Forslag til planprogram. Trysil kommune. Detaljregulering Trysil Superpark. PlanID

Transkript

1 Forslag til planprogram Detaljregulering Trysil Superpark PlanID Trysil kommune Dato:

2 Innhold 1.0 Sammendrag Bakgrunn og formål Hensikten med planen Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Krav om konsekvensutredning Gjeldende planer og rammebetingelser Overordnede planer Tilgrensende planer Temaplaner Statlige planretningslinjer/rammer/føringer Planområdet og dagens situasjon Beliggenhet Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Eiendomsforhold Dagens situasjon noen hovedtrekk Trysil Superpark konsept og funksjon Viktige tema og utredningsbehov Viktige tema i planarbeidet Utredningsbehov i henhold til KU forskriften Planprosessen organisering og medvirkning Organisering Medvirkning Utbyggingsavtale Tidsplan for gjennomføring arkitektbua as side 2

3 1.0 Sammendrag Formålet med planarbeidet er å legge til rette for etablering av familieparken Trysil Superpark en opplevelsespark med helårsaktiviteter. Tiltaket skal bidra til å videreutvikle Trysil som en attraktiv helårsdestinasjon. Planen avviker delvis fra kommuneplanen, og utløser konsekvensutredning (KU). Konsekvensutredningen skal gi en oversikt over virkningene av tiltaket, og hva som kan gjøres for å tilpasse tiltaket best mulig til omgivelsene og avbøte eventuelle negative konsekvenser. Tema som skal behandles i konsekvensutredningen i henhold til Forskift om konsekvensutredninger Vedlegg III, pkt. b) er redegjort for under pkt I tillegg blir det utarbeidet en ROS analyse (risiko og sårbarhetsanalyse) som en del av planen. Det tas sikte på at planen kan fremmes for førstegangsbehandling i Trysil kommune i januar/februar 2014, og at utbyggingen kan starte sommeren 2014, og med åpning av parken med sommeren Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen, opplegg for medvirkning, hvilke alternative som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Planprogrammet skal legges ut på offentlig høring og deretter vedtas av Trysil kommune. 2.0 Bakgrunn og formål 2.1 Hensikten med planen Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for etablering av familieparken Trysil Superpark med helårsaktiviteter. 2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Forslagstiller er Superpark AS. Konsulent for planarbeidet er Arkitektbua as. 2.3 Krav om konsekvensutredning Planen er ikke i tråd med kommuneplanen, og utløser krav om konsekvensutredning (se notat fra oppstartsmøte i vedlegg). Det er kun deler av planområdet som ligger inne i kommuneplanen som utbyggingsareal til forretning/industri. arkitektbua as side 3

4 3.0 Gjeldende planer og rammebetingelser 3.1 Overordnede planer Kommuneplanens arealdel , I kommuneplanen er området angitt som LNF område (Landbruk, natur, og friluftsområde) og utbyggingsområde for forretning/industri. Utsnitt fra kommuneplanen. Den røde stiplede linjen angir planområdet. Arealer med grønn farge er LNF område, og byggeområde er markert med blå farge. 3.2 Tilgrensende planer Reguleringsplan for ny bru ved Nybergsund grenser inntil, og overlapper også delvis, planområdet for Trysil Superpark. Reguleringsplanen for ny bru har planid , og er vedtatt Se kart under. arkitektbua as side 4

5 Plangrensen for den tilstøtende reguleringsplanen er vist med blå stiplet linje. 3.3 Temaplaner Klima- og energiplan for Trysil Klima og energiplan har retningslinjer mht energi til oppvarming. 3.4 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer Følgende retningslinjer har relevans for planarbeidet: T-5/93 Samordnet areal- og transportplanlegging T-2/08 Om barn og planlegging arkitektbua as side 5

6 4.0 Planområdet og dagens situasjon 4.1 Beliggenhet Planområdet ligger på Djupbekkmoen i Nybergsund i Trysil kommune. Djupbekkmoen arkitektbua as side 6

7 PLANOMRÅDET Planområdet er på om lag 460 daa. Det er tatt med arealer utover det som er selve parkområdet på Djupbekkmoen i planområdet. Årsaker til dette er at det er tenkt etablert parkeringsplass på østsiden av fylkesvegen, bak bebyggelsen her. I tillegg er det aktuelt med avbøtende tiltak, for eksempel støyskjerming, i forhold til naboene, og dette er også en medvirkende årsak til at plangrensen delvis går utenfor selve parkområdet. Se for øvrig kart under pkt. 5.0 Trysil Superpark konsept og funksjon for oversikt over foreløpig tenkt arealbruk. Den endelige planavgrensning vil også bli avklart i planprosessen, og den vil i hovedsak ligge innenfor den avgrensningen av planområdet som er foreløpig angitt. Unntaket er dersom det vurderes slik at det er behov for gang /sykkelvei/fortau fra Kilenkrysset og nordover til ny rundkjøring, se pkt. over. 4.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Planområdet består i hovedsak av et tidligere grustak, omkringliggende skogarealer og deler av Trysilelva. Planområdet omfatter også deler av fylkesveg 572, og boliger. Boligene er i hovedsak arkitektbua as side 7

8 lokalisert langs fylkesvegen. Inne i området for selve parken ligger også to private eiendommer. Disse forutsettes innløst/ekspropriert. Tilstøtende arealer er Trysilelva, skogarealer, veiareal (Rv. 25 og Fv. 572 ), landbruks og boligeiendommer. arkitektbua as side 8

9 Ortofoto over området og omkringliggende arealer. arkitektbua as side 9

10 4.3 Eiendomsforhold Følgende eiendommer blir berørt av planen: Grunneiere innenfor planområdet (gnr./bnr.): 23/29, 26/27, 31/2, 31/11, 31/74, 31/107, 31/137, 31/138, 31/142, 31/143, 31/173, 31/177, 31/185, 31/191, 31/242, 31/349, 31/353, 31/392, 31/401, 31/405, 31/438, 31/439, 105/1. Naboer til planområdet (gnr./bnr.): 23/13, 23/14, 23/15, 23/27, 23/35, 23/37, 23/68, 23/105, 31/9, 31/209, 53/39, 53/72, 90/22. Eiendomskart som viser plangrensen (svart strek) og eiendomsgrensene (rød strek). Plangrensen overlapper eiendomsgrensene for deler av området. arkitektbua as side 10

11 Areal fra private grunneiere/ekspropriasjon Avståelse av grunn fra private grunneiere i området er langt på veg en forutsetning for gjennomføring av planen. Tiltakshaver ønsker å inngå minnelige avtaler med aktuelle grunneiere om leie/kjøp av arealer. Prosessen med å komme til minnelig løsning med de aktuelle grunneierne er i gang for noen eiendommer, og det er planlagt å starte dialog med de øvrige eierne så snart som mulig etter sommerferien (2013). Vedtatt reguleringsplan er det juridiske grunnlaget for erverv av grunn og rettigheter som er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet. Dersom det ikke er mulig, eller viser seg vanskelig å erverve grunn ved frivillig salg, kan grunn og rettigheter erverves ved ekspropriasjon (tvungen avståelse). Kommunen kan ekspropriere med hjemmel i plan og bygningslovens Kapittel 16 jfr Erstatning ved en eventuell ekspropriasjon vil bli fastsatt ved rettslig skjønn. 4.2 Dagens situasjon noen hovedtrekk Stedets karakter og landskap Området hvor selve parken er tenkt etablert er i stor grad dominert av det gamle grustaket. Trysilelva utgjør også en viktig del av landskapet her, og landskapet rundt er for øvrig dominert av skog, i hovedsak barskog med varierende bonitet (kilde Naturbase.no). Fra inne på området hvor selve parken er tenkt etablert. Trysilfjellet i bakgrunnen. arkitektbua as side 11

12 Fra grustaket. Vannet som ligger inne i grustaket. Fra inne på området. Kulturminner og kulturmiljø arkitektbua as side 12

13 Det er ikke kjente kulturminner innenfor planområdet i dag, men det skal gjøres en kulturminneregistrering av Hedmark fylkeskommune. Pilgrimsleden går gjennom planområdet, se kart under. Det er tenkt etablert parkeringsplass i området der pilgrimsleden går. Hvordan en skal løse situasjonen med pilgrimsleden og hvorvidt en skal gjøre tiltak knyttet til denne skal avklares i planprosessen. Pilgrimsleden Planområdet Pilegrimsleden er vist med blå strek. Naturens mangfold Naturtyper Et søk på Naturbase.no viser ingen forekomst av utvalgte naturtyper eller prioriterte arter innenfor eller i tilknytning til planområdet. Planområdet berører heller ingen vernede arealer. arkitektbua as side 13

14 Artsforekomster Innenfor planområdet: Et søk på Naturbase.no viser at det lille tjernet øst for Fv. 572 som ligger delvis innenfor planområdet er yngleområde for vanlig frosk. I nærheten av planområdet: Et søk på Artsdatabanken.no viser forekomst av en rødlisteart i det lille tjernet vest for Fv som ligger like utenfor planområdet. Forekomsten er en type vårflue Ceraclea excisa og er i kategori VU Sårbar. Påvirkningsfaktor for forekomsten er i følge Artsdatabanken.no forurensning i vann. Naturens mangfold er et tema i konsekvensutredningen, se pkt.6.2, og tiltakets eventuelle påvirkning på de registrerte artene vil bli vurdert. Det må også vurderes om det er behov for å innhente ny kunnskap om det biologiske mangfoldet i området, se pkt Viktige tema i planarbeidet og punktet Biologisk mangfold jfr. Naturmangfoldloven. Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Området har en viss funksjon som friluftsområde for beboere i området, særlig knyttet til bruk av elva med båtplasser, fiske og lignende. Så langt som det er mulig vil det forsøkes å legge til rette for at denne bruken kan videreføres, selv om tilgjengeligheten til en viss grad kan bli redusert. arkitektbua as side 14

15 5.0 Trysil Superpark konsept og funksjon Visjon: Trysil Superpark tar utgangspunk i dagens barn sin fantasiverden fra dataspill og tv underholdning, og fra deres verden skal Trysil Superpark skape fysiske aktiviteter og opplevelser som er gjenkjennbare. Trysil Superpark skal dekke behov for avkobling, adspredelse og det å oppleve noe sammen med familie og venner. Parken har som mål å få flere i fysisk aktivitet gjennom konkurranse, lek og moro. Perspektiv fra adkomst mot senterområdet. Aktiviteter og tilbud: Hva slags aktiviteter og tilbud som endelig vil finnes i Trysil Superpark er ikke endelig fastlagt, men noen foreløpige elementer er: Aktiviteter: bmx bane, skatepark, høyde /klatrepark, motoraktiviteter, vannaktiviteter etc. Matopplevelser med fokus på kvalitet Etablering av næringspark med miljøprofil i Gata arkitektbua as side 15

16 Handlegate (se illustrasjon til venstre) Arena (konserter etc) «Earth realtime laboratorium». Et læringslaboratoriu m med blant annet fokus på bærekraft og jordens tilstand. Foreløpig situasjonsplan Kartet under viser en foreløpig grov oversikt over hvordan arealbruken og hovedstrukturene er tenkt i parken. arkitektbua as side 16

17 arkitektbua as side 17

18 6.0 Viktige tema og utredningsbehov 6.1 Viktige tema i planarbeidet Relevante plantema og problemstillinger skal utredes og vurderes i planbeskrivelsen. Planbeskrivelsen skal gjøre grundig rede for den eksisterende situasjonen, planforslaget og virkninger/konsekvenser av planforslaget. Viktige tema for planarbeidet vil være: Naturgrunnlaget Naturgrunnlaget skal beskrives, blant annet grunnforhold, vegetasjon og topografi. Lokaliseringsfaktorer Behov for kollektivløsning skal vurderes. Servicetilbudet i forhold til lokaliseringshensynene som er tatt inn i kommuneplanens langsiktige del skal vurderes. Grøntstruktur Tiltaket vil i stor grad være basert på naturtilknyttede aktiviteter, og grønne arealer er en vesentlig del av opplevelsen. Det skal legges vekt på en god og helhetlig grøntstruktur i planen, blant annet gjennom bevaring av kantsoner, tilrettelegging for turstier, tilgang for fiske i elva etc. Arkitektur, estetikk og virkninger for omgivelsene og landskapet Planen skal legge føringer for utforming og plassering av byggverk. Konsekvenser og virkninger for omgivelsene skal dokumenteres og vurderes, gjennom tekst og illustrasjoner. Trafo/linjenett Et eventuelt behov for ny trafo i området skal avklares med Eidsiva i planprosessen. Økonomi Planen skal gjøre rede for hvorvidt utbyggingen forutsetter at det offentlige gjør egne investeringer. Dette kan være aktuelt for vann og avløpssystem, gang og sykkelveg til området og kryssløsninger. Biologisk mangfold jfr. Naturmangfoldloven Utredning av biologisk mangfold er et tema for konsekvensutredningen. Naturgrunnlaget og hvordan det aktuelle tiltaket kan påvirke naturmangfoldet skal beskrives og vurderes i henhold til krav i Naturmangfoldloven. Verdifulle naturtyper og arter skal kartfestes og beskrives. Et søk på Naturbase.no viser pr dags dato ingen forekomst av prioriterte naturtyper eller spesielle artsforekomster innenfor planområdet, med unntak av de regisrterte rødlisteartene, se pkt. 4.2 og punktet Naturens mangfold. Det er imidlertid usikkert om man har fullgode registreringer i de eksisterende datakildene som Naturbase.no pr. i dag. Det vil avklares med Fylkesmannens miljøvernavdeling under høringsprosessen på planprogrammet hva slags kunnskapsbehov man har her, og om det må gjøres ytterligere registreringer for å få et tilstrekkelig grunnlag for konsekvensutredningen når det gjelder naturmangfoldet. arkitektbua as side 18

19 Vassdragsforvaltning Deler av Trysilelva er omfattet av planområdet, og deler av tiltaket berører også strandsonen. Planen skal gjøre rede for hvilke aktiviteter som skal foregå på elva og i strandsonen, og hva slags påvirkning og konsekvens dette får for Trysilelva. Flomproblematikk og isgangssikring er også et tema som må vurderes i planarbeidet. Når det gjelder flom så viser NVEs flomsonekart (på at ved 200 års flom vil arealer som ligger under 354,8 moh være vanndekte. På grunn av lett gjennomtrengelige masser mot elva vil vannstanden inne i området øke uavhengig av flomsikringstiltak ut mot elva. Dette må tas hensyn til i planleggingen. Det vurderes å ta inn vann fra elva nord i området for å få vanngjennomstrømning i vannet inne i parkområdet. Se illustrasjon under. VANNINNTAK I RØR TRYSILELVA Friluftsinteresser Planens innvirkning for allmennhetens bruk av elva og de nærliggende områdene skal vurderes. I utgangspunktet skal ikke tiltaket legge noe hinder for allmennhetens tilgang til elva. Om og eventuelt hvordan vannaktiviteter knyttet til parken vil påvirke allmenhetens/andres bruk av elva skal utredes i planen, og eventuelle avbøtende tiltak skal foreslås. Eksemplevis kan det tenkes at vannaktiviteter som kanopadling kan komme i konflikt med fiske i det aktuelle området. arkitektbua as side 19

20 Viltinteresser Det skal avklares i planprosessen om tiltaket vil påvirke viltinteresser i området. VA og renovasjon Det er ca 650 m til nærmeste VA ledning, og det må påregnes ny avløps /pumpestasjon for området. Utbygging av nytt ledningsnett ligger ikke inne i Hovedplan for vann og avløp, og det må avklares i planprosessen hvordan dette skal løses. Forurensning Forurensing fra tiltaket skal utredes og vurderes. Her er særlig støy aktuelt. Forurensning er et tema i konsekvensutredningen og i ROS analysen. Det er kjent at det er forurensning i grunnen i deler av området, og konsekvenser av dette, samt ansvarsforholdet, dersom det finnes mer forurensning utover det som allerede er kjent, skal avklares. Grunnforurensningen på Djupbekkmoen har påvirkningsgrad 02 Akseptabel forurensning med dagens areal- og resipientbruk. Det skal gjøres grunnundersøkelser for å avdekke eventuell forurensningsfare. Omfanget av undersøkelsen er avhengig av hva slags type arealbruk som er tenkt på de ulike områdene, se pkt. 6.1 Viktige tema i planarbeidet og punktet Forurensning for foreløpig situasjonsplan for området. Klima og forurensningsdirektoratets kart over grunnforurensning ( arkitektbua as side 20

21 ENØK Dette er et tema i konsekvensutredningen. Det tas sikte på en mest mulig miljøvennlig og effektiv bruk av energi i bygg og installasjoner. Kulturminner og kulturlandskap Det skal gjøres en kulturminneregistrering innenfor planområdet. For å avdekke eventuelle kulturminner. I følge Naturbase.no er det ingen kjente kulturminner innenfor området pr. i dag, men pilgrimsleden går gjennom planområdet, se pkt Kulturminner og kulturlandskap er for øvrig et tema i konsekvensutredningen. Samfunnssikkerhet og beredskap Dette er et tema i konsekvensutredningen. Vurdering av samfunnssikkerhet og beredskap knyttet til tiltaket vil skal vurderes, og eventuelle avbøtende tiltak skal fremgå av planen. Dette gjelder både naturbasert sårbarhet, slik som flom, radon, krav til brannvann etc, og virksomhetsbasert sårbarhet, som grunnforurensning, utslipp etc. Eksisterende beredskap skal kartlegges, og det skal vurderes om tiltaket vil medføre økt behov for beredskap innenfor aktuelle sektorer. For eksempel kan økt tilstrømming av turister i andre deler av året enn det som er situasjonen i dag utløse økt behov for legeberedskap, nødetater etc. Det skal gjennomføres en ROS analyse som skal vedlegges eller være en del av planbeskrivelsen. Risiko og sårbarhet I henhold til Plan og bygningslovens 4 3 skal det gjennomføres en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS analyse) for planområdet. Foreløpig er følgende forhold vurdert som aktuelle for ROS analysen: Beredskap og ulykkesrisiko Flomfare Støy Forurensing i grunnen (se pkt. Forurensning lenger opp i dokumentet) Forurensning i vann Radon Behov for sikring av elvekanten (sikring av gangstien) Andre relevante ROS tema er også aktuelle. Barn, unge, eldre og funksjonshemmedes interesser Planen skal gjøre rede for hvordan barn og unge, eldre og funksjonshemmedes interesser blir påvirket og ivaretatt. Det skal sikres god tilgjengelighet for hele befolkningen, herunder bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede. Arealene skal utformes slik at de kan brukes på like vilkår av en så stor del av befolkningen som mulig. Uteområder skal i den grad det er løsbart være universelt utformet i henhold til gjeldende regelverk. Veg og annen tilkomst planlegges etter gjeldende lovverk som regulerer universell utforming (diskriminerings og tilgjengelighetsloven, plan og bygningsloven og byggteknisk forskrift) og retningslinjer for universell utforming. arkitektbua as side 21

22 Trafikk- og vegsituasjon Veg og parkeringsløsning er et sentralt tema. Behov, kapasitet og lokalisering skal dokumenteres i planen. Når det gjelder behovet så skal både trafikksikkerheten til de som allerede i dag bruker vegen vurderes, samtidig som det må vurderes om parken i seg selv genererer behov for gang og sykkelvegløsninger inn mot parken. Eksempelvis skal gang sykkelvei/fortau fra eksisterende rundkjøring/kilenkrysset skal vurderes. Det vil i så fall medføre behov for utvidelse av plangrensen her. 6.2 Utredningsbehov i henhold til KU forskriften Planen utløser konsekvensutredning etter pbl Konsekvensutredning etter konsekvensutredningsforskriften tas inn i planbeskrivelsen. Konsekvensutredningen må oppsummeres tydelig slik at følgene for planen kommer godt fram. Følgende tema skal utredes i konsekvensutredningen: TEMA Jfr KU-Forskrift KOMMENTAR Relevans, konsekvenser DATAGRUNNLAG Forurensning Dette skal dokumenteres og utredes i den videre planprosessen. Transportbehov / energiforbruk og energiløsninger Transportbehov, både privat og kollektiv transport skal vurderes. Energiforbruk og energiløsninger, se pkt. 6.1 og ENØK over. Kulturminner og kulturmiljø Forekomst av kulturminner og kulturmiljø i området skal dokumenteres, samt tiltakets innvirkning på disse. Det skal foretas kulturminneregistrering av området. Naturens mangfold Naturgrunnlaget og hvordan det aktuelle tiltaket kan påvirke naturmangfoldet skal beskrives og vurderes i henhold til krav i arkitektbua as side 22

23 Naturmangfoldloven. Se også pkt 6.1 og Biologisk mangfold. Landskap Tiltakets innvirkning på landskapet skal belyses. Sikring av jordressurser Tiltaket vil i liten/ingen grad medføre nedbygging av potensielt dyrkbart område. Samisk natur- og kulturgrunnlag Ikke relevant. Befolkningens helse og helsens fordeling i befokningen Tiltakets innvirkning på befolkningens helse skal vurderes og dokumenteres. Noen foreløpige momenter: ROS analyse foretas Forurensning og eventuelle avbøtende tiltak skal dokumenteres og utredes Vurderinger og løsninger knyttet til universell tilgjengelighet dokumenteres. Tilgjengelighet til uteområder og gangog sykkelvegnett Tilgjengelighet til uteområdene skal dokumenteres, og det skal sikres fortsatt tilgjengelighet til arealer som blir brukt til friluftsliv og rekreasjon. Videreføring av eksisterende stier og etablering av nytt og helhetlig sti og gangvegsystem er sentralt i utforming av parken. Gang /sykkelvei fra Innbygda og Nybergsund til Djupbekkmoen skal vurderes. Kriminalitetsforebygging Usikkert om dette er relevant. arkitektbua as side 23

24 Beredskap og ulykkesrisiko jf PBL 4-3 Samfunnssikkerhets og beredskapsmessige forhold skal ivaretas i reguleringsplanen på grunnlag av vurdering og analyse av risiko og sårbarhet, jf. pbl. 3 1 pkt. h, og 4 3. ROSanalyse foretas og vedlegges plandokumentene, og eventuelle forhold som avdekkes skal utredes nærmere. Risiko ved havstigning Ikke relevant. Barn og unges oppvekstvilkår Tiltaket vurderes i utgangspunktet ikke å ha særskilte konsekvenser for barn og unges oppvekstvilkår i området, men generelle konsekvenser som støy og økt trafikk som også vil innvirke på barn og unges oppvekstvilkår skal dokumenteres og tiltak skal vurderes i planen. Tiltaket i seg selv er et tilbud om aktiviteter til barn og unge. Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet Bør gjennom planløsning og bestemmelser gis gode rammer for arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet. Vesentlig påvirkning konkurranseforhold Beskrive 0- alternativet Tiltakets innvirkning på konkurranseforhold skal vurderes og avklares. Dette antas å være aktuelt kun for de deler av planen som er knyttet til etablering av varehandel. Handelsvirksomheten i parken er i utgangspunktet tenkt som et supplement og ikke en konkurrent til den eksisterende handelsnæringen i Trysil Alternativet ved å ikke gjennomføre tiltaket skal beskrives. Området var iflg. Trysil kommune på veg til å reguleres til lett industri/ håndverk (Hovedformål Bebyggelse og anlegg, underformål bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting) arkitektbua as side 24

25 8.0 Planprosessen organisering og medvirkning 8.1 Organisering Det er Arkitektbua as som er plankonsulent for tiltakshaver. Arkitektbua er ansvarlige for å varsle oppstart av planarbeidet, og å utarbeide forslag til reguleringsplan som skal sendes Trysil kommune. Når forslag til reguleringsplan er klart, er det Trysil kommune som har hånd om framdriften og planprosess. Se pkt. 9.0 for oversikt over framdrift i planprosessen. 8.2 Medvirkning Oppstart av planarbeidet vil bli varslet i henhold til Plan og bygningslovens krav ( 12 8) med forslag til planprogram til offentlig høring, grunneiere, naboer og høringsinstanser vil bli tilskrevet, annonse i Østlendingen og kunngjøring og utlegging av aktuelle dokumenter på Trysil kommune og Arkitektbua as sine hjemmesider. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen, opplegg for medvirkning, hvilke alternative som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram legges ut til offentlig høring samtidig med at det varsles oppstart. Det er ønskelig å få aktuelle innspill og merknader til planarbeidet så tidlig som mulig, helst under høringsperioden til planprogrammet. Innspill kan både gis til innholdet i planprogrammet, for eksempel hvilke tema som skal utredes i planprosessen, eller forslag knyttet til den konkrete reguleringsplanen som skal utarbeides. Det er også anledning til å komme med innspill når forslag til reguleringsplan foreligger, sannsynligvis i januar Det ble avholdt et informasjonsmøte for inviterte grunneiere og naboer, samt Nybergsund grendeutvalg, den 27.mai, der foreløpige planer for Trysil Superpark og gangen i reguleringsprosessen ble presentert. Det tas sikte på å holde et nytt informasjons og dialogmøte underveis i planprosessen. 8.3 Utbyggingsavtale Forslagsstiller ønsker å inngå ubyggingsavtale med Trysil kommune. Dette skal annonseres sammen med varsel om oppstart av planarbeid, og utbyggingsavtalen skal forhandles fram parallelt med reguleringsarbeidet. arkitektbua as side 25

26 9.0 Tidsplan for gjennomføring Tidsplan for gjennomføring av planprosessen Saksgangen må forholde seg til ny plan og bygningsloven som bla har prosedyrer for annonsering av oppstart av planarbeid, krav om utarbeiding av planprogram og høringsfrister. Nedenfor er grovt angitt en sannsynlig framdrift i saken forutsatt at det ikke dukker opp uforutsette utfordringer. PLANER / AKTIVITETER KOMMENTAR Innledende arbeid April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars Apr - Oppstartsmøte -Informasjonsmøte grunneiere og naboer - Planprogram Oppstartsmøte Infomøte Annonsering av oppstart og utlegging av forslag til planprogram til offentlig ettersyn i juni Annonsering planarbeid og utleggelse av planprogram til offentlig ettersyn - Offentlig ettersyn 6 uker - Bearbeiding planprogram - Planprogram vedtak i Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift Sannsynlig vedtak av planprogram i oktober Forslag arealplan - Planbeskrivelse m/ KU - Reguleringsbestemmelser - Plankart Innlevering av forslag til reguleringsplan til Trysil kommune november 2013 Politisk behandling - 1. gangs behandling FS Januar Offentlig ettersyn 6 uker - 2. gangs behandling FS Februar/ mars Kommunestyrebehandling Mars/april 2014 Utbyggingsprosessen Dersom planprosessen går som forutsatt, slik at reguleringsplanen er ferdig godkjent i løpet våren 2014, kan utbyggingen starte sommeren 2014, med ferdigstilling og åpning av parken sommeren arkitektbua as side 26