Aksen forsvarlighet - uforsvarlighet. Ulik prioritering. Faglig forsvarlig virksomhet. Faglig forsvarlig virksomhet. Disclaimer.

Transkript

1 Disclaimer Husordensregler Karl Heinrik Melle Ikke jurist men en lovinteressert psykiater som er uenig med sentrale helsemyndigheters fortolkning av menneskerettigheter Konsekvensen av sentrale helsemyndigheters fortolkningen av psykisk helsevernloven kan som konsekvens medføre brudd på statens positive plikter etter EMK Konsekvensen av å følge sentrale helsemyndigheters fortolkning kan som konsekvens medføre alvorlig helsefare for pasienter, medpasienter, pårørende, ansatte og tilfeldige ofre i det offentlige rom Ulik prioritering Aksen forsvarlighet - uforsvarlighet Behandling Aksen: Optimalt - Faglig forsvarlig - Akseptabelt - Uforsvarlig Hensyn til autonomi Pasientens medbestemmelsesrett i forhold til egen behandling Medpasienters medbestemmelsesrett i forhold til egen behandling Hensyn til ansatte Trygt arbeidsmiljø Hensyn til nære pårørende Beskyttelse mot å bli offer for vold utøvd av familiemedlem Hensyn til idnivid i samfunnet Beskyttelse mot å bli offer for vold utøvd av andre individ Faglig forsvarlig helsehjelp NPF , Ingunn Myklebust, Christian Zimmermann Faglig forsvarlig virksomhet Faglig forsvarlig virksomhet Krav til institusjonen Spesialisthelsetjenesteloven 2-2. Plikt til forsvarlighet Helsetjenester som tilbys eller ytes etter denne lov, skal være forsvarlige Helsepersonelloven 16. Organisering av virksomhet som yter helsehjelp og internkontroll Virksomhet som yter helsehjelp, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter Krav til den enkelte helsearbeider Helsepersonelloven 4. Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig I kravet til til faglig forsvarlig virksomhet ligger bl. a at helsepersonell skal utøve sin virksomhet i tråd med faglige normer og bestemte krav til yrkesutøvelsen 1

2 3-1. Pasientens rett til medvirkning Pasientrettighetsloven Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis Arbeidsmiljøloven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. Lov nr Generelle krav til arbeidsmiljøet 4-3. Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet (1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet (2) Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer. Arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, teknologi, lønnssystemer mv. skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas (1) Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas (2) Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten (3) Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden (4) Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. (5) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravene i denne paragraf 2

3 1-1. Formål Formålet med loven her er å sikre at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Formålet er videre å sikre at de tiltakene som er beskrevet i loven, tar utgangspunkt i pasientens behov og respekten for menneskeverdet. Psykisk helsevernloven 4-2. Vern om personlig integritet EMK og psykisk helsevernloven Restriksjoner og tvang skal innskrenkes til det strengt nødvendige, og det skal så langt det er mulig tas hensyn til pasientens syn på slike tiltak. Det kan bare benyttes tiltak som gir en så gunstig virkning at den klart oppveier ulempene med tiltaket Ved psykisk helsevern i institusjon skal oppholdet så langt det er forenlig med formålet og den enkeltes tilstand gjennomføres slik at pasientens mulighet til å bestemme over seg selv blir ivaretatt tt Med de begrensninger som er nevnt, skal forholdene legges til rette for at pasientene får: a. delta i utformingen av institusjonens daglige liv og andre forhold som berører den enkelte pasient, b. anledning til å dyrke sine private interesser og hobbyer, c. tilgang til aktivitetstilbud innen rammen av husordensreglene, d. anledning til daglige uteaktiviteter. Det skal også tas hensyn til den enkeltes livssyn og kulturelle bakgrunn De endringene i psykisk helsevernloven som kom ved lovendringen i 1999 gjenspeiler at EMK er innarbeidet i norsk lov 1-1. Formål og 4-2.Vern om personlig integritet er eksempel på dette Kravene til begrunnet mistanke for å fatte vedtak etter 4-3 til 4-8 gjenspeiler det samme Begrunnelsen for at husordensregler av inngripende karakter ikke lenger kan hjemles i psykisk helsevernloven er i tråd med sentrale helsemyndigheters forståelse av EMK Tvangstiltak i kapittel 4 Åpenbar motstrid i lovverk 4-3 vedtak om skjerming i medhold av psykisk helsevernloven 4-4a vedtak om behandling med legemidler uten eget samtykke i medhold av psykisk helsevernloven 4-4b vedtak om behandling med ernæring uten eget samtykke i medhold av psykisk helsevernloven 4-5 vedtak om innskrenking ki i retten til forbindelse med omverdenen i medhold av psykisk helsevernloven 4-6 vedtak om undersøkelse av rom og eiendeler samt kroppsvisitasjon i medhold av psykisk helsevernloven 4-7 vedtak om beslag i medhold av psykisk helsevernloven 4-7a vedtak om urinprøve i medhold av psykisk helsevernloven 4-8 vedtak om bruk av tvangsmidler i medhold av psykisk helsevernloven Psykisk helsevernloven Arbeidsmiljøloven Pasientrettighetsloven Spesialisthelsetjenesteloven Hvordan vekte de ulike hensyn? Svar: Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) 3

4 Legalitetsprinsippet Husordensregler Inngrep må ha hjemmel i lov hvis det ikke finnes annet rettsgrunnlag Som hovedregel gjelder at desto mer inngripende tiltak desto strengere krav til hjemmel Husordensregler er å anse som prosedyrer en institusjon har for at den skal fungere etter sitt formål Det er bare tiltak som er strengt nødvendige for at institusjonen skal kunne fylle sitt formål, som kan godtas uten særlig hjemmel Dette gjelder husordensregler som alle andre inngrep i en persons integritet Husordensregler Regional sikkerhetsavdeling Brøset I Hensikt Sikre trygge rammer for behandlingen samt ivareta sikkerhet for innlagt og ansatte Omfang Gjelder alle pasienter og alle ansatte ved St. Olavs Hospital, Psykisk helsevern, Regional sikkerhetsavdeling Brøset Husordensregler Regional sikkerhetsavdeling Brøset Grunnlagsinformasjon Husordensregler har i alle år vært en del av grunnstrukturen for å sikre trygg behandling av vår pasientpopulasjon. Det generelle fareaspektet ved drift av en regional sikkerhetsavdeling fordrer bruk av husordensregler. Som følge av at psykisk helsevernloven ikke hjemler bruk av husordensregler av denne type, er husordensregler hjemlet i Menneskerettsloven og Arbeidsmiljøloven Utdrag fra Husordensregler for post B Hva omfatter husordensreglene? Individuelle hensyn: Dersom behandlingsplan angir aktiviteter som avviker ifra postens husordensregler, skal behandlingsplanen gjelde. Det forutsettes at dette er tatt opp på behandlingsplanmøte eller gruppemøte Brev og gpakker: Ved brev og pakker til pasientene skal et av personalet være tilstede når pasienten åpner disse Romsjekk: Undersøkelse av pasientrom inngår i husordensreglene ved Brøset. Det vil bli foretatt rutinemessige kontroller av alle pasientrom. Undersøkelse av rom kan for øvrig iverksettes dersom den ansvarlige på vakt finner det nødvendig Arbeidsbeskrivelse Husordensregler dekker følgende områder: Døgnrytme, aktiviteter, renhold, orden, TV, video, musikkanlegg, måltider, røyking, innkjøp, handleturer, personlige eiendeler, telefon, brev/pakker, pasientrommet, utgang, andre regler (bl.a. besøk) Mer spesifisering av de ovennevnte områder i postvise husordensregler og husordensregler for ergoterapien Konklusjon: Åpenbart omfattende og inngripende Kan dette forsvares? 4

5 Eksempel fra borettslag Problem? Husordensreglement og regulering av mobiltelefonbruk Det var en diskusjon med kontrollkommisjonen om bruk av mobil skulle tillates ved post A eller ikke. Jeg gikk til kildene Sosial og helsedirektoratet Side to, sjette avsnitt: Samtidig sier forarbeidene at husordensreglementer ikke kan gi hjemmel for inngrep av så sterk karakter kt som bestemmelsene i loven for øvrig, for eksempel ved å fastsette adgang til ransaking av bagasje. Dette utløste en brevveksling, en undersøkelse og en rapport om ransaking FORSTÅELSEN AV PSYKISK HELSEVERNLOVEN 4-6 OM KONTROLL AV BAGASJE Tar jeg opp en ny problemstilling? 5

6 Etiske aspekt ved tvang og tvangstiltak Etikk, tvang og makt Etiske problem ved tvang aktualiseres like ofte ved spørsmål om en ikke skal bruke tvang som om en skal bruke tvang i en avveining av Rettssikkerhetshensyn Rettsvernshensyn Det er ofte sprikende hensyn som må veies opp mot hverandre Det er nyanser av goder og onder valget står imellom, sjelden enkle valg mellom det gode og det onde Psykiatri/psykisk helsevern har aldri kunnet være helt verdinøytral da en har vært nødt til å gripe inn i enkeltindivids liv mot deres vilje, av og til for å verne andre Hvor går grensen for samtykkekompetanse Hvor går grensen for gyldig protest Synspunkt på tvang og makt Arbeidshypotese Tvang, tvangstiltak og maktbruk er vanligvis sauset sammen til en felles (negativ) betegnelse som sjelden operasjonaliseres Tvang er en helt nødvendig formell ramme som av og til må etableres avhengig av en individuell vurdering fra gang til gang Innenfor denne rammen kan ulike tiltak være tvangstiltak eller frivillige med de begrensinger rammen gir Et tvangstiltak kan gjennomføres udramatisk og helt uten maktbruk Maktbruk er i sitt vesen uformell og utøves i et personlig samspill mellom de som utøver makten og den som utsettes for den Et samtykke gitt under trussel om alvorlig rettighetstap er ikke frivillig avgitt ( frivillig tvang ), og kan være brudd på artikkel 3 i EMK Frivillig tvang er uetisk, ødeleggende for alliansebygging og fratar personer som utsettes for dette grunnleggende menneskerettigheter Det er åpenbart at prosedyrer for å lete etter farlig redskaper som bringes inn, er brakt inn eller laget i avdelingen er nødvendig for at en institusjonen som Regional sikkerhetsavdeling Brøset skal kunne fylle sitt formål Hensynet til forsvarlig drift med henblikk på sikkerheten til medpasienter og de ansatte tilsier dette Da psykisk helsevernloven ikke hjemler denne type rutinemessig gjennomgang, må prosedyrene hjemles innen annet lovverk, jf legalitetsprinsippet Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen Den europeiske menneskerettskonvensjonen EMK ble vedtatt av Europarådet i Roma 4. november 1950 med ikrafttredelse 3. september 1953 I Norge ble Menneskerettsloven vedtatt 21. mai 1999 EMK bygger på verdenserklæringen om menneskerettighetene, kunngjort av FNs generalforsamling 10. desember 1948 Ved motstrid t mellom norsk lovgivning, i den europeiske menneskerettskonvensjon, bestemmelser og protokoller som er nevnt i 2 i denne loven, så går EMK foran annen lovgivning ( 3) Med andre ord: EMK går foran norsk lov ved motstrid Norske borgere kan også få prøve rettsavgjørelser etter norsk rett for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg 6

7 Europarådets torturkomité - CPT EMK European Committee for the Prevention of Torture and Inhuman or Degrading Treatment or Punishment Er hjemlet i den europeiske konvensjonen av samme navn Mandatet til CPT er formulert i artikkel 1 i denne konvensjonen Komiteen skal ved hjelp av besøk undersøke hvordan personer som er fratatt tt sin frihet blir behandlet i den hensikt å styrke, om nødvendig, å beskytte denne type personer fra tortur og fra inhuman eller nedverdigende behandling eller straff CPT kommer på regelmessige besøk, men kan også komme på uanmeldte ad hoc besøk om det anses nødvendig Norge er besøkt i alt fire ganger, i 1993, 1997, 1999 og 2005 Rapport fra besøkene med tilsvar fra den norske regjering ligger tilgjengelig på CPT sine nettsider: Art 1. Forpliktelse til å respektere menneskerettighetene De høye Kontraherende Parter skal sikre enhver innen sitt myndighetsområde de rettigheter og friheter som er fastlagt i del I i denne konvensjon. Del I - Rettigheter og friheter Art Del II - Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) Art Del III - Diverse bestemmelser Art Ulike protokoller Konsekvenser av EMK Potensielle konflikttema Plikter og rettigheter Kort formulert gir EMK staten plikter og individer rettigheter Artiklene alene, men også sammenhold danner grunnlag for de pliktene stater anses å ha for å ivareta menneskerettighetene Offentlig myndighets plikter etter EMK kan kort todeles Statens negative plikter innebærer en plikt til å avholde seg fra å utøve offentlig myndighet som krenker individers rettigheter En plikt til å være passiv Statens positive plikter innebærer en plikt til å utøve offentlig myndighet for å hindre at individers rettigheter krenkes En handlingsplikt Mellom offentlig myndighet og enkeltindivid Regulert og behandlet gjennom en rekke protokoller og rettsavgjørelser Økende individrettigheter og vektlegging av statens negative plikt Mellom privatpersoner - mellomprivate konflikter Interessekonflikter mellom private aktører, i motsetning til konflikter mellom private aktører og offentlige myndigheter I forhold til konflikt mellom offentlig myndighet og individer er denne problemstilling nesten ikke omtalt eller rettsbehandlet Felles problemstilling: Når og hvor kan offentlig myndighet gripe inn mot enkeltindivid og avgrense deres rettigheter? Hvor langt går individrettighetene? Art 2. Retten til liv Art 3. Forbud mot tortur 1. Retten for enhver til livet skal beskyttes ved lov 2. Berøvelse av liv skal ikke anses å være skjedd i strid med denne artikkel når den er en følge av en bruk av makt som ikke går lenger enn absolutt nødvendig: a. for å forsvare en person mot ulovlig li vold b. for å foreta en lovlig pågripelse eller for å hindre en person som holdes i lovlig forvaring i å flykte Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. 7

8 Art 4. Forbud mot slaveri og tvangsarbeid Art 5. Retten til frihet og sikkerhet 1. Ingen må bli holdt i slaveri eller trelldom 2. Ingen må bli pålagt å utføre tvangsarbeid eller påtvunget arbeid 1. Enhver har rett til personlig frihet og sikkerhet. Ingen må bli berøvet sin frihet unntatt i følgende tilfelle og i samsvar med en framgangsmåte foreskrevet ved lov: a. lovlig frihetsberøvelse av en person som er domfelt av en kompetent domstol; b. lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person som ikke har etterkommet et lovlig pålegg av en domstol eller for å sikre at en forpliktelse foreskrevet ved lov, blir oppfylt; c. lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person for å stille ham for den kompetente rettslige myndighet på grunn av rimelig mistanke om at han har begått en straffbar handling, eller når det er rimelig grunn til å anse dette nødvendig for å hindre ham i å begå en straffbar handling eller i å flykte etter å ha gjort det; d. frihetsberøvelse av en mindreårig ved lovlig pålegg for å føre tilsyn med hans oppdragelse, eller for å bringe ham for den kompetente rettslige myndighet; e. lovlig frihetsberøvelse av personer for å hindre spredning av smittsomme sykdommer, av sinnslidende, alkoholister, narkomane eller løsgjengere; Art 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv Art 9. Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet 1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. 2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. 1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre og såvel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse. 2. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. Art 10. Ytringsfrihet Art 13. Retten til et effektivt rettsmiddel 1. Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. 2. Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet,. Enhver hvis rettigheter og friheter fastlagt i denne konvensjon blir krenket, skal ha en effektiv prøvningsrett ved en nasjonal myndighet uansett om krenkelsen er begått av personer som handler i offisiell egenskap. 8

9 Art 17. Forbud mot misbruk av rettigheter Intet i denne konvensjon skal kunne bli tolket slik at det innebærer at noen stat, gruppe eller person har noen rett til å ta opp noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er fastsatt her, eller til å begrense dem i større utstrekning enn konvensjonen gir anledning til Art 18. Begrensninger i bruken av innskrenkninger i rettigheter De innskrenkninger som denne konvensjon tillater i de nevnte rettigheter og friheter, skal ikke bli brukt til noe annet formål enn de er bestemt for Rettsavgjørelser i mellomprivate konflikter i Den europeiske menneskerettsdomstol Økende kompleksitet i problemstillingen EMD bruker begrepet effektiv beskyttelse når det vurderes om det har skjedd et brudd på EMK i mellomprivate saker EMD går langt i å stille krav om statlig aktivitetsplikt for effektiv beskyttelse som berører individets, særlig barns, verdighet og integritet EMD legger til grunn uaktsomhetsvurderinger (culpa) ved ansvarsvurderingen om det kan ha skjedd brudd på EMK, men det er ingen betingelse, ansvar kan også utledes på objektivt grunnlag EMD setter grense for hvor langt staten kan ansvarliggjøres for forhold myndigheten ikke var eller burde ha vært klar over EMD tar avgjørelser etter helt konkrete avveininger basert på faktum EMK og mellomprivate konflikter, Statsansvar for mellomprivate konflikter etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon Amir Mirmotahari, Cappelen akademisk forlag 2007 Å se for seg offentlig myndighet i samhandling med et rasjonelt enkeltindivid er plikt (stat) og rettighetsaspektet (individ) en enkel og nærmest endimensjonal problemstillingen (passivitetsplikt) - en ren grenseoppgang I samhandling mellom mange individ der ett av individene har realitetsbrist, regelbrytende og/eller eksentrisk atferd blir bildet umiddelbart mer komplisert - problemstillingen rundt de plagsomme Samler du flere individ sammen som har realitetsbrist, regelbrytende og/eller eksentrisk atferd og som ikke bestemmer over seg selv kompliseres bildet enda mer Samler du flere individ sammen som har realitetsbrist, regelbrytende og/eller eksentrisk atferd, samt at andre individ utøver offentlig myndighet overfor dem er den endimensjonale modellen utilstrekkelig og bryter i praksis sammen (utløser en handlingsplikt) Prinsippet om Fair balance : Hva ligger i Fair balance Avledes av artiklene 2, 3, 4 og 5 i EMK (Statens positive plikter) Individer i et samfunn: har krav på beskyttelse mot krenkelser har en rett til beskyttelse mot visse former for overgrep har en rett til at et maktorgan skal kunne gripe inn mot visse handlinger Maktbruken må avgrenses gjennom sosiale prosesser som anviser: hvilke handlinger det skal reageres overfor hvilke virkemidler som tas i bruk Ref: Morten Eriksen, som refererer Leif Petter Olaussen, Kriminalitet som sosial realitet, Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskap Nr 3, desember 2005 side 291 Å vurdere statens positive forpliktelser krever fortolkning og avveining av interesser i motsetning til de negative forpliktelsene som lettere kan avledes direkte fra artiklene Det medfører: Interesseavveininger Rettighetsavveininger Proporsjonalitetsvurderinger Kilde: Advokat Amir Mirmotahari, Advokatfirmaet Pharos 9

10 Problemstilling Fair balance gir svaret Husordensregler eller ikke i relasjon til EMK Å hjemle så inngripende husordensregler som Regional sikkerhetsavdeling Brøset har i EMK, kan være et brudd på offentlig myndighets negative plikter Å la være å ha så inngripende husordensregler som Regional sikkerhetsavdeling Brøset har, kan være et brudd på statens positive plikter Hvordan vekte de potensielle bruddene på EMK? Som angitt: Statens positive forpliktelser krever tolkning og avveining av interesser Statens negative forpliktelsene kan lettere avledes direkte fra artiklene Det medfører: Interesseavveininger Rettighetsavveininger Proporsjonalitetsvurdering Kilde: Advokat Amir Mirmotahari, Advokatfirmaet Pharos Konklusjon Det generelle fareaspektet ved en regional sikkerhetsavdeling hjemler husordensregler som omhandler ransaking og romundersøkelser Denne type prosedyrer må kunne gjennomføres uten at det trenger å foreligge en begrunnet mistanke som er hjemmelsgrunnlaget for et vedtak etter psykisk helsevernloven Det er et brudd på medpasienters og ansattes menneskerettigheter ikke å ha denne type husordensregler Dette er like relevant for akuttposter med ansvar for øyeblikkelig hjelp som for sikkerhetsposter 10