S-SAK 104/13 STATSBUDSJETTET FOR BUDSJETTFORDELING

Transkript

1

2

3 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Mari Pran 2012/1491 S-SAK 104/13 STATSBUDSJETTET FOR BUDSJETTFORDELING Saken i korte trekk Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 i Prop. 1S ( ) gir HiT en grunnbevilgning på 620,78 mill. kroner. Dette er en økning på 30,55 mill. kroner (4,9 %) i forhold til grunnbevilgningen for 2013, herav utgjør kompensasjon for lønns- og prisstigning 20,46 mill. kroner. Det er lagt inn 3,5 % lønns- og prisstigning. Tabellen under viser endringene i grunnbevilgningen: Grunnbevilgning, Statsbudsjettet 2013 Grunnbevilgning, Statsbudsjettet 2014 Budsjett foregående år, post Lønns- og prisvekstkompensasjon Korrigeringer i statsbudsjettet: Investeringsmidler tekn/ingeniør Kutt 0,02 % for Tildeling for økt studiepoengproduksjon Endret FoU-komponent resultatbasert omfordeling Nye studieplasser Helårsvirkning nye studieplasser gitt tidligere år Kategoriendring GLU fra E til D, videreført fra Kategoriendring barnevernped. fra F til E, fra Ny stipendiatstilling, 1/3-dels effekt i Nedleggelse Drammen, 135 plasser, 1/2 effekt i Sum Økning på 1,347 mill. kroner som følge av nye studieplasser i Økning på kroner som følge av nye studieplasser i RNB Økning på 1,570 mill. kroner som følge av kategoriendring for grunnskolelærer utdanningen i Reduksjon på 1,0 mill. kroner som følge av utfasing av engangsmidler til vitenskapelig utstyr for ingeniør- og teknologiutdanningene. Økning på 1,562 mill. kroner som følge av nye studieplasser i budsjettet for Økning på kroner til en stipendiatstilling i profesjonsfag. Økning på kroner som følge av kategoriendring for barnevernspedagogutdanningene. Reduksjon på 4,387 mill. kroner som følge av overføring av midler til HBV knyttet til virksomhetsoverdragelse av barnehagelærerutdanningen. I Prop. 1S Tilegg 1 ( ) fra Regjeringen Solberg er rammen for den resultatbaserte omfordelingen etter forskningsresultater (RBO) økt med 100 mill. kroner, fra 1,6 mrd. kroner til 1,7 mrd. kroner, i forhold til forslag til statsbudsjett fra Regjeringen Stoltenberg. Hvor stor andel av denne økningen som tilfaller HiT, er foreløpig ukjent.

4 2 Strategisk plan er retningsgivende for budsjettarbeidet i planperioden. Styrets strategiske utfordringer for står omtalt i dokumentet Rapport og planer (S-sak 22/13). Budsjettet for 2014 oppfattes som stramt. Økt studiepoengproduksjon i 2012 gir likevel høgskolen økt økonomisk handlingsrom i 2014 i forhold til det som lå til grunn i langtidsbudsjettet for perioden (S-sak 117/12). HiT er avhengig av solid faglig produksjon, og fokus må være å sikre kvalitet i undervisning, forskning og formidling, samt god oppfølging av studentene. Det økonomiske grunnlaget som er gitt gjennom grunnbevilgningen, må sikres gjennom å opprettholde høy studie- og forskningsproduksjon. Strategiske satsningsområder som utvikling av universitetsfunksjoner og ut- og ombygginger for å skaffe betre lokaler til studenter og ansatte binder opp betydelige midler årene framover. Det arbeides aktivt med å øke ekstern finansiering. En av de største utfordringene er å sikre finansiering av et tilstrekkelig antall stipendiater i høgskolens tre doktorgradsprogram. Fakultetene er sikret en grunnbevilgning på om lag samme nivå som de foregående år. Fakultetenes tildeling gjennom budsjettfordelingsmodellen er i forslaget til budsjett 2014 i samsvar med planrammene som ble lagt i august: AF EFL HS TF Sum 2014 Endring % 2014 Endring % 2014 Endring % 2014 Endring % 2014 Endring % A. Undervisning ,0 % ,3 % ,0 % ,7 % ,1 % B. Forskning ,5 % ,2 % ,2 % ,7 % ,1 % C. Basis ,4 % ,1 % ,2 % ,4 % ,0 % Delsum ,0 % ,8 % ,8 % ,0 % Sum fordeling ,0 % ,8 % ,9 % ,8 % ,0 % Mitt forslag til budsjettfordeling 2014 for Høgskolen i Telemark av fremkommer i vedlegg 1. I budsjettforslaget fremkommer bakgrunn og vurderinger i den konkrete budsjettfordelingen. Høringsuttalelsene står referert i dokumentet der dette er relevant. HiTs interne budsjettfordelingsmodell ble vedtatt av styret i S-sak 88/08. Vedtatt budsjettfordelingsmodell, med presiseringer i S-sak 66/10, gjeldende fra og med budsjettfordelingen i 2011, følger som vedlegg 3. Forslag til disponeringsreglement for 2014 fremkommer i vedlegg 2. Før budsjettfordelingen for 2015 vil høgskolens budsjettfordelingsmodell blir revidert. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal evaluere og foreslå revisjon av nåværende budsjettfordelingsmodell, samt evaluere og foreslå revisjon av høgskolens Disponeringsreglement. Tilråding Med bakgrunn i saksutredningen og med forbehold om mulige endringer som følge av møte med tjenestemannsorganisasjonene tilrår jeg at styret gjør følgende vedtak: 1. Med bakgrunn i Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet og heftet «Orientering om forslag til statsbudsjett 2014 for universiteter og høgskoler», vedtar styret forslag til budsjettfordeling for 2014 i henhold til utkast av i vedlegg 1 «Statsbudsjettet for 2014 Budsjettfordeling for Høgskolen i Telemark». Det tas forbehold om Stortingets behandling

5 3 av budsjettforslaget for Styret vedtar forslag til Disponeringsreglement for Høgskolen i Telemark for 2014, jf. vedlegg 2 til saksutredningen. Kristian Bogen Rektor Vedlegg: 1. Statsbudsjettet for 2014 Budsjettfordeling for Høgskolen i Telemark, utkast av Disponeringsreglement for Høgskolen i Telemark 3. Budsjettfordelingsmodell for Høgskolen i Telemark

