Bachelorstudium i fysioterapi - studieretning fysioterapi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bachelorstudium i fysioterapi - studieretning fysioterapi"

Transkript

1 Bachelorstudium i fysioterapi - studieretning fysioterapi Bachelor Programme in Physiotherapy - Study Direction Physiotherapy FUTB 180 studiepoeng Heltid Kull 2013 Studieåret Institutt for fysioterapi Fakultet for helsefag Vedtatt av studieutvalget ved fakultet for helsefag med siste endring vedtatt av prodekan

2 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET Innhold Innledning... 3 Målgruppe... 4 Opptakskrav... 4 Læringsutbytte... 4 Oppbygging... 5 Innhold... 6 Praksisstudier... 6 Arbeids- og undervisningsformer... 7 Arbeidskrav... 8 Obligatorisk tilstedeværelse... 8 Internasjonalisering... 9 Skikkethet... 9 Vurdering... 9 Studieprogresjon FYSIO Fysioterapi, kommunikasjon og etikk FYSIO1100 Anatomi FYSIO1200 Fysiologi FYSIO1300 Bevegelse, funksjon og undersøkelse FYSIO2000 Forebygging, behandling og rehabilitering ved muskel- og skjelettlidelser FYSIO2100 Patologi FYSIO2200 Forebygging, behandling, rehabilitering og habilitering spesifikke pasient- /brukergrupper FYSIO3000 International Public Health FYSIOPRA Kunnskapsbasert praksis i fysioterapi FYSIO Bacheloroppgave Rammeplanens fag fordelt på emnene

3 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET Innledning Bachelorstudiet i fysioterapi har to studieretninger. Studieretningene har hver sin programplan. Begge fører fram til bachelorgrad i fysioterapi og kvalifiserer til å søke om autorisasjon som fysioterapeut. Studentene velger enten studieretning fysioterapi eller studieretning mensendieck når de søker opptak på bachelorstudiet. Fullført studium gir 180 studiepoeng og bachelorgrad i fysioterapi. Fullført studium og ett års godkjent turnustjeneste gir grunnlag for å søke autorisasjon som fysioterapeut, jf. lov om helsepersonell av Programplanen er hjemlet i lov nr. 15 om universiteter og høgskoler, rammeplan for fysioterapeututdanning av og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Utdanningsmulighet etter bachelorgrad Bachelorgrad i fysioterapi gir opptaksgrunnlag for masterstudier og videreutdanninger ved universiteter og høyskoler. Hva er fysioterapi? Fysioterapi har som mål å utvikle, opprettholde og gjenvinne optimal bevegelses- og funksjonsevne i et livsløpsperspektiv. Fysioterapeuter har spesiell kunnskap om samspillet mellom helse på den ene siden og fysiologiske, psykologiske, emosjonelle, sosiale, fysiske og miljømessige faktorer på den andre. Slik kompetanse er grunnleggende for å bidra til å fremme funksjon og livskvalitet for enkeltpersoner og grupper. Fysioterapitjenesten er rettet mot å fremme folkehelse, forebygge skader/sykdommer/lidelser og videreutvikling av disse, undersøke og behandle funksjonssvikt og inngå i habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Samarbeid med andre profesjonsutøvere er viktig. Verdens Helseorganisasjons (WHO) klassifikasjon «International Classification of Functioning, Disability and Health» (ICF) benyttes gjennom hele studiet for å beskrive helse og helserelaterte forhold. Hovedvekten ligger på funksjonsevne, aktiviteter og deltakelse sett i forhold til personlige og miljømessige faktorer. Kjerneområdene i fysioterapi er - kartlegging av personlige faktorer og omgivelsesfaktorer som påvirker bevegelse og funksjon - generelle og spesifikke undersøkelser av bevegelse og funksjon - samhandling med pasient/bruker, pårørende, andre profesjonsutøvere og instanser om forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende tiltak. Autoriserte fysioterapeuter arbeider i alle deler av helse- og omsorgstjenesten: - kommunehelsetjenesten: hjemmebaserte tjenester, syke- og aldershjem, lokalmedisinske sentre, fysikalske institutter, rehabiliteringsinstitusjoner, frisklivsentraler, helsestasjoner, barnehager, skoler og folkehelsearbeid - spesialisthelsetjenesten: ulike avdelinger på sykehus, behandlings-, opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner - treningssentre og idrettslag - bedriftshelsetjenester - utdanningsinstitusjoner

4 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET Autoriserte fysioterapeuter tilrettelegger for god og likeverdig medvirkning fra pasient/bruker. De har kompetanse i veiledning, rådgivning og undervisning. Autoriserte fysioterapeuter har et selvstendig behandlingsansvar. Målgruppe Målgruppen er alle som ønsker å utdanne seg til fysioterapeut. Opptakskrav Det kreves generell studiekompetanse. Læringsutbytte Formålet med fysioterapeututdanning er å utdanne brukerorienterte, selvstendige og reflekterte fysioterapeuter som kan inngå i et faglig og tverrprofesjonelt samarbeid i et samfunn som preges av mangfold og endring. Kandidaten skal ha tilegnet seg en kompetanse som sikrer profesjonsutøvelse i samsvar med samfunnets krav og behov for fysioterapifaglige tjenester. Kompetansen kan deles inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Kandidaten har inngående kunnskap om kroppen, spesielt bevegelsessystemet, samt samspillet mellom individ og miljø kunnskap om ulike perspektiver på helse og sykdom inngående kunnskap om teorier, funksjonsundersøkelser samt intervensjoner knyttet til bevegelse og funksjon gjennom livsløpet innen virksomhetsområdene helsefremmende, forebyggende, behandlende, re- og habiliterende virksomhet kritisk forståelse av teorier og prinsipper for tilpasset fysisk aktivitet og trening kritisk forståelse av teorier og prinsipper innen manuelle undersøkelser og terapeutiske intervensjoner kritisk forståelse av teorier og prinsipper innen kommunikasjon og samspill, motivasjon og læring, mestring og endringsarbeid grunnleggende kunnskap om forskningsetikk, forskningsdesign og -metoder for innhenting av og analyse av materiale i fysioterapi Ferdigheter Kandidaten kan fremme deltakelse og likeverdig relasjon med pasient/bruker ved planlegging og gjennomføring av fysioterapi analysere kognitive, emosjonelle og fysiske forhold relatert til pasientens/brukerens funksjonsproblemer og situasjon beherske relevante kartleggingsverktøy, funksjonsundersøkelser, tester og teknikker/metoder i forhold til pasientens/bruker funksjonsproblemer og situasjon gjennomføre relevant intervensjon ved å bruke forsknings- og erfarings basert kunnskap, samt brukerkunnskap og brukermedvirkning vise klinisk kompetanse der manuelle, kroppslige og verbale virkemidler utfyller hverandre i samarbeidssituasjoner med pasient/bruker dokumentere, kvalitetssikre og evaluere fysioterapi veilede og undervise pasienter/brukere, pårørende og samarbeidspartnere

5 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET vise grunnleggende ferdigheter i formulering av problemstilling, i valg av forskningsdesign, i valg av egnete metoder, i analyse av innsamlet materiale og i formidling av resultater opptre profesjonelt som fysioterapeut på faglig forsvarlig måte og vise respekt, omsorg og empati i samhandling med pasient/bruker, pårørende og andre Generell kompetanse Kandidaten kan nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen, reflektere kritisk over egen fagutøvelse og ta medansvar for å videreutvikle fagkunnskap viser et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter kan samhandle og samarbeide med pasienter/brukere, pårørende og andre samarbeidspartnere på tvers av profesjoner, etater og helsetjenestenivåer kan reflektere over etiske problemstillinger og vise etisk handlingsberedskap kan planlegge og gjennomføre prosjekter og komplekse arbeidsoppgaver, vise innsikt i kreative prosesser og behersker enkle verktøy som benyttes i innovasjon og entreprenørskap kan formidle fagstoff skriftlig og muntlig ved bruk av egnede og varierte uttrykksformer har kunnskap om nasjonale og globale helse- og miljøutfordringer, det multikulturelle samfunn og storbyers spesielle muligheter og utfordringer har innsikt i helse- og sosialpolitiske rammebetingelser, føringer og prioriteringer Oppbygging Studiet går på fulltid over tre år og er organisert i ti emner. Ni av emnene er profesjonsspesifikke, mens FYSIO3000, International Public Health, er felles for flere av studiene ved Fakultet for helsefag. Emnene bygger på hverandre for å tilrettelegge for faglig progresjon med stigende krav til kompetanse i og forståelse av fysioterapifaget og relatert kunnskap. Alle emner avsluttes med eksamen. Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer pr. uke. Dette innebærer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet, praksisperioder og eksamen. 1. studieår 2. studieår Høstsemester FYSIO Fysioterapi, kommunikasjon og etikk, 10 sp * FYSIO Anatomi, 15 sp * FYSIO Fysiologi, 15 sp FYSIO Forebygging, behandling og rehabilitering - muskel og skjelettlidelser 15 sp * FYSIO Patologi, 10 sp Vårsemester FYSIO Bevegelse, funksjon og undersøkelse, 20 sp FYSIO2200 Forebygging, behandling, rehabilitering og habilitering spesifikke pasient-/brukergrupper 35 sp 3.*** studieår **FYSIO3000 International Public Health 15 sp * FYSIOPRA Kunnskapsbasert praksis i fysioterapi forts i 6. Semester * FYSIO3900 Bacheloroppgave 15 sp ** FYSIOPRA Kunnskapsbasert praksis I fysioterapi 30 sp * Emnet er felles for studieretningene fysioterapi og mensendieck ** Emnet er både innholdsmessig og organisatorisk felles for flere helsefagutdanninger *** For halve kullet vil rekkefølgen mellom emnene i 3. studieår avvike fra figuren.

6 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET Innhold Første studieår omfatter samfunnsvitenskapelige fag (psykologi, pedagogikk, kommunikasjon, vitenskapsteori og forskningsmetode), naturvitenskapelige fag (anatomi og fysiologi) og realfag (bevegelseslære og biomekanikk). Profesjonsspesifikke fag omfatter egenbevegelse, palpasjon, massasje, klinisk observasjon samt generelle og lokale undersøkelser som utføres av fysioterapeuter for å vurdere bevegelse, funksjon og aktivitet. Andre studieår inneholder sykdomslære og forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende fysioterapi for personer som har eller er i fare for å få ulike sykdommer, skader eller lidelser. Dette inkluderer spesielle undersøkelser og tester, tilpasset fysisk aktivitet og trening til personer med spesielle behov, og spesifikk behandlende, habiliterende og rehabiliterende fysioterapi hvor målet er å redusere smerte, fremme funksjon, aktivitet og deltakelse. Tredje studieår utdyper forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende fysioterapi gjennom to lange kliniske praksisperioder og bacheloroppgaven i fysioterapi. Det omhandler også tverrprofesjonelt samarbeid med fokus på folkehelse lokalt og globalt. Vekten legges på tiltak som kan opprettholde og fremme helsetilstanden i befolkningen og forebygge sykdom, skader og lidelser. Vi viser til tabellen på siste side som viser hvordan rammeplanens fag er fordelt på emnene. Praksisstudier Ekstern praksis er læringsarena for å oppdage og begrunne fysioterapifaglige problemstillinger for å utvikle ny kunnskap, ferdighet og generell kompetanse i direkte kontakt med pasienter/brukere. Studentene får veiledning av autorisert fysioterapeut som står ansvarlig for alt pasient-/brukerarbeid. Vanligvis skal studenten følge ordinær arbeidstid på praksisstedet. Ekstern praksis begynner i 1. semester for at studentene skal bli kjent med yrkesutøvelsen så tidlig som mulig og for at praksisstudiene skal motivere til og øke forståelsen av teoristudier og ferdighetstrening. Praksisstudiene har tydelig progresjon fra 1. til og med 6. semester. Omfanget øker fra enkeltdager tidlig i studiet til lengre, sammenhengende perioder i siste studieår. På denne måten legges det til rette for stadig flere kliniske fysioterapioppgaver, mer komplekse arbeidsoppgaver og selvstendighet i arbeidet. Praksisstudier tilsvarer totalt 45 studiepoeng. Høyskolen har avtale med mange ulike praksissteder, og praksisløpet for studentene vil derfor variere. Et eksempel på et løp er: 1. studieår observasjonspraksis på sykehus/kommunehelsetjeneste/skolens praksisavdeling praksis ved fysikalsk institutt med fokus på anamnese, generelle funksjonsprøver og massasje. 2. studieår praksis ved fysikalsk institutt med fokus på behandlingstiltak for pasienter med muskelskjelettlidelser klinisk praksis i behandling, rehabilitering og habilitering i kommunehelsetjenesten (helsestasjon, sykehjem med rehabiliteringsavdeling, kommunale rehabiliteringsinstitusjoner, hjemmebaserte tjenester osv.), spesialsykehus/rehabiliteringsinstitusjoner og sykehus som har rehabiliteringsavdelinger og /eller polikliniske tilbud undervisning og veiledning i arbeidsteknikk og forflytning for sykepleierstudenter

7 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET studieår klinisk praksis ved fysioterapeututdanningens praksisavdeling, ved sykehus/institusjoner i helseforetak og i kommunehelsetjeneste i forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende fysioterapi praksis ved bedrifter Hver praksisperiode har særegne krav til obligatorisk studentarbeid som kommer i tillegg til ordinær klinisk virksomhet. Eksempler er skriftlige oppgaver, undervisning og veiledning. Se undervisningsplanen for nærmere detaljer. Arbeids- og undervisningsformer Læringsutbyttene i studiet spenner over et bredt spekter. Det betyr at arbeids- og undervisningsformene må være varierte og sammensatte for å kunne understøtte studentenes læringsprosess frem mot oppnådde læringsutbytter. Som helhet må de utfordre personlighet, sanseapparat, bevegelsessystem, følelser, intellekt og sosial funksjon. Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats, både når det gjelder å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og praktisk ferdighetstrening. Selvstendig arbeid innebærer både samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid og tar ofte utgangspunkt i faglige problemstillinger. I tillegg til tradisjonelt studentsamarbeid skal studentene også gi hverandre skriftlige og/eller muntlige tilbakemeldinger. Samlet oversikt over arbeids- og undervisningsformene i studiet er beskrevet nedenfor. Emnebeskrivelsene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Forelesninger Ressursforelesninger benyttes for å gjennomgå hovedelementer og sammenhenger innenfor et tema, formidle sentrale problemstillinger og nye forskningsresultater. Introduksjonsforelesninger benyttes som innledning til ferdighetstrening. Ferdighetstrening Veiledet ferdighetstrening er en sentral del av undervisningen og foregår som regel i mindre grupper. Studentene behandler hverandre og veksler mellom å være «pasient» og «terapeut». De skal med utgangspunkt i teori trene på å undersøke, teste, analysere, resonnere klinisk og prøve ut ulike fysioterapibehandlinger og andre tiltak. Ettersom manuelle og relasjonelle ferdigheter er mer enn teknikk og øvelser, legges det stor vekt på samspillet med «pasienten/brukeren». Studentene må oppleve å bli observert, tatt på, instruert og vurdert av andre. Ferdighetstrening foregår både i gymsal og klasserom med behandlingsutstyr. I tillegg til trening på medstudenter skal studentene trene på undersøkelse og bevegelsesanalyse av barn, voksne og eldre som tilbyr seg å være «pasienter/brukere». Ferdighetstrening kan videre ta utgangspunkt i kasuistikker, videoopptak eller observasjon av tilpassete gruppeaktiviteter som blir ledet av fysioterapeuter eller andre faggrupper. Gjennom egenbevegelse i forskjellige aktiviteter skal studentene oppleve og reflektere over egne og andres kroppslige opplevelser og reaksjoner. De skal dele slike erfaringer for å få innsikt i andres erfaringsverden og for å få innsikt i kroppens betydning i kommunikasjon og relasjonsbygging. Seminarer Studiet benytter seminarer ledet av faglærer og er et forum for diskusjon og formidling av fagstoff, for eksempel arbeid i basisgrupper og praksisseminarer.

8 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET Gruppearbeid Ulike former for gruppearbeid benyttes gjennom hele studiet. Student-initiert samarbeid i form av ferdighetstrening, diskusjoner og meningsutvekslinger er viktig og nødvendig for å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og ikke minst for å utvikle samarbeidsevner som er påkrevet kompetanse i yrkesutøvelsen. Gjennom gruppearbeid utvikles kompetanse som er noe mer og noe annet enn det studentene kan oppnå alene. Gruppearbeidets art og gruppestørrelsen vil variere etter hvilke læringsutbytter som skal nås. Skriftlige oppgaver Gjennom hele studiet får studentene oppgaver som kan være til stor nytte i læringsprosessen fordi skriving er vesentlig for kunnskapstilegnelse og fagforståelse. Det varierer om de bør gjøres individuelt og/eller i gruppe, og det blir stilt økende krav til nivå og omfang. Studentene får veiledning og tilbakemelding på et utvalg av oppgavene. Andre oppgaver er obligatoriske og inngår i faglærers vurdering av studenten. De må enten leveres til godkjenning før eksamen eller samles i en mappe som må brukes under muntlig eksamen, se vurderingskapitlet. Eksempler på oppgaver er rapporter fra praktiske øvelser, observasjon, anamneser, funksjonsundersøkelser og refleksjonsnotater. Vurdering av medstudenters arbeid inngår også som arbeidsform for å gi og motta nyttige tilbakemeldinger til hverandre. Selvstudier og studentsamarbeid Læringsutbyttene fordrer høy grad av egenaktivitet og selvstudier for at studenten skal oppnå et tilfredsstillende resultat. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider som settes som vilkår for å gå opp til eksamen eller bestå praksis. De må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen og/eller har oppfylt kravene til progresjon. Studenten får normalt to forsøk på hver arbeidsoppgave før ordinær eksamen. Et tredje forsøk gis før ny og utsatt eksamen. Hvis arbeidskravet da ikke er godkjent, må studenten gå ned ett kull. Arbeidskravene vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent. Obligatorisk tilstedeværelse Arbeidskrav omfatter også krav om tilstedeværelse. Det er obligatorisk tilstedeværelse på alle deler av studiet hvor studentene ikke kan oppnå læringsutbyttene på egenhånd. Tilstedeværelse er nødvendig for å sikre at pasientundersøkelse og -behandling blir forankret i teori og grundig ferdighetstrening på medstudenter under veiledning. Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse i ferdighetstrening, introduksjon til emner, seminarer og organisert gruppearbeid i alle emner. Praksisperiodene i FYSIOPRA i 3. studieår har egne bestemmelser om obligatorisk tilstedeværelse; se emneplanen. Studenten må ha tilfredsstilt de spesifiserte kravene i emnet for å fremstille seg til eksamen. Dersom fraværsgrensen overskrides, vil det i den grad det er mulig, bli stilt krav til arbeid som kan kompensere for fraværet. Dersom det ikke er mulig, må studenten går ned til neste kull. Detaljerte bestemmelser om obligatorisk tilstedeværelse er angitt under det enkelte emnet i programplanen og i undervisningsplanen for emnet.

9 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET Internasjonalisering HiOA har mange utvekslingsavtaler som alle er grundig kvalitetssikret og utformet med tanke på å bidra til faglig og personlig utvikling. Det er tilrettelagt for 2-6 måneders studium i utlandet i 3. studieår. Mulighetene er knyttet opp mot teoristudier, praksisstudier og bacheloroppgave. Alle oppgaver i tilknytning til utvekslingsstudier må skrives på engelsk. Vi viser til kriterier for studentutveksling og opplysninger om utenlandsopphold. Utvekslingsavtalene tilbyr studenter fra høyskolens internasjonale samarbeidspartnere å ta deler av studiet her. Alle emner kan være aktuelle for skandinavisk talende, mens det er emnene 8-10 som kan være aktuelle for engelskspråklige. Særlig gjelder dette FYSIO3000 som i sin helhet går på engelsk for alle studentene, og som er aktuelt både for bachelor- og videreutdanningsstudenter. Studenten kan velge engelsk eller norsk som eksamensspråk i FYSIO3000. En viktig del av internasjonalisering er de ansattes nettverk, forskningssamarbeid og andre former for samarbeid med kolleger i andre land. Utdanningen er også representert i internasjonale nettverk og andre fora knyttet til utdanning av fysioterapeuter. Skikkethet Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for medstudenters, pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre fysioterapeutyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av Vurdering Vurderingsordningene skal gi studentene regelmessig vurdering underveis i studiet for å fremme læring samtidig som det skal gi utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og resultat. Alle karakterer som utløser studiepoeng, vil stå på vitnemålet. Det blir ikke gitt samlekarakter. Praksisstudier Følgende emner har praksisstudier: FYSIO1000, FYSIO1300, FYSIO2000, FYSIO2200 og FYSIOPRA; se emneplanene. All praksis i et emne må være bestått før studenten kan fremstille seg til eksamen. Eksamen De fleste emner har krav som må være tilfredsstilt før studenten kan fremstille seg til eksamen, se emnebeskrivelser. Alle emner avsluttes med eksamen, se tabellen på neste side.

10 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET Oversikt over vurderingsordningen Eksamen FYSIO1000 Fysioterapi, kommunikasjon og etikk FYSIO1100 Anatomi FYSIO1200 Fysiologi FYSIO1300 Bevegelse, funksjon og undersøkelse Studiepoeng 10 1 Semester Vurderingsform Vurderingsuttrykk Individuell muntlig eksamen, inntil 20 min 15 2 Individuell praktisk og muntlig eksamen, inntil 20 min 15 2 Individuell skriftlig eksamen, 5 timer 20 2 Individuell praktisk og muntlig eksamen, inntil 30 min Bestått/ikke bestått Bestått/ikke bestått Bokstavskala A-F Bokstavskala A-F FYSIO2000 Forebygging, behandling og rehabilitering - muskel- og skjelettlidelser 15 3 Individuell praktisk og muntlig eksamen basert på mappe, inntil 30 minutter Bokstavskala A-F FYSIO2100 Patologi 10 3 Skriftlig flervalgseksamen, 2 timer Bokstavskala A-F FYSIO2200 Forebygging, behandling, rehabilitering og habilitering spesifikke pasient-/brukergrupper 35 4 Individuell muntlig eksamen basert på mappe, inntil 40 min Bokstavskala A-F FYSIO3000 International Public Health FYSIOPRA Kunnskapsbasert praksis i fysioterapi FYSIO3900 Bacheloroppgave 15 5 Individuell muntlig eksamen, inntil 20 min 30 5 Individuell klinisk eksamen, over 1 dag eller 2 dager 15 6 Skriftlig oppgave, 2 studenter sammen Bokstavskala A-F Bokstavskala A-F Bokstavskala A-F All detaljert informasjon om eksamen gis i retningslinjer for den enkelte eksamen. Sensorordning Se emnebeskrivelsene for hvilken sensorordning som gjelder den enkelte eksamen. Studieprogresjon Første studieår må være bestått før studenten kan påbegynne andre studieår, og andre studieår må være bestått før studenten kan påbegynne tredje studieår. For å begynne i praksis i emne FYSIO2200, må eksamen i emnene FYSIO2000 og FYSIO2100 være bestått (karakter A-E).

11 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET FYSIO Fysioterapi, kommunikasjon og etikk Engelsk emnenavn Physiotherapy, Communication and Ethics Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i fysioterapi, studieretning fysioterapi Studiepoeng 10 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Emnet tar utgangspunkt i det vitenskapelige, samfunnsmessige og humanistiske grunnlaget for velfungerende helsetjenester til nytte både for pasienten/brukeren og for samfunnet. Et spesielt fokus rettes mot kunnskap og ferdigheter som kan fremme respekt, empati, refleksjon, samarbeid og kommunikasjon. I tillegg er praktisk trening i palpasjon og massasje en gjennomgående del av emnet. Dette er grunnleggende ferdigheter i fysioterapifaget og er velegnet for utvikling av både relasjonell og manuell kompetanse. Tabellen på siste side viser hvilke av rammeplanens fag som inngår i emnet. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Studenten 1. kan gjøre rede for sentrale begreper innenfor profesjonell helsefaglig kommunikasjon 2. kan reflektere over helseprofesjonenes utfordringer i et flerkulturelt samfunn 3. kan beskrive ulike syn på helse og sykdom, kropp og bevegelse 4. kan beskrive etiske teorier, begreper og lover som er relevant for helsefaglig praksis 5. kan beskrive ulike perspektiver på fysioterapifaget 6. kan hovedtrekkene i fysioterapeuters yrkesetiske retningslinjer 7. kjenner til fysioterapifagets historie og fagtradisjon 8. kan gjøre rede for det teoretiske grunnlaget for klassisk massasje Ferdigheter Studenten kan 9. reflektere over etiske problemstillinger relatert til avkledning, berøring og nærhet i en samhandlingssituasjon 10. skille mellom ulike vevskvaliteter i hud og muskulatur 11. vise ferdigheter i massasje på medstudent 12. anvende ergonomiske prinsipper i utførelse av massasje Generell kompetanse Studenten kan 13. vise empati, anerkjennelse og evne til å samarbeide med medstudent Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom ressursforelesninger, introduksjonsforelesninger, seminarer i basisgrupper, gruppearbeid, skriftlige oppgaver, veiledet ferdighetstrening i palpasjon og massasje på medstudenter, ekstern praksis og selvstudier. Ferdighetstreningen inkluderer kurs i gjenoppliving. Studentene har praksis ca 1,5 dag. De fleste forelesningene er felles for flere helsefagutdanningene ved fakultetet.

12 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET Arbeidskrav Emnet har ett arbeidskrav: individuell praktisk prøve i massasje og palpasjon, inntil 20 min. Obligatorisk tilstedeværelse Det kreves 1. minimum 90 % tilstedeværelse i ekstern praksis 2. minimum 80 % tilstedeværelse på introduksjonsforelesninger, ferdighetstrening, seminarer og timeplanfestet gruppearbeid Vurdering Arbeidskravet og kravene til obligatorisk tilstedeværelse må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Eksamensinnhold: Eksamensform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene Individuell muntlig eksamen, inntil 20 minutter 1.semester Bestått/ikke bestått Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. 15 % vurderes av én ekstern og én intern sensor. De øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Bjørke, G. (2006). Aktive læringsformer: handbok for studentar og lærarar i høgre utdanning. Oslo: Universitetsforl. Ss : 60 sider. Bunkan, B. H. & Schultz, C. M. (2009). Medisinsk massasje (3. utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Kap. 1-7: s :202 sider. Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning, etikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1-4, 7-10 og 16:210 sider. Lærum, E. (2005). Frisk, syk eller bare plaget? Innføring i medisinsk nøkkelkunnskap. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1-8 og 15-17: 95 sider. Thornquist, E. (2009). Kommunikasjon: Teoretiske perspektiver på praksis i helsetjenesten (2.utg). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap.11 og 12: s : 70 sider. Wifstad, Åge. (2013). Helsefagenes etikk: En innføring. Oslo: Universitetsforl. Hele: 132 sider Offentlige dokumenter, lover og stortingsmeldinger, ca 50 sider I tillegg kommer aktuelle artikler ca 30 sider.

13 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET FYSIO1100 Anatomi Engelsk emnenavn Anatomy Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i fysioterapi, studieretning fysioterapi Studiepoeng 15 Semester 1 og 2 Undervisningsspråk Norsk Anatomi beskriver og forklarer hvordan ulike vevstyper og organsystemer er bygget opp og fungerer. I fysioterapi forstås kroppen som en funksjonell enhet. Grunnleggende kunnskap om kroppens oppbygging og funksjonsevne, samt samspillet mellom disse er nødvendig for fysioterapeuter. Det gir grunnlag for å undersøke struktur i ulike vev, funksjon i muskelskjelettsystemet og analysere bevegelse og aktiviteter. Degenerative og regenerative prosesser og teorier om hvordan vev reagerer på ulike typer påvirkning inngår i enheten og danner grunnlag for å planlegge og vurdere framtidige fysioterapitiltak. Emnet består av fagområdet anatomi i rammeplanen. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Studenten kan 1. beskrive og gjøre rede for kroppens anatomiske strukturer, oppbygging, og funksjon 2. gjøre rede for sentralnervesystemets oppbygging og funksjon, herunder smertefysiologi 3. gjøre rede for forholdet mellom det perifere, sentrale og autonome nervesystemets oppbygging og funksjon, og kroppen som funksjonell enhet. 4. gjøre rede for nervesystemets plastisitet og evne til restitusjon etter skade 5. gjøre rede for muskel-, skjelett- og nervesystem med vekt på kroppen som sensorisk-motorisk enhet. 6. gjøre rede for sanseapparatets struktur og funksjon 7. gjøre rede for skademekanismer, inflammasjons- og tilhelingsprosesser i ulike vev 8. gjøre rede for degenerative og regenerative prosesser i ulike vev Ferdigheter Studenten 9. kan identifisere anatomiske strukturer på anatomiske preparater 10. kan palpere og identifisere anatomiske strukturer på kroppens overflate 11. kan utføre og begrunne enkle funksjonsundersøkelser 12. forholder seg respektfullt ved håndtering av anatomiske preparater Generell kompetanse Studenten 13. forholder seg respektfullt til menneskekroppen ved undersøkelser Arbeids- og undervisningsformer Emnet er organisert som veksling mellom forelesninger, ferdighetstrening og selvstudier. De delene av ferdighetstreningen som omfatter funksjonsundersøkelser og studier av humane preparater, foregår ved Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo. Vurdering

14 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET Eksamensinnhold: Eksamensform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene Individuell muntlig eksamen, inntil 20 min 2. semester Bestått/ikke bestått Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. 15 % vurderes av én ekstern og én intern sensor. De øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Brodal, P. (1993). Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av ryggen: Program og kommentarer. Kompendium nr UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag sider. Brodal, P. (1993). Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av overekstremiteten: Program og Kommentarer. Oslo: Unipub. Kompendium nr. 1492, UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag sider. *Brodal, P. (1998). Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av underekstremitetene. Program. Oslo: Unipub. Kompendium 1494, UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag sider. Brodal, P. (2007). Sentralnervesystemet (5. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. ) 4, 9-11, 13-15, 18, 20-24, og sider. Dahl, H. & Rinvik, E. (2010). Menneskets funksjonelle anatomi: med hovedvekt på bevegelsesapparatet (3. utg.). Oslo: Cappelen Akademiske. Kap. 1-3, 5-22, sider). *Haug, F.M.S., Wyler, Ths., Ljunggren, E., Petlund, C. F., Osen, K. K. (1998) Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av underekstremitetene. Kommentarer. Oslo: Unipub. Kompendium 1495, UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag sider. Holck, P. (2006). Akser og ledd. Oslo: Unipub. Kompendium UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag sider. Næss, O. (2006). Sykdomslære og patologisk anatomi (5. utg.). Nesbru: Vett & Viten. Kap sider. Valgfritt anatomisk atlas. - Studieretning Mensendieck benytter: Schuenke, M. m.fl. (2010) Thieme Atlas of Anatomy: General Anatomy and Musculoskeletal System : Latin nomenclature, Stuttgart: Thieme. (450 sider) *Kompendium med stjerne er samlet og kan kjøpes som: Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av underekstremitetene: Program og Kommentarer. Oslo: Unipub. Kompendium nr , UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag Ressurs: Anatomy TV

15 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET FYSIO1200 Fysiologi Engelsk emnenavn Physiology Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i fysioterapi, studieretning fysioterapi Studiepoeng 15 Semester 1 og 2 Undervisningsspråk Norsk Emnet omhandler kroppens normale fysiologiske prosesser i hvile, under arbeid og ved ulike typer fysiske og psykiske påkjenninger og belastninger. Videre omhandler det normalfysiologiske mekanismer og prosesser i ulike organsystemer og hvordan de ulike organsystemer fungerer sammen som helhet. Læringsutbyttene i fysiologi er grunnleggende for å forstå konsekvenser av skader og sykdom, og forutsettes for å forstå fysioterapivirksomhet som aktualiseres i etterkommende emner. Emnet består av fagområdet fysiologi i rammeplanen. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten 1. har kunnskap om normale fysiologiske mekanismer og funksjoner i ulike organsystemer og i kroppen som helhet 2. har kunnskap om prinsipper for styring og kontroll av ulike kroppsprosesser 3. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i celler og vev 4. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i nervesystemet 5. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i sansesystemet 6. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i muskelsystemet 7. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i sirkulasjonssystemet 8. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i respirasjonssystemet 9. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i fordøyelsessystemet, i energimetabolismen og innen basal ernæringsfysiologi 10. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i det endokrine systemet og dets samspill med kroppens andre organsystemer 11. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i kroppens temperaturregulering 12. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i immunsystemet samt blodets sammensetning og funksjon 13. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i nyre- og urinveissystemet 14. kan beskrive og gjøre rede for forplantning og seksualfunksjon 15. kan beskrive og gjøre rede for fysiologiske prosesser i hvile og aktivitet samt ved ulike typer påkjenninger 16. kan beskrive og gjøre rede for sentrale arbeidsfysiologiske prinsipper og ulike tester og målinger som er aktuelle for fysioterapeuters virksomhet 17. kan beskrive og gjøre rede for betydningen av fysisk aktivitet og forebygging av livsstilssykdommer 18. kan beskrive og gjøre rede for sentrale temaer innen klinisk fysiologi Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene er ressursforelesninger, selvstudier og laboratorieseminar i arbeidsfysiologi.

16 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET Vurdering Eksamen Eksamensinnhold: Eksamensform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene Individuell skriftlig eksamen, 5 timer 2. semester Bokstavskala A-F Sensorordning: Ekstern og intern sensor vurderer alle besvarelsene. Pensum Dahl, H. A. (2008). Mest om muskel: Essensiell muskelbiologi. Cappelen Akademisk. Kap sider. Gjøvaag, T. (2011). Arbeids- og respirasjonsfysiologi. Oslo: Studiehefte, Avdeling for helsefag, HiO. 40 sider. Gjøvaag, T. (2011). Kosthold, helse, ernæring. Oslo: Studiehefte, Avdeling for helsefag, HiO. 30 sider. Sand, O., Sjaastad, Ø. V. & Haug E. (2006). Menneskets fysiologi (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. 566 sider.

17 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET FYSIO1300 Bevegelse, funksjon og undersøkelse Engelsk emnenavn Human Movement, Functioning and Assessments Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i fysioterapi, studieretning fysioterapi Studiepoeng 20 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Emnet er delt i to adskilte fagenheter. Den første omhandler bevegelse som er et sentralt begrep i fysioterapeuters arbeid. Fokus er på ulike perspektiver på bevegelse og ulike forutsetninger for bevegelse. Fysioterapeuter tilrettelegger og gjennomfører trenings- og bevegelsesaktiviteter. Dette forutsetter at de kan beskrive, analysere og vurdere bevegelse og samhandle med enkeltpersoner og grupper. Den andre fagenheten fokuserer på undersøkelser som benyttes av fysioterapeuter for å vurdere funksjon og funksjonshemming hos pasienter med plager knyttet til bevegelsesapparatet og i hovedsak ved muskel- og skjelettlidelser. Funksjonsundersøkelsen i denne enheten inkluderer anamnese, generelle og lokale undersøkelser. Funn fra undersøkelsen legges til grunn for å bestemme pasientens funksjonsdiagnose, som er grunnlaget for å planlegge fysioterapitiltak og oppfølgende evaluering. «International Classification of Functioning, Disability and Health» (ICF), Verdens helseorganisasjons (WHO) angir helserelaterte domener for funksjon: kroppsfunksjon og -struktur, aktivitet og deltagelse og i tillegg to kontekstuelle faktorer: miljøfaktorer og personlige faktorer. Den teoretiske modellen i ICF benyttes i hele studiet for å beskrive og vurdere funksjon samt hemmende og fremmende faktorer for funksjon. Tabellen på siste side viser hvilke av rammeplanens fag som inngår i emnet. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Fagenhet bevegelse Kunnskap Studenten kan 1. beskrive anatomiske og biomekaniske forutsetninger for bevegelse 2. beskrive teorier om normal motorisk kontroll og læring 3. gjøre rede for ulike sentrale utfordringer og suksessfaktorer ved tilrettelegging av helsefremmende fysisk aktivitet Ferdigheter Studenten kan 4. reflektere over egne bevegelseserfaringer 5. anvende pedagogisk teori ved planlegging av trenings- og bevegelsesgrupper 6. tilpasse, demonstrere og begrunne et treningsopplegg for medstudenter i lys av sentrale prinsipper innen treningslære og biomekanikk 7. gjennomføre, lede og evaluere trenings- og bevegelsesgrupper med medstudenter Generell kompetanse Studenten kan 8. anvende en systematisk metode for datainnsamling til et prosjekt 9. planlegge, gjennomføre og formidle et gruppeprosjekt

18 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET Fagenhet funksjon og undersøkelse Kunnskap Studenten kan 1. knytte utfallsmål i standardiserte tester i fysioterapeutens funksjonsundersøkelse til vitenskapelige kriterier som reliabilitet og validitet 2. beskrive en modell for klinisk resonnement 3. redegjøre for sammenhengen mellom de ulike elementene i funksjonsundersøkelsen Ferdigheter Studenten kan 4. anvende anatomiske og biomekaniske kunnskaper i funksjonsundersøkelsen 5. anvende sentrale begreper i observasjon og beskrivelse av bevegelse 6. identifisere, beskrive og analysere funksjon 7. gjennomføre funksjonsundersøkelser på medstudent og pasient, inkludert anamnese og anvendelse av manuelle grep og fatninger 8. begrunne valg av og utføre vevs- og funksjonsspesifikke undersøkelser og tester samt tolke funnene fra disse 9. anvende det teoretiske rammeverket i ICF for å systematisere fysioterapiundersøkelser og resultater 10. vise varhet, respekt og faglig forsvarlig atferd i samhandling med medstudent Generell kompetanse Studenten kan 11. kommunisere og samarbeide i gruppe 12. identifisere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger i ekstern praksis Arbeids- og undervisningsformer Organisering av undervisningen i fagenheten Bevegelse legger opp til varierte arbeidsformer som veksler mellom ressursforelesninger, seminarer, ferdighetstrening i gymsal, selvstudier og skriftlig arbeid med presentasjon i gruppe. Organisering av undervisningen i fagenheten Funksjon og undersøkelse legger til rette for introduksjonsforelesninger i plenum som etterfølges av ferdighetstrening i klasserom med benker i mindre grupper. Studentene får også anledning til å prøve seg i terapeutrollen i ekstern praksis og i forhold til personer med muskel- og skjelettlidelser på den såkalte «pasientdagen» på høyskolen. Det inngår skriftlige arbeidsoppgaver i hver fagenhet, og noen av disse inngår i studentens mappe, se «Vurdering». Det forventes stor grad egenaktivitet i ferdighetstrening og gjennom selvstudier av pensumlitteratur for å tilegne seg læringsutbyttene på et tilfredsstillende nivå. Praksis Innhold Generelle og lokale funksjonsundersøkelser Varighet: Min. 12 timer i løpet av 1 uke på selvvalgt fysikalsk institutt Tidspunkt: 2. semester Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Praksisveileder vurderer studentene. Arbeidskrav Mappe med 3 skriftlige arbeidsoppgaver à ca ord

19 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET Obligatorisk tilstedeværelse Det kreves 1. minimum 90 % tilstedeværelse i ekstern praksis 2. minimum 80 % tilstedeværelse på introduksjonsforelesninger og andre former for introduksjoner, ferdighetstrening, forelesninger og gruppepresentasjoner. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må mappen og kravene til obligatorisk tilstedeværelse være godkjent. Praksis må være bestått. Eksamen Eksamensinnhold: Eksamensform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene Individuell praktisk og muntlig eksamen, inntil 30 min. 2. semester Bokstavskala A-F Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. 15 % vurderes av én ekstern og én intern sensor. De øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Del I Bevegelse Bahr, R. (Red.). (2009). Aktivitetshåndboken: Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Oslo: Helsedirektoratet. Kap sider. Johannesen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (4. utg.). Oslo: Abstract forlag. Kap. 1-6, 8, 10, og sider. Kissow, A. M., Lisby, H. & Læssøe, U. (2011). Bevægelse, en grundbog. København: Munksgaard. Kap. B:1-9, og sider. Levangie, P. K. & Norkin, C. C. (2011). Joint structure and function (5 th ed.). Philadelphia: F.A. Davis. Kap sider. Powers, S. K, & Howley, E. T. (2007). Exercise physiology: Theory and application to fitness and performance. Boston, Mass.: McGraw-Hill. Kap. 15 og sider. Shumway-Cook, A. & Woollacott, M. H. (2012). Motor control: Translating Research into Clinical Practice (4 th ed.) Baltimore, MD.: Lippincott Williams & Wilkins. Kap. 7 og 12: ss ). 65 sider. I tillegg kommer 55 sider selvvalgt litteratur Del II: Funksjon og undersøkelse Bunkan, B. H. (2008). Kropp, respirasjon og kroppsbilde. Oslo: Gyldendal akademisk. ss , ss , og ss sider. Butler, D. S. & Moseley, G. L. (2003). Explain pain. Adelaide: NOI-Group Publications. Kap sider.

20 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET Kaltenborn, F. M. (2011). Manual mobilization of the joints. Vol 1: The Extremities (7 th ed.). Oslo: Norli. Kap sider. Kissow, A.M., Lisby, H. & Læssøe, U. (2011). Bevægelse: En grundbog. København: Munksgaard. Kap sider. Levangie, P. K. & Norkin, C. C. (2011). Joint structure and function (5 th ed.). Philadelphia: F.A. Davis. Kap sider. Ringvold, M. L., T., Svensen, A. R. & Fyrand, K. (2006). Første skritt: Undersøkelsesmetoder for fysioterapeuter. Bergen: Fagbokforlaget. 235 sider. Sahrmann, S. (2002). Diagnosis and treatment of movement impairment syndromes. Toronto: Mosby. Kap 1-3: ss , kap. 4: ss , og kap. 5: ss sider. Sahrmann, S. (2011). Movement System Impairment Syndromes. Toronto: Mosby. Ss , ss og ss sider Thornquist, E. (2009). Kommunikasjon: Teoretiske perspektiver på praksis i helsetjenesten (2. utg). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap sider. World Health Organization. (2001). Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF): Kort versjon. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. 10 sider. I tillegg kommer artikler relatert til emnet.

21 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET FYSIO2000 Forebygging, behandling og rehabilitering ved muskel- og skjelettlidelser Engelsk emnenavn Prevention, Treatment, Rehabilitation Muscular and Skeletal Disorders Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i fysioterapi, studieretning fysioterapi Studiepoeng 15 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Emnet omfatter fysioterapivirksomhet ved akutte og kroniske lidelser i muskel- og skjelettsystemet hos ungdom, voksne og eldre. Emnet bygger direkte på kunnskap fra samtlige emner i første studieår for å forstå og begrunne tiltak. Målet med fysioterapi er å bidra til økt aktivitet og deltakelse gjennom å fjerne eller redusere smerter og fremme/bedre forutsetninger for funksjon. Behandling kan omfatte bløtdelsbehandling, elektroterapi, aktiv øvelsesbehandling, funksjonstrening, rådgiving og veiledning. Primært forebyggende virksomhet vil si å forebygge skader og lidelser i muskel- og skjelettsystemet og er et viktig fokus i emnet. Sekundært forebyggende arbeid, hvor hovedhensikten er å hindre videreutvikling og/eller tilbakefall av skade eller feilbelastninger som allerede er oppstått, er også sentralt. Lovverk, rammebetingelser og andre føringer som regulerer fysioterapeuters arbeid med personer med muskel- og skjelettlidelser trekkes inn. Tabellen på siste side viser hvilke av rammeplanens fag som inngår i emnet. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten 1. kan redegjøre for hvordan WHO s Internasjonale klassifikasjon av funksjonshemming og helse (ICF) kan anvendes i kliniske beslutningsprosesser 2. kan begrunne sine fysioterapitiltak i lys av ulike teoretiske perspektiver 3. kan redegjøre for ulike teoretiske forståelser av kroniske smerter 4. har innsikt i emosjonelle aspekter ved langvarige smerter i muskel- og skjelettsystemet 5. kan gjøre rede for hvordan personlige, sosiale og kulturelle forhold virker inn på kropp og bevegelse 6. kan gjøre rede for muskel- og skjelettlidelser i et samfunnsperspektiv 7. kan gjøre rede for indikasjonsområder og anvendelse av elektroterapi 8. har kunnskap om relevante standardiserte målemetoder for funksjon og kvalitetskrav for disse 9. kjenner til og kan oppdatere seg på nyere forskning innen forebygging og behandling av muskel- og skjelettlidelser 10. kan redegjøre for og drøfte primær- og sekundærforebyggende fysioterapi knyttet til personer med muskel- og skjelettlidelser

22 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET Ferdigheter* Studenten 11. kan, under veiledning, gjennomføre en undersøkelse av pasienten som ivaretar de mest sentrale problemstillingene 12. kan føre og oppdatere en pasientjournal i henhold til gjeldende retningslinjer 13. kan gjennomføre behandlinger av en pasient, med utgangspunkt i resultatene fra undersøkelsen og erfaringer underveis i behandlingsforløpet 14. kan presentere og drøfte innholdet av egen pasientundersøkelse og behandlings-opplegg for en gruppe medstudenter. 15. gi konstruktive innspill/være opponent til medstudenters presentasjoner 16. kan overholde rutiner og retningslinjer for praksisstedet 17. gjennomføre veiledning av helsefagstudenter i håndtering, bruk av hjelpemidler og problemløsning i forflytning av pasienter *Alle læringsutbyttene under ferdigheter testes ut i praksisperioden. Generell kompetanse Studenten 18. kan vise empati og anerkjennelse i relasjoner til pasienter 19. kan reflektere over egen handle - og væremåte Arbeids- og undervisningsformer Ressursforelesninger, introduksjonsforelesninger og ferdighetstrening kombineres med studentarbeid i grupper og individuelt. Både forelesninger og ferdighetstrening er bygget opp rundt kasuistikker for å synliggjøre sammenhenger mellom smerte, belastninger, arbeidsforhold og livsstil. Studentene gis anledning til å utvikle manuelle ferdigheter og kroppslige erfaringer ved å behandle hverandre og skifte roller mellom å være «pasient» og «terapeut». Fysioterapi knyttet til kasuistikker presenteres som gruppearbeid, hvor studentene viser en fysioterapibehandling, som deretter diskuteres med medstudenter og veileder. Emnet inneholder praksis i kommunehelsetjenesten/private institutter og et teoretisk og veiledning av andre studenter ved fakultetet i forflytningskunnskap. Praksis Innhold Varighet Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Undersøkelse og behandling ved muskel- og skjelettlidelser 6 uker à 6 timer i kommunehelsetjeneste 3. semester Bestått/ikke bestått Praksisveileder vurderer studentene. Arbeidskrav Det kreves 1. skriftlig gruppeoppgave i elektroterapi (4-5 studenter) 2. fullført veiledning i forflytningskunnskap

23 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET Obligatorisk tilstedeværelse Det kreves 1. minimum 80 % tilstedeværelse på introduksjonsforelesninger, ferdighetstrening, og timeplanfestet gruppearbeid 2. minimum 90 % tilstedeværelse i klinisk praksis Vurdering For å fremstille seg til eksamen må arbeidskravene og kravene til obligatorisk tilstedeværelse være godkjent. Praksis må være bestått. Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell praktisk og muntlig eksamen basert på mappe, inntil 30 minutter. Mappen skal bestå av 12 oppgaver à 4-6 sider. Studenten må ha med seg komplett mappe. Én av oppgavene trekkes ut for eksaminering. Tidspunkt: 3. semester Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Sensorordning Alle besvarelser vurderes av to sensorer. 25 % vurderes av én ekstern og én intern sensor. De øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

24 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET FYSIO2100 Patologi Engelsk emnenavn Pathology Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i fysioterapi, studieretning fysioterapi Studiepoeng 10 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Patologi som fagfelt omhandler hvordan ulike sykdommer og skader forandrer celler og vev og dermed også funksjonen til vevet, organene og kroppen. Emnet fokuserer på sykdomsprosesser og sykdomstilstander som har betydning for bevegelse og funksjon, samt kunnskap om aktuelle medisinske og kirurgiske behandlingsformer. Tabellen siste side viser hvilke av rammeplanens fag som inngår i emnet. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten 1. har kunnskap om spesiell patologi med fokus på forekomst, etiologi, patologiske prosesser, symptomer og kliniske tegn innenfor følgende områder: sykdommer i bevegelsesapparatet, traumatologi, inflammatoriske revmatiske sykdommer, nevrologiske sykdommer, hjertesykdommer, karsykdommer, lungesykdommer, psykiatriske sykdommer/psykiske lidelser, spesielle infeksjonssykdommer, endokrine sykdommer, sykdom i nyrer og lever, blødningstilstander, onkologi og livsstilssykdommer 2. kan gjøre rede for skademekanismer, inflammasjons- og tilhelingsprosesser i ulike vev 3. kan gjøre rede for degenerative og regenerative prosesser i ulike vev 4. har kunnskap om prinsipper for medisinsk og kirurgisk behandling av aktuelle sykdomstilstander Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer er ressursforelesninger og selvstudier. Vurdering Eksamensinnhold: Eksamensform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene Skriftlig flervalgseksamen, inntil 2 timer 3. semester Gradert A-F Sensorordning Ekstern sensor kvalitetssikrer eksamensoppgaver og vurderingskriterier. Intern sensor vurderer alle besvarelsene. Pensum Se studiets nettside.

25 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET FYSIO2200 Forebygging, behandling, rehabilitering og habilitering spesifikke pasient-/brukergrupper Engelsk emnenavn Prevention, Treatment, Rehabilitation and Habilitation specific Patient-/User Groups Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i fysioterapi, studieretning fysioterapi Studiepoeng 35 Semester 3 og 4 Undervisningsspråk Norsk Emnet favner bredt og omfatter fysioterapi med personer/brukere som har, eller som har risiko for å få, midlertidig eller varig redusert funksjon som følge av ulike tilstander, sykdommer og/eller skader. I det tverrfaglige samarbeidet for pasient/bruker er målet med fysioterapi å fremme fysisk og mental helse gjennom å styrke mestringsevne, forebygge funksjonssvikt, opprettholde og/eller bedre funksjon, samt fremme aktivitet og deltakelse i et livsløpsperspektiv. Emnet er delt inn i fem fagenheter: fysioterapi ved pulmonale, koronare og vaskulære sykdommer (8 sp), fysioterapi ved nevrologiske funksjonsforstyrrelser (8 sp), fysioterapi innen pediatri (3,5 sp), fysioterapi innen geriatri (3 sp) og fysioterapi i psykisk helsearbeid (3 sp). I tillegg kommer noen fellesfaglige temaer (2,5 sp) og praksis (7 sp). Enhetene representerer sentrale pasientgrupper i fysioterapeuters praksisfelt. Emnet omfatter også rammebetingelsene som styrer helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende- og habiliterende virksomhet: lover, forskrifter, politiske føringer og andre bestemmelser. Læringsutbyttene nedenfor gjelder for alle fem fagenheter. De kan også i stor grad overføres til og anvendes på andre pasient-/brukergrupper. Tabellen på siste side viser hvilke av rammeplanens fag som inngår i emnet. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten 1. har bred kunnskap om rehabilitering og fysioterapeutens fagspesifikke bidrag i tverrprofesjonelt samarbeid 2. har bred kunnskap om kommunikasjon, samarbeid og veiledning med pasient/klient, pårørende og andre samarbeidspartnere 3. kan gjøre rede for hvordan fysioterapeuter kan tilrettelegge for brukermedvirkning i individuelle rehabiliterings- og habilteringsprosesser 4. har grunnleggende og bred kunnskap om forebygging av livsstilssykdommer 5. kan diskutere fysisk aktivitet for personer med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser 6. har bred kunnskap om menneskets utvikling og endring i et livsløpsperspektiv 7. har bred kunnskap om motorisk læring og kontroll 8. har kunnskap om hvordan kropp og bevegelse påvirkes av normer, verdier, kultur og samfunn 9. har kunnskap om et utvalg av standardiserte tester og testutstyr 10. har bred kunnskap om og kan begrunne undersøkelse, behandling, rehabilitering og habilitering for personer med nedsatt funksjon 11. har kunnskap om tekniske og ortopediske hjelpemidler, samt tilrettelegging av miljø

26 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET kan gjøre rede for lover, forskrifter, veiledere og andre føringer som gjelder for statlig og kommunalt ansvar for behandling, re- og habiliteringsvirksomhet Ferdigheter Studenten kan 13. anvende kunnskap fra tidligere emner sammen med evidens- og erfaringsbasert kunnskap for å vurdere funksjon, og planlegge mål og tiltak i samarbeid med brukere 14. anvende det teoretiske rammeverket i ICF i vurderinger av pasienters funksjon, aktivitet og deltakelse 15. anvende treningsprinsipper og læringsteorier for å beskrive, vurdere og drøfte gruppeaktivitet 16. dokumentere gjennomførte fysioterapeutiske tester/funksjonsundersøkelser av ulike pasienter/brukere og faglige vurderinger av disse 17. planlegge et tilpasset treningsopplegg basert på kasuistikker, og gjennomføre opplegget med en studentgruppe 18. * kommunisere og samarbeide med veileder(e), pasienter, pårørende og andre på praksisstedet 19. overholde praksisstedets rutiner og retningslinjer 20. anvende fysioterapeuters yrkesetiske retningslinjer i praksis * = læringsutbytte som kun kan vurderes i praksis. De øvrige kan vurderes både i praksis og til eksamen. Generell kompetanse Studenten kan 21. oppdatere seg på forsknings- og utviklingsarbeid innen emnets fagenheter 22. formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer 23. samarbeide med medstudent(er) om planlegging og gjennomføring av fysioterapifaglige oppgaver 24. identifisere og reflektere over fag- og yrkesetiske problemstillinger knyttet til klinisk praksis Arbeids- og undervisningsformer De fem forskjellige fagenhetene er i all hovedsak adskilte enheter som etterfølger hverandre. Noen temaer er felles og spredt utover semesteret. Arbeids- og undervisningsformene kombinerer ressursforelesninger, introduksjonsforelesninger, ferdighetstrening i gymsal, framlegg av personer som forteller om pasienterfaringer, arbeid med gruppeoppgaver hvorav noen legges fram for medstudenter og lærere, og ferdighetstrening hovedsakelig på medstudent(er). Studenten skal foreta bevegelsesanalyser av barn og voksne direkte og med utgangspunkt i video, gjennomføre tester/undersøkelser på medstudent, barn og eldre personer, utprøve ulike fysioterapibehandlinger/tiltak, observere gruppetrening ledet av fysioterapeut, og delta i ulike gruppetilbud med tilpasset fysisk aktivitet. Ferdighetstrening gir grunnlag for å trene seg i å beskrive, analysere, klinisk resonnere, prøve ut og dosere tiltak. Problembaserte kasuistikker med ulike praksisrelevante problemstillinger gir studenten anledning til trening i kritisk tenkning, samt til å bevisstgjøre egne læringsbehov. Det inngår skriftlige arbeidsoppgaver i hver fagenhet, og noen av disse inngår i studentens eksamensmappe, se «Vurdering». Studenten har en 4 ukers behandlings- og rehabiliteringspraksis, hovedsakelig i kommunehelsetjenesten, hvor studenten arbeider med pasienter og med skriftlige oppgaver. Perioden avsluttes med et seminar der studentene reflekterer over og diskuterer egne erfaringer.

27 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET Praksis Eksamen i emne FYSIO2000 og FYSIO2100 må være bestått før studenten kan påbegynne praksisperioden. Innhold: Behandling, rehabilitering og habilitering Varighet: 4 uker Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Tidspunkt: 4. semester Praksisveileder vurderer studentene. Arbeidskrav Studenten må innen fastsatt tidsfrist levere dokumentasjon på deltakende observasjon i treningsgruppe ledet av fysioterapeut. Obligatorisk tilstedeværelse Det kreves 1. minimum 80 % tilstedeværelse på introduksjonsforelesninger, ferdighetstrening, observasjon av treningsgrupper og seminarer. 2. minimum 90 % tilstedeværelse i klinisk praksis. Vurdering For å framstille seg til eksamen må praksis være bestått, og arbeidskravet må være godkjent. Kravene til obligatorisk tilstedeværelse må være godkjent. Eksamensinnhold: Læringsutbyttene nr og Nr er vurdert i praksisperioden. Eksamensform: Individuell muntlig eksamen basert på mappe; varighet inntil 40 minutter. Mappen skal leveres 6 dager før eksamensstart. Mappen skal inneholde 12 skriftlige oppgaver à 1-6 sider. For å fremstille seg til eksamen må komplett mappe være levert innen fristen. Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F. Mappen blir ikke vurdert. Et uttrekk av oppgavene er grunnlag for eksamineringen. Tidspunkt: 4. semester Sensorordning Alle besvarelser vurderes av to interne sensorer. I tillegg vurderer en ekstern sensor enten 1) minimum 15 % av besvarelsene eller 2) sammenhengen mellom eksamensform, læringsutbyttebeskrivelser, arbeidsformer, obligatoriske krav og pensum. Ved ordning 1) skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Pensum Se studiets nettside. I tillegg kommer artikler relatert til enheten inntil 40 sider.

28 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET FYSIO3000 International Public Health Norsk emnenavn Internasjonal folkehelse Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i fysioterapi, studieretning fysioterapi Studiepoeng 15 Semester 5th Undervisningsspråk Engelsk Public health work is society s organised effort to maintain, improve and promote the population s health, both locally and globally. Interventions are directed towards factors that contribute to better health and factors that might represent a health risk. Public health work is concerned with reducing health inequalities through work on equity, accessibility and quality of services. An increase in disease rates, long term conditions and lifestyle illnesses are expected in the future. This is a consequence of demographic changes and a result of people s health behaviour. Competence in interprofessional collaboration in both public and private sectors is crucial to meeting challenges. ECTS-Distribution Subject Part I Part II Part III Sum Theory and method 0,5 1,0 1,5 Ethics 0,5 0,5 1,0 Governance 3,0 3,0 6,0 Communication 0,5 1,0 1,5 Health promotion & 0,5 2,0 2,5 5,0 Preventative work Sum 5,0 5,0 5,0 15 Entry requirement Completion of at least one year of undergraduate studies in a relevant area. Part 1 - The Scope of Global Public Health Learning outcomes On successful completion of this part, the student will achieve the following learning outcomes: Knowledge The student is able to - describe the challenges in welfare systems, relevant national legislation, and international agreements - describe the past, and present developments and achievements of public health and discuss possible future challenges within the field - describe social inequalities in health and their consequences nationally and globally - describe epidemiology and different cost analyses, and discuss inter-professional, evidencebased interventions with target groups - discuss the principles of universal design from a human rights and democratic perspective.

29 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET Skills The student is able to - address challenges in public health and demonstrate how to intervene professionally in collaboration with others - search for relevant research, analyse these and apply to the findings in their assignment. General competences The student is able to - apply the tools of innovation and entrepreneurship in public health issues and communicate the results to an audience - reflect upon ethical issues and discuss intercultural perspectives in public health. Part II - Environmental Conditions and Population Health Learning outcomes On successful completion of this part, the student will achieve the following learning outcomes: Knowledge The student is able to - discuss the interactions between the environment and sustainable development, and their effect on health - describe health care emergency interventions following different types of disasters, and discuss challenges encountered - discuss interprofessional interventions focusing on communicable and non-communicable diseases, including mental conditions - describe how interprofessional practice might contribute to improve mental health - describe the distribution of different types of injuries nationally and globally and how to prevent them - discuss how to promote occupational health and to prevent occupational health hazards. Skills The student is able to - reflect upon priorities in public health and the consequences for population health - demonstrate communication skills to improve health literacy and social capital through social marketing and reflect on intervention strategies and their efficacy - reflect upon a comprehensive view of humanity and human rights - apply research methods in solving public health problems. General competences The student is able to - reflect upon diversity and how different ethnic, religious and cultural background may influence communication between people - demonstrate how to disseminate public health knowledge collaboratively with target groups and stakeholders.

30 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET Part III - Family Health Learning outcomes On successful completion of this part, the student will achieve the following learning outcomes: Knowledge The student is able to - discuss theoretical models for behavioral change and their application - reflect on the complexity of health determinants throughout the life cycle - discuss the role of activities and social participation in health promotion - describe national and global vaccination programs, and discuss their impact and challenges involved including ethical issues. Skills The student is able to - reflect upon communication and collaboration within an interprofessional team - develop interactive and critical health education information to improve family health - identify and describe different information channels to promote health education and knowledge sharing. General competences The student is able to - reflect upon ethical issues, conflicts in personal values, and interprofessional approaches in family health - reflect upon the role of public-private partnership as an asset in public health - describe social entrepreneurship and societal transformation as a tool for implementation of a public health activity. Learning and teaching approach The learning and teaching approach consists of group work supported by lectures, workshops, selfstudies and field trips. Groups, consisting of approximately 5 students, focus on assignments facilitated by tutors. Every group member contributes to the creation and presentation of all assignments. Part I and part II include two assignments each while part III has one assignment. See the teaching plan for further details. All parts of the course have a focus on interactivity in promoting knowledge exchange and on interprofessional collaborative dialogue, enhancing self-awareness in the professional role. The students will gain practice in decision-making and problem-solving, relating to client-centered and evidencebased practice. Work requirements In order to fulfill the learning outcomes, interaction between students and tutors as well as interaction among students is deemed necessary. The following activities are compulsory: - group meetings with the tutor - group assignments - oral presentation of the assignments A minimum of 80 % attendance is required at group meetings.

31 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET All group assignments must be published on the course web site on Fronter. The assignments must be signed electronically by all members of the group. Assessment The work requirements must be fulfilled before the student can take the exam. Examination content: Learning outcomes from part I, II and III Examination form: Individual oral exam, 20 min. Grading: ECTS grading A F Evaluation: Two examiners evaluate all students. One examiner is external on 10 % of the students.

32 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET FYSIOPRA Kunnskapsbasert praksis i fysioterapi Engelsk emnenavn Knowledgebased Clinical Physiotherapy Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i fysioterapi, studieretning fysioterapi Studiepoeng 30 Semester 5 og 6 Undervisningsspråk Norsk Emnet omfatter klinisk virksomhet med hovedsakelig aktivt pasient-/brukerrettet arbeid. Studentene veiledes av autorisert fysioterapeut. Læringsutbyttene fra alle tidligere emner aktualiseres, integreres, prøves i praksis og danner grunnlag for utvikling av ny teoretisk og praktisk kompetanse. Rollen som fysioterapeut og som veileder for pasienter/brukere, etikk og samarbeid i en forskningsbasert praksis er sentralt i emnet. Emnet består av to praksisperioder med like læringsutbytter som skal oppnås i ulike kontekster og med forskjellige pasientgrupper på to praksissteder. Det stilles krav om økende grad av selvstendighet og redusert behov for veiledning i pasientarbeid og tverrprofesjonelt samarbeid. Likeledes kreves økende grad av refleksjon og handlingsrepertoar, styrket evne til å tilpasse seg behandlingssituasjoner, bedre struktur og effektivitet, noe som er uavhengig av praksisstedet. Etter at de to praksisperiodene er bestått, vil klinisk eksamen vise om studenten i tilstrekkelig grad kan ta i bruk og integrere kunnskap fra alle tidligere emner og praksisperioder i en gitt, ukjent klinisk situasjon. Tabellen på siste side viser hvilke av rammeplanens fag som inngår i emnet. Forkunnskapskrav Studenten må ha bestått alle eksamener i 2. studieår. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - kjenner til og kan oppdatere seg på nyere forskning innen de mest sentrale områdene av fysioterapi - kan begrunne sine fysioterapitiltak i lys av ulike teoretiske perspektiver - har kunnskap om forhold som kan ha betydning for pasienters/ klienters dysfunksjon og situasjon, og kan gjøre rede for hvordan dette kan påvirke planlegging og gjennomføring av fysioterapi - kan stille praksisrelevante spørsmål - har bred teoretisk kunnskap om prosesser, verktøy og metoder innenfor behandling, rehabilitering og forebyggende tiltak i fysioterapivirksomhet. Ferdigheter Studenten kan - undersøke funksjon, stille funksjonsdiagnose og gjenkjenne indikasjoner på mulig, alvorlig underliggende patologi - gjennomføre helsefremmende og forebyggende tiltak, behandlende og/eller rehabiliterende arbeid med ulike pasienter og brukere - planlegge, gjennomføre og evaluere bevegelses- og treningsgrupper som forebyggende og/eller behandlende tiltak

33 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET anvende standardiserte tester og testutstyr innenfor sentrale områder av fysioterapi - kartlegge pasienters mestringsstrategier og identifisere stadier i endringsprosesser - legge til rette for og veilede andre i mestrings- og endringsprosesser - tilrettelegge, dosere og justere tiltak for å optimalisere pasienters utbytte - selv anvende og veilede andre i å bruke ergonomiske prinsipper i arbeidsstillinger og arbeidsoperasjoner - vurdere behov for ortopediske- og tekniske hjelpemidler - foreslå tilrettelegging av omgivelsene i forhold til å optimalisere funksjon på kort og lang sikt - vurdere behov for å henvise klienter til samarbeidspartnere - skrive journal etter utdanningens retningslinjer - vise klinisk kompetanse der manuelle, kroppslige og verbale virkemidler utfyller hverandre i samarbeid med pasient/bruker - bidra med fysioterapikunnskap i tverrprofesjonelt samarbeid - formidle og diskutere faglige synspunkter med pasient/bruker, pårørende og samarbeidspartnere - utforske faglige problemstillinger på en systematisk og reflektert måte i sin kliniske praksis - gjøre rede for sitt kliniske resonnement med begrunnelse i kunnskapsbasert fysioterapipraksis - *skriftlig dokumentere og kritisk evaluere eget klinisk arbeid i henhold til praksisstedets rutiner. * er et læringsutbytte som kun kan vurderes i praksis. De øvrige kan vurderes både i praksis og til eksamen. Generell kompetanse Studenten kan - organisere eget arbeid og ivareta orden og hygiene i klinisk virksomhet - praktisere i henhold til gjeldende lovverk og rammebetingelser, og yrkesetiske retningslinjer - *formidle faglige innlegg, skriftlig og muntlig - vise vilje og evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger og nyttiggjøre seg veiledning og tilbakemeldinger - vise vilje og evne til omsorg, forståelse og respekt for pasient/bruker, pårørende og samarbeidspartnere - vise empati og anerkjennelse i relasjoner til pasient/bruker og pårørende - vise vilje og evne til å samarbeide, etablere tillitsforhold og kommunisere med pasienter, klienter, brukere, pårørende og samarbeidspartnere - anerkjenne brukerkunnskap og brukermedvirkning i helsefremmende, forebyggende, behandlende og rehabiliterende virksomhet - ta ansvar, ta initiativ, og bidra til resultatorientert arbeid i samarbeid med andre - identifisere eget kunnskapsbehov, vise selvinnsikt i forhold til egne læringsbehov, og innhente ny kunnskap og ferdigheter * er et læringsutbytte som kun kan vurderes i praksis. De øvrige kan vurderes både i praksis og til eksamen. Arbeids- og undervisningsformer Emnet omfatter to perioder med 9 ukers veiledet klinisk praksis hvor studenten skal utføre kunnskapsbasert praksis fysioterapi i 5. og 6. semester. Innholdet i praksisperiodene vil variere med praksisstedets organisering, pasientgrupper og funksjonsområder, og vil således tilby varierte arenaer for praksisstudier når det gjelder pasientgruppe/diagnose, kompleksitet, og hvor i behandlings/rehabiliteringsforløpet pasienten er.

34 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET Den enkelte student holder 1-2 klinikker i løpet av praksisperioden, hvor medstudenter, veileder og kontaktlærer er til stede. Studenten skal først presentere journalen han/hun har skrevet og deretter vise pasientbehandling. Deretter diskuteres journal og behandling i fellesskap. Studenten arbeider også med pasientjournaler inkludert søkerlogg, selvvalgt litteratur, og skal holde et faglig innlegg i praksis. I løpet av praksisperiodene gjennomføres seminar på høgskolen, hvor studenter og faglærere diskuterer aktuelle temaer knyttet til praksis. Obligatorisk tilstedeværelse Det kreves 90 % tilstedeværelse i praksis inkludert praksisseminar. Praksis Hver praksisperiode er en selvstendig enhet som vurderes for seg til bestått/ikke bestått. Periode 1 er i 5. semester, mens periode 2 er i 6. semester. Hver periode skal tilsvare 9 fulle uker. Praksisveileder vurderer studenten. Praksisperiode 1 må være bestått før studenten kan starte på praksisperiode 2. Vurdering For å kunne fremstille seg til avsluttende eksamen må begge praksisperiodene være bestått. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Læringsutbyttene Individuell klinisk eksamen over én dag* eller to dager** Gradert karakter A-F Ekstern og intern sensor vurderer alle studentene. *Gjelder avdelinger hvor det kan knyttes stor usikkerhet til om pasienter er i stand til å være tilstede to sammenhengende dager. **Gjelder avdelinger hvor det kan påregnes at pasienter kan være tilstede to sammenhengende dager. «Arbeidsheftet for klinisk praksis» skal angi hvilket alternativ som gjelder for den enkelte avdeling. Studentene skal få beskjed om hvilket alternativ som gjelder i starten av studieåret.

35 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET FYSIO Bacheloroppgave Engelsk emnenavn Bachelor Assignment Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i fysioterapi, studieretning fysioterapi Studiepoeng 15 Semester 6 Undervisningsspråk Norsk Bacheloroppgaven i fysioterapi er en anledning til å fordype seg i et selvvalgt tema og problemstillinger relatert til fysioterapifaglig praksis og teorigrunnlag. Innhenting av data skal skje gjennom bruk av hensiktsmessige forskningsmetode(r) og analyseres og dokumenteres i tråd med vitenskapelige arbeidsmetoder og forskningsetikk. Arbeidet med oppgaven kan være knyttet til pågående forsknings- og utviklingsprosjekter ved høyskolen eller eksterne miljøer. Tabellen på siste side viser hvilke av rammeplanens fag som inngår i emnet. Forkunnskapskrav Studenten må ha bestått alle eksamener i 2. studieår. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte definert i ferdigheter og generell kompetanse: Ferdigheter Studenten kan - skriftlig dokumentere kunnskap om et selv valgt fysioterapifaglig tema med relevans på individ- og samfunnsnivå - innhente, vurdere og anvende fysioterapiteori og vitenskapelig litteratur relatert til oppgavens problemområde - utforme en problemstilling og følge opp denne gjennom oppgaven - begrunne valg av egnet forskningsmetode, og dokumentere innsamling og analyse av data, og evaluere egen metodetilnærming - drøfte resultater for å besvare/belyse problemstillingen. - konkludere og vise varsomhet i konklusjonene som trekkes. Generell kompetanse Studenten kan - utforske teoretiske og kliniske problemstillinger på en systematisk og reflektert måte - planlegge, gjennomføre og dokumentere et prosjekt i tråd med retningslinjer for forskningsetikk og personvern - dokumentere skriftlig fagformidling etter vitenskapelige kriterier. Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer omfatter ressursforelesninger, veiledning i gruppe og selvstudier. Enkelte forelesninger foregår i 5. semester. 6. semester starter med forelesninger og seminar som skal understøtte studentenes arbeid med tema, problemstilling og utforming av prosjektskisse. Studentene får tildelt veileder etter å ha levert prosjektskisse for oppgaven.

36 FYSIOTERAPI, KULL 2013; STUDIEÅRET Vurdering Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Skriftlig oppgave i gruppe på 2 studenter*; omfang ca ord. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Sensorordning: Alle bacheloroppgavene vurderes av to sensorer. 15 % av studentene vurderes av en ekstern og en intern sensor. De øvrige vurderes av to interne sensorer. * Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon, slik at studenter kan skrive individuelt eller i gruppe på 3 studenter; jf. arbeidsheftet som angir kriteriene for å kunne få innvilget dispensasjon. Rammeplanens fag fordelt på emnene. Se tabell på neste side.

37

Programplan for bachelorstudiet i fysioterapi - studieretning fysioterapi

Programplan for bachelorstudiet i fysioterapi - studieretning fysioterapi Programplan for bachelorstudiet i fysioterapi - studieretning fysioterapi Bachelor Programme in Physiotherapy - Study Direction Physiotherapy FUTB 180 studiepoeng Heltid Kull 2013-16 Studieåret 2014-15

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Bachelorstudium i fysioterapi - studieretning fysioterapi. Bachelor s Programme in Physiotherapy - Study Direction Physiotherapy

Bachelorstudium i fysioterapi - studieretning fysioterapi. Bachelor s Programme in Physiotherapy - Study Direction Physiotherapy Bachelorstudium i fysioterapi - studieretning fysioterapi Bachelor s Programme in Physiotherapy - Study Direction Physiotherapy FUTB 180 studiepoeng Heltid Kull 2012-15 Studieåret 2014-15 Fakultet for

Detaljer

Programplan for bachelorstudium i fysioterapi studieretning mensendieck

Programplan for bachelorstudium i fysioterapi studieretning mensendieck Programplan for bachelorstudium i fysioterapi studieretning mensendieck Bachelor Programme in Mensendieck Physiotherapy MEGB 180 studiepoeng Heltid Kull 2012-15 Studieåret 2014-15 Institutt for fysioterapi

Detaljer

Programplan for bachelorstudium i fysioterapi studieretning mensendieck Bachelor Programme in Mensendieck Physiotherapy

Programplan for bachelorstudium i fysioterapi studieretning mensendieck Bachelor Programme in Mensendieck Physiotherapy Programplan for bachelorstudium i fysioterapi studieretning mensendieck Bachelor Programme in Mensendieck Physiotherapy MEGB 180 studiepoeng Heltid Kull 2013-16 Studieåret 2014-15 Institutt for fysioterapi

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Further Education in Physiotherapy for Children FYSBARN 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi Godkjent av

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2014-15 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge

Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge Bachelor s assignment Bachelorstudium barnehagelærerutdanning 15 studiepoeng Deltid og Ablu Emnekode deltid: BLD3900 Emnekode arbeidsplassbasert: BLA3900?

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Personlig trener 1 nett og samling Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå «Personlig Trener I Nett- og samlingsbasert» er et heltidsstudium på grunnutdanningsnivå. Studiet

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP01_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Further Education in Physiotherapy for Children FYSBARN 30 studiepoeng Deltid Kull 2014-15 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi Godkjent

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er samlingsbasert på bachelornivå og gjennomføres på deltid over ett semester. Studiet

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10

Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars

Detaljer

Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet

Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet Intercultural Understanding and Sociology for the Directorate of Customs and Excise Studieprogramkode: FKFSO 15 studiepoeng/ects

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid for fysioterapeuter folkehelse- og arbeidshelseperspektiv

Studieplan for videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid for fysioterapeuter folkehelse- og arbeidshelseperspektiv Versjon til rektor Studieplan for videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid for fysioterapeuter folkehelse- og arbeidshelseperspektiv Advanced Course in Physiotherapy in Health Promotion

Detaljer

Emneplan for: Motiverende samtale

Emneplan for: Motiverende samtale Emneplan for: Motiverende samtale Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Godkjenningsmyndighet Motiverende samtale Motivational Interviewing/MI

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Programplan for bachelorstudium i fysioterapi studieretning mensendieck Bachelor Programme in Mensendieck Physiotherapy

Programplan for bachelorstudium i fysioterapi studieretning mensendieck Bachelor Programme in Mensendieck Physiotherapy Programplan for bachelorstudium i fysioterapi studieretning mensendieck Bachelor Programme in Mensendieck Physiotherapy MEGB 180 studiepoeng Heltid Kull 2013 Institutt for fysioterapi Fakultet for helsefag

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Fagpersoner

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to

Detaljer

Studieplan 2018 Årsenhet i grunnmedisin

Studieplan 2018 Årsenhet i grunnmedisin Studieplan 2018 Årsenhet i grunnmedisin Studiet er sist godkjent i Høyskolekollegiet 22.11.13 (HK-sak 56/13) Godkjent i Undervisningsutvalget: 14.09.17 (UUV-sak 48/17) Side 1 av 9 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Intensivsykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Samfunnsfag Emnekode: BFD350_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN 1 Innholdsfortegnelse Innledning.s. 3 Formålet med fagprøve.s. 3 Krav til fagprøve..s. 3 Opptakskrav.s. 4 Kvalifikasjon..s. 4 Krav for

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008.

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KROPPSØVING 1 Kode: KØ 130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fagplanens inndeling: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:

Detaljer

Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis i

Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis i Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten (KUNNO) Further Education in Evidence-based Health Care 15 studiepoeng - deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 3. juni

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn)

Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn) Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1P21_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014 HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014 Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag, januar 2013. Innledning Lese-

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

Advanced Course in Psychomotor Physiotherapy

Advanced Course in Psychomotor Physiotherapy Videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi Advanced Course in Psychomotor Physiotherapy PSYK-FY 60 studiepoeng Deltid Programplanen gjelder for kull 2015-16 Institutt for fysioterapi Fakultet for helsefag

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter:kirurgisk felt/ kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter:kirurgisk felt/ kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter:kirurgisk felt/ kommunehelsetjeneste Emnekode: BSYP4B_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for

Detaljer

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Communication and language learning in early childhood

Detaljer

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Revidert mars 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Nynorsk Rettleiing i barnehagelærarutdanninga Engelsk Counseling

Detaljer

dmmh.no Emneplan De yngste barna i barnehagen Fordypning 30 stp

dmmh.no Emneplan De yngste barna i barnehagen Fordypning 30 stp dmmh.no Emneplan Fordypning 30 stp 2015-2016 Navn Nynorsk Dei yngste barna i barnehagen Engelsk Early childhood, toddlers in kindergarten Studiepoeng 30 Heltid/Deltid Inngår som del av 3BLUHO Heltid Type

Detaljer

Programbeskrivelse Årsenhet i grunnmedisin. 60 studiepoeng

Programbeskrivelse Årsenhet i grunnmedisin. 60 studiepoeng Programbeskrivelse Årsenhet i grunnmedisin 60 studiepoeng 2019 Studiet er sist godkjent i Høyskolekollegiet 22.11.13 (HK-sak 56/13) Programbeskrivelsen er godkjent i Utdanningsutvalget: 01.02.19 (UU/H-sak

Detaljer

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage 30 studiepoeng Obligatorisk del av master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2017-2018) Studiepoeng: 30 Læringsutbytte Studiet går over to semestre med temaet Deltagelse og marginalisering

Detaljer

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Arbeidskrav og plan for praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Hjemmesykepleie praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad / Kristiansand:

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Avdeling for helsefag. Søknadsfrist

Avdeling for helsefag. Søknadsfrist NO EN Sykepleieutdanning I sykepleiestudiet lærer du blant annet å gi pleie, omsorg og behandling til syke mennesker. Sykepleieryrket er praktisk, samfunnsnyttig og spennende, og samfunnet har et stort

Detaljer

Sosialt arbeid, sosionom

Sosialt arbeid, sosionom NO EN Sosialt arbeid, sosionom Ønsker du å bidra til at mennesker i vanskelige livssituasjoner får et bedre liv? Vil du tilegne deg kunnskap og ferdigheter til å løse, redusere og forebygge sosiale problemer?

Detaljer

Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic

Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic Bachelorstudium i prehospitalt arbeid - paramedic Bachelor s Programme in Paramedic Science 180 studiepoeng Heltid Godkjent av: XX Dato: XX.XX.XXXX Gjeldende fra: semester år Fakultet for helsefag Programplanen

Detaljer

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel STUDIEPLAN FOR Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse og sosialfag 15 studiepoeng Kull 2013 Godkjent av: dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Videreutdanning rådgivning 1 (2019-2020) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 består av modulene Modul 1: Rådgiver som veileder prosesser og arbeidsmåter (15 sp). Modulen

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) HiST Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk Fag: KROPPSØVING Kode: KØ130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal Rammeplan 2. Innledning til

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Studentsider Studieplan Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Beskrivelse av studiet Sentrale innholdskomponenter i studiet er ulike veiledningsteorier og metoder, pedagogikk, etikk og kompetanseutvikling.

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Innledning

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: vår 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: vår 2013 Emnekode: Åpent for privatister Nei Åpent for

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre.

Detaljer

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MIN4201 Emnenavn: Fordypning i intenisivsykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Informasjon om. praksisstudier ved. Program for fysioterapeututdanning

Informasjon om. praksisstudier ved. Program for fysioterapeututdanning Informasjon om praksisstudier ved Program for fysioterapeututdanning Rev. Mars 2014 Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Organisering av studiet og de ulike kliniske praksisperiodene s. 3 Ansvarsfordeling

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 1508 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2013-2014) Studiestart 15.08.2013 Faglig innhold/læringsutbytte Studiet går over to semestre med

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Programplan for Utdanningsvalg. Facilitators of Educational options. Videreutdanning på bachelornivå 30 studiepoeng/30 ECTS Deltid

Programplan for Utdanningsvalg. Facilitators of Educational options. Videreutdanning på bachelornivå 30 studiepoeng/30 ECTS Deltid Programplan for Utdanningsvalg Facilitators of Educational options Videreutdanning på bachelornivå 30 studiepoeng/30 ECTS Deltid Studieprogramkode: UTVAO Godkjent av XX Dato XX.XX.XXXX Gjeldende fra høst

Detaljer

Kreftsykepleie - videreutdanning

Kreftsykepleie - videreutdanning Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Deltid Varighet: 4

Detaljer