BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

Transkript

1 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Sørum kommune Boligsosial handlingsplan

2 Vedtaks- og endringsprotokoll: Sak nr. eller dato Vedtatt / endret av Vedtatt av kommunestyret 48/09, Sørum kommune Boligsosial handlingsplan

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING Bakgrunn for boligsosial handlingsplan Sammendrag av planen UTVIKLINGEN PÅ BOLIGMARKEDET BOLIGSOSIALE VIRKEMIDLER Boligøkonomiske virkemidler Utleie av kommunale boliger Boligsosiale oppfølgingstjenester Generelt om organisering av boligsosialt arbeid SITUASJONSBESKRIVELSE Oversikt over kommunale boliger inkl. planlagte Boligsituasjonen til enkelte grupper Eldre Flyktninger Personer med ulike funksjonshemminger Voksne med psykiske lidelser Rusmiddelmisbrukere Ungdom med sammensatte lidelser og stort behov for oppfølging Økonomisk vanskeligstilte Personer med behov for bolig en kortere periode Oppfølgingstjenester ORGANISERING AV KOMMUNENS BOLIGSOSIALE VIRKEMIDLER BRUK AV OFFENTLIGE STØTTEORDNINGER Husbankens virkemidler Startlån Tilskudd Statlig bostøtte Kommunal bostøtte FORSLAG TIL TILTAK FOR HANDLINGSPLANPERIODEN Sørum kommune Boligsosial handlingsplan

4 1.0 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for boligsosial handlingsplan Overordnet mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne bo trygt og godt. Stortinget behandlet boligpolitikken i sin fulle bredde i 1989, jf. St. meld. nr. 34 ( ) Boligpolitikk i 90-årene. Boligpolitiske problemstillinger var hovedfokus i St. meld. nr. 49 ( ) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte. St.meld. 23, Om boligpolitikken ( ) danner bl.a. bakgrunnen for satsingen for økt satsing i forhold til de mest vanskeligstilte. Strategien På vei til egen bolig ( ), har som mål å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Regjeringen og KS har inngått en samarbeidsavtale om boligsosial arbeid. Partene skal i fellesskap bidra til å utvikle rammebetingelser og tiltak som bidrar til at personer som selv ikke er i stand til det, skal få hjelpe til å skaffe og beholde egen bolig. I Sørum kommunes økonomireglement 8 Utleieboliger framkommer følgende formål: Utleieboliger er ett av de virkemidler kommunen kan benytte seg av for å oppfylle sine forpliktelser til å medvirke til å skaffe boliger til personer som selv ikke kan ivareta sine forpliktelser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Kommunestyret har gjennom helse- og sosialseksjonens fokusområder for 2008 vedtatt at det skal utarbeides en boligsosial handlingsplan. Boligsosialt arbeid innebærer integrering av bolig- og sosialpolitikk. Det betyr at arbeidet omfatter planarbeid, rutiner og organisering som omhandler både boligframskaffelse, boligforvaltning, økonomiske virkemidler og oppfølgingstjenester Med dette som bakgrunn ble det i juni i år igangsatt et prosjekt med deltakere fra eiendomsforetaket, seksjonene pleie- rehabilitering - og omsorg, plan- og utbygging og helse- og sosial. I denne planen har en valgt å ta med alle boformer og institusjonsplasser som forvaltes av Sørum kommune. Planen har et langsiktig tidsperspektiv fram til 2020 med en tiltaksplan som følger den 4-årige handlingsplanperioden. Overordnet målsetning Den overordnede målsetningen er å lage en samlet plan for kommunen slik at unge og vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i en bolig eldre og funksjonshemmede skal ha trygge og tilpassede boliger. 1.2 Sammendrag av planen Planen gir en oversikt over kommunens boligmasse, hvilke målgrupper boligene gir tilbud til, hvordan arbeidsoppgaver knytta til boligsosiale virkemidler er fordelt og ender opp med tabell som viser aktuelle tiltak framover. Disse tiltakene er også basert befolkningsvekst, aktuelle lovverk og kjennskap til tjenestemottakere. Utbyggingen på Sørvald med ferdigstillelse i 2010 vil dekke mange behov i de nærmeste årene. De gruppene det ikke er et tilbud til i dag eller planlagt tilbud til, er rusmisbrukere og personer med Sørum kommune Boligsosial handlingsplan

