Terapeutisk offentlighet en kompleks hybrid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Terapeutisk offentlighet en kompleks hybrid"

Transkript

1 ELIN BERG Terapeutisk offentlighet en kompleks hybrid Hvorfor avbryter (en del) innvandrere behandlingen? BAKGRUNN I Norden og internasjonalt er det gjennomført mye behandlingsforskning på det høye frafallet blant stoffmisbrukere i alle typer tiltak (Ravndal og Vaglum 1994). Norsk behandlingsforskning og rapporter på nittitallet viser at mange norske stoffmisbrukere avbryter den påbegynte behandlingen (Ravndal & Vaglum 1994; Ravndal & Vaglum 1995, 29; Arner et al. 1995, ; Tjersland 1995, 28 30; Sohlberg 1996; Tungland 1998). I løpet av ett år er for eksempel cirka 1300 personer innlagt til behandling i Oslo kommunes institusjoner for stoffmisbrukere. Avbruddshyppigheten blant disse er enkelte steder over 70 % (Stoffmisbruk 1994, 6). I en undersøkelse av 14 behandlingstiltak i Oslo fremkommer det så høye tall på avbrutte behandlinger at de må avspeile reelle vansker i møte mellom klient og behandlingstiltak (Arner et al. 1995, 117). Det er for øvrig ikke mulig å gi et enkelt svar på hvorfor norske klienter avbryter behandlingen ettersom de ikke representerer en homogen gruppe. Avbrutt behandling kan blant annet handle om at klientene i liten grad opplever tilknytning til og identifisering med medklienter og/eller behandlingsideologi (Ravndal & Vaglum 1994). På den annen side kan det handle om at ansatte i liten grad møter klientene der de er, at behandlingsprogrammet er tilrettelagt for lite individuelt eller at måten behandlingen foregår på er best egnet for dem som er flinke til å prate for seg (Sohlberg 1996, 10). Klienter med ikke-norsk etnisk bakgrunn har i liten grad vært brukere av tiltak for rusmiddelmisbrukere i Norge (Blindheim 1993a; 1993b; St.meld. nr.16, 25; Lauritzen et al. 1997, 50; Rugkåsa & Angell 1998) og det foreligger derfor liten behandlingserfaring og forskning når det gjelder innvandrere og rusmiddelbehandling. I Sverige og Danmark finner man den samme tendensen (Umeå kommun 1992; al-baldawi 1994; Helling 1995; Domeij 1997; Wittrup 1997; Staunæs 1998). Det er viktig å være bevisst på at disse forskjellige nordiske undersøkelsene omfatter ulike kategorier av innvandrere. I studier som om- Takk til Ragnar Hauge, Edle Ravndal og to anonyme referees for kommentarer til et tidligere utkast. NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 19, 2002 ( 3 ) 171

2 handler innvandrere er det derfor nødvendig med en nyansering av begrepet innvandrer. Denne artikkelen er basert på en studie av interaksjonen mellom klienter med innvandrerbakgrunn og ansatte innenfor noen rusmiddeltiltak i Norge, og omhandler innvandrere som ble definert av ansatte som innvandrere på bakgrunn av mørk hudfarge og/eller fremmedartet navn. De fleste av klientene i denne interaksjonsstudien avbrøt behandlingsopplegget før det var fullført i henhold til plan eller avtale (Berg 2001). Over halvparten (17) av 33 klienter med innvandrerbakgrunn som la seg inn til avrusning og utredning, avbrøt oppholdet. Av de øvrige 16 la seks seg inn til behandling i en langtidsbehandlingsinstitusjon hvorav fire avbrøt oppholdet, mens bare to klienter var igjen i behandlingen 18 måneder etter innleggelsen. Hensikten med denne studien er å forstå hvorfor noen klienter med innvandrerbakgrunn avbryter behandlingsopplegget 1. Hva ønsker disse klientene hjelp til og hvordan møter ansatte klientenes hjelpbehov? Ved å fokusere på samhandlingen kan den gi oss innsikt i hvilke forestillinger og forventninger ansatte og klienterne møter hverandre med og hvordan disse innvirker på behandlingsprosessen. Innsikt om hvilke klient-, problem- og løsningsforståelser ansatte og klienter legger til grunn for samhandlingen vil ikke bare gi kunnskap om klientene, men også muligheter til å reflektere over det norske behandlingssystemet og de ansattes behandlingsperspektiver. DATA OG METODER Det empiriske materialet er basert på et seks måneders feltarbeid i 1998 der 23 klienter ble observert i samhandling med 61 ansatte fra 16 forskjellige offentlige institusjoner og instanser. Møtene mellom ansatte og klienter foregikk i hovedsak på forskjellige avrusnings- og utredningsinstitusjoner. Materialet bygger dessuten på oppfølgende samtaler med fire av klientene i og utenfor langtidsbehandlingsinstitusjoner frem til februar I tillegg ble det avlagt flere hjemmebesøk hos en av klientene og hans familie i perioden Undersøkelsen er fortolkende beskrivelser som blant annet er påvirket av at jeg tidligere har arbeidet innenfor rusmiddelfeltet som sosialarbeider. Med utgangspunkt i feltmetoden deltagende observasjon ble det gjennomført observasjoner av ansatte og klienter sammen i individual- og gruppesamtaler, aktiviteter og arbeidsfellesskap. Videre ble det gjort observasjoner i ansattes møtefellesskap og ulike klientfellesskap. Som observatør tok jeg rollen som tilhører og tilskuer når jeg plasserte meg i hjørnet av rommet der samhandlingen pågikk. Den fysiske avstanden førte til at aktørene ofte glemte min tilstedeværelse, noe som ga mulighet for å skrive prosessreferat. I et prosessreferat siteres hva deltagerne sier, noe som i ettertid setter en i stand til å se prosessen i samtalen. Som tilskuer fikk jeg tilgang på andre typer data enn verbale utsagn når utsagn ble besvart med oppgitt hoderisting, himlende blikk, smil eller andre kroppsbevegelser som kunne uttrykke tilfredshet, smerte eller fortvilelse. Det hendte flere ganger at ansatte og klienter insisterte på at jeg skulle komme ut av hjørnet og sitte sammen med dem rundt bordet. Den fysiske nærheten medførte at de så på meg når de snakket med hverandre, samtidig som de stoppet opp med spørrende blikk hver gang jeg gjorde notater. I slike feltsituasjoner valgte jeg å skrive et oppsummerende referat i etterkant av møtet, noe som innebar et omtrentlig referat sammenlignet med de detaljerte prosessreferatene. Som deltager fikk jeg en utvidet forståelse av undersøkelsesfeltet, der deltagelsen med 172 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 19, 2002 ( 3 )

3 ansatte og klientene var forskjellig. I samvær med ansatte deltok jeg for eksempel i en aktiv samtalerolle som tidligere ekspert på feltet, mens jeg sammen med klientene deltok i ulike aktiviteter som skogs-, gårds- og fjøsarbeid, matlaging, renhold, tv-titting, biljard, sjakk og kortspill mm. Når jeg deltok i disse forskjellige samtale-, gambler - og arbeidsrollene kom ofte de ansatte og klientene med spontane utsagn som jeg lærte mer av enn om jeg kun hadde observert dem. De ulike feltsamtalene som jeg gjennomførte med ansatte og klienter var ikke basert på forhåndslagde spørsmål, men tok utgangspunkt i de ulike samhandlingssituasjonene. Dersom det var upassende å følge opp utsagnene i situasjonen, forsøkte jeg å følge dem opp med både ansatte og klienter i etterkant. Feltsituasjonen var preget av stor klientgjennomstrømning fordi avrusningsog utredningsinnleggelsene var relativt kortvarige, samtidig som flere av klientene avbrøt oppholdet før tiden. De mobile klientene ble observert ved å følge dem over terskler i hjelpeapparatet. Dette innebar å observere dem i ulike situasjoner med forskjellige mennesker som saksbehandlere på sosialkontor, med ansatte og medklienter i forskjellige behandlingsinstitusjoner eller med familiemedlemmer i og utenfor deres private hjem. Klientutvalget besto av 21 menn og 2 kvinner som alle med unntak av én fortalte at de sniffet, røykte eller injiserte heroin. De fleste hadde en innvandrer- eller flyktningstatus, mens noen var født og oppvokst i Norge. Klientene hadde tilknytning til Pakistan, Iran, Tyrkia, Marokko, Tunis, Somalia, Spania og Italia, med størst representasjon fra de fire førstnevnte landene. Den yngste var under 20 år og den eldste over 40 år. De fleste var i 30-årene. Ansatte som klientene hadde kontakt med utgjorde utvalget av ansatte. Utvalget besto særlig av sosionomer og sykepleiere, foruten enkelte psykologer, leger og noen ufaglærte med lang fartstid i arbeidet med stoffmisbrukere. De ansatte var 35 kvinner og 26 menn der de fleste var i alderen år. Dette er ikke en representativ undersøkelse, men en eksplorerende studie med vekt på noen klienter med innvandrerbakgrunn i samhandling med ulike ansatte i tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere. Flere av de fenomenene som beskrives synes også å ha relevans for norske klienter. I denne artikkelen blir to innvandrerklienters møte med ansatte viet spesiell plass, fordi eksemplene illustrerer på en god måte hvilke forventninger og re-aksjoner flere av disse klientene og de ansatte møtte hverandre med. FORTOLKNINGSRAMME En grunnleggende idé blant ansatte i tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere er at klientene skal forandre seg i løpet av behandlingen slik at de slutter å bruke rusmidler og begynner å leve et rusfritt liv. Behandling av rusmiddelproblemer i Norge foregår i stor grad innenfor totale institusjoner som er en blanding av et hjem og en byråkratisk organisasjon, hvor et større antall likestilte individer fører en lukket, formelt administrert tilværelse, avskåret fra samfunnet utenfor over en viss periode. I vårt samfunn er de the forcing houses for changing persons; each is a natural experiment on what can be done to the self (Goffman 1991, 22). Forandringsprosessen er forventet å skulle skje gjennom en refleksiv prosess. Refleksivitet Den refleksive prosessen foregår i en kontinuerlig tilegnelse av ny viten og informasjon som gjennomtrenger selvets kjerne (Gid- NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 19, 2002 ( 3 ) 173

4 dens 1991). Det handler på mange måter om å skape seg selv ved å finne seg selv, og terapi er ett uttrykk for selvets refleksivitet der det foregår et refleksjonsarbeid for personlig utvikling (Giddens 1991, 34). En utvikling som er avhengig av om individet kan overvinne følelsesmessige blokkeringer og spenninger som forhindrer vedkommende i å forstå seg selv slik man virkelig er. Dersom man ignorerer disse indre erfaringene er man dømt til å gjenta karaktertrekk som springer ut fra følelser og tidligere situasjoner man har blitt påført av andre (særlig i spedbarnsalderen) (Giddens 1991, 78 79). Giddens beskrivelse gir et grovmasket, men nyttig bilde av spesifikke typer av terapeutiske situasjoner/miljøer. Disse ligner på trekk som jeg synes å ha identifisert ved ansattes behandlingsteorier og menneskebilde når klientene blir betraktet som autonome individer med ulike bakenforliggende problemer. Disse bakenforliggende problemene knyttes ofte til noe(n) i fortiden, og/eller manglende bevissthet på hvem man er. Ansatte formidler at de har et bilde om at mennesket er en selvstendig enhet som har problemer med seg selv og som det selv må og kan løse. Det er med ansattes terminologi viktig å ikke løpe fra seg selv, men jobbe med seg selv og bli kjent med seg selv. Tillit Giddens (1997) skiller mellom ansiktsforankrede forpliktelser og ansiktløse forpliktelser. Ansiktsforankrede forpliktelser er knyttet til tillitsrelasjoner som er etablert mellom individer som er godt kjent og har utviklet et tillitsforhold der de stoler på hverandre. Disse vil jeg omtale som persontillit. Ansiktsløse forpliktelser handler om en tro på abstrakte systemer som for eksempel ekspertsystemer. Mennesker i det moderne samfunn søker hjelp hos slike ekspertsystemer fordi de har tillit til den etablerte ekspertise. Tillit til kunnskapssystemer er helt nødvendig i det moderne samfunn og innebærer en tro på en bestemt fagkunnskap som lekfolk oftest er uvitende om. Tillit til slike ekspertsystemer omtales her som systemtillit. Rusmiddelinstitusjonene i denne undersøkelsen kan betraktes som et ekspertsystem der ansatte og klienter samhandler i en familielignende relasjon. Den betalte familie Det terapeutiske arbeidet som skjer innenfor behandlingsinstitusjonene kan forstås som et substitutt for familien der ansatte ivaretar roller og oppgaver som man kan forbinde med foreldres oppgaver og ansvar ovenfor sine barn. Dette kan være omsorg, opplæring, praktisk hjelp, deling av arbeidsoppgaver, grensesetting og sanksjonering for å sosialisere barna til å bli selvstendige samfunns-borgere. I institusjonene inviteres klientene inn i en familiær atmosfære som ofte preges av intimitet og nærhet. Av den grunn forventes det av klientene at de skal inngå i fortrolige samtaler med ansatte. Til tross for likheten er det også sentrale forskjeller mellom foreldre-barn relasjonen og behandlerklient relasjonen. Behandlerne har en formell kompetanse som gir dem redskaper i forandringsarbeidet med klientene. I tillegg er ansattes tilstedeværelse i institusjonene regulert i et avtaleverk som bestemmer deres arbeidstid og lønn. De ansatte mottar arbeidslønn for et familieaktig arbeid med klientene. Relasjonen behandler-klient kan på bakgrunn av nevnte forhold betraktes som den betalte familie (jfr.finstad 1990). 174 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 19, 2002 ( 3 )

5 RESULTATER Snakkekuren De ansattes arbeidsdager er knyttet til en omfattende møtevirksomhet med blant annet personalmøter, avdelingsmøter, omorganiseringsmøter, fagteammøter, fordelingsmøter, inntaksmøter, overlappingsmøter, behandlingsmøter, samarbeidsmøter, ansvarsgruppemøter, bistandsmøter, morgenmøter, fellesmøter, gruppemøter, husmøter, allmøter, informasjonsmøter, ettermiddagsmøter og kveldsmøter. Ansattes 19 ulike navn på møter og minst 17 forskjellige ord for samtale indikerer at å snakke er en dominerende aktivitet i ansattes arbeidsdag og klientenes behandlingsprosess. Dersom ansatte for eksempel var usikre på om de skulle tilby en klient en plass i institusjonen, gjennomførte de en forvernsamtale i forkant av en eventuell innleggelse. Senere, når klienten fikk plass i institusjonen (eller i et hybelhus) hadde ansatte en inntakssamtale med klienten. Dersom en klient skulle overføres fra et sosialkontor til et annet sosialkontor eller fra en avdeling til en annen avdeling i en institusjon, gjennomførte de en overføringssamtale eller en bli kjent samtale. Målet var da å høre hva klienten ønsket med innleggelsen. I en av institusjonene gjennomførte ansatte en obligatorisk kartleggingssamtale for å innhente nødvendig informasjon for å hjelpe klienten videre. Parallelt med denne kartleggingssamtalen deltok klienten i gruppesamtaler eller samtalegrupper i tillegg til å ha individualsamtaler. Ansatte anbefalte noen klienter å begynne med polikliniske samtaler eller terapeutiske samtaler fremfor innleggelse i behandlingsinstitusjon, samtidig som ansatte også hadde oppfølgingssamtaler og tilbakemeldingssamtaler med klienten. Disse samtalene foregikk ofte på samtalerommet. Noen ganger møttes miljøterapeut, konsulent og klient i en trekantsamtale. Når en klient hadde søkt om innleggelse og ansatte var usikre på hvordan de skulle forholde seg til søknaden, møttes noen ansatte i en vurderingssamtale. I noen av institusjonene hadde klientene telefonsamtaler under tilsyn fra ansatte, samtidig som ansatte i andre sammenhenger formidlet at de og klientene var likeverdige samtalepartnere. Med bakgrunn i samtalens sentrale plass i behandlingsprosessen har jeg valgt å begrepsfeste ansattes behandlingsform som snakkekuren. Klientenes refleksive forandringsarbeid er i stor grad forventet å skulle skje gjennom snakkekuren og i form av samtaleterapi. Jeg tror ikke på hjelpen å sitte og prate Innenfor kvantitativ forskning utgjør Aslam et tall i statistikken over avbrutte avrusnings-, utrednings- og behandlingsopphold. Hva skjuler seg bak tallet? Aslam er en 20 år gammel norsk statsborger som flyttet til foreldrenes hjemland som barn. Han ble nylig sendt tilbake til Norge av foreldrene fordi de ønsket å få ham ut av et gjeng- og narkotikamiljø. Aslam forklarte hjemsendelsen med at det ikke fantes behandlingsmuligheter i foreldrenes hjemland samtidig som han var et problem for familien på grunn av folkesnakk. Aslam hadde røkt heroin og hasj, men betraktet seg ikke som en stoffmisbruker. Etter avrusningsperioden fortalte han ansatte at han kun hadde et boligproblem, mens ansatte som definerte ham som en stoffmisbruker, vurderte boligproblemet som et av mange rusrelaterte problemer. De tilbød Aslam en plass i en behandlingsinstitusjon som han takket ja til. Det oppsto raskt et spenningsforhold mellom ansatte i behandlingsinstitusjonen som mente han ikke forsto hva behandling innebar, og Aslam som ville klare seg selv. Ansatte var spesielt opptatt av at Aslam ikke ville snakke om bakenforliggende problemer. NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 19, 2002 ( 3 ) 175

6 Aslam har det ikke bra, han er alvorlig og trist, men vil ikke snakke med oss. Han vil ikke snakke med Put [Psykiatrisk ungdomsteam] eller psykiateren heller. Når vi prøver å snakke med han, sier han at han ikke vil snakke om seg selv, men vi ser han sliter. Vi har prøvd alt og vet ikke hva vi skal gjøre slik at dette ikke bare blir en oppbevaring. Han vil ikke snakke, og det ser ut som om han har bestemt seg for det. Vi ser han sliter, har problemer, og tenker det har med fortiden og forhold til familien å gjøre. Han kan plutselig si noe, komme på noe han har gjort i forhold til dem som han angrer på, men vil ikke snakke om det. Aslam snakket ofte om at han ville skrive seg ut av institusjonen, men moren hadde fortalt at han måtte gjøre som de ansatte sa fordi de visste best. Han betrodde at han hadde det vondt inne i seg fordi han hadde skuffet moren og kommenterte flere ganger at jeg er en dårlig sønn. Savnet etter familien var stort og spesielt moren som han kunne snakke med om alt. En nattevakt fortalte kollegaer at hun hadde hørt Aslam gråte og rope på mor. Aslam ble i denne perioden skrevet ut og inn av behandlingsinstitusjonen flere ganger fordi han røykte hasj og drakk øl. Det ble arrangert et møte der sosialkuratoren og hovedkontakten i behandlingsinstitusjonen var opptatt av at Aslam måtte begynne å jobbe med seg selv og snakke om problemene sine dersom de skulle klare å hjelpe ham. Aslam: Vet ikke hva jeg skal snakke om. Trodde du hadde mye å prate om, sier hovedkontakten. ( ) Kuratoren: Du har ikke fulgt opp Put. Jeg vil ikke snakke med Put, klarer meg selv, svarer Aslam. Det viser seg at du ikke gjør det, så det er du nødt til, sier kuratoren. Det er jeg ikke nødt til, svarer Aslam sint. Du må samarbeide mer, sier kuratoren. Åpne meg mer? Glem det, svarer Aslam nesten foraktelig. Du legger lokk på, sier hovedkontakten Dere kan ikke sette krav om Put, sier Aslam. Vi blir ellers bare oppbevaring, svarer hovedkontakten. Jeg jobber med meg selv. Du trenger noen til å hjelpe deg. Vi stiller krav om at du samarbeider, sier kuratoren. Sett det, men jeg driter i det, sier Aslam sint. Jeg snakker ikke. Driter i behandling dersom dere stiller krav. Kuratoren: Vi kan ikke tvinge deg mot din vilje, men du kan ikke være på institusjonen på oppbevaring. Vi må finne et opplegg du kan godta. Det er ikke oppbevaring for meg, sier Aslam før han fortsetter med en roligere stemme: Hvilke krav stiller dere? Put eller psykiateren, svarer hovedkontakten. NEIII, skriker Aslam ut i rommet. Eller samtale med meg, tilføyer hovedkontakten raskt. Etter sommeren har vi sett deg deprimert, - du sliter med deg selv. Hva er poenget med å gå til Put? Jeg vil ikke prate med noen om det. Jeg vil ikke ha kravene deres. Da kommer jeg ikke tilbake, sier Aslam sint og med høy stemme. Kan du prate med dem her [boenhet for bostedløse]?, spør kuratoren med rolig stemme. Er problemet deres at jeg må prate?, spør Aslam irritert før han henvender seg til hovedkontakten og sier at dere synes jeg er deprimert og stille. Det er fordi jeg tenker på problemene mine. Dere må gi meg tid. ( ) Jeg vet hva jeg vil. Kuratoren: Hva da? Skole, grunnutdanning, videregående, møbelsnekker kanskje. ( ) Hva vil dere jeg skal gjøre når jeg har problemer? spør Aslam før han svarer. Snakke? Det gjør jeg ikke. Jeg tror ikke på hjelpen å sitte og prate. Bruke tid på det, det går over, sier han. ( ) Hva skjedde når du gikk fra avrusningen, spør hovedkontakten Jeg er ikke hypp på å snakke om det, svarer Aslam. Noen dager senere og tilbake i institusjonen fortalte en av lederne at de hadde kommet opp i kulturforskjeller i forhold til Aslam. De ville at han skulle snakke, men Aslam ville ikke. I følge den ansatte fortalte Aslam at de ikke gjorde det i hans hjemland. Aslam kom inn i stuen og lederen henvendte seg til ham og sa bestemt at nå må du ringe Put. Aslam skriker: åååååå, samtidig som lederen henvender seg til meg når han forlater rommet og sier forklarerende: Du skjønner vi har en avtale. Aslam 176 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 19, 2002 ( 3 )

