Profesjonell, sterk og tydelig

Transkript

1 Profesjonell, sterk og tydelig Som Norges fjerde største arbeidstakerorganisasjon, er NSF en profesjonell, sterk og tydelig forkjemper for rammebetingelser som gjør at sykepleierne kan yte sykepleie av høy kvalitet til det beste for pasienten. Lokalt, nasjonalt og internasjonalt er vårt organisasjonsapparat til stede og forhandler, drøfter og påvirker i saker som angår sykepleierne, helsetjenesten og samfunnet. Vi er inne i en tid med store omveltninger i både arbeidsliv, helsetjeneste, utdanningssystem og i samfunnet generelt. Spesielt har manglende samsvar mellom forventninger, ressurser og kompetanse i helsetjenesten vært utfordrende for alle ledd i organisasjonen. Det samme gjelder kampen for likestilling, der utviklingen står stille i forhold til blant annet likelønn, kjønnsdelt arbeidsmarked og likestilt arbeidstid for skift og turnus. Norsk Sykepleierforbund representerer sykepleiere, studenter, lærere, lektorer, ledere, spesialsykepleiere, jordmødre og helsesøstre i alle deler av helsetjenesten. Det er vi stolte av! Våre beslutninger bygger på solid kunnskap og kompetanse innen helsepolitiske, faglige, arbeidssosiale og samfunnsmessige forhold. Organisasjonens brede og lange erfaring som aktør i arbeidslivet og helsetjenesten er et av våre store fortrinn. Vi fortsetter det samfunnsnyttige arbeidet for en helsetjeneste der det er godt å arbeide og trygt å være pasient! Lisbeth Normann forbundsleder

2 Norsk Sykepleierforbunds formål Norsk Sykepleierforbunds formål er flerfoldig, med samfunnspolitisk, fagpolitisk og interessepolitisk forankring. Samfunnspolitisk skal Norsk Sykepleierforbund: påvirke samfunnsforholdene til beste for befolkningens helse påvirke utviklingen av helsetjenesten slik at den til enhver tid er rettet mot å forebygge og løse befolkningens helseproblemer påvirke helsetjenestetilbudet slik at det tilfredsstiller befolkningens krav og behov når det gjelder kvalitet og tilgjengelighet arbeide for at målet om likestilling mellom kvinner og menn virkeliggjøres på alle områder fremme internasjonal forståelse og solidaritet og kjempe for et samfunn bygget på flerkulturell forståelse og likeverd Fagpolitisk skal Norsk Sykepleierforbund: påvirke sykepleierutdanningen i samsvar med sykepleietjenestens behov utvikle sykepleietjenesten og sykepleiefaget i samsvar med befolkningens behov for sykepleie tilrettelegge og bidra til at sykepleierne kan utvikle sin faglige kompetanse videreutvikle en høy etisk sykepleiefaglig standard blant sykepleiere Interessepolitisk skal Norsk Sykepleierforbund: ivareta sykepleiernes organisatoriske, faglige, kompetanseutviklende, lønns- og arbeidssosiale interesser

3 Et sterkere og tydeligere NSF Innsatsområder for Landsmøtet 2004 vedtok at følgende innsatsområder skal ligge til grunn for NSFs arbeid Arbeidstid og arbeidsmiljø muliggjør høy yrkesdeltakelse i alle livsfaser. Her vil landsmøtet spesielt sette søkelyset på følgende områder: - Et arbeidsliv for alle - Likestilling av arbeidstid mellom skift og turnus - Rett til full stilling - Verne- og velferdsreglene opprettholdes og styrkes Bemanning, kompetanse og kvalitet i helsetjenesten Her vil landsmøtet spesielt sette søkelyset på følgende områder: - Kompetanse, samhandling og bemanning skal styres av pasientenes behov gjennom hele pasientforløpet - Utvikling og sikring av kvalitet - Sammenheng mellom kompetanse og kvalitet i eldreomsorgen Prioriteringsspørsmål og finansiering av helsetjenesten Her vil landsmøtet spesielt sette søkelyset på følgende områder: - Pleie- og omsorg synliggjøres som aktivitet i finansieringssystemet Organisering og ledelse av helsetjenesten Her vil landsmøtet spesielt sette søkelyset på følgende områder: - Behov for styrket fagledelse Integrere likestillingsperspektivet i NSFs politikk og virksomhet Lønn Her vil landsmøtet spesielt sette søkelyset på følgende områder: - Pensjonsrettigheter sikres Fagutvikling, forskning og utdanning Her vil landsmøtet spesielt sette søkelyset på følgende områder: - Godkjenningsordning (akkreditering) av praksisplassene - Forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og praksisfelt, med spesiell vekt på fagutvikling og kompetanse for praksisveiledere

4 - Rammefinansiering av videreutdanningene, bachelor- og mastergradsprogrammene sikres - Nasjonal sikring av sykepleiefaglig fordypning i tverrfaglige helsefagutdanninger, og de fagspesifikke videreutdanningene skal opprettholdes og inngå i et mastergradsprogram Holdninger og handlinger i et flerkulturelt samfunn Her vil landsmøtet spesielt sette søkelyset på følgende områder: - Sykepleieres kunnskaper, holdninger og ferdigheter, både i forhold til pasienter og kolleger, styrkes Tillitsvalgte og medlemmer

5 Innsats, utfordringer og muligheter Arbeidsmiljø Til tross for at kommuner og sykehus har fått mer penger, er hverdagen tøff for mange sykepleiere som strekker strikken langt for å holde kvaliteten oppe i et system der mye styres ut fra økonomi. NSFs kamp for økt bemanning og kompetanse er også en kamp for et godt arbeidsmiljø. For få ansatte, mange uten helsefaglig utdanning, en stor andel midlertidig ansatte og utbredt bruk av deltid gir negative konsekvenser for arbeidsmiljøet. I Arbeidstilsynets kampanjer (God vakt & Rett hjem) er manglende balanse mellom oppgaver og ressurser et av hovedfunnene. Det sliter på den enkelte, og det er belastende for arbeidsmiljøet. Fortsatt høyt sykefravær Sykefraværet innen helse- og sosialtjenesten var gjennomsnittlig 9,5 prosent i Til sammenligning var sykefraværet i arbeidslivet sett under ett på 6,9 prosent. Det høye sykefraværsnivået i helsetjenesten er bekymringsfullt. Derfor har NSF i en rekke sammenhenger påpekt at arbeidsgiverne må bedre arbeidsmiljøet slik at flere holder seg friske. Diskriminerende yrkesskadeordning Da regelverket knyttet til yrkesskade skulle revideres, krevde NSF at forskjellsbehandlingen mellom kvinner og menn måtte løses. Yrkesskadeordningen er både utdatert og likestillingsfiendtlig. Sykdom og skade som gjerne oppstår i industrien har stor plass, mens det ikke er tatt høyde for at kvinner deltar i arbeidslivet, at de ofte får andre yrkesskader enn menn eller at arbeidsplassene har annen utforming og andre utfordringer enn for 70 år siden. Derfor er det overraskende at den rød-grønne regjeringen valgte å opprettholde skjevheten slik at kvinner fortsatt må leve med yrkesskader uten å få den bistand og erstatning som menn langt oftere mottar. Arbeidsmiljøproblemer i sykehusene Evalueringen av sykehusreformen viste at foretakene sliter med store arbeidsmiljøproblemer. Derfor reagerte NSF sterkt da helseministeren rosemalte reformen gjennom ensidig fokus på at effektivitet og produktivitet er bedret. Evalueringen som er gjort av Norges forskningsråd viser at mange ansatte i helseforetakene opplever liten grad av medbestemmelse og mulighet for påvirkning. Mange opplever økte produksjonskrav i jobben, økt stress og redusert jobbtrygghet som følge av omstillingsprosesser. Det samme bekreftes i Arbeidstilsynets undersøkelse God vakt. NSF krevde at helseministerens oppdragsdokument til helseforetakene må inneholde konkrete krav og målsettinger for deltid, sykefravær og arbeidsmiljøtiltak. Sykepleier saksøkt for heltidsønske I en tid der sykepleierkompetanse er et knapphetsgode, valgte ordføreren i Sogndal kommune å stevne en sykepleier som ba om å få økt stillingen sin fra deltid til heltid, for retten. Sykepleieren var ansatt i 50 prosent stilling i kommunen, og søkte en ledig 50 prosent stilling for å få utvidet brøken sin til 100 prosent. Da hun ikke ble tilsatt i stillingen, brakte hun saken inn for tvisteløsningsnemnda. Nemnda ga henne medhold i at hun har fortrinnsrett til stillingen. I stedet for å rette seg etter nemndas avgjørelse, valgte kommunen med hjelp av

6 KS, å saksøke sykepleieren. Kommunen ba om rettens støtte for at sykepleieren ikke har fortrinnsrett til utvidelse av sin deltidsstilling, og la i tillegg ned påstand om at sykepleieren skulle betale kommunens saksomkostninger. Da dommen falt, fikk sykepleieren fullt medhold, og kommunen fikk sterk kritikk fra retten. Tiltak mot sosial dumping NSF støtter regjeringens forslag om obligatorisk godkjennings- og kontrollordning for vikarbyråer. Foruten hensynet til utenlandske arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår, er NSF opptatt av den uheldige virkningen sosial dumping vil medføre for sykepleiere i Norge, ikke minst som følge av konkurransevridning. En urettferdig konkurransesituasjon vil medføre urimelig press på opparbeidede rettigheter når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår. NSF frykter en slik utvikling, som i neste omgang også vil kunne føre til svekket rekruttering til sykepleieryrket. Lønn og arbeidstid Lønnsoppgjøret Tariffoppgjøret 2007 i KS-området, Staten, Oslo kommune, Spekter og HSH kom i havn gjennom ordinære forhandlinger. KS-området Oppgjøret i KS-området hadde en ramme på om lag 4,8 prosent. Det er noe høyere enn det som ble gitt i oppgjøret mellom LO og NHO tidligere samme år. I tillegg til de kr som allerede ble avtalt i 2006-oppgjøret, kom et generelt tilegg på 1,4 prosent pr For NSFs medlemmer innebærer dette et lønnstillegg på minimum kr ,- per Det generelle tillegget gis i tillegg til de lokale tilleggene som ble gitt høsten Nye minstelønnsnivå for KS-området Dato 0 år 4 år 8 år 10 år Sykepleier Spes.spl / helsesøster / jordmor Spekter Spesialsykepleiere og jordmødre fikk i snitt en lønnsøkning på kroner, sykepleierne og lederne kroner i Det ble gitt et generelt tillegg til alle NSFs medlemmer på 4,6 prosent pr Spesialsykepleiere og jordmødre fikk også et tillegg på 0,7 prosent. Dessuten fikk alle NSF-medlemmer med 16 års erfaring eller mer ytterligere 1 prosent. De mest erfarne spesialsykepleierne og jordmødrene fikk dermed en lønnsvekst på 6,3 prosent i Totalt ble rammen på oppgjøret om lag på linje med forhandlingsresultatene i offentlig sektor

7 Nye minstelønnsnivå i Spekter Sykepleier Dato 0 år 4 år 8 år 10 år Spes.spl / helsesøster / jordmor Staten Totalrammen for oppgjøret i Staten ble i overkant av 4,8 prosent. Det ble gitt kr i generelt tillegg på alle lønnstrinn, til og med lønnstrinn 43, 1,35 prosent fra og med lønnstrinn 44 til og med lønnstrinn 77, og kroner fra og med lønnstrinn 78 til og med lønnstrinn 92. Alle arbeidstakere på lønnsrammer fikk ett lønnstrinn pr 1. juli, og alle lønnsrammer justeres tilsvarende. I tillegg ble det satt av 0,5 prosent til lokale forhandlinger. Oslo kommune Forhandlingsresultatet ga en økonomisk ramme på nesten 4,9 prosent. Alle fikk et sentralt tillegg på 3,1 prosent, minimum kroner. HSH Unio og HSH kom til enighet om lønnstillegg som i stor grad samsvarer med virksomheter som yter samme type helse-, utdannings- og velferdstjenester i offentlig sektor. Resultatet ble i underkant av 5 prosent. Ny hovedavtale i Spekter Unio og Spekter inngikk ny hovedavtale med en egen tilpasningsavtale som regulerer lønnsforhandlingene for helseforetakene. For NSF var det et viktig fremskritt å få formalisert forhandlingsmodellen for sykehusene. Bestemmelsen om formålet for samarbeidet mellom partene på alle nivåer ble også justert. Bærekraftig utvikling av virksomhetene er blant de nye målene. Trygge og gode arbeidsforhold og et godt fungerende arbeidsmiljø er konkrete mål. Skuffende pensjonsforlik Pensjonsforliket som ble inngått mellom regjeringspartiene og opposisjonen på Stortinget innebar at sykepleiere og andre med høyere utdanning og lav lønn blir pensjonstapere. Yrker som allerede lider under høyt sykefravær, lav lønn og ufrivillig deltid får også den dårligste pensjonsuttellingen. Det ble heller ikke sørget for opptjening av pensjonspoeng under studier. Grupper som studerer seg til godt betalte jobber vil kunne ta igjen noe av dette senere, mens det vil det slå skjevt ut for sykepleiere og andre med like lav livsinntekt som de uten utdanning. NSF mener det er lite framtidsrettet med et pensjonssystem som gjør at de som skal holde velferds-norge i gang taper kroner hvert år som pensjonister fordi de tar høyere utdanning. Skift/turnus fortsatt ikke likestilt

8 Til tross for løfter i Soria-Moria-erklæringen, har regjeringen fortsatt ikke sørget for å likestille skift- og turnusarbeid. Ansatte i tredelt turnus jobber over 2 uker mer i løpet av ett år enn de som arbeider helkontinuerlig skift. Omfattende forskning og dokumentasjon viser at arbeidsbelastningene ved skift- og turnusarbeid er like store. Det er dessuten 11 år siden Likestillingsombudet fastslo at forskjellsbehandlingen er i strid med norsk lov. Statsbudsjettet for 2009 blir nå de rød-grønnes siste sjanse til å rydde skift/turnussaken ut av verden. Sykepleiere på deltid Om lag halvparten av sykepleierne jobber deltid. Særlig yngre og nyutdannede sykepleiere har problemer med å skaffe heltidsstillinger og også fast jobb. Undersysselsetting gjør det vanskelig å forsørge seg selv, og det gir konsekvenser for både sykepenger og pensjon. I tillegg går helsetjenesten glipp av sårt tiltrengt kompetanse, særlig når vi vet at hver tredje deltidssykepleier kan tenke seg økt stillingsbrøk. NSFs landsmøte krevde at stillinger i helsetjenestene skal utlyses som hele stillinger og at heltid må bli en rettighet, uten at det blir økt helgebelastning. Landsmøtet la til grunn at alle virkemidler må tas i bruk for å oppnå rett til hel stilling. Mange midlertidig ansatte De ansatte i helsesektoren skal levere forutsigbare og sikre helsetjenester av høy kvalitet, men de tilbys selv arbeidsforhold preget av uforutsigbarhet. I følge SSB var andelen midlertidig ansatte innen helse- og sosialsektoren 13,8 prosent i Til sammenligning ligger gjennomsnittstallet for alle bransjer på 9,4 prosent midlertidig ansatte. Tariffkonferanser gjennomført Høsten 2007 arrangerte NSF fylkesvise/regionsvise tariffkonferanser for de ulike tariffområdene. Tariffkonferansene skal bidra til gode demokratiske prosesser i utformingen av NSFs tariffkrav og gir forbundsstyret råd om tariffpolitiske prioriteringer for kommende tariffperiode. Eldreomsorg Dagens eldre er sprekere og friskere enn tidligere generasjoner. De er samfunnsengasjerte, aktive og har god helse. Mange klarer seg selv i hverdagen, mens andre har behov for hjelp til praktiske gjøremål. Likevel får ikke alltid syke eldre det tilbudet de trenger og har krav på. Omfattende dokumentasjon, forskning og tilsynsrapporter bekrefter at helsetilbudet i eldreomsorgen tidvis svikter. Kommunevalgkamp med bemanning og kompetanse i fokus Til lokalvalgkampen høsten 2007 bestilte NSF rapporten "Gull eller gråstein" fra Fafo. Temaet for rapporten var helse- og omsorgstjenesten. I tillegg utarbeidet professor Halvard Vike en rapport som analyserte hvordan politikken øker presset på sykepleiere og øvrig fagpersonell og reduserer den faglige kvaliteten. Nesten 100 HTV og fylkesledere deltok på kurs i medie- og lobbyvirksomhet, og lokale pressemeldinger ble utarbeidet med utgangspunkt i rapporten. Rapporten og pressemeldingene ble offentliggjort under valgkampen, og resultatet ble 360 medieoppslag i en konsentrert periode frem mot valgdagen. 4 av 10 involverte rapporterte at tiltaket påvirket

9 politikken, blant annet i form av konkrete vedtak om sykepleierstillinger eller rekrutteringsog kompetanseplaner. Kritisk bemanningssituasjon Bemanningen i helse- og omsorgstjenesten er verken stor nok, stabil nok eller kompetent nok til å ivareta pasientenes behov for helsehjelp. Andelen ufaglærte i helsetjenestene ligger fortsatt på over en tredjedel, og ifølge Sosial- og helsedirektoratet minker andelen med mindre enn én prosent i året. Mange ansatte uten helsefaglig utdanning, en stor andel midlertidige ansatte og utbredt bruk av deltidsstillinger svekker pasientsikkerheten. Bare 14 prosent av sykepleierne sier det aldri oppstår faglig uforsvarlige situasjoner der de jobber. 12 prosent sier det oppstår faglig uforsvarlighet en eller flere ganger i uken. Ytterligere 28 prosent sier dette skjer en eller flere ganger i måneden. (TNS Gallup på oppdrag fra NSF, mai 2007). I tillegg til sykepleiernes tilbakemeldinger rapporterer helsetilsynet om feil og mangler. All dokumentasjon og forskning viser en tjeneste på strekk. Kommunene har i dag et økt antall pasienter med større behov for oppfølging etter sykehusopphold, større ansvar for mennesker med psykiske lidelser og utviklingshemming og flere svært gamle med multiple diagnoser. Det har blitt flere demente, kreftpasienter og pasienter som er avhengige av medisinsk teknisk utstyr i hjemmet Helseperspektivet i eldreomsorgen må styrkes for å imøtekomme det økende antall brukere med behov for helsehjelp. Når veksten i tallet på eldre kombineres med stagnasjon eller nedgang i tallet på yrkesaktive, må de som skal ivareta brukerne ha en kompetanse som samsvarer med behovene. Gjennomslag for undervisningshjemmesykepleie Stadig flere mottar helsetjenester i eget hjem. Hjemmesykepleien er både en nøkkel til å avgrense behovet for ressurskrevende institusjonsplasser og for en smidig helsetjeneste. Det er stort behov for økt kunnskap om hjemmesykepleien og satsing på kompetanse. Derfor foreslo NSF at et prosjekt tilsvarende undervisningssykehjemmene etableres for hjemmesykepleie, noe vi fikk gjennomslag for i forbindelse med eldreforliket mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre. Vil ha fagråd Den manglende sammenhengen mellom styring, ressurser og oppgaver i eldreomsorgen er dokumentert til det kjedsommelige. NSF foreslo at det som et nasjonalt politisk tiltak blir etablert fagråd i hver enkelt kommune. I et slik forum må politikere med ansvar møte sykepleiere, sykehjemsleger, fysioterapeuter og annet relevant fagpersonell samt pårørende eller brukerorganisasjoner. De eldre trenger spesialsykepleiere I videreutviklingen av eldreomsorgen må det satses bevisst på spesialkompetanse. Pasientenes komplekse helseproblemer gjør behovet for sykepleiere med spesialutdanning stort. Det gjelder blant annet innen demens, psykiatri, diabetes, kreft og ikke minst geriatri.

10 Enklere å bygge sykehjem Med et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger, gjorde regjeringen det enklere for kommunene å bygge nye heldøgnsplasser. Moderne sykehjem er avgjørende for å imøtekomme utskrivningstrykket fra sykehusene, økningen i antall demente og behovet for en god og sikker helsetjeneste. De siste årene har det vært for mye fokus på bygging av omsorgsboliger som ikke har vært hensiktsmessige for å ivareta helsebehovene til de syke eldre. Derfor har NSF vært pådriver for etablering av flere sykehjemsplasser og dementenheter. Omsorgsboliger kan gi falsk trygghet Omsorgsboliger er dårlig egnet for de skrøpeligste og demente eldre. Det kom fram i en intervjustudie SINTEF gjorde i 12 kommuner på oppdrag for NSF. Mens omsorgsboligene passer bra for de spreke og velfungerende, avdekket studien at skrøpelige og demente eldre som bor i omsorgsboliger ikke får tilstrekkelig hjelp. Dette begrunnes først og fremst med for lite tilstedeværende og tilgjengelig personell. NSF har påpekt at hvis omsorgsboliger skal være et godt tilbud til de skrøpeligste eldre, må de kunne tilkalle hjelp når de trenger det. Det må dessuten være utdannet og kompetent helsepersonell tilstede døgnet rundt for å observere og følge opp sykdom og helseplager Flere faglig uforsvarlige situasjoner I 2003 sa 25 prosent av sykepleierne at det aldri oppsto faglig uforsvarlige situasjoner på sin arbeidsplass. I 2007 sier bare 14 prosent det samme. 12 prosent sier det skjer en/flere ganger i uka, 28 prosent en/flere ganger i måneden. Verst er det på sykehjem, der under 7 prosent av sykepleierne sier at faglig uforsvarlige situasjoner aldri forekommer. Kompass kvalitetsstrategien omsatt i praksis Kompass er et helhetlig styringssystem for hjemmetjeneste, sykehjem og boliger for funksjonshemmede. Norsk Sykepleierforbund, kommuner og Høgskolen i Vestfold har utviklet systemet gjennom en serie prosjekter fra Målet er kvalitet, arbeidsmotivasjon og effektivitet gjennom riktig bruk av kompetanse. Virkelighetsfjerne ordførere I en undersøkelse publisert i Sykepleien og Fagbladet dokumenterte MMI at ordførerne ser svært positivt på helse- og omsorgstjenesten i egen kommune. Like rosenrødt er det ikke når de som er i direkte kontakt med pasientene vurderer tjenesten. Mens 92 prosent av ordførerne vurderer tilbudet som bra, er det bare 46 prosent av de ansatte som mener det samme. Spriket er like stort i synet på behovet for mer fagpersonell: 68 prosent av ordførerne mener det er tilstrekkelig med faglært personell i egen kommune, mens 35 prosent av de ansatte mener det samme. Forebyggende helsearbeid og jordmortjenesten I dag brukes under 2 prosent av de samlede helseutgifter på forebygging. Det er et paradoks siden forebygging er mer kostnadseffektivt enn å behandle skade som har oppstått. Behov for flere helsesøstre

11 Helsesøsters arbeidsoppgaver er kraftig endret, mens tjenesten fortsatt er dimensjonert etter et gammelt helsebilde hvor vaksinering og helseundersøkelser dominerte. Tjenesten mangler kapasitet til å ivareta nye utfordringer parallelt med de tradisjonelle oppgaver knyttet til helsesøsters unike spesialistkompetanse innenfor foreldreveiledning, somatisk helse, smittevern og miljørettet helsevern. SINTEF Helse har dokumentert at hovedtyngden av helsesøsters arbeidstid brukes på psykisk helse. Fremskriving viser at vi vil få en betydelig helsesøstermangel i årene som kommer. Derfor forslo NSF at regjeringen bør legge fram en Stortingsmelding om helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det tas opp omtrent 195 sykepleiere per år til helsesøsterutdanning, mot ca 181 per år rundt prosent av helsesøstrene er 50 år eller mer. Ifølge SSB vil det mangle over 500 helsesøsterårsverk i 2025 med dagens utdanningskapasitet selv uten politiske reformer for å styrke det forebyggende helsearbeidet i skolehelsetjeneste eller helsestasjon. Politisk satsing på forebyggende helsetjenester vil kreve en opptrapping av utdanningskapasiteten. Vil ha nasjonal abortklagenemnd NSF gikk inn for å erstatte dagens fem regionale abortklagenemnder med én sentral klagenemnd. Prinsippet om likebehandling ivaretas best gjennom å sentralisere ordningen. Helsetilsynet har tidligere påpekt at klagenemndene har utøvet de skjønnsmessige vurderingene ulikt. Forhold som har gitt avslag i én nemnd har gitt innvilgelse i en annen. Derfor mener NSF at vi med én nasjonal klagenemnd får en mer enhetlig saksbehandling. Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg Jordmortjenesten i mange kommuner er preget av lave stillingsbrøker, dårlig jordmordekning og uklar organisering med hensyn til rammer og funksjon. Kravene til kompetanse øker. For å sikre kvalitet og faglig forsvarlighet i tjenestetilbudet mener NSF det bør etableres et nasjonalt system med krav om oppdatert kompetanse for jordmødre. Det bør videre opprettes faglige nettverk og møteplasser for jordmødre samt faste hospiteringsordninger på føde- og barselavdelinger for å forhindre faglig isolasjon. I regjeringens arbeid med ny plan for helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, har NSF påpekt at det må tilføres ressurser som kan bidra til å realisere planen. Det må finnes forutsigbare tilbud for mor og barn over hele landet, og det må tas hensyn til brukernes ønsker og behov. Blant annet må jordmortjenesten i kommunene styrkes. Etterlyste opptrappingen i rusplanen Opptrappingsplanen for rusomsorgen inneholder ikke de økonomiske rammevilkår som vil gi rusfeltet det løft som skal til for korte ned behandlingstiden. Ekstra ressurser kreves også for å sørge for en verdig akuttberedskap innenfor spesialisert tverrfaglig behandling. Planen fremstår etter NSFs mening mer som en ruspolitisk handlingsplan for kvalitet, kompetanseutvikling og samhandling, enn en opptrappingsplan. Etter NSFs forståelse må opptrapping innebære at kapasiteten økes ved tilførsel av ressurser i et visst omfang. "Det nytter" å bryte med rus I 2007 ble "Det Nytter-Kartoteket" lansert. Det består av deltakere som har brutt med egen rusavhengighet, og som i dag lever et ordnet, godt og integrert liv. Samtlige har stått på egne ben i minst to år, og tilbyr å gjøre sine erfaringer tilgjengelige for andre. På lanseringen i Oslo Rådhus møttes over 100 eks-misbrukere, politikere, representanter fra helse- og sosialtjenesten og andre med innflytelse over ruspolitikken til debatt og samtale.

12 Psykisk helsearbeid Samtidig som det er gjennomført et betydelig løft i hjelpetilbudet til mennesker med psykisk helsesvikt, gjenstår store utfordringer før de psykiske helsetjenestene kan fremstå samlet, koordinert og på pasientenes premisser. Det er for høy terskel inn til psykiatriske tjenester, og for dårlig samhandling. Det er behov for økt bruk av individuell plan og sikring av riktig kompetanse og bemanning rundt pasientene. Bruken av tvang øker. NSF ser dette i sammenheng med mangel på kompetent bemanning og alternativer til tvang. Det er en utfordring å rekruttere og beholde personell. Satsing på å bygge tverrfaglige, høyt kompetente fagmiljøer er ved siden av verdsetting et viktig virkemiddel, noe NSF blant annet påpekte i forbindelse med statsbudsjettet. Utdanning, forskning og fagutvikling Norsk Sykepleierforbund driver kontinuerlig arbeid for fagutvikling og forskning. Det bidrar til å utvikle sykepleiefagets teoretiske fundament, og sykepleiernes kompetanse i tråd med pasientenes behov og kravene i helsetjenesten. NSFs forskningsstrategi bygger blant annet på følgende begrunnelser: Vitenskapsbasert kunnskap er nødvendig for å underbygge praksis og forbedre denne Kunnskapen om sykepleieforskning er for liten Vi trenger flere sykepleiere som kan drive fagutvikling og forskning. Det er ingen etablerte forskningsnettverk og Høgskolenes forskningsvirksomhet er jevnt over for lite rettet mot praksis. En nasjonal strategi vil bidra til at ressursene innen feltet kan målrettes mot de utfordringene helsetjenesten, sykepleiefaget og sykepleievitenskapen står overfor. Innen sykepleiefaget er det behov for å utvikle nytt kunnskapsgrunnlag, videreutvikle den kliniske sykepleievitenskapen og gjøre kjent og integrere forskningsresultatene i praksis. Sentre for omsorgsforskning etableres I tråd med NSFs innspill skal det nå etableres tre nye sentre for omsorgsforskning knyttet til høgskoler som utdanner helse- og sosialpersonell. Dette er en anerkjennelse av at det trengs mer kunnskap for å gi de syke eldre relevant og tilpasset helsehjelp. Forhåpentligvis vil det bidra til å øke antallet sykepleiere med interesse for å drive fagutvikling og forskning innen geriatrisk sykepleie. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten påpeker at forskningsinnsatsen i eldreomsorgen ikke står i forhold til tjenesteomfanget, og at det er stor mangel på forskning og kunnskapsutvikling. Økt kunnskap om behandlingen som skjer i hjemmesykepleie og sykehjem er påkrevd og må få økt prioritet. Økt behov for spesialsykepleiere Det er dokumentert et økende behov for sykepleiere med spesialkompetanse. Mangel på spesialsykepleiere utgjør en fare for flaskehalser i behandlingskjeden. Sosial- og helsedirektoratet har foretatt en kartlegging ved helseforetakene som viser stort behov for spesialsykepleiere i årene fremover. Utdanningskapasiteten samsvarer ikke med behovet helsetjenesten har for spesialiserte sykepleiere. Derfor må nye studieplasser etableres. Videreutdanningene innen helse- og sosialfag må omstruktureres til masterstudier. Regjeringen må ta ansvar for at det utarbeides en nasjonal strategi for denne integreringen.

13 Dette vil sikre høy klinisk kompetanse som danner grunnlag for forskning, fagutvikling og bruk av kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten. Praksisundervisningen må styrkes Praksisundervisningen av sykepleierstudenter er avgjørende for å sikre riktig kompetanse. Siden 1998 har antallet studenter i sykepleierutdanningen økt med over 32 prosent. Totalt er det til enhver tid ca sykepleierstudenter under utdanning. For å utvikles til effektive og høyt kompetente sykepleiere, trenger disse tilgang på gode praksisplasser i sykehus og kommunehelsetjeneste. Praksisstudiene utgjør halvparten av bachelorstudiet i sykepleie, og er en vesentlig del av utdanningen. Sykepleierstudenter opplever å få veiledning av nyutdannede eller endog av annet personell enn sykepleiere i kommunehelsetjenesten. For helseforetakene er det etablert samarbeidsavtaler og samarbeidsorganer for praksisstudier. NSF har foreslått av kommunene og høyskolene må pålegges å inngå et forpliktende samarbeid for å utvikle kvaliteten på praksisstudiene, og det må etableres en egnet finansieringsmodell for praksisstudier i kommunehelsetjenesten. Mer forsking - mer kunnskap - bedre tjenester Kvalitet, sikkerhet, faglig forsvarlighet og effektivitet i helsetjenesten forutsetter kunnskap basert på fagutvikling og forskning innen sykepleiefaget. Derfor mener NSF at flere må gis forskningsmulighet. I helsetjenesten er det et økende krav om vitenskapsbasert kunnskap, og det forventes at forskningsresultater benyttes som en integrert del av sykepleiernes praksis. Både i klinisk praksis og i utdanning er det et stort behov for sykepleiere med kunnskap og erfaring innen forskning og med kompetanse på mastergrads/ph.d.-nivå. Stipender og forskningsmidler Årlig deler NSF ut stipender og forskningsmidler for å bidra til utvikling av sykepleierfaget. I 2007 ble det utdelt om lag to millioner kroner til forskning og fagutvikling. Norsk Sykepleierforbund gir også støtte til Senter for eldreomsorgsforskning ved universitet i Oslo, avdeling for sykepleievitenskap. Klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie Kunnskapsutviklingen innen helsetjenesten er i rask og kontinuerlig utvikling. Det stilles store krav til personalet som både må oppdatere sin kunnskap og tilegne seg ny. Norsk Sykepleierforbund har utarbeidet en modell for hvordan sykepleierne kan utvikle sin kliniske sykepleiekompetanse, og få den dokumentert og anerkjent. Man må ha vært NSF-medlem i minimum 3 år før søknad om godkjenning som klinisk spesialist kan fremmes. I 2007 godkjente Norsk Sykepleierforbund drøyt 100 kliniske spesialister i sykepleie/spesialsykepleie. Totalt er det dermed godkjent ca 1300 kliniske spesialister. Godkjenning av sykepleiefaglige veiledere Sykepleiefaglig veiledning har en lang tradisjon i NSF. Hovedhensikten med sykepleiefaglig veiledning er å holde kvaliteten i sykepleietjenesten på et høyt faglig nivå. Norsk Sykepleierforbund har en godkjenningsordning for sykepleiefaglige veiledere, og i 2007 ble det utdelt 18 godkjenninger. Ulike utdanningsløp kan føre fram til denne kompetansen. Totalt er over 3000 sykepleiefaglige veiledere godkjent.

14 Færre vil bli sykepleier For tredje året på rad gikk søkningen til sykepleierutdanningen ned. I 2007 var det nesten 1300 færre primærsøkere til sykepleierutdanningen enn i 2004, og 250 færre enn i Det er en svært uheldig utvikling at antallet søkere reduseres og antallet studieplasser øker. Sykepleie er et krevende fag og yrke, og man bør rekruttere inn de dyktigste studentene til utdanningen. Søkningen til sykepleierutdanningen Søkere Likestilling Likestilling mellom kvinner og menn og mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrkesgrupper er et mål for NSF. Derfor påpeker vi kjønnsperspektivet i saker som står på den politiske dagsorden og som berører sykepleiernes interesser. Innen helsetjenesten er det spesielt tre konkrete likestillingssaker som må prioriteres: Alle må få rett til hel stilling Skift/turnus må likestilles Likelønn må bli en realitet Kampen for hele stillinger fortsetter Stikk i strid med politiske intensjoner, opplever sykepleierne ofte problemer med å få hel fast stilling. Det er alvorlig at mange arbeidstakere henvises til ufrivillig deltidsarbeid. 1 av 3 deltidsansatte sykepleiere kan tenke seg høyere stillingsbrøk (TNS Gallup, 2007). Lokker man med høyere lønn eller kortere arbeidstid, kommer en stor del av de som i utgangspunktet ikke kunne tenke seg økt stilling også på banen. Lav bemanning, lav lønn og mye stress er de viktigste årsakene til deltid. Over 30 prosent påpeker at mangel på heltidsstillinger er årsak til at de ikke kan jobbe heltid. Helsetjenesten har et stort behov for kompetent personell. Samtidig gjør undersysselsetting blant sykepleiere det vanskelig å forsørge seg selv, og det gir konsekvenser for både sykepenger og pensjon. Det er lite fremtidsrettet politikk! Innsatsen for likestilling av skift/turnus videreføres I dag arbeider ansatte i tredelt turnus over 2 uker mer i løpet av ett år enn de som jobber helkontinuerlig skift. Hvor mange ganger og på hvor mange måter skal det dokumenteres at arbeidsbelastningene for de to gruppene er like store? Likestillingsombudet slo fast allerede i 1996 at praksisen er i strid med Likestillingsloven. Turnusarbeidere i helsetjenesten utsettes for diskriminering på grunn av kjønn og opplever utstøting fra arbeidslivet på grunn av belastende arbeidstidsordninger.

15 NSF har vært pådriver for å likestille skift/turnus, og har frontet problemstillingen i alle aktuelle sammenhenger. Saken ble ikke innfridd i forbindelse med revisjonen av arbeidsmiljøloven i Isteden ble ballen spilt tilbake til partene i arbeidslivet, som gjennom et partsammensatt utvalgsarbeid ikke kom til enighet. Regjeringen Stoltenberg programfestet likestilling av skift og turnus i Soria Moria-erklæringen, men har ennå ikke prioritert å iverksette konkrete tiltak for å likestille de to arbeidstidsordningene. Tiltak for likelønn må iverksettes! Til tross for mange år med likelønnssatsing er tjener kvinner med inntil 4 års høyere utdanning bare 80 prosent av hva menn med tilsvarende utdanningsnivå gjør. Likelønn er ikke først og fremst et problem på individnivå, men et kollektivt problem som berører alle arbeidstakere innen bestemte yrkesgrupper med høy kvinneandel. Verst rammet er kvinner med høyere utdanning ansatt i offentlige virksomheter, som sykehus og kommuner. Partene i arbeidslivet klarer ikke å løse likelønnsspørsmålet. Likelønn koster penger, og krever andre fordelingsmekanismer. Politikerne må ta ansvar! Ledelse Sykepleiere har lang tradisjon for å lede og være ledere i helsetjenesten. Gjennom formell skolering, personlig egnethet, faglig tyngde og ansvarlighet har sykepleiere i flere tiår hatt en naturlig plass og vært betydelige autoriteter innenfor helseledelse. Dagens helsetjeneste preges av reformer, omorganiseringer og nye ledelses- og finansieringsformer. Samhandling mellom helsetjenestenivåene, endringer i utdanningene, økte krav til kunnskapsbasert praksis og forventninger om kostnadseffektive tjenester med god kvalitet utfordrer lederne. Sykepleiere som er ledere har et betydelig ansvar for kvalitet, god praksis, faglig forsvarlighet og at helsetjenesten skal nå sine mål. NSF-satsingen på profesjonell ledelse i helsetjenesten, God på fag og ledelse, ble videreført i Målet er å motivere og inspirere sykepleiere til å ta initiativ og kreve de posisjonene der vår sykepleiefaglige- og ledelsesmessige kompetanse innebærer en positiv forskjell for pasientene. Det er gjennomført regionale ledersamlinger og etablert grupper og nettverk. Kampen om arbeidskraften Helse- og omsorgstjenesten må rekruttere store mengder helsepersonell i fremtiden. Med Siden også andre sektorer vil trenge mye arbeidskraft, må arbeidet med å posisjonere seg som en attraktiv bransje for morgendagens arbeidstakere starte nå. I kampen om arbeidskraften holder det ikke å småflikke på eget image. Utviklingen av gode fagmiljø må prioriteres. Det må ansettes flere sykepleiere og forsknings- og fagutviklingsmulighetene må styrkes. Helsetjenesten må få bukt med det store innslaget av midlertidige stillinger, ufrivillig deltid og fysisk og psykisk stort press i jobben. Dessuten må lønnsnivået bedres for å nærme seg det høyere utdannet personell i andre næringer tilbys.

16 Utdanner to sykepleiere per årsverk Norge utdanner to sykepleiere for hvert sykepleierårsverk som utføres i helse- og sosialnæringen. Tall fra SSB viser følgende: Vi har sykepleiere, jordmødre og helsesøstre i alderen år i Norge Det utføres årsverk i helse- og sosialnæringen Fra en utdannet sykepleier får vi altså 0,58 årsverk utført i helse- og sosialnæringen Årsakene til at vi utdanner to for å få ett årsverk, er hovedsakelig fordelt på deltid innenfor helse- og sosialnæringen, sykepleiere som jobber i andre næringer og sykefravær sykepleiere vil ut av helsetjenestene Hele sykepleiere vil søke seg ny jobb utenfor sykehus eller kommunehelsetjeneste (TNS Gallup 2007). Sykepleierne er attraktiv arbeidskraft, og er åpne for å jobbe andre steder enn i sykehus og kommunehelsetjeneste. Å gjøre helsetjenestene til mer attraktive arbeidsplasser, både gjennom lønn, heltidsstillinger og mulighet for fagutvikling, er avgjørende for at sykepleierne skal bli i helsetjenesten. For få sykepleiere allerede Sykepleiernes lave lønnsnivå gir helsetjenesten store rekrutteringsutfordringer. Fafo dokumenterer at hele 40 prosent av kommunene allerede nå mangler kompetente søkere til ledige stillinger. Og mens øverste helseleder i 70 prosent av kommunene mener det er for få sykepleierstillinger, har bare 20 prosent en plan for rekruttering. Kommunene er med andre ord ikke spesielt offensive eller fremtidsrettede når det gjelder å sikre seg tilgang på sykepleiere. Bemanningen i helsetjenesten oppfattes som stadig strammere av de ansatte. Hele 6 av 10 sykepleierne sier at grunnbemanningen der de jobber er for lav. Det er dobbelt så mange som i Det er TNS Gallup som på oppdrag fra NSF har kartlagt sykepleiernes eget syn på bemanningssituasjonen. Verst er det på sykehjem, der 73 prosent av de ansatte sykepleierne mener grunnbemanningen er for lav. Dette er et kraftig signal til arbeidsgivere og politikere om at helsetjenesten ikke har en bemanningssituasjon som samsvarer med pasientenes behov. Hele 1 av 3 av de spurte sykepleierne mener at den lave bemanningen i stor grad går ut over tilbudet til pasientene. Spesialisthelsetjenesten Sykehusenes økonomiske situasjon er fortsatt vanskelig. Det er grunn til å stille spørsmål ved om nødvendige pasienttilbud kan utvikles og opprettholdes. Innsparinger og omstillinger over en årrekke gir konsekvenser. NSF er bekymret for slitasjen dette medfører på de ansatte. Arbeidstilsynets God vakt kampanje har dokumentert stort arbeidspress i sykehusene. De ansatte opplever et stort krysspress ved at blikket kontinuerlig rettes mot bunnlinjen i økonomien, samtidig som det stilles store krav til forsvarlighet og presisjon fra det enkelte helsepersonell. Sykefraværet er høyt sammenliknet med andre områder i samfunnet, og den fysiske og psykiske byrden er tung.

17 Endringer i lokalsykehus Arbeidsgruppa for utredning av lokalsykehusenes akuttfunksjoner leverte i 2007 sluttrapport til Helse- og omsorgsdepartementet. Gruppen var bredt sammensatt, og NSF var representert. Rapporten anbefaler at ressursene i helsetjenesten forskyves i retning av lokalsykehusene og førstelinjetjenesten. NSF deler denne oppfatningen, og mener det er mulig å redusere behovet for akuttinnleggelser dersom kompetansenivået innenfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene styrkes.

18 Landsmøte 2007 Landsmøtet 2007 gikk av stabelen i Oslo i november. I løpet av fem hektiske dager staket landsmøtet ut kursen for de neste fire årene. Den krevende situasjonen i norsk helsetjeneste og et arbeidsliv i endring stilte høye krav til landsmøtets faglige og strategiske veivalg. Saklisten favnet bredt. Organisasjonsutvikling i NSF, kunnskaps- og kompetanseutvikling, arbeidstid og godt arbeidsmiljø god sykepleie var blant sakene som ble behandlet. Evnen til å snu seg raskt, men samtidig stå støtt på egne kunnskaper og velfunderte prinsipper er viktig både for den enkelte sykepleier og for organisasjonen. Det bærer landsmøtevedtakene preg av. Alt om landsmøtets vedtak kan leses på NSFs innsatsområder Medlemmer - Prioritering og finansiering av helsetjenesten - Internasjonalt arbeid - Et likestilt og inkluderende samfunn og arbeidsliv - Ledelse og organisering - Utdanning, fag, kunnskap og kompetanse - Bemanning og kvalitet - Lønns- og arbeidssosiale forhold - Klimapolitikk Ny forbundsledelse valgt Forbundsleder Bente G. H. Slaatten og nestleder Erik Bårdseng takket begge av etter ni år i NSFs førersete. Lisbeth M. Normann ble valgt som ny forbundsleder. Hun er utdannet sykepleier fra Aker sykepleierhøgskole, har spesialutdanning i operasjonssykepleie og er kandidat i sykepleievitenskap fra Universitetet i Oslo. Normann har lang erfaring fra ulike sykepleier- og lederstillinger ved Aker sykehus og Rikshospitalet, og har vært ansatt som bedriftssykepleier i AKAN etatskontakt. I perioden var hun fagsjef i Norsk Sykepleierforbund, og gikk deretter over i stillingen som helsefaglig direktør ved Aker universitetssykehus. Der var hun blant annet ansvarlig for Sykepleierløftet, et kunnskapsbasert prosjekt med fokus på å bevisstgjøre sykepleiere og sykepleiere med lederansvar på hvordan de kan bidra til bedre kvalitet i pasientbehandling. Normann har erfaring en rekke nasjonale råd og utvalg, heriblant som styremedlem i Gruppe for kvalitetssikring i helsetjenesten (GRUK), ulike departementsnedsatte arbeidsgrupper og som medlem av Nasjonalt råd for kvalitet og prioriteringer i helsetjenesten. Hun har også vært aktiv i studentpolitikk og har vært hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund ved Aker sykehus. Unni Hembre ble valgt som ny nestleder. Hun var 2. nestleder i Norsk Sykepleierforbund i perioden , og satt som fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund Oslo fra

19 Hembre er utdannet tannpleier fra Universitetet i Oslo i 1984 og tok sykepleierutdanning ved Statens sykepleierhøgskole i Hun har også utdanning i organisasjon og ledelse fra Diakonhjemmets Høgskolesenter. Hembre har vært sykepleier og avdelingssykepleier i Oslo kommune, og var koordinerende hovedtillitsvalgt fra Ny 2. nestleder er Jan-Erik Nilsen. Han er utdannet sykepleier ved Stavanger Sanitetsforenings sykepleierhøgskole i 1984, har videreutdanning i psykiatrisk sykepleie og en mastergrad i endringsledelse fra Universitetet i Stavanger. Nilsen var sjefssykepleier ved psykiatrisk klinikk ved Stavanger Universitetssykehus i perioden , og var før det ansatt i legemiddelindustrien. Der ledet han et internasjonalt prosjekt for å evaluere psykososial rehabilitering av psykoser. Han har lang erfaring fra ulike sykepleier- og lederstillinger innen psykiatrien, og har i nærmere seks år vært ansatt i bistilling ved Universitetet i Bergen, Senter for barne- og ungdomspsykiatri. Landsmøteperioden forlenget Landsmøtet vedtok å forlenge landsmøteperioden fra tre til fire år. Neste landsmøte i Norsk Sykepleierforbund blir dermed avholdt i Live via nett For første gang ble landsmøtet overført via web-tv. Dermed kunne medlemmene følge alle debatter og diskusjoner direkte. Krasse krav fra landsmøtet Landsmøtevedtakene er offensive. Blant annet aksepteres det ikke at skift/turnussaken lengre treneres av regjeringen. Landsmøtet forventer likelønn innen 2012 og understreker arbeidsgivers ansvar for å påse at de ansetter sykepleiere som kan kommunisere på norsk og som har kunnskap om norsk lovverk og helsevesen. Det forventes også at 3. hver helg - prinsippet opprettholdes som et viktig helse- og velferdsmessig tiltak. Dessuten må diskrimineringen av yrkesskader og -sykdommer som er utbredt i sykepleieyrket bekjempes. I tillegg ble det vedtatt en uttalelse om et sømløst helsevesen, der det blant annet kreves samhandling, kapasitet og dimensjonering.

20 Bistandsarbeid og annet internasjonalt engasjement Internasjonal påvirkning og samarbeid var medvirkende da NSF ble stiftet i Organisasjonen har siden opprettholdt et internasjonalt engasjement, særlig knyttet til profesjonelt nettverk, utvikling av utdanning og fag, samt ivaretakelse av sykepleiernes faglige og sosioøkonomiske interesser. Siden 1988 har NSF tatt ansvar for å gjennomføre prosjekter i utviklingsland, med økonomisk støtte fra Norad. Fra 2003 har vi hatt en langsiktig samarbeidsavtale, og denne gir oss en mer fleksibel forvaltning av bistandsporteføljen og bedre forutsigbarhet enn systemet med enkeltavtaler (en avtale for hvert prosjekt og for hvert år). I løpet av 2007 har NSFs bistandsvirksomhet fått et sterkere fokus på rettighetsarbeid, ved at våre samarbeidspartnere omdanner seg til fagforeninger med forhandlingsrett. Ny fagforening for sykepleiere i Zambia NSF har samarbeidet med Zambia Nurses Association siden Fra 2002 har dette samarbeidet hatt fokus på hiv/aids-epidemien og hvordan den påvirker sykepleiere. Gjennom de siste seks årene har vi derfor bidratt med kompetansebygging om hiv/aids blant sykepleiere, bidratt til å etablere støttegrupper for de sykepleiere som er rammet og satt fokus på infeksjonskontroll i arbeidsmiljøet. ZNA har vært registrert som en profesjonsorganisasjon i Zambia, men har i mange år hatt som målsetting å registrere seg som forhandlingsberettiget fagforening. NSF har bidratt til denne prosessen ved kompetanseoverføring og økonomisk støtte til juridiske tiltak for å få prosessen i havn. Et søksmål mot den zambiske regjeringen ga ZNA medhold på alle punkter og i juni 2007 kom endelig beviset på at organisasjonen var registrert som fagforening under navnet Zambia Union of Nurses Organisation. Ny fagforening for sykepleiere i Malawi NSFs samarbeid med søsterorganisasjonen i Malawi startet i 2004, og fra 2006 er det drevet prosjektsamarbeid med støtte fra Norad. Prosjektet har mange likhetspunkter med samarbeidet i Zambia, med fokus på hiv/aids-epidemien og hvordan den påvirker sykepleiere. Vår søsterorganisasjon i Malawi har også gjennomgått endring i løpet av 2007, ved å bli registrert som forhandlingsberettiget fagforening, Dette skjedde i form av en prosess som var ganske smertefri sammenliknet med Zambia. I desember forelå beviset for at Malawi Organisation for Nurses and Midwives var anerkjent som forhandlingsberettiget fagforening. Innsats mot vold på arbeidsplassen i sørlige Afrika 14 sørafrikanske land er organisert i SADC (Southern African Developing Community). Sammenslutningen har en del likhetstrekk med EU. I denne regionen er det etablert en paraplyorganisasjon som heter SADC Aids Network of Nurses and Midwives (SANNAM). SANNAMs formål er å bekjempe hiv/aids-epidemien, men organisasjonen har utvidet perspektivet til også å omfatte vold på arbeidsplassen. NSF nåværende samarbeid med SANNAM omfatter et treårig prosjekt for å motvirke vold i sykepleiernes arbeidsmiljø i fem

21 land - Botswana, Lesotho, Mauritius, Swaziland og Zanzibar (som er en del av Tanzania, i en føderasjon med utstrakt internt selvstyre). Mot kjønnslemlestelse i Somalia Tross alvorlige uroligheter og krigstilstand har NSF, med støtte fra TV-aksjonen 2005 i regi av FOKUS (Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål), iverksatt et bistandsprosjekt i Mogadishu, hovedstaden i Somalia. Målet er å fremme mor/barn-helse og redusere kjønnslemlestelse av jenter. Prosjektet foregår i samarbeid med det islamske universitetet i Mogadishu, som nyter stor respekt i befolkningen og har en egen utdanning for sykepleiere. Solidaritetsmidler I tillegg til bistandsprosjekter ga Norsk Sykepleierforbund også i 2007 økonomisk bistand til en rekke aktiviteter fra våre budsjetterte solidaritetsmidler. Blant mottakerne i 2007 var NSFs samarbeidende søsterorganisasjoner i Latvia, Malawi, Zambia og Zanzibar. Solidaritetsmidlene utgjør 0,3 % av NSFs kontingentinntekter. Tilskuddet til søsterorganisasjonene i Malawi og Zambia kommer i tillegg, og dermed ble det utdelt ca kroner i Etisk rekruttering av helsepersonell I mars 2007 gikk både arbeidsministeren og utviklingsministeren ut med utsagn om at Norges fremtidige behov for helsepersonell vanskelig kunne dekkes uten rekruttering fra utviklingsland. NSF gikk skarpt i rette med dette. Etter kort tid nedsatte Sosial- og helsedirektoratet en referansegruppe for å vurdere hvordan Norge skal dekke sine behov, der NSF fikk tildelt en plass. Vi er fornøyd med direktoratets rapport, som ivaretar de innspill NSF ga. I ettertid har den norske regjering stilt seg i front for den internasjonale kampanjen for å utvikle et etisk rammeverk for migrasjon og rekruttering av helsepersonell. Initiativ for styrking av International Council of Nurses (ICN) Under ICNs representantskapsmøte i Japan i mai 2007 fremmet NSF forslag om å intensivere arbeidet for å styrke ICNs representativitet og rekruttere flere medlemmer til organisasjonen. ICN tillater i dag kun én medlemsorganisasjon fra hvert land. Mange faller dermed utenfor. Et intensivt lobbyarbeid resulterte i enstemmig tilslutning til NSFs forslag og ICNs styre nedsatte deretter en hurtigarbeidende gruppe, der NSF ble representert. Innstillingen behandles under ICNs representantskapsmøte i Pilotprosjekt for studentpraksis i Tanzania I 2007 la NSF grunnlaget for et samarbeid med Nurses Training Centre (NTC) i Tanga Region, Tanzania. Denne utdanningsinstitusjonen har en seks ukers modul med utplassering av studenter i landsbyer under tittelen Community Health Nursing. NSF ønsker å videreføre vårt engasjement i regionen etter mange års formelt bistandsarbeid, og har derfor inngått et samarbeid med NTC. I begynnelsen av januar 2008 reiste 19 norske sykepleierstudenter til Tanga for å gjennomføre modulen. Det er NSFs ønske at dette kan videreføres som et direkte samarbeid mellom norske sykepleierhøgskoler og NTC.