Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved NLA Høgskolen. Rapport fra sakkyndig komité juni 2012

Transkript

1 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved NLA Høgskolen Rapport fra sakkyndig komité juni 2012

2 Innhold 1 Evaluering av universiteters og høgskolers system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten Innledning Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved NLA Høgskolen Kvalitetssikringssystemet og kvalitetsarbeidet ved NLA Høgskolen Presentasjon av NLA Høgskolen NOKUTs evalueringer i første runde Institusjonens oppfølging av NOKUTs anbefalinger Komiteens utgangspunkt for evalueringen i annen runde Vurderinger basert på evalueringskriteriene Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur Beskrivelse Komiteens kommentarer og vurderinger Mål, plan og ledelsesforankring Beskrivelse Komiteens kommentarer og vurderinger Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene Beskrivelse Komiteens kommentarer og vurderinger Analyse, vurdering og rapportering Beskrivelse Komiteens kommentarer og vurderinger Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring Beskrivelse Komiteens kommentarer og vurderinger Konklusjon har NLA Høgskolen et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen? Komiteens råd om videreutvikling av kvalitetsarbeidet Vedlegg i

3 1 Evaluering av universiteters og høgskolers system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten 1.1 Innledning I forskrift til lov om universiteter og høyskoler heter det at «Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet» ( 2 1, (1)). Kvalitetssikringssystemet er utdanningsinstitusjonenes redskap for å skaffe seg nødvendig kunnskap for å kunne vurdere kvaliteten i egne utdanningstilbud. Innenfor rammene av lov og forskrift er det institusjonene selv, som ut fra egen størrelse, faglige profil og andre forhold ved institusjonen, bestemmer hvordan systemet skal utformes. I henhold til lov om universiteter og høyskoler er det NOKUTs oppgave å evaluere institusjonenes systemer for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten etter kriterier som organet fastsetter. NOKUT har gjennomført slike evalueringer siden 2003, og innledet våren 2009 sin andre runde med slike evalueringer. Evalueringskriteriene er i andre runde i større grad rettet inn mot å vurdere institusjonenes bruk og nytte av kvalitetssikringssystemene. NOKUT bruker sakkyndige komiteer i sine evalueringer. Komiteene skal vurdere hvorvidt institusjonene tilfredsstiller kravene til kvalitetssikring av egne studietilbud. En evaluering av et kvalitetssikringssystem er således ikke en faglig vurdering av innhold og kvalitet i de enkelte studier, men en evaluering av institusjonens systematiske arbeid for å sikre og forbedre slik kvalitet. Den sakkyndige komiteen baserer sine vurderinger på dokumentstudier og på samtaler med relevante aktører ved institusjonen. Det gjennomføres to institusjonsbesøk. Under det innledende besøket diskuterer institusjonsledelsen og evalueringskomiteen status i kvalitetsarbeidet og innrettingen på evalueringen. Komiteens hovedbesøk ved institusjonen vil inneholde samtaler med ulike grupper og aktører. Komiteen kan her velge å gå mer detaljert inn i utvalgte deler av institusjonens kvalitetssikringssystem og kvalitetssikringsarbeid. 1.2 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved NLA Høgskolen Den sakkyndige komiteen som har evaluert systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved NLA Høgskolen, har bestått av: Professor Kari Fasting, Norges idrettshøgskole (leder) Professor Torrey Seland, Misjonshøgskolen i Stavanger Kvalitetsutreder Iréne Häggström, tidl. Högskoleverket, Sverige Student Robert Lund, Universitetet i Nordland Seniorrådgiver Knut Arild Nydal i NOKUT har vært komiteens sekretær. Komiteen besøkte institusjonen 31. januar og mars Ved hovedbesøket hadde komiteen samtaler med 2

4 ledelsen, styret, høgskolerådet, seksjonsledere, programansvarlige og emneansvarlige i undervisningsog forskerstillinger, representanter for studieadministrasjonen, studenttillitsvalgte og studenter. Oversikt over tilsendt dokumentasjon og program for hovedbesøket er lagt ved. Før rapporten ble avlevert, har institusjonen sett et utkast til rapport for å gi tilbakemelding om eventuelle feil eller misforståelser. 2 Kvalitetssikringssystemet og kvalitetsarbeidet ved NLA Høgskolen 2.1 Presentasjon av NLA Høgskolen NLA Høgskolen i Bergen ble etablert 1. januar 2010 som fusjonert høgskole og er en privat norsk høgskole med om lag 1650 studenter og 137,3 stillinger. Høgskolen er et resultat av at to private høgskoler i Bergensregionen ble slått sammen som følge av et omforent ønske om å bli en større og mer robust institusjon på et felles kristent verdigrunnlag. Moderinstitusjonene var: Norsk lærerakademi Bachelor- og masterstudier, etablert 1968 NLA Lærerhøgskolen, etablert 1996 Eierne av den fusjonerte institusjonen er Det Norske Misjonsselskap, Norsk Luthersk Misjonssamband, Normisjon, Indremisjonsforbundet, Søndagsskolen Norge og Norges Kristelige Student- og skoleungdomslag. Beslutningen om fusjon ble tatt i 2009 i generalforsamlingen, og året etter ble fusjonen iverksatt. NLA Høgskolen framstår i dag med to avdelinger hvis faglige profil i betydelig grad korresponderer med og viderefører moderinstitusjonenes fagporteføljer. De to avdelingene er ikke samlokalisert, men holder til henholdsvis i Sandviken og på Breistein i de opprinnelige lokalene. NLA Høgskolen, avdeling Sandviken, tilbyr studier på bachelor- og masternivå innen kristendom, pedagogikk og interkulturell forståelse, samt ex.phil. og ex.fac. NLA Høgskolen, avdeling Breistein, tilbyr grunnskolelærerutdanning og førskolelærerutdanning. Disse studietilbudene utgjør institusjonens portefølje: førskolelærerutdanning, 180 stp, heltid arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning, 180 stp., deltid grunnskolelærerutdanning trinn, deltid Nordhordland, 240 stp., deltid grunnskolelærerutdanning trinn, 240 stp., heltid grunnskolelærerutdanning trinn, 240 stp., heltid grunnskolelærerutdanning trinn med RLE og kroppsøving, 240 stp., heltid bachelor i kristendom og idrett bachelor i kristendomskunnskap bachelor i menighetspedagogikk bachelor i religion og kultur bachelor i teologi bachelor i pedagogikk master i kristendomskunnskap master i pedagogikk master i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse 3

5 master i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk bachelor i interkulturell forståelse Ex.phil og Ex.fac en rekke årsstudier og videreutdanninger Kvalitetssystemet for det fusjonerte NLA Høgskolen ble vedtatt av høgskolestyret 8. desember 2011 og er designet for å gjelde hele institusjonen. Kvalitetssikringssystemet ved NLA Bachelor- og masterstudier ble underkjent av NOKUT i første runde. En komité oppnevnt 8. desember 2003, leverte 27. april 2004 en innstilling som førte til at kvalitetssikringssystemet ikke ble godkjent av NOKUTs styre 16. juni Etter at en ny gjennomgang var fullført, ble systemet godkjent av NOKUTs styre 8. september Kvalitetssikringssystemet ved NLA Lærerhøgskolen ble godkjent av NOKUTs styre 24. februar NLA Høgskolen reviderte systemet for de sammenslåtte skolene i Det er dette reviderte systemet som ble framlagt for NOKUT for evaluering i annen runde. 2.2 NOKUTs evalueringer i første runde Begge de opprinnelige høgskolene ble evaluert i Allerede ved evalueringen i første runde i 2005 hadde de to institusjonene felles akademiråd og akademistyre. NOKUTs evalueringsrapporter fra første runde i 2005 inneholdt flere anbefalinger for videre utvikling av kvalitetsarbeidet ved de to moderinstitusjonene. Noen anbefalinger var spesifikke for en av institusjonene, mens det også var samsvar mellom de utfordringene de to institusjonene sto overfor i Ved NLA Bachelor- og masterstudier ble det særlig pekt på betydningen av at høgskolen burde arbeide videre med å tydeliggjøre kvalitetssikringssystemet. Dette gjaldt for det første å gjøre plandokumentene mer homogene slik at de eksplisitt omhandlet kvalitetssikringssystemet og bare dette. Det var videre behov for å samordne tiltak og rapporteringsløsninger med henblikk på en mulig forenkling av kvalitetssystemet. Det ble vektlagt at institusjonen burde sørge for at et ferdig utarbeidet kvalitetssystem tydelig omfattet en årlig rapport om kvalitetsarbeid til institusjonens styre. Det ble i den forbindelse pekt på at rektors årsrapport om studiekvaliteten på sikt burde styrkes med hensyn til analyser av kvalitetsrelevante kvantitative data, og i forhold til vurderinger av tiltak som er satt i verk. Det ble også fokusert på studentenes rolle i kvalitetssikringsarbeidet, og det ble anbefalt at institusjonen vurderte hvordan studentene bedre kunne bringes med i arbeidet med å videreutvikle systemet for kvalitetssikring og gjennom dette få en mer aktiv rolle i systemet. Det var flere anbefalinger knyttet til dokumentet «Plan for kvalitetsutvikling og kvalitetssikring» i retning av mer stringens vedrørende mer operasjonaliserbare målformuleringer og tidsplassering av rapporteringsrutiner i en syklus. På et overordnet plan ble det pekt på at kvalitetsarbeidets betydning burde tre tydeligere fram i institusjonens strategiske dokumenter. Ved NLA Lærerhøgskolen ble det framhevet at det måtte ryddes og strammes opp i mangfoldet av aktuelle kvalitetsdokumenter. Kvalitetsarbeidets plass i virksomheten måtte tydeliggjøres blant annet gjennom at det ble formulert egne mål for kvalitetsarbeidet. Høgskolens eksterne kvalitetsutvalg burde inviteres til å spille en aktiv rolle i en slik revideringsprosess. Det ble pekt på at arbeidet som var i gang med å utvikle den årlige kvalitetsrapporten burde bli prioritert. En presisering var at det ville være særlig viktig at kunnskapsgrunnlaget for evalueringene på de enkelte områdene måtte framgå av rapporten. Høgskolen burde også vurdere om rapportens form kunne endres slik at den ble bedre egnet 4

6 som informasjon utad. Videre ble det presisert at kvalitetsarbeidet måtte gis en tydelig plass i institusjonens strategi og at høgskolen måtte utarbeide rutiner for intern kvalitetssikring av nye studietilbud. Således ble det i 2005 identifisert en rekke substansielle sider ved de to høgskolenes kvalitetssikringssystemer som hadde et betydelig utviklingspotensial. For begge institusjonene ble det pekt på at kvalitetsarbeidets betydning burde tre tydeligere fram i institusjonens strategiske dokumenter. Begge høgskoler hadde utfordringer når det gjaldt å få på plass et mer stringent og homogent system. Begge høgskoler hadde også betydelige utfordringer i utformingen av den årlige kvalitetsrapporten til institusjonenes styrer. 2.3 Institusjonens oppfølging av NOKUTs anbefalinger Begge høgskolene gav sin uttalelse til de sakkyndige rapportene. De to institusjonene mente å ha fulgt opp NOKUTs anbefalinger gjennom flere tiltak og prioriteringer. NLA Lærerhøgskolen uttrykte i 2005 at høgskolen vil legge den sakkyndige rapporten til grunn for videre arbeid med utdanningskvaliteten ved høgskolen. Høgskolen ville sørge for at komiteens ulike forslag ble vurdert og fulgt opp ved institusjonen. Det ble ikke spesifisert hvilke anbefalinger som ble sett på som særlig fruktbare og relevante for utviklingen av kvalitetssikringsarbeidet. NLA Bachelor- og masterstudiet framholdt i sine uttalelser til den sakkyndige rapporten at kontakten med NOKUT og arbeidet med å utvikle et system for kvalitetssikring, hadde satt i gang prosesser internt som utelukkende ble vurdert som positive. Det ble presisert at høgskolen var i gang med å sette i verk noen av tilrådingene fra den sakkyndige komiteen. Høgskolen var enig i at det var behov for en forenkling av kvalitetssystemet. Det ble også presisert at ansvaret for kvalitetsrapportering til styret var plassert. Det viktigste strategiske dokumentet for kvalitetsarbeidet, «Plan for kvalitetsutvikling og kvalitetssikring», ble revidert og fikk etter institusjonens mening et innhold hvor målsetningene tydeliggjorde kvalitetsarbeidets betydning. I notatet om status og utfordringer i kvalitetsarbeidet som NOKUT etterspurte i forbindelse med annen rundes evaluering og til det innledende møtet med høgskolens ledelse, peker høgskolen på den ene side på historikken fram til 2010 som separate institusjoner, og på den annen side på noen av sine sentrale kvalitetsutfordringer etter fusjonen per 1. januar NLA Høgskolen framholder at «høgskulane har følgt dei godkjende system for kvalitetsutvikling». Det henvises til sentrale styrevedtak vedrørende kvalitetsarbeidet og den dokumentasjon som er å finne i institusjonens kvalitetsdatabase. Det pekes likevel ikke på spesifikke utviklingstrekk ved systemet i perioden etter første rundes evalueringer, og høgskolen relaterer seg ikke til sine oppfølgingsvisjoner fra Det framgår av styrevedtakene at det fra 2008 ikke er framlagt noen egen årlig kvalitetsrapport til styrene, og at det ble gjort det valg at høgskolenes kvalitetsrapporter ble integrert i «Rapport og planer» til Kunnskapsdepartementet. I de siste to årene før fusjonen og i de to årene etter fusjonen, har det således ikke gått noen separat kvalitetsrapport til styrene ved institusjonen(e). For NLA Lærerhøgskolen eksisterte det fram til fusjonen et eksternt kvalitetsutvalg som hadde som mandat å vurdere om arbeidet med kvalitetsutvikling ble utført i tråd med de retningslinjer som myndighetene setter for dette arbeidet. Det eksterne kvalitetsutvalgets tiltaksforslag ble styrebehandlet ved enkelte anledninger i tidsrommet

7 Ved fusjonen i 2010 forelå forskjellige kvalitetsplaner og organisasjonsplaner. Hovedrammene for én felles organisasjonsplan var på plass ved fusjonstidspunktet, men det har tatt tid å utarbeide en fullstendig organisasjonsplan og plan for kvalitetsutvikling. I høgskolens tenkning har det vært en grunnleggende forutsetning at organisasjonsplanen måtte være på plass før det nye felles kvalitetssikringssystemet kunne utformes i sin helhet. Komiteen har ikke sett noen framdriftsplan for utvikling av det nye felles kvalitetssikringssystemet, og det forelå ikke på fusjonstidspunktet noen systembeskrivelse som kunne ligge til grunn for en relevant implementeringsperiode gjennom det første året i fellesskapet. Plan for kvalitetsutvikling og organisasjonsplanen ble derimot etter en lengre prosess vedtatt 8. desember 2011 med virkning fra 1. januar Høgskolen formidler at fra fusjonstidspunktet og fram til 31. desember 2011, ble kvalitetsarbeidet gjennomført etter de to historiske planene på hvert studiested, og den overordnede rapportering fulgte planen til NLA Lærerhøgskolen. Institusjonen har således i siste fase hatt to år på seg til å utforme og implementere et felles kvalitetssikringssystem for den fusjonerte institusjonen. 2.4 Komiteens utgangspunkt for evalueringen i annen runde NOKUT varslet NLA Lærerhøgskolen og NLA Bachelor- og masterstudier i likelydende brev 16. oktober 2009 om at system for kvalitetssikring ved institusjonene ville bli evaluert høsten 2010 eller våren 2011 i annen runde. Dette baserte seg på lovens krav om at hver institusjon skal få sitt system evaluert minst hvert sjette år. Høgskolene gjorde i sitt svar til NOKUT oppmerksom på at de to institusjonene ble fusjonert til én høgskole per 1. januar Rektor ved NLA Lærerhøgskolen, som kom til å bli rektor for den fusjonerte NLA Høgskolen, meldte fra om at «det på tidspunkt for evaluering vil føreligge eit felles system for kvalitetsutvikling. Kva tidspunkt de vel for evalueringa vil avgjere om de kjem tidleg eller litt seinare inn i prosessen med implementering av nytt system». NOKUTS vurdering vedrørende fusjonsprosesser er at det bør gå rundt to år fra fusjonstidspunktet til NOKUTs evaluering av et revidert kvalitetssikringssystem. På den måten får institusjonen tid til implementeringsprosessen og til å generere den første årsrapporten om kvalitetsarbeidet ut fra de nye rammene. Dette førte til at NOKUT i fullmaktssak besluttet at oppstart av evaluering av system for kvalitetssikring ved NLA Høgskolen i Bergen ble høsten Etter at dokumentene var blitt vedtatt i institusjonens styre 8. desember 2011, ble dokumentasjonen om systemet oversendt 9. desember Den sakkyndige komiteen holdt sitt innledende besøk på NLA Høgskolen 31. januar Der møtte den ledelsen og drøftet institusjonens status og utfordringer i kvalitetssikringsarbeidet. Komiteen møtte også representanter for studentdemokratiet for å drøfte studentenes involvering i utviklingen av det reviderte kvalitetssikringssystemet og deres syn på studenters generelle deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet ved høgskolen. Den sakkyndige komiteens hovedinntrykk etter gjennomgang av dokumentasjonen og det innledende møtet på høgskolen, var at det forelå flere åpne spørsmål om den eksakte status for kvalitetssikringssystemet på det daværende tidspunktet. Det knyttet seg spørsmål til om det reviderte systemet var tilstrekkelig gjennomarbeidet, og det var vanskelig å skaffe seg oversikt over systemet som helhet gjennom det organisasjonskartet som forelå og de beskrivelser som for øvrig forelå. De 6

8 tillitsvalgte studentene hadde i svært liten grad vært med i utviklingen av det nye systemet, og for dem hadde det kommet til syne gjennom behandlingen i høgskolestyret i november Informasjon om kvalitetssikringssystemet var heller ikke lett å finne på høgskolens websider. En årsrapport om kvalitetssikringsarbeidet til styret ble heller ikke forelagt komiteen. Det framkom etter hvert at denne rapporten var blitt integrert i «Rapport og planer» til Kunnskapsdepartementet som et eget punkt under virksomhetsmål 1.2, benevnt «Studiekvalitet». Dokumentasjonen og det framlagte posisjonsskrivet om status for kvalitetssikringsarbeidet ved høgskolen genererte en rekke spørsmål som korresponderer med bredden i NOKUTs kriterier for evaluering av kvalitetssikringssystemer. Komiteens refleksjon inneholdt også en tidsdimensjon, og den stilte seg spørrende til rimeligheten av å bruke nærmere to år på å utforme et felles kvalitetssikringssystem for en allerede fusjonert institusjon. Komiteen besluttet i det videre arbeidet med evalueringen å søke svar på en rekke vesentlige kvalitetsspørsmål, her angitt punktvis: utviklingsprosessen vedrørende det felles kvalitetssikringssystemet og hvilke aktører ved høgskolen som var med under utformingen av det nye kvalitetssikringssystemet samsvaret mellom den nye organisasjonsplanen og de angitte informasjonsveiene for evalueringsdata hensiktsmessigheten i å spre kjerneinformasjonen om kvalitetssikringssystemet på flere mindre dokumenter framfor å utforme en samlet systembeskrivelse implementeringen av det reviderte systemet i hvilken grad systemet er blitt synliggjort for studenter og ansatte informasjonen om kvalitetssikringssystemet på institusjonens nettsider bruken av en kvalitetsdatabase som et grep i kvalitetssikringsarbeidet med rom for tilstrekkelig transparens og tilgjengelighet vedrørende evalueringsdata, akkumulering av data, utførte tiltak og rapportering fram mot årsrapport om kvalitetsarbeidet innholdet i årsrapport om kvalitetsarbeidet læringsmiljøutvalgets rolle ved høgskolen det eksterne kvalitetsutvalget rolle i tiden rundt og etter fusjonen forvaltningen av aggregeringen av evalueringsdata om rammekvaliteten om det er etablert tilstrekkelige prosedyrer når det gjelder hvordan studenter skal gå fram i tilfeller av mobbing, kjønnsdiskriminering, seksuell trakassering o.a. De angitte problemstillinger korresponderer med og dekker bredden i NOKUTs kriterier for kvalitetssikring av utdanningen. Den sakkyndige komiteen valgte mot denne bakgrunn en bred innretning på evalueringen med basis i forskriften og kriteriene for andre rundes evalueringer. Komiteen forholdt seg til fusjonsprosessen og dens implikasjoner og tok utgangspunkt i de dokumentene som presenterer det felles systemet vedtatt 8. desember Komiteen ville studere implementeringen av systemet på denne bakgrunn. Komiteen var inneforstått med at man i lys av fusjonsprosessene og institusjonens bruk og nytte av systemet kom til å møte enkelte forhold og prosedyrer som hadde karakter av å representere overgangsfenomener innen kvalitetssikringsarbeidet. Evalueringen innbefattet besøk på begge studiesteder, og komiteen ønsket å møte et bredt sett av aktører i kvalitetsarbeidet. Hovedbesøket ble utvidet fra to til tre dager. 7

9 3 Vurderinger basert på evalueringskriteriene Kvalitetssikringssystemet skal frambringe den kunnskapen som institusjonen trenger for å kunne vurdere kvaliteten i studiene. Kvalitetssikringen skal omfatte alle studietilbud som en institusjon gir, internt og eksternt, alle deler av studiet og alle formidlingsformer. Institusjonen skal ha faste rutiner og prosesser som i en årlig syklus frambringer, vurderer og anvender informasjon om det enkelte studium og om utdanningsvirksomheten generelt. Systemet skal bidra til at institusjonen vurderer resultatene i utdanningsvirksomheten, avdekker svakheter, iverksetter forbedringstiltak og foretar kontinuerlige vurderinger med sikte på kvalitetsutvikling. Vesentlig informasjon og vurderinger skal være tilstrekkelig dokumentert. Institusjonen utformer selv sitt system, hvilke data og hvilken informasjon som inngår, og hvilken dokumentasjon det frambringer ut i fra egen størrelse, faglig profil og lokale behov. Høgskolen har arbeidet ut fra en forutsetning om at organisasjonsmodellen måtte være på plass, før det nye systemet kunne finne sin form. Sentralt i håndteringen av kvalitetssystemet og dets prosesser er det etablert en kvalitetsdatabase som en rekke aktører ved høgskolen skal forholde seg til gjennom sine operative ansvar. Her lagres innsamlede evalueringsdata og rapporter som ender opp i årsrapport om kvalitet. Denne har høgskolen fra 2008 valgt å integrere i den årlige «Rapport og planer» til Kunnskapsdepartementet. Ledelsen og styret har funnet denne rapporteringsrutinen saksvarende for høgskolen. Nedtegningen av systemets nye dokumenter er skjedd i løpet av De sentrale dokumenter ble vedtatt i høgskolerådet i november 2011 og i den fusjonerte høgskolens styre 8. desember Særlig tre dokumenter framholdes som sentrale for det nye systemet: Plan for kvalitetsutvikling, NLA Høgskolen Systematisk kvalitetsarbeid - Utfyllende plan for systematisk kvalitetsarbeid, NLA Høgskolen Organisasjonsplan, NLA Høgskolen Den sakkyndige komiteen har i sine vurderinger tatt utgangspunkt i disse dokumentene som beskrivelser av det nye kvalitetssikringssystemet og for øvrig basert seg på muntlige redegjørelser fra institusjonens representanter ved institusjonsbesøkene. Når det gjelder implementeringen av systemet, har det vært sentralt for komiteen å identifisere det nåværende funksjonsnivået for systemet og de pågående og samordnede utviklingsprosesser i kvalitetsarbeidet ved de to avdelingene. I fortsettelsen følger en gjennomgang basert på NOKUTs fem kriterier for evaluering av kvalitetssikringssystemet. 3.1 Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur Evalueringskriterium: NOKUT skal vurdere hvorvidt kvalitetssikringssystemet fremmer bred deltakelse i kvalitetsarbeidet blant ansatte og studenter og deres demokratiske organer, om det stimulerer til et kvalitetsarbeid som er preget av åpenhet, engasjement og forbedringsvilje, og om informasjon og vurderinger er dokumenterte og tilgjengelige. 8

10 3.1.1 Beskrivelse I høgskolens skriv om status og utfordringer i kvalitetsarbeidet og dokumentet «Plan for kvalitetsutvikling», gis det informasjon om en ansvarsdelingen i kvalitetsarbeidet. Organisasjonsplanen viser inndeling i ulike ansvarsområder og hvert område har en ansvarlig leder. Inndelingen er slik at hver leder så langt det er mulig, har et klart avgrenset og helhetlig ansvar for sitt område. Operative ansvar er tildelt både emneansvarlige, seksjonsledere, programansvarlige, og kvalitetsarbeidet koordineres av prorektor for utdanning. Eksplisitte operative ansvar er ikke tildelt verken temablokkledere eller årstrinnsledere gjennom systembeskrivelsen, selv om dette er sentrale funksjoner ved profesjonsutdanningene. Studentene er ifølge statusdokumentet invitert inn i kvalitetsarbeidet gjennom flere kanaler. Det er studentrepresentanter fra alle kull og disse er representert i kullteam og programråd og kan fremme sine syn der. Den reelle påvirkningen er ofte stor her ifølge høgskolens ledelse. Høgskolens ledelse framholder videre at denne formelle påvirkningen er særlig stor i læringsmiljøutvalget der studenter og ledelse har to representanter hver. Det er studentrepresentanter i høgskolerådet og i institusjonsstyret. Videre er studentparlamentet og studentrådene frie organer som styres av studentene. Det er ikke spesifisert hvordan disse organer har sin plass i kvalitetsprosessene. Når det gjelder webinformasjonen om kvalitetssikringssystemet og høgskolens hjemmesider, som berører alle aktører ved høgskolen, var det ikke lagt ut noen eksplisitt informasjon om kvalitetssikringssystemet da evalueringen startet Komiteens kommentarer og vurderinger Den sakkyndige komiteen er av den oppfatning at kvalitetssikringssystemet formelt fremmer en bred deltakelse blant høgskolens tilsatte. Systemet holder møteplasser, rapporteringsordninger og en kvalitetsdatabase som er kommet i funksjon og som gjør at tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger er inkludert i kvalitetssikringsprosessene. Studieadministrasjonen er involvert i kvalitetsdatabasen, forvalter «It s learning» og håndterer studenthenvendelser. Når det gjelder ledelse, høgskoleråd og institusjonsstyre, synes det å være flere nivåer av delegering som neddemper tilhørigheten og kunnskapen om kvalitetssikringen av utdanningen. Riktignok står prorektor for utdanning sentralt i å drive kvalitetsarbeidet framover, og rektor fremmer sine saker for både høgskoleråd og styre. Men likevel når ikke all relevant kvalitetsinformasjon fram til høgskolerådet og styret, og disse synes dermed å stå delvis utenfor den dynamiske prosessen som et årlig syklisk kvalitetssikringsarbeid innebærer. Når det gjelder studentene, mener komiteen at studenter på grunnplanet har en del relevante kanaler til å kunne delta i kvalitetssikringsarbeidet. Semesterevalueringene på «It s learning» er sentrale, og studentene har både delvis formelle og mer uformelle evalueringsformer som supplerer denne. Studenter er representert i flere relevante råd for kvalitetsarbeidet slik som programrådene. Men studentenes demokratiske organer er ikke tatt tilstrekkelig med verken i utforming av planen for kvalitetssikring eller i det løpende kvalitetssikringsarbeidet, selv om dette var ett av rådene i rapportene i Studenttillitsvalgte møtte først «Plan for kvalitetsutvikling» da den ble lagt fram for høgskolerådet i november De studenttillitsvalgte har også hatt minimal kjennskap til «Rapport og planer», siste utgave for , med høgskolens nyeste kvalitetsrapport integrert. Det synes som om høgskolen har skapt en delvis konfliktfylt kultur til tillitsvalgte studenter. Dette bør institusjonsledelsen gripe fatt i. På den annen side vil komiteen berømme avdelingen på Breistein for 9

11 den systematiske bruken av veiledersamtaler med alle studentene på profesjonsutdanningene. Disse kunne generere mye informasjon som i systematisert form vil kunne utfylle studentenes evalueringer. Den sakkyndige komiteen vil presisere at den bifaller emnenivået og programnivået som nivåer hvor det er en bred deltakelse. Her er det etablert og implementert relevante møteplasser, diskusjonsfora og rapporteringsordninger. Interaksjonen med studentene og deres evalueringer synes å være god, selv om svak og ujevn deltakelse i semesterevalueringene fører til at det gjøres en del supplerende og mer uformelle evalueringer på noen av emnene. Disse blir ikke uten videre ført videre ved hjelp av de prosessene som er etablert i systemet. På nåværende tidspunkt er ikke den felles kvalitetsdatabasen fullt utviklet og så mye i bruk at den stimulerer til økt samspill og samhold om kvalitetssikringsprosesser spesifikt. Den er imidlertid et relevant hjelpemiddel for å samle nye rapporter i rapporteringsperioder, og den gir mulighet til å se tilbake på hva som ble rapportert året før og hva som ble fulgt opp. Det er også mulig å gjøre noe enkel komparasjon på tvers av emner og fag. Komiteen ser at høgskolerådet og styret er fraværende i forhold til bruk av kvalitetsdatabasen som en tilgang til en bredere oversikt. Når det gjelder temablokkledere og årstrinnsledere, som de facto har viktige oppgaver innen kvalitetssikringen på nivået mellom emne og program, og som i det daglige arbeidet ivaretar spesifikke kvalitetssikringsfunksjoner, er imidlertid sporene etter disse gruppene rudimentære i systemet. Komiteen mener at disse aktørene må synliggjøres i systemet og tildeles formelle operative ansvar på grunnlag av en mer beskrivende og fullstendig systembeskrivelse. Når det gjelder dimensjonene av åpenhet, engasjement og forbedringsvilje, synes denne å være forankret primært på studienivået i institusjonen, og prosessen på emnenivå synes å være særlig fruktbar. Det virker imidlertid som om styret ikke er så opptatt av det sykliske kvalitetssikringsarbeidet. Prorektor for utdanning er preget av engasjement og forbedringsvilje, men det ser ut til at han blir stående for mye alene i sin entreprenør- og pådriveroppgave. Tilgangen til informasjon og dokumentasjon er entydig blitt bedre. De aller fleste aktører ved høgskolen uttrykker at det er mer orden i informasjonsstrømmen og det er en høyere grad av velordning. Kvalitetsdatabasen gjør at alle rapportene er samlet på ett sted og at de er tilgjengelige for alle tilsatte. Studentene har ikke tilgang til kvalitetsdatabasen. Helt nylig, og etter innledende besøk på høgskolen, er det lagt inn en lenke på høgskolens webside til enkelte dokumenter vedrørende kvalitetssikringssystemet for den fusjonerte institusjonen. Den sakkyndige komiteen vil konkludere med at det er særlig problematisk at høgskolerådet og høgskolestyret i så liten grad er trukket med i og er pådrivende og motiverende aktører i det systematiske kvalitetssikringsarbeidet ved høgskolen. Den sakkyndige komiteen mener også at det er særlig uheldig at studentdemokratiet i perioder har stått utenfor både utforming og deltakelse i kvalitetssikringssystemet etter fusjonen. Disse forholdene er etter komiteens syn lite tilfredsstillende med henblikk på at et velfungerende kvalitetssikringssystem i betydelig grad bør trekke på alle aktører ved institusjonen. En bred deltakelse forutsetter at alle relevante grupper ser sitt ansvar i å drive kvalitetsarbeidet videre, både på grunnlag av kunnskap om det, men også av genuin interesse for å legge en systematisk grunn for en selvevalueringskompetanse og et ledsagende selvevalueringsarbeid som i den andre enden munner ut i høyere kvalitet på utdanningen. 10

12 3.2 Mål, plan og ledelsesforankring Evalueringskriterium: NOKUT skal vurdere hvorvidt kvalitetssikringssystemet er beskrevet slik at det angir de målsettinger, prosesser, aktører og fora som inngår, om det er forankret i ledelsen og besluttende organ på de ulike nivåer, om arbeids- og ansvarsfordeling i kvalitetsarbeidet er fastsatt, og om selve kvalitetssikringssystemet gjøres til gjenstand for jevnlig evaluering og utvikling med sikte på institusjonens eget behov Beskrivelse NLA Høgskolen framholder at arbeidet med kvalitetsutvikling skjer innenfor rammen av følgende grunnleggende dokumenter: vedtekter for NLA Høgskolen, organisasjonsplanen, forskrift om studier ved NLA Høgskolen og profildokumentet. Disse kommer i tillegg til «Plan for kvalitetsutvikling» og «Systematisk kvalitetsarbeid». Av vedtektene framkommer de overordnede målsetningene for høgskolen. Basis er uttrykt ved at «NLA Høgskolen AS bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Den Hellige Skrift og Den Norske Kirkes evangelisk-lutherske bekjennelse, og har som formål å fremme kristen oppdragelse og undervisning i hjem, kirke og skole. NLA Høgskolens skoledrift er på universitets- og høgskolenivå med oppgave å drive forskning og undervisning basert på ovennevnte verdier. ( ) NLA Høgskolen skal søke å skape et godt faglig, åndelig og sosialt miljø for studenter og ansatte. NLA Høgskolen skal være et møtested for fag, yrke og tro, og bidra til samarbeid og felles drøfting av aktuelle spørsmål, fremme engasjement for eiernes oppgaver og arbeide for at kristne verdier skal prege vårt samfunn.» Profildokumentet utdyper og konkretiserer formålsparagrafen i vedtektene for høgskolen. Dette blir revidert hvert fjerde år. Studie- og emneplanene viser faglige valg innenfor de planer og rammer som er nevnt i dette dokumentet. Emneansvarliges og programansvarliges årlige rapporter viser de satsinger og prioriteringer hver leder har gjort for det kommende året i samråd med sin gruppe. I «Årsmelding med mål» refereres det til den omtalte årsrapporten om kvalitet, som viser satsinger og prioriteringer på institusjonsnivå. Denne bygger på ledernes rapporter og kvantitative data fra egne og offentlige databaser. Rektor fremmer årsmeldingen for høgskolerådet og styret. Dokumentet går i uendret form som årlig rapportering til departementet. En ekstern evalueringsgruppe, som er opprettet av styret, vil årlig vurdere det interne arbeidet med kvalitetssikring. NLA Høgskolen gav den sakkyndige komiteen en orientering om arbeidet med en strategiplan. Det er enda ikke utarbeidet en samlet strategiplan ved NLA Høgskolen etter fusjonen 1. januar I stedet er det gjort flere strategiske delvedtak. Det tidspresset som er oppstått på grunn av fusjonen, har ført til ledelsen har gått inn i sak for sak ettersom indre og ytre forhold krever det. Nye fusjonsplaner gjør det nærliggende for høgskolen å vente med en samlet strategiplan. Det er et mål å utarbeide en strategisk plan med et femårsperspektiv om høgskolen blir utvidet med to nye høgskoler fra 1. januar Organisasjonsplanen viser inndeling i ulike ansvarsområder, og hvert område har en ansvarlig leder. Ansvaret for utdanningen er organisert i utdanningsprogram med hver sin leder, programansvarlige. Studentene skal sikres representasjon i disse ledernes rådgivende gruppe, programråd. Læringsmiljøutvalget skal levere sin årlige rapport til styret. Fagseksjonene ved sine ledere, fagansvarlige, har ansvar for utvikling av kvalitetssikring for sitt fagområde i alle aktuelle 11

13 utdanningsprogram. Lederne for hvert utdanningsprogram har sammen med emneansvarlige, studentrepresentanter, eventuelt også praksisleder, ansvar for å studere arbeidet i eget ansvarsområde. Dette munner ut i årlig rapport med valg for neste år. Kvalitetsleder, prorektor for utdanning, har ansvar for at det systematisk blir bygget opp en kvalitetsdatabase som grunnlag for spørreskjemaer og datasammenstillinger som kan antyde utvikling over tid og som også kan gi anledning til sammenligninger horisontalt i organisasjonen. I systembeskrivelsen er det omtalt et eksternt kvalitetssikringsutvalg. Dette utvalget er oppnevnt av styret og rapporterer direkte til styret. Medlemmene skal dekke evalueringsfaglig kompetanse, erfaring fra brukersiden og erfaring fra annen høyere utdanningsinstitusjon. Funksjonstiden er tre år for dette utvalget. Utvalgets oppgave er å vurdere om arbeidet med kvalitetsutvikling blir forvaltet i overensstemmelse med de retningslinjer som myndighetene til enhver tid gir for dette arbeidet. Utvalget skal også vurdere om arbeidet med kvalitetsutvikling er et egnet redskap i arbeidet med å realisere NLA Høgskolen sine mål og visjoner. I referatet fra møtet i det eksterne kvalitetsutvalget i mars 2009 ved NLA Lærerhøgskolen står det at «utvalet har gitt eit perspektiv på verksemda ved høgskulen som har vore vekkande, skjerpande og oppmuntrande» Komiteens kommentarer og vurderinger Den sakkyndige komiteen er av den oppfatning at NLA Høgskolen, nå nylig og nesten to år etter fusjonen, har papirfestet en strukturert plan for sin kvalitetsutvikling. Planen har målsetninger forankret i vedtektene, selv om komiteen vil peke på behovet for mer strategiske målsetninger fastsatt i en strategiplan. Komiteen fikk orientering om at en strategiutvikling var i prosess. I institusjonens skjematisk årshjul for kvalitetsarbeidet er det plassert inn en del prosesser, aktører og fora som skal holde kvalitetsarbeidet i gang. Den nyutviklede organisasjonsplanen er også en støtte for å plassere operative ansvar i kvalitetsarbeidet. Det er januar til mars som er den mest intensive perioden i årshjulet med den sentrale studentevalueringens resultater og de mange rapporteringene fram mot en årsrapport om studiekvalitet ved institusjonen. Den sakkyndige komiteen ser at det foregår et omfattende rapporteringsarbeid fra emneansvarlige, som utgjør relativt mange rapporter, fra programansvarlige, læringsmiljøutvalget og seksjonslederne. Det inngår også noen kullansvarliges rapporter, blokklederrapporter og praksisrapporter. Denne ansvars- og arbeidsfordelingen synes etter komiteens oppfatning å være tydelig og funksjonell. Komiteen oppfatter likevel beskrivelsen av systemet som noe begrenset og lite spesifikk. Det totale læringsmiljøet, som direkte vedrører utdanningen, er ikke beskrevet i systemet. Høgskolen har hatt nettbaserte undervisningsopplegg i flere år, men det er komiteens inntrykk at disse delene av utdanningen lever sitt eget liv ved siden av skolens kvalitetssikringssystem. Det at høgskolen har valgt å bli værende uten et anonymisert avvikssystem, parallelt med at LMU har hatt svært lav aktivitet i den første tiden etter fusjonen, har etter komiteens oppfatning hindret høgskolen i å få en tilstrekkelig systematisert registrering og oversikt over både relevante avvik og ledsagende relevante tiltak. Når det gjelder «Plan for kvalitetsutvikling», har de fleste aktører sett denne enten gjennom korte høringsrunder eller gjennom en kortfattet behandling i enkelte organer. Det har ikke vært nedsatt noe eget utvalg for å utarbeide den nye kvalitetsplanen, og den er i hovedsak utformet av prorektor for utdanning som også har det overordnede kvalitetssikringsansvaret. Komiteen kan ikke se at det er 12

14 noen tydelig sammenheng mellom de anbefalinger som NOKUT gav de to høgskolene i den første evalueringen, og den retningen og det innholdet det nye kvalitetssikringssystemet har fått. Å kunne trekke på et eksternt kvalitetsutvalg, særlig i tiden omkring omstillingsprosesser, anser komiteen som et særlig positivt innslag i et kvalitetssikringsarbeid. Et eksternt kvalitetsutvalg hadde vært operativt i tiden ved NLA Lærerhøgskolen, og kunne ha vært et vitalt organ med en særlig relevant erfaringsbakgrunn for prosessene rundt og etter fusjonen. Systembeskrivelsen for det nye systemet er lovende, i det den gir plass til og vektlegger det eksterne kvalitetsutvalgets oppgaver gjennom utformingen av et særlig mandat med angivelse av klare ansvarsområder. Komiteen ble forelagt referater fra det eksterne kvalitetsutvalget som viser at det ikke har vært operativt siden mars 2009, før beslutningen om fusjonen ble tatt. Det ble i den sammenheng uttrykt at «dersom det vert fusjon, vil nytt styre avgjere om eksterne kvalitetsutval held fram og oppnemne medlemmer». Gjennom institusjonsbesøket er det framkommet at det fremdeles ikke er blitt opprettet noe eksternt kvalitetsutvalg til tross for at dette er vektlagt i kvalitetsplanen. Den sakkyndige komiteen tar dette til etterretning, men vil bemerke at den ser med undring på at dette organisatoriske grepet, som er gitt en betydelig plass i systembeskrivelsen og i tenkningen rundt systemet, ikke er blitt realisert. Når det gjelder den videre forankringen i ledelsen og besluttende organer har den sakkyndige komiteen en del kritiske merknader. Kvalitetssikringssystemet er riktignok forankret i ledelsen gjennom den kvalitetslederposisjonen som prorektor for utdanning har. Han lager kvalitetsrapport for styret, og rektor forbereder alle saker for høgskoleråd og styre. Det framgår av intervjuene at styret er fornøyd med den rapportering det får vedrørende kvalitetssikringen av utdanningen, men på den annen side trer det fram at styret ved ekstern styreleder ikke har den nødvendige kunnskap om hva kvalitetssikringssystemet skal være og hva som er styrets ansvar for det totale kvalitetssikringsarbeidet ved høgskolen. Det har heller ikke vært betydelige diskusjoner i høgskolerådet om «Plan for kvalitetsutvikling», noe som tyder på en svak forankring også i dette forum. Det er et punkt i «Plan for kvalitetsutvikling» som handler om systematisk refleksjon. Den sakkyndige komiteen bifaller denne tilnærmingen, som også er fruktbar i prosessen med å tilpasse kvalitetssikringssystemet til institusjonens eget behov. Komiteen anser beskrivelsen av kvalitetssikringssystemet med maler som tilfredsstillende. De to problematiske punktene her er på den ene side den svake forankringen i styret som det besluttende organ, og på den annen side det lovbestemte LMUs diskontinuerlige arbeid og rapportering. Komiteen var ikke i stand til å få bekreftet hvorvidt det var gått noen årsrapport fra LMU til styret for 2009 og Dette sistnevnte forholdet ser komiteen på som særlig problematisk. Flere av planene som vanligvis oppfattes som tilhørende rammeverket, rammekvaliteten, er gamle og er ikke revidert i forbindelse med fusjonen. Tiltaksplan mot seksuell trakassering er for NLA Lærerhøgskolen og er fra Beredskapsplaner for ulykker ble ikke lagt fram. Høgskolen har heller ikke på det nåværende tidspunkt noen handlingsplan for likestilling. Komiteen er av den oppfatning at det bør arbeides videre med å få dette rammeverket på plass ved institusjonen. 13

15 3.3 Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene Evalueringskriterium: NOKUT skal vurdere hvorvidt sikring og vurdering i hvert enkelt igangsatt studium bygger på informasjon som innhentes systematisk og fra flere kilder, og om systemet har særskilte prosesser for å kvalitetssikre oppretting av nye studier Beskrivelse I det reviderte kvalitetssikringssystemet legges det opp til koordinerte og standardiserte studentevalueringer. Disse spørreskjemabaserte evalueringene er semesterbaserte og gjennomføres i januar og juni hvert år. I tillegg får nye studenter et spørreskjema ved studiestart relatert til inntakskvalitet. Spørreundersøkelsene skal samlet dekke bredden i kvalitetsarbeidet. Undersøkelsen i januar skal være den mest omfattende. Det blir utarbeidet et standardisert sett av spørreskjemaer. Disse inneholder noen spørsmål som ikke kan endres, og omfanget av spørsmål kan ikke økes. Innenfor denne rammen står hver ansvarlig leder fritt til å justere skjemaet. Kvalitetsleder godkjenner standardskjemaet, og studentadministrasjonen forvalter ordningen. Høgskolen poengterer at spørreskjemaene gjør det mulig på kort tid å få informasjon om mange sider ved utdanningen, og at de er nyttige for å se trender over tid. Tilbakemeldinger fra studenter på kvaliteten i arbeidet til den enkelte fagperson blir ikke fanget opp gjennom de anonymiserte tilbakemeldingene i spørreskjemaformatet. Disse blir ivaretatt gjennom samtaler mellom de programansvarlige og de valgte studentrepresentantene. Studentrepresentantene skal innkalles til evalueringsmøter minst en gang i semesteret. Høgskolen sier om sitt datagrunnlag at det er etablert en kvalitetsdatabase på internt serverområde med streng kontroll av skrivetilgang. Studieadministrasjonen har ansvar for denne. Alle tilsatte, som gjennom godkjenning av datasikkerhetserklæring er knyttet til internt serverområde, skal ha lesetilgang til databasen. Databasen skal ikke inneholde personopplysninger. Det er bare de anonymiserte studentevalueringene som kan legges inn her. Kvalitetsdatabasen skal ha følgende innhold: plan for kvalitetsutvikling med aktuelle vedlegg årsrapport med mål for NLA Høgskolen årlige rapporter fra emneansvarlige, programansvarlige, EVO-leder og seksjonsledere resultater av spørreundersøkelser fra studentene og praksisfeltet rapporter fra ekstern sensur lenker til relevante statistikker i DBH Om datagrunnlaget framholdes det videre at den enkelte leder skal forholde seg til relevant innhold i kvalitetsdatabasen og DBH, referater fra møter i eget ansvarsområde og relevant korrespondanse, erfaringsdeling og vurdering i ansvarlig gruppe (eks. programråd), og eventuelle andre resultater. 14

16 3.3.2 Komiteens kommentarer og vurderinger Den sakkyndige komiteen er av den oppfatning at innhentingen av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene forvaltes på en gjennomtenkt måte av høgskolen. Innhentingen av dokumentasjonen er systematisk, og informasjonen hentes fra flere kilder. Særlig på emnenivå forgår det et omfattende dokumentasjonsarbeid som grunnlag for mange emnerapporter og med det operative ansvaret tillagt den emneansvarlige. De emneansvarlige integrerer synspunkter både fra fagteamene og fra studentevalueringene i sine rapporter, som videre er innplassert på et fornuftig punkt i høgskolens årssyklus for kvalitetsarbeidet. Det knytter seg likevel bekymring til innhenting av systematisert informasjon fra studentene. Semesterevalueringene, som gjennomføres på «It s learning», har jevnt over en svært lav svarprosent, og blir av den grunn et mindre substansielt uttrykk for studentenes samlede evaluering av utdanningen. I sjeldne tilfeller kan svarprosenten komme opp mot 50 prosent, og det finnes flere eksempler på at svarprosenten har ligget godt under 20 prosent. Alle grupper ved høgskolen så på dette som et problem, men det diskuteres ikke i betydelig grad aktuelle tiltak for å få svarprosenten opp. Der forelå likevel en refleksjon om å utvikle innholdet i semesterevalueringene, forbedre spørsmålsopplegget og eventuelt legge undersøkelsen utenfor «It s learning». Noen lærere benyttet seg av underveisevalueringer for å få et supplerende innsyn i studentenes syn på undervisningen på emnenivå. Dette kunne være rent muntlige evalueringer, og i noen tilfeller var dette skjemabasert. Men disse evalueringene var likevel av ad hoc- karakter; de ble riktignok i noen grad lagt til grunn for den enkelte lærers videre prioriteringer, men ble ikke med tydelighet ført videre i systemet. Komiteen kunne ikke identifisere om denne informasjonen gikk videre i systematisert form og om den kom med i emneansvarliges rapport. På den annen side ser komiteen at studenter er representert i en del av høgskolens fora, hvor det føres referat, og hvor synspunkter som framkommer i denne sammenhengen, har mulighet til å bli ført videre. Det er således en del mer uformelle kanaler som supplerer den systematiske innhentingen av informasjon. Den obligatoriske veiledersamtalen mellom student og kontaktlærer på profesjonsutdanningen kan generere en god del informasjon om studentenes syn på utdanningen. Komiteen ser på disse som fruktbare ordninger, men er også her usikker på om det fra denne kilden tilfløt høgskolen noen systematisert informasjon om utdanningen. Komiteen vil også påpeke at i mangelen på et anonymisert avvikssystem, vil det være særlig vanskelig å få noen systematisert oversikt over de avvik som nå en gang kommer relativt frekvent ved en utdanningsinstitusjon, og komiteen har heller ikke sett høgskolen gjøre rede for et fruktbart alternativ til en slik ordning. Den sakkyndige komiteen mener at kvalitetssikring av oppretting av nye studier er tilstrekkelig beskrevet fra høgskolens side. Det gjelder både prosess og kriterier for dette. Dokumentet «Retningslinjer planarbeid» er en god støtte for sikre denne prosessen, og prinsippet for studieutviklingen er nedtegnet i «Plan for kvalitetsutvikling». De sakkyndige er av den oppfatning at høgskolen innhenter dokumentert informasjon om kvalitet i studiene på en god måte. Komiteen vil likevel anbefale høgskolen å arbeide videre med å utvikle semesterevalueringene, stimulere til økt studentdeltakelse og å overveie betydningen av å innføre et system for anonyme meldinger om avvik. 15

17 3.4 Analyse, vurdering og rapportering Evalueringskriterium: NOKUT skal vurdere hvorvidt den informasjon som systemet genererer analyseres, vurderes og framstilles for ansvarlige fora og ledelsesnivå Beskrivelse Det er utarbeidet maler for årlig rapport fra hvert ansvarsområde. Følgende leverer årlige kvalitetsrapporter om utdanningen: Alle de emneansvarlige leverer en rapport på sitt nivå. De programansvarlige og seksjonslederne leverer årlige kvalitetsrapporter på studienivå, og læringsmiljøutvalget har en selvstendig rapport til styret. Malene er standardiserte og ivaretar både det datagrunnlaget som legges til grunn, oversikt over erfaringer og resultater, og gir rom for analyse og vurdering med valg for neste års undervisning. Sentralt i akkumuleringen av evalueringsdata er en kvalitetsdatabase hvor relevante aktører skal ha tilgang. De programansvarlige baserer sine årlige rapporter på underlagene fra de emneansvarlige, og prorektor for utdanning utformer sin årsrapport på grunnlag av programansvarliges rapporter. Resultatene fra studentevalueringene ligger også i kvalitetsdatabasen. Det samlede rapportmaterialet i kvalitetsdatabasen blir lagt til grunn for årsrapport om kvalitetsarbeidet. Prorektor for utdanning skriver den årlige rapporten som legges fram for ansvarlige fora ved høgskolen. Denne rapporteringen er plassert inn i en årssyklus. I framstillingen «Arbeidets gang» karakteriseres årsrytmen i kvalitetsarbeidet slik: Mars-juni er en planleggingsfase hvor det neste året blir planlagt på bakgrunn av valg i egen rapport og rapport for NLA. I januar «stopper man opp» og får oversikt over resultater som grunnlag for vurdering, og i februar vurderer leder sammen med ledergruppa resultatene og gjør prioriterte valg for utdanningenes framtid. I samsvar med årshjulet vil årsrapporten om kvalitet behandles både i høgskolerådet og framlegges i styret for vedtak. Om «Årleg rapport for høgskulen» står det at «På bakgrunn av leiarane sine rapportar, rapporterte data i DBH og vurdering av samfunnsendringar med relevans for vår høgskule vert det utarbeidd Årsmelding for yyyy med mål for yyyy+1. Denne følgjer mal gitt av departementet. Den vert tilrådd av høgskulerådet, vedteken av styret og sendt departementet innan 1. mars Komiteens kommentarer og vurderinger Den sakkyndige komiteen har allerede bifalt det rapporteringsarbeidet som gjøres på emnenivå. Ifølge kvalitetssikringssystemet skal de emneansvarliges rapporter integreres i en samlet rapport fra den programansvarlige som har det operative ansvaret for kvalitetssikringsarbeidet på programnivå. Programansvarlige har med seg et programråd med studentrepresentasjon som sitt drøftings- og beslutningsforum. Komiteen er av den oppfatning at de seks forelagte rapportene på programnivå har et innhold som synes å ligge på et rimelig aggregert nivå i forhold til de respektive emnerapportene, og at de ivaretar dimensjoner som analyse, systematisering av data, målformuleringer og forslag til tiltak. De sakkyndige ser dette som viktige dimensjoner som høgskolen bør ta godt vare på og synliggjøre videre. Når det gjelder studentevalueringene, finnes det en oversikt over frekvensfordeling av resultatene som også vil være et grunnlag for videre aggregering av kvalitetsinformasjonen. 16