SØLVI KARLSTAD, Områdedirektør, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. FSK, landskonferanse 2009.

Transkript

1 SØLVI KARLSTAD, Områdedirektør, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. FSK, landskonferanse 2009.

2 Vi setter velferdsstaten på spill! Finanskrisen a blessing in disguise? Satt et skarpere fokus på eldrebølgen. BLÅMANDAG: Finanskrisen er forferdelig for statens økonomi i mange land. Men eldrebølgen vil sette finanskrisen i skyggen og denne gangen slipper ikke Norge unna. Aftenposten Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 2

3 De gamle pasientene: Når du blir gammel og ingen vil ha deg, så sett deg på taket og la kråka ta deg Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 3

4 Alderdommens fryd og frykt Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 4

5 Utfordring 1 vi blir stadig eldre år og eldre år år Kilde: SSB

6 Utfordring 2 sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Kreft Psykisk helse Diabetes Kols Demens Rus

7 Diagnose/ Antall år med betydelig behov for pleie og omsorg LANCET , ,5 8, ,4 0 Dem Apop Deg Herz/K Krebs Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 7

8 Hva tror vi kan være bedre om 25 år? Jeg tror på en endret overføring av penger mellom nivåene i helsetjenesten. Samhandlingsreformen er revidert og forbedret flere ganger. Jeg tror at den bygningmessige standarden på sykehjem over hele landet er forbedret. Enerom til alle, roboter utforer oppgaver som frigjør kompetent helsepersonell. Sykehjemmene vil være multimediale ( trådløst, musikk, nettverk.) Enkeltindividets rett vil stå sterkere Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 8

9 Hvordan ser sykehjemmet ut om 25 år? Sykehjemmet gir mer individuell tilpasning. Vi vil ikke finne oss i å bli satt i båser enkeltindividets autonomi vil stå sterkere. Sykehjemmene er forbeholdt de få det blir færre sykehjem. ( I Danmark ble det for noen år tilbake bestemt at det ikke lenger skulle bygges tradisjonelle sykehjem. Boligkomplekser med sammensatte tjenester, eller omsorgsboliger er den nye trenden.) Kanskje er ikke sykehjem lenger er et begrep i Norge heller. I alle fall vil sykehjemmet være for de sykeste og ha en betydelig kortere gjennomsnittlig liggetid enn i dag. I Oslo er liggetiden på langtidsplasser fortsatt ca. 2 år. Pasientene vil kreve større trygghet og fagkompetanse, ektefeller vil bo sammen, mer rehabiliteringsmuligheter, flere faggrupper inn på sykehjemmene. Sykehjemmene, evt. det nye tilbudet uten navn vil være mer individuelt innrettet, mer spesialisert, kanskje også i forhold til fremmedkulturelle Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 9

10 Hvem er de ansatte om 25 år? Mange flere med opprinnelse i andre land. Alle har et høyere kompetansenivå og behersker norsk godt. Alle kan snakke engelsk. Det er ansatte i alle aldre; stolte ansatte. Helsearbeidere innefor sektoren er lønnsledende. Det er en synlig legetjeneste som har fått sykehjemsmedisin som egen spesialitet. Sykehjemmene har høyere status og de som arbeider der har høyere lønn. Det er et høyere faglig nivå på ansatte i institusjonene. Det er et nært samarbeid mellom sykehus og sykehjemsleger. Geriatere, spes. i sykehjemsmedisin, onkologer og andre relevante spesialister arbeider tett sammen. Det er større grad av tverrfaglighet. Det er innført verneplikt for all ungdom på sykehjem Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 10

11 Hva med finansieringen? : flere eldre over 67 år : flere eldre. Utgifter til pensjoner,helse og omsorg vil øke pga veksten av antall eldre. Statsbudsjettet strammes samtidig på inntektssiden. Forsker Erling Holmøy i SSB, Aftenposten Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 11

12 Hvordan ser innholdet i tjenesten ut? Det vil være flere demensrammede på sykehjem. Pasientene vil være sykere og liggetiden kortere. Sykehjemmene vil også gi tilbud til yngre aldersgrupper, med mulighet for avskjerming, egen inngang etc. Det er stor samhandling mellom sykehjem, høgskoler og universiteter. Sykehjemmene åpnes for forskning. Teknologien er tatt i bruk fullt ut og er under stadig utvikling. Det vil ha tvunget seg frem en integrert palliativ omsorgsfilosofi i alle sykehjem Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 12

13 Helse og omsorg:regjeringens målsetting, Soria Moria II: En betydelig styrking av kommunens frie inntekter slik at barnevern, skole og pleie og omsorg kan bedres. Samhandlingsreformen skal gjennomføres, og med det følger økt vektlegging av forebyggende innsats, bedre koordinering mellom aktørene og en satsning på helsetjenesten i kommunene. Utbygging for å sikre full sykehjemsdekning innen 2015, og en styrking v eldres rettigheter gjennom lovendring og fastsettelse av en ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Dialog om likelønnsspørsmålet med arbeidslivets parter, tariffoppgjøret Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 13

14 Hva har preget nyhetsbildet denne høsten? Eldrebølgen krever flere sykehus. Det blir trangt på sykehusene. Dramatisk press på fremtidens sykehus. Mer eldreomsorg blir familiens ansvar. Trenger flere mannehender. Nordmenn mest bekymret for alderdommen. Flere eldre tenker på aktiv dødshjelp. Eldrebølgen skyller over dem. Syke gamle er pakkepost mellom stat og kommune Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 14

15 Utfordringer: 40% dør på sykehjem, ca i året. Samlebånd og ventelister er lite tilpasset de multisyke gamle og døende. Spesielt sårbare i forhold til tid og prosess. Hører, tenker og reagerer saktere enn yngre pasienter. Ukjente omgivelser, høy aktivitet og ukjente mennesker forsterker dette. Behov for tid, ro og forutsigbarhet. Ofte storforbrukere av medikamenter. Krever kompetanse fra helsepersonell. Kompetanseheving hos legene. Store studier viser at eldre får dårligere smertebehandling enn yngre. Symptomlindring generelt blir dårligere ivaretatt. Organisering av palliative tjenester bør tilrettelegges bedre.

16 De gamle kreftpasientene: Kreft oppfører seg annerledes hos eldre. Kreft er en aldersykdom. 60 % av dagens kreftpasienter er over 65 år. 70 % av kreftdødsfallene forekommer i denne aldersgruppen. Det ventes en sterk økning. I mange vanskelig kliniske avveininger om behandlingsintensitet kan det tilsynelatende dreie seg om et etisk problem grunnet alder. Vi vet at en legemiddelinteraksjon ved 5-7 medisiner er klinisk relevant for interaksjon: 83 % Oral absorpsjon er lavere. Distribusjonen i vevet er betydelig forandret Metabolismen er endret Ekskresjonen synker a Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 16

17 Hva hindrer eldre i å oppsøke lege, få rett behandling? MYTER? Hvis de får kreft så er det for sent. Smerte er et symptom på kreft. Mange tilleggssykdommer å skylde på. Avskriver symptomer på aldringens konto. Kreftbehandlingen er verre enn sykdommen. Eldre bryr seg ikke om kropp eller utseende. ( Det er vist at eldre kvinner får problemer med selvbildet etter mastectomi.) Det er best å ikke fortelle eldre at de har kreft. Da blir de deprimerte Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 17

18 HVA ER PALLIASJON/LINDRING? Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysisk smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelig/ eksistensielle problemer.

19 Målet: Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet. European Association for Palliative Care ( EAPC)/ Verdens helseorganisasjon ( WHO)

20 Grunnlaget ble lagt innenfor hospicebevegelsen. Palliasjon/ lindring har sitt utspring i hospicebevegelsen og definisjonen bygger på hospicefilosofien.

21 Cicely Saunders hospiceprinsipper: The scilled analysis of pain and symptom control, presented as Total Pain. Input from a multidisiplinary team. Maximize the potential remaining to a patient and his family. The whole family is the focus and unit of care, both during and after the patient`s illness and in bereavement Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 21

22 Prinsippene fortsetter Helping the dying is a taxing task for a single person. Team support is important. Recording, analysis and appropriate research. The search for meaning is important Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 22

23 PLATON 2400 ÅR FØR KRISTUS Like lite som du bør forsøke helbrede øynene uten hodet, eller hodet uten kroppen, like lite nytter det å helbrede kroppen uten sjelen. For en del kan aldri bli helbredet uten at det hele er helbredet. Derfor hvis hodet og kroppen skal ha det godt. Må du begynne med sjelen Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 23

24 Hospice i historisk perspektiv Middelalderen: Ordet hospice stammer fra middelalderen. «Et hvilested for reisende». Det var et omsorgstilbud der hovedvekten ble lagt på «en åpen dør, villige hender og varme hjerter» i møte med lidende pilgrimmer. God pleie og sjelesorg var hovedelementene, inspirert av beretningen om «den barmhjertige samaritan». Fra NOU 1999: 2 Livshjelp Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 24

25 Menneskeverd i alle livets faser: You matter because you are you, and you matter to the last moment of life and we will do all we can, not only to help you die peacefully but to live until you die. Dame Cicely Saunders Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 25

26 Saunders: A society which shuns the dying must have an incomplete philosophy. (C. Saunders: and from sudden death. Frontier, 1961.) Thank you,and not just for your pills, but for your heart.. (C. Saunders: Watch with me ) Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 26

27 WHO: We should give the dying patients the same care and attention as we give the newborn babies. Nothing will have a greater impact on relieveing pain and suffering than using the huge knowledge developed through the hospice movement. The aim must be that as many seriously ill and dying patients as possible must benefit from this. This must also include the end of life care for elderly patients, patients with severe chronicle illnesses and patients with AIDS Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 27

28 Det har aldri vært et mål at de fleste skulle dø på spesielle hospice, men å sikre et kvalitativt godt tilbud både på sykehjem, i hjemmeomsorg og på sykehus-avdelinger Marie Aakre Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 28

29 Saunders: How people die remains in the memories of those who live on, and for them and the patient we need to be aware of the nature of managment of terminal pain and distress. C. Saunders: Pain and impending death. (1984) Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 29

30 Demensplanen 2015: Den store utfordringen er hvordan vi kan sikre de gamle verdighet til det siste, og hva som må være det «gode» alternativ overfor lidende, svekkete, isolerte og autonomisvekkede gamle, også som et alternativ for et tiltakende europeisk tilbud om ernæringssonder eller aktiv dødshjelp til disse pasientene Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 30

31 Knut Engedal: Hva er demens? I sluttfasen er de ulike demenstilstandene like hverandre med uttalt funksjonell svikt og sviktende verbal kommunikasjonsevne Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 31

32 WILHELMINA HOFFMAN: Demensvård för livskvalitet Finns det ett arbetssätt som fungerar i demensvården från tidig till sen fas? Finns det ett arbetssätt som utgår ifrån en välkänd vårdfilosofi? På Stiftelsen Silviahemmet har man sedan starten 1996 utbildat och bedrivit demensvård utifrån den palliativa vårdfilosofin. Genom att strukturerat utgå ifrån de fyra hörnstenarna i den palliativa vårdfilosofin har personer med demens och deras närstående erhållit vård och omsorg för högsta möjliga livskvalitet oavsett grad av sjukdom Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 32

33 Hoffman: Undersköterskor har utbildats till Silviasystrar utifrån vårdfilosofin och nu startar även utbildning för sjuksköterskor till Silviasjuksköterskor, bägge utbildningarna i samverkan med Sophiahemmet Högskola i Stockholm. Vårdfilosofin blir ett gemensamt språk och ett tydligt arbetssätt som fungerar i både vård och omsorg. Palliativ vårdfilosofi i demensvården är här för att stanna. För strävan efter livskvalitet kan väl aldrig vara fel? Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 33

34 Hva forskning viser, eksempler: How can we best provide palliative care in advanced dementia? Assessment of need and development of an intervention. Thunè-Boyle, I. Sampson, E. Jones, L. King, M. Tookman, A. Blanchard,M. Department of Mental Health Sciences, University College London, UK Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 34

35 Undersøkelsen hadde som mål: Å identifisere behov i livets sluttfase hos pasienter med avansert demens. Å utvikle et program for å kunne gi palliativ behandling til disse pasientene, som samsvarte med behovene deres. Å utvikle et rammeverk for å diskutere avansert omsorgsplanlegging sammen med pårørende og omsorgsytere til pasienter med langt fremskredet demens Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 35

36 Metode: Kvalitativ metode. Semi-strukturert intervjuguide utviklet fra generelle prinsipper innenfor lindrende behandling. 20 pårørende ble intervjuet. Hovedtemaer i intervjuene: Smertelindring, kommunikasjon, opplevelse av livskvalitet i livets sluttfase, innleggelse i sykehus Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 36

37 Resultater: Smertelindring: De fleste pårørende mente de kunne gjenkjenne smerte hos sine nærmeste. Noen få sa de måtte gjette. I sykehjemmene ble det alltid ventet på legen før medikasjon ble endret. Oftest ble medikasjon endret kun en gang i uken da tilsynslegen kom innom. Noen pårørende hevdet at den demente overhodet ikke hadde smerter. Det ville de ha visst Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 37

38 Kommunikasjon/ livskvalitet: Sykehjemslegene stolte på at det var gitt tilstrekkelig informasjon om sykdomsutviklingen av sykehuslegene. Dette var ikke alltid tilfelle. Pårørende var oppmerksomme på at den dementes minne vil bli dårligere i fremtiden, men hadde ikke kunnskap om sykdommens dødelige utgang. Alle ønsket i utgangspunktet aktiv lindrende behandling så lenge det så ut til å gagne den demente. ( Eks. sondeernæring, antibiotika..) Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 38

39 Innleggelse i sykehus ved livets slutt: Sykehuspersonalet mente at omsorgen ved livets slutt kunne gjøres like godt på sykehjemmene og mente at innleggelse var unødvendig. Sykehjemspersonalet følte at de ikke hadde noe valg. Følte at de manglet ressurser og kunnskaper. Ofte press fra pårørende Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 39

40 Hva er en god død i sykehjem? Elisabeth Gjerberg, Arild Bjørndal, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, åpne spørsmål, 14 personer ( 8 sykepleiere, 3 hjelpepleiere, 2 leger, 1 prest,) 5 sykehjem i 4 helseregioner: Erfaringer med sykehjemspasienters livsavslutning. Respekt, god smerte- og symptomlindring, trygghet, refleksjon og kunnskap i forhold til livsforlengende behandling og forholdet til pårørende Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 40

41 Et gjerdehopp mot friheten: Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 41

42 Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 42

45 Utblikk: Gå sakte menneske søk en høyere gjerning. Trykk den lidendes hånd. Gi ham din hånd, han som står rådløs ved veikryssene din bror. Håndtrykk lønnes ikke med kongens mynt min venn for håndtrykkene lønner seg selv. Det er fødsel at to hender møtes. Den høyere gjerning fødes. Gå sakte og let etter de rådløse hender. Hvert håndtrykk fødes en stjerne Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 45