PINGVINEN. Mer kunnskap som mål Rus og psykiatri samles på Åsgård. Seksjonsleder Rita Helle i ReStart tror på mer samarbeid og tverrfaglighet.

Transkript

1 HELSEMAGASINET PINGVINEN UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Nr årg. 7 Mer kunnskap som mål Rus og psykiatri samles på Åsgård. Seksjonsleder Rita Helle i ReStart tror på mer samarbeid og tverrfaglighet. 6-9 Tomt for pasienter 4 Barnas enhet Fedre er annerledes 19 2 Tour de Ellingsen GJESTEN Slankt prosjekt KUNSTEN

2 Forskning Leder Når brukeren får medvirke Døgnenheten ved Allmennpsykiatrisk klinikk i Tromsø har fått Kvalitetsprisen I begrunnelsen berømmes de ansvarlige i klinikken for å ha tatt brukerinvolvering til et nytt nivå ved å innføre brukerstyring. Innleggelsene er gått ned med 22 prosent. «Brukerstyrte innleggelser makten skifter eier» har satt generelle betraktninger om at pasienter misbruker helsetjenesten i et nytt lys. Ved døgnenheten innrømmer fagfolkene at de var bekymret for at telefonen ville kime hele tiden. Men det var før prosjektet startet. Nå spør de seg selv hva det var som fikk dem til å tro at det var slik. «Vi har snakket med fedre som ikke engang får lov til å være hjemme når barnet skal spise.» Når folk får bestemme selv, og er trygge på å bli hørt, ber de nødvendigvis ikke om mer enn de trenger. Det er noe av lærdommen fra prosjektet. Medarbeiderne ved døgnenheten har også erfart at brukerne opplever økt mestringsfølelse gjennom å ha større kontroll. Prosjektet er ikke enestående i sitt slag. Mange avdelinger og enheter i helsetjenesten beveger seg i retning av mer brukermedvirkning og større innflytelse til pasienten gjennom medbestemmelse. Det er ingen som er i tvil om at det er rett. Likevel tar det tid å gjennomføre det i hele helsetjenesten fordi det krever skifte av fokus og noe endret organisering av tjenester. Fra myndighetenes side vil dette være ett av områdene sykehus og andre helsetjenesteytere kommer til å bli målt på i årene som kommer. I Stortingsmelding 47 (2008/2009) om Samhandlingsreformen står det klart og tydelig: «Det er Helse- og omsorgsdepartementets oppfatning at både medvirkning og pasientmakt skal økes og bli mer reell. Spørsmålet om pasientmedvirkning, enten dette gjelder å bygge direkte beslutningskompetanse, eller andre former for medvirkning eller innflytelse gjør seg gjeldende på to nivåer: deltakelse fra pasienten i eget forebyggings-, behandlings-, rehabiliterings- og omsorgsopplegg deltakelse fra pasient- og brukerorganisasjoner i prosesser på systemnivå. Det vil si i utvikling og utforminger av systemer og overordnede beslutninger, som gir rammene og forutsetningene for hvordan tjenestene blir ytt til den enkelte pasient» Det er en positiv utvikling at flere avdelinger i UNN viser at de vil gi pasienten større medvirkning, og at de får det til. Etter hvert må dette også gjøres mer strukturert på systemnivå. Gratulasjoner går til døgnenheten i Allmennpsykiatrisk klinikk. Dyktige medarbeidere har i samarbeid med brukerne vist vei og opparbeidet kunnskap som gir pasientene et bedre tilbud. Hilde Pettersen Redaktør «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Roy-Morten Østerbøl Journalister Renate Alsèn Øvergård Frank Lande Viktor Enoksen Ole Petter Barø Høgseth Fotograf Arthur Arnesen Eirik Dahl Viggen Art Director Tor Åge L Vorren Annonser: annonser@mediateam-reklame.no Tips: tips@mediateam-reklame.no Petter Næsje er bekymret for at fedre av barn med spiseforstyrrelser blir ekskludert fra terapien. Det er viktig at foreldrene drar lasset sammen, sier han. Fedre føle Familieterapeut Petter Næsje skriver masteroppgave om fedres rolle i familier som har døtre med anoreksi. Frank Lande Tekst og Foto Petter Næsje sitter på Regionalt senter for spiseforstyrrelser (RSS) ved UNN, og forteller at han er i innspurten på masteroppgaven som skal leveres før sommeren. Emnet han skriver om er basert på familieterapi ved senteret. Vi driver med det vi kaller flerfamilieterapti eller multifamilieterapi, noe som er en viktig måte for oss å behandle spiseforstyrrelser på. Der har vi foreldrene i terapi sammen med jentene. Vi har også fedregrupper, hvor vi har hatt fem fedre i en gruppe sammen med oss terapeuter. Og da fikk vi bekreftet det som alle vet, nemlig at fedre er annerledes enn mødre, sier Næsje. Basert på samtaler han har hatt med fedrene, er det tydelig at mange av dem føler seg ekskludert fra sykdomsbildet. Næsje vet ikke hvorfor det blir slik, men mange jenter som lider av spiseforstyrrelser har vanskelig med å forholde seg til begge foreldrene. Det skjer en polarisering i familiene. Far blir skjøvet ut, eller trekker seg bort for at det skal gå lettere hjemme når det skal spises. Vi har snakket med fedre som ikke engang får lov til å være hjemme når barnet skal spise, og som må ut av huset.

3 r seg ekskludert Kjønnsroller Polariseringen mellom foreldrene fører til at de får ulike roller og funksjoner i hjemmet. Far er den som tar seg av det praktiske. Han kjører og henter, mens mor er den som har samtalene, som snakker med barna. De reproduserer altså de gamle forestillingene om kjønnsrollemønster. Mor blir den som forsøker å forstå barnet gjennom å inngå i samtaler med det. Og når den rollen er tatt av mor, blir fars strategi å være noe annet. Anoreksi er en sykdom som fører til at kjønnsrollemønsteret spisser seg i en familie. Ofte får far ansvar for de andre barna. Foreldrene får dårlig samvittighet fordi barnet med anoreksi tar mye plass. De klarer ikke å planlegge lenger enn til neste måltid, så det å skulle planlegge en sommerferie blir helt meningsløst. Da tar far med seg de andre barna ut og gjør ting, og så sitter mor hjemme med dattera. En far sa at mor plutselig oppdaget at hun hadde mistet to år med sønnene deres. Fedre fjerner seg ikke brått, det skjer alltid gradvis. De fjerner seg litt fra ett måltid, litt mer fra det neste og så videre inntil de er helt fraværende. Anoreksi i en familie fører ofte til at man tilpasser seg en unormal situasjon. Inkludert på sin egen måte Næsje sier at det er skrevet lite om fedres opplevelser av seg selv i forhold til spiseforstyrrelser, og derfor har han heller ingen vitenskaplige tekster å referere til. Han baserer seg på samtaler med fedre, og blant annet Stortingsmelding nr. 8 ( ), Om menn, mannsroller og likestilling, hvor de fleste forfatterne er kjønnsforskere. Dette er altså ganske vagt materiale, bortsett fra at jeg er rimelig sikker på at helsevesenet er med på å bidra til å ekskludere fedre. Hvordan skjer det? Ved å ikke inkludere dem fra første stund. Det var en far her som fortalte meg at han og kona er skilt. Han var den som brakte jenta hit, og han var den som var her de første dagene, men likevel gikk korrespondansen til mor. Noe av feilen består i at fedre forsøkes inkludert i en fastlagt snakkekultur, noe ikke alle fedre er interessert i. Fedre må få lov til å bli inkludert på sin egen måte. Mor ønsker ofte å forstå hvorfor det er blitt som det er blitt, men mange fedre ønsker i stedet å fokusere på hva som kan gjøres for at ting skal bli annerledes. Anoreksi er en sykdom som splitter foreldrene gjennom at det skjer en polarisering mellom foreldrene. Nettopp derfor vet vi at anoreksi er en av de sykdommene hvor familieterapi virkelig hjelper. For at barnet skal bli bedre, må begge foreldrene dra lasset sammen.

4 4 Aktuelt Tomt på oppvåkningen - Ny metode gir raskere behandling Anestesilege Jon Harr tar et raskt blikk inn på oppvåkningsavdelingen ved UNN Narvik. Ikke overraskende er det tomt for pasienter. Ole Petter Barø Høgset Tekst og foto Tradisjonelt blir pasienten kjørt til oppvåkningen etter at et inngrep er utført, og deretter videre til sengepost eller dagkirurgi. Ved UNN Narvik har man i stor grad rasjonalisert bort oppvåkningsavdelingen gjennom bruk av mer kortvarig bedøvelse. De fleste pasientene blir kjørt rett fra operasjonsstua til dagkirurgisk enhet eller sengepost. Endringer Ved UNN Narvik gir man så langt det er mulig, såkalt plexusanestesi, til pasienter som skal ha inngrep i skulder og arm-regionen. Bedøvelsen, som bare virker på de aktuelle deler av kroppen, gjør at pasienten «våkner» raskt etter inngrepet. Med nervesimulator identifiserer man rett nerve og kan dermed blokkere nervesignalene slik at pasienten kan være våken under operasjonen og selv følge med på hva som blir gjort, uten å føle smerte. Det gjør at tidligere operasjoner der pasienten måtte overnatte på sykehuset nå blir utført som dagkirurgi. Dermed blir færre pasienter sluset innom oppvåkningen, og man sparer tid og penger. På veldig mange av inngrepene sparer vi inn ett ledd. Når pasienten våkner blir de trillet forbi oppvåkningen og rett til dagkirurgisk enhet. Der kommer de til hektene, får noe å spise, og reiser hjem etter kort tid. Sykepleierne hos oss gjør en utrolig god jobb og det er avgjørende for at vi kan gjøre inngrep med slik bedøvelse. Dette er skikkelig teamwork, sier Jon Harr. Fordeler Bedøvelsen som blir brukt er en fordel for både pasienten og de ansatte. Pasientene slipper å være på sykehuset i lang tid og kan begynne med viktig gjenopptrening umiddelbart. Det er også bra for pasienten at man slipper å ha så mange helsearbeidere å forholde seg til. Samtidig slipper helsepersonellet en god del dokumentasjonsjobb når man hopper over et ledd, forteller Harr. Ikke all kirurgi ved UNN blir utført med slik bedøvelse, men inngrep i både skulder og arm blir som oftest utført med plexusanestesi. Vi bruker en rekke forskjellige metoder alt etter som hvilket inngrep som skal gjennomføres. Men på de aller fleste der plexus-bedøvelsen kan benyttes, blir dette gjennomført. I overkant av ni av ti pasienter får god bedøvelse gjennom denne typen regional anestesi. Det er også verd å nevne at plexusbedøvelse ikke er noe revolusjonerende. Metoden har vært kjent i lang tid, men ikke alle benytter seg av den i stor grad, sier Jon Harr. Relax-avdeling Pasienter som er inne for dagkirurgiske inngrep blir etter operasjon isolert fra pasientgrupper som strever med alvorlige sykdommer. Vi synes at det er veldig viktig at vi ikke blander de relativt friske pasientene med de som er veldig dårlig. Det kan gi dårlige signaler og gjøre opptreningen lengre enn den burde vært for de med relativt små inngrep. Derfor har vi laget et eget rom som dagpasienter bruker, sier han og fortsetter; Tiden da pasienter, etter at de har blitt operert i Her viser anestesilege David Nystad hvilket redskap de bruker for å blokkere nervesignaler i deler av kroppen. en skulder eller en arm, fikk plass i en god seng med tykke dyner, er forbi hos oss. Nå tar de turen innom dagkirurgiavdelingen og blir oppmuntret til å starte opptreningen umiddelbart. De reiser hjem med bedøvelse i armen og nok smertestillende til å takle dagene fremover, sier Harr. UNN Harstad dreier også mot mer dagkirurgi - Gir over 3700 bedøvelse hvert år Ny statistikk for kirurgien ved UNN Harstad viser at prosent av inngrepene ved sykehuset utføres dagkirurgisk, det vil si at pasientene ikke trenger å overnatte på sykehuset etter operasjonen. Ole Petter Barø Høgset Tekst og foto Anestesiseksjonen i Harstad har om lag 3700 anestesier årlig fordelt på fem operasjonsstuer. Det gis anestesiservice innenfor generell kirurgi/ortopedi/gastrokirurgi/urologi/ gynekologi- obstetrikk/karkirurgi og ØNH. I tillegg gis det anestesi på «utposter» som for eksempel på røntgenavdeling og poliklinikk. Forandring Nye metoder innenfor anestesi og kirurgi gjør at flere pasienter i dag kan opereres dagkirurgisk. Blant annet har laparaskopi (kikkhullskirurgi) i kombinasjon med moderne anestesimetoder gjort at pasientene er raskere på beina og har mindre ubehag i form av kvalme og smerter etter inngrepet, sier seksjonsoverlege Frank Nordlund. Denne økningen i dagkirurgiske inngrep er i tråd med nasjonale føringer og planer for kirurgisk aktivitet. Endringer i anestesien og omlegging av flere rutiner har ikke gått på bekostning av sikkerheten. Kravene i «Norsk standard for anestesi» skal gjelde uavhengig av prosedyrens lengde og hvor anestesiologisk arbeide utføres, forklarer Nordlund. Alle pasienter som skal ha anestesi i forbindelse med inngrep får snakke med anestesipersonell før operasjonen. Valgfrihet Anestesi er avledet av gresk og betyr «uten fornemmelse». Alt etter type inngrep, pasientens tilstand og ønske, kan man velge mellom lokal anestesi, regional anestesi og generell anestesi. Ved valg av anestesimetode er det viktig å vektlegge både gjennomføring av inngrep og det Seksjonsoverlege Frank Nordlund forteller at kikkhullskirurgi i kombinasjon med moderne anestesimetoder har gjort at pasientene er raskere på beina etter kirurgiske inngrep. postoperative forløp som blant annet innebærer smertelindring, våkenhet, funksjonsevne og fravær av kvalme. Lang reisevei kan for øvrig være en utfordring i forhold til dagkirurgi. Ved behov kan pasientene da benytte sykehusets hotellpost, sier seksjonsoverlegen og utdyper: I etterkant er mange aktører involvert med hver sine oppgaver og ansvar for at pasienten skal føle seg trygg og godt ivaretatt. God samhandling er i den forbindelse viktig. Stabilitet og kontinuitet i bemanningen er sentrale og viktige faktorer for oss, avslutter seksjonsoverlege Frank Nordlund.

5 Gjesten Ruspsykiatriske utfordringer Det er vel ingen lenger som vil bestride påstanden om at rusavhengighet er en sykdom. Det er bare slik at Ola Nordmann, politikere og helsevesen har hatt litt problemer med å venne seg til tanken. Det har tatt tid å kvitte seg med den uopplyste ideen om at denne sykdommen er selvpåført. En slik tanke måtte i så fall underbygges med at den narkosyke var fullstendig inneforstått med konsekvensene av hva leken med livsfarlige substanser ville føre til. Intet selvbevisst menneske ville gjøre dette med overlegg. Enhver som kjenner en 15-årig jente i opposisjon til alt og alle, vet at hun ikke er selvbevisst nok til å selvpåføre seg selv noe som helst. Det er slik at når konsekvensene går opp for Lise på 15, er det for sent. Snart fortærer sykdommen hele familien. Enkelte må skyve fra seg sine egne barn for å redde sitt eget liv. I empatien finner vi aksept for en sykdom. Mot en sykdom forsker vi frem en kur og en verdig behandling. Vi gir et godt ettervern og rom for en rekonvalesens. Uansett om sykdommen heter kronisk bronkitt, selvpåført lungekreft eller diabetes 2. Sistnevnte er jeg selv i ferd med å utvikle, da jeg med viten og vilje propper usunn mat i systemet, leker jojo med blodsukkeret mitt og mosjonerer for lite. Jeg vet konsekvensene, men det skjer jo ikke meg. Og jeg er ikke 15 lenger, men over 40. I så fall har jeg en velvillig fastlege med blankosykmelding, treningsprogram og ferdiglina batteri av insulin, gratis rene sprøyter og et ønske om god bedring. Her har somatikken funnet sitt anvendelige språk. Innenfor rusfeltet kommer somatikken alene til kort. Helsevesenet sammensauser russyke. Folk med denne sykdommen behandles ennå som én gruppe, til tross for at deres lidelser er sammensatt. Vi gjør ikke denne øvelsen med kreftpasienter. Vi sier ikke «de kreftsyke» om pasienter med leukemi, prostata og brystkreft. Vi ser dem som enkeltpasienter med respekt for deres individuelle historie. Samfunnet har ikke «roller» for alle. Vi streber etter å presse våre barn inn i normerte mønstre. Masseidrett, realfag, snill mot de gamle og premier i speidertruppen. Noen passer ikke inn her og understimuleres tidlig i livet. Fravær av selvtillit øker søken etter egen plass i samfunnet. Disse uorganiserte rampungene søker sammen, og her oppstår trangen til å ha en verdi, hevde seg og mestre. Historien er vårt beste vitne på at mestring av det «ulovlige» ender i elendighet. Muligens fordi avstanden mellom barn og foreldregenerasjonen er for stor, uavhengig av om man ruser seg for virkelighetsflukt eller sanseregulering. Etter mange år på gata og daglig kontakt med russyke, skal jeg prøve meg på en uformell gruppering av narkosyke, for å vise til deres reelle individuelle forskjeller: l De gatenarkosyke. I hovedsak rekruttert fra uorganisert ungdom. Veldig få aktive skiløpere, fotballspillere eller dansere blir narkosyke(!) l De legalt medisinerte. En sammensatt gruppe. ADHD-diagnostiserte som lever halve barndommen på Ritalin (les: Amfetamin). Eller smertepasienter helsevesenet har gjort til morfinister. Kroppen krever stadig større doser. Disse ender som narkosyke når legen sier stopp. Alle gatas stoffer har en legal bror i apotekhylla. l Hvitsnippnarkosyke. Vakre menn og kvinner fra øvre middelklasse. Disse betaler ikke sin egen dop, men tjener stort på og pushe driten nedover i systemet. l Generasjonsmisbrukerne. Kommer fra dysfunksjonelle hjem med rusmisbrukende foreldre. Ofte barnevernsnomader. Den russyke som har tilbrakt sin barndom og ungdom blant rusavhengige kan selvsagt ikke rehabiliteres, de må habiliteres. Behandlingsformer som er rettet inn på å habilitere er få eller ikke-eksisterende i Norge. Rehabilitering er også et forsømt satsingsområde, førstehjelp er det som oftest tilbys. Pasienten er stort sett overlatt til seg selv etter avrusning. Personen må selv skaffe seg sosialt nettverk og selv fylle sitt liv med mening. Svært få klarer dette alene. Angsten og stigma som følger en avrusa, fører vedkommende ofte rett tilbake til selvmedisineringen. Langtidsbehandling på egnede institusjoner - et lovregulert ettervern - er påkrevd for å kunne gi et godt resultat blant ruslidelser. Pasientene bør etter avrusning kunne søke seg inn på ulike programmer som passer pasientens rushistorie. Det er ikke slik at LAR-klientene i dag har egne institusjoner hvor de kan trene på det nye livet. Det er det livet som er vanskelig. Her må rus- og psykiatrifeltet holde hverandre enda sterkere i handa. Rus og psykiatri er to sider av samme sak. Så må politikerne åpne pengesekken, ellers risikerer vi at epidemien kommer helt ut av kontroll i påvente av nye strømninger som ventes på nordnorske gater om kort tid. Hold dere fast. Metamfetaminen er på vei. Eirik Junge Eliassen, redaktør Gatemagasinet Virkelig Det er stor forskjell på å habilitere og rehabilitere. Velvære for gammel og ung VELKOMMEN TIL TROMSØS FLOTTE HELSEHUS: TRIVELIG HOTELL - 24 ROM ENKELTROM M/FROKOST KR 750,DOBBELTROM M/FROKOST KR 950,KONFERANSEROM MED UNIKE FASILITETER Mer energi på jobben kf k å bb Frisk frukt på jobben gir deg overskudd og gjør deg sunnere. Frukt er perfekt å nyte som mellommåltid! Ta kontakt og få en gratis kurv levert til din bedrift! 3 kg kr 147,- 5 kg kr 195,- 7 kg kr 255,- (eks 14% mva) KONTAKT OSS FOR MER INFO: TLF Frukten i dette området leveres av: TROMSØ ASVO AS, TLF: NORICOM NORD AS Bodø - Tromsø - Trondheim - Ålesund jobbfrukt.no

6 ReStarter i nye om 6 Hovedsak: Rus og psykiatri ReStart har fått ny adresse og nye utfordringer. Men de er fremdeles mest opptatt av å måle pasientene på realistiske målsetninger, ikke romantiske forestillinger. Roy-Morten Østerbøl Tekst og Foto Absolutt rusfrihet er ikke den eneste holdbare målsettingen for vellykket rusbehandling. Å komme i gang med behandlingsprosessen er det viktigste. Noen har for eksempel et ønske om å slutte med amfetamin, men ikke alkohol. Andre vil kutte ut all alkohol, men vil fremdeles røyke hasj. Denne type problemstillinger diskuterer vi ofte, og underveis kan vi oppleve at pasientene endrer målsetning, forteller seksjonsleder Rita Helle i det gule, treetasjes bygget som har blitt ReStarts nye oppholdssted. De flyttet inn allerede før jul, men ennå gjenstår mye oppussingsarbeid. På den positive siden har de kommet nærmere flere fagmiljø, noe som gir mulighet for mer samarbeid og tverrfaglighet. Utfordringer Vi må jobbe oss inn i dette bygget som er 20 år eldre enn det vi hadde på Åsland. Bygget har ligget i dvale lenge, og nå er det plutselig fullt kjør med ansatte, pasienter og håndverkere. Klart det er utfordrende for oss, sier fagutvikler Martin Kvalnes. Akkurat nå går vi litt oppå hverandre. På Åsland hadde vi flere, mer funksjonelle bygg, samt et større uteområde. Heldigvis har vi fått større rom til pasientene. Og forhåpentligvis får vi fire nye kontorer i en annen fløy, tilføyer Helle. Hva mener pasientene om flyttingen? Det har gått bra, selv om flere savner naturen på Åsland. Vi har også noen som ikke liker koblingen til Åsgård. De er redd for ytterligere stigmatisering, forteller Helle. Endringsprosess ReStarts tilnærming til pasientene er endringsfokus med vekt på rådgivning. Kunnskap er ofte nøkkelen til reelle endringer. Refleksjonen rundt egen livssituasjon og historie er viktig. Dette er en kompleks prosess, som kan inneholde faktorer som samfunn, oppvekstmiljø, vennekrets, familieforhold, traumeopplevelser med mer. Pasientene har ulike utgangspunkt, men som oftest er pasientene våre meget ressurssterke og oppegående. Det er rusmisbruk, kombinert med andre utfordringer, som har bidratt til en vanskelig situasjon. Når de henvises til oss er de midt i en tung livskrise, forteller Kvalnes. På ReStart får pasientene tilbud om å delta i undervisnings- og samtalegrupper med fokus på relevante problemstillinger. Ofte er rusmisbruk et motiv for å holde ut noe i seg selv. For noen handler det rett og slett om selvmedisinering. Rusmisbruk kan skyldes sosial arv eller genetiske disposisjoner, mens for andre kan utgangs-

7 Fakta om ReStart: Adresse: Lars Eriksens vei 10 b Målgruppe: Primært voksne med alkoholavhengighet eller blandingsmisbruk. Seksjonen har et døgntilbud med tolv plasser. I tillegg er det et poliklinisk tilbud og et dagpasienttilbud. Hver fredag er det oppfølgningsgruppe for tidligere pasienter. 20 ansatte per dags dato. En psykolog-, kontorog nattpersonalestilling er utlyst. Underetasjen inneholder kontorer, møterom, undervisningsrom, kjøkken / fellesrom, garderober, velværerom, aktivitetsrom med billjard, og det skal komme en ordentlig resepsjon. Første etasje: Boenheter for menn. Andre etasje: Boenheter for kvinner. Fakta om behandling: Cirka 14 ukers ventetid. Det brukes mye tid på oppfølgning av pasientene mens de står på venteliste. Dette handler om å skape gode relasjoner og klargjøring til behandlingsprosessen. Et opphold varer som oftest seks til åtte uker, med rom for individuelle tilpasninger. Det tilbys skjerming og oppfølgning under permisjoner og i helger. Behandling foregår i en vekselvirkning mellom klinikk og hjemmesituasjon. Vår oppgave er ikke å være en slags formynder eller forelder. Vi skal gjennom individuelle samtaler og undervisning bidra til at pasientene tar kloke valg. Stikkord er trening, planlegging og evaluering, forteller Rune Frydenlund, Rita Helle og Martin Kvalnes. givelser Samlokaliseringen av fagområdene rus og psykiatri begynte for snart to år siden. Nå er vi snart i mål, fortalte en stolt klinikksjef Grete Furu da flyttingen av Tromsklinikken til Åsgård ble markert. Et modig øyhopp punktet være en rygglidelse, som har ført til medikamentavhengighet, sier Helle. Gruppeterapi Etter behandling er det ikke uproblematisk for alle pasienter å dra tilbake til sitt gamle miljø. Mange må begynne på nytt. Skyld og skam er også veldig typisk etter rusmisbruk. Ensomhet er en annen utfordring. Hvorfor ble det sånn for meg, er et spørsmål mange rusmisbrukere stiller seg selv Hos oss utveksler pasientene mye erfaringer i grupper. Da kommer det fram mange ulike historier, noe som gjør problemene mer konkrete og realistiske. På denne måten kan den enkelte pasient få mer innsikt i egen situasjon. Å delta i gruppeprogrammet kan gi kunnskap, bearbeiding og sosial ferdighetstrening i forhold til angst og sosiale problemer, sier sjefspsykolog Rune Frydenlund. Fysiske aktiviteter ReStart vil gjerne inspirere og vise muligheter for fysisk aktivitet. Studier viser nemlig at fysisk aktivitet kan ha like god effekt som antidepressiva. God form gir mentalt overskudd. Dessuten trenger de fleste å finne erstatninger for rusen, som på mange måter har vært en heltidsbeskjeftigelse. Valgmulighetene på ReStart er mange: Treningsprogram på Kraft, mulighet for å låne ski, sykler, joggesko med pigger eller fritidsutstyr som telt og fiskestang. Valgfrihet er viktig hos oss. Og det er helt ok hvis noen syns det er nok trim å gå opp på butikken for å kjøpe en avis, sier Helle. Flytting av Tromsklinkken fra Åsland til Åsgård, ble markert med mange historier og litt diskusjon på Fyrhuset i midten av mars. Roy-Morten Østerbøl Tekst og Foto Rusfeltet står midt oppi en opptrappingsplan. Vi har mottatt 6.5 millioner ekstra for å styrke behandlingstilbudet i rusfeltet. I tillegg har vi fått midler fra Helse Nord til ombygging og flytting. Til høsten kommer også Ruspolklinikken og LAR til Åsgård, sa klinikksjef Grete Furu ved Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Brubygging Direktør Tor Ingebritgtsen var til stede under markeringen i Fyrhuset, og han omtalte sammenslåingen som et av norsk helsevesen viktigste grep de siste årene. Rus og psykiatri henger i hop. Alle som jobber i helsevesenet vet det. At disse to feltene har vært atskilt så lenge, er ganske rart, sa Ingebrigtsen. Han la også vekt på rus som årsak til en rekke somatiske helseproblemer. s

8 Hovedsak: Rus og psykiatri s Mange av oss som har jobbet i sykehus har i ulike sammenhenger kommet i kontakt med rusmisbrukere. Vi har sett ungdommer som tydelig er på vei inn i tungt rusmiddelmisbruk, uten at det blir gjort noe. Fremover må vi bygge flere bruer mellom fagfeltene og mellom nivåene i fagfeltet. Diskusjon Terje Simonsen, overlege ved Legemiddelassistert rehabilitering, tok ordet og kritiserte miljøet for å fokusere for mye på omsorgsbiten i behandlingstilbudet. Omsorgstenkningen bør erstattes med bedre behandlingstenkning. Det har vært dårlig forståelse av mekanismene bak rusavhengighet. Jeg vil si det på denne måten: Vi må få bedre innsikt i hvilken type infeksjon pasienten har, før vi bestemmer oss for valget av antibiotika. Svarene kom raskt: Vi må jobbe på flere områder samtidig. Omsorg er helt avgjørende for å komme i en posisjon til å hjelpe. Vi må få til en allianse med rusmisbrukeren, svarte professor Odd Nilsen, som var en av foredragsholderne i Fyrhuset. Det Simonsen påpeker hører definitivt med i den helheten som rusforskning må forholde seg til fremover, mente Ole D. Mjøs, også han foredragsholder. Merket av dårlige holdninger Stein Roger Opdahl er fornøyd med behandlingen han får for sine alkoholproblemer ved ReStart. Like fornøyd har han ikke alltid vært med sine møter med hjelpeapparatet. Renate Alsén Øvergård Tekst Roy-Morten Østerbøl Foto Det er like før påske. Vi møter Opdahl ved ReStart på Åsgård hvor han er innlagt for sine alkoholproblemer. Han har slitt med problemet i årevis, og har flere innleggelser bak seg. Denne gangen håper og tror han at det skal gå bra. Opplegget har han vært fornøyd med. Her har jeg fått hjelp til det meste. Vi har gruppesamtaler, eget rom og dusj, og fysisk aktivitet for de som liker det. Det er umulig å lage et opplegg som tilfredsstiller alle, men alt i ett så er jeg fornøyd med behandlingen her, sier han. Tøff historie Men som rusmisbruker har han ikke alltid følt seg sett av helsevesenet. Opdahl har en tøff historie å fortelle. Men den er ikke unik, hevder han. Det handler om hvem du møter på. Det er stor forskjell på legene. Noen ser på deg som en dritt de bare vil pumpe liv i for å få deg ut igjen. Han har hatt sine negative opplevelser med UNN. Han mener at som rusmisbruker får man ikke alltid den medisinske behandlingen man har krav på. Ventet på døden I desember trodde jeg at det var slutt på livet mitt. Jeg ble syk en natt til søndag og innlagt ved UNN. Der traff jeg en lege som tok meg på alvor, og sa at de ville finne et tilbud til meg. Men da mandagsmorgen kom var det en annen lege på visitten. Han sa rett ut at det fantes ikke noe tilbud til meg. Jeg lurte på om de virkelig skulle skrive ut et menneske som verken var i stand til å gå eller å ta vare på seg selv. Jeg fikk til svar at det ikke var hans problem, sier Opdahl stille. Han ble sendt hjem i rullestol. Der lå han og ventet på døden. Han har møtt helsepersonell som tar han på alvor. Og helsepersonell som ikke ser mennesket bak rusproblemene. Jeg vet at det er mange som meg, som har samme erfaringen. Man får følelsen av at rusproblemene ikke blir sett på som en sykdom. Den verste opplevelsen hadde han på legevakta. Det er vondt for Opdahl å prate om denne episoden. Ble kastet på glattcelle Jeg har en følelse at når jeg ringer dit, så er det et rødt lys ved siden av navnet mitt som står og blinker som en advarsel, sier han og fortsetter; Stein Roger Opdahl har alltid vært åpen om sine alkoholproblemer. Han mener at det er mange innenfor helsevesenet som mangler kunnskap om problematikken til tross for at det er et problem såpass mange sliter med. For noen år siden fant mora mi meg og fikk meg på legevakta. Etter klokken fire er dette det eneste tilbudet. Etter ti minutter kom tre politimenn. Både jeg og min mor ble overrasket og skjønte ikke hva som skjedde. Det viste seg at legen hadde ringt dem, og jeg skulle på glattcelle for det hadde han bestemt. Der lå jeg i timer. Episoden plager ham sterkt i dag. For en tid siden så han et bilde av vedkommende. Han var søvnløs i flere netter etterpå. Det kan ikke bare være snakk om holdninger, men også om mangel på kunnskap. Tankegangen ellers i samfunnet er ganske lik, men jeg føler det har bedret seg de siste årene. Alkoholisme er jo etterhvert definert som en sykdom. Opdahl presiserer at han fikk hjelp ved UNN for ett års tid siden da han fikk hjerteproblemer. Men det måtte noen runder til på Nordlandsklinikken hvor han på dette tidspunktet var innlagt, før han han ble tatt på alvor. Jeg prøvde å si at noe var galt, men ble ikke tatt alvorlig. De skyldte på abstinenser. Det var tilfeldig at det ble tatt EKG av meg før jeg reiste hjem. Først da ble jeg tatt på alvor. Det var en kjip situasjon, sier han. Prøvd alt Opdahl har i årevis slitt med alkoholproblemer. Jeg har prøvd det som prøves kan. Første gang jeg var innlagt for mine alkoholproblemer, så var det jeg selv som la meg inn på en privat klinikk. Men der var de mer konfrontativ på det private planet. Her får jeg være mer i fred. Derfor passer dette opplegget meg bedre, sier han om ReStart. Men han mener at de bør få på plass bedre rutiner på UNN for rusmisbrukere, og et tilbud til de som trenger det. Han synes også det går for lang tid fra du søker om plass til tilbudet kommer. Man føler en utrolig håpløshet når man får et brev med tilbud om plass om tre måneder. Det er for lenge. Du har jo fastlegen, men hva kan han gjøre? Ser framover Opdahl presiserer at Tromsø Kommune har vært hjelpsom, og han har hatt fått mye hjelp ved Sosialmedisinsk Senter (SMS). Saksbehandleren min har alltid fulgt meg opp, og prøvd å finne den hjelpen som er. Men de er også i en fortvilet situasjon. Det er ikke nok tilbud til oss. Denne gangen var han heldig og kom raskt inn på ReStart. Det var ventetid på 4 måneder, men jeg kom inn før. Jeg har fått på plass mange ting under oppholdet her, og ser lyst på det, sier han.

9 9 Ny arena nye muligheter Ole D. Mjøs håper Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk på Åsgård ikke blir en getto, men en arena for samhandling og tverrfaglighet. Roy-Morten Østerbøl Tekst og Foto Jeg tror sammenslåingen er veien å gå siden vi ser så mange dobbeltdiagnoser. Interaksjon mellom psykisk sykdom og rusproblemer er åpenbar. En rekke av disse pasientene har både psykiske og somatiske lidelser. For 35 år siden var det mer vanntette skott mellom disse fagområdene. Holdningen var at rusmisbrukerne fikk klare seg selv. Det er ingen tvil om at livet kunne vært annerledes for mange, hvis de tidligere hadde fått skikkelig hjelp, forteller Mjøs. Den legendariske professoren har rukket å fylle 71 år, men er likevel aktiv fra sitt nye kontor på Farmasibygget. Helhetlig tankegang Hvilke utfordringer venter Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk? Klinikken må få til en sammenhengende tenkning om før, under og etter oppholdet for pasientene. Et godt nok forvern må bygges opp, slik at ventetiden går ned og pasienten kommer fortest mulig inn i systemet. Videre må pasientene få bedre informasjon om selve behandlingstilbudet og om hva som vil skje under oppholdet. Et bedre ettervern må også bygges opp. For å få til alt dette må den nye klinikken samarbeide nært med de frivillige organisasjonene, Sosialmedisinsk senter og instansene i fylket og i kommunen, sier Mjøs. Tror du lokaliseringen på Åsgård vil påføre ruspasientene ekstra stigma? Jeg ser den. Åsgård har sitt navn og rykte. Klinikken må lage en strategi mot denne faktoren. Personlig tror jeg motvekten til all stigma er informasjon. Det må vises utad at det skjer noe nytt på Åsgård. Men de viktigste ambassadørene blir selvfølgelig pasientene med deres egne historier. Klinikken må rett og slett bli et godt sted å være. Med et godt rykte kommer respekten av seg selv. Dette vil ta tid, men det finnes ikke noe alternativ. Høyere status Rusfeltet har bare på de siste 5-6 årene blitt tatt mer på alvor av helsemyndighetene, ifølge Mjøs. Statusen har økt med forskningsbasert behandling og større fokus på de medisinske aspektene ved rusmisbruk. Mjøs mener det har en sammenheng med at staten har tatt over som eiere av sykehusene. Hva har skjedd? Helsemyndighetene har gitt rus og rehabilitering større prioritering, fordi det var for lite fokus på denne problematikken. Tradisjonelt har ikke rusfeltet hatt den samme forskningsaktiviteten som andre medisinske felt. Derfor har rekruttering til rusfeltet vært for dårlig. Spesialisering og forskning kommer til å gjøre rusfeltet mer attraktivt kompetanse- og karrieremessig, sier Mjøs. Framover vil legene, sosiologene, sosionomene og psykologene komme mer og mer. Tverrfagligheten vil bygge nye bruer og skape en god allianse mellom rus og psykiatri, mener Ole D. Mjøs. Uventet erfaring I 1974 kom Mjøs til Tromsø i toppstilling i medisinsk fysiologi ved Institutt for medisinsk biologi, Universitetet i Tromsø. Oppgaven hans var å bygge opp eksperimentell hjerteforskning. Men tilfeldigvis ble han også tilsynslege for alkoholikere på Skattøra vernehjem. Der jobbet han på lørdagene i en gammel tyskerbrakke. Da han i 1980 sluttet som tilsynslege, fulgte pasientene etter ham til kontoret i Teoribygget, som den gang lå på Strandveien. Hver dag helt opp til nittitallet mottok han pasienter til ulike former for konsultasjon. Enkelte trengte akutt medisiner, andre ville ha hjelp til å søke sosial- og boligstøtte, noen trengte moralsk støtte og en samtalepartner. Jeg hadde ingen erfaring med rusfeltet, og attpåtil var jeg avholdsmann. En helt ukjent verden og underverden åpnet seg for meg. Faktisk ble jeg mer kjent for dette arbeidet, enn det jeg egentlig skulle gjøre. Medmenneskelig metode Hvordan ble du så populær blant rusmisbrukerne? Jeg etablerte en samtale rundt deres egne erfaringer om rusmisbruket og livet. De hadde kunnskap som jeg ikke hadde. På den måten ble jeg kjent med dem, og de ble kjent med meg. Da de senere kom til meg, slapp de å fortelle historien sin på ny, slik at vi kunne ta fatt på de konkrete problemene. Jeg vil si at min metode var å behandle folk på likefot, svarer Mjøs. Hva lærte du selv? Jeg fikk en opplæring i medmenneskelighet på veien. For meg var dette en ny erfaring. Jeg fikk venner for livet. Fremdeles prater jeg jevnlig med et par av dem på telefon. De snakker like gjerne med kona mi. Hele familien min har støttet opp om dette arbeidet i alle år. Det jeg holdt på med var utenfor alle vanlige system kontoret mitt ble en ventil og et fristed for pasientene. Jeg hadde en sterk følelse av å være med på en ny tid. Bør de få til noe liknende på Åsgård? Ja helt klart, men på en mer profesjonell måte, smiler Mjøs.

10 10 - din Toyota-forhandler i nord UNIVERSITETSSYKEHUSET I NORD-NORGE DAVVI-NORGGA UNIVERSITEHTABUOHCCEVIESSU Ledige stillinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge Smittevernlege, Medisinsk klinikk. 20% stilling som Helsesekretær, Nevro- og ortopediklinikken. DRG-rådgiver, Økonomi- og analysesenteret. Fas smittevernlege for ansatte ved UNN Tromsø, Smittevernsenteret, Avd. for mikrobiologi og smittevern. Kontakt: Guri Albriktsen, tlf eller Gunnar Skov Simonsen, tlf Vikariat ved Øye/Nevrokirurgisk avd., Kontakt: Tone Tårnes, tlf stilling, arb.sted Tromsø. Kontakt: Grethe Andersen, tlf Helsesekretær, Diagnostisk klinikk. Vikariat ved Testtekniker/ergoterapeut, Laboratoriemedisin. Kontakt: Rita Kristoffersen, tlf Rehabiliteringsklinikken. Vikariat i 50% stilling ved Terapeutavdelingen. Kontakt: Kari Thingelstad, tlf Assistent, Operasjons- og Intensivklinikken. Vikariat ved Intensiv- og oppvåkningsavdelingen. Kontakt: Gunn-Evy Olafsdatter Håkaby, tlf eller Laila Furulund Strøm, tlf , evt. e-post til intensiv@unn.no. Logoped, Rehabiliteringsklinikken. Engasjement i 50% stilling ved Terapeutavdelingen, Tromsø. Kontakt: Kari Thingelstad, tlf / Sykepleiere/vernepleiere/helsefaglig utd., Allmennpsykiatrisk klinikk. Ferievikariater ved døgnenheten Storsteinnes, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Kontakt: Unny Winther, tlf Overbioingeniør, Diagnostisk klinikk. Vikariat ved seksjon 2 (hematologi), Laboratoriemedisin. Kontakt: Rita Kristoffersen, tlf Fagbioingeniør, Diagostisk klinikk. Vikariat ved seksjon 5 (massespektometri), Laboratoriemedisin. Kontakt: Rita Kristoffersen, tlf eller Aud helene Ulriksen, tlf Fysioterapeuter, Rehabiliteringsklinikken. 2 prosjektstillinger ved Nakke og ryggpoliklinikken, arb.sted Finnsnes. Kontakt: Jostein Bentzen, tlf / eller Sissi Karlstrøm, tlf Smertesykepleier, Operasjons- og Intensivklinikken. Vikariat ved Smerteavdelingen. Kontakt: Åsta S. Myhre eller Just Thoner, tlf Sykepleier, Kirurgi- kreft og kvinnehelseklinikken Vikariat ved Generell poliklinikk/dagenhet, K3K poliklinikken. Kontakt: Turid Røkenes Kristiansen, tlf eller Kari Johannessen, tlf

11 Færrest motorstopp, færrest feil og minst trøbbel: Honda-eiere er mest fornøyd! modeller nå på lager Tromsøs mest solgte 4WD de siste 4 årene. 45 mm lengre forbedret kjørekomfort ny og enda mer miljøvennlig dieselmotor Nå med kombinasjonen diesel/automat Pris fra kr , bilister kåret Honda Accord til verdens mest pålitelige bil i en stor forbrukerundersøkelse! I tillegg havnet hele 4 Honda-modeller blant de 7 beste bilene i undersøkelsen. Accord vant også den prestisjetunge design-prisen RED DOT. KAMPANJE PÅ UTVALGTE MODELLER: vinterhjul på alufelg + valgfritt utstyr for kr ! Nå med kombinasjonen diesel/automat Pris fra kr ,- Traasdahl A/S Skattøravegen 62, 9276 Tromsø Telefon , Rune Torbjørn

12 12 Avdelingsoverlege Svein Ivar Bekkelund i samtale med Tor Magnus Johansen om den nye behandlingen.. Johansen får et jevnt tilskudd av medisinen inn i magen via en pumpe som er operert inn. Satser på Holmenkollstafetten Parkinsonrammede Tor Magnus Johansen måtte få hjelp av kona til av- og påkledning. Nå vil han bli en del av laget til Team Parkinson. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto Jeg klarer nok ikke å stille i Holmenkollenstafetten i år. Det er på grunn av operasjonen jeg har vært gjennom med å få lagt inn slangen til pumpa. Men når jeg har fått tilpasset dette nye systemet, skal jeg selvfølgelig delta. Jeg gjør det for å vise at det går an å være fysisk aktiv selv med en alvorlig sykdom som parkinson. Jeg tror også at et aktivt liv gjør noe med den psykiske helsen, sier Johansen (67). For halvannen måned siden var det ikke mulig for ham å ha et aktivt liv. Da var han fullstendig stiv i kroppen, men så tok UNN i bruk en metode der medisinen føres rett inn i kroppen via en pumpe som er opereret inn i magen. Hindrer ujevnt opptak Ved inntak av tabletter får man en ujevn påvirkning av opptaket. Med hjelp av pumpa sørger man for en utjevning. Dette hjelper på mange av symptomene, forklarer avdelingsoverlege ved nevrologisk avdeling, Svein Ivar Bekkelund. Parkinsonpasienter har symptomer som stivhet som kommer og går gjennom dagen. Den nye behandlingsmetoden sørger for at de kan holde seg mer stabile på grunn av jevn tilføring av medisin. Jeg er stiv når jeg våkner om morgenen og må kjempe for å komme meg ut av senga, men. En time etter at jeg har slått pumpa på, så fungerer jeg, forklarer Johansen. Ikke alle pasienter egner seg for denne behandlingen. Johansen er en av to pasienter ved UNN som har tilbudet. Sykdommen må være kommet langt for at denne type behandling skal egne seg, sier Bekkelund. Hos parkinsonpasienter vil medisin fortsatt virke bra de første årene, men etterhvert vil virkningen avta. Johansen har en typisk historie med at medisinen fortaper seg. Ved å øke dosene får pasientene bivirkninger, og det er da vanskelig å behandle sykdommen. Hadde et aktivt liv Johansen sier han har fått et nytt liv med den nye behandlingen som en stund har vært i bruk ved de største sykehusene i Norge. Dette kan ikke en som er sterkt rammet av Parkinson gjøre, sier Johansen. Han tar noen armhevinger på gulvet og hinker rundt for å vise at det er ikke er noe i veien med bevegeligheten lenger. Tanaværingen var vant til et aktivt liv med fjell- og fisketurer og løping, men i 2002 fikk rørleggeren diagnosen Parkinson. Jeg kom hjem fra jobb, og måtte bare legge meg rett ned på sofaen. Jeg var så sliten hele tiden. Til slutt ble jeg sendt til Tromsø for å bli sjekket av en nevrolog. Etter å ha gått noen runder på gulvet sa han hardt og brutalt til meg: «Du har Parkinson». Jeg fikk sjokk. Det var en hard beskjed å få, forteller han. Nå satser han på å gjenoppta det gamle, aktive livet. Jeg er takknemmelig for all den hjelpen jeg har fått ved UNN. Via en parkinsonsykepleier kan jeg ta kontakt når som helst for råd og veiledning. Tor Magnus Johansen trener litt i gangen på UNN. Parkinsonpasienten har tidligere sprunget Holmekollenstafetten, og akter å gjøre det igjen.

13 13 Brukerstyring gav kvalitetspris Døgnenheten ved Allmennpsykiatrisk klinikk i Tromsø er tildelt Kvalitetsprisen I begrunnelsen berømmes prosjektet for å ha tatt brukerinvolvering til et nytt nivå ved å innføre brukerstyring. Frank Lande Tekst og Foto 16. mars ble prosjektet Brukerstyrte innleggelser makten skifter eier. Veien til mestring av eget liv? tildelt Kvalitetsprisen 2010 av Norsk forum for kvalitet i helse- og sosialtjenesten. Liv Ingrid Sollied, avdelingssykepleier ved Døgnenheten og leder for prosjektet, sier at de har fått prisen både fordi brukerne er involverte i utformingen av prosjektet, og for resultatene det har gitt. Vi ønsket å se om det ville utgjøre noen forskjell dersom brukerne i større grad selv kunne velge når de ville legges inn. Da vi så på resultatene etter at prosjektperioden var over, viste det seg at antall liggedøgn var gått ned med 22 prosent i 2009 målt imot samme periode året før. Det ser altså ut til å være et godt tiltak for både oss som jobber her og brukerne. Lærerikt I prøveperioden har det stått to sengeplasser tilgjengelig for 15 brukere, og det har vært en befrielse for dem å slippe å forklare seg når de føler at de trenger å bli innlagt. Åsrun Gjølstad, som er psykiatrisk sykepleier ved Døgnenheten, sier at de ansatte på enheten tidligere innbilte seg at de hadde veldig god tilgjengelighet på enheten, men at det har vist seg å ikke være tilfellet. Her er fire av de seks medlemmene i prosjektgruppa. Fra venstre: Åsrun Gjølstad (psykiatrisk sykepleier), Dora Schmidt Stendal (fagutviklingssykepleier), Liv Ingrid Sollied (avdelingssykepleier og prosjektleder) og Borghild Måsø Helland (avdelingsrådgiver representant for avdelingsledelsen). Trine Sørensen, som er en av brukerne som var med i prosjektgruppa, sa at det tvert imot var veldig vanskelig å bli innlagt. Man blir overprøvd og kryssforhørt, og det er veldig slitsomt. Det viste seg at mange av de andre brukerne delte Sørensens opplevelser, men ifølge Sollied var det også overraskende at økt tilgjengelighet ga færre liggedøgn. Vi var veldig bekymret for at telefonen ville ringe hele tiden, men sånn ble det ikke. Derfor har vi måttet gå i oss selv og spørre hva det var som fikk oss til å tro at det var slik, sier Sollied. Hva har dere lært? At når folk får lov til å bestemme selv, og er trygge på å bli hørt, så spør de ikke nødvendigvis om mer enn det de trenger, sier hun. Varig tiltak Fagutviklingssykepleier Dora Schmidt Stendal sier at hovedgrunnen til at antallet liggedøgn ble redusert med 245 over en ni måneders periode, ser ut til å være at brukerne opplever økt mestringsfølelse gjennom å ha større kontroll. De tenker nå at hvis de virkelig trenger å bli innlagt, så er det bare å ringe. Da kan man kanskje også mestre mer ute, fordi man vet at man kan komme inn dersom man trenger det, sier hun. Prosjektets prøvetid var fra februar 2009 og ut året. I slutten av mars, to uker etter at prosjektet ble tildelt Kvalitetsprisen, skulle ledelsen ta en beslutning i forhold til hvorvidt de to sengeplassene skulle forbli brukerstyrte. Vi har hatt møter og nå har avdelingsledelsen i psykiatrisk senter for Tromsø og omegn bestemt at dette skal bli et varig tiltak. Nå vil vi inkludere flere brukere, men vi har foreløpig ikke bestemt nøyaktig hvor mange det skal være, sier Sollied. Slankt prosjekt skal bedre pasientforløp Etter flyttingen fra Mellomveien bo- og rehabiliteringssenter (MBR) har tilbudet til MS-pasienter ikke vært like omfattende som før. Et Lean-prosjekt skal forbedre situasjonen. Viktor Enoksen Tekst og Foto Prosjektleder Anne Winther, fysioterapeut Øystein Mortensen og brukerrepresentant for MS-rammede, Rigmor Sæternes, har samme mål. De vil ha et bra rehabiliteringstilbud for pasienter med multippel sklerose på sykehuset i Tromsø. Nå jobber en hel rekke fagfolk sammen for å bedre pasientforløpet gjennom Lean-metoden. Åtte rehabiliteringsplasser på MBR ble erstattet med økt rehabiliteringskapasitet i Harstad og fire øremerkede sengeplasser for MS-rehabilitering i Breivika, sier fysioterapeut og prosjektleder Anne Winther For å kunne gi et riktig tilbud til MS-pasienter i ulike faser av sykdommen har det likevel vært nødvendig å gjennomgå UNNs tilbud. Prosessen i prosjektet har vært veldig bra, vi føler at det er fremgang og at det skjer noe, sier fysioterapeut ved Rehabiliteringsklinikken, Øystein Mortensen. Slankt prosjektarbeid Lean-metoden er et standardisert prosjektarbeidsmetode som brukes for å kvalitetssikre og gjøre arbeidsprosesser så effektive som mulig. Alle deler av prosessen skal ha verdi for kunden i denne sammenheng pasienten. I prosjektet vårt baserer vi oss på at fagfolkene som er med kan mye, og at det skal snakkes på tvers av fag. Vi skal være kreative, finne ut hva tilbudet til MS-pasientene på UNN bør inneholde, og organisere oss slik at vi kan møte brukernes behov. Arbeidsgruppen vil legge fram forslag til løsninger. Så blir det opp til ledelsen å prioritere blant forslagene, sier fysioterapeut og prosjektleder Anne Winther. Sent men godt Sæternes mener det har tatt for lang tid før det kom i gang en prosess rundt pasientforløp på rehabiliteringen ved UNN Breivika. Jeg hørte om flyttingen første gang ett år før den ble gjennomført. Det er mye som burde vært gjort i løpet av den tiden. Men det som skjer i prosjektet nå er bra. Det er folk som har et ønske om å få til noe, og folk kan si hva de mener, sier Sæternes. Forskjellige personer ser ting i fra ulike synsvinkler, og dette prosjektet bringer frem synsvinklene, sier Winther. Brukerrepresentant Rigmor Sæternes, fysioterapeut Øystein Mortensen og prosjektleder Anne Winther jobber sammen for å finne gode løsninger for brukere av rehabiliteringstilbudet ved UNN Breivika. Individuelt tilpassede hjelpemidler Mellomveien 23, 9007 Tromsø Telefon Telefax e-post: post@nnov.no

14 14 Portrettet Tour de Ellingsen Om Trond Ellingsen kunne ta med seg UNN Harstad til Berlin, så hadde han flyttet i morgen. Ett år i Berlin sammen med familien var over i august i fjor. Han hadde tatt ut overlegepermisjon for å jobbe ved Europas største universitetssykehus Charité. Målet var mer kunnskap om laparoskopi (kikkehullskirurgi), og hvordan drifte større operasjonsavdelinger. Jeg trivdes helt enormt i Berlin. Det var en overgang å komme tilbake til Harstad. Jeg savner den faglige aktiviteten og alle vennene jeg fikk. Men alt har sin tid. Jeg har selv valgt å jobbe på et lite sykehus. Og jeg er ikke sikker på hvor lenge jeg hadde orket å jobbe på Charité presset på de ansatte var stort, forteller Ellingsen, som også hadde flere utfordringer: Han hadde mål om å få EU-godkjent hele utdannelsen sin innen mage- og tarmkirurgi. Videre å bli medlem i den tyske legeforening. Med rusten gymnastysk som utgangspunkt ble løsningen et tre måneders språkkurs i tysk. Kurset lønte seg. I starten var det tøft med språket på jobb, men etter 3-4 måneder løsnet det veldig og på slutten var det helt uproblematisk. Selve byen ble jeg fort kjent med, siden kona mi har bodd seks år i Berlin. Fakta Navn: Trond Ellingsen Stilling: Seksjonsoverlege ved kirurgisk seksjon, UNN Harstad Alder: 52 år Sivil status: Gift. Ett barn Aktuell: Har nylig vært gjesteoverlege i ett år ved Europas største universitetssykehus - Charité i Berlin På Charité lærte han seg flere, nye kirurgiske teknikker. Han så hvordan man kan få logistikken til å gå raskere med enkle grep. Han så at tyskerne er flinkere enn oss til å operere effektivt. Han oppdaget at bemanning på operasjons- og sengeavdelingene var meget lave. Han så også at det gikk ut over trivsel og arbeidsmiljø. Både kirurger og sykepleiere var synlig slitne. De har dårligere økonomi enn oss. Mantraet var hele tiden: Nedskjæring og innsparing på alle kanter. Lokalene jeg jobbet i var utslitt. Selv på høyavanserte operasjoner ble det brukt gammeldags utstyr. Jeg hadde trodd at alt skulle være tipp topp fra a til å. Slik var det ikke. I forhold til nedskjæringer og effektivisering var de kommet langt, men jeg tror vi bør satse på en middelvei her i Norge, sier Ellingsen. På privatklinikkene er storyen helt annerledes. Pasienter med private forsikringer får mye bedre service og oppfølgning. At dette også til en viss grad blir praktisert på offentlige sykehus overrasket Ellingsen. En pasient som la hundre tusen på bordet fikk enerom. Personlig syns jeg det er spesielt. For tyskerne er det helt vanlig. Heldigvis jobbes det for å få mer av den private økonomien inn i det offentlige. Hammerfest i Han var fersk assistentlege da skjebnen slo til: Mangemillionær Turid Josefsen ville ha slutt på at sykehuset i hjembyen hennes ikke tilbydde kikkehullskirurgi. Dermed ble Ellingsen og avdelingsoverlege Svein Hammelbo sendt til Lyon for opplæring hos Philip Mouret, en av pionerene innen fagfeltet. Mouret kom også til Hammerfest og hjalp dem i gang. Alt dette pluss flere kurs i Atlanta ble finansiert av Josefsen. Dette var en flying start for meg. På kort tid ble jeg ganske dreven i kikkehullskirurgi. Det var en meget viktig katalysator for min karriere. Definitivt min mest lærerike periode. Hvilke egenskaper kjennetegner en god kirurg? Ellingsen blir stille og legger hendene bak hodet. På et bord ligger en bunke med Sykkelmagasinet, et par brune skinnstøvler hviler ved et arkivskap. En god kirurg utsetter ikke pasienten for unødvendig risiko. En pasient i narkose stoler hundre prosent på kirurgen. En god kirurg tar ingen sjanser. Han trekker seg i tide og spør om hjelp. Han tenker ikke at dette går sikkert bra. Han vet hva han gjør. Det får han bare til ved godt håndlag og god trening, svarer Ellingsen og legger til: Kirurgi er en form for risikosport. Vi må leve med en kalkulert risiko for å gjøre feil, skape skader eller komplikasjoner. Og hva hvis katastrofen skjer? Da må vi tørre å erkjenne at vi har gjort feil. Vi må stå for den jobben vi har gjort. Deretter må vi hjelpe pasienten så godt vi kan på alle mulige måter. Det nye UNN opptar Ellingsen. Stordriftsfordelene kan være et gode etter hans mening. Men han synes det er mer å spille på i forhold til sambruk og samarbeid; lokalsykehusene blir ikke godt nok utnyttet. Og så ringer telefonen. Samtalen går omtrent som dette: «Ja, det er Ellingsen. Hm. Jeg skjønner. Vi skal nok mekke dette til på en eller annen måte. Hvor mange pasienter sa du det var? Send meg en mail, så skal jeg finne en dato på kalenderen.» Her fikk du jammen meg et eksempel på hva som fungerer. Nå ringte en kollega av meg fra Tromsø. Han har en gruppe pasienter som bør bli operert fortest mulig. På grunn av manglende kapasitet tar han med seg pasientene hit, og så opererer vi dem sammen. Et logistikkproblem blir løst, samtidig som jeg får faglig påfyll og oppdatering, forteller Ellingsen og følger opp de påbegynte argumentene: Om tungvinte løsninger i en stor organisasjon. Om mange instanser som skal uttale seg før noe skjer. Om innkjøp og ansettelser som blir mer komplisert. Om utfordringene med samarbeidspartnere som tilhører andre klinikker og ledere Kan det bli bedre etter hvert? Det gjenstår å se. For min del har den administrative delen av jobben på noen områder blitt tyngre. Arbeidsdagen min består av å stå i klinikken til langt ut på ettermiddagen. Kontorarbeidet må gjøres på kveldstid. Selvfølgelig er ikke dette gunstig, men slik er det med den lave bemanningen vi har i dag. Som den eneste spesialisten i mage- og tarmkirurgi i Harstad, er det han som blir tilkalt hvis noen trenger hjelp. Aller helst ville han hatt tre-fire ekstra grenspesialister på laget, men bare én til på gastrokirurgi hadde utgjort en stor forskjell. Har du ikke mulighet til å ansette en? Jeg skulle gjort det på flekken hvis det fantes søkere. Ledige gastrokirurger finnes ikke i Norge. Sånn er det bare. Rekrutteringen er elendig, og det blir ikke utdannet nok kirurger per dags dato. Men er ikke dette et populært yrke? Det er ikke det som er problemet. De som tar medisinutdannelsen i dag prioriterer helt annerledes enn før. God lønn og spennende karrierer har ikke så høy verdi lenger. Mye fritid og lite stress er mye viktigere. Derfor fylles det ikke nok på med nye grenspesialister. Problemet blir enda større om år da mange av dagens kirurger går av med pensjon. Ser du en løsning? Vi må rekruttere folk fra vår egen landsdel. De må få utdanning og jobb som gjør at de blir værende i Nord-Norge. De må få utfordrende oppgaver, som til dels må delegeres fra de store til de små sykehusene. Som for eksempel slik vi driver med kikkehullskirurgi her i Harstad. «Kirurgi er en form for risikosport. Vi må leve med en kalkulert risiko for å gjøre feil, skape skader eller komplikasjoner.» Skoda Velothon. 60 kilometer langt sykkelritt i Berlin deltakere. 30. mai går startskuddet. Ellingsen skal delta sammen fire kompiser. Han gleder seg som en unge. Det er jobben som holder meg her i Harstad, det må jeg ærlig innrømme. Jeg syntes det var lettere å koble helt av i Berlin. Der nede var jeg bare en i mengden etter endt arbeidsdag. Men jeg har lagt sjela mi i arbeidsplassen min. Det har vært en evig kamp for å beholde nivået på avdelingene både faglig og tilbudsmessig. Vi har mistet mange dyktige folk underveis. Å forlate Harstad er uaktuelt før jeg er hundre prosent sikker på at noen kan ta over på en skikkelig måte, og holde fanen like høyt som vi har gjort til nå.

15 15

16 16 Røde Kors Oslo

17 17 Design by Mission SYN til 2007 gratis

18 18 Aktuelt Dynamisk system Hver dag kommer det inn rundt 400 røntgenrekvisisjoner til røntgenavdelingen ved UNN. Interaktiv rekvisisjon skal gjøre behandlingen av disse mer effektiv. Viktor Enoksen Tekst og Foto Etter en lang periode med testing og utviklingsarbeid innføres det nå et interaktivt system for å rekvirere røntgen i hele UNN. Tidligere var rekvisisjonen kun et statisk skjema. Nå bestiller legen undersøkelse, og får automatiske tilbakemeldinger på eventuelle ufullstendigheter eller mangler i rekvisisjonen. Det nye systemet skal være et arbeidsverktøy for dem som rekvirerer. Tipsene som dukker opp i systemet er laget i samråd med klinikkene, sier radiolog Anna Bågenholm. Mindre problemer Med interaktiv rekvisisjon skal arbeidsdagen bli enklere for dem som er involvert i rekvireringen. Det skal redusere plunder og heft, og hjelpe med å få frem riktige opplysninger til radiolog, sier klinikksjef på diagnostisk klinikk, Gry Andersen. Hun tror det nye systemet er godt nok testet til at innføringen skal gå fint. Det kommer nok noen reaksjoner siden dette er et nytt system, men verktøyet er dynamisk og brukerne kan komme med tips til endringer, sier hun. Økt samarbeid I forbindelse med utviklingen av det nye systemet har ansatte samarbeidet på tvers av avdelinger og klinikker. En radiolog sa at en ekstra gevinst i utviklingen av systemet var økt tverrfaglig samarbeid. Noen rutiner er Prosjektgruppen som har jobbet med interaktiv rekvisisjon. Bak fra venstre: Radiograf Bernt Hager Nilsen, radiolog Anna Bågenholm, radiolog Kjetil Andreassen og Klinikksjef Gry Andersen. Foran fra venstre, utvikler for Risco Eirik Bjarttun, prosjektleder Susann Bäckström og radiograf Ingunn Skjervold. lagt om som følge av arbeidet med systemet, sier prosjektleder Susann Bäckström. Dette er nyskapning, det finnes ikke noe slikt i Norge. Om det blir et veldig populært verktøy kan det være aktuelt å ta det videre til andre steder, forteller Eirik Bjarttun, som er utvikler i Risco, firmaet bak systemet. Røntgenundersøkelser 2009 Tromsø Harstad Narvik Utestasjoner Totalt Polikl Inneliggende CT MR UL Rtg ø.hj ø.hj i prosent (50%) (40%) (45%) (50%) Minneord Birgitte og Endre Medhaug Det kom som et sjokk. Beskjeden om at to av våre unge medarbeidere hadde vært utsatt for en tragisk skredulykke skjærtorsdag har gått hardt inn på oss alle sammen. To unge i starfasen av sine voksenliv, med planer håp og drømmer, ble brått revet bort. Birgitte og Endre hadde mange venner her i nord. I sykehuset sliter vi med å fatte at de er borte nettopp fordi de var så levende, aktive og engasjerte både i sine fagmiljøer og privat. De stod for noe av det mest verdifulle unge helsearbeidere kan ha med seg engasjement, faglig dyktighet og en ekte omsorg og interesse for mennesker rundt seg. Birgitte og Endre elsket naturen og mulighetene for friluftsliv i fjellene rundt Tromsø. I likhet med mange andre var muligheten for å bruke vår fantastiske natur noe som ga dem kvalitet og overskudd i hverdagen. Ironisk nok viste den samme naturen seg fra sin nådeløse side og rev dem fra oss. Tilbake står vi i sorgen. Våre tanker går først og fremst til Endre og Birgittes nærmeste familie og venner, men også til nære kolleger på avdelingene der de hadde sitt daglige arbeid. Det blir tunge stunder framover for mange. For vi er alle mennesker, og selv om helsearbeidere ofte ser død, ulykker og sykdom på nært hold, er vi like sårbare som alle andre når lynet slår ned blant våre nærmeste. Det oppleves som meningsløst, tragisk og forferdelig trist. Likevel vil minnene om Endre og Birgitte, historiene om dem og opplevelsene mange har hatt sammen med dem leve videre. Vi takker for den alt for korte tida vi fikk ha dem hos oss, og lyser fred over Birgitte og Endres minne. Tor Ingebrigtsen Administrerende direktør Foto: MARIUS HANSEN, ITROMSØ

19 19 På barnas premisser Det er flott at de har fått dette til. Barna blir mer avslappet i en slik situasjon når det er på deres premisser, sier mamma Cecilie Buyle. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto Hun er på åpningen med sin datter Petrine i den nye enheten som er lokalisert like utenfor barneavdelingene på femte plan. Skal vi ikke ta blodprøver nå? spør fireåringen. Men det ble ingen blodprøver på Petrine denne dagen. Bare brus og nålestikking av ballonger. Når det passer Ideen er at alle barn som er innlagt eller møter poliklinisk, skal kunne komme når det passer. Før gikk vi runder på barneavdelingene. Nå slipper de å forholde seg til dette, og kan komme hit når det passer dem og ikke oss. Det er for å bedre sørvisen overfor barna. I de tilfellene hvor barna ikke kan komme til Prøvetakingsenheten, går vi inn på avdelingene og tar prøver der, sier bioingeniør Barbro Henriksen. Tidligere måtte mange barn også sitte på Plan 6 og vente sammen med voksne som skulle ta blodprøver. Mer tid De gruer seg jo, og det ble en del stress rundt det å måtte vente der. Det ble også en del kødannelser da det kan være tidkrevende å ta blodprøver av barn. Her Petrine Buyle (4) og bioingeniør Barbro Henriksen skåler på åpningen av prøvetakingsenheten for barn. har vi bedre tid til pasienten, sier bioingeniør Raymond Jakobsen. Noen prøver blir også tatt på barneavdelingen. Disse leveres til prøvetakingsenheten istedenfor at personalet må gå opp på laboratoriet med dem. Det letter hverdagen også for dem. Dermed får de mer tid til barna, sier Jakobsen. Den nye prøvetakingsenheten for barn er åpen fra hver dag, men er stengt en halv time midt på dagen for lunsj. Bioingeniørene skal rullerer på å arbeide ved enheten, to av gangen. Tok av med Trond Bluesmannen Trond Reinholdtsen satte et verdig punktum for UNN-jammen på Narvik sykehus. Ole Petter Barø Høgset Tekst og Foto Hver dag under Vinterfestuka ble det arrangert konserter i UNN-kantina ved Narvik sykehus. Onsdag sto de ansatte selv for underholdningen. En etter en gikk de på scenen og viste at de kan mer enn bare å traktere sprøyter og medisiner. Alt fra ingeniører, leger og teknisk personell tok del i det musikalske innslaget, som varte i cirka 45 minutter. Blueskonge Til daglig er Trond Reinholdtsen ingeniør i teknisk avdeling, men akkurat denne dagen var blues hans varemerke. Med lua godt plantet på sitt hårløse hodet skapte han super stemning blant de fremmøtte fra første sekund. Jeg skifter vel litt personlighet når jeg er oppe på scenen, sier 54-åringen. At Bjerkvik-mannen er en dyktig artist, tviler nok ingen på etter hans opptreden. Hans kraftige og klare stemme, kombinert med dyktige medmusikanter gjorde lydbildet skikkelig bra. Trond Reinholdtsen er for øvrig ingen novise når det gjelder blues. Han har vært med i Bjerkvik Blues band i over 20 år. Jam Men det var altså ikke bare Reinholdtsen som fant veien til UNN-jammen. Tore Jensen fra IKT-avdelingen startet det hele. Hans varemerke er irske låter, og det var en slik låt han dro i gang det hele med. Sangen «Dublin in the rare old times» var en topplåt. Siden gikk det slag i slag. Viggo Brochs og Ole Edvard Gabrielsen skapte jazzstemning, mens Heidi Blåsmo Frantzen og Sølvi Nikolaisen viste frem sin stemmeprakt på vokalsiden. Trond Reinholdtsen hadde ingen problemer med å skape topp stemning under VU-jammen på UNN-kantina. Fornøyd Leder for Kulturavdelingen ved UNN, Råger Ellingsen, kan avsløre at dette bare er starten på mye god kultur i UNN-kantinene. I løpet av våren vil vi ansette en person som skal ha det kulturelle ansvaret for både sykehuset i Narvik og i Harstad. Målet er minst en konsert i uka i begge kantinene. Kultur er en viktig pådriver for å skape felles identitet og samhold blant de ansatte, utdyper Ellingsen.

20 20