5 dobbeltdiagnoser (rus/psykiatri)som trenger både et lavterskeltilbud og treningsleiligheter med botrening. Behovet for leiligheter med hjelp til botrening gjelder også ungdom som mangler grunnleggende ferdigheter rundt det å bo alene. Noen behov vil kunne dekkes innenfor eksisterende boligmasse ved omdisponeringer, mens andre behov trenger utredning i form av et forprosjekt. Planen konkluderer med et forslag til tiltak for handlingsplanperioden UTVIKLINGEN PÅ BOLIGMARKEDET Utviklingen i boligmarkedet blir styrt av drivkrefter. Noen av kreftene er sikre og kjente, andre kjenner vi ikke til ennå, eller vi tror ikke de vil få stor betydning. Krefter som med sikkerhet vil påvirke boligmarkedet på nasjonalt nivå er følgende: Rammebetingelsene for byggebransjen harmonisering og standardisering av regelverk. Forbrukerinteresser - økt kunnskap, rettigheter, krav til kvalitet og miljøvennlige løsninger, betydningen av boligen som plattform i det sosiale liv med tilbud, tjenester og muligheter i nærmiljøet. Boligetterspørselen - bestemmes i stor grad av flyttemønstre og befolkningssammensetningen. Flere vurderinger viser at unge i etableringsfasen vil ha behov for leiligheter passende for 1-2 personer. Et sterkt økende antall pensjonister, med god økonomi, tilsier at boliger med livsløpsstandard tilknyttet servicetilbud vil etterspørres i økende grad. Kommunens påvirkning av boligmarkedet - lokalt har kommunen stor påvirkningskraft ved at den bestemmer hvor det skal bygges boliger, hvor store arealer som skal være tilgjengelige for boligbygging og hvilke type boliger som tillates innenfor ulike områder. Kommunen kan bruke sin myndighet til å legge til rette for boliger tilknyttet tettstedene med mulighet for kollektivbruk og med tilgang til tettstednære friområder. Hvor raskt boliger etableres, kan styres gjennom et boligbyggeprogram, som setter maksimalt antall boliger pr år. Boligfinansieringen - påvirker prisen på boligene. Lønnsvekst og bankenes finansieringsordninger er viktige faktorer. Andre trender kan være energiprisnivået, endring i globalt klima og standard for bygningsmodellering/boligproduksjon. (Kilder: Norsk boligproduksjon 2020, en omverdenanalyse verktøy for strategiske valg av Morten Meyer 2007 for boligprodusentenes forening. Ungdomsbølge og boligpolitikk kronikk av Roger Helde, Forbrukerrådet, 2008) 3.0 BOLIGSOSIALE VIRKEMIDLER Boligmarkedet fungerer greit for mange, men ikke for alle. Det finnes flere grupper som stiller svakt på boligmarkedet, og som har behov for bistand for å komme seg inn i en egnet bolig eller for å opprettholde en egnet bolig. Det kan være økonomiske, sosiale eller helsemessige årsaker til problemene eller en kombinasjon av disse. Den nasjonale visjon for boligpolitikken er at "alle skal kunne bo godt og trygt". Boligens betydning for generell velferd og samfunnsdeltakelse har de senere årene fått økt fokus. Uten bolig er det Sørum kommune Boligsosial handlingsplan

6 vanskelig å delta i samfunnet, i arbeidslivet og i sosiale relasjoner og bolig er derfor et av fundamentene i den norske velferdspolitikken. Boligsosialt arbeid omfatter alt fra kommunenes innsats for å framskaffe og tildele boliger, til tjenester og enkelttiltak som kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo - og livssituasjon. Framskaffelse av bolig kan være alt fra nybygging og utbedring av kommunal boligmasse til bistand til å framskaffe boliger på det private utleiemarkedet. De individrettede boligsosiale virkemidlene kan deles i tre typer: - Boligøkonomiske virkemidler; lån, tilskudd og bostøtte - Kommunale boliger til utleie - Boligsosiale oppfølgingstjenester Nedenfor følger en kort og generell orientering om disse virkemidlene. 3.1 Boligøkonomiske virkemidler Kommunale ordninger: - Økonomisk sosialhjelp, hjemlet i Lov om Sosial tjenester, tildeles etter enkeltvedtak (hjelp til å betale løpende husleie etter vedtatte satser, garanti for depositum i leieforhold, hjelp til betaling av leierestanser) - Kommunal bostøtte (kommunal ordning og kostnad i de fleste kommuner) - Økonomisk rådgivning (generell rådgivningsplikt overfor innbyggere) Statlige ordninger: - Husbankens bostøtteordning - Tilskuddsordninger til private ved kjøp/tilpassing av bolig - Startlån til private ved kjøp/utbedring/tilpassing av bolig, formidles av kommunene. 3.2 Utleie av kommunale boliger Kommunale utleieboliger er et virkemiddel der kommunene selv bestemmer hvilket omfang og hvilke typer boliger kommunen skal ha. Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe bolig til personer med særskilte behov. Det er den enkelte som inngår leiekontrakt med huseier, som kan være en kommunal instans eller privatperson. Sykehjemsplass/institusjonsplass tildeles etter enkeltvedtak hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og betegnes derfor ikke som utleiebolig. De vanligste kategoriene for utleieboliger er: ordinære kommunale boliger for vanskeligstilte trygde- og omsorgsboliger boliger for flyktninger/asylsøkere, boliger for rusmisbrukere, boliger for personer med psykiske problemer, boliger for psykisk utviklingshemmede, boliger for ungdom Sørum kommune Boligsosial handlingsplan

7 3.3 Boligsosiale oppfølgingstjenester Målet med slike tjenester er å bedre brukerens boevne og/eller bistå med praktisk hjelp og opplæring for at bruker skal kunne bo selvstendig. Bruker leier eller eier bolig og tildeles tjenester etter enkeltvedtak hjemlet i Lov om sosiale tjenester. For enkelte kreves det et individuelt tilpasset tiltak satt sammen av ulike tjenester, avhengig av hvilke behov og ønsker brukeren har. Enkelte kommuner har opprettet mer generelle boligsosiale oppfølgingstjenester. Dette er et virkemiddel som kommunene selv bestemmer omfanget og arten av. Slike tjenester kan f. eks være knyttet opp mot arbeid med rusmisbrukere. Oppfølgingstjenester er basert på frivillighet og medvirkning fra bruker. 3.4 Generelt om organisering av boligsosialt arbeid Det boligsosiale arbeidet omfatter kommunenes arbeid for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. En nyere forskningsrapport fra NOVA (Fragmentert og koordinert) konkluderer ned at det boligsosiale arbeidet i norske kommuner er svært ulikt organisert og at det operative arbeidet er spredt på mange enheter. Rapporten viser dog noen hovedmønstre i organiseringen: - Enheter under bygg-, eiendoms- og tekniske etater har en dominerende rolle i framskaffing og forvaltning av kommunale boliger og er ofte også viktige ved tildeling av boliger. - Sosialkontorene dominerer ved tildeling av tjenester, men er viktige også ved administrering og tildeling av økonomisk virkemidler - Tverretatlige team er de dominerende organer ved anbefaling/tildeling av boliger og servicekontorene i kommunene er mye brukt til saksbehandling av bostøtte ordninger. Sørum kommune Boligsosial handlingsplan

8 Sørum kommune Boligsosial handlingsplan Sted/Virksomhet Adresse Asavegen Asavegen 10-38, Sørumsand Rekkehus 15 Eldre og uføre Sentralt PRO Bekkedroga Bekkedroga 59, Sørumsand 1 Enebolig 0 Prestebolig Sentralt SK Eiendom KF Elverhøy borettslag Duevegen 11, Frogner Blokk 8 8 Eldre og uføre Sentralt PRO Dueveien borettslag Duevegen 14/26, Frogner Rekkehus 2 Eldre og uføre Sentralt PRO Fagerlivegen Fagerlivegen 21/23, Sørumsand 2 2 Rekkehus 0 Utleiebolig Sentralt H SO Fjuk Fjuk A, Blaker 1 Rekkehus 0 Utleiebolig Ingen serviceinstitusjoner HSO Fossvegen Fossvegen 4, Blaker 8 8 Rekkehus 8 Utleiebolig Nær jernbane, ingen serviceinst.hso Furulundvegen Furulundvegen 1-15/49-63, S.sand Rekkehus 0 Utleiebolig Sentralt HSO Hagavegen Hagavegen 1, Lørenfallet 1 1 Enebolig 0 Utleiebolig Sentralt HSO Heggelia Heggelia 5, Sørumsand Blokk Eldre og uføre Sentralt PRO Moengvegen Moengvegen 1/3, Lindeberg Rekkehus 6 Utleiebolig Ingen serviceinstitusjoner HSO Skoglundvegen Skoglundvegen 8/12, Lørenfallet 8 8 Rekkehus 0 Utleiebolig Sentralt HSO Skolevegen Skolevegen 20/22, Sørumsand 2 2 Rekkehus 0 Utleiebolig Sentralt HSO Sletta Sletta 12, Sørumsand Utleiebolig Sentralt HSO Stasjonsvegen Stasjonsvegen 5-13, Lindeberg 5 5 Rekkehus 5 Utleiebolig Ingen serviceinstitusjoner HSO Bergerjordet borettslag Svarstadvegen 2, Blaker 3 3 Rekkehus 3 Eldre og uføre Bensinstasjon PRO Sørumsandvegen Sørumsandvegen 123/125, S.sand Enebolig 1 Utleiebolig Sentralt HSO Sørumsandvegen Sørumsandvegen 131, S.sand 2 Enebolig 0 Utleiebolig Sentralt HSO Tiurvegen Tiurvegen 1, Sørumsand 8 8 Rekkehus 8 Utleiebolig Sentralt HSO Vesthagan Vesthagan 11/13, Blaker 4 4 Rekkehus 4 Utleiebolig Nærbutikk HSO Botjenesten Bekkedroga Bekkedroga 36, Sørumsand 6 6 Multifunksjonshemmede Sentralt HSO Botjenesten Bekkefaret Bekkefaret 6-22, Sørumsand 8 8 Funk.h. med var. bistandsbehov Sentralt HSO Botjenesten Brattli Tertittvegen 2, Sørumsand 2 2 Funk.h. med omf. bistandsbehovingen serviceinstitusjoner HSO Botjenesten Heggelia Heggelia 1, Sørumsand 4 4 Funk.h. med var. bistandsbehov Sentralt HSO Botjenesten Sennerud Heggelia 16-28, Sørumsand 6 6 Funk.h. med var. bistandsbehov Sentralt HSO Blaker aldershjem Fossvegen 1, Blaker 32 Eldre Nær jernbane, ingen serviceinst.pro Fjuk bofellesskap Skåningsrudvegen 3, Blaker 22 Aldersdemens Ingen serviceinstitusjoner PRO Sørum sykehjem Heggelia 3, Sørumsand 6 Korttidsplasser, eldre og uføre Sentralt PRO Sørum sykehjem Heggelia 3, Sørumsand 42 Langtidsplasser, eldre og uføre Sentralt PRO Sørum sykehjem Heggelia 3, Sørumsand 6 Rehabilitering Sentralt PRO Under bygging Sørvald bo- og behandlingsenter Aldersdemens Ingen serviceinstitusjoner PRO Sørvald bo- og behandlingsenter 7 7 Avlastning/tryggehtsplasser PRO Sørvald bo- og behandlingsenter 8 8 Funksjonshemmede HSO Sørvald bo- og behandlingsenter 6 6 Avlastning/Barn HSO Sørvald bo- og behandlingsenter Psykiatri HSO Antall enheter 1-roms 2-roms 3-roms 4-roms Type Duevegen 11 (Elverhøy borettslag) Sørum kommune eier i dag for mange andeler i forhold til lagets vedtekter og borettslagsloven. Vedtektene sier at Sørum kommune kan eie inntil 30% av andelene. Dvs maks 6 leiligheter, ved vakanse må leiligheter selges. Fysisk tilrettelagt Heis Målgruppe Funksjonalitet Kommunal tildelingsinstans 4.1 Oversikt over kommunale boliger inkl. planlagte 4.0 SITUASJONSBESKRIVELSE

9 4.2 Boligsituasjonen til enkelte grupper Eldre Med eldre regnes her personer over 80 år. Statistisk regner en med at 25 % av alle eldre trenger sykehjemsplass, ytterligere 25 % trenger hjelp i hjemmet mens 50 % klarer seg selv uten hjelp. De eldre i sykehjem har ofte et sammensatt sykdomsbilde med mange medisinske diagnoser. Utviklingen nå går mot at levealderen blir forlenget. Statistisk sentralbyrå regner at levealderen øker med to år pr ti år. I tillegg er vi friskere lengre, og tiden fra sykdom/hjelpebehov til død er kortere. Lengre levealder medfører også at flere utvikler demens. Dagens boligsituasjon: Omsorgsboliger: Med omsorgsbolig menes en bolig som er tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede og fysisk tilrettelagt slik at beboere etter behov skal kunne motta heldøgns pleie og omsorg. En omsorgsbolig er beboerens eget hjem. Omsorgsboliger er ikke fast bemannede, men beboere har egen leiekontrakt og vil få tildelt hjemmetjenester etter behov på individuell basis som andre hjemmeboende. Søknad om omsorgsboliger vurderes og tildeles av PRO-seksjonen. Leiligheter i borettslagene Bergerjordet, Duevegen og Elverhøy er selveiere, men kjøper må oppfylle visse kriterier i henhold til alder, funksjonshemming eller sviktende helse. Eldre i egen bolig: Bygging av sentralt beliggende leiligheter både på Frogner og Sørumsand har ført til at mange eldre har byttet ut enebolig med leilighet. Dette vil forhåpentligvis på sikt føre til mindre press på kommunale omsorgsboliger. I tillegg vil de eldre kunne bo lenger i egen leilighet med eventuell hjelp fra hjemmetjenesten samtidig som de lettere får et nært sosialt nettverk. Fremskrivning av folkemengden aldersfordelt I 2007 var det 465 innbyggere i Sørum over 80 år. En regner med at antall eldre i Sørum vil være ca 565 i 2015 og ca 629 i I gjennomsnitt vil det være 11 flere over 80 år pr år. Hvis vi bruker dagens kalkyle over behov for institusjonsplass, vil dette utløse behov for 3 flere institusjonsplasser pr år. Dette behovet kan avhjelpes ved at det tilbys bolig som er tilrettelagt for brukeren, for eksempel at det legges til rette for bygging av sentrumsnære leiligheter med livsløpsstandard. Det vil også være innbyggere som er i behov av tilrettelagt bolig uten å trenge institusjonsplass. Målsetting: Det er et mål at alle eldre har mulighet til å bo i egen bolig så lenge som mulig og at hjelpetilbudet er tilpasset de behov innbyggerne til enhver tid har. Framtidig behov: Med utbygging av Sørvald vil behovet for tilrettelagte boliger være dekket fram til Fortsatt bygging av sentralt beliggende leiligheter vil også kunne dempe behovet for omsorgsboliger. Tilstrekkelige ressurser i hjemmetjenesten vil være viktig for å unngå press på institusjonsplasser. For å opprettholde dagens dekningsgrad er det behov for 25 nye institusjonsplasser i perioden Se 7.0 tiltaksplan.. Sørum kommune Boligsosial handlingsplan

10 4.2.2 Flyktninger Alle flyktninger som til nå er bosatt i Sørum kommune har fått tilbud om å leie kommunal bolig i en overgangsperiode. Fra 2005 til 2008 har 30 flyktninger blitt bosatt i Sørum. Kommunestyret vedtok i desember 2008 etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet å bosette 15 flyktninger i Behovet for bosetting vil fortrinnsvis være enslige menn, men også familier som får opphold i Norge av hensyn til barna. Dette er personer som nå oppholder seg på mottak i Norge. Målsetting: Det er en målsetting at alle flyktninger etter en overgangstid, skal kunne skaffe seg permanent bolig enten ved kjøp eller privat leie. Ved hjelp av ulike statlige virkemidler vil dette være mulig når de har fått fast inntekt. Framtidig behov: Boligbehov i fremtiden for flyktninger er boliger for enslige, og større boliger for familier som har bodd i mottak i Norge en periode og har tre til fire barn. Leiligheter bør være sentralt beliggende i forhold til voksenopplæring, legesenter og butikker, eller steder hvor det kollektive transporttilbudet er bra. Vedtatt mottak for 2009 betyr at det er nødvendig å finne private utleieboliger for å kunne dekke det midlertidige behov for boliger. Kommunen må ta høyde for årlig mottak av flyktninger i varierende antall og familiestørrelse. Boligbehovet i dekkes innenfor kommunale utleieboliger eller ved privat leie. Bruk av økonomiske virkemidler kan bidra til å eie egen bolig når flyktninger har fast inntekt Personer med ulike funksjonshemminger. Gruppen funksjonshemmende omfatter personer med ulike fysiske og psykiske funksjonshemminger. Gruppen er ikke avgrenset av diagnoser, men har det fellestrekk at de har en medfødt eller ervervet funksjonshemming. Denne målgruppen framstår slik: 1. Funksjonshemmede med små bistandsbehov, hvorav noen allerede har egen leilighet. Denne gruppen bør finne boligløsninger på det private markedet. 2. Funksjonshemmede med omfattende bistandsbehov. En skiller her gjerne om vedkommende har behov for nattevakt. Disse personene bør, av praktiske og økonomiske hensyn, bo i boliger der leilighetene er lokalisert nær hverandre. På den måten får en effektiv bruk av personalressurser på dagtid og ved å ha felles nattevakt. 3. Funksjonshemmede som har svært omfattende bistandsbehov, men som av ulike grunner ikke kan bo tett sammen med andre. Disse bør ha et boligtilbud i små enheter. (Botjenesten Brattli er i dag en slik enhet.) Tjenestene tildeles den enkelte etter enkeltvedtak hjemlet i Lov om sosial tjenester. Kommunen har 27 leiligheter som leies ut til psykisk og/eller fysisk funksjonshemmede. Åtte leiligheter på Sørvald bo og behandlingssenter (planlagt ferdig i 2010) vil være øremerket denne gruppen. På Sørvald er tre leiligheter plassert slik at beboere har begrenset kontakt med øvrige leietakere. Det er rimelig å anta at det jevnlig vil være brukere som har behov for ikke å bo for tett innpå andre (jfr. pkt.3 ovenfor). Sørum kommune Boligsosial handlingsplan

11 Målsetting: Det er et mål å kunne tilby tilrettelagt bolig forfunksjonshemmede med særlige behov. Det er også et mål å være behjelpelig med å skaffe egen bolig til de som kan bo alene. Framtidig behov: Sørum Kommune har 16 funksjonshemmede i aldersgruppen år som er på vei ut på boligmarkedet. To av disse vil kunne få tilbud om leilighet på Sørvald, De øvrige som får tilbud om leilighet på Sørvald er over denne aldersgruppen. Noen få i denne gruppen kan bo alene, for de øvrige er det aktuelt med samlokaliserte leiligheter. Økende antall innbyggere i Sørum kommune gjør at flere funksjonshemmede flytter til kommunen, tall på dette er ikke mulig å forutse. Det bør etableres et forprosjekt for å opprette en ny Botjeneste, med samlokaliserte leiligheter. Se 7.0 Tiltaksplan Voksne med psykiske lidelser Her definert som de i befolkningen fra 18 år og oppover som har behov for hjelp i forhold til psykiske belastninger av ulik karakter. I Sørum var det pr , 2 % av befolkningen som søkte hjelp hos psykiatritjenesten i kommunen. I tall så betyr det i underkant av 300 personer. Av disse har ca.7 %, 20 personer, oppfølging av Boveiledertjenesten. Boveiledertjenesten følger opp personer med psykiske belastninger som trenger støtte og hjelp for å klare å bo i egen bolig. De fleste av disse bor i kommunal bolig. Nye leiligheter på Sørvald er tenkt som vanlige utleieleiligheter øremerket personer med psykiske belastninger som trenger tilpasset bistand for å klare å bo i egen bolig, men som også har stor grad av selvstendighet. To av disse leilighetene tenkes brukt som overgangs-/opplærings leiligheter for unge mennesker som trenger botrening før de kan skaffe seg egen bolig. Etter omorganiseringen av spesialisthelsetjenesten, ser en at behandlingstilbudet til de med langvarige psykiske lidelser er redusert. Behandlingen er basert på poliklinisk oppfølging og langtidsplassene på institusjoner er gjort om til utrednings- og korttidsplasser. Konsekvensen av dette er at kommunen forventes å følge opp denne gruppen med omfattende omsorgsbehov. Enkelte av disse er ikke i stand til å bo i egen bolig, men trenger et tilbud med stor grad av pleie og omsorg kombinert med behandlingskompetanse i psykiatri. Det er vanskelig å gi eksakte tall på hvor mange personer dette gjelder, det anslås å gjelde 5-7 personer i Sørum. Disse personene har i dag hyppige korttidsopphold på institusjoner i spesialisthelsetjenesten. Her bør det vurderes boliger med oppfølging hele døgnet. Det er nødvendig å få en nasjonal avklaring på ansvaret for de med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblematikk som trenger et institusjonstilbud som går ut over det kommunale ansvaret. Målsetting: Det vurderes som viktig å kunne tilby tilrettelagte leiligheter for de som ikke kan bo i egen bolig. Dette gjelder både overgangsboliger og permanente boliger. Det er også et mål å få en avklaring av ansvarsforhold mellom stat (spesialisthelsetjenesten) og kommunene (primærhelsetjenesten) overfor personer med alvorlige lidelser og som trenger et omfattende behandlings- og hjelpetilbud over tid. Sørum kommune Boligsosial handlingsplan

12 Framtidig behov: Ut over de leilighetene som bygges på Sørvald og leilighetene i Tiurveien vurderes behovet dekket innenfor planperioden, med unntak av 5-7 personer med alvorlige lidelser. Tilbud til denne gruppen bør løses innenfor spesialisthelsetjenesten. Boligbehov utover de boliger som disponeres på Sørvald og i Tiurveien løses innenfor kommunens eksisterende boligmasse. Bidra, politisk og administrativt, til at problematikken knyttet til langtidsomsorg får fokus i den kommende statlige samhandlingsreform og presisere viktigheten av at kommunene sikres økonomi og kompetanse til evt. nye pålagte oppgaver Rusmiddelmisbrukere Med rusmiddelbrukere menes her personer som har vært i kontakt med behandlingsapparatet for sitt rusproblem eller som har et erkjent rusproblem som gjør det vanskelig å etablere eller opprettholde et stabilt boforhold på det private boligmarkedet. Det er i dag 46 personer med et erkjent rusmisbruk hvorav 37 får oppfølging fra NAV Sørum. 11 rusmisbrukere leier kommunal bolig i Sørum. Flere av disse har en sammensatt problematikk (rus / psykiatri/ sosiale og økonomiske problemer etc.). Denne gruppen har behov for koordinert og langvarig oppfølging. NAV Sørum opplever at det til enhver tid er personer med rusproblem (5-10) som står uten fast bopel. For brukere som er i LAR (legemiddelassistert rehabilitering) er det et krav om fast bolig. For dem er ikke hospitsplass et godkjent midlertidig boligtilbud. Et stabilt boligtilbud er grunnlaget for behandling eller rehabilitering. Samarbeidet mellom fengsel / rusinstitusjoner og kommunen rundt bolig ved løslatelse bør utvikles ytterligere. En utfordring er rusmisbrukere som soner relativt lange dommer i fengsel og mister sin bolig. De som er søkt inn på behandling eller avrusning trenger å ha fast bolig i påvente av behandling, ettersom det kan være lang kø for å komme på behandlingsinstitusjon. Erfaring viser at det å ha et fast bosted før og etter behandling er stabiliserende og kan øke motivasjon for behandling. Dersom en rusmisbruker står uten fast bosted er det store utfordringer i forhold til å jobbe med oppfølging av rusproblematikk og andre tiltak rundt denne personen, og resultat for bruker er ofte nytt fengselsopphold. Hospits vurderes å være en dårlig løsning som ofte forverrer rusproblemer i tillegg til at en hospitsplass er kostbart og ligger usentralt i forhhold til oppfølging. Hospitsplass bør kun benyttes i henhold til Sosialtjenestelovens 4-5 ansvar for å skaffe midlertidig husvære. Målsetting: Det er et mål at alle som har et lovpålagt behov for en bolig, kan få tilbud om en bolig tilpasset deres behov og situasjon. Dette innebærer ikke bruk av hospits, men et variert tilbud av faste boliger, overgangsboliger og treningsleiligheter. Framtidig behov: To til fire overgangsboliger/treningsleiligheter for de som venter på rusbehandling og/eller kommer ut av fengsel. Et lavterskeltilbud/hybelhus for ca. 5 personer som ruser seg. Sørum kommune Boligsosial handlingsplan

13 1. Det igangsettes et forprosjekt for å vurdere omdisponering av eksisterende boligmasse til bruk som overgangsboliger/ treningsboliger. Tiltaket vil kreve oppfølgingsressurs. Se7.0 Tiltaksplan. 2. Det igangsettes et forprosjekt for å vurdere omdisponering/ombygging av eksiterende boligmasse til lavterskelboliger (leiligheter) for personer som ruser seg. Tiltaket vil kreve oppfølgingsressurs. Se 7. 0 Tiltaksplan Ungdom med sammensatte lidelser og stort behov for oppfølging. Det er behov for boliger til ungdom med psykiske belastninger og/eller rusproblemer eller annen problemadferd som skal etablere seg for første gang og trenger omfattende botrening. Noen av disse kommer fra institusjoner i psykiatrien eller barnevern, og noen fra hjem hvor de har gjort seg svært avhengige av foreldre/foresatte og hvor prosessen frem til selvstendighet og bomestring vil ta tid. Annen ungdom med spesielle diagnoser kan også ha behov for botrening før de kan klare seg i egen bolig. To av leilighetene på Sørvald er tenkt brukt som overgangsboliger der det gis botrening, men da mer rettet mot voksne. Dette vil ikke dekke behovet for overgangsboliger for ungdom slik det er beskrevet i avsnittet ovenfor. Målsetting: Ungdom med særskilte belastninger bør ha mulighet for overgangsleilighet eller hybel hvor de kan få botrening og deretter hjelp til å etablere seg i egen bolig, eid eller leid. Framtidig behov: Behovet vurderes å være 4-5 leiligheter med oppfølging og botrening for ungdom med særlige belastninger. Disse boligene må følges av tjenester i form av boveiledning. Det igangsettes et forprosjekt for etablering (bygging) av treningsleiligheter for ungdom med psykiske belastninger/problemadferd. Tiltaket krever oppfølgingsressurs. Se 7.0 Tiltaksplan Økonomisk vanskeligstilte Her er økonomien hovedårsaken til boligproblemet. Fattigdomsgrensa i Norge er ca kroner i året (år 2005) etter OECD normen (50 % av medianinntekten). Det er denne normen som brukes i Norge. Etter EU normen er fattigdomsgrensa i Norge kroner i året (år 2005) (60 % av medianinntekten). Statens Institutt for Forbruksforskning SIFO anslår at en voksen person bør klare seg på drøyt kroner i måneden (år 2006) for å leve på et rimelig forbruksnivå. Med et rimelig forbruksnivå menes et forbruk som kan godtas av folk flest. Boligutgifter er ikke medregnet. Veiledende norm for langtids livsopphold for enslig person i Sørum kommune ligger i dag på kroner i måneden. Boligutgifter kommer i tillegg. Sørum kommune Boligsosial handlingsplan

14 Personer med varige lave inntekter inngår under gruppen økonomisk vanskeligstilte. Dette kan være enslige/enslige forsørgere, personer med lav uføretrygd, eller annen varig lav inntekt. Videre kan det gjelde personer med store gjeldsbyrder, og vansker med å betjene gjelden. Noen av disse grupper faller utenfor offentlige støtteordninger. De opplever derfor problemer med å kjøpe seg egen bolig. Årsaker kan være manglende egenkapital og vansker med å få innvilget boliglån. Målsetting: Det bør være et mål å hjelpe personer med svak økonomi til å få en fast bolig, eid eller leid, ved hjelp av økonomiske støtteordninger. Framtidig behov: Midlertidig bolig vil kunne dekkes innenfor kommunens eksisterende boligmasse. Behov til boliger for økonomisk vanskeligstilte vurderes å kunne dekkes innenfor eksisterende boligmasse. Rådgivning og støtteordninger benyttes i så stor utstrekning som mulig Personer med behov for bolig en kortere periode. Personer med behov for midlertidig bolig kan være enslige med barn, arbeidsløse, personer som er henvist fra krisesentre, rusmisbrukere, og personer med psykiske lidelser, samt ungdom som sliter med overgang til et selvstendig liv. En mulig løsning for denne gruppen kan være gjennomgangshybler / lavterskelboliger som er lokalisert sentralt. Varighet på botilbud i slike boliger kan være fra et halvt år til et år. Brukere som bor her bør ha forutsigbare forpliktelser / kontrakter, samt oppfølging av NAV i forhold til finne seg et annet bosted. Målsetting: Kommunen bør til enhver tid ha overgangsleiligheter eller hybler som kan dekke opp behovet for midlertidig bosted. Denne målgruppen må ha prioritet ved tildeling av kommunal utleiebolig. Framtidig behov: Det vises til foreslåtte tiltak for rusmiddelmisbrukere, personer med rus/psykiatri og ungdom med sammensatte lidelser. Foreslåtte tiltak vil kunne dekke noe av behovet i tillegg til å tildele ledige utleieboliger. Se 4.0 Tiltaksplan Behov ut over foreslåtte tiltak til for rusmiddelmisbrukere, personer med rus/psykiatri og ungdom med sammensatte lidelser, vurderes å kunne dekkes innefor eksisterende boligmasse Oppfølgingstjenester Tjenester hjemlet i Lov om sosiale tjenester tildeles som enkeltvedtak av felles tildelingsenhet PRO og HSO eller ved NAV Sørum. Sørum kommune har ingen generelle oppfølgings eller oppsøkende tjenester. For øvrig er alle tjenester basert på frivillighet og medvirkning fra bruker. Boligkonsulentens oppgaver vil i framtida innholde noe mer oppfølging og være et bindeledd mot SKE som eiere/forvaltere av kommunale boliger og andre samarbeidspartnere. Sørum kommune Boligsosial handlingsplan

15 Flere av de tiltak som er foreslått vil kreve personalressurser til oppfølging. Vurdering av personalbehov gjøres i forprosjektene og fremmes som egne saker i tråd med framdrift i tiltaksplanen i kapittel 7. Det er helt avgjørende for at en del vanskeligstilte skal kunne bli boende i egen bolig at de sikres en akseptabel form for bistand og oppfølging. Personalressurser til bo-oppfølgingstjenester beskrives i de enkelte forprosjekt. Boligkonsulentens oppgaver utvikles mot mer oppfølging og kontakt mot samarbeidspartnere. 5.0 ORGANISERING AV KOMMUNENS BOLIGSOSIALE VIRKEMIDLER Organiseringen av de boligsosiale virkemidlene Sørum er hovedsakelig fordelt mellom Rådmannen, med delegerte fullmakter til Pleie- rehabilitering og omsorgsseksjonen (PRO) og Helse- og sosialseksjonen (HSO), og Sørum Kommunale Eiendomsselskap. Sørum kommunes økonomireglement 8 omhandler utleieboliger. Formålet med utleieboligene beskrives slik: Utleieboliger er ett av de virkemidler kommunen kan benytte seg av for å oppfylle sine forpliktelser til å medvirke til å skaffe boliger til personer som selv ikke kan ivareta sine forpliktelser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Sørum Kommunale Eiendomsselskap KF (SKE)står som eier og forvalter av kommunens boliger og inngår leiekontrakter med den enkelte leietaker. SKE forvalter den samlede boligmasse og står for vedlikehold av denne, inkludert vedlikehold i leiligheter utsatt for sterk slitasje. I perioder der en leilighet er under opp-pussing er det SKE som svarer for husleien. Videre er det slik at den seksjon som har meldt behov for leiligheten må betale husleie inntil innflytting skjer. Det medfører at HSO har en del utgifter dette (gjennomsnittlig rundt pr år), fordi noen leiligheter holdes av til flyktninger og fordi kommunen må ha noen disponible leiligheter for å løse situasjoner for vanskeligstilte enkeltpersoner. NAV Sørum ved boligkonsulenten administrerer både de kommunale og statlige økonomiske virkemidlene; bostøtte, lån og tilskudd. Boligkonsulenten har oversikt over utleieboliger og leiekontrakter. Videre samhandler boligkonsulenten med PRO og HSO ved tildeling av ledige leiligheter. Regnskapsavdelingen fakturerer den enkelte leietaker for husleie. Tjenester til enkeltpersoner, som oftest med rettighet i Lov om sosiale tjenester tildeles for både HSO og PRO via felles tildelingsenhet der også psykiatritjenestene etter hvert skal inngå. Etter opprettelse av NAV kontoret er det begrensede oppfølgingstjenester fra sosialtjenesten. Det vurderes som hensiktsmessig at boligkonsulent blir et bindeledd / henvendelsesinstans dersom det avdekkes problemstillinger knyttet til leietakeres oppfylling av leieavtalen. Ved de nye tiltak som er forelått i denne planen vil også bo-oppfølgingstjenestene styrkes. NAV Sørum/Sosialkontoret fatter enkeltvedtak om depositumsgaranti i følge fastsatte retningslinjer for personer som ikke kan stille med depositumsbeløp. Dette gjelder både i kommunale utleieboliger og i private leieforhold. I følge Økonomireglementet fastsettes husleiene administrativt i samsvar med bestemmelser i husleieloven og kommunestyrets budsjettforutsetninger. Når det gjelder husleier i kommunale Sørum kommune Boligsosial handlingsplan

16 leiligheter er det i følge SKE foretatt takst i 2007 og leienivået er satt til gjengs leie. Dette er en vanlig måte å fastsette husleier på og det medfører husleier fra kr til kr Mange leiligheter på m2 har en husleie på mellom 6500 og 8500 kroner. For de fleste som regnes som økonomisk vanskeligstilte medfører dette at husleieutgifter må dekkes fra sosialhjelpsbudsjettet som direkte betaling eller som supplerende sosialhjelp. Det er ofte en utfordring i det sosialfaglige arbeidet, som går ut på å hjelpe klienter til selvstendighet, at klientene ofte ikke får inntekter som gjør dem uavhengige av kommunale støtteordninger. Sosialtjenesten gir ikke økonomisk stønad til husleier i denne størrelsesorden på det private markedet. SKE på sin side beskriver at inntektene ikke dekker utgiftene. Organisering av kommunens boligsosiale virkemidler følger det som er skissert ovenfor. Rådmannen vil i årsbudsjettet komme med konkret forslag til dekning av underskudd ved boligforvaltning. 6.0 BRUK AV OFFENTLIGE STØTTEORDNINGER 6.1 Husbankens virkemidler Startlån Startlån kan søkes av personer som: Mangler egenkapital, mangler finansiering, er i etableringsfasen, har en funksjonshemming, er eneforsørger eller ikke kommer seg inn på boligmarkedet Det kan gis lån til Topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig, toppfinansiering ved bygging av ny bolig, utbedring av boligen og refinansiering av lån for å kunne bli boende i nåværende bolig Det forutsettes at låntakere har råd til å betale renter og avdrag og at boligen er nøktern i forhold til størrelse og pris. Kommunen ved Boligkonsulenten NAV Sørum administrerer denne ordningen Tilskudd Husbanken har en rekke tilskuddsordninger for enkeltpersoner og kommuner. Boligtilskuddene skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Enkeltpersoner kan søke om tilskudd til etablering, utbedring, tilpasning, og refinansiering samt i noen tilfeller til prosjektering av egne bolig. Tilskudd til enkeltpersoner gis etter økonomisk behovsprøving, og det legges vekt på om husstandens situasjon er av varig karakter. Ved tilskudd til tilpasning, utredning og prosjektering skal det legges spesielt vekt på at noen i husstanden har behov for spesialtilpasning for å kunne fungere i boligen. Kommuner kan søke tilskudd formål som sykehjem og omsorgsboliger og til etablering og utbedring av egne utleieboliger. Alle støtteordninger beskrives godt på Husbankens hjemmesider. Sørum kommune Boligsosial handlingsplan

17 6.1.3 Statlig bostøtte Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Bostøtte er rettet mot husstander som har lave inntekter og høye boligutgifter. For å være berettiget til bostøtte stilles det bestemte krav til husstanden samt til boligen. Det foreligger forslag til endringer slik at ordningen kan omfatte flere personer. De ovennevnte ordninger bør kunne benyttes aktivt for at flest mulig vil kunne bo i egen / egnet bolig. Nye regler for bostøtte som trer i kraft fra 1. juli 2009 vil nå flere vanskeligstilte og hjelpe de med lave inntekter og høye boligutgifter. De statlige støttordningene skal følges opp og brukes i så stor utstrekning som mulig for å hjelpe vanskeligstile med etablering og for å kunne bli boende i egen bolig Kommunal bostøtte Kommunal bostøtte er en ordning som fastsettes og administreres av den enkelte kommune. I Sørum gjelder ordningen for uføretrygdede og alderspensjonister som leier kommunal bolig. Netto husleie skal da ikke overstige 30 % av husstandens brutto inntekt, kommunestyrevedtak ved fastsettelse av økonomireglementet. Bestemmelsen omfatter også leietakere hvor det foreligger vedtak på attførings-/rehabiliteringspenger. Ordningen omfatter ikke beboere som mottar introduksjonsstønad eller kvalifiseringsstønad Dette er grupper som ofte får behov for supplerende sosialhjelp når stønadsgrunnlaget endres. Det medfører at de som tidligere hadde vedtak om attførings- eller rehabiliteringspenger mister kommunal bostøtte ved overgang til kvalifiseringsstønad. For å unngå at disse gruppene bli sosialhjelpsmottakere bør det vurderes om kommunal bostøtteordning også kan omfatte de med vedtak om introduksjons- og kvalifiseringsstønad. Utgifter til kommunal bostøtte i 2008 var kr til fradrag kommer differansen til statlig bostøtte på kr slik at nettoutgiften ble kr Det vil bli fremmet en egen sak om evaluering av kommunal bostøtte. (jfr. innstilling). Sørum kommune Boligsosial handlingsplan

18 7.0 FORSLAG TIL TILTAK FOR HANDLINGSPLANPERIODEN Brukergruppe Dagens tilbud Vedtatt: Behov: Behov: Tiltak Bistandsbehov/ økon.konsekvenser Eldre: Demente, Fjuk 22 Omsorgsbolig 44 Institusjoner: 25 1) Eget forprosjekt Se fotnote Sørum sykehjem 54 Blaker aldershjem 32 Fjuk bofellesskap 22 Sørvald: Demente 24 2) Trygghetspl. 7 Funksjonshemmede 12 3) Eget forprosjekt Se fotnote Bekkedroga 6 Bekkefaret 8 Brattli 2 Heggelia 4 Sennerud 6 Sørvald: Leiligheter 8 - Avlastning 6 Psykiske lidelser Lettere, Tiurvegen 8 Sørvald: Leiligheter 10 Flyktninger Rus Det påregnes årlig mottak. a) 4 treningsleiligheter b) Lavterskel botilbud 4) Dekkes innenfor kommunale utleieboliger eller ved privat leie. Eget forprosjekt Eget forprosjekt Se fotnote Ungdom m/bo-trening 4-5 5) Eget forprosjekt Se fotnote Andre: Økonomisk vanskeligstilte, enslige forsørgere, personer fra krisesenter etc. Dekkes innenfor kommunale utleieboliger 1). Ut fra endringer i befolkningen er det beregnet et behov på ca. 25 plasser enten i institusjon eller bemannet omsorgsbolig i perioden ). De nye dementplassene på Sørvald kan ikke tas bruk før Sørum sykehjem og Blaker aldershjem er ferdig renovert i ). Med utgangspunkt i oversikt over funksjonshemmede ungdommen som i løpet av de neste 5 år trenger egen bolig, er det tidligere meldt inn et boligbehov på 12 leiligheter utover det som dekkes ved bygging av Sørvald. Samtlige brukere har behov for bistand. 4). Denne gruppen omfatter både personer med rusproblemer og rus/psykiatriproblemer. Kommunen har pr. i dag ikke noe botilbud til denne gruppen, og det er beregnet et behov for ca. 4 overgangsleiligheter hvor det kan gis botrening og hjelp til å skaffe en permanent bolig. Det vurderes som mulig å kunne etablere slike overgangsleiligheter innenfor eksisterende boligmasse. I tillegg er det behov for et lavterskeltilbud/hybelhus med plass til minimum 5 personer. Det foreslås et forprosjekt for bl.a. å se på løsninger innenfor eksisterende boligmasse og økonomiske konsekvenser inkl. bemanning. 5). Det er flere unge med ulik problematikk og som er på veg ut i egen bolig, men som trenger hjelp til å lære grunnleggende ferdigheter ved det å bo alene. Det vurderes også her mulighet for å kunne etablere et slikt tilbud ved omdisponering av boliger innenfor eksisterende boligmasse. Bo-oppfølgingstjenester er nødvendig. Sørum kommune Boligsosial handlingsplan