MØTEINNKALLING Avdelingsstyret ved Avdeling for sykepleierutdanning

Transkript

1 Dato: Arkiv: 2014/ MØTEINNKALLING Avdelingsstyret ved Avdeling for sykepleierutdanning Møtedato: Tid: Kl.09:00 11:00 Sted: Øya Helsehus, møterom 1. 7etg. Deltakere: Rolf Windspoll (styreleder) Anne Tveit Leena Stenkløv Marit Gjemdal Astrid Bjørnerheim Hynne Hans Hadders Raija Dahlø Signe Valsø SU Kopi andre: Torger Aarvaag, Torunn Hatlen Nøst, Ola Bratås, Mary-Elizabeth B. Eilertsen, Ingvild Aune, Geir-Tore Stensvik, Tillitsvalgte, Ansatte Referent: Toril Havn Sæther Forfall må meldes til avdelingen så snart som mulig til Toril H. Sæther Saksliste: Sak: nr/år Sak: Ansvarlig: A-sak 1/2014 Godkjenning av innkalling og dagsorden A-sak 2/2014 Resultatregnskap ASP 2013 H. Østerlie A-sak 3/2014 Godkjenning av revidert studieplan YFL I.O.Kamsvåg A-sak 4/2014 Dekan orienterer A.Tveit O-sak 1/2014 ASP Rapport 2013 A-sak 5/2014 Eventuelt A-sak 6/2014 Godkjenning av protokoll Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Mauritz Hansens gt. 2 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

2 A-sak 1/2013 Godkjenning av innkalling og dagsorden Forslag til vedtak: "Avdelingsstyret godkjenner innkalling og dagsorden." A-sak 2/2014 Resultatregnskap ASP 2013 Dokumenter: 2 Saksnotat Vedlegg: Resultat ASP pr Forslag til vedtak: " Orienteringen om resultatregnskap 2013 tas til etterretning.." A-sak 3/2014 Godkjenning av revidert studieplan YFL Dokumenter: 3 Saksnotat Vedlegg: Studieplan YFL, Emnebeskrivelser YFL Forslag til vedtak: "Studieplan for Yrkesfaglærerutdanningen og emnebeskrivelser for studieretning Helse- og oppvekstfag godkjennes." A-sak 6/2014 Godkjenning av protokoll Forslag til vedtak: "Avdelingsstyret godkjenner protokoll fra avdelingsstyrets møte " HiST, ASP Anne Tveit

3 Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for sykepleie Dato: A-møte: TIL: Avdelingsstyret A-sak: 02 /2014 FRA: Dekan Dok: 3 Saksbehandler: Hasle Østerlie A-sak 2/2014 Resultatregnskap ASP Forslag til vedtak: Orienteringen om resultatregnskap 2013 tas til etterretning. Driftsresultat 2013 Driftsresultatet for 2013 gav et underskudd på 1,2 mill som er et betydelig bedre resultat enn budsjettet og prognosen for året. Årsaken til forbedringen i resultatet skyldes at kostnadene er blitt betydelig lavere samtidig som inntektene har økt noe. Inntekter BFV Innenfor området BFV er det en samlet inntekt på kr 63,6 mill mens budsjettet er på 62,4 mill. Inntektene kommer fra et større prosjekt og en rekke mindre prosjekter. Inntektene er på til sammen 1,2 mill høyere enn budsjettert. I tillegg til selve hovedtildelingen er det inntekter fra et større Post.doc stipend og flere mindre oppgaver. Utleie av arbeidskraft til samarbeidspartnere utgjør 0,76 mill. Lønnskostnader Kostnader til lønn utgjør 62,4 mot et budsjett på kr 63,7 mill. Antall årsverk er redusert med 7,8. Hovedtyngden av reduksjonen er gjennomført fra august måned og lønnskostnadene har fra august måned ligget på et stabilt lavt nivå. Refusjon av sykelønn utgjør 3,4 mill mens det er budsjettert med 1,5 mill.

4 Driftskostnader Regnskapsmessige kostnadene til drift utgjør 2,37 mill mot et budsjett på 4,8 mill. Differansen skyldes at to BOA prosjekter er avsluttet med et samlet overskudd på 1,15 mill som er godskrevet BFV. Øvrige interne inntekter utgjør 0,72 mill. Inntektene kommer fra en del mindre aktiviteter som det er gitt bevilgninger til i BOA aktiviteten Inntektene fra BOA aktiviteten er bokført til 3,0 mill mens budsjettet er på 4,0 mill. Årsaken til avviket skyldes forskyving av fakturering i forhold til en del aktiviteter som startet før årsskiftet. To prosjekter er avsluttet i Det er Paramedic og Overvekt hos barn og unge i et folkehelseperspektiv. Overskuddet var på henholdsvis 0,95 mill og 0,2 mill. Lønnskostnadene utgjør 1,48 mill mot et budsjett på 1,95 mill. Driftskostnadene er på til sammen 0,36 mill som er i samsvar med budsjettet. Periodiserte inntekter ved årsskiftet utgjør 1,75 mill. Bokførte inntekter er på til sammen 3,0 mill mot budsjett på 4,0 mill. Den største aktiviteten kommer fra utdanningen Paramedic der det kjøres tre prosjekter (oppstart 2011 og 2013). Øvrige kurs innenfor utdanning: Overvekt hos barn og unge i et folkehelseperspektiv Videreutdanning i kardiologisk sykepleie Samhandlingsreformen med fokus på rus og psykisk helsearbeid Avansert klinisk sykepleie Videreutdanning overvekt hos barn og unge 2013 Bidragsfinansierte forskningsprosjekter: Overgrep mot eldre Nursing classifikasjon Velferdsteknologi (The Medical Home, TFoU) Langsiktig økonomisk perspektiv ASP har en negativ avsetning på 6,0 mill som en følge av underskudd de tre siste årene. Det har vært knyttet stor spenning til studiepoengproduksjonen for året 2013 som blant annet gir grunnlag for tildelingen i Det synes nå klart at studiepoengproduksjonen for 2013 har gått ned med 45,3 (vedlegger utskrift fra DBH datert ). Dette resulterer i lavere tildeling for budsjettåret Dette betyr at en i løpet av en periode på 3 4 år må arbeide kontinuerlig med å tilpasse kostnadene til inntektene slik at en oppnår overskudd i driften og kvitter seg med den negative avsetningen.

5

6

7

8

9

10

11

12 Dato: Arkiv: SAKSNOTAT Avdelingsstyret - ASP Til: Avdelingsstyret Fra: Dekan Møtedato: Saksbehandler: Ingeborg Olaug Kamsvåg A-sak 3/2014: Godkjenning av revidert studieplan for Yrkesfaglærerutdanningen - emnebeskrivelser for studieretning helse- og oppvekstfag Forlag til vedtak: Studieplan for Yrkesfaglærerutdanningen og emnebeskrivelser for studieretning Helse- og oppvekstfag godkjennes. Dokumenter: Saksframlegg: Yrkesfaglærerutdanningen er en felles bachelorgrad som tilbys av Hist i samarbeid med NTNU, Program for lærerutdanning (PLU). Studiet rekrutterer fagarbeidere til en utdanning som gir dem kompetanse til å være lærere på trinn, dvs. ungdomsskolen og videregående skoles yrkesfagutdanninger. YFL har fem studieretninger hvorav Avdeling for teknologiske fag tilbyr fire: Bygg- og anlegg(ba), Elektro(EL), Teknikk og industriell produksjon(tip) og Restaurant- og matfag(rm), og ASP tilbyr en studieretning: Helse- og oppvekstfag(ho). Treårig yrkesfaglærerutdanning skal kvalifisere for undervisning på trinn 8-13, og skal bestå av: Profesjonsfag 60 studiepoeng med veiledet yrkespedagogisk praksis pedagogikk 30 studiepoeng og yrkesdidaktikk 30 studiepoeng Yrkesfag 120 studiepoeng med veiledet yrkesfaglig praksis yrkesfaglig bredde 60 studiepoeng og yrkesfaglig dybde 60 studiepoeng Profesjonsfaget tilbys av NTNU/PLU, mens yrkesfaget tilbys av HiST. Våren 2013 vedtok Kunnskapsdepartementet en ny forskrift om rammeplan for treårig yrkesfaglærerutdanning (YFL). Den nye forskriften innebar flere endringer som forutsatte endringer i studieplan og emnebeskrivelser, bl.a. følgende: - En integrert bacheloroppgave, 30 sp

13 Side 2 av 3 Vår dato: Vår ref.: - En utvidelse av skolepraksisen samt innføring av minimum 10 dagers praksis på ungdomstrinnet Arbeidet med revisjon av studieplan har vært ledet av en styringsgruppe bestående av daværende leder av programråd for YFL Ingeborg Olaug Kamsvåg, ASP, Marit Rygvold AFT, daværende nestleder av programråd Klara Rokkones, NTNU-PLU og koordinator for YFL Jarle Landro NTNU-PLU. Klara Rokkones var også medlem i det nasjonale utvalget som utarbeidet forslag til ny forskrift, noe som har vært en klar styrke i arbeidet med å utarbeide det reviderte forslaget til studieplan. Styringsgruppen utarbeidet forslag til studieplanens generelle del, og ga etter godkjenning fra programråd for YFL, føringer for arbeidet med emnebeskrivelsene. I januar 2013 la styringsgruppen følgende føringer for arbeidet med studieplanen og emnebeskrivelsene: 1. Relevans. Studieplanen og emnebeskrivelsene skal være relevante i forhold til læreplanene for videregående opplæring og relevante deler av læreplanene for ungdomstrinnet. 2. Helhet og sammenheng. Studieplanen og emnebeskrivelsene skal sikre helhet og sammenheng i studiet mellom yrkesfaget, profesjonsfaget og praksis. Alle deler av studiet, også yrkesfaget, skal være gjennomsyret av yrkesdidaktikk og innrettet mot yrkesfaglæreryrket. 3. Yrkeskunnskap/bransjekunnskap Alle emnebeskrivelser i yrkesfaget skal inneholde minimum ett emne/tema om yrkeskunnskap/bransjekunnskap. 4. Eksterne læringsarenaer/ekskursjoner Et eller flere emner bør forutsette bruk av eksterne læringsarenaer/ekskursjoner (bedrift/skole) 5. Størrelsen på emnene Alle emner skal normalt være på 10 studiepoeng eller mer. Det skal vektlegges at emner innen yrkesfaget også skal kunne tilbys som enkeltemner. 6. Eksamensformer Gruppen skal vurdere nøye hvilke eksamensformer som skal benyttes, f.eks. mappeeksamen, hjemmeeksamen, skriftlig eksamen og muntlig eksamen. Det er ønskelig å få redusert antall skriftlige skoleeksamener der denne eksamensformen er dominerende å ta i bruk et bredere spekter av eksamensformer Da forskriften ble vedtatt av Kunnskapsdepartementet, ble det klart at institusjonene kunne velge om de ville implementere forskriften i 2013 eller NTNU/Hist valgte å utsette

14 Side 3 av 3 Vår dato: Vår ref.: implementeringen til 2014 fordi en ønsket at arbeidsgruppene skulle arbeide videre for å forbedre kvaliteten på studieplanen og emnebeskrivelsene ytterligere. Følgende grupper ble oppnevnt i tillegg til styringsgruppen: En gruppe for bacheloremnet En gruppe for profesjonsfaget (tidligere yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk) En gruppe for praksisemnene En gruppe for hvert utdanningsprogram for de yrkesfaglige emnene (tidligere yrkesfaglig bredde og dybde). Alle arbeidsgruppene hadde representasjon fra begge institusjonene, noe som var et bevisst valg for å øke studiets helhet og sammenheng. Programkoordinatoren for YFL ved ASP Vigdis Moen/Marit Lindset har hatt en sentral plass i arbeidet med emnebeskrivelsene. Programrådet for Yrkesfaglærerutdanningen behandlet forslag til studieplan og emnebeskrivelser i møte , og gjorde følgende enstemmige vedtak: «Programrådet støtter forslagene til studieplan og emnebeskrivelser med de endringer som vedtas i møtet.» Det ble ikke foreslått noen endringer i programrådet til studieplanens generelle del, og heller ikke til emnebeskrivelsene for HO. Styringsgruppa har etter behandlingen i programråd gjennomgått forslag til studieplan og emnebeskrivelser og videresendt studieplanen til behandling i respektive avdelingsstyrer. Studieplanen og emnebeskrivelsene skal godkjennes av AFT (for BA, EL, TIP og RM) og ASP (for HO). Studieplanene vedtas av begge institusjoner og avdelinger/fakultet, mens emnebeskrivelsene vedtas av de respektive avdelinger/program slik at AFT vedtar emnebeskrivelsene for de yrkesfaglige studieretningsemnene BA, EL, TIP og RM, ASP for HO og NTNU/PLU for de profesjonsfaglige emnene + praksisemnene.

15 STUDIEPLAN Bachelor yrkesfaglærerutdanning Kull Studieprogram: Bygg- og anleggsteknikk (BA) Elektrofag (EL) Helse- og oppvekstfag (HO) Restaurant- og matfag (RM) Teknikk og industriell produksjon (TIP) Forankret i Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 og Samarbeidsavtale om fellesgrad mellom Norges teknisknaturvitenskapelige universitet og Høgskolen i Sør-Trøndelag om treårig yrkesfaglærerutdanning,

16 1. Innledning Studieplanen er utarbeidet av HiST og NTNU i nært samarbeid med yrkesfaglærere med erfaring fra videregående skole, samt fagarbeidere og ledere fra bedrifter og virksomheter. Studiet fører fram til bachelor - yrkesfaglærerutdanning med følgende studieprogram: Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Restaurant- og matfag Teknikk og industriell produksjon Yrkesfaglærerutdanningen er en bachelorutdanning som kvalifiserer for arbeid som lærer i videregående opplæring, voksenopplæring og trinn i grunnskolen samt for opplæringsvirksomhet i arbeidslivet. Studiet gir også relevante kvalifikasjoner for ledelse på mellomnivå relatert til aktuelle yrkesområder. Yrkesfaglærerutdanningen kvalifiserer for arbeid innen opplæring av elever, lærlinger og ansatte. Aktuelle yrker kan være: Lærer i yrkesfag i den videregående skolen Lærer i relevante fag i trinn i grunnskolen Leder av opplæring på arbeidsplasser Medarbeider på opplæringskontor Studiet kvalifiserer også for relevante masterstudier, som for eksempel det toårige masterstudiet, Fag og yrkesdidaktikk studieretning yrkesfag ved NTNU. Enkeltemner i studiet kan brukes til: Videreutdanning for yrkesfaglærere Instruktørutdanning/bedriftspedagogutdanning Ledelse av opplæring er hovedfokus for yrkesfaglærerutdanningen. I h.h.t. kvalitetssikringssystem vedtatt av Programrådet for YFL , gjennomføres en årlig felles spørreundersøkelse, referansegruppemøter hvert semester, oppsummering fra emneansvarlige når emnet er avsluttet, felles lærermøter for hver studieretning, faglederforum, årlig møte med partene i skole og næringsliv, årsrapport og totalgjennomgang av studiet hvert tredje år. 2. MÅLGRUPPE Bachelor yrkesfaglærerutdanning henvender seg til yrkesutøvere med relevante fag/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen det aktuelle yrkesområdet, eller tilsvarende realkompetanse og relevant praksis fra yrkesområdet. 2

17 3. OPPTAK OG RANGERING Opptak til treårig yrkesfaglærerutdanning bygger på: Fag/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen det aktuelle yrkesområdet Minimum to års yrkespraksis etter avsluttet fagutdanning Generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse I henhold til 3 i Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) gjelder de til enhver tid gjeldende forskrifter fastsatt av departementet, og NTNUs egne forskrifter om opptak. Studenten søker til den enkelte studieretning gjennom Samordna opptak. Krav til politiattest, jf. forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til universiteter og høyskoler kap. 6, fastsatt med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-9. For søkere med følgende yrkesbakgrunn innen helse- og sosialfag kreves det autorisasjon (jf. Lov om helsepersonell, 48): Ambulansearbeider Apotektekniker Fotterapeut Helsefagarbeider Helsesekretær Ortopeditekniker Tannhelsesekretær Autorisasjon Bestemmelsen hjemles i Forskrift om opptak til høyere utdanning, 4-7. Yrkesfaglærerutdanning Fag-/svennebrev eller annen fullført og bestått treårig yrkesutdanning i skole fra videregående opplæring og 2 års relevant praksis etter avsluttet utdanning. I de tilfeller der det kreves autorisasjon for å praktisere yrket, kreves det også autorisasjon for opptak til yrkesfaglærerutdanningen. Endret ved forskrifter 18 nov 2008 nr (i kraft 1. jan 2009), 23 nov 2009 nr (i kraft 1 jan 2010). 4. Studieprogrammets nivå, varighet og omfang Studiet er en samlingsbasert bachelorutdanning, og er organisert som et heltidsstudium, 180 studiepoeng, fordelt over tre studieår á 60 studiepoeng per studieår. En avsluttende bacheloroppgave utgjør 30 studiepoeng. Undervisningen i profesjonsfaget, yrkesdidaktikk og pedagogikk, ivaretas av NTNU, Program for lærerutdanning (PLU) og utgjør 1/3 av studiet hvorav 130 dager er praksis i bedrift og skole. De resterende generelle og fagspesifikke bredde- og dybdeemner, yrkesfaget, ivaretas av HiST. 5. Forventet læringsutbytte For å kunne lede opplæring på ulike opplæringsarenaer er det nødvendig med både breddekompetanse innenfor relevant studieretning i tillegg til en oppdatert dybdekompetanse innenfor relevant utdanningsprogram. Dette gjelder ikke bare teoretisk kunnskap, men også praktiske erfaringer fra arbeidslivet som gir trygghet i undervisningssituasjonen. 3

18 Kandidaten skal etter fullført yrkesfaglærerutdanning ha følgende samlede læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse KUNNSKAP Kandidaten har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjonsog yrkesutøvelsen har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8-13 trinn). har bred kunnskap om ungdomskultur, ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet 5.2. FERDIGHETER Kandidaten kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8-13.trinn) kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer, og reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid 5.3. GENERELL KOMPETANSE Kandidaten har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer og via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne kan motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og at lokalt arbeidsliv, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø, også for minoriteter og i manns- eller kvinnedominerte miljøer kan bygge gode relasjoner til foresatte, kommunisere og samarbeide med andre aktuelle samarbeidspartnere 4

19 6. Oppbygging og sammensetning Yrkesfaglærerutdanningen skal ha et omfang på 180 studiepoeng og bestå av: Profesjonsfag 60 studiepoeng med veiledet yrkespedagogisk praksis pedagogikk, 30 studiepoeng og yrkesdidaktikk, 30 studiepoeng Yrkesfag 120 studiepoeng med veiledet yrkesfaglig praksis yrkesfaglig bredde, 60 studiepoeng og yrkesfaglig dybde, 60 studiepoeng Utdanningen organiseres i to emnegrupper. Emnegruppe 1: Ledelse av læreprosesser - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv Emnegruppe 2: Skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv. Emnegruppene inndeles i ulike integrerte emner. Studentene skal levere en bacheloroppgave i 3. studieår. Oppgaven utgjør 30 studiepoeng og skal være tverrfaglig. 10 studiepoeng kobles til profesjonsfaget (pedagogikk og yrkesdidaktikk) og 20 studiepoeng til yrkesfaget (yrkesfaglig bredde og/eller dybde). Yrkesfaglærerutdanningen er et helhetlig samlingsbasert studium som vektlegger sammenhengen mellom profesjonsfaget og yrkesfaget. Veiledet pedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår i hver av disse studieenhetene. Det er et hovedprinsipp at studiet skal være yrkesrettet og relevant, med forankring i praksis, både i yrker og pedagogisk virksomhet. I den treårige yrkesfaglærerutdanningen må en ivareta det doble praksisfeltet gjennom hele studieforløpet. Yrkesdidaktikk er gjennomgående i hele utdanningen. Generell studiemodell. Tabell 1. Bredde- dybdeemner HiST, Avdeling for teknologi (BA, EL, TIP) Sem. Fellesemner Emner Emner Emner (BA, EL, TIP) Stp. BA Stp. EL Stp. TIP Stp. Høst Matematikk (B) 10 Fagbasert DAK (D) 10 Elektrisitetslære (B) 10 Fagbasert DAK (D) Vår Fysikk (B) 10 Datateknikk (B) Materiallære (B) 5 Elektronikk og måleteknikk (D) 10 Datateknikk (B) 5 Elektroteknikk og elektronikk (D) 5 Høst Fornybar energi (B) 10 Husbyggingsteknikk (D) 10 Elektriske maskiner (D) Material- og sveiseteknikk (D) Vår Anleggsteknikk (D) 20 Automatisering (D) 10 Fluidteknikk (D) Elektriske anlegg (D) 10 Kjemi, prosess og HMS (D) Høst Innovasjon og ledelse (B) 10 Kart og oppmåling (D) 5 Data- og elektronikksystemer (D) 5 Produksjons- og kvalitetsteknikk (B) Bransjelære/selvstudium (D) 5 Bransjelære/selvstudium fordypning (D) 5 Bransjelære/selvstudium fordypning (D) 5 Vår Bacheloroppgave (B/D) 20 Bacheloroppgave (B/D) 20 Bacheloroppgave (B/D) Sum studiepoeng: B=Breddeemner D=Dybdeemner 5

20 Tabell 2. Bredde- dybdeemner HiST, Helse- og oppvekstfag Studieår Emnekode Emne Studiepoeng Bredde/dybde 1 Kommunikasjon og samhandling 10 5 bredde / 5 dybde 1 Yrkesutøving 10 5 bredde / 5 dybde 1 Mat og helse bredde 1 Helsefremmende arbeid bredde SUM 40 2 Mat og helse dybde 2 Kultur og mangfold 10 5 bredde / 5 dybde 2 Selvvalgt fordypningsoppgave dybde innen eget yrke 2 Mennesker i ulike livsfaser 10 5 bredde / 5 dybde SUM 40 3 Organisasjon og ledelse bredde 3 Ungdom og helse dybde 3 Bacheloroppgave 30 stp derav 20 stp HO (10 bredde / 10 dybde) SUM 40 Tabell 3. Bredde- dybdeemner HiST, Restaurant- og matfag Semester Emnekode Emnenavn Studiepoeng B D Sum Høst 2014 YFL8101 NATURFAG Høst 2014 YFL8103 TRYGG MAT mikrobiologi og hygiene Vår 2015 YFL8102 MAT OG HELSE matkjemi og ernæring Vår 2015 YFL8104 PRODUKSJONSTEKNOLOGI 5 2,5 7,5 Vår Nytt DRIKKELÆRE OG SENSORIKK (VÅR OG 5 5 og/høst2015 HØST) Høst 2015 YFL8201 KONSERVERINGSTEKNOLOGI 5 5 Høst 2015 YFL8203 BRANSJEKUNNSKAP 5 5 Høst 2015 YFL8204 TRYGG MAT kvalitetsstyring og lovverk 7,5 7,5 Vår 2016 YFL8202 RÅVARE- OG PRODUKTTEKNOLOGI kjøtt og fisk Vår 2016 YFL8205 RÅVARE- OG PRODUKTTEKNOLOGI melk og vegetabiler Høst 2016 YFL8301 MAT OG HELSE helse og matkultur 7,5 7,5 Høst 2016 YFL8304 MATMIKROBIOLOGI 5 5 Høst 2016 YFL8305 EKSKURSJONER 5 2,5 7,5 Vår 2017 YFL8310 BACHELOROPPGAVEN, felles 30 stp Sum

21 Tabell 4. Profesjonsfaget (pedagogikk og yrkesdidaktikk) NTNU Semester Emnekode Emnenavn Studiepoeng Sum Høst/vår 2014/15 YFL4300 Profesjonsfag Pedagogikk Høst/vår 2014/15 YFL4310 Profesjonsfag - Yrkesdidaktikk Høst/vår 2015/16 YFL4301 Profesjonsfag - Pedagogikk - generell didaktikk Høst/vår 2015/16 YFL4311 Profesjonsfag - Yrkesdidaktikk 5 5 Høst/vår 2015/16 YFL4312 Profesjonsfag Yrkesdidaktikk Veiledning 5 5 og instruksjon Høst/vår 2016/17 YFL4302 Profesjonsfag Pedagogikk Skolen i 5 5 samfunnet Høst/vår 2016/17 YFL4313 Profesjonsfag - Yrkesdidaktikk Skolen i 5 5 samfunnet Vår 2017 YFL. BACHELOROPPGAVEN, felles 30 stp. 10(5+5) Tabell 5. Pedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring, NTNU Semester Emneko de Emnenavn Studiepoeng Sum Høst/vår 2014/15 Høst/vår 2015/16 Høst/vår 2016/17 YFL4306 YFL4307 YFL4308 Pedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring del 1 Pedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring del 2 Pedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring del Progresjonskrav Studenten kan ikke mangle mer enn 22,5 studiepoeng i forhold til normert studieprogresjon for å kunne studere videre på neste årstrinn. 7. Praksis Praksisopplæring skal være veiledet, vurdert og variert, inngå som en integrert del av begge emnegruppene og fordeles over semestrene utdanningen pågår. Det skal være progresjon i praksisopplæringen. Omfanget av praksisopplæringen skal være minimum 130 dager, fordelt med 70 dager veiledet yrkespedagogisk praksis (8.-13.trinn), og 60 dagers veiledet yrkesfaglig praksis knyttet til arbeidslivet. Yrkespedagogisk praksis skal i hovedsak gjennomføres i videregående skole og fordeles på ulike trinn. Minst ti dager skal gjennomføres på ungdomstrinnet ( trinn). 7

22 Erfaringer fra praksis i skole og bedrift legger premisser for innhold og struktur i studiet. Praksiserfaringer i form av praktisk og teoretisk kunnskap skal til sammen bidra til refleksjon og analytiske læreprosesser i studiet, med sikte på en helhetlig forståelse av pedagogisk virksomhet. I praksisopplæringen skal studentene gjøre relevante erfaringer i forhold til pedagogikk, yrkesdidaktikk, yrkesfaglig bredde og yrkesfaglig dybde. Det skal fokuseres både på ledelse av yrkesfaglig opplæringsvirksomhet, organisering, og yrkes/arbeidsopplæring, sett i et samfunnsperspektiv. En hovedhensikt med praksis er at studentene skal utvikle både sin pedagogiske og sin yrkesfaglige kompetanse. Den praktiske delen av utdanningen skal være allsidig, med stigende krav til selvstendighet og ansvar. 8. Arbeids, lærings og vurderingsformer Prinsipper i valg av arbeids- og læringsformer Praksisorientering Utgangspunktet for studiet er oppgaver og utfordringer knyttet til læreryrket Problemorientering Læring gjennom å arbeide med problemstillinger knyttet til praksisfeltet (prosjektarbeid, utviklingsarbeid) Læring ved hjelp av eksempler Studiet skal legge vekt på egnede eksempler som gjøres til gjenstand for analyse og refleksjon med tanke på bruk i egen praksis Erfaringslæring Praksisopplæring skal legge opp til nye erfaringer og refleksjonsprosesser Opplevelsesorientering Gjennom opplevelser skal følelses- og tankemessige reaksjoner danne refleksjon knyttet til opplevelsers betydning for læring og utvikling Verdiorientering Bevissthet om eget verdi- og normgrunnlag vektlegges som en sentral del av den yrkesetiske kompetansen Studentinnflytelse Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring, samt delta aktivt i å utvikle studiet gjennom fortløpende evalueringer. Det legges opp til varierte arbeids- og læringsformer i løpet av utdanningen. Studentene skal gis mulighet til selv å oppleve ulike læringssituasjoner som er relevante i forhold til fremtidig lærerpraksis. Samlinger og praksis i studiet er obligatorisk. Det kreves minimum 80 % oppmøte på samlinger og i praksis Studiets arbeids- og læringsformer: Arbeidskrav Arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen. Informasjon om arbeidskrav finnes i emnebeskrivelsene Digitale læremidler Læringsplattformen It s learning benyttes som kommunikasjonsverktøy og arbeidsredskap Egenstudier Mellom hver samling er det lagt opp til egenstudier. I denne perioden vil det alltid være arbeidskrav som skal leveres på It s learning. Studenten har da tilgang til veiledning fra lærere Ekskursjoner Ekskursjoner inngår som en del av studiet Forelesninger Det gis hovedsakelig oversiktsforelesninger. Gruppebasert samarbeid Studentene inndeles i basisgrupper som skal samarbeide gjennom studieåret. Basisgruppene vil også fungere som responsgrupper som åpner for refleksjon for hverandre 8

23 Individuelt arbeid Egenstudier i form av obligatoriske arbeidskrav, og tilegnelse av relevant faglitteratur Mappe (læringsmappe) Inneholder gruppeoppgaver og/eller individuelle oppgaver som er utgangspunktet for endelig vurderingsmappe. Arbeidskrav må være godkjent før innlevering av vurderingsmappen Praksis Praksis er en integrert del av studiet der studenten bearbeider teoretiske problemstillinger i en praktisk situasjon Prosjekt Prosjektarbeid inngår som en integrert del av studiet. Studenten fordyper seg i et valgfritt eller gitt tema. Arbeidet utføres i normalt i grupper Seminarer Gruppebasert eller for hele kull som en fordypning i tematikk etter innspill fra lærere og/eller studenter. Studenten gis trening i deltakelse i, og ledelse av, seminarer Skrivekurs Studenten gis en praktisk innføring i akademisk skriving Veiledning Studentene mottar både yrkesfaglig- og yrkesdidaktisk veiledning som del av ordinær undervisning og praksis. Studentene utøver dessuten veiledning av hverandre, og av elever i praksis Studiets vurderingsformer: Vurdering er en integrert del av studiet. Formativ vurdering skal gi studenten tilbakemelding på egen praktisk og teoretisk utvikling. Hjemmeeksamen (individuell/gruppe) Mappevurdering Muntlig eksamen (individuell/gruppe) Praktisk eksamen (ferdighet) Semesteroppgave Skriftlig eksamen (individuell/gruppe) Bacheloroppgave Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Studenten må dessuten ha deltatt på minimum 80 % av undervisningen i hvert emne. Arbeidskravene fremkommer av emnebeskrivelsene. Eksamen vurderes med karakter A F, eller bestått / ikke bestått. 9. Innpassing Det kan gis fritak for eksamen eller obligatoriske arbeidskrav dersom studenten kan dokumentere bestått tilsvarende eksamen, godkjent tilsvarende arbeidskrav ved samme eller annen institusjon. Det kan også innvilges fritak på grunnlag av annen relevant eksamen på tilsvarende nivå eller etter vurdering av dokumentert realkompetanse, jf. Universitets- og høyskoleloven Krav om skikkethet Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene. Av forskriften framgår det at skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens 9

24 faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å fungere som lærer. Hovedmålet med skikkethetsvurderingen er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for elevers/lærlingers rettigheter, sikkerhet, psykisk og fysisk helse, i å bli lærer. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studietiden. Først og fremst foregår dette gjennom vurdering av faglige arbeider og i skole- og yrkespraksisopplæringen. Dersom HIST/NTNU ser at studenten ikke vil greie eller ha store problemer med å fullføre lærerutdanningen, vil studenten få veiledning om dette og eventuelt rådes til å avbryte lærerutdanningen. 11. Tekniske og andre forutsetninger Studentene skal ha egen PC, som benyttes både på samling og i mellomperiodene. 12. Sensurordning I henhold til lov om universiteter og høyskoler, 3-9, vil studentens kunnskaper og ferdigheter bli prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivået ved vedkommende studium. Sensurordningen ved studiet vil for øvrig følge forskrift om studier og eksamen ved HiST 5 10 (3), og forskrift om studier ved NTNU Internasjonalisering Internasjonalisering innebærer at studenten får en utdanning tilpasset et internasjonalt perspektiv, herunder de virkninger arbeidsinnvandring har for norsk arbeidsliv. NTNU og HiST er generelt positiv til internasjonalt samarbeid og studentutveksling. Studenter som søker om å få ta deler av studiet i utlandet, vil få vurdert dette av NTNU og HiST. 14. Kvalifikasjon/vitnemål Studieprogrammet fører til en fellesgrad, bachelor yrkesfaglærerutdanning, 180 studiepoeng med en av følgende studieretninger: Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Restaurant- og matfag Teknikk og industriell produksjon Fellesgraden dokumenteres med ett felles vitnemål med både HiSTs og NTNUs logoer. 10

25 Emnebeskrivelser YFL HO 1. studieår Emnekode og emnenavn Engelsk navn Faglig nivå Omfang / studiepoeng Undervisningssemester Undervisningsspråk Emneansvarlig YFL310x Kommunikasjon og samhandling Communication and Interaction Bachelor 10 stp (5 bredde og 5 dybde) 1. og 2. semester Norsk Fagleder / faglærer Anbefalte forkunnskapskrav: Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen Forventet læringsutbytte i forhold til kunnskap: har kunnskap om sentrale tema og teorier innen kommunikasjon og samhandling kan oppdatere og gjøre rede for sin kunnskap innen kommunikasjon og samhandling innenfor eget fagområde har kunnskap om grupper og gruppeprosesser har kunnskap om samhandling og tverrfaglig samarbeid har kunnskap om empati, sosialisering og sosial kompetanse Forventet læringsutbytte i forhold til ferdigheter: kan vurdere og reflektere over egen samhandlingskompetanse og justere denne under veiledning kan legge til rette for og bidra til samarbeid og ha innsikt i egen rolle for å fremme gode gruppeprosesser kan reflektere over og anvende kunnskap om tverrfaglig samarbeid i praksis kan vise empati (omsorg) til elever i ulike situasjoner og kan se sammenheng mellom elevens utvikling i henhold til sosial kompetanse og sosialisering kan anvende yrkesdidaktiske prinsipper i emnets fagområde

26 Forventet læringsutbytte i forhold til generell kompetanse: kan formidle sentralt fagstoff i emnet, både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis innen kommunikasjon og samhandling kan utøve kommunikasjonsferdigheter som yrkesfaglærer i skole og bedrift Emneinnhold: Kommunikasjonsteorier Gruppeprosesser Tverrfaglig samarbeid Empati Sosialisering og sosial kompetanse Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger Gruppearbeid/gruppeveiledning Kommunikasjonsøvelser Refleksjonsøvelser Studentaktivitet Obligatoriske arbeidskrav: 3 skriftlige arbeidskrav Individuelle refleksjonsnotat i eksamensmappe Vurderingsordning: Mappeeksamen Karakterskala: Bestått/ ikke bestått

27 Læremidler / pensumlitteratur: Eide, T. og Eide, H. (2007). Kommunikasjon i relasjoner. Samhåndling, konfliktløsning, etikk. 2. utg. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Imsen, G. (2005). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi. 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Imsen, G. (2009). Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk. 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Røkenes, O.H. og Hanssen, P.H. (2006). Bære eller briste. Bergen: Fagbokforlaget. Skaalvik og Skaalvik (2005). Skolen som læringsarena. Oslo: Universitetsforlaget. Stensaasen, S. og Sletta, O. (1998). Gruppe og prosesser. Læring og samarbeid i grupper. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget.

28 Emnekode og emnenavn YFL310x Mat og helse 1 Engelsk navn Food and Health 1 Faglig nivå Bachelor Omfang / studiepoeng 10 stp (bredde) Undervisningssemester 1 semester Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig Fagleder / faglærer Anbefalte forkunnskaper: Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen Forventet læringsutbytte i forhold til kunnskap: har kunnskap om ulike helsebegreper har kunnskap om menneskets grunnleggende behov har anatomiske og fysiologiske kunnskaper om celler og vev, sirkulasjonssystemet, respirasjonssystemet, urinveiene, fordøyelsen og bevegelsesapparatet har kunnskap om ernæring sett i lys av nasjonale føringer og forskning har kunnskap om grunnleggende ernæring har kunnskap om anbefalinger om kosthold til ulike grupper Forventet læringsutbytte i forhold til ferdigheter: kan vurdere og reflektere over ulike helsebegreper og sette dette inn i et samfunnsperspektiv kan vurdere og reflektere over menneskers grunnleggende behov og sette dette inn i et helseperspektiv kan anvende kunnskap i anatomi, fysiologi og ernæring i opplæring av ulike brukergrupper kan anvende kunnskap om kosthold og helse i helsefremmende perspektiv kan anvende yrkesdidaktiske prinsipper i emnets fagområde Forventet læringsutbytte i forhold til generell kompetanse: kan formidle sentralt fagstoff i emnet, både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan utveksle synspunkter og erfaringer om mat og helse med andre og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kan bidra til økt forståelsen av kosthold og helsefremmende arbeid i skole og bedrift i et folkehelseperspektiv

29 Emneinnhold: Helsebegrepet Grunnleggende behov Anatomi og fysiologi Kosthold og ernæring Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger Gruppearbeid Individuelle arbeidsoppgaver Studentaktivitet Vurderingsordning: Individuell skriftlig eksamen (4 timer) Karakterskala: A F Læremidler / pensumlitteratur: Helsebegrepet noen sider- forebyggende helsearbeid Sand, O. m.fl. (2006). Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. Korsnes, B. (2009). Mat og helse. Otta: Cappelen Damm AS. Sortland, K. (2007). Ernæring mer enn mat og drikke. Bergen: Fagbokforlaget. Klepp og Aarø Sletteland, N og Donova, R. M. (2012). Helsefremmende lokalsamfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk. Nordehelle, G (2010). Noe i fht grunnleggende behov

30 Emnekode og emnenavn Engelsk navn Faglig nivå Omfang / studiepoeng Undervisningssemester Undervisningsspråk Emneansvarlig YFL310x Helsefremmende arbeid Health Promotion.. Bachelor 10 stp 2. semester Norsk Fagleder / faglærer Anbefalte forkunnskaper: Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen Forventet læringsutbytte i forhold til kunnskap: har kunnskap om livsstil sett i lys av nasjonale føringer og forskning har kunnskaper om livsstilssykdommer som diabetes, overvekt, hjerte- og karsykdommer, kols og kreft har kunnskap om egenomsorg som fremmer god helse har kunnskap om hygiene og immunforsvar som fremmer god helse i ett individ og samfunnsperspektiv har kunnskap om grunnleggende førstehjelp Forventet læringsutbytte i forhold til ferdigheter: kan anvende faglig kunnskap om sammenhengen mellom livsstil og helse kan anvende kunnskap om egenomsorg i møte med mennesker i ulike livsfaser og livssituasjoner kan legge til rette for tiltak som fremmer god hygiene i ett individ og samfunnsperspektiv kan anvende yrkesdidaktiske prinsipper i emnets fagområde kan utføre førstehjelp Forventet læringsutbytte i forhold til generell kompetanse: kan formidle sentralt fagstoff i emnet, både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan utveksle synspunkter og erfaringer i helsefremmende arbeid med andre, og bidra til utvikling av god praksis kan bidra til helsefremmende arbeid i skole og bedrift i et folkehelseperspektiv kan formidle sentralt fagstoff om førstehjelp

31 Emneinnhold: Livsstil Livsstilssykdommer Omsorg og egenomsorg Hygiene og immunforsvar Grunnleggende førstehjelp Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger Gruppearbeid/ gruppeveiledning Refleksjonsøvelser Studentaktivitet Praktiske øvelser Multiple Choice Vurderingsordning: Individuell skriftlig eksamen (4 timer) Karakterskala: A F Læremidler / pensumlitteratur: Stordalen, J. (2009). Den usynlige fare. Smittevern og hygiene. 4. utg. Bergen: Fagbokforlaget. Norsk Førstehjelpsråd (2007). Førstehjelp grunnbok. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kompendium

32 Emnekode og emnenavn Engelsk navn Faglig nivå Omfang / studiepoeng Undervisningssemester Undervisningsspråk Emneansvarlig YFL310x Yrkesutøving The Vocational Subject and its Training Bachelor 10 stp 3. og 4. semester Norsk Fagleder / faglærer Anbefalte forkunnskapskrav: Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen Forventet læringsutbytte i forhold til kunnskap: har kunnskap om ulike utdanningsveier på Vg2 og Vg3 har kunnskaper om etikk og etiske dilemmaer har kunnskap om begrepet profesjonalitet og profesjonell yrkesutøvelse har kunnskap om danning som styrker den pedagogiske og yrkesdidaktiske utøvelsen av opplæringen Forventet læringsutbytte i forhold til ferdigheter: kan anvende kunnskaper om ulike utdanningsveier på Vg2 og Vg3 kan anvende etiske teorier og reflektere over etiske dilemmaer som yrkesfaglærer kan anvende etiske teorier og analysere ulike etiske dilemmaer i yrkene innenfor helse- og oppvekstfag kan reflektere over betydningen av profesjonell yrkesutøvelse kan anvende yrkesdidaktiske prinsipper i emnets fagområde Forventet læringsutbytte i forhold til generell kompetanse: kan formidle sentralt fagstoff i emnet, både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan utveksle synspunkter og erfaringer i yrkesutøvelse med andre, og videre bidra til danning og utvikling av god praksis kan bidra til utvikling av god yrkesutøvelse i skole og bedrift Emneinnhold: Utdanningsveier Etikk og etiske dilemma Profesjonalitet og danning

33 Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger Gruppearbeid/ gruppeveiledning Refleksjonsøvelser Studentaktivitet Obligatoriske arbeidskrav: 3 skriftlige arbeidskrav Individuelle refleksjonsnotat i eksamensmappe Vurderingsordning: Mappeeksamen Karakterskala: A F Læremidler / pensumlitteratur: St.meld.? (danning/dannelse) Aadland, E. (1998). Etikk for helse- og sosialarbeidarar. Oslo: Det norske samlaget. Eide, T. og Aadland, E. (2008). Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester. Oslo: Kommuneforlaget AS. Lingås, L.G. (2008). Etikk og verdivalg i helse- og sosialfag. Oslo: Gyldendal Akademisk. Ressurslitteratur: Johansen, M., Thyness, E.M. og Holm, J. (1998). Seksualitet på alvor. Etiske utfordringer for helse- og sosialarbeidere. Bergen: Fagbokforlaget.

34 Emnebeskrivelser YFL HO 2. studieår Emnekode og emnenavn YFL320x Mat og helse 2 Engelsk navn Food and Health 2 Faglig nivå Bachelor Omfang / studiepoeng 10 stp dybde Undervisningssemester 1. semester Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig Fagleder / faglærer Anbefalte forkunnskaper: Bestått YFL310x Mat og helse 1 Forventet læringsutbytte i forhold til kunnskap: har kunnskap om kosthold for ulike grupper har kunnskap om sammenhengen mellom kosthold og helse har kunnskap om spesialkost har kunnskap om forbruk i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv har kunnskap om industriell ernæring/bearbeiding av næringsstoffer har kunnskap om energiomsetning i kroppen har matvarekunnskap har kunnskap til å vurdere ernæringsinformasjon i mediene har kunnskap om mat i et kulturelt og tradisjonelt perspektiv Forventet læringsutbytte i forhold til ferdigheter: kan sette sammen og tilberede måltider til ulike brukere i tråd med tilrådninger fra helsemyndighetene kan gi råd og veiledning om spesialkost kan gi råd og veiledning om ernæringsmessig riktig mat i et forebyggende og helsefremmende perspektiv kan legge til rette for holdningsskapende arbeid knyttet til bærekraftig utvikling kan kritisk vurdere informasjon om mat og helse i medier kan anvende yrkesdidaktiske prinsipper i emnets fagområde Forventet læringsutbytte i forhold til generell kompetanse: kan formidle sentralt fagstoff i emnet, både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis innen mat og helse

35 kan bidra til utvikling og økt forståelsen av betydningen sammenhengen mellom kosthold og helse i et nasjonalt og globalt perspektiv Emneinnhold: Mat og helse Mat for ulike grupper Spesialkost Bearbeiding av næringsstoffer Bærekraftig utvikling Kultur og tradisjon Ernæringsinformasjon Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger Gruppearbeid Praktiske øvelser Studentaktivitet Vurderingsordning: Prosjekteksamen Karakterskala: A F Læremidler / pensumlitteratur: Se hefte : Retningslinjer kosthold i helseinstitusjoner Se på litteraturliste fra 1. studieår mat og helse Div rapporter- bærekraftig utvikling mm Stortingsmeld. Xx

36 Emnekode og emnenavn Engelsk navn Faglig nivå Omfang / studiepoeng Undervisningssemester Undervisningsspråk Emneansvarlig YFL3201 Kultur og mangfold Culture and Diversty Bachelor 10 stp 3. semester Norsk Fagleder / faglærer Anbefalte forkunnskaper: Bestått YFL 310X Kommunikasjon og samhandling Forventet læringsutbytte i forhold til kunnskap: har kunnskap om ulike typer funksjonshemminger og om muligheter og utfordringer disse møter i hverdagen har kunnskap om det flerkulturelle samfunnet, om ulike minoriteter og kulturforskjeller har kunnskap om identitet og integrering har kunnskap om ulike menneskesyn har kunnskap om velferdsstaten og velferdstjenester Forventet læringsutbytte i forhold til ferdigheter: kan reflektere over utfordringer mennesker med ulike funksjonshemninger og mennesker fra ulike minoriteter møter i hverdagen kan tilpasse opplæring for mennesker med ulike funksjonshemningen kan tilpasse opplæring for minoritetsgrupper kan veilede mennesker med ulike funksjonshemninger og ulike minoriteter kan anvende kunnskap om velferdsstaten og velferdstjenester i opplæringen i skole og bedrift Forventet læringsutbytte i forhold til generell kompetanse: kan formidle sentralt fagstoff i emnet, både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis i møte med funksjonshemmete og mennesker med minoritetsbakgrunn kan bidra til refleksjon over behov og rettigheter som funksjonshemmede og minoritetsgrupper har i velferdsstaten

37 Emneinnhold: Funksjonshemming Minoritetsgrupper Det flerkulturelle samfunnet Ulike menneskesyn Velferdsstaten og velferdstjenester Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger Gruppearbeid Refleksjonsøvelser Studentaktivitet Vurderingsordning: Individuell muntlig høring Karakterskala: A F Læremidler / pensumlitteratur: Bollingmo, L. m. fl. (2004). Det er mitt liv. Brukermedvirkning og nye hjelperoller i habilitering og rehabilitering. Oslo: Universitetsforlaget. Brenna, L.R. (2001). Djulaha!: om å forstå annerledeshet. Kristiansand: Høgskoleforlaget. Cullberg, J. (2007). Mennesker i krise og utvikling: en psykodynamisk og sosialpsykiatrisk studie. Oslo: Universitetsforlaget. Kvello, Ø. (2009) (red.). Oppvekst. Om barns og ungdoms utvikling og oppvekstmiljø. Oslo: Gyldendal Akademisk Tøssebro, J. (2010). Hva er funksjonshemming. Oslo: Universitetsforlaget. Stamsø, M.A. (red.) (2009). Velferdsstaten i endring. Norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk.

38 Ressurslitteratur: Selboe, A. m. fl. (2005). Selvbestemmelse for tjenestenytere. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

39 Emnekode og emnenavn Engelsk navn Faglig nivå Omfang / studiepoeng Undervisningssemester Undervisningsspråk Emneansvarlig YFL320x Selvvalgt fordypningsoppgave Bachelor 10 stp dybde 4. semester Norsk Fagleder / faglærer Anbefalte forkunnskaper: Bestått emnene i 1. studieår 3-årig YFL Forventet læringsutbytte i forhold til kunnskap: har dybdekunnskap innenfor valgt fagområde eller tema kan gjøre rede for sentrale elementer innenfor valgt fagområde eller tema har kunnskap om utvikling og forskning innenfor valgt fagområde eller tema Forventet læringsutbytte i forhold til ferdigheter: kan anvende relevant fagkunnskap og nyere forskning kan reflektere over egen faglig utvikling og justere denne under veiledning kan presentere innholdet i fordypningsoppgaven med utgangspunkt i yrkesdidaktiske prinsipper Forventet læringsutbytte i forhold til generell kompetanse: kan formidle sentralt fagstoff i valgt fordypning eller tema, både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis og utvikling innen eget yrke innfor valgt fordypning eller tema kan bidra til utvikling av eget fagområde eller relevante tema i yrkesfaglærerutdanningen Emneinnhold/ sentrale tema: Valgfritt tema innenfor eget fagområde eller fordypning innenfor sentrale tema innenfor emnene YFL310x Mat og helse 1 og YFL320x Mat og helse 2, YFL310x Kommunikasjon og samhandling, YFL310x Yrkesutøving, YFL310x Helsefremmende arbeid og YFL Kultur og mangfold Faglig, pedagogisk og yrkesdidaktisk relevans

40 Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Tema og problemstilling velges av studenten i samråd med veileder To veiledninger av oppnevnt veileder knyttet til fordypningsoppgaven Vurderingsform: Individuell skriftlig fordypningsoppgave med muntlig presentasjon på 20 minutter Karakterskala: A F Læremidler / litteratur: Selvvalgt faglitteratur og forskningen innenfor fordypningsområdet sider. En individuell samlet selvvalgt litteraturliste skal lages i samråd med veileder, og godkjennes av veileder på nærmere angitt tid før eksamen.

41 Emnekode og emnenavn Engelsk navn Faglig nivå Omfang / studiepoeng Undervisningssemester Undervisningsspråk Emneansvarlig YFL320x Mennesker i ulike livsfaser Human beings in Different phases of Life Bachelor 10 stp (5 bredde/ 5 dybde) 3 og 4 semester Norsk Fagleder / faglærer Anbefalte forkunnskaper: Bestått emnene i 1. studieår 3-årig YFL Forventet læringsutbytte i forhold til kunnskap: har kunnskap om selvoppfatning, motivasjon og mestring har kunnskap om ulike utviklingspsykologiske teorier har kunnskap om psykiske lidelser og spiseforstyrrelser har kunnskap om helse i ulike livsfaser med hovedvekt på barn og eldre har kunnskap om kriser og kriseteorier Forventet læringsutbytte i forhold til ferdigheter: kan gjøre rede for og anvende ulike teorier innenfor pedagogisk psykologi som fremmer selvoppfatning, motivasjon og mestring kan gjøre rede for og anvende faglig kunnskap om ulike utviklingspsykologiske teorier kan ta i bruk og beskrive kunnskaper om psykiske lidelser og spiseforstyrrelser kan kartlegge og anvende kunnskaper om helse i ulike livsfaser med hovedvekt på barn og eldre kan ta i bruk og beskrive kunnskaper om krise og kriseteorier i ulike situasjoner kan anvende yrkesdidaktiske prinsipper i emnets fagområde Forventet læringsutbytte i forhold til generell kompetanse: kan formidle sentralt fagstoff i emnet, både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis knyttet til mennesker i ulike livsfaser

42 Emneinnhold: Selvoppfatning og motivasjon Mestring Utviklingspsykologi Psykiske lidelser og spiseforstyrrelser Barn og helse Helse i alderdommen Kriser og kriseteorier Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger Gruppearbeid Refleksjonsøvelser Studentaktivitet Obligatoriske arbeidskrav: 3 skriftlige arbeidskrav Individuelle refleksjonsnotat Vurderingsordning: Mappeeksamen Karakterskala: A F Læremidler / pensumlitteratur: Aagre, W. (2003). Ungdomskunnskap hverdagslivets kulturelle former. Bergen: Fagbokforlaget. Bunkholt, V. (2000). Utviklingspsykologi. Otta: Universitetsforlaget. Cullberg, J. (2007). Mennesker i krise og utvikling: en psykodynamisk og sosialpsykiatrisk studie. Oslo: Universitetsforlaget. Nordhelle, G. m. fl. (2010). Psykologi for sosial- og helsefagene. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.