6 Høgskolen i Telemark Internt notat Journalnr: 2012/1491 Dato: Vedlegg 1 - Statsbudsjettet for budsjettfordeling Innhold 0 Innledning Statsbudsjettet for Styrets strategiske vurderinger for planperioden Mål for virksomheten Generelle kommentarer til høringsnotat og budsjettrammer Utdanning Universitetssatsing Utviklingstiltak Øremerkede tiltak Fellestiltak Utdanningsseksjonen Forskning Utviklingstiltak Øremerkede tiltak Fellestiltak FoU-seksjonen Biblioteket Samfunnskontakt Fellestiltak Markeds- og kommunikasjonsenheten Forvaltning Utviklingstiltak Øremerkede tiltak Fellestiltak Rektors stab Direktørens stab Driftstjenesten IT-tjenesten Budsjett Budsjett for tiltak og realbudsjetterte enheter Budsjettfordelingsmodellen Poster til revidert budsjett Postadresse Besøksadresse Kontakt Saksbehandler Postboks 203 Kjølnes Ring 56 Telefon Mari Pran 3901 Porsgrunn Telefaks Internett mari.pran@hit.no

7 2 0 Innledning 0.1 Statsbudsjettet for 2014 Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 i Prop. 1S ( ) gir HiT en grunnbevilgning på 620,78 mill. kroner. Dette er en økning på 30,55 mill. kroner (4,9 %) i forhold til grunnbevilgningen for 2013, herav utgjør kompensasjon for lønns- og prisstigning 20,46 mill. kroner. Det er lagt inn 3,5 % lønns- og prisstigning. Tabellen under viser endringene i grunnbevilgningen: Grunnbevilgning, Statsbudsjettet 2013 Grunnbevilgning, Statsbudsjettet 2014 Budsjett foregående år, post Lønns- og prisvekstkompensasjon Korrigeringer i statsbudsjettet: Investeringsmidler tekn/ingeniør Kutt 0,02 % for Tildeling for økt studiepoengproduksjon Endret FoU-komponent resultatbasert omfordeling Nye studieplasser Helårsvirkning nye studieplasser gitt tidligere år Kategoriendring GLU fra E til D, videreført fra Kategoriendring barnevernped. fra F til E, fra Ny stipendiatstilling, 1/3-dels effekt i Nedleggelse Drammen, 135 plasser, 1/2 effekt i Sum Økning på 1,347 mill. kroner som følge av nye studieplasser i Økning på kroner som følge av nye studieplasser i RNB Økning på 1,570 mill. kroner som følge av kategoriendring for grunnskolelærer utdanningen i Reduksjon på 1,0 mill. kroner som følge av utfasing av engangsmidler til vitenskapelig utstyr for ingeniør- og teknologiutdanningene. Økning på 1,562 mill. kroner som følge av nye studieplasser i budsjettet for Økning på kroner til en stipendiatstilling i profesjonsfag. Økning på kroner som følge av kategoriendring for barnevernspedagogutdanningene. Reduksjon på 4,387 mill. kroner som følge av overføring av midler til HBV knyttet til virksomhetsoverdragelse av barnehagelærerutdanningen. I Prop. 1S Tilegg 1 ( ) fra Regjeringen Solberg er rammen for den resultatbaserte omfordelingen etter forskningsresultater (RBO) økt med 100 mill. kroner, fra 1,6 mrd. kroner til 1,7 mrd. kroner, i forhold til forslag til statsbudsjett fra Regjeringen Stoltenberg. Hvor stor andel av denne økningen som tilfaller HiT, er foreløpig ukjent. Budsjettet for 2014 oppfattes som stramt. Økt studiepoengproduksjon i 2012 gir likevel høgskolen økt økonomisk handlingsrom i 2014 i forhold til det som lå til grunn i langtidsbudsjettet for perioden (S-sak 117/12). HiT er avhengig av solid faglig produksjon, og fokus må være å sikre kvalitet i undervisning, forskning og formidling, samt god oppfølging av studentene. Det økonomiske grunnlaget som er gitt gjennom grunnbevilgningen, må sikres gjennom å opprettholde høy studie- og forskningsproduksjon.

8 3 Fakultetene må sikres en grunnbevilgning på om lag samme nivå som de foregående år. Fakultetenes tildeling gjennom budsjettfordelingsmodellen er i forslaget til budsjett 2014 i samsvar med planrammene som ble lagt i august: AF EFL HS TF Sum 2014 Endring % 2014 Endring % 2014 Endring % 2014 Endring % 2014 Endring % A. Undervisning ,0 % ,3 % ,0 % ,7 % ,1 % B. Forskning ,5 % ,2 % ,2 % ,7 % ,1 % C. Basis ,4 % ,1 % ,2 % ,4 % ,0 % Delsum ,0 % ,8 % ,8 % ,0 % Sum fordeling ,0 % ,8 % ,9 % ,8 % ,0 % Strategiske satsningsområder som utvikling av universitetsfunksjoner og ut- og ombygginger for å skaffe betre lokaler til studenter og ansatte binder opp betydelige midler årene framover. Det arbeides aktivt med å øke ekstern finansiering. En av de største utfordringene er å sikre finansiering av et tilstrekkelig antall stipendiater i høgskolens tre doktorgradsprogram. 0.2 Styrets strategiske vurderinger for planperioden 2014 Strategisk plan er retningsgivende for budsjettarbeidet i planperioden. Styrets strategiske utfordringer for siste del av planperioden står omtalt i dokumentet Rapport og planer (Ssak 22/13), og prioriteringene gjengis nedenfor. Universitet Høgskolen i Telemark (HiT) skal videreutvikle universitetsfunksjonene og oppnå universitetsstatus. Strategien for å få dette til kommer til uttrykk i det treårige samarbeidsprosjektet med Universitetet i Agder (UiA). Hovedstrategien fram mot 2015 er å videreutvikle universitetsfunksjonene gjennom: prioritering og styrking av forskingsklynger og forskerutdanning aktiv lederutvikling det treårige samarbeidet med Universitetet i Agder styrket samhandling med nærings- og samfunnsliv. Styret vil, parallelt med UiA-prosessen, ha fokus på å videreutvikle høgskolens universitetsfunksjoner. Høgskolen har fått på plass 3 doktorgradsstudium og 11 mastergradsstudium. Det blir arbeidet aktivt med å få et tilstrekkelig antall stipendiater inn i de to siste doktorgradsstudiene, kulturstudier og økologi. Styret vil gi dette arbeidet høg prioritet. HiT har nær bachelorstudenter innen økonomi og administrasjon. Det forventes en betydelig etterspørsel etter denne kompetansen i årene framover, og styret vurderer det som viktig å etablere et tilbud også på mastergradsnivå. Nytt mastergradsstudium i økonomi og administrasjon har planlagt oppstart høsten 2014.

9 4 Kvalitet og kompetanse HiT skal styrke primærvirksomheten og oppnå universitetskvalitet blant annet gjennom å utarbeide og gjennomføre en handlingsplan for å videreutvikle kompetansen i høgskolen. Det skal legges særlig vekt på å øke andelen første- og toppstillinger. Målet i rullert strategisk plan er at andelen første- og toppstillinger av totalt antall undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger skal være på 0,5 innen Styret vurderer at målsettingen kan bli vanskelig å nå, og vil vurdere å sette av mer midler for å øke kompetansenivået til ansatte i høgskolelektorstillinger i Utdanning I denne planperioden skal konsolidering, kvalitetsutvikling og nødvendig omstilling av studieprogram og læringsmiljø, blant annet gjennom å styrke samarbeid internt og eksternt, ha prioritet framfor utvidelse av fagtilbudet. Det skal derfor ikke settes i gang bachelorgradsstudium på nye fagområder. Eksisterende profesjonsutdanninger skal styrkes kvalitetsmessig. Nye mastergradsprogram skal vurderes nøye ut frå økonomisk og rekrutteringsmessig bærekraft, og om mulig realiseres i samarbeid med UiA eller andre institusjoner. Mulige nye doktorgradsprogram skal bare kunne realiseres gjennom et samarbeid med UiA. HiTs utdanningsprofil skal fremdeles være bredspektret og hvile på to bærebjelker: høgskolens tre doktorgradsprogram og studieprogram som støtter opp under disse, og de profesjonsrettede utdanningene. Utviklingen i både antall søkere og registrerte eigenfinansierte studenter har vært god de senere årene. Måltallet for antall førstevalgssøkere gjennom Samordnet opptak er i 2014 i gjeldende strategiske plan. Styret vurderer det som svært realistisk å nå målet. Måltallet for registrerte egenfinansierte studenter (heltidsekvivalenter) er i strategisk plan satt til i Styret ser dette målet også som realistisk. Antall produserte 60-studiepoengsenheter har økt betydelig de senere årene. Styret vurderer måltallet på studiepoengsenheter i 2014 i gjeldende strategiske plan som realistisk. Styret venter lavere vekst og utflating i både antall studenter og produserte 60-studiepoengsenheter etter Hovedgrunnen til dette er at høgskolen i liten grad er tilført nye studieplasser fra Kunnskapsdepartementet de senere årene, samt utflating i markedet. Dette gjør det krevende for høgskolen å øke studenttallet innen blant annet ingeniørutdanning, barnehagelærerutdanning, økonomisk-/ administrativ utdanning og helse- og sosialfaglige utdanninger. I den strategiske planperioden har det vært et mål å sikre og videreutvikle utdanningskvaliteten, og styret har iverksatt en rekke tiltak de senere årene. Økt antall studenter skaper utfordringer i forhold til bygninger og infrastruktur på studiestedene. For å bedre lokalene for studentene, og skape et betre studentmiljø, har styret blant annet prioritert midler til ut- og ombygginger perioden Høgskolen har blitt kjent for sin satsning på e-læring, spesielt knyttet opp mot nettundervisning på Notodden. Styret vil i planperioden legge ytterligere vekt på e-læring. I ny målstruktur har styret blant annet vedtatt at HiT sine nettbaserte studietilbud skal være blant de beste i landet. I budsjettet for 2013 ble det satt av ekstra midler for å styrke e-læring generelt og nettbaserte studietilbud spesielt. I løpet av 2013 vil det bli utviklet en klarere strategi for høgskolens satsing på e-læring, og det vil bli vurdert hvordan arbeidet med å utvikle e-læring skal organiseres. Styret har signalisert at det vil bli vurdert å prioritere ytterligere midler til e-læring i 2014.

10 5 Forsking og utviklingsarbeid Forskningsvirksomheten ved HiT skal styrkes i omfang og kvalitet, og støtte opp under høgskolens utdanningsprofil. Faglig samarbeid og nettverksbygging internt, nasjonalt og internasjonalt er viktig for å oppnå dette. Områder med doktorgradsutdanning og praksisnær forsking knyttet til profesjonsutdanningene skal prioriteres særskilt ved tildeling av ressurser til FoU. Forskningsvirksomheten ved HiT er styrket de senere årene, blant annet gjennom oppretting av stilling som viserektor for FoU, økt fokus på forskningsledelse, og intern prioritering av midler til forskingsformål. Resultatene kommer blant annet til uttrykk gjennom en vesentlig økning i tallet på publikasjonspoeng. Måltallet ligger på 100 publikasjonspoeng i 2014 i gjeldende strategiske plan. Dette resultatet har høgskolen oppnådd allerede i 2012 med god margin. Styret tror at den gode utviklingen i forskingsproduksjonen videreføres ut planperioden. Styrets vurderer den faglige utvikling i de tre doktorgradsprogrammene som god. Antallet stipendiater er økende. For å oppfylle NOKUTs krav må høgskolen å ha minst 15 stipendiater i hvert doktorgradsprogram til enhver tid, det vil si totalt 45 stipendiater. Dette er en stor økonomisk utfordring. Høgskolen er kun tildelt 22 stipendiater over grunnbevilgningen fra KD, og jobber for å øke antallet eksternt finansierte stipendiater. HiTs mål for 2013 er å ha 52 stipendiater totalt knytte til de tre doktorgradsprogrammene. Styret mener høgskolen arbeider godt med internasjonalisering, men at det fortsatt er rom for videre vekst og utvikling. Dette gjelder spesielt i forhold til å øke antallet utreisende studenter. Styret tror måltallet på 250 utvekslingsstudenter (ut- og innreisende) i 2014 i strategisk plan kan være vanskelig å nå. Samfunnsansvar HiT skal være en tydelig og engasjert samfunnsaktør og utvikle samhandlingen med offentlige og private aktører. I fellesskap med UiA skal HiT arbeide for å utvikle en samfunnskontrakt. Høgskolen arbeider målrettet med å øke de eksterne inntektene, og mener å være på rett vei. Styret ser fortsatt måltallet på 40 mill. kroner i 2014 i strategisk plan som realistisk, selv om det vil være krevende å nå. Styret vil følge opp avtalen med kommersialiseringsselskapet Coventure, og de mulighetene dette instrumentet gir for faglig ansatte og studenter. Tilsvarende gjelder for industriinkubatoren Proventia, hvor høgskolen er aktivt inne. 0.3 Mål for virksomheten Sektormål 1 Utdanning Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Verksemdsmål 1.1 HiT skal ha eit rikhaldig studietilbod både i breidd og nivå, og skal utdanne dugelege kandidatar som samfunnet har bruk for. Fagprofilen skal vere kjenneteikna av doktorgradsprogramma i teknologi, økologi og kultur, studieprogramma som stør opp under desse, og profesjonsutdanningane.

11 6 Verksemdsmål 1.2 HiT skal tilby eit godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrar fagleg innhald, læringsutbytte og god gjennomstrøyming. HiT sine nettbaserte studietilbod skal vere blant dei beste i landet. Verksemdsmål 1.3 Høgskolen i Telemark skal ha eit utstrekt internasjonalt utdanningssamarbeid som medverkar til auka utdanningskvalitet. Sektormål 2 Forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid Universiteter og høgskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Verksemdsmål 2.1 HiT skal prioritere tverrfagleg og praksisnær forsking som stør opp under høgskolens utdanningsprofil og som samstundes møter regionale og nasjonale kompetansebehov. Verksemdsmål 2.2 Innan områda teknologi, økologi og kultur skal HiT drive forsking og forskarutdanning på høgt nasjonalt og internasjonalt nivå. Sektormål 3 Samfunnskontakt Universiteter og høgskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, formidling innovasjon og verdiskapning. Verksemdsmål 3.1 HiT skal utvide og forsterke samarbeid og kontakt med samfunns- og næringsliv. M.a. gjennom sin desentraliserte struktur skal høgskolen stå fram i regionen som ein tydeleg og sjølvsagt samarbeidspartnar. Verksemdsmål 3.2 Både gjennom utdanning, forsking og formidling skal HiT, m.a. saman med regionale aktørar, medverke til innovasjon og entreprenørskap. Sektormål 4 Forvaltning Universiteter og høgskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Verksemdsmål 4.1 Høgskolen i Telemark skal ha god strategisk styring og kompetanse- og ressursplanlegging som fremjar kvalitet og omstillingsevne.

12 7 0.4 Generelle kommentarer til høringsnotat og budsjettrammer Kommentarer knyttet til spesifikke tiltak står referert under respektive tiltak. Fakultet for allmennvitenskapelig fag (AF) Budsjettforslaget for AF er meget stramt. Økningen i tildelingen er på 3,0 % fra 2013-budsjettet, sett opp mot en lønns- og prisstigning på 3,5 %. Kombinert med en økning i kompetansen hos de ansatte gjør det at situasjonen er vesentlig mer krevende enn på samme tid i fjor. Summen av dette gir fakultetet minimalt handlingsrom, og det er en utfordring å dekke lønnskostnader og kjøp av helt nødvendige undervisningstjenester. I 2012 hadde fakultetet et ubundet mindreforbruk på 3,9 mill. kroner. I 2013 ser tilsvarende mindreforbruk ut til å bli ca. 1,55 mill. kroner. Det viser at fakultetet i 2013 bruker ca. 2,35 mill. kroner mer i 2013 enn det som er bevilget. Når det så legges opp til en økt tildeling på 3 % sier det seg selv at handlingsrommet blir minimalt. Forslaget innebærer at det ikke vil være mulig med noen som helst form for bemanningsøkning uten at vi med sikkerhet vet at det er inntjening for bemanningsøkningen. Utfordringen framover blir å kontinuerlig vurdere mulighet for mer effektiv utnyttelse av ressursene både på faglig og administrativ side. I løpet av 2013 har fakultetet vært vesentlig mer bevisst på å øke det økonomiske handlingsrommet gjennom uttak av midler fra tiltak og prosjekter. For om mulig å få 2014-budsjettet til å gå i balanse er fakultetet avhengig av å få overført det endelige regnskapsmessige mindreforbruket fra Pr. i dag mangler fakultetet 5,5 mill. kroner i budsjettet for å få 2014-budsjettet i balanse. I den beregningen er det tatt hensyn til at ubundet mindreforbruk i henhold til prognose pr blir overført til Sammenlignet med budsjettsituasjonen i fjor, er det vesentlig mer krevende i år. En del av budsjettunderskuddet skal vi klare å redusere, men det skal holde svært hardt å få et realistisk budsjett for fakultetet i balanse. Fakultetet har for tiden et for høyt kostnadsnivå i forhold til inntektspotensialet. Konsekvensen av en bemanningsreduksjon vil kunne være at FoU-aktiviteten går ned, søknadsaktiviteten går ned, samt lavere kompetansenivå. Dette er ikke i tråd med visjonene til høgskolen. I 2013 kan det tyde på at AF får en mindre prosentvis økning i studiepoengproduksjonen enn de øvrige fakultetene. Dette vil innebære at fakultetet fortsatt får en liten del av den økonomiske gevinsten HiT får for økt studiepoengproduksjon, og at fakultetets økonomi kan bli enda strammere i 2015 enn for En eventuell nedlegging av samarbeidet med Gateway, som har vært inntektskilde i flere år, vil medføre en vesentlig reduksjon i studiepoengproduksjonen. I 2014 forventes ca studiepoengsenheter i kategori F. Det tilsvarer en inntekt til HiT på 4,25 mill. kroner (ca 470 studenter som gjennomfører 30 studiepoeng, 90 % gjennomstrømning og 60 % finansieringsgrad). Det viser at situasjonen fremover kan bli enda verre for AF, og at det må tas en svært grundig vurdering før en evt. endelig avgjørelse om opphør av samarbeidet tas. Fakultetet har mål om og tror det er realistisk å få til en økning i eksterne inntekter de kommende årene, men dersom Gateway-samarbeidet avvikles er det usikkert. Det vil uansett ikke medføre noen vesentlig bedring av den totale økonomiske situasjonen ved fakultetet, men vil kunne øke handlefriheten innen enkelte satsningsområder. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) Høgskolen har igangsatt flere nybyggings- og ombyggingsprosjekter som medfører økte husleiekostnader og reduserer institusjonens økonomiske handlingsrom i årene framover. Samtidig øker avsetningen til strategiske satsningstiltak. Satsningen er finansiert av institusjonens grunnbevilgning. Forskningsmeldingen viser at høgskolen avsetter godt over 100 mill. kroner i året til

13 8 ulike typer forskningstiltak, herunder 3 doktograder. Inntektene forskningsaktiviteten genererer er svært begrenset. Økt studiepoengproduksjon gjennom flere år har gitt HiT høyere grunnbevilgning og gjort en slik satsning mulig. EFL vil imidlertid advare mot å bygge opp flere fellestiltak som er avhengig av fortsatt studiepoengsøkning. Det er av avgjørende betydning for høgskolen at primærvirksomheten sikres ved at fakultetene får tilstrekkelige grunnbevilgninger. I høringsnotatet er det lagt opp til at 47,8 % av grunnbevilgningen fordeles til fakultetene via budsjettfordelingsmodellen. Totalrammen til fakultetene må naturligvis ses i sammenheng med øremerkede tiltak, som i noen grad overføres til fakultetene. Det er imidlertid uheldig at en så stor del av grunnbevilgningen holdes utenfor prinsippet om fordeling etter budsjettfordelingsmodellen. Etter EFLs oppfatning bør HiT tilstrebe en økning i andelen av budsjettet som fordeles til fakultetene, slik at vi unngår kutt i primærvirksomheten og fortsatt kan sikre et kvalitativt godt tilbud til våre studenter. Kostnadene ved økt studentopptak og et mer differensiert studietilbud faller i hovedsak på fakultetene. Det er derfor svært viktig at også det meste av inntektene fra økt studiepoengproduksjon tilfaller fakultetene. Som nevnt i høringsnotatet, gir økt studiepoengproduksjon i 2012 høgskolen økt økonomisk handlingsrom i 2014 i forhold til det som lå til grunn i langtidsbudsjettet for perioden. Høringsnotatet understreker at «HiT er avhengig av solid faglig produksjon, og fokus må være sikre kvalitet i undervisning, forskning og formidling, samt god oppfølging av studentene. Det økonomiske grunnlaget som er gitt gjennom grunnbevilgningen, må sikres gjennom å opprettholde høy studie- og forskningsproduksjon». HiT fikk i forslag til statsbudsjett 3,422 mill. kroner ekstra i forhold til anslått grunnbevilgning i planrammene. TF får tilført nye studieplasser. Budsjettøkningen for øvrig er i sin helhet tilført tiltak og realbudsjetterte enheter, og kommer ikke til fordeling gjennom budsjettfordelingsmodellen. Fakulteter som er i en opptrappingsfase med tanke på studiepoengproduksjonen er avhengig av å få tilført en større andel av inntektene etter utdanningsinsentivene enn det som er tilfelle i dag. Veksten i profesjonsutdanningene ved EFL medfører kraftig økte utbetalinger til gjennomføring av praksis. For 2014 er det stipulert kostnader til praksis på 21,4 mill. kroner, en økning på om lag 2,5 mill. fra Nesten 20 % av fakultetets tildeling etter budsjettfordelingsmodellen er båndlagt til praksisapparatet. Dette illustrerer tydelig fakultetets utfordringer når en så stor del av inntektene holdes tilbake fra fordeling til fakultetene; det blir ikke nok midler igjen på fakultetsnivå til å dekke kostnadene ved drift av grunnutdanningene. I lys av den kraftige økningen i inntektene fra studiepoengproduksjonen de senere årene, forslås det i budsjettforslaget å justere opp den interne undervisningskomponenten fra 34 % til 35 % i budsjettet for 2014 slik at en noe større andel av inntektsøkningen går tilbake til de fakultetene som har generert denne økningen. EFL støtter denne dreiningen, men mener det fremover vil være enda viktigere å arbeide for at en større andel av budsjettet tildeles etter budsjettfordelingsmodellen. EFL er med det foreliggende budsjettforslaget på vei inn i nok et år med betydelig merforbruk, per nå på samme nivå som på tilsvarende tidspunkt i fjor. I tillegg tar vi med oss årets merforbruk. Det sier seg selv at fakultetets handlingsrom ved dette er begrenset til det minimale eller verre. Fakultetet betjener en svært vesentlig del av høgskolens samfunnsansvar, uttrykt i studieportefølje som styret selv har vedtatt. Antallet studenter og studiepoengproduksjonen har økt kraftig, men inntektene har ikke vokst i samme omfang, etter vår vurdering først og fremst fordi en stor del av høgskolens samlede ressurser avsettes før tildeling til fakultetene. Fakultetet er innforstått med at det er nødvendig med en grundig gjennomgang av våre ulike utgiftsposter. Dette vil bli gjort. Det er imidlertid ingenting som tyder på at dette vil være tilstrekkelig

14 9 til å komme i balanse. Til det er gapet mellom utgifter og inntekter for stort. Det er dessuten lite ved driften av fakultetet som peker i retning overdreven bruk av ressurser. Vi har dermed to gjenstående muligheter, enten beskjære studieporteføljen eller å be institusjonen justere sin tildeling. Beskjæres studieporteføljen vil det på kort sikt redusere kostnadene, og på lengre sikt vil det føre til reduserte inntekter for både fakultetet og institusjonen. Vi kan vanskelig se at dette er fornuftig. Uansett alternativ er dette ikke en situasjon fakultetet har ressurser til å håndtere alene. Fakultet for helse og sosialfag (HS) Gitt fakultetets overordnede vurderinger, så er fakultetet positiv til flere av budsjettpostene som knytter seg til de utfordringer som fremkommer i styrets strategiske vurderinger når det gjelder rekruttering, infrastruktur og e-læring. Fakultetet støtter således også ambisjonene om mer ekstern finansiering av stipendiatene og doktorgradene. Fakultetet anbefaler derfor å styrke poster som leder til økt ekstern inntjening, da dette i økende også er nødvendig for å sikre økonomisk handlingsrom i fakultetet. Helt konkret så anbefaler fakultetet å øke postene som sikrer kvalitet i søknader til eksternt finansierte FoU-prosjekter og at det avsettes midler til å anskaffe styringsverktøy for prosjektledere og prosjektadministrering, inkludert økonomistyring. I tilknytning til ambisjonen om økt ekstern inntjening, så er fakultetet også positiv til midlene som er avsatt til informastjeneste og internett, da det vil bidra til økt samhandling med omgivelsene, samt underlette for rekruttering av faglig ansatte og studenter. Avklaring av ansvar og oppgaver innen markedsføring og studentrekruttering er for fakultetet noe uklar, og fakultetets mulighet til å prioritere dette internt er meget begrenset. Det anbefales derfor en ytterligere presisering på bruken av midlene og at da særlig markedsføring og rekruttering knyttes nærmere fakultetenes utdanningsprogram og forskningsaktiviteter. Fakultetet har sammen med TF arrangert studiestart ved studiested Porsgrunn og arrangementet har utviklet seg i positiv retning ved at studentene og flere eksterne bidrar i betydelig omfang. Arrangementet er således del av studiestarten, og det anbefales derfor at posten heves og at deler av posten tilkommer alle studiestedene. Gitt målsettingen om økt andel i første- og toppstillinger, er fakultetet positiv til økningen til førstelektorprogrammet og vurderer dette som et viktig internt signal til fakultetet. HS har hittil brukt egne krefter og ressurser på å bygge opp et skoleringsprogram som høster ros på tvers av fakultetsgrenser. Fakultet er også av den oppfatning at det må vurderes om noen av FOU stipendene kan gis til personer i førstelektorkvalifiseringsprogrammet «FramOver» som er aktive forskere eller publiserer innen relevant emne for dette førstelektorprogrammet. Det vil gi bedre framdrift og stimulans til publisering i dette kvalifiseringsprogrammet for deltakere som opptas. Fakultetet mener som tidligere at posten «generell støtte til HS» ikke bør tolkes å være et forvaltningstiltak men heller være et strategisk tiltak for å opprettholde bachelorprogrammene i helse og sosialfag. Fakultetet har betydelige kostnader knyttet til praksisstudier i disse programmene og må også avsette av de midler fakultet tildeles til å drive FoU arbeid med våre studenters praksisplasser (såkalt Samarbeidsmidler som skal være en del av basisbevilgningene fra KD til HS utdanningsprogram). Arbeidet som gjøres for å skaffe våre studenter praksis, og ha godt samarbeid med praksisplassene for studentene, må gjøres innen fakultetets rammer. Dette krever store administrative og faglige ressurser. HS fakultetet har hatt en betydelig økning i produksjon av studiepoeng i senere år og bidrar på den måten til økte inntekter for HIT. Fakultetet mener derfor at denne posten bør videreføres som et strategisk tiltak knyttet til praksis for HS bachelor og videreutdanninger. Det er der de store kostnadene ligger for fakultet og de statlige rammeverkene for disse utdanningene krever et betydelig innslag av praksis samt økt samhandling med de praksisfelt vi utdanner studenter i.

15 10 Den økonomiske situasjonen til HS anses å ha en mer positiv utvikling enn det var for noen år tilbake. Prognosen for 2013 er et regnskapsmessig mindreforbruk på ca. 1-2 millioner kroner, hvorav 1,1 millioner er bundne midler. Over flere år har fakultetet redusert det akkumulerte merforbruket gjennom effektiviseringstiltak og kostnadskutt og stram økonomikontroll. Dersom prognosen blir faktisk resultat, er fakultetet meget fornøyd, men HS uttrykker også en viss bekymring ettersom deler av inntjeningen er uønsket og utilsiktet. Ved inngangen til 2013 hadde fakultetet et anstrengt budsjett, og inneværende år har vært krevende år for fakultetet. Det har vært fokus på økonomi- og aktivitetsstyring og økonomikontroll, noe som igjen har medført intern slitasje blant ansatte. I tillegg er deler av det positive resultatet knyttet til refusjoner av sykepenger og lavere lønnskostnader knyttet til forsinkelser i ansettelser. Endringene som ble gjort bachelorutdanningene på sykepleie, og den komplekse samordning av ulike utdanningsløp for studenter på hel og deltid, samt at bachelorstudenter er opptatt etter ulike fagplaner, er belastende på faglig ansatte og faglig og administrativ ledelse. Fakultetets neste bekymring er at våre bachelorprogram er ressurskrevende både undervisningsmessig og studieadministrativt. Det er store kull og det er ikke bygningsmessig infrastruktur på plass som muliggjør effektiv auditoriumsundervisning ved bruk av IKT-læringsmidler. Det er også en stor administrativ og pedagogisk logistikk som skal til for å få igjennom store kull i mange praksisløp med mange avtaler og ulike praksisforløp. Fakultetet er også bekymret for en utvikling hvor ikke fakultetets utdanningsprogram og forskningsaktiviteter inkluderes og satses på som et ledd i å realisere universitetsambisjonene til høgskolen. Profesjonsutdanningene i helse og sosialfag er viktige utdanningsprogram for høgskolen og det er viktig at disse får en plass i forhold til strategisk satsning på forskning og doktorgradsprogram. HS fakultet mener at det bør synliggjøres at det satses på PhD-kandidater fra profesjonsfagene, samt praksisnær forskning knyttet til helse og sosialfagenes yrkesfelt. Denne type forskning vil alltid være flerfaglig og ikke disiplinorientert. Fakultet er av en oppfatning at dette bør være et ledd i å realisere høgskolens universitetsambisjoner og at dette bør synliggjøres i egne strategiske budsjettposter. Fakultetet er bekymret for en utvikling, hvor store deler av HS sitt budsjett må brukes til å holde utdanningsprogram, med stadig større studiekull, i hevd. Samtidig med at fakultetet skal klare oppgaven med å satse på forskning og utvikling for helse- og sosialfagene ved høgskolen. Satsning på førstekompetanse i undervisnings- og fagstillinger gir økte lønnskostnader, samt andre forventinger til blant annet arbeidsbetingelser. Fakultet balanser hårfint økonomisk mellom å bære forventede økte lønnskostnader, og ha handlingsrom til å utvikle bedre samspill mellom forskning og utdanning relevant for HS sine profesjonsutdanninger. Fakultetet har gjennom nåværende budsjett og fordelingsmodell liten mulighet til å øke kapasiteten i utdanningene og samtidig utvikle programtilbud på 2. og 3. syklusnivå i tråd med kvalifikasjonsrammeverket, samt øke innsatsen på internasjonalisering og forskning. I tillegg har HS liten mulighet til å utvikle forskningsincentiver til å drive mer praksisrettet FoU-virksomhet for helseog sosialfagenes praksisfelt. Fakultet mener at strategiske midler som fakultetet binder opp årlig (1-1,5 millioner) bør tildeles som strategiske tiltak i budsjettet og anses å være et målretta tiltak for å realisere universitetssatsningen og utvikle universitetskvalitet. Fakultet ønsker også å ha en strategisk satsning knyttet til å bygge opp en egen mastergradsutdanning i helse. Dette etterspørres i sektoren og blant HS sine studenter på videreutdanningene. HS har møysommelig bygd opp forskningsaktivitet og økt førstekompetanse til et nivå som gjør det faglig forsvarlig med en slik satsning. En utvikling av et eget mastergradsstudium i helse vil med nåværende budsjett være vanskelig. Avslutningsvis vil fakultetet fremheve de utfordringer som knytter seg til at HS har yrkesrettede profesjonsutdanninger som eneste bærebjelke. Utfordringene kommer etter fakultetets mening veldig godt frem i at HS kun tildeles 1,3 millioner av de totalt 16,8 millioner kroner som i fjor ble avsatt til å realisere universitetssatsningen. Når fakultetets bidrag til studiepoengproduksjonen er så vidt betydelig, er signaleffekten av en slik prioritering uheldig, og det synes ikke å samsvare med de

16 11 signaler vi mottar om å vektlegge bedre kapasitet i våre profesjonsutdanninger, samt å drive forskning som er relevant for helse- og sosialfagenes yrkesfelt. For HS er konklusjonen at utkast til budsjett for 2014 er stramt for fakultetet, men vi er tilfreds med et noe økt handlingsrom. Fakultetet anbefaler derfor at universitetsambisjonen i større grad må inkludere og ha effekt på HS sine profesjonsutdanninger og oppbygning av flere mastergrader i disse utdanningene, samt muliggjøre rekrutteringsstipend knyttet til profesjonsutdanningene spesielt. Fakultet for teknologiske fag (TF) Forslaget til budsjett for 2014 er akseptabelt for TF s del, men vi har flere utfordringer i det kommende året. Først og fremst gjelder dette oppgraderingen av Bygg E både når det gjelder økte utgifter i forbindelse med dette, samt belastningen på ansatte når det gjelder økt press i en allerede presset kontorsituasjon. Personellsituasjonen ved TF er fremdeles ikke helt optimal. Flere langtidssykemeldte og en høy arbeidsbelastning over lengre tid har resultert i dyrere korttidsløsninger da det er vanskelig å få tak i de rette personene med riktig kompetanse. Høy gjennomsnittsalder ved fakultetet, samtidig som rekruttering av nye ansatte tar lang tid, gjør at vi har en utfordrende og dyr prosess som så vidt er påbegynt og kommer til å være langvarig. TF ser med bekymring på reduksjonen i forskningskomponenten. Vi ser at det er en noe uheldig signaleffekt å redusere uttellingen på forskning når det er et uttalt mål fra ledelsen å øke forskningsaktiviteten. Rektors merknad: Som det fremgår at budsjettforslaget for 2014, har Høgskolen i Telemark et meget begrenset handlingsrom kommende år. Det betyr at vi i alle deler av høgskolen må være svært nøysomme og at det ikke er rom for nye strategiske initiativ. Vår sektor har en finansieringsmodell som er problematisk i den forstand at økonomisk vekst og handlingsrom skapes gjennom vekst i antall studenter og den tilhørende økte studiepoengproduksjonen. Høgskolen i Telemark har vært dyktig over mange år og økt studenttallet hvert år, noe som har gitt oss et visst handlingsrom over tid. Samtidig fordrer en betydelig studentvekst over tid investeringer som gir varige kostnader. Vi vet at ungdomsmarkedet for høyere utdanning er i ferd med å flate ut, og selv om økt studietilbøyelighet og muligheter for å øke antall internasjonale studenter kan veie opp en nedgang i primærmarkedet, må vi forberede oss på en tid hvor inntekter fra økt studiepoengproduksjon ikke har det omfang det har hatt. Selv om HiT aldri har hatt flere studenter enn inneværende år, gir årets opptak tydelige signaler om denne utviklingen. HiT har heller ikke fått tilført veldig mange nye studieplasser med grunnfinansiering, og har mange studier som har startet opp uten slik grunnfinansiering, noe som gjør dem lite robuste økonomisk. Vi har heller ikke lyktes med å få økonomisk drahjelp fra mulige regionale støttespillere. Det som har vært bærebjelken i naboinstitusjonenes faglige utviklingsprosjekt, har vi ikke kunnet nyte godt av. Som styret er kjent med, setter ledelsen nå i gang et betydelig arbeid for å øke innsatsen knyttet til å skrive søknader inn mot nasjonale og internasjonale kilder til FoU-finansiering. Det blir helt avgjørende for HiT å lykkes med å øke tilslaget på slike søknader. At vi over tid skal lykkes bedre med det, er også noe vi må kunne forvente fra våre sterkeste forskningsmiljøer, først og fremst fra de som er nærmest tilknyttet Ph.D.-utdanningene, men også fra alle andre faglig tilsatte med FoU-tid. Lykkes vi i å øke eksterne FoU-inntekter, vil vi kunne ha noe større rom for å allokere ressurser innenfor eget budsjett. De siste årene har en betydelig del av grunnfinansieringen gått til å etablere og utvikle våre master- og PhD-utdanninger. Det har vært ønsket av styret som ledd i institusjonens faglige kvalitetsutvikling, og de politiske føringene har bygd opp under en slik utvikling. Samfunnets stadig økende krav til ny og

17 12 forskningsbasert kunnskap, altså samfunnsoppdraget, er også en viktig driver av utviklingen i institusjoner som vår. Ser vi på kommentarene knyttet til budsjettforslaget fra fakultetene, ser vi at tre fakulteter gir uttrykk for at økonomien er anstrengt. Mens EFL har betydelige økonomiske utfordringer inneværende år, som de tar med seg inn i 2014-budsjettet, signaliserer også AF at fakultetet går inn i en tid preget av svært anstrengt økonomi. Det synes som fakultetet er bevisst på denne situasjonen og iverksetter tiltak for å møte en slik fremtid. HS har også i flere år hatt en meget krevende situasjon, men det positive er at fakultetet er på vei i riktig retning, noe som også kommer til uttrykk i at den økonomiske støtten til fakultetet institusjonen har gitt i senere år, reduseres noe i TF er tilfreds med budsjettsituasjonen. I hovedsak er det EFL og HS som har de største utfordringene, og blant dem, EFL spesielt. Begge viser til at profesjonsstudiene er komplekse, ressurskrevende og kostbare å drive på en kvalitativ god måte. Spesielt EFL, men også HS, peker på at praksisvirksomheten er meget kostnadskrevende. EFL har hatt en betydelig vekst i antall studenter, noe som har medført en tilsvarende kostnadsøkning. EFL sitt ankepunkt er at den interne budsjettfordelingsmodellen ikke belønner fakultetets økte studiepoengproduksjon, men at disse inntektene i for stor grad trekkes ut av rammen og øremerkes strategiske satsinger som i liten grad kommer profesjonsstudiene, eller primærvirksomheten, som fakultetet omtaler det som, til gode. Uten å gå inn i den diskusjonen her, må jeg legge til grunn at alle fakultetene, også EFL, evner å skape balanse i budsjettene sine for Sett fra EFL sitt ståsted kan det se ut som det ikke er en umiddelbar sammenheng mellom økt utdanningsinnsats og økte inntekter til grunnutdanningene. Imidlertid er det viktig for institusjonen også å ivareta andre deler av primærvirksomheten, ikke minst forsknings- og utviklingsarbeid. Det er helt avgjørende for at også grunnstudiene over tid skal ha den kvalitet og relevans disse studiene fortjener og samfunnet de skal ut å arbeide i, krever. Å få opp FoU-aktiviteten til et kvalitativt og kvantitativt akseptabelt nivå, og som også understøtter våre utdanningsprogrammer, har vært en tydelig oppgave gitt av styret, og har over mange år nå vært satt ut i livet av høgskolens ledelse. Å balansere investeringene til god utdanning og god forskning er vanskelig, men viktig. Å se sammenhengene dem i mellom kan tidvis også være vanskelig. Som en høyere utdannings- og forskningsinstitusjon er vi pålagt å gjøre begge deler med høy kvalitet. Gitt en begrenset og, samlet sett, for snau økonomisk ramme som vi har til disposisjon, vil det alltid være en vurdering hvor stramt budsjettene for det enkelte fakultet kan være før det kan få negative følger for utdanningskvaliteten. HS ønsker en større andel av midlene som øremerkes universitetssatsingen til å utvikle egen faglighet og studieprogrammer på masternivå for derigjennom å integrere HS bedre i universitetsprosjektet. EFL ønsker at fakultetene får en større andel av grunnbevilgningen, som så kan tilføres primærvirksomheten i betydning profesjonsstudiene. Jeg har tillit til at fakultetene opprettholder den kvalitet i studietilbudene vi er pålagt å ha. Samtidig ser jeg at fakultetenes budsjetter er svært stramme, og jeg foreslår derfor å justere opp undervisningskomponenten med en prosent, slik at en noe større andel av inntektsøkningen går tilbake til fakultetene. Økonomiavdelingen vil følge tett opp der det er påkrevet, men aller viktigst er det at fakultetene selv fører en streng økonomistyring og kostnadskontroll i året som kommer.

18 13 1 Utdanning Midler knyttet til tiltak under pkt. 1.1 Universitetssatsing, pkt. 1.3 Øremerkede tiltak foreslås bevilget til de respektive fakulteter iht. formål for hvert tiltak. Viserektor for utdanning gis helhetlig ansvar og myndighet for midler knyttet til tiltak under pkt. 1.2 Utviklingstiltak og pkt. 1.4 Fellestiltak, samt lønns- og driftsmidler for Utdanningsseksjonen under pkt I myndigheten ligger det også at Viserektor for utdanning kan omdisponere internt mellom de ulike tiltakene og lønns- og driftsmidlene i løpet av året. 1.1 Universitetssatsing Strategiske tiltak som understøtter universitetssatsingen er doktorgradsprogram, mastergradsprogram i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, mastergradsprogram i pedagogikk, nytt mastergradsprogram i økonomi og administrasjon, samt Senter for omsorgsforskning Sør. I forbindelse med vedtak om oppstart av det enkelte program ble det utarbeidet langtidsbudsjett for det aktuelle studiet. Tildelingene for det enkelte år er i henhold til det langtidsbudsjettet som ble vedtatt ved oppstart. I budsjettet for 2014 er tildelingene til doktorgradsstudiene videreført uten lønns- og prisstigning på grunn av den stramme budsjettsituasjonen. Tiltak Universitetssatsing Budsjett 2012 S-sak 129/11 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2014 i LTB Planrammer 2014 Budsjett 2014 Doktorgradsstudium i kulturstudier Doktorgradsstudium i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk Doktorgradsstudium i økologi Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge Mastergradsstudium pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse Mastergradsstudium i økonomi og administrasjon Senter for omsorgsforskning Sør Delsum I høringsrunden fremkom følgende kommentarer knyttet til finansieringen av doktorgradsstudiene: AF: Fakultetet er ikke fornøyd med at tildelingen til doktorgradsprogrammene ikke lønns- og prisjusteres. Spesielt økologi er kostnadskrevende og krever mye penger til spesielt laboratoriet og materiell. Fakultetet mener det er lurt at det i samarbeid med doktorgradsutvalgene utarbeides enkle felles retningslinjer for hva som skal legges til grunn for å få fram kostnadsnormen for gjennomføring av et stipendiatløp. Det vil sikre likere praksis for kostnadsberegning i de tre miljøene som har doktorgradsutdanning. EFL: Kostnadsberegningen for doktorgradsstudiene er videreført i henhold til langtidsbudsjettet som ble vedtatt ved oppstart. Forutsetningen for denne kostnadsberegningen var betydelig ekstern finansiering, men universitetssatsingen finansieres nå av institusjonens grunnbevilgning. Det er

19 14 tidligere, i to budsjettseminar, varslet at kostnadsnormen for doktorgradsprogrammene skal gjennomgås. Vi etterlyser en slik gjennomgang, og mener HiT med bakgrunn i endrede forutsetninger bør vurdere tildelingene på nytt. Rektors merknad: Jeg har forståelse for AFs ønske om at tildelingen til doktorgradsstudiene lønns- og prisjusteres, men på grunn av den stramme budsjettsituasjonene opprettholder jeg forslaget om at tildelingene videreføres uten lønns- og priskompensasjon. I forbindelse med budsjettet for 2014 er langtidsbudsjettet for det enkelte doktorgradsstudium gjennomgått. Konklusjonen er at det ikke er urimelige forskjeller i kostnadsberegningen mellom de ulike programmene. Jeg opprettholder forslaget om tildeling til doktorgradsstudiene. I høringsrunden fremkom følgende kommentar knyttet til tildeling til mastergradsstudiene: EFL: HiT hadde tidligere en fast norm for støtte til etablering av mastergradsstudier ved institusjonen. Tiltakene fikk kroner i oppstartsåret, deretter kroner i år 2 og 3, og kroner i støtte i år 4. Dette prinsippet ser nå ut til å være forlatt, siden både satser og støtteperioder nå varierer avhengig av hvilke budsjetter som lå til grunn ved vedtak om oppstart. EFL mener HiT vil være tjent med en forutsