Verdiskapingsanalyser for Agder

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Verdiskapingsanalyser for Agder"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 31/2002 Verdiskapingsanalyser for Agder Kenneth Andresen, Jørn A Cruickshank, Rune Jamt, Nina Jentoft og Arild Vangstad

2 Tittel Forfattere Verdiskapingsanalyse for Agder Kenneth Andresen, Jørn Cruickshank, Rune Jamt, Nina Jentoft og Arild Vangstad Rapport Prosjektrapport nr. 31/20002 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris Kr. 200,- Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3

4

5 Forord Dette er første rapportering fra prosjektet Verdiskapingsanalyser for Agder. Prosjektarbeidet startet våren Prosjektet er finansiert av Sørlandets kompetansefond og Verdiskapingsaliansen på Agder gjennom prosjektet Verdiskaping Hensikten med rapporten er å gi et innblikk i noen viktige utviklingstrender og dagens situasjon innenfor områder som er av betydning for verdiskapingen i Agder som helhet, samt for utvalgte regioner og kommuner på Agder. Vi har i all hovedsak basert fremstillingene på eksisterende statistikk. Notatet er ment å være et første steg i retning av en verdiskapingsanalyse for Agder som skal oppdateres og videreutvikles i løpet av VS 2010 prosjektet. Et viktig mål med arbeidet er å følge med på viktige utviklingstrekk og dokumentere disse. Rapporten er derfor organisert slik at det er mulig å oppdatere og sammenligne med nye målinger. Det er også meningen at en skal bruke resultatet av arbeidet som grunnlag for andre deler av VS 2010 prosjektet. Det er derfor laget egne del analyser for Vennesla, Setesdalskommunene og Tvedestrand/Risør. Dette er områder der en har egne aktiviteter innenfor VS 2010 prosjektet. Informasjonen som presenteres i denne rapporten er også ment å kunne brukes som informasjonsgrunnlag i forbindelse med planarbeid i offentlig sektor. De som har ført rapporten i pennen er Kenneth Andresen, Jørn A Cruickshank, Rune Jamt, Nina Jentoft og Arild Vangstad. 5

6 6

7 Innhold FORORD... 5 INNHOLD SAMMENDRAG OG OPPSUMMERING SAMMENDRAG OPPSUMMERING Agder, Aust-Agder og Vest-Agder BRUTTO REGIONALPRODUKT DATAGRUNNLAG DEFINISJON METODE NÆRINGSGRUPPER DRØFTING AV FNR SOM INDIKATOR FOR VERDISKAPING ANALYSE Bruttoprodukt i Agder Agder i forhold til Norge Vekst i bruttoprodukt VEKST I BRUTTOPRODUKT PER SYSSELSATT NÆRINGS- OG BEDRIFTSSTRUKTUR PÅ AGDER DATAGRUNNLAGET DEFINISJONER DRØFTING AV SYSSELSATTE SOM INDIKATOR FOR VERDISKAPNING ANALYSE AV NÆRINGS- OG BEDRIFTSSTRUKTUR PÅ AGDER Sysselsettingsutvikling innenfor de ulike næringer Trender i arbeidslivet Bedriftsstruktur Arbeidsmarked og yrkesdeltagelse INTERNASJONAL HANDEL DATAGRUNNLAGET IMPORT EKSPORT FOU OG INNOVASJON I BRANSJEENHETER PÅ AGDER STATISTISK SENTRALBYRÅS FOU UNDERSØKELSE FOU SOM AKTIVITET I NORGE OG PÅ AGDER FoU utgifter i Norge og på Agder FoU utgifter fordelt på område

8 5.3 INNOVASJONSPROSESSER Produktutvikling Prosessutvikling Samarbeid OPPSUMMERING FOU BOSTED OG ARBEIDSSTED UTDANNINGSNIVÅ UTDANNINGSNIVÅET I ULIKE NÆRINGER DELANALYSER TVEDESTRAND/RISØR Sysselsetting Bedriftsstruktur Yrkesdeltagelse SETESDAL Oppsummering Befolkning Utdannelse Inntekt Pendling Sysselsetting Bedriftsstruktur Yrkesdeltakelse Reiseliv Trevareindustrien VENNESLA BEFOLKNING UTDANNELSE INNTEKT PENDLING SYSSELSETTING BEDRIFTSSTRUKTUR YRKESDELTAKELSE OPPSUMMERING VEDLEGG VEDLEGG SETESDAL

9 Tabeller TABELL 1-1YRKESDELTAGELSE 1990 OG 2000 PÅ AGDER OG NORGE, I PROSENT AV BEFOLKNING ÅR TABELL 2-1: BRUTTOPRODUKT ETTER NÆRING OG PROSENTVIS FORDELING AV BRUTTOPRODUKT INTERNT I AUST- OG VEST-AGDER OG NORGE, TABELL 2-2: BRUTTOPRODUKT I AUST- OG VEST-AGDER OG SUMMEN AV UTVALGTE FYLKER* I PROSENT AV BRUTTOPRODUKSJONEN I NORGE INKLUDERT EKSTRAFYLKET TABELL 2-3: PROSENTVIS VEKST I BRUTTOPRODUKT MELLOM 1992 OG TABELL 3-1: NÆRINGSSTRUKTUR I AUST- OG VEST-AGDER OG NORGE, GROV INNDELING, TABELL 3-2: NÆRINGSSTRUKTUR I AUST- OG VEST-AGDER OG NORGE, TABELL 3-3: NÆRINGSSTRUKTUR I AUST- OG VEST-AGDER, TABELL 3-4: ANTALL BEDRIFTER I AGDER OG NORGER ETTER STØRRELSE, TABELL 3-5: BEDRIFTS- OG NÆRINGSSTRUKTUR PÅ AGDER, TABELL 3-6: YRKESDELTAGELSE 1990 OG 2000 PÅ AGDER OG I NORGE, PROSENT AV BEFOLKNING ÅR TABELL 3-7: YRKESDELTAGELSE FOR KVINNER 1990 OG 2000 PÅ AGDER OG NORGE, I PROSENT AV KVINNER ÅR TABELL 4-1: IMPORT OG EKSPORT I 1000 KRONER, TABELL 5-1: BRANSJEENHETER SOM HAR UTFØRT FOU ETTER STØRRELSE. PÅ FYLKE OG GJENNOMSNITT FOR HELE LANDET. TALLENE ER FRA 1995 OG 1999 OG OPPGIS I % 48 TABELL 5-2: FOU UTGIFTER I KRONER FOR ALLE FYLKER OG FOR NORGE SAMLET. FORDELING PÅ INTERNE OG EKSTERNE AKTIVITETER OPPGIS I % TABELL 5-3: FOU UTGIFTER I KRONER PER SYSSELSATT I NORGE OG PÅ AGDER TABELL 5-4: FOU UTGIFTER I NORGE OG PÅ AGDER, FORDELT PÅ BRANSJEENHETER TABELL 5-5: FOU UTGIFTER FORDELT PÅ OMRÅDER FOR NORGE OG PÅ AGDER TABELL 5-6: PRODUKTUTVIKLING. ANDEL SOM SVARER JA, 1995 OG TALL OPPGIS I % TABELL 5-7: PROSESSUTVIKLING. ANDEL SOM SVARER JA, 1995 OG TALL OPPGIS I % TABELL 5-8: ANDEL AV DE STORE BRANSJEENHETER SOM HAR FOU SAMARBEIDSPROSJEKTER, OG DE MEST SENTRALE SAMARBEIDSPARTNERE TABELL 6-1: BO OG ARBEIDSSTED I PROSENT AV ARBEIDSTAKERE I RESPEKTIVE KOMMUNER TABELL 7-1: HØYESTE UTFØRTE UTDANNELSE I PROSENT AV BEFOLKNING 16 ÅR OG OVER, 1999 FORDELT PÅ REGIONER I AGDER TABELL 8-1: GROV NÆRINGSSTRUKTUR I AUST- OG VEST-AGDER OG NORGE, TABELL 8-2: NÆRINGSSTRUKTUR I AUST-AGDER OG ØSTREGIONEN, TABELL 8-3: SYSSELSETTING , NOMINELL OG PROSENTVIS VEKST TABELL 8-4: ANTALL ANSATTE I BEDRIFTER ETTER STØRRELSE, TABELL 8-5: BEDRIFTSSTRUKTUR FORDELT PÅ NÆRING TABELL 8-6: YRKESDELTAGELSE 1990 OG 2001 PÅ AGDER OG NORGE TABELL 8-7: YRKESDELTAGELSE FORDELT PÅ KJØNN I 1990 OG ÅR TABELL 8-8: YRKESDELTAGELSE FORDELT PÅ ALDER I ÅR

10 TABELL 8-9: BEFOLKNINGEN ETTER ALDERSGRUPPER. HELE LANDET, AGDER OG SETESDAL TABELL 8-10: PERSONER ETTER HØYESTE FULLFØRTE UTDANNING, TOTALT OG ETTER KJØNN, FOR HELE LANDET, VEST-AGDER OG SETESDAL. TALL PER ANDEL I PROSENT TABELL 8-11: PERSONER ETTER HØYESTE FULLFØRTE UTDANNING, TOTALT OG ETTER KJØNN, FOR HELE LANDET, VEST-AGDER OG SETESDAL. TALL PER ANDEL I PROSENT TABELL 8-12: BRUTTO INNTEKT PER INNBYGGER 17 ÅR + FOR VENNESLA, VEST-AGDER OG HELE LANDET, TABELL 8-13: ARBEIDSTAGERE ÅR ETTER ARBEIDSSTEDS- OG BOSTEDSKOMMUNE. 4. KVARTAL TABELL 8-14: ARBEIDSTAGERE ÅR ETTER ARBEIDSSTEDS- OG BOSTEDSKOMMUNE. 4. KVARTAL 2000, PROSENTVIS FORDELING TABELL 8-15: ENDRING I SYSSELSETTING TABELL 8-16: GROV SYSSELSETTINGSSTRUKTUR I SETESDAL, AGDER OG NORGE, ANTALL SYSSELSATTE TABELL 8-17: GROV SYSSELSETTINGSSTRUKTUR I SETESDAL, AGDER OG NORGE, %VIS FORDELING TABELL 8-18: DE VIKTIGSTE NÆRINGENE (5% ELLER MER AV TOTAL SYSSELSETTING INNEN REGIONER OG KOMMUNER), TABELL 8-19: BEDRIFTSSTRUKTUR I SETESDAL OG AGDER, PROSENTVIS FORDELT PÅ ETTER ANTALL BEDRIFTER TABELL 8-20: YRKESDELTAGELSE FORDELT PÅ KJØNN I 1990 OG ÅR TABELL 8-21: YRKESDELTAGELSE 1990 OG 2000 PÅ AGDER OG NORGE, I PROSENT AV BEFOLKNING ÅR TABELL 8-22: GJESTEDØGN PÅ HOTELLER OG ANDRE OVERNATTINGSBEDRIFTER, 1998 OG TABELL 8-23: KAPASITETSUTNYTTELSE SENG (GJESTEDØGN/SENGEDØGN I PROSENT) TABELL 8-24: KAPASITETSUTNYTTELSE ROM (BELAGTE ROM/ROMDØGN I PROSENT) TABELL 8-25: ANTALL FRITIDSBOLIGER TABELL 8-26: ÅRSVERK, FULLTID- OG DELTIDSANSATTE INNEN OVERNATTING, RESTAURANT OG OPPLEVELSESVIRKSOMHET SETESDALSKOMMUNENE, TABELL 8-27: BEDRIFTER OG SYSSELSATTE INNEN TREVAREINDUSTRI, TABELL 8-28: BEDRIFTER OG SYSSELSATTE INNEN TREVAREINDUSTRI, TABELL 9-1: BEFOLKNINGEN ETTER ALDERSGRUPPER. HELE LANDET, VEST-AGDER OG VENNESLA TABELL 9-2: PERSONER ETTER HØYESTE FULLFØRTE UTDANNING, TOTALT OG ETTER KJØNN, FOR HELE LANDET, VEST-AGDER OG VENNESLA. TALL PER ANDEL I PROSENT TABELL 9-3: PERSONER ETTER HØYESTE FULLFØRTE UTDANNING, TOTALT OG ETTER KJØNN, FOR HELE LANDET, VEST-AGDER OG VENNESLA. TALL PER ANDEL I PROSENT TABELL 9-4: BRUTTO INNTEKT PER INNBYGGER 17 ÅR + FOR VENNESLA, VEST-AGDER OG HELE LANDET 1999-TALL

11 TABELL 9-5: ARBEIDSTAGERE ÅR ETTER ARBEIDSSTEDS- OG BOSTEDSKOMMUNE. 4. KVARTAL TABELL 9-6: SYSSELSETTING , VEKST OG PROSENTVIS FORDELING TABELL 9-7: ANTALL ANSATTE I BEDRIFTER ETTER STØRRELSE, OFFENTLIG SEKTOR ER INKLUDERT, TABELL 9-8: YRKESDELTAGELSE FORDELT PÅ KJØNN I 1990 OG ÅR TABELL 9-9: YRKESDELTAGELSE FORDELT PÅ ALDER I ÅR TABELL 10-1: BRUTTOPRODUKT ETTER NÆRING OG PROSENTVIS FORDELING AV, TABELL 10-2: NÆRINGSSTRUKTUR I DE ULIKE REGIONER PÅ AGDER, SYSSELSATTE, TABELL 10-3: NÆRINGSSTRUKTUR I DE ULIKE REGIONER PÅ AGDER, PROSENTVIS SYSSELSATTE TABELL 10-4: ANTALL BEDRIFTER I AUST-AGDER OG NORGE ETTER ANTALL ANSATTE, TABELL 10-5: ANTALL BEDRIFTER I VEST-AGDER OG NORGE ETTER ANTALL ANSATTE, TABELL 10-6: ANDEL AV BEDRIFTER I AUST-AGDER OG NORGE ETTER ANTALL ANSATTE, PROSENTVIS FORDELING, TABELL 10-7: ANDEL AV BEDRIFTER I VEST-AGDER OG NORGE ETTER ANTALL ANSATTE, PROSENTVIS FORDELING, TABELL 10-8: IMPORT I 1000 KRONER TABELL 10-9: EKSPORT I 1000 KRONER TABELL 10-10: NÆRING PROSENTVIS FORDELT ETTER HØYESTE FULLFØRTE UTDANNING110 TABELL 10-11: UTDANNINGSNIVÅ PROSENTVIS FORDELT PER NÆRING TABELL 10-12: SYSSELSETTING I BEDRIFTER INNEN OVERNATTING, RESTAURANT OG OPPLEVELSER I SETESDAL, TABELL 10-13: SYSSELSETTING I BEDRIFTER INNEN OVERNATTING, RESTAURANT OG OPPLEVELSER I SETESDAL, TABELL 10-14: SYSSELSETTING I AGDER OG SETESDAL, TABELL 10-15: SYSSELSETTING I SETESDALSKOMMUNENE, TABELL 10-16: SYSSELSETTING I AGDER OG SETESDAL, PROSENTVIS FORDELING INNEN RESPEKTIVE KOMMUNER, REGIONER TABELL 10-17: PERSONER ETTER HØYESTE FULLFØRTE UTDANNING, TOTALT OG ETTER KJØNN, SETESDALSKOMMUNENE. TALL PER ANDEL I PROSENT TABELL 10-18: DETALJHANDEL 2000, OMSETNING I 1000 KRONER TABELL 10-19: DETALJHANDEL 2000, OMSETNING I KRONER PER INNBYGGER TABELL 10-20: DETALJHANDEL 2000, PROSENTVIS FORDELING GJENNOM ÅRET TABELL 10-21: PENDLING MELLOM KOMMUNENE I AGDERFYLKENE, 2000: TABELL 10-22: ENDRING I PENDLING MELLOM KOMMUNER I AGDER,

12 Figurer FIGUR 2-1: BNPR PER SYSSELSATT , KRONER FIGUR 2-2: BNPR PER INNBYGGER FIGUR 7-1: HØYESTE UTFØRTE UTDANNELSE I PROSENT AV BEFOLKNING 16 ÅR OG OVER, FIGUR 2: OMSETNING I DETALJHANDEL PER TERMIN I 2000, KRONER PER INNBYGGER

13 1 Sammendrag og oppsummering Hensikten med denne rapporten er å gi et innblikk i noen viktige utviklingstrender innenfor områder som er av betydning for verdiskapingen i Agder, samt for noen regioner og kommuner. Vi har basert fremstillingene på eksisterende statistikk og har stort sett ikke utført egne datainnsamlinger. Notatet representerer dermed en grov oversikt over situasjonen på Agder i dag, noen historiske utviklingstrekk og noen fremtidige utfordringer. Notatet er ment som et første steg i retning av en verdiskapingsanalyse for Agder som skal oppdateres og videreutvikles i løpet av VS 2010 prosjektet. Et viktig mål med arbeidet er å følge med på viktige utviklingstrekk, dokumentere disse og bruke resultatet av arbeidet som grunnlag for andre deler av VS 2010 prosjektet. Denne oppfølgingen vil bli dokumentert og publisert på nettsiden til VS (htttp:// og i andre aktuelle fora. Videre er det ønskelig at offentlig og privat sektor benytter denne og fremtidige oppfølginger som en del av informasjonsgrunnlaget i sitt planleggingsarbeid. Vi har i denne forbindelse presentert tre delanalyser for Setesdalsregionen, Vennesla og Risør/Tvedestrand. Disse er ment som illustrasjoner på anvendelse av verdiskapingsanalyser på et mindre geografisk område enn fylke. 13

14 1.1 Sammendrag Slik rapporten foreligger i dag får man et bredt innblikk hvor Agder står i dag med tanke på de mest sentrale indikatorer, og samtidig en sammenligning med landet som helhet og med en utvalgt gruppe av kystfylker. Basert på de data som er fremskaffet, og når en ser disse i en mer overordnet sammenheng, vil vi peke på følgende sentrale funn på Agder: Det har funnet sted en positiv befolkningsutvikling på Agder i form av en større tilflytting til Agder enn andre deler av landet de siste årene. I tillegg er det et større fødselsoverskudd her enn andre steder. Vridningen av næringsstrukturen fra primær- og sekundærnæring til tjenesteyting påvirker befolkningsutviklingen når en ser på distriktene sammenlignet med de sentrale strøk. Dette utløses i form av størst sysselsettings og befolkningsøkning i Agderbyen de siste årene. Det er i denne befolkningstette delen av Agder at det er en etterspørsel som er stor og variert nok til å skape et næringsgrunnlag for en særlig vekst i tjenesteytende næringer. Sysselsettingsutviklingen på 1990-tallet indikerer at det er blitt etablert vel så mange arbeidsplasser på Agder frem til år 2000 som gjennomgående for landet. Denne utvikling har imidlertid ikke vært sterk nok til å forhindre at yrkesdeltagelsen på Agder fortsatt er lavere enn ellers i landet. Fortsatt er det yrkesdeltagelsen hos kvinner som utgjør den største forskjellen her. Landsdelen har fortsatt en høy industrisysselsetting med høy grad av råvareeksport og tilsvarende lav andel kunnskapsbasert vareeksport. Industrien er også konjunkturfølsom, oljeavhengig og arbeidskraftintensiv, noe som innebærer sterke krav til tilpasninger og fornyelse. Den økende globalisering med nye konkurrenter og nye markeder som er i raskere endring enn tidligere, gjør at produsenter i større grad må tilpasse seg nye betingelser på en rask og korrekt måte. Utstøtningen fra arbeidslivet er sterkere på Agder enn ellers i landet og er med på å skape skjevheter i arbeidsmarkedet. Dette kan ha sammenheng med omstilling, hvor den arbeidskraften som frigis i en næring ikke automatisk får sysselsetting i nye vekstnæringer. Vi finner et gjennomgående lavere utdanningsnivå i befolkningen på Agder enn i landet som helhet, og spesielt når en sammenligner med de regioner en 14

15 konkurrerer med. Investering i FoU aktiviteter er lavere enn i andre deler av landet. Agder har klart å endre og fornye næringsstrukturen på 1990-tallet. Industrisysselsettingen er fremdeles høy. Noe som tyder på at vi har en konkurransedyktig industri som er sammensatt av bedrifter med lang internasjonal erfaring og omstillingsevne. Tjenesteytende næringer har absorbert en del av de som har måttet forlate andre næringer, og sysselsettingsveksten har vært høyere i Agder enn i Norge som helhet. Videre har yrkesdeltakelsen økt sterkere enn ellers i landet, men yrkesdeltakelsen er fremdeles lavere enn i landet som helhet. Utstøtning fra arbeidslivet i Agder er relativt høy målt ved antall personer på attføring og på uføretrygd. Dette kan blant annet tolkes som å være en konsekvens av en høy omstillingstakt. Spørsmålet er om fornyelsen i næringslivet er sterk nok i en periode hvor de tradisjonsrike næringer står for fall og det globaliserte markedet utvikler sin form. Et fenomen som ikke er like lett å lese av denne analysen er hvor sterke innslag en finner av næringsklynger på Agder nå i Det er grunn til å anta at det finnes næringsklynger innen verkstedindustrien, maritime næringer, ikt-miljø, turisme og metall. Det sentrale spørsmålet en vil være opptatt av i denne rapporten og de videre analyser er hvorledes Agder som en region med et solid og godt sammensatt næringsliv klarer å utvikle seg kommende år? Rammevilkårene vil bære preg av økt internasjonalisering/globalisering og økt teknologisering samt en mer rasjonell bruk av arbeidskraft og en langt mer fleksibel organisering av arbeidslivet enn det vi ser i dag. 15

16 1.2 Oppsummering Agder, Aust-Agder og Vest-Agder Bruttoprodukt Bruttoproduktet i Agder var i 1997 på til sammen 40 mrd. kroner. Det finnes ikke nyere tall for det regionaliserte bruttoproduktet. I overkant av 14 mrd. kroner (35 %) skriver seg fra Aust-Agder. Dette utgjør 1,8 % av hele Norges bruttoprodukt eksklusive olje- og gass sektoren. I Aust-Agder bor til sammenligning 2,3 % av Norges befolkning. Verdier for 26 mrd. kroner produseres i Vest-Agder, noe som utgjør 3,2 % av Norges bruttoprodukt eksklusive olje- og gass sektoren. I 1997 bodde 3,5 % av Norges befolkning i Vest-Agder. Fra 1992 til 1997 har bruttoproduktet i Norge vokst med 28 %. Aust-Agder har hatt en noe lavere vekst med 26 %, mens Vest-Agder har hatt en noe sterkere vekst med 31 %. Bruttoprodukt per sysselsatt Norge Aust-Agder Vest-Agder Kilde:SSB 16

17 I Norge og Vest-Agder har utviklingen vært positiv for alle de årene vi har data for. Aust-Agder hadde en nedgang fra 1993 til 1995, men så en kraftig økning fra 1995 til I 1997 hadde Vest-Agder en høyere verdiskaping per sysselsatt enn Norge samlet. Aust-Agder lå litt under gjennomsnittet, men forskjellen er mindre enn den var i Bruttoprodukt per innbygger Bruttoproduktet har økt jevnt fra 1993 til Både Vest- og Aust-Agder har i hele perioden hatt et lavere bruttoprodukt per innbygger enn summen for hele landet. I 1997 hadde Vest-Agder det syvende største bruttoproduktet per innbygger, Aust-Agder hadde det femte laveste bruttoproduktet per innbygger. Ulikhetene mellom fylkene skyldes blant annet ulikheter i næringsstruktur, befolkningsstruktur og yrkesaktivitet. Sysselsettingsvekst Totalt for Agder har det i perioden funnet sted en økning i sysselsettingen tilsvarende 16,8 %. For landet som helhet var økningen på 13,2 %. Ser vi på utviklingen innen de ulike regioner på Agder har den sterkeste veksten funnet sted i Agderbyen med 18,5 %, mens de tre andre regionene har en vekst på rundt 6-7 %. Den største veksten har funnet sted innenfor de tjenesteproduserende næringer og da spesielt innenfor forretningsmessig tjenesteyting. Ellers finner vi en reduksjon innen primærnæringene (unntaket her er oppdrettsnæringen) og sekundærnæringene. Innen industrien har det vært en relativ sterk økning i sysselsettingen fra 1993 til Ser vi på de enkelte hovednæringers betydning i år 2000 sammenlignet med 1990, finner vi imidlertid at det er skjedd en forskyvning fra industrien og primærnæringen til offentlig og privat tjenesteyting. Næringsstruktur Næringsstrukturen på Agder avviker på enkelte områder fra landsgjennomsnittet. Dette dreier seg i første rekke om en høyere 17

18 industriandel og en lavere andel innen forretningsmessig tjenesteyting og primærnæring enn landet for øvrig. Balansen mellom offentlig og privat sektor målt i sysselsettingsandel er svakt i overvekt av offentlig sektor på Agder, i første rekke fordi Aust-Agder har relativt sett flere arbeidsplasser innen offentlig sektor enn landet ellers. Industrien står svært sentralt på Agder og bidrar sterkt til at regionen har landets største eksport per innbygger. Innen industri ser vi at Aust-Agder skiller seg ut ved å ha en høy andel innen utenriks sjøfart, elektronisk og optisk industri og maskinindustri. Fra har det vært en sterk vekst i elektroteknisk industri. Varehandel har hatt en lavere vekst, men betyr mer for bruttoproduktet enn elektroindustrien. Utenriks sjøfart har hatt en nedgang i perioden, mens andre transporttjenester har hatt en sterk vekst. I Vest-Agder ser vi at den kraftkrevende industrien står for en relativt høy andel av verdiskapningen. Kraftproduksjonen er også en relativt viktig sektor. Også i Vest-Agder er sjøfart og maskinindustri viktige sektorer, men disse er relativt sett ikke så viktig som for næringslivet i Aust-Agder. Metall- og metallvareindustrien, kraft- og vannforsyning har hatt den største veksten fra når en både ser på bidrag til bruttoproduktet og prosentvis vekst. Bedriftsstruktur Mellom Agder og landet for øvrig er det kun små forskjeller i bedriftsstruktur målt ved størrelsen på bedriftene. 80 % av alle virksomheter på Agder har færre en 20 ansatte. I Aust-Agder er 39% av de sysselsatte sysselsatt i disse små bedriftene. Tilsvarende tall for Vest-Agder er 36%. I Norge som helhet er denne andelen 33%. Dette indikerer at utviklingen innen små bedrifter er av relativt stor betydning for aktiviteten og den økonomiske utviklingen på Agder. 18

19 Arbeidsmarked og yrkesdeltakelse Tabell 1-1Yrkesdeltagelse 1990 og 2000 på Agder og Norge, i prosent av befolkning år Norge 69,2 73,4 Vest-Agder 66,5 71,4 Aust-Agder 64,8 70,5 Agder 65,9 71,1 Lister 65,0 71,0 Østregion 61,9 67,9 Indre Agder 66,1 70,7 Agderbyen 66,3 71,4 Kilde: SSB/AKU Yrkesdeltakelsen har økt med 5,2 % fra på Agder, og økningen har vært sterkest i Aust-Agder. Til sammenligning har det funnet sted en økning på 4,2 % for hele landet i samme periode. Dette skyldes i første rekke en sterk vekst i yrkesdeltakelsen for kvinner på Agder. Det er imidlertid fremdeles stor forskjell i yrkesdeltakelsen på Agder sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det er blant kvinner forskjellen er størst. Omregnet i antall arbeidstakere er Agder underbemannet med i underkant av rundt færre kvinner enn hvis en hadde hatt samme yrkesfrekvens blant kvinner som landet ellers. Import Agderfylkene importerte i 1999 for 12,4 mrd. kroner. Dette utgjør 5 % av landets import (kontinentalsokkelen er ikke med i tallene). Fra har det vært en total økning i importen på 1 mrd. kroner. Agder utmerker seg med betydelig høyere import enn eksempelvis folketallet skulle tilsi. Dette skyldes i stor grad en relativt høy import av malmer og metallavfall, jern- og stål, maskiner for spesialindustri og industrimaskiner. Hele 46,7 % av Norges import av malmer og metallavfall importeres til Agder. Agder skiller seg også ut ved å stå for rundt en fjerdedel av Norges import av papirmasse. 19

20 Den største økningen i importen i absolutte tall har vært for kontormaskiner og EDB-utstyr. Den mest dramatiske nedgangen har skjedd i importen av jern og stål, som i 1999 bare utgjorde halvparten av importen i 1994 på 1,8 mrd. kroner. Importen av andre metaller har også opplevd en halvering i femårsperioden, fra like oppunder 1. mrd. kroner i Eksport Agder eksporterte for 16,3 mrd. kroner i Dette er 9 % av fastlandets eksport. Til sammenligning hadde Agder ,8 % av Norges befolkning. Fra 1994 til 1999 har det vært en total økning i eksporten på 4,3 mrd. kroner. Det er bearbeidede metaller og kjemiske produkter som dominerer eksporten. Til sammen utgjør disse 57,4 % av eksporten fra Agder. Jern og stål utgjør også store deler av landets eksport, 14 %. Agder dekker 30 % av landets eksport av andre transportmidler og 27 % av landets eksport av kull, koks og briketter. Disse varegruppene utgjør imidlertid ikke en stor andel av eksporten fra Agder. Nesten ingen varer har opplevd nedgang i eksporten, den største negative endringen har telekommunikasjonsapparater og utstyr opplevd, med 90 mill. kroner mindre i løpet av fem år. 20

21 Forskning, utvikling og innovasjon Aust-Agder brukte 166 mill. kroner på FoU i 1999 og Vest-Agder brukte 274 mill. kroner. Aust-Agder sin andel av FoU utgiftene er 1,2 %, mens Vest- Agder sin andel er 2,1 %. Ser vi på FoU utgifter per sysselsatt finner vi at både Aust- og Vest-Agder bruker drøye kroner, mens snittet for Norge er drøye kroner, altså 50 % høyere. Dette er bekymringsfullt siden FoU innsats i dag kan gi avkastning i framtiden. Fortsetter dette kan næringslivet på Agder sakke akterut. I Vest-Agder er det betydelig flere store enn små bedrifter som har gjennomført FoU. Denne andelen er nokså lik mellom store og små i Aust- Agder. Andelen store bedrifter i Vest-Agder som har gjennomført FoU aktivitet har imidlertid falt fra 36 til 32 prosent fra 1995 til I Aust Agder har denne andelen økt fra 21 til 23 prosent. IKT er det området i Norge med høyest andel av FoU utgiftene (22 %). I Aust-Agder er denne andelen enda høyere (24 %). I Vest-Agder er imidlertid denne andelen svært lav sammenlignet med gjennomsnittet for landet, og kan forklares ved et relativt lite IKT-miljø i fylket. Vest-Agder ligger høyt på materialteknologi, noe som korresponderer med den store kraftkrevende industrien i Vest-Agder, og delvis kompositt. Vest- Agder ligger også høyt på FoU innen energiproduksjon. I Aust-Agder er de høye andelene innen materialteknologi, sannsynligvis både koblet til HiA i Grimstad, til kraftkrevende industri og til kompositt. Aust-Agder ligger høyt over landsgjennomsnittet på produktutvikling, og det er de små enhetene som trekker resultatet opp. Vest-Agder ligger under landsgjennomsnittet. Når det gjelder prosessutvikling ligger Aust-Agder under og Vest-Agder over landsgjennomsnittet. FoU samarbeid blant store bransjeenheter (minst 50 ansatte) er lav i Aust- Agder, mens Vest-Agder ligger på nivå med landet ellers. 21

22 Bosted og arbeidssted De fleste arbeider i sitt hjemfylke. Relativ høy utpendling fra fylket finner vi i Gjerstad og Flekkefjord som jo ligger nær fylkesgrensene. Det er en svært liten andel pendling fra Vest-Agder til Aust-Agder. Pendling mellom kommuner er størst i nærheten av regionale sentra. Dette gjelder i særlig grad pendling inn til Kristiansand fra de omkringliggende kommunene. Utdanningsnivå På Agder er andelen personer med videregående skole som høyeste utdanning høyere enn landsgjennomsnittet, mens andelen med høgskole og universitet ligger under landsgjennomsnittet. Agder har med andre ord en relativt lavt utdannet befolkning. Agderbyen ligger nærmest landsgjennomsnittet mens andre regioner på Agder og spesielt indre Agder, har et lavere utdanningsnivå enn resten av landet. Tvedestrand/Risør Når en sammenligner østregionen med hele Aust-Agder er det gjennomgående mange likhetstrekk i næringssammensetningen. De største forskjeller er at verkstedindustrien og møbelindustrien har større betydning i dette området enn i fylket samlet. På den andre siden er den relative andel statlige arbeidsplasser lavere i denne del av fylket enn for fylket samlet. Målt ved samlet sysselsetting har østregionen hatt en klart svakere utvikling på 1990-tallet enn fylket under ett. Tvedestrand og Risør har en svært lav andel bedrifter med over 100 ansatte. 22

23 Setesdal Det er mange små bedrifter i Setesdalsregionen. Offentlig og privat tjenesteyting er sysselsettingsmessig viktigere for Setesdalskommunene enn hele Agder og Norge. Det er store forskjeller i bedriftsstruktur mellom kommunene i Setesdal. Setesdal har relativt flere virksomheter innen primærnæringene, trevareproduksjon, hotell/restaurant og offentlig forvaltning enn Agder totalt har. Evje er handelssentrum i regionen. Setesdal er imidlertid underrepresentert sammenlignet med Agder innen varehandel og forretningsmessig tjenesteyting. Bygg- og anleggsvirksomhet er viktig for alle kommunene i Setesdal. Det har vært en lavere sysselsettingsvekst i Setesdalsregionen enn i Agder, men Iveland, og særlig Bykle har hatt større sysselsettingsvekst enn Agder de siste 15 år. Yrkesaktiviteten har økt, men økningen har vært lavere enn i Agder. Lav befolkningsvekst. Kun Bykle og Valle har vekst siden Samlet sett en lavere andel med lang utdanning i Setesdal. Lav personinntekt, men stor ulikhet mellom kommunene på dette området. 23

24 Vennesla Vennesla har en relativt ung befolkning. Relativt få i yrkesaktiv alder og relativt få eldre. Vennesla har en markert lavere utdannet befolkning enn både Vest-Agder og landet ellers. Brutto inntekt per innbygger fra 17 år og oppover er lavere enn nivået både i Vest-Agder og Norge. Det er stor utpendling fra Vennesla. 42 % av arbeidstakerne bosatt i Vennesla har sin arbeidsplass i Kristiansand. Totalt har sysselsettingen økt med 5 % i Vennesla siden Økningen i hele Agder har i samme periode vært på 17 %. Sysselsettingen i kraftkrevende industri er sterkt redusert de siste 15 årene. Derimot har det funnet sted en økning i offentlig sektor, annen privat tjenesteyting, varehandel, trelastproduksjon, verkstedproduksjon og byggeog anleggsvirksomhet. I forhold til Agder er det markert lavere andel sysselsatte innen forretningsmessig tjenesteyting, hotell- og restaurantvirksomhet og statlig tjenesteyting. Vennesla har en markert høyere andel sysselsatte innen trelastproduksjon, treforedling, jordbruk og kommunal tjenesteyting. Sammenlignet med Vest-Agder har Vennesla relativt sett flere små bedrifter, 9 av 10 bedrifter har mindre enn 20 ansatte. Yrkesdeltakelsen i Vennesla har økt fra 67 % til 71 % de siste 10 årene. Økningen har allikevel vært noe lavere enn for Vest-Agder som helhet. 24

25 2 Brutto regionalprodukt I det følgende kapitlet vil vi med hjelp av det fylkesfordelte bruttoproduktet illustrere noen trekk ved verdiskapningen i Agder. 2.1 Datagrunnlag Data som brukes i dette kapitlet er i sin helhet hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) sitt fylkesfordelte nasjonalregnskap (FNR). Vi har data for årene 1992, 1993, 1995 og Det er ikke foretatt noen fylkesfordeling av nasjonalregnskapet etter Det er usikkert når det neste FNR vil bli laget, men det skjer trolig ikke før i Definisjon Bruttoprodukt er lik summen av lønnskostnader og brutto driftsresultat. Lønnskostnader er lik summen av lønn og arbeidsgivers trygde og pensjonspremier. Brutto driftsresultat er lik produksjon minus produktinnsats. Det vil si produksjonsverdi fratrukket verdien av innkjøpte varer og tjenester. Bruttoproduktet er dermed verdien av produksjonen som går til å dekke alle lønnsutgifter, og det som går som bidrag til driftsresultat før skatt og eventuelle subsidier av produksjonen. Produksjon av varer og tjenester som omsettes i et marked verdsettes til markedsverdien, det vil si til den prisen varene og tjenestene kan selges for. Dette inngår som grunnlaget for bruttoproduktet i virksomheter som omsetter sine varer og tjenester i et marked. For det meste av annen virksomhet, inkludert offentlig forvaltning, settes verdien lik kostnadene ved produksjonen. I offentlig sektor vil det si summen av offentlig sektors driftsutgifter. 2.3 Metode FNR er basert på nasjonalregnskapet og brutto nasjonalprodukt (BNP) og er fordelt på fylkene ved hjelp av fordelingsnøkler. Det er med andre ord ikke basert på regnskap fra de enkelte bidragsytere til BNP i de enkelte fylker. Fordelingsnøklene lages på basis av en rekke statistikker som er tilgjengelige på regionalt nivå. Eksempler på slike er Bedrifts- og foretaksregisteret, Statens sentrale tjenestemannsregister (SST), lønns- og trekoppgaveregisteret (LTO) og kommunale regnskaper. 25

26 2.4 Næringsgrupper Grupperingen av FNR i de ulike næringer er basert på de NACE koder som er EUs standard for næringsgruppering. På det mest detaljerte gir dette 148 næringsgrupper. Vi har data på dette nivået i våre grunnlagsdata, men har valgt å kun presentere en såkalt hovedgruppering som tilsvarer 36 næringsgrupper og hvor industriproduksjon utgjør 16 av disse. 2.5 Drøfting av FNR som indikator for verdiskaping Brutto regionalproduktet er en fylkesfordeling av bruttonasjonalproduktet. Det følgende er en drøfting av BNP slik det fremgår i NOU 2000:21 - En strategi for sysselsetting og verdiskaping. Bare en del av den samlede verdiskaping tallfestes i nasjonalregnskapet, og kommer dermed med i bruttonasjonalproduktet (BNP). Verdsettingen av ulike typer produksjon i nasjonalregnskapet varierer betydelig. Produksjon av varer og tjenester som omsettes i markedet verdsettes til markedsverdien, dvs. til den prisen varene og tjenestene kan selges for. For hoveddelen av annen betalt virksomhet, inkludert offentlig forvaltning, settes verdien lik kostnadene ved produksjonen, mens ubetalt eller uregistrert virksomhet i liten grad tas med i BNP. Verdsettingen av ulike typer produksjon i nasjonalregnskapet påvirkes bl.a. av internasjonalt varebytte, og avspeiler i liten grad den samfunnsmessige betydningen av de ulike typer produksjon. Matproduksjon er for eksempel absolutt nødvendig for samfunnet. Likevel er mat relativt sett billigere enn før, og produksjon utgjør nå en liten del av BNP i den rike del av verden. Bruttonasjonalproduktet har en rekke svakheter som mål på verdiskaping. Som nevnt over er det mye produksjon som ikke er med, og verdsettingen av ulike typer produksjon er problematisk. Bruttonasjonalproduktet har også betydelig svakheter knyttet til at miljømessige hensyn i liten grad tas med. For Norges del er dette særlig relevant i forhold til petroleumsvirksomheten, ved at det i beregningen av BNP ikke gjøres fradrag for den del av verdiskapingen som skyldes at en driver uttaking av en begrenset naturressurs. Svakhetene ved BNP innebærer at en endring i BNP ikke nødvendigvis betyr at verdiskapingen er endret. BNP er allikevel en god indikasjon på utviklingen i 26

27 verdiskapingen over tid og i forhold til andre fylker. Som det vil fremgå av analysene bruker vi flere innfallsvinkler til måling av verdiskaping enn kun det regionaliserte bruttoproduktet (BNPR). Det brukes med andre ord flere indikatorer for utviklingen i verdiskapingen. 2.6 Analyse I analysene vil vi bruke begrepet bruttoprodukt og verdiskaping om hverandre. Som nevnt over er disse begrepene i realiteten ikke nødvendigvis riktige å sidestille Bruttoprodukt i Agder Bruttoproduktet i Agder var i 1997 på til sammen ca. 40 milliarder. Av dette skriver i overkant av 14 milliarder seg fra Aust-Agder, noe som utgjør 35%. Det utgjør 1,8% av hele Norges bruttoprodukt eksklusiv olje og gass sektoren. I underkant av 26 milliarder produseres i Vest-Agder, noe som utgjør om lag 3,2% av Norges bruttoprodukt eksklusiv olje og gass sektoren. I 1997 bodde 2,3% av Norges befolkning i Aust-Agder, mens 3,2% av Norges befolkning bodde i Vest- Agder. Totalt sett står Aust-Agder og Vest-Agder for henholdsvis 1,8 og 3,2 prosent av Norges bruttoprodukt når vi har tatt ut olje og gassproduksjon. I tabellen nedenfor har vi sett på næringsstrukturen på Agder og hele Norge inkludert ekstrafylket, som stort sett består av olje og gassproduksjon på kontinentalsokkelen. I tabell 10-1 i vedlegget er samme data illustrert men med utvalgte fylker. Den utvalgte gruppen av fylker er valgt for å skille ut særegenhetene i næringsstruktur i Oslo området, i indre deler av Østlandet, Trøndelag og i Nord-Norge. For de tallene som er markert med grått er differanse mellom prosentvis fordeling nasjonalt og i fylker større en 1. Det vil si at disse næringen er av relativt stor betydning for Agder når en måler dette ved hjelp av bruttoprodukt. De viktigste sektorene i alle valgte regioner er offentlig tjenesteyting, varehandel, bygge og anleggsvirksomhet, transport og forretningsmessig tjenesteyting. Industriproduksjon totalt sett er den viktigste aggregerte sektoren i alle regioner. Denne sektoren har vi imidlertid inndelt på en nokså detaljert måte og vi kan se at det er store forskjeller hva gjelder ulike industrivirksomheters bidrag til verdiskaping. Innen industri ser vi at Aust-Agder skiller seg ut ved å ha en høy andel innen utenriks sjøfart, elektroteknisk og optisk industri og maskinindustri. Dette bekrefter andre analyser som påpeker at Aust-Agder skiller seg ut fra andre regioner ved å ha en høy andel av de verdiskapende virksomheter innen 27

28 verkstedproduksjon, elektroindustri og sjøfart. For Vest-Agder ser vi at den kraftkrevende industrien står for en relativt høy andel av verdiskapingen. Kraftproduksjon er også en relativt viktig sektor. Også i Vest-Agder er sjøfart og maskinindustri viktige sektorer, men disse er relativt sett ikke så viktige som de er for næringslivet i Aust-Agder. Offentlig sektor er også av relativt stor betydning i både i Aust- og Vest-Agder. Dette gjelder særlig utdanning og helse- og sosialtjenester. I Aust Agder er også offentlig administrasjon og forsvar av relativt stor betydning. 28

29 Tabell 2-1: Bruttoprodukt etter næring og prosentvis fordeling av bruttoprodukt internt i Aust- og Vest-Agder og Norge, 1997 Aust-Agder % av sum AA Vest-Agder % av sum VA Hele landet % av sum hele landet Jordbruk, jakt og viltstell , , ,2 Skogbruk , , ,3 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 229 0, , ,8 Bygge og anleggsvirksomhet , , ,3 Bergverksdrift 136 0, , ,2 Olje og gassutvinning innkl. tjenester tilknyttet - 0,0-0, ,4 utvinning Nærings og nytelsesmiddelindustri , , ,8 Tekstil og bekledningsindustri 324 0, , ,2 Trelast og trevareindustri , , ,5 Treforedling 62 0, , ,5 Forlag og grafisk industri , , ,4 Oljeraffinering og kjemisk industri , , ,3 Gummivare- og plastindustri 258 0, , ,3 Mineralproduktindustri 990 0, , ,5 Metallindustri - 0, , ,9 Metallvareindustri , , ,7 Maskinindustri , , ,0 Elektroteknisk og optisk industri , , ,1 Transportmiddelindustri , , ,9 Bygging og reparasjon av oljeplattformer , , ,8 mv. Møbel- og annen industri , , ,5 Kraft og vanntransport , , ,7 Varehandel , , ,9 Reparasjon av motorkjøretøyer, hush. varer , , ,8 Hotellvirksomhet og restaurantvirksomhet , , ,4 Transport ellers , , ,2 Rørtransport - 0,0-0, ,3 Utenriks sjøfart , , ,0 Inneriks sjøtransport og sjøtransporttjenester 570 0, , ,7 Post og telekommunikasjon , , ,1 Finansiell tjenesteyting og forsikring , , ,9 Eiendomsdrift , , ,0 Forretningsmessig tjenesteyting og utleie , , ,6 Undervisning , , ,5 Helse og sosialtjenester , , ,4 Offentlig adm., forsvar og sosialforsikring , , ,2 Andre sosiale og personlige tjenesteytinger , , ,9 Sum Kilde: SSB 29

30 2.6.2 Agder i forhold til Norge Aust-Agder har relativt stort bidrag til bruttoproduktet innen skogbruk, elektroteknisk industri og utenriks sjøfart. Som nevnt er de to sistnevnte sektorene også av relativt stor betydning internt i fylket. Vest-Agder har hele åtte sektorer som står for en relativt høy andel. Dette gjelder i særlig grad trelast og trevareindustri, og metall- og metallvareindustri. Alle de åtte sektorene bety også mye internt i Vest-Agder. De av disse 8 sektorene som har størst intern betydning er metallindustrien og kraftproduksjon. I tabellen på neste side er de næringer som står for mer enn 4% av det nasjonale bruttoproduktet markert. 30

31 Tabell 2-2: Bruttoprodukt i Aust- og Vest-Agder og summen av utvalgte fylker* i prosent av bruttoproduksjonen i Norge inkludert ekstrafylket Aust-Agder, i % av Norge Vest-Agder, i % av Norge Valgte fylker, i % av Norge Norge, i kr Jordbruk, jakt og viltstell 1,5 2,1 51, Skogbruk 5,4 1,8 39, Fiske, fangst og fiskeoppdrett 0,3 1,3 55, Bygge og anleggsvirksomhet 1,7 3,2 44, Bergverksdrift 0,6 0,5 53, Olje og gassutvinning innkl. Tjenester tilknyttet 0,0 0,0 5, utvinning Nærings og nytelsesmiddelindustri 0,7 1,8 51, Tekstil og bekledningsindustri 1,4 7,6 75, Trelast og trevareindustri 3,6 8,5 46, Treforedling 0,1 4,9 82, Forlag og grafisk industri 1,0 1,9 30, Oljeraffinering og kjemisk industri 2,0 5,2 78, Gummivare- og plastindustri 1,0 3,7 58, Mineralproduktindustri 2,1 3,8 65, Metallindustri 0,0 12,0 77, Metallvareindustri 3,9 17,0 74, Maskinindustri 3,6 6,4 69, Elektroteknisk og optisk industri 6,1 0,4 65, Transportmiddelindustri 2,3 2,5 69, Bygging og reparasjon av oljeplattformer mv. 2,1 3,3 93, Møbel- og annen industri 3,5 2,1 64, Kraft og vanntransport 2,1 6,5 62, Varehandel 1,4 2,4 39, Reparasjon av motorkjøretøyer, hush. varer 1,6 2,9 51, Hotellvirksomhet og restaurantvirksomhet 1,8 2,9 43, Transport ellers 1,9 2,2 38, Rørtransport 0,0 0,0 0, Utenriks sjøfart 4,1 4,3 49, Inneriks sjøtransport og sjøtransporttjenester 0,9 2,9 50, Post og telekommunikasjon 1,6 2,7 36, Finansiell tjenesteyting og forsikring 1,4 2,1 32, Eiendomsdrift 1,8 3,0 45, Forretningsmessig tjenesteyting og utleie 1,0 2,9 32, Undervisning 2,1 3,2 47, Helse og sosialtjenester 2,1 3,1 45, Offentlig adm., forsvar og sosialforsikring 1,9 2,9 39, Andre sosiale og personlige tjenesteytinger 1,5 2,9 43, Sum 1,5 2,6 38, Eksklusiv olje og gassproduksjon 1,8 3,2 47, Kilde: SSB 31

32 2.6.3 Vekst i bruttoprodukt I tabellen nedenfor har vi vist veksten i bruttoproduktet for de ulike næringssektorene fra 1992 til 1997 i løpende kroner. Totaltallene viser at Aust- Agder har hatt en noe lavere vekst (26%) enn hele landet (28%) mens Vest-Agder har hatt en høyere vekst (31%). Da har vi ikke inkludert olje og gassproduksjon i totaltallene for Norge. De tallene vi har markert med gult har hatt høy vekst og de er av en viss størrelse målt i bruttoprodukt. I Aust-Agder er det særlig elektroteknisk industri som utmerker seg. Denne industrien har hatt stor vekst og bidrar mye til bruttoproduktet. Varehandel har hatt en lavere vekst men betyr over dobbelt så mye for bruttoproduktet enn elektroindustrien. Det er verd å merke seg at utenriks sjøfart har hatt en nedgang på 8% i perioden, mens andre transporttjenester, som også er av stor betydning har hatt en vekst på 99%. Forretningsmessig tjenesteyting har også hatt en stor vekst. Denne veksten har imidlertid vært enda større i Norge sett under ett. I Vest-Agder er det metall- og metallvareindustrien og kraft og vanntransport som har hatt den største veksten når en både ser på bidrag til bruttoproduktet og prosentvis vekst. Trelast og treforedling samt forlag og grafisk industri har også hatt en betydelig vekst. Forretningsmessig tjenesteyting er en betydelig sektor også i Vest-Agder. Veksten her har vært stor og enda større enn i hele landet totalt. På noen områder har det vært en nedgang i bruttoproduktet. Her nevnes noen av disse. Agderfylkene har hatt en større nedgang enn hele landet innen Jordbrukssektoren. Aust-Agder har i motsetningen til Vest-Agder og Norge hatt en økning i bruttoproduktet innen skogbruk. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien har også hatt en nedgang mens det har vært en liten vekst i Norge som helhet. Næringer innen elektroteknisk industri og innen transportmiddelindustri har hatt en nedgang i Vest-Ager og en oppgang i Norge og særlig i Aust-Agder. Begge Agderfylkene har hatt en nedgang innen utenriks sjøfart i motsetning til Norge som har hatt en økning på 20%. Post og telekommunikasjon har hatt en negativ utvikling i Aust-Agder mens det har vært en betydelig vekst i Vest-Agder og Norge. 32

33 Tabell 2-3: Prosentvis vekst i bruttoprodukt mellom 1992 og Aust-Agder vekst Vest-Agder vekst Hele landet vekst Jordbruk, jakt og viltstell Skogbruk Fiske, fangst og fiskeoppdrett Bygge og anleggsvirksomhet Bergverksdrift Olje og gassutvinning innkl. Tjenester tilknyttet utvinning Nærings og nytelsesmiddelindustri Tekstil og bekledningsindustri Trelast og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering og kjemisk industri Gummivare- og plastindustri Mineralproduktindustri Metallindustri Metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk og optisk industri Transportmiddelindustri Bygging og reparasjon av oljeplattformer mv Møbel- og annen industri Kraft og vanntransport Varehandel Reparasjon av motorkjøretøyer, hush. Varer Hotellvirksomhet og restaurantvirksomhet Transport ellers Rørtransport Utenriks sjøfart Inneriks sjøtransport og sjøtransporttjenester Post og telekommunikasjon Finansiell tjenesteyting og forsikring Eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting og utleie Undervisning Helse og sosialtjenester Offentlig adm., forsvar og sosialforsikring Andre sosiale og personlige tjenesteytinger Sum Sum ekskl. olje og rørtransport 28,0 Kilde: SSB 33

34 2.7 Vekst i bruttoprodukt per sysselsatt I figuren nedenfor har vi presentert utviklingen i verdiskaping per sysselsatt. I Norge og Vest-Agder har utviklingen vært positiv i alle de tre årene vi har data for. Aust-Agder hadde en nedgang i fra 1993 til 1995, men en svært kraftig økning fra I 1997 hadde Vest-Agder en høyere verdiskaping per sysselsatt enn Norge samlet sett. Aust-Agder lå litt under landsgjennomsnittet, men forskjellen er mindre enn den var i Verdiskapingen per sysselsatt er ikke et direkte uttrykk for produktivitet. Grunnen til dette er blant annet at markedspriser kan endres uten endring i sysselsetting, samt at sammensetningen av næringer har betydning for utviklingen i verdiskapingen sett så aggregat som vi gjør her. I tillegg vil ulike næringer stå overfor ulik utvikling i markedsprisene. Det er derfor viktig å være klar over at utviklingen i bruttoproduktet for en gitt periode kan fortone seg annerledes enn utviklingen i antall sysselsatte. I tillegg til forhold i ovennevnte avsnitt vil graden av heltid og deltidsarbeid slå inn i den forstand at det er begrenset hva mindre deltidsfunksjoner påvirker bruttoproduktet sammenlignet med heltidsfunksjoner. Utviklingen i sysselsettingen på Agder fra 1993 og frem til år 2000 viser at Agder har hatt en vel så stor økning som ellers i landet og sterkest for kvinner i Aust-Agder. Imidlertid har mye av økningen for kvinner vært nettopp på deltidsfunksjoner og her i større grad enn ellers i landet. Dette er med å forklarer forholdet mellom sysselsettingsutvikling og bruttoprodukt når en sammenligner Agder med resten av landet. 34

35 Figur 2-1: BNPR per sysselsatt , kroner Norge Aust-Agder Vest-Agder Kilde: SSB Bruttoprodukt per innbygger har økt jevnt og trutt i fra 1993 til Både Austog Vest-Agder har i hele perioden hatt et lavere bruttoprodukt per innbygger enn summen for hele landet. I 1997 hadde Vest-Agder det sjuende største bruttoproduktet per innbygger av alle fylkene. Aust-Agder hadde det femte lavest bruttoproduktet per innbygger. Ulikhetene mellom fylkene skyldes blant annet ulikheter i næringsstruktur, befolkningsstruktur og yrkesaktivitet. Figur 2-2: BNPR per innbygger Hele landet Aust-Agder Vest-Agder Kilde: SSB 35

36 3 Nærings- og bedriftsstruktur på Agder 3.1 Datagrunnlaget Data er i all hovedsak hentet fra Bedrifts- og foretaksregisteret på individnivå ved Statistisk Sentralbyrå (SSB), såkalt registerdata. Med tanke på et program som VS-2010 som har et langt tidsperspektiv, er det lagt vekt på at den valgte datastruktur skal være tilgjengelig i årene fremover. Dette innebærer at svært mye av nærings- og bedriftsdata vil være av 2-siffer NACE. I en overgangsperiode fra 2001 til 2002 vil imidlertid også data fra et eget register knyttet til en befolknings og næringsmodell kalt PANDA bli benyttet. 3.2 Definisjoner Bedrifter er definert på grunnlag av forretningsadresse og antall ansatte. Dette innebærer at foretak med hovedkontor utenfor Agder med avdeling på Agder blir oppført med avdelingen (forretningsadresse Agder). Sysselsatte er personer i alderen år som utfører inntektsgivende arbeid av minst en times varighet i uken, samt personer som har slikt arbeid, men som er midlertidig fraværende. Personer som er inne til førstegangstjeneste og personer i arbeidsmarkedstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. 3.3 Drøfting av sysselsatte som indikator for verdiskapning Antall sysselsatte vil kunne beskrive aktiviteten i en virksomhet og region, men ikke nødvendigvis omsetning og produktiviteten og dermed ikke bedriftsresultat og skatt. Antall sysselsatte vil derimot være koblet mot personskatt til kommunene. Sysselsetting relatert til personer i arbeidsdyktig alder forteller om arbeidskraftutnyttelse/jobbfrekvens. Med den senere tids utvikling av flere deltidsstillinger og generelle arbeidstidsforkortelser vil det være av betydning å kjenne til den sammenheng en finner mellom sysselsatte, normalårsverk (alle deltidsstillinger omregnet til heltid) og utførte timeverk. Dette viser at antall sysselsatte de siste 10 år har steget kraftigere enn antall normalårsverk og enda kraftigere enn utførte timeverk. Dette forteller oss at utbredelsen av deltid har økt den senere tid, men at den generelle arbeidstidsforkortelse har slått enda sterkere inn. 36

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse

Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse FHF Havbruk: Samling 13.-14. oktober 2015, Scandic Hotell Gardermoen Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse Roger Richardsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Heidi Bull-Berg, SINTEF Teknologi og samfunn Teknologi

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Tromsøstatistikk. Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD

Tromsøstatistikk. Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD Tromsøstatistikk Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD 1. Sysselsetting 2008-2015... 2 2. Sysselsatte etter næring, prosentvis fordeling 2015... 5 3. Sysselsatte etter næring 2008-2015...

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter. 3. Forelesning ECON

Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter. 3. Forelesning ECON Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter 3. Forelesning ECON 1310 27.1.2009 Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 2 (H) Kapittel 2 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås hjemmesider:

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø og i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og

Detaljer

Saksframlegg Vår dato

Saksframlegg Vår dato Saksframlegg Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Jens-Petter Hagen, tlf. +47 23063107 Til Fra Forbundsstyret Administrasjonen Økonomisk og politisk rapport februar 2010 Arbeidsmarkedet. Færre

Detaljer

Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet

Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet Prosjektrapport nr. 11/2012 Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet Helge Røed og Arild Vangstad Tittel Forfattere Arbeid og levekår i Lister sluttrapport fra prosjektet Helge Røed og Arild

Detaljer

Prosjektrapport nr. 11/2006 Utviklingstrekk i Vest-Agder. Forfatter: Arild Vangstad

Prosjektrapport nr. 11/2006 Utviklingstrekk i Vest-Agder. Forfatter: Arild Vangstad Prosjektrapport nr. 11/2006 Utviklingstrekk i Vest-Agder Forfatter: Arild Vangstad Tittel Utviklingstrekk i Vest-Agder Forfatter Arild Vangstad Rapport Prosjektrapport nr. 11/2006 ISBN-nummer ISSN-nummer

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/2007. Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim

Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/2007. Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/ Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim TØI rapport 900/ Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked. - prognose fram mot 2030

Fremtidens arbeidsmarked. - prognose fram mot 2030 Fremtidens arbeidsmarked - prognose fram mot 2030 Hvordan blir framtiden? Globaliseringen vil øke. Datateknologi vil styre hverdagen mer og mer. Outsourcing vil bli enda mer utbredt. Endringer vil skje

Detaljer

FoU og innovasjon i norsk næringsliv

FoU og innovasjon i norsk næringsliv FoU og innovasjon i norsk næringsliv Frank Foyn, frf@ssb.no Indikatorrapportens lanseringsseminar 19.10.2016 1 19.10.2016. Næringslivet og FoU Målet for næringslivet er lønnsomhet/avkastning, ikke FoU

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Verdien av ha industri i Norge

Verdien av ha industri i Norge Verdien av ha industri i Norge Herøya, 26. august 2009 telemarksforsking.no 1 Vi kan ikke leve av å klippe hverandre Jo vi kan det, men det er andre argumenter for å ha industriproduksjon i Norge telemarksforsking.no

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no Sammendrag Troms hadde 8622 sysselsatte i 211. Prognosene anslår at antall sysselsatte vil holde seg stabilt fram mot 23 mens den ikke yrkesaktive delen av befolkningen vil øke med vel 1. i samme periode.

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 4 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Sør-Norge i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 4 2016 Trekk ved sysselsetting

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Verdiskaping i Buskerud

Verdiskaping i Buskerud Kunnskapsgrunnlag til næringsplanarbeidet Notat oversendt styringsgruppen mai 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2013 Innhold 1. HVA MENES MED VERDISKAPING?... 4 1.1 Hva legger man i

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Capia Uavhengig informasjons- og analyseselskap Innhenting og tilrettelegging av data

Detaljer

Bransjefordeling i Stange

Bransjefordeling i Stange Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden?

Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden? 1164516 Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden? Oppsummering av «Mat og industri 2012» 17. Oktober 2012 Ivar Pettersen, NILF Norges største industri Nødvendig ledd i leveringskjeden Mat og industri

Detaljer

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen -

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen Hovedpunkter: Kunnskapsnæringen er den største sysselsetteren i privat sektor.

Detaljer

8. IKT-sektoren. Regionale perspektiver

8. IKT-sektoren. Regionale perspektiver IKT-barometer 2001 IKT-sektoren. Regionale perspektiver 8. IKT-sektoren. Regionale perspektiver Dette avsnittet belyser sysselsetting og omsetning i IKT-sektoren fordelt på fylker. Sysselsettingen i IKT-sektoren

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001 Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. november 2012 Norsk og internasjonal økonomi Produksjonen i Norge har vokst

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for

Sykefraværsstatistikk for Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 1. kvartal 2008 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkeds statistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

6. Lønnet arbeid. Hvis vi ser nærmere på hva det samlede arbeidet i 1990 besto av (tabell 6.1), ser vi at for kvinner er det husarbeid som er

6. Lønnet arbeid. Hvis vi ser nærmere på hva det samlede arbeidet i 1990 besto av (tabell 6.1), ser vi at for kvinner er det husarbeid som er Kvinner og menn i Norge 2000 6. De siste tiårene har det vært en tilnærming mellom kvinner og menn både når det gjelder inntektsgivende arbeid og ulønnet husholdningsarbeid. Likevel er det fortsatt store

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Nærings- og samfunnsforhold. Roald Sand. Leka. Rørvik. Namsos Grong. Steinkjer. Trondheim. 0 50 100 km

Nærings- og samfunnsforhold. Roald Sand. Leka. Rørvik. Namsos Grong. Steinkjer. Trondheim. 0 50 100 km Nærings- og samfunnsforhold i Leka kommune Roald Sand Leka Rørvik Namsos Grong Steinkjer Trondheim 0 50 100 km N Arbeidsnotat 2009:14 NÆRINGS- OG SAMFUNNSFORHOLD I LEKA KOMMUNE Notatet inneholder en beskrivelse

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

NÆRINGSMESSIGE UTVIKLINGSTREKK TROMS FYLKE

NÆRINGSMESSIGE UTVIKLINGSTREKK TROMS FYLKE NORUT Samfunnsforskning AS Rapport nr 01/2007 NÆRINGSMESSIGE UTVIKLINGSTREKK TROMS FYLKE Frank Olsen og Mikko Moilanen, Norut Samfunnsforskning AS Stein Windfeldt, Bedriftskompetanse NORUT Samfunnsforskning

Detaljer

Landbrukets betydning for sysselsetting og inntekt i Akershus og Østfold

Landbrukets betydning for sysselsetting og inntekt i Akershus og Østfold Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for økonomi og ressursforvaltning Rapport Nr. 28 ISSN 0802-9210 Landbrukets betydning for sysselsetting og inntekt i Akershus og Østfold av Normann Aanesland

Detaljer

Videregående fagutdanning i Sogn og Fjordane

Videregående fagutdanning i Sogn og Fjordane Vedlegg 29 - Fortrolig Videregående fagutdanning i Sogn og Fjordane Forfattere Lars Harald Vik Ulf Johansen SINTEF Teknologi og samfunn Anvendt økonomi 202-02-8 SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse:

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 20/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Tema Befolkningsanalyse Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur Næringsanalyse Utviklingstrekk

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 3. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 3. kvartal 2009 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 16.9.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er å sikre

Detaljer

Nøkkeltall for Alstahaug kommune

Nøkkeltall for Alstahaug kommune Nøkkeltall for Alstahaug kommune Befolkning Befolkningsutvikling Alstahaug 2000-2014 med framskriving mot 2030 i antall personer og aldersgrupper, per 1. januar i året (Kilde: SSB/Panda). 2000 2005 2010

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 2001 0806 Skien Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 578 1. des. 1910... 25 777 1.

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Arbeidsmarkedet. Økonomiske analyser 1/2001

Arbeidsmarkedet. Økonomiske analyser 1/2001 Arbeidsmarkedet Foreløpige tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) viser en vekst i samlet sysselsetting på 0,4 prosent i fjor, om lag det samme som i 1999. Ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse

Detaljer

Notat for utarbeiding av prognose for fremtidig næringsareal til plasskrevende næringer i Trondheimsregionen

Notat for utarbeiding av prognose for fremtidig næringsareal til plasskrevende næringer i Trondheimsregionen Notat for utarbeiding av prognose for fremtidig næringsareal til plasskrevende næringer i Trondheimsregionen Joakim Dalen, Byplankontoret, Trondheim kommune 03.01.2014. Formålet med dette notatet er å

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hva er prosessindustri? 2 Hva lager prosessindustrien? 3 ineralgjødsel Såpe Papir

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest Scanfishphoto/J.R.Gerhardsen, M/S "Teigenes" Foto: Guro Møen

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I MAI 2016 EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje

Detaljer

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen

Detaljer

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Behov for arbeidskraft i framtiden

Behov for arbeidskraft i framtiden FREMTIDENS ARBEIDSMARKED Behov for arbeidskraft i framtiden AV: TORMOD REIERSEN INNLEDNING Hvilke utdanningsretninger bør man velge for å være sikret arbeid når man har fullført utdanningen? På hvilke

Detaljer

Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt. Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM

Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt. Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2011 TF-notat Tittel: Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen TF-notat nr:

Detaljer

Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet

Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet Utvikling de siste årene Sterk oppgangsperiode fra våren 2004 til høsten 2008, sterkt fallende ledighet September 2008: «Finanskrise» Bråbrems i arbeidsmarkedet,

Detaljer

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1 NHO Eiendomsskatt Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Delrapport 1 April 2014 Eiendomsskatt utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Innholdsfortegnelse

Detaljer

BNP og husholdningenes inntekter: En regional analyse

BNP og husholdningenes inntekter: En regional analyse Økonomiske analyser 3/99 BNP og husholdningenes inntekter BNP og husholdningenes inntekter: En regional analyse Hege Marie Edvardsen Er det slik at verdiskapingen finner sted i distriktene, mens inntektene

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Hva forklarer variasjonen i legemeldt fravær mellom kommunene i Oppland? Sektor, næring, befolkning og sysselsetting

Hva forklarer variasjonen i legemeldt fravær mellom kommunene i Oppland? Sektor, næring, befolkning og sysselsetting SINTEF A6262 RAPPORT Hva forklarer variasjonen i legemeldt fravær mellom kommunene i Oppland? Sektor, næring, befolkning og sysselsetting Solveig Osborg Ose SINTEF Helse Mai 2004 Forord Denne rapporten

Detaljer

Næringslivsindeks Kvam

Næringslivsindeks Kvam Næringslivsindeks Kvam Av Knut Vareide Arbeidsrapport 14/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Kvam 4 " Lønnsomheten i Kvam og nabokommunene

Detaljer

Landbrukets betydning for den økonomiske utvikling i Trøndelag. Knut Ingar Westeren. Høgskolen i Nord-Trøndelag Rapport nr 18

Landbrukets betydning for den økonomiske utvikling i Trøndelag. Knut Ingar Westeren. Høgskolen i Nord-Trøndelag Rapport nr 18 Rapport Landbrukets betydning for den økonomiske utvikling i Trøndelag Knut Ingar Westeren Høgskolen i Nord-Trøndelag Rapport nr 18 Steinkjer 2004 Landbrukets betydning for den økonomiske utvikling i Trøndelag

Detaljer

Næringsanalyse for Setesdal

Næringsanalyse for Setesdal Næringsanalyse for Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 14/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionråd. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder

Detaljer

Regnskapsanalyse Bransjer og Geografi

Regnskapsanalyse Bransjer og Geografi Regnskapsanalyse 2011-2013 Bransjer og Geografi Analyse av regnskaper for bedrifter i Trøndelag og Nordvestlandet til konjunkturbarometeret 2014 for SpareBank 1 SMN 1 Datagrunnlaget Bedrifter i Møre og

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

1. kvartal 2017 Nivå- og endringstall i forhold til samme periode forrige år

1. kvartal 2017 Nivå- og endringstall i forhold til samme periode forrige år Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 1. kvartal 2017 Nivå og endringstall i forhold til samme periode forrige år Utgis av NHO/Lønn og tariff på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell 1: Tabell 2: Tabell

Detaljer

STATUSDEL. Vedlegg til strategisk næringsplan

STATUSDEL. Vedlegg til strategisk næringsplan STATUSDEL Vedlegg til strategisk næringsplan 1 Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling... 4 1.1 Befolkningsutvikling 2000-2016... 4 1.2 Befolkningssammensetning...

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 3. kvartal 2013 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell

Detaljer

2. kvartal 2017 Nivå- og endringstall i forhold til samme periode forrige år

2. kvartal 2017 Nivå- og endringstall i forhold til samme periode forrige år Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 2. kvartal Nivå og endringstall i forhold til samme periode forrige år Utgis av NHO/Lønn og tariff på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell 1: Tabell 2: Tabell

Detaljer