Massetak Gubbeskallen

Transkript

1 SØR-ODAL KOMMUNE Planbeskrivelse til detaljregulering Massetak Gubbeskallen P LANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLANEN MASSETAK GUBBESKALLEN 1

2 Innhold PLANBESKRIVELSE INNLEDNING Bakgrunn Planprosess og medvirkning PLANOMRÅDET Beliggenhet Dagens bruk Planavgrensning Gjeldende planer og føringer Tiltakshaver og forslagsstiller Tiltakets omfang og eierforhold Reguleringsformål Hensynsomrder BESKRIVELSE AV PLANFORSLAG OG PLANENS KONSEKVENSER Formål Landskap, vegetasjon og natur Støy og miljø Adkomst/transport og trafikkforhold Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) Biologisk mangfold Kulturminner Rekreasjon og friluftsliv Innsyn Bergkvalitet Forurensning og avrenning Barns interesser og sosiale infrastruktur Sikring Terrenghåndtering og tilbakeføring PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Kunngjøring av igangsatt reguleringsarbeid Medvirkning Annen dokumentasjon BESKRIVELSE AV PLANENS KONSEKVENSER VURDERING VEDR. BEHOV FOR KONSEKVENVURDERING VEDLEGG TIL PLANBESKRIVELSEN PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLANEN " MASSETAK GUBBESKALLEN 2

3 PLANBESKRIVELSE 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for utvidelse av dagens massetak samt fastlegge rammer dette kan skje under. Det har vært et massetak der siden 2000-tallet, men det er et ønske om salg til nærområdet, og området må derfor reguleres. Hittil er det tatt ut ca m 3 masse, men det er et ønske om å utvide massetaket med ytterligere m 3. Totalt uttak er beregnet til ca m 3 masse. 1.2 Planprosess og medvirkning I forkant av varsling om oppstart planarbeid ble det utarbeidet et planprogram, pålagt av Sør-Odal kommune. Planoppstart med utlegging av planprogram ble varslet i Glåmdalen i begynnelsen av august samt lagt ut på Sør-Odal sine hjemmesider. Offentlige etater og interessegrupper ble varslet via brev med uttalelsesfrist til Beklagelig vis ble Direktoratet for mineralforvaltning utelatt fra varslede instanser i første omgang, men varsel er blitt ettersendt og Direktoratet for mineralforvaltning har fått uttalt seg. Alle innkomne merknader er kommentert i plan-beskrivelsen. PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLANEN " MASSETAK GUBBESKALLEN 3

4 2 PLANOMRÅDET 2.1 Beliggenhet Massetaket ligger i Sør-Odal kommune, ved Finnholt om lag 15 km sør for Disenå. Området ligger langs Haradøssvegen, ca. 1 km etter avkjøring fra Fv290 Finnholtvegen. 2.2 Dagens bruk Planområdet er en del av gårdseiendommen gnr. 53 bnr. 2. Det er etablert et massetak der i dag, og det er siden tatt ut masser i to omganger for bruk på skogsbilvegnettet i området. Skogsbilvegnettet er omfattende og består av ca. 30 km med veg. Planlagt område for utvidelse er bevokst med furuskog av ulik bonitet. Skogen vil bli driftet i henhold til skogsplanen inntil arealet blir en del av selve massetaket. Det er ikke annen bruk av nærområdet rundt dagens massetak. 2.3 Planavgrensning Planområdets avgrensning er bestemt ut fra sikringsområdet rundt massetaket og topografiske forhold. 2.4 Gjeldende planer og føringer I kommuneplanens arealdel er det avsatt et område for råstoffutvinning (RU1). Dette er ikke helt i overensstemmelse med ønsket massetakutvidelse, men det er ingen vesentlig endring i forhold til gjeldende plan. Parallelt med planarbeidet foregår det en justering av kommuneplanens arealdel, slik at planen vil bli i overensstemmelse med kommuneplanen da utforming av området i kommuneplanen var basert på tiltakshavers første skisse på uttaket. For øvrig redegjørelse om gjeldende planer og føringer, se planprogram kapitel 5. Etter at arealet er avsluttet som massetak, skal det tilbakeføres/revegeteres til skogbruk uten spesiell kravutforming. 2.5 Tiltakshaver og forslagsstiller Tiltakshaver: Maarud Gaard Thomas Stang Forslagsstiller: Arkitektlaget AS 2.6 Tiltakets omfang og eierforhold Planområdet ligger innenfor én eiendom, gnr. 53 bnr. 2. Planområdet omfatter m 2 med skogbruksareal m 2 av disse er avsatt til råstoffutvinning inkludert eksisterende uttak. Resten omfatter veg, vegetasjonsskjerm og skogbruk. Totalt er det beregnet å kunne ta ut totalt ca m 3. Uttaket vil omfatte periodisk sprenging og knusing av fjellmasser. Massetaket har vært i drift i flere år, men kun til privat bruk. Det er tatt ut tilsammen ca m 3 i to omganger. PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLANEN " MASSETAK GUBBESKALLEN 4

5 2.7 Reguleringsformål Planområdet er inndelt i følgende arealformål: 1. Bebyggelse og anlegg Steinbrudd og masseuttak 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg Annen veggrunn tekniske anlegg 3. Grønnstruktur Vegetasjonsskjerm 4. Landbruks, natur- og friluftsformål samt reindrift Skogbruk 2.8 Hensynsområder Planområdet er inndelt i følgende hensynsområder: A 1 Sikringssoner Grense for sikringssone PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLANEN " MASSETAK GUBBESKALLEN 5

6 3 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAG OG PLANENS KONSEKVENSER 3.1 Formål Formålet med planen er å legge til rette for utvidelse av dagens massetak samt fastlegge rammer dette kan skje under. Området skal deretter tilrettelegges for tilbakeføring til skog. 3.2 Landskap, vegetasjon og natur Topografien i området er stigende og ender i en åsrygg øst i planområdet. Det er tatt ut masser i en høyde på ca m, og bunnen av uttaket ligger mellom kote 339 og 340 m.o.h. Planområdet består i hovedsak av tidligere massetak og omkringliggende skog. Skogen består hovedsakelig av gran med ulik bonitet. 3.3 Støy og miljø Massetaket ligger i stigende terreng ca. 1 km nord for Fv290 Haradøssvegen. Planområdet ligger omsluttet av tett skog, noe som reduserer støy både inn og ut fra planområdet. Nærmeste boligbebyggelse ligger mellom m unna i sørøstlig og vestlig redning. Sørøstover ligger en gård hvor massetaket skjermes av en skogdekket ås. I vest skrår terrenget nedover fra massetaket mot to boliger, ca. 60 høydemeter med en skogkledd ås mellom. Topografien i området skjermer mye av støyen fra massetaket. I tillegg legges det ikke opp til kontinuerlig drift på uttaket, men det vil være drift ca. 1 måned hvert 3. år. Da vil det foregå sprenging og pukking med et mobilt pukkverk, men reguleringsbestemmelsene angir tidsrom dette kan foregå. Støv fra knusing anses ikke å gi ulemper for omgivelsene i området. 3.4 Adkomst/transport og trafikkforhold Adkomst til området skjer vi a Fv290 Finnholtvegen, inn på Haradøssvegen med avkjøring inn på området. Haradøssvegen er en privat skogsbilveg som er bommet ved avkjørselen til massetaket. Ved pukking vil lastebil fordele ut masse på skogsbilvegnettet i området. Slik er det også blitt gjort ved tidligere anledninger. Ved salg til utenforstående/private av masse vil grunneier administrerer utkjøring av masse fra massetaket. Avkjørsel med siktsone ut fra massetaket er etablert. Reguleringsarbeidet søker å formalisere en allerede etablert virksomhet. Det er ikke planlagt en økt aktivitet utover det som hittil har belastet veinettet, og steinbruddet er ikke stort nok til å drive et utstrakt uttak med hyppig utkjøring. Trafikkmessig vil ikke tiltaket føre til en endring av dagens situasjon. Som i dag vil det kun i korte perioder med flere års mellomrom være noe økt trafikk med lastebil. Veinettet i området er lite trafikkert i utgangspunktet, og pukkete masser vil kun fraktes i nærområdet, og hovedsakelig på privat grunn. Dette vil foregå så sjelden at tiltakshaver eller forslagstiller ikke kan se det vil skape noen problemer i trafikken. PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLANEN " MASSETAK GUBBESKALLEN 6

7 3.5 Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) Området faller ikke innunder noen av kategoriene til INON-område. 3.6 Biologisk mangfold I henhold til Naturmangfoldlovens 7 er tiltaket vurdert ut fra prinsippene i lovens Under følger redegjørelse for hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt. 8 Kunnskapsgrunnlaget: Kjent kunnskap er lagt til grunn og vurdert ut fra: Naturbase, Norsk rødliste og kommunens egen kartlegging av viktige naturtyper. Direktoratet for Naturforvaltning har i sin naturbase dokumentasjon om biologisk mangfold. Planområdet befinner seg i område som er registrert som del av et beiteområde for elg. Generelt har hjortedyr som elg utviklet beitestrategier for å skaffe seg mest mulig energi pr. tidsenhet. På grunn av stor variasjon i forekomst og kvalitet av beiteplanter vil elg beite svært selektivt. Derfor beiter de sjelden intensivt innen et område, men streifer omkring i et større hjemmeområde (NINA ). 9 Føre-var-prinsippet: Det planlagte tiltaket er av en slik art at man har god kunnskap og erfaringsgrunnlagt til å kunne forutsi konsekvensene av tiltaket. Tiltaket anses ikke å ha målbare konsekvenser for naturmangfoldet da massetaket er en liten del av et større beiteområde. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning: Dersom man vurderer tiltaket i en større sammenheng, må man se på hvordan tiltaket kan virke inn på andre økosystemer. Tiltaksområdets beskaffenhet gjør at det ikke er sannsynlig at økosystem blir skadelidende. Belastningen på samfunnet for øvrig, er minimal. Legger man avstand i til nærmeste bebyggelse og størrelsen på bebyggelsen til grunn, gir dette en meget lav belastning for samfunnet. Det må i denne sammenheng også legges vekt på at det allerede er etablert et massetak, og tiltaket vil således ikke gripe inn i urørt eller upåvirket natur. 11 Kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver: Naturmangfoldloven fastslår at tiltakshaver er ansvarlig dersom forurensning skulle inntreffe. Kostnader til å hindre eller begrense skader hviler dermed på tiltakshaver, så vidt er rimelig i forhold til tiltakets og skadens karakter. 3.7 Kulturminner Det er ingen registrerte kulturminner i området. Fylkesmannen har gjort en befaring, og ingen nye kulturminner ble funnet. 1 NINA v/ T. K. Spidsø og J. G. Dokk, 2010, Oppdragsmelding 269 "Konsekvenser for elg og rådyr" PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLANEN " MASSETAK GUBBESKALLEN 7

8 3.8 Rekreasjon og friluftsliv Området har lite bruk i friluftslivøyemed. Det er en sti (led) ca. 1 km nord for planområdet, langsmed sjøen Skårillen. Stien er en del av den gamle ruta "Kirkevegen" fra Finnholt til Strøm kirke. Stien berøres ikke av tiltaket. I Direktoratet for Naturforvaltning sin database er planområdet registrert som beiteområde for elg. Det foregår elgjakt i området, men det er observert lite hjortevilt under elgjakt og få observasjoner ellers i året, men dette kan svinger i perioder. 3.9 Innsyn Det er ingen innsynsmuligheter til massetaket fra området rundt. En utvidelse av massetaket vil ikke endre dette. Det er en naturlig vegetasjonsskjerm mot Haradøssvegen, som opprettholdes og videreføres. Området er ellers omgitt av skog på alle kanter Bergkvalitet Granitt er i hovedsak bergart og ved uttak må denne sprenges ut og pukkes til grusmasser. Prøver av ferdig knust masse er utført av Veidekke høsten 2012, og viste god kvalitet Forurensning og avrenning Alle stasjonære og midlertidige/mobile knuseverk som produserer pukk og grus er regulert av Forurensningsforskriftens kapitel 30. Aktivitetene på pukkverk og mellomlagring av massene kan gi avrenning ulik den som er naturlig fra området. Avrenningen vil bli håndtert ved at avrenningen filtreres naturlig i grunnen uten spesielle tiltak. Grunnvannet står lavere enn bunnen i uttaksområdet Barns interesser og sosiale infrastruktur Området er lokalisert langt til skogs i Finnholt med begrenset befolkning. Det er ikke naturlig for barn å bruke området, og det er ikke blitt observert brukere av området generelt Sikring Det skal etableres sikkerhetsgjerde rundt massetaket i tråd med gjeldende bestemmelser. Gjerde må være oppsatt som permanent løsning, og ikke som midlertidig sikringsgjerde. Veien inn til massetaket er utstyrt med bom Terrenghåndtering og tilbakeføring Avdekningsmasser skal lagres i deponi for senere istandsetting og revegetering av området. Når massetaket avsluttes vil dette skje i form av avtrapping der det tas ut fjellmasser i form av en utslaking av skråningene. Dette vises i vedlagte illustrasjoner. Etter avslutningen vil området tilføres avdeknings- og løsmasser og bli tilbakeført til skog. Tidsaspektet er vanskelig å anslå da det er behovet for masser til vegnettet og nærområdet som styrer uttaket. Hvis det ikke er behov for uttak hvert tredje år, vil tidsintervallet utøke. PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLANEN " MASSETAK GUBBESKALLEN 8

9 3.15 Risiko- og sårbarhet (ROS-analyse) Dagens situasjon danner grunnlag for ROS-analysen. ROS-analysen er gjennomført med sjekkliste basert på veileder 2 utarbeidet av Kongsvinger kommune. Konsekvensene er vurdert i forhold til liv/helse, materielle verdier, miljø og samfunnsviktige funksjoner. Farekategori Natur og klima Er området utsatt for flom? Relevant fare Vurdering av konsekvenser og tiltak Er området utsatt for flom i elv/bekk, herunder lukket bekk? (Kraftig nedbør) Er det fare for utglidning, kvikkleire e.l. (er området geoteknisk ustabilt)? Er området utsatt for jord-, snø- eller steinskred /steinsprang? Er det radon i grunnen? Usikkert Dette har ingen betydning da tiltaket er et steinbrudd og ikke bygninger med varig opphold. Er området spesielt utsatt for skogbrann? Er det spesiell fare for usikker is? (kraftverk, dammer, elver) Vil tiltaket påvirke viktige naturverdier, sårbare arter etc.? Tidligere bruk Vil tiltaket påvirke kulturminner? Er området påvirket/ forurenset fra tidligere virksomheter som følger: - avfallsdeponi (forurensing, stabilitet)? - massedeponi (byjord, forurensing, stabilitet)? - industrivirksomhet, bensinstasjon, olje/kjemikalieanlegg, gartneri, e.l.? - militære anlegg? 2 Felles veileder for utarbeidelse av reguleringsplaner Kongsvinger kommune, datert PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLANEN " MASSETAK GUBBESKALLEN 9

10 Infrastruktur Vil ulykker/naturskader på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området eller atkomsten?: - hendelser på veg - hendelser på jernbane - hendelser på vann/elv Vil drenering av området føre til økte problemer i nedenforliggende områder? Er området utsatt for Ja støy fra transport, skytebaner, bedrifter o.l.? Vil bortfall av følgende tjenester gi spesielle ulemper for området?: - elektrisitet Steinbrudd med tidvis sprenging og pukking, er i seg selv støyende. Dette har ingen betydning for tiltaket, og nærmeste bebyggelse er ca. 800 m unna bruddet. - teletjenester - vannforsyning - renovasjon/spillvann Påvirkes området av magnetisk felt fra høyspentlinjer? Er det spesielle farer forbundet med bruk av veger innenfor området?: - til skole/barnehage - til nærmiljøanlegg og idrettsanlegg - til butikk - til busstopp - jernbaneoverganger Har området tilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk)? - Har området alternative atkomstruter for utrykningskjøretøy? Hva er utrykningstiden for nødetatene? Dette er ikke nødvendig da det ikke vil bli etablert noen form for bebyggelse på planområdet. Dette er ikke nødvendig da det ikke vil bli etablert noen form for bebyggelse på planområdet. Ca. 15 min. Virksomhetsbaserte forhold Omfatter området spesielt brannfarlige anlegg? PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLANEN " MASSETAK GUBBESKALLEN 10

11 Vil følgende hendelser som kan inntreffe i nærliggende virksomheter (industri etc.), utgjøre en risiko?: - utslipp av giftige gasser/væsker - utslipp av eksplosjonsfarlige/ brennbare gasser/væsker Vil tiltaket begrense framtidige utvidelser av sikkerhetssoner rundt nærliggende virksomheter? Virksomhetsrisiko Ja Det innebærer en viss risiko å oppholde seg på et steinbrudd med tanke på bl.a. sprenging. Kun godkjent personell kan utføre arbeidet. Det er utarbeidet en driftsplan som skal sikre driften av området, samt utnevnes en bergteknisk ansvarlig for uttaket. Området må sikres i takt med uttaket slik at man ikke risikerer fall ned fra uttakspallene. Ulovlig virksomhet Er tiltaket spesielt utsatt for kriminalitet? Er tiltaket et sabotasje- /terrormål i seg selv? Finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten? Risiko- og sårbarhetsanalysen viser minimal eller akseptabel risiko for alle vurderte forhold. PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLANEN " MASSETAK GUBBESKALLEN 11

12 4 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 4.1 Kunngjøring av igangsatt reguleringsarbeid Kunngjort oppstart i starten av august med tilhørende frist for innspill Høring av Planprogram ble lagt ut samtidig med varsel om oppstart. Sør-Odal kommune har lagt ut nødvendige dokumenter via Plandialog på Sør-Odal kommunes hjemmesider. Her har alle interesserte kunnet finne relevant informasjon om plansaken. 4.2 Medvirkning Kommunes administrasjon har blitt holdt løpende orientert om utviklingen i planarbeidet, og flere møter er avholdt. I tillegg er det mottatt 6 skriftlig innspill til planarbeidet i fasen forut for offentlig ettersyn: Dato Avsender Eidsiva Nett AS Innhold Avsenderen har ingen nett i planområdet, og har ingen bemerkninger for øvrig Fylkesmannen i Hedmark Innhold Kommentar: Innsender vurderer tiltaket til ikke å utløse konsekvensutredning, og viser til at det ikke er et krav å utarbeide planprogram, men det er et godt grunnlag for videre prosess. Innsender informerer om at mulige effekter og berørte interesser må vurderes godt gjennom prosessen. Det må gjøres rede for atkomst, utslipp av støy og støv og sikkerhetsavstand ved sprenging. Konsekvenser, spesielt for omkringliggende bebyggelse, må vurderes. Allerede foretatte masseuttak bør tas inn i planforslaget, og håndtering av området etter endt uttak må omfattes av reguleringsbestemmelsene. Innsender anbefaler at det henvises til forurensningsforskriftens kap. 30 i planbestemmelsene. Innsender minner om at det skal foreligge driftsplan godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Utover dette minner innsender om nasjonale mål og føringer for reguleringsprosessen og -planen Innspillet tas til etterretning, og vil redegjøres/vurderes i planbeskrivelsen. Kap. 30 i forurensningsforskriften vil medtas i bestemmelsene. Det er utarbeidet driftsplan som ligger inne til godkjenning hos Direktoratet for mineralforvaltning. Nasjonale mål og føringer legges til grunn for videre prosess. PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLANEN " MASSETAK GUBBESKALLEN 12

13 Statens vegvesen Innhold Kommentar: Innsender mener det må redegjøres for trafikk og adkomst til massetaket. Hva er konsekvenser for trafikksikkerheten og belastning på vegnettet og evt. tiltak må vurderes. Innspillet tas til etterretning, og vil redegjøres/vurderes i planbeskrivelsen Norges vassdrag og energidirektorat (NVE) Region øst Innhold Kommentar: Innsender informerer om at det ikke synes å være noen vassdrag i gjennom eller i nærheten av området. Dersom massetaket antas å kunne påvirke grunnvannstanden i området, må reguleringsplanen beskrive hvordan, konsekvenser og evt. avbøtende tiltak. Kart fra NGU og informasjon fra tidligere drift gir ingen indikasjon på at det er grunnvann i området som vil bli påvirket. Det har ved drift ikke vært oppkomme av grunnvann ol Hedmark Fylkeskommune Innhold Kommentar: Innsender henviser til uttalelse oversendt Planen ble befart , og innsender informerer om at ingen automatiske fredete kulturminner ble registrert. Innsender ønsker at følgende tekst medtas i planbestemmelsene: " "Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er viktig at også de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Melding om funn skal straks sendes samferdsel, kulturminner og plan, Hedmark fylkeskommune, j.fr. lov om kulturminner 8, annet ledd." Oversendelse var et befaringsvarsel som ble sluttført i rapport oversendt Tekst medtas i bestemmelsene Direktoratet for mineralforvaltning Innhold Innsender har ingen merknader til varsel om planoppstart. Innsender informerer om at de har mottatt søknad om driftskonsesjon for uttaket, etter mineralloven Annen dokumentasjon Det er utarbeidet referater fra møter mellom tiltakshavere, prosjekterende og kommunen. PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLANEN " MASSETAK GUBBESKALLEN 13

14 5 BESKRIVELSE AV PLANENS KONSEKVENSER Risiko og sårbarhet framgår og er vurdert i kapitel 3. Det er ikke registrert forhold som vil medføre risiko for natur og miljø utover det rent estetiske i den tiden massetaket er i drift og til revegetering er etablert. Det regnes heller ikke med at det vil være forurensing, støy eller støv som vil ha betydning for området eller omgivelsene i driftsfasen eller etter avsluttet uttak. Det er satt krav til uttak, bruk og drift av massetaket gjennom reguleringsplanen, plan- og bygningsloven, mineralloven og forurensningsloven som gir føringer for redusert risiko og uønskede hendelser. Det vil være en generell ulykkesrisiko i driftsperioden. Ulike lovverk vil regulere virksomheter som skal operere i området. Området skal merkes/skiltes og sikres for uvedkommende. Spesielle tiltak utover dette anses ikke nødvendige. PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLANEN " MASSETAK GUBBESKALLEN 14

15 6 VURDERING VEDR. BEHOV FOR KONSEKVENVURDERING Vedr. behov for en konsekvensutredning (KU) av tiltaket henvises det til Forskrift om konsekvensutredninger ( ). Detaljplanen og dets innhold utløser ikke alene behov for konsekvensutredning (jamfør 2). Årsaken til dette er bl.a. fordi planens innhold ikke faller innunder noen av punktene i 2-f, da planen er i henhold til overordnet plan (kommuneplanens arealdel). 3 b-d kunne også ha utløst krav om utarbeidelse av konsekvensutredning, men detaljplanens innhold endrer ikke innholdet i verken kommuneplanens arealdel eller i gjeldende reguleringsplaner for området. Samlet sett utløser ikke reguleringsplanen og dets innhold krav til utarbeidelse av en konsekvensutredning. PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLANEN " MASSETAK GUBBESKALLEN 15

16 7 VEDLEGG TIL PLANBESKRIVELSEN Vedlagt ligger følgende dokumenter: Planbestemmelser Plankart M = 1:1000 Planbeskrivelsen er utarbeidet av: Sist revidert: MM PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLANEN " MASSETAK GUBBESKALLEN 16