Respekt, tilgjengelighet og faglig dyktighet. Årsrapport Sørlandet sykehus HF. - trygghet når du trenger det mest

Transkript

1 Respekt, tilgjengelighet og faglig dyktighet Årsrapport 2007 Sørlandet sykehus HF - trygghet når du trenger det mest

2 Innholdsfortegnelse Årsberetning 3 Resultatregnskap 9 Balanse 10 Kontantstrømoppstilling 11 Noter 12 Revisors beretning 27 Sørlandet Sykehus HF Årsrapport

3 Årsberetning Innledning Sørlandet sykehus HF (SSHF) yter helsetjenester jfr. lov om spesialisthelsetjeneste og lov om helseforetak og skal dekke befolkningens behov for spesialisthelsetjenester. Primært opptaksområde er Agder fylkene, samtidig som SSHF også ivaretar nasjonale oppgaver. Foretaket har som mål å gi et helhetlig og individuelt tilpasset behandlingstilbud til pasienter og pårørende, sikre effektive pasientforløp, målrettet opplæring og behandling av høy kvalitet både innenfor somatikk og psykiatri, herunder prehospitale tjenester og rus- og avhengighetsbehandling. Sørlandet sykehus HF omfatter somatiske sykehus i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord. Ved avdelingen i Mandal er det gitt dagbehandlingstilbud innenfor rehabilitering og læring/mestring. Ved avdelingen i Farsund har der også i 2007 vært noe poliklinisk aktivitet dette er under avvikling i tråd med tidligere styrevedtak. SSHF har videre psykiatriske sykehusavdelinger i Arendal og Kristiansand, og distriktpsykiatriske enheter i Kristiansand, Vennesla, Mandal, Kvinesdal, Flekkefjord, Arendal, Grimstad, Tvedestrand og Bygland, samt rus- og avhengighetsenheter i begge fylkene. Administrasjonen for Sørlandet sykehus HF ligger i Kristiansand. SSHF har regionale, delregionale og spesielle funksjoner gjennom at foretaket har ansvaret for Kompetansesenter for affektive lidelser, Regional enhet for samordning og analyse (RESA), Psykososialt team for flyktninger, Regionalt LMS, Regionalt henvisningskompetansesenter (intensiv behandling av barn), PCI-senter. SSHF har også i løpet av 2007 fått nasjonalt ansvar for Kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn med foreldre som har psykisk sykdom og rusmiddelavhengighet. Helseforetaket Sørlandet sykehus er eid av det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst RHF, som kom inn som eier etter sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst. Styret mener det også i 2007 er gjort en stor innsats fra dyktige og lojale medarbeidere. Det er registrert forbedringer på en rekke viktige områder. Styret er ikke tilfreds med de store økonomiske overskridelsene i 2007, og vil ha stort fokus på kostnadskontroll i Virksomheten Driften i 2007 har vært preget av arbeid med utvikling og effektivisering av foretakets kjernevirksomhet og støttefunksjoner. De økonomiske utfordringene har vært og er fortsatt store. Arbeidet med utvikling og gjennomføring av innsparingstiltak har derfor hatt høy prioritet. Særlig slutten av 2007 har vært krevende i forhold til å få på plass budsjett Helseforetaket har samtidig klart å opprettholde en høy aktivitet i 2007, med en faktisk økning innenfor poliklinikk (psykiatri) og dagbehandling/ dagkirurgi (somatikk) på til sammen konsultasjoner. Antall innleggelser i 2007 for kirurgisk og medisinsk klinikk var , i 2006 hadde disse klinikkene til sammen innleggelser. Antallet dagbehandlinger/dagkirurgi økte fra i 2006 til i Dette er i tråd med en ønsket dreining av pasientbehandlingen, hvor pasienter som kan nyttiggjøre seg behandling på dagtid, gis denne muligheten, fremfor innleggelse. I tallene for dagbehandling ligger tall for dialysevirksomheten. Antall polikliniske undersøkelser innen medisinsk og kirurgisk klinikk var på konsultasjoner i 2007 mot konsultasjoner i I klinikk for psykisk helse var antall innleggelser i 2007 og i Klinikken har en økning innenfor poliklinisk virksomhet, fra i 2006 til i Når det gjelder styrings- og kvalitetsindikatorene viser disse at SSHF fortsatt har forbedringsområder, også i år gjelder dette særlig innenfor epikrisetid og ventetider. Når det gjelder epikrisetid er det et mål at 80% av epikrisene skal være utsendt innen 7 dager. Resultatet i 2007 var 58 % (somatikk) utsendt innen 7 dager, noe som er en klar forbedring fra 2006 hvor tallet var 54%. Gjennomsnittlig ventetid for ventende i somatikk er økt fra 105 dager ved utgangen av 2006 til vel 133 dager ved utgangen av For psykisk helsevern er ventetiden 59 dager ved utgangen av 2007, ved utgangen av 2006 var tallet 45. Den fortsatt høye ventetiden innenfor somatikk skyldes i hovedsak Ørenese-hals (ØNH) og kjevekirurgisk avdeling som har en gjennomsnittlig ventetid på over 420 dager. Dersom tallene for ØNH/kjeve tas ut, er ventetid for ventende vel 94 dager noe som er under Helse Sør-Øst sitt mål på under 100 dager. SSHF har etablert et elektronisk avvikshåndteringssystem (TQM) som er implementert og tatt i bruk i løpet av Systemet gir en bedret oversikt over uønskede hendelser, sikrer en bedret mulighet for registrering og derved læring for å forebygge slike hendelser. De tidligere avvikssystem Sørlandet Sykehus HF Årsrapport

4 Årsberetning var papirsystem og det finnes ikke noe oversikt over hvor mange saker som er meldt er derfor det første året med kvalitetssikrede tall for hele virksomheten. Antallet registrerte uønskede hendelser er Antall nye NPE-saker (Norsk pasientskadeerstatning) ble redusert med 13 saker, fra 176 saker i 2006 til 163 saker i 2007 for hele SSHF. Saker som er ferdig behandlet i NPE er forelagt de klinikkvise kvalitetsråd, særlige tilfeller er tatt videre til overordnet kvalitetsutvalg. Hensikten med behandlingen er å skape en læring internt for å unngå å gjøre feil i fremtiden. Gjennom avdelingenes innrapportering av meldinger om skade på pasient er det fokusert på å informere pasientene om deres rettigheter i forhold til å benytte seg av NPEordningen. Pasientombudet bekrefter at flere av sakene som nå kommer til ombudet, kommer som et resultat av bedre veiledning fra helsepersonell om NPE-ordningen. Internt i foretaket ser en at det øker noen steder og reduseres andre steder, dette vil bli fulgt opp fremover. Antall vedtak fra NPE viser 106 avslag og 59 medhold, der eldste sak er fra Vedtak fra pasientskadenemda (ankesaker) viser 36 avslag og 2 medhold, der eldste sak er fra Styret har også i 2007 hatt gjennomgang av internkontrollsystemet og presisert behovet for at SSHF har en god melde- og rapporteringskultur, for å sikre et solid beslutningsgrunnlag for forbedringstiltak. Således viser tallene en riktig trend. Det forventes imidlertid en betydelig økning i antall meldte avvik når det elektroniske systemet tas i bruk i hele foretaket økningen forventes da særlig innenfor de mindre alvorlige avvik. Pasienttilfredshet I 2007 er hele infrastrukturen med pasientinformasjon gjennomgått og ny struktur er innført. «Inforumtavlene» er hengt opp i hele foretaket og tavlene har gjort pasientinformasjon tilgjengelig på en god måte. Samtidig er den løpende pasienttilfredsundersøkelsen innført ved alle kliniske avdelinger i foretaket og omfatter både inneliggende og polikliniske pasienter. Resultater fra pasienttilfredshetsundersøkelsen vil bli tilgjengelige per tertial og integreres sammen med ordinære kvalitetsindikatorer. Ellers følger foretaket opp de generelle resultatene fra Pasop undersøkelsen og det ble gjort en særlig oppfølging til fastlegene i vestre del av Vest-Agder hvor vi gjorde dem oppmerksom på å informere om Pasop. Om organisasjonen Arbeidsmiljøet Arbeidsmiljøet har også i 2007 vært preget av omstillinger og driftsendringer der mange ansatte har vært berørt. Både tillitsvalgte og verneombud involveres rutinemessig i omstillingsgrupper og utvalg. Det skal alltid gjennomføres en vurdering av konsekvensene (SWOT-analyse) for arbeidsmiljøet før vedtak fattes. På denne måten kan nødvendige tiltak fattes for et godt arbeidsmiljø. SSHF har ett Hovedarbeidsmiljøutvalg med representanter fra foretaksledelsen, foretakstillitsvalgte og foretaksverneombud. I tillegg er det arbeidsmiljøutvalg i alle klinikkene. Arbeidstilsynet har ikke gjennomført tilsyn i Avdelingene kartlegger arbeidsmiljø gjennom medarbeiderundersøkelsen (MUSIK) og vernerunder. I 2007 er det registrert at ledere og verneombud gikk 119 vernerunder. Yrkeshygieniker og bedriftsfysioterapeut i samarbeid med teknisk avdeling ser på funn i fysisk arbeidsmiljø på klinikknivå. Hensikten er å følge opp på systemnivå og rapportere til klinikkvise AMU. Ytterligere risikovurdering blir gjennomført der det er nødvendig. Samme rutiner blir fulgt i SSHF har ikke økonomi til å utbedre alle bygningsmessige avvik og tiltak blir strengt prioritert. SSHF legger vekt på å ha en lønns- og arbeidsgiverpolitikk som verdsetter arbeidsinnsats uavhengig av kjønn. I styret ( ) er fordelingen seks kvinner og fem menn. I sykehusets ledergruppe er det fire kvinner og seks menn. Ved etablering av interne råd og utvalg tilstrebes det representativ kjønnsfordeling. Uønsket deltidsarbeid er en utfordring for mange kvinner i helsesektoren. På bakgrunn av en kartlegging i 2006 ble det i august 2007 vedtatt en policy i SSHF for reduksjon av uønsket deltid. Dette innebærer en bedre personalpolitikk i et likestillingsperspektiv, bedre kvalitet da små stillinger kan være en risikofaktor og bedre rekruttering. Policyen skal være med i grunnlaget for virksomhetsplaner for HMS HMS-begrepet omfatter i SSHF beredskap, arbeidsmiljø, ytre miljø, sikkerhet og smittevern. Alle HMSprosedyrer finnes i EK Web, og er elektronisk tilgjengelig i hele foretaket. Elektronisk stoffregister er etablert som et aktivt kartotek over HMSdatabladene i SSHF. Dette er lett tilgjengelig for alle ansatte via hovedsiden på intranett. I henhold til prosedyren for systematisk HMS-arbeid i SSHF skal alle Sørlandet Sykehus HF Årsrapport

5 Årsberetning avdelinger utarbeide en plan for lokalt HMS-arbeid, med oversikt over ansvar og oppgaver. Pr. dato er det utarbeidet 46 slike planer, de fleste på avdelingsnivå. Det er utviklet et årshjul for HMSaktiviteter. Dette er trykt opp som plakat og delt ut til alle ledere. En finner det på mange vegger rundt om i SSHF. Årshjulet gjør det enkelt å ha oversikt over hvilke aktiviteter som skal gjennomføres på hvilket tidspunkt for å oppfylle lovens krav til HMS-arbeid. MUSIK Siden 2004 har SSHF årlig gjennomført årlig en stor spørreskjemakartlegging av trivsel, lederskap og jobbtilfredshet blant alle ansatte (MUSIK). Metoden som brukes er utviklet i regi av Helse Sør. MUSIK omfatter medarbeiderundersøkelsen, utviklingssamtaler i grupper og individuelt, handlingsplan for forbedringstiltak og individuell kompetanseplan. MUSIKaktivitetene representerer et stort løft i forhold til ivaretakelse av medarbeiderne. SSHF fikk i 2007 en svarprosent på 62,1 %, målet var 75 %. Gjennomsnittet i Helse Sør var 67,3 %. Positive utviklingstrender Resultatene etter medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i januar 2007 viser en positiv utvikling for Sørlandet sykehus. Spesielt har det vært en positiv utvikling i forhold til fokus på faglig kvalitet (en av helseforetakets verdier, jfr. verdigrunnlaget). Ansatte sier også i større grad at de blir inspirert til å yte sitt beste på sitt arbeidssted, og at de har et positivt organisasjonsklima. Ansatte er også bedre fornøyd med sin nærmeste leder. Undersøkelsen viser også at de aller fleste samlet sett er fornøyd med jobben de har. Kun 5 % sier de er misfornøyd med jobben de har. Mange ansatte opplever at de har et belastende høyt arbeidstempo og for mye å gjøre. Ansatte sier de får god støtte fra sine kolleger, og at det er tydelig hva som forventes av dem og hva som er deres oppgaver. Likestilling Sørlandet sykehus HF legger vekt på å ha en lønns- og arbeidspolitikk som verdsetter arbeidsinnsats uavhengig av kjønn og bakgrunn. Av sykehusets ansatte er ca 75% kvinner og 25% menn. Det er overvekt av kvinner i lederstillinger på mellomnivå, mens det er en overvekt av menn i avdelingslederstillinger og i direktørens stab. I styret ( ) er fordelingen i forhold til kjønn, seks kvinner og fem menn. I sykehusets ledergruppe er det fire kvinner og seks menn. Ved etablering av interne utvalg og råd tilstrebes representativ kjønnsfordeling. Sørlandet sykehus HF vedtok i 2007 en egen policy i forhold til å sikre integrering av innvandrere og et kulturelt mangfold blant sine ansatte. Det er også satt i gang konkrete tiltak. Et av tiltakene var å kjøre et pilotprosjekt ved Husøkonomavd. og Akuttmottak SSK for å sikre rekruttering av personer med innvandrer bakgrunn. Det er også opprettet kontakt med NAV for å bedre integrering av innvandrere. Inkluderende Arbeidsliv IA Avtalen om inkluderende arbeidsliv forplikter alle ledere og medarbeidere i SSHF til å jobbe systematisk for å redusere sykefraværet gjennom å legge til rette for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Den økonomiske situasjonen er en utfordring i IA arbeidet. De geografiske IA-utvalgene ved SSA, SSK og SSF jobber systematisk og godt for å forbedre arbeidet med å tilrettelegge for arbeidstakere som har behov for omplassering ut over egen klinikk/avdeling. Alt IA-arbeid er forankret i linjeledelsen. Også i 2007 er lederopplæringen i IA-arbeid lagt til mindre samlinger rundt de enkelte avdelinger. Her kan lederne lokalt drøfte utfordringer i stedet for hypotetiske kasus. Tilbakemeldingene bekrefter at strategien er nyttig. Det er også gitt særlig opplæring for å bevisstgjøre ledere og medarbeidere i de rettigheter og plikter som følger av lover og reglement. Avdelingenes AMU drøfter tiltak i avdelinger med over 9 % fravær. Det er etablert en intern arbeidsmiljøpris som for første gang ble utdelt i Denne gikk til avdelingsleder ved medisinsk avdeling SSF Annette Solinski. Å være en IA-bedrift innebærer blant annet at det legges ekstra kraft i tilrettelegging for å hindre tidlig avskalling av medarbeidere. En konsekvens av dette er at enkelte medarbeidere i perioder vil være sykemeldt, enten for å få behandling eller for at de med jevne mellomrom trenger pauser for å kunne stå i arbeidet. Tall for sykefravær i en IA-bedrift må derfor forstås noe nyansert. Sykefravær Fra og med 2007 beregnes sykefraværet på samme måte i hele tidligere Helse Sør. Personalportalen gjør det mulig å sammenlikne tallene fra helseforetakene. Her kommer SSHF best ut og er hele 3 % lavere enn det helseforetak som har det høyeste fraværet. Det samlede sykefraværet for SSHF i 2007 var på 7,4 %, det samme som i Sørlandet Sykehus HF Årsrapport

6 Årsberetning Målsettingen på 6,4 % ble ikke nådd. Størst reduksjon i sykefraværet hadde Medisinsk klinikk. Akuttmedisinsk klinikk (2007: 7,6 %) er nyetablert og dermed uten historikk. Utviklingen i % fra 2004: Drift 9,6 9,8 7,3 8,9 Kirurgi 6,9 6,7 7,3 7,4 KPH 7,5 8,0 7,8 7,6 Medisin 6,7 6,2 7,3 7 Med.service 4,6 7,0 7,2 7,6 Akuttmedisin 7,6 Stab 2,6 2,5 2,7 3,2 SSHF 7,0 7,1 7,4 7,4 Profilen på sykefraværet for 2007 er ikke unormal. I perioden desember til mars påvirkes sykefraværet av influensa og blir dermed relativt høyt. Sykefraværstallene synker så frem mot sommeren, men øker i juni, juli og august. I 2007 ligger mye av årsaken i beregningsmåten. Mot slutten av året stiger fraværet noe. Deltidsstillinger Sørlandet sykehus HF avsluttet i 2006 en kartlegging blant sykepleiertjenesten på hvor fornøyd disse var med å jobbe deltid. 38% var misfornøyd med den stillings størrelsen de hadde og på bakgrunn av disse funnene og organisasjons ønske om å tilby størst mulig stillingsstørrelser, ble det i august 2007 vedtatt et policydokument som blant annet sier at det ikke skal utlyses stillinger under 50%. Stillings % Antall ansatte i kategorien 100 % Mellom % 985 Mellom % Mellom % 190 Under 25 % 131 Totalt antall ansatte SSHF Skader Fra 2007 meldes yrkesskader i hendelsesregistreringssystemet TQM. Systemet gir ledere god tilgang på rapporter til bruk i forbedrings- og forebyggende arbeid. Det er lagt ned en betydelig innsats i implementering av TQM og meldekulturen i SSHF. I 2007 ble det meldt 232 tilfeller av ansattskade/tilløp til skade ved SSHF. I 19 tilfeller førte dette til sykemelding. Vold/trusler om vold, kutt /stikk og fallskader er de mest hyppige. Organisasjonsavdelingen følger opp alle skademeldinger slik at nødvendig melding til RTV og yrkesskadeforsikringsselskapet blir sendt. Avdelinger som har mange meldinger om vold/trusler om vold har egne rutiner for oppfølging og debrifing. FoU Forskningsaktiviteten i SSHF har utviklet seg både i forhold til kvalitet og til volum. Det er fokusert på internkontroll og i denne sammenheng er det utarbeidet styrende dokumentasjon for virksomheten. Forskning er nært knyttet opp til klinisk virksomhet og er dermed aktuell for foretakets pasientgrupper. Det foregår forskning både innenfor somatikk og i psykisk helsevern. Flere forskningsprosjekt er i løpet av 2007 kvalifisert til doktorgradsprosjekt, og utgjør hoveddelen av forskningen. Det er også postdoc prosjekter under arbeid. Det foregår i tillegg en rekke utviklingsaktiviteter både innen IKT, samhandling, forbedringsarbeid og optimalisering av pasientforløp. Mye av arbeidet utføres i et tverrfaglig samarbeid. Vi arbeider for å stimulere til innovasjon og nyskapning og flere ideer er overlevert vår kommersialiseringsaktør Sørlandets teknologisenter i Det er ikke investert i nytt utstyr ut over en økning i PCutstyr knyttet til økt andel forskere. Kostnadføring til utgifter av egen FoU aktivtet gjøres gjennom ansvarssted FoU og forskningsenheten. Det er knyttet konkrete prosjektnummer opp mot de ulike aktivitetene. Ytre miljø Utslippskrav, miljøtillatelser og rensing To anlegg har krav om renseanlegg for kloakk. Anleggene finnes ved DPS Lovisenlund og DPS Mandal. Renseanleggene driftes etter oppsatte rutiner fra myndighetene. Ved hovedkjøkkenene er det egne fettutskillere. Helikopterbasen har egen oljeutskiller. SSK har egne samletanker for Formalin, Fremkaller og Fix. SSA har egne samletanker for Formalin, Fremkaller og Fix. Volumet av kjemikalier i bruk ved de ulike røntgenavdelinger har gått sterkt ned som følge av overgang til digital røntgen. Enkelte tradisjonelle røntgenlaboratorier er imidlertid fremdeles i bruk. Energi- og vannforbruk Helseforetakets samlede vannforbruk var m3 i 2007 og energiforbruk i 2007 var 54.7 GWH. Det meste av dette er elektrisk energi, men andelen fjernvarme øker og vil fortsatt øke fremover som følge av bedre tilgjengelighet og nye avtaler. Ved SSK kom 12.5 GWh av all energi fra fjernvarme. Tre nye bygg har blitt koplet på fjernvarmeledningen. Fjernvarmen til SSK består hovedsaklig av overskuddsvarme fra industrien, og medfører en redusert miljøbelastning tilsvarende årsforbruket til biler med en gjennomsnittlig kjørelengde på km. Tilsvarende løsning forberedes nå for SSA. Her vil konverteringen bli på ca 7,5 GWh til fornybare energikilder, og anlegget vil bli aktivert i SSHF har vært initiativtaker og prosjektleder til det enovastøttede prosjektet «HEI Helse Sør-Øst» (står for Helhetlig Energi Innovasjon). Dette prosjektet har som mål å spare 20 GWH energi og å konvertere 10 GWh energi til fornybare energiformer frem til I prosjektet Sørlandet Sykehus HF Årsrapport

7 Årsberetning deltar SSHF sammen med SBHF, STHF og SIV. SSHFs besparelseskrav i prosjektet er energisparingsmålet 6,5 GWh, og 7 GWh i konvertering. SSHF har til nå spart 1,7 GWh (graddagskorrigert) med energi gjennom følgede prosjekter: Driftsomlegging ved Mandal sykehus hvor operasjonsaktiviteten ble lagt inn i de øvrige somatikkhusene. Dette medførte at SSHF slapp å leie nye lokaler i Mandal til rehabsykehuset her. Besparelse 0,5 GWh. Stopp av kjelesentral om sommeren ved SSK. Besparelse 0,54 GWh. Frikjøling i vinterhalvåret ved SSK gjennom å benytte Otra som kjølemagasin, 0,46 GWh Fjerning av kjøletårnet, 0,2 GWh. De igangsatte ENØK-prosjektene innen Sørlandet sykehus HF har altså begynt å gi effekter, men det er fremdeles potensial for sparing hvis man får mulighet til videre investeringer. Andelen olje var også i 2007 svært liten ca. 0,18 GWh. Avfall Samlede avfallsmengde for SSHF i 2007 var ca tonn. Dette er en positiv nedgang, hvor endringen hovedsakelig var i Arendal. Noe som blant annet henger sammen med en del avsluttede byggeprosjekter, i tillegg til en kontinuerlig utvikling på sortering. De største avfallsfraksjoner er som følger: Restavfall ca. 685 tonn Papp & papir ca. 220 «Matavfall ca. 95 «Risikoavfall ca 100 «Det er i løpet av 2007 utarbeidet felles prosedyre for avfallshåndtering for hele SSHF, og en kontinuerlig prosess vedr. hvordan vi videreutvikler dette området. Det er heldigvis stor entusiasme ute i sykehusmiljøet til å bidra positivt på dette feltet. Årsregnskap I 2007 utgjorde SSHFs driftsinntekter mill kr (3.395 mill), hvorav 816 mill kr er knyttet til aktivitet i klinikk for psykiatri og avhengighetsbehandling. Driftsinntektene økte med ca 3,5 % i Driftskostnadene utgjorde mill kr (3.567 mill) og økte med ca 9%. Driftsresultatet endte på -376 mill kr (-172) etter ordinære avskrivinger og nedskrivinger. Dette er en forverring fra 2006 på 204 mill kr. I foretaksmøtet i januar 2007 ble det stilt krav til Sørlandet sykehus HF om at regnskapsmessig underskudd ikke skulle overskride 79,45 mill kr. Som følge av implementering av ny veileder for beregning av pensjonskostnader, økte pensjonskostnadene til Sørlandet sykehus HF med 166,3 mill kr. Denne kostnadsøkningen er ikke kompensert gjennom økte rammer, og økningen er derfor unntatt fra resultatkravet til Sørlandet sykehus HF. Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) styringsmål tilsier følgelig et justert regnskapsmessig resultatkrav for 2007 på -245,8 mill kr. Regnskapet for 2007 viser et avvik i årsresultat utover resultatkravet fra HOD på - 136,2 mill kr. DRG-aktiviteten iht eieransvaret målt i antall DRG-poeng økte med ca 2,1 % i Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter utgjorde i ,1 mill kr (26,8 mill). I 2007 var netto likviditetsendring fra investering -115,4 mill kr (-133 mill). Netto likviditetsendring fra finansiering utgjorde 187,1 mill kr (102,9 mill), hvorav økningen i driftskreditten utgjør ca. 201 mill kr. Årsregnskapet er utarbeidet etter forutsetningen om fortsatt drift, og styret anser at det foreliggende årsregnskapet gir et dekkende uttrykk for foretakets stilling og resultat. Styret foreslår følgende resultatdisponering av underskuddet på kr: Overføringer fra strukturfond kr., overføringer fra annen egenkapital: kr. Sum disponert kr.ved utgangen av 2007 utgjør egenkapitalen kr som utgjør 64 % (70%) av sum eiendeler på 3,7 mrd kr. Foretakets soliditet er god og er i liten grad eksponert for markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko. Sentrale myndigheter har gjort det klart at helseforetakene skal møte resultatkravet i SSHF står foran betydelige utfordringer i arbeidet med å oppfylle eiers økonomiske resultatkrav. Styrets arbeid Styret har i 2007 hatt 8 styremøter. Viktige saker til behandling har bl.a. vært økonomistyring og arbeid med tiltak som kan bringe økonomien i balanse. Blant tiltakene kan nevnes spesielt bemanningskontroll, både med hensyn til forbruk av faste årsverk og innleid personell. Rehabilitering ble drøftet flere ganger, på bakgrunn av reduserte tilskudd og krav om ytterligere innsparinger for å komme i balanse. Styret vedtok også å starte rullering av ny strategiplan for SSHF for perioden Videre har styret hatt gjennomgang av virksomhetsrapporten i hvert styremøte. Budsjettet vedtas i I styremøte ble Rehabiliteringsavdelingen i Mandal nedlagt. Deler av virksomheten ble vedtatt flyttet til Kristiansand og slått sammen med annen rehabiliteringsvirksomhet. Styret gjennomførte 3 arbeidsseminarer, med tema styreevaluering, budsjett 2008 og balansekrav I vedtekter for Sørlandet sykehus HF 14 heter det: Styret skal hvert år Sørlandet Sykehus HF Årsrapport

8 Årsberetning sende en melding til Helse Sør-Øst som omfatter: Styrets plandokument for virksomheten Styrets rapport for foregående år Styrets forslag til budsjett. I Årlig melding rapporterer SSHF om helseforetakets oppgaver og organisering, og om oppfølging av oppdragsdokument og foretaksprotokoller i I tillegg omtaler Årlig melding strategier og planer, internkontrollarbeidet, utviklingstrender, rammebetingelser og utfordringer. Foretakets strategiplan er å oppfatte som plandokumentet for virksomheten, sammen med budsjettet. Fra 2008 vil Årlig melding ta utgangspunkt i ny Driftsavtale og foretaksprotokollene. Årlig melding ble behandlet av styret 22. februar 2008 før endelig oversending til Helse Sør-Øst. Brukerutvalget behandlet meldingen i sitt møte 19. februar Styremedlemmer pr Sørlandet sykehus HF Styreleder Ingar Pettersen, Nestleder May Britt Lunde, Styremedlem Camilla Dunsæd, Styremedllem, Kjell Pedersen-Rise, Styremedlem Ingrid Skårmo, Styremedlem Per Sigurd Sørensen, Styremedlem Åse Tønnessen Sæbø, Styremedlem Jan E. Jørgensen (ansattrepr), Styremedlem Finn Otto Fjellestad (ansattrepr), Styremedlem Anne S. Amdal (ansattrepr), Styremedlem Heidi H. Stykket (ansattrepr) Styreleder sluttet i stillingen som styreleder Nestleder May Britt Lunde overtok da funksjonen som styreleder. Det ble i 2007 gjennomført valg av ansattrepresentanter til styret. Valget ble gjennomført som forholdstallvalg og ved fristens utløp var det kun kommet inn en liste. Listen ble da valgt og protokoll oversendt. Alle ansattrepresentanter tok gjenvalg slik at det ikke ble skifte i styrets sammensetning. Kristiansand 13. mars 2008 May Britt Lunde Styreleder Åse Tønnessen Sæbø Styremedlem Camilla Dunsæd Styremedlem Kjell Pedersen-Rise Styremedlem Ingrid Skårmo Styremedlem Per Sigurd Sørensen Styremedlem Heidi H. Stykket Styremedlem (ansattrepr.) Jan E. Jørgensen Styremedlem (ansattrepr) Finn Otto Fjellestad Styremedlem (ansattrepr) Anne S. Amdal Styremedlem (ansattrepr) Jan Roger Olsen Administrerende direktør Sørlandet Sykehus HF Årsrapport

9 Resultatregnskap RESULTATREGNSKAP (Beløp i hele 1.000) Note nr Basisramme 1, Aktivitetsbasert inntekt 1, Annen driftsinntekt 1, Sum driftsinntekter 1, Kjøp av helsetjenester Varekostnad Lønn og annen personalkostnad Ordinære avskrivninger 7, Nedskrivning 7, Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT Finansinntekt 6, Annen finanskostnad 6, Netto finansposter ÅRSRESULTAT DISPONERING Overført fra strukturfond Overføringer til/fra annen egenkapital Sum overføringer Sørlandet Sykehus HF Årsrapport

10 Balanse BALANSE (Beløp i hele 1.000) Note nr EIENDELER Immaterielle eiendeler Immaterielle driftsmidler Utsatt skattefordel 0 0 Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Medisinskteknisk utstyr, inventar, transportmidler og lignende Anlegg under utførelse Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investering i datterselskap/- foretak Andre finansielle anleggsmidler Pensjonsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Varebeholdning Fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Foretakskapital Strukturfond Annen innskutt egenkapital Sum innskutt egenkapital Annen egenkaptial Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld EGENKAPITAL OG GJELD Kristiansand 13. mars 2008 May Britt Lunde, Styreleder Åse Tønnessen Sæbø Camilla Dunsæd Kjell Pedersen-Rise Ingrid Skårmo Per Sigurd Sørensen Heidi H. Stykket Jan E. Jørgensen Finn Otto Fjellestad Anne S. Amdal Jan Roger Olsen, Adm. direktør Sørlandet Sykehus HF Årsrapport

11 Kontantstrømoppstilling KONTANTSTRØMOPPSTILLING (Beløp i hele 1.000) KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER: Årsresultat Ordinære avskrivninger Nedskrivninger varige driftsmidler Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler Øvrige resultatposter uten kontanteffekt Endring i omløpsmidler og kortsiktig gjeld Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER: Innbetalinger ved salg av driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler Inn-/utbetalinger ved utlån - 0 Inn-/utbet. ved salg/kjøp av finansielle eiendeler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER: Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld - 0 Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Endring driftskreditt Inn-/utbetalinger ved opptak/ nedbetaling av øvrig kortsiktig gjeld - 0 Endring foretakskapital med kontanteffekt - 0 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning Sørlandet Sykehus HF Årsrapport

12 Note 0 REGNSKAPSPRINSIPPER Generelt om regnskapet Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Vest-Agder sykehus HF, Aust-Agder sykehus HF og Lister sykehus HF ble stiftet 5. desember 2001 i forbindelse med at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene (sykehusreformen) overførte staten formuesposisjonene knyttet til spesialisthelsetjenesten i helseregion sør til Helse SørRHF. Virksomheten fra tidligere Vest-Agder sentralsykehus, Mandal sykehus, Aust-Agder sentralsykehus og Lister sykehus ble samme dag overført til Vest-Agder sykehus HF, Aust-Agder sykehus HF og Lister sykehus HF. Virksomhetene fra tidligere Aust- Agder sykehus HF og Lister sykehus HF ble overført til Sørlandet sykehus HF som videreføres med organisasjonsnummeret til Vest-Agder sykehus HF. Sørlandet sykehus HF reguleres av lov om helseforetak av Fra 2004 har foretaket (via Helse Sør-Øst RHF) overtatt virksomhet innen rusomsorg fra fylkeskommunen i forbindelse med rusreformen. Virksomhetsoverføringene knyttet til spesialisthelsetjenesten og rusomsorgen har skjedd som tingsinnskudd og transaksjonsprinsippet er lagt til grunn. Helse Sør RHF og Helse Øst RHF fusjonerte til Helse Sør-Øst RHF med regnskapsmessig virkning Dette påvirker regnskapet til helseforetaket som følge av at mellomværende med helseforetakene i gamle Helse Øst nå klassifiseres som konserninterne poster tallene er ikke omarbeidet i sammenligningstallene for helseforetaket, og gjør at disse tallene ikke nødvendigvis vil være sammenlignbare med I forbindelse med sykehusreformen utarbeidet uavhengige tekniske miljøer høsten 2001 takster for bygg og tomter basert på gjenanskaffelsesverdi. I gjenanskaffelsesverdien ble det tatt hensyn til slit og elde, teknisk og funksjonell standard etc. Også for andre anleggsmidler ble gjenanskaffelseskost beregnet. Tilsvarende ble gjennomført i 2003/2004 i tilknytning til overføringen av rusomsorgen. I forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2002 ble det diskutert om foreliggende takster burde nedjusteres i forhold til forventninger om nivået på fremtidige kontantstrømmer (bevilgninger). Basert på verdier fastsatt av daværende Helsedepartementet ble regnskapet for 2002 avlagt med foreløpig åpningsbalanse der verdiene på bygg var lavere enn takstverdiene. Ved regnskapsavleggelsen for 2003 ble åpningsbalansen verdsatt til gjenanskaffelsesverdi, dvs. tilsvarende takstene utarbeidet høsten Dette ble basert på at helseforetakene er non-profit-virksomheter der eier har stilt krav om resultatmessig balanse i driften, men ikke krav til avkastning på innskutt kapital, og at bruksverdi dermed representerer virkelig verdi for anleggsmidler. Det ble samtidig gjort fradrag for overførte anleggsmidler der det per var kjent at disse ikke ville være i bruk eller kun ville være i bruk en begrenset periode i fremtiden. «Av Ot.prp. nr. 56 ( ) fremgår det at det ikke kan forventes at helseforetakene fremover vil kunne gjenanskaffe anleggsmidler tilsvarende de verdier som ble skutt inn i åpningsbalansen pr Helse- og omsorgsdepartementet besluttet derfor i 2002 at en andel av innskutt egenkapital skulle tilføres et strukturfond. Fondet skulle benyttes til å dekke meravskrivninger på differansen mellom gjenanskaffelseskost i åpningsbalansen og forventet anleggskapital i fremtiden. Gjennom St. prp. nr 1 ( ) er det nå vedtatt en økning i årlige bevilgninger, som sammen med basisbevilgninger for gjenanskaffelse og vedlikehold skal gi dekning for opprettholdelse av den fulle verdi av varige driftsmidler. Behovet for det opprinnelige strukturfondet bortfaller dermed, og restverdien overføres til Annen innskutt egenkapital pr » Helse- og omsorgsdepartementet sitt styringsmål til helseforetakene er basert på at anleggsmidlene avskrives med lengre levetider enn det som er lagt til grunn i årsregnskapet. I rapporteringen til Helse- og omsorgsdepartementet legges derfor et korrigert resultat til grunn. Dette resultatet fremkommer ved at effekten av strukturfond og kortere levetider reduserer underskuddet i foretaksgruppen. Helse Sør-Øst RHF har videreført eiers styringsmål til helseforetakene i foretaksgruppen. Overføring av virksomhet mellom helseforetak skjer til bokført verdi som forutsettes å representere bruksverdi. Konsolideringsprinsipper Regnskapet for foretaksgruppen omfatter morselskapet Helse Sør-Øst RHF og alle underliggende helse- Sørlandet Sykehus HF Årsrapport

13 foretak. Regnskapet for foretaksgruppen er utarbeidet som om gruppen var én økonomisk enhet. Transaksjoner og mellomværende mellom foretakene i gruppen er eliminert. Alle bevilgninger fra Helse- og omsorgsdepartementet føres via det regionale helseforetaket. Datterselskap/ tilknyttede selskap Sørlandet sykehus Parkering AS er et heleid datterselskap under Sørlandet sykehus HF. Selskapet er innarbeidet i regnskapet etter egenkapitalmetoden ved at årets resultat i Sørlandet sykehus Parkering AS er tatt med under finansposter og balanseført under investering i datterselskap.. Prinsipper for inntektsføring Driftsinntektene til helseforetakene kan deles i tre: Fast grunnfinansiering (basis) fra eier, aktivitetsbaserte inntekter og andre driftsinntekter. Grunnfinansieringen består av basisramme drift og avskrivningstilskudd. Grunnfinansieringen tildeles foretakene fra Helse Sør-Øst RHF som fast bevilgning til drift av foretaket. Aktivitetsbaserte inntekter består av ISF-inntekter (ISF = innsatsstyrt finansiering), polikliniske inntekter (refusjoner fra NAV og egenandeler), gjestepasientinntekter, inntekter fra selvbetalende pasienter og salg av laboratorie- og røtgentjenester. Oppførte ISF-inntekter er basert på koding i Norsk Pasient Register (NPR). Det er noe usikkerhet med hensyn til kvaliteten på kodingen. Dette gjelder alle regioner og ikke spesielt Helse Sør-Øst. Gjennomganger har vist at det forekommer både positive og negative avvik. Det er fokus i helseforetakene på betydningen av riktig koding for å få vist korrekte inntektstall. Gjestepasientoppgjør føres brutto gjennom ISF inntekt og kjøp av helsetjenester fra andre regioner/ private helseinstitusjoner. Andre inntekter tilknyttet kjernevirksomheten er inntekter fra apotekene og fra kommuner knyttet til utskrivningsklare pasienter. I tillegg har helseforetaket salgsinntekter fra kantine og leieinntekter fra personalboliger. I tillegg gis som driftstilskudd øremerkede midler til opptrappingsplan innen psykiatri, samt øremerkede statstilskudd. Øremerkede tilskudd inntektsføres når aktivitetene gjennomføres og i takt med kostnadene som er knyttet til gjennomføringen av de aktiviteter som tilskuddet er knyttet til. Grunnfinansieringen inntektsføres i den perioden den knytter seg til, mens ISF-inntekter og poliklinikkinntekter inntektsføres i den perioden aktiviteten er utført, det vil si den perioden aktiviteten er utført. Andre inntekter inntektsføres i den perioden varen/tjenesten er levert. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost på anskaffelsestidspunktet og avskrives lineært over forventet brukstid. Anleggsmidler nedskrives dersom de ikke lenger vil være i bruk. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Første års avdrag på langsiktig gjeld vises som langsiktig gjeld. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Det foretas nedskrivning for påregnelig ukurans. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen ved regnskapsårets slutt. Sørlandet Sykehus HF Årsrapport

14 Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over tre år samt en kostpris på over kr ,-. Driftsmidler avskrives fra det tidspunkt de tas i bruk. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmidlet er lavere enn balanseført verdi foretas en nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Forskning og utvikling Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av identifiserbare immaterielle eiendeler. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over den økonomiske levetiden. Utgifter til forskning kostnadsføres løpende. Pensjoner Regnskapsføring av pensjonskostnader skjer i samsvar med Norsk Regnskapsstandard, NRS 6 Pensjonskostnader. Pensjonsordningene behandles som «Multiemployer plans». Dette innebærer at de enkelte helseforetaks forpliktelser og kostnader beregnes som ideelle/proporsjonale andeler av de samlede forpliktelser i den aktuelle «Multiemployer plan» i henhold til den internasjonale standard IAS19. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet og frivillig avgang. Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelse i balansen. Eventuell overfinansiering balanseføres i den grad overfinansieringen kan utnyttes eller tilbakebetales. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for den del av avvikene som overstiger 10 % av det største av brutto pensjonsforpliktelser eller pensjonsmidler. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter indirekte metode. I likviditetsbeholdningen inngår også bankkonti knyttet til konsernkontoordningen. Konsernkontoordning Innskudd og gjeld på konsernkontoen er klassifisert som kortsiktig fordring/gjeld mot Helse Sør-Øst RHF i det enkelte helseforetak. Renteinntekter-/kostnader er behandlet som konserninterne renter i helseforetaket. Skatt Foretakets virksomhet (sykehusdrift) er ikke skattepliktig. Sørlandet Sykehus HF Årsrapport

15 Note 1 DRIFTSINNTEKTER PR. VIRKSOMHETSOMRÅDE Driftsinntekter pr virksomhetsområde Somatiske tjenester Psykisk helsevern Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbrukere Sum driftsinntekter Driftsinntekter fordelt på geografi Helse Sørs RHF sitt opptaksområde Resten av landet Utlandet Sum driftsinntekter Sørlandet Sykehus HF Årsrapport

16 Note 2 DRIFTSINNTEKTER Basisramme Basisramme Aktivitetsbasert inntekt ISF inntekter egen region ISF inntekt (DRG refusjon) ved kjøp av gjestepasienter ISF inntekter andre regioner (GP) Poliklinikk inntekter Andre aktivitetsbaserte inntekter Annen driftsinntekt Øremerket tilskudd til psykisk helsevern Øremerkede tilskudd til andre formål Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter I ISF inntekter egen region er det justert for en avkortning av inntekter knyttet til dagrehabilitering for 2006 og 2007 med i alt 31 mill kr. Aktivitetstall Aktivitetstall somatikk Antall DRG poeng iht. «sørge for» - ansvaret Antall DRG poeng iht. eieransvaret DRG poeng dagbehandling Antall polikliniske konsultasjoner Aktivitetstall psykisk helsevern for barn og unge Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling Antall polikliniske konsultasjoner Aktivitetstall psykisk helsevern for voksne Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling Antall polikliniske konsultasjoner Aktivitetstall tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbrukere Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling Antall polikliniske konsultasjoner Sørlandet Sykehus HF Årsrapport

17 Note 3 VAREKOSTNAD OG KJØP AV HELSETJENESTER Medikamenter Kjøp av annet medisinsk forbruksmateriell Ambulansetransport Andre varekostnader Gjestepasientkostnader Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF herav refusjon DRG på kjøp fra Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF Gjestepasientkostnader andre regioner og andre offentlige helseinstitusjoner Gjestepasientkostnader private helseinstitusjoner Honarar vikarbyrå - pasientbehandling Kjøp av andre helsetjenester Sum varekostnad og kjøp av helsetjenester Medikamenter: Utgifter til TNF-hemmere er økt med 24 mill. kr. (halvårseffekt i 2006). Note 4 LØNN OG ANDRE PERSONALKOSTNADER Lønnskostnader Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader inkl arbeidsgiveravgift Andre ytelser Sum lønn og andre pers.kostnader Lønn og andre ytelser til adm dir.: Lønn Pensjon Andre ytelser 7 6 Sum Styrehonorar herav styrehonorar til styrets leder Gjennomsnittlig antall ansatte Gjennomsnittlig antall årsverk Revisjonshonorar fordelt på: Lovpålagt revisjon Utvidet revisjon Andre attestasjonstjenester Honorarer til revisor for andre tjenester Sum revisjonshonorar Administrerende direktør har en pensjonsavtale som sikrer en pensjon tilsvarende 66% av lønn fra fylte 65 år. Årets pensjonskostnad knyttet til adm. dir. utgjør kr ,- utover 12G og kr ,- for pensjon inntil 12G. Adm. dir. har 12 måneders etterlønn. Sørlandet Sykehus HF Årsrapport

18 Note 5 ANDRE DRIFTSKOSTNADER Vedlikehold Kostnader bygninger og kontorlokaler inkl energi og brensel Utstyr og driftsmateriell som ikke aktiveres Pasienttransport Driftstilskudd private spesialister Kjøp av tjenester fra Sykehuspartner (IKT og personal) Kjøp av andre tjenester Vask og leie av tekstiler Kostnader og godtgjørelser for reise, diett, bil o.l Forsikringer Leiekostnad MTU, maskiner, inventar ol Tap på fordringer Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader Kostnader vedr.driftstilskudd private spesialister blir f.o.m ikke belastet helseforetakene. Note 6 FINANSPOSTER Konserninterne renteinntekter Inntekt på investering i datterselskap Andre renteinntekter Andre finansinntekter 32 8 Sum finansinntekter Konserninterne rentekostnader Andre rentekostnader Andre finanskostnader Sum finanskostnader Sørlandet Sykehus HF Årsrapport

19 Note 7 IMMATERIELLE EIENDELER EDB programvare EDB Sum programvare Anskaffelseskost Tilgang Tilgang virksomhetsoverdragelse - Avgang - Fra anlegg under utførelse til. - Anskaffelseskost Akk avskrivninger Akk nedskrivninger Balanseført verdi Årets ordinære avskrivninger Årets nedskrivninger - herav avskrivninger som knytter seg til åpningsbalansen Balanseførte lånekostnader - - Levetid 5 år Avskrivningsplan lineær lineær Sørlandet Sykehus HF Årsrapport

20 Note 8 VARIGE DRIFTSMIDLER Tomter og Bygninger Anlegg MTU Transport- Sum boliger under midler, annet utførelse inventar og utstyr Anskaffelseskost Tilgang Tilgang virksomhetsoverdragelse Avgang Fra anlegg under utførelse til Anskaffelseskost Akk avskrivninger Akk nedskrivninger Balanseført verdi Årets ordinære avskrivninger Årets nedskrivninger herav avskrivninger som knytter seg til åpningsbalansen Balanseførte lånekostnader Levetider Dekomponert 3-15 år 3-15 år år Avskrivningsplan lineær lineær lineær lineær Leieavtaler Tomter og Bygninger MTU Transportboliger midler, annet inventar og utstyr Leiebeløp Sørlandet Sykehus HF Årsrapport