Aksen forsvarlighet - uforsvarlighet. Ulik prioritering. Faglig forsvarlig virksomhet. Faglig forsvarlig virksomhet. Disclaimer.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aksen forsvarlighet - uforsvarlighet. Ulik prioritering. Faglig forsvarlig virksomhet. Faglig forsvarlig virksomhet. Disclaimer."

Transkript

1 Disclaimer Husordensregler Karl Heinrik Melle Ikke jurist men en lovinteressert psykiater som er uenig med sentrale helsemyndigheters fortolkning av menneskerettigheter Konsekvensen av sentrale helsemyndigheters fortolkningen av psykisk helsevernloven kan som konsekvens medføre brudd på statens positive plikter etter EMK Konsekvensen av å følge sentrale helsemyndigheters fortolkning kan som konsekvens medføre alvorlig helsefare for pasienter, medpasienter, pårørende, ansatte og tilfeldige ofre i det offentlige rom Ulik prioritering Aksen forsvarlighet - uforsvarlighet Behandling Aksen: Optimalt - Faglig forsvarlig - Akseptabelt - Uforsvarlig Hensyn til autonomi Pasientens medbestemmelsesrett i forhold til egen behandling Medpasienters medbestemmelsesrett i forhold til egen behandling Hensyn til ansatte Trygt arbeidsmiljø Hensyn til nære pårørende Beskyttelse mot å bli offer for vold utøvd av familiemedlem Hensyn til idnivid i samfunnet Beskyttelse mot å bli offer for vold utøvd av andre individ Faglig forsvarlig helsehjelp NPF , Ingunn Myklebust, Christian Zimmermann Faglig forsvarlig virksomhet Faglig forsvarlig virksomhet Krav til institusjonen Spesialisthelsetjenesteloven 2-2. Plikt til forsvarlighet Helsetjenester som tilbys eller ytes etter denne lov, skal være forsvarlige Helsepersonelloven 16. Organisering av virksomhet som yter helsehjelp og internkontroll Virksomhet som yter helsehjelp, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter Krav til den enkelte helsearbeider Helsepersonelloven 4. Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig I kravet til til faglig forsvarlig virksomhet ligger bl. a at helsepersonell skal utøve sin virksomhet i tråd med faglige normer og bestemte krav til yrkesutøvelsen 1

2 3-1. Pasientens rett til medvirkning Pasientrettighetsloven Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis Arbeidsmiljøloven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. Lov nr Generelle krav til arbeidsmiljøet 4-3. Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet (1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet (2) Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer. Arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, teknologi, lønnssystemer mv. skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas (1) Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas (2) Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten (3) Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden (4) Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. (5) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravene i denne paragraf 2

3 1-1. Formål Formålet med loven her er å sikre at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Formålet er videre å sikre at de tiltakene som er beskrevet i loven, tar utgangspunkt i pasientens behov og respekten for menneskeverdet. Psykisk helsevernloven 4-2. Vern om personlig integritet EMK og psykisk helsevernloven Restriksjoner og tvang skal innskrenkes til det strengt nødvendige, og det skal så langt det er mulig tas hensyn til pasientens syn på slike tiltak. Det kan bare benyttes tiltak som gir en så gunstig virkning at den klart oppveier ulempene med tiltaket Ved psykisk helsevern i institusjon skal oppholdet så langt det er forenlig med formålet og den enkeltes tilstand gjennomføres slik at pasientens mulighet til å bestemme over seg selv blir ivaretatt tt Med de begrensninger som er nevnt, skal forholdene legges til rette for at pasientene får: a. delta i utformingen av institusjonens daglige liv og andre forhold som berører den enkelte pasient, b. anledning til å dyrke sine private interesser og hobbyer, c. tilgang til aktivitetstilbud innen rammen av husordensreglene, d. anledning til daglige uteaktiviteter. Det skal også tas hensyn til den enkeltes livssyn og kulturelle bakgrunn De endringene i psykisk helsevernloven som kom ved lovendringen i 1999 gjenspeiler at EMK er innarbeidet i norsk lov 1-1. Formål og 4-2.Vern om personlig integritet er eksempel på dette Kravene til begrunnet mistanke for å fatte vedtak etter 4-3 til 4-8 gjenspeiler det samme Begrunnelsen for at husordensregler av inngripende karakter ikke lenger kan hjemles i psykisk helsevernloven er i tråd med sentrale helsemyndigheters forståelse av EMK Tvangstiltak i kapittel 4 Åpenbar motstrid i lovverk 4-3 vedtak om skjerming i medhold av psykisk helsevernloven 4-4a vedtak om behandling med legemidler uten eget samtykke i medhold av psykisk helsevernloven 4-4b vedtak om behandling med ernæring uten eget samtykke i medhold av psykisk helsevernloven 4-5 vedtak om innskrenking ki i retten til forbindelse med omverdenen i medhold av psykisk helsevernloven 4-6 vedtak om undersøkelse av rom og eiendeler samt kroppsvisitasjon i medhold av psykisk helsevernloven 4-7 vedtak om beslag i medhold av psykisk helsevernloven 4-7a vedtak om urinprøve i medhold av psykisk helsevernloven 4-8 vedtak om bruk av tvangsmidler i medhold av psykisk helsevernloven Psykisk helsevernloven Arbeidsmiljøloven Pasientrettighetsloven Spesialisthelsetjenesteloven Hvordan vekte de ulike hensyn? Svar: Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) 3

4 Legalitetsprinsippet Husordensregler Inngrep må ha hjemmel i lov hvis det ikke finnes annet rettsgrunnlag Som hovedregel gjelder at desto mer inngripende tiltak desto strengere krav til hjemmel Husordensregler er å anse som prosedyrer en institusjon har for at den skal fungere etter sitt formål Det er bare tiltak som er strengt nødvendige for at institusjonen skal kunne fylle sitt formål, som kan godtas uten særlig hjemmel Dette gjelder husordensregler som alle andre inngrep i en persons integritet Husordensregler Regional sikkerhetsavdeling Brøset I Hensikt Sikre trygge rammer for behandlingen samt ivareta sikkerhet for innlagt og ansatte Omfang Gjelder alle pasienter og alle ansatte ved St. Olavs Hospital, Psykisk helsevern, Regional sikkerhetsavdeling Brøset Husordensregler Regional sikkerhetsavdeling Brøset Grunnlagsinformasjon Husordensregler har i alle år vært en del av grunnstrukturen for å sikre trygg behandling av vår pasientpopulasjon. Det generelle fareaspektet ved drift av en regional sikkerhetsavdeling fordrer bruk av husordensregler. Som følge av at psykisk helsevernloven ikke hjemler bruk av husordensregler av denne type, er husordensregler hjemlet i Menneskerettsloven og Arbeidsmiljøloven Utdrag fra Husordensregler for post B Hva omfatter husordensreglene? Individuelle hensyn: Dersom behandlingsplan angir aktiviteter som avviker ifra postens husordensregler, skal behandlingsplanen gjelde. Det forutsettes at dette er tatt opp på behandlingsplanmøte eller gruppemøte Brev og gpakker: Ved brev og pakker til pasientene skal et av personalet være tilstede når pasienten åpner disse Romsjekk: Undersøkelse av pasientrom inngår i husordensreglene ved Brøset. Det vil bli foretatt rutinemessige kontroller av alle pasientrom. Undersøkelse av rom kan for øvrig iverksettes dersom den ansvarlige på vakt finner det nødvendig Arbeidsbeskrivelse Husordensregler dekker følgende områder: Døgnrytme, aktiviteter, renhold, orden, TV, video, musikkanlegg, måltider, røyking, innkjøp, handleturer, personlige eiendeler, telefon, brev/pakker, pasientrommet, utgang, andre regler (bl.a. besøk) Mer spesifisering av de ovennevnte områder i postvise husordensregler og husordensregler for ergoterapien Konklusjon: Åpenbart omfattende og inngripende Kan dette forsvares? 4

5 Eksempel fra borettslag Problem? Husordensreglement og regulering av mobiltelefonbruk Det var en diskusjon med kontrollkommisjonen om bruk av mobil skulle tillates ved post A eller ikke. Jeg gikk til kildene Sosial og helsedirektoratet Side to, sjette avsnitt: Samtidig sier forarbeidene at husordensreglementer ikke kan gi hjemmel for inngrep av så sterk karakter kt som bestemmelsene i loven for øvrig, for eksempel ved å fastsette adgang til ransaking av bagasje. Dette utløste en brevveksling, en undersøkelse og en rapport om ransaking FORSTÅELSEN AV PSYKISK HELSEVERNLOVEN 4-6 OM KONTROLL AV BAGASJE Tar jeg opp en ny problemstilling? 5

6 Etiske aspekt ved tvang og tvangstiltak Etikk, tvang og makt Etiske problem ved tvang aktualiseres like ofte ved spørsmål om en ikke skal bruke tvang som om en skal bruke tvang i en avveining av Rettssikkerhetshensyn Rettsvernshensyn Det er ofte sprikende hensyn som må veies opp mot hverandre Det er nyanser av goder og onder valget står imellom, sjelden enkle valg mellom det gode og det onde Psykiatri/psykisk helsevern har aldri kunnet være helt verdinøytral da en har vært nødt til å gripe inn i enkeltindivids liv mot deres vilje, av og til for å verne andre Hvor går grensen for samtykkekompetanse Hvor går grensen for gyldig protest Synspunkt på tvang og makt Arbeidshypotese Tvang, tvangstiltak og maktbruk er vanligvis sauset sammen til en felles (negativ) betegnelse som sjelden operasjonaliseres Tvang er en helt nødvendig formell ramme som av og til må etableres avhengig av en individuell vurdering fra gang til gang Innenfor denne rammen kan ulike tiltak være tvangstiltak eller frivillige med de begrensinger rammen gir Et tvangstiltak kan gjennomføres udramatisk og helt uten maktbruk Maktbruk er i sitt vesen uformell og utøves i et personlig samspill mellom de som utøver makten og den som utsettes for den Et samtykke gitt under trussel om alvorlig rettighetstap er ikke frivillig avgitt ( frivillig tvang ), og kan være brudd på artikkel 3 i EMK Frivillig tvang er uetisk, ødeleggende for alliansebygging og fratar personer som utsettes for dette grunnleggende menneskerettigheter Det er åpenbart at prosedyrer for å lete etter farlig redskaper som bringes inn, er brakt inn eller laget i avdelingen er nødvendig for at en institusjonen som Regional sikkerhetsavdeling Brøset skal kunne fylle sitt formål Hensynet til forsvarlig drift med henblikk på sikkerheten til medpasienter og de ansatte tilsier dette Da psykisk helsevernloven ikke hjemler denne type rutinemessig gjennomgang, må prosedyrene hjemles innen annet lovverk, jf legalitetsprinsippet Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen Den europeiske menneskerettskonvensjonen EMK ble vedtatt av Europarådet i Roma 4. november 1950 med ikrafttredelse 3. september 1953 I Norge ble Menneskerettsloven vedtatt 21. mai 1999 EMK bygger på verdenserklæringen om menneskerettighetene, kunngjort av FNs generalforsamling 10. desember 1948 Ved motstrid t mellom norsk lovgivning, i den europeiske menneskerettskonvensjon, bestemmelser og protokoller som er nevnt i 2 i denne loven, så går EMK foran annen lovgivning ( 3) Med andre ord: EMK går foran norsk lov ved motstrid Norske borgere kan også få prøve rettsavgjørelser etter norsk rett for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg 6

7 Europarådets torturkomité - CPT EMK European Committee for the Prevention of Torture and Inhuman or Degrading Treatment or Punishment Er hjemlet i den europeiske konvensjonen av samme navn Mandatet til CPT er formulert i artikkel 1 i denne konvensjonen Komiteen skal ved hjelp av besøk undersøke hvordan personer som er fratatt tt sin frihet blir behandlet i den hensikt å styrke, om nødvendig, å beskytte denne type personer fra tortur og fra inhuman eller nedverdigende behandling eller straff CPT kommer på regelmessige besøk, men kan også komme på uanmeldte ad hoc besøk om det anses nødvendig Norge er besøkt i alt fire ganger, i 1993, 1997, 1999 og 2005 Rapport fra besøkene med tilsvar fra den norske regjering ligger tilgjengelig på CPT sine nettsider: Art 1. Forpliktelse til å respektere menneskerettighetene De høye Kontraherende Parter skal sikre enhver innen sitt myndighetsområde de rettigheter og friheter som er fastlagt i del I i denne konvensjon. Del I - Rettigheter og friheter Art Del II - Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) Art Del III - Diverse bestemmelser Art Ulike protokoller Konsekvenser av EMK Potensielle konflikttema Plikter og rettigheter Kort formulert gir EMK staten plikter og individer rettigheter Artiklene alene, men også sammenhold danner grunnlag for de pliktene stater anses å ha for å ivareta menneskerettighetene Offentlig myndighets plikter etter EMK kan kort todeles Statens negative plikter innebærer en plikt til å avholde seg fra å utøve offentlig myndighet som krenker individers rettigheter En plikt til å være passiv Statens positive plikter innebærer en plikt til å utøve offentlig myndighet for å hindre at individers rettigheter krenkes En handlingsplikt Mellom offentlig myndighet og enkeltindivid Regulert og behandlet gjennom en rekke protokoller og rettsavgjørelser Økende individrettigheter og vektlegging av statens negative plikt Mellom privatpersoner - mellomprivate konflikter Interessekonflikter mellom private aktører, i motsetning til konflikter mellom private aktører og offentlige myndigheter I forhold til konflikt mellom offentlig myndighet og individer er denne problemstilling nesten ikke omtalt eller rettsbehandlet Felles problemstilling: Når og hvor kan offentlig myndighet gripe inn mot enkeltindivid og avgrense deres rettigheter? Hvor langt går individrettighetene? Art 2. Retten til liv Art 3. Forbud mot tortur 1. Retten for enhver til livet skal beskyttes ved lov 2. Berøvelse av liv skal ikke anses å være skjedd i strid med denne artikkel når den er en følge av en bruk av makt som ikke går lenger enn absolutt nødvendig: a. for å forsvare en person mot ulovlig li vold b. for å foreta en lovlig pågripelse eller for å hindre en person som holdes i lovlig forvaring i å flykte Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. 7

8 Art 4. Forbud mot slaveri og tvangsarbeid Art 5. Retten til frihet og sikkerhet 1. Ingen må bli holdt i slaveri eller trelldom 2. Ingen må bli pålagt å utføre tvangsarbeid eller påtvunget arbeid 1. Enhver har rett til personlig frihet og sikkerhet. Ingen må bli berøvet sin frihet unntatt i følgende tilfelle og i samsvar med en framgangsmåte foreskrevet ved lov: a. lovlig frihetsberøvelse av en person som er domfelt av en kompetent domstol; b. lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person som ikke har etterkommet et lovlig pålegg av en domstol eller for å sikre at en forpliktelse foreskrevet ved lov, blir oppfylt; c. lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person for å stille ham for den kompetente rettslige myndighet på grunn av rimelig mistanke om at han har begått en straffbar handling, eller når det er rimelig grunn til å anse dette nødvendig for å hindre ham i å begå en straffbar handling eller i å flykte etter å ha gjort det; d. frihetsberøvelse av en mindreårig ved lovlig pålegg for å føre tilsyn med hans oppdragelse, eller for å bringe ham for den kompetente rettslige myndighet; e. lovlig frihetsberøvelse av personer for å hindre spredning av smittsomme sykdommer, av sinnslidende, alkoholister, narkomane eller løsgjengere; Art 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv Art 9. Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet 1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. 2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. 1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre og såvel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse. 2. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. Art 10. Ytringsfrihet Art 13. Retten til et effektivt rettsmiddel 1. Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. 2. Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet,. Enhver hvis rettigheter og friheter fastlagt i denne konvensjon blir krenket, skal ha en effektiv prøvningsrett ved en nasjonal myndighet uansett om krenkelsen er begått av personer som handler i offisiell egenskap. 8

9 Art 17. Forbud mot misbruk av rettigheter Intet i denne konvensjon skal kunne bli tolket slik at det innebærer at noen stat, gruppe eller person har noen rett til å ta opp noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er fastsatt her, eller til å begrense dem i større utstrekning enn konvensjonen gir anledning til Art 18. Begrensninger i bruken av innskrenkninger i rettigheter De innskrenkninger som denne konvensjon tillater i de nevnte rettigheter og friheter, skal ikke bli brukt til noe annet formål enn de er bestemt for Rettsavgjørelser i mellomprivate konflikter i Den europeiske menneskerettsdomstol Økende kompleksitet i problemstillingen EMD bruker begrepet effektiv beskyttelse når det vurderes om det har skjedd et brudd på EMK i mellomprivate saker EMD går langt i å stille krav om statlig aktivitetsplikt for effektiv beskyttelse som berører individets, særlig barns, verdighet og integritet EMD legger til grunn uaktsomhetsvurderinger (culpa) ved ansvarsvurderingen om det kan ha skjedd brudd på EMK, men det er ingen betingelse, ansvar kan også utledes på objektivt grunnlag EMD setter grense for hvor langt staten kan ansvarliggjøres for forhold myndigheten ikke var eller burde ha vært klar over EMD tar avgjørelser etter helt konkrete avveininger basert på faktum EMK og mellomprivate konflikter, Statsansvar for mellomprivate konflikter etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon Amir Mirmotahari, Cappelen akademisk forlag 2007 Å se for seg offentlig myndighet i samhandling med et rasjonelt enkeltindivid er plikt (stat) og rettighetsaspektet (individ) en enkel og nærmest endimensjonal problemstillingen (passivitetsplikt) - en ren grenseoppgang I samhandling mellom mange individ der ett av individene har realitetsbrist, regelbrytende og/eller eksentrisk atferd blir bildet umiddelbart mer komplisert - problemstillingen rundt de plagsomme Samler du flere individ sammen som har realitetsbrist, regelbrytende og/eller eksentrisk atferd og som ikke bestemmer over seg selv kompliseres bildet enda mer Samler du flere individ sammen som har realitetsbrist, regelbrytende og/eller eksentrisk atferd, samt at andre individ utøver offentlig myndighet overfor dem er den endimensjonale modellen utilstrekkelig og bryter i praksis sammen (utløser en handlingsplikt) Prinsippet om Fair balance : Hva ligger i Fair balance Avledes av artiklene 2, 3, 4 og 5 i EMK (Statens positive plikter) Individer i et samfunn: har krav på beskyttelse mot krenkelser har en rett til beskyttelse mot visse former for overgrep har en rett til at et maktorgan skal kunne gripe inn mot visse handlinger Maktbruken må avgrenses gjennom sosiale prosesser som anviser: hvilke handlinger det skal reageres overfor hvilke virkemidler som tas i bruk Ref: Morten Eriksen, som refererer Leif Petter Olaussen, Kriminalitet som sosial realitet, Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskap Nr 3, desember 2005 side 291 Å vurdere statens positive forpliktelser krever fortolkning og avveining av interesser i motsetning til de negative forpliktelsene som lettere kan avledes direkte fra artiklene Det medfører: Interesseavveininger Rettighetsavveininger Proporsjonalitetsvurderinger Kilde: Advokat Amir Mirmotahari, Advokatfirmaet Pharos 9

10 Problemstilling Fair balance gir svaret Husordensregler eller ikke i relasjon til EMK Å hjemle så inngripende husordensregler som Regional sikkerhetsavdeling Brøset har i EMK, kan være et brudd på offentlig myndighets negative plikter Å la være å ha så inngripende husordensregler som Regional sikkerhetsavdeling Brøset har, kan være et brudd på statens positive plikter Hvordan vekte de potensielle bruddene på EMK? Som angitt: Statens positive forpliktelser krever tolkning og avveining av interesser Statens negative forpliktelsene kan lettere avledes direkte fra artiklene Det medfører: Interesseavveininger Rettighetsavveininger Proporsjonalitetsvurdering Kilde: Advokat Amir Mirmotahari, Advokatfirmaet Pharos Konklusjon Det generelle fareaspektet ved en regional sikkerhetsavdeling hjemler husordensregler som omhandler ransaking og romundersøkelser Denne type prosedyrer må kunne gjennomføres uten at det trenger å foreligge en begrunnet mistanke som er hjemmelsgrunnlaget for et vedtak etter psykisk helsevernloven Det er et brudd på medpasienters og ansattes menneskerettigheter ikke å ha denne type husordensregler Dette er like relevant for akuttposter med ansvar for øyeblikkelig hjelp som for sikkerhetsposter 10

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og

Detaljer

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i 1 Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i barnevernsammenheng. Merk dere spesielt, side 5 21. februar 2015, Noralf Aunan, Forening for Bedring av Rettssikkerheten,

Detaljer

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN 1 Juridiske rettigheter, lover og forskrifter. Hvem klager en til og hvordan? Praktisk veiledning. Dialog. Målfrid J. Frahm Jensen ass. fylkeslege

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

TVANG PSYKISK KURS I SAMFUNNSMEDISIN HELSERETT OG SAKSBEHANDLING OSLO 24. OKTOBER 2012 HELSEVERNLOVEN. Linda Endrestad

TVANG PSYKISK KURS I SAMFUNNSMEDISIN HELSERETT OG SAKSBEHANDLING OSLO 24. OKTOBER 2012 HELSEVERNLOVEN. Linda Endrestad TVANG PSYKISK HELSEVERNLOVEN KURS I SAMFUNNSMEDISIN HELSERETT OG SAKSBEHANDLING OSLO 24. OKTOBER 2012 Linda Endrestad LOV OM ETABLERING OG GJENNOMFØRING AV PSYKISK HELSEVERN Kap 1 Alminnelige bestemmelser

Detaljer

Nytt fra Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse

Nytt fra Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse Sivilombudsmannens forebyggingsenhet Nytt fra Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse Helga Fastrup Ervik, kontorsjef Kristina Baker Sole, seniorrådgiver

Detaljer

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63 Innhold Kapittel 1 Innledning... 21 1.1 Introduksjon til temaet... 21 1.2 Om barn og foreldre... 26 1.3 Fellestrekket utfordrende atferd... 28 1.3.1 Begrepet «utfordrende atferd»... 28 1.3.2 Kjennetegn

Detaljer

Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon.

Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon. Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon. Fastsatt av Barne- og familiedepartementet 12. desember 2002 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Berit Landmark Barns rett til forsvarlig omsorg og behandling i institusjon

Berit Landmark Barns rett til forsvarlig omsorg og behandling i institusjon Berit Landmark 22 00 36 91 Barns rett til forsvarlig omsorg og behandling i institusjon v/ Berit Landmark klinisk barnevernpedagog med fordypning i miljøterapi jurist med fordypning i barnerett ( og trønder

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen

Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen Psykisk helsevernloven 3-1. Legeundersøkelse Tvungent psykisk helsevern kan ikke etableres uten at en lege personlig har undersøkt vedkommende for å bringe

Detaljer

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6771/13 Arkivsaksnr.: 13/1131-1

Ark.: Lnr.: 6771/13 Arkivsaksnr.: 13/1131-1 Ark.: Lnr.: 6771/13 Arkivsaksnr.: 13/1131-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren RØYKFRI ARBEIDSTID I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Arbeidstakerorganisasjonene og rådmannen er enige om å innføre

Detaljer

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering

Detaljer

Menneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV

Menneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV Menneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV God kunnskap om menneskerettighetene hos ansatte og ledere i helse- og omsorgssektoren og NAV, vil bidra til sunne holdninger og redusere risikoen

Detaljer

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

Svar - Regional sikkerhetsavdeling - Kontroll med brev, pakker mv.

Svar - Regional sikkerhetsavdeling - Kontroll med brev, pakker mv. v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 18690250 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4950 Nydalen 0424 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 16/13179-4

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen.

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen. 1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens

Detaljer

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet

Høringsuttalelse NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Til Helse- og omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 201102469 Høringsuttalelse NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Vedlagt er høringsuttalelse til Paulrsud-utvalget fra Kompetansesenter

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

VERDENSERKLÆRINGEN OM MENNESKERETTIGHETENE

VERDENSERKLÆRINGEN OM MENNESKERETTIGHETENE Den 10. desember 1948 vedtok og kunngjorde De Forente Nasjoners tredje Generalforsamling Verdenserklæringen om Menneskerettighetene. Erklæringen ble vedtatt med 48 lands ja-stemmer. Ingen land stemte mot.

Detaljer

First Hotel Ambassadør, Drammen

First Hotel Ambassadør, Drammen MANDAG 5. OKTOBER 2009 KL 09.00 16.00 First Hotel Ambassadør, Drammen Nok er nok - etiske retningslinjer i forhold til ernæring i livets sluttfase. Hdir har i 2009 utgitt: Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Legal protection in the event of commitment to mental health care. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Legal protection in the event of commitment to mental health care. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang BOKMÅL Legal protection in the event of commitment to mental health care Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene

Detaljer

Boligsosial konferanse Rica Olrud, 5. mars 2008. Ansattes rettigheter, iht arbeidsmiljøloven, Lov av 16.06.2005 nr. 62

Boligsosial konferanse Rica Olrud, 5. mars 2008. Ansattes rettigheter, iht arbeidsmiljøloven, Lov av 16.06.2005 nr. 62 Boligsosial konferanse Rica Olrud, 5. mars 2008 Ansattes rettigheter, iht arbeidsmiljøloven, Lov av 16.06.2005 nr. 62 1 Arbeidsmiljøloven omfatter: Aml. 1-2 (1) Hovedregel: Loven gjelder for virksomhet

Detaljer

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte

Detaljer

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Seksjon for medisinsk etikk Frederik Holsts Hus Ullevål Terrasse/Ullevål sykehus Postboks 1130 Blindern 0318 Oslo Telefon: +47 22 84 46 60 Telefaks: +47 22 84 46 61 DET MEDISINSKE

Detaljer

DET KONGELIGE HELSE OG OMSORGSDEPARTEMENT ENDRINGER I PSYKISK HELSEVERNLOVEN - VARSLING A V FORNÆRMEDE OG ETTERLATTE, NATTELÅSING AV PASIENTROM M.M.

DET KONGELIGE HELSE OG OMSORGSDEPARTEMENT ENDRINGER I PSYKISK HELSEVERNLOVEN - VARSLING A V FORNÆRMEDE OG ETTERLATTE, NATTELÅSING AV PASIENTROM M.M. DET KONGELIGE HELSE OG OMSORGSDEPARTEMENT Rundskriv Nr. Vår ref Dato I-4/2013 13/3500-09.09.2013 ENDRINGER I PSYKISK HELSEVERNLOVEN - VARSLING A V FORNÆRMEDE OG ETTERLATTE, NATTELÅSING AV PASIENTROM M.M.

Detaljer

Sivilombudsmannens FOREBYGGINGSENHET. Forebygger tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse

Sivilombudsmannens FOREBYGGINGSENHET. Forebygger tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse Sivilombudsmannens FOREBYGGINGSENHET Forebygger tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse Nasjonal forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse Mange mennesker

Detaljer

Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens 167

Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens 167 Kirsten Langseth Deres ref.: Saksbehandler: INM/ANMAR Vår ref.: 10/6077 Dato: 15.04.2011 Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens

Detaljer

Menneskerettigheter. Innhold. Del I: Internasjonalt tilsyn og nasjonal gjennomføring

Menneskerettigheter. Innhold. Del I: Internasjonalt tilsyn og nasjonal gjennomføring Erik Møse Menneskerettigheter Innhold Del I: Internasjonalt tilsyn og nasjonal gjennomføring 1 Innledning... 25 1.1 Begrepet menneskerettigheter... 25 1.2 Oversikt over utviklingen av idéene... 27 1.3

Detaljer

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet 30/09/2013 1 Fra NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg «lovverket på dette området er unødig komplisert og vanskelig

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Aktuelle temaer: Samtykkekompetansevurdering, reglene i pasientrettighetsloven kap.4 (gjelder også i psyk.helsevern) Nødvendig

Detaljer

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014 Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens

Detaljer

Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar

Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar NORDAF - Vintermøte 2011 Lars Duvaland Fagsjef/ advokat Forhandlings- og helserettsavdelingen Tema Juridiske aspekter ved de daglige utfordringer ; f.eks: Informasjon

Detaljer

Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på

Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på Arbeidstiden og arbeidstakeren Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på Kari Birkeland Regiondirektør Vestlandet 07.11.2010 2 Litt om Vi er 550 ansatte som arbeider i hele landet med å forvalte

Detaljer

Selvbestemmelse, makt og tvang

Selvbestemmelse, makt og tvang Selvbestemmelse, makt og tvang Nærmere utdyping: Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. IS-10/2008 Helge Garåsen

Detaljer

Den europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar

Den europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar Den europeiske menneskerettsdomstolen Spørsmål og Svar Spørsmål og Svar Hva er Den europeiske menneskerettighetsdomstolen? Disse spørsmål og svar er utarbeidet av Domstolens justissekretariat. Dokumentet

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen Deres ref:. FCH 03/7595-6 Vår dato: 13.04.2004 Saksbehandler: Kari Bjørsnøs Vår ref.: 2004/885 Arkivnr: 323 Levanger kommune Postboks

Detaljer

Hva betyr det å være myndig og ha selvbestemmelse når man har Down syndrom? Hedvig Ekberg assistrende generalsekretær/ juridisk rådgiver

Hva betyr det å være myndig og ha selvbestemmelse når man har Down syndrom? Hedvig Ekberg assistrende generalsekretær/ juridisk rådgiver Hva betyr det å være myndig og ha selvbestemmelse når man har Down syndrom? Hedvig Ekberg assistrende generalsekretær/ juridisk rådgiver Eksempler på lovbestemmelser/konvensjoner som slår fast selvbestemmelse

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

Smittevern i kommunehelsetenesta Sett med tilsynsaugo

Smittevern i kommunehelsetenesta Sett med tilsynsaugo Smittevern i kommunehelsetenesta Sett med tilsynsaugo Geir Sverre Braut assisterande direktør Statens helsetilsyn Nasjonalt folkehelseinstitutt 30. november 2011 Kva er eigentleg lovgjeving? Lovgjeving

Detaljer

Sivilombudsmannens forebyggingsmandat

Sivilombudsmannens forebyggingsmandat Sivilombudsmannens forebyggingsmandat Funn og erfaringer fra besøk til institusjoner innen psykisk helsevern 2015-2016 Kontorsjef Helga Fastrup Ervik Forebyggingsenheten 24. november2016, Kontrollkommisjonskonferansen

Detaljer

Helsetilsynets rolle for legemiddelsikkerhet til barn.

Helsetilsynets rolle for legemiddelsikkerhet til barn. Helsetilsynets rolle for legemiddelsikkerhet til barn. Gorm Are Grammeltvedt Avdelingsdirektør Statens helsetilsyn www.helsetilsynet.no Statens helsetilsyn oppgaver Overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten

Detaljer

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende

Detaljer

Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret

Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret allmennleger 5. mai 2014 Lars Duvaland Ass dir/ advokat Avdeling for jus og arbeidsliv

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Makt og tvang de vanskelige vurderingene

Makt og tvang de vanskelige vurderingene Makt og tvang de vanskelige vurderingene Faglige og etiske dilemmaer ved bruk av tvang og makt. Hege Sem Slette Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser (SUA) Storefjell 10.november 2026

Detaljer

Barnevernsamling 28.10.15

Barnevernsamling 28.10.15 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Barnevernsamling 28.10.15 Endringer i lov- og regelverk med betydning for barneverntjenesten Kongeriket Norges Grunnlov Fornyelse av Grunnloven i mai 2014 språklig og innholdsmessig

Detaljer

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag

Detaljer

HØRING SÆRLIGE REGLER FOR GJENNOMFØRING AV PSYKISK HELSEVERN I REGIONALE SIKKERHETSAVDELINGER

HØRING SÆRLIGE REGLER FOR GJENNOMFØRING AV PSYKISK HELSEVERN I REGIONALE SIKKERHETSAVDELINGER Sivilombudsmannen Besøksadresse Akersgata 8, inngang Tollbugata Postadresse Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo Telefon 22 82 85 00 Grønt nummer 800 80 039 Telefaks 22 82 85 11 postmottak@sivilombudsmannen.no

Detaljer

Høring - forslag til regulering av barnevernets omsorgsansvar for enslige mindreårige asylsøkere i den første fasen etter ankomst til landet

Høring - forslag til regulering av barnevernets omsorgsansvar for enslige mindreårige asylsøkere i den første fasen etter ankomst til landet Barne- og likestillingsdepartementet Barne-og ungdomsavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8036 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 10. oktober 2007 Deres ref.: Vår ref.: 07/10356

Detaljer

April 2011. for leverandører Etiske retningslinjer

April 2011. for leverandører Etiske retningslinjer April 2011 for leverandører Etiske retningslinjer for leverandører INNLEDNING For Sodexo er det grunnleggende å drive virksomheten i henhold til høye etiske standarder. På bakgrunn av dette har vi utarbeidet

Detaljer

Hva er konflikt? Saksgang i konflikter. Arbeidsmetoder og verktøy

Hva er konflikt? Saksgang i konflikter. Arbeidsmetoder og verktøy Hva er konflikt? Saksgang i konflikter. Arbeidsmetoder og verktøy Arbeidsmiljøloven 4-1: Generelle krav til arbeidsmiljøet: Fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet

Detaljer

Nye tider Nye utfordringer Ny Lov

Nye tider Nye utfordringer Ny Lov Tvang og tvangsparagrafer innen psykisk helsetjeneste Trondheim 18.01.11 Nye tider Nye utfordringer Ny Lov Psykisk helsevernloven en diskriminerende, stigmatiserende og utdatert lov Mette Ellingsdalen

Detaljer

Psykologi Jus. Arbeidsmiljø Kontraktsvern. Konflikt Trakassering

Psykologi Jus. Arbeidsmiljø Kontraktsvern. Konflikt Trakassering Viktige koblinger Psykologi Jus Arbeidsmiljø Kontraktsvern Myk jus Hard jus Konflikt Trakassering NB! Saksbehandlerperspektivet kti t Definisjoner av konflikt i et organisasjonsperspektiv Konflikter er

Detaljer

Ytringsfrihet og lojalitetsplikt hvor går grensene? Advokat Kurt O. Bjørnnes Tlf. 916 45130 kurt@bjornnes.com

Ytringsfrihet og lojalitetsplikt hvor går grensene? Advokat Kurt O. Bjørnnes Tlf. 916 45130 kurt@bjornnes.com Ytringsfrihet og lojalitetsplikt hvor går grensene? Advokat Kurt O. Bjørnnes Tlf. 916 45130 kurt@bjornnes.com Siktemål Å klarlegge eventuelle grenser for arbeidstakeres ytringsfrihet i forhold til den

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Vinterlys konferansen 11.02.2015 v/seniorrådgiver Gunn Elise Mathisen

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold

NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold Intet er saa rummeligt som Havet Mange forstaar det slet ikke, men aldri forstaar to det på samme Maade, Thi Havet har et særskilt Ord til hver især,

Detaljer

Forskrift om gjennomføring av rusomsorgen. Seniorrådgiver/ advokat Vårin Hellevik

Forskrift om gjennomføring av rusomsorgen. Seniorrådgiver/ advokat Vårin Hellevik Forskrift om gjennomføring av rusomsorgen Seniorrådgiver/ advokat Vårin Hellevik I tildelingsbrev av 2009 ble Helsedirektoratet bedt om å utarbeide forslag til forskrift for spesialisthelsetjenesten. I

Detaljer

Bruk av tvang og makt khol kap. 9. Revidert rundskriv IS 10/2015 hva er nytt?

Bruk av tvang og makt khol kap. 9. Revidert rundskriv IS 10/2015 hva er nytt? Bruk av tvang og makt khol kap. 9 Revidert rundskriv IS 10/2015 hva er nytt? Mål for dagen: Gå igjennom presiseringer og endringer i Rundskriv IS-10/2015 - Rundskrivet tar opp i seg lovendringer som har

Detaljer

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Internundervisning om taushetsplikt Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Taushetsplikt De sentrale bestemmelsene Unntak: Hva kan man informere om til hvem? Pårørende Samarbeidende personell

Detaljer

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Selvbestemmelsesrett og samtykke 1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår

Detaljer

Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten

Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten Kurs HMED4101/SYKVIT41314 «Kvalitet og pasientsikkerhet», Universitetet i Oslo 15. februar 2016 Ragnar Hermstad Avdelingsdirektør, avd. for spesialisthelsetjenester

Detaljer

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Geir R. Karlsen, ISS, UiT Arbeidsmiljøets rettslige pilarer Arbeidsmiljøloven, sist revidert i 2006. Opprinnelig fra 1977 og ofte omtalt

Detaljer

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Klyvetunet 1. juni 2015 *** rådgiver/jurist Møyfrid Lillehaug, Skien kommune, Helse og velferd Hva er velferdsteknologi? Teknologiske virkemidler som kan

Detaljer

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie Er det eget lovverk for eldre? Nei, egentlig ikke. Som norske borgere omfattes både

Detaljer

Hva sier lovverket om velferdsteknologi?

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Tekst: Sølvi Linde Kjersti Hillestad Hoff sier det ikke er bare i kommunene det jobbes med velferdsteknologi, også i Helsedirektoratet arbeides det aktivt for å

Detaljer

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 12/4182-2 Dato: 20.03.12 HØRING - FORSLAG OM SÆRLIGE REGLER FOR GJENNOMFØRING AV PSYKISK HELSEVERN I REGIONALE SIKKERHETSAVDELINGER

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Molde, Rica Seilet Hotell den 16.mars 2010 Alice Kjellevold Pårørendeinvolvering Pårørende gis generell informasjon

Detaljer

Velkommen som medlem av. kontrollkommisjon. i psykisk helsevern

Velkommen som medlem av. kontrollkommisjon. i psykisk helsevern Velkommen som medlem av kontrollkommisjon i psykisk helsevern Du har nettopp blitt oppnevnt som medlem i en kontrollkommisjon for de kommende fire årene. Du skal ta fatt på et arbeid som er ansvarsfullt

Detaljer

Lier kommune Rådgivingsenheten

Lier kommune Rådgivingsenheten LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i

Detaljer

Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter med endringer ved protokoll nr. 11

Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter med endringer ved protokoll nr. 11 Norwegian version/version norvégienne Oversettelse Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter med endringer ved protokoll nr. 11 med tilleggsprotokoller nr. 1, 4, 6,

Detaljer

Samtykke- og beslutningskompetanse

Samtykke- og beslutningskompetanse Samtykke- og beslutningskompetanse Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Samtykkekompetanse eller beslutningskompetanse? I lovgivningen er det manglende samtykkekompetanse som er brukt

Detaljer

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen og Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi

Detaljer

DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETS- KONVENSJONEN

DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETS- KONVENSJONEN DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETS- KONVENSJONEN DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETS- KONVENSJONEN ved protokoll nr. 11 og 14 med tilleggsprotokoller nr. 1, 4, 6, 7, 12 og 13 Konvensjonsteksten slik den ble

Detaljer

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Sosial- og helsedirektoratet 06.12.06 Olav Molven Diakonhjemmet høgskole Forholdet mellom juss og

Detaljer

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013 Anders Kristiansen Region Sør-Norge region Sør-Norge. Omfatter fylkene Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Regionkontor i Skien, tilsynskontor i Kristiansand

Detaljer

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Kari Storhaug spesialtannlege Dr.odont. 20. september 2013 Hva kan være et klinisk etisk problem? Når man vet hva som er riktig men ytre

Detaljer

Hensyn bak taushetsplikten

Hensyn bak taushetsplikten Hensyn bak taushetsplikten Følgende hensyn utgjør hovedbegrunnelsen for taushetspliktbestemmelsene: Hensynet til pasientens personvern Hensynet til tillitsforholdet mellom behandler og pasient/klient Hensynet

Detaljer

Taushetsplikten! *! Anne Kjersti Befring!

Taushetsplikten! *! Anne Kjersti Befring! Taushetsplikten! Anne Kjersti Befring! Hvorfor taushetsplikt?! Alt som kommer til min viten under utøvingen av mitt yrke eller i dagligsamkvem med mennesker, som ikke burde bli kjent for andre, vil jeg

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Pasient- og brukerombudet i Buskerud Pasient- og brukerombudet i Buskerud Vårt mandat: i kap 8 pbl Alle kan henvende seg på den måten de ønsker Kan være anonym, vi har taushetsplikt Gratis Vi kan bistå med hjelp til å klage, søke erstatning,

Detaljer

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune,

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, ARBEIDSMILJØLOVEN HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, 17.2.2016 / SIDE 1 Målsetting med undervisningen : Gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven Oversikt over roller, ansvar

Detaljer

RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER

RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER 18.10.16 1 2 Skulle si noe om: Rettigheter som utløses Konsekvenser for kommunale tilbud Tilgjengelighet av omsorgstjenester Bolig

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

Informasjon om. pasientrettigheter

Informasjon om. pasientrettigheter Informasjon om pasientrettigheter Til våre pasienter og deres pårørende: Dersom du får tilbud om og velger å ta imot helsehjelp, har du rettigheter etter Lov om pasient - og brukerrettigheter. Loven skal

Detaljer

Revidert rundskriv til kapittel 9

Revidert rundskriv til kapittel 9 Revidert rundskriv til kapittel 9 - hva er nytt, og hvorfor? Langesund, 9.9.2015 Disposisjon Oversikt over endringer og klargjøringer i det nye rundskrivet Gjennomgang av endringer og klargjøringer med

Detaljer