7 skriker med fortvilet stemme at jeg må ringe og jeg må snakke, før han roligere sier at: Jeg får ta det som en Oslotur med en kopp te hos Arne [terapeuten], før han igjen skriker: åååååå, jeg har lyst til å skrive meg ut, fordi jeg må snakke. - Tre uker senere ringer en ansatt til meg og forteller at Aslam har blitt skrevet ut fordi han igjen har ruset seg i institusjonen. Som vi ser er Aslam og ansatte uenige om hvorvidt det hjelper å snakke om problemer for å bli kvitt problemer. Det å være i en behandlingsinstitusjon uten å snakke om problemer fremstår for ansatte som en oppbevaring som de ikke kan akseptere. Dersom Aslam skal tilbake til institusjonen, må han i følge dem snakke om bakenforliggende årsaker til eget rusproblem. Samtalene mellom ansatte og Aslam bærer preg av konflikt om hvorvidt han skal snakke eller ikke snakke om problemene sine. Ansatte uttrykker at han har et problem som han legger lokk på, mens Aslam selv er uenig: Er problemet deres at jeg må prate? Det kan virke som klienten og ansatte rivaliserer om hvem som eier problemet når ansatte uttrykker at Aslam har bakenforliggende problemer som han ikke vil snakke om. Aslam på den andre siden antyder at det egentlig er ansattes problem når de vil han skal snakke om dette. Vi har kommet opp i kulturforskjeller En ansatt forklarte den vanskelige situasjonen med at ansatte og Aslam hadde kommet opp i kulturforskjeller som handlet om å snakke eller ikke snakke. Ettersom Aslam snakket med medklienter om blant annet fotball, damer og rus kan det være interessant å undersøke hva det var som hindret ham i å samtale med de ansatte. I likhet med Aslam ga flere av klientene uttrykk for at de mislikte de ansattes problemfokus, fordi klientene anså seg som ferdige med rusproblemet når de var avruset. Ansatte på den andre siden formidlet at gjennom å bruke heroin hadde klientene alvorlige rusmiddelproblemer som det var viktig å fokusere på. Klientene ga uttrykk for at de ikke ønsket å snakke om et tilbakelagt problem, samtidig som det problemorienterte fokuset trolig forsterket en opplevelse av skam og underlegenhet. Problemfokuset førte klientene inn i en taus tilskuerrolle. En passiv rolle som også kan være et uttrykk for at det var og er vanskelig å snakke om sensitive forhold på et fremmed språk. Klientene ga videre uttrykk for at det var vanskelig å ha ansatte som samtalepartnere. For noen av de mannlige klientene var dette et spørsmål om kjønn, for som en sa: en mann snakker ikke om problemene sine til kvinner. Ansattes alder hadde også en sentral betydning for klientene, fordi flere antydet at: man kan ikke ta i mot råd fra yngre. De fleste klientene ga uttrykk for at det var vanskelig å snakke med ansatte fordi det var problematisk å være private og intime med fremmede. En mor i materialet formidlet i likhet med flere av klientene at: Små problemer tar vi selv, mens store problemer snakker vi med familien om. (...) Vi vil ikke fortelle om dem til andre mennesker, fordi de er fremmede. (...) Vi vil ikke snakke til dere om dem, fordi dere tenker vi er kanskje dårlige mennesker og familier. Aslam og flere andre som fortalte at de snakket med sine mødre og/eller søsken om narkotikamisbruket ga uttrykk for at de hadde tillit til personer som sto i nær relasjon til dem selv. Det var likevel ikke alle klienter som formidlet at de hadde en slik persontillit ettersom noen også forsøkte å skjule for familien at de brukte narkotika. De fleste formidlet derimot at det ikke var tradisjon å snakke om problemer med fremmede i et behandlingssystem. Dette kan forstås ut fra at de har en annen modell for behandling ettersom fengsel og sykehus er de eneste sentrale institusjoner som mange innvandrere fra asiatiske og afrikanske land kjenner NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 19, 2002 ( 3 ) 177

8 til. I disse landene er offentlige hjelpetiltak som behandlingsinstitusjoner og sosialtjeneste helt fraværende, mens familien ofte har en sentral plass i omsorgs- og hjelpearbeidet (al-baldawi 1994, 29 30). At fremmede ansatte har rett til å utøve visse familiære oppgaver ovenfor klientene kan forstås i forhold til Giddens (1997) begrep om systemtillit. Ansatte, uavhengig av kjønn og/eller alder, forventet at klientene skulle være private og intime uten særlige reservasjoner, noe som forutsetter en systemtillit klientene ga uttrykk for ikke å ha (Berg 2001). Flere av klientene som kom fra samfunn med et autoritært styresett med utstrakt bruk av overvåkning og straff formidlet at de ikke ønsket å snakke med ansatte om private saker som ble nedskrevet i rapporter, fordi de var usikre på om ansatte for eksempel samarbeidet med politiet eller hjemlandets ambassade. Ansattes snakkekur basert på systemtillit kan sees som en terapeutisk offentlighet hvor private og intime anliggender er forventet å bli diskutert og intervenert i offentlige rom med fremmede eksperter. For klientene som formidlet at de ikke hadde systemtillit representerer terapeutisk offentlighet en risikabel behandlingsform. I den videre beskrivelsen og analysen vil det studeres nærmere hva som gjorde det vanskelig for innvandrerklientene å inngå i en terapeutisk offentlighet. La oss først undersøke hvilke situasjonsdefinisjoner ansatte og disse klientene legger til grunn for samhandlingen. Sønn, far, mann de tre er jeg Når vi møter andre må vi alltid definere hvilken situasjon vi har med å gjøre og hvilken del av vårt selv vi skal presentere for å kunne ha en meningsfylt samhandling (Goffman 1992). Ansatte i denne undersøkelsen tok for gitt at klientene delte ansattes situasjonsdefinisjon. Klientene, som hadde en annen situasjonsdefinisjon, tok samtidig for gitt at ansatte delte klientenes. Dette kom tydelig frem i samtalene med meg. De tok således for gitt at de hadde en felles situasjonsdefinisjon ettersom de samhandlet uten å oppklare uenigheten eller forhandle om den. Ansatte oppfattet klientene først og fremst som rusmisbrukere, stoffmisbrukere eller narkomane, en status som de forventet at klientene også betraktet som vesentlig i behandlingssituasjonen. En ansatt (Kåre) fortalte for eksempel sjokkert og hoderystende om en innvandrerklient som hadde sagt at han ikke var en stoffmisbruker. Kåre hadde spurt klienten: Hva er du da? og fått til svar: Jeg har et forhold til rus. Da fortalte jeg ham at du må jo skjønne at når du er innlagt her så er du en misbruker. Vet du hva han svarte? spurte Kåre leende mens han himlet med øynene: Du er den første som har sagt til meg at jeg er en misbruker. En klient i en annen behandlingsinstitusjon fortalte på samme tid at ansatte reagerte negativt når han sa at han ikke så på seg selv som stoffmisbruker. De mener da at jeg ser på meg selv som bedre enn dem [de andre klientene], og det er ikke bra. ( ) De sier jeg må innse at jeg er en misbruker dersom jeg skal klare å slutte med rus. En klient i en tredje behandlingsinstitusjon som heller ikke betraktet seg selv som en stoffmisbruker sa at det skulle vært forbudt å kalle oss stoffmisbrukere fordi det minner meg hele tiden på det jeg prøver å glemme. Det er bedre å kalle ved navn. Alle klientene, med unntak av en som hadde behandlingserfaring, fortalte meg at de ikke betraktet seg som stoff- eller rusmisbrukere, noe som kan henge sammen med at identitet som misbruker ikke er tilsvarende utbredt i land på kontinentet som i Norge (Berg 1994, 55). Derimot kan det synes som om klientene 178 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 19, 2002 ( 3 )

9 gjør kjønn- og familieidentitet mer relevant i møtet med ansatte når de omtaler seg som sønner, fedre og ektefeller i familier som betyr alt for dem (Berg 2001). Alle klientene, med unntak av to, har levd sine liv i forskjellige muslimske familier i Norge, Sør-Asia og Midtøsten. Det interessante i denne sammenhengen er ikke hvorvidt de betrakter seg som troende muslimer eller ikke, men at de er sosialisert inn i familier og samfunn der islam har hatt en stor betydning for hvordan de betrakter seg selv og verden. Den muslimske familie Islam er ikke bare en religion, men et helt livsmønster som regulerer alle livets områder (Eriksen & Sørheim 1994, 217). Dahl (1992) beskriver i boken Den muslimske familie at helt fra de muslimske samfunns tilblivelser ble det lagt en særlig vekt på familien som enhet i samfunnsorganiseringen, så vel religiøst som rettslig og sosialt. Islamsk rett (Sharia) utgjør selve hjertet av islam, og familieretten er i følge tradisjonen den sentrale del av retten, fordi familien er den enheten som det muslimske samfunn bygges opp gjennom. Hvis familiene ikke fungerer, fungerer ikke samfunnet. Det er derfor nødvendig å beskytte familien og dens bærere (Dahl 1992, 60). Sharia er også mye mer enn det islamske rettssystemet, fordi Sharia betraktes som menneskehetens pliktsystem for alle muslimer uansett hvor de bor i verden. Familiestrukturen i den muslimske familie er hierarkisk der kjønn og alder har en viktig betydning for hvilke roller og forpliktelser de har i familien og samfunnet. Flere antropologer beskriver på forskjellige måter at kjønn er en av de aller viktigste organiserende faktorer i muslimske samfunn der verden anses som fundamentalt kjønnet (Naguib & Thorbjørnsrud 1994; Eriksen & Sørheim 1994; Wikan 1995). Mannen i et islamsk ekteskap har det hele og fulle forsørgeransvaret overfor konen og barna (Wikan 1995; Dahl 1992; Eriksen & Sørheim 1994; Vogt 1994), og økonomiske forpliktelser 2 gir ham en overordnet stilling i ekteskapet. I følge Dahl har ektemannen i et islamsk ekteskap en arbeidsplikt utenfor hjemmet for å oppfylle forsørgelsesplikten overfor hustruen og barna (1992, ). Familiens gjennomgripende betydning for disse klientene gjør at det er interessant å forstå deres problem- og løsningsforståelse i lys av et kjønns- og familieperspektiv. Klientenes problem- og løsningsforståelse kan i dette perspektivet relateres til det å være mann i den muslimske familie. Dette fører til at de definerer situasjonen annerledes enn ansatte i den betalte familie som bygger sine problem- og løsningsforståelser på møtet med en stoffmisbruker. Klientenes og ansattes problem- og løsningsforståelser danner trolig ulike forestillinger og forventninger om hva behandling innebærer. Det kan være du trenger å bearbeide noe Det er vanlig arbeid jeg trenger Ansatte formidlet at de hadde forventninger om at klientene skulle bearbeide sine problemer gjennom aktiv deltagelse i individualsamtaler og gruppesamtaler med ansatte og medklienter. Det var heller ikke uvanlig at ansatte anbefalte klienter å begynne i samtaleterapi hos psykolog, for som en saksbehandler sa til en innvandrerklient: Det kan være du trenger å bearbeide noe. Vi har alle med oss spøkelser som spenner ben for oss. Disse forventningene syntes å være knyttet til forestillinger om at det var viktig å finne årsaker til rusproblemet i klientene og deres fortid, samt at klientene gjennom en langvarig bearbeiding av årsakene kunne bli rusfrie. De fleste klientene derimot anså NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 19, 2002 ( 3 ) 179

10 seg som ferdig med rusproblemet da de var avruset og ga uttrykk for at det var uforståelig og problematisk at de skulle snakke med rusmiddeleksperter om et tilbakelagt problem (Berg 2001). De [ansatte] tror vi tenker på rus. Jeg har glemt det og vil ikke tenke på det. ( ) Jeg klikker snart, jeg er ferdig med problemet og jeg orker ikke at de maser om det ( ) Jeg må ikke tenke på det, men her snakker de om det hele tiden og da begynner jeg å tenke på det. ( ) Jeg liker ikke å snakke om problemer, fordi da tenker jeg mer. Det hjelper ikke å snakke om problemene. Jeg er 36 år gammel og trenger ikke å snakke om dem. Han ler og rister på hodet og spør ut i luften. Prate fra 12 år og til nå? Det trenger jeg ikke. Det er vanlig arbeid jeg trenger. Jeg trenger å ha jobb og bli opptatt. ( ) Jeg kan ikke snakke om det som er bak, fordi det gjør det vanskelig å se fremover. Dersom jeg ser bakover, blir det vanskelig å gjøre det som kommer foran. Jeg klarer ikke å leve dersom jeg må snakke om det vanskelige. Jeg vil ikke snakke om det bak, bare se fremover og det positive for at jeg skal klare det. ( ) Jobb er det jeg trenger. Klientene ga uttrykk for at de ikke delte ansattes forestilling om at ord kunne ha en forløsende kraft, snarere tvert imot. For å prøve å forstå klientenes innvendinger mot å inngå i en terapeutisk offentlighet kan det være interessant å studere motstanden som et kulturelt uttrykk for det man i Egypt kaller glemselens hav. Glemselens hav betyr at du kaster det vonde/forgangne dit og så lever du videre med nåtid og det gode (Thorbjørnsrud 2000). Å kaste det vonde på glemselens hav Uttrykket bygger på en forestilling om at mennesket er en del av en verdensorden som det er viktig å opprettholde. En verdensorden som blant annet handler om idéen om at alt som skjer har en mening, fordi det er villet av Gud. Gud styrer og mennesket må underkaste seg Gud for uten Guds hjelp er intet mulig. Selv om det som skjer er vondt så er det villet i den forstand at det har en hensikt [selv] om mennesket ikke forstår hvilken (Thorbjørnsrud 2001). Dersom mennesket i sin smerte ikke klarer å huske at det er en mening og glemmer Gud, det vil si verdensorden, blir man åpen for onde makter. Derfor må andre mennesker gripe inn og minne den rammede på verdensorden og få ham til å akseptere den, slik at han kan trekkes inn i kollektivet igjen 3 (Thorbjørnsrud 2001). Når et menneske er i en livssituasjon der det for eksempel legger seg inn i en behandlingsinstitusjon på grunn av et rusmiddelproblem, kan vedkommende sies å være ute av balanse og kontroll og i fare for å miste grepet om verdensorden. Å kaste det vonde på glemselens hav er derfor en viktig strategi for å gjenopprette kontroll, balanse og idéen om verdensorden, slik at man ikke forblir i problemet og i det onde. Hvorvidt uttrykket glemselens hav finnes i hele Midtøsten er usikkert, men noe av den samme idéen går igjen. Pluss troen på at ordene gjenskaper og holder deg igjen i det onde vanskelige (Thorbjørnsrud 2000). I lys av en slik fortolkningsramme er det viktig for klientene å raskt bli trukket inn i samfunnsfellesskapet. Dette er ikke forventet å skulle skje ved å snakke om problemer fordi klientene hadde en forestilling om at det kan befeste og ikke forløse dem fra det problematiske. For disse klientene handler derfor ikke behandling om å bearbeide, men å arbeide for å gjenopprette kontroll og orden når de gjentatte ganger sier de er ferdig med rusproblemet og ber om praktisk hjelp. I likhet med flyktningene som ble intervjuet av Fafo i en undersøkelse om levekår blant flyktninger i Oslo, svarte flere av dem skaff meg en jobb når de ble spurt om hva som skulle til for å gi dem et bedre liv i Norge (Djuve og Hagen 1995, 5). La oss se nærmere på hva som skjer når en saksbehandler fra sosialkontoret møter stoffmisbrukeren Khalid, en arbeidsløs 4 familiemann. 180 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 19, 2002 ( 3 )

11 Kan du skaffe meg en jobb? Khalid (37) kom til Norge for få år siden etter å ha levd mesteparten av sitt liv i et land Naguib & Thorbjørnsrud (1994) plasserer innenfor Midtøsten-regionen. Han var nylig gjenforent med kone og to barn og ønsket praktisk hjelp til anskaffelse av arbeid og medisinsk hjelp for søvn- og nerveproblemer. Mens han ventet på å bli frisk holdt han seg for seg selv i avdelingen, fordi han ønsket ingen kontakt med narkomane. Khalid hadde nylig begynt å injisere heroin som han tidligere hadde røkt. I dag bruker jeg 500 kroner pr. dag til heroin, ¼ gram. Jeg kan ikke det, for jeg må passe på familien. ( ) Jeg vil ha jobb, for når jeg arbeider ruser jeg meg ikke. Han kunne fortelle om lang arbeidserfaring fra hjemlandet, mens han i Norge bare hadde hatt forskjellige praksisplasser og svart arbeid innenfor sitt eget etniske nettverk. Kan du skaffe meg en jobb? spurte han. Khalid som gjennomførte flere avrusningsopphold fortalte hver gang han forlot avdelingen at han var ferdig med rus. Når han la seg inn igjen til ny avrusning fortalte han at han hadde begynt å ruse seg igjen fordi han hadde sittet hjemme og kjedet seg sammen med konen som passet barna, ordnet klær og laget mat, mens vennene i hans etniske nettverk var på arbeid. Han hadde samtidig vært plaget av sterke nervøse smerter i maven og bena og trengte medisin. I samtalene med tolk som Khalid og konen hadde med sosialkuratoren var begge opptatt av at han trengte arbeid. Konen spurte flere ganger om de hadde funnet arbeid til mannen, fordi han ikke ruset seg når han var i arbeid. Dersom han ikke sluttet med heroin ville hun skilles. Kuratoren som ga uttrykk for å være mest opptatt av at Khalid hadde et rusmiddelproblem henvendte seg til Khalid og sa at vi skal hjelpe deg. I en av samtalene tilbød han Khalid poliklinisk kontakt med Blå Kors behandlingsinstitusjon 5 for å jobbe med problemene, et tilbud Khalid takket ja til. Etter samtalen spurte jeg Khalid om hva han visste om denne institusjonen. Ingenting, svarte han. Hva slags hjelp tror du du får der? Jeg får jobb, svarte han og smilte fornøyd. Etter en samtale med psykolog på Blå Kors møtte ikke Khalid til videre avtaler, fordi han trengte arbeid for å bli vanlig og ikke snakke om problemer han forsøkte å glemme. Noen uker senere la han seg inn til ny avrusning og skrev seg ut i sinne da ansatte på avrusningsinstitusjonen stilte krav om at han måtte begynne å jobbe med seg selv for å bli en ansvarlig far og ektemann. Khalid som aldri hadde vært i kontakt med behandlingsapparatet var antakelig ukjent med at innleggelsen innebar å inngå i en terapeutisk offentlighet. Han skrev seg trolig ut fordi han opplevde ansattes forsøk på hjelp som både uforståelig og truende. Uforståelig fordi han skulle snakke om et problem han trolig ikke opplevde å ha. Truende fordi han sannsynligvis trodde at ordene gjenskapte og holdt ham fast i det vanskelige. Han avviste ansattes tilbud om å bearbeide rusproblemer sammen med den betalte familie og formidlet at han ønsket å arbeide for den muslimske familie for at barna skulle få utdannelse og at drømmen var eget hus og bil. For Khalid var det sannsynligvis helt nødvendig å fremstå som en mann, det vil si som maskulin. En tolkning av det maskuline er å være utearbeidende og lønnsmottaker. Det er derfor rimelig å anta at Khalid uten arbeid opplevde å være devaluert som mann ettersom han verken oppfylte mannens arbeidsplikt eller forsørgelsesplikt. Det at han samtidig var henvist til den kvinnelige sfæren innebar trolig at han opplevde en kvinneliggjøring som ikke bare truet hans mannlige integritet, men også hans navn og rykte. Slik jeg ser det, står han i fare for å miste sin overordnede posisjon som NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 19, 2002 ( 3 ) 181

12 herre i eget hus, fordi han er ute av stand til å forsørge egen familie. Familien står videre i fare for å bli oppløst ettersom konen ønsker skilsmisse og har rett til skilsmisse 6, fordi Khalid ikke oppfyller forsørgelsesplikten. Det er kanskje nettopp på grunn av denne vanskelige familiesituasjonen at Khalid forteller at det største problemet hans er at foreldrene og søsken bor i hjemlandet og at han er uten blodsslektninger i Norge. Det betyr at han trolig ikke har noen som stiller opp for ham og at han er alene om å ordne opp i forhold til kone og barn. Dette innebærer at han må lære kone og barn om Norge samt lære henne flere kvinneting som han ikke kjenner eller ønsker å kjenne. I tillegg er det mulig at Khalid er bekymret for familiens ve og vel i hjemlandet, fordi han også har forpliktelser overfor den familien han kommer fra. Sønner er sine foreldres økonomiske og omsorgsmessige forsikring i alderdommen (Eriksen & Sørheim 1994). Arbeid fremstår således som en forutsetning for å bli betraktet som et fullverdig mannlig medlem av den muslimske familie. Et medlemskap der han blant annet er forventet å fylle en mannsrolle med beskytterog forsørgeransvar for en tregenerasjons familie. Ettersom ingenting av denne mannsrollen kan nås uten arbeid, vil jeg omskrive utsagnet skaff meg en jobb til gi meg en mulighet til å være en mann, hvilket vil si muligheten til å bli et ordentlig menneske, fordi da blir jeg det. SAMMENFATTENDE DISKUSJON Som det går frem i denne artikkelen er ansatte og klienter dypt uenig i hva behandling innebærer. Det kan ved første øyekast synes som uenigheten handler om behandling som et praktisk eller terapeutisk anliggende. Dersom vi stopper opp ved ansattes tro på at ordene kan forløse og klientenes forestilling om at ordene vil befeste dem i det problematiske, ser vi at ord har makt for begge. Det er ikke slik at klientene bare er opptatt av det praktiske og ansatte av det terapeutiske. Når det kommer til stykket tillegges kanskje ord(ene) mer makt av klientene fordi ordene nærmest blir noe magisk. Ordene blir et slags trylleformular som går i oppfyllelse dersom de artikuleres og gjentas. En av klientene formidlet hvilken betydning ord kan ha gjennom et tyrkisk ordtak som sier at dersom du forteller en mann 40 ganger at han er gal, da blir han gal, fordi han tror han er det. Behandling for ansatte i den betalte familie handler i stor grad om individet og dets muligheter for selvrealisering, mens klientene i større grad knytter behandling til forpliktelser i den muslimske familie. I denne undersøkelsen betrakter klientene seg som arbeidsløse som trenger hjelp til anskaffelse av arbeid for å forsørge familien og å kaste rusproblemet på glemselens hav for dermed å bli vanlige. Ansatte derimot definerer klientene som stoffmisbrukere som har problemer med seg selv som de trenger å bearbeide gjennom en snakkekur for å bli rusfrie. Det at partene tror at de har en felles situasjonsdefinisjon som de ikke har, bidrar til å skape en vanskelig og spent behandlingssituasjon. Situasjonen forsterkes når klientenes problem- og løsningsforståelse blir overhørt og ansattes blir gjeldende i hjelperrelasjonen. For klientenes del innebærer dette å inngå i en terapeutisk offentlighet, noe de motsetter seg fordi de verken har en nødvendig systemtillit eller tro på snakkekuren. Det oppstår et relasjonsbrudd som for mange av klientene ender med avbrudd i behandlingsopplegget. Tidligere i artikkelen hørte vi blant annet at den vanskelige samhandlingssituasjonen ble forklart med at partene hadde kommet opp i kulturforskjeller. Utsagnet kan knyttes til en kulturforståelse om homogene 182 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 19, 2002 ( 3 )

13 samfunn der for eksempel alle nordmenn snakker åpent om problemer, i motsetning til innbyggerne i et annet land hvor ingen gjør det. Ettersom dette ikke er en representativ undersøkelse, kan jeg av to grunner ikke konkludere med at alle innvandrere er tause om sine problemer til ansatte. For det første gir denne kvalitative undersøkelsen ikke en generaliserbar kunnskap om innvandrere og for det andre observerte jeg at to av innvandrerklientene snakket med ansatte om ulike problemer. Det at jeg samtidig observerte at flere av de norske klientene heller ikke snakket om problemer viser at det er kulturforskjeller innenfor etniske grupper og ikke bare på tvers av gruppene. Noen norske stoffmisbrukere ba i likhet med flere av innvandrerklientene om praktisk hjelp til arbeid og bolig, samtidig som et par av de norske klientene fortalte at de snakket med ansatte fordi ansatte ønsket det. En norsk klient avviste også ansattes oppfordringer om å samarbeide og snakke om problemene sine, fordi: Det hjelper ikke å snakke. Vi kan snakke her [i behandlingsinstitusjonen], men det hjelper ikke senere når man står der alene. Videre kan det også synes som flere norske stoffmisbrukere har en mistillit til ansatte, noe et ektepar uttrykte gjennom følgende utsagn: Vi snakker ikke med dem her [representanter for et ekspertsystem], fordi de skriver rapport til barnevernet [representanter for et annet ekspertsystem]. Mangel på tillit til myndighetspersoner og tro på snakkekuren er ikke kun forebeholdt innvandrerklienter. Er det dermed slik å forstå at klienter uavhengig av etnisk bakgrunn finner det så lite meningsfylt eller problematisk å inngå i en terapeutisk offentlighet at de velger å avbryte behandlingsoppleggene? Det er ikke mulig å svare entydig på dette spørsmålet og det er heller ikke ønskelig fra min side. Mer interessant er at klientenes behandlingsbrudd kanskje ikke handler om terapeutisk offentlighet, men om behandling som et relasjonelt forhold. Det innebærer svært enkelt formulert å betrakte klientenes re-aksjon som et svar på ansattes aksjon, og motsatt og at de dermed gjensidig påvirker og korrigerer seg i forhold til hverandre. Høy andel av drop-out kan i et relasjonelt perspektiv betraktes som et uttrykk for liten grad av brukerorientering, noe som blant annet indikerer at det er først når ansatte også anser drop-out som et ansattproblem, og ikke bare et klientproblem, at omfanget kan reduseres. NOTER 1 Behandlingsopplegget inkluderer avrusnings-, utrednings- og langtidsbehandlingsopphold innenfor institusjoner. 2 Mannen har to sentrale økonomiske forpliktelser. Plikten til å fremskaffe brudepris, mahr, suppleres av Koranens absolutte og ensidige påbud til mannen om å forsørge hustruen i ekteskapet, nafaqa (Dahl 1992, 127). 3 Dette er idéer som trolig sitter så dypt i de aller fleste fra Midtøsten, enten de regner seg som religiøse eller ikke, at de forholder seg til idéene i en krisesituasjon (Thorbjørnsrud 2001). 4 Mye forskning viser at det er vanskelig for mange synlige innvandrere å komme inn på arbeidsmarkedet (Djuve og Hagen 1995; Wikan 1995; Rogstad 1998, 2000). 5 Blå Kors er å betrakte som en illustrasjon og er ikke den aktuelle institusjonens navn. 6 Under strenge krav kan brudd på forsørgelsesplikten i dag gi henne [kvinnen] rett til skilsmisse, ( ) (Dahl 1992, 129). REFERANSER al-baldawi, Riyadh (1994): Exil, kultur och drogmissbruk. Stockholm: Narkomanvårdkliniken Sabbatsbergs sjukhus Arner, Oddvar & Lauritzen, Grete & Waal, Helge & Amundsen, Arvid (1995): Forprosjekt til en nasjonal studie av stoffmisbrukere i behandling. En NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 19, 2002 ( 3 ) 183

14 undersøkelse ved 14 behandlingstiltak i Oslo. SIFA rapport 3 Berg, Elin (2001): Jeg har fortalt. En studie av interaksjon mellom klienter med innvandrerbakgrunn og ansatte i rusmiddelomsorgen. Hovedoppgave i sosialantropologi. Universitetet i Oslo Berg, John E. (1994): Ressursorientert (re)habilitering av rusmiddelmisbrukere. Oslo: Universitetsforlaget Blindheim, Martin (1993a): Narkotika blant innvandrere. Stoffmisbruk 2: 8 9 Blindheim, Martin (1993b): Vi trenger mer kunnskap! Stoffmisbruk 2: Dahl, Tove Stang (1992): Den muslimske familie. Oslo: Universitetsforlaget Djuve, Ann Britt & Hagen, Kåre (1995): Skaff meg en jobb! Levekår blant flyktninger i Oslo. Faforapport 184 Domeij, Åsa (1997): Drogmissbruk bland iranier i Umeå. Umeå Universitet. Institutionen för Socialt Arbete Eriksen, Thomas Hylland & Sørheim, Torunn Arntsen (1994): Kulturforskjeller i praksis: Perspektiver på det flerkulturelle Norge. Oslo: Ad Notam Gyldendal Finstad, Liv (1990): Den betalte familie. Nye livsformer for folk i krise. Oslo: Pax forlag Giddens, Anthony (1991): Modernity and Self - Identity. Self and Society in the Late Modern Age. Stanford: Standford University Press Giddens, Anthony (1997): Modernitetens konsekvenser. Oslo: Pax forlag Goffman, Erving (1991): Asylums. Essays on the social situation of mental patients and other inmates. 4.utgave. Middlesex: Penguin Books Goffman, Erving (1992): Vårt rollespill til daglig. En studie i hverdagslivets dramatikk. Oslo: Pax forlag Helling, Stig (1995): Den andra flykten. Förebyggande och behandlande arbete bland invandrare som missbrukar. SoS-rapport 6. Stockholm: Socialstyrelsen Lauritzen, Grete & Waal, Helge & Amundsen, Arvid & Arner, Oddvar (1997): A Nationwide Study of Norwegien Drug Abusers in Treatment: Methods and Findings. Nordisk alkohol- & narkotikatidskrift 14. (English Supplement): Naguib, Nefissa & Thorbjørnsrud, Berit (1994): Midtøsten. I: Howell, Signe & Marit Melhuus (red.): Fjern og Nær. Sosialantropologiske perspektiver på verdens samfunn og kulturer. Oslo: Ad Notam Gyldendal Ravndal, Edle & Vaglum, Per (1994): Why do drug abusers leave the therapeutic community? Problems with attachment and identification in a hierarchical therapeutic community. Nordic Journal of Psychiatry. Supplement 33 (48): 1 56 Ravndal, Edle & Vaglum, Per (1995): Psykiske belastninger og frafall blant stoffmisbrukere i behandling. Oslo: Sosial- og helsedepartementet og Rusmiddeldirektoratet Rogstad, Jon (1998): Innvandrere og arbeid en empirisk studie i fire bedrifter. Oslo: Institutt for samfunnsforskning Rogstad, Jon (2000): Mellom faktiske og forestilte forskjeller. Synlige minoriteter på arbeidsmarkedet. Oslo: Institutt for samfunnsforskning Rugkåsa, Marianne & Angell, Olav Helge (1998): Innvandrere i rusbehandling. Erfaringer og utfordringer. Forskningsrapport 4/98. Diakonhjemmets høgskolesenter i Oslo Sohlberg, Christian (1996): Drop-out undersøkelse ved Origo og Studio-4. Notat fra Rusmiddeletatens seminar på Lillehammer, oktober 1996 Staunæs, Dorthe (1998): En Anden bruger. Behandling af misbrugere med etnisk bakgrund. Aarhus Universitet: Center for Rusmiddelforskning St. meld. 16 ( ) Narkotikapolitikken. Oslo: Helse- og sosialdepartementet Stoffmisbruk (1994): Rusmiddeldirektoratet. Oslo Thorbjørnsrud, Berit (2000): E-post av 6.juni ( ) Thorbjørnsrud, Berit (2001): E-post av 10.april ( ) Tjersland, Odd Arne (1995): Misbrukere før, under og etter kollektivopphold. En retrospektiv undersøkelse av elever ved Tyrilikollektivet. Rusmiddeldirektoratet. Oslo Tungland E. M. (1998): Behandling, hjelper det? Evaluering av 4 behandlingsinstitusjoner for rusmiddelmisbrukere. RF-Rogaland Research 136 Umeå kommun (1992): Invandrare och missbruk i Umeå kommun. Umeå: Socialtjänsten Vogt, Kari (1994): Islams hus. Verdensreligion på fremmarsj. 3.opplag. Otta: Cappelens Forlag Wikan, Unni (1995): Mot en ny norsk underklasse. Innvandrere, kultur og integrasjon. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Wittrup, Inge (1997): Også ung i Århus. En etnografisk undersøgelse af unge flygtninges og indvandreres brug af rusmidler. Århus kommune: Center for Rusmiddelforskning. 184 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 19, 2002 ( 3 )

15 Summary Elin Berg: Therapeutic öffentlichkeit as a complex hybrid. Why do (some) immigrants drop out of treatment? This paper focuses on the interaction between clients and clinicians in the context of drug treatment in Norway. The 23 clients were adults with different non-norwegian ethnic backgrounds, and the 61 clinicians were mainly professional social workers and trained nurses. The interaction took place in institutions such as treatment and detoxification centres, special institutions and social security offices. In order to study this interaction I was involved in a six month period of fieldwork in 1998 as an observing participant. After the fieldwork I regularly had interviews with four clients over a period of one year. The clinicians working days were characterised by a culture of meeting and talking in which they expected the clients to take part. The dominant treatment method aiming at enabling clients to quit drug abuse was participation in the Talking Cure. Many of the clients evidently thought that such treatment would merely tend to confirm their identity as drug abusers. Instead, they asked for help in obtaining a job and consigning their problems to the Ocean of Oblivion. The clients and the clinicians tried to co-operate without possessing a common definition of the situation, which was not very successful. The nature of their relationship changed from intense to more tense when the staff s therapeutic model of treatment became the prevailing one. For the clients, this meant entering a Therapeutic öffentlichkeit, which they rejected because they did not have sufficient trust in the expert system or faith in the Talking Cure. This resulted in a break in the interaction, and many of the clients dropped out of treatment. The problems involved in entering the Therapeutic öffentlichkeit were not confined to these ethnic clients: Norwegian clients also showed mistrust towards the clinicians and a lack of faith in the Talking Cure. Since positive interaction is a very important aspect of treatment, there should be an intensified focus on this theme so that it can be improved. Yhteenveto Elin Berg: Terapeuttisen julkisuuden ongelmallisuus. Miksi osa siirtolaisista keskeyttää hoidon? Tämä tutkimus koskee asiakkaiden ja hoitohenkilökunnan välistä vuorovaikutusta huumehoidossa Norjassa. Tutkimuksessa asiakkaina oli 23 aikuista, joiden etninen tausta oli muu kuin norjalainen, ja hoitohenkilökunta koostui 61 pääasiassa sosiaalityöntekijästä ja sairaanhoitajasta. Vuorovaikutus tapahtui erilaisissa laitoksissa, kuten huumehoito- ja vieroituskeskuksissa, erityislaitoksissa ja sosiaalitoimistoissa. Tutkimusta varten tein 1998 kenttätyötä kuuden kuukauden ajan osallistuvana havainnoitsijana. Tämän jälkeen haastattelin neljää asiakasta säännöllisesti vuoden ajan. Eräs hoitohenkilökunnan työn tunnusomainen piirre oli tapaamis- ja keskustelukulttuuri, johon asiakkaiden odotettiin osallistuvan. Tavallisin huumevieroituksessa käytetty hoitomenetelmä oli keskusteluhoitoon osallistuminen. Monet asiakkaista antoivat ymmärtää, että tämä hoitomuoto pikemminkin vahvistaa heidän identiteettiään huumeiden käyttäjänä. Sen sijaan he olisivat halunneet apua työnhaussa ja ongelmiensa unohtamisessa. Asiakkaat ja hoitohenkilökunta yrittivät toimia yhteistyössä ilman, että heillä olisi ollut yhteistä määritelmää tilanteesta, eikä yhteistyö toiminut kovinkaan hyvin. Heidän väliset suhteensa kärjistyivät, kun henkilökunnan käyttämä terapiamalli tuli vallitsevaksi. Asiakkaille tämä merkitsi joutumista terapeuttiseen julkisuuteen, mitä he eivät hyväksyneet, koska he eivät luottaneet riittävästi asiantuntijajärjestelmään tai koska he eivät uskoneet keskusteluhoitoon. Tämä johti vuorovaikutuksen katkeamiseen, ja monet asiakkaat keskeyttivät hoidon. Terapeuttiseen julkisuuteen joutuminen ei koskenut ainoastaan näitä etnisiä asiakkaita, vaan myös syntyperältään norjalaiset asiakkaat osoittivat epäluottamusta henkilökuntaa kohtaan eivätkä uskoneet keskusteluhoitoon. Koska myönteinen vuorovaikutus on hyvin tärkeä osa hoitoa, tähän asiaan tulisi kiinnittää enemmän huomiota, jotta siihen saataisiin parannusta. Key words: treatment, drug, ethnicity, dropout, interaction NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 19, 2002 ( 3 ) 185

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

SAMHANDLINGENS MONOLOG

SAMHANDLINGENS MONOLOG SAMHANDLINGENS MONOLOG En studie av interaksjon mellom klienter med innvandrerbakgrunn og ansatte i tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere Elin Berg SIRUS rapport nr. 1/2003 Statens institutt for rusmiddelforskning

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser: Nydalen DPS Psykosepoliklinikken TIPS teamet Grete Larsen Overlege og enhetsleder TIPS teamet Alle førstegangspsykoser: Eldre Rusutløste? Andre Hvordan ser det ut hos oss? I overkant av 100 har vært innom

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Sønn, far og mann de tre er jeg

Sønn, far og mann de tre er jeg Artikel ELIN BERG ABSTRACT Sønn, far og mann de tre er jeg Trenger mannlige stoffmisbrukere med innvandrerbakgrunn en kjønnsspesifikk behandling? Bakgrunn Innenfor behandlingsforskning utføres det mindre

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Positivt/negativt Presentasjon øvelsen Sitt sammen to og to og gjør denne øvelsen Endringsarbeid

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com

Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com STOP KISS av Diana Son Scene for to kvinner. Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at night,

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 5 Hvor jobber du? I dette kapittelet er temaet veien til arbeid, jobb på ulike praksisplasser som et skritt

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Dialogens helbredende krefter

Dialogens helbredende krefter Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Mødre med innvandrerbakgrunn

Mødre med innvandrerbakgrunn Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Marianne Hedlund Høgskolen i Telemark

Marianne Hedlund Høgskolen i Telemark Marianne Hedlund Høgskolen i Telemark Bakgrunn «Det går ikke an å bruke seg sjøl både på retta og vranga» Gry Mette D. Haugen, Marianne Hedlund og Christian Wendelborg (NTNU Samfunnsforskning) Rapport

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Psykiatrisk divisjon Avdeling for personlighetspsykiatri Dato Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken, Avdeling for personlighetspsykiatri,

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Konferanse i Oslo «Rus uten innpakning» - enklere å forholde seg til

Konferanse i Oslo «Rus uten innpakning» - enklere å forholde seg til K O N F E R A N S Alle har et forhold til Rus Konferanse i Oslo «Rus uten innpakning» - enklere å forholde seg til Passer for ansatte ved NAV-kontorer, familievernkontorer, barnevernet og personer som

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Erfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet

Erfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet Erfaringer fra samtalegrupper i mottak Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet Samtalegrupper i mottak Finansiert av Ekstrastiftelsen Organisert av Norges Røde Kors Referansegruppe Frivillige

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Om å delta i forskningen etter 22. juli

Om å delta i forskningen etter 22. juli Kapittel 2 Om å delta i forskningen etter 22. juli Ragnar Eikeland 1 Tema for dette kapittelet er spørreundersøkelse versus intervju etter den tragiske hendelsen på Utøya 22. juli 2011. Min kompetanse

Detaljer

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Aamodt Kompetanse www.uvaner.no Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Forebygge motstand Håndtere motstand. Forebygge motstand. Styre korreksjons refleksen (tåle å høre ting du ikke liker).

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

Bli venn med fienden

Bli venn med fienden Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?

Detaljer

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia

Detaljer

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor?

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Fafo-frokost 13.mai 2009 Marjan Nadim og Guri Tyldum Someone who cares Problemstilling: Sårbarhet og utnytting

Detaljer

Olweusprogrammet. Situasjonsspill i klassemøtene. Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam

Olweusprogrammet. Situasjonsspill i klassemøtene. Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam Olweusprogrammet Situasjonsspill i klassemøtene Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam 2 Presentasjon av Oslo Olweusteam Oslo Olweus-team har ansvaret for arbeidet på 40 skoler i Oslo. Teamet

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer