Verner og Guri Gryte i Vardal og etterslekt i Land

Transkript

1 Side 1 Verner og Guri Gryte i Vardal og etterslekt i Land Utgangspunktet for denne artikkelen er ekteparet Verner Svendsen og Guri Larsdtr. som bodde på garden Lille Gryte i Vardal på slutten av 1600-tallet. Videre vil jeg følge etterslekten gjennom deres sønn Erich som kom til Land og 300 år framover i tid fram til min morfar Andreas Søfferudengen. Innhold: Side Verner Svendsen og Guri Larsdtr. Gryte...2 Lars Biørnsen og Birte Haug (Guri Larsdtr. Grytes foreldre)...9 Biørn Haug (Guri Larsdtr. Grytes farfar)...15 Erich Vernersen Bekk...16 Svend Erichsen Vassenden...22 Thomas Svendsen Vasslieneie...25 Hans Thomasen Øksneeie...30 Torger Hansen Søfferudengen...35 Torger Torgersen Søfferudengen...45 Ole Arild Vesthagen Oslo

2 Side 2 Verner Svendsen Gryte Guri Larsdtr. Gryte Verner Svendsen Gryte ble født ca Han var gardbruker på garden lille Gryte i Vardal der han var leilending. Han er nevnt første gang i en skatteliste fra Året før oppføres Elling som bruker av garden. Verner er oppført på Gryte ved manntallet i 1664, oppgitt å være 42 år, og i 1666, 44 år. Han døde i Guri Larsdtr. Gryte ble født på Haug i Vardal. (Guris foreldre og besteforeldre: se egne kapitler). Verner var gift første gang med Marte. Hun døde i Verner og Marte hadde tre barn: 1. Svend Vernersen Ålstad, født ca (se eget avsnitt nedenfor). 2. Anne Vernersdtr., født ca (se eget avsnitt nedenfor). 3. Hans Vernersen Hørstad, født ca (se eget avsnitt nedenfor). Verner og Guri hadde følgende barn: 4. Marte Vernersdtr., født ca Lars Vernersen, født ca Han var hos faren på Gryte ved manntallet i 1666, oppgitt å være 3 år. Ved skiftet etter faren i 1675 ble han oppgitt å være 16 år. 6. Erich Vernersen Bekk, født ca. 1673, død 1742 (se eget kapittel). I lensregnskapene finnes bl.a. følgende om Verner Gryte: 1657, betaling av kvegskatt: 1 Vernner Grydte fæh xiij støcher Hester ij Søffuer xij Suin ij hadde Jonas Pedersen, sogneprest i Vardal, innstevnet flere av almuen i Vardal for tinget for to års resterende betaling av prestelige rettigheter. Disse var leilendinger under prestebolet. Blant de innstevnte var Verner gyte. Følgende dom ble avsagt: Aff Sagt Saaledis. At alffmuen Offuen schougen Effter derom deris till Hr Jonas udstede kaldtz breff, Tillforpligt schall vere saa mange Som schyldig ere effter for Indførde 1 Riksarkivet. Rentekammeret, lensregnskaper Akershus len, legg

3 Side 3 antegnelser, at betalle till deris Sogneprest huis Rettigheed de med resterer och Indesidder, huilchet de och som hans formender och han: giffuet haffr ble det holdt skifte på lille Gryte etter Verner Svendsens første kone Marte: 3 Peder Andersen Sourenschriffr. Offr Toutten Vardall och Birj, Sampt Olle Grøtte och Effuen Mielstad, lourettismend I Vardals Prestegield kiendis och hermed vitterlig giør, att vj In Anno 1657 de 30 Nouembr. haffr offrveredtt It venligt Arfueschiffte paa Lille grytte I for ne : Vardals Prestegield, Effter Sl: Afdøde Martte grytte, Som hafde Effter Sig, threy Smaa børn, tou drenger, och En Pige, Nafnlig Suend, och hans Vehrnsønner, Sampt Anne Vehrnsdater. Offrverende Same Tid Bøyde Lensmanden Halffurod Brodstad. Først optegnedt ald bortschyldig gield till hans grytte 11 dlr - " - " 4 till Knud Almb 10 d - " - " til Sunef Suendzdotter 4 d - " - " til gullich dallerud 1 d - " - " till Anders Jons 4 d - " - " till Joen Knuds I byen 10 dlr - " - " till En Tieneste pige 1 d - " - " Suma gielden ehr P 41 Rdr - " - " Til dis betalling er Vdlagt til Manden Vehrner grytte, dis gield med at betalle I tou schyd och It føll for 6 d - 2 m- " En quje 2 dr noch 3 smaa qujer a ij d ehr 6 d - 2 m - " Noch 4 Smaa qujer for 4 d - " - 2 Noch trey kalfue a 3 m ehr 2 d - 1 m - " Otte voxne Søffr a ij m 3 d - " - " fire vng søffr for " - 2 m - " tou vngsuin, och tou griser 1 d - 1 m - " En liden Brøge Pande 5 d - " - " Threy sma gamble Jern gryder " - 3 m - 12 s tou Brøgekar, noch It kar, och j bølle 1 dr - " - " noch It kar, och tou Arbeyds Seller " - 2 m - 12 s trey Barchet huder vertt 2 d - " - " Kleder tilsamens och 2 handkler for 5 dlr - " - " En Jernstøffr, 3 gamel øxer, och trey Nafrer 5 1 d - " - 12 s femb gamble hynder 6 for 1 d - " - " tou Ny Secker j schiering 7, och ploujern for " - 3 m - " Der Effter Befanttis Allenneste Igien I Same Boe, at vere til byttis threy kiør (: forvden En vdfar koe:) a 3 rd ehr 9 dlr - " - " Effter adt landschyld och for Quindens Begrafuelse var afftagen, var Igien I behold, Effter Tienden andslagen korn Sex m r a ij dlr ehr 9 dlr - " - " Och are Sex m r, a 3 m ehr 4 dr - 2 m - " tilstaaende gield 4 Rdlr - " - " Suma Beløb for ne : Boe, til P 26 Rdlr - 2 m - " 2 Statsarkivet Hamar. Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete, tingbok nr. 1, folio 6b. 3 Statsarkivet Hamar. Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 1, folio 55b. 4 Pengesummene er angitt i riksdaler, ort (mark) og skilling (1 riksdaler = 4 mark = 96 skilling). 5 Naver: stort bor brukt ved husbygging. 6 Høyende (hynde): flat (og lang) pute til å legge på en benk eller et sete, også i kjøretøy (Norsk historisk leksikon). 7 Skjerding: normalt av jern og ble brukt ved åpne ildsteder til å henge gryter på (Norsk historisk leksikon).

4 faderens j Boe dj trey børns Arfuelod Verner og Guri Gryte i Vardal og etterslekt i Land Side 4 Der af tilkomer faderen dette effterschr ne : threy m r Byg 4 d - 2 m - " Sex m r are for 4 dr - 2 m - " I tilstaaende gield 4 dr - " - " Dj threy for ne : Børn, tilkomer tilsamens dette Effterschr ne : threy kiør, støchet 3 dr ehr 9 Rdlr - " - " och threy m r Byg a ij dr ehr 4 ½ Rdlr - " - " Att Saaledis Paa for ne : Ringe Bytte paserett ehr, Bekrefftis vnder voris Zignetter Lige gienpartt fich dj strax Actum vt supra Verner Gryte var lagrettsmann på følgende tingmøter i Vardal: , , , og Han er også oppført som lagrettsmann to ganger i Land: og ble det holdt skifte på garden lille Gryte i Vardal etter avdøde Verner Svendsen: 8 Dend 29 Juny bleff holden Schiffte paa lille Grydte udj Vardahl, effter affgangen Verner Svendsøn, med LaugRedtismendene Harl Føllingstad och Oluff Grydte, ofuerverendis biugdelensmand Jacob Muestad, och forefantes effterfølgende formue. Jern och deslige dlr-m-s j stoer Jernpande...6-"-" j Jern gryde...1-"-" 3 smaa gamle gryder...1-"-" 4 Øxer..."-2-" j tacke..."-3-12 j stegpande och Jernliusstage..."-1-" 4 lior 5 schiørul och greb..."-2-" 5 ploug Jern med lencker...1-"-" 4 nafr..."-1-8 j Jernstør..."-1-8 j slibsteen..."-2-" j bøs och kaar " j handsaug..."-"-16 Trevaare. j bøle "-3-" j stoer kar kiste..."-2-" 4 standkare...1-"-" j stødte..."-"-16 6 Reeb..."-1-" j stoer kiste..."-2-12 j fergekiste..."-1-" 4 Veffscheder..."-1-" j handquern..."-2-" 8 Statsarkivet Hamar. Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 2, folio 46b.

5 Side 5 j bechequern med Jern Reedschab...1-"-12 4 Arbeidzseel...1-"-" j sadel med bidzel " j kiste "-2-" 3 gamel tøndr..."-"-12 j Veffstoel...1-"-" Lin, Vl och Sengkleder j Hampe leritzlagen meget slidt..."-2-12 j leritz handkled..."-1-" Noch j hampe leritzlag 6 alen nytt..."-3-" j wnderdyne och hofuetlaug " j schindfell..."-3-" j sengeteppen...1-"-" j liden benchedyn...1-"-" 1 Rye " j schindfell...1-"-" j handkled..."-"-16 j Rye...1-"-" Hestr och fæ j svart schiud "-" j Rød dito...4-"-" j blachet schiudføll " j brunsiedet kolled koe...3-"-" j graa koe...3-"-" j brunsiedet koe...3-"-" j graaesiedet kollet...3-"-" j Ringøyet quie " j liden Oxe...2-"-" j Oxe...3-"-" j brunkoldet quie " j huid quie " j graae quie...2-"-" j Tyr...2-"-" j svart Ringøyet...2-"-" 2 unge quier...2-"-" 3 aars kalfr " 5 svien " 6 Voxen søffr...3-"-" 4 ung søffr " 3 lamb..."-2-" Korn befantes effter Mandens død 12 Sold biug a 1 dlr - 12 dlr, 1 t r Roug hos Tosten Soelberg 2 dlr, j tønde korn paa schyeberg tilstaaende 3 m 8 s. Noch kommer boet till beste 8 Sedt: korn, som Gurrj hafr brugt till plougleye senist Vaar, och hun dend følgende Affgrøde sielfr niuder 2 m 16 s. Svee Roug som er ringe effter tiendens angifuelse 4 ½ t r : a 6 m er 6 dlr 3 m. Noch udj Reede penge 2 dlr. Summa boens formue 110 dlr 1 m. Derimod befantes effterfølgende Gield. Enchens steffbørn neml: Sven Vernersøn, Hans och Anna Vernsdadter, tilkommer deris Sl: Moeders Arff, huorudj dadtern med Sønner er giort lige Arff feldige, och bem te hendis brødre som effter Recessen, ere myndig at anname deris Arff, och nu dedt deris søster med 9 Skjut: hoppe.

6 Side 6 handerband forsichret och stadfestet, samme Arff er tilsamen 13 dlr 2 m, effter schifftebrefuetz formelding. Dertil vdlagt 3 kiør, neml: j brunsiedet kollet, j graa och j brunsiedet med horn, 5 sold korn, legger fra sig til Ench. 2 m. Topmaal fordris till Stifftschrifueren adt vere schyldig... 8 dlr 2 m vdl. j huid och j graa quie 4 dlr 1 m, 4 sold korn 4 dr, j stegpande och Jernliusstage 1 m Noch paa kirche Reignschab schyldig...1-"-" vdl: j sold korn Vardahls kircke tilkomer j bredpande, som Sl: Verner hafr soldt for vdl: dedt sort schiud 4 dr, j Oxe 3 dlr, hos Enchen 1 m 6 s H r Hans forder...1-"-" vdl: j sold korn Prousten H r Mads fordrer j t korn..."-3-8 vdl: dend halfue tønd paa schyeberg tistaaende Aase kock tiener udj prestegord Rester løn..."-3-" vdl: Hampe leritz lagen 3 m Lars Alm fordre paa kirche Reignschab " vdl: j sold korn, och j fergekiste 1 m Lensmand., Mender och till stempl. papir som Enchen svarer For: Vdgiffte fra Indtegen, blifr igien till deeling dlr 2 m 1. Sven Verners: er myndig tilkomer...7 dlr 1 m 18 s vdl: j schindfell 1 dr, j handquern 2 m, j kiste 2 m, j blachet fiorføll 1 dr 2 m, 2 arbeidzseel 2 m, En halfftønde Roug 3 m, j Ung quie 1 dr, j sengeteppen 1 dr, j bøel 3 m, legger fra sig till Enchen 6 s. 2. Hans, myndig, vdl: j quie 1 dr, j stoer kar kiste 2 m, j sadell med bidzel 2 dlr 2 m, 1 Rye 1 dlr, j t. Roug 3 m, 2 søffr 1 dr, j Jerngryde 1 dlr, legger fra sig till Enchen 1 m 6 s. 3. Anna Vernsdadter 21 Aars alder - 3 dlr 2 m 21 s vdl: j Rye 1 dlr 3 m, 2 unge søffr 3 m, j t. Roug 3 m, j stoer kiste 2 m 12 s, legger fra sig till Enchen 15 s. 4. Lars som er Enchens barn ved 16 aars alder vdl: j tiur 2 dlr, j t. Roug 3 m, j vnderdyne med hofuetlaug 2 dlr 2 m, j schindfell 3 m, 2 Ungsøffer 3 m, j Jernstør 1 m 8 s, j handkled 16 s, hos sin Moeder 18 s. 5. Erich som er ved 2 aars alder, j liden Oxe 2 dlr, j tønde Roug 1 dr 2 m, j svart Ringøyet quie 2 dr, 3 lam 2 m, Vdj de 2 dr penge som Moederen schall hafue for sig 1 dlr 1 m 18 s. 6. Marthe Vernersdadter er ved 14 aars alder. vdl: j brunkoldet quie 2 dlr 3 m, j t. Roug 3 m, hos Moederen 21 s. Biørn bradteng udj Snertingsdalen boendis, er Enchens broder, och vederhefftig till Verge, imidlertid beholder hun deris Arff udj forsvar, saa lenge hun er Umandet, och bem te : Biørn dermed adt hafue opsiun effter loven. Saaledis forredtet Test: var Harl Føllingstad og Jacob By innstevnet for tinget i Vardal angående noen penger som avdøde tjenestedreng Hans Iversen hadde etterlatt seg hos dem. Blant de vitner som var innkalt var Guri Gryte: Gurrj Grydte beredter adt hendis Sl: mand seniste affvigte Somer beredte hende och sagde

7 Side 7 ieg hafuer her en Seddel, huorefter ieg schall indfordre Hans Iffuersøns gield paa Føllingstad, Bye och Myre, mere kand hu herudj iche vidne. 10 Svend Vernersen Ålstad Svend Vernersen Ålstad ble født ca Han var hos faren på Gryte ved manntallet i 1666, oppgitt å være 12 år. Svend var på Ålstad i Vardal i var Svend Vernersen Ålstad innstevnet for tinget i Vardal av fogden fordi han hadde slått Guri Olsdtr. blå og blodig. Svend møtte og sa at Guri hadde løyet om ham og snakket "skjemmelig" om ham. Guri møtte ikke fordi hun var syk og saken ble utsatt til neste ting var Svend Vernersen Gryte igjen innstevnet av fogden fordi han hadde slått Guri Olsdtr. Gryte under sist slåttonn. Vitnet Joen Evensen Alm, 18 år, fortalte at Svend hadde bedt ham om å bli med til Guri. De hadde møtt henne ved Børstadhagen og Svend hadde spurt henne om hun ville stå ved den sladder hun hadde faret med om ham. Guri hadde nektet for at hun hadde sladret. Svend hadde slått henne med flat hånd på kinnet så hun begynte å blø neseblod. Vitnet Martha Vernersdtr., 18 år, forklarte seg enstemmig med Joen Evensen. Vitnet Anne Olsdtr. Viberg som hadde vært inne i stuen på Børstadhagen fortalte at Guri hadde kommet inn og var blodig i ansiktet og fortalt at Svend hadde slått henne. Svend Vernersen var tilstede og tilstod at det vitnene fortalte var sant. Saken ble utsatt til neste ting. (Tingboken for 1679 er ikke bevart, det er derfor ikke mer å finne om saken. Anne Vernersdtr. Anne Vernersdtr. ble født ca Ved skiftet etter faren i 1675 ble det oppgitt at hun var 21 år. Hun ble antakelig gift med Niels Hansen som var på Skjervum i Vardal i Statsarkivet Hamar. Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete, tingbok nr. 12, folio 29a. 11 Statsarkivet Hamar. Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete, tingbok nr. 14, folio 11b.

8 Side hadde fogden innstevnet Niels Hansen Skjervum for tinget i Vardal for å ha begått leiermål. Niels møtte og kunne ikke nekte for saken, men sa at han ville gifte seg med den "besovede" Anne Vernersdtr. Han ble idømt en bot på 9 ort, og ville derved være fri i saken såfremt han straks giftet seg med henne. 12 Hans Vernersen Hørstad Hans Vernersen Hørstad ble født ca Han var hos faren på Gryte ved manntallet i 1666, oppgitt å være 9 år. I en rettsak i 1677 ble det oppgitt at han var 22 år, han var da på Hørstad i Vardal var Joen Nielsen, husmann på prestegarden i Vardal, innstevnet for tinget i Vardal for å forklare seg om at han hadde funnet et dødt barn på Ålstads eiendom. En husmannskone hadde kommet til lensmannen og fortalt at Joen Nielsen hadde funnet et dødt barn. Blant de som hadde fulgt med lensmannen for å undersøke dette var Hans Vernsersen Hørstad. I et hull i et tre hadde de funnet noe svært oppråtnet som så ut til å ha vært et lite barn. Hans Vernersen Hørstad, 22 år gammel, møtte som vitne og bekrefter det som Joen Nielsen hadde fortalt Statsarkivet Hamar. Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete, tingbok nr. 9, folio 8b. 13 Statsarkivet Hamar. Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete, tingbok nr. 13, folio 30b.

9 Lars Biørnsen Haug Birte Haug Verner og Guri Gryte i Vardal og etterslekt i Land Side 9 Lars Biørnsen Haug var gardbruker på Haug i Vardal. Han er nevnt første gang i en jordebok fra Lars er ikke nevnt i skiftet etter Birte i 1657, det tyder på at han var død før det. Han er riktignok oppført i en skatteliste for 1660, men denne skattelisten er antakelig bare en avskrift etter eldre lister og ikke oppdatert. Lars var i alle fall død før manntallet i Birte Haug døde våren Lars og Berte hadde følgende barn: 1. Biørn Larsen Bratteng, født ca (se eget avsnitt nedenfor). 2. Henrich Larsen Haug (se eget avsnitt nedenfor). 3. Dafind Larsen. 4. Torger Larsen. 5. Ingeborg Larsdtr. 6. Guri Larsdtr. Gryte. Gift med Verner Svendsen Gryte (se eget kapittel). 7. Sidsell Larstr. I lensregnkapene finnes bl.a. følgende om Lars Haug: , jordebok: Lauridz Houg Er Nyligen oprydett och byggis aff bønder 1618, betalng av landskatt: Lauridtz Houg er oppført som leilending , betalng av landskatt: Lauridtz Houg er oppført som leilending , betalng av landskatt: Lauridtz Houg er oppført som leilending , betalng av landskatt: Lauridtz Houg er oppført som leilending , betalng av landskatt: Lauridtz Houg er oppført som leilending , betaling av unionsskatt: Lauridz Houg er oppført som leilending , betaling av unionsskatt: Lauridz Houg er oppført som leilending , betaling av rostjeneste 21 : Lauridtz Hough I BratteEngh ij huud ij m Riksarkivet. Rentekammeret, lensregnskaper Akershus len, legg Riksarkivet. Rentekammeret, lensregnskaper Akershus len, legg Riksarkivet. Rentekammeret, lensregnskaper Akershus len, legg Riksarkivet. Rentekammeret, lensregnskaper Akershus len, legg Riksarkivet. Rentekammeret, lensregnskaper Akershus len, legg Riksarkivet. Rentekammeret, lensregnskaper Akershus len, legg Riksarkivet. Rentekammeret, lensregnskaper Akershus len, legg Rostjeneste (av tysk Rossdienst, tjeneste til hest): egentlig en plikt for jordeiere til å utruste ryttere til krigstjeneste, men på 1600-tallet omgjort til en pengeskatt (Norsk historisk leksikon). 22 Riksarkivet. Rentekammeret, lensregnskaper Akershus len, legg

10 Side , betaling av koppskatt: 23 Lauridz houg for sig, sin quinde, 2 drenge och j pige ij m 4 s 1650, betaling av kontribusjon: 24 Lauridtz Houg skattet av 1 pund tunge og 1 hud gods, garden Haug var prosti-gods. 1656, betaling av kontribusjon: 25 Lauridtz Houg skattet av 1 pund tunge og 1 hud gods, garden Haug var prosti-gods. 1657, betaling av kvegskatt: 26 Lauridtz Houg fæh xv støcher Hester v Søffuer xiiij Suin j 1660, betaling av kontribusjon: Lauritz houg hadde Jonas Pedersen, sogneprest i Vardal, innstevnet flere av almuen i Vardal for tinget for to års resterende betaling av prestelige rettigheter. Disse var leilendinger under prestebolet. Blant de innstevnte var Lauridtz Houg. Følgende dom ble avsagt: Aff Sagt Saaledis. At alffmuen Offuen schougen Effter derom deris till Hr Jonas udstede kaldtz breff, Tillforpligt schall vere saa mange Som schyldig ere effter for Indførde antegnelser, at betalle till deris Sogneprest huis Rettigheed de med resterer och Indesidder, huilchet de och som hans formender och han: giffuet haffr startet en rettsak mellom brødrene Guttorm Bratt som bodde på Øystad i Land og Kield Bratt som bodde på Ålstad i Vardal om eiendomsretten til garden Ålstad. En rekke dokumenter ble lagt fram. Et av disse var datert og var underskrevet av to vitterlighetsvitner. Den ene var Lauridtz houg var det berammet skifte på Haug i Vardal etter Birte Haug som døde sist vår. Men det viste seg at arvingene allerede hadde delt boet seg i mellom: 30 Peder Andersen Sourenschriffr. offr Toutten, Vardall och Birj, Sampt Efuen Mielstad, och Vehrner gryde lauretteis Mend I Vardals Prestegield, kiendis och hermed Vitterlig giør, att vj In Anno 1657 dend 30 Nouembr haffr veredt forsamblet paa Hou I for ne : gield, Och der Effter hans Exs. velb: Her Stadtholders medgifne Arffue Bog, schulle hafue holden Arfueschiffte, 23 Riksarkivet. Rentekammeret, lensregnskaper Akershus len, legg Riksarkivet. Rentekammeret, lensregnskaper Akershus len, legg Riksarkivet. Rentekammeret, lensregnskaper Akershus len, legg Riksarkivet. Rentekammeret, lensregnskaper Akershus len, legg Riksarkivet. Rentekammeret, lensregnskaper Akershus len, legg Statsarkivet Hamar. Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete, tingbok nr. 1, folio 6b. 29 Statsarkivet Hamar. Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete, tingbok nr. 1, folio 12b. 30 Statsarkivet Hamar. Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 1, folio 56b.

11 Side 11 Effter Sl: afdøde Birette Hou, Som I forleden vaar ehr død. Och haffr Effterlatt Sig, Syff voxen Børn fire Sønner, och treye døttre, Nafnlig Biøn, hendrich, dafind, och torgier Laursønner, Sampt Ingeborg, guri och Sidtzell Lauritdtzdøttre. Offrverende Bøyde lensmanden halfvor Braastad. Daa Befantis, att huis Ringe formuge, I boen haffr veredt, Effter for ne : Sl: Quinde, haffr for ne : Arfuinger strax effter Moderens død, Sielf schifftet Sig Imellem Och En huer annamedt strax Sin partt, dett och dj tou Brødre, Nemblig hendrich och torgier laursen Som Nu tilstede var, Sampt dj for ne : trey Søstrer Sielf tilstod, Saa at vere scheed som forschr: Staar. Att Saaledis paserett ehr, Bekrefftis vnder voris Zignetter Actum Ut supra lige gienpartt bekom dj strax. Biørn Larsen Bratteng Biørn Larsen Bratteng ble født ca Han kom fra garden Haug i Vardal. Han var gardbruker på Bratteng i Snertingdalen. Biørn ble oppgitt å være 57 år ved manntallet i Biørn var gift første gang med Angier. De hadde en datter: 1. Ingri Biørnsdtr. Biørn var gift andre gang med Marte Monsdtr. som hadde vært gift tidligere med Tollef Kirkerud. Det er ikke kjent hvor mange barn Biørn og Marte hadde, men de følgende var deres barn: 2. Tollef Biørnsen Dullerud, født ca (se nedenfor). 3. Lars Biørnsen, født ca år ved manntallet i Marte Biørnsdtr. Bratteng, født ca. 1671, død 1755 (se nedenfor) hadde fogden innstevnet Biørn Bratteng fra Snertingdalen for tinget i Vardal for hans "ufine og utilbørlige bedrift" i Torpa annekskirke. Biørn møtte ikke. Han ble ilagt en bot på 1 mark sølv samt betale kost og tæring til fogden ble det holdt skifte på Bratteng i Snertingdalen etter Angier Bratteng som døde for 11 år siden. Med sin mann Biørn Bratteng hadde en datter, Ingri Biørnsdtr. Samtidig ble det holdt skifte etter Tollef Kirkerud som døde omtrent 6 år siden. Hans etterlatte kone Marte Monsdtr. var gift på nytt med Biørn Bratteng. Hun hadde to barn med Tollef: Anders Tollefsen og Guro Tollefsdtr. Barnas farbror Engebret Torgersen var tilstede hadde sognepresten Mads Pedersen innstevnet Peder Tømmerås og Erich Bakke fra Snertingdalen for tinget i Biri fordi de hadde gitt fra seg sine signeter som var blitt misbrukt. De innstevnte møtte og bekjente at de hadde gitt sine signeter til Biørn Bratteng da 31 Statsarkivet Hamar. Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete, tingbok nr. 1, folio 55a. 32 Statsarkivet Hamar. Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 1, folio 109b.

12 Side 12 han hadde forlangt dette. Biørn hadde tatt med seg signetene sammen med flere til byen og brukt dem til å besegle en suplikk 33 over sognepresten Mads Pedersen. De tilstod at de visste ikke hva som stod i suplikken. De mente at Biørn Bratteng måtte innstevnes og selv forklare seg om innholdet i suplikken som han hadde skrevet mot deres vilje. Saken ble opphevet inntil Biørn ble innstevnet som hovedmann i saken hadde sognepresten Mads Pedersen innstevnet Biørn Bratteng fra Snertingdalen for tinget i Biri fordi han hadde avholdt et ulovlig bonde-ting og ulovlig brukt en del bønders signeter til å forsegle en suplikk mot sognepresten. Som vitne var innkalt Gunder Ålset fra Snertingdalen. Han fortalte at før herredagen 35 ble avholdt sist sommer hadde Biørn Bratteng kommet hjem til ham. Biørn hadde bedt flere av allmuen i bygda om å komme og holdt møte med dem. Han hadde tatt med seg deres signeter til byen. Men vitnet visste ikke hva Biørn hadde gjordt med signetene. Per Erichsen Hoff vitnet at Biørn Bratteng hadde kommet hjem til hans far Erich Hoff og bedt om å få med hans signet til byen. Men han visste ikke hva Biørn skulle forsegle med den. Erich Bakke og Per Tømmerås avla ed på det de tidligere hadde fortalt i saken. Biørn hadde sagt at all skade de måtte lide for å ha gitt fra seg signetene skulle han være mann for og svare for. En kopi av suplikken ble opplest, og ingen i allmuen hadde hørt eller visst om innholdet i denne. Biørn Bratteng møtte og la fram en kopi av suplikken som var på ustemplet papir og uten underskrifter og segl. Sognepresten spurte Biørn om hvem som hadde skrevet suplikken. Biørn svarte at det visste han ikke. Presten spurte de frammøtte på tinget om noen av dem hadde skrevet suplikken, og fikk til svar nei. De hadde ikke annet enn godt å si om sognpresten. Rettens kjennelse var at Biørn Bratteng var hovedmann i saken, han hadde holdt hemmelig tingmøte hjemme hos Gunder Ålset, truet til seg signetene fra de frammøtte og tatt med seg disse til Christiania og beseglet et falskt klagebrev. For sin grove forseelse ble Biørn dømt til å miste sitt odelsgods, eller hvis han var leilending å miste sine bygselrett, med mindre han ved allerunderdanigst ansøkning hos øvrigheten kunne innvilges benådning. Videre ble han dømt til å betale sakens omkostninger hadde sognepresten Mads Pedersen innstevnet Biørn Bratteng i Snertingdalen for tinget i Biri for to års resterende betaling av prestelige rettigheter. 37 Biørn møtte og svarte at han ikke kunne betale rettigheter for en halvgard. 38 Sognepresten mente at siden Biørn var god for å betale skatt for en halvgard, burde han betale prestelige rettigheter slik andre brukere av halvgarder. Fogden spurte den frammøtte allmue om de hadde noe å klage over angående betaling til presten. De svarte nei, de hadde ikke annet en godt å si om sognepresten. Biørn sa så at han ville betale, og han og presten ble forlikte ved "handerband" lot Biørn Bratteng tinglyse et skjøte på hans påboende gard Bratteng, datert ble det oppnådd enighet på tinget i Biri mellom Christen Hasli og Hans og Joen Torgersønner Ringshellen på den ene side og Biørn Bratteng på den andre side i den tvist som 33 Suplikk: bønneskrift, klageskrift, normalt stilet til kongen (Norsk historisk leksikon). 34 Statsarkivet Hamar. Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete, tingbok nr. 2, folio 20b. 35 Herredag: Ble i Norge brukt som en betegnelse på et omreisende utvalg av det danske riksråd, som med kongelig fullmakt midlertidig virket som norsk høyesterett. Fra 1599 ble herredagen en regelmessig institusjon i Norge som møtte hvert tredje år (Norsk historisk leksikon). 36 Statsarkivet Hamar. Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete, tingbok nr. 3, folio 4a. 37 Med prestelige rettigheter menes vel her bygselavgift for prestebolets eiendom. 38 Beskatning av garder var inndelt i fullgard for de store garder, halvgard som betalte halv skatt, og ødegard som betalte kvart skatt. 39 Statsarkivet Hamar. Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete, tingbok nr. 3, folio 58a.

13 Side 13 hadde vært mellom dem. De førstnevnte bevilget Biørn Bratteng å bruke et stykke engeland i den nordre ås i henhold til tidligere kontrakt. Dette skulle han bruke for sin livstid mot en årlig betaling på 1 riksdaler. 40 Biørn Bratteng er nevnt som lagrettsmann flere ganger i Biri, første gang og siste gang Tollef Biørnsen Dullerud ble født ca Han var hjemme hos faren på Bratteng og ble oppgitt å være 8 år ved manntallet i Tollef var gift med Anne Jacobsdtr. De hadde en sønn: 1. Lars Tollefsen, født ca Han var 20 år ved skiftet etter faren i ble det holdt skifte på garden Dullerud i Redalen etter avdøde Tollef Biørnsen. I ekteskap med Anne Jacobsdtr. hadde han sønnen Lars Tollefsen som var ved 20 års alder. Anne hadde også en sønn fra et tidligere ekteskap, Jacob Rolfsen. Det ble oppgitt at Tollef hadde vært eier av ½ hud odelsgods i garden Bratteng i Snertingdalen med bygsels- og åseterett over hele garden. Odelsretten skulle heretter følge sønnen Lars Tollefsen. Anne Jacobsdtr. oppga at hun eide 7 skinn med bygsel i garden Dullerud. Hun var var blitt enig med sine sønner at den eldste sønnen Jacob skulle overta ½ hud [dvs. 6 skinn] uskiftet mot at han forsørget moren for resten av hennes levetid. Det resterende skinn skulle deles likt mellom brødrene. 41 Marte Biørnsdtr. Bratteng ble født ca Hun døde på Bratteng og ble begravet , oppgitt å være 84 år gammel. Marte var gift med Christen Christophersen som overtok som gardbruker på Bratteng. De hadde følgende barn: 1. Aase, født ca Christopher, født ca Berte, født ca Peder, født ca Ingeløf, født ca Anders, født ca Jens, født ca ble det holdt skifte på garden Bratteng i Snertingdalen etter avdøde Christen Christophersen Bratteng mellom hans gjenlevende hustru Marte Biørnsdtr. og deres 7 barn Christopher 12 år, Peder 8 år, Anders 4 år, Jens 1 ½ år, Aase 18 år, Berte 9 år og Ingeløf 6 år. Boet var eier av garden Bratteng av skyld 1 ½ hud. Som hjemmel ble oppgitt to brev av og fra Biørn Larsen, Lars Tollofsen et Consortes. Christen hadde vært 40 Statsarkivet Hamar. Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete, tingbok nr. 6, folio 17a. 41 Statsarkivet Hamar. Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 5, folio 2a.

14 Side 14 formynder for Ingri Pedersdtr. Som formyndere for den avdødes barn ble oppnevnt. Hans Goplen, Ole Tomter, Hovel Johansen Ekern og Lars Hasli. 42 Henrich Larsen Haug Henrich Larsen Haug overtok som gardbruker på Haug i Vardal etter sin far. Henrich døde en gang mellom 1662 og Henrich var gift med Torgund. De hadde følgende barn: 1. Lars Henrichsen, født ca Hos stefaren på Haug ved manntallet i 1664, 12 år og i 1666, 14 år. 2. Peder Henrichsen, født ca Hos stefaren på Haug ved manntallet i 1666, 9 år. Død før Ragnild Henrichsdtr., født ca Knud Henrichsen, født ca Hos stefaren på Haug ved manntallet i 1666, 5 år. 5. Birte Henrichsdtr., født ca I ble Henrich Larsen Haug ilagt en bot for å har rømt fra kongens tjeneste: Noch Annammit aff Henndrich Lauridzønn Hough for hannd konng: Maytts: thieniste Vnduigte, Pennge xiij dlr ble det holdt skifte på garden Haug i Vardal etter avdøde Henrich Haug. Han etterlot seg fem barn: sønnene Lars, Peder og Knud og døtrene Ragnild og Birte. Hans etterlatte enke het Torgun Torbiørnsdtr ble det holdt skifte på garden Haug i Vardal hos Kield Tollufsen etter hans avdøde kone Torgund. Det ble oppgitt at Kield hadde følgende stebarn [dvs. Torgunds barn i første ekteskap]: Lars Henrichsen og Knud Henrichsen, begge myndige, Ragnild Henrichsdtr. ved 18 års alder, Birte Henrichstr. ved 16 års alder samt Peder Henrichsen som var død. Som verge for Ragnild og Birte ble oppnevnt Anders By i Vardal som var deres slektning. Kield og Torgund hadde barna Henrich Kieldsen 11 år og Tolluf Kieldsen 9 år Statsarkivet Hamar. Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 6, folio 361b. 43 Riksarkivet. Rentekammeret, lensregnkaper Akershus len, legg Statsarkivet Hamar. Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete, tingbok nr. 1, folio 206b. 45 Statsarkivet Hamar. Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 2, folio 124a.

15 Biørn Haug NN Haug Verner og Guri Gryte i Vardal og etterslekt i Land Side 15 Biørn Haug var gardbruker på Haug i Vardal. Han er nevnt første gang som lagrettmann ved valg av utsendinger til kongehyldningen i 1591 og siste gang i en skatteliste for Fra og med 1616 var sønnen Lars bruker av garden. Det er ikke kjent hvem Biørn var gift med eller hvor mange barn han hadde. En sønn er kjent: 1. Lars Biørnsen Haug (se eget kapittel) møttes 12 lagrettsmenn fra Vardal og Biri for å utnevne bygdas representater til hyldningen av kong Christian 4. En av disse var Biørn Haug. 46 Thorbiørn Miølstadt, Gulbrand Kold, Madts By, Niels Egh, Sifver Berrig, Biørn Houg, Sifver Hof, Erick Hof, Orim Lundt, Michel Klumby, Jens Biercke og Halvor Nos, lagrettesmænd, og menige bønder, for Lauridts Bratteberg, lensmand, Mickel Murstad og Lauridts Baaberig, lagrettesmænd. Vardal 18. mai I lensregnskapene finnes følgende om Biørn Haug: , fogderegnskap, sakefall [betaling av bøter]: 47 Annammet aff Mickell Murstad, Halduor Noes, Madz Bye, Mickell Mellem, Biørn Haug, Narffue Hage, Knud Brodstad, Engelbridt Gledstad och Peder Aslestad for Thuenne proffs breffue dj Beseglede mod Jørgen Kruckow hannem Vuieterligt, huilke er ymod kong: May ts : Breffue, Aff en huer Otte Ørthug och xiij m , betaling av landskatt: Biørn Haug er oppført som leilending , betaling av landskatt: Biørn Haug er oppført som leilending , betaling av landskatt: Biørn Haug er oppført som leilending Aktstykker til de norske stændermøders historie , bind 1, side 70 (trykt utgave 1910). 47 Riksarkivet. Rentekammeret, lensregnskaper Akershus len, legg Riksarkivet. Rentekammeret, lensregnskaper Akershus len, legg Riksarkivet. Rentekammeret, lensregnskaper Akershus len, legg Riksarkivet. Rentekammeret, lensregnskaper Akershus len, legg 36.8.

16 Erich Vernersen Bekk Mari Jonsdtr. Bekk Verner og Guri Gryte i Vardal og etterslekt i Land Side 16 Erich Vernersen Bekk ble født ca på garden lille Gryte i Vardal. Han var 2 år ved skiftet etter faren i Erich tjente i 3-4 år på garden Midtberg i Land fra omkring Det er ikke oppgitt hvor Erich bodde da han giftet seg. Da han vitnet i en rettsak i 1735 ble det opplyst at han var 67 år og at han var født i Vardal. Erich døde på Sollieneie i Søndre Land , oppgitt å være 72 år gammel. Mari Jonsdtr. Bekk ble født på garden Sollien i Søndre Land. Hun var datter av Jon Erichsen og Giertrud Madsdtr. Sollien. Ei Mari Jonsdtr. døde , 68 år gammel, men det er uvisst om dette var Mari Bekk. I 1765 ble det opplyst at Mari Bekk var død. Erich Vernersen og Mari Jonsdtr. ble trolovet og gift Forlover var Halvor Amsrud. Bosted er ikke oppgitt i kirkeboka ved barnas dåp, men det framgår av tingbøkene at de bodde på plassen Bekk under garden Sollien som de brukte sammen med Maris bror Mads Jonsen. Erich og Mari hadde følgende barn: 1. Verner Erichsen Gudmundsrudeie, døpt Festo Michaelis mæsse (se eget avsnitt nedenfor) 2. Anne Erichsdtr., døpt 13. søndag etter trinitatis (se eget avsnitt nedenfor) 3. Lars Erichsen Sollieneie, døpt Fest. Purific. Mariæ (se eget avsnitt nedenfor). 4. Svend Erichsen Vassenden, døpt Maria renselsdag (se eget kaptittel) Mari ble trolovet 20. søndag etter trinitatis 1744 og gift 2. gang med Christopher Larsen. Christopher flyttet inn på plassen Bekk og overtok bruken av halve plassen. I 1754 ble det opplyst at Christopher og hans kone hadde livøre på Bekk. I 1756 ble det oppgitt at Mari Bekk var enke. Faddere ved barnas dåp: 1. Hans klocker og Qd, Niels hof, Marit Vaslien, gunille Amunsd 2. Peder Aschevig og Qd, Hans Olsen og Qd, Hans Larsen 3. Iver Endres. Skie, Mads Jons. Bech, Else Soelien, Gudbiør Volla, Siri Bech 4. Torsten Soellien og qv, Ole bæch og qv, Lars Ols. bæch september september Maria Renselsesdag, 2. februar februar 1728.

17 Side : Kontrakt mellom Jon Erichsen og svigersønnen Tosten Svendsen Sollien om førstnevntes bruk av husværet Bekk. Det ble avtalt at Bekk skulle tilfalle Jons barn Mads og Mari etter hans død: 55 Jon Erichsen og Tosten Svendsen Sollien sluttede Contract, Kiendes vi effternefndte Jon Erichsen tilhollende paa Huusvere Bech under gaarden Sollien, saa ieg Tosten Svendsen boende paa gaarden Sollien udi Lands Præstegield, og hermed vitterligt giør at have sluttet følgende Contract med hin anden saaledes, at som ieg Jon Erichsen tilforn har veret Ejendes gaarden Sollien af skyld 8 te Skind med underliggende Huusverelse Bech, som ieg nu har Skiødt og afhendt till min Daatters Mand Tosten Svendsen Sollien, Saa ere vi saaledes forligte at ieg Jon Erichsen og min Hustru schal nyde og beholde samme Huusvere Bech af skyld j skind til Oedel og Ejendom, samt at nyde til Foerland 2 støcher Engeland beliggendes paa Øddegaarden, Item schal ieg tage udj Skougen saa meget som ieg sielf behager, og naar ieg Jon Erichsen ved døden afgaar da mine 2 de børn Mads Jonsen og Mari Jonsdaatter at nyde forrestaaende Huusvere Bech med underliggende 2 de støcher foerland til fuldkommen Ejendom uden nogen pretention af de andre mine børn, dog at de iche maa tage meere udj Skougen end for Et Skindz skyld, Hvilchen Contract ieg Toesten Svendsen i alle maader under vores her neden under trøgte Signeter og venlig ombedet de 2 de Dannemænd Niels Stephensen Hof og Jørgen Tostensen Hof, dette med os til vidterlighed med deris Signeter at forseigle. Actum Tingvold Tingstue udi Lands Præstegield dend 10 de Novembr: 1718 Joen LS Erichsen Solliens Signete Tosten LS Svendsen Solliens Signete Til vidterlighed her om effter ombedende, Jørgen LS Tostensen Hofs Signete ble det tinglyst en kontrakt mellom Jon Erichsen Bekk og sønnen Mads Jonsen om overtakelse av plassen Bekk. Erich Vernersen protesterte mot kontrakten: 56 Ydermeere blef publ: Jon Erichsen tilholdende paa Bæch Husverre under Soljens udstede opladelse til sin Søn Mads Jonsen paa Et skinds brug, Imoed hand suarer til den: aarlig landskyld af samme Skind, dog ham forbeholden det paa Pladsen udtagne Vilkaar for ham og hands Hustrue deres Lifs tid, som hands Versøn Tosten Soljen tillige med Mads Jonsen som han: og hustrue forsyner til deres døde dag beobagte ville, dat: Bech d: 1 Aug: hvorimoed Erich Vernersen protesterede og forregaf at som hands vær Fader Jon Erichsen Bech en gang tilforn ved en sluted Contract haver opladt en andeel brug udj den Plads Bech som hand nu følger og bruger, saa formendte hand at forn te : hands Vær Fader iche kand hafuer Magt Imoed hands Villje at ofuerdrage Pladsen Bech til hands Værbroder Tosten Soljen og Svoger Mads Jonsen, paastoed derfor denne Contragt u-gyldig ble det holdt åstedsrettsak på garden Nordberg i Hov anneks i Land. Anders Larsen Nordberg hadde stevnet naboen for ulovlig tømmerhugst på Nordbergs eiendom. Blant de vitner som var innkalt var Erich Vernersen Bekk: 57 2 det Vidne Erich Værensen Bech 67 aar gl: barnfød i Vardal, Prover at for 36 aar siden tiente hand paa Mit Berg 3 a 4 aar Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 76a. 56 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 50, folio 274b. 57 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 53, folio 59a.

18 Verner og Guri Gryte i Vardal og etterslekt i Land Side hadde Ove Daniel Midtberg innstevnet flere husmenn for tinget i Land for manglende betaling av tiende og husmannspenger. Blant disse var Christopher Larsen Sollieneie og Ole Madsen, sønn av enken på Sollieneie. De opplyste at deres påboende plass Bekk var av skyld 1 skinn som var innberegnet i garden Solliens skyld og derfor betalte de til garden Solliens oppsitter Tosten Svendsen til dekning av skatt og tiende. Men de betalte ingen husleie som husmenn under garden Sollien. Tosten Sollien betalte skatt og tiende av hele Sollien, inkludert plassen Bekk. Tosten Svendsen møtte og sa at det forholdt seg slik som Christopher Larsen og Ole Madsen hadde forklart. Videre sa Tosten Svendsen at hans avdøde svigerfar Jon Sollien ville heller bruke Bekk enn selve garden Sollien. Christopher Larsen sa han var gift med avdøde Jon Solliens datter, og Ole Madsen var sønnesønn av Jon Sollien. De ba om utsettelse av saken da de ville legge fra en kontrakt som var inngått mellom Jon og Tosten Sollien. 58 Saken ble tatt opp igjen Ove Daniel Midtberg fremmet et krav mot Christopher Larsen Sollieneie på 2 mark og det samme mot enken på Sollieneie. Tosten Sollien møtte og la fram en kontrakt av Saken ble utsatt til neste dag. 59 Saken ble tatt opp igjen Christopher Larsen Sollieneie og enken sammesteds ble frikjent for kravet siden det var bevist at Tosten Sollien betalte skatt og tiende av hele Sollien inkludert plassen Bekk : Skjøte fra Christopher Larsen Bekk til Jon Madsen på plassen Bekk ble det holdt besiktigelse av husene på garden Bekk i Østbygda i Hovs anneks i Land. 62 Brukeren av garden Jon Madsen hadde stevnet sin eldre bror Ole Madsen som var hans hjemmelsmann til å overvære en besiktigelse av husene på garden. Jon hadde brukt Bekk i to år. Han gjorde oppmerksom på at noen av husene ble brukt av Christopher Larsen og hans kone som hadde livøre på garden for sin livstid. Følgende bygninger fantes: 1. dagligstue, gammel og forråtnet i vegger og tak, to vinduer, det ene sprukket 2. et stabur, stolpene og underdelen var i slett stand 3. en badstue, taket forråtnet 4. en liten bod, ny men ganske liten 5. en kornlåve med låvegulv, gammel men i noenlunde stand 6. et fehus, gammelt og forfallent 7. stall, liten og uten stalltrev og uten innredning 8. en badstue, gammel og til dels forråtnet 9. et småfe-hus med trev over, til dels forråtnet, til dels brukelig 10. en vedskåle med tak, gammel og forråtnet 11. en høylåve på engen, de nederste stokker forråtnet, ellers noenlunde bra Dernæst blev efterseet de forhen anmeldte huuse, som Christopher Larsen bruger til sit Livøre, som er 1 Stue, 1 Laave og et fæehuus, hvilket Citanten sagde ei behøves til Gaarden, siden Hand den nuder et brug haver, hvorfore Hand ei forpligter sig til noget derfore i sin tiid 58 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 56, folio 270b. 59 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 56, folio 302a. 60 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 56, folio 303b. 61 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 7, side Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 68, 179b.

19 Side 19 at tilsvare, dog blef disse 3 de huuse, som ere gamle og forraadnede alleene til efterrætning i fremtiden, anseet for nærværende tiid at være værd, som de og til sammen ansettes for 3 rd ba fogden om et tingsvitne om de som hadde mottatt korn som nødhjelp og ikke senere hadde betalt for det: 63 Fogden til et Tingsvidnes erhverbelse begierede Laugrettets og Almunes Svar om efterskrevne Persohner er i den stand, at de formaaer at betale det som de fordres for, for bekomne Kongens korn hvormed de ere blevne forstragte i de haarde og dyre Aaringer, nemlig Enken Mari Bek 1 rd 65 s Hvortil Svarede Laugrettet og almuen at alle forskrevne Persohner har været og ere dem gandske vel bekiendte nemlig at de ere saa udfattige det de ejer ikke meere end hvad de staaer og gaaer udi og mange af dem ere allerede hendøde og det udi nød og armod saa at ingen af dem har været i stand til at betale noget lot fogden opplese for tinget i Land en lang liste over de som hadde mottatt korn som nødhjelp og ikke senere hadde betalt for det: 64 Fogden Dorff indleverede en af ham forfattet restance over de som endnu staar til Rest med Betaling for kongens korn hvormed de i haarde Aaringer er belvne forstrakt. Thi begiærede hand Retten ville behage hands Restance at oplæse og hvad enhver Mand derpaa er andført at have bekommet for maatte Examineres hvad Tilstand de ere saa og om nogen af Dem ved Døden er afgangen og efterladt sig noget. Alt til et Tings Vidnes Erhværvelse.- Forbem: indlevered Extract oplæst blev hvor efter laugrettet og tilstæede værende almue svarede at Husqvinde og Enke Mari Bæch død i fattigdom... Verner Erichsen Gudmundsrudeie Verner Erichsen Gudmundsrudeie ble døpt Festo Michaelis mæsse Han ble født på plassen Bekk under garden Sollien i Søndre Land. Vern Erichsen Amsrud ble konfirmert 19. søndag etter trinitatis 1744, 20 år. Verner fikk et uekte barn med enken Anne Christensdtr.: 1. Lars, døpt 14. søndag etter trinitatis Konfirmert 18. søndag etter trinitatis 1763, han var da på Nordre Halmrast, oppgitt å være 20 år. 63 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok 69, folio 257b. 64 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 65, folio 111b september 1718.

20 Side 20 Verner Erichsen Sollieneie og Aase Hansdtr. ble trolovet 10. søndag etter trinitatis 1756 og gift De var på Gudmundsrudeie i Verner og Aase hadde en sønn: 2. Erich, døpt Kristi himmelfartsdag Faddere ved barnas dåp: 1. Joen Gunmundsrud og qd, Anne Gunmundsrud og Knud Jørngensøn 2. Joen Madsens qd fra Bech, Erich feldbereders qd, Tolluf Hans. og Svend Erichsen fra Faldsejer hadde Jon Gundersen Skinnerud innstevnet Hans By for tinget i land fordi han "voldelig hadde bemektiget seg hans midler". Hans By møtte ikke. Vitnene Tomes Bye og qvinde, Verner Erichsen og Ole Hof møtte heller ikke og ble pålagt å møte på neste ting : Skjøte fra Verner Erichsen til Jon Madsen Bekk på sin odelsrett til halve garden Bekk av skyld ½ skinn. 68 Anne Erichsdtr. Anne Erichsdtr. ble født på Bekk og døpt 13. søndag etter trinitatis Hun ble konfirmert 16. søndag etter trinitatis 1737, 17 år og bosatt på Sollien. Erich Olsen feldbereder og Anne Erichsdtr. ble trolovet 16. søndag etter trinitatis 1744, gift , forlovere var Jørgen Granum og Harald Holmen. Det har ikke vært mulig å finne noe fullgodt bevis for at denne Anne Erichsdtr. var identisk med datteren til Erich og Mari Bekk, men det synes sannsynlig. Anne Erichsdtr. og Erich Olsen var på Granumseie da barna ble døpt. De hadde følgende barn: 1. Berte døpt 14. søndag etter trinitatis Marthe, døpt Maria besøkelsesdag Mari, døpt 20. søndag etter trinitatis Ingebor, døpt 15. søndag etter trinitatis Faddere ved barnas dåp: 1. Hans Olsen Grette og qd, Harald Holmen, Siri Hof og Anne Haraldsdatter Holmen mai Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 58a, folio 72b. 68 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 8, side 452b september juli oktober september 1753.