1842 Rygge bibliotek Rygge bibliotek 150 år. Et jubileumshefte ved Svein Bendik Hansen og Arne Steinum

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1842 Rygge bibliotek 1992. Rygge bibliotek 150 år. Et jubileumshefte ved Svein Bendik Hansen og Arne Steinum"

Transkript

1 Innholdsfortegnelse 1842 Rygge bibliotek 1992 Rygge bibliotek 150 år Et jubileumshefte ved Svein Bendik Hansen og Arne Steinum Forord Arne Steinum: Folkebibliotekene i Norge Arne Steinum: Perioden Svein Bendik Hansen: Perioden Svein Bendik Hansen: Tilbakeblikk på utviklingen Svein Bendik Hansen: Kan næringslivet redde bibliotekene? Svein Bendik Hansen: Gratis-prinsippet og folkebibliotekene Program, Rygge bibliotek 150 år Forord Et jubileum gir anledning til å bringe en nærmere omtale av jubilanten, og et tilbakeblikk og en vurdering av Rygge Bibliotek gjennom 150 år. Forfatterne av jubileumsheftet har ikke hatt ambisjoner om å lage en fullstendig historisk oversikt. Heftet er ment som en enkelt bidrag til å samle inntrykk fra 150 års bibliotekutvikling. Som hjelpemiddel har vi fått god hjelp fra heftet "Rygge Biblioteks historie" skrevet av studenter ved Statens Bibliotekhøgskole (1980). Arne Steinum har sammenfattet det historiske materialet og Svein Bendik Hansen har skrevet om Rygge Bibliotek i perioden , "Et tilbakeblikk på utviklingen ", "Gratis-prinsippet og folkebibliotekene" og debattinnlegget om dagens/morgendagens bibliotek "Kan næringslivet redde bibliotekene?" Til å skrive et jubileumshefte trengs velvillig hjelp. Vi takker for all imøtekommenhet, for bidrag og opplysninger. En spesiell takk til Rygge-Vaaler Sparebank for Deres gave Eigil Tangen for hans illustrasjonsarbeid og Bjørn Schjolden for fotografier. Rygge, oktober 1992 Svein Bendik Hansen, Arne Steinum. Folkebibliotekene i Norge v/ Arne Steinum

2 Folkebibliotekenes historie i Norge er kort. Den første spede spire til arbeidet for folkeboksamlinger sees ca år 1800 da den daværende biskop i Kristiansand begynte å arbeide for såkalte studieselskaper. Noen år senere tok bispen i Bergen også opp dette arbeidet. Noen fart i dannelsen av almue-biblioteker ble det imidlertid ikke før Henrik Wergeland og også Eilert Sundt fremmet saken og fikk Selskapet for Norges Vel interessert. I 1841 fikk folkebibliotekene sitt første statsbidrag. Rygge bibliotek - historikk I Rygge finnes skriftlig Styrereferat fra Rygge Sognebibliotek datert 22. des Referatet er imidlertid slik formulert at en med sikkerhet må kunne slå fast at Rygge Sognebibliotek nok hadde eksistert i flere år. I styreprotokollen står det nemlig: "Aar 1844 December 22nd afholdes det aarlige Møde i Rygge Sognebibliotek". Stiftelsesprotokollen Det bør forøvrig være av interesse for ettertiden å gjengi i sin helhet det som står skrevet om møtet. Referatet lyder slik: "Aar 1844 December 22nd afholdes det aarlige Møde i Rygge Sognebibliotek efter foregaaende Indkaldelse, overværelse af Bestyrelsen for samme. Hvorda af Bibliotekets tilstedeværende Medlemmer, blev bestemt følgende for Aaret Contigentens størrelse blev bestemt til 60 skilling af hvert Medlem. 2. Til at indkjøbe Bøger blev valgt Niels Mikalsen. 3. Til Bibliotekar ble ligeledes valgt Ole W. Nærum. 4. Til hjelpebibliotekar Anders Ottestad. 5. Til at revidere og disidere Regnskabet for Aaret 1844 Anders G. Kuure og Niels S. Røer. 6. Til at bestemme hvilke Bøger der skal indkjøbes Hr Pastor Gude, Niels Støtvig, Grëgers Botner og Mikal Rosnæs. Derefter blev man enige om at de omarbeidede Regler eller Lover skulde som vedtagne den 27. December indføre i denne Protokoll og fremdeles gjeldende: Love for Rygge Præstegjelds Sognebibliotek 1. Bibliotheket forbliver Deeltagernes Eiendom, og kan ikke afhendes eller deles mellem dem, men forslidte Bøger kune selges, mod at Beløbet andvendes til nye Bøgers Anskaffelse. 2. Enhver Indvaaner af Rygge Sogn, som betaler det aarlige Bidrag der maate bestemmes til det Vedligeholdelse, og forøvrigt følger de Love, som vedtages til dets Bestaaen, ansees som Medlem og er beregtiget til Stemme i de aarlige Samlinger samt pligtige til at overtage de Bestillinger ved

3 Biblioteket, hvortil han maatte blive valgt, dog ikke mod sin Villie oftere en hvert fierde Aar. - Denne Fritagelse gjælder dog ei for nogen anden en den der har været virkelig Bibliothekar eller Casserer. 3. Det aarlige Indskud maae af hvert Medlem betales til den Tid, som hvert Aarsmøde bestemmer. Forsømmes dette, da er Vedkommende derved udelukket fra Ret til at erholde Bøger, indtil han har betalt. Uden Hensyn til Tiden, hvorpaa Bidragene betales, regnes samme for Aaret fra dets Begyndelse til 31te December. 4. Udgaar nogen Medlem af Bibliotheket, godtgjøres han ikke, for hvad han som saadan har ydet. 5. Bortkommer en Bog eller en Deel af et Værk, leveres af Laanetageren en ny eller betales efter Bogladepriis. Beskadiges en Bog, erstattes Skaden efter Bestyrelsens Skjøn. Kan den tabte af et Værk ikke anskaffes, betales hele Værkets Kostende. 6. Biblioteket bestyres af saamange Medlemmer som ved hvert Aarsmøde bestemmes og vælges, hvoriblandt en Casserer, som tillige er Regnskabsfører, og en eller flere Bibliothekarer. Cassererens Pligter ere: 1. At indkjøbe Bøger og besørge dem indbundne, samt at aflægge Regnskab over Bibliothekets Indtægter og Udgifter tilligemed Qvitteringer for hvad der er udgivet. 2. At anskaffe trykte Cataloger naar dette maatte ansees nødvendigt. 3. At besørge Medlemmerne samlede i hvert Aars December Maaned, efter foregaaende Bekjæntgjørelse, og ved denne Samling meddele fuldstendig Beretning over Bibliothekets Stilling, samt fræmlegge Regnskabet til Eftersyn efter at det af Revisorene er gjennemgaaet. 4. At afgive Qvitteringer til Medlemmerne for Modtagelsen af det Aarlige Bidrag. Bibliothekarens Pligter ere: 1. At føre nøyagtig Control med Bøgernes Behandling og med at Reglerne for udlaanet iagttages. 2. Naar nogen er hjemfalden til Mulgt, da at tilmelde ham

4 7. dette samt at indcassere Mulgterne og levere til Cassereren. 3. Ingen uden Bibliothekaren har Ret til at udtage eller indsette Bøger i Bibliotheket uden den Bibliothekaren maate tage til Hjælp. 4. Om nogen skriftlig forlanger en Bog som for Tiden er udlaant, da er Bibliothekaren pligtig til at iagttage at den Forlangende erholder den saa snart den er indkommen, dersom han da er tilstede. Ombytning skeer hver Søndag umidelbar efter Gudstjenesten. 8. Til Medlemmerne udlaanes hver Gang en á tre Bøger, hvilke maae tilbageleveres senest een Maaned efter Modtagelsen. Beholdes Bøger over den her fastsatte Tid, erlægges for hver Dag en Mulgt af to Skilling pr Nummer. 9. Den som beviislig udlaaner Bøger til Andre end Selskabets Medlemmer, bøder hver Gang en halv Spesidaler. 10. Er noget Medlem hjemfalden til Mulgt og ikke erlægger den 1 - een - Maaned efterat han er Mulgten tilmældt, har han derved selv udelukket sig for at faae Bøger af Bibliotheket indtil Mulgten er bleven betalt. 11. Bidraget bør ei være mindre end to Ort og ei over tre Ort med mindre 2/3 av Selskabets tilstedeværende Medlemmer derom maatte blive enige. Sogneprest Johan Henrik Gude - initiativtager til Rygge bibliotek Flere av de menn som det er nevnt navnet på i dette møtereferatet hadde også andre tillitsverv i Rygge midt i forrige århundre. Det er vel sannsynlig at det er sogneprest Johan Henrik Gude som tok intiativet til sognebiblioteket. Han ble Rygges første ordfører etter innføringen av Formannskapslovene i 1837 og han fungerte som det i årene 1837 til Gude ble født i Nittedal i 1795 og tok embedseksamen Etter å ha vært personlig kapellan hos sognepresten i Lier, ble han res. kap. i Modum i I 1832 ble han utnevnt til sogneprest i Rygge der han virket til han i 1850 flyttet til Drøbak som sogneprest der. Ved slutten av Gudes embetsgjerning i 1869 ble han tildelt St. Olafs Ordenens Ridderkors for fortjenstfuld embetsvirksomhet. Sogneprest

5 Gude flyttet til Moss og bodde der til han døde i Bibliotekar Ole W. Nærum ble født på S. Nærum i Hans navn står nevnt på kirkestolskiltet for Nærum og han er farfars far til nåværende eier av gården. Ole Willadsen Nærum døde i Niels Sørensen Røer ble født på Hauge i Rolvsøy i Hans far var en nær venn av Hans Nilsen Hauge. Niels S. Røer var bestyrer av kornmagasinet i Rygge, fungerte som kirkeverge og fattigforstander for Rygge. Han døde i Niels Michalsen Myren er muligens identisk med stykkjunker Niels Michaelsen Myren født 25. april Han var med i styret for Rygge Skytterlag. Han døde i Hjelpebibliotekar Anders Nilsen Otterstad var ordfører i Rygge Finansiering av driften Fra bibliotekets oppstart og videre fremover i år måtte man betale årsavgift for å låne bøker. Den gangen Rygge Almuebibliotek begynte var det fast bidrag på 60 skilling pr. år fra lånerne. Det tilsvarte en halv spesiedaler og det skulle igjen tilsvare i den tids verdi ca. 2 kr. Almuebiblioteket mottok ikke i starten kommunale eller statlige bidrag. I 1860 ble årsavgiften redusert til det halve, nemlig 30 skilling for tjenere, husmenn og inderster. Beholdt man bøkene utover den fastsatte tid måtte det betales overdragspenger. Ellers baserte driften seg på gaver. Da den offentlige støtten begynte oversteg den ikke 100 kr årlig. Kirken stod sentralt ved starten Det har ikke vært mulig å finne angitt skriftlig hvor Rygge Sognebibliotek holdt til i den første tiden. Det er imidlertid sannsynlig at bøkene har vært oppbevart og utlånt fra et rom i den gamle prestegården. Sognepresten har øyensynlig vært en drivende kraft i styret for biblioteket. Gamle protokoller viser at klokkerne etter hvert ble trukket med i styret og i utlånsvirksomheten. Og særlig 7 i lovene for boksamlingen som sier at ombytting av bøker skal foregå hver søndag straks etter gudstjenesten utpeker prestegården som det mest naturlige sted for biblioteket. Den gamle protokoll som det er referert fra foran forteller om styremøter i 1844, 1845, 1846, 1847 og Etter et noe utydelig referat, som kan være for 1849, fortsetter protokollen med årlige antegnelser frem til årene I begynnelsen av 1860-årene er to skolelærere kommet med i driften av biblioteket nemlig Johannes Bjørnsen og Hans Amundsen. De tjenestegjør begge senere som klokkere i

6 Rygge. I slutten av 1863 finner bestyrelsen at den gamle bokstamme er blitt så slitt og lite tjenelig til utlån at noe radikalt bør skje. Det utarbeides tilleggsbestemmelser til lovene av Bestemmelsene sier bl.a. at biblioteket er prestegjeldets eiendom og at sogneprest og formannskap kan forlange å få gå gjennom bibliotekets protokoller. Videre får bibliotekaren noen endrede instrukser, som derfor refereres: Ny instruks "Det paaligger Bibliothekaren: a. Til de vedtagne Tider at være tilstede for at besørge Udlaan af Bøger. b. At føre en Protokoll over Bøgerne, hvori de nye anskaffede antegnes. c. At holde nøiagtig Fortegnelse over de Personer, til hvem Bøger ere udlaante. d. At forevise Bogsamlingen og dens Protokoller for Bestyrelsen saa ofte det paafordres, samt tillige for Stedets Sogneprest og Formandskap, om det maatte forlanges." Bestemmelsene ble gitt i bestyrelsen for almuebiblioteket den 22. febr og samme dag ble det sendt brev til Kirkedepartemntet. Da brevet inneholder opplysninger om biblioteket gjengis det i sin helhet: "Undertegnede Bestyrelse for Rygge Almuebibliothek ansøger ærbødigst om et Bidrag af offentlige Midler, stort 25 Spd. til Indkjøb af nye Bøger for den nævnte Bogsamling, og tillade vi os tillige at oplyse følgende: Ingen støtte Rygge Almuebibliothek ble oprettet for omtrent 30 Aar siden og har ikke forhen søgt eller modtaget nogen Understøttelse. I de første Aar betalte hver af Deltagerne 1 Spd. aarlig til Bøger; senere nedsattes Kontigenten til 60 Skilling aarlig, og for 5 Aar siden nedsattesatter denne for Tjener- og Husmandsklassens Vedkommende til det Halve eller 30 Skilling aarlig, og uagtet denne Nedsættelse har dog de, der har benyttet Indretningen stadig siden dens Begyndelse, ydet henved et Snes Daler til dens Vedligeholdelse. Bøkene slitte Nu er imidlertid en stor Del af de ældre Bøger saa forslidte, at de maa udtages, og det aarlige Bidrag vil ikke være tilstrækkeligt til endog kun nogenlunde at erstatte Afgangen. Dessuden har man, i Erkjendelsen af, at Bibliotheket er et virksomt Middel til Oplysningens Fremme i Prestegjældet, tænkt at udvide dets Virksomhed ved at anskaffe saamange Børneskrifter, at de Forældre, der benytte Bogsamlingen, kunde have Anledning til ogsaa at medtage en Bog, der indeholdt passende Læsning for deres Børn, hvorved Indretningen kom til at erstatte Savnet af de i den senere Tid

7 paa mange Steder opprettede Børnebibliotheker." Det heter videre i protokollen, alt øyensynlig ført i pennen av Johannes Bjørnsen: "Det i ovenstaaende andragende ansøgte Bidrag blev i November s. A. tilstaaet Rygge Almuebogsamling til Indkjøb af nye Bøger og forresten uden nogen Betingelse eller Forbehold fra Departementets Side." "Lite interesse for biblioteket" Etter referat fra styremøte i 1867 er det et opphold inntil protokollen igjen melder om møte i bestyrelsen i april Bare fire av de valgte møtte, og de kunne konstantere at inrteressen for biblioteket, som forøvrig i dette referat kalles leseselskap, for tiden var liten. Regnskapene for årene 1868 til 1875 ble gitt desisjon, de som var tilstede var villige til å fortsette driften, men ville forøvrig ikke fatte noe vedtak før man kunne samles til et fulltallig møte. Bevilgninger fra kommunen (1876) Søknad om støtte Fra 1876 fikk biblioteket årlige bevilgninger fra kommunekassen. De første fem årene skulle bevilgningen være på 20 kroner. I tillegg regnet styret med noen inntekter fra låntagerne. I 1879 antok det at låntakerne ville yte 30 kroner. Protokollen forteller at i november 1877 ble det sendt en ny ansøkning om bidrag til Kirkedepartementet på grunnlag av de betingelser for tilståelse av midler fra det offentlige til almuebiblioteker som var fastsatt av departementet 21. juli Disse betingelser hadde så Rygge kommunebestyrelse behandlet 17. april Departementets betingelser for støtte At kommunen bevilget et tilsvarende stort beløp som staten til biblioteket samt en sum til vedlikehold årlig. At kommunen garanterte at biblioteket ville bestå et visst antall år. At alle innvånere i kommunen kunne låne bøker på biblioteket. Tilsynet med biblioteket skulle sognepresten og to fra formannskapet ta seg av. Disse tre skulle bestemme hvilke bøker som skulle kjøpes inn og hvilke som eventuelt skulle kasseres. At bøkene ble behandlet skikkelig og at regler for utlån ble overholdt. At kommunens regnskapsfører avla regnskap for bibliotekdriften og avskrift av dette ble sendt departementet. At det ble tilsatt en bibliotekar, helst kirkesangeren eller en lærer, og at det blir utarbeidet instruks med en rekke bibliotektekniske ordninger for vedkommende.

8 Biblioteket skulle være prestegjeldets eiendom. Stiftsdireksjonen skulle kunne forlange å få seg forevist boksamlingen samt de protokoller som bibliotekaren skulle føre. Når det ble søkt om tilskudd skulle det sendes med en melding om kommunens økonomiske forfatning, om det fantes bibliotek i kommunen, om hvor stort det var og i hvilken forfatning samt hvordan biblioteket var opprettet. Bokinnkjøp og bokkatalog (1878) Det bidrag det var søkt etter i 1877 mottok sognepresten i Rygge i mai Beløpet som staten hadde bevilget var på 60 kroner. På grunnlag av dette innkaldte presten de to fra formannskapet som skulle ivareta bibliotekets interesser til møte hos seg. Og den 31. mai 1878 møttes formannskapsmedlemmene Carsten Sibbern og Andreas Saastad sammen med personal kapelan Herforth Mangor i prestegården. På dette møtet valgte de Vilhelm Løken til bibliotekar i stedet for Hans Amundsen. Deretter fattet de vedtak om hvilke bøker som skulle kjøpes inn for de bevilgede 120 kroner samt de 20 kronene som kommunen bevilget årlig. Videre bestemte de at det skulle trykkes katalog over bøkene. Den skulle selges til lånetakerne. Instruks for bibliotekaren ble vedtatt og reglene for utlånsvirksomheten. Endelig ble det bestemt at bokbestanden skulle takseres og deretter assureres. Med dette møtet overtok kommunen ansvaret for Rygge Sognebibliotek. Hva slags bøker (1879) I møte 2. januar 1879 beslutter man å anskaffe bl.a. følgende bøker: Fra Kysten av C. Flood, Eventyr av Asbjørnsen, Sagn og Fortællinger, Livsbilleder fra Elsaas, Ved egen Kraft og fra Cromvells Tid. Dette er den første opplysning som finnes om hvilke bøker biblioteket inneholdt. Underskrivere av protokoll Likt kommune- og statsbidrag (1889) De to siste møtene som forøvrig utgjør slutten på Rygge Biblioteks eldste protokoll er undertegnet av I.O Widerøe, Carsten Sibbern og Andreas Saastad. I 1889 meddeles det at folkebiblioteket skal få statsbidrag tilsvarende det lokale tilskudd. Departementets regler gikk ut på at hele statstilskuddet skulle brukes til innkjøp av bøker. Styret fra folkebiblioteket skulle bestå av sognepresten og to fra formannskapet. I 1904 søker sogneprest Mangor seg fritatt fra dette oppdrag og anbefaler at kommunestyret i hans sted velger kandidat Fr. J. Holst Dyre. Det ser ut til at Mangors råd

9 er blitt fulgt idet Fr. J. Holst Dyre fungerer som formann for styret i en rekke år i det nye århundrede. Privatbolig som utlånssal? Lærer Hans Amundsen fungerte som bibliotekar i mange år. Det er meget mulig at han hadde boksamlingen i sin egen bolig, Karlshaug, i årene etter 1900, men det er ikke funnet moe direkte skriftlig utsagn om det. Han fikk en årlig godtgjørelse for leie av rom samt for arbeidet med biblioteket fra Da Amundsen døde i desember 1907, overtok lærer og kirkesanger Anton Berg som bibliotekar. Etter at sogneprest Mangor trakk seg som medlem av styret for biblioteket, ser det ut til at kommunestyret i 1903 ser seg nødt til å velge et helt nytt styre på 3 medlemmer. En senere opplysning i kommunearkivet (1909) tyder på at sammen med kandidat Fr. J. Holst Dyre ble lærer H. J. Busæt og gårdbruker P. S. Prydz valgt inn. Med dette styret ser det ut til at bibliotekets virke er kommet i god gjenge. Det kommer årlige rapporter til Kommunestyret om bokstanden og utlånsveksten. Utlånet stiger fra 65 bind i 1904 til 863 bind i Forsamlingshuset Noatun (1909) Små lokaler Boksamling på 900 bind I 1909 tar Rygge folkeboksamling i bruk eget rom i det nybygde forsamlingshuset Noatun. Noatun ble oppført av Rygge Kristelige Ungdoms-forening med økonomisk bistand fra herredsstyret. Bygningen ble et naturlig samlingspunkt for bygdefolket. Det ble benyttet av Folkeakademiet til foredragsmøter, av bygdas skoler til felles samlinger f.eks. 17. mai og til Ungdomsforeningens egne møter og fester. Man må anta at biblioteket både nøt godt av og fremmet Noatuns stilling som forsamlingshus og bygdesentrum. Folkeboksamlingen hadde ikke store plassen til sin rådighet. Fra først av holdt den til i et 5 kvm lite kjøkken i annen etasje. Senere ble den flyttet ned i første etasje der den fikk plass for bøker og nødtørftig inventar i et 9 kvm rom. Inventaret besto foruten av bokhyller av et hvitmalt kjøkkenbord og to pinnestoler. "Boksamlingen har ca. 900 bind, for det meste nyere bøker, idet den ældste er utsorteret. Ved alle bygdens fem skoler findes der barnebiblioteker." (Rygge Bygdebok, b. 3, s. 92 "Kirke og kultur".) Perioden v/ Arne Steinum

10 Året etter blir Ersdal valgt til formann i boksamlingsstyret. I 1917 erstattes P. S. Prydz av Henrik Halvorsrød i styret. I formannskapets forhandlingsprotokoll står det under sak 68/1919: Til medlem av Rygge Folkeboksamlings styre efter hr. lærer Ersdal valgtes frk. Elisabeth Iversen med akklamasjon. Når Fr. J. Holst har sluttet i styret har det ikke vært mulig å finne sikker beskjed om. Kommunearkivet har gitt opplysning om valgene som det er referert til foran. Sikker beskjed om hvem som har fungert som bibliotekar har det ikke vært mulig å skaffe. Men det er sikkert at i løpet av tiåret etter 1915 har en dame ved navn fru Vesling hatt ansvaret for utlånet. Hun var egentlig ansatt ved Moss Telefonanlegg som sentralborddame for telefonsentralen i Rygge. Formelt skulle biblioteket være åpent bare en kveld i uka. I praksis fungerte det slik at folk kunne komme og låne når som helst fru Vesling var til stede årene I begynnelsen av 1920-årene fikk fylkesskolelærer Oluf Steinum en sentral rolle i driften av biblioteket. Han kom til bygda som lærer på den nyopprettede Rygge Fylkesskole i Han ble i oktober 1923 valgt inn i boksamlingsstyret sammen med frøken Inga Arvesen og lærer og kirkesanger Hans Rødsrud. Steinum ble valgt til formann i styret og tok etterhvert også ansvaret for utlånet. I tillegg ordnet han med bestilling av bøkene, førte tilvekstliste, skrev selv i mange år katalogkort for bøkene og fikk anskaffet katalogskuffer fra Folkeboksamlingens ekspedisjon. Det ble laget årsrapporter og regnskap årene I 1930-årene opprettet Steinum leseringer for interesserte folk i bygda. Man betalte et visst beløp for å få være med. For beløpet kjøpte Steinum om høsten nyutkomne bøker gjennom Biblioteksentralen. Det ble ført liste over bøkene med forfatter og tittel, samt liste over ringdeltakerne. Etter at bøkene hadde gått runden mellom deltakerne, fikk de plass i biblioteket. Slik oppnådde man å utvide samlingen av skjønnlitteratur mer enn hva de bevilgede tilskudd tillot. I og 1930-årene var biblioteket åpent for publikum på onsdager fra kl. 19 til 21. I slutten av 20-årene og i perioden fungerte Steinums datter Tora som bibliotekar. Fra 1938 og frem til krigsåret 1943 hadde Arne Steinum oppgaven å sørge for utlånet fra boksamlingen. Hva slags oppgaver (1943) Arbeidet besto hovedsakelig i hver høst å registrere nye låntakere, møte opp hver onsdag på Noatun til fast tid for å registrere utlån og innlevering av bøker, holde orden i hyllene

11 og så kl. 21 føre inn antall utlån i dagboken og låse døren. Formann i styret sørget for bestilling av bøker, listeføring, kartotekkort-utskriving, regnskapsføring og årsraport slik at biblioteket kunne få sine kommunale og statlige bidrag. Lite ungdom Lånerne var både kvinner og menn, gjerne faste "kunder". Felles for dem alle var at de var "godt voksne" mennesker. Ytterst sjelden fant ungdom veien til biblioteket. De faste lånerne var godt kjent i hyllene. Frøken Stabel var biblioteksjef ved Fredrikstad bibliotek i flere tiår. Hun var en ivrig forkjemper for sitt yrke og for biblioteksaken. Hun tilbød kurser i bibliotekstell. Steinum og sønn deltok i et av hennes kurser og hadde umåtelig godt utbytte av de interessante timene under hennes ledelse. Liten politisk forståelse Skriftlige nedtegnelser om biblioteket finnes det lite av i perioden 1910 til Det synes som om boksamlingen har tapt den store interessen som de første kommunepolitikere i Rygge viste for bøker og bibliotek. Nazistene stengte biblioteket Driften ved Rygge Folkeboksamling ble imidlertid stanset 30. juni 1943 da nazimyndighetene forlangte å overta driften. Boksamlingen ble lagret på Vang skole inntil høsten I regnskapet er det utgiftsført et mindre beløp til flytting av biblioteket fra Vang til Noatun 23. mars Opprettelse av filialer For effektivt å kunne dekke hele Rygge med tilbud om god litteratur, har bibliotekstyret flere ganger drøftet muligheten for filialer for folkeboksamlingen. De elendige lokalitetene for biblioteket på Noatun har også bidratt til ønsket om å spre tilbudet på bøker. I 1930-årene har det fungert en utlånsfilial ved Larkollen skole. Skolestyrer L. Bj. Vold bekrefter at det har vært utlånt bøker fra en bokkasse ved skolen og Arne Steinum husker at han som bibliotekar sist i 30-årene var med på å pakke en hyllekasse som skulle til Larkollen. I årene like etter krigen ble det opprettet en filial i Fjerdinshuset på Bredsand. Den holdt til i et gammelt bryggerhus. Rådmann Ole Nyhus, som kom til Rygge som jordstyresekretær i 1944, hadde ansvaret for filialens drift i noen år. I 1955 hadde filialen ingen betjening, og det ble besluttet at Anne Lyby skulle overta utlånet der. I 1967 ble filialen stengt etter pålegg fra Østfold bibliotekinspeksjon på grunn av lokalenes dårlige forfatning.

12 Ønske om nye lokaler I 1964 reistes igjen spørsmålet om nye og bedre lokaler. Lokalene på Noatun var blitt altfor små. Kravet om bedre lokaliteter for boksamlingen ble stillet Rygge formannskap. Det ble fremmet ønske om å få lokaler i den nye ungdomsskolen som var under bygging på Halmstad. I disse årene ble Rygge kommune andelshaver i Biblioteksentralen. Skolen var ventet ferdig i 1966, og biblioteket flyttet inn i Halmstad Ungdomsskole (1967). Ny biblioteklov I 1969 hadde Rygge kommune ca innbyggere. Ifølge bibliotekloven skulle boksamlinger i kommuner med mer enn innbyggere være åpent minst 20 timer i uka. På grunn av at biblioteket holdt til i ungdomsskolen ville et så stort timetall føre til kollisjon med skolens virksomhet. Det ble søkt om dispensasjon, og boksamlingen fikk ha åpent 18 timer i uka. Bokbestanden var etter styrets og personalets oppfatning altfor liten. Det ble derfor søkt om en tilleggsbevilgning på kroner. Ønsket var å få økt beholdningen til bind. Til tross for at søknaden ble imøtekommet, oppnådde man ikke å få bokbestanden opp i mer enn i Dette året ble for øvrig et overgangsår for Rygge Bibliotek i og med at den nye bibliotekloven trådte i kraft i Lokaler i Halmstad barneskole 1974: Ansettelse av fagutdannet bibliotekar I 1970 fikk Tove Johansen en formell ansettelse i stilling som deltidsbibliotekar. I 1973 ble det utlyst ny stilling som bibliotekar i full stilling. Det året kunne biblioteket flytte over i bedre lokaliteter på Halmstad barneskole som da fullførte en stor utvidelse. Rommene var heller ikke den gang ideelle, men dog tross alt bedre enn lokalene boksamlingen forlot. Det meldte seg ingen søkere til bibliotekarstillingen i 73, og styret besluttet da å konstituere Tove Johansen i stillingen for tidsrommet 1. nov.-73 til 1. aug.-74, med tilsagn til fru Johansen om at hun ville bli tilsatt i stilling som bibliotekfullmektig så snart fullt utdannet bibliotekar kunne ansettes. Den 21. mai 1974 kunne bibliotekstyret for første gang behandle ansettelse av fagutdannet bibliotekar, en merkedag i Rygge Biblioteks historie! Valget falt på Toril Buli fra Moss. Hun arbeidet ved biblioteket i Rygge til 31. mars -77. Dagen etter ble Ingrid Fogth tilsatt som biblioteksjef. En del tid var nå gått siden innflyttingen i de større lokalene i Halmstad barneskole. I og med at bokbestanden økte kom nye lokaliteter på tale. Perioden v/ Svein Bendik Hansen Egen barneavdeling I denne perioden økte utvalget av litteratur og andre media i

13 biblioteket. Biblioteket ble bedre spesielt på det bibliotektekniske området. Utvidede åpningstider og opparbeiding av egen litteratur for barn og ungdom var viktige saker som ble innført. Oppsøkende bibliotekvirksomhet overfor eldre startet også i denne perioden. Lokalene for små Lokalitetene viste seg utover 1980-årene å være for små og tilfredsstilte ikke kravene til et moderne bibliotek. Nye lokaler ble derfor satt som satsingsområde nr 1 fra bibliotekets side. Målsetningen for virksomheten som vi kjenner fra de siste årene i kulturetaten, var en mangelvare i denne perioden. For en som ser deler av denne perioden fra utsiden kan det virke som om planer utenom bokinnkjøp osv. glimret med sitt fravær. Muligens var det tidlig i denne perioden hvor biblioteket kunne ha sikret seg nye lokaler? Konklusjon: Det ble oppnådd en del ting, men biblioteket manglet planer og strategi i denne perioden. Tilbakeblikk på utviklingen v/ Svein Bendik Hansen Innledning Den første perioden av 1980-årene var en periode hvor kommuneøkonomien fortsatt hadde en viss vekst. En egen kulturetat ga forhåpninger om bedrede forhold for biblioteket. I kjølvannet av denne optimismen ble det satt i gang mye planleggingsarbeid. Alt dette strandet, og igjen sto man igjen med en oppussing av de nåværende lokalene vinteren En annen del av denne perioden var preget av mye mismot og samarbeidsproblemer på flere plan. En del av denne utviklingen har blitt snudd de siste årene, og optimismen og bedre samarbeidsforhold har satt sitt preg på virksomheten. Nye planer Ønske om opprettelse av bibliotekfilial i Øreåsen var en tanke som ble diskutert. Flere andre planer om nye lokaliteter verserte i denne perioden. Det mest konkrete var innflyttingsplanene i Bredsandsenteret. Det har blitt sagt at biblioteket hadde alt klart uten nøkkelen til bygget. En åpen kampanje hvor eldre og eldreomsorg ble satt opp mot biblioteket endte med at kulturen og biblioteket ble den store taperen. Det skapte mismot hos de ansatte og noen sluttet av den grunn. I ettertid kan det stilles spørsmål om kommunens mulighet til å opprettholde et tilfredsstillende bibliotektilbud nettopp i Bredsandsenteret. Uten å ta stilling til det konkret kan det slås fast at et hovedbibliotek for Rygge og Moss for den saks skyld

14 burde ligge på en sentral plass nær Mosse-grensa og riksveien. Rygge bibliotek kan ikke nå sin hovedmålsetning om et likt tilbud til alle innbyggerne i kommunen med den beliggenhet vi har i dag. Tilbakeslag og ny giv Da planene for nye biblioteklokaler på Bredsand falt bort, sto biblioteket på mange måter ved en skillevei. Var det muligheter for å endre på de nåværende lokalene? Var det viktig å få til noe her og nå? Vi ble værende på Halmstad og hva gjorde vi så? På senhøsten i 1989 stilte Arbeidstilsynet klare krav til bedrede arbeidsforhold ved Rygge bibliotek. Fondsmidler som var avsatt til bibliotekutbygging ble omdisponert og ved årsskiftet startet oppussingen av våre lokaler. Lokalene ble ominnredet, vi fikk egen barneavdeling, ny infoavdeling, ny skranke og nyoppussede lokaler. Spesielt de nye kontorlokalene i 2. etasje var en klar forbedring. Egen garderobe, lunsjrom, biblioteksjefens eget kontor, felleskontor for barnebibliotekar og kontor-assistenser. Kommunens egne ansatte sammen med arbeidsledige gjorde her en kjempejobb. De ansatte sto på i beste dugnadsånd, og det ble lagt grunnlag for en ny giv for Rygge bibliotek. En periode med fremgang I februar 1990 ble det ansatt en egen barnebibliotekar som hadde dette feltet som et viktig arbeidsområde. Det la et grunnlag for mer satsing på de viktigste brukergruppene i biblioteket. Støtten fra kultursjefen og lederen i hovedutvalget for kultur var også en annen viktig forutsetning for at vi skulle klare å flytte våre posisjoner fremover. En annen viktig forutsetning er planarbeidet som ble satt i gang i kulturetatens regi fra den direkte kommuneplanleggingen til oppstartingen av målstyringsarbeid, medarbeidersamtaler og faste etatsmøter innen kulturetaten. Kommunal opplysningstjeneste startes Alt dette har vært viktige forutsetninger for det arbeidet Rygge bibliotek selv har drevet. Biblioteket satset i denne perioden på bedre markedsføring av våre tjenester. Vi stilte som mål å øke utlånet med så og så mye. Målsetninger ble stilt for mere oppsøkende bibliotekvirksomhet overfor barn og ungdom. Oppdatering av bok/mediastammen og oppstarting av EDB. Formalisering av samarbeidet skole/folkebibliotek var en annen målsetning. Kommunal opplysningstjeneste startes, eget innvandrerutlån i Øreåshallen. Flere av disse målsetningene har vi oppfylt de siste årene, og i jubileumsåret har vi kommet et stykke på veien med en del andre målsetninger. Et minus er at utlånet har begynt å stagnere.

15 EDB og automatisert utlån Mange nye ting har ofte en trang fødsel. Det var mye frem og tilbake før Rygge bibliotek kunne starte med EDB. Vi ble kjent på P2 radio for våre EDB-planer og kommunens klossete håndtering av en bevilgningssak. Med velvillig hjelp fra Østfold biblioteklag og Norsk Bibliotekforening måtte Rygge kommunestyre snu i denne saken. Vi fikk vårt EDB-utstyr, og i januar 1991 startet vi vårt registreringsarbeid. 3 år regner et bibliotek med vår størrelse før det kan automatisere sitt utlån. Det forutsetter ingen økning i bemanningen, og videre drift og investering må gjøres på eget budsjett (dvs. bok/mediabudsjettet). Bedre service Bedre samarbeid skole- og folkebibliotek Målsetning: Fornøyde lånere Installasjon av CD-rom i august 1992 gjør det mulig for biblioteket å kunne ha tilgang på det som er utgitt av bøker fra (Universitetsbibliotekets base). I tillegg har vi i innleggelsesperioden tilgang på Biblioteksentralens base BIBBI (bøker, tidsskrifter og video) fra 1962 til dags dato. Dette vil falle bort etter denne perioden, og bare det løpende abonnementet vil stå igjen. Disse hjelpemidlene gjør oss i stand til å yte bedre service allerede i dag. Et fullt utbygd datanett vil innebære automatisert utlån. Det vil bli plassert en egen PC som publikum kan benytte i utlånssalen. I tillegg vil skolene ved å betale en inngangssum få tilgang til bibliotekets baser. Det åpner for et bedre samarbeid skole/folkebibliotek. Ikke minst vil det gjøre det lettere å trekke veksler på hverandres bok/mediastammer og det vil kunne åpne for en mer samordnet ressursbruk av kommunens totale økonomi. En omlegging til EDB vil i tillegg gjøre at bibliotekets ansatte slipper en del rutinearbeid. Det kan frigjøre mer arbeidskraft til mer utadvendte oppgaver på servicesiden. Målet er på komme nærmere brukerne med vår virksomhet. På den måten kan vi lettere nå vårt mål med fornøyde lånere. Kan næringslivet redde bibliotekene? v/ Svein Bendik Hansen Kultur forutsetning for økonomisk utvikling Det viktigste argumentet for at vi skal satse på kulturmidler på Lillehammer OL er av næringsøkonomisk karakter. Vil det i seg selv skape bedre vilkår for kulturen? Det er ingen automatikk i slik tankegang. Når det satses kulturmidler på OL blant annet for å få tegnet Norge på verdenskartet, er det en klar anerkjennelse av kulturen som fundamental forutsetning for økonomisk utvikling. Et vellykket OL, sportslig, kulturelt og næringsøkonomisk bedrer i seg selv ikke vår økonomi. Men dersom OL lykkes som markedsføringsstrategi, er mulighetene på det kulturelle og nærings-økonomiske planet større enn før, men derved også

16 forventningene. Et konkurransedyktig næringsliv må blant annet satse på utvikling av kunnskap og kompetanse. Et naturlig utgangspunkt er det allmenne kunnskapsnivået i skolen og i folkebibliotekene. Utdanning står her sentralt, men kulturelle opplevelser, informasjonstilgang og ajourføring av kunnskap er alle forutsetninger for utvikling av kompetanse- og kommunikasjonssamfunnet. For bibliotekene er dette både en politisk og en organisatorisk utfordring. Vi må stadig stille spørsmål om vi bruker våre midler på en riktig måte, videre om våre tilbud er i samsvar med samfunnets og enkeltindividets behov, videre om biblioteket sorterer under riktig etat/sektor. Folkebibliotekenes mangfold Begrepene kompetanse og informasjonssamfunn er nært knyttet til rask teknologisk utvikling og ikke minst til den elektroniske delen av denne utviklingen. Enkelte gjør seg til talspersoner for at folkebibliotekene skal velge snevrere satsingsområder enn tidligere, f. eks. bare en målgruppe. Det virker ganske unødvendig spesielt med de mulighetene som den nye teknologien åpner for. Folkebibliotekenes spesialitet bør være et allsidig tilbud. Slik sett er det ingen grunn til å endre bibliotekenes overordnede målsetning. En ny utfordring for folkebibliotekene er å legge forholdene til rette for publikum ved bruk av de media som er bærere av informasjon Bibliotekoffensiv for kunnskapsutvikling Et naturlig satsingsområde for folkebibliotekene i fremtiden må være å fokusere på bibliotekenes kunnskapstilbud. Det betyr ikke at det kulturelle aspekt skal glemmes, men i dag er kunnskapsaspektet det vesentligste. Behovet for å dekke opp etterspørselen etter faglitteratur og mer spesialisert litteratur øker i pakt med økt utdanning. Dette er en utfordring som bibliotekene må ta, og det forutsetter brukbare bok/mediabudsjetter. Nettverkstankene, nærheten til brukerne, kvalitetsaspektet, mangfoldet og serviceinnstillingen er et folkebiblioteks styrke. På denne bakgrunn kan det utvikles et Norgesnett, organisatorisk og elektronisk som igjen kan knyttes til f.eks. skolebibliotekene. I tillegg må vi i enda sterkere grad tenke regionalt, resultatorientering. På nasjonalt plan må utbygging av et nasjonalbibliotek prioriteres. Det igjen er en forutsetning for gode folkebibliotek. Hvor hører biblioteket til? Det kan diskuteres hvor bibliotekene hører til rent forvaltningsmessig. Det utvidede kulturbegrepet er i ferd med å bli utvannet. Man bør nullstille en slik diskusjon og summere opp hva det har tilført bibliotekene. Svaret på dette spørsmålet vil variere fra kommune til kommune. En egen kulturetat er

17 sikkert riktig i vår kommune, men utviklingen av kunnskapsog informasjonssamfunnet tvinger frem en diskusjon om kulturbegrepet i seg selv er for trangt for plassering av folkebibliotekene. Er det riktig å organisere oss som forvaltningsbedrifter innen en offentlig sektor? Jeg åpnet denne artikkelen med å stille spørsmål om bedring i kommuneøkonomien automatisk vil komme kulturen og bibliotekene til gode. En viktig forutsetning i denne sammenheng er politikere som er kulturbevisste og som ser bibliotek som noe mye mer enn en utgiftspost. Slike politikere er mangelvare i mange kommuner. De fleste ser kultur fortsatt som en luksus. Skjer det en endring på dette området, vil mye forandre seg for bibliotekene og kulturen for øvrig. Kan næringslivet redde bibliotekene? Jeg startet med å stille dette spørsmålet. Jeg vil ikke svare ja på det spørsmålet, men derimot vil bibliotekene kunne spille en viktig rolle for utviklingen av norsk næringsliv og økonomi, nemlig ved oppbygging av kompetanseutvikling sammen med skole og utdanningsverket. Gratisprinsippet og folkebibliotekene v/ Svein Bendik Hansen Formålsparagrafen for folkebibliotekene Opplysning, kunnskap, kulturell opplevelse Gratisprinsippet I folkebibliotekenes formålsparagraf som biblioteklovens paragraf 1 ofte kalles heter det: "Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet." Det er en utmerket paragraf som samtidig er både en målsetning og den gir folkebibliotekene en kulturideologisk forankring i sin presisering av bibliotekenes formål: Det skal fremme opplysning, kunnskap og kulturell opplevelse og i tillegg sier den noe om virkemiddelet: gratis utlån. Det såkalte gratisprinsippet at bibliotekene skal yte sine tjenester uten betaling er selve fundamentet for norsk bibliotekvesen. Dette prinsippet har fulgt bibliotekene i en menneskealder. I 1947 ble dette idealet sikret i juridisk form. Kommunene ble pålagt å opprette folkebibliotek og samtidig ble det fastslått visse økonomiske minstekrav. De fleste steder i Norge i dag har ulike former for bibliotekstilbud. Utvalget og tilgjengeligheten er naturligvis forskjellig, og den ulike økonomiske situasjonen i kommunene vil øke disse forskjellene som er både geografisk og økonomisk betinget. Dette motvirkes gjennom de fjernlånsmulighetene som fins og det økte regionale samarbeidet. Gratis utlån på I flere generasjoner har folkebibliotekene formidlet sine

18 30-tallet tjenester gratis til sine lånere. Først i de siste årene har det hevet seg røster som vil ta betaling for boklån og andre tjenester. Mest markert har Fremskrittspartiet vært i sine programformuleringer og uttalelser. De står jo ganske alene i det politiske miljø når det vil ha betaling for bokutlån. Andre ønsker at ulike datatjenester skal avgiftsbelastes. Nå skal det tillegges at det allerede i dag er ulike kopitjenester som det må betales for. Mye er uavklart i denne debatten, men gratis bokutlån står fortsatt sterkt blant våre stortingsrepresentanter. For meg fortoner det seg som et paradoks at dette uttales blant annet fra Fremskrittspartiet. Hvorfor skal vi ikke ha råd til det lenger, når vi i de såkalte harde 30-åra så oss i stand til å ha gratis utlån? Opplysning og kunnskap Når bibliotektjenester har vært og i all hovedsak er gratis i dag, henger det sammen med den opprinnelse opplysningstanken. Folkebibliotekene og den allmenne folkeskolen har det felles at de skal sikre opplysning/opplæring gratis. Til tross for vansker i kommuneøkonomien mange steder, bør bibliotekene sees i samme perspektiv: Alt har en felles basis (kulturlivet, folkeopplysningen, informasjonsformidling). Det er stadig grunn til å sikre at det forblir gratis med visse unntak for ulike typer datatjenester. Betalingsbibliotek Til grunn for gratisprinsippet ligger en likhetstanke at alle skal ha lik rett til kunnskap uavhengig av økonomisk og sosial status. Terskelen til biblioteket skal være lav. Betalingsbibliotek derimot skaper forskjeller og blokkerer inngangen til kunnskap og kulturopplevelser. Sett i et slikt perspektiv er gratis bibliotektjeneste en utjamningsfaktor i det norske samfunnet. De stedene hvor man har og har hatt betalingsbibliotek har det slett ikke vært noen suksess. I Åre i Sverige prøvde man med biblioteksdrift på såkalt enterprise. Det slo også feil. Private løsninger i denne sammenheng virker slett ikke overbevisende. Gratisprinsippet er et hele Et prinsipp er et prinsipp, og det er bare et prinsipp så lenge det er et prinsipp. Derfor hevder enkelte i bibliotekkretser at det ikke skal flikkes på. Jeg er langt på vei enig spesielt når det gjelder bok- og videoutlån, men vil ha døren oppe for betaling for ulike typer av data/informasjonstjenester. Kravet om gratis bokutlån bør være udiskutabelt, og det vil være et kulturpolitisk nederlag av dimensjoner hvis det endres. Foreløpig er det bare Fremskrittspartiet som vil endre på dette. La oss håpe at de blir alene om dette standpunktet. Gratisprinsippet er en strid verdt. Rygge bibliotek 150 år

19 Rygge Bibliotek ble stiftet 11. desember Det vil bli markert med følgende arrangementer: PROGRAM Mandag 23. nov.: Onsdag 25. nov.: Sted: Pris: Torsdag 26. nov.: Sted: Tid: Fredag 11. des.: Sted: Tid: Bokloppemarked Barnearrangement Abrakadabra Teateret viser forestillingen "Sekken med det rare i" Aulaen Halmstad skole kl Kr 20, Billetter selges i Rygge Bibliotek Bibliotekets venner stiftes Rygge Bibliotek Kl Innleder: Finn Jor, kjent kulturdebattant bl.a. fra Aftenpostens kulturside. Aktiv i Bibliotekets Venner ved Deichmanske Bibliotek, Oslo Jubileumsfeiring Rygge Bibliotek Kl Kort presentasjon av jubileumshefte v/ Arne Steinum og Svein Bendik Hansen Hilsen fra kommunen v/ordfører Per Skjervik NB! Inviterte gjester Litteraturliste Møteprotokoll for Rygge bibliotek Låneprotokoller Utlånsprotokollen Utlånsprotokollen Utlåns- og bestandsprotokoll Regnskapsprotokoller Rygge bygdebok b. 3 Råde bibliotek 150 år Onsøy folkebibliotek 100 år Rygge biblioteks historie, Statens Bibliotekhøgskole, 1980 De første underskriftene Ledere i styret for Rygge bibliotek De første underskrifter i Rygge Sognebiblioteks protokoll datert 14. des. 1845: Gude, E. Hansen, Niels S. Røer, N. Mikaelsen, Mikael Rosnæs, Ole Opstad og Ole Nærum. Sogneprest J. H. Gude - Lærer Johannes Bjørnsen - Sogneprest I. O. Widerøe Sogneprest K. H. Mangor - Kandidat Fr. J. Holst - Lærer Elisabeth Iversen - Fylkesskolelærer Oluf Steinum - Lærer Asbjørn Grønvold - Planteskoleeier Trygve Mehren - Bibliotekar Odd A. Mår -

20 Rektor Leif Guren - Rektor Odd Mo - Ebba Ryst, leder kulturstyret - Gudrun Skolt, leder kulturstyret - Inger Nitter, leder kulturstyret Bibliotekansvarlige I de første tjue årene av Rygge Sognebibliotek fungerte medlemmene etter tur som bibliotekansvarlige. Den første som arbeidet som bibliotekansvarlig over lengre tid og som fikk fastsatt lønn for arbeidet var: Hans Amundsen Deretter overtok: Jenny Vesling, Oluf Steinum, Asbjørn Grønvold. Biblioteksjefer Tove Johansen, leder Toril Hansen Buli, biblioteksjef Ingrid Fogth, biblioteksjef Ellen Margrethe Holmen, biblioteksjef Torhild Larsen, biblioteksjef Svein Bendik Hansen, biblioteksjef konstituert fra , biblioteksjef fra

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Samlingsutvikling i folkebibliotek Roswitha Skare Universitetet i Tromsø Hva er samlingsutvikling? handler om å ta avgjørelser om hva å ta inn like mye som om

Detaljer

Det startet med Oskar Braaten og Harald Johnsen

Det startet med Oskar Braaten og Harald Johnsen Det startet med Oskar Braaten og Harald Johnsen En samtale mellom forfatteren Oskar Braaten og ordfører Harald Johnsen på toget til Kristiania en dag i september 1919, ser ut til å være selve opptakten

Detaljer

Bibliotekstatistikk: Grunnskolebibliotek. Adresseinformasjon

Bibliotekstatistikk: Grunnskolebibliotek. Adresseinformasjon Adresseinformasjon Hvordan endre adresseopplysningene? Dette er adresseopplysningene vi har registrert. Øverst i skjemaet er det spørsmål om opplysningene nedenfor er riktige. Se spesielt etter om feltene

Detaljer

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50 FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2013 - AKERSHUS Fylkesbiblioteket i Akershus (FiA) og Nasjonalbiblioteket (NB) har sett på folkebibliotekstatistikken for 2013. I dette skrivet viser vi til resultater fra sammenstillinger

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146 FRAMTIDIG BIBLIOTEKSJEFSTILLING I HERØY Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune må konstantere at vi ikke lykkes

Detaljer

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011 Innledning om samlingsutvikling Copyright. http://www.runeguneriussen.no/ Deichmanske, 04. november 2011 Jannicke Røgler, Buskerud fylkesbibliotek Mål for møtet: Økt refleksjonsnivå om kassering og samlingsutvikling

Detaljer

Endringer i skrankearbeid og formidling - om et lite folkebiblioteks forventninger til og erfaringer med bruk av ipad i biblioteket

Endringer i skrankearbeid og formidling - om et lite folkebiblioteks forventninger til og erfaringer med bruk av ipad i biblioteket Endringer i skrankearbeid og formidling - om et lite folkebiblioteks forventninger til og erfaringer med bruk av ipad i biblioteket Etter å ha hørt Frid Feyling fra Asker bibliotek fortelle om ipad som

Detaljer

Vedtekter. Valnesfjord Flerbrukshall BA. Godkjent 25.03.2004 Revidert 30.06.2011

Vedtekter. Valnesfjord Flerbrukshall BA. Godkjent 25.03.2004 Revidert 30.06.2011 Valnesfjord Flerbrukshall BA Godkjent 25.03.2004 Revidert 30.06.2011 1 Selskapsform Valnesfjord Flerbrukshall BA er et andelslag med vekslende medlemstall, vekslende kapital og begrenset ansvar. 2 Formål

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 37/10 10/382 INNKJØP AV ALARMSENTRAL/ALARMER MEHAMN HELSESENTER

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 37/10 10/382 INNKJØP AV ALARMSENTRAL/ALARMER MEHAMN HELSESENTER Gamvik kommune MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Samfunnshuset, restauranten Møtedato: 15.06.2010 Tid: 0900-1500 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall.

Detaljer

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Oktober, November, Desember Korpsnytt! Farsund Korps 2014 www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Høsten er her og vinteren nærmer seg. Akkurat det er intet nytt, men det er en stund

Detaljer

Drift av eget bibliotek for odontologiske fag

Drift av eget bibliotek for odontologiske fag Universitetet i Bergen UNIVERSITETSBIBLIOTEKET Arkivkode: 044 Styresak: 26/2011 Sak nr.: 2011/8110 Møtedato: 04.11. 2011 Drift av eget bibliotek for odontologiske fag 1 Innledning Bibliotekdirektøren orienterte

Detaljer

Attraktiv møteplass for nye målgrupper (Ref #3cf6720)

Attraktiv møteplass for nye målgrupper (Ref #3cf6720) Attraktiv møteplass for nye målgrupper (Ref #3cf6720) Søknadssum: 70 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Hå folkebibliotek

Detaljer

Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010

Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010 Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning -------------------------------------------------------------------------- 3 1.1 Hva sier loven?-------------------------------------------------------------------

Detaljer

Økonomiblekke for lokallag i PRESS

Økonomiblekke for lokallag i PRESS Økonomiblekke for lokallag i PRESS Formålet med denne blekka er å gi leseren litt informasjon om hvordan lokallag i PRESS kan styre sin økonomi på en god måte. Her kan du blant annet lære deg hva alle

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Spørreliste nr. 155 B FORSAMLINGSLOKALER De fleste lokalsamfunnene her til lands har ett eller flere forsamlingslokaler (hus eller saler) der folk kan samles.

Detaljer

Vårprogram 2016 Askim bibliotek

Vårprogram 2016 Askim bibliotek Vårprogram 2016 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til biblioteket Vårens program byr på et mangfold av aktiviteter for alle aldersgrupper. Du får som vanlig lesestunder for

Detaljer

Stein er seksjonssjef ved Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie, og dermed både for Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet, og Dorabiblioteket.

Stein er seksjonssjef ved Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie, og dermed både for Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet, og Dorabiblioteket. Stein Olle Johansen Fortalt til: Eva Sauvage Stein er seksjonssjef ved Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie, og dermed både for Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet, og Dorabiblioteket. Jeg begynte

Detaljer

1-ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET.

1-ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET. -ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET. Galleri - utprøving av spesialavdeling for ungdom og unge voksne ved Bergen Off. Bibliotek, hovedbiblioteket. Ved utbyggingen av hovedbiblioteket i 999/2, ble det mulig

Detaljer

Kilde B1 Fra Grimstad fattigkommisjons møtebok, 1850. KA0904_1971 Grimstad kommune, Fattigstyre/Sosialstyre, 13.1.1, Møtebok, 1841-1862

Kilde B1 Fra Grimstad fattigkommisjons møtebok, 1850. KA0904_1971 Grimstad kommune, Fattigstyre/Sosialstyre, 13.1.1, Møtebok, 1841-1862 Kilde B1 Fra Grimstad fattigkommisjons møtebok, 1850 KA0904_1971 Grimstad kommune, Fattigstyre/Sosialstyre, 13.1.1, Møtebok, 1841-1862 Kilde B1 Oversatt utdrag 21. mai 1850 var fattigkommisjonenes medlemmer

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

LANERREGLEMENT FOR FAUSKE BIBLIOTEK MI AVD.

LANERREGLEMENT FOR FAUSKE BIBLIOTEK MI AVD. FORSLAG: LANERREGLEMENT FOR FAUSKE BIBLIOTEK MI AVD. Gjeldene fra 01.05.2008 LÂNEKORT. Det 00 o er gratis ß bli o. registrert o som o 00 Ißner. Lßnekortet. oskal tas med ved besøk.. Biblioteket kan kreve

Detaljer

MORGENDAGEN ER I DAG FINNE FOTFESTE ( )

MORGENDAGEN ER I DAG FINNE FOTFESTE ( ) 1 MORGENDAGEN ER I DAG I denne jubileumstalen skal vi se på foreningen og fosterhjemsarbeidet i et historisk lys der vi beveger oss 5 år av gangen med historiske brille på. Jeg har satt et stikkord på

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

BIBLIOTEKSTRUKTUR I LUNNER KOMMUNE UTREDNING KNYTTET TIL KOMMUNEDELPLAN KULTUR

BIBLIOTEKSTRUKTUR I LUNNER KOMMUNE UTREDNING KNYTTET TIL KOMMUNEDELPLAN KULTUR Arkivsaksnr.: 12/841-30 Arkivnr.: C60 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold BIBLIOTEKSTRUKTUR I LUNNER KOMMUNE UTREDNING KNYTTET TIL KOMMUNEDELPLAN KULTUR Hjemmel: Lov om folkebibliotek

Detaljer

0 Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 95 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 747).

0 Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 95 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 747). Lovgrunnlag Folkebibliotekloven: Kapittel I. Folkebibliotekenes formål og virksomhet. 1.Målsetting Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom

Detaljer

Gruppehistorien del 1

Gruppehistorien del 1 6. Drammen MS har en lang historie den begynte allerede i 1923 da det ble stiftet en væbnertropp i Metodistkirken. Denne troppen gikk inn i Norsk Speiderguttforbund året etter den 15. november, som regnes

Detaljer

VEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK.

VEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK. VEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Hønefoss Sparebank er opprettet den 6. mai 1876. Sparebanken skal ha sitt sete i Ringerike kommune. Den har til formål å fremme

Detaljer

Fra åpningen av biblioteket i Kolben 4. januar 2006

Fra åpningen av biblioteket i Kolben 4. januar 2006 Bygging av Kolben Fra åpningen av biblioteket i Kolben 4. januar 2006 Ordfører Sylvi Graham klipper snora, og nytt bibliotek ble erklært åpnet Ditt bibliotek Ann Lisbeth Morris (født 1950) - ansatt siden

Detaljer

Virksomheten ved Moss folkebibliotek

Virksomheten ved Moss folkebibliotek Virksomheten ved Moss folkebibliotek Rapport fra praksisperioden 04.01.16 05.02.16 Siv Astri Nilsen Fjørtoft Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for samfunnsfag Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SØKNAD FRA KUNSTFORENINGA I ETS OM ENDRING AV LOKALE FOR LEIEAVTALEN M/ KOMMUNEN FRA BREISTRAND SKOLE TIL DAHLEGÅRDEN Rådmannens

Detaljer

Internt i barnehagen har vi vært opptatt av følgende:

Internt i barnehagen har vi vært opptatt av følgende: Rapport om hvilke spor prosjektet GROMBA 2004-2007 (Gi rom for lesing i barnehagen) har etterlatt seg i Peterson barnehage. Det er sendt inn to rapporter til departementet i prosjektperioden. Denne rapporten

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Årsmelding 2005 for Bygdesentralen Frivillighetssentralen i Torsken kommune

Årsmelding 2005 for Bygdesentralen Frivillighetssentralen i Torsken kommune Årsmelding 2005 for Bygdesentralen Frivillighetssentralen i Torsken kommune - 1 - Utfordringer og hovedmålsettinger for 2005. Kommunestyret og formannskapet har bestemt at Søndre Torsken Bygdesentral skal

Detaljer

Lov om folkebibliotek

Lov om folkebibliotek Lov om folkebibliotek Folkebiblioteket skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis

Detaljer

Brukarundersøking Bibliotek. Resultat

Brukarundersøking Bibliotek. Resultat Brukarundersøking Bibliotek 2012 Resultat 30 enheter(kommune) er med i lands-snittet Side Luster Land Høyest kommune Lavest kommune Slik svarer du på spørsmålene - - - - Service 5,4 5,2 5,7 4,7 Brukermedvirkning

Detaljer

Vertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972)

Vertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972) Vertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972) Søknadssum: 800000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Lenvik folkebibliotek / 939807314 Rådhusveien 8 9306 FINNSNES

Detaljer

REFERAT OØ2SK 01.08.15

REFERAT OØ2SK 01.08.15 TILSTEDE: Leder, Nestleder, Kasserer, O&I leder, H&I vara leder, 7stk. GSR, 5stk. vara GSR, 9stk. observatører (11 stk. med stemmerett), totalt 22 stk. INNLEDENDE PUNKTER: Leder ønsket velkommen, vi tok

Detaljer

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak Hilde Ljødal Seniorrådgiver, Sekretariat for bibliotekutvikling Nasjonalbiblioteket sbu@nb.no Trondheim, 14. Aktuelle punkter:

Detaljer

Spørsmål 1. Drøft og ta standpunkt til om virksomheten kan etableres som enkeltmannsforetak?

Spørsmål 1. Drøft og ta standpunkt til om virksomheten kan etableres som enkeltmannsforetak? Oppgave 1) Organisering av næringsvirksomhet. Peder Ås og Lars Holm ønsket å starte opp virksomhet som maskinentreprenører. De var i tvil om hvilken organisasjonsform som skulle velges for virksomheten.

Detaljer

I Beitstad hadde det vært arbeid i gang for fast skole allerede før 1800, og i en kgl. res. av 1802 og i et reskript av 1803 ble det bestemt at:

I Beitstad hadde det vært arbeid i gang for fast skole allerede før 1800, og i en kgl. res. av 1802 og i et reskript av 1803 ble det bestemt at: Skolens historie Beitstad skole har fra gammelt av hatt en sentral plass i Innherred. Tidlig i historien hører vi at folk herfra har utmerket seg som foregangsmenn. Blant annet ser vi dette ved at Beitstad

Detaljer

Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass

Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass 1 Årsmelding bibliotek 2014 Ansvarsområde storlek på avdeligen og fravær 2013 (%) Ansvar Ansvarsbegrep Evt. endringer

Detaljer

Program våren 2015 Askim bibliotek

Program våren 2015 Askim bibliotek Program våren 2015 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til Askim bibliotek! Vi gleder oss over å kunne tilby varierte aktiviteter i vårens program. Det blir alt fra hagedag

Detaljer

Nyhetsbrev fra Ramsmoen - januar 2016

Nyhetsbrev fra Ramsmoen - januar 2016 Anno museum avd. Musea i Nord-Østerdalen vil med dette få ønske godt nytt år, og starte året med en oppdatering fra museet. Nyhetsbrev fra Ramsmoen - januar 2016 Anno museum avd. Musea i Nord-Østerdalen

Detaljer

Nasjonal bibliotekutvikling Juni 2015

Nasjonal bibliotekutvikling Juni 2015 Nasjonal bibliotekutvikling Juni 2015 Svein Arne Tinnesand Sekretariat for bibliotekutvikling Sbu@nb.no Nasjonalbiblioteket Juni 2015 Fakta om Nasjonalbiblioteket og bibliotekutvikling 450 ansatte plassert

Detaljer

SÆRLOV FOR ODD FELLOW LOGE NR.17 DAG I.O.O.F.

SÆRLOV FOR ODD FELLOW LOGE NR.17 DAG I.O.O.F. SÆRLOV FOR ODD FELLOW LOGE NR.17 DAG I.O.O.F. Vedtatt i logemøte den 07.12.2011 1. Logen avholder sine ordinære logemøter den 1. og 3. onsdag i måneden kl.19.00. Endringer av dette må være i tråd med Lov

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Rullende livskvalitet

SLUTTRAPPORT. Rullende livskvalitet SLUTTRAPPORT Prosjekt 2006/ 3 / 0154 Rullende livskvalitet LHL - Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Prosjektleder: Arnfinn Hansen, LHL Skjervøy Forord Prosjektet har samlet inn midler og skaffet

Detaljer

SAMARBEID I SØR. Prosjektrapport

SAMARBEID I SØR. Prosjektrapport SAMARBEID I SØR Prosjektrapport Forord En stor takk til Vest-Agder Fylkesbibliotek for prosjektmidler. Uansett hva som blir utfallet av kommunesammenslåingen så har denne turen vært vellykket. Mange ansatte

Detaljer

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på telefon 32068300 eller til postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på telefon 32068300 eller til postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 11.06.2015 kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus, ordførers kontor Arkivsak: 12/00623 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på telefon 32068300 eller til

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Formannskapet. Geir Knutsen, Anne Olavson, Ståle Andreas Olsen, Gunn Marit Nilsen, Stein Kollstrøm

HOVEDUTSKRIFT. Formannskapet. Geir Knutsen, Anne Olavson, Ståle Andreas Olsen, Gunn Marit Nilsen, Stein Kollstrøm Båtsfjord kommune HOVEDUTSKRIFT Formannskapet Møtested: Møterom rådhus Møtedato: 05.03.2014 Fra: 09:00 Til: 10:25 Tilstede: Geir Knutsen, Anne Olavson, Ståle Andreas Olsen, Gunn Marit Nilsen, Stein Kollstrøm

Detaljer

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014 Arrangement på Arkivsenteret Dora Høsten 2014 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret Dora arrangerer foredrag, omvisninger, kurs og gir personlig veiledning i slekts- og lokalhistorisk forskning.

Detaljer

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 Årsmelding 2010 Årstad vgs Generelt Utlån: 7.168 (Dette er en oppgang på 25% fra 2009!!!) hvorav 4.867 er andre medier enn bøker. (3.132 lån var til ansatte,

Detaljer

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Tynset til Eidskog 1. Bibliotekrom Førsteinntrykk i bibliotekrommet Bakgrunnsinfo: Eidskog kommune har 6250 innbyggere, og er en kommune med stort areal og spredt

Detaljer

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres?

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Generell informasjon om biblioteket Svar for hovedbiblioteket 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Akershus Aust-Agder Buskerud Finmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag

Detaljer

KVARTALSNYTT 3, 2014. FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal:

KVARTALSNYTT 3, 2014. FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal: KVARTALSNYTT 3, 2014 FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal: v SARA PÅ TUR TIL FIJI- MØTER, KONSTRUKTIVE DISKUSJONER,

Detaljer

Høsten 2017 Ullensaker bibliotek. Program. Litteraturfestivalen i Akershus. Kunnskaps-, kultur- og møteplassen tilgjengelig, attraktiv og utviklende!

Høsten 2017 Ullensaker bibliotek. Program. Litteraturfestivalen i Akershus. Kunnskaps-, kultur- og møteplassen tilgjengelig, attraktiv og utviklende! Høsten 2017 Ullensaker bibliotek Program Litteraturfestivalen i Akershus Kunnskaps-, kultur- og møteplassen tilgjengelig, attraktiv og utviklende! Ullensaker bibliotek - det moderne biblioteket i flyplasskommunen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Referat OSSK: 18.06.2016 Kristiansand

Referat OSSK: 18.06.2016 Kristiansand Narcotics Anonymous Anonyme Narkomane Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S Org.nr. 994 583 883 Referat OSSK: 18.06.2016 Kristiansand Til stede: Leder, Sekretær, HI&OI, RKM, Aktivitetskomiteen,

Detaljer

www.frp.no Telefonguide

www.frp.no Telefonguide www.frp.no Telefonguide Hvorfor FrP har valgt å lage dette hjelpeverktøyet du leser nå: FrP må mobilisere blant medlemsmassen i dens fulle bredde. I den sammenheng er det viktig at det foretas kartlegging

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

Gjemnes. Tingvoll. Aure. Averøy. Gjemnes RINDAL. Smøla. Smøla SUNND. Sunndal. Eide. Eide SMØLA. Kristiansund SUNNDAL TINGVOLL.

Gjemnes. Tingvoll. Aure. Averøy. Gjemnes RINDAL. Smøla. Smøla SUNND. Sunndal. Eide. Eide SMØLA. Kristiansund SUNNDAL TINGVOLL. SUNND Kristiansund Rindal Sunndal Tingvoll Gjemnes Aure SUNNDAL Kristiansund røy SURNADAL Eide Gjemnes RINDAL Gjemnes SMØLA Eide Aure Smøla Eide Tingvoll Smøla a SUNNDAL TINGVOLL Averøy Y Smøla NORDMØRSKONFERANSEN

Detaljer

Rådmannens innstilling Forslag til høringsuttalelse vedtas jfr saksbehandlers vurdering i saksframlegget.

Rådmannens innstilling Forslag til høringsuttalelse vedtas jfr saksbehandlers vurdering i saksframlegget. Side 2 av 2 Namdalseid kommune Saksmappe: 2007/1943-1 Saksbehandler: Brit Randi Sæther Saksframlegg Bibliotekreform 2014 - høring Utval Utval ssak Møtedato Namdalseid formannsku 24/07 15.03.2007 Namdalseid

Detaljer

TRYSIL FOLKEBIBLIOTEK ÅRSMELDING 2014

TRYSIL FOLKEBIBLIOTEK ÅRSMELDING 2014 TRYSIL FOLKEBIBLIOTEK ÅRSMELDING 2014 TRYSIL FOLKEBIBLIOTEK ÅRSMELDING 2014 2014 var et spennende år for Trysil folkebibliotek. Vi åpnet Knøttebiblioteket på Prestgardsjordet, og pusset opp og malte den

Detaljer

Våren 2016 Ullensaker bibliotek. Program. Kunnskaps-, kultur- og møteplassen tilgjengelig, attraktiv og utviklende!

Våren 2016 Ullensaker bibliotek. Program. Kunnskaps-, kultur- og møteplassen tilgjengelig, attraktiv og utviklende! Våren 2016 Ullensaker bibliotek Program Kunnskaps-, kultur- og møteplassen tilgjengelig, attraktiv og utviklende! Ullensaker bibliotek - det moderne biblioteket i flyplasskommunen Ullensaker! Som vertskapskommune

Detaljer

Noen notater fra senere tider:

Noen notater fra senere tider: Noen notater fra senere tider: Aar 1881 Søndagen den 20de Marts holdtes Møde hos Ole Johannessen Smaaberg, betragtede Gudsordet Math. 21,28-46. Indkom i den udstillede Bøsse kr 3,99. Aar 1881 2en Pintsedag

Detaljer

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014)

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014) Innst. 175 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:79 S (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2016

Bibliotekstatistikk for 2016 Bibliotekstatistikk for 2016 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Besøksadresse Postadresse Telefon, faks og e-post Kontaktperson Statistikk - skjema for folkebibliotek Side: 1 av 9 Side 2 -

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Delutredning 2 Kuplanær/FDV Tjenestestruktur - Aure Folkebibliotek, lokaler Tustna Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Bibliotekets

Detaljer

Røyken bibliotek. Grønn, nær og levende. Informasjon og låneregler RØYKEN. kommune

Røyken bibliotek. Grønn, nær og levende. Informasjon og låneregler RØYKEN. kommune Røyken bibliotek Informasjon og låneregler RØYKEN kommune Grønn, nær og levende Velkommen til oss Bibliotek, geologisenter og cementmuseum Biblioteket- ditt pusterom Røyken bibliotek består av hovedbiblioteket

Detaljer

Nytt Fra. Posten Tirsdag 23. juni 2015

Nytt Fra. Posten Tirsdag 23. juni 2015 Nytt Fra Tirsdag Onsdag Torsdag Vidaråsen landsby 19 15 17 Posten Tirsdag 23. juni 2015 Åpen Dag 2015 I går kveld møttes Anne M., Sven, Rolf Kåre, Rosemaria og Walter til det første møtet om Åpen Dag 2015.

Detaljer

STRATEGIPLAN 2016-2020

STRATEGIPLAN 2016-2020 STRATEGIPLAN 2016-2020 1. Bakgrunn Utviklingen av bibliotekene det neste tiåret vil forme ikke bare biblioteket, men også ideen om hva biblioteket er i hele dette århundret. Folkebibliotekene står sterkt

Detaljer

Vedtekter for Gjensidige Forsikring ASA

Vedtekter for Gjensidige Forsikring ASA Vedtekter for Gjensidige Forsikring ASA Foreslått vedtatt av generalforsamlingen 19. april 2012 1 Alminnelige bestemmelser 1-1 Navn og forretningskontor Selskapets navn er Gjensidige Forsikring ASA. Selskapet

Detaljer

Prosjektrapportering 2015 Oslo Røde Kors Norsktrening

Prosjektrapportering 2015 Oslo Røde Kors Norsktrening 1 Prosjektrapportering 2015 Oslo Røde Kors Norsktrening Illustrasjonsfoto, Oslo Røde Kors «Norsktrening er min nøkkel til å integrere i det norske samfunnet» Deltaker 2 Prosjektrapportering Oslo Røde Kors

Detaljer

Axel Holst, en bauta i norsk medisin. Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo

Axel Holst, en bauta i norsk medisin. Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo 1 Axel Holst, en bauta i norsk medisin Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo Axel Holst om seg selv I en bok fra jubileet til 25-års studenter uttalte Axel Holst, som var en

Detaljer

NT Fortrolig. Sikkerhetsavtale. For. Leverandører av varer og tjenester. til. Norsk Tipping AS. Sikkerhetsavtale Side 1 av 4

NT Fortrolig. Sikkerhetsavtale. For. Leverandører av varer og tjenester. til. Norsk Tipping AS. Sikkerhetsavtale Side 1 av 4 NT Fortrolig Sikkerhetsavtale For Leverandører av varer og tjenester til Norsk Tipping AS Sikkerhetsavtale Side 1 av 4 SIKKERHETSAVTALE Denne sikkerhetsavtale er inngått (dato):... mellom... (senere kalt

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS I FIRMA 1 Selskapets navn er Eiendomskreditt AS. Selskapet er stiftet 29.10.1997 II FORMÅL 2 Selskapets formål er å yte eller erverve bolighypoteklån, eiendomshypoteklån

Detaljer

ARKIV: D10 UTVALG: UTVALGSSAKSNR: MØTEDATO: Driftsstyret 100/ Bystyret 144/

ARKIV: D10 UTVALG: UTVALGSSAKSNR: MØTEDATO: Driftsstyret 100/ Bystyret 144/ Mandal Kommune SAKSFREMSTILLING SAKSBEHANDLER: Alfred Solgaard SAKSMAPPE: 2016/418 ARKIV: D10 UTVALG: UTVALGSSAKSNR: MØTEDATO: Driftsstyret 100/16 01.11.2016 Bystyret 144/16 10.11.2016 HUMAN-ETISK FORBUNDS

Detaljer

Møteprotokoll. Storfjord Styret for oppvekst og kultur

Møteprotokoll. Storfjord Styret for oppvekst og kultur Møteprotokoll Storfjord Styret for oppvekst og kultur Utvalg: Møtested: Møterom 3, Storfjord Rådhus Dato: 05.03.2013 Tidspunkt: 09:00-12:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Dag-Thore

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 74/12 Tjenesteutvalget 28.11.2012

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 74/12 Tjenesteutvalget 28.11.2012 Søgne kommune Arkiv: 233 Saksmappe: 2012/3352-36251/2012 Saksbehandler: Liv Landaas Dato: 18.11.2012 Saksframlegg Rødhetteprosjektet Utv.saksnr Utvalg Møtedato 74/12 Tjenesteutvalget 28.11.2012 Rådmannens

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2012 Hei alle sammen Vi er på vei mot våren og vi gleder oss over at sola titter mer frem og at temperaturen stiger! Denne måneden har vi hatt karnevalsfeiring og

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum DISiTromsø 1/2015 Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum Hansjordnes (Bildet tilhører Perspektivet museum) Medlemsmøter Kalender Neste styremøte: 16.04 Lørdagsåpent på Statsarkivet Statsarkivet

Detaljer

Generalforsamlingen i Samfunnshuset på Skedsmokorset BA 16. april 2012

Generalforsamlingen i Samfunnshuset på Skedsmokorset BA 16. april 2012 Generalforsamlingen i Samfunnshuset på Skedsmokorset BA 16. april 2012 Informasjonssak 1. Januar 2008 trådte den nye samvirkeloven i kraft. I den står blant annet at eksisterende samvirkelag, andelslag

Detaljer

Her skal du bo en tid fremover. Du vil møte mange nye personer, både ansatte og beboere.

Her skal du bo en tid fremover. Du vil møte mange nye personer, både ansatte og beboere. 1 Her skal du bo en tid fremover. Du vil møte mange nye personer, både ansatte og beboere. Verdal bo og helsetun er delt i 2 avdelinger, en i 1.etasje og en i 2.etasje. Hver avdeling har 3 enheter med

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 5/15 Tjenesteutvalget 11.02.2015 Formannskapet 21.01.2015 Kommunestyret 29.01.2015

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 5/15 Tjenesteutvalget 11.02.2015 Formannskapet 21.01.2015 Kommunestyret 29.01.2015 Søgne kommune Arkiv: C60 Saksmappe: 2014/3503-37802/2014 Saksbehandler: Kristian Strøm-Fladstad Dato: 19.11.2014 Saksframlegg Revidert utlånsreglement for Søgne bibliotek Utv.saksnr Utvalg Møtedato 5/15

Detaljer

Protokoll FRA: MØTESTED: MØTEDATO: formannskapssalen 11/ /2016. Fra sak: Til sak: Fra kl.: Til kl.:

Protokoll FRA: MØTESTED: MØTEDATO: formannskapssalen 11/ /2016. Fra sak: Til sak: Fra kl.: Til kl.: Protokoll FRA: MØTESTED: MØTEDATO: KONTROLLUTVALGET Tjeldsund rådhus, formannskapssalen 29.11.2016 Fra sak: Til sak: 11/2016 19/2016 Fra kl.: Til kl.: 10.00 12.05 Følgende medlemmer møtte: Kåre Edgar Miklegard

Detaljer

TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF

TELEMARK UTVIKLINGSFOND TUF Protokoll fra styremøte nr. 5-2014 i Telemark Utviklingsfond Dato: 22. september 2014. Sted: Fylkeshuset Deltagere: Terje Riis Johansen Styrets leder, Thorleif Fluer Vikre, Lise Wiik, Arne Vinje, Terje

Detaljer

Medlemsmøte. Mandag 17. mars kl. 19:00 Heimen. Dagsorden:

Medlemsmøte. Mandag 17. mars kl. 19:00 Heimen. Dagsorden: 25. årgang Mars 2014 Medlemsmøte Mandag 17. mars kl. 19:00 Heimen Dagsorden: 1. Opprop 2. Lions Etiske Norm 3. Nytt fra valgkomiteen 4. Aktuelle saker 5. Eventuelt 6. Lions internasjonale aktiviteter Klubbavis

Detaljer

Sandefjord Øst Rotary Klubb RYLA 2008. 13. til 16. februar 2008. TEMA: Ledelse, Team-Building, Etikk. Aldersgruppe: 18 25 år Pris: Kr. 3.

Sandefjord Øst Rotary Klubb RYLA 2008. 13. til 16. februar 2008. TEMA: Ledelse, Team-Building, Etikk. Aldersgruppe: 18 25 år Pris: Kr. 3. Sandefjord Øst Rotary Klubb inviterer til RYLA 2008 13. til 16. februar 2008 TEMA: Ledelse, Team-Building, Etikk Aldersgruppe: 18 25 år Pris: Kr. 3.600,- Prisen dekker opphold og arrangørklubbens utgifter,

Detaljer

Taktisk brannventilasjon

Taktisk brannventilasjon Taktisk brannventilasjon Rapport studietur Uke 3, 2008 Tinglev, Danmark Odd Magnar Opgård, Varabrannsjef Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Side 1 av 7 Innledning Etter å ha fått innvilget min søknad

Detaljer

V E D T E K T E R. f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37

V E D T E K T E R. f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37 V E D T E K T E R f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37 1. Navn, lagsform og forretningskontor. Borettslaget Bøhmergaten 37 er et borettslag som har til formål å skaffe de fremtidige andelseierne bolig ved

Detaljer

Sølnaslottet. Innkalling til årsmøte for 2015. Dato og tid... : Torsdag 3. mars kl. 20.00 Sted... : Restauranten i Sølnaslottet

Sølnaslottet. Innkalling til årsmøte for 2015. Dato og tid... : Torsdag 3. mars kl. 20.00 Sted... : Restauranten i Sølnaslottet Sølnaslottet Innkalling til årsmøte for 2015 Dato og tid... : Torsdag 3. mars kl. 20.00 Sted... : Restauranten i Sølnaslottet Dagsorden 1. Godkjenning av innkalling 2. Godkjenning av dagsorden 3. Valg

Detaljer

VEDTEKTER. for Drammensregionens interkommunale krisesenter gitt med hjemmel i kommuneloven 27 og etter vedtak fra kommunene

VEDTEKTER. for Drammensregionens interkommunale krisesenter gitt med hjemmel i kommuneloven 27 og etter vedtak fra kommunene VEDTEKTER for Drammensregionens interkommunale krisesenter gitt med hjemmel i kommuneloven 27 og etter vedtak fra kommunene Drammen, bystyrets vedtak av Hurum, kommunestyrets vedtak av Nedre Eiker, kommunestyrets

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/1020-6 16074/14 614 D13 &40 26.06.2014 HØNEFOSS KIRKE - BYGGEPROSJEKT - SVAR PÅ SPØRSMÅL

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/1020-6 16074/14 614 D13 &40 26.06.2014 HØNEFOSS KIRKE - BYGGEPROSJEKT - SVAR PÅ SPØRSMÅL RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: Kommunestyret Rådmannen Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/1020-6 16074/14 614 D13 &40 26.06.2014 HØNEFOSS KIRKE - BYGGEPROSJEKT - SVAR PÅ SPØRSMÅL Rådmannen viser til epost

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012)

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012) VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012) 1 Navn Stiftelsens navn er Østfoldmuseene. Den er en alminnelig stiftelse. 2

Detaljer