Schous. fra morgen til kveld. KLP Eiendom har omskapt det gamle Schous fra ølbryggeri til kulturbryggeri. Her pulserer et samfunn i samfunnet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Schous. fra morgen til kveld. KLP Eiendom har omskapt det gamle Schous fra ølbryggeri til kulturbryggeri. Her pulserer et samfunn i samfunnet."

Transkript

1 Magasinet Utgave 3 Juni Schous fra morgen til kveld KLP Eiendom har omskapt det gamle Schous fra ølbryggeri til kulturbryggeri. Her pulserer et samfunn i samfunnet. 25 prosent av alle tilfeller av vold er knyttet til arbeidslivet. Tiltak kan iversettes. Side 6-13 Stavanger kommune rekrutterer folk i hele stillinger, og har fått inn god fagkompetanse. Side I Østfold har de praktisert sin egen samhandlingsreform i syv år. Til beste for pasientene. Side 32-33

2 KLP-nytt Leder Lavthengende frukt? Konkurransedirektør Christine Benedichte Meyer hevder i en kronikk (Dagens Næringsliv 8. mai) at den enkleste veien til å få utgiftene ned, er å sette pensjoner ut på anbud. Pensjon er langsiktig sparing, og den premien Meyer skriver om er i all hovedsak sparekapital til de tariffavtalte pensjonsytelsene. Vi vet at kundene med jevne mellomrom vurderer avkastning, kostnader og service. De vurderer kontinuerlig sine avtaler, og de vurderer jevnlig sine leverandører. Det vi ser er at mange av dem etter grundig gjennomgang ikke finner økonomisk grunnlag for å gå i gang med en ressurskrevende anbudsprosess. Det viser seg nok ofte at denne frukten likevel ikke er så lavthengende som Meyer vil ha det til. KS sier selv at de i utgangspunktet er positiv til at deres medlemmer vurderer anbud og at de benytter seg av konkurransemulighetene, men KS er skeptisk til at et stort antall av deres medlemmer skal få et myndighetsbestemt pålegg om en pliktig og kostbar periodisk prosess. Det er vår opplevelse at kundene i markedet for offentlig tjenestepensjon er kompetente. KLP har over de siste fire årene levert best avkastning av selskapene som leverer offentlig tjenestepensjon. I tillegg har vi de laveste kostnadene. God avkastning og lave kostnader er de to enkeltfaktorene som leverandøren av en pensjonsordning kan bidra med for å påvirke pensjonskostnadene. KLP er opptatt av å sikre en sunn konkurranse i markedet for offentlig tjenestepensjon. Vi er opptatt av en rettferdig og redelig konkurranse i tråd med de fastsatte regler. Det er kundene tjent med både på kort og lang sikt. kommunikasjonsdirektør 14 Ved å rekruttere folk i hele stillinger ble det ifølge varaordfører Bjørg Tysdal Moe lettere for Stavanger kommune å få inn folk med god fagkompetanse. Foto: John Nordahl rer Ansvarlig redaktør: Ole Jacob Frich Redaksjon Helene Mack Ege Peder Ullevold Linda Nilsen Methi Bente Bang Ødegård Marianne Holt Holgersen Små gleder Det skal ikke mye til for å gjøre hverdagen bedre for barn på sykehus. Feilmelding Befolkningen i Grimstad bes om å rapportere inn feil og mangler elektronisk. Nytt styre KLP har fått nytt styre. KLP Magasinet presentede nyvalgte. Båtvett Ni av ti nordmenn vil ha strengere regler på sjøen. Museumsforsikring Museene mangler riktig forsikring, og unike bygninger vil kunne lide alvorlig om ulykken er ute. Ansvarlig utgiver: KLP Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: Forsidefoto: John Nordahl Grafisk utforming: Trykk: Merkur Trykk Opplag: Gode tall fra KLP KLP kan igjen vise til gode resultater. KLP-konsernet leverer et driftsresultat på 5,2 milliarder kroner i første kvartal. Tekst: Peder Ullevold Den gode utviklingen fra slutten av 2011 fortsetter inn i Verdijustert og bokført avkastning endte på henholdsvis 2,7 og 1,2 prosent i første kvartal. KLP har klart seg godt gjennom finansuroen, og kan over de tre siste år vise til best verdijustert avkastning blant de livselskapene som er aktive på det offentlige pensjonsmarkedet. Soliditet KLPs aksjeeksponering på 17 prosent har gitt et godt bidrag til selskapets avkastning i årets første måneder. - KLP har en soliditet som gjorde at vi kunne opprettholde en relativt høy aksjeandel gjennom fjoråret og inn i Aksjemarkedene har utviklet seg meget bra i første kvartal og sikrer selskapet en god og konkurransedyktig finansavkastning, sier konsernsjef Sverre Thornes. KLP styrket gjennom 2011 sin posisjon som den ledende tilbyder av offentlig tjenestepensjon ved at 7 av de 8 kommunene som hadde sin pensjonsordning på anbud valgte KLP som leverandør fra og med Dette reflekteres i regnskapet etter første kvartal og medfører en positiv flyttebalanse på 1,5 milliarder kroner. 300 milliarder KLP har fortsatt en meget god soliditet. Ved utgangen av første kvartal hadde KLP en total soliditetskapital på 41,3 milliarder kroner som tilsvarer 17,9 prosent av forsikringsfond. Selskapets soliditet er også sterk i forhold til myndighetenes krav. - KLP har kunder og eiere som prioriterer soliditet og langsiktighet i kapitalforvaltningen. Det gir nå resultater, og et veldig godt utgangspunkt for å oppnå KLP har kunder og eiere som prioriterer langsiktighet, slår konsernsjef Sverre Thornes fast. gode resultater fremover. KLP har de største soliditetsreservene blant norske livselskaper, sier Thornes. KLP-konsernet hadde ved utgangen av første kvartal en forvaltningskapital på 315 milliarder kroner. Av dette utgjør livselskapets forvaltningskapital 283 milliarder kroner. Overskudd fra 2011 til kundene På KLPs generalforsamling i mai ble det vedtatt å tilbakeføre 1,5 milliarder kroner til kundenes premiefond. KLP hadde også et godt resultat i 2011 som muliggjør dette. Før sommeren vil det komme brev fra KLP om hvor mye blir som tilbakeført til den enkelte kunde. Disse midlene kan benyttes til å betale pensjonspremien som følger av årets lønns- og trygdeoppgjør. Dette styrker likviditeten. Tilbakeføring av midler til premiefondet vil bidra til å redusere de fremtidige kostnadene for kommuner og foretak som har sin pensjonsordning i KLP. Dette får pensjonskundene tilbakeført innen de tre hovedsegmentene: Kommunene og fylkeskommunene: 774 millioner Bedriftene 195,5 millioner Helseforetakene 480,8 millioner Hotellkjøp i Stavanger KLP Eiendom AS har inngått kontrakt om kjøp av nok et hotell i Stavanger, Quality Airport Hotel. Selger er Aberdeen, og kjøpesum er 388 millioner kroner. Driver er hotellkjeden Choice. Hotellet ligger, som navnet tilsier, ved Stavanger Lufthavn og er bygget i Det er senere påbygget i 1996 og Hotellet har 273 rom og 19 møterom med kapasitet til 950 personer. - KLP Eiendom har ønske om å øke sin eksponering i hotellmarkedet både i Norge, Sverige og Danmark. Etter dette kjøpet eier vi 11 hoteller, men dette er første med Choice som operatør. Vi opplever at hotellet er meget godt drevet og vi ser frem til et godt samarbeid med operatør rundt Quality Airport Hotel som også vil omfatte investeringer i kapasitetsøkning og kvalitet, uttaler administrerende direktør Gunnar Gjørtz i KLP Eiendom. Samfunnsansvar KLP er i finalen i en internasjonal kåring av beste bærekraftsrapport. KLP konkurrerer med kjente, internasjonale merkenavn som Coca Cola, Lego og Timberland. Bak kåringen står Ethical Corporation, som blant annet publiserer fagtidsskrifter og arrangerer konferanser innen bærekraft og samfunnsansvar. - Vi er selvsagt veldig stolt over å komme til finalen i en internasjonal konkurranse av dette kaliber, og å møte globale selskaper i toppen, sier Eli Munkelien som er direktør for samfunnsansvar i KLP. KLP rapporterer som eneste selskap samfunnsansvar også i sine kvartalsrapporter, og lar samfunnsansvar være integrert i all rapportering. 2 KLP Magasinet KLP Magasinet 3

3 Norge rundt Andelen deltid går ned Deltidsdugnaden som er gjennomført i starten av 2012 gir nå resultater. Oppfølgningen av helseforetakenes innsats viser en positiv utvikling i 1.kvartal Fra januar til mai har andelen deltidsansatte gått ned med personer, eller 4 prosentpoeng. Samtidig øker den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen blant de fast ansatte til over 93 prosent. Helse Sør-Øst ønsker at sykehusene skal være en arbeidsplass hvor de ansatte ønsker å jobbe fulltid, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Bente Mikkelsen. Innsatsen for å redusere andelen deltidsansatte er videreført i 2012 i tråd med Helseog omsorgsdepartementets føringer. I år skal det spesielt fokuseres på å fjerne ufrivillig deltid og øke stillingsprosenten for ansatte i prosent stilling. Kommuner mot skatteparadiser I mars i år vedtok Växjö kommune at tilbydere forventes å drive etisk, noe som innebærer at overskudd fra virksomhet i Sverige ikke skal overflyttes til skatteparadis. Vedtaket sier også at selskapene på anmodning skal redegjøre for omsetning, overskudd og skatt i hvert land de har virksomhet i. Tidligere har både Malmø og Kalmar gjort lignende vedtak, i tillegg til Helsinki kommune og flere kommuner i Frankrike. Så langt finnes ingen tilsvarende eksempler fra norske kommuner, skriver Tax Justice Network Norge. Kommunar får Europarådets pris for god styring Stavanger, Time, Lillesand og Bærum kommunar får Europarådets utmerking for innovasjon, godt styresett og lokaldemokrati. Stavanger får pluss for sitt omfattande arbeid med inkludering og mangfald. Time sin styrke er særleg knytt til openheit og godt tilgjenge. Lillesand sin fremste styrke er knytt til innovasjon og at kommunen er open for endring. Bærum er ein effektiv kommune og vil ha mykje å lære bort til andre kommunar om tiltak for effektiv drift. Både kommunane sjølve, innbyggjarane og ekspertar har vurdert situasjonen for lokaldemokrati og lokal styring i dei fire kommunane. Kommunane har blitt prøvd etter tolv prinsipp i Europarådets strategi for innovasjon og godt styresett på lokalt nivå. Desse handlar blant anna om kommunen legg til rette for rettferdige val, representasjon og deltaking, om kommunen vert drifta effektivt, om etiske omsyn blir ivaretekne, om innovasjon og om kommunen støttar opp om og arbeider for menneskerettar og kulturelt mangfald. Kommunal- og regionaldepartementet og KS samarbeidar om å setje strategien ut i livet i Noreg. Noreg har saman med Bulgaria, Nederland, Spania og Belgia vore pilotland i gjennomføringa av strategien. Vi er det andre landet som deler ut prisen. Skader seg i klasserommet Hvert år skader ansatte og elever seg på arbeidsutstyr i den videregående skolen. Arbeidstilsynet varsler nå tilsyn på skoler rundt om i hele landet. Tilsynet vil rette søkelyset på hvordan skoleeier ivaretar sitt helse-, miljø og sikkerhetsansvar når arbeidsutstyr er en del av undervisningen. Hvordan er arbeidsutstyrets tekniske tilstand, og får de som skal bruke det god nok opplæring? Når elever bruker arbeidsutstyr som ledd i praktisk opplæring, og arbeidet foregår under forhold som kan innebære fare for liv og helse, er de å anse som arbeidstakere og omfattes da av vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven. - Arbeidstilsynet sender i disse dager ut varsel om tilsyn til utvalgte videregående skoler i alle landets fylker. Fylkeskommunene må også være beredt på å kartlegge og dokumentere status på skolene som ikke får besøk, sier Ingrid Finboe Svendsen, direktør i Arbeidstilsynet. Folketallet har økt i over 281 kommuner hittil i år To av tre kommuner vokser Folketallet fortsetter å vokse kraftig, i tråd med Statistisk sentralbyrås prognoser. Den viser en fortsatt sterk vekst i landet samlet, med over personer. Aldri er det blitt flere nye borgere i første kvartal. I 281 kommuner har folketallet økt hittil i år, mens det har sunket i 140 kommuner, ifølge Kommunal Rapport. Kommunene som taper innbyggere er i all hovedsak småkommuner, men også Larvik, Ringerike og Lillehammer får en nedgang. Et kvantesprang Eigne tiltak gir fleire kvinner i lokalpolitikken Eigne tiltak for å få fleire kvinner inn i viktige posisjonar i lokalpolitikken hjelper. Det viser evalueringa av prosjektet Utstillingsvindauge for kvinner i lokalpolitikken, skriv Kommunal- og regionaldepartementet. Evalueringa viser at utviklinga av kvinnedelen i kommunalpolitiske verv er betre i prosjektkommunane enn i landet elles. Her finst også nokre svært gode resultat i enkeltkommunar, seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. Uni Rokkansenteret har evaluert satsinga. Forskarar herifrå har oppsummert alle tiltaka som har vore utprøvde. Dei har sett på effektane for kvinnedelen i kommunestyra og viktige leiarverv i prosjektkommunane. Dei 22 kommunane har prøvd ut ulike tiltak, til dømes medietrening, kvinnenettverk, møter på dagtid og barnepass under møter. Evalueringa viser at mange av tiltaka motiverer fleire kvinner til både å delta i lokalpolitikken og ikkje minst til å seie ja til leiarverv. Svanetilpassede innkjøp Helse Midt-Norge har blitt deltaker i Svanens Innkjøperklubb som nå teller til sammen fem offentlige etater. Innkjøpernettverkets formål er å forenkle miljøinnkjøpene gjennom å øke etterspørselen etter varer og tjenester som oppfyller de offisielle miljømerkingskravene til Svanen. Dette vil bety større lønnsomhet for de leverandørene som velger å Svanemerke sine varer og tjenester, sier prosjektleder for Svanens Innkjøperklubb, Tormod Lien. Det sier seksjonsleder ved Nyfødtscreeningen på Rikshospitalet, Rolf D. Pettersen, om den utvidede screeningen av nyfødte. 1.mars startet testingen av nyfødte for hele 23 alvorlige sykdommer. Seksjon for Nyfødtscreening på Rikshospitalet tar imot og analyserer prøver fra alle nyfødte i Norge. Det har vært en lang og meget grundig prosess å komme dit vi er i dag. Det er et kvantesprang å gå fra å teste bare to sykdommer til 23. Vi er glade for å kunne gi et så godt tilbud som vi gjør nå, sier seksjonsleder ved Nyfødtscreeningen på Rikshospitalet, Rolf Pettersen. Det er frivillig å teste barna for disse sykdommene, men likevel velger de aller fleste foreldre å bli med. 4 KLP Magasinet KLP Magasinet 5

4 Vold i arbeidslivet Offentlig ansatte mest utsatt for vold Forskning viser at stadig flere arbeidstakere i Norge utsettes for vold og trusler i forbindelse med arbeidet. Levekårsundersøkelser viser at mellom fem og seks prosent av de sysselsatte utsettes for vold eller trusler minst en gang i måneden. Dobbelt så mange kvinner som menn rapporterer at de blir utsatt for vold og trusler. Og offentlig sektor er mest utsatt. Tekst: Signy Svendsen Illustratør: Marie Laland Ekeli 25 prosent av alle tilfeller av vold og trusler er knyttet til arbeidslivet. Svært mange har arbeid i yrker der vold og trusler kan være eller er i ferd med å bli en reell utfordring. Mer enn arbeidstakere er ansatt i yrker der belastningen kan utgjøre mer enn 20 opplevelser av vold eller trusler per år. En del tilfeller av vold og trusler har sammenheng med ran og tyverier, andre har sammenheng med at noen er misfornøyd med behandlingen eller tjenestene som de eller deres pårørende får. Utfordringen er å få ledere og ansatte i yrker der vold og trusler skjer hyppig, til å iverksette tiltak før hendelsene skjer. Statistisk sentralbyrå (SSB) har samlet inn data om arbeidsmiljø i en årrekke. Den generelle situasjonen er i stor grad preget av stabilitet de siste tjue årene. Nyere data viser imidlertid at det skjuler seg til dels store forskjeller under overflaten, og at enkelte yrker og sektorer er overrepresentert når det gjelder konflikter, mobbing, trakassering og vold. - Å bli utsatt for vold og trusler kan føre til alvorlige konsekvenser for arbeidstakere både fysisk, psykisk og sosialt. I mange tilfeller vil vold og trusler kunne påvirke arbeidsevnen til den som blir rammet. Det er derfor viktig at slike situasjoner blir rapportert inn, og at de arbeidstakerne som rammes blir fulgt opp. Det sier rådgiver Annik Apall Austad i Arbeidstilsynet. Hun har fulgt dette saksområdet i mange år, både fra bedriftshelsetjenesten og Arbeidstilsynet. Fra ran til NAV - På 90-tallet opplevde vi mange post- og bankran. Etter hvert som det ble gjennomført sikringstiltak i disse virksomhetene, er kiosker, bensinstasjoner og busser, nå mer utsatt. Fellesnevner er at det oppbevares penger her. Vi ser derfor at stadig flere arbeidsgivere gjennomfører tiltak for å sikre mennesker og verdier. Et eksempel er at nattåpne bensinstasjoner kun selger gjennom en luke og ikke har hele butikken åpen og at bussjåfører ikke håndterer penger, sier Austad. Denne typen vold er det ifølge Austad mulig å forebygge. Verre er det med vold og trusler som rammer ansatte i møte med kunder, klienter og pasienter. Det er nemlig ansatte innen helse og sosial, som sykehus, psykiatri, sosiale tjenester, barnevern og hjemmetjenesten som er mest utsatt. Dette er tradisjonelle kvinnearbeidsplasser, og derfor vil flere kvinner enn menn opplever problemet. KLP Magasinet 7

5 Vold i arbeidslivet - Disse ansatte møter gjerne mennesker i desperate situasjoner mennesker som har fått avslag på økonomisk hjelp, på asylsøknad og står i fare for å miste barna. I tillegg er rus et stort problem i disse gruppene, noe som gjerne fører til økt aggresjon, forklarer rådgiveren. Nødvendig kompetanse? Annik Apall Austad er særlig opptatt av to forhold: Hvorvidt vold og trusler rapporteres og meldes inn, og om de ansatte har nok kompetanse til å håndtere vanskelige og truende situasjoner. - Alvorlige voldsepisoder med personskader skal alltid meldes politiet og Arbeidstilsynet. Med alvorlig skade» menes enhver skade, fysisk eller psykisk, som medfører varig eller lengre tids arbeidsudyktighet. Jeg er mer usikker på hvorvidt det skrives avvik på alle trusler og voldsepisoder som forekommer. Mange opplever at det ikke skjer endringer, og blir lei av å avviksrapportere. HMS må tas på alvor, og vi trenger rapporter for å få et sikkert bilde av situasjonen, poengterer rådgiveren. Manglende kompetanse blant ansatte kan også være en årsak både til at konfliktsituasjoner oppstår og at de ikke rapporteres, mener hun. - Ta for eksempel et bofellesskap der det bor ulike personer med ulik grad av utagering. Hvilken kompetanse har personalet og hvilke rutiner har virksomheten? Er de ansatte faglærte? Er rollene klare? Blir de stående alene og skal håndtere en utagerende bruker? Hvilken oppfølging får personalet som har vært utsatt, både på kort og lang sikt? Det er mange spørsmål kommunen som arbeidsgiver må stille seg. Løsningen ligger både i skolering, at man får ansatt faglærte og at man har et bevisst forhold til hvordan man setter sammen turnusen slik at for eksempel nattevakten ikke er alene, og at det er faglærte både dag og natt. I følge Austad er det avgjørende å ha gode rutiner for forebygging og debriefing, og ikke minst ha opplegg for å videreutdanne ansatte slik at de kan bli enda bedre på å lese situasjoner og håndtere dem når de oppstår. Annik Apall Austad er rådgiver i Arbeidstilsynet, og mener arbeidsgivere har mye å hente på å jobbe med forebygging av voldshendelser. Hvordan forebygge vold? Arbeidsgiver skal kartlegge mulig risiko for vold eller trusler om vold og lage en plan for forebygging av voldshandlinger. Det kan være vanskelig å unngå problemet helt, men mye kan likevel gjøres for å redusere risikoen. Kartlegging Start arbeidet for å gjøre arbeidsplassen tryggere med å finne ut hvordan situasjonen er i dag. Hvilke problemer finnes hos dere, og hvordan kan de løses? Den beste metoden for å vurdere arbeidsmiljøet er å spørre de ansatte selv da det er de som vet hvor skoen trykker. Kartleggingen må følges opp med en prioritert handlingsplan, slik at en får gjennomført konkrete endringer for å gjøre arbeidsplassen tryggere. Handlingsplanen må inneholde tidsfrister og gjøre det klart hvem som har ansvaret for å få gjennomført de konkrete tiltakene. Denne prosessen er en sentral del av internkontrollen på arbeidsplassen. Opplæring og informasjon God opplæring gjør hverdagen tryggere for de ansatte. Alle må kjenne aktuelle rutiner for å kunne være med på å forebygge vold på sin arbeidsplass. Dette gjelder blant annet hvordan man skal oppføre seg i møte med truende personer, varslingsrutiner med mer. I noen yrker kan det være nødvendig med opplæring i selvforsvar. Lokaler og innredning Allerede under planleggingen av et nytt bygg eller en ny arbeidsplass der det er risiko for vold, bør en tenke nøye igjennom plassering av mottak, ekspedisjoner, kassadisker og andre steder der arbeidstakeren møter kunde eller klient. Unngå, hvis det er mulig, å legge slike lokaler på gateplan eller ut mot gaten. Det er også viktig å ha gode rømningsveier, slik at en ikke blir fastlåst ved en truende situasjon. I visse tilfelle kan det være nyttig å bruke laminert glass (motstandsklasse B 1) i stedet for vanlig glass. Trygghetsrutiner Mange situasjoner, der vold og trusler forekommer, kan forhindres gjennom gode forebyggende rutiner. Det er særlig viktig å ha en kollega fysisk til stede i situasjoner der en vet det er risiko for å bli utsatt for vold. Rutinene skal være kjent for alle og oppdatert til en hver tid. All vold eller trussel om vold i sammenheng med arbeidet, må registreres og følges opp av arbeidsgiver. Overvåking og alarm Overfallsalarm, interntelefon, tidslåser, dørkontroll og video-overvåking er tekniske hjelpemidler som kan være med på å øke tryggheten. Men selv de mest avanserte alarmene fungerer bare dersom noen oppfatter alarmen og vet hva de skal gjøre. Kontrollér med jevne mellomrom at utstyret man har installert faktisk fungerer! Du kan lese mer om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet i arbeidsmiljøloven 4-3 (lovdata.no) Kilde: Arbeidstilsynet Dette er de farligste yrkene: Helse-, omsorgs- og undervisningsyrker Et stort antall private og offentlige serviceyrker (f.eks. butikkekspeditører, hotell- og restaurantansatte, hjemmehjelpere, hjemmesykepleiere, flyplasspersonale og konduktører) Alenearbeidende med kunder Ansatte som arbeider med rusmiddelmisbrukere Ansatte som arbeider med personer med psykiske lidelser og ulike former for avvikende atferd Ansatte som arbeider med penger og verdier Ansatte som jobber med håndhevelse av lover og regler (politi, fengselsbetjenter, vektere) 8 KLP Magasinet Foto: John Nordahl KLP Magasinet 9

6 tekst og foto: Fridgeir Walderhaug 6 KLP Magasinet KLP Magasinet indd Vold i arbeidslivet Vold på arbeidsplassen øker bruken av antidepressiva Forskere ved Det Nationale Forskningcenter for Arbejdsmiljø i Danmark har gjort en studie der de har kombinert en spørreundersøkelse av lønnsmottakere med registerdata for bruk av psykofarmaka. Resultater av tidligere undersøkelser viser at det er en sammenheng mellom vold i hjemmet og psykiske helseproblemer hos personen som utsettes for vold. De psykiske virkningene kan for eksempel være i form av behandlingskrevende psykiske lidelser. Det er derimot få tidligere studier som har dokumentert at vold på arbeidsplassen kan ha et tilsvarende resultat. De arbeidstakere i denne undersøkelsen kom fra alle bransjer. Resultatene viser at vold på arbeidsplassen øker risikoen for å utvikle psykiske lidelser som krever behandling med antidepressiva, som depresjon, og posttraumatisk stressyndrom. De som har vært utsatt for vold i arbeidslivet har imidlertid ingen økt risiko for mer bruk av medisiner mot søvnbesvær og angst, ifølge den danske undersøkelsen. Vold på arbeidsplassen - Det er deilig å slå Foredragsholder Pål Storå får forsamlingens oppmerksomhet når han foreleser om vold og trusler på arbeidsplassen. Mange av de ansatte i Hareid kommune har opplevd aggressiv adferd på arbeidsplassen. Nå skal de lære mer om å forebygge aggresjon. Stami.no Arbeidsmiljøloven beskytter Arbeidsmiljøloven slår fast at arbeidsmiljøet i en virksomhet skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer ( 4 1). Videre stilles det krav til det psykososiale arbeidsmiljøet i form av at det skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas ( 4 3). Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten. Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden, og arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. Trygge ansatte gir trygge pasienter I psykiatrien lærer de ansatte å forebygge og håndtere pasienter med aggresjonsproblematikk. Metoden som brukes er internasjonalt anerkjent, utviklet ved Stavanger Universitetssjukehus. Kursene er tilgjengelig for kommuner som ønsker å skolere sine ansatte. Tekst: Signy Svendsen Foto: NSF Stavanger Universitetssjukehus har siden 1998 jobbet med konseptet Terapeutisk mestring av pasienter med aggresjonsproblematikk (TMA), og har i dag to ansatte som kun jobber med å koordinere systemet. - Alle ansatte ved Psykiatrisk divisjon i Helse Stavanger HF gjennomgår TMA-kurs, og hver sengepost har en instruktør med spesielt ansvar for pasientsikkerhet. Vi opplever ofte pasienter som har vanskelig med å håndtere sin aggresjon, pasienter med psykose, som er en trussel. Ved å ha gjennomgått et kurs, lærer de ansatte både å se tegn til aggresjon og dermed forebygge, samt å håndtere det mentalt og fysisk om det likevel oppstår en situasjon, forteller Jan Erik Nilsen, sjefssykepleier og assisterende divisjonsdirektør ved Helse Stavanger, Psykiatrisk divisjon. Han er selv psykiatrisk sykepleier, og vet godt hvilken hverdag de ansatte møter. - Vi har et ansvar for å sikre ansatte og pasienter så godt vi kan, og TMA-modellen er i så måte et godt verktøy. Internasjonalt nettverk Det var allerede på 80-tallet at Stavanger Universitetssjukehus begynte å jobbe systematisk med å utvikle en modell for å håndtere pasienter med aggresjonsproblematikk. I dag er TMA internasjonal anerkjent, og brukes world wide. - Det er vi som har eierskap til modellen, men vi sprer den så godt vi kan både nasjonalt og internasjonalt, sier Nilsen. - Kursene vi holder er åpne for andre utenfor helseforetaket, og vi har til nå avholdt kurs for en rekke kommuner i Rogaland som har fått kjennskap til modellen. NAV og andre offentlige kontorer som ofte møter aggressive brukere, har god nytte av opplegget, legger han til. Teori og praksis Modellen går i korte trekk ut på å trene ansatte både i teori og i praktisk håndtering av voldssituasjoner. - Kurset tar for seg en rekke forhold, blant andre etikk, kommunikasjon og risikovurdering, samt at vi trener på beskyttelsesteknikker der målet er å ikke påføre pasienten eller brukeren smerte, men likevel vise fasthet. Mange opplever jo å bli utsatt for spark, slag og gjenstander som kastes mot en, og det er da viktig å kunne håndtere dette, understreker Jan Erik Nilsen. - Det å lære å tolke situasjoner og å forebygge mot utagering, er noe av det mest sentrale i kurset, legger han til. Vold og uro øker Ifølge Nilsen opplever man innenfor psykiatrien mer vold og uro enn tidligere. Årsaken til dette kan i hovedsak ligge i økt bruk av rusmidler. - Halvparten av dem med alvorlig diagnose, ruser seg. Derfor øker ofte også voldsbruken. Enkelte ruser seg fordi de ikke har fått noen diagnose og behandling og selvmedisinerer seg. Andre har blitt psykotisk fordi de ruser seg. Bildet er komplisert, så kunnskap blir stadig viktigere for dem som møter pasienter og brukere, mener han. - Det er faktisk deilig å slå, sier Pål Storå. hetstiltak. Temaet Pål Storå foreleser i handler - Men det er bare akkurat i det sekundet du slår. mer om alternativene. Hvordan kan hjelpeapparatet møte den enkelte for å unngå konfron- Etterpå er det langt fra så deilig, sier han til de 37 frammøtte i kommunestyresalen på rådhuset tasjon? i Hareid. Et av målene er å forstå vold. Hvordan Storå er avdelingsleder ved Fagskolen i Gjøvik den skapes, og hvordan en kan endre egen og og har lang erfaring innen voldsforståelse, rus voldsutøverens adferd. og psykiatri. Han er utdannet ved fengselsskolen og sykepleierhøyskolen. I fengselsvesenet Vold etter avmakt har Storå vært narkotika-koordinator og hatt Det er kommunen i samarbeid med KLP og ansvaret for pasifiseringsopplæringen ved Oslo Fagakademiet som arrangerer dagskurset, et kretsfengsel. kurs som er rettet mot ansatte som jobber i nær relasjon til brukere, klienter og pasienter. adferdsendring Det er nemlig et beklagelig faktum at mange ansatte i omsorgsapparatet opplever trusler og vold. skånsom måte for ikke å framkalle aggresjon? - Er det mulig å gi et avslag til en bruker på en Vold oppstår i mange situasjoner, men er kanskje mest typisk for de som jobber i yrker som produkt, altså avslaget. De må forstå avslaget og - Ja, de som kommer med et avslag må eie sitt står sentralt i rettighetstildeling og hvor folk står «selge» det inn og må tro på at det er rett. De må i en form for krise. Ofte er det snakk om nær relasjon mellom den ansatte og bruker av tjenes- å si ja. De som gjør det sier ikke oftere ja, men også fremme at de har søkt etter argument for ten. I mange tilfeller føler brukeren avmakt, noe de får en bedre forståelse for et nei hos den som som ofte tas ut i vold og aggresjon. dermed møter veggen. Mange vil tenke styrket vakthold og sikker- Det hele dreier seg mye om å endre seg. Skal I KLP Magasinet nr 03/2011 skrev vi om «Det er deilig å slå». Mange av de ansatte i Hareid kommune har opplevd aggressiv adferd på arbeidsplassen. Nå skal de lære mer om å forebygge aggresjon. «Ved å ha gjennomgått et kurs, lærer de ansatte både å se tegn til aggresjon og dermed forebygge, samt å håndtere det mentalt og fysisk om det likevel oppstår en situasjon.» Jan Erik Nilsen 10 KLP Magasinet KLP Magasinet 11

7 Vold i arbeidslivet Foto: John Nordahl Ut med vekter inn med miljøteam Stovner videregående skole opplevde så mye uro at de ansatte vektere for å holde orden i klasserommene. Nå sørger et miljøteam som bistår både pedagogisk og sosialt for trygghet både for elever og lærere. Det er eksamenstid på Stovner videregående, og avgangselever subber rundt i russebukser. Stemningen er likevel rolig, og rektor Roald Olsen tar gjerne en tur ned i kantina for å slå av en prat med elevene sine der de sitter i harmoniske vennegjenger og spiser. Slik har det ikke alltid vært. Da A- og B-gjengen herjet som verst, var det både salg av narkotiske stoffer og krangling og slossing mellom elevene som sympatiserte med de ulike gjengene. Vektere måtte til for å sikre ansatte og andre elever. Trygt for elev og lærer Allerede i 1997 etablerte Stovner videregående en egen Miljøavdeling. Det var denne avdelingen som noen år senere leide inn vektere som en styrket innsats for det skolen definerte som 0-toleranse for regelbrudd. - Jeg ble spurt av daværende rektor om jeg kunne tenke meg å jobbe på skolen. Min faglige og pedagogiske bakgrunn kombinert med fortid i Forsvaret, gjorde at han mente jeg passet til å fylle en nyetablert stilling i miljøteamet, sier Hallgeir Muren som i dag har to kolleger til med i skolens miljøteam. Han møter KLP Magasinet iført skinnjakke med «Harley Davidsen»-logo, og innrømmer at det å være motorsykkelentusiast øker mulighetene for å komme i prat med ungdommen. Miljøteamet går inn i klasser der elever trenger ekstra faglig hjelp, de griper inn og håndterer situasjoner mellom elever eller mellom elev og lærer, og de bistår når elevene sliter på andre områder. - Ved å følge opp tett på alle nivåer, klarer vi både å hjelpe den enkelte elev, vi skaper rolige og gode læringsmiljø og vi skaper en god og trygg arbeidsplass for lærerne, forteller Muren. - Vi har blitt en universitetsskole, og har etter hvert opparbeidet oss en slik posisjon at vi har så mange søkere til de få ledige jobbene vi utlyser at vi kan gjennomføre både jobbintervjuer og praktiske øvelser for de som søker, skyter rektor Roald Olsen inn. Fullføre og bestå Muren har bodd på Stovner siden 1987, og misliker sterkt det negative omdømmet området har fått. Han nekter også å godta at ungdommen i Groruddalen er mindre flinke og mer voldelige enn ungdom ellers. - Jeg opplever ungdom på denne skolen som har høy sosial og faglig kompetanse. De er gode til å snakke for seg, og er ambisiøse, sier Muren, og legger til: - Men det vil alltid være noen elever som trenger oppfølging. Og de følger vi opp tett. Vårt mål er at alle elever skal fullføre videregående, og alle skal bestå. Det krever noe av oss som lærere, av dem som elever og av foreldrene. Når vi ser at noen sliter, så fanger vi det opp kjapt før det får lov til å utarte seg. Vi er utrolig fornøyde med at det satses så mye på ekstra ressurser. Det har blant annet resultert i at vi ikke har sykefravær blant staben, og ingen slutter. Nulltoleranse På Stovner vgs har de nulltoleranse for vold og mobbing. Her er det ikke engang lov til å knuffe eller småerte. - Vi kan ikke vite når det er alvor. Derfor er det enklest å si at ingenting slikt aksepteres, og vi slår ned på det når vi ser det, forteller Muren. På denne skolen bedrives det heller ikke utvisning av elever som bryter regler. - Hvordan kan man tro at det hjelper å utvise en elev i noen dager? Ved å fjerne vedkommende gir vi ham eller henne bare ekstra grunn til å være sint på oss og sine medelever, mener rektor, som heller velger å ha en samtale med eleven. Tett kontakt med politiet - For å gi ett eksempel; en av elevene truet sin lærer fordi vedkommende ble bedt om å fjerne mobiltelefonen fra klasserommet. Læreren ga Miljøteamet beskjed om trusselen, og Miljøteamet kontaktet politiet i bydelen. Sammen med politiet møtte vi eleven, og fortalte at en slik trussel kunne anmeldes og hvilke konsekvenser det kunne få. Det hele endte med at eleven selv ba om å få be læreren om unnskyldning. Vi mener dette er en bedre løsning enn å utvise og anmelde. Denne eleven kommer aldri til å ty til trusler igjen, mener Muren. Muren og Olsen skryter av det gode samarbeidet skolen har både med politi, barnevern og andre etater. - Vi mener selv at vi med vår måte å arbeide på klarer å gi elevene mulighet til å hjelpe seg selv, og dermed unngå frafall og andre problemer det kan medføre i fremtiden, sier rektor Roald Olsen. På Stovner videregående skole vet de ansatte hva uro, trusler og vold er. Det er imidlertid ikke lenger et problem på skolen. Det har et eget miljøteam sørget for. Teamet ledes av Hallgeir Muren (t.v), som får all nødvendig backing av rektor Roald Olsen. 12 KLP Magasinet KLP Magasinet 13

8 Lønnsoppgjøret Heltid gir flere søkere og bedre tjenester Stavanger kommune har blitt kvitt ufrivillig deltid og har samtidig fått bedre kvalitet i tjenestene. Tekst: Eivind Grønstad Foto: John Nordahl Som mange andre kommuner, slet Stavanger med å rekruttere dyktige fagfolk til ledige stillinger. En av utfordringene var at de fikk få søkere til de mange deltidsstillingene. Samtidig så man at det store omfanget av deltid i helse- og sosialsektoren var en utfordring i forhold til kvaliteten på tjenestetilbudet. For å snu denne utviklingen, besluttet kommunen at alle utlysninger som hovedregel skulle være hele stillinger. Innenfor sykehjem og hjemmebaserte tjenester har dette vært praksis de siste fem årene. - Ved å rekruttere folk i hele stillinger ble det lettere å få inn folk med god fagkompetanse. Når vi lyktes med å få flere med rett kompetanse, så vi at det ga økt brukertilfredshet, forteller varaordfører Bjørg Tysdal Moe. Lettere å rekruttere Moe har vært en pådriver på politisk hold for å få til endringer på dette området i mange år. I dag våger hun å slå seg på brystet og si at kommunen i det store og hele ikke har ufrivillig deltid. - For fem år siden begynte vi å fokusere på heltid og turnusordninger i helse og sosial sektoren. Vi satte et mål om å redusere bruken av deltidsstillinger i hele kommunen. Målet var at minst 80 prosent skulle ha minst 80 prosent stilling, forteller hun. For kommunen generelt er målet oppfylt. I dag jobber 69 prosent av de ansatte heltid, og yterligere 14 prosent har minst 80 prosents stilling. Til sammen har dermed 83 prosent minst 80 prosent stilling i dag. Innen helse- og sosialsektoren har de klart å få opp andelen med over 80 prosent stillinger, selv om det er et lite stykke igjen til målet. Per i dag har 64 prosent en stilling på 80 prosent eller mer. - For brukerne betyr mye deltid at det blir mange å forholde seg til. Vi vet også at nyutdannede ønsker full stilling. Vi så at vi kunne få en vinn-vinn-situasjon ved å utlyse utelukkende fulle stillinger, forteller Bjørg Tysdal Moe. - Vi kan ikke konkurrere med næringslivet på lønn, men vi kan konkurrere på gode ordninger og spennende jobber. Tilfredse brukere Hun understreker at utgangspunktet og hovedfokus var hensynet til brukerne og kvaliteten på tjenestene. For å heve kvaliteten var de avhengig av å holde på dyktige medarbeidere og rekruttere riktig kompetanse. Da ble fulle stillinger et viktig virkemiddel. Moe forteller at det ikke er mulig å vedta seg til en slik utvikling. - Vi politikere kan legge til rette, men det er administrasjonen og virksomhetslederne som har skapt resultatene. Dette stiller store krav til alle ledere og til godt samspill med ansatte og tillitsvalgte, forteller hun. Arbeidet har gitt gode resultater, ikke bare i form av rekruttering og evne til å holde på flinke folk. Moe forteller at det også gjenspeiles i brukertilfredshetsmålingene. - Vi scorer over målsetningen på «respektfull behandling». Det er et viktig kriterium som viser at vi har meget godt kvalifiserte medarbeidere som strekker seg langt for våre innbyggere. Parallelt med debatten om fulle stillinger har turnuser og vaktordninger også vært et hett - Med kun heltidsstillinger er det lettere å rekruttere nyutdannende og tjenestene til våre innbyggere blir bedre. Dette er vinnvinn, sier varaordfører Bjørg Tysdal Moe. - Vi scorer over målsetningen på «respektfull behandling». Det er et viktig kriterium som viser at vi har meget godt kvalifiserte medarbeidere som strekker seg langt for våre innbyggere. tema. I Rogaland har de fått aksept fra fagforeninger og arbeidstilsynet for å gjennomføre prosjekter med alternative turnuser og lange vakter. Prosjektene ble startet i fjor og løper frem til Vi bruker prosjektene til å høste erfaringer og vil bruke prosjektene til å finne gode modeller å bygge videre på, sier Moe. Mangfold i ønsker og behov Det er brukernes behov som avgjør om kommunen får godkjenning for lange vakter. I Stavanger har man vært opptatt av at ingen ansatte skal presses lange vakter, men som Bjørg Tysdal Moe påpeker, vil det alltid passe for noen. - Vi har et mangfold i ønsker blant de ansatte og et mangfold i behovene. Som stor kommune har vi en fleksibilitet som er en stor fordel. Vi har enheter med behov 24 timer i døgnet, og andre steder hvor behovet er mer konsentrert på dagtid. Samtidig er langvakter noe som passer for noen ansatte og ikke for andre. Moe understreker at det stiller store krav til virksomhetsledere og ansatte når de skal unngå deltid og samtidig kombinere behov og ønsker. For å få det til har virksomhetslederne stor handlefrihet og dermed mye ansvar. - For de ansatte betyr det at de får være med å prege arbeidsplassen og utvikle sin egen jobb til beste for innbyggerne. Selv om Stavanger er en stor kommune, kan det være en utfordring for virksomhetsledere når de skal utlyse fulle stillinger. Skal en 60 prosent stilling erstattes, er hovedregelen at det skal utlyses en full stilling. Grunnen er at det er vanskelig å få søkere til deltidsstillinger. Det blir opp til den enkelte leder å finne løsninger som får arbeidsplaner og budsjetter ti å gå opp. - I praksis viser det seg at dette lar seg løse. Nå er det ikke slik at det er umulig å få jobbe deltid i Stavanger kommune selv om alle ansettes i full stilling. Den som ønsker redusert arbeidstid, vil fortsatt kunne be om det. Men da er det frivillig. Ufrivillig deltid deltidsansatte i helse og omsorgssektoren søker aktivt mer arbeid ifølge tall fra Arbeidsdepartementet. I arbeidslivsmeldingen fra i fjor høst, foreslo Regjeringen blant annet å evaluere fortrinnsrett for deltidsansatte og utrede rett til større stillingsprosent for arbeidstakere som over tid har arbeidet utover avtalt arbeidstid. Helseog omsorgsdepartementet stilte i fjor krav til helseforetakene om å redusere bruk av deltid med 20 prosent i løpet av Regulering av grunnbeløpet og pensjonene fra 1. mai 2012 Regjeringen og organisasjonene er enige om grunnlaget for reguleringen av grunnbeløpet og pensjonene fra 1. mai Tallgrunnlaget har vært drøftet med Pensjonistforbundet, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, Landsorganisasjonen i Norge, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, Unio og Akademikerne. - Jeg er glad for at regjeringen og organisasjonene er enige om grunnlaget for årets regulering av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Regulering av grunnbeløpet: Grunnbeløpet øker fra kroner til kroner. Dette er en økning på kroner, tilsvarende 3,67 prosent. Regulering av løpende alderspensjoner: Alderspensjonister får en økning i pensjonen på 2,89 prosent. 14 KLP Magasinet KLP Magasinet 15

9 TV-spill og annet som det ville tatt lang tid å få gjennom kverna på sykehuset før pengene ble bevilget og spillet kjøpt inn. - Det skal ikke mye til for å glede barna, slår han fast. Inntektene får vi fra ulike aktiviteter som stiftelsen initierer, fra bedrifter og enkeltpersoner. Konstituert seksjonssykepleier Judith Schrøder på Ahus og stifteren av Sykehusbarn, Magne Helander har funnet hverandre i engasjementet for å gjøre barns opphold på sykehus så godt som mulig. Mer informasjon om stiftelsen Sykehusbarn, finnes på: De små ting betyr mye for syke barn Stram sykehusøkonomi har fått flere privatpersoner og frivillige organisasjoner til å bidra for å gjøre dagene på sykehus litt mindre vanskelig for barn. Tekst: Signy Svendsen Foto: John Nordahl Magne Helander og Judith Schrøder hilser gjenkjennende til hverandre i det de møtes på Barne- og ungdomsklinikken på Ahus. Helander har en datter på seks år med hjernesvulst, og har mer eller mindre hatt Ahus som sitt andre hjem de siste årene. Schrøder er konstituert seksjonssykepleier på Avdeling for barn og ungdom og har etter hvert stiftet nært kjennskap til Helander og hans datter. De har møttes i et felles ønske om å skape enda bedre forhold for de barna som oppholder seg på sykehus. Krydrer hverdagen Det var Helanders eget møte med helsevesenet som fikk ham og en annen pappa til å starte stiftelsen Sykehusbarn for ett år siden. Hans engasjement som pappa har gitt ham et solid nettverk i de ulike sykehusene i og rundt hovedstaden, og han bruker dette aktivt i arbeidet med stiftelsen. - Vi har sett at det er stor forskjell mellom sykehusene, men stort sett kan vi vel si at lite midler fører til liten aktivitet for barna. Målsetningen med vårt engasjement er å gjøre dagene lettere for de syke barna, sier Helander og nevner at stiftelsen sammen med sykehuset har fått engasjert en musikkterapeut, på Radiumhospitalet lages det trimrom, og før jul fikk de samlet inn nok midler til å gi julegaver til alle barna. Ellers blir de innsamlede midlene brukt til å kjøpe inn Lange kvelder Barn som er mye ut og inn på sykehus eller har lengre opphold, går på Sykehusskolen eller har andre aktiviteter på dagtid. Dagene fylles også med legevisitt, prøver som skal tas og undersøkelser. Ifølge Schrøder er det ettermiddagene og kveldene som ofte blir lange og kjedelige for de unge pasientene. - Det er veldig forfriskende å få hjelp utenifra til ulike tiltak. Vi ser betydningen det har for barna å få vært i aktivitet og tenke på noe annet enn sykdommen sin. Barn er lette å avlede, og de er flinke til å bearbeide sine problemer gjennom musikk, dans og sang, sier seksjonssykepleieren. - Etter sammenslåingen av sykehusene har Ahus fått mange barn med kreft og andre kronisk syke barn. Det er ansatt to lekeassistenter på Avdeling for barn og ungdom, men behovet for aktiviteter er stort, legger Helander til. Gjenkjennelse Ifølge de to er det viktig for barna som kommer på sykehuset å ha kjente og kjære ting rundt seg. Det kan være bøker, filmer, leker og så videre. - Sykehuset er for mange barn deres andre hjem, og det er derfor viktig at de opplever gjenkjennelse og trygghet. Rutinene må være faste, at personalet består av kjente og at omgivelsene er de samme. Derfor er det viktig å lytte til barna og foreldrene for å få innspill på hva barna ønsker og trenger, sier Helander. - Vi gjorde en undersøkelse blant noen av de pårørende og ansatte, for å kartlegge hvorvidt de oppfattet at Ahus etterlever FNs barnekonvensjon, sier Schrøder, og fortsetter: - Vi fikk da blant annet til svar at det var viktig for dem at vi legger vekt på at barna møter det samme personalet, at de blir tatt godt imot og at vi tar oss tid til det enkelte barn. Det at vi klarer å fylle disse behovene, er vi glade for. Men fortsatt gjenstår mye for å skape et hjem for barna. At vi har stiftelsen Sykehusbarn som bistår oss der vi kommer til kort, er derfor noe vi setter stor pris på. Savner venner og en sparkesykkel 13 år gamle Rahma Abdulqadir skal være på Ahus i to uker. Hun er blid og fornøyd, men innrømmer at dagene kan bli lange. Hun savner vennene sine og en sparkesykkel. Det er en stor overgang fra å være en ung jente i full aktivitet til å være pasient. Rahma savner å kunne leke ute med vennene sine. - Når det er så fint vær som nå, skulle jeg ønske jeg hadde en sparkesykkel så jeg kunne vært litt ute, sier hun og titter ut av vinduet der vårsola varmer. - Vi har sparkesykkel til de minste, men har ikke tenkt på at de eldre også trenger en, sier barnesykepleier Ragnhild Johansen. Hun er barnesykepleier på Avdeling for barn og ungdom der Rahma er innlagt. De fordriver tiden med å spille ludo, og Johansen er glad for å ha litt tid til overs for spill og prat. For stort sett går det i medisinering og tilsvarende oppgaver. - Om jeg også skulle få ønsket meg noe, så måtte det være en aktivitør som kom om ettermiddagene når barna er overlatt til seg selv og sine plager. Det går mye i dataspill på rommet om ettermiddagene og kveldene, sier sykepleieren. Rahma savner pasienter på sin egen alder som hun kan prate med, men hun er ellers fornøyd med oppholdet. - Jeg har ikke så mye vondt og har det bra her. Jeg går på skolen, tegner og leser. Så lager jeg armbånd og andre gaver jeg kan ta med meg når jeg skal reise hjem. 10 råd til helsepersonell: Barneombudets ekspertgruppe med barn som har vært mye på sykehus, har utviklet ti bud til helsepersonell som møter barn og unge i sin jobb på sykehuset. De ti rådene er formulert av barna selv. Gruppen besto av fem barn i alderen 10 til 12 år, og har følgende råd: 1. Barn vil ha informasjon fra fagpersoner, ikke bare foreldrene sine. 2. Barn skal ha all informasjon, men ikke skrem dem. 3. Gi informasjon som også barnet forstår. 4. Spør, vær interessert og snakk hyggelig. 5. Ikke stress og ikke snakk så fort. 6. Vær positiv, rolig og vennlig. 7. Ikke bruk forkortelser. 8. Snakk kort og greit, men ikke latin. 9. La voksne også få høre det når barna får informasjon (så kanskje de også skjønner). 10. Ikke lov 100 prosent garanti, for det kan man ikke love. 16 KLP Magasinet KLP Magasinet 17

10 «SiFra» «Vi har siden oppstarten fått inn i underkant av 100 meldinger, mens de i Arendal har rundt 800 innrapporteringer Her ligger meldinger om gatelys som ikke virker, om benker som er ødelagt og om overfylte søppelbøtter.» Geir Knudsen Kommunen som ber om feilmeldinger Grimstad kommune har sammen med nabokommunene Arendal og Froland utviklet sitt eget system der innbyggerne kan rapportere inn feil eller mangler. Løsningen «SiFra» skal gi innbyggerne bedre service. Tekst: Signy Svendsen Foto: Sol Nodeland Grimstads innbyggere kan nå melde inn feil og mangler gjennom et elektronisk meldingssystem «SiFra». Fagansvarlig Geir Knudsen har her rykket ut for å ta nærmere i øyesyn en innsendt klage på skjemmende og forstyrrende skilt i byens gater. Foran seg har fagansvarlig Vann, avløp og renovasjon (VAR) i Grimstad, Geir Knudsen, en PC-skjerm som viser hvilke feilmeldinger som har blitt rapportert inn fra kommunens innbyggere. For snaut et halvt år siden ble det elektroniske meldingssystemet «SiFra» lansert, og Grimstads beboere kunne rapportere inn problemer av ulik art. På skjermen kan han se hva som er rapportert inn fra hvem, hvor problemet befinner seg i kommunen, og statusen. De som sender inn en melding, kan se svarene fra kommunen og få beskjed om andre har meldt inn det samme og hva kommunen har tenkt å foreta seg. Fra lys til skilt - Vi har siden oppstarten fått inn i underkant av 100 meldinger, mens de i Arendal har rundt 800 innrapporteringer, sier Knudsen, og ser gjennom de ulike meldingene for å gi et bilde av hva innbyggerne er opptatt av. - Her ligger meldinger om gatelys som ikke virker, om benker som er ødelagt og om overfylte søppelbøtter. Her er en som melder om en kiosk som har satt skilt på fortauet og dermed forhindrer fremkommeligheten. Knudsen forklarer at kommunen vil sjekke skiltets plassering, og eventuelt be kioskeier fjerne det. - Dersom skiltet er satt opp på en måte som er trafikkfarlig eller hindrer forbipasserende og ikke tar det bort på vår anmodning, så vil vi dra ut og fjerne det selv. Knudsen drar i sakens anledning ut selv for å sjekke klagen, og er enig med innsenderen. - Fortauene i Grimstad er smale, og mange skilt på fortau ødelegger for fremkommeligheten for svaksynte, dem med barnevogn, rullestol og andre. Så her kommer vi til å be kioskeieren om å fjerne skiltene, slår han fast. Tar ansvar Ifølge Knudsen har samarbeidskommunene utviklet «SiFra» for å gjøre det enklere for befolkningen å rapportere inn feil. Ved å gjøre det elektronisk, mener kommunen det er raskere enn å ta telefonen for deretter bli satt over til rette vedkommende. - Om vinteren, når det er glatt, er sentralbordet sprengt fordi mange ringer inn og klager på strøing. Nå kan de gå inn og se at flere før dem har rapportert det samme problemet, noe vi håper vil avlaste sentralbordet slik at de som betjener det kan ta seg av andre henvendelser, sier Knudsen. Fagansvarlig mener at innbyggerne nå kan føle seg sikre på at de blir hørt, og at ikke beskjeder blir flytende rundt i systemet uten at noen tar ansvar og foretar seg noe med dem. - Nå vet jo de som melder at vi faktisk foretar oss noe det kan de se i saksgangen. De får vite hva som gjøres, eller hvorfor vi eventuelt ikke foretar oss noe. Kommunen har bevisst gjort løsningen slik at de som melder inn må oppgi navn og telefonnummer. - På den måten unngår vi useriøse henvendelser, samtidig som det gir oss mulighet for å kontakte dem dersom det er noe som er uklart og vi trenger mer informasjon. Folkeopplysning Det er nemlig ikke alltid slik at kommunen kan ta affære når noe meldes inn. I enkelte tilfeller finnes det ikke budsjett til å utføre de forespørslene innbyggerne melder inn. I andre tilfeller klages det på forhold som ikke er kommunens ansvar. - Her er det for eksempel en som ber om at bussruten legges om slik at bussen går forbi der han bor. Nå er det slik at kommunen ikke driver busselskapet, og dermed kun kan gi uttrykk for ønsker. Det blir opp til de som driver bussrutene å bestemme hvor trafikkgrunnlaget er godt nok til å forsvare at ruten legges dit, forklarer Knudsen. - Et annet eksempel er klager på vei. Det er ikke lett for folk flest å vite hva som er fylkesvei og hva som er kommunale veier. I mange tilfeller må vi henvise til Statens vegvesen, fordi det dreier seg om veier kommunen ikke har ansvaret for. På den måten kan man si at vi driver litt folkeopplysning også, legger han til med et smil. 18 KLP Magasinet KLP Magasinet 19

11 Disse styrer KLP Styret i morselskapet Kommunal Landspensjonskasse (KLP) består av åtte medlemmer. Fem medlemmer med vara velges av de medlemmene i representantskapet som er valgt av generalforsamlingen. To medlemmer velges av og blant de ansatte i KLP. Ett medlem oppnevnes av den arbeidstakerorganisasjonen som har flest medlemmer i KLP. Styrets oppgaver: Styret i KLP skal forvalte selskapet i samsvar med lovgivning, vedtektene og generalforsamlingens beslutninger. Det skal påse at selskapets og medlemmenes interesser blir ivaretatt på forsvarlig måte. HERLOF NILSSEN ble valgt som styremedlem i KLP i Nilssen er administrerende direktør i Helse Vest. Han har tidligere jobbet som rådmann i Sveio kommune og Randaberg kommune, samt vært administrerende direktør i Haga Nor. Utdannelse fra Stavanger Ingeniørhøyskole og NTH. JAN HELGE GULBRANDSEN ble valgt som styremedlem i KLP mars Han er medlem av Arbeidsutvalget i Fagforbundet og representerer den arbeidstakerorganisasjonen som har flest medlemmer i KLP. FINN JEBSEN, nestleder ble valgt inn i styret til KP som nestleder i Han har bred industriell erfaring fra Orkla-konsernet hvor han jobbet i perioden Jebsen var konsernsjef i Orkla fra 2001 til Han er utdannet siviløkonom fra NHH og har en mastergrad i Business Administration fra Universitetet i Los Angeles, California (UCLA). FREDDY LARSEN ble valgt inn som KLP-ansattes representant i styret mai Han har vært ansatt i KLP siden 1986 og jobber som spesialkonsulent i IT-Liv ved Bergenskontoret. Freddy Larsen har tidligere arbeidserfaring fra Uteseksjonen og Teknisk Etat i Askøy kommune fra KLP-styret IKKE TILSTEDE DA BILDET BLE TATT: Liv Kari Eskeland ble valgt inn i KLPs styre i mai Hun har siden 2007 vært ordfører i Stord kommune i Hordaland. Eskeland er også fylkesleder i Hordaland Høyre. Eskeland er utdannet sivilarkitekt, og var daglig leder i arkitektfirmaet Link Signatur før hun ble ordfører. EGIL JOHANSEN er fast møtende vara. Han er fylkesrådmann i Vestfold fylkeskommune, og har tidligere erfaring som rådmann både i Porsgrunn og Re kommune. Johansen er utdannet siviløkonom. Styret skal ellers: Legge fram fullstendig årsregnskap, årsberetning, revisjonsberetning og representantskapets uttalelse til årsregnskapet for den ordinære generalforsamlingen. Ansette konsernsjef Sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Fastsette planer, budsjetter og retningslinjer for virksomheten. Holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. INGJERD HOVDENAKK er observatør i styret. Hun er sekretariatssjef i arbeidstakerorganisasjonen Unio. Styremedlemmer velges for to år, halvparten av styret er på valg hvert år. foto: Olav Storm MARIT TORGERSEN Arne Øren, leder SIV HOLLAND ble valgt som styremedlem i KLP i Torgersen har vært styreleder i KLP siden mai Han har bakgrunn GUNN OLANDER ble valgt inn som KLP-ansattes representant i styret mai er direktør konsernstab i Eidsiva Energi AS. Tidligere som fylkesordfører for Østfold fra 1991 til 2007, og var ordfører i Rolvsøy kommune fra 1982 til Han er utdannet arbeidstakerorganisasjonen for ansatte innen er observatør i styret. Hun er leder av DELTA, Hun har vært ansatt i KLP siden 1998 og jobber som avdelingsleder for PS Fag i Oslo. Utdannelse fra Det juridiske fakultet i Oslo Bank i Oslo. Hun har en mastergrad i informasjons- arbeidet hun som assisterende IT-direktør i Norges cand.mag. fra Universitet i Oslo. offentlig tjenesteyting. systemer og organisasjonsendring fra London School of Economics. Hun er også utdannet innen informasjonsteknologi 20 KLP Magasinet fra Trondheim ingeniørhøgskole og er cand. mag innenfor økonomi, administrasjon og KLP Magasinet 21 elektronisk databehandling fra høgskolesystemet.

12 Fra ølbrygging til kulturbygging Schous Bryggeri har ligget nederst i Trondheimsveien på Grunerløkka i Oslo siden 1873 det som etter hvert fikk navnet Schousløkken. Schous Bryggeri var landets eldste eksisterende bryggeri da virksomheten ble avviklet I dag er det KLP Eiendom som eier kvartalet, totalt kvadratmeter fordelt på 24 ulike leietakere. Leietakerne består av alt fra kommunale virksomheter og institusjoner til TV-produksjonsselskap og butikk som selger fritidsklær. Her myldrer det av babyer, skoleungdom, musikere, kjendiser, restaurantgjester og kontoransatte så godt som hele døgnet. Oslo kommune har hatt et ønske om å etablere et kulturkvartal, et samlingspunkt for kulturlivet, her. Det har det også blitt. Og mye annet. KLP Magasinet tok Schous på pulsen fra de første kontoransatte kom på jobb tidlig om morgenen til de siste gjestene forlot området utpå natten, men timene strakk ikke til for å besøke alle. Dette er et utvalg Tekst: Signy Svendsen Foto: John Nordahl Schous fra morgen til kveld 08:00 Vidar Langskau er en av de to KLP-ansatte som bemanner driftskontoret som har en sentral beliggenhet midt inne på området. Arbeidsdagen starter for hans del med å sjekke det cirka ni mål store uteområdet. Han fjerner søppel, plakater som henger ulovlig og tagging om han kan. Han sprayer bort vond lukt som mennesker og dyr kan ha etterlatt seg i mørke nattetimer, og sørger på andre måter for at det er hyggelig for leietakerne å komme på jobb. Utpå dagen tar han med seg hageutstyr, og med grønne fingre luker og ordner han med blomsterbed og plener. 08:30 Kollega Egil Breiby er på plass inne på KLPs driftskontor, og sjekker på sine skjermer at ventilasjonsanlegget går som det skal slik at innetemperaturen er behagelig i alle bygg. Deretter sjekker han på en annen skjerm at de 36 videokameraene ikke fanger opp noe som krever handling av noe slag. I løpet av dagen vil han ta i mot bestillinger av nye adgangskort, fikse personheiser, skifte lyspærer og ellers foreta nødvendige reparasjoner og vedlikehold innendørs. 09:00 Postkontoret har åpnet for publikum, og aktiviteten kommer raskt i gang. Daglig leder Gunn Larsen betjener kundene. Hun har vært på Schous siden 1998, og merker at kundene setter pris på å ha et postkontor i nabolaget. Hun skryter av romslige og luftige lokaler, og kaller de buede, gamle vinduene for nostalgiske og fine. 10:15 Hos Sex og samfunn senter for ung seksualitet, er det denne morgenen en skoleklasse fra Den tyske skolen som har seksualundervisning. Seksualundervisningen er obligatorisk for alle elever i Oslo, så senteret har en skoleklasse innom hver dag rundt regnet 6000 elever i året. Når skoleungdommen har gått hjem, overtar kveldsklinikken. Hit kommer ungdom opp til 25 år for å få gratis råd og hjelp innen spørsmål som prevensjon, graviditet, abort og så videre. Klinikken er åpen fra klokken 16, og slipper inn de siste klokken Årlig foretar klinikken konsultasjoner, noe som betyr at det kan være kø utenfor lokalene når dørene åpner. Helsepersonellet jobber uten lønn her, og har det ifølge daglig leder ved senteret, Siv Gamnes, som en hobby. Klinikken har eksistert i 41 år, og har i alle år holdt til i samme område. Den flyttet til Schous i 2005, og Gamnes mener beliggenheten er optimal på grunn av lett tilgjengelighet med kollektivtrafikk, at det er sentralt, lett å finne frem og at lokalene ikke er institusjonspreget. - For oss som jobber med og for ungdom, er en gammel fabrikk et godt valg. Gaia vinimportør holder til i samme bygget som ungdomsklinikken, noe som nok er tilfeldig. Men for en vinimportør skulle man tro det er passende å holde hus i et gammelt ølbryggeri 22 KLP Magasinet

13 Tema tittel her 11:00 At Oslos befolkning har rent drikkevann, kan de takke Vann- og avløpsetaten for. Cirka 300 av de ansatte i etaten holder til nettopp på Schous. De er fordelt på syv etasjer i ett av byggene, og rennende vann i resepsjonen vitner om at vi er på rett sted. På toppen av bygget, med skråvinduer og utsikt utover Grünerløkka, finner vi etatens aller helligste; laboratoriet. Svanhild Fauskerud, funksjonsleder Laboratoriet, tar i mot før lunsj. Hun viser og forklarer de ulike delene av virksomheten, foretar stikkprøver og forteller at her oppe foretas analyser hvert eneste år. Fauskerud har vært i etaten i mange år, og kjenner historien på hvorfor det var her den havnet på 90-tallet. - Tidligere var etaten spredt rundt om i Oslo, og et ønske om å samle alle i ett bygg førte oss hit. Da avtalen med KLP gikk ut, var jeg med i en gruppe som skulle vurdere andre lokaliteter. Vi fant raskt ut at det ikke var lett å finne nye lokaler med så sentral beliggenhet og som kunne romme så mange. Det er enkelt å komme seg hit med buss ellet trikk eller gå fra jernbanen. Vi trives godt her. 12:00 Inngangen ved siden av Vann- og avløpsetaten fører til Oslo musikk- og kulturskole. Nå er det «Musikk i livets begynnelse» som arrangerer sang og dans med baby i første etasje. Foreldre med små barn på armen beveger seg i ring mens babyene gliser henrykt. I andre etasje er det mer alvor. Her holder ungdommen til, de som går på «Spin off» en ettårig skole i dans. Dette er en dagskole for dem som vil satse på en karriere som danser. Når dagskolen og kursene er ferdig, inntar andre brukere lokalene. Frem til klokken danses det hip hop, house, klassisk og mye mer. Teater, visuell kunst og dans preger denne delen av Schous, og 1200 elever kan hver eneste uke få utfolde seg kunstnerisk her. Enn så lenge mangler musikken på denne delen av Oslo Musikk- og kulturskole. Liv Greli som representerer skolen, synes det er bra å være en del av dette området som har blitt til «Kulturbryggeriet». Hun vektlegger betydningen beliggenheten har både for elevene og for at de ulike lærerne som gjerne har andre undervisningsjobber på skoler i sentrum. 13:30 At det mangler musikk på Kulturskolen, oppveies ved at det vegg i vegg er etablert et eget popsenter. Dette populærmusikkens hus i Oslo byr på fire etasjer med utstillinger, opplevelser og dypdykk i musikkhistorie. Popsenteret er for alle i alle aldre, og er et slags Teknologisk museum for musikkinteresserte. Her kan man trykke på knapper for å få ting til å skje, man kan reise i tid og rom og man kan til og med spille inn egen plate og stå på scenen foran et hylende publikum. Kunstnerisk leder Paal Ritter Schjerven roser KLP som proaktivt jobbet mot ulike kulturaktører for å skape et kulturbryggeri på området. Etter åpningen i 2011 har Popsenteret blitt et populært sted for skoleklasser, og senteret har skreddersydd opplegg for disse. Hver dag besøker to skoleklasser senteret, og målet er å utvide kapasiteten til fire fra neste år. Akkurat nå er det en klasse som har okkupert innspillingsrommene, men senteret er likevel åpent for annet publikum fra klokken 11 til 18 (20). På det meste har Popsenteret hatt 1400 besøkende innom på en helg. Nå gleder de seg til å få en utescene og en restaurant slik at senteret får flere strenger å spille på. 15:00 Hva hadde musikerne som vises frem på Popsenteret vært uten instrumenter? Lite. For butikken 4Sound som selger instrumenter både til proffer og amatører, er nærheten til kulturlivet viktig. Lokaliteten i kulturkvartalet Schous var derfor et naturlig valg for dem. Butikken skulle imidlertid gjerne hatt tilgang til gjesteparkering, for kundene skal ofte ha store og tunge ting med seg som ikke passer på en trikk eller buss. Ruben Gundersen, ansvarlig for tangent- og studioutstyr, er likevel fornøyd med beliggenheten og de store og lyse lokalene. Butikken i seg selv er på 900 kvadratmeter, så her kan besøkende boltre seg og teste instrumenter av alle slag. Akkurat nå sitter en ung gutt og klimprer på en gitar etter skoletid, mens andre elever fra Musikkskolen kommer innom kun for å la seg friste. 15:45 Det er stille hos Reidun Linås som driver Army Shop på hjørnet. Stille før stormen, før folk på vei hjem fra jobb stanser bilen utenfor, slår på nødlysene og løper inn i butikken for å raske med seg turutstyret de har sett seg ut. Army Shop består ikke lenger av produkter fra Forsvarets overskuddslagre, men selger stort sett USA-importert tur- og fritidsutstyr. - Konseptet endret seg etter 11. september, og forsterket seg med 22. juli. Army Shop er likevel et så godt innarbeidet varemerke at jeg har valgt å 24 KLP Magasinet KLP Magasinet 25

14 beholde det, sier Linås som er eier og daglig leder. Hun har holdt til her på hjørnet siden 1999, og har nylig fornyet kontrakten med KLP Eiendom med ti nye år. - KLP er en seriøs utleier, og her er ordnede forhold. Kundene vet hvor de finner butikken, og etableringen av 4Sound har gitt positive synergier. Du vet; musikere skal ofte ha militærbukser og støvler. Det henger gjerne sammen 16:30 Flere av dem Reidun Linås tenker på, vanker nok på Øvingshotellet. Hit kommer nemlig enslige musikere, band og grupper som ikke disponerer egne øvingslokaler. Det er både praktisk og rimeligere å leie seg øvingsrom for en time eller flere på Øvingshotellet. Hotellet består totalt av 49 rom med ulik størrelse og fasiliteter. Jørgen Gjerde er en av de faste hotellgjestene. Han spiller trombone, og er frilansmusiker. Han synes dette er et utrolig bra tilbud, og benytter seg av det flere ganger i uka. Gjerde bor i nærheten, og synes det er bra å kunne sjekke inn på hotellet når naboene kommer hjem fra jobb og kanskje ikke ønsker middag kompanjert av messingblåser. Hotellet har åpent fra morgen til kveld, også i helger og visse helligdager. - Vi er til tider fullbooket. I går hadde vi 90 ulike musikere og band inne, og i fjor totalt gjester. Noen av dem tar også i mot elever her, forteller daglig leder Lars Martin Torp. En av dem som tar i mot elever, er sangpedagogen Hedda Backer, som nylig tok i mot selveste Kronprinsen. Da ikke til sangtime, men til omvisning. På eget initiativ ønsket han å se Øvingshotellet. For Backer er dette hennes arbeidsplass hvor hun tar imot rundt 40 elever per uke. Hun er glad for tilbudet og for beliggenheten som gjør det enkelt for alle å benytte seg av det. At det ligger vegg i vegg med både Riksscenen og TV-produksjonsselskapet Mastiff, er heller ingen ulempe. Blant andre kom musikerne til programmet «Hver gang vi møtes» innom for å øve. 17:15 «Hver gang vi møtes» var programmet som ga TV-produksjonsselskapet Mastiff et prisdryss under årets «Gullruten». Når KLP Magasinet stikker innom noen dager etter prisutdelingen, innrømmer daglig leder i selskapet, Trygve Rønningen at de ansatte fortsatt er i skyene. - Og der fortjener de å være en stund til. Det føles som om vi tok mesteparten av potten, og det gjorde vi jo, sier han i forbifarten mellom flere møter. 14:45 Det er stille i salen på Riksscenen denne ettermiddagen. Men slik pleier det ikke å være. Her finnes det tre saler som dekker tre ulike behov. Riksscenen skal være et kraftsentrum i norsk folkemusikklandskap, og er ifølge salgs- og informasjonsleder Fredrik Falch et godt tilskudd til andre scener og arrangement i hovedstaden. At en scene for folkemusikk og folkedans er plassert i den mest urbane delen av hovedstaden, finner Falch helt naturlig. - Oslo er toneangivende i forhold til utviklingen av folkemusikk og folkedans, sier han. Han gir all honnør til blant andre KLP som både har vært pådrivere for å etablere Schous Kulturbryggeri og for planleggingen av selve bygningen. - Den største salen kan ta 287 sittende besøkende, og hele 500 stående. Vi kan huse store TVproduksjoner, og hadde blant andre Ylvis her hele høsten. Dette er helproft! skryter han. Nå gleder han seg til åpningen av en restaurant i 1. etasje, med uteservering og scene. Det vil gjøre stedet enda mer attraktivt og brukt, mener han. 18:30 Det finnes allerede en restaurant i Schous-kvartalet. Den italienske Populare serverer både lunsj og middag for gjester som stikker innom og for firma som booker til selskap. I første etasje finner vi den lyse og uformelle italienske trattoria, mens den litt mer formelle delen er å finne i byggets annen etasje. Restauranten er plassert i det som tidligere var bryggeriets direksjonsbygg. Trappa opp til annen etasje bærer fortsatt preg av tidligere tiders storhet. Restauranten er inspirert av det autentiske italienske, baserer seg på friske råvarer og rene smaker. Ifølge bookingansvarlig Synnøve Kollevig får ikke Grünerløkka nok kafeer og restauranter, og hun mener beliggenheten nederst på Løkka er ideell både med tanke på gjestene som passerer og bor i området, og som bidrag til å oppgradere den nedre delen av bydelen. 21:00 Når en bedre middag og vin er inntatt i restauranten, er det kort vei til mikrobryggeriet Schouskjelleren. Nede i det som har vært bryggeriets lagringssted og siden Schous festlokale, finner vi daglig leder, bryggermester og bartender, Morten Hallingstad Larsen. Nå har han hendene fulle med å tappe øl til en gjeng tidligere kolleger som har funnet veien ned til mikrobryggeriet. Gjestene består av begge kjønn og i alle aldersgrupper. Morten innrømmer at nordmenn stort sett er enkle i ølsmaken, men at kunnskapen er økende. Han brygger eget øl, 1000 liter i uka, og varierer mellom cirka 40 ulike øltyper. I tillegg selger han bort i mot 70 ulike merker flaskeøl fra inn- og utland. - Et tilbud som dette har det tydeligvis vært behov for i området, for det er fullt her hver kveld, forteller Morten. Han åpner bryggeriet klokken 18, og får de siste gjestene ut i de sene nattetimer 26 KLP Magasinet KLP Magasinet 27

15 Tema Myndighetshjørnet tittel her Aktuelt Befolkningen øker, og det gjør også Regjeringens frie midler til kommunene. Det er styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, fornøyd med. Foto: John Nordahl Samkommunar blir lov frå 1. juli Frå 1. juli kan kommunane danne samkommunar. - Samkommune er ei god løysing for samarbeid på tvers av kommunegrensene om lovpålagde oppgåver, seier kommunalminister Liv Signe Navarsete. Stortinget har vedteke å lovfeste samkommunemodellen etter forslag frå regjeringa. Nye reglar for eit styrkt lokaldemokrati kjem også på plass. Kongen i statsråd har i dag vedteke at dei nye reglane skal gjelde frå 1. juli Mange kommunar finn gode løysingar for å sikre dei beste tenestene til innbyggjarane sine ved å samarbeide med andre. Samkommunemodellen gir kommunane mogelegheit til å samarbeide på ein ny måte, seier Navarsete. Samkommunemodellen legg til rette for at kommunane kan samarbeide på tvers av mange sektorar og om fleire ulike oppgåver under eit felles folkevald samkommunestyre. - Dette gir dei folkevalde høve til å sjå dei ulike områda i samanheng og dermed kunne gjere dei rette prioriteringane, seier Navarsete. - Eg vil oppfordre kommunane til å leggje vekt på god folkevald styring og kontroll når dei etablerer ulike samarbeid ikkje minst på så viktige område som helse og velferd, seier statsråden. Dei nye reglane for eit styrkt lokaldemokrati handlar om forholdet mellom lokalpolitikarane og administrasjonen i kommunane. Kommunestyret skal handsame ei sak om delegeringsreglementet minst ein gong i kvar valperiode. Kommunestyra skal òg ta stilling til kven dei ynskjer skal lage innstilling i politiske saker. - Kven som innstiller i politiske saker og kven som blir delegert ansvar viktige saker er viktig for lokaldemokratiet. Å ta stilling i slike spørsmål gjer kommunestyret medvite på kva slags avgjerder det sjølv skal ta, og kva administrasjonen skal bestemme. Innstillinga legg premissar for debatten. Difor bør kommunestyret vere medvite på kven det ynskjer skal lage den, seier Navarsete. Kontantstøtte I Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for inneværende år, øker kompensasjonen til kommunene for endringene i kontantstøtten. Dette skjer etter at regjeringen i samarbeid med KS har gjort nye kostnadsberegninger. - Disse beregningene viser, som vi har ment hele tiden, at bortfallet av kontantstøtte for toåringer gir høyere etterspørsel etter barnehageplasser enn det som var forutsatt i statsbudsjettet. Derfor er vi fornøyd med at dette nå rettes opp, forteller KS-lederen. - Selv om vi er tilfreds med mye her, er det viktig å understreke at kommuner og fylkeskommuner fortsatt vil måtte leve med meget stram økonomi. Jeg registrerer at Regjeringen selv nedjusterer beregnet lønnsvekst i sektoren fra fire prosent til 3,75 prosent. Det er en viktig realitetsorientering, sier Helgesen, i en pressemelding. Raskere klagebehandling i Kofa Regjeringen foreslår å øke gebyrene for klagebehandling i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa). Regjeringens forslag til nye gebyrer er kroner for rådgivende saker og kroner for saker som omhandler ulovlige direkte anskaffelser. Med økte gebyrer ønsker regjeringen færre avviste saker og raskere saksbehandlingstid. - Kofa skal være et lavterskeltilbud og et alternativ til domstolene. Da er det viktig med rask og rimelig klagebehandling. Det går med mye ressurser på saker som blir avvist. Med økte gebyrer ønsker vi å oppnå bedre begrunnede klager, færre avviste klager og raskere saksbehandling, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud. 200 millioner kroner til private helseinstitusjoner Pensjonskostnadene for de private helseinstitusjonene øker. Regjeringen foreslår derfor å øke basisbevilgningen til regionale helseforetak med ytterligere 200 millioner kroner for å sette de regionale helseforetakene i stand til å håndtere pensjonskostnadene til private institusjoner med avtale. Dette er viktig for å bidra til fortsatt stor bruk av private selv om pensjonskostnadene øker. Kommuneproposisjonen: Viktig gjennomslag for kommunesektoren - Vi er blitt hørt på viktige områder. Det betyr at norske kommuner og fylkeskommuner fortsatt kan levere gode velferdstjenester til befolkningen, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i kommunesektorens organisasjon KS. Kommuneproposisjonen 2013 ble lagt frem 15. mai. I kommuneproposisjonen presenterer regjeringen sin politikk overfor kommunene og det økonomiske opplegget for kommunesektoren for det kommende året. Inntektssystemet ligger til grunn for fordelingen av rammetilskudd til kommunene og for omfordeling av skatteinntektene. Kraftig vekst I Regjeringens kommuneproposisjon slås det fast at kommunesektoren får en kraftig vekst i utgiftene på grunn av endringer i befolkningssammensetningen. Regjeringen varslet høy vekst i de frie inntektene til kommunene neste år. Det vil bety flere og bedre tjenester til innbyggerne, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. Regjeringen legger opp til reell vekst i kommunesektoren sine samlede inntekter på mellom 5,25 og 6 milliarder kroner i Av den samlede veksten vil opp mot 5 milliarder kroner være frie inntekter. Det legger til rette for at kommunene kan fortsette å bygge ut barnehager, skoler, sykehjem og omsorgsboliger i hele landet, sier Navarsete. Nødvendig økning KS har beregnet at sektoren trenger i overkant av 4 milliarder kroner mer for å kompensere for disse kostnadene, samt for økte utgifter til en del viktige tjenester, særlig innenfor pleieog omsorg og barnevern. I tillegg kommer økte pensjonskostnader i Det er fortsatt usikkert hvor mye disse kostnadene vil stige i Når Regjeringen lover at kommunesektorens frie inntekter skal øke med opp mot 5 milliarder kroner neste år, og de samlede inntektene opp mot 6 milliarder, er det bra, men det er også helt nødvendig. Først og fremst betyr det at kommunene fortsatt blir i stand til å levere gode velferdstjenester til innbyggerne, sier Helgesen. 28 KLP Magasinet

16 Smått og stort :-) Nordmenn ønsker økt sikkerhet på sjøen Hele ni av ti nordmenn støtter et påbud om bruk av redningsvest i fritidsbåter, og syv av ti støtter en lavere promillegrense til sjøs. Det viser en undersøkelse gjennomført på vegne av KLP. Tekst: Bente Bang Ødegård Foto:??? Påbud om vest, strengere promillegrense og en mer ensartet fartsbegrensning i skjærgården kan bli resultatet om tilrådningene fra Sjøfartsdirektoratets arbeidsgruppe blir fulgt opp av regjeringen. I en undersøkelse gjennomført av Perduco/ Norstat for KLP spør vi om befolkningen støtter forslagene om påbud av redningsvest i båt, og om redusert promillegrense til sjøs. Og det gjør de. Ingen «kjørepils» - Vi er glade for å se at folk tenker sikkerhet også til sjøs. Bruk av redningsvest i båt kan sammenlignes med bruk av sikkerhetsbelte i bil. Holdningen om at det er greit med en kjørepils i båten ser heldigvis ut til å være på vikende front, sier avdelingsleder for skadeoppgjør i KLP Skadeforsikring, Lars Wiig. For mange båtulykker I september 2011 ba nærings- og handelsminister Trond Giske sjøfartsdirektør Olav Akselsen om å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere sikkerheten ved fritidsbåtbruk i et vidt perspektiv. Mange av konklusjonene i rapporten reflekterer de siste årenes dramatiske båtulykker. Arbeidsgruppen foreslår at promillegrensen til sjøs senkes, og at bruk av redningsvest på åpne båter blir påbudt. Gruppen tilrår også at UP tar over ansvaret for å håndheve farten på sjøen. Det kan bli aktuelt med krav om et høyhastighetssertifikat, og en nedre aldersgrense på 18 år for å føre båter som går fortere enn 50 knop. «Båtstatsrådene» Trond Giske og Lisbeth Berg-Hansen fikk rapporten overlevert fra arbeidsgruppen i april, og høringsfristen for forslaget går ut i juli. - Vi har ikke konkludert. Vi skal lytte til høringsinnspillene og finne balansen mellom de ulike hensynene. Men det er et faktum at antall dødsulykker nå er stabilt høyt, rundt 33 i året. Vi har ikke lyktes med å få det ned. Målet må være å få disse tallene kraftig ned, og da vet vi at ytterligere tiltak må til. Så får vi diskutere hvilke som er de mest effektive, uttalte Trond Giske til Aftenposten etter overleveringen av rapporten. Fakta om båtulykker I snitt omkommer 33 personer årlig i ulykker med fritidsbåt i Norge (32 i fjor) 60 prosent av de som omkommer bruker ikke flytevest Over en tredjedel av de som omkommer har alkohol i blodet Vi minner om sjøvettreglene: 1. Tenk sikkerhet. Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen. 2. Ta med nødvendig utstyr. Utstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig. 3. Respekter vær og farvann. Båten må bare benyttes under egnede forhold. 4. Følg Sjøveisreglene. Bestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes. 5. Bruk redningsvest eller flyteplagg. Det er påbudt med godkjent flyteutstyr til alle om bord. 6. Vær uthvilt og edru. Promillegrensen er 0,8 når du fører båt. 7. Vis hensyn. Sikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar. Vi ønsker alle en fin og trygg båtsommer! Året er 1974 KLP ble løsrevet fra Norsk Kollektiv Pensjonskasse i 1974, og fikk egen konsesjon som forsikringsselskap. I 1975 hadde KLP fått forsikrede og en forvaltningskapital på knapt 2 milliarder kroner. På midten av 70-tallet kom overføringsavtalen. Avtalen sikrer at kommuneansatte kan skifte jobb fra stat til kommune eller mellom kommuner uten å tape pensjonsrettigheter. Året er 2003 Siden 2003 har KLP vært medlem av Global Compact, et FN-initiativ der bedrifter og andre organisasjoner frivillig forplikter seg til å støtte de internasjonale menneskerettigheter, beskytte miljøet, respektere arbeidstakerrettigheter og jobbe mot korrupsjon. Dette forplikter at KLP alltid jobber for en bærekraftig samfunnsutvikling. Quiz 1. Hvem er styreleder i KLP? 2. Hvilke arbeidstakerorganisasjoner er representert i KLPs styre? 3. Hvor mange leietakere har KLP Eiendom i Schous Bryggeri? 4. Hvor mange selskap er ekskludert fra KLPs investeringsportefølje? 5. Finnes det en egen museumsforsikring? 1. Arne Øren 2. Fagforbundet, DELTA og Unio leietakere selskap 5.Ja, KLP har laget en «museumsforsikringspakke» for medlemmene i Norges Museumsforbund. Disse historiene er hentet fra hverdagen til ansatte på KLPs kundesenter i Bergen. Godt svar Noen blir fornøyd med det svaret de får. Kunde: Hei, synes du jeg har en bra pensjon i dag? Er denne pensjonsordningen bra? KS: Ja, du har en god pensjonsordning. Kunde: Ok, tusen takk! Det var bare det jeg ville vite. Tidlig krøkes Noen blir tidligere opptatt av pensjon enn andre. Kunden sier nemlig: Hei, jeg er født 21. januar i år ( ) Lov å spørre Det er alltid et svar og få. Kunde: Jeg har funnet ut at en kan aldri forspørre seg, for man får alltid et svar. Oppklarende Familierelasjoner er ikke alltid like enkle. Kunde: Hei, du skjønner jeg er søstra til broren min!! ( ) Selverkjennelse En kunde ringer inn fortvilet. Kunde: Hei, jeg er et individ blottet for kunnskap. Spesielt om deres system. Fleip eller fakta? Samordning er ikke alltid like lett å forstå. Kunde: Jeg har den glede av å være omfattet av samordningsloven. Hm? Er det en god ting, eller er det ironisk? Menneske eller maskin I denne tiden er det ikke alltid like lett og vite hvem man snakker med. Kunde: Hallo KS: Hei, du har kommet til KLP. Kunde: Hallo, snakker jeg med et menneske nå? KS: Ja det gjør du. Kunde: Supert, man vet jo aldri om det er en maskin eller menneske man snakker med. 30 KLP Magasinet KLP Magasinet 31

17 Helse Samarbeider for pasientenes beste I Østfold har sykehus og kommuner samarbeidet om utskrivningsklare pasienter lenge før noen hadde hørt om samhandlingsreformen. Det har gitt tre vinnere: Sykehuset, kommunene og pasientene. Tekst: Eivind Grønstad Foto: Sverre Jarild Mange blir positivt overrasket når de hører hva kommunen kan gjøre for dem som trenger oppfølging etter at de blir skrevet ut fra sykehuset, sier pasientkoordinator Marianne Eek i Moss kommune. Samhandling i Østfold Sykehuset i Østfold gir beskjed til kommunene innen 24 timer etter innleggelse om pasienter som vil ha behov for oppfølging fra kommunen etter utskrivning. Melding om utskrivning skal skje mellom kl 0800 og kl 1530 alle dager. Utskrivning samme dag skal varsles før kl Kommunen skal gi beskjed innen to timer om de kan ta i mot pasienten. Hvis ikke må kommunen betale kr pr døgn slik Samhandlingsreformen krever. Helse- og omsorgsdepartementet har åpnet for at Sykehus og kommuner kan avtale tidspunkter for varsling slik de har gjort i Østfold. Samhandlingsreformen som trådde i kraft fra sist årsskifte, pålegger kommuner og sykehus å lage forpliktende avtaler hvor ansvar og samarbeidsformer er godt beskrevet. Et av de mest synlige resultatene av reformen er at kommunene skal overta pasienter fra sykehusene samme dag de er utskrivningsklare. Hvis ikke kommunen har et forsvarlig tilbud til pasienten den dagen, kan kommunen velge å la pasienten bli på sykehuset, men da belastes kommunen med kr 4000,- pr døgn. Det svir for kommuneøkonomien. Tanken bak er at kostbare sykehussenger ikke skal opptas av pasienter som er utskrivningsklare. Men de forpliktende avtalene omhandler langt mer enn utskrivningsklare pasienter. De skal lage struktur og forutsigbarhet i samarbeidet mellom kommuner og sykehus til pasientenes beste. Samhandling i Østfold I Østfold har de praktisert sin egen samhandlingsreform i snart sju år. I 2005 inngikk Sykehuset Østfold forpliktende avtaler med alle kommunene i fylket. Samhandlingssjef Odd Petter Nilsen forteller at fram til da hadde samarbeidet vært preget av mange tilfeldige løsninger, og mye var i stor grad basert på ildsjeler som gjorde sitt beste. Kommuner og sykehus satte seg sammen og laget en overordnet samarbeidsavtale med pasientens beste i fokus. Avtalen ble godkjent i alle kommunestyrer og i sykehusets styre og var dermed forpliktende for alle som arbeidet i disse virksomhetene. - I avtalen var det også nedfelt hvordan vi sammen skulle utvikle samarbeidsprosedyrer og rutiner slik at vi til en hver tid hadde hensiktsmessig samarbeid rundt våre felles pasienter. Begge parter skulle delta i alle drøftinger og det skulle være konsensus i vedtakene våre, forklarer Nilsen, og fortsetter: - Dette medførte et åpent, likeverdig og nyttig samarbeidsklima som gjorde at vi hadde det meste på plass av de tingene samhandlingsreformen påla helsevesenet fra Vi hadde blant annet avtale om inn- og utskriving av pasienter i sykehus, hospiteringsordninger, individuell plan og ansvarsavklaring for hjelpemidler. I tillegg hadde vi nedfelt samarbeidsformer som administrativt samarbeidsutvalg, som er motoren i all samhandling, kliniske utvalg, felles avvikshåndtering og brukerrepresentasjon. Altså det meste som nå er pålagt gjennom samhandlingsreformen. Vi var derfor svært komfortable med innføringen av reformen. Utskrivningsklare pasienter etter Pasienter som trenger et kommunalt tilbud, enten på institusjon eller hjemme, etter utskrivning fra sykehuset, skal få et forsvarlig tilbud av kommunen. Det blir ofte hevdet at pasientene skrives ut for tidlig, og at det fører til usikkerhet hos mange pasienter og pårørende. På sykehuset får de tross alt oppfølging døgnet rundt. - Det er jo de historiene vi hører om, sier Nilsen, og han legger til: - Når kommunene er forberedt på at pasientene skal skrives ut, kan de forberede et tilbud som er tilpasset dem som trenger oppfølging etterpå. Sykehusets jobb er å informere kommunen så raskt som mulig om pasientens funksjon og behov slik at kommunen får maksimalt med tid til planlegging og tilrettelegging. I avtalen står det at kommunene skal ha varsel innen et døgn etter innleggelse om pasienter som antas å ha behov for oppfølging av kommunen etter at de er ferdig behandlet. - Vi ser etter fire måneder med denne utskrivningspraksisen at dette går bra og pasienter og pårørende i hovedsak er fornøyde. For pasienten er det ikke noen god løsning å bli liggende på sykehus. Folk kan jo bli syke av å være for lenge på sykehus! sier han. Trygghet for pasientene Pasientkoordinator Marianne Eek i Moss kommune jobber som bindeledd mellom sykehuset, kommunen, pasienten og de pårørende. Hun forteller at punkt nummer en er trygghet for pasientene. Hun er tett på hjemmesykepleie, rehabiliteringsteam og korttidsavdelingene på sykehjemmene. Hun oppsøker pasientene på sykehuset og forteller om hvilke tilbud de har. - Mange blir positivt overrasket. Når vi er usikre på behovene, har vi plasser for utredning hvor folk er mens vi finner ut hva som er best, sier hun. Odd Petter Nilsen forteller at det var viktig å få på plass likelydende avtaler med alle kommunene. Østfold består av store og små kommuner, fra Aremark med 1440 innbyggere til Fredrikstad med Systemene for å ta i mot pasienter som ble skrevet ut fra sykehusene var naturlig nok veldig forskjellige og det er greit, men ikke så forskjellige at vi ikke kan samarbeide smidig. Samarbeidet skal være enkelt, forutsigbart og gjenkjennelig for alle parter. Det øker pasientsikkerhet og pasienttrygghet. I Østfold har avtalen mellom sykehuset og kommunene virket etter hensikten. Mens sykehuset før hadde flere hundre liggedøgn med utskrivningsklare pasienter hver måned, er dette nå et sjeldent fenomen. I følge samhandlingssjef Odd Petter Nilsen er forklaringen godt samarbeid og varslingsrutiner som gjør det mulig for kommunene å overta pasienter som trenger videre oppfølging etter at de er ferdig behandlet. Samhandlingsreformen minner til forveksling om det vi har praktisert i mange år, sier samhandlingssjef Odd Petter Nilsen ved Sykehuset i Østfold. 32 KLP Magasinet KLP Magasinet 33

18 Magnetsertifisering skal gi kvalitet Øyane sykehjem i Stavanger kan bli et av de første sykehjemmene i Norge til å ta i bruk Magnetmodellen. KLP støtter prosjektet. Du finner listen over ekskluderte selskaper på Tekst: Vilde Hallin Foto: Sol Nodeland Magnet Recognition Program er et helhetlig ledelsesmessig system for førsteklasses sykepleiefaglig kvalitet og samhandling i helsetjenesten. Modellen stiller systematiske krav på fire hovedområder: ledelse, organisasjonens utforming, fagkompetanse og praksis. Med andre ord; alle komponenter som bidrar til å sikre pasientene god pleie. Vi ønsker kvalitet, og målet vårt er å bli det første sykehjemmet i Norge til å bli Magnetsertifisert, sier daglig leder av Øyane sykehjem, Helge Gabrielsen. Ved bruk av Magnetmodellen ønsker vi at det skal bli en naturlig ting for medarbeiderne å opprettholde kvalitet, legger hun til. Magnetsykehjem American Nurses Credentialing (ANCC), under American Nurses Assosiation, har tatt for seg sertifiseringen av norske institusjoner som ønsker å bli Magnetsykehus/- sykehjem. Modellen inneholder i dag to programmer: «Magnet» som benyttes i sykehus og «Pathway to Excellence in Long Term Care» (også kalt Kvalitetsveiviseren). - Vi vil være det sykehjemmet der folk ønsker å jobbe og som vil gjøre sykehjemmet attraktivt for pasienter, forteller Gabrielsen. Øyane sykehjem har samarbeidet med Bergåstjern sykehjem for inspirasjon og drahjelp i prosessen. - Bergåstjern sykehjem i Stavanger er i samarbeid med oss. Vi har kommet lengre i utviklingen, men det gjør det lettere for oss å ha noen å samarbeide med. For selv om vi har gjort mye, er det fortsatt flere ting vi kan jobbe med. Holder trykket oppe Det er tolv punkter på Magnet modellen. Hittil har Øyane jobbet med fire av disse. Vi henter inn spesialister på punktene som hjelper oss med å utføre dem på rett måte. Prosjektet går over flere år, så det er viktig at vi holder trykket oppe hele tiden, sier Gabrielsen. Gabrielsen forteller at han er veldig takknemlig for at Øyane sykehjem har mottatt støtte fra KLP til prosjektet. Det gjør at vi i det hele tatt kan gjennomføre det, understreker han. Overføringsverdi Malin Pedersen, HMS-rådgiver hos KLP, sier at det er flere grunner til at det har vært viktig å være en støtte og samarbeidspartner i Øyane sykehjem sitt prosjekt. - Magnetprosjektet kan ha stor overføringsverdi til andre KLPkunder, så både erfaringer og resultater herfra er viktige. Standardene inneholder HMS-arbeid vi både håper og tror vil gi gode resultater både på kort og lang sikt. Det er et konkret og målrettet arbeid de gjør i forbindelse med prosjektet, sier Pedersen. - Vi har nå også gitt støtte til Berg åstjern Sykehjem i Stavanger, og det blir interessant å følge begge sykehjemmenes arbeid med Magnet fremover, sier Pedersen. Øyane Sykehjem i Stavanger tar mål av seg til å bli landets første Magnetsertifiserte sykehjem. - Vi ønsker kvalitet, slår daglig leder av Øyane Sykehjem, Helge Gabrielsen fast. Duke Energy inn i varmen KLP har ekskludert 62 selskaper fra sine investeringsporteføljer. Duke Energy er tilbake i KLPs investeringsunivers etter at selskapet har installert moderne utslippsteknologi ved sine kraftverk. Tekst: Peder Ullevold KLP-listen innholder pr 1. juni i alt 14 selskaper som er ekskludert på grunn av menneskerettighetsbrudd, tre som følge av brudd på arbeidstagernes internasjonale rettigheter og ti som følge av grove miljøsynder. I tillegg er 20 selskaper ekskludert på grunn av våpenproduksjon, og 17 selskaper fordi de produserer tobakk. Ingen er per i dag ekskludert på grunn av korrupsjon. Skal rense Kraftselskapet Duke Energy er tilbake i KLPs investeringsunivers etter å ha vært ekskludert siden desember Selskapet er etterforsket av EPA (Environmental Protection Agency) for brudd på amerikanske Clean Air Act. Dette går tilbake til 1990-tallet da selskapet ønsket å forlenge levetiden på åtte av sine eldste kullkraftverk i USA med 20 år. De store utslippene har ifølge EPA betydelig innvirkning både på miljøet og folkehelsen. Duke Energy har nå oppfylt de fire kravene som er nødvendig for re-inkluderinger. Selskapets kraftverk i Carolina opererer nå i tråd med de amerikanske krav på grunn at de nå har installert moderne utslippskontrollteknologi. - Selskapet har videre forpliktet seg til skifte ut eller oppgradere de minst moderne kullkraftverkene. Selskapet har etablert en policy og implementert et planleggingsverktøy for rutinemessig å evaluere ny og renere teknologi på store prosjekter. Selskapet kan fortsatt bli bøtelagt for sine handlinger i perioden , men vi mener selskapets endrede praksis og etablerte retningslinjer gir grunnlag for å reinkludere selskapet, sier Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning. Farlige forbindelser Nylig publiserte Norsk Folkehjelp og Fagforbundet rapporten Farlige forbindelser. Her omtales flere selskaper som KLP har investert i, og selskapenes virksomhet i de okkuperte palestinske områdene problematiseres. - Vi vurderer at enkelte av selskapene og sakene ikke gir et grunnlag for utrekke ut fra våre investeringer, da selskapenes virksomhet ikke kan sies å ha en direkte medvirkning til Israels normbrudd. Dette gjelder Caterpillar, CRH og Veolia. Enkelte av selskapene og sakene vil vi utrede nærmere for å avgjøre hvorvidt vi mener selskapets virksomhet kan anses og være vesentlig for Israels brudd. Dette gjelder selskapene Hewlett-Packard, Motorola, G4S og Heidelberg Cement. Lundin Petroleum etterforskes av svenske myndigheter for mulig medvrikning til brudd på folkeretten. KLP følger selskapet og saken som har vært særlig mye omtalt i svenske medier. «Duke Energy har nå oppfylt de fire kravene som er nødvendig for re-inkluderinger. Selskapets kraftverk i Carolina opererer nå i tråd med det amerikanske krav på grunn at de nå har installert moderne utslippskontrollteknologi.» Jeanett Bergan 34 KLP Magasinet KLP Magasinet 35

19 Ny og enklere museumsforsikring KLP har laget en «museumsforsikringspakke» for medlemmene i Norges Museumsforbund. Den nye Museumsforsikringen skal først og fremst forenkle prosessen med å kjøpe forsikring for museene. Forsikringsløsningen vil være klar over sommeren, og vil omfatte blant annet eiendom, inventar og løsøre, gjenstander i klimarom, parkanlegg, transport og ansvarsforsikring i ett og samme produkt. Museumsforsikringen er utarbeidet i samarbeid med leder i Norges Museumsforbund, Tron Wigeland Nilsen, og seniorrådgiver Tryggve Fett ved Bymuseet i Bergen. Til disse lagrene mange etasjer opp ble tørrfisken fra Nord-Norge heist opp med vindehjul. Tørrfisken ble lagret og vraket her til den ble fraktet til kjøpere på kontinentet. Skipene fra Nord-Norge fikk med seg mat og andre varer tilbake. Også i middelalderen hadde de brannbøtter. Bortsett fra i Schjøtstuene og i ildhusene var det strengt forbudt med all bruk av åpen ild på Bryggen. Bryggen i Bergen et stykke uerstattelig Norge. Bryggen ble Verdensarvsted i Seniorrådgiver ved Bymuseet i Bergen, Tryggve Fett, er arkitektutdannet i tillegg til sin kulturhistoriske utdannelse. Etter snart et halvt århundre i museumsbransjen mener han tiden er inne til å gjøre museene sitt ansvar bevisst når det kommer til riktig forsikring. - Museene har sovet i timen - Riktig forsikring handler om en vurdering av egne verdier, og burde være en vesentlig del av museumsdriften. Men her har museene forsømt seg, sier Tryggve Fett, seniorrådgiver ved Bymuseet i Bergen. Tekst: Bente Bang Ødegård Foto: gsfoto.no Ildsjelen og museumsveteranen Tryggve Fett har et klart budskap om at museumsfolk ikke lenger kan vegre seg for å sette seg inn i hvordan verdiene de forvalter er eller bør være forsikret. Mange vet ikke at de vil mangle finansiering til å bygge opp igjen et unikt bygg på samme måte, hvis uhellet skulle være ute. Antikvariske tillegg I dag er museumsbygg og andre verneverdige bygg forsikret etter selskapenes vanlige regelverk. Det betyr at hvis en gammel, unik bygning som er fullverdiforsikret, brenner helt eller delvis ned, vil museet bare få erstatning tilsvarende den summen det koster å gjenreise eller sette i stand et moderne hus i samme størrelse. - For en del unike bygninger vil det derfor være hensiktsmessig å legge inn et antikvarisk tillegg i forsikringssummen. For det første et tillegg for visuell istandsettelse, som kan dekke spesialproduksjon av for eksempel portaler, listverk og ande synlige dekorative detaljer som man har i gamle bygninger. For det andre et tillegg for en istandsettelse som omfatter synlige og usynlige «gammeldagse» konstruksjonsmåter som vanligvis må utføres av spesialhåndverkere, sier Fett. Ikke minst vil tidsbruken og timebetalingen til håndverkere som behersker gamle produksjonsteknikker gjøre gjenreisningen dyrere, mener Fett, som ikke er redd for å «misjonere» litt etter et langt liv i museumsbransjen. Han har tatt med KLP Magasinet på ikoniske Bryggen i Bergen, hvor det er nok av eksempler på visuelle elementer som må tas godt vare på for ettertiden. Prislapp - Museene må selv ta ansvar for å sette en prislapp på unike bygg og gjenstander, og forsikre dem i henhold til dette. Selskapene må få de antikvariske verdier over i kroner og øre. Dette er det vi som har kompetanse til, og vi kan ikke forvente at forsikringsselskapene gjør denne jobben for oss, sier Fett engasjert. Eierstyret i Gamle Bergen Museum ønsket mer kontroll med verdifastsettelsen av bygninger for å finne ut om de var riktig forsikret. Av dette oppstod Fetts verdiberegning av bygg i Gamle Bergen, der han konkluderer med at et tillegg for visuell istandsettelse ved dette museet vil gi 2,25 ganger mer i forsikringskostnad per bygg. Men han presiserer at hvert museum må foreta denne prosessen og finne sine egne tall. - Den nye Museumsforsikringen til KLP (se egen ramme, red.mrk.) gir signal om forståelse for museenes situasjon, og er et godt tegn for samarbeidet mellom museums- og forsikringsverdenen. Vi ser fram til at dialogen skal fortsette, sier Fett. Spesielle utfordringer Museer har spesielle utfordringer når det gjelder forsikring av historiske bygninger og gjenstander. Blant dem er at de må forsikre antikvariske verdier som kanskje ikke kan erstattes dersom de blir utsatt for brann, tyveri eller hærverk. Ved større skader kan hele museets eksistensgrunnlag forsvinne. - I slike tilfeller vil en økonomisk erstatning ikke ha stor betydning. Et aktivt skadeforebyggende arbeid for å sikre bygg og gjenstander vil da være like viktig som en god forsikring, sier fagsjef Geir Grønsholt i KLP Skadeforsikring. Etter hans erfaring er museene gode på sikring, med regelmessige sikringskurs og sikringsplaner. - Museer representerer unik kulturhistorie, noe vi vil ta vare på for ettertiden. I de fleste tilfeller er man avhengig av at det er originalene som stilles ut, og ikke kopier, dersom det skal være interessant for publikum. Et viktig spørsmål blir da om en eventuell skade kan utbedres på en bortimot fullverdig måte, ikke bare økonomisk, men også attraksjonsmessig, sier han, og stiller følgende spørsmål: - Samtidig må man vurdere hvilke skadeårsaker som er prekære. Er det brann, innbrudd, tyveri, fukt eller noe annet? Hva kan forårsake at slike hendelser inntreffer? Og ikke minst, hvilke tiltak kan redusere sannsynligheten for at skadene inntreffer, eller eventuelt redusere konsekvensen av at de inntreffer? 36 KLP Magasinet KLP Magasinet 37

20 Spør ekspertene KLP svarer Har du spørsmål om skadeforsikring, pensjon, medlemsinformasjon, gruppeliv eller juridiske problemstillinger? Send en mail til Fra venstre: Kari Bakken om medlemsspørsmål Kirstin Bang om skadeforsikring Mona Henjesand om pensjon Rune Henry Torstensrud og Hilde Furjord om gruppeliv og juridiske spørsmål Nedbetalingsavtale Jeg glemte å sende melding til KLP om at jeg var delvis friskmeldt, og har nå fått krav om å tilbakebetale for mye utbetalt pensjon med kroner Jeg aksepterer kravet siden jeg ikke overholdt plikten til å sende skriftlig melding, og derfor fikk utbetalt for mye. Jeg har ikke mulighet å tilbakebetale hele beløpet med en gang, og lurer på om det er mulighet å tilbakebetale over noe tid? Generelt er det slik at KLP kan tilby tilbakebetalingsavtaler i de tilfeller der man av økonomiske årsaker ikke har mulighet å betale hele kravet på en gang. En slik avtale skal inngås skriftlig, minste månedlige avdrag er kroner 500 og kravet må innbetales i løpet av tre år. Avtalen kan også etter behov utformes slik at en for eksempel innbetaler et større engangsbeløp, og deretter lavere månedlige avdrag. Du kan derfor gi oss en melding om hvordan du ønsker å tilbakebetale, i tråd med ovennevnte rammer, slik at vi kan vurdere og tilpasse en nedbetalingsavtale. Rune Henry Torstensrud Ventepenger til folkevalgt som har vært i flere ordninger Jeg har vært fylkesordfører og har nå søkt ventepenger fra fylkeskommunens egen pensjonskasse. Ventepengene er innvilget, men jeg har ikke fått med meg tiden fra jeg var ordfører, og var med i folkevalgtordningen i KLP. Kan dette være riktig? Ja, det er dessverre riktig. Ventepenger skal beregnes som alderspensjon. Overføringsavtalen, som medfører at arbeidstakerne får lagt sammen medlemstid når de har vært ansatt hos forskjellige offentlige arbeidsgivere, gjelder ikke for folkevalgte. I folkevalgtordningen i KLP er det derfor tatt inn en egen bestemmelse om at medlemstid som er opptjent fra verv i flere kommuner eller fylkeskommuner, skal legges sammen når vi beregner alderspensjon. Denne bestemmelsen gjelder ikke for opptjening som kommunal eller fylkeskommunal folkevalgt i pensjonsordninger utenfor KLP. Hadde du hele tiden vært i KLP ville du altså fått pensjon ut fra din samlede medlemstid. Ventepenger kan bare innvilges til de som fyller kravene idet de meldes ut av ordningen. Siden du ble meldt ut av KLP for flere år siden, kan KLP derfor ikke innvilge deg ventepenger. Når du blir 65 år vil du kunne få utbetalt din alderspensjon fra KLP. Pensjonskassen skal da sørge for å samordne disse pensjonene, dersom du har opptjent mer enn full pensjon i offentlige tjenestepensjonsordninger til sammen. Kari Bakken AFP og alderspensjon Vi har fått et spørsmål fra en våre ansatte som vi håper dere kan hjelpe oss med. Han tok ut alderspensjon fra folketrygden fra fylte 62 år og han fortsatte i full stilling i kommunen. Nå har han fylt 63 år og han har sagt opp stillingen sin. Han slutter den og ønsker å ta ut AFP fra KLP fra samme tidspunkt. Kan ha ta ut AFP siden han mottar alderspensjon fra folketrygden? Det er ikke mulig å kombinere AFP fra KLP eller annen offentlig pensjonsordning med alderspensjon fra folketrygden. Dersom han ønsker å ta ut AFP må han derfor kontakte NAV og frasi seg alderspensjonen fra folketrygden. Det er viktig at han kontakter NAV og gir melding om at utbetaling av alderspensjonen derfra skal opphøre innen Dette bør gjøres i god tid før han skal ta fratre fra stillingen sin og ta ut AFP. NAV tillater ikke at han stopper pensjonen med tilbakevirkende kraft, det vil si han vil ikke kunne tilbakebetale allerede ut betalt pensjon derfra. Dersom han ikke frasier seg alderspensjonen fra folketrygden vil han få avslag på søknaden sin om AFP. Når han fratrer helt fra stillingen sin vil han i så tilfelle få en såkalt oppsatt rett til pensjon fra KLP. Oppsatt alderspensjon vil da komme til utbetaling fra KLP tidligst fra nådd aldersgrense for stillingen eller når han fyller 67 år. Mona Henjesand Hvem utbetaler pensjonen? Jeg er blitt helt arbeidsufør og har 50 % stilling hos to forskjellige arbeidsgivere. I den ene stillingen er jeg medlem i Statens Pensjonskasse (SPK) og i den andre KLP. Jeg er klar over at jeg skal få utbetalt pensjon med medlemstid fra begge ordninger. Men hvem skal jeg søke pensjon hos, begge to eller bare en? Hvem skal utbetale pensjonen? Du får utbetalt pensjonen samlet enten fra SPK eller KLP. Pensjonen utbetales fra den som har det høyeste pensjonsgrunnlaget på det tidspunktet du ble arbeidsufør. Dersom pensjonsgrunnlagene er like store, velges pensjonsordningen med høyeste stillingsprosent. Er stillingsprosentene like høye, velges ordningen med høyest aldersgrense. Er aldersgrensene like, velges ordningen med lengst medlemstid, og som siste mulighet må ordningene avtale seg i mellom hvem som skal utbetale. Dette følger av den såkalte Overføringsavtalen 14, 3. ledd. Overføringsavtalen skal sikre at arbeidstakere som har vært medlem av flere offentlige tjenestepensjonsordninger, får pensjon som om de hele tiden har vært medlem av en og samme pensjonsordning. Du kan lese mer om hva overføringsavtalen på klp.no. Uansett hvem du sender søknaden din til, er det viktigste at du opplyser at du også er medlem i den andre ordningen. KLP og Statens pensjonskasse vil så utveksle opplysninger for å finne ut hvem som skal utbetale samlet pensjon. Hilde Furfjord Grønt kort ved reiser i utlandet JegJeg skal på ferie med bil i sommer, hovedsakelig i Europa, men antakelig også utenfor Europa. Er det noe spesielt jeg trenger å huske på når jeg kjører med bil i utlandet? Når du reiser med bil i Europa, bør du ta med Grønt kort: Grønt kort er et internasjonalt forsikringsbevis som bekrefter at du har gyldig ansvarsforsikring. Grønt kort gjelder i Europa, samt enkelte andre land. I de fleste land i Europa er ikke Grønt kort påbudt, men det anbefales uansett å ta dette med da det vil lette situasjonen i forbindelse med uhell. Erfaring viser at de fleste trafikksituasjoner løser seg lettere når du kan framvise Grønt kort. Grønt kort er gratis. Ta kontakt med ditt forsikringsselskap (som vel er KLP.) som vil utstede og tilsende grønt kort til deg. Ved reise i land som ikke er med i Grønt kort samarbeidet, må det kjøpes grenseforsikring. Grenseforsikring selges på tollstasjonene på vegne av Trafikkforsikringsforeningen (TFF). For mer informasjon og nyttige tips ved utenlandsreise med bil, se Trafikkforsikringsforeningens nettsider: Her finner du også oversikt over hvilke land som er med i Grønt kort samarbeidet, samt hvilke land som krever Grønt kort. Kirstin Bang Alderspensjon både og? Jeg er 64 år og arbeider som sykepleier på sykehuset. For to år siden reduserte jeg stillingen min og jeg har siden da mottatt 50 % alderspensjon etter 85 års-regelen fra KLP. Jeg har hørt at jeg også kan ta ut alderspensjon fra folketrygden uten at pensjonen min fra KLP blir redusert, kan dette stemme? Ja, det stemmer. Du kan ta ut alderspensjon fra folketrygden i tillegg til alderspensjon fra KLP. Frem til du fyller 67 vil du da motta både alderspensjon fra KLP og frafolketrygden. Når du fyller 67 år skal pensjonen fra KLP samordnes med alderspensjon fra folketrygden fra og med den første i måneden etter at du fyller 67 år. KLP er pålagt å samordne med alderspensjonen du ville fått fra folketrygden om du hadde ventet med å ta den ut til du fylte 67 år. Det vil si at når du tar ut alderspensjon fra folketrygden før fylte 67 år vil samordningsfradragene være høyere enn det du faktisk mottar i pensjon fra folketrygden. Mona Henjesand 38 KLP Magasinet KLP Magasinet 39

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013 Anders Kristiansen Region Sør-Norge region Sør-Norge. Omfatter fylkene Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Regionkontor i Skien, tilsynskontor i Kristiansand

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hovedgården ungdomsskole i Asker kommune dato 07.05.2009.

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hovedgården ungdomsskole i Asker kommune dato 07.05.2009. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Gro Kværnå tlf 408 73 901 Asker kommune sentraladministrasjonen Postboks 355 1383 Asker TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Postadresse: JOBBING UTEN MOBBING, Postboks 386, 1502 Moss. Besøksadresse Lillestrøm: Torvet 5. Telefon 69 24 03 30. Telefax: 63 89 26 31. www.jobbingutenmobbing.no

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer.

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Ski kommune Postboks 3010 1400 SKI VEDTAK OM PÅLEGG Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009,

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver

Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver Innhold Frister og intervjuer... 1 Bakgrunn for utlysningen... 1 Om stillingen... 2 Vi tilbyr... 2 Hvem kan søke?... 2 Hvordan søke?... 2 Detaljert stillingsbeskrivelse...

Detaljer

Vi viser til tilsynsbesøk ved Åmot skule i Vinje kommune 1.oktober 2009

Vi viser til tilsynsbesøk ved Åmot skule i Vinje kommune 1.oktober 2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 28.10.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Mona Helene Brakstad tlf 952 22 599 Vinje Kommune v/rådmannen 3890 VINJE Tilsynsrapport med varsel om pålegg Åmot skule

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE Formålet med retningslinjene Definisjon av konflikt og mobbing Lover og avtaler Arbeidsmiljølovens forebyggende

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE KARMØY KOMMUNE. Utvalg: Partssammensatt utvalg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.10.07 Tid: Kl. 16.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE KARMØY KOMMUNE. Utvalg: Partssammensatt utvalg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.10.07 Tid: Kl. 16. KARMØY KOMMUNE Utvalg: Partssammensatt utvalg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.10.07 Tid: Kl. 16.00 MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19/21 Varamedlemmer

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27.

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27. Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen Arbeidstilsynet 27. november 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og målsetting... 3 2. Gjeldende rett...

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 06.02.2007 Ref. nr.: 06/14781 Saksbehandler: Arvid Sunde VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr. 27/2006 i tvisteløsningsnemnda,

Detaljer

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 HJEMMEL SFO er ikke en del av skoletida og omfattes derfor ikke av opplæringsloven

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, RYKKIN SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Rykkin skole i Bærum kommune dato 7.5.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, RYKKIN SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Rykkin skole i Bærum kommune dato 7.5.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 20.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 Bærum kommune v/rådmann 1304 Sandvika TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, RYKKIN SKOLE Vi

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG Solberg skole. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Solberg skole i Asker kommune 6. mai 2009.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG Solberg skole. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Solberg skole i Asker kommune 6. mai 2009. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Monica Brox tlf 952 75 018 Asker kommune Sentraladministrasjon Postboks 355 1383 Asker Att: Rådmann TILSYNSRAPPORT MED VARSEL

Detaljer

DRØFTINGSPLIKT MED TILLITSVALGTE OM BRUK AV DELTIDSSTILLINGER

DRØFTINGSPLIKT MED TILLITSVALGTE OM BRUK AV DELTIDSSTILLINGER VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 08.02.2013 2012/34049 DERES DATO DERES REFERANSE 13.12.2011 12/4229 VÅR SAKSBEHANDLER Tonje Faanes tlf 970 67 266 Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo SVAR PÅ HØRING

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 21.12.2010 2010/16935 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Lørenskog kommune v/rådmannen Postboks 304 1471 LØRENSKOG TILSYNSRAPPORT MED

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø NORSK FORENING FOR KIRKEGÅRDSKULTUR 2015.12.02 / SIDE 1 Tema for dagen Hvorfor bedriftshelsetjeneste Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 01.07.2009 Ref. nr.: 09/8990 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 43/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

FDV konferansen 2. 4. juni 2015

FDV konferansen 2. 4. juni 2015 FDV konferansen 2. 4. juni 201 Kari Birkeland Prosjektleder 28.0.201 1 Treparts bransjeprogram renhold 28.0.201 2 Bakgrunn Treparts bransjeprogram renhold Bransjeprogrammet i renholdsbransjen ble etablert

Detaljer

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Geir R. Karlsen, ISS, UiT Arbeidsmiljøets rettslige pilarer Arbeidsmiljøloven, sist revidert i 2006. Opprinnelig fra 1977 og ofte omtalt

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem.

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem. Dok.id.: 1.2.2.2.12.0 Rutiner for håndtering av vold og trusler Utgave: 1.02 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 05.02.2010 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 Rutiner for håndtering

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - SVINNDAL SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Svinndal skole i Våler kommune den 03.06.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - SVINNDAL SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Svinndal skole i Våler kommune den 03.06. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 29.06.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Våler Kommune v/rådmann Herredshuset 1592 VÅLER I ØSTFOLD TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - SVINNDAL

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 09.06.2015 kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 09.06.2015 kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: 09.06. kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre Side 2 av 9 Ansvarleg for revisjon/vedlikehald: Rådgiver Innhold Innhold... 2 1.0 Innledning... 3 2.0 Formål... 3 3.0 Virkeområde...

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - MAURA SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Maura skole i Nannestad kommune dato 08.06.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - MAURA SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Maura skole i Nannestad kommune dato 08.06.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.09.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Tone Eriksen tlf 979 85 146 Nannestad kommune v/ Rådmannen Kommunehuset 2030 Nannestad TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Saksfremlegg. Følgende kartlegging ble foretatt i 2008 og presentert i Adm.utvalget 09.10.08: Besvarte skjema

Saksfremlegg. Følgende kartlegging ble foretatt i 2008 og presentert i Adm.utvalget 09.10.08: Besvarte skjema Saksfremlegg Saksnr.: 11/1620-1 Arkiv: 406 Sakbeh.: Robin Rasmussen Sakstittel: UØNSKET DELTID I ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

KAPITTEL 5. HANDLINGSPLAN MOT VOLD

KAPITTEL 5. HANDLINGSPLAN MOT VOLD KAPITTEL 5. HANDLINGSPLAN MOT VOLD Mål : å bidra til å forebygge voldssituasjoner å kunne gi trygghet for at det blir iverksatt tiltak for å hjelpe den som utsettes for vold å hjelpe og ansvarliggjøre

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet. Denne presentasjonen. Mobbing definisjon 15.11.

Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet. Denne presentasjonen. Mobbing definisjon 15.11. Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet ARV 15/11-2012 Nils Magerøy Prosjektleder Jobbfast Yrkesmedisinsk avdeling Haukeland universitetssjukehus Denne presentasjonen

Detaljer

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 27.10.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Cathrine Louise Holme tlf 416 00 414 Trøgstad Kommune v/rådmann Postboks 34 1861 TRØGSTAD TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, BELSET SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Belset skole i Bærum kommune dato 5.5.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, BELSET SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Belset skole i Bærum kommune dato 5.5.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 20.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 Bærum kommune v/rådmann 1304 Sandvika TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, BELSET SKOLE Vi

Detaljer

Brukerrettet turnus. Christine B. Meyer Helsebyråd Bergen Kommune

Brukerrettet turnus. Christine B. Meyer Helsebyråd Bergen Kommune Brukerrettet turnus Christine B. Meyer Helsebyråd Bergen Kommune Hva handler brukerrettet turnus om? Hensyn til brukerne Fremtidig rekruttering og hele stillinger Effektiv og kvalifisert bemanning gjennom

Detaljer

Medlemsmøte NHO-service Renhold

Medlemsmøte NHO-service Renhold Medlemsmøte NHO-service Renhold Kari Birkeland prosjektleder 27.11.2014 1 Mål for s satsing i renholdsnæringen skal bidra til at alle arbeidstakere i næringen får lovlige lønns- og arbeidsbetingelser for

Detaljer

Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal

Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 04.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Wenche Vik tlf 911 09 533 Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal SKOLEPROSJEKTET MED SKOLEN SOM ARBEIDSPLASS

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet KURS ATV-VGO Om tilsynet Arbeidstilsynets nasjonale tilsynssatsing 2009 og 2010.

Detaljer

I tilsynet fremkom det blant annet at:

I tilsynet fremkom det blant annet at: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 17.12.2010 2010/12243 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Elin Skancke tlf 92812064 Bjugn kommune v/ Rådmannen Rådhuset, Alf Nebbs gate 2 7160 BJUGN TILSYNSRAPPORT OG

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN med fokus på trygghet og kvalitet OM Å FINNE DEN RETTE JOBBEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er ofte tidkrevende og vanskelig å lete etter jobb. Man konkurrerer med flere

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser:

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser: mdal BHT HMS -tjenester der du er, når du trenger det! Rapport fra kartlegging utført av Namdal bedriftshelsetjeneste Periode: Vinter 2012 Medarbeider NBHT: Anne Karin Livik Dato: 13.02.2013 58 ansatte

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

Felles regionale prosjekt som er støttet og gitt finansiering via VOX-midler i Helse Vest

Felles regionale prosjekt som er støttet og gitt finansiering via VOX-midler i Helse Vest /Prosjekt Etablering av Timebank for hjelpepleiere ved Bemanningssenteret. Helse Stavanger Økt stillingsstørrelse for hjelpepleiere/helsefagarbeidere på medisinsk avdeling. beskrivelse Prosjektet bygger

Detaljer

Halvårsrapport i Kvalitetskommuneprogrammet i Sola januar juni 2008

Halvårsrapport i Kvalitetskommuneprogrammet i Sola januar juni 2008 Halvårsrapport i Kvalitetskommuneprogrammet i Sola januar juni 2008 1 Innledning Vi er inne i 2. driftsår i Kvalitetskommuneprogrammet ( KKP). Mange aktiviteter er satt i gang og det tok fart når prosjektleder

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Prosjekt ufrivillig deltid

Prosjekt ufrivillig deltid Prosjekt ufrivillig deltid Statusrapport apport desember 2013 1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Søgne kommune fikk i november 2011 tildelt prosjektmidler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og VOX, midler som

Detaljer

Erfaringer og kunnskap. Snorre Nordstrand og Edle Utaaker. Arbeidstilsynet

Erfaringer og kunnskap. Snorre Nordstrand og Edle Utaaker. Arbeidstilsynet Erfaringer og kunnskap Snorre Nordstrand og Edle Utaaker Mål for revisjonene i sykehusene Styrket partssamarbeid i sykehusene Styrket systematisk og forebyggende HMS-arbeid i sykehusene Økt forståelse

Detaljer

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013 Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen 28. august 2013 Bakgrunn Samarbeidsprosjekt HK og Virke Finansiert av Fellestiltakene LO VIRKE Utgangspunktet Bidra til bakgrunnskunnskap om ufrivillig

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA

SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA Innlegg på konferansen 20. april 2010 Norge satser på selvhjelp III Selvhjelp i arbeidslivet Problemet som ressurs Roy Pedersen, leder SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA Gode venner Dere

Detaljer

Kommunalpolitisk toppmøte/ks Landsting Kristiansand, 15.-17. februar 2016

Kommunalpolitisk toppmøte/ks Landsting Kristiansand, 15.-17. februar 2016 Kommunalpolitisk toppmøte/ks Landsting Kristiansand, 15.-17. februar 2016 «Nøkler til fellesskap» - Med grunnlag i FOU-støttet faglig og politisk medlemsdialog En medlemsdialog for å forebygge utenforskap

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG SKJØNHAUG SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Skjønhaug skole i Trøgstad kommune den 16.09.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG SKJØNHAUG SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Skjønhaug skole i Trøgstad kommune den 16.09.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 03.11.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lene Cecilie Skahjem tlf 954 79 624 TRØGSTAD KOMMUNE Postboks 34 1861 Trøgstad Att: Rådmann TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM

Detaljer

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.

Detaljer

Retningslinjer for konflikthåndtering

Retningslinjer for konflikthåndtering Retningslinjer for konflikthåndtering Søgne kommune Vedtatt ADM.UTV.16.04.2013 PS 22/13 Innhold 1. Formål... 3 2. Lov- og avtaleverk og retningslinjer... 3 2. Omfang... 3 3. Definisjoner... 3 4. Roller

Detaljer

Innst. X S (2014 2015)

Innst. X S (2014 2015) Innst. X S (2014 2015) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag frå stortingsrepresentantane Fredric Holen Bjørdal, Dag Terje Andersen, Anette Trettebergstuen, Lise Christoffersen

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

Arbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig?

Arbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig? som samarbeidspartner. Er det mulig? HMS-konferansen 2006 "Den viktigste møteplassen for HMS- og HR - engasjerte ledere og medarbeidere på Sør - Vestlandet" Direktør Ingrid Finboe Svendsen som samarbeidspartner

Detaljer

Likestillingsrapportering 2008

Likestillingsrapportering 2008 Likestillingsrapportering 2008 Kommunelovens 48 (5) stiller følgende krav: Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Mobbing. på arbeidsplassen

Mobbing. på arbeidsplassen Mobbing på arbeidsplassen Stopp mobbing Kamp mot mobbing i arbeidslivet er alle arbeidstakeres ansvar. Vi kan ikke vente at den som utsettes for mobbing skal greie å gripe fatt i problemene uten støtte

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Deltid. Arbeidet med reduksjon av deltid presenteres i saken.

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Deltid. Arbeidet med reduksjon av deltid presenteres i saken. Arkivsak Dato 15.02.2012 Saksbehandler Nina Føreland Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 23.02.2012 Sak nr 022-2012 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Deltid Ingress Arbeidet med reduksjon

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer