Velkommen til adventstidens og julens arrangementer i Arendal Frikirke

Transkript

1 M E N I G H E T S B L A D F O R I ARENDAL N R. 4 - D E S E M B E R Av innholdet: Misjonsmesse i 34 år - side 3 Bli kjent med familien Nissen - side 4 Møt familien Merzaei - side 6 Arendal Soul Children - side 8 Velkommen til adventstidens og julens arrangementer i Arendal Frikirke

2 Himmel på jord Mange ord kan knyttes til adventstid og jul. Glede, håp, flukt, krig, uvennskap og fred er noen av dem. I år vil nok flyktningenes situasjon komme sterkere fram. Vi skal feire jul og minnes at Jesus kom til vår jord, Han som også var flyktning i sitt første leveår. Han kom med frelse, fred og nytt håp. Vi feirer ikke bare at Jesus kom til vår jord, men vi feirer at Han fortsatt er midt i blant oss. Vi feirer at himmelen kom ned hit til vår jord, at veien til Gud ble åpnet. Merker du i ditt dagligliv at himmelen er kommet til vår jord? Med all godhet, kjærlighet og fred. Vi kan lett se alt det onde som skjer. Daglig syns jeg at jeg møter Vi feirer at himmelen kom ned hit til vår jord, at veien til Gud ble åpnet. himmelen på vår jord. Det kan være i de små ting i et møte med et annet menneske. Det kan være når jeg sitter i kirka og noe spesielt taler til meg. Det kan være noe jeg ser på TV eller noe jeg leser. Eller da Trine Rein sang «Amazing grace» på Stjernekamp på TV. På pilegrimsvandring til Trondheim i sommer, var det mange små stunder der jeg møte himmelen. Det kunne være morgenbønnen før vi gikk om morgenen eller da vi kom til gudstjeneste i en fullsatt Oppdal kirke midt på sommeren. Det var mennesker jeg møtte eller det lille kapellet som bygdefolket i Drivdalen hadde bygd for pilegrimene, et nydelig, fredelig lite gudshus. Til og med i begravelse kan du merke et møte mellom himmel og jord. Et menneske er død og du får se gjennom sang og minneord hva et menneske har betydd for mange andre. Mennesker som har fått være med å bringe himmelen til andre. Da kan dette også bli et møte med himmelen og en takk for mennesket som har levd. Noen ganger blir opplevelsene større, men det er i det daglige livets små hendelser og fingerpek fra Gud at du merker at Han er med deg. Da blir du fylt av takknemlighet og glede. En glad og god jul til dere alle! Himmel på jord En nåde så stor Jeg er ke alene her jeg bor. Arne Martin Gimse Menighetens adressebok Kontor: Fredens vei 13, 4836 Arendal Kontoret er åpent: tirsdag 10-12, onsdag 12-14, torsdag kl Henvendelser utenom kontortid: Pastor Anne Mari Schiager Topland: Pastor Halvard Myhren Pastor Johan Jørgen Aurebekk Barne- og ungdomsarbeider Marie Kvalbein-Olsen Ett-åring Marit Alette Øien Bankkonto: Telefon: Hjemmeside: E-post adresser Pastor Anne Mari Schiager Topland: anne.mari.schiager.topland@frikirken.no Pastor Johan Jørgen Aurebekk: jjaurebekk@gmail.com Pastor Halvard Myhren: halvard.myhren@frikirken.no Marie Kvalbein-Olsen: marie.kvalbein-olsen@frikirken.no Menighetsbladet: arendal@frikirken.no Navn- og telefonliste Alpha-kurs: Johan Jørgen Aurebekk Barne- og ungdomsarb.: Marie Kvalbein-Olsen Bønnemøter: Gunnhild Hermansen Diakonrådsformann: Aud Grete N. Myhren Eldsterådsformann: Johan Jørgen Aurebekk Formiddagstreff: Dagny Laukvik Frik-treff på Plankemyra: Ragna Sofie Aurebekk Gruppekoordinator: Gunnar Skjævestad Kasserer: Halfdan Mørland Kirkens SOS: Halvard Myhren Kontormedarbeider: Anne Lene Raundalen Mannsgruppa: Gunnar Skjævestad Menighetskor: Torstein Nilsen Misjonsforening: Ragna Sofie Aurebekk Misjonsmesse: Marit Holtane Musikkmedarbeider: Halvor Martins Speidere: Rolf Øystein Andersen Tweens: Steinar Høyland Soul Children/Tutti Frutti Marie Kvalbein-Olsen Utleie: Ivar Holtane Vaktmesterteam: Olaf Raundalen «Ei utstrakt hand» Anne-Marte Stensland Arendal Frikirke Arendal Frikirke er en av 82 menigheter i Den evangelisk lutherske frikirke i Norge. Kirkesamfunnet fremholder Bibelen som Guds ord og bygger sin lære på de evangelisk lutherske bekjennelsesskrifter. Arendal Frikirke er en av de eldste frikirkene i landet, og ble stiftet i Kirken har som mål å være: en åpen kirke - tradisjonell og aktuell - midt i livet. Menighetsbladet skal informere om det som skjer i menigheten, både for de som går i kirken og for kirkens naboer. Gjennom bladet ønsker Arendal Frikirke også å skape identitet og engasjement rundt kristen tro. Les mer på I redaksjonen: Signy Ropstad Aas, Arne Martin Gimse, Marit Gartha Larsen og Erik Laukvik (layout). Misjonsmesse i 34 år Av Marit Gartha Larsen Den første julemessa. Høsten 1981 ble 5 damer i Arendal Frikirke enige om at de ville arrangere misjonsmesse. Den Evangelisk Lutherske Frikirke har et aktivt misjonsarbeid, og det hadde Arendal Frikirke et ønske om å støtte. Israelsog Ytremisjonen er Frikirkens satsing overfor folkegrupper som ikke har hørt evangeliet. Dette arbeidet er mest rettet mot evangelisering og langsiktig menighetsbyggende arbeid. Målet er å fremme Guds rike ved å danne selvstendige menigheter som vokser. Sammen med sine partnere bidrar de også med å forbedre levevilkår gjennom diakonalt arbeid og bistandsprosjekter. De har misjonærer i flere land. Damene ville med misjonsmessa være med på å bidra økonomisk til misjonsarbeidet. Med formann Inger Johanne Raundalen i spissen, begynte ballen å rulle. Det ble produsert store mengder håndarbeid både til salg og utlodning. Det største lotteriet var på bok, og damene satt i butikker og solgte lodd i flere uker før selve messa. Åresalg og barnelotteri var også populært. Kaker som ble bakt var ikke vanskelig å få solgt. Messa ble etter hvert et fast innslag i november. Med ny kirke ble det lettere å avvikle messe, og i kjelleren i Fredens vei er det nå misjonsmesse hvert år i slutten av november. Veldig mange har bidradd til at messa har kunnet avvikles i årenes løp. Årets messekomité gjorde en stor innsats. Flere mandager i vinterhalvåret møttes de for å sy forklær, sitteunderlag og grytekluter som skal selges på messa. Det ble i tillegg levert håndarbeid fra flere utenfor komiteen. Ca 25 tynnlefser, 80 tykklefser og 25 kransekaker ble bakt!! Dessuten var det innlevering av bakevarer fra frivillige, noe som viste seg å selge som varmt hvetebrød. Loddbøker, åresalg og barnelotteri var det også, og komiteen berømmer Olav Steinar Myhren og Tor Arvid Eskilt for en flott innsats for å skaffe gevinster. Med et resultat på ca kr sier komiteen seg svært godt fornøyd. Dessuten synes de det er veldig hyggelig at så mange kommer til julemessa både for å handle og for å kose seg med kaffe og hjemmelagd kake. Toril Lindebæk, Marit Holtane, Sigrid Hjelmås, Inger Bergmann og Karoline Joabsson. Inger Lill Raundalen var ikke tilstede da bildet ble tatt. SIDE 2 - MENIGHETSBLAD FOR ARENDAL FRIKIRKE MENIGHETSBLAD FOR ARENDAL FRIKIRKE - SIDE 3

3 ... føler at menigheten i Arendal Frikirke er deres familie her i Norge Fra Danmark til Norge Av Marit Gartha Larsen For vel et år siden satt Phillip og Julie på Nord Sjælland og vurderte om de ville reise et halvår til Norge for å oppleve noe annet mens de 4 barna var små. Phillip, som er spesialist i psykiatri, fikk napp på en stilling i Arendal. Det var en by de ikke kjente mye til, men ved hjelp av google fant de ut at de ville ta imot tilbudet. For å finne et sted å bo, ble igjen google benyttet. For dem som kristen familie, var det naturlig å bruke søkeord som arendal og kirke, og det var da Arendal Frikirke og Halvard Myhren dukket opp på skjermen. Bolig ordnet seg raskt, og på julaften ringte Halvard Myhren for å høre om det var andre ting menigheten kunne hjelpe til med. Da familien ankom Arendal med flyttelasset 15. januar, hadde Halvard sørget for at det stod 7 personer fra Frikirken klare til å bære inn flyttelasset!!! Godt mottatt i Arendal Frikirke Det var en velkomst som var til å forstå, og som varmet. Familien ble helt overveldet over at sju hyggelige personer var klare til å hjelpe dem som de ikke kjente, og flyttejobben var gjort i en fei. Julie kan fortelle at de opplever det som en styrelse å havne i Arendal. Hele familien trives kjempegodt, og barna har funnet seg fint til rette i skole og barnehage. Fra huset i Centralgaten er det kort vei til både jobb, skole,- og ikke minst kort vei til Arendal Frikirke. Julie, som er utdannet lærer, er for tiden hjemme med alle barna. Hun opplever det veldig meningsfylt å få kunne ha tid til å følge dem opp. Hun savner selvfølgelig familien i Danmark, men føler at menigheten i Arendal Frikirke er deres familie her i Norge. Den varme mottagelsen i menigheten, er en viktig årsak til at trivselen er så høy. Hun opplever at her går an å få venner og bygge relasjoner. Familien blir buden i selskaper og bursdager, og hun føler at de ikke bare blir tatt inn i huset til folk, men at de blir tatt inn i hjertet. De er også veldig fornøyde med at det i kirka er aktiviteter for hele familien og for hver enkelt både voksne og barn. Barnekor, supertirsdag og gudstjenester med søndagsskole er aktiviteter familien setter stor pris på. Julie opplever at når familien mottar så mye kjærlighet, så får hun lyst til å gi noe tilbake og engasjere seg i menighetens arbeid. Det halvåret de først planla i Norge har blitt til foreløpig 2 ½ år. Hvor lenge de blir i Norge vil fremtiden vise. Første jul i Norge Familien har allerede vært med på en 17.mai feiring, og det synes de alle var en spennende og annerledes opplevelse. Det at så mange mennesker var med på å lage så høy stemning og feire Norges nasjonaldag imponerte dem. Nå er de spente på å feire sin første jul i Norge. De gleder seg til å få besøk av familie fra Danmark, men ellers vil de lage en så norsk jul som mulig. I Danmark er den vanligste menyen julegås med riskrem og kirsebærsaus til dessert. Med julefeiring i Norge, regner de med å få prøve mye av den tradisjonelle norske julematen. I familien Nissen vil de gjerne at barna skal få med seg hvorfor det var viktig at Jesus kom. Derfor prøver de å benytte førjulstiden til å gjøre barna kjent med juleevangeliet. Hver kveld i november og desember synges det julesanger før barna skal legge seg. Familien er glad i sang og musikk, og synes at julesanger er gode å synge og at det er mye fint å lære av tekstene i disse sangene. Så nå gleder store og små i familien Nissen seg til norsk jul med Jesus i sentrum. Aller helst vil de ha hvit jul med ski og akebrett, så de virkelig kan få kjenne på den norske julestemningen. Familien Nissen er mye på tur. Mor og far, Julie og Phillip. Barna Eskild 4 og Ingrid 8 (foran), Beate 1 og Olivia 7 (bak). MENIGHETSBLAD FOR ARENDAL FRIKIRKE - SIDE 5

4 DEN LANGE REISEN HJEM Uten bestemt mål måtte vi bare dra for å få en fremtid spesielt for våre barn. Av Signy Ropstad Aas Roja på 7 år gomler i vei på kjeks, smiler og snakker som en foss. 2. klassingen på Moltemyr skole har vært på fiolinopplæring på Kulturskolen. Storesøster Dinara er lesehest og sitter fordypet i sofaen over en bunke søndagsskoleblader. Hun ser opp og må bare lese høyt en god vits. Også Dinara vil fortelle om venner og skole - på Birkeland og i Arendal. Hun er 4. klassing på Moltemyr og har etter skolen vært på Supertirsdag i kirka, med middag før øvelse i barnekoret Tutti Frutti. Ekstra gøy og spennende er det at hun nå skal synge solo i koret. Hun får ellers som sin søster musikkundervisning på piano. Nå er det kveld og snart tid for tannpuss og leggetid. Mamma Najibe følger sine jenter i seng. En vanlig dag for Roja og Dinara er over. Slik har det ikke alltid vært. Quorban og Najibe Merzaei sitter i sin koselige stue og deler sine livserfaringer om den lange veien til der de nå er - i eget hus i et trygt land der de skal se sine jenter vokse opp. Begge har afghansk opprinnelse. Najibe ble født i 1982 i Iran, Quorban i Afghanistan i 1979, men familien hans flyttet etter kort tid til Iran der han vokste opp. Quorban er eldst av 10 søsken. I en periode bodde alle på et rom på ca. 20 m2. Faren jobbet på en fabrikk som produserte sementblokker et tungt og krevende arbeid. Utenfor og uønsket. Quorban forteller at han tidlig merket at de som tilflyttere ikke hørte til i Iran. De hadde ingen rettigheter til verken jobb eller bolig- spesielt hans folkegruppe av mongolsk etnisitet. De ble ofte utnyttet både når det gjaldt arbeid og penger. Quorban gikk på skole, men sluttet etter 5 år. Som 12 åring begynte han i stedet å jobbe på fabrikken sammen med sin far - opptil 12 timers dag med mange tunge løft for en ung kropp. Forandring ble det etter hvert, da unge Quorban lærte seg teppeknytting. En større kontrast til tungarbeidet på sementfabrikken kunne han vel knapt få. Tusenvis av småknuter i farger og mønstre ble til tepper som det tok flere måneder å lage. Etter 4-5 tepper gav Quorban seg. Nå lærte han seg søm av barneklær for en fabrikk, noe han kunne han utføre hjemmefra. Quorban var enda ikke fylt 15 år. Familien hans hadde nå fått bygget seg hus, men skulle senere oppleve å måtte selge og mistet også pengene. Nok et eksempel på hvilken urett som ble begått mot hans folk, sier Quorban med triste øyne. Selv vendte unggutten snart tilbake til murerfaget og begynte som lærling i firma drevet av han som senere skulle vise seg bli hans svigerfar. Quorban og Najibe traff hverandre svært unge og ble snart kjærester. Bedriftseier. Quorban ble faglig dyktig, men var med tanke på fremtiden i en særdeles vanskelig livssituasjon som afghaner i Iran. Som 18-åring våget han likevel å satse for seg selv og begynte sin egen bedrift med 3 lærlinger av gangen. Det fikk bære eller briste. Faglig dyktighet og utrettelig arbeidsinnsats gjorde at han klarte å jobbe seg opp og fikk godt rykte. Såpass at han etter hvert ansatte sin egen far og 3 brødre i et familiefirma som drev med alt fra husbygging, muring og betongarbeid til fliser og dekorasjon. - Det var arbeid hele tiden, men vi tjente gode penger, sa Quorban. - Av mine foreldre lærte jeg ærlighet og arbeidsomhet. Quorban og Najibe giftet seg 17 og 20 år gamle og ønsket å stifte familie. Najibe hadde også avsluttet sin skolegang som 12-åring og etter dette drevet med teppeknytting og annet håndarbeid som kunne hjelpe på sin families økonomi. Situasjonen i Iran ble politisk mer ustabil og stadig vanskeligere for dem som «ikke hørte til» der. Korrupsjon og utnyttelse var en del av dette. Frihet, respekt og likeverd som mennesker syntes fraværende. Eksempelvis kunne ikke sertifikat oppnås for alle. Familien ble utvidet da Dinara ble født i 2006 og Roja senere i 2008 men hvordan skulle deres fremtid bli? Den lange reisen mot en forhåpentligvis bedre fremtid begynte da jentene ganske små Roja bare 7 mnd. De kom først bare til Tyrkia før de ble returnert til Afghanistan og så tilbake igjen til Iran. 2 år til med jobbing måtte til før de på nytt la ut igjen. Vi visste ikke målet vårt, forteller Najibe bare at vi måtte komme oss vekk på grunn av jentene og deres fremtid. De skulle slippe å oppleve trakassering og trusler de selv var blitt utsatt for. Mot Europa dro de og første stopp var Hellas, der også møtte andre familiemedlemmer på flukt. Mye usikkerhet oppstod om reiserute, pass, penger og grenseoverganger. Og hvem kunne de stole på? Familien dro til Frankrike, opplevde å bli fratatt pass og hadde også tanker om å reise til Toronto i Canada. Tyskland ble også vurdert. Men slik ble det ikke. Hvorfor Norge? Najibe smiler og forteller at hun stod bak dette - på tross av advarsler om snø og kulde. Andre ting la seg til rette på reisen nordover. Med sine to små jenter ankom de Oslo og Tanum mottakssenter 25. desember Herfra gikk veien videre til Arendal tidlig i Var det her de skulle bli? En indre reise gikk parallelt med alle disse store overgangene for familien. Quorban og Najibe var muslimer og oppvokst med et tankesett preget av regler, lydighet og underkastelse. Under oppholdet i Hellas var det mye ventetid, og Quorban ble anbefalt å oppsøke en kirke som drev utdeling av klær. Litt motvillig gikk han og fikk i tillegg et Nytestamente «på kjøpet». Quorban begynte å lese dette var noe helt nytt for han. Han hadde god tid, leste og videreformidlet til Najibe. Noe begynte å demre det fantes en annen Gud og et annet liv. Et liv bygget på kjærlighet og håp og ikke bare for dette livet. Å komme hjem. Vel fremme i Arendal fikk familien Merzaei husrom via Hero. Alt var ukjent ikke minst språket. Vi ble da anbefalt kontakt med Stian Mørland fra Frikirken, forteller Najibe. Språkforskjeller til tross de fikk kontakt. Av Stian fikk de hver sin bibel på deres eget språk farsi. Bibelen ble så lest og samtalt om og ble etter hvert til en levende bok som talte til dem personlig. Begge ønsket å åpne seg for dette. - Og vi ble så glad da det bare var å ta imot uten krav, forteller Najibe. Et nytt liv var begynt også på innsiden. Å bli norsk Familien bodde i Arendal til sommeren 2012 da de igjen ble flyttet men ikke lenger enn til Birkeland. 2 år på norskkurs ble unnagjort. Quorban fikk jobb på gartneri og Najibe på sykehjem etter hvert. Jentene begynte på skole og familien fant seg et kristent fellesskap i Birkeland Frikirke er en stor minnedag for Quorban og Najibe da fikk de bekreftelse på varig opphold i Norge! Etter nesten 3 år på Birkeland valgte de å flytte tilbake til Arendal - nå til eget hus. Far Quorban jobber som anleggsgartner på Birkeland. Lite står igjen på å få norsk fagbrev som murer faget han begynte i som 12 åring. Mor Najibe har systue hjemme men er jobbsøkende i omsorgsektoren. Jentene skal dessuten følges opp. De ønsker å feire jul i norsk tradisjon og er tydelig på at det er barnet i krybben som er i sentrum. Familien er kommet hjem. Quorban og Najibe Dinara og Roja SIDE 6 - MENIGHETSBLAD FOR ARENDAL FRIKIRKE MENIGHETSBLAD FOR ARENDAL FRIKIRKE - SIDE 7

5 Misjonær blant millioner i Japan: Deler tro i hverdagen Frikirkene i Norge har medarbeidere både i Norge, i Afrika, i Midtøsten og i Asia. Pastor Topland reiste i november en tur til misjonærene som er i Japan, og gir her et lite innblikk i deres hverdagsliv. I høst ble det opprettet et helt nytt kor i menigheten vår. Koret er en del av Soul Children bevegelsen ( og heter Arendal Soul Children. Det finnes ca. 140 Soul Children kor i Norge. Dette er et kor for de såkalte tweensa. De som er litt for gamle for barnekoret og litt for unge for et ungdomskor. Aldersgrensen er år. Av Marie Kvalbein-Olsen I koret har vi fokus på tre ting. Det musikalske, det sosiale og det åndelige. Vi synger fengende sanger, gjerne flerstemt og med koreografi. Vi ønsker at koret skal være et sted der sangerne lærer mer om stemmebruk og utvikler seg musikalsk. Sangerne skal også kjenne at det er godt å være på øvelsene og at de blir sett. En av sangene vi synger nå heter «Jeg heier på deg». Det håper vi kan være beskrivende for miljøet vi ønsker å skape. Hver øvelse har vi en kort andakt, og sangene vi synger har kristent innhold. Det er ikke noe krav at man må være kristen for å kunne være med i koret, men det er et sted der man kan lære mer om og bli bedre kjent med Gud. I høst var dirigentene, Vigdis Guttormsen og Marie KvalbeinOlsen, med på den store Soul Children festivalen i Oslo spektrum. Dit ønsker vi å ta med koret neste år. Før det gleder vi oss bl.a. til vår egen konsert her i kirken 29. november. I mars SIDE 8 - MENIGHETSBLAD FOR ARENDAL FRIKIRKE skal vi være med på Kidz festivalen i Arendal kulturhus. Arendal Soul Children er en del av menighetens Supertirsdag. Hvis man vil, kan man komme å spise middag i kirken før øvelsen kl Selve korøvelsen er fra kl Så langt er det 12 dyktige og motiverte sangere med i koret, men vi har plass til mange flere. Frikirkens misjonærer i Japan flyttet fra landsbygda i Mie fylke til millionbyen Nagoya mars i år. I løpet av månedene som har gått har de funnet en ny hverdag i det pulserende livet i byen, og deler hverdagsliv og trosliv der. Japan er kjent for sin lange kulturtradisjoner, smakfulle matopplevelser og høyteknologi. Er det virkelig nødvendig å sende misjonærer til et land som ikke trenger u-hjelp og medisinsk kompetanse? Det tror vi. Vi tror at det er selve kjernen i misjon å fortelle om Guds frelse, gjennom Jesus Kristus og å bistå mennesker med det de trenger av hjelp. Vi tror at alle mennesker trenger et forhold til Gud både nå i livet og etter døden. Han som har skapt dem og kjenner alle deres tanker og alle deres behov. Midt i millionmylderet møter våre 5 misjonærer daglig mennesker de får dele troen med og gi håp til i hverdagsutfordringene. De samles i hjemmene, på kafeer, i parker og forsamlingslokaler til familiearbeid, lederutvikling, måltidsfellesskap og bønnefellesskap. Flere mødre møter ukentlig hjemme hos Ruth Kari Topland. Jeg fikk passe barna deres mens de delte fra hverdagslivet og troen med hverandre, snakket sammen rundt noen bibelvers og bad for hverandre. Det var lett å se at dette var en stund i uka de både så fram til, og som de gikk styrket ut fra. Knut Ola Topland møter mannfolk til frokostmøter om lederskap på kafeer i helgene. Menn med store ansvar der de er ansatt i næringslivet, på skoler og i det offentlige lærer om lederskap ut fra bibelske prinsipper og erfaringer. For Knut Ola som var ingeniør og datagrunder før han dro til Japan, er dette midt i blinken å få være med på. Nathan Mikaelsen deler tro over brettspill i parkene, og Marianne Jakobsen og Ingebjørg Mikaelsen har bibelgruppe og samtaler med kvinner i ulike aldre. De tre småjentene på 1, 3 og 5 år: Julia, Marie og Karen Topland snakker japansk og norsk, spiser med pinner og leker med sine naboer. Selv om Nagoya er tettere bebodd enn landsbygda i Mie er lekemulighetene og vennene ikke blitt færre. Anne Mari Schiager Topland MENIGHETSBLAD FOR ARENDAL FRIKIRKE - SIDE 9

6 Troshistorie hva er det? Av Arne Martin Gimse Hvorfor lever vi så fattige, når Gud er så rik? spurte Jens-Petter Jørgensen ved starten av kvelden. Fra slakting til julemat Oppvokst i et pølsemakeri, dro til sjøs, jobbet som kokk og er nå kokk i Frikirka. Les mer om Leifs juletradisjoner og litt til. Jens-Petter Jørgensen var kommet på besøk til vår menighet nå i oktober. Han er fra Kristiansand og har bakgrunn fra skolelagsbevegelsen, Oase og pastor i Lørenskog frikirke. Nå er han lærer på Ansgarskolen og reiser land og strand rundt for å hjelpe Guds folk til å komme nærmere Jesus og Guds kall. mer som hele mennesker. Det viktigste er å være ærlige. Men tenk det å skrive ned troshistorien for sine nærmeste, barn og barnebarn. Det kan åpne nye rom for dem hos oss. Det er viktig å ta 3-4 dypdykk i historien vår og be Gud vise det som er vesentlig. Jens-Petter Jørgensen gav oss mange andre praktiske innspill og gjennom eksempler ble vi motivert til å jobbe med dette - ikke minst for vår egen del. For den som vil gå nærmere inn på dette, har han skrevet en bok også: «Når troen setter spor»(, av Jens-Petter Jørgensen), utgitt på Luther forlag. Hva er troshistorie? I norske kirker og bedehus er vi vant til vitnemøter og vitnesbyrd, men å dele troshistorien er noe mer. Å dele troshistorien er å dele alt, både seire og nederlag. Altså det virkelige, ekte livet du eller jeg har levd. Som en start tar du utgangspunkt i hvordan din relasjon til Gud er i dag. Hvilke drømmer og lengsler har du? Deretter reflekterer du over de personer, hendelser, begivenheter du har møtt og vært gjennom i ditt liv. Noe har utvidet din horisont og gjort Gud og troens rom større for deg. Noen personer og hendelser har gjort det motsatte. Du kan møte på sorg, sinne og frustrasjon og du vil møte dine lengsler og drømmer. Vi oppfordres til å unne oss å gjøre dette arbeidet for å få kontakt med takknemligheten. Hvorfor skrive ned troshistorien? Vi gjør det for vår egen skyld. Vi gjør det for vårt kristne fellesskaps skyld og for våre ikke-kristne venners del. Vi er vant til å dele ting med hverandre, men som regel bare de gode sidene. Ved å dele troshistorien med både sorger og gleder, vil vi komme nærmere hverandre fordi vi viser oss Av Arne Martin Gimse Leif Myhren hadde sin oppvekst I et pølsemakeri på Bjønnes. Det ble drevet av pappa Finn. Faren hadde levende dyr gående på beite som ble slaktet etterhvert som det var bruk for kjøttet. Når de hadde fått solgt noe kjøtt eller kjøttprodukter, hadde de mulighet for å kjøpe nye dyr. Kjølerom var et fremmedord, så de hadde bare ferske varer. Her hjalp den lille Leif til med å stappe pølser og fulgte med på hva som skjedde. Han var veldig fasinert av det han så og opplevde der. Da han så baker Liltvedt inne i butikken med kokkehatt, tenkte han: Slik vil jeg også bli en gang. Til sjøs Som 16-åring bar det til sjøs. Da fikk han bruk for alt han hadde lært i pølsemakeriet -slakting og tilberedelse av pølser, pålegg, kjøttskjæring, all lærdom innen kjøtt kom godt med. Den første turen varte i 3,5 måned. Da måtte jeg hjem, forteller Leif, orket ikke mer at folk sloss i fylla, men måtte lyve om at pappa var syk. Men Leif roet seg ikke hjemme heller, og det bar snart ut igjen. Han dro til San Fransisco og mønstret på en ny båt som byssegutt. Han fikk mye ansvar og avanserte snart til 2.kokk. Tilbake til Norge Så ble det ulike jobber rundt i Norge både på hotell, restauranter og institusjoner. Varierte jobber med mye frihet, forteller han. Leif ble også pådriver for å få et godt kjøkken og spisesal i vår nye kirke og klarte å få tak i det brukte utstyret kjøkkenet består av i dag. Han sier at kjøkkenet er blitt hans oppgave i kirken. Det blir kredit på mange måter når vi deltar i et fellesskap. Vi kan veksle mellom å høre Guds Ord og jobbe. Så lenge han har krefter og har fri, ønsker han gjøre det han kan på kjøkkenet sammen med gode medarbeidere. Jul og juletradisjoner På grunn av at flere i familien var slaktere, måtte det bli kjøtt på julekvelden. Leif forteller at i hans oppvekst var det svinesteik og sviskegrøt med krem på julekvelden. De bodde 3 generasjoner sammen, så i min barndom ble det fullt hus til jul. Selv har han slaktet over 100 griser opp gjennom årene. I barndommen ble alt tatt vare på når grisen ble slaktet. Noe ble kokt til smult, noe til blodpølse og kvitpølse. Kvitpølse ble lagd av kraften etter sylta sammen med risgrøt med rosiner, fettbiter blanda med egg og senere stekt i vannbad i ovnen. Når den skulle spises ble kvitpølsa stekt og spist med sirup eller sukker. Ellers ble det lagd sylte og leverpostei og mere til. Hjemme hadde de bestestue som sjelden ble brukt. Men til jul ble juletreet pyntet her og han husker enda da de fikk farger på lysene. Noe av det sterkeste var da lysene ble tent og brant. Det skjedde bare på julekvelden. Lys var dyre. Et annet spesielt minne, var da pakkene kom fra Amerika. Da faren jobbet der, sendte han pakker fulle av klær, med sukkertøy og tyggis fra USA. Da ble det jul i stua. Mye var annerledes da. Slakting er nå sterkt regulert og alt brukes ikke lenger på grisen. Hos Leif er det ribbe som er julemiddagen i dag med medisterkake og medisterpølse, rødkål og rosenkål med riskrem til dessert. Fløten kan ikke hentes i spann, men jul blir det allikevel. SIDE 10 - MENIGHETSBLAD FOR ARENDAL FRIKIRKE MENIGHETSBLAD FOR ARENDAL FRIKIRKE - SIDE 11

7 Program for Arendal Frikirke Ukentlig i Frikirken: Mandag kl 11: Bønnemøte Gunnhild Hermansen, tlf Mandag kl 14.30: Jentetweens Marie Kvalbein-Olsen, tlf Mandag kl 17: Speideren Rolf Øystein Andersen, tlf Mandag kl 19.30: Menighetskoret øver Torstein Nilsen, tlf Tirsdag kl 16.30: Supertirsdag m/ middag Johan Jørgen Aurebekk, tlf Barnekor: Marie Kvalbein-Olsen tlf Soul Children: Marie Kvalbein-Olsen tlf Hobbygruppe: Stian Mørland, tlf Onsdag kl 19.00: Alphakurs Søndager kl 10.30: Bønnemøte Med forbehold om forandringer Alltid oppdatert program på våre nettsider: Se også annonsen i Agderposten på lørdag JANUAR Søn 3. jan Ons 6. jan Søn 10. jan Tirs 12. jan 1800 Ons 13. jan Tors 14. jan Søn 17. jan Tirs 19. jan Tors 21. jan Søn 24.jan Tirs 26. jan Ons 27. jan Tors 28. jan Søn 31. jan FEBRUAR Tirs 2. febr Søn 7. febr Man 8. febr 1930 Ons 10. febr Søn 14. febr Tirs 16. febr Tors 18. febr Søn 21. febr 1830 Tirs 23. febr Søn 28. febr Gudstjeneste. Anne Mari Schiager Topland. Juletrefest på Plankemyra Gudstjeneste. Halvard Myhren. Søndagskole og Tweens Treff: Hvem skal lære våre barnebarn salmer og Fadervår? Synodeformann Jarle Skullerud snakker om trosopplæring. Sang av Harald Risdal. Andakt ved Halvard Myhren. Frik-kveld på Plankemyra Konfirmanter til Lillesand Familiegudstjeneste. Marie Kvalbein-Olsen.Tutti Frutti. Mannsgruppa. Tema: «Vestre Kile». Sigmund Skomedal. Halvard Myhren har andakt Grupper i hjemmene Felles Bibeldagsgudstjeneste i Trefoldighet. Anne Mari Schiager Topland. Menighetskoret. Misjonsforeningen Konfirmanter i Arendal Grupper i hjemmene Gudstjeneste. Halvard Myhren. Søndagskole. Tweens. Treff: Tema: Omtanker noen livsrefleksjoner ved Per Emanuelsen. Sang: Bap-trioen. Johan Jørgen Aurebekk har andakt Mannsgruppa. Tomm Kristiansen: Fra Rygene til langt ut i verden. Gudstjeneste. Anne Mari Schiager Topand. Søndagskole. Tweens Fastelavensfest. Anne Mari Schiager Topland. Menighetskoret Frik-kveld på Plankemyra Familiegudstjeneste ved Soul Children. Tutti Frutti. Marie Kvalbein-Olsen. Mannsgruppa: «Raet nasjonalpark». Geir Andre Homme. Johan Jørgen Aurebekk har andakt Konfirmanter i Arendal Nabotreff i Strømsbu bedehus. Halvard Myhren taler Gudstjeneste ved Menighetskoret. Johan Jørgen Aurebekk. Søndagskole. Tweens Misjonsforeningen Gudstjeneste. Anne Mari Schiager Topland. Søndagskole. Tweens. Velkommen til advent- og julesamlinger i Frikirken! Søndag 29.nov kl 17: Konsert med Tutti Frutti og Soul Children Søndag 6. des kl 18: Konsert med Menighetskoret Søndag 20.des kl 13: Konsert med Avocale 24. desember kl 15: Julegudstjeneste med Anne Mari Schiager Topland og Marie Kvalbein-Olsen. Det blir sang av Avocale og julespillet "Til glede for hele julekonsert i Frikirken 25. desember kl 11: Høytidsgudstjeneste ved Anne Mari Schiager Topland, Menighetskoret synger. 28. desember kl. 17 ønsker vi velkommen til juletrefest for store og små. Det blir juletregang, andakt og godtepose til barna. ARENDAL FRIKIRKES MENIGHETSKOR INVITERER TIL AV O C A L E SØNDAG 6. DESEMBER KL ønsker alle velkommen til Medvirkende: Monica og Per de Lange Gabriela Csepregi Bente Lindland Heltne og Torstein Nilsen FRIKIRKENS MENIGHETSKOR Kunstnerisk leder og dirigent: Halvor Martins julematiné Fri entre - kollekt til T5 Velkommen til konsert! SIDE 12 - MENIGHETSBLAD FOR ARENDAL FRIKIRKE folket" blir fremført. Barn som vil være med på julespillet kan møte opp i kirken på lille julaften kl. 17. Vokalgruppen søndag 20. desember kl Kollekt til Frikirkens arbeid blant syriske flyktninger MENIGHETSBLAD FOR ARENDAL FRIKIRKE - SIDE 13

8 ALPHA-kurs Nytt fra menigheten Speideren Speideren har i høst fått 25 nye speidere! På speidergudstjenesten og på tur til Bjørkos ble speiderne tatt opp. Bryllup Halvor Sundsdal Myhren og Heidi Helen Gundersen giftet seg 5. september. Konfirmantene I år har vi fire konfirmanter i menigheten; Johannes Trommestad, Junior Fondo, Alex Fondo og Harald Miller. De har nå fått hver sin bibel, og med det er vi godt i gang med konfirmantåret. En gang i måneden er det fellessamling sammen med konfirmanter fra Birkeland og Lillesand. Der har vi fokus på fellesskap, og vi starter hver samling med lek. Deretter er det undervisning med viktige temaer som Hvem er Jesus, og Gud som far. Vi spiser kveldsmat sammen og avslutter kvelden med bønn og lovsang. I starten av året fikk konfirmantene skrive ned viktige spørsmål som de selv lurte på. Så svarer pastorene på et spørsmål hver samling. Dødsfall Sverre Sandåker, født , døde Evelyn Mørland, født , døde Vi lyser fred over deres minne. I løpet av konfirmasjonsåret får konfirmantene med seg flere leir-opplevelser. Den første leiren var på Fjelltun leirsted i Drangedal sammen med konfirmanter fra 6 andre Frikirker. Mye moro, fine gruppeopplevelser og god læring til troen og livet. I tillegg skal de være med på sommerleir sammen med 100 andre konfirmanter på Evjetun leirskole. Dette året kommer til å bli et år i vekst og vi håper at konfirmantene våre får oppleve å bli trygge i troen og utrustet til å ta Jesus med seg videre i livet. Det er så hyggelig her og alle vil hverandre vel, sier Elsa. Det forteller jeg til min familie og venner. Aldersforskjellen er bare med på å berike oss på så mange måter, sier Johannes. Undervisningen er lett forståelig, og er det noe vi lurer på, kan vi spørre i gruppene etterpå, sier begge. For Johannes, som bare har vært kristen noen få år, er det så viktig å høre Guds ord. Det virker i mitt liv. For meg var det en fantastisk nyhet å høre om en Gud som er en kjærlig og omsorgsfull far og om Jesus som elsker meg så høyt at han døde for mine synder og ga meg et nytt liv. Jeg har alltid hatt min barnetro, sier Elsa. Og begge understreker at samtalen i gruppene der opplevelser, erfaringer og levd liv deles, gir næring til og styrker troen. Begge gleder seg og ser med forventning fram til hver kurskveld. Johan Jørgen Aurebekk Elsa Henriksen Johannes Pharahi Støtt våre annonsører - de støtter oss. Dåp Olai Selstø ble døpt 27. september Nye medlemmer Maria Myhren Selstø og Magnar Selstø med barna Olai, Liam og Vilja ble overført fra Kraftverket Frikirke. I tillegg har vi et eget opplegg her hjemme noen ganger i måneden. I skrivende stund er vi godt og vel midtveis i Alpha-kurset. Ti onsdager fra midt i september, samt en weekend, samles vi i kirka. Et Alpha kurs dreier seg om de grunnleggende sannheter i den kristne tro og om meningen med livet. Her er det lov å være både spørrende, undrende og kritisk. Femten påmeldte samt ledere møtes hver onsdag kveld i speilsalen til et felles måltid, undervisning og gruppesamtaler. Noe av det mest spennende i år er den store forskjellen i alder på deltakerne. Den yngste, Johannes Pharahi, er 20 og den eldste, Elsa Henriksen, er 85 år. Johannes er flyktning fra Iran og har bodd i Norge i to år. Elsa har bodd i Norge hele sitt liv. Vi har valgt å la disse to i noen korte setninger gi uttrykk for hva de har fått ut av kurset så langt. Begge er samstemte i at de blir tatt godt i mot. På helgetur sammen med mange andre fra menigheten september reiste ca 70 personer i alle aldre fra menigheten på weekend på Fjelltun. Med tema om å leve med Jesus mellom søndagene fikk vi en flott helg i strålende vær. En slik helg er en gylden anledning til å bli bedre kjent med andre i menigheten og utdype vennskap. Mange slags aktiviteter gir rom for gode samtaler. Vi fikk utfolde oss med ulike turtilbud, geocaching, morgentrim og aktivitetsløype. I aldersfordelte samlinger fikk vi høre om det å leve med Jesus i hverdagen. En flott helg hvor vi fikk anledning til å bli bedre kjent med Jesus og med hverandre. SIDE 14 - MENIGHETSBLAD FOR ARENDAL FRIKIRKE MENIGHETSBLAD FOR ARENDAL FRIKIRKE - SIDE 15

9 Returadresse: Arendal Frikirke, Fredens vei 13, 4836 Arendal Pastorens spalte O, Jul med din glede? «O, Jul med din glede» er en av våre mest populære og kjente julesanger. Det er vel gjerne ikke så rart. Det er mye å glede seg over i Julen. Mest av alt kan vi glede oss fordi Gud har sendt sin Sønn til jord. Gleden var stor blant gjeterne da engelen forkynte det glade budskap om frelserens komme. Denne gleden har gjennom disse 2000 år nådd ut over hele jorden, en glede for utallige millioner. Så kan vi også denne Julen delta i gleden og festen, fordi Jesus er Guds gave til hver og en av oss. Så innbyr vi også til julefeiring i kirken. Du er hjertelig velkommen til å være med å feire Jesu komme til deg - og ta del i den store gleden. Dette er en glede som ikke bare er for barna, men for alle som tar imot Guds gave. Engelen forkynte en glede for hele folket. Denne julen går tankene mine til de mange nye landsmenn vi har fått den siste tiden. Kan de synge: «O, Jul med din glede»? Eller, sagt på en annen måte: Kan du og jeg være med på å gi dem noe av Julens glede? Ja, vi kan ta imot dem med kjærlighet, omsorg og varme. Det bor sikkert noen i ditt nabolag som ønsker kontakt. Kanskje har de heller ikke noen andre som gir dem en gave til Jul? Julen handler mest av alt om Jesus som er Guds store gave til oss. Ham kan vi ta imot med glede, og ham kan vi dele med andre. Det gjelder heller ikke bare våre nye landsmenn. Det er nok av mennesker som er ensomme i Julen. De blir sikkert glad over å se deg. «JEG FORKYNNER DERE EN STOR GLEDE, EN GLREDE FOR ALLE MENNESKER. I DASG ER DET FØDT DERE EN FRELSER I DAVIDS BY.» Lukas 2 GLEDELIG JUL! Halvard Myhren Mitt vitnesbyrd En superhelt gråter også! Jeg står fremme på menighetsweekend og feller noen tårer enda en gang denne helga. Ikke fordi jeg er lei meg, men fordi folk så sjenerøst deler historier fra sitt liv. Historier der Gud bruker deg og meg for å gjøre godt for andre mennesker, hvordan livet byr på utfordringer og Gud allikevel er med selv om livet er vanskelig. Noen har turt å satse stort fordi de tror Jesus har en plan for deres liv. Disse og mange andre nære og ærlige historier får meg til å kjenne at Gud er med meg når jeg er sammen med dere! Johanna på 6 år går i barnekor i Froland Kirke, og der synger de denne superheltsangen for full hals: Jeg er en superhelt for Gud er med meg En ekte superhelt selv om jeg bare er meg selv Jeg er en superhelt for Gud er med meg Det han har gjort for meg det gjør meg sterk Heltene i Bibelen de ligner deg og meg For alle trenger hjelp fra Gud Og det gjør også jeg Svake ble gjort sterke De minste ble satt først David han slo kjempen ned Med hjelp fra Gud så ble han størst Jeg er slik som Tomas, kan tvile litt iblant Men Gud har gitt oss løftene Hans ord er alltid sant Gud er alltid med meg Ja, selv om jeg er lei På tross av mine svakheter Vil han også bruke meg Jeg er en superhelt for Gud er med meg En ekte superhelt selv om jeg bare er meg selv Jeg er en superhelt for Gud er med meg Det han har gjort for meg det gjør meg sterk Så kjære superhelter fortsett å dele og vær dere selv, det gjør meg glad!! Hilsen superhelt Anne (Lyngroth) SIDE 16 - MENIGHETSBLAD FOR ARENDAL FRIKIRKE