vlsoren SPAREBANKENES SIKRINGSFONO REVISJONSKON T ORET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "vlsoren SPAREBANKENES SIKRINGSFONO REVISJONSKON T ORET"

Transkript

1 NR.3 vlsoren ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING 34. argang 1998 SPAREBANKENES SIKRINGSFONO REVISJONSKON T ORET Ul<rinpfOlld or en IovfC$let intitwjon mod fonnll, sume m"'!-lemt. :=mbcl OS lim II de bnopptyllc lincl"orl>litlclhr. s: ~ ~l~ irbomhtt harfor>de1 CI Rcvisjonskon\Ol" JOItl bl... ski! se etterog m VI C. ~edl.mlb;mktn. Yirk.",Iik II de k"':ov oppfy~~~forp:i':..ts;':::n h s -:'=::' <II bctry~ mile I WltSvar med OS. k onton:~ REGNSKAP - REVISJON - BANK Konsernrevisjonen med arbeidssted (, / " ",'" '"," 0. "t., ",/,.t'nde faf'omrader.'iok(', Vi soker REVISOR ELLER flkonom 11 ed bankm KOIlll'Olkn emf.nit vwderin, IV Sf*e- ~~.~:.tto", ~ttm~troll. ':al)'se IV r.gnsk4pel'. cnpsjcmentsgjennolll' &Mise: 01 taps",rdmng. arb,,, dsomrlod I VunIer1na: IV rnison.t>eidsoppkll biftr in!;' IUllkr dene,. Arbeide, ulfma dell veel kolli<n'l "I deb ute I bmkene. bar' I$UUI grad lilt i bruk EDB 110m bjelpemi<ldel. V, 'u bank bntarogsi &rbeidc1 i' utvitle Iymmer for kontrolios ~~::~,::l~tn<' OS ~mes tovuortt pi flirell som regrukap. kontroll OS ",visjon. Vi har 0' p:h r"lil miljo pi kontl)tfl OK CI ~Iban ~.arbcid mcd batwcvisonr 0_ hele Iaftdd som Yirlttt stimulcftme pi ckn f-al'ie ulv mg. Alkide! medfom- n«"';sotvirbombc~ 111m vi liar ikke wuscnde lnoppgjonpcrio<lc:r. Vi liar flc:ksilid OS l~gjer fdr ubdcvtm arbo:idsfid ved reisel. Umn m... I.lIe. God pcrujonsorddingm.y. Nznnere opplysn;",... 0<11 s&i1lina;~d Iks IV direktorlstatsautori«-" revisor Pcr Harald Mcllllld i df S 36. "evisor hl~,ml\..."d. p.! l1\i~"wii j.-1"1i~~ hgc p.! ~ Den norske Bank = OPPsltmmerillg av NBRF's Lalldskoll!eranse i Alesltlld s. 5 Protokoll ved Norsk Ballkrevisor/oreni1lgs Gelleralforsamling s. 13 Konsolidering av /orskjelligartet virksomlzet, med spesiell vekt pc; bank og /orsikring s.15 DokttmentJuindterillgssystem s. 24

2 PricewaterhouseCoopers har 1 SO ars erfaring innen revisjon og radgivning. I dag er vi storst i var bransje bade i Norge og pa verdensbasis. Totalt omfatter PricewaterhouseCoopers mer enn ansatte i 152 land. I Norge er vi mer enn ansatte fordelt pa 15 kontorer over he Ie landet. Vare tjenester omfatter revisjon, bedriftsradgivning, corporate finance og risikostyring. Det samarbeidende Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DA tilbyr juridisk bistand og skatteradgivning, og er med sine 100 medarbeidere, et av de storste JclvokatfirmJene i Norge. Norske og internjsjonjle kl ienter tilbys med delle en bredcle- og spisskompetanse som er unik i clagens marked. REVIS/ON BEDRIFTSRADGIVNfNG CORPORATE FINANCE RISIKOSTYRING JURIDISK BISTAND SKATTERADGIVNlNG LJERING GJENNOM SAr-.tARBEID HANDLER OM A GJORE IIVERANDRE HEDRE. Med PricewaterhouscCoopers som din stratcgiskc partner kan du, gjennom en rammcavtale, sikrcs tilgang til flcksihlc og kompetcntc intcrnrcvisjonsrcssurser n~r du trenger dem mes!. Du viltrekkc prl hoyt kvalifiscrte medarbcidere med bred erfaring era operasjonell revisjon, ledclse. styring og kolltrol1. Du vii m tilgang til spesialkompetanse innen risikostyring. IT, miljo. kvalite!, mm. Du vii kunile sikre deg lopellde kompetanschygging gjennom v;lre opplreringsressurser. Du vii 1<1 del i de siste tanker og utviklingstrekk innen fagomradct intern revisjon. Du vii kunne utnytte vrlrl intemasjonale nettverk og Best Practice database. Du vii kunne ulnytte kostnadscffektive IT verktoy som The Internal Audit Workbench. DET BLASER FRISKT, MEN SMULERE FARVANN ER ET HLINDSPOR. Stadig nyc krav til internrevisjonen rna motes med en offensiv holdning. Vi kan jobbe sammen med deg i denne prosesscn. Var filosofi er a jobbe i partnerskap med deg og utviklc skreddersydde l~sninger for dine behov. Vi legger vckt pa et positivi og merl samarbeid med apen form idling av ideer, kunnskap og 10sninger. Vi ~nsker sa langt som mulig fl overf(~re kunnskap og erfaring Iii deg og dine kojlcger. Ved <'I clabjcre et samarbeid Illcd oss vii du vrere sikret al var felles kompctanse og erfaring gir varige forbedringer og rccll kompctanseoverf0ring. To\. MED!)EG FOLK 501\1 liar ViI~RT UTE EN VINTERDAG FOR. Yare medarbeidere er htlyt tltdannede og erfarne personer. blant de frcmste innen sit! fag. Dc besilter nodvendige sertifiseringer innenfor sine spesialfelt og har bred erfaring fra rollen som uttwcnde inlern revisor i nreringsliv og offentlig sektor. Blant Yare medarbeidere finner du Diplomerte Internrevisorer, CIA (Certified Internal Auditor), CISA (Cerlified Information Systems Auditors), EOQ Quality Auditors, NFKL godkjentc kvalitetsrevisorer, samt statsautoriser!e revisorer. Finn ut mer om innholde! i stratcgisk samarbcid og be om mer informasjon. Ring og Sp0f cttcr Paul Bellamy, Hans Martin Vikdal eller Espen Opjordsmoen. Forde Hamar Kristiansand Mandai Mo I Rana Oslo Sandnes Stavanger Tromso Trondheim Alesllnd 2

3 ~ "o:f.~evfso!?:~~~-<' ((i(~jl)) "Y.~. C) 192'\ = NORSK BANKREVISORFORENING Postboks 320 Sentrum 0103 Oslo Hovedsjyret 1997/98: Leder: Roll K S",ther Ernst & Young AS, Kristiansund/Oslo 111. jobb/privat StyrCJ11edleJJl1Jler: Gty Allum Sandefjordbanken,Sandefjord Tlf. jobb Jan Mandelid Fokus Bank, Oslo Til. jobb Thomas Winsnes Sparebanken NOR, Oslo 111. jobb Geir Guldahl Norges Bank, Oslo 11f. jobb / Torill Ravnanger Sparebank 1 Vest, Bergen 111. jobb Greta S. Wiggen Fokus Bank, Trondheim 111. jobb varamedlem: Runa Skyttersreter Kreditlkassen, Oslo 11f. jobb varamedlem: Harald ]regtnes Den narske Bank, Oslo TIL jobb varamedlem: Bernt R. Petersen Sparebanken Vest, Bergen 111. jobb Kontaktpersoner lokalavdelinger: est/sor: Ceir Guldahl Midt/Nord: Greta S. Wiggen Vest: Hill Hrereid BergensBanken, Bergen 'I1f. jobb Lederen hal" ordet B01gen gar For den som overvrert et idretts-arrangement, stort eller lite, pa TV eller In Live, vet hva som skjer nar "b0lgen gar". AIle gjor den samme bevegelsen. Man reiser seg og strekker armene i vreret og utstoter en eller annen form for Iyd. Hele gimmicken med ovelsen er at man gjor det samme, men ildce fullstendig samtidig. Det danner seg et visst monster i bevegelsen som ser ut som en bolge. I finansnreringen gar ogsa bolgen - Fusjonsbolgen, Den skyller inn over landet og alle gjor det - mer eller mindre. Kreditkassen gjor hvert ar med ulike institusjoner - i ar med Fokus Bank og Postbanken - i fjor med Storebrand, riktignok uten a Iykkes, DnB burde ha gjort det mener mange. Sparebanken NOR og Gjensidige gj0r del. Vegusdal Sparebank og Birkenes Sparebank gjor del. De andre spare-bankene er fortsatt selvstendige, men de har sondert seg sammen til tre store gruppel Eika-gruppen, Sparebank 1-Gruppen og "NOR-gruppen" AIle har samme argumentet: De rna oke storrelsen for a kunne gi kundene bedre service. Revisorene folger elter med fusjoner som riktignok initieres fra utlandet. Price Waterhouse og Coopers & Lybrand har blitt Pricewaterhouse Coopers og KPMG og Ernst & Young provde uten at det ble noe avo Vi horer de samme argumentene: Vi rna oke storrelsene for a kunne gi kundene bedre service. Revisorforeningene - NSRF og NRRF - gj0r det ogsii. De etablerer Den norske Revisoriorening. De vii ogsa gi kundene Oes: medlemmene) bedre service. Bankrevisorforeningen har sa langt holdt igjen. Hvorfor har vi det? Vi vii samarbeide i stedet! NBRF er i den unike situasjonen at vi lever blant de interne revisorene og blant de eksterne revisorene. Vi fokuserer pa de faglig utfordringene i Finansnreringen. Vi har derior et faglig utvalg som har en meget sterk posisjon i var forening, Den legger opp til yare ulike seminarer og var landskonferanse. I forbindelse med fusjonen mellom revisor-foreningene har vi ogsa innledet forhandlinger med Servicekontoret om ii kj0- pe profesjonell hjelp til en del praktiske gjoremal. Videre forhandler vi om tilgang til det faglige sekre-tariatet ved Servicekontoret. Dette vii gi vare medlemmer, uansett utdannelsesbakgrunn, anledning til a dra veksel pa DNRS pa samme mate som auto-riserte og registrerte revisorer. Personlig er jeg overbevist om dette vii gi foreningen en ny vitalitet og kunne gi medlemmene en forbedret service. Dette sammen med vart strategivedtak pa landskonferansen (se utredning forrige nl) vii ruste opp Norsk Bankrevisorforening til a kunne mote neste iirtusen med fornyet kraft. Lyldce til med hostens aktiviteter! Oslo, 8. oktober 1998 Rolf K Srether Leder 3

4 Kalender NBRF"s aktiviteter oldober 1998 NKRF (Norsk Kommunerevisor forbund) fagkonferanse oldober 1998 NBRF Imrs Finansielle instmmenter (derivater) oldober 1998 NFKL (N orsk Forening for Kvalitet og Lederskap) Gmnnkurs i revisjonsteknikk - gjennomfor gode kvalitetsrevisjoner april 1999 NBRF generalforsamling og landskonferanse rnai 1999 NIRF Internrevisjonskonferansen 1999 O/iffns~r vare fesere en BANKREVISOREN ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING Redaksjonsutvalg: Rolf K. Swllter Ernst & Young AS E-pos!: Postboks 817, 6501 Kristiansund 'ill. kontor Telefax Martin W. Slevens Ernst & Young AS Postboks 6834 St. Olavs plass 0130 Oslo 'ill. kontor Telefax Odd Arild F augslad Sparebanken Vest 'ill. kontor / Telefax Haakon Faanes Kreditkassen, Oslo Tlf. kontor Svein Vibelo Lunde Sparebanken, Lunde TIf. kontor Ettertryhll iilke tillatt ulen skriftlig lillatelse. Sats: Createurene AS, L0renskog TrykJies Itos: Nordberg AksidenslIykkeri AIS, Oslo ISSN: Opplag: 450 ex. Anllollsepriser: Helside (s/h) kr , Halvside (s/h) kr. 1500,- I tillegg kommer satsomkostn. Fargeannonser: Pris etter avtale. Abonnementspris: Kr. 200,- pro ilr. Meninger og pastander som fremkommer i artikler eller innlegg i bladet er ikke n0dvendigvis sammenfallende med NBRF's syn, 4

5 Oppsummering av NBRF's II 0 Landskonferanse I Alesund v/torill 1<. Ravnanger og Gry Allum Arets landskonferanse ble avholdt april pi'! Scan die Hotel i Nesund. Konferansen samlet i underkant av 100 deltakere, inkludert styret i NBRF og foredragsholdere. For f0rste gang var invitasjonen ogsa sendt medlemmene av Banlmkonomisk forening, og 16 av deltakerne kom derfra. Konferansen ble apnet av foreningens leder Rolf K. Srether og leder for faglig utvalg 1110mas Winsnes. Hovedtema for konferansen var risikopolicy og risikostyring. I tillegg var Nytt fra Kredittilsynet og Banklovkommisjonen egne temaer. Den faglig delen av konferansen var etter var mening meget bra bade hva gjelder valg av temaer og foredragsholdereo Det burde vrere nok av informasjon og impulser og ta med seg tilbake til egen organisasjon for de fleste deltakerne. I tillegg til den faglige delen er jo kanskje den sosiale biten like viktig. Det er alltid hyggelig a treffe gamle og nye kollegaer, og mye fag og en del ikke fullt sa faglig ble diskutert i pauser, om l(velden, og for noen i sene nattetimer. Faglig utvalg hadde som vanlig lagt opp en interessant sightseeing. Denne gangen fikk vi vrere med pa en rundtur til fots i Nesund, med en meget inspirerende guide som fortalte oss om bybrannen og byens karakteristiske bygninger. Sightseeingen ble avsluttet med middag i byen utsiktsstue. Vi ble frakt opp med buss, men en god del av deltakeren tok bena fatt og gikk ned de over 400 trappetrinnene tilbake til byen. Mandag var det festmiddag med mye god mat og drikke. For anledningen var det innleid eget skjenkepersonell, dvs en teatergruppe som hadde mange artige innslag underveis. Deres romslige skjenking av yin, samt sprelske piifunn gjorde at lattermusklene fikk strekt seg godt i 10pet av maltidet. Sa tilbake til det faglige. Vi har laget korte referater fra IlVert av temaene som ble presentert pa konferansen. De er pa langt nrer utiyllende og er kun ment a gi et innuykk av hva temaene omfattet. Risikopolicy og risikos1yring v/svein Eidem fra Den norske Bank. Overordnede retningslinjer for risikostyring i DnB Lav til moderat risikoprofil M1\ling/styring av risiki basert pa to ben: - felles malebegrep for ulike risiki og - individuelle rammer pro risikotype Felles malebegrep: Risikojustert egenkapital (REK) behov Periodisk rapportering av risiki, umiddelbar rapportering av overskridelse av rammer Risikojustert avkasuling skal innf0- res som et av flere malebegrep i 0konomisk styring/ oppfulging i DNB Definisjon av risiko/risikotyper Eidem definerte risiko som svingninger i resultat. Hvor man gar utira et gjennomsnittlig forventet resultat og hvor svingninger/tap bestilr av to elementer; gjennomsnittlige eller normaliserte tap og eksu'aordinrere eller tilfeldige tap. Eidem hadde folgende inndeling av typer risiki: Kredittrisiko/motpartrisiko Svingninger i resultat p.g.a at konsernets motparter/kunder ikke OPPfyller sine forpliktelser Markedsrisiko Svingninger i resultatet knyttet til endringer i valutakurser, renter, rilvarepriser, verdi p1\ egenkapitalinstrum enter og eiendomspriser LikviditetsrisillO Svingninger i resultat som folge av at bankens refinansieringskostnader varierer, blant annet med likviditeten i marked ene, bankens fundingbehov og rating ForsiilringsrisillO Endringer i resultatet som fulge av variasjoner i d0delighet og skadeomfang/hyppighet Dri/tsrisillO Deles i : - Forretningsmessig risiko er risiko lmyttet til eksterne forhold som volum- og marginendringer, endringer i betjeningskonsept, teknologisk utvikling etc. - Operasjonell risiko er lmyttet til interne forhold som feil, misligheter etc. I DnB utgjorde kredittrisikoen ca 55 % av den totale risikoen. Markedsrisiko, Dtiftsrisiko og Forsikringsrisiko (Vital) utgjorde hver i underkant av 15 %. Mens Likividitetsrisikoen utgjorde kun noen fii prosent. Kvantifisering og s1yring av ulike typer risiki. Kvatifisering og styring av KREDlTIRISIKO Individuelle risikoklassifiseringssystemer pr segment dvs. bedriftskunder, personkunder, norske banker og internasjonale banker og land 5

6 DnB Hovedskala knytter de ulike klassifiseringssystem sammen. To elementer beregnes: - Normaliserte tap*, dvs. gjennomsnittlig forventet tap over en konjunktursyklus - Tilfeldige tap, dvs volatiliteten (svingningen) i tapene. Tilfeldige tap gil' ultrykk for "worst case" situasjoner som kan oppsta og danner grunnlag for beregninger av REK behov. *Nom1aliserte tap'" Mislighodsfrekvens x Tapsgrad x Engasjemcnt ved mislighold. Risikorammer fastsatt av styret Porte/oljeram",er - Skipping, samt segmentene offshore, cruise og vanlig shipping - Fiskeri totait, samt segmentene fiskefartoy, havbruk og engasjementer uten norsk tilknytning OPp/o/ging - Kommuner/fylkeskommuner - Nrerings- og boligeiendom Annet - St0rste engasjement med enkeltkunde avhengig av risilw Kvatifisering og styring av MARKEDSRISIKO MarkedsrisillO oppstar bdde innen/or trading og banking - Innenfor trading er del individuel Ie risikostyringssystem for renter, ravarer, egenkapitalinstrumenter og opsjoner - Innenfor banking varierer styringen, fra kun oppfulging til rammer pa samme mate som for trading Bereglling av REK-bellOv Imytter beregningene sammen - Det beregnes ikke normaliserte tap for markedsrisiko Risikorammer fastsatt av styret Egellizandel - Volumramme valuta og storste enkeltvaluta, sensitivitet opsjoner - Volumramme renter og storste enkeltvaluta, sensitivitet opsjoner - Volumramme egenkapitalinstrumenter, fulltegningsgarantier og sensitivitet opsjoner - Volumramme rilvarer Banlwirksomlzet - Volumramme renter og srerskilte valutasorter, sensitivitet opsjoner - Volumramme egenkapitalinvesteringer totait og delpoliefuljer Kvatifisering og styring av UKVIDlTETSRISIKO REK-belzov til delming av en likviditetsrisiko skal dekke den nodvendige hapitalbase for a I",nne sid imot svingninger i gruppens inntjening I",yttet til kollsernets likviditetsrisiko: - Potensielle resultatsvingninger som fulge av endringer i markedsrenter er hensyntatt i REK-behov for markedsrisiko. - REK-behov for likviditetsrisiko simi omfatte merkostnader ved en endring av DnB's fundingrenter malt over en ettars periode REK-belzov begrenses lit fra niva pa netto marginait fimdillgbehov, refinallsieringsbehov innen 1 dr, samt antatt "worst-casell-endrillger i ju1ldinghostnader Styring av likviditetsrisiko via rammer Netto margillait fitndingbehov styres av LillViditetsseksjonen og bereglles uhentlig. - Marginale/ustabile fundingkilder er liln fra Norges Bank, interbankinnlan, verdipapirinnliin (obligasjonsgjeld < 6 mnd.) sertifikatgjeld, ansvarlig lanekapital samt srervilkilrsinnskudd - Likvide aktiva er definert som innskudd i Norges Bank, interbankplasseringer, statspapirer og andre verdipapirer samt kontanter. Ramme /astsalt til 45 mrd. - i tillegg er det etablert rammer for marginait forfall av likvide aktiva i valuta innen 1 uke og innen 1 maned. Utnyttelse rapporteres Styret pa kvartalsbasis. Overskridelser rapporteres umiddelbart tilllonsernsjej Kvatifisering og styring av FORSHOONGSRISIKO Betrakter fortiden val' investering Vital som en strategisk investering - Megel konservativt anslag - benyttel' 100 % av investeringen som REK-behov Kvatifisering og styring av DRIFfSRISIKO J{vantijiserillg og allokering av REJ{ behove - Risikojusteli egenkapitalbehov for dtiftsrisiko blir beregnet utfra den sakalte CAPM-modellen - Allokering av REK-behovet til markedsomrader skjer etter en fordelingsnold,el - Ingen dynamisk beregning av REK-behovet for driftsrisiko Operasjonell styrillg: - internkontroll er linjeansvar Risikojustert avk:asining Risikojustert avkastning = Risikojustert resultat/risikojustert egenkapitalbehov Formal: (Langsiktig) strategisk: Sikre bedre gmnnlag for ressursallokering Operasjonelt i prising: stimulere til a prise produkter og tjenester i forhold til den underliggende tisiko Operasjonelt i drift: gil' mulighet for ii effektivisere kredittprosesser og rutiner Prinsipper for beregning av risikojustert avkastning: Beregningsnivil er konsernets strategiske markedsomrader Risikojustering av resuitat beregnes med gnmnlag i et selt av datakilder: - Gnmnlag for den ordinrere finansielle rapportering (driftsregnskapet) - Fordeling av underskudd (ufordelte systemutviklingskostnader i T&U, evt. over/underskudd i PDD ogdfr - Normalisering av tap - Normalisering av 0Vrige poster - Spesielle poster (engangsinntektel', engangsinvesteringer etc) - Renter pit allokeli egenkapital - Nonnalisert skalt (25 %) Risikojustert egenkapital beregnes med grunnlag i Risikopakken 6

7 Risikorapportering Overordnet tisikorapporteting DnB Styret: Kvartalsvis risikopakke - gjennomgang av innhold i pakken. MfmedIig overl:rekk/awiksrapportering i forhold til styregodkjente rammer. SrersldIt tisikotema KOllsernrisikollo11lmiteen Jfr slyrerapport: Kvartalsvis tisikopakke - mer detaljert innhold - overtrekk/awiksrapportering i forhold til KRK-rammer Konsernsjef Umiddelbar overtrekksrapportering Innlzold i Styrets risikopaklle: Kredittrisiko REK-behov Eksponering pro portefulje Kundesektorer og risikoklasser Landrisiko Markedsrisiko Trading REK-behov Rammeutnyttelse valuta, renter, egenkapitaiinstrumenter og ravarer Banking REK-behov Rammeutnyttelse renter, egenkapitalinstrumenter Eiendommer, adm risiko Likviditetstisiko Rek-behov Netto marginalt fundingbehov Rammeutnyttelser Forsiktingsrisiko REK-behov Driftsrisiko REK-behov (Srerskilt rapportering pi'! internkontroli) Risikojustert egenkapitalavkastning Organiseting Styret: Risikoprofil, overordnede retningsiinjer, avkastningsmill, srerskilte rammer/retningsiinjer for risikokonsentrasjon, eksterne krav Konsernrisikokomite: KonsernretningsIinjer, kvantifisering av tisiko, fordeiing av overordnede rammer Linjeledelse: Forretningsmessige beslutninger innenfor rammeverk - ptising av risiko, utfyliende retningsiinjer, tilieggsrammer innen divisjonene Oppsummeting Hvordan DnB slyrer tisiko Risikoprofil Overordnede retningslinjer for risikoslyring Kvantifisering av risiki - DnB fokuserer pa tisikojustert egenkapitalbehov som en felles metode for a male aile former for tisiko - I tiliegg etableres individuelle rammer innen ulike omrader/iisikokonsentrasjoner Beslutnings/fullmaktsstruktur risikojustert Risikojustert I,mnsomhetsmaling Risikorapportering Hvordan siyre og male risilm innen Kredittomrildet v IHans Fredtik Melgiird fra SparebankenNOR. Melgard benyttet tall fra Sparebanken Nor til a belyse utvildingen i banlmreringen de siste arene. Han beskrev dagens situasjon som Iys med historisk lavt mislighold, fa skyer i horisonten, gode resuitater, kamp om forretningene - fokus pa vekst, men likevel en stor interesse for risikokontroll og portefoljestyring. Teknikker for risikoklassifisering av den enkeite kunde har vrert i bruk i over 30 ar, men mens portefoljestyring har vrert brukt aktivt i aksjemarkedet, har delte ikke vrert mulig pa kredittomri'! det. Melgard mente at risikojustert lonnsomhetsmaling bor benyttes for a fa bedre kontroll med risikotagningen, for a fa riktigere lonnsomhetsmlt1inger av avdelinger, benyttes som grunnlag for bel0nning av kundeansvarlig og for kunne identifisere hvor verdier blir skapt og hvor de biir slost bort. Risikojustert resultatmaling ble definert som: Kundebidrag - Forventet tap Risiko for uventet tap Han viste videre en modell for beregning av tisikojustert lonnsomhet i banken og for sammeniigning av ulike enheter. Det ble presentert tre ulike metoder for styling a maling av kreditttisiko for personkunder: Risikoklassi/isering For et lan/kreditt bevilges simi saksbehandler i sin saksframstiiling angi endeiig risikoldasse for janet. Betjeningsevnen og siid,erhetsdekningen er inndelt i 3 Idasser som indikerer lav, middels eller hoy risiko. I Sparebanken Nor gjelder prinsippet om delt saksbehandling av storre og vanskelige kredittsaker, ink!. aile klassifisert med hoy risilw. Databasebehandling Uten krav til siid,erhet tilbys kunder forbrukslan pa opp til kr pa dagen. Banken gar selektivt ut i DM til gode kunder. Krav: Navrerende konto i orden, ikke registrerte betalingsanmerkninger, gjeldsgrad innenfor 2,5 eller 3 ganger brutto lonn. Kredittpoeng Krediltpoeng er en poengsum som reflekterer risikoniva. Dette benyttes sammen med kredittregler. Kredittpoeng er en metode for a vurdere betjeningsevne og viije. Den er basert pa statistikk og tar ikke hensyn til sikkerhetsstillelse. Eksempler pa kredittregler er alder, nasjonaiitet, minimus inntekt, maksimums gjeld, betaiingsanmerkninger og tap. Kredittpoeng er oppdelt i adferdspoeng og solmadspoeng. Eksempler pa adferdspoeng: innbetalinger pro mnd. pa konto, tid siden kontoen ble apnet, tid siden siste overtrekk, storste overtreld, siden kontoen ble apnet, antall dager med ovelirekk, gjennomsnitt Iig saldo og hoyeste saldo. Eksempler pit soknadspoeng: alder, 7

8 sivil status, ansettelsestid navrerende arbeidsgiver, antall ar utdannelse etter grunnskolen, betjeningsevne manedlige renter/avdrag i % av netto inntekt, kredittkort fra fer?, antall barn under 18 ar, boligfonn og arbeidsgivers sektor. Sparebanken Nor benytter na kun kredittpoeng og kredittregler ved kredittvurdering pa salg av Nor Master Card. Etter at man benytte med kredittpoeng har misligholdsandelen for kortbevilget blitt redusert fra 0,83 % til 0,16%. Melgard avslutiet sitt foredrag med a si at "miilet ber nedvendigvis ikke vrere lavest mulig risiko, men snarere h0yest mulig resultat i forhold til risiko" Bruk av egen-evalueringssystem (Business Self Assessment) og presentasjon av risikomodell (Business Risk Model) v/terje KJepp og Kjetil Kristensen fra Arthur Andersen & Co. Agenda for foredraget yare Teori: Hva er Business Self-Assessment (BSA) Risikoanalyse AA's Business Risk Model (BRM) Praktisk gjennomfuring av risikoanalyse: CASE-gruppearbeid AA interact/conexus (elektronisk stemmegivning) Utgangspunktet for Self-assessment er at det er foretakets ledelse som er ansvarlig for a etablere en kontrollstruktur og iverksette intern kontroll. Intern revisjon bistar ledelsen (og evt. styret) ved a vrere et overvakningsorgan for a vurdere hensiktsmessigheten og effektiviteten i den etablerte intern kontrollen. Sammen vil ledelsen/intern revisjon kunne bidra til et godt kontrollmilj0 og bidra til gode forretningsmessige prosesser. Den "gamle" metoden for vurdering risiki var at revisor sa "gi meg alt tilgjengelig materiale, vrer lelar til " svare pa mine spersmill, og jeg vil fortelle deg hva jeg synes om en tre ukers tid. Den Ifnye ll maten!lla oss arbeide sammen for a definere risiki og vurdere kontroller innen ditt omr1tde. jeg trenger i\ vite din oppfatning av detle. Tross alt sa er det du som mer eksperten pa ditt omri'tde. Det er ogsa du som har ansvaret for kontrollene. La meg hjelpe deg ii fa til n0dvendige endringer. " Kjennetegn ved/hva er Self Assessment Varierte definisjoner og bruk i markedet (CSA,BSA, etc.) Oppfattes a vrere et produkt som intern revisor til en viss grad b0r benytte Konsept som hele tiden eker i popularitet Er i realiteten et ledelsesverktey Tar utgangspunkt i "workshops" stedet for intervjuer Vi fikk presentert Arthur Andersens Business Self-Assessment som "en omfatlende metodikk til hjelp for ii identifisere og forbedre risiki, kontroller og prosesser". Rammeverket for fasilitering og elektronisk stemmegivning kan hjelpe til med fl: Forsta og analysere virksomheten Vurdere Forretningsrisiko Vurdere etablert risikostyring og kontroller Forbedre pro sesser og kontroller Hvorfor Self-Assessment: De beste mennesker i et foretak til ii identifisere risiki er de som eier prosessene! Gjennom en self-assessment "workshop" oppniis bl.a.; - Hurtig identifisering av risiko - Oppfatning av hvor effektivt etablerte kontroller fungerer i praksis - Informasjon samles fra prosesseierne pii en uformell og konstruktiv mate - Far "eierskap" til identifikasjon av risiki, og derav folgende handlingsplan pii en helt annen mate enn mer tradisjonelle fremgangsmater. Fallgruvene ved Self-Assessmets; Vanskelig a finne gode fasalitatorer Psykologiske faktorer er kritiske Mii ikke vrere redd for "reprimander ll Ikke bruk CSA rett for en nedbemanningsprosess Mye ston'e datamengde sarnles inn enn pii enn tradisjonelle metoder Data ma settes inn i en meningsfull rappoli Verdien ved elektronisk stemmegivning; Kvantifiserer oppfatninger av foltetningsmessige forhold Ulike synspunkter fremkommer anonymt Uenighet kan undersokes uten at det oppstar personlige konflikter Gir en grafisk fremstilling av uenighet og enighet i en gruppe Frembringer umiddelbare fakta som basis for diskusjoner Fordeler med Self-Assessments; Samler alle med prosesskunnskap samtidig Selve workshopseansen trenger ikke vare lenger enn den tid det tar ii gjennomfure et par intervjuer, m.a.o. metoden ber vrere tidsbesparende sammenlignet med tradisjonelle revisjonsmetoder Med en god fasilitator initieres of Ie fruktbare diskusjoner ](rever Konsentrasjon (stemmegivningen kan oppfattes som intens) God forberedelse fra "work-shop" ledelsen En del teknisk utstyr (dersom elektronisk stemmegivning benyttes) 8

9 Vi har fart et endret syn pii lisikost)'ling: GAMMEL PARADIGME Ad hoc aktivitet Regnskap, finans og intem revisjon Fragmcntert Finansiell risilm Ingen Policy Inspiser, oppdag, reager Fokus pa mcnnesker Forretningsmessig risiko - vi definerer like mye risiko ut fra sannsynligheten om at noe fordelaktig ikke skjer som trusselen for at noe galt vil skje. Derte praktiseres best ved et integrert syn pa risiki og muligheter for risikostyring som omfavner hele bedriften. Dette medforer at det ma utvikles et felles skreddersydd rammeverk slik at ledelsen og de ansatte kan vurdere risiko pa en strukturert mate. Og ved a skape et prosessorientert syn pa risiki, basert pa aktiviteter fremfor en tradisjonell rapporteringsstruktur. Dette innebrerer at toppledelsen ma definere overordnede malsettinger for foretaket, og sorge for a etablere kontroller som gjor foretaket i stand til a svare pa endringer i forretningsmiljoet det opererer i. Pa det operasjonelle plan er det de ansatte som involveres i de enkeite pro sesser som er best egnet til a etablere kontroller. Det sldlies mellom tre typer risild: Ellsterne risiki - eksisterer som direkte folge av den type virksomhet som dliyes, og oppstar nar utenforstiiende krefter har en vesentlig pavirkningskraft pa drift eller derved pa forutsetningene som ligger til grunn for malsettinger og strategier. Operasjonelle risiki - knytter seg mot pro sesser og systemer. Dvs. risikoen for at prosesser ikke er ldart definert, ikke reflekterer virksomhetens strategier, ikke tilfredsstiller kundenes behov eller utsetter vesentlige finansieue, fysiske og intellektuelle verdier for uakseptable tap, risiko, uriktig anvendelse euer misbruk NY PARADIGME Kontinuerlig aktivitet Omfatter alle Fokusert ogkoordinelt Forretningsmessig risiko Formell policy Forutse, forhindre, overvake.fokuspa mennesker og prosesser Beslutningsgnmnlagsrisild - omfatter risiko for at dem infonnasjon som brukes som grunnlag for strategiske, operasjonelle og finansielle beslutninger ikke er relevant, korrekt eller piilitelig Arthur Andersens metodikk for gjennomforing av en risikoanalyse er Business Risk Self-assessment workshop. Hvor elementene er som folger; Kartlegge foltetningsmihsetningene Identifisere risiki som kan hindre mihoppnaelse Prioritere risikiene (ved hjelp av avstemmingssoftware) Vurdere de identifiselie risikiene mht konsekvens og sannsynlighet. Denne metodikken gir: FeUes plattform for risikoforstaelse Rask og effektiv metode for kartlegging og plioritering av kritiske lisila Et godt grunnlag for prioriteling av videre arbeid med Intem Kontroll i virksomheten Etter foredraget fikk vi en gruppeoppgave som gikk ut pa a vurdere hvilke risiki det var for at malsettingene i en Sparebank ikke ble oppfylt. Etter gjennomgangen av dette caset fildc vi demonstrert Arthur Andersens avstemmingsverktoy i praksis. Og en del av deltakeme fikk loy til a trykke pa knapper for a prioritere forskjellige risiki i en bank. Det var spennende og interessant og se hvilke resultater dette ga, og a se de ulike fremstillingene verktoyet umiddelbart kunne presentere. Hvordan revisor forholde seg til risikosiyring pa kredittomriidet, hviiken angrepsvinkel det legges opp til vrrerje Roar Jorstad, Konsemrevisjonen i Sparebanken Nor Jorstad innledet med a illustre at nasituasjonen for risikostyling er vesentlig forandret fra tidligere. Tidligere var revisor relativt alene om arbeidet med risikoanalyser, kartlegging av kontroiltiltak og testing av etterlevelse. Na arbeider administrasjonen aktivt med de samme problemstillingene. Dette engasjementet har 0kt etter at internkontrollforskriften k0111. Dette ma selvklart fa konsekvenser for revisor ved at det vil bli stilt krav til rasjoneile arbeidsmetoder - revisor ma hensynta det som ailerede er utarbeidet. Og testing ma fa en ny innretning ved at man i storre grad mil vurdere hele prosesser og i mindre grad detaljerte rutineetterlevelse. Jorstad forsatte med a folieile om revisjonen oppgaver ved risikoklassifiseringen i Nor. KontroIlene omfaltet vurdering av modeil og arbeidsopplegg dvs: Er det valgt liktige okonomiske n0kkeltail Gir retningslinjene for arbeidet tilstrekkelig sikkerhet for lik praktisering av bl.a. anvendelse av skjonn ved sikkerhetsvurdelingen og eventueile regnskapsmessige korrigeringer A<:rlighet i klassifikasjonen - anvendes kvalitative faktorer taktisk fordi dilrlig lisikoklasse gir saksbehandler merarbeid Hvordan er opplegget for kvalitetssikring Hvor god er analysen av resultatene, gir den ledelsen god styringsinformasjon. Revisor kan benytte risikoklassifiselingen som grunnlag for arbeidet med bl.a.: Testing innrettet mot: Etterlevelse av retningslinjene Konsislent bruk av skj0nn 9

10 Blir gode Imnder godt nok vurdert Filr svake kunder folisatt oppfolging - Finne utviklingstrekk som kan innga ved prioritering av revisjonsbesok mellom enheter, f.eks: Negativ dreining i Iisikoprofil Betydelig vekst i poliefolje Bransjefordeling av portefoljene Det ble videre pekt pa at kredittomradet har mer enn kredittrisiko og at det er risiko i mer enn det som kan males. F.eks. er disse Iisikobegrepene relevante for omrildet: kompetanserisiko, juridisk-iisiko, mislighets-risiko og politisk Iisiko for bade bank og kunder. Administrasjonens kontrolloversikt kan deles inn i handlinger (hard-controls) og kontrollmiljo (soft-controls). Revisjonen b01' vurdere folgende forhold/tiltak: Fullmakter, kredittprosessen, ledelsens holdninger, informasjon og kommunikasjon, kompetansekartlegging/-planer og ressurser ogsa i stotteapparatet. Ved kontroll av bankens risikostyring rna revisjonen kartlegge det arbeidet som er Utf0rt og det arbeidsopplegget som er elableli. Det rna videre finnes nokkelkontroller i arbeidsopplegget og revisjonen rna innrette sine kontroller mol dem. Eksempler pa forhold som bor innga i revisors vurdering av risikostyringen er : Ledelsesmessige forankring og elierlevelse - er del felles forstilelse av opplegget - kommunikasjonsprosessen - inngar kontroll med elterlevelse i den lopende oppfolgingen Omfatter risikostyringen bade morbank og eventuelle datterselskaper Har risikostyringen ulgangspunkt i bankens totale miilbilde - Hvor konkrete er millene for risikoslyringen - Hva males og hvor godt er grunnlaget - Hva iverksettes av korrigerende tiltak Har risikoslyringen fort til at banken har niidd malene for risikoprofil Revisors bidrag vedrorende risikoslyring er a bidra med var kompetanse bi'tde innen kontroll og risikoanalyse, pase at rutiner fungerer og vurdere limn mot rammeverket. Jorstad oppsummerte med at verden har endret seg og at revisor rna arbeide med det administrasjonen identifiserer seg med. Dette vil gjore revisorjobben mer utfordrende og givende. NYIT FRA IffiEDIT TILSYNEf. v/avdelingsdirektor Rnut Loken. Tema denne gang var hentet fra omradene administrasjon, regnskap, revlsjon og andre omriider. Administrasjon. K.Loken innledet med a gjennomga Kredittilsynets organiseiing og arbeidsomrader. I tillegg til avdelingsdirektoren, er tilsynet organisert med en underdirektor, Anne M.Bellamy, og fire fagspesialister. Disse spesialistene er Svein-EIik Dovran, IT-omradet, Tore Johan Berg, JuIidisk, Kirsten L.Jacobsen, Regnskap og Stein Johannesen, Revisjon. Nevnte personer danner ledergruppen i Kredittilsynet. Regnskap. Tapsforskriflene. Tapsforskriftene ble gjennomgatt. De nordiske landene, som er land det er naturlig a sammenligne oss med, har samme prinsipper og tilnrermet samme formuleringer. Svakheter i gjeldende forskrifter ble kommentert, likesa ulike beregningsmater for tapene. Loken nevnte de krav som rna stilles til forskriftene, nemlig at de rna vrere i tract med god regnskapssldkk og regnskapsloven. Videre mil de vrere logiske for bankene og regnskapsbrukerne, og de rna ikke kreve for store utviklings- eller driftsressurser i bankene. Revisjon. Tilsynslovens 3a pihegger valgt revisor straks 1\ rapportere til Kredittilsynet forhold av alvorlig karakter. Det ble opplyst at i innevrerende ar var ingen tilbakemeldinger gitt pa slike forhold. IT-omnidet. Rundskriv nr. 32/97 og 6/98 ble kommentert. Her forventer Krediltilsynet at bankene etablerer en fullstendig oversikt over alle forhold som kan medfore komplikasjoner i forbindelse med tuseniirsskiftet etablerer tidsplan over aktuelle tiltak, sen est piimo 1998 gjennomforer interne tiltak og paser at tjenesteleverand0rer har oppfylt sine forpliktelser varsler Kredittilsynet om awik fra tidsplanen pr og Dette vii i praksis bety at banker og oppgj0rssentraler rna ha etablert er prosjekt som omfatter strategi og tidsplaner, og som inkluderer nodvendig kontakt med datasentraler, kunder, revisorer, leverandorer og andre aktuelle forbindelser identifisere all aktuell hardware, software, nettverk, automater og prosessplattformer, samt problematikk knyttet til kommunikasjon med eksterne forbindelser hensynta ar 2000-problematild<en i forbindelse med fusjons- og oppkjopsplaner eller ved andre strategiske planer pase at man har tilstrekkelig personell eller konsulenthjelp sette av tid til og gjennomfore omkoding av utslyr og systemer, godkjenning av kundekommunikasjon sette av betydelig tid til testing av alle forandringer. Testing rna pabegynnes sa tidlig som mulig. Spesielt viktig vil all dataulveksling med forbindelsene vrere etablere sild<er implementeiing og forberede problemer, herunder S0rge for klare ansvarsavtaler med utstyrs- og programleveranderer, eksterne datasentraler, oppgjorssentraler og kunder * avklare forsikiingssporsmiil 10

11 Andre omrader. Loken gay sine kommentarer til Kredittilsynets 10pende saksbehandling. Her ble autorisasjonsordningen for regnskapsforere nevnt, et omrilde som er vanskelig a konl:rollere. Dette skyldes blant annet at ordningen ikke er et definert arbeidsomrilder og at man ikke har standarder for ordningen. Loken kommenterte til slutt Kredittilsynets forvaltningsornfang. I 1997 ble 1427 saker behandlet av Tilsynet. BANKLOVKOMMISJONENS ARBEID OG STATUS. vi avdelingsdirektor Olav Breck i Sparebankforeningen. Breck er leder av juridisk avdeling i Sparebankforeningen, og representerer Sparebankforeningen Banklovkommisjonen. sentralbankloven skal Norges Bank fremme et effektivt betalingssystem. Sannsynlig ikraftsetting Utkast til lov om finansforetakm.v. Loven vii regulere alle finansforetaks organisering og virksomhet. " Finansforetak er her et fellesbegrep som ornfatter finansieringsselskaper, forsikringsselskaper og spare- og forretningsbanker. Loven er ment a skulle erstatte de to banklovene og finansieringsloven. Bilder Ira Landslionjerallsen Olav Breck tok utgangspunkt i Banklovskommisjonens delutredninger og kommenterte arbeid og fremdrift : Finansavtaleloven. Utkas! tillov er avgitt i -94. Loven er en forbrukervernlov og skal regulere rettigheter og plikter i forholdet mellom kunde og finansinstitusjoner. Loven vil sette krav til informasjon til kunde bilde for avtale inngas og underveis i finansforholdet. Det regnes med ikrafttreden Lovom sikringsordninger m.v. Loven gil' prosedyreregler ved betalings- og soliditetsvansker, og har som hovedformal a sikre kunder et risikofritt plasseringsalternativ. Den setter en begrensning i innskuddsgarantiordningen pi'! 2 mill. kr. pro bank pro kunde. Loven trildte i kraft Lovom betalingssystemer. Utkast avgitt i -96. Loven skal gi kj0reregler for strukturering av betalingssysterner, og vii regulere offentligrettslige krav og myndighetenes formelle kompetanse mht. systemene. Ifolge 11

12 Bilder jra Landslwll/eransen 12

13 Protokoll ved Norsk Bankrevisorforenings Generalforsamling Holdt pa Scandic Hotel - Alesund 26. april 1998 kl A. Konstituering 1. Apning Rolf K Srether apent generalforsamlingen, og 0nsket medlemmene velkommen. 2. Godiljenneise av jremmotte 1JIedle1Jlmer og deres jltllmailter Det var 39 fremm0tte medlemmer og ingen fullmakter. De fremm0tte medlemmene ble godkjent som stemmeberettigede.. 3. Godiljenneise av innlwlling Rolf. K Srether infonnert om og beldaget at problemer med trykkeriet hadde medfmt at innkallingen kom for sent ut i forhold til fristen. Innkallingen ble godkjent 4. Godiljennelse av dagsorden Dagsorden ble godkjent. 5. Valg av moteleder Rolf K Srether ble valgt til m0teleder. 6. Valg av rejerenter Torill K Ravnanger og Gry Allum ble foreslatt og valgt som referenter. 7. Valg av protolwllundersilrivere Knut Al(selsen og Ingjerd Ingeborgrud ble foreslatt og valgt til protokollunderskrivere i tillegg tilleder. 8. Valg av teliellorps Det ble besluttet at tellekorps skulle velges dersom dette ble n0dvendig. B. Godkjennelse av slyrets arsberetning for 1997, jfr. innkallingens pkt.2. Styrets arsberetning var utsendt medlemmene pa forhand. Beretningen ble gjennomgatt og godkjent. C. Godkjennelse av regnskap med revisors beretning for 1997, jfr. innkallingens pkt. 4 Regnskapet for 1997 val' sendt ut pa forhilnd. Revisjonsberetningen ble referelt pa m0tet. Det var enkelte trykkfeil i det utsendte materialet som Jan Mandelid redegjorde for. Regnskapet ble godkjent. D.Fastsettelse av foreningens kontingent for 1999, ihht vedtektenes 5. Jfr innkallingens punkt 5.1 slyrets forslag. Styrets forslag til a 0ke kontingenten med kr 50 til kr 400 ble vedtatt. Det ble opplyst at 0kningen kun var en regulering som fulge av at kontingenten illlie var regulert pa mange ar. E. Saker fra slyret. Rolf K. Srether gjennomgild< strategidokumentet for perioden Styret fremmet f0lgende forslag til vedtak: 1. Generalforsamlingen legger f0lgende visjon til grunn for arbeidet i NBRF i arene fram til 2002: Innenjor jinansseidoren d Valre det ledende jagmiljo inne" revisjon, ilvalitetssiilring og lignende ailtiviteter. 2. Styrets strategidokument og diskusjonen pa generalforsamlingen legges til gnmn for arbeidet i styret og alle underutvalg for perioden Styret legger fram en egen sak til neste generalforsamling med en evaluering av strategidokumentet og eventuelt et forslag til oppdatert dokument for perioden Overstilende handlingsplan er bindende for styrets arbeid i Ny handlingsplan for legges fram pa neste generalforsamling. Det ble stilt sp0imal om NBRF hal' planer om samarbeid med andre foreninger. Rolf K Srether infonnerte om at det pligar forhandlinger mellom NIRF, ISACA, NKRF og NBRF om kj0p av tjenester/sekretaratsl0sning hos NSRF. Generalforamlingen vedtok styrets forslag vedr. strategi. F. SaI<er fra medlemmene ihht. vedtektenes 8, 2. Iedd. Ingen saker. G.Valg Randi Almas gjennomgikk valgkomiteens forslag som var som f01ger: Styret: Leder Rolf K Srether gjenvalg Styremedlem Roy Sypriansen ny Styremedlem Gry Allum gjenvalg Ernst & Young DnB SpareBankl Vestfold Styremedlem Jan Mandelid Fokus Bank ikke pi'! valg Styremedlem * Torill Ravnanger SpareBank 1 Vest ikke pa valg Slyremedlem * Bjorn Vargmo ny BBS 13

14 Styremedlem * Ketil Wikdahl ny Gjensidige Bank * Lokalutvalgsmedlemmer vaigt til styret jfr. vedtektenes pkt 7H5 1. varamedlem Erling Dybdahl Sparebanken More ny 2. varamedlem Tellef Myrvold Sparebanken Pluss ny 3. varamedlem RandiAlmas ny Norges Bank Lokalutvalg: VEST Torill Ravnanger* SpareBank1 Vest ikke pa valg Hild Haereid Bergensbanken gjenvalg Egil Arne Larsen EDB-revisjon as ikke pa valg S0R/0ST Bjorn Vargmo* ny BBS Heidi Solumsmo Postbanken gjenvalg Mona Nylen ny Norges Bank MidtiNord Ketil Wikdahl* Gjensidige Bank ikke pa valg Harald Marstad Sp.Bank1 MidtNorge ikke pa valg Mette Dyrdahl ny Ernst & Young Faglig Utvalg: Leder den som blir konstituerl som nestleder i styret Medlem? Medlem Petra Liseth ikke pa valg Coopers & Lybrand Medlem Ingjerd J. Ingeborgrud Postbanken ny Varamedlem Erling Dybdal ny Redailsjollszttvalget: Leder/redaktor ansettes av styret Sparebanken More Medlem Martin Stevens Ernst & Young ikke pa valg Medlem Haakon Faanes CBK ikke pa valg Medlem KnutLaken ny Varamedlem Odd Arild Faugstad ny Kredittilsynet SpareBank1 Vest Valgkomiteen: Medlem Liv Todnem Handelsbanken ikke pa valg Medlem Vegard 0stlien CBI( ikke pa valg Medlem Kjell Arne Nysveen Sparebanken Hedmark ny Medlem Svein Ivar Olsen ny Sp.Bank1 NordNorge Varamedlem Gudrun Michelsen Landsbanken/ Samvirke ny Randi Almas informerle om at valgkomiteen ikke hadde forslag pa det siste medlemmet til Faglig utvalg. Generalforsamlingen besluttet at styret far fullmakt til a utnevne et medlem. Alle foreslag fra valgkomiteen ble enstemmig vedtatt. H. Budsjetlfor 1998 Budsjett for 1999 og revidert budsjett for 1998 var sendt ut pa forhilnd Det var en trykkfeil som Jan Mandelid redegjorde for. Budsjettene ble godkjent. Protokollen er gjennomgatt og godkjent. Torill Ravnanger, referent Gry Allum, referent. Rolf K. Saether, leder Knut Al(selsen, protokollunderskriver Ingjerd Ingeborgrud, protokollundershiver 14

15 Konsolidering av forskjelligartet virksomhet, med spesiell vekt pa bank og forsikring Dell (Del 2 kommer i Bankrevisoren nr. 4/1998) Denne artikkelen er skrevet av tre studenter ved Brs Management Program i Regnskap. Skatt og Selskapsrett. Artild<elen er basert pa deres prosjektoppgave ved stu diet. Dens valg av angrepsvinkel. vurdering og konldusjoner rna ses pa som et innlegg i den pagaende debatt om valg av regnskapsprinsipper ved konsolidering av forskjelligartet virksomhet. AIle synspunkter som framkommer star for studentenes regning og redaksjonsutvalget gar ikke god for det faglige innholdel. (Red.koms. merknad) linnledning Den regnskapsmessige behandlingen av emnet konsolidering av forskjelligartet virksomhet hal' vrert lite debattert i Norge og det er tidligere ikke gjennomfort empiriske undersokelser. Vi har derfor gjennomgatt konsemregnskapene til de swrste norske og noen utenlandske enheter som driver forskjelligartet virksomhel Val' gjennomgang har avdekket forskjeller med hensyn til presentasjon og anvendte konsolideringsprinsipper. Basert pa norsk og intemasjonalt regelverk og praksis vil vi dl'0fte mulige losninger og presentere val' anbefaling. Vi har valgt it ta de forskjellige forskrifter og lover direkte inn i teksten. da ordlyden i disse er viktig for den videre tollening. 2 Aktuelle problemstiuinger Norge er pa nytt inne i en utvilding hvor det utvikles selskaps- og konsemstrukturer med konglomeratpreg. Utviklingen av blandede finanskonsern er en lypisk nyskapning. men ogsa innen tradisjonell industri finner vi flere eksempler pa at forskjelligartet virksomhet utoves av samme eiere. Eiemes onsker om a diversifisere. kombinert med stadig mer kompliserte rammebetingelser fremlvinger nye problemstillinger. Tildels uklare regnskapsregler og ulike behov for informasjon hal' fort til forskjellig praksis mellom ulike bransjer og innenfor samme bransje. Var undersokelse har avdekket variasjoner fra full konsolidering via innarbeiding etter egenkapitalmetoden til unnlatt konsolidering. 3 Formalet med konsernrapporteringen Tradisjonelt har man dell brukerne inn i tre hovedgrupper: 1. Eiere/investorer 2. Samfunnet/kreditorer 3. De ansalte Lovgivningen pa delte omrildet har stadig utviklet seg i retning av a ivareta majoritetseiernes interesser i form av at eierandelen fremkommer direkte i konsemregnskapet. mens Kredittilsynets regler og tildels aksje- og regnskapsloven ivaretar kreditorene og de ansaltes krav pa informasjon om den samlede virksomheten. 4 Norsk og internasjonal regulering pa omradet 4.1 Norske regler Konsembegrepet I norsk lovgivning kjennetegnes konsernforhold ved at et aksjeselskap eier sa mange aksjer i et annet selskap at disse aksjene representerer flertallet av stemmerettighetene i det annet selsimp Of. AL ledd). Dersom morselskapet sammen med ett eller flere datterselskaper eier sa mange aksjer i det aktuelle selskapet at de til sammen har flertallet av stemmerettighetene. anses ogsa dette selskapet som et datterselskap av morselskapet. Har et selskap som eier aksjer. eller pa grunn av avtale. bestemmende innflytelse over et annet selskap og en betydelig andel av sistnevnte selskaps driftsresullat. er det forste selskapet ii anse som morselskap. jf. AL ledd. Det er altsa ikke et ubetinget krav at morselskapet er majoritetsaksjeeier i datterselskapet. Selskapsloven har en parallell definisjon av et konsern. jf. SL edd Norsk regnskapslovgivning Utgangspunktet for AL er at morselskapet og alle dets datterselskaper simi konsolideres i konsernregnskapet. Lempingsregelen i ledd. 1. punktum gjelder kun avvik fra de generelle reglene for utarbeidelse av konsemoppgjor og ikke utelatelse av datterselskap fra konsernoppgjoret. RL 21 B har tilsvarende regler nar det gjelder konsernoppgjor. Reglene gjelder konsolidering av selskaper hvor selskapsloven gjor seg gjeldende Forelopig Norsk RegnskapsSlondard (anbefaling til god regnskapssldld<) - Regnskapsmessig behandling av foretaksintegrasjon Nar det gjelder konsolideringsutelatelse har Forelopig Norsk Regnskaps Standard om Regnskapsmessig behandling av foretaksintegrasjon et eget avsnitt som heter konsernbegrepel. Her dl'0ftes konsernbegrepet. og de forhold som eventuelt kan f0re til konsolidelingsutelatelse. 15

16 Ifolge Forelopig Norsk Regnskaps Standard forstas med konsern en gruppe selskaper der et selskap, morselskapet, har bestemmende innflytelse over de andre selskapene, datterselskapene, alene eller sammen med andre datterselskaper. Morselskapet og datterselskapet kan v<ere aksjeselsimp eller selskap etter selskapsloven. Hvert selskap i et konsern er en selvstendig juri disk enhet. Konsernforhold etter aksjeloven I selskapsloven foreligger nar morselskapet enten har stemmefleliall ved direkte eller indirekte aksje I andelseie, eller bestemmende innflytelse ved aksje I andelseie eller avtale og betydelig andel i datterselskapets driftsresultat. Nar det foreligger et konsernforhold, plikter morselskapet a utarbeide konsernregnskap (konsolidere). Konsolideringsplikten presiseres med hensyn til f0lgende forhold: Midlertidig aksje / andelseie En forutsetning for at det det skal foreligge konsernforhold er at aksje I andelseiet har en viss varighet. Et midlertidig eie vil normalt ikke gi grunnlag for konsolidering, og kostmetoden benyttes. Vesentlighet Hovedregelen er at alle datterselskaper skal innga i konsernregnskapet. En skal v<ere varsom med a utelate et selskap begrunnet med uvesentlighet. Sam11Zenheng i ncering Et datterselskap kan ikke utelates fra konsernregnskapet fordi selskapets virksomhetsomrade er forskjellig fra de andre konsernselskapene. RappOliering fra de enkelte virksomhetsomrader b0r gis som tilleggsinformasjon. Underkonsern Hvis det innenfor et konsern er ett eller flere underkonsern, skal det i utgangspunktet utarbeides konsernregnskap for hveli av konsernene. Ved endring i aksjeloven ble det apnet adgang til a gi dispensasjon fra plikten til a utarbeide underkonsernoppgj0r for heleide datterselskaper etter s0knad. Regnskapsriidet har senere uttalt at dispensasjonsadgangen bor gj01'es generell gjennom forskrift eller lovendring. Som det fremgar av avsnittet om konsolideringsutelatelser, sier Forel0pig norsk standard ldart fra at det ikke anses som en relevant begrunnelse for a utelate et selskap fra konsolidering at virksomheten er forskjellig fra andre konsernselskapers virksomhet. Dette ma ogsa gjelde for bank og forsikringsvirksomhet Kredittilsynets retningslinjer Kredittilsynet har utarbeidet to sett med forskrifter som er aktuelle i denne sammenhengen. Forskrift om arsregnskap m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike, - og Forskrift om arsregnskap m.m. for forsikringsselskaper. Begge forskriftenes 1-1 siste ledd har i hovedsak likelydende tekst. Forskriften for bank sier f0lgende: "Morselskap i jinanskonsem som i hovedsak bestar av ovennevnte selskaper (institusjoner) skal "tarbeide konsemregnskap i samsvar med denne forskrift. Forskrif/ens bestemmelser om llollsemregnskap gjelder iilhe for jinallsllollsem som omfalter betydetig forsil, ringsvirksomhet. [{reditlilsynet kan gi scerlige regler for utarbeidelse av konsernregnskap for stike blandede jinanskollsern". Forskriften for forsikring er likelydende med unntak av at ordet forsikringsvirksomhet i andre setning er byttet ut med bankvirksomhet. De s<erlige reglene for konsernregnskap for blandede finanskonsern som det refereres til er forel0pig ikke utarbeidet hos Kredittilsynet, men vi far opplyst at arbeidet er i gangsatt. I begge forskrifters kapittell0 er krav til konsernoppgj0ret ytterligere spesifisert. I 10-1 i Forskrift om arsregnskap m.m. for forsikringsselskaper, stilles f0lgende krav nar det gjelder kriterier for plikt til a utarbeide konsernregnsimp: "Morselskapet i et konsem har pmt til a "tarbeide kollsemregnskap og arsberetning for konsernet. [{onsolideringen slwl omfatle forsikringsselskaper og forelak sam ulelukkende eller i hovedsak har Iii formal a besitle eierinteresser i foretak som utelukkende eller i 110vedsak driver forsikringsvirksomhet og hvor 11lorselslwpet: 1. har flertallet av stemmene til aksjeeierne eller deltakerne i et annel selskap, eller 2. har retl lil a oppnevne eller avselte et flertall av medlemmene i et annet selslwps administrasjons, - ledelses, - eller kolltrollorgan og samtidig er ahsjeeier eller deltaker i detle selslwpet, eller 3. har retl Iii a lt10ve bestelllmende innflytelse over el annet selskap i medfor av avlale OIl! dette eller som folge av en beslemmelse i selskapets vedteilter, eller 4. er aksjeeier eller deltaker i el selskap, og morselshapet direlde eller indirek Ie, i henhold Iii en silriftlig avtale med andre aksjeeiere eller deltakere i dette selskapet, llonlrolierer flertallet av aksjeeiernes eller deltakernes slemmer i dette se/skapet, eller 5. failtisk ldover en bestemmende innf/ytelse pa selskapet Selskap som nevnt i punkt 1 til 5 anses her sam datlerselskap. " Nar det gjelder Forskrift om arsregnskap m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike er 10-1 i hovedsak likelydende. Begge forskrifter har ogsa i hovedsak likelydende 10-4, - som gjelder konsolideringens omfang og unntak fra konsolidetingskravet sier f0lgende: 16

17 "Morselskapel og aile dets dallerselsllap skal innga i konsolideringen, med folgende unntak: 1. EI selskap kan holdes ulenfor det konsoliderte regnskap nar det er av uvesentlig betydning. Nar flere selslwp er uvesentlig hver for seg, skal de lillevel tas med i det konsoliderte regnskap derso", de samlel er av vesentlig betydlling. 2. Et selskap kan dessnten holdes ulellfor del kollsoliderte regllskap nar oj alvorlige og langvarige forhold i vesentlig grad er til hinder for morselskapets ulovelse av sine rettigheter over delle selskapets eiendeler eller ledelse, eller bj de opplysninger som er nodvendige for a selle opp IWllsemregnskapet i samsvar med denne forskrif/, ikke kan innhentes ttien nforholdsmessige store kostnader og innen en rimelig frist, eller c selskapets aksjer eller andeler 1/telukkende eies med siilte pa senere avhendelse. 3. Nar ell eller flere selskap som skal inllga i konsolideringen utover en sa forskjeliig virksomhet al en full konsolidering i IWllsernregnskapet er uforenlig med god regllskapsskikk, skal eierinleresser i sme selskaper behandles i samsvar med (dvs. egenkapitalmelodenj. 4. Unntakel i nr. 3 skal iilke anvendes bare fordi selskapet driver virksomhel dels innen industri, dels innen handel og dels innen Ijenesteytelse, eller fordi selskapel ulover induslri eller handelsvirks0111het med forskjellige produkter eller uiforer forskjellige Ijenesleytelser. 5. Auvendelse av linntakel i nr. 3 skal angis i nolene og be/wrig begrum!es. Derso", arsregnskapel eller de IWl1S0- liderte regnskapene til selskap som pa denne maten holdes nlenfor kol1- solideringen, iilke offentliggjores i Sa1lZ11le lalld, skal de vedlegges konserllregllskapet eller slilles til radighet for offelltligizelell, jf kapillel 11. Ser man pa teksten i 1-1 sammenlignet med 10 -log 10-4, fremkommer det ild,e Idart hva reglene legger opp til. Forskriftenes 1-1 kan tolkes dithen at man ild,e er forpliktet til 11 konsolidere blandede finanskonsern. Dette samsvarer med forskriftenes 10-4 nr. 3 som sier at man ild,e trenger a gjennomfure en full konsolidering nar det utcnes virksomhet som er "sa forskjellig" at en konsolidering er uforenlig med god regnskapsskikk. Fortolkningen av 1-1 kan ogsa gjm es snevrere; at det er reglene om konsernoppstilling m.m. som ikke gjelder for konsernforhold. Disse arsregnskapsforskriftene er generelt vanskelig a fortolke idet informasjon fra flere paragrafer ma sees i sammenheng for a komme til en losning. Vi har tidligere droftet det som eksisterer av god regnskapsskikk pa konsolideringsomradet. Hvilken status den forelopige regnskapsskikken har i Norge, er vanskelig il si, men vi er kjent med at deler av den har fatt god utbredelse i praksis. Hvis vi forutsetter at denne gjenspeiler dagens praksis, vii det si at god regnskapsskikk ikke uteluld,er selskaper fra konsolidering selv om virksomheten som utoves er forskjellig. Bank- og forsikringsforskriftenes 1-1 siste ledd gar sannsynligvis foran 10-4, slik at man ikke er i strid med forskriftenes 10-4, nar man utelukker selskaper fra konsolidering, nar selskapet enten er bank eller forsikringsselskap i henholdsvis et hovedsakelig forsikrings - eller bankkonsern. Regelverket er imidlertid ikke entydig. Vi kommer m:ermere tilbake til dette nar vi ser pa praksis i Norge NOD 1995: 30 Ny regnskapslov NOU'en sier i utgangspunktet at morselskapet og alle dets datterselskaper skal konsolideres i konsernregnskapet. NOU'en dmfter flere konsolideringsutelatelser som uvesentlighet, hindlinger for innflytelse, tidsmessig vanskelig og kostbar informasjonsinnhenting, midlertidig eie og forskjellig virksomhet. Nilr det gjelder forskjelligartet virksomhet nevnes det at anbefalingen om foretaksintegrasjon sier Idali at et datterselskap ikke kan utelates fra konsolidering fordi selskapets virksomhet er forskjellig fra de andre konsernselskapenes virksomhet. I utkastet til ny regnskapslov, NOU:30 3-7, er det ikke tatt inn at selskaper med forskjellig virksomhet kan utelates fra konsolideringen Ot. prp. nr. 42( ), - til ny regnskapslov Fra Ot. prp. nr. 42 siteres folgende nar det gjelder konsolideringens omfang (med utvalget, menes lovutvalget som utarbeidet NOU 1995: 30): "Ulvalget forestar heller ikke noen adgallg Iii a ulelale dallerselskap med forskjellig virksomhet stik direktivels arti""el 14 apner for. Ulvalget anser beslemmelsen uheldig. Del er visl til al i den grad llonsoliderillg av forsiljellig virksomhel er el problem for jinansillstilusjoner kan delle reguleres slersllilt." Nar det gjelder horingsinstansenes merknader gjengis folgende tekst som gjelder utelatelse av datterselskap med forskjellig virksomhet: "[{redillilsynet er ellig med lovulvalget i al del i utgangspullklel ikke bor apnes for konsolideringsutelalelse av dallerselskap med forskjeilig virksomhet. Kreditlilsynel mener imidlertid al det for jinansinsitusjoner kan vlere belzov for a apne for en slik ulelatelse eller nlermere fastsalle hiterier og med krav Iii tilleggsinformasjon vedrorende IlVilke foretak som er ulelall fra kol1solideringell og hvoifor. Bankforeningen gir ttllry"" for tilsvarende syl1spul1lder. " Nilr det gjelder departementets vurdering, har de viderefort Krediltilsynet 17

18 og Bankforeningens synspunkter pa dette omradet. Felgende er skrevet i Ot. prp. vedrerende departementets syn: "Kredittilsynet og Bankforeningen har vist til at det for jinansinstitusjoner kan vmre behov for a apne adgang for konsolideringsutelatelse av datterselskap med forskjellig virksomhet. Departeme1ltet viser til at det folger av syvende direktiv artiklwl 14 at datterselskaper skal holdes utenfor konsolideringen dersom formalet om a gi et palitelig bilde av eiendeler og gjeld ikke kan oppnas fordi joretalwt utover forskjellig virksomlzet. Departementet foreslar at denne bestemmmeisen gjennomfores i norsll lovgivning ved en bestemmelse om at datterselskaper som driver virksomhet som er vesentlig forslljellig Ira virllsomheten i llollsemet for avrig, sliglltielates Ira konsolideringen dersom Iwnsolideringen vil vmre i strid med god regnskapsskikll. Beste11lmelsen vii gjelde aile foretak, og det er der111ed ikke behov for smrskilte regler for jinansinstitusjoller. Departementet viser for avrig til at utviklingen av god regnskapssldl,k pa dette punkt ma foretas innen de rammer som folger av bl.a. syvende direktiv artikkel 14 nr. 2 (om industri- og handelsvirllsomhet med forskjellige produhfer). " Delte har fert til frolgende lovtekster i Ot. prp nr. 42: 3-2, 2 ledd, 2. og 3. pkt.: "KollSernregl1slIGpet skal mnfatte morselskapet og aile datterselskapene. Konsernregnskapet skal vise disse foretakene som en enhet (hol1solidering)." 3-6 Utelatelse av datterselskap fra konsolidering: "Et datterselsligp skal utelates Ira llon50- lideringen etter 3-2 annet ledd hvis: 1. det foreligger vesentlige og varige begrensninger S01ll hindrer morselshapet i a Itlove bestemmende innflytelse over datterselslwpet, 2. allsjene eller andelene i datterselslwpet er anskaffet med sikte pa midlertidig eie og holdes i pavente av salg, eller 3. datterselslwpet driver virksomhet som er vesentlig forskjellig fra vir/, somheten i konsernet for ovrig, og konsolideringen vii vmre i strid 111ed god regnskapsshikk. Datterselshapet kanutelates Ira konsolidering dersom utelatelsen iklle har betydning for a bedomme konsernets stilling og resultat. Nar det er flere datterselskaper som hver for seg kan utelates etter forste punktum, men som samlet iklle ville kunne utelates, skal disse likevel tas med i konsolideringen dersom de samlet er av betydning for a bedomme llonsemets stilling og resultat." I henhold til 3-6, 1ledd, nr. 3, er det altsa to kriterier som skal oppfylles for eventuell konsolideringsutelatelse. For det ferste at virksomheten som drives er av vesentlig forskjellig karakter, og siden at en konsolidering vi! vrere i strid med god regnskapsskikk. Vi har tidligere konstatert at det som eksisterer av god regnskapsskikk i Norge sier at det ikke er noen grunn til konsolideringsutelatelse, at det drives forskjelligartet virksomhet. Hverken i NOU'en eller i Ot. prp. dnof~ tes hva som vi! gi brukeme best informasjon. Det foreligger heller ikke noen undersekelse med hensyn til i hvilken grad valg av full konsolidering sammenlignet med alternativet, konsolideringsutelatelse, pavirker prisingen av morselskapet / konsernet. Vi kan konkludere med at problemstillingen ikke er tilstrekkelig dmftet hverken av lovutvalget eller departementet, og lovteksten som bygger pa departemantes syn, er kun en viderefering av syvende direktiv Innst. O.nr. 61 ( ) Innstilling fra finanskomiteen om loy om arsregnskap m.v. (regnskapsloven) Finanskomiteens innstilling viderefrorer departementets synspunkter om at datterselskaper som er vesentlig forskjellig fra virksomheten i konsernet for 0vrig. skal utelates ii'a konsolideling dersom konsolideringen vi! vrere i strid med god regnskapsskikk. Selve lovteksten er identisk med departementets forslag. 4.2 Intemasjonale regler EU direktivet, - Sjuende radsdirektivav 13. juni 1983, om konsoliderte regnskaper Artikkel 1 tar for seg vilkarene for a sette opp konsolidelte regnskaper. Dette er i hovedsak de samme kliterier som er nevnt tidligere og gjelder for eksempel flertall av stemmene, rett til a oppnevne eller avsette et flertall av medlemmene i et annet foretaks ledende organer, relt til bestemmende innflytelse via avtale, 0.1. Artikkel 3 sier at med forbehold for mti!d,el nr. 13, 14 og 15 skal hovedforetaket og aile dets underforetak innga i konsolideringen uansett hvor underforetakene har sitt forretningskontor. Artikkel nr. 13 sier at foretak kan holdes utenfor det konsoliderte regnskap nar det er av uvesentlig betydning, alvorlige og langvarige begrensninger i ut0velse av rettigheter, eierposisjonen skal avhendes pa sen ere tidspunkt, og at opplysninger ikke kan innhentes uten uforholdsmessig store koslnader og innen en rimelig frist. I tillegg sier artikkel14 f0lgende: "1. Nar ett eller flere foretak som skal inl1ga i IIonsolideringen, utover en sa forskjellig virksomltet at el1 i1lnlemmelse i det "0l1so1iderte regnshap er uforenlig med pmten fastsatt i arti"'wl 16 nr. 3, s"al disse foreta" med forbehold for arti""el 33 holdes utenfor kol1solideringen. 2. Nr. 1 skal i""e anvendes ene og alene fordi foretak som sllal innga i "onsolideringell, er foretak dels il1nen industri, dels il1nen handel og dels innen tjenesteytelse, eller fordi disse foreta" Idaver industri - eller handelsvirksomhet med forsl,jellige produkter eller liljorer fors"jellige tjenesteytelser. 3. Anvendelse av nr. 1 skal angis i notene og behorig begrunl1es. Dersom arsregns"apene eller de llonsoliderte 18

19 regnsllapene til foretall, som pa denne maten holdes utenfor 1I0nsolideringen, illile offentliggjores i samme medlemsstat i samsvar med direktiv 68/151/E0F, skal de vedlegges de 1I01lsoliderte regnskapene eller stilles til radighet for offentligheten, I sistnevnte til/elle skal en kopi av disse doku",e"te"e ulleveres eller anmodning og til en pris som ikke overstiger administrasjons/wstnadene for kopien". NilI' medlemslandene forhandlet om sjuende rftdsdirektiv, var det visse representanter fra medlemslandene som mente at artildrel nl 14 kunne benyttes pa et konsern bestaende av bade bank og forsikring. De mente at bank og forsikring val' et klassisk eksempel pa virksomheter som ikke kunne konsolideres pa en mate som medforte at det ble avgitt tilfredsstillende informasjon. Artikkel16 nr. 3 sier f0lgende: "3. Det konsoliderte regnskapet sllal gi et piilitelig bilde av aktiva og passiva, den okonomiske stillingen og resultatet for gntppen av foretak som inngar i kollsolideringen ". I henhold til artikkel 16 nr. 3 skal det konsoliderte regnskapet gi et palitelig bilde av den 0konomiske stillingen og resultatet. Spersmalet blir om en ute1atelse av en virksomhet med forskjellig karakter og da spesielt med hensyn til bank og forsikring, gir et piuitelig bilde av konsernets aktivitet, under forutsetning av at en av virksomhetene ikke kan sies a vrere av uvesentlig karakter. Vi kommer nrermere tilbake til dette sp0rsmiilet nar vi ser pa kravene i henhold til internasjonal regnskapsskikk Bank - og forsilaingsdirektivet vedrerende arsregnslrnper og konsoliderte regnskaper Det er utarbeidet egne EU-direktiv for banker og forsikringsselskapel I bankdirektivet er banker og andre penge- ogfinansinstitusjoner benevnt som kredittinstitusjoner. Behovet for egne direktiver for disse virksomhets- omradene er begrunnet med deres sentrale betydning i fellesskapet og at virksomheten som regel gar pa tvers av landegrensene. Det er nodvendig med en samordning slik at kreditorer, selskapsdeltakere, offentligheten og andre kan fa stolte innbyrdes sammenlignbarhet av selskapers arsregnsimp og konsoliderte regnskap. Selv om det foreligger spesielle forhold som gjer seg gjeldende for Icredittinstitusjoner og forsikringsselskaper og man fant det hensiktsmessig a foresla srersldlte direktiver for disse institusjonene, er ildre dette ensbetydende med at reglene adsldller seg fra fjerde og sjuende direktiv. Dette ville ilille vrere hensiktsmessig og ville fravike grunnprinsippet om samordning av lovgivningen innenfor fellesskapet. Bank - og forsikringsdirektivene inneholder derfor kun awik fra fjerde og sjuende direktiv. Hensikten med disse direktivene er blant annet a sorge for samme regnskapsoppstilling, felles benevnelse pa poster, samme innhold i balanse- og regnskapsposter, krav til tilleggsinformasjon og lignende. Dette vil medfore 0kt sammenlignbarhet mellom selskaper innenfor fellesskapet. Regnskapene b0r ogsa gjenspeile de spesielle risild som gjor seg gjeldende innenfor disse virksomhetsomradene. Bestemmelser om konsolidelie regnsimper benyttes ogsa for slike virksomheter, men det er samtidig behov for at de mere generelle konsolideringsreglene som gjelder for aile selsimper som driver industri - og handelsvirksomhet, tilpasses pil flere omrader. (Det er derfor fastsatt spesifikke regler for blandede konsern.) I begge direktivene er det egne kapit IeI' som gjelder konsoliderte regnskapel', Del' henvises det til at konsoliderte regnskaper skal utarbeides i henhold til sjuende direktiv, med mindre det er sag( noe annet i disse direktivenes konsolideringskapittel. I hovedsak er det stor overensstemmelse mellom konsolideringskapitlet i bank- og forsiluingsdirektivet. Likevel hal' bankdirektivet en regel, som rna nevnes spesiejt, fordi forsikringsdirektivet ikke hal' en tilsvarende paragraf: Artikkel nr. 43 nr. 21), 2 ledd. Nar morselskapet er en kredillinstitusjon og en eller fiere av dallersels/lapene ikke har status som kredillinstitusjon, omfalles den eller de dallersels/lapene av konsolideringen, dersom deres aktiviteter ligger i direkte forlengelse av kredillvir/lsomheten eller faller inn under virksomhet som umiddelbart er forbundet med servicefunksjoner med tilknytning til IIredillvirksomhetenJor eilsempelleasing, factoring, plassering av inl1skulle midler, ivaretakelse av informasjonsservice eller anne" lignende aktivitet. Sjuende direktiv uteluliller ildre slik virksomhet fra konsolidering og dette rna derfor ansees som en presisering i forhold til sjuende direktiv. Hverken bank- eller forsikringsdirektivet hal' noen regler som sier at bankog forsikringsvirksomhet ikke kan vrere gjenstand for full konsolidering. Dette rna derfor vurderes i henhold til sjuende direktiv US - GAAP Relevant litteratur er Statement of Financial Accounting Standards No. 94, - Consolidation of All Majority - Owned Subsidiaries, - an amendment of ARB No. 51, with related amendments of APB opinion No. 18 and ARB No. 43, chapter 12. I vedlegg til SFAS 94 fremkommer grunnlaget for de konldusjoner som standarden treldcer. Under avsnittet om diversifiserte og komplekse forretningsenheter fremkommer f01gende argumenter: Utviklingen hal' vist at forretningsenhetene blir mer diversifiselie og komplekse. Enhetene bestar av forskjellige typer virksomheter som opererer i flere ulike markeder. Enheter som tidligere ble ansett som "ikke 19

20 finansielle" har gatt inn pa nye forretningsomrader som finansiell service, finansiering, forsikring, leasing, eiendom 0.1. Noen har valgt a gjore dette via datterselskaper, andre ved a opprette egne avdelinger. I en okonomi hvor forskjellig virksomhet er kombinert i ett selskap, eller organisert i ett selskap med bransjer og divisjoner, eller organisert med morselskap og datterselskaper, holder ikke argumentet at deler av virksomheten er sa forskjellig at det regnskapsmessig rna handteres pa en annen mate, enn ved bruk av full konsolidering. Styret (F ASB) konkluderer med at diversifiserte forretningsaktiviteter, organisert via datterselskaper ikke er grunn nok, til a ekskludere disse fra konsolidering. De ledelses-, markeds-, drifts- og finansmessige Imytninger som foreligger innen en felles okonomisk enhet, er sterkere enn de forskjeller som kan oppsta pa grunn av ulikheter innen virksomhetene. Innen en gruppe som utgjor en okonomisk og finansiell enhet, selv om gruppen bestar av forskjellige virksomhetsomrader, er ulike virksomheter ikke noe argnment for a utelate selskaper fra konsolidering. Bruk av egenkapitalmetoden er ikke et substitutt som kan erstatte full konsolidering. Ved bruk av egenkapitalmetoden, vises ild<e inntekts og kostnadsposter, og vesentlige eiendeler og gjeldsposter fremkommer ikke. Konsolidelte regnskaper som ekskluderer fleltallseide (forutsetter kontroll) datterselskaper gir el uiullstendig bilde av enheten. For Ii fii et fullstendig bilde rna investorer, kreditorer og andre, selv forsoke Ii konsolidere de ekskluderte selskapene. Selv da, kan en "gjor det selv" konsolidering, kun bli en anlakelse, siden en fullstendig konsolidering krever informasjon ulover det som normalt gis i arsrapporten. Sammenlignbarheten kan i ovennevnte tilfelle bli vanskelig. En konsolidering vil gi investorer, kreditorer og andre informasjon om de relative forhold mellom eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og annet, som generelt sett gir viktig informasjon i forbindelse med analyser. Fullstendighet, relevans og sammenlignbarhet, oker ved full konsolidering. I smnmendraget til selve standarde1l fremkommer folgende: Denne standarden medfurer endringer i ARB nr. 51, "Consolidated Financial Statements", og la ever at alle fleltallseide datterselskaper konsolideres, under forutsetning av at foreligger kontroll, og at kontrollen ikke kun er midlertidig. Denne standarden krever konsolidering av alle flertallseide datterselskaper, selv om virksomheten som drives ikke er homogen ("nonhomogeneous"). Enkelte gjengivelser fra selve standarden: Hensikten med konsoliderte regnskaper er a presentere, til fordel for investorer, kreditorer og andre, resultatet av driften og den finansielle stillingen for morselskapet og datterselskapene, som om gruppen var en enhet. Det antas at konsolidelte regnskaper gir storre mening enn separate regnskaper, og at konsolidering er n0dvendig for a gi en "fair" presentasjon, nelr en av selskapene i gruppen er direkte eller indirekte under kontroll av morselskapet. Enheter har ofte benyttet argumentet om forskjelligattet virksomhet, som basis for Ii unnta fleltallseide datterselsimper fra konsolidering. Argnmentet har ogsa blitt benyttet for heleide datterselskaper. Datterselskaper som i de fleste tilfeller er holdt utenfor konsolidering, med basis i forskjelligartet virksomhet, har spesielt vaelt innen bransjene finansiering, forsikring, eiendom og leasing. Noen diversifiserte enheter konsoliderer aile sine flertallseide datterselsimper selv de om bestar av forskjelligartet virksomhet. Dagens praksis har blitt kritisert fordi tilsynelatende like enheter bruker forskjellig konsolideringspraksis. Dessuten vil utelatelse av datterselskaper medfore at vesentlige belop bade i balansen og resultatregnskapel, ikke fremkommer. Denne standarden eliminerer tre gnmner for a utelate datterselskaper fra konsolidering. Dette gjelder blant annet utelatelse pa grunn av forskjelligartet virksomhet (the exception for "nonhomogeneous" operation). Standarden sier ogsii at: 'The equity method is not a valid substitute for consolidation" International Accounting Standard 27 International Accounting Standard 27 - Consolidated Financial Statements and Accounting for Investments in Subsidiaries (las 27) tar for seg utarbeidelse og presentasjon av konsoliderte regnskaper for en gruppe av selsimper, hvor morselskapet har kontroll. Konsoliderte regnskaper er ulviklet for a mote brukernes behov for informasjon om finansiell stilling og resultat for hele gruppen, som om gruppen var en enhet. I standardens paragraf nr. 10 fremkommer at konsolidelte regnskaper skal inkludere alle virksomheter som er kontrollert av morselskapet, utenom de selskaper som kan utelates pa grunn av de utelatelsesgrunnene som fremkommmer av paragraf nr. 11. Paragraf nr. 11 sier f0lgende: Et datterselskap er vanligvis ikke gjenstand for konsolidering narc aj llontrolien er kun midlertidig fordi datterselskapet er anskaffet og beholdt 111t1l med den hensiilt a avhendes i nler fremtid. bjselskapet opererer under restrillsjoner, som i sterk grad hindrer eller vanskeliggjor muligheten for a oveifore verdier til morselskapet. 20

I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks:

I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks: Instruks for styret i SpareBank 1 SR-Bank ASA I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks: 1. Formål Styreinstruksen gir nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling,

Detaljer

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert)

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert) 1. KVARTAL 2011 (urevidert) Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2011 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert

Detaljer

1. KVARTALSRAPPORT 2003

1. KVARTALSRAPPORT 2003 1. KVARTALSRAPPORT Kvartalsrapport per 31. mars Konsernet Fokus Bank har et resultat av ordinær drift før skatt på 98,9 millioner kroner. Etter samme periode i 2002 var resultatet 132,6 millioner kroner.

Detaljer

Innkalling og agenda ordinær generalforsamling 2008 Hafslund ASA tirsdag 6. mai 2008 kl. 17:00 Hotel Continental, Stortingsgaten 24/26, Oslo

Innkalling og agenda ordinær generalforsamling 2008 Hafslund ASA tirsdag 6. mai 2008 kl. 17:00 Hotel Continental, Stortingsgaten 24/26, Oslo Innkalling og agenda ordinær generalforsamling 2008 Hafslund ASA tirsdag 6. mai 2008 kl. 17:00 Hotel Continental, Stortingsgaten 24/26, Oslo TIL BEHANDLING FORELIGGER: 1. Åpning av møtet og valg av møteleder

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg. 1. Redegjørelse om foretaksstyring

Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg. 1. Redegjørelse om foretaksstyring Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg 1. Redegjørelse om foretaksstyring Styret i SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg legger til grunn at banken følger retningslinjene i Norsk anbefaling: Eierstyring

Detaljer

PROTOKOLL FRA ORDINÆR GENERALFORSAMLING ORKLA ASA. Bedriftsforsamlingens ordfører, Knut Brundtland, åpnet og ledet møtet.

PROTOKOLL FRA ORDINÆR GENERALFORSAMLING ORKLA ASA. Bedriftsforsamlingens ordfører, Knut Brundtland, åpnet og ledet møtet. PROTOKOLL FRA ORDINÆR GENERALFORSAMLING I ORKLA ASA År 2009, den 23. april ble det avholdt ordinær generalforsamling i Orkla ASA i Gamle Logen, Grev Wedels plass 2, Oslo. Bedriftsforsamlingens ordfører,

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940 027365 Vedtatt av styret i Bodø kommunale pensjonskasse 28.08.2007, sak 07/37, endret i møte 25.03.2008, Vedtatt av Bodø bystyre

Detaljer

STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA

STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA 1. FORMÅL - UNNTAK 1.1 Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Serodus ASA. 1.2 Styret

Detaljer

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter.

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter. Finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Hensikten med kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon er å bidra til at ulike markedsaktører bedre kan vurdere Markedskrafts risiko, styring

Detaljer

Reglement for Finansforvaltning

Reglement for Finansforvaltning Reglement for Finansforvaltning Kommunestyrets vedtak 22.06.2010, ksak 067/10 1. Formål... 1 2. Hjemmel og gyldighet... 1 3. Målsetting... 1 4. Risiko... 2 5. Derivater... 2 6. Forvaltning av langsiktige

Detaljer

Erfaringer årsoppgjøret 2009 Nytt på regnskapsområdet og tilhørende fagområder. Høstkonferansen 2010 Bergen, 20. - 21. september.

Erfaringer årsoppgjøret 2009 Nytt på regnskapsområdet og tilhørende fagområder. Høstkonferansen 2010 Bergen, 20. - 21. september. Erfaringer årsoppgjøret 2009 Nytt på regnskapsområdet og tilhørende fagområder Høstkonferansen 2010 Bergen, 20. - 21. september Kari Fallmyr Disposisjon Erfaringer årsoppgjøret 2009 - Noteopplysninger

Detaljer

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Høstkonferansen 2010 Bergen, 21. september Sonja Lill Flø Myklebust Definisjon av risikostyring Disposisjon Sentrale forhold ved risikostyring

Detaljer

Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse i Klepp Sparebank skal sikre at bankens virksomhetsstyring er i tråd med allmenne og anerkjente oppfatninger og standarder, samt lov og forskrift.

Detaljer

Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal 2010.

Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal 2010. Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal. Kort om virksomheten Helgeland Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Helgeland Sparebank og har hovedkontor i Mo i Rana, med adresse Jernbanegata 8601 Mo

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 976 000 439 Vedtatt av styret i Buskerud fylkekommunale pensjonskasse 30.03.09 Godkjent av Kredittilsynet 24.09.09 Sist

Detaljer

Aksjonærene i Hurtigruten ASA inviteres herved til ordinær generalforsamling

Aksjonærene i Hurtigruten ASA inviteres herved til ordinær generalforsamling HURTIGRUTEN ASA Havnegata 2, Postboks 43 8501 Narvik NO 914 904 633 MVA Telefon: 76 96 76 00 Telefax: 76 96 76 01 Booking: 810 30 000 www.hurtigruten.com firmapost@hurtigruten.com Til aksjonærene i Hurtigruten

Detaljer

Vedtekter for BankID Norge

Vedtekter for BankID Norge Vedtekter for BankID Norge Fastsatt av Finansnæringens Servicekontor og Sparebankforeningens Servicekontor 10.12.08. Senere endringer framgår av vedlagte endringslogg. 1. Organisasjonens navn Organisasjonens

Detaljer

VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015

VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015 VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015 VEDTEKTER NORGES INTERNE REVISORERS FORENING (NIRF) (Sist endret på ordinær generalforsamling 9. juni 2015) 1 Foreningens navn og sete Foreningens navn er NORGES INTERNE

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 980 650 383 Vedtatt av styret i Drammen kommunale Pensjonskasse 17.02.10, Godkjent av Finanstilsynet 17.03.10 Sist endret av styret

Detaljer

Innkalling. Ordinær generalforsamling 2012 Infratek ASA onsdag 09. mai 2012 kl. 17:00 Selskapets kontor, Breivollveien 31, 0668 Oslo

Innkalling. Ordinær generalforsamling 2012 Infratek ASA onsdag 09. mai 2012 kl. 17:00 Selskapets kontor, Breivollveien 31, 0668 Oslo Innkalling Ordinær generalforsamling 2012 Infratek ASA onsdag 09. mai 2012 kl. 17:00 Selskapets kontor, Breivollveien 31, 0668 Oslo TIL BEHANDLING FORELIGGER: 1. Åpning av møtet og valg av møteleder Generalforsamlingen

Detaljer

Vedtekter. For Justøyfamiliens bibelcamping

Vedtekter. For Justøyfamiliens bibelcamping Vedtekter For Justøyfamiliens bibelcamping Vedtatt på Årsmøtet 16.07.2004 med senere endringer Versjons historie Dato Ver Navn Beskrivelse 2015.07.18 1.8 Årsmøtet Vedtektene justert på en rekke punkter

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt 26. juni 2008 (Erstatter selskapsvedtekter av 1.1.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Formål og rettsstilling

Detaljer

Vedtekter for Verdipapirforetakenes Forbund

Vedtekter for Verdipapirforetakenes Forbund Fjordalléen 16 E: post@vpff.no Postboks 1501 Vika T: +47 23 11 17 40 0117 Oslo F: +47 23 11 17 49 Vedtekter for Verdipapirforetakenes Forbund (Etter endringer vedtatt på generalforsamling i Verdipapirforetakenes

Detaljer

Årsrapport Oslo Forsikring AS 2014

Årsrapport Oslo Forsikring AS 2014 Årsrapport Oslo Forsikring AS 2014 Oslo Forsikring AS BALANSE PR. 31.12 Note 2014 2013 EIENDELER 1. Immaterielle eiendeler 1.2 Andre immaterielle eiendeler 4 868 452 6 304 972 Sum immaterielle eiendeler

Detaljer

Fylkestinget slutter seg til reglement for finansforvaltningen i Hedmark fylkeskommune, slik det fremgår av vedlegg til saken.

Fylkestinget slutter seg til reglement for finansforvaltningen i Hedmark fylkeskommune, slik det fremgår av vedlegg til saken. Saknr. 12/515-1 Ark.nr. Saksbehandler: Ane Tonette Lognseth Willy Kleven Reglement for finansforvaltningen i Hedmark fylkeskommune - revidering Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Aktuelt fra Kredittilsynet. v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007

Aktuelt fra Kredittilsynet. v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007 Aktuelt fra Kredittilsynet v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007 Regnskap Regnskapsregler konsernregnskap Selskap Full IFRS Nasjonal IFRS NGAAP Børsnoterte, inkl finans PLIKT (RSKL 3-9) -----------

Detaljer

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Denne redegjørelsen er satt opp iht. inndelingen i norsk anbefaling for eierstyring

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank 1 1 Innledning og formål med dokumentet 2 Organisasjonsstruktur og strategisk utvikling 2 3 Konsolidering

Detaljer

ERM risikostyring i praksis i Gjensidige - risikoappetitt som en del av helhetlig risikostyring. Jostein Amdal Chief Risk Officer

ERM risikostyring i praksis i Gjensidige - risikoappetitt som en del av helhetlig risikostyring. Jostein Amdal Chief Risk Officer ERM risikostyring i praksis i Gjensidige - risikoappetitt som en del av helhetlig risikostyring Jostein Amdal Chief Risk Officer Innhold Gjensidige Organisasjon og styringsstruktur ERM i praksis Risikostyring

Detaljer

Styreinstruks for Yara International ASA

Styreinstruks for Yara International ASA 1 OF 5 Styreinstruks for Yara International ASA Fastsatt av: Styret Gyldig fra: 10. februar 2015 1. Formål Styreinstruksen har som formål å gi nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling innenfor

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

Interne rutinebeskrivelser - Forvaltning av statens eierinteresser i aksjeselskaper ved NTNU

Interne rutinebeskrivelser - Forvaltning av statens eierinteresser i aksjeselskaper ved NTNU Interne rutinebeskrivelser - Forvaltning av statens eierinteresser i aksjeselskaper ved NTNU 1. Reglement og retningslinjer NTNUs interne rutinebeskrivelser for forvaltning av statens eierinteresser i

Detaljer

STYRESEMINAR Moss Industri- og Næringsforening Hotell Refsnes Gods 21.4.2015

STYRESEMINAR Moss Industri- og Næringsforening Hotell Refsnes Gods 21.4.2015 STYRESEMINAR Moss Industri- og Næringsforening Hotell Refsnes Gods 21.4.2015 1 STYRELEDERSKOLEN «En utviklings- og nettverksarena for styrer og styrers arbeid.» 2 STYRELEDERSKOLEN Praktisk orienterte intensivseminarer

Detaljer

LOVSPEIL, FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER FOR SENIORNETT NORGE

LOVSPEIL, FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER FOR SENIORNETT NORGE LOVSPEIL, FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER FOR SENIORNETT NORGE 2015 Vedtekter for Seniornett Norge Forslag til endrede vedtekter 9. mai 2015 1 NAVN OG FORMÅL Seniornett Norge, med kortform SN, er en selvstendig

Detaljer

PROTOKOLL FOR ORDINÆR GENERALFORSAMLING I SALMAR ASA

PROTOKOLL FOR ORDINÆR GENERALFORSAMLING I SALMAR ASA PROTOKOLL FOR ORDINÆR GENERALFORSAMLING I SALMAR ASA Onsdag 21. mars 2007 kl. 12.00 ble det avholdt ordinær generalforsamling i SalMar ASA i Selskapets lokaler på Kverva i Frøya Kommune. 1. ÅPNING AV GENERALFORSAMLINGEN

Detaljer

PROTOKOLL FRA GENERALFORSAMLING I EIDSIVA REDERI ASA

PROTOKOLL FRA GENERALFORSAMLING I EIDSIVA REDERI ASA PROTOKOLL FRA GENERALFORSAMLING I EIDSIVA REDERI ASA Den 28. mai 2008 ble det avholdt ordinær generalforsamling i Eidsiva Rederi ASA i Shippingklubben, Haakon VII's gt. 1, Oslo. Tilstede fra styret: Per

Detaljer

Revisjon av styring og kontroll av likviditetsrisiko

Revisjon av styring og kontroll av likviditetsrisiko Revisjon av styring og kontroll av likviditetsrisiko Steinar Breen 19.mai 2008 Agenda 1. Bakgrunn 2. Omfang og begrensninger 3. Likviditetsstrategi 4. Organisering og arbeidsdeling 5. Måling 6. Rapportering

Detaljer

PILAR 3. Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS. Gjensidige Investeringsrådgivning AS. Oppdatert pr. 31.12.2011

PILAR 3. Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS. Gjensidige Investeringsrådgivning AS. Oppdatert pr. 31.12.2011 PILAR 3 Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS Og Gjensidige Investeringsrådgivning AS Oppdatert pr. 31.12.2011 1. Innledning Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS er et heleid datterselskap av Gjensidige

Detaljer

Regnskap og finansmarkedet

Regnskap og finansmarkedet Regnskap og finansmarkedet Seminar Universitetet i Agder 3. juni 2016 Geir Bergskaug Agenda I Sparebanken Sør II III Sparebanken Sør som regnskapsprodusent Sparebanken Sør som bruker av regnskap 1 Dagens

Detaljer

RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA

RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA INNHOLD Styrets beretning...3 Noter til regnskapet...4 STYRETS BERETNING RESULTAT OG NØKKELTALL PR. 31. MARS 2007 BNkreditt oppnådde et resultat på

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 SpareBank 1 SR-Bank ASA ( banken ) er opprettet 1. januar 2012 og har sitt forretningskontor- og hovedkontor i Stavanger.

Detaljer

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Audit & Advisory 18. september 2012 Agenda 1. Innledning 2. Formålet med revisjonsutvalg og utvalgets

Detaljer

Kontrollutvalget i Evenes kommune

Kontrollutvalget i Evenes kommune Kontrollutvalget i Evenes kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte fredag, 25. april 2008, kl. 14.00 ved rådhuset i Evenes. Sakskart Sak 05/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 15. februar 2008. Sak

Detaljer

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Innholdsfortegnelse 1.1 Formål... 2 1.2 Verdiskapning... 2 1.3 Roller og ansvar... 3 1.3.1 Styrende organer... 3 1.3.2 Kontrollorganer... 4 1.3.3 Valgorganer...

Detaljer

VEDTEKTER FOR ALTA KRAFTLAG SA

VEDTEKTER FOR ALTA KRAFTLAG SA VEDTEKTER FOR ALTA KRAFTLAG SA Vedtatt den 26.11.2010 1. Lagets firma og forretningskontor Lagets firma er Alta Kraftlag SA. Lagets forretningskontor skal være i Alta kommune. 2. Lagets formål Alta Kraftlag

Detaljer

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD 2 ISA 710 INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER (Gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 eller

Detaljer

Styring og kontroll i Eidsiva

Styring og kontroll i Eidsiva Konsernpolicy Styring og kontroll i Eidsiva Policyeier Operativeier Fagansvarlig Ola Mørkved Rinnan Leif Henning Asla Leif Henning Asla Dokumentnr: 83457 Godkjent: 30.06.2015 Innhold 1 Innledning... 2

Detaljer

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013)

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) Lovvedtak 77 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) I Stortingets møte 4. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven

Detaljer

Nord-Norges Musikkforbund

Nord-Norges Musikkforbund Nord-Norges Musikkforbund Stiftet 10. juni 1933 Referat fra tinget 18. juni 2005 i Bodø 1. Sted: SAS-hotellet, Bodø 2. Tid: 0830-1030 3. Til stede: Styret: Knut Halseth - leder Tor J. M. Breines - nestleder

Detaljer

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF.

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF. Vedtekter i NIRF VEDTEKTER NORGES INTERNE REVISORERS FORENING (NIRF) (Sist endret på ordinær generalforsamling 19. juni 2012) 1 Foreningens navn og sete Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING,

Detaljer

GENERALFORSAMLINGSPROTOKOLL

GENERALFORSAMLINGSPROTOKOLL GENERALFORSAMLINGSPROTOKOLL Ordinær generalforsamling i Aker Kværner ASA ble avholdt onsdag 15 mars 2006 i auditoriet i selskapets lokaler i Prof. Kohtsvei 15, Lysaker. 1. KONSTITUERING Generalforsamlingen

Detaljer

Risikopolicy for Melhus Sparebank. versjon 3.0

Risikopolicy for Melhus Sparebank. versjon 3.0 Risikopolicy for Melhus Sparebank versjon 3.0 Vedtatt 15.10.2012 Innhold: 1 Innledning... 2 2 Inndeling/ kategorisering... 3 2.1 Hovedområder for bankens risikostyring... 3 2.2 Kategorisering av risiko...

Detaljer

INSTRUKS FOR STYRET I STATOIL ASA (Sist endret 5. september 2012, med virkning fra 1. desember 2012)

INSTRUKS FOR STYRET I STATOIL ASA (Sist endret 5. september 2012, med virkning fra 1. desember 2012) 1. Generelt INSTRUKS FOR STYRET I STATOIL ASA (Sist endret 5. september 2012, med virkning fra 1. desember 2012) (1) Denne styreinstruksen er vedtatt og sist endret av styret i Statoil ASA 5. september

Detaljer

Praktisk erfaring fra operasjonell revisjon av MiFID. Margrethe H. Stavem 19. mai 2008

Praktisk erfaring fra operasjonell revisjon av MiFID. Margrethe H. Stavem 19. mai 2008 Praktisk erfaring fra operasjonell revisjon av MiFID Margrethe H. Stavem Revisjonsoppdraget - formål og fokus Gjennomføring av revisjonen Lærdom Side 2 Revisjonsoppdraget Hvorfor? VPHL 9-11 Organisering

Detaljer

Protokoll Fra Ordinær generalforsamling i Andelslaget Jardin Foya Blanca BA Tirsdag 30. mars 2010, kl 11:00

Protokoll Fra Ordinær generalforsamling i Andelslaget Jardin Foya Blanca BA Tirsdag 30. mars 2010, kl 11:00 Andelslaget Jardin Foya Blanca BA Protokoll Fra Ordinær generalforsamling i Andelslaget Jardin Foya Blanca BA Tirsdag 30. mars 2010, kl 11:00 1. Konstituering 1.1 Registrering av de fremmøtte Antall andelseiere

Detaljer

TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING

TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING Finanstilsynet gjennomførte i perioden fra 16. september til 25. november 2010 et tematilsyn om kapitaldekningsrapportering i et utvalg banker.

Detaljer

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Finans 2013 Landkreditt finans Beretning 1. halvår 2013 Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007. Selskapets formål er objektsfinansiering - leasing og salgspantfinansiering

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen Norsk RegnskapsStandard 3 (Oktober 1992, revidert november 2000, november 2003, august 2007, juni 2008 1 og januar 2014) Virkeområde 1. Denne standarden beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal

Detaljer

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak:

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak: N O T A T TIL: FRA: EMNE: STYRET I SPAREBANK 1 BOLIGKREDITT/NÆRINGSKREDITT ADMINISTRASJONEN EIERSTYRING DATO: 06. FEBRUAR 2012 Det er fastsatt at styrets årsberetning skal ha en oversikt over eierstyringen

Detaljer

Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Volum II

Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Volum II Rundskriv Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Volum II RUNDSKRIV: 10/2015 DATO: 10.09.2015 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Banker Holdingselskaper i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern

Detaljer

K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E

K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E Til medlemmene og 1. varamedlemmene av kontrollutvalget M Ø T E I N N K A L L I N G Jnr. 77/11 Tid: Mandag 9. mai 2011 kl. 19:00 Sted: Formannskapssalen

Detaljer

GENERALFORSAMLINGSPROTOKOLL

GENERALFORSAMLINGSPROTOKOLL 1 GENERALFORSAMLINGSPROTOKOLL Den 13. mai 2013 ble det holdt ordinaer generalforsamling i Yara International ASA i Bygd0y alle 2, Oslo. Styrets leder, Bernt Reitan, apnet motet. Protokollen ble fort av

Detaljer

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Oslo, 30. juni 2006 REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Vi viser til DnRs sirkulære 8/2006, hvor de to standardene RS

Detaljer

STIFTELSESPROTOKOLL. Sykehusbygg HF

STIFTELSESPROTOKOLL. Sykehusbygg HF STIFTELSESPROTOKOLL FOR Sykehusbygg HF Gjennom likelydende vedtak i styrene i de regionale helseforetakene Helse Nord RHF, Helse Vest RHF, Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF ble Sykehusbygg HF stiftet.

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720 Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Saksbehandler: Jo-Kolbjørn Hamborg Dir. tlf.: 22 93 99 06 Vår referanse: 09/6967 Deres referanse: Arkivkode: 620.1 Dato: 22.09.2009 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt (Erstatter selskapsvedtekter av 26.06.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Formål og rettsstilling 3 Kapittel

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012)

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012) VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012) 1 Navn Stiftelsens navn er Østfoldmuseene. Den er en alminnelig stiftelse. 2

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING. Onsdag, 27. april 2016 kl 18.00. i SpareBank 1 SR-Banks lokaler i Bjergsted Terrasse 1, Stavanger

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING. Onsdag, 27. april 2016 kl 18.00. i SpareBank 1 SR-Banks lokaler i Bjergsted Terrasse 1, Stavanger Til aksjeeierne i SpareBank 1 SR-Bank ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Onsdag, 27. april 2016 kl 18.00 i SpareBank 1 SR-Banks lokaler i Bjergsted Terrasse 1, Stavanger DAGSORDEN Sak 1 Sak 2

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 Saksnr. A2009 035 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

PROTOKOLL FRA EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I FOSEN TRAFIKKLAG ASA

PROTOKOLL FRA EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I FOSEN TRAFIKKLAG ASA PROTOKOLL FRA EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I FOSEN TRAFIKKLAG ASA Ekstraordinær generalforsamling i Fosen Trafikklag ASA ble avholdt tirsdag den 24. juni 2008 på Pirterminalen, Trondheim, fra kl 12.00.

Detaljer

FULLMAKT UTEN STEMMEINSTRUKS REF. NR: XXXXXX PIN KODE: XXXX

FULLMAKT UTEN STEMMEINSTRUKS REF. NR: XXXXXX PIN KODE: XXXX REF. NR: XXXXXX PIN KODE: XXXX Dersom ovennevnte aksjeeier er et foretak, oppgi navnet på personen som representerer foretaket: MØTESEDDEL/FORHÅNDSSTEMME ORDINÆR GENERALFORSAMLING i TOMRA Systems ASA avholdes

Detaljer

PROTOKOLL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I BROMSTADENGA BORETTSLAG 12.12.2012

PROTOKOLL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I BROMSTADENGA BORETTSLAG 12.12.2012 PROTOKOLL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I BROMSTADENGA BORETTSLAG 12.12.2012 Ekstraordinær generalforsamling ble avholdt onsdag 12. desember 2012 kl 18.00. Sted: Leangen travbane, Tungaveien 1, 7047

Detaljer

Protokoll for ordinær generalforsamling i Songa Offshore ASA

Protokoll for ordinær generalforsamling i Songa Offshore ASA Protokoll for ordinær generalforsamling i Songa Offshore ASA (organisasjonsnummer 988 124 923) avholdt kl. 17.00, onsdag 7. juni 2006 på Hotell Continental, Stortingsgaten 24/26 i Oslo. I henhold til styrets

Detaljer

REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder

REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder Knut Erik Lie, seniorrådgiver NKRF NKRFs fagkonferanse 2010 PRAKSISUNDERSØKELSE Undersøkelse gjennomført mai 2010 Kommuner og fylkeskommuner Revisjonsberetninger

Detaljer

VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap

VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap 9. oktober 2014 VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap Kap. 1 Firma. Formål. Kontorkommune 1 AS... er stiftet den... Selskapets formål er å... (Formålsparagrafen må være

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT (Tidligere Stiftelsen Eikholt Senter for Døvblinde) Endret 1.1.2001 og 13.6.2006 1 Navn Stiftelsens navn er Stiftelsen Eikholt. 2 Opprettet Stiftelsen ble opprettet 2.

Detaljer

Vedlegg 1 til protokoll. VEDTEKTER FOR Norsk Vann BA

Vedlegg 1 til protokoll. VEDTEKTER FOR Norsk Vann BA VEDTEKTER FOR Norsk Vann BA VEDTEKTER FOR Norsk Vann BA Vedtatt på stiftelsesmøtet på Gardermoen 17.09.2003 Revidert 3 og 15 etter vedtak i årsmøtet 14.09.05. Revidert 15 etter vedtak i årsmøtet 4.09.06.

Detaljer

REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING

REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING Trondheim 29. august 1996 REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING Resultatregnskapet for 1. halvår 1996 viser en klar bedring sammenlignet med samme periode i 1995. Utlåns- og innskuddsvolumet har

Detaljer

2. Valg av møteleder og minst én person til å medundertegne protokollen. 3. Godkjennelse av innkalling og forslag til dagsorden.

2. Valg av møteleder og minst én person til å medundertegne protokollen. 3. Godkjennelse av innkalling og forslag til dagsorden. Til aksjonærene i Pareto Shippingkapital II ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I PARETO SHIPPINGKAPITAL II ASA 3. juni 2010 Aksjeeierne i Pareto Shippingkapital II ASA innkalles til ordinær generalforsamling

Detaljer

Norsk-svensk Handelskammer Årsberetning for 2015

Norsk-svensk Handelskammer Årsberetning for 2015 Årsberetning for 2015 Virksomhetens art og hvor den drives Norsk-Svensk handelskammer arbeider med å utvikle og fordype næringslivssamarbeidet mellom Norge og Sverige. Organisasjonen har kontorer i Oslo.

Detaljer

Vedtekter. for Ensliges Landsforbund. Sist godkjent av landsmøtet, 28. mai 2011

Vedtekter. for Ensliges Landsforbund. Sist godkjent av landsmøtet, 28. mai 2011 Vedtekter for Ensliges Landsforbund Sist godkjent av landsmøtet, 28. mai 2011 Ensliges Landsforbund: side 2 9 Ensliges Landsforbunds lokalavdelinger: side 10-15) VEDTEKTER FOR ENSLIGES LANDSFORBUND Ensliges

Detaljer

VEDTEKTER. Innholdsfortegnelse. Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1 ORGANISASJON OG KONTORKOMMUNE 3 2 FORMÅL OG ANSVARSOMRÅDE 3 3 UTPEKT HAVN 3

VEDTEKTER. Innholdsfortegnelse. Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1 ORGANISASJON OG KONTORKOMMUNE 3 2 FORMÅL OG ANSVARSOMRÅDE 3 3 UTPEKT HAVN 3 Fastsatt av Bodø bystyre den 12.12.2013 i medhold av Lov 1992-09-25 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 og Lov 2009-04 nr 19 om havner og farvann. Jf. vedtak om Bodø havn KF som utpekt havn truffet

Detaljer

VEDTEKTER FOR EIENDOM NORGE

VEDTEKTER FOR EIENDOM NORGE VEDTEKTER FOR EIENDOM NORGE Sist endret på Generalforsamlingen 8. april 2014 1 Navn Foreningens navn er Eiendom Norge. Foreningens sete skal være i Oslo. 2 Formål Foreningen er en ideell organisasjon med

Detaljer

Lovvedtak 47. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011)

Lovvedtak 47. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011) Lovvedtak 47 (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011) I Stortingets møte 5. april 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i revisorloven

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE 2015. Dato: 28. januar 2015 kl. 16.00 Sted: Scandic Nidelven Hotell, Trondheim SAKSLISTE

INNKALLING TIL ÅRSMØTE 2015. Dato: 28. januar 2015 kl. 16.00 Sted: Scandic Nidelven Hotell, Trondheim SAKSLISTE kommunerevisorforening INNKALLING TIL ÅRSMØTE 2015 Dato: 28. januar 2015 kl. 16.00 Sted: Scandic Nidelven Hotell, Trondheim Styret innkaller herved til årsmøte i Midt-Norge kommunerevisorforening. SAKSLISTE

Detaljer

(Rettet på generalforsamlingen: 27.04.95, 29.04.96, 26.05.99, 24.05.00, 22.05.01, 09.06.2010, 12.06.2013, 27.05.2014 og 03.06.

(Rettet på generalforsamlingen: 27.04.95, 29.04.96, 26.05.99, 24.05.00, 22.05.01, 09.06.2010, 12.06.2013, 27.05.2014 og 03.06. Vedtekter for Norske Scenografer (Rettet på generalforsamlingen: 27.04.95, 29.04.96, 26.05.99, 24.05.00, 22.05.01, 09.06.2010, 12.06.2013, 27.05.2014 og 03.06.2015) 1 Formål mv. 1.1 Formål Norske Scenografer

Detaljer

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597 Årsregnskap 2014 FORUM HOLDING AS Org. nr. : 992 434 597 Til Vest Revisjon AS Ytrebygdsveien 37, 5251 SØREIDGREND Erklæring fra ansvarlige i styret for Forum Holding AS, i forbindelse med årsoppgjøret

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget i Grimstad kommune avholdt møte: Møtedato: Fredag 17. september 2010 Tid: Kl. 10.00 15.15 Møtested: Grimstad Rådhus, formannskapssalen

Detaljer

Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13

Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Innhold

Detaljer

3 Godkjennelse av salg av eierandel i Hyresbostäder i Sverige AB og endring av investeringsmandat

3 Godkjennelse av salg av eierandel i Hyresbostäder i Sverige AB og endring av investeringsmandat Til aksjeeierne i Boligutleie Holding II AS INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING Styret i Boligutleie Holding II AS ( Selskapet ) innkaller herved til ekstraordinær generalforsamling. Tid: 26.

Detaljer

Hva kjennetegner god Risikostyring?

Hva kjennetegner god Risikostyring? Hva kjennetegner god Risikostyring? BDO lokalt og internasjonalt 67 67 kontorer over hele landet 60 000 60 000 ansatte globalt 1 200 1 200 kontorer 150 Tilstede i 150 land 1250 Over 1250 ansatte 1,3 Over

Detaljer

Vedtekter for aksjeselskapet. Karusellen AS

Vedtekter for aksjeselskapet. Karusellen AS Vedtekter for aksjeselskapet Karusellen AS 1 VEDTEKTER FOR AKSJESELSKAPET KARUSELLEN AS...3 1) NAVN... 3 2) FORMÅL... 3 3) AKSJONÆRER... 3 4) GENERALFORSAMLING... 4 5) GENERALFORSAMLINGENS OPPGAVER...

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I SCHIBSTED ASA TIRSDAG 30. APRIL 2013 KL 10:30

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I SCHIBSTED ASA TIRSDAG 30. APRIL 2013 KL 10:30 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I SCHIBSTED ASA TIRSDAG 30. APRIL 2013 KL 10:30 Aksjeeierne i Schibsted ASA innkalles herved til ordinær generalforsamling tirsdag 30. april 2013 kl 10:30 i selskapets

Detaljer

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet INSTRUKS for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet Formålet med dette dokumentet er å utfylle og klargjøre daglig leders/konsernsjefens ansvar og forpliktelser, samt sette rammene

Detaljer

Vedtekter for KS Bedrift

Vedtekter for KS Bedrift Vedtekter for KS Bedrift Vedtatt av generalforsamlingen 22. april 2015 1 Formål 1.1 KS Bedrift er en selvstendig og medlemsstyrt forening som skal ivareta medlemmenes interesser i arbeidsgiver- og næringspolitiske

Detaljer

Innkalling ordinær generalforsamling 2004 Mandag 3. mai 2004 kl. 16.00 Hafslund ASA, Drammensveien 144, kantinen (5. etg), Oslo

Innkalling ordinær generalforsamling 2004 Mandag 3. mai 2004 kl. 16.00 Hafslund ASA, Drammensveien 144, kantinen (5. etg), Oslo Innkalling ordinær generalforsamling 2004 Mandag 3. mai 2004 kl. 16.00 Hafslund ASA, Drammensveien 144, kantinen (5. etg), Oslo Til behandling foreligger: 1. Åpning av møtet og valg av møteleder. 2. Opprettelse

Detaljer

ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim. Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013

ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim. Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013 ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013 Dagens tema Betydelige endringer av aksjelovgivningen trådte i kraft den 1. juli 2013 Innebærer

Detaljer