Øvingene gjøres på en liten simulator/øvingsenhet som følger med i Siemens startsett

Transkript

1 Kom i gang del 1 Innledning Dette er en enkel innføring i PLS som tar for seg de helt grunnleggende kommandoene og funksjonene. Øvingene er utført på en Siemens S7-200, men bør kunne gjøres med de fleste PLSer på markedet som opererer med ladder-programmering. På andre fabrikat vil adressene på inn- og utgangene kunne variere i forhold til Siemens, men med nødvendige endringer bør oppgavene kunne løses. Øvingene gjøres på en liten simulator/øvingsenhet som følger med i Siemens startsett Her er imidlertid et forslag til oppkobling som kan benyttes på de fleste PLSer baset på en liten DC motor og to releer, det ene med vekselkontakter. +24V S7 3 S6 4 3 S5 4 3 S4 4 3 S3 4 3 S2 4 3 S1 4 3 S GRAFCET IN OUT I00 I01 I02 I03 I04 I05 I06 Q00 Q01 Q02 Q03 Q04 Q05 3 K K2 11 M I07 K2 A1 A2 K1 A1 A K2 22 0V

2 1 Montering av utstyret 1.1 Montering og installering av utstyret Montering og installering av utstyret 1. Fest den medfølgende montasjeskinna på en plate slik som vist her. 2. Fest den medfølgende inngangssimulatoren på inngangsterminalene nederst på S7-200 PLSen. 3. Fest den monterte PLSen på montasjeskinna. 4. Fest simulatoren for utgangene på montasjeskinna. 2

3 1.2 Detaljene på S7-200 (CPU 222) Utgangsterminaler Strømforsyning Velgebryter for STOP, TERM, RUN Tilkobling for ekspansjonsmoduler Analogt potensiometer RS 458 Kommunikasjonsport Inngangsterminaler 24 V DC strømforsyning For sensorer (180 ma) 3

4 1.3 Elektrisk tilkobling av øvingsutstyret Elektrisk tilkobling av øvingsutstyret Koble til de uthevede ledningene som vist på skjemaet nedenfor. Den grå ledningen er bare mekanisk festet til øvingsmodellen, det spiller ingen rolle hvilken av endene som tilkobles L+ og 1L. Masse (blå) Utgangssimulator grå PÅ/AV (rød) Dreieretningsvender (sort) Strømforsyning: 85 til 264 V AC / 47 til 63 Hz Tilkoble PE! Ved norsk IT nett: L1 L1 og L2 N grå Inngangssimulator blå 4

5 Øvingsmodellens virkemåte Strømforsyning: 85 til 264 V AC / 47 til 63 Hz Tilkoble PE! Ved norsk IT nett: L1 L1 og L2 N Kontakter på interne reléutganger 24 V DC Innganger Lav = 0..5 V. Høy = V. 5

6 Tilkoblinger på S7-200 (CPU 222 AC/DC/RLY) 6 reléutganger Q0.0 til Q0.5 (24 V DC / 24 til 230 V AC maks. 2 ma Strømforsyning: (85 til 264 V AC) Utgangsside Inngangsside 8 innganger I0.0 til I0.7 (24 V DC) Strømforsyning: 24 V DC / 180 ma For sensorer eller ekspansjonsmoduler CPU 222AC/DC/RLY (AC Power/DC inputs/relay Outputs) 6ES BB23-0XB0 6

7 2 Installering av programvare 2.1 Installering av STEP 7-MicroWIN for Kom i gang For å kunne installere STEP 7-MicroWIN trenger du en PC med Microsoft operativsystem. Programvaren kjører under Windows 2000 Service Pack 3 eller senere, Windows XP Home eller Windows XP Professional. 1. Sett inn CD en i PC en. 2. Velg installering 3. Start wizarden for installering og følg instruksjonene Merk: Hvis du har en tidligere versjon av STEP 7-MicroWIN installert, blir du bedt om å fjerne/avinstallere denne og om å restarte systemet. Etter at den gamle versjonen er fjernet kan du åpne og stenge CD stasjonen for å starte installeringen på nytt Når installasjonen er ferdig ligger STEP 7-MicroWIN under Start>SIMATIC i Windows Start meny. 7

8 2.2 Start av STEP 7-MicroWIN Fra Windows Start meny velger du SIMATIC>STEP 7-MicroWIN V4.0.x.xx> STEP 7-MicroWIN for å starte programmet. 8

9 2.3 Bruk av hjelpemenyene (Help) Hjelpevinduets faner, Contents, Index og Find (fulltekstsøking) hjelper deg å finne et emne blant alle de ulike emnene. Du kan velge en funksjon i programmets menyer, trykke på F1 og få opp beskrivelsen av denne funksjonen. What s this? Denne gir hjelp for ulike elementer i programmet. Du kan også komme til What s this? ved å trykke Shift og F1 samtidig. Cursoren endres til et spørsmålstegn som du så kan bruke til å klikke på det elementet som du vil vite mer om. Hvis PCen er tilkoblet Internet, kan du laste ned og motta informasjon om SIMATIC S ved å benytte deg av S on the Web menydelen under Help. 9

10 3 Grunnleggende innstillinger 3.1 Tilkobling av kommunikasjonskabelen PC/PPI kommunikasjonskabelen (USB/RS 485) forbinder en PC med PLSen (det finnes eldre kabler som arbeider mot com. porten (RS 232). Finn en Universal Serial Bus (USB) på PCen. Koble sammen PLSen og PCen ved hjelp av kabelen. Forsyn PLSen med driftspenningen. Nå skal lysdioden for enten STOP eller RUN lyse. 10

11 3.2 Konfigurering av kommunikasjonen med S Klikk på kommunikasjonssymbolet i navigasjonsfeltet. 2. Se på innstillingene 3. Dobbelltklikk på feltet for oppfriskning (refresh). Nå skal programmet gjenkjenne og registrere PLSen automatisk. 4. Hvis det ikke skjer eller et pop-up vindu forteller at kommunikasjonen ikke er mulig, skal du dobbeltklikke på feltet for PC/PPI cable eller velge feltet for Set PG/PC Interface. 5. Velg PC/PPI cable og klikk på Properties. 6. Stasjonsadressen skal setttes til 0 og overføringshastigheten til 9.6 kbps. Under fanen for Local Connection velger du USB port. Klikk OK for å bekrefte innstillingene og lukk dialogboksen for Properties. Klikk OK for å lukke Set PG/PC Interface dialogboksen. Vær oppmerksom på at stasjonsadressen ikke kan være den samme som CPU (PLS) adressen. 7. Dobbeltklikk feltet for oppfriskning igjen. Nå skal PLSen (CPUen) bli gjenkjent og registrert automatisk. Dette skal bare ta noen få sekunder. Klikk OK for å lukke dialogboksen for kommunikasjon. 11

12 3.3 Den første funksjonstesten For å utføre funksjonstesten, følg stegene nedenfor: 1. Sett vegebryteren under frontdekslet til enten TERM eller RUN innstillingen 2. Bruk PCen til å velge mellom STOP og RUN. Den gule lysdioden skal tennes når PLSen er i STOP, og den grønne skal lyse når den er i RUN. Dette viser at kommunikasjonen mellom PC og PLS fungerer som den skal. Vær oppmerksom på at velgebryteren MÅ stå i enten TERM eller RUN for at PLSen skal kunne startes og stoppes fra PCen! Hvis kommunikasjonen mellom PC og PLS ikke fungerer må kabelen og oppsettet for denne sjekkes på nytt. 12

13 4 Første programmeingsøvelse 4.1 Veien til ditt første program Ved å bygge på det programmet som fulgte med CDen i denne manualen, kan du steg for steg bli kjent med grunnfunksjonene til en PLS. Først lærer du å åpne programmet fra en CD og å overføre det til en PLS ved hjelp av programmet (STEP 7-MicroWIN). Deretter blir du gjort kjent med funksjonene i programmet og prøver dem ut En smule grunnkjenskap til logiske forbindelser setter deg i stand til analysere elementene i øvingen og forstå instruksjonene i det første øvingsprogrammet. I kapittelet Flere øvinger får du, ved hjelp av programforandringer, de viktigste informasjonene for å kunne begynne å lage dine egne program 13

14 4.2 Åpne det første programeksemplet 1. På siste side i manualen er det festet en CD med programeksempler. Legg denne inn i CD stasjonen. 2. For å åpne det første programmet velger du File>Open. Fra dette vinduet ser du på STEP 7-MicroWIN programfilene på CDen og velger den med passende språk (for eksempel 1hr_pr_en.wmp for engelsk versjon) STEP 7-MicroWin har nå lastet øvingsprogrammet inn i hukommelsen på PCen og viser delene i programmet i programeditoren ( Program Block ). 14

15 4.3 Last ned det første øvingsprogrammet til CPU en Det er bare mulig å overføre et program til S7-200 når den står i STOP modus! Runtime endringer av programmet kan bare gjøres på CPU 224, CPU 224XP og CPU 226. Runtime endringer betyr at programmet/data kan endres mens PLSen er i RUN modus. Du kan laste ned programmet ved å følge disse stegene: Med velgebryteren i TERM eller RUN posisjon, klikk på Downloadikonet. Prosjektet kompileres automatisk. Hvis det ikke er noen feil i prosjektet, dukker det opp et vindu som spør om du vil sette PLSen i STOP. Klikk på OK knappen for å sette PLSen i STOP modus. Programmet blir nå lastet ned i PLSen. Så fort prosjektet har blitt lastet ned på en vellykket måte dukker et nytt vindu opp som spør om du vil sette PLSen i RUN igjen. Klikk på YES knappen for å sette PLSen tilbake i RUN modus. Du kan også laste opp programmer fra PLSen til PCen: Klikk på ikonet for Upload for å laste opp et program fra PLSen til PCen. Dette programmet overskriver det du har på PCen. Sørg derfor alltid for å ha en lagret versjon av det programmet du har lastet ned på PCen (backup). Vanligvis hvis vi vil laste opp et program, starter vi med et tomt/nytt prosjekt på PCen. Enkelte har litt problem med begrepene ned- og opplasting. Husk at du er sjef og sitter på toppen. Med andre ord, NED fra deg og OPP til deg. 15

16 4.4 Funksjonstest av det første øvingsprogrammet I det første øvingsprogrammet slår S0 motoren på og av. Bryter S1 skifter dreieretning på motoren Bryterne S0 og S1 er de første to bryterne på inngangssimulatoren og forsyner inngangene I0.0 og I0.1 med 24 V DC. Utgangssimulatoren er tilkoblet utgangene Q0.0 og Q0.1 på PLSen. Q0.0 tilfører/avbryter spenningen til motoren, mens Q0.1 gjør det samme med spenningen til reléet som ompolariserer motoren (endrer dreieretning). I øvingsprogrammet kopieres status for I0.0 til utgang Q0.0, mens status for I0.1 kopieres til Q0.1. La oss teste det! Spenningen er på til CPUen. Utstyret er kablet korrekt, programmet er åpnet og lastet ned og CPUen står i RUN (den GRØNNE LEDen lyser). Betjen S0 og S1 og følg med på resultatet. Aktivitet Resultat Bryter S0 er betjent LED I0.0 er på LED Q0.0 er på Motoren roterer Bryter S0 og S1 er betjent LED I0.0 og I0.1 er på LED Q0.0 og Q0.1 er på Motoren roterer i motsatt retning LEDene I0.0 til I0.7 indikerer status på inngangene fra I0.0 til I0.7. LEDene Q0.0 lil Q0.5 viser status på utgangene fra Q0.0 til Q0.5. I og Q er de vanlige internasjonale betegnelsene på inn- og utganger. 16

17 4.5 Elementene i ladderprogrammeringen (LAD) 0 og 1 er de eneste tilstandene vi kan ha i en digital styrelogikk. Tilstand 0 betegnes som usann (feil) og tilstand 1 betegnes som sann. Derfor sier vi at resultatet bare kan være 0 (usann) eller 1 (sann). Elementer i et kretsdiagram Status i PLSen Positiv logikk Scaning av innganger Går det strøm? Hvis ja, er resultatet sann (Resultatet er 1) PLS-programmets elementer i ladderdiagrammet Negativ logikk Scaning av innganger Går det ikke strøm? Hvis ja, (ingen strøm) er resultatet usann (0) Utgangs- coil Har den strøm? Hvis ja, er den aktiv (utgangen er på) Seriekopling Logisk OG Både den første OG den andre kontakten må være lukket Parallellkopling Logisk ELLER Enten den første ELLER den andre kontakten må lukkes 17

18 4.6 Omgjøring av et elektroskjema til et program (LAD) Hvordan kan du gjøre om et strømløpskjema til et program? Roter kretsdiagrammet 90 moturs. Nå har du tilførselen på venstre side og nullen til høyre. I mellom ligger koblingselementene i kretsen. De logiske elementene på maskinen (for eksempel tidsreléer eller flip-flop ) som tidligere ble oppnådd ved å koble sammen brytere, hjelperelér og styrereléer etc., tar nå PLSen seg av. Styreelementer som impulsbrytere, velgebrytere etc. på inngangssiden, og effektbrytere (motorkontaktorer, kontaktorer for endring av dreieretning og for eksempel ventiler) på utgangssiden kan ikke erstattes av PLSen. Denne forandrer dreieretningen. Bryter S1 er tilkoblet inngang I0.1 på vår PLS. Kontaktor K1 styres av reléet på utgang Q0.1 Motor PÅ/AV: Bryter S0 er tilkoblet inngang I0.0 I vårt eksempel kan kontaktor K0 erstattes av relútgangen Q0.0 18

19 4.7 Elementene i det første øvingsprogrammet La oss ta en nærmere titt på strukturen på ladderdiagrammet (LAD). Denne måten å vise programmet på minner om et elektrisk strømskjema. 19

20 4.8 Programstatus (online) På menyen velger du Debug>Start> Program Status for å aktivere oversikten i ladderdiagrammet. Du kan nå se status på operandene i PLSen. I eksemplet er bryter S0 tilkoplet inngang I0.0. Hvis du nå aktiverer bryteren og ser på statusen, vil du se signalflyten. Operandene som er aktive (sann) er fylt med blått. Status på operandene leses syklisk av PLSen og skjermbildet oppdateres kontinuerlig. I denne sammenhengen betyr online at du ser på status inne i PLSen ved hjelp av PCen ettersom den forandrer seg, og du kan følge med på de sykliske forandringene. Svært raske (kortvarige) hendelser kan imidlertid ikke følges fordi overføringstiden for dataene til skjermen er for lang. Det er også mulig å se status i de andre programmeringsspråkene (FBD og STL). 20

21 4.9 Instruksjoner Instruksjoner for styringen Instruksjonene for styringen (Control statements) er de minste enhetene i et PLSprogram. En instruksjon består av to deler. (Gjør hva?) Denne forteller hva som skal gjøres/er betingelsen når en instruksjon utføres. I dette tilfellet er elementet i LAD diagrammet en såkalt normalt åpen kontakt. Egentlig er det en spørring, det vil si at den i dette tilfellet spør etter en logisk 1 (sann) på den adressen som operanden angir. (..med hva?) Operanden i instruksjonen (i dette tilfellet er det inngang I0.0) forteller hva det dreier seg om (hvilken adresse). Adresseområde Parameter Adressen angir et område i PLSen. I eksemplet over er det inngangsdelen, men det kan også være utgangsdelen eller et hukommelsesområde i PLSen. Parameterne angir hvor i adresseområdet operanden hører hjemme/er plassert. Parameterne er sammensatt av byte og bit angivelse. Se nedenfor. Strukturen på en operand Bit adresse (nr.) Desimalpunkt Byte adresse (nr.) Adresseområde Bitnummer i en byte (0 til 7) Skiller byteadressen og bitnummeret Nummeret på gruppen av 8 bits Mulige områder: Innganger(I), utganger(q), internt minneområde(m) spesialminne(sm) og variabelt minne(v) 21

22 5 Flere øvinger 5.1 Første programforandring Logisk OG Mål: Både bryter S2 og bryter S0 må aktiveres for å starte motoren. Som før vil aktivering av Bryter S1 bytte dreieretning på motoren. Funksjonsbeskrivelsen blir da: Motoren går når S0 OG S2 er lukket. I ladderdiagrammet betyr det: Når kontaktene I0.0 OG I0.2 er lukket (inngangene er høye/sanne) flyter signalet til utgang Q0.0. Krets uten PLS Kontaktene seriekobles (logisk OG). I et ladderdiagram blir logikken utført på følgende måte: Logisk OG Du behøver ikke å koble til S2, siden den allerede er tilkoblet I0.2 via inngangssimulatoren. På neste side beskrives hvordan du velger, setter inn og evt. sletter en logisk port. I tillegg vises hvordan man setter navn på operander. Ladderdiagram for kretsen 22

23 5.1.2 Logisk OG Hvis du ønsker å tilføye en normalt åpen kontakt for inngang I0.0 i serie mellom den normalt åpne kontakten I0.0 og utgangen Q0.0 (det vil si å etablere en OG forbindelse mellom I0.0 og I0.2), må du først finne et gyldig sted å plassere den nye kontakten. Klikk på elementet til høyre for innsettingspunktet, i dette tilfellet settes markeringsboksen over utgang Q0.0. Innsettingspunktet vil være på venstre side av markeringsboksen. Klikk på symbolet for en kontakt, eller trykk på den tilsvarende funksjonstasten (i dette tilfellet F4). Velg det ønskede elementet på rullegardinmenyen. Det øverste elementet er det vi skal ha, en normalt åpen kontakt. 23

24 5.1.3 Legg inn operanden og test Etter at du har satt inn kontakten må du spesifisere riktig operand. Klikk på operandfeltet og skriv inn den riktige: I0.2. Trykk på Enter tasten for å bekrefte. Glem ikke å lagre endringen! Du kan når som helst klikke på feltet igjen for eventuelt å gjøre forandringer. Når du ønsker å teste endringen: Last ned programmet til PLSen, set den i RUN og aktiver S0 og S2 for å starte motoren. Bruk programstatus for å observere hvordan sammenhengen er på funksjonene. 24

25 5.1.3 Sletting av en kontakt eller operand Hvis du ønsker å slette kontakten I0.2, velger du kontakten ved hjelp av musen og trykker DEL tasten. Du må koble sammen I0.0 og Q0.0 ved å klikke på ikonet for linje til høyre. Hvis du ønsker å slette et utvalg, en rad, kolonne, vertikal (linje), nettverk eller POU går du fram på følgende måte: Velg det ønskede objektet. Åpne menyen for sletting ved å velge fra menyen Edit>Delete> 25

26 5.2 Andre programforandring Logisk ELLER Mål: Både bryter S0 og S2 må aktiveres for å starte motoren. Alternativt så kan bryter S3 benyttes for å starte den. Bryter S1 brukes som før til å endre dreieretningen. Kretsen uten PLS Funksjonsbeskrivelsen blir da: Når (S0 OG S2) ELLER S3 er aktivert går motoren. I ladderdiagrammet betyr det at når kontaktene (I0.0 OG I0.2) ELLER I0.3 er lukket (høye) flyter signalet til utgangen Q0.0. dette er en parallellkobling av S0 og S2 i forhold til S3 (logisk ELLER). I programmet blir dette utført på følgende måte: Logisk ELLER Det er ikke nødvendig å koble opp S3 siden denne allerede er tilkoblet på inngangssimulatoren. På neste side beskrives hvordan ELLER koblingen bygges opp/utføres. Ladderdiagram for kretsen 26

27 5.2.2 Innsetting av ELLER elementet Bruk musen til å markere hvor elementet skal settes inn i nettverk 1 og sett inn en normalt åpen kontakt. Deretter benytter du linje OPP funksjonen, husk at linjen tegnes fra høyre side av markeringsboksen. Nå er parallellkoblingen som gir ELLER funksjonen komplett. Test programmet! 27

28 5.3 Tredje programforandring Innsetting av tilslagsforsinket timer (on-delay) Mål: I den følgende programforandringen skal det legges inn en tidsforsinkelse i programmet. Når inngang I0.3 (S3) aktiveres timeren for forsinkelsen startes. Utgang Q0.0 som starter motoren skal ikke aktiveres før den innstilte tiden har utløpt. Kretsen uten PLS Det er ikke nødvendig med noen nye oppkoblinger, alle nødvendige brytere og aktuatorer er allerede tilkoblet og tidsreléet erstattes av timerfunksjonen i PLSen. På neste side blir du gjort kjent med timer ON funksjonen i en S Det skal legges til et nettverk med timeren så vi får fram dette programmet med tre nettverk. 28

29 5.3.2 Forstå en tilslagsforsinket timer (on-delay) Du trenger en forsinkelse på 1s. S7-200 CPU222 har 256 timere. De har adresse fra T0 til T255. Her skal du bruke T34. For å starte timeren trenger vi en betingelse. I vårt tilfelle benyttes inngang I0.3 som betingelse på timer-boksens IN. Ved å skrive inn 100 som verdi i PT (ProcessTime), blir tiden satt til 1s. Dette fordi timer T34 har en tidsbase på 10 ms. 100 x 10 ms = 1000 ms = 1s. CPU 222 har timere med tidsbase 1 ms, 10 ms og 100 ms. Timere kan bare benyttes en gang (den skal bare finnes ett sted i programmet). Alle timerne har et status-bit (tiden utløpt/ikke utløpt). Dette kalles et timer-bit og har samme navn som timeren, i dette tilfellet T34. I0.3 må ha status 1 (høy) i 1s før timer-bitet går høyt. Hvis signalet til IN på timeren går lavt settes timeren til null igjen (den resettes). Se diagrammet nedenfor. Timerbitet kan benyttes på samme måte som en kontakt, det betyr at det kan benyttes flere steder i programmet. 29

30 5.3.3 Programmering av timerfunksjonen Først må du sette inn et nytt nettverk. Sett markeingsboksen i nettverk 1. Deretter trykker du på symbolet for et nytt nettverk Sett inn en normalt åpen kontakt som leser inngang I0.3 Etter I0.3 setter du inn timeren, enten ved å hente den fra instruksjonstreet, eller ved å trykke F9 og velg fra rullegardinmenyen. Sett navn på timeren T34 og skriv in 100 for PT Til slutt bytter du ut I0.3 i nettverk 2 med T34. Prøvekjør programmet. 30

31 5.4 Bearbeiding av prosjektet Bruk av symbolske navn ( klar tale ) Så langt har programmeringen foregått med PLS språk, det vil si med navn på elementene som forstås av en PLS slik som I0.3 og T34. Hvis det er litt størrelse på programmet blir det straks vanskeligere å holde orden på operandene. Programmet blir lettere å lese/forstå hvis vi setter klare gjenkjennelige navn på operandene. Det er dette du kan gjøre ved hjelp av symbolske navn 1. Først må du fylle inn de symbolske navnene i symboltabellen. Denne kommer fram enten ved bruk av navigasjonsdelen, instruksjonstreet eller ved å velge View>Component>Symbol Table 2. I tabellen som kommer fram fyller du inn klarteksten under Symbol. Under Address fyller du in tilhørende operandene. Tilleggsinformasjon kan du fylle inn under Comments. Klikk på Compile All for å gjøre symbolene synlig i programmet og gå deretter tilbake til programblokken. 31

32 3. For å kunne se de symbolske betegnelsene i programmet må du sørge for at Symbbolic Addressing er slått på. Symbol Information Table gjør at du kan få utdrag fra symbollista med de brukte operandene i nedkant av nettverket. 4. Hvis du har valgt symbolsk adressering kan du få fram de symbolske betegnelsene i alle de tre programmeringsspråkene som ligger i programmet ved å veksle mellom LAD, FBD og STL i menyen over. 5. Du kan selvfølgelig også benytte deg av de symbolske betegnelsene når du skriver programmet. Som operand kan du for eksempel skrive S3, forutsetningen er at du har fylt inn betegnelsene i symbollista først. Som en grei regel bør man starte med å fylle inn de symbolske betegnelsen før programmeringen starter. Det vil si straks en er klar over hva som skal tilkobles de ulike inn- og utgangene. 32

33 5.4.2 Start et nytt prosjekt Hvis du vil skrive et nytt program, trenger du en beholder til de ulike delene som programmet egentlig består av. I STEP 7-MicroWIN er denne beholderen betegnet som et prosjekt (project). Et S7-200 prosjekt inneholder all tilleggsinformasjom slik som symboltabellen og kommentarer osv. 1. Lag ett nytt prosjekt ved hjelp av menykommandoen File>New. 2. Dette resulterer i et prosjekt med navnet Project1. Nå kan du starte programmeringen Vi fortsetter på neste side 33

34 Lagring av prosjektet under et annet navn. 3. Du kan lagre prosjektet umiddelbart, etter eller under programmeringen under et navn som du finner at gir mening. Velg menyen File>Save As for å åpne dialogboksen. 4. I denne boksen kan du både gi navn til prosjektet og bestemme hvor det skal lagres Nå skal du være klar til å begynne å lage dine egne prosjekter og fylle dem med de ulike programdelene. 34

35 5.5 Vil du lære mer Det ligger flere eksempler på nettet under S7-200 s hjemmesider under Tips & Trix og ved hjelp av Kom i gang del 2 kommer du videre. På de neste sidene ligger det også en del tilleggsinformasjon. 35

36 I digitalteknikken er den minste informasjonsenheten benevnt bit. Et bit kan bare ha tilstandene 0 eller 1, det vil si usann/sann eller lav/høy. Hvis vi tar for oss en lysbryter, har denne også bare mulighetene lys på eller lys av. Hvis vi stiller spørsmålet Er lyset på? er svaret enten sant (på) eller usant (av). En bryter har altså informasjonsmengden 1 bit. Problemstillingen bryter på men pæra har røket tar vi ikke med her. I en PLS er bits satt sammen i grupper. En gruppe på 8 bits betegnes en byte. Hvert bit i denne gruppen er eksakt definert ved hjelp av en egen posisjon med egen adresse. En byte har en byteadresse og en bitadresse 0.7 En gruppe på 2 bytes betegnes et ord (word). Tallsystemet som benyttes er totallsystemet med basis 2. Hvis dette bitet er 0 (usant) har det verdien 0 fordi 0*2 0 = 0 (innhold * verdien på bitadressen). Hvis det er 1 (sant) har det verdien 1 fordi 1*2 0 = 1. Her er bitet med verdien 2 0 i en byte! Hver bit i en byte kan ha verdien 0 eller 1. Bitene kan benyttes enkeltvis (som kontakter) eller som en gruppe for å vise et tall mellom 9 og 255. Her er en byte med maksimalverdien 255 i et ord (word)! Ved hjelp av et ord kan PLSen vise en tallverdi mellom og Her gjelder regelen at bitet med verdien 2 15 markerer negative tall (ved en 1 på bit 2 15 er verdien negativ). 36

37 Adresseområder i CPU222 Byteadresse Bitadresse (tilsvarer bitets eksponent) I inngangsområdet(i0.0 til I0.7) Adresseområde for ekspansjonsmoduler Ledig område i prosessbildetabellen PAE (for CPU 221 gjelder I0.6 til I7.7) for innganger Bitadresse (tilsvarer bitets eksponent) I utgangsområdet(q0.0 til Q0.7) Adresseområde for ekspansjonsmoduler Ledig område i prosessbildetabellen PAA for utganger På neste side vises hvordan PLSen arbeider. 37

38 Syklisk programbearbeiding 38