DET SVENSKE INDUSTRIDEPARTEMENTET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DET SVENSKE INDUSTRIDEPARTEMENTET"

Transkript

1 ' A/O 7-9O0/SJ KJERNEKRAFTER KOSTNADER UTARBEIDET FOR DET SVENSKE INDUSTRIDEPARTEMENTET UTAR3EIDET Av'; 3CANDP0WER A/S

2 SCEHJlDPOUllg! Report no. : R «Bort t."il e : Kjemekraftens kostnader. Client -. cet svenske IndustrideDartaæntet Client specification : Utarbeide oversikt over cg vurdering av kostnader sar. b«jr belaste elektrisk energi levert fra svenske kjernekraftverk r.å cg i fremtiden. Report summery : Sarrmaidrag på de følgende sider. ^JåT Nome freser»: By : c. Vestarhaug! 7.0, Saiar i : ys-f '^If-tZø^ <?.Q. helser: ; {7^C^c^^L 'eviswec cv UZZ^K.

3 (i) SAMMENDRAG?å oppdrag fra Det svenske Industridepartementet (ID) har SCANEPCJ-ES A/S (ScP) gjennomført en studie av kjernekrafter^ kostnadsbilde i Sverige. Målet med analyser, har vært å komne frem til den kostnad sem bør belastes el-produksjonen fra kjernekraftverk nå cg i fraittiden. Sem underlag for dette har ScP tatt frem nedlagte kostnader frem til idag, samt gjort prognoser for de forventade, fratttidige kostnadene forbundet med det svenske kjernekraftprograaret. let er lagt spesiell vakt på fremtidige kostnader for behandling av anvendt brensel, deponering av avfall cg avvikling av anleggene etter endt funksjonstid. I kostnadskalkylen er alle kostnader eksklusive ranta presentert i fast pengeverdi desember 1973 svenske kroner (SEK). De nedlagte kostnader er omregnet med hjelp av konsumentprisindaks. For de fratttidige kostnadene er det forventede kostnadsnivået ved den aktuelle tiden egsa uttrykt i pengeverdi eregnir.gene er utfort for de 11 kraftverk ser. er spesifisert i kap.2 med 4% realrenta. Kapital kostnadene er avskrevet over 25 år, -ens anleggene er forutsatt å være i drift i 30 år. Resultatet av ceragningen er gitt i tabell 1. Den kostnacsanalyse sem er gjennomført viser at med de gitte forutsetninger blir kostnaden for elektrisitet produsert i kjernekraftverk omkring 7,7 øre/kwh i 1978 stigende til 10,5 øre/ktvh i år Av den totale kostnad utgjor anlegg, drift cg brensel hver ea. 1/3, tred brenselkostnadene stigende til over 40% av totalkostnadene mot slutten av arr.ur.drst. Den gjennomsnittlige anleggskostnaden for de svenska kjernekraftverkane er lav sarrr.er.iigr.et xed dagens prisnivå. Fer de ser.ere kraftverkane ri en regne tred hovere anleggskostnader. For FIISMAHK 3 er disse anslått

4 (Ul til 4,9 øre, hvilket vil lede til an total kostnad på omkring 11, 5 ara/kwh for ~3 sammer.ligr.et med 9,5 ara/kkh sen middelverdi i Driftskostnadene kan synes noe have. Erfaringene tilsier iiridlertid at driftskostnadene ofte har vært for lavt anslått. Den fremtidige uctiklingen er forbundet med en rekke komplekse forhold sem gjør prognosen usikker. Cen største enkeltfaktor san kan komme til å påvirka den framtidige -ori i kostnaden, er uranprisen. Forskjellar, i ScS's prognose for en lav urar.pris cg en hav urar-pris i år 2Q00 utgjør oa. 1,7 are i Alternativ 1 og 2,3 are i Alternativ 2. (Referansetaliane i tabell 1 ar basert pa middelverdien av lav og høv pris.) Qn så ønskes, kar. Sverige sannsynligvis dekka sitt eget behov for uran i år 2CC0 til kostnader son ligger under de priser sem er antatt her. Opparbeiding av brensel, Alternativ 1, gix litt lavere r.et-o kostnader enn direkte deponering. Alternativ 2. Forskjellen aker til oa. C,5 øra/kwh ved den høyeste uranpris (120 5/lb '-^gl Av de totale kostnadene utgjør de framtidige netto-kostjiader kr.ytter. til utbrent brensel i Alternativ i og avvikling av kraftverkane care 0,4 øre pr. ki-ih. Dette lave tall ar delvis en følge av nåverdikalkyien sem seiv med 4% renta leder til lave naverdier for fremtidige.-ccstr.acar. Cerscm ingen rente påføres for de frsrxidiga kostnader to,--et til utbrent brensel og avvikling, blir kostnaden oa. 0,7 øre/kwh i 1978 synkende til 0,3 ørearøi i ar St tilsvarende 0% rentealtemativ gjennomført konsekvent for hele kalkylen, leder til en totalkostnad på ca. 6,7 øre/kwh i 1978 stigende til 8,6 øre/kwh i år 2CC0. Statlige FcU kostnader sem etter ScP's becoming kar. belastss det kenyaersieiie kjemekraft-crograinret utgjør oa. 0,3 øre/kwh. /

5 (lii) Anlegg 2,24 3,06 2,99 2,45 Drift 2,71 2,30 2,90 3,30 Brensel Alt. 1 2,36 3,32 3,41 4,42 Alt. 2 2,36 3,32 3,66 4,66 Avvikling 0,03 0,03 0,03 0,02 Framtidig "cl* 0,16 0,07 0,07 0,07 HistorisK. FcU 0,20 0,20 0,20 0,20 Total kostnad-alt. 1 7,70 9,43 9,60 10,46 Alt. 2 7,70 9,48 9,35 10,70 Alt. 1 Alt. 2 (Opparbeiding av anvendt brensel Direkte deponering av anvendt brensel Tabell TfOTAL SCSTOAD FOR EIZJnRISriETSPPCCCKSJaEi FRA SVERIGE's X3"E"W»EKKAF!SNLEGG I '2RE?R. kfth (4% realrente, fast pengeverdi des. 19~8 SEK)

6 (iv) INNH0LDSF0RT3GNELSE 1. ENLEDNJ3G 2. GENERELLE FORLTSETNTNGER 3..ANLEGG 3.1 Generelt 3.2 Skoncmiske beregrj.--gsforjt3etnlr.ger 3.3 Bersgnir.gsresi' ta^ar 3.4 3animenlikr_Lng ~ed andre land 3.5 Kilder for anleggskostnader 4. DRIFT 4.1 Produsert energi 4.2 Ecke brsnseisavhengige driftskostnader 4.3 Deponerir.g av lav- eg middeiaktivt avfall 5. 3RENSEL 5.1 Samr.er.drag 5.2 3renselsutnyt^lse eg rratarial-balanse 3.3 CJrar. eg brenseissyklir '-jenestsr 5.4 Beskrivning og kostnadsberegninger. AVVIKLING 5.1 LnrJ.edni.-g 5.2 Regelverk cg retningslinjer for avvikling 6.3 Erfaring med avvikling 6.4 Radioaktivitetsforhold og dose-belastning 6.5 Avviklingskostnader. XCNSESJONSBEJffiXDLIXG OG MWBIGKETSKæTROLL 7.1 Generelt Statens kamkraf tinspekticn Statens strålskv-ddsinszit-t Andre instanser Refaranser

7 (v) 8. FREMTIDIG FORSKNEIG OG LTVIKLEK3 8S 8.1 Generelt 88 Side 3.2 Statlige Fotr-midler for perioden 1973/ / Statlige FoU-midler for perioden frem til år FoU-midler og kraftproduksjonskostnader Refsranser WHIGE KOSUBDER KCrøXuSJCN 94

8 - 1 - IMNLEENIMG På oppdrag f ra Det sver.ske Industrideparteirsr.tet (13) har SCANCPCtøSH A, 3 (Sc?) gjennomfart en studie av kjemekrafeans kostnadsbilde i Sverige. Målet med a-nalysen har vært å kanne frem til der. kcstr.ad sar. bor belaste el-prcduksjonen fra kjernekraftverk nå og i frentiden. Sem underlag for dette har Sc? tatt frerr. nedlagte kostnader frem til idag, samt gjort prognoser for de forventede, fremtidige kostnadene farjwndat :æd det svenske kjerr.akraftprcgraim-.et. Studien er gjennomfare i lepet av deserrber 197S cg forste r.ai-,7~ei av januar Arbeidet har -.'ært organisere slik at et ar.tall avgrsnsede arbeidsoppgåver har blitt utfart parallelt. Disse delcppgaver har bestått av vurdering av kostnader ved : - Anlegg - Drift - 3rensei - Avvikling - Konsesjonsbehandling cg rdyndighetskontrcii - Framtidig forskning cg utvl<lir.g" - Historisk forskning cg utvikling For de nedlagte, ikke kamersieila kostnadene (i hevedsak fcrskni-.g og utvikling), har ScP i hovedsak gjort bruk av det underlag sem har blitt stilt til disposisjon av ID. Når det gjelder kostnader nedlagt i de karmersielle kjemekraftverkene, har ScP benyttet de tallcppgaver son Vsttsnfall, OKG cg SycJcraft "nsir ts-- tren på ScP'3 forespørsel. CgsA r.år det gjelder preencser for frer. tidige investeringer i kjernekraftverk, er kraftse2.5kaper.es tallocpcraver h-=r.vrret.

9 - 2 - De ovrige, frautidige kostnadene er ScP's egne vurderi.-ger og bygger ei uncerlacsrateriale fra i første rekke Sverige, Ten også fra ardre land. Sc? vil herved :å takke kraftselskapsr,.tyr.digi-.eter cg irjsiirjsjor.er for velvillig og rask reaksjon?å forespersler i forbi-tdelse red utredningen.

10 - 3 CEZ3E1LZ FORLTSETCKGER Der. '--forte kos~ac3fjdier. er basert på ec kjemakraf-program, der falger.de reaktorar ar inkludert: i» Anlegg:' Oskarshaim 1 Oskarshaim 2 Rir.ghais 1 Rir.ghais 2 3arsebåck i 3arseback 2 Ringhais 3 Forsirark 1 Ringhais 4 Forsmark 2 Fcrsmark 3 K.nærsiell driftss-artår: » Driftsstartår fer anlegg etter 19 representerer en crccncse. Videre er det foratsac- at uran samt anriknings- cg opparbeidr-l-.gstjenestar blir innkjøpt f ra utlandet til verder.srarkadets priser. Mår det gjelder lagring og deponer ing av avf ali og utbrent brensel, er det anta-- at det~e vil finne sted i Sverige i cvere.nsstsnr.ei3e med de meæcer cg i de anlegg san er foreslått overfor svenske myndigheter (PRAV og KBS-prcsjektar.e). I kostnadskalkylen er alle kostnader eksklusive rente presentert i fast pengeverdi desember 1978 svenske kroner (SEK). De nedlagte kostnader er arregnet med hjelp av konsurentprisindeks. For de framtidige kostnadene er det forventede kostnadsnivået ved der. aktuelle tiden ccså ---rrvkt i pengeverdi iesarier 197S. Mar ce- gjeder rertaberegr_l-.c, er <:ai-<y.er.e g:ennarr:r- red k\ realrenta i cverensstsnreise ired EnergikcniTLsjonens- anbefaling.

11 Investerir.gen i kjernekraftverket liksom nåverdien av avviklingskostnaden forjtsettes tiliakebetalt etter en 25-årig annuitet.ted et fast årlig belip. Cvrige kosc-.acer betales enten sar. l3per.de årlige 'Jtbetalir.gei for Je årlige lsper.de kostnader, eller gjenr.cn fondsavsetning pr. kwh for forver.iede frenrtidige kostnader når det gjelder utbrent brensel.

12 ANLEGG 3.1 Gereralt Dette kapitla* omfattar alis anleggskostnader forbundet red planlegging og oppforing av kjernekraftverk, og inkluderer i hcvedsak: - Vurdering av reaktort/pe og leverandører. - Utarbeiding av anbudsspesifikasjcr.er cg vurdering av anbud. - Ickali3erir.gsstudiar, tcmtaanskaffsiisa og lisensisri.ngskos-r.acer. - Kostnader -il Ingeniortjer.estar, innkjøp, prcsjektledelse og administrasjon. - Utgifter til opplæring av personell far idriittagnir.g. - Statlige- og andre avgifter for idrifstaging. - Anleggsprovisorier, forandringer på veier, broer, kaiar, etc. - Totale anieggsir.stallasjor.er, i-kludert initialanskaffelse av reservedeler cg fcrbruksmatariaii. - 3ryt=ranlegg (stallverk). Ved Oskarshamn og 3arsebåck ar det bygget storre gass-.urbir.ar.legg sem del; dekker tcpcbelastninger på nettet cg dels leverer raservekraft for kjerr.ekraftverksne. I disse tiifellene er 1/3 av anleggskostnadene tatt med som anleggskostnad for kjerr.ekraf tverker.e xed halvparten på hvert aggregat. Kostnader til konsesjonsbehandling cg myndighetskcntroil frsn til idrifts-agnir.gsåret (dvs., det året anlegget settes i k-:.-.tersiell drift! er tatt med sem anlegcskcs-rader. Disse inkluderer ccså Ir.ves-srir.ger f-a og ned idriftstagrj-r.csårat regnes her sar, drif-sutgif-er Ue k?p_-.ei 4, avsnitt 2). LTii-dlartid regnes ir.ves-=rir.cer

13 6 - i bygninger, veier og andre anlegg sera inngår 1 planen for det ferdige kjernekraftverket, - om anleggskostnader seiv ora disse arbeider utfjres etter idriftstagnir.ger.. Kapitalkostnadene til initialkjemen er tatt red i brenselskcstr.ader.e (se kapittel 5.4.2). Kostnadene for avvikling av kjernekraftverket er dekket under kapittel flkoncmiske berecrilngsforutsetr.ir.ger De kostnadsdata for svenska kjernekraftverk sem ar ber.yttet i cerx.e rapport, er innher.tet fra svenske kraftselskaper på basis av So?s spesifikasjoner for hva sem skal regnes san anleggskostnader. Cet har ikke vært mulig, innen ramen fer denne utredning, å foreta en kritisk vurdering av de opplysninger sem ar rrcttatt fra kraftseiskapene, og Sc? kan derfcr ikke innestå for at dette talinratariaiat er korrekt.»» For de akoncmiska beragnings-forutsetninger, vises generelt tii kapittel 2. Alia årlige utbataiir.ger for et ar.iijg blir, ved hjelp av kcr.surrer.tprisindexs, omgjort til des krcneverdi, og rentebeiagt frem til idriftstagnir.gsår rred 4% p.a. byggerer.te. Tabell 2.1 isar et eksempel på an IDB-utskrift fra beregr.ir.ger. av Oskarsr.arr. i's anleggskostnader. Kolonne II viser årlige utbetallr.ger i lcper.de kroneverdi, kolonne HI viser de samme årlige utbetalinga: omregnet rred konsumprisindeks til 1978-kroneverdi, og kolonne IV viser disse tallene belagt med 4% p.a. byggerente frem til idriftstagningsår. Ir.vesteringen i anleggene forutsettes tilbakebetalt med 4% rente etter en 25-årig annuitet med et fast årlig he-zp. For Fcrsmark- cg Rir.cr.aisverke-e ar de årlige kostnader trxegr.et fra budsjettår til kalenderår, ca kostnadsdata fra kraftselskapet er eitt er. budsjettår.

14 3.3 Beregnlngsresultater De beregnede anleggskostnadene for de 11 kjemekraftverkene sen er tatt raed i denne utredningen, er vist i tabellene 3.2 cg 3.3, henholdsvis med 0% og =1% rente, ror sanr.enli;<ning er ogsa kos.acer for Cskarshamn 3 angitt. Behandl, ingen av disse kostnadene er nssere diskutert i kapittel 9.» For beregning av kapitalkostnader pr. kwh for 1978 er den virkalige energiproduksjon for dette året benyttet. For tilsvarande beregninger for 1985, 1990 cg 2000 er det anvendt den prognose for energiproduksjon san er angitt i kaoittel 4, tabell Kapitalutgiftene i årene -1973, 1935, 1990 og 2000, beregr.et san ~.ddel for de 11 anleggene medtatt i denne utredningen, angitt i ire/kwh, er vist i tabell 3.4. Med 25-års annuitet cg 0% rente, viser tabellen fdlger.ee aiddelkcstnader: are/kwh " " " ' "» Med 25-års annuitet og 44 rents, får.tan fallende.tdddel-kcstr.ader: are/kwh " " " 3.4 SanrcerJ.ikni.-.c ir.ej andre land 'Son en grov-kcntroll av de beregnede kostnader for svenske anlegg, er disse sainr,enlikr.et: ned kostnader fer atrerikanske og tyske anlegg, se

15 - 8 - Oe amerikanske anleggskostnader, som er oppgitt uten renter i 1976 s, er omregnet til SEC (kurs 4.46) og belastet med 4% byggerer.te. og cmgjcrt tii 1978-kror.everdi. (Det er her fcretatt en fcrenklec beregning av byggerenten, ide; haivparcer. av anleggskostnadene tankes rentafcelagt fra 4 år, den andre halvparten 2 år, fer idrif^^cr.irsg). De tyske oppgåvene, som viser et middeltall for LWR reaktorer med tenkt idriftstagelse i 1S75 og 1983 (1978 DMK, kurs 168), er basert på 8% rente og 4% Inflasjon, sem gir ca. 4% effektiv rente. Kostnadene er omregnet til SEK og omgjort til des kror.everdi. De utanlandske kcstnadsdata syr.es å stems riræiig bra overens ~ed de svenske data, men en slik saranetiiiknir-g kan bare betraktas sem retrj.ngsgivsr.de idet ikke alle fcrutserr.ir.ger for de arr.erikar.ska og tyske data er kjente. Xilder for anleggskostnader For innsamling av kostnacscara, har personell ved Vattenfall, QKG og Sydkraft vart intervjuet. Personell kontaktet ved Vattenfall: Overing. Tage Syten Civ.ing. Allan Lundberg A.D. Lennart Jlausén Personell kontaktet ved QKG; Tekn.dr. Olle GL-nstedt Økonomisjef Bengt Wernersson Personell kontaktet ved Svdkraft: Dir. Yngve Larsson Overi--.g. Gunnar Tedestll Civ.ing. Jonny Sjogren Civ.ing. Carl 0. Heitert:

16 Forøvrig er dessuten følgende referanser ber.yttet: - Rapport fra Consultants Meeting or. "Capital Investment Cost,. Ncnfuel Operating and Maintenance Cost, etc.", Wien 1S-19/10-197S. - Atararirtschaft, Mars 1978, "Wie teuer wird Stron?", av L-". Hansen, Jiilich. - Nuclear Power Cost, Hearings before a subcaimittee of the Carmittee on Government Operations, House of Representatives. ttir.ety-fifth Congress, September 1977.!3yan Cantiittes). Tabell 3.1. aanleggskostnader TOR OSKARSHAMH I. a - ANLEGGSKOSTNADER tt ÅR A.K. A.K. 178 KR A.K. I I II 01 IV ;s KOST PR. AR EKSKL. RETTE= KOST PR. AR IN'KL. RESTE= KOSTNAD PR. K^H 1 ØRE AR EKSKL. RE>'TE HJSL. REr-TE

17 5 " r! :I * SL I I! 3 i s ;- I "i J5T. 1 r : t-1 f x ; tr. IO f 1 il '«i - to 1 I i I 5 i 5 5 I i B I Nettoeffekt;.VKe II 1 i I i 5 H- in I 1 i 6 I CD ^J I s 51 I 1 i IdriftstacrjLngsår relatert til løpende krr verdi for utbetalingsår nali.kr. O 5 1 * g s? Anleggskost., 1) e < f * s 1 w 5 "ro ry CC sl CO i I i CC 5 * K 1 h 1 i 1 1 r- rc c b to o 5 if! r-.- to c u; I 1 I CC c.et H- rc ~k ro 1 ro S g C~ 1 1 r r i_n o c i c\ to ro ro ^O ^J A rf* T- To to V) & to IO i l o i H- -0 A h- 1 : o 1 1! 1 Anleggskost, rriii.kr. 1 Anleggskost. kr/kwe i.^ År lic kapitalkostm. mill.kr. Kapital kost., øre/kwh, ) 1 1 I 1 Kapital kost., t- 1 ^ øre/kwh, I9l~ 2) i O 1 O Kapital kost., ereakh, ) Kapital kost., ijreawn, T 1 OT -

18 II li _ 7Z - r II * - fl rr -. II f! 1 =- i j j 1 2 j li 11! ro KJ i 1? II I ;: ju 1 -* i r D H- W tr. i,c! to 1 = i Nettoeffekt, M\e 1 1 i l i 1 I K s II r- E 1 I Ln 1 i i 1 1 Idriftstagr-ingsår I I i I 1 O CO ' 1 1 ^ f 1 I! ^ 1 s! fr u; l w- 1 I 1 rc C i IN: C sis i I 1! 1 P 1 & 5 I 1 r* O < pr Anleggskost., 1) relatert til løpsnde kr.- verdi for utbetalingsår mill. kr. Arjeggskost., arill. kr. E S I 1 1 I i Ariieggskost. krawe i r> P Vi S I p K g g 1 ro i ' 1 r VS 1 1 fo L5! "s i_r- CC ro u.- ro bi to tr c c to ro r-!ro IO h- 1 i" -- c o ro L" ro Ul ro VS KJ Årlig kaoitalkostr.. iriil.kr." i Kaoital kost., øre/kwh, ! Kapital kost., øré/kwh, ) KJ r Kaoital kost., Ln øre/kwh, ) 1 I f 1 A vr to O. W o o IO o c Kapital kost., (Sre/kKr., ) i? ; s cf r -i pr _i - u

19 II T,il«jl) 1.1. KAI'ITALKOSINADER. MIDDKlKOS'INAUUi 1 Ølili/kWll (SliK djs. 1970). 0% rente, 25 års annuitet 4% rente 25 åra annuitul Siuu årliyo ka jitalkost., i mill. kr. 288,0 854,3 854,3 672,4 517,2 1547,6 1547,0 1224,0!jiun produsert eneryl, i TWh 23,1 50,6 51,7 50,0 23,1 50,6 51,7 50,0. Miiklelkostnarl øroawi 1,25 1,0'J 1,05 1,15 2,24 3,06 2,99 2,45

20 W T.iU'lJ J.'i. SAMMI-M.IKNING, AN1 iicf'^kost., SVrNSKK, AMKIUKANSIUJ ix\ 'WSKli KJWtNliKKArølJUK I) iiui'iijik't l.r.i: c;. Woite, fea conuultanls Muel.iny on "CdpJUil. Investment: Coat, Non-fuel OpeiuLiinj OIKI MiihLuikincc, OLe". Wien 1G-L'J/I.()-197U. $1. - 4,5 SIK. 2) (imii.i.ini.'.!' fv;x: AtaiwirtscliafL, mara ) lill U'L:.;la<jnLri'jsår.

21 DRIFT 4.1 Produsert energi Begrepet kaoasitetautayttelse En viktig faktor ved bedømmelse av kjemekraftens kostnader er den energimengde sera produseres. Et anvendelig begrep for en slik vurdering er kapasitetsutnyttelsen for de enkelte verkene. Grovt kan kapasitetsutnyttelsen, eller lastfaktoren, defineres sem den energimengde et verk har produsert i st år uttrykt i prosent av den energimengde vertet kunne ha produsert cm det hadde kjørt.tsd fall effakt uavbrutt hela året. Da ethvert kraftverk periodisk må stanses en.'iss tid for ettersyn cg vedlikehold er det i praksis yttersr sjelder, mulig å ccpnå er. kapasitetsutnyttalse på 100%.?å et kjernekraftverk byt-as.-.crmait brensel 1 gang pr. år cg samen ned ettersynet utgjør det årlige driftsstoppet sem of test 4 til 6 tiker.?or at kjernekraftverk ar dec derfor sjelden å oppnå en kapasitetsutnytteise over 90% ever et år, sel vom diet ikke forekcrnrer andra driftsstopp. Cm man ser på de nare detaljerte defi.ni3jcr.er av kapasitatsutr.ytteiser. finner en minst 5 sem skiller sag mer eller mindre fra hverandre, cg sem alle er i bruk (i). De verdiar for kapasitatsutr.yttalser. sera er benyirtat i denne utredning refererer seg enten tii XAERs definisjon eller til Muclear Engineering Intamaticnal :>EI). 3er. farstr.evr.ts refererer tii r.ettc-energl, den andre til brutto-energi. Detta kan for de her aktuelle verdier føre tii innbyrdes avvik på cpp til 1 prosentenhet Erfaringsdata Kapasitetsutnyttelsen for de svenske kjernekraftverk sem er i er saraaenstilt i tabell drift, Kapasitetsutnyttelsen for svenske kjernekraftverk skiiier seg frem til og med 1977 ikke vesentlig fra anlegg i andre iar.c. Tallene fer 1973 ar meget gunstige med en :rdcdei-ufcy. elss?å 71,7*. /

22 Tabell KAPASITEISUTNVTrELSE SOB. SVENSKE KJERNEKRAFTVERK (i) \år: verkps RL. R2 Bl B ' Middelverdi: ?r-.j-,:osa En prognose for kapasitetsumyttaisar. orer lavatiden -å r.edvendi /is bli usikker. Seivcm man nå på verdensbasis begynner å få an god del driftserfarinf ;141 kjernekraftverk i drift i 1977), så ar kunnskapen svart begreriat når det gjelder den midiere og ser.are dei av verkers levetid, 'erker.es iskniska levetid ar for eksenrei r.ce usikker. Ze tali SCF ; angi= ligger mellar. 20 og 40 år. De eldsta anlegg irar. har erfarirg med ar prctotyp-ar.legg, sem ikke er sariig representative for moderne verk, eller reaktortyper som ikke ar aktuelis i den svenske kjerr.ekraftutbycgir.cen, for eksernrei >!agr.ox-typen, cg de moderne anleggene som er i drift er så nye a- nan ikke kan si noe sikkert cm frantidige driftsegensk2per på det grunnlaget. I tabell ar kapasitetsutnyttalsen ved svenske verk satt opp san funksjon av driftsåret. Denne tabellen ser ut til å underbygge hypotesen om at kapasitatsutayttelser. øker med driftstiden i begynnelsen av verkets levetid.

23 Tabell KAPASITETSUINYTIELSE VED SVENSKE KJEOTEKEAFTVERK SCM rluksjcn AV DRmS«SET (%) \driftsår: verk:\ RI R2 Sl Middelverdi: Verdensstatistikken viser at kapasitstsutnyttelsen i gjennomsnitt"har ftoldt seg omtrent konstant, men med en del variasjoner fra år til år. I de ser.ere år har alle rsaktortyper, unntatt 3WR, ligget på meilcm 60% og 70%. 3NR'er-e har ligger cmtrent 5 10 prosentenheter lavere. Denne statistikken dcniineres imidlertid av nye anlegg. St forhold sem kan medføre økt kapasitstsutnytteiae i framtider, er at man rnuligens vil endre brer-seslsykiusen slik at tidsavstaiiden mellom brenselsbyttsr blir 18 maneder, mot nå 12. Dette vurderes for tiden for verkene 32 cg RI. Et forhold sem kan føre til redusert kapasitetsutnyttelse er at verkene på grunn av økede sikkerhetskrav blir stadig mer kompliserte, det vil si at det blir flere kempenenter cg systemer som må fungere for at man skai kunne kjøre verket. Større systematikk og mer redundans i nyere anlegg vil på den annen side motvirke dette forhold. Han regner vanligvis med en reduksjon i utaytteisen for tekniske anlegg mot slutten av levetider, på grurr. av nedslitning. Cette vil mar. trolig ikke se i samme grad ved kjerr.ekrsftar.legg, ferdi sikkerhetskraver.e hele tider, må være oppfylt og fordi de store tap ser. driftsavbrudd medfører motiverer til effektivt vedlikehoid ocså av ikke-sikkerhetsreiatart utstyr. Det synes imidlertid rimelig å anta

24 at kapasltetsutnyttelsen minskar noe mot slutten av levetiden, trolig hovedsakelig på grunn av at effekten må reduseres for å oppfylle strengere sikkerhetskrav og fordi verket blir Tindre akoncnisk å drive.?å bakgrunn av disse vurder inger, har Sc? kcnrat frem til følgende prognose for kapasitetsutnyttelsen ved svenske kj emekraff/erk: Kapasitetsutnyttelse (%! Driftsår Trolig prognose Lav prognose Cen totale energi produsert av at verk etter dan "trolige" prognose tilsvarer 20 fullaffaktar, etter den "lave" prognose 13," fulieffektar. Den energien, SCITL if Sige disse prognoser, prccuseres ever hele levetiden av hvert enkelt verk, er vist i tabell Energileveransen fra de enkelte verk i 1978, samt fcrventat leveranse i årene 1985, 1990 og 2000 ved den "trolige" prognosen er vist i tabell

25 Tabell ENE3GI LEVERT OVER LEVETIDEN AV 11 SVENSK2 KJERNEKRAFTVERK - ScPs PBDfMOSE Verk Metto affekt 20 fullaffaktår (TWhe).Trolig Prognose Netto energi lavert 13,7 f"i: af-ak-a~ (TShe) Lsv Prognose HI S2 33 R4 Fl F2 F3 Bl C SUM j 1380

26 19 - TABELL 4.1.4: 1978, 1985, 1390 og Txolig ener5iiaverar.se (TVihe) i årene Verk 1978 virkelig 1985 prognose 1990 prognose?oco prognose =^ R2 33 R4 Fl F2 F3 Bl 32 3, ,2 4, G 4,0 3,9 2,7 3,6 4,7 3,0 5,5 5,5 5,3 5,5 5,4 3,6 3,6 2,7 3,6 ** r ' 5,0 5,5 5,5 5,5 5,5 6,5 3,6 3,6 1,9 3,3 4,7 5,5 5,5 5,5 5,5 6,5 3,6 3,6 SUM 23,1 50,6 51,7 50,0 J 2 Ikke brer.selsavr.encige driftskostnader Detta kapittel dekker det som vanligvis betegnes sem verkar.es drifts- og vedlikeholdskostnader. Tallene sem oppgis baserer seg i stor grad på oppgåver f ra Vattenfall, OKG, og Sydkraft (4). Tallmaterialet er sammenstilt i tabellform nedanfor. Tabellene 4.2.1, 4.2.2, cc gir driftskostnadene for henhoidsvis Oskarsharr., Sarsebåck cg Rinnhals/Forsrark verkane, son oppgitt av kråitselskapene. Disse kostnadene dekkar:

27 _/ vedlikehold (også til oppgradering av verkene for å infltekcmre -skede sikkerhetskrav eller for k t'xe kaoasitecsutnyttelse.-., d.v.s. såkal te tiliegcsir.vesteri.-tger! - kjoota tj er.es ter - forsikring - forbruksmateriell og andre variable (avhengige av energiproduksjonen) kostnader, eksklusive brensel - avgifter til organisasjoner som helt eller delvis er opprettet som f7 lee av k jernakraftutbygcinger.. Dekkar driften av SKI sart de deler av SSI cg andre organisasjonar sem bør beiastes kjemakraftan. Dekker egså driftar, av SKBF og kostnader tii forsxnings- og utviklingsarbeid sem beiastes kraftselskaper.e direkte. - skatter. Det dreier seg her i hevedsak cm skattar som beiastes industrivirfcsctnhet generelt. Disse er tatt med nå linje red lønnsskatt cg arbeidsgivaravgifter -it fra det argument at en verdiskapning som også dekker disse kostnader forianges av kcrnrsrsiell '/irksarhet generelt. Staranettsavgifter er ikke tatt med. ar medtatt i kapittel 5. Beredskaps lagar av brensel Tabellene gir særskilt en del kostnacsbidrag sem er ~eåts.zz i dri t3kcstr.ader.e. Dette gjelder de såkaice tilieggsinvestarir.ger, avgifter til 5KEF, SKI, SSI, etc, og skatter. De fremtidige kostnader for transport, lagring og deponering utanfor kraftverkene av lav- og middelaktivt avfall er ikke tatt med i kraftselskapenes driftskostnader. SoP har funnet det rimelig at disse kostnader beiastes driften og har beregnet kostnadstillegget tii 0,05 øre/kwh (se avsnitt 4.3). Dette tillegget inkluderer også kostnadene tii lagring og deponering av det lav og micdeiaktive avfallet sem eventuelt vil bli returnert fra opparbeidincsaniaggane.

28 - 21 Læring, etc.), er tatt med sem anleggskostnader for det aktuelle verket (kapittel 3). For 02 cg 32 er driftskostnadene far driftsstart deg fart cpp sem driftskostnader for 01 respektive Bl. Kraftselskapenes prognose for de samlade driftskostnader for Årene S, 1990 og 2000, samt kostnadene pr. kwh fremkcimet ved divisjon med prognosen for energi-produksjon gitt i kapittel 4.1, er '/ist i tabell I denne tabellen er også kostnadene, i øre/kwh, forbundet med bygging og drift av sentrallageret for lav- og middelaktivt avfall (ALMA) angitt. Disse tallene gjelder for både 0^ og 4% ranta-. Det frengår av tabell at driftskostnadane er høyere i 1978 enn i senere år til tross for at verkene i 1978 har gått bedre enn antatt for fremtiden. Dette skyldes først og fremst de eksepsjonelt høye tilleggs investeringer (106 Mkr mot 25 Mkr antatt for senere år) og reparasjonskostnadar (37 Mkr mot 5 Mkr antatt for senere år) i Oskarshaim i If alge CKG er dette kostnader son ikke vil gjenta seg når de reparasjonar og ut- og ctcbyggincer nan for tiden holder på red er avsluttet. I denne sammenheng meldar spørsmålet seg cm ikke de tilleggsir.vesteri.tger som kraftselskaper.e har forutsagt er for lave. Dette gjelder sarlig Vattenfall cg Syckraft, sem begge angir 5 Mkr pr. verk og år,.tens CKG angir Mkr pr. verk cg år. Av tabell framgår at i Cskarshamn har tilleggsinvesteringene vært betydelig høyere i de siste tre år og at de egså er anslått betydelig høyers for den framtid man har noenlunde overblikk over. ScP anser det sannsynlig at disse kostnadene blir større enn forutsagt av kraftselskapene cg anser 15 Mkr pr. verk og år som et rimelig tall. Forskjellen msllom kraftselskapenes egen prognose og en prognose på 15 Mkr pr. verk og år tilsvarer en aknir.g i driftskostnadene på ca. 0,2 øreawh.

29 > 9 m Tabell I)I(11TSK()STNADEI< UJKAKSllAIWVBiKtMi beløp i mill. UliK, (Hjuieverdi desuiiljer Ar cxj senere &i f)rl II r» viidllkoliold r)<l 90 Ill f> X ri i L;; ;«; kiistnadjno innyår: ; Til l«-!q<js i nvcii terinqor 'J Awjiller SKUI'', SKI, SSI, etc Sk,iili!i f> 'lvii.iol.leii ojenfjir OKC's oi»f*iavor, irat.rukket starniieltsavtji fter txj renter for beredskaps UUJLM- av l;runst_'l (anslått).

30 Taboll DIUITSKOS'lNADliit UANSliiKCK VEIdCKNli lie Løp j iiii.,11 SEK, iioivjevurdi dtiseniber ly7tj Ai: 1975 IS 7(i oy SUIHMX; Sr Drlfi. '«i vi!i.llikijliolil M'J lb i disso kost nailoni; LniKjår: Til l.i-'jm-ii'ivust.oririyur : Avyifu-r aw, :;KI, s;;t, etc SkiilW'i' l-'or ]')7 r i-17 er talleno tolt Jrra.S'VAjj't; årsrt^jnskéiucr. StamnetLsavijifLor <xj renter for Uii(.<fc;k.ii)shiger av brensel (anslått) er fratrukket. For 197il otj senore år er Sydkrarl's prognose for ] l )BS o<) 1***J0 UmytleL (ned litt lavere avijifioi: Tor 1978). SkatLene for 1978 oy senete år er ansl&ti.

31 Tabell UlllflSKOfflNAOtK RINtJlAfS OGTOKSMAKKVKKKLNli Beløp i mill SM<, puvjuvunli ciesaiib<ai 1978 Ar 197b L9H G.x I sei Kjrti år Dri.lt (ul vt;tllikt:h(>m luncjhals no i Rinc linls " lo nqhals " lunyhals ' Porsniark 1 11) " Forsniark 2 I''orsniark SIM diiir.u l;<>ht naitoiu-; i \n<jår: Ti llc'i'l-mivi'sutriiitji! 5 10 ill Awjll-'Uit- ::i:ul', :;KI. ;ST, etc 1 4 J Skattcr 6 7 U Tcibollfin qjoruji r vauorilvilj "s opptjavt.-r St«.unnet:tsav<:ji t'ler oj rentar for ben*lska «Ku)i.:r av/ bronkol er ikke iiikludurl, rlllei.hiiiiivculerirkjlm' t freiiituujn jn r ) MKr/blokk c*t År.iiulaM. av Val: ton fall brukt <xjua for I 1.)'/')-'/'). Ttillt-m; er ciiiri^jiiut fra Uulajol Ur til kalontk-ivir. AvyLftor f ra <vj im.il 1 L JH0 iløl<jt; Sd*'^ pti/jiiost!. V

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

LAVANRIKNING AV URAN SETT I LYS AV KJERNEVÅPEN- PROBLEMATIKKEN

LAVANRIKNING AV URAN SETT I LYS AV KJERNEVÅPEN- PROBLEMATIKKEN AfØgOOOOttQ TEKNISK NOTAlff-3M LAVANRIKNING AV URAN SETT I LYS AV KJERNEVÅPEN- PROBLEMATIKKEN av GBirstid FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT NORWEGIAN DEFENCE RESEARCH ESTABLISHMENT Postboks 25-2007 Kjellar,

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E 2 0 0 9 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S am e i e t W al d em a rs H a g e, a v h o l d e s t o rs d a g 1 8. j u n i 2 0 0 9, k l.

Detaljer

Institutt for energiteknikk

Institutt for energiteknikk Institutt for energiteknikk IFE Halden ~ 220 ansatte IFE Kjeller ~ 340 ansatte Nukleær sikkerhet og pålitelighet (NUSP) Menneske Teknologi Organisasjon (MTO) Energi- og Miljøteknologi (EM) (Vind,sol,hydrogen,...)

Detaljer

Kvotekraft Bodø kommune - Investering i Oldereid

Kvotekraft Bodø kommune - Investering i Oldereid Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.01.2013 1481/2013 2012/8494 S10 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Formannskapet 30.01.2013 13/4 Bystyret 14.02.2013 Kvotekraft Bodø kommune -

Detaljer

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

Europa-Universität Viadrina

Europa-Universität Viadrina !"#!$% & #' #! ( ))% * +%, -.!!! / 0 1!/ %0 2!!/ 0.!!!/ /! 0 / '3 %0 #$ '! 0 4!""2 " '5 + -#! & %%! ( 6+ * $ '. % & 7 7 8 (8 *& *& *( ** *8, 8 87 - - -! )- % 4!!# &! -! ( - / 9:0 ; ; & * 7 4! + /! ) %

Detaljer

Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0

Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0 Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0 Versjon 1.0-31.mai. 2015 Side 1 1. Kostnadsanalyse ved ESK-utredningen i 2012 Det ble laget en kostnadsanalyse for datahub ved ESK utredningen i 2012. Den viste:

Detaljer

IO 68/4 Oslo, 17. april 1968.

IO 68/4 Oslo, 17. april 1968. IO 68/4 Oslo, 17. april 1968. HISTORISK OVERSIKT OMØ SKATTESATSER FRAM TIL 1968 Side Innhol d I. Inntekts- og formuesskatter, personlige skattytere II. Trygder 1. Formuesskatt til staten i 2. Formuesskatt

Detaljer

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

K j e r n e k r a f t i v å r e n a b o l a n d

K j e r n e k r a f t i v å r e n a b o l a n d K j e r n e k r a f t i v å r e n a b o l a n d og litt om fremtidens reaktorer Sverre Hval Institutt for energiteknikk Kjeller Energi fra fisjon Energi kan ikke oppstå eller forsvinne, men den kan bli

Detaljer

!"#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (.

!#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (. !"#$%&' ( &)& * %,$ (. / (. 0 ( * &1 ! "# $% & ' ( ) *,. / / 01.0, 2 Mens september måned var en tørr måned, ble oktober måned som normalt. For uke 43 lå fyllingsgraden på 76,1 %, mot medianverdien for

Detaljer

MISJONSSELSKAPENES INNTEKTER I NORGE

MISJONSSELSKAPENES INNTEKTER I NORGE MISJONSSELSKAPENES INNTEKTER I NORGE a" ERIK SANNE I jaizuar i Br vendte iji oss ti1 forfatteren av deizne artikkel rned anmod$~ing om at hc~s som fagma~zn ville gi ea ntredning som forholdet mello?iz

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap

AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap Er biogass en løsning for å behandle slam? Litt om BioTek AS (1 slide) Prøver på slam fra Åsen Settefisk AS og Smolten AS Utfordringer ved behandling av slam

Detaljer

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune. Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 6. februar 2017 kl. 14.50 PDF-versjon 10. februar 2017 03.02.2017 nr. 118 Forskrift om

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! 1 K e y s e r l ø k k a Ø s t B o r e t t s l a g K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d

Detaljer

G hegskolen i oslo. Faglig veileder: A. Gje5$if}Q --- I ~k.~amen~ ", Emnekode: Dynamisk Belastede Kqnstr~!< jq!j~r- - LO523M - Dato:! 2~ -gq!

G hegskolen i oslo. Faglig veileder: A. Gje5$if}Q --- I ~k.~amen~ , Emnekode: Dynamisk Belastede Kqnstr~!< jq!j~r- - LO523M - Dato:! 2~ -gq! I G hegskolen i oslo tmne: Emnekode: Dynamisk Belastede Kqnstr!< jq!jr- - LO523M - GruPIpe(r): Dato: 3MO, 2MF! 2 -gq!it Eksamensoppgav Antal! sider (inkl. Antal! oppgaver: en bestar av: forsiden):.t 5

Detaljer

Avdeling for ingeniørutdanning

Avdeling for ingeniørutdanning Avdeling for ingeniørutdanning Fag: Kommunal og miljøteknikk Gruppe(r) : 3BK Eksamensoppgaven består av: Tillatte hjelpemidler: Antall sider: 3 Fagnr: LV 215 B Dato: 25.04.2001 Antall oppgaver: 4 Faglig

Detaljer

Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen

Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen Drift- og vedlikehold av biovarmeanlegg Askekvalitet, avfallsklassifisering og muligheter for videre håndtering av aska Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen 1 Brensel

Detaljer

Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk. Sikkerhetssjef Atle Valseth

Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk. Sikkerhetssjef Atle Valseth Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk Sikkerhetssjef Atle Valseth 12.10.2011 Innhold Kort om IFE Kjernekraft og sikkerhet Hva skjedde ved Fukushima

Detaljer

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse REGJERINGENS MINERALSTRATEGI Næringsminister Trond Giske TEMA FOR FOREDRAGET Tradisjonell gruvedrift

Detaljer

Trålveien barnehage - Særtilskudd kapital ved privat drift

Trålveien barnehage - Særtilskudd kapital ved privat drift Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.01.2013 3369/2013 2012/7734 A10 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/15 Formannskapet 30.01.2013 Trålveien barnehage - Særtilskudd kapital ved privat

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Rundt 27,8 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge i 2004 og

Detaljer

A/B: spesifikasjoner for bensin- og lette dieselmotorer

A/B: spesifikasjoner for bensin- og lette dieselmotorer Spesifikasjons forklaringer Spesifikasjoner for motoroljer Kvalitetsspesifikasjoner for motoroljer angir et minimum ytelsesnivå for oljene. Disse spesifikasjonene fastsettes av internasjonale organisasjoner,

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall

Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 6 nr.

Detaljer

Dato: 11. juni 2014 KFVANN 23/14. Styret for Bergen Vann KF. Anskaffelse av TV-bil BV-5404-200414651-101. Hva saken gjelder:

Dato: 11. juni 2014 KFVANN 23/14. Styret for Bergen Vann KF. Anskaffelse av TV-bil BV-5404-200414651-101. Hva saken gjelder: Dato: 11. juni 2014 KFVANN 23/14 Styret for Bergen Vann KF Anskaffelse av TV-bil JOTA BV-5404-200414651-101 Hva saken gjelder: Bergen Vann KF (BV) disponerer i dag to biler med TV-utstyr for rørinspeksjon

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Besøk av EL-core 13. november 2012

Besøk av EL-core 13. november 2012 Besøk av EL-core 13. november 2012 Nøkkeltall (2012): Ca. 84 GWh leveranse Ca. 70 MW grunn/spiss produksjonskapasitet Ca. 20 MW reserve Ca. 18 km grøft (36 km rør) Ca. 185 kundesentraler Ca. 55 mill. kroner

Detaljer

AVTALE OM Å FREMME EFFEKTIV ANVENDELSE AV ENERGI I ENERGIINTENSIV INDUSTRI

AVTALE OM Å FREMME EFFEKTIV ANVENDELSE AV ENERGI I ENERGIINTENSIV INDUSTRI AVTALE OM Å FREMME EFFEKTIV ANVENDELSE AV ENERGI I ENERGIINTENSIV INDUSTRI Avtalenr.: XX 2010-2014 Sak XXXXXXXX-YY Denne avtale er inngått mellom Norges vassdrags- og energidirektorat ( NVE ) og Bedift

Detaljer

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Aktivitet og kostnader på norsk sokkel

Aktivitet og kostnader på norsk sokkel Aktivitet og kostnader på norsk sokkel Jørgen Bækken underdirektør Olje- og energidepartementet Mai 2014 Norsk sokkel per 31.12.2013. Produsert og solgt: 6,2 mrd Sm 3 o.e. Gjenværende ressurser: 8 mrd

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 12

Statlig RegnskapsStandard 12 Statlig RegnskapsStandard 12 Beholdninger av varer og driftsmateriell Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Måling av beholdninger... 3 Anskaffelseskost for beholdninger...

Detaljer

GIF IV. Generasjon IV Reaktorer Internasjonalt Forum Med tillegg om den dobbeltsylindriske Saltsmeltereaktoren. Publisert av 232 THORWARDS AS

GIF IV. Generasjon IV Reaktorer Internasjonalt Forum Med tillegg om den dobbeltsylindriske Saltsmeltereaktoren. Publisert av 232 THORWARDS AS GIF IV Generasjon IV Reaktorer Internasjonalt Forum Med tillegg om den dobbeltsylindriske Saltsmeltereaktoren Publisert av 232 THORWARDS AS 1 Innhold Hva er Generation IV? Om dagens kjernekraft og reaktorer

Detaljer

Følgende skal fylles ut av tilbyderne. Tilbudsskjemaene skal fylles ut i sin helhet og signeres. Enhetspris (tonn) (NOK eks. mva)

Følgende skal fylles ut av tilbyderne. Tilbudsskjemaene skal fylles ut i sin helhet og signeres. Enhetspris (tonn) (NOK eks. mva) Rene masser - Vedlegg 3: Tilbudsskjema TILBUDSSKJEMA PRISER OG MILJØYTELSE Følgende skal fylles ut av tilbyderne. Tilbudsskjemaene skal fylles ut i sin helhet og signeres. 1 Priser 1.1 Transport Tilbudsskjema

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL - STYRET I FOSEN REN. København kl

MØTEPROTOKOLL - STYRET I FOSEN REN. København kl SAK 18 /11 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL MØTEPROTOKOLL - STYRET I FOSEN REN. København 07.10.11 kl. 12.2 0 13. 00 Til stede Andre :Kjell Sverre Tung, Laila Lund, Ole Hyllmark, Sissel Rånes og Magnar Mælan

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 640 H08 Arkivsaksnr.: 14/2864

Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 640 H08 Arkivsaksnr.: 14/2864 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 640 H08 Arkivsaksnr.: 14/2864 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 02.09.2014 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 02.09.2014 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 640 H08 Arkivsaksnr.: 14/2864

Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 640 H08 Arkivsaksnr.: 14/2864 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 640 H08 Arkivsaksnr.: 14/2864 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 02.09.2014 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 02.09.2014 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

w VTenor 2 ú ú ú ø ø ú ú

w VTenor 2 ú ú ú ø ø ú ú Ter 1 E ggodt hu E ggodt hu VTer 1 2H 2 V H mel. ANCHORS AWEIGH H Komm Sange kom m mot to kom mot m to L san ge all L tid L san ge all tid mel. 2H E ggodt hu kom m mot to san ge all L tid Ter 1 2H kom

Detaljer

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Bjørn H. Samset - Forsker, CICERO b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no Vekk med skylappene Vi er energijunkies. Vi MÅ utvinne energi fra naturen for

Detaljer

Referat fra konferanse/befaring i Bodø

Referat fra konferanse/befaring i Bodø Referat fra konferanse/befaring i Bodø 17.01.2012. I referatet er det medtatt de spørsmål og svar som fremkom under konferansen/befaringen. I tillegg er det medtatt spørsmål og svar som er fremkommet like

Detaljer

Fra: Avd. kommuneøkonomi

Fra: Avd. kommuneøkonomi Fra: Avd. kommuneøkonomi 7.12.2016 Budsjettforslag for 2017 - fylkeskommunene 1. Innledning Budsjettundersøkelsen til fylkeskommunene er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til økonomisjefene

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

21.6.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 7. juni 2007

21.6.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 7. juni 2007 21.6.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 35/367 KOMMISJONSBESLUTNING 2012/EØS/35/22 av 7. juni 2007 om endring av rådsdirektiv 90/377/EØF med hensyn til metoden som skal anvendes ved

Detaljer

Veileder om elsertifikater ved oppgradering og utvidelse av vannkraftverk Innhold

Veileder om elsertifikater ved oppgradering og utvidelse av vannkraftverk Innhold Veileder om elsertifikater ved oppgradering og utvidelse av vannkraftverk Innhold 1 Generelt... 2 1.1 Elsertifikatberettigede tiltak... 2 1.2 Søknaden... 2 2 Data som skal oppgis... 3 3 Hvordan beregne

Detaljer

VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015»

VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015» VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015» Dagens modell Eiendomskostnadene i Sandnes kommune består av et kapitalelement (renter og avdrag) og en FDV del. FDV-delen (Ansvar 10 FDV + Ansvar

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e i S / E S o r g e n f r i g a t e n 3 4, a v h o l d e s o ns d a g 1 0. m a rs 2 0 1 0 k l. 1 8. 0 0 i K l u b b r o m m

Detaljer

Biokraftverk Žakanje. Croatia REN AS

Biokraftverk Žakanje. Croatia REN AS Spørsmål og svar knyttet til diverse potensielle utfordringer med beskrivelse av forebyggende tiltak for å redusere risiko Biokraftverk Žakanje...et moderne anlegg med høy utnyttelsesgrad Biomasse som

Detaljer

5.10 Finansinntekter/-utgifter

5.10 Finansinntekter/-utgifter 5.10 Finansinntekter/-utgifter Kapitlet viser kommunens renter og avdrag på lån og renter/avkastning på innskudd/- plasseringer, inklusive renter og avdrag for de selvfinansierende virksomhetene vann/avløp

Detaljer

Velkommen til Norges Samferdselsforbund

Velkommen til Norges Samferdselsforbund Velkommen til Norges Samferdselsforbund Dagens samferdselspolitikk! Harry Lysvand Gründer og grunnlegger av NSF Hva er målene med å innføre en ny teknologi innen samferdsel! Hovedmålet å arbeide / fremme

Detaljer

Nr. 05 2012. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2012. Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 05 2012. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2012. Norges Bank Pengepolitikk Nr. 05 2012 Staff Memo Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2012 Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank,

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - KONKURRANSEUTSETTING AV VASKERITJENESTER. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken den , saksnr.

SAKSPROTOKOLL - KONKURRANSEUTSETTING AV VASKERITJENESTER. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken den , saksnr. SAKSPROTOKOLL - KONKURRANSEUTSETTING AV VASKERITJENESTER Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken den 02.09.2014, saksnr. 24/14 Behandling: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Analyse av livssykluskostnader (LCC) for Skjønhaug barneskole

Analyse av livssykluskostnader (LCC) for Skjønhaug barneskole Til: Trøgstad kommune Fra: Norconsult v/tobin Rist Dato: 2014-11-20 Analyse av livssykluskostnader (LCC) for Skjønhaug barneskole Livssykluskostander er summen av kapitalkostnader og alle kostnader til

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Beslutningsgrunnlag - Utelukkelser etter produktbasert kullkriterium. 7. mars 2017

Beslutningsgrunnlag - Utelukkelser etter produktbasert kullkriterium. 7. mars 2017 Beslutningsgrunnlag - Utelukkelser etter produktbasert kullkriterium 7. mars 2017 1 Bakgrunn Finansdepartementet har fastsatt et produktbasert kriterium i Retningslinjer for observasjon og utelukkelse

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Kjemi 1. Figur s. 10. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den. Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser

Kjemi 1. Figur s. 10. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den. Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Figur s. 10 Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Mikronivå Atomer, molekyler, ioner Forklaringer Kjemispråk Formler, ligninger Beregninger Figur s. 11 Cl H O C Kulepinnemodeller (øverst) og kalottmodeller

Detaljer

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg IEA ser en stor rolle for CCS CCS «is an integral part of any lowest cost mitigation scenario [...], particularly for 2±C scenarios» (IEA CCS Roadmap

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Tabell 1.1 Driftsinntektene til de kirkelige fellesrådene fordelt på inntektskilder

Tabell 1.1 Driftsinntektene til de kirkelige fellesrådene fordelt på inntektskilder Vedlegg til rundskriv V 13B/2006 UTVIKLINGSTREKK I DEN LOKALE KIRKEØKONOMIEN 1999 2004 I budsjett- og regnskapsforskriften som var gjeldende for de kirkelige fellesrådene og menighetsrådene fram til og

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! 1 H o v i n B o r e t t s l a g K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s

Detaljer

EKSEMPEL. Finansplan. Formålet med finansplanen. Finansplanen omfatter: NAVN NAVNESEN ADRESSEVEIEN 1 1234 STED

EKSEMPEL. Finansplan. Formålet med finansplanen. Finansplanen omfatter: NAVN NAVNESEN ADRESSEVEIEN 1 1234 STED plan Finansplan 1(9) NAVN NAVNESEN ADRESSEVEIEN 1 1234 STED Navn Navnesen xx xx xx xx din.rådgiver@nordea.no Private Banker Tel Fax E-mail Finansplan Formålet med finansplanen Finansplanen er utarbeidet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Dato: Torsdag 1. desember 2011

Dato: Torsdag 1. desember 2011 Fakultet for samfunnsfag Økonomiutdanningen Investering og finansiering Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 2011 Tid: 5 timer / kl. 9-14 Antall sider (inkl. forside): 9 Antall oppgaver: 4 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den

Kjemien stemmer KJEMI 1. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den Figur s. 9 Figur s. 10 Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Mikronivå Atomer, molekyler, ioner Forklaringer Kjemispråk Formler, ligninger Beregninger Figur s. 11 Cl H O C Kulepinnemodeller (øverst)

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

NO/EP2212249. P a t e n t k r a v

NO/EP2212249. P a t e n t k r a v (12) Translation of european patent specification (11) NO/EP 2212249 B1 (19) NO NORWAY (1) Int Cl. C01B 33/037 (2006.01) Norwegian Industrial Property Office (21) Translation Published 201.0.11 (80) Date

Detaljer

HENSIKT OG OMFANG...2

HENSIKT OG OMFANG...2 Generelle bestemmelser Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG...2 1.1 Regelverkets enkelte deler...2 2 GYLDIGHET...3 2.1 Dispensasjon fra teknisk regelverk...3 2.2 Dispensasjon fra forskrifter...3 3 NORMGIVENDE

Detaljer

Effektivitet mot nye høyder. Motorer til prosessformål med overlegen virkningsgrad

Effektivitet mot nye høyder. Motorer til prosessformål med overlegen virkningsgrad Effektivitet mot nye høyder Motorer til prosessformål med overlegen virkningsgrad «Vet du at i løpet av sin levetid kan en motor koste 100 ganger mer i drift enn den kostet i innkjøp? En høyeffektiv motor

Detaljer

Livssykluskostnader og virksomhetskostnader

Livssykluskostnader og virksomhetskostnader Livssykluskostnader og virksomhetskostnader Bergen, 19. september 2012 Atle Sverre Hansen 100990 1.1 Undervisningsbygg Oslo KF Prosjekterer, bygger, drifter og forvalter skolebygg i Oslo Forvalter 1,4

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Målsetting med temaet: Innsyn i salgsbudsjett, kalkyler, faste/variable kostnader, Dekningsbidrag (DB), nullpunktomsetning

Målsetting med temaet: Innsyn i salgsbudsjett, kalkyler, faste/variable kostnader, Dekningsbidrag (DB), nullpunktomsetning 3.3 Driftsbudsjett Målsetting med temaet: Innsyn i salgsbudsjett, kalkyler, faste/variable kostnader, Dekningsbidrag (DB), nullpunktomsetning Hvordan skaffe bedriften inntekter? Salg av produkter og tjenester

Detaljer

b. Hva er siste gjeldende samlede kostnadsanslag for Nye Veier sin portefølje og hva er siste samlede anslag for samlet bompengenivå (kr og pst).

b. Hva er siste gjeldende samlede kostnadsanslag for Nye Veier sin portefølje og hva er siste samlede anslag for samlet bompengenivå (kr og pst). Meld.St. 33 (2016-2017) Nasjonal transportplan 2018-2029 Spørsmål 6. Av vedlegg 1 framgår det at det for veiprosjekter i regi av Statens vegvesen fram til første halvdel av 2030-tallet skal gjennomføres

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i J o h a n n es B r u n s g at e 1 2 C S am e i e, a v h o l d e s T i r s d a g 2 3. m a r s 2 0 1 0, k l. 1 9 : 0 0 i l ok

Detaljer

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler Arild Kvikstadhagen, Daglig leder Industrigata 13, 2619 LILLEHAMMER Sentralbord : 400 500 99 Mobiltlf:

Detaljer

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber MARKEDSSITUASJONEN VED INNGANGEN TIL 2008 Noen basispunkter Tilbud Etterspørsel Lagre Utsikter

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

AVKJØRING STORØYNE - VALG AV ENTREPRENØR OG FINANSIERING

AVKJØRING STORØYNE - VALG AV ENTREPRENØR OG FINANSIERING Arkivsak-dok. 16/01941-1 Saksbehandlar Kristian Damstuen Saksgang Formannskapet Kommunestyret AVKJØRING STORØYNE - VALG AV ENTREPRENØR OG FINANSIERING Saka vert avgjort av: Kommunestyret i Gol kommune

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE OFFENTLIG FINANSIERING AV PRIVATE BARNEHAGER FRA 2011

FAUSKE KOMMUNE OFFENTLIG FINANSIERING AV PRIVATE BARNEHAGER FRA 2011 SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 1l/1674 I I Arkiv JournalpostID: sakid.: 11/94 I Saksbehandler: Gunnar Sveen Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Driftsutvalg Sak nr.: 01411 1 I DRIFTSUTVALG I Dato: 02.03.2011 OFFENTLIG

Detaljer

Miljøkonsekvenser av radioaktive utslipp

Miljøkonsekvenser av radioaktive utslipp Miljøkonsekvenser av radioaktive utslipp Statens strålevern utlyser fire oppdrag som til sammen utgjør en grundig kartlegging og sammenstilling av informasjon om forekomst av radioaktive stoffer og avfallsstrømmer

Detaljer

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Sammendrag: Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Forfatter: Olav Eidhammer Oslo 2005, 45 sider Studien viser at ved en 100 % overgang fra gjenfyllbar

Detaljer

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge NAVF'S EDB-SENTER FOR HUMANISTISK FORSKNING V IL L A V E I 1 0, POSTBOKS 53 50 1 4 BERG EN-UNIVERSITETET 7 O k to b e r 1979 NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge 1. FO RHISTORIE D a ta m a s k in e ll

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Bioenergi i landbruket

Bioenergi i landbruket Bioenergi i landbruket v/kåre Gunnar Fløystad, Prosjektleder Effektundersøkelse Tønsberg 19. mars 2013 Innhold Bioenergiprogrammet for landbruket Litt om støtteordninger Flisproduksjon Gårdsvarmeanlegg

Detaljer