NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE

Transkript

1 NOTAT Oppdragsgiver: Jernbaneverket Oppdrag: ROS-analyse for reguleringsplan for Jaren stasjon Dato: Skrevet av: Anne Merete Andersen Kvalitetskontroll: Knut Magne Galta 1. BAKGRUNN I følge plan- og bygningslovens 4-3 skal myndighetene ved utarbeidelse av planer for utbygging påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet. Analysen skal vise alle risikoog sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for formålet, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Denne ROS-analysen skal ivareta dette kravet. I planprosessen er det ikke avdekket særskilte krav til dokumentasjon av samfunnssikkerhet i og ved planområdet. For nærmere detaljer om planområdet og planlagt arealbruk, vises det til planbeskrivelsen. 2. METODE Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på krav i NS5814 og rundskriv fra DSB 1. Analysen er basert på foreliggende skisse til reguleringsplan og tilhørende illustrasjoner. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er tilstede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen Aktuelt? og kun unntaksvis kommentert. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Svært sannsynlig (4) kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede. Sannsynlig (3) kan skje av og til; periodisk hendelse (årlig). Mindre sannsynlig (2) kan skje (ikke usannsynlig; ca hvert 10. år). Lite sannsynlig (1) det er en teoretisk sjanse for hendelsen; skjer sjeldnere enn hvert 100. år. Kriteriene for å vurdere konsekvenser av uønskete hendelser: 1 Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven (2011), Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet (2011). Asplan Viak AS - Kjørboveien 12 - Postboks Sandvika - Tlf Faks asplanviak.no

2 NOTAT Personskade Miljøskade Skade på eiendom, forsyning mm 1. Ubetydelig Ingen alvorlig skade Ingen alvorlig skade Systembrudd er uvesentlig 2. Mindre alvorlig Få/små skader Ikke varig skade Systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke fins 3. Alvorlig Behandlingskrevende skader 4. Svært alvorlig Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd Midlertidig/behandlingskrevende skade Langvarig miljøskade System settes ut av drift over lengre tid; alvorlig skade på eiendom System settes varig ut av drift; uopprettelig skade på eiendom Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabell 1. Tabell 1 Matrise for risikovurdering Sannsynlighet: Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 4. Svært sannsynlig Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig Hendelser i røde felt: Umiddelbare tiltak nødvendig. Hendelser i oransje felt: Tiltak nødvendig. Hendelser i gule felt: Overvåkes; tiltak vurderes ut fra kostnad i fht nytte. Hendelser i grønne felt: Rimelige tiltak gjennomføres. Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene. Asplan Viak AS v/anne Merete Andersen har gjennomført analysen, på grunnlag av dokumentasjon som er framskaffet i planprosessen og kilder som er angitt i kap RAMS Jernbaneverket er pålagt å følge RAMS-kravene gitt i standarden EN Som en del av dette arbeidet er det foretatt RAMS-analyse av den nye løsningen på Jaren. (RAMS= Reliability, Availability, Maintainability, Safety). 2

3 NOTAT Jernbaneverket har gjort en risikovurdering av 3 alternativ for stasjonen som ble videreført etter idedugnad i hovedplanfasen. Risikovurderingen identifiserte 16 ulike farer og tilhørende mulige risikoreduserende tiltak for de ulike alternativene. Ingen av alternativene medfører at strekningen totalt sett overskrider akseptkriteriet for samfunnsrisiko eller individkriteriet. Jernbaneverket har tre typer kriterier knyttet til risiko, som alle alltid skal være oppfylt: Kriterium for samfunnsrisiko, som er en øvre grense for hva Jernbaneverket aksepterer av risiko totalt for jernbanenettet i Norge Kriterier for individuell risiko, som skal sikre at enkeltpersoner ikke eksponeres for uforholdsmessig høy risiko. ALARP-kriterium, som innebærer at alle tiltak som med rimelighet kan iverksettes skal iverksettes. Hovedparten av farene er dekket av standard løsninger. For de farene er akseptkriteriene for samfunns- og individrisiko alltid møtt og det er ikke behov for ytterligere risikoanalyse. For de øvrige farene gjelder prinsippet: Risiko lavere enn før: akseptabel før; akseptabel nå Risikonivået var i utgangspunktet akseptabelt og er etter gjennomføring av løsningen redusert / uendret da det ikke er eliminert noen av dagens risikoreduserende tiltak og samtidig innføres en lang rekke nye risikoreduserende tiltak, f.eks. en gangbru over sporene. Sett fra et sikkerhetsmessig synspunkt er det vurdert at alternativet som er videreført er blant de foretrukne alternativene, bl.a. fordi drift og hensetning holdes samlet og alternativet er lett å vedlikeholde og snøbrøyte. Risikovurderingen og de risikoreduserende tiltakene må følges opp i de etterfølgende planfasene slik resultatene motsvarer den gjeldende systemdefinisjonen. Det må også gjennomføres mer detaljerte nytte/kostvurderinger for å avgjøre hvilke av de risikoreduserende tiltakene som må implementeres. Dersom det besluttes at noen av de anbefalte tiltakene ikke skal gjennomføres, må prosjektet vurdere om det kan medføre at strekningen totalt sett overskrider akseptkriteriet for samfunnsrisiko eller individkriteriet. 4. ANDRE UØNSKETE HENDELSER, RISIKO OG TILTAK 4.1. Analyseskjema Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabell 2. Dette omfatter ikke hendelser som er relatert til jernbanedriften da disse er dekket av RAMS-analysen. 3

4 NOTAT Tabell 2 Bruttoliste mulige uønskete hendelser Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak Naturrisiko Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: 1. Steinskred; steinsprang Nei 2. Snø-/isskred Nei 3. Løsmasseskred Nei Det er gjennomført geotekniske undersøkelser. Det er ikke er påvist noen risiko for utilstrekkelig stabilitet med det planlagte tiltaket. Området ligger hovedsakelig på morenemasser over fjellgrunn. Det er påvist noe organisk materiale som må hensynstas ved anleggsarbeidet ved å erstattes med ikke telefarlige masser. 4. Sørpeskred Nei 5. Elveflom Ja Det går en kanalgrøft på nedsiden av området som drenerer vann fra området. Vurderes ikke å medføre fare for utrasing av underbygning eller problemer knyttet til flom og is. 6. Tidevannsflom; stormflo Nei 7. Klimaendring Ja 3 2 Økt nedbør kan føre til økt avrenning fra området som kan gi økt avrenning til Vigga. Tiltak for lokal overvannshåndtering inkl. håndtering av kraftige nedbørstopper må planlegges i videre arbeid. 8. Radongass Ja 2 3 Aktsomhetskart for radon viser området med dels usikker og dels moderat til lav aktsomhet for radon, mens deler av området i syd er markert med særlig høy aktsomhet. Det er ikke planlagt nye bygninger i dette området. Det forutsettes at teknisk forskrift (TEK ) som stiller 4

5 NOTAT Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak krav om radonforebyggende tiltak følges. 9. Vindutsatt Nei 10. Nedbørutsatt Nei 11. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare Nei 12. Annen naturrisiko Nei Ingen kjente. Sårbare naturområder og kulturmiljøer mm Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 13. Sårbar flora Nei Biolog har gjennomført befaring og vurdering. Det er ikke påvist sårbare arter eller naturtypelokaliteter. 14. Sårbar fauna/fisk Nei Se pkt Naturvernområder Nei 16. Vassdragsområder Ja 2 2 Jarenvatnet vest for planområdet er en utvalgt naturtype (kalksjø kransalgesjø) registrert som svært viktig. Elva Vigga er registrert som et viktig bekkedrag. Anleggsarbeid og drift må ikke føre til økt næringsbelastning til Jarenvatnet eller medføre utslipp/tilførsel av partikler/forurensning til Vigga og Jarenvatnet. Mobile sanitæranlegg som benyttes i anleggsfasen må kontrolleres og dimensjoneres slik at de ikke medfører fare for utslipp av avløpsvann ved lekkasje etc. 17. Automatisk fredete kulturminner Nei 18. Nyere tids kulturminne/-miljø Ja - - Det er 3 bygninger på stasjonen som er vurdert bevaringsverdige av Oppland fylkeskommune. Disse bevares i planen. Det nye anlegget skal designes slik at det passer inn i det eksisterende området. 19. Viktige landbruksområder (både jord-/skogressurser og kulturlandskap) Nei 5

6 NOTAT Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak 20. Parker og friluftsområder Ja - - Stasjonsparken bevares som park. 21. Andre sårbare områder Nei Ingen kjente. Teknisk og sosial infrastruktur Kan planen/tiltaket få konsekvenser for strategiske områder og funksjoner: 22. Vei, bru, knutepunkt Ja - - Adkomst fra Nordre Ålsvegen justeres og det etableres også adkomst til området fra adkomstveien ved Nordre Ålsvegen Det forutsettes utforming som ivaretar trafikksikkerhet. 23. Havn, kaianlegg, farleder Nei 24. Sykehus/-hjem, andre inst. Nei 25. Brann/politi/ambulanse/ sivilforsvar (utrykningstid mm) Nei Det vil være adkomst til begge plattformer fra parkeringsplass på begge sider av stasjonen med tanke på utrykning ved hendelse på plattform/tog på stasjon. 26. Kraftforsyning Ja Tiltaket medfører trolig økt effektbehov for området. 27. Vannforsyning og avløpsnett Ja Det forutsettes at det tas hensyn til eksisterende ledningsanlegg. 28. Forsvarsområde Nei 29. Tilfluktsrom Nei Virksomhetsrisiko Berøres planområdet av, eller medfører planen/tiltaket risiko for: 30. Kilder til akutt forurensning i/ved planområdet 31. Tiltak i planområdet som medfører fare for akutt forurensning Nei Ja 3 2 Under anleggsarbeidet er det risiko for søl/spill av drivstoff fra lagringstanker og ved påfylling av drivstoff på anleggsmaskiner, samt risiko for søl av kjemikalier. Det må etableres rutiner for å unngå søl/utslipp og redusere konsekvenser. Dette gjelder også driftsfasen da det kan forekomme utslipp fra oljetanker, oljeutskiller og 6

7 NOTAT Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak kjemikalietanker i tilknytning til verksted og driftsbase. 32. Kilder til permanent forurensning i/ved planområdet 33. Tiltak i planområdet som medfører fare for forurensning til grunn eller sjø/vassdrag Ja Se pkt. 34. Ja 3 2 Graving og håndtering av forurensede masser på tiltaksområdet vil kunne medføre spredning av forurensning i grunn, grunnvann og bekkeløp. Graving, håndtering og disponering av forurensede masser må utføres i henhold til godkjent tiltaksplan. 34. Forurenset grunn Ja Kilder til støybelastning i/ved planområdet (inkl. trafikk) Se også pkt. 34. Det er potensielt forurenset grunn i tiltaksområdet da det finnes flere kilder til forurensning i området som oljetanker (dieseltanker), verksted/smie, lagring av kreosotimpregnert trevirke etc. Det er gjennomført miljøprøvetaking i forbindelse med grunnundersøkelser våren Analyseresultatene viste generelt lavt innhold av forurensning i grunnen på stasjonsområdet, med ingen forurensning over tilstandsklasse 3. Dette var ikke en fullstendig miljøteknisk undersøkelse slik at prøvegrunnlaget er tynt og gir høy usikkerhet mht. forekomst og mengde av forurensning. Det kan ikke utelukkes at det kan forekomme hot-spots med forurensning i tilstandsklasse 4 og 5 på tiltaksområdet. For å få et tilstrekkelig prøvegrunnlag for utarbeidelse av tiltaksplan, må det derfor utføres supplerende prøvetaking i henhold til Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009. Graving, håndtering og disponering av forurensede masser må utføres i henhold til godkjent tiltaksplan. Ja - - Støy fra jernbanen og vegene rundt. Tiltaket 7

8 NOTAT Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak medfører ikke ny støyfølsom bebyggelse. 36. Planen/tiltaket medfører økt støybelastning 37. Høyspentlinje (elektromagnetisk stråling) Ja 4 1 Nye spor og endret bruk av området kan medføre endret støysituasjon for nærliggende bebyggelse. Det er utarbeidet støyanalyse som viser at støy fra togtrafikken vil bli redusert, men at enkelte boliger kan bli utsatt for støy fra terminalstøy. Avbøtende tiltak for disse må vurderes nærmere. Nei 38. Skog-/lyngbrann Nei 39. Dambrudd Nei 40. Regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mm 41. Gruver, åpne sjakter, steintipper etc 42. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver osv) Nei Nei Nei Ikke kjent. 43. Område for avfallsbehandling Nei 44. Oljekatastrofeområde Nei 45. Ulykke med farlig gods til/fra eller ved planområdet Nei 46. Ulykke i av-/påkjørsler Ja 2 3 Generell ulykkesrisiko ved trafikk. Tiltaket bedrer situasjonen ved at avkjørsel fra planområdet mot Nordre Ålsvegen rettes opp slik at kjøretøy står mer vinkelrett på vegen mht. sikt. Utforming av alle avkjørsler må følge krav gitt av vegmyndigheten. 47. Ulykke med gående/syklende Ja 2 3 Generell ulykkesrisiko ved trafikk. 48. Andre ulykkespunkter langs veg. 49. Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? Nei Nei 8

9 NOTAT Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak 50. Er det potensielle sabotasje- /terrormål i nærheten? Nei 51. Annen virksomhetsrisiko Ja - - Risiko ved drift av jernbaneområdet er behandlet i RAMS-analyser. Videre risikoanalyser må gjennomføres i detaljplanfasen. Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring 52. Spredning av fremmede arter Ja 4 2 Toppmassene i tiltaksområdet er potensielt biologisk forurensede med frø/plantedeler av fremmede arter (svartlistede arter) Tiltak for bekjempelse og å unngå videre spredning pga. anleggsarbeidet må iverksettes. Spredning må unngås ved håndtering av masser. Det må utarbeides en prosedyre/graveplan for håndtering/disponering av slike kontaminerte masser som må følges ved gjennomføring av grave- og anleggsarbeidene. 53. Ulykke ved anleggstransport Ja 2 3 Økt trafikk i området pga. anleggsarbeidet. Ulykkesrisiko som for trafikkulykker generelt. 54. Miljøskade med rivningsavfall Ja 2 3 Gjelder kabler, sviller m.m. Forutsettes levert godkjent mottak. 55. Utslipp til vann og grunn Ja 2 3 Spill av kjemikalier og drivstoff samt avrenning fra rigg- og anleggsområdet og evt. midlertidig deponi. Må forebygges. Tabell 3 Endelig risikovurdering Sannsynlighet: Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 4. Svært sannsynlig Sannsynlig 7, 31, 33, Mindre sannsynlig 16 8, 46, 47, 53, Lite sannsynlig 9

10 NOTAT Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og/eller ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak, jf tabell 1. Det er ikke identifisert slike hendelser eller situasjoner i planområdet. Risikosituasjonen oppsummeres i følgende kapitler Naturrisiko Klimaendringer med økt nedbør må følges opp i videre detaljplanlegging mht. håndtering av overvann på egen grunn for å forhindre økt avrenning fra området da området vil få mer tette flater bl.a. pga. ny parkering. Naturrelatert risiko i planområdet er også knyttet til radon. Radonforebyggende tiltak må uansett gjennomføres i henhold til teknisk forskrift og i henhold til kommuneplanen Sårbare naturområder og kulturmiljøer Jarenvatnet og Vigga er viktige vassdragsområder som det må unngås at blir forurenset eller får økt næringsbelastning ved avrenning fra planområdet. Forebyggende tiltak/rutiner må etableres ved anleggsarbeid og under drift Teknisk og sosial infrastruktur Det er ikke avdekket vesentlig risiko knyttet til teknisk og sosial infrastruktur Virksomhetsrisiko Det er risiko for akutt forurensning både under anleggsarbeid og i driftsfasen ved søl eller lekkasjer fra lagringstanker for drivstoff og kjemikalier og fra anleggsmaskiner. Rutiner for å unngå uhell og redusere konsekvensen av disse må etableres. Graving og massehåndtering innenfor tiltaksområdet vil kunne medføre spredning av forurensning til grunn, sjø og vassdrag da det er forurensede masser i tiltaksområdet. Det er risiko for forurenset grunn fra jernbanevirksomheten i planområdet. Miljøprøvetaking er gjennomført som viste lavt innhold av forurensning. Da undersøkelsen som er utført ikke er en fullstendig dekkende undersøkelse iht. forurensningsforskriften og tilhørende veileder, må det utføres en fullstendig miljøteknisk grunnundersøkelse i detaljplanfasen før utarbeidelse av tiltaksplan. Graving, håndtering og disponering av forurensede masser må utføres i henhold til godkjent tiltaksplan. Tiltaket medfører støy. Det er gjennomført støyanalyse. Tiltaket medfører minimale støymessige konsekvenser for området. Passeringsstøy forventes å reduseres selv om togmengden øker da nye tog er mer støysvake. Det vil være noe terminalstøy knyttet til støyende hendelser i forbindelse med aktivitet ved lasterampen, sammenkobling og istandgjøring på uttrekksspor, hensetting av tog og 10

11 NOTAT innkjør/utkjør fra aktuelle terminalspor. 2-3 boliger kan bli eksponert for støy over anbefalt grenseverdi og det anbefales å vurdere nærmere tiltak som støyisolering av soverom. Det er generell risiko knyttet til trafikk til/fra området. Avkjørsler må ivareta trafikksikkerhet ved utforming og ivaretakelse av sikt Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring Det må unngås spredning av fremmede arter ved anleggsarbeidet da det er påvist flere svartelistede/fremmede arter over store deler av planområdet. Tiltak for bekjempelse og å unngå videre spredning, bl.a. ved håndtering av masser, må iverksettes. Gjennomføring av tiltaket medfører anleggstrafikk med store kjøretøy i anleggsperioden. I forbindelse med anleggsgjennomføring vil det være generell ulykkesrisiko knyttet til massetransport. Sikt i adkomster til området må sikres. Myke trafikanter må sikres trygge forbindelser forbi anleggsområder. Forurensning i forbindelse med anleggsarbeidet kan komme fra riveavfall som sviller, kabler o.l. Dette må håndteres korrekt som farlig avfall. Utslipp til vann og grunn fra anleggsarbeidet kan skje i forbindelse med håndtering av drivstoff og kjemikalier. Det må etableres rutiner for å unngå spill. 5. KILDER Planbeskrivelse IUP-00-Q-02568, Risikovurdering. Jaren/Gjøvikbanen, Hovedplan, Jaren stasjon, IUP-00-Q-02570, Farelogg. Gjøvikbanen, Hovedplan. Jaren stasjon, Diverse kart fra NGU: Fagnotat Geoteknikk, Atkins, Fagnotat Støy, Jernbaneverket, Fagnotat Naturmiljø, Asplan Viak,

12

13 From: To: Anne Merete Andersen Subject: Varsel om planoppstart Jaren stasjon Gran kommune Date: 25. juni :03:57 Vår referanse: Vi viser til epost av med oversendelse av varsel om oppstart av nevnte reguleringsplan. Vi henviser til tidligere uttalelse hvor vi hadde følgende merknader: Utvikling av Gjøvikbanen er i samsvar med Regional planstrategi for Oppland. En utbygging av Jaren stasjoneringsområde, og forbedret gangforbindelser i tettstedet er positivt. Vi minner om forhold som må ivaretas i den videre planprosessen. I pbl 5-1 nå er lagt større vekt på aktiv medvirkning i planprosesser. Vi forventer at planbeskrivelsen gjør rede for medvirkningsopplegget og hvordan man har lagt til rette for medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging for å kunne delta. Videre forventer vi at det gjøres grundige vurderinger i forhold til universell utforming og tilgjengelighet for alle. Planframstilling Vi anbefaler at forslagsstiller oversender reguleringsforslaget med SOSI-fil og pdf-fil til kartverket, slik at kommunen sikrer seg at planforslaget oppfyller gjeldende SOSIstandard og nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister. Det vises til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister. Kontrollen bør skje før vedtak og gjerne før høring slik at eventuelle feil og mangler er rettet opp før plankartet vedtas. Ved utlegging til offentlig ettersyn ber vi om at kartmateriale sendes Statens kartverk slik at kartet kan legges inn i en høringsbase i InnlandsGis, som er vårt saksbehandlingsverktøy ved planbehandling. Arealplaner kan sendes til planhamar@kartverket.no Kulturminner Ut fra våre arkiv har vi ikke kjennskap til at det foreslåtte tiltaket kommer i konflikt med kulturminner. Potensialet for automatisk fredete kulturminner vurderes som så lavt at vi ikke vil kreve befaring etter kulturminnelovens 9. Vi vil imidlertid gjøre oppmerksom på at dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette.

14 Utenfor planområdet ligger Jaren stasjon som er vurdert som verneverdig i Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen (NVP). Det er utarbeidet en liste over vernede og verneverdige objekter og miljøer. 6. utgave er ajourført pr. 29. mars Lista inneholder oversikt over de kulturminner som er fredet etter Kulturminneloven (KML) eller regulert til bevaring etter Plan- og bygningsloven (PBL), eller hvor fredning/vern er under utredning. Jaren stasjon er ikke formelt vernet, og eventuell bevaring er foreløpig ikke avklart. Intensjonen er at stasjonsbygninger og stasjonsmiljø med parkanlegg bevares som mest mulig autentiske anlegg. Disse objektene/miljøene skal inntil annen informasjon blir gitt betraktes som vernet. Vi ber om at det tas tilstrekkelig hensyn til det eksiterende stasjonsmiljøet i det videre planarbeidet. Dette er en felles uttalelse fra Regionalenheten og Kulturarvenheten. Vennlig hilsen Henrik Natvig Rådgiver / Arkitekt Plan og miljø Regionalenheten Oppland fylkeskommune Tlf e-post: Henrik.Natvig@oppland.org

15 From: To: Anne Merete Andersen; Cc: Subject: Varsel om planoppstart Jaren stasjon Gran kommune Date: 3. juli :58:30 Vår referanse: Til Asplan Viak v/ Anne Merete Andersen Viser til oversendt planforslag for Jaren stasjon. I foreløpig versjon av Jernbaneverkets egen verneplan, datert er Jaren stasjon med stasjonsbygning, ilgodshus, eldste del av godshuset og parkanlegget vurdert til å være i verneklasse 2. Vi vil be om at dette blir ivaretatt i det videre planarbeidet. Fylkeskommunen anbefaler at bygningen reguleres til bevaring ved at det utarbeides reguleringsbestemmelser ihht pbl om vern knyttet til arealformålet for bygningen i kombinasjon med juridisk linje, Bygg, kulturminner med mer som skal bevares, sosikode Alternativt kan miljøet ivaretas gjennom hensynssone C Sone med særlig bevaring av kulturminner/kulturmiljø etter PBL 12-6 jf samme lovs 11-8 bokstav C. Til hensynssonen bør det knyttes bestemmelser. Med hilsen Magnhild Apeland Kulturvernkonsulent Kulturarvenheten Oppland fylkeskommune Tlf

16

17 Asplan Viak AS Postboks SANDVIKA Anne Merete Andersen Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: /ama Saksbehandler: Kristin Hasle Haslestad 1 NVEs innspill ved varsel om oppstart - Detaljreguleringsplan for Jaren stasjon - Gran kommune, Oppland Vi viser til varsel om oppstart datert Planområdet omfatter vassdrag og vassdragsnære områder. Vassdraget må vises i plankartet. Tilstrekkelig sikkerhet mot flom må være avklart før bygging kan starte. Det kan være nødvendig å dokumentere relevante forhold utenfor selve planområdet. Sikkerhetsklasser og sikkerhetskrav er gitt i TEK Inngrep i vassdrag som bekkelukking og bekkeomlegginger omfattes av vannressurslovens bestemmelser, og må dokumenteres tilstrekkelig i planen slik at en vurdering etter lovverket er mulig. NVE anbefaler ikke bekkeomlegginger og bekkelukkinger på generelt grunnlag. Bekkekryssinger bør etableres med brukonstruksjoner med tilstrekkelig lysåpning. Det må heller ikke iverksettes tiltak som kan påvirke allmenne interesser på en negativ måte eller tiltak som kan gi negative vassdragstekniske konsekvenser. Reell fare skal utredes på reguleringsplannivå og fareområder avmerkes som hensynssoner med bestemmelser som ivaretar det hensynet sona er ment å vise, jf pbl 12-6 og Vi har ikke ytterligere innspill ved varsel om oppstart, men forbeholder oss retten til å komme tilbake med mer seinere i planprosessen. Vedlagt ligger vår sjekkliste ved utarbeiding av reguleringsplaner og som omfatter alle våre ansvarsområder. Det kan være nyttig å gjøre en utsjekk av disse i planprosessen. Med hilsen Stein Nordvi regionsjef Kristin Hasle Haslestad senioringeniør Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg:1 E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

18 Side 2 Kopi til: Fylkesmannen i Oppland Oppland fylkeskommune

19 Sjekkliste for reguleringsplan - vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder NVE har et statlig forvaltningsansvar for vassdrags- og energiressurser samt forebygging av skader fra flom- og skred. Kommunene har et ansvar for å ta hensyn til disse temaene i arealplanleggingen. Denne sjekklisten kan brukes til hjelp for vurderinger, men er ikke uttømmende. Når det gjelder flom- og skredfare viser vi til at det skal utarbeides en ROS-analyse for alle planer, jf. pbl 4-3 og DSB veileder Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen. ROS-analysen må inneholde en begrunnet vurdering av om det er fare for flom, erosjon eller skred, og en konklusjon på om det er tilfredsstillende sikkerhet i henhold til TEK10. Når det gjelder vassdrag og energianlegg er det noen typer tiltak som vil ha behov for avklaring i forhold til sektorlovverk (vannressursloven og energiloven). Tema i planen Hvilke vurderinger bør gjøres Innarbeiding i plan Linker til mer informasjon Er det vassdrag i planområdet? Styring av arealbruken bort fra vassdragene er det beste virkemiddelet for å ta vare på vassdragsmiljø og begrense vassdragsrelatert fare. Kan området være flomutsatt? Dersom planområdet er innenfor 20- metersbeltet langs bekk eller 100- metersbeltet langs elv så bør flomfare vurderes. På flate elvesletter vil flommen ha større utstrekning. På grunn av klimaendringer forventes økt flomvannføring med minst 20% i små nedbørfelt og kystvassdrag. I noen regioner vil også flommene øke i store vassdrag. Hvordan skal planen ta hensyn til natur-, kulturmiljø og friluftsinteresser i 100- metersbeltet langs vassdrag, jf. pbl 1.8? Generelt er det viktig å holde vassdrag åpne og bekkelukking frarådes. Dersom det planlegges tiltak som berører allmenne interesser i vassdrag eller grunnvann, må konsekvensene av dette beskrives, som grunnlag for ev. konsesjonsvurdering eller samordning etter vannressursloven. Hvilke alternative løsninger eller avbøtende tiltak er mulig for å ivareta vassdrag? I verna vassdrag bør en vurdere differensiert forvaltning etter PRP for verna vassdrag. Finnes det flomsonekart i planområdet? Utenfor kartlagte områder kan en første vurdering baseres på observasjoner fra tidligere flommer, lokalkunnskap og kartanalyse. Ved tvil må det gjøres en fagkyndig utredning. Det må vises særlig aktsomhet langs bratte og masseførende vassdrag. Eventuelle kulverter, bruer og bekkelukkinger som kan gå tett, bør kartlegges. Vil utbyggingen medføre økt overvann og raskere avrenning til vassdrag? Vil havnivåstigning og stormflo ha betydning for flomvannstand i vassdrag med utløp i sjø? Alle vassdrag, inkludert åpne og lukka bekker, bør merkes tydelig i plankartet og reguleres til arealformål 3, 5 eller 6, jf Bestemmelser om byggegrense til vassdrag, kan differensieres ut fra konkrete vurderinger av allmenne hensyn, for eksempel m langs hovedvassdrag og 20 m langs bekker. Forutsetninger for og ev. avbøtende tiltak ved vassdragsinngrep må innarbeides i bestemmelser. Forvaltning etter RPR for verna vassdrag kan fastsettes i bestemmelser og/eller eller vises som hensynssone. Ny bebyggelsen bør i utgangspunktet plasseres utenfor flomutsatte områder. Flomutsatte areal skal vises som hensynssone og tilknyttes bestemmelser som ivaretar sikkerheten gitt i TEK En avstandsgrense på 20 m fra bekker vil normalt dekke fare for flom og flomskred Alternative flomveier for lukkede bekker bør vises som hensynssone i planen Det kan fastsettes bestemmelser om lokal overvannshåndtering. Karttjenesten NVE Atlas Arealplanlegging og vassdragsmiljø Vannressursloven Verneplan for vassdrag RPR for vernede vassdrag Flomsonekart utarbeidet av NVE Krav til flomsikkerhet i TEK10 Retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar (rev.) Retningslinjer for flomberegninger Fakta: Hvordan ta hensyn til klimaendringer Fakta: GIS finner flomveiene Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer DSBs Havnivåveileder

20 Tema i planen Hvilke vurderinger bør gjøres Innarbeiding i plan Linker til mer informasjon Kan området være skredutsatt? Å ha kunnskap om skredfare, og ta hensyn til dette ved planlegging og utbygging, er den mest effektive måten å forebygge skredulykker. På grunn av klimaendringer forventes økt hyppighet av skred i bratt terreng, men fareområdene vil ikke nødvendigvis bli større. Er det konsesjoner for vassdrags- eller energianlegg i området? Nettanlegg og trafoer som krever anleggskonsesjon etter energiloven er unntatt fra plan- og bygningsloven. Ligger planområdet innenfor aktsomhetsområder for snøskred, steinsprang eller jord- og flomskred? Finnes det kvikkleiresoner eller marine avsetninger i planområdet? Undersøk om det er lokal informasjon om grunn- og terrengforhold som tilsier skredfare. Vurder behovet for fagkyndig utredning ut fra planlagt arealbruk og tiltakskategorier. Sjekk om det planlegges ny arealbruk i konflikt med etablerte eller planlagte høyspentlinjer, trafoanlegg, dammer, rørgater eller andre anlegg for energiforsyning og -overføring. Er anleggseier varslet? Ny bebyggelsen bør i utgangspunktet plasseres utenfor skredutsatte områder. Skredutsatte områder vises som hensynssone i planen og tilknyttes bestemmelser som ivaretar sikkerheten gitt i TEK Hvis det ikke er tilstrekkelig sikkerhet må avbøtende tiltak beskrives og innreguleres i planen. Ansvar for fremtidig tilsyn og vedlikehold av sikringstiltak må avklares. Anlegg for energiforsyning og -overføring skal reguleres som teknisk infrastruktur etter 12-5 nr.2, med unntak av kraftledninger i sentral og regionalnettet som skal vises som hensynssone. Andre energianlegg, som dammer og kraftverk, bør reguleres til byggeområde. NGUs løsmassekart Krav til skredsikkerhet i TE10 Retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar (rev.) Veileder 8/2014 Sikkerhet mot skred i bratt terreng Veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred.pdf Faktaark: Identifisering av skredvifter Skogsveger og skredfare Planloven og energianlegg Oversikt over konsesjoner som er gitt eller under behandling Bebyggelse nær høyspentanlegg Hensynssoner for kraftledninger Ut fra ressurshensyn må NVE prioritere å gi innspill og uttalelser til overordnede planer, planer som omfatter områder med vesentlig flom- eller skredfare, saker av prinsipiell betydning og planer med problemstillinger som kommunen har vansker med å avklare selv. Vi ønsker at kommunene velger ut planer som det er særlig behov for hjelp fra NVE til å vurdere, og tar tidlig kontakt med oss om disse sakene. For at NVE skal ha grunnlag for uttalelse må høringsdokumentene inneholde planbeskrivelse, ROS-analyse, plankart og bestemmelser samt alle relevante fagkyndige utredninger som er gjennomført i forbindelse med planarbeidet. NVE kan fremme innsigelse på grunnlag av manglende utredning eller innarbeiding av hensynet til flom- eller skredfare, eller manglende avklaring mot vannressursloven eller energiloven. Mangel på uttalelse eller innsigelse fra NVE rokker ikke ved kommunes selvstendige ansvar for å sørge for at disse hensynene er ivaretatt i planarbeidet.

21

22 From: Haslestad Kristin Hasle To: Anne Merete Andersen Subject: Varsel om utvidet planområde - Detaljreguleringsplan for Jaren stasjon - Gran kommune, Oppland Date: 21. oktober :37:48 Vi viser til nytt varsel om oppstart datert Vi opprettholder våre innspill som vi fremmet i brev datert Med hilsen Kristin Hasle Haslestad senioringeniør Skred- og vassdragsavdelingen Region Øst Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Telefon: eller direkte: E-post: nve@nve.no eller direkte: krhh@nve.no Web:

23 Fagnotat Geoteknikk Jaren stasjon utbygging av stasjon og hensetning Milot Stora Ursvik Datum: PM Geoteknik Sidan 1 av 6 Jernbaneverket 28. juni (6)

24 Fagnotat Geoteknikk Dato: / 1 Jaren stasjon utbygging av stasjon og Side 2 av 6 hensetning Innholdsfortegnelse 1. Innledning Grunnlag Grunnforhold Geologiske forhold Geotekniske forhold Hydrogeologiske forhold Stabilitet Setninger Geotekniske vurderinger... 6 Utarbeidet av Simon Dawd Kontrollert av (dato/signatur) /Håvard Ski, Larsåke Sundström Oppdragsnummer (Atkins) Dato / Versjon / 01 Oppdragsleder Geir Rismyhr Oppdragsgiver Jernbaneverket 2 (6)

25 Fagnotat Geoteknikk Dato: / 1 Jaren stasjon utbygging av stasjon og Side 3 av 6 hensetning 1. Innledning Atkins har på oppdrag av Jernbaneverket utført en utredning av utbygging av eksisterende stasjon i Jaren, Grans kommune, se figur 1. I arbeidet inngår utbygging av flere hensetingsspor for å øke kapasiteten på Jaren. Jaren stasjon ligger på Gjøviksbanen som totalt er 123,5 km lang mellom Oslo S og Gjøvik, se figur 2. Trafikken består i dag av lokaltog (53%), regiontog (31%) og godstog (16%). Et av togsettene som bør hensettes på Jaren, hensettes i dag på Lodalen i Oslo og medfører at dette toget kjører tomt mellom Lodalen og Roa, se figur 2. Dagens drifts- og vedlikeholds base holder i dag til i brakkelokaler. Lokalene er kun midlertidige og Jernbaneverket ønsker å etablere permanente lokaler for drift og vedlikehold. Når det gjelder stasjonsområdet så planlegges nye plattformer, ny over-/ undergang og utvidelse av eksisterende parkering. Når det gjelder dagens situasjon, se figur 1 nedenfor, så finns det to gjennomgående spor, et hensetingsspor og to spor som ikke er i drift og som brukes av gule maskiner. Figur 1. Oversiktskart - Jaren stasjonsområde markert med rød farge. Bilden viser dagens situasjon og planerte tiltak der de to grønne linjene er eksisterende gjennomgående spor, det blå sporet er et eksisterende hensetningsspor og de lilla sporen er eksisterende spor som ikke er i drift. Det gule området viser var det nye hensetingsanlegget er planlagt og det svarte området den nye drifts- og vedlikeholds basen. Det brune området viser var ny parkeringsplass er planlagt. 3 (6)

26 Fagnotat Geoteknikk Dato: / 1 Jaren stasjon utbygging av stasjon og Side 4 av 6 hensetning Planlagt tiltak omfatter utbygging slik at kapasiteten på Jaren økes til å klare seks 110 m lange togsett fordelt på 3-5 hensetingsspor fra dagens mulige hensetting som bare kan klare 270 m. Dette gir en kapasitsøkning med 390 m, hvilket kommer til å fordobble mulig kapasitet ved Jaren stasjon. Figur 2. Oversikt Gjøviksbanen. 2. Grunnlag Følgende grunnlag har blitt brukt i utredningen: 1. Kartgrunnlag tilsendt 24 januar 2015 av Jernbaneverket koordinatsystem NTM Sone 10 (horisontalt) NN2000 (vertikalt). 2. Laserinnmåling tilsendt 24 januar 2015 av eksisterende terreng - koordinatsystem NTM Sone 10 (horisontalt) NN2000 (vertikalt). 3. Løsmassekart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU), nedlastet fra 4. Geoteknisk datarapport nr. 1 utført av Løvlien Georåd, (6)

27 3. Grunnforhold 3.1. Geologiske forhold Fagnotat Geoteknikk Dato: / 1 Jaren stasjon utbygging av stasjon og Side 5 av 6 hensetning Området ligger hovedsakelig på avsetninger fra siste istiden. Avsetningene består i henhold til løsmasse kart ifra Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) hovedsakelig av morene som utgjøres av silt, sand og steinfraksjoner rundt hele stasjonsområdet unntatt den nordvestre delen hvor det finnes et torv- og myrlager og den nordlige delen hvor det finnes en ferskvanns avsetning. Under jernbaneområdet og stasjonsbygningen finns det fyllmasser som ikke er av geologisk formasjon. Nivå på terreng i området varierer mellom kote 203 og 228. Nivå på terreng i utførte undersøkelsespunkter varier mellom kote 204 og 211, der nivåene varier mellom kote 207 og 211 på den østre siden av jernbanen og mellom kote 206 og 207 på den vestre siden av jernbanen. I punkt 20 er nivåer inn målt på kote 204. Et kvartærgeologisk kart vises i figur 3. Figur 3. Kvartærgeologisk kart Jaren stasjon (Kilde: Geotekniske forhold Utførte undersøkelser viser at det er grove masser ned til fjell og at området består av morene med varierende tykkelse. Dette bekreftes av sonderingene der nedpressingskraften er varierende i alle punkter uten noen tydelig lagdeling i de fleste punktene, hvilket er en typisk karakteristikk for morene. Undersøkelsene viser også at det er fjell i dagen i sørenden på den østre siden av jernbanen der dybden til fjell varier mellom 1 til 3 m frem til punkt 11 der dybden deretter pendler mellom 5 og 12 m nordover på den østre siden av jernbanen. På den vestre siden er dybden til fjell større og varier mellom 1 m fra sørenden av undersøkt område og 6 m frem til punkt 12, deretter pendler dybden mellom 7 og 11 m nordover. 5 (6)

28 Fagnotat Geoteknikk Dato: / 1 Jaren stasjon utbygging av stasjon og Side 6 av 6 hensetning Sandig, grusig, siltig morene er registrert i punkt 14 og 21. I punkt 8 er det påtruffet organisk jord som mold på 3 m dybde. Punkt 8 ligger rett sør for planlagt hensetning og punkt 14 rett nord. I punkt 19B er det registrert grus med humusblandet sand. Boring i spor er utført i punkt 15, 17 og 19. Se Geoteknisk datarapport nr. 1, datert , utført av Løvlien Georåd A/S for Atkins før detaljering omkring utførte grunnundersøkelser og laboratorieanalyser Hydrogeologiske forhold Grunnvannstanden i området ble oppmålt den 15 mai 2015 til mellom 2,1 og 3,6 m under eksisterende terreng der de laveste nivåene finnes i den nordlige delen med høyere grunnvannstand mot den sørlige delen av området. 4. Stabilitet Stabilitetsberegninger er ikke utført da det ikke er påvist noen risiko for utilstrekkelig stabilitet med det planlagte tiltaket. 5. Setninger De planlagte tiltakene har lav risiko for setninger da området er dekket av morenemasser som ligger på fjellgrunn. Nye jernbanesviller for ny utbygging finnes allerede på plass og ligger på stedet for planlagt hensetning. Disse fungerer som for belastning og konsoliderer grunnen. Eventuell torv og myr grunn som avdekkes under anleggsarbeidet må erstattes med ikke telefarlige masser. 6. Geotekniske vurderinger Planlagt utbygging av hensetingsspor nordvest for eksisterende stasjonsbygning, se gulmarkert område i figur 1, kan, etter utgraving av telefarlige materialer som silt og utgraving av organisk jord, fundamenteres på en pakket sandseng ovenpå morenen. Dybden til fjell varierer mellom 5 til 8 meter i dette området. I henhold til løsmasse kart fra NGU så ligger planlagt hensetning på et torv- og myrområde. Disse grenser er dog ikke eksakte og i henhold til de geotekniske undersøkelsene har ingen torv og myr blitt påtruffet på stedet for planlagt hensetning. Bare i punkt 8 som ligger rett sør for planlagt hensetning har organisk materiale blitt påtruffet. Hvis dette blir påtruffet under anleggsstadiet så skal det fjernes og erstattes med ikke telefarlige masser. For den planlagt drifts- og vedlikeholds basen nordøst for jernbanen, se svart markert område i figur 1, kan denne fundamenteres på en betongplate etter utgraving av telefarlige materialer og oppfylling av knuste stein materialer. Drenering anpasses til valgt fundamenteringsdybde og utføres i henhold til norsk praksis som entreprenør har ansvaret for. Dybde til fjell varier mellom omtrent 1,5 og 4 m og det finns en risiko for fjellsprengning i dette området da det finns et parti med høyt fjell rett øst for den planlagte basen. For den planlagte parkeringsplassen rett øst for eksisterende jernbane, se brunt område i figur 1, kan denne fundamenteres på en fylling ovenpå fjell da fjelldybden ligger omtrent 1 til 2 m under eksisterende terreng. 6 (6)

29 JAREN STASJON, VURDERING AV STØY OG VIBRASJONER 00A Endelig utgave aastry -- nymjar Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Antall sider: Tittel: JAREN STASJON VURDERING AV STØY OG VIBRASJONER 21 Produsent: JERNBANEVERKET INFRASTRUKTUR Prosjekt nr.: Prosjekt: Jaren stasjon Planfase: Hovedplan Saksrom nr.: Prod.dok.nr.: Erstatter: Erstattet av: Dokumentnummer: IUP-00-A Drift dokumentnummer: Rev: Revisjon: 00A Drift rev.:

30 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 2 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Innhold 1 Innledning Retningslinje t Ved etablering av ny støyende virksomhet Ved utvidelse og/eller endringer av eksisterende virksomhet Ambisjonsnivåmetode Miljømål Metode Kartdata Utbredelsesdata Trafikkdata Kildedata Markabsorpsjon Datagrunnlag Trafikkgrunnlag Trafikktall dagens situasjon Prognoser fremtidig situasjon Fremtidig terminalvirksomhet Resultat av støyberegninger Dagens situasjon Fremtidig situasjon Passeringsstøy Terminalstøy Vibrasjoner Konklusjon Referanser Revisjonsoversikt... 21

31 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 3 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Innledning Jaren stasjon ligger på Gjøvikbanen, og er endestasjon for lokaltog på Gjøvikbanen, i tillegg til at regiontog Oslo S Gjøvik passerer stasjonen. Jaren stasjon skal øke kapasitet for hensetting og vending, samt at ny permanent drifts- og vedlikeholdsbase skal etableres. Det må derfor gjøres en vurdering av hvilken belastning dette vil medføre fra støy og vibrasjoner. Der nye støykilder etableres eller man får en merkbar økning i støynivå bør gode forebyggende tiltak utføres. 1.1 Retningslinje t-1442 Miljøverndepartementets retningslinje t-1442 (1), for behandling av støy i arealplanlegging legges normalt til grunn ved behandling av planer og enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. For støykildene som er beskrevet i retningslinje kapittel 1.2, bør det beregnes støy og kartfestes en inndeling i to støysoner: rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny bebyggelse med støyfølsom bruksformål skal unngås gul sone er en vurderingssone, hvor bebyggelse med støyfølsom bruksformål kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Støysonekartene skal vise utendørs støynivå 4 meter over terreng hvis annet ikke er beskrevet. Kriterier for soneinndeling er gitt i tabell 1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Vesentlige avvik kan gi grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, blant annet fylkesmannen. Anbefalte grenseverdier for luftbåren støy fra jernbane er for støynivå på uteplass angitt til L den = 58 db og L 5AF = 75 db, kl Retningslinjen angir de samme anbefalte grenseverdiene for støynivå utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål (L den ) og for støynivå utenfor soverom på nattestid (L 5AF ).

32 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 4 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Tabell 1. Kriterier for soneinndeling basert på innfallende lydtrykknivå 1. Utdrag av tabell 1 i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (1). Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Bane L den 58 db L 5AF 75 db L den 68 db L 5AF 90 db Havner og terminaler Uten impulslyd L den 55 db Med impulslyd L den 50 db L night 45 db L AFmax 60 db Uten impulslyd L den 65 db Med impulslyd L den 60 db L night 55 db L AFmax 80 db Ved etablering av ny støyende virksomhet Ved etablering av ny jernbane eller nye støyhendelser som følge av jernbanedrift er anbefalte støygrenser nedre grense for gul sone, se tabell Ved utvidelse og/eller endringer av eksisterende virksomhet Veileder M-128 til retningslinje t-1442 gir anbefalinger til praksis ved utvidelse eller endring av eksisterende virksomhet hvor en merkbar endring i støynivå, 3 db, bør medføre at retningslinjen legges til grunn Ambisjonsnivåmetode Jernbaneverket ønsker å legge seg på et ambisjonsnivå som sikrer at vi forbedrer forholdene for de som er mest belastet i regulert område uavhengig av situasjonen før og etter prosjektets ferdigstillelse. I tråd med den som anses som god praktisering av t-1442 anbefales følgende metode: 1. Ved etablering av ny støyende virksomhet som følge av jernbanedrift skal gode løsninger sikre at så få som mulig utsettes for støy i gul sone, enten for L den, L night eller L AFmax. Hvis kostnadsmessig uforsvarlig å begrense utendørs støyutbredelse kan tilfredsstillende innendørs støyforhold sikres gjennom dispensasjon. 2. Hvis boliger belastes for støynivå som legger de i rød sone, enten for L den, L night eller L AFmax, må vi utføre tiltak for å redusere støy utendørs hvis mulig, og ellers sikre tilfredsstillende innendørs støyforhold. 3. Hvis boliger i gul eller rød sone har fått en merkbar endring i støyforhold (> 3dB), enten for L den, L night eller L AFmax, må vi utføre tiltak for å redusere støyen utendørs hvis mulig, og ellers sikre tilfredsstillende innendørs støyforhold (jf. M-128, punkt 3.5.2). 1 Innfallende lydtrykknivå er lydnivå når det kun tas hensyn til direktelydnivået, og ser bort fra refleksjon fra fasaden på den aktuelle bygning. Refleksjon fra andre flater skal imidlertid regnes med.

33 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 5 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Miljømål Jernbaneverkets miljømål for støy kan oppsummeres med dette: Sørge for at ingen boliger utsettes for innendørs støynivå fra jernbanedrift som overskrider grenseverdien gitt i forurensningsforskriften (2) Bidra til å oppfylle regjeringens nasjonale mål for støy frem mot o Antall personer utsatt for over 38 db innendørs støynivå skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til o Støyplagen skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til Etterstrebe jernbaneverkets generelle miljøpolitikk, ved å: o Arbeide systematisk for å tilegne seg kunnskap om jernbanetekniske tiltak for å redusere nattstøy fra jernbanedrift o Etterleve retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (t-1442), og reguleringsplaner som har gjennomført denne retningslinjen, for alle utbyggingsprosjekter o Bestrebe god dialog med berørte parter i alle støysaker som berører virksomheten 2 Jernbaneverket er tiltakspliktig hvis grenseverdien i Forurensningsforskriften 5-4 overskrides for eksisterende bane. Per er grenseverdien for døgnekvivalent innendørs støynivå på 42 db, men det er varslet en innstramming av denne verdien til 40 db i anskuelig fremtid. 3 Jernbaneverket ønsker i utbyggingsprosjekter å bidra til oppfylle regjeringens nasjonale mål for støy ved å sørge for gode fremtidige støyforhold gjennom bruk av t-1442, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T-1442 setter skjerpede krav til støy, og der tiltak utføres for å etterkomme anbefalte støygrenser for jernbane vil man derfor også bidra til å oppfylle de nasjonale målene.

34 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 6 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Metode Lydutbredelse er beregnet etter Nordisk beregningsmetode for skinnegående trafikk. Beregningene er utført med modellering verktøyet CadnaA Normale beregningsparametere er benyttet. Beregningsoppløsningen skal aldri være over 10x10m for prosjekt uten at det beskrives eksplisitt hvorfor en høyere oppløsning er nødvendig. Normal beregningsoppløsning for Jernbaneverket er 5x5m. Beregningspunktenes høyde over terreng skal være 4 meter iht. t-1442, hvis annet ikke er beskrevet. Lavere høyder kan bl.a. benyttes for å se støynivå på utendørs oppholdsareal og effekt av skjermer og voller. I tabellen er andre nøkkelparametere nevnt: Tabell 2 - Nøkkelparametere støyberegninger Konfigurasjon Parameter Verdi General Country Nordic Pred. Method Max. Error (db) 1.00 Max. Search Radius (m) Min. Distance Src to Rcvr 0.00 Ref. time Daytime Penalty (db) 0.00 Recr. Time Penalty (db) 5.00 Night-time Penalty (db) DTM Standard Height (m) 0.00 Model of Terrain Triangulation Ground Abs Default Ground Abs Use map of ground abs. Yes Resolution 2.00 Reflection Max. Order of Reflection 1 Search Radius Src Search Radius Rcvr CadnaA (Computer Aided Noise Abatement): URL:

35 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 7 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Kartdata Kartdata benyttet til beregningene kan deles opp i tre kategorier Utbredelsesdata All utbredelsesdata som bl.a. terreng, skjermer og bygninger er hentet via Norge digitalt fra Felles kartdatabase Trafikkdata Trafikkdata for dagens situasjon er basert på trafikktall hentet fra TIOS, Jernbaneverkets trafikkinformasjonog oppfølgingssystem. For fremtidig situasjon er prognoser basert på trafikk- og kapasitetsanalyser. Hastigheter benyttet er definert av skiltet hastighet, mens skjønnsmessige vurderinger gjøres for stasjonsnære områder, hensettingsområder og hvor rutemessig jernbanedrift ikke foregår Kildedata Passeringsstøynivå fra forskjellige togtyper er definert av Nordisk beregningsmetode, innenfor hastighetsintervall km/t. For lavere eller høyere nivåer foreligger per dags dato for høy usikkerhet til at metoden er forsvarlig å benytte. Sporveksler og bruer har hhv. korreksjon på 6 db og 3 db iht. Nordisk beregningsmetode. Det bør gjøres en faglig vurdering for korreksjon ved nye traubrutyper og støysvake sporveksler, selv om ikke definert i metoden per dags dato for å bedre fange opp den støymessige gevinsten ved bruk av moderne jernbanetekniske løsninger. For terminalvirksomhet som hensettingsstøy og cargolossing, bør linje- og punktkilder benyttes for å vurdere støyutbredelse i beregningene Markabsorpsjon Nordisk beregningsmetode tillater kun bruk av myk mark eller hard mark, som da enten absorberer helt eller reflekterer helt. For best mulig tilnærming benyttes SVV sine data for markabsorpsjon for Nord2000. For tilnærming til Nord96 settes klasse A-D som helabsorberende, E-H som helabsorberende. Hvis ikke SVV sine data benyttes skal veier, vann og andre harde overflater setter som helreflekterende.

36 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 8 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Figur 1 - Eksempel på markabsorpsjon i CadnaA

37 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 9 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Datagrunnlag 3.1 Trafikkgrunnlag Ettersom prosjekt Jaren stasjon medfører både normal rutemessig togframføring og terminalvirksomhet, må støy vurderes for hvert spesifikt scenario Trafikktall dagens situasjon Type/strekning Antall togmeter (meter) Hastighet (km/t) NSB BM69 Dag Kveld Natt Nordtangen Jaren * Jaren - Bleiken * *Skiltet hastighet er ikke nødvendigvis representativ for stasjonsområder Ukedager går det 43 tog til Jaren stasjon, mens det går færre i helgene. Omtrent halvparten har Gjøvik som endestasjon, mens den andre halvparten går til Jaren. Antall togmeter representert i tabellen er et årsmidlet gjennomsnitt for perioden , altså fra forrige ruteendring Prognoser fremtidig situasjon For fremtidig situasjon skal NSB BM 74/75 erstatte NSB BM69 på strekningen. Det forventes ingen vesentlige endringer i rutemessig trafikk, men det tas høyde for en fremtidig utvikling med doble togsett i rushtidene, i retning Oslo om morgenen og i retning Jaren/Gjøvik på ettermiddagen. NSB BM69 type G som opererer på Gjøvikbanen har en togsettlengde på meter, mens NSB BM74/75 FLIRT har en lengde på meter. Dette medfører flere togmeter i trafikktall, men samtidig er BM74/75 mer støysvak enn BM69. Det forventes ingen endring i hastighet som følge av endring av togtype, og antas samme fordeling av trafikk med endestasjon Jaren og Gjøvik. Dette gir 26 tog på dagtid, 9 på kveld og 8 i nattperioden hvorav fem doble togsett i dagperioden og ett i nattperioden (kl.0626). Type Antall togmeter (meter) Hastighet (km/t) NSB BM 74/75 Dag Kveld Natt Nordtangen - Jaren * Jaren - Bleiken * *Skiltet hastighet er ikke nødvendigvis representativ for stasjonsområder Prognosene for fremtidig situasjon tar i motsetning til årsmidlet gjennomsnitt for dagens situasjon ikke hensyn til redusert trafikk i helgene.

38 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 10 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Fremtidig terminalvirksomhet All aktivitet ved lasterampen for drifts- og vedlikeholdsbasen vil foregå på dagtid. Det planlegges å laste opp rundt 27 vogner per sesong i perioden april til november, altså ca. 1 vogn per uke i arbeidsperioden. Det forventes å ta en halv time å fylle opp en vogn. Det forventes også sporadisk varetransport, noe som antas å skje mindre enn en gang i uken. Lasting av pukk forventes å generere mest støy, men vil forekomme sjeldent og kun i dagperioden. Ved hensetting og vending forventes utblåsing av kompressorluft ved test av bremser å generere noe støy. Dette gjøres dog også i dag, og dette bør så langt som mulig unngås å utføres nær boliger. Denne støyhendelsen vil fortrinnsvis foregå tidlig på morgenen, men innenfor den definerte nattperioden. Det anses som formidlende at denne type aktivitet ikke vil forekomme i innsovningsfasen fra kl De moderne togsettene NSB BM74/75 FLIRT har lavere emisjonsnivå enn eldre typer både ved terminaldrift og i passeringshastighet. Dette er dokumentert både gjennom TSI-målinger i regi NSB og beregning av a- og b-verdier for NSB BM74/5 til bruk i Nordisk beregningsmetode utført i IC-prosjektet.

39 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 11 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Resultat av støyberegninger Beregningene er utført med en oppløsning på 2x2 meter, og viser hhv. passeringsstøy fra normal trafikkavvikling for dagens situasjon og fremtidig situasjon, og terminaldrift for fremtidig situasjon. Figur 2 - Oversiktsbilde Jaren stasjon, dagens situasjon

40 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 12 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Dagens situasjon Figur 3 - Støysonekart for dagens situasjon, passeringsstøy Ingen boliger ligger i gul eller rød sone for dagens situasjon. 4.2 Fremtidig situasjon For fremtidig situasjon vil noen spornære bygninger fjernes i forbindelse med etablering av vedlikeholdsbasen. En ny bygning etableres nær vedlikeholdsbasen og vil ha en viss skjermende effekt.

41 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 13 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Figur 4 - bygninger som skal fjernes avmerket Passeringsstøy Figur 5 - Støysonekart for fremtidig situasjon, passeringsstøy Selv med en økning i antall togmeter per døgn vil moderne støysvake tog medføre en reduksjon i støy til omgivelsene fra rutemessig trafikk. Ingen boliger utsettes for nivå i gul eller rød sone, og både ekvivalentog maksimalnivåer forventes derfor å være lavere når nye togtyper introduseres på Gjøvikbanen.

42 Prosjekt: Jaren stasjon Fag: Støy og vibrasjoner RAPPORT Dokumentansvarlig: Trygve Aasen Side: 14 av 21 Dokument-ID IUP-00-A Rev.: 00A Godkjent av: nymjar Dato: Terminalstøy For terminalstøy er det gjort beregninger iht. t-1442 for terminaldrift for Lden, Lnight og LAFmax. Tilnærminger er gjort for å representere støyende hendelser i forbindelse med aktivtet ved lasterampen, sammenkobling og istandgjøring på uttrekksspor, hensetting av tog og innkjør/utkjør fra aktuelle terminalspor Lden Figur 6 - Støysonekart for fremtidig situasjon, terminaldrift Hensettingsstøy fra tog (NSB Flirt 74/75 5 ) er dimensjonerende kilde for området. Det antas en konservativ tilnærming da oppstallingen også vil kunne ha en skjermende effekt mellom tog som ikke her er hensyntatt. Jarenvegen 13 har to fasader som eksponeres for støy over anbefalt grenseverdi. Støyisolering av mulige soverom vil være et aktuelt tiltak. 5 Måledata fra Norconsult, prosjekt JBV Terminalstøy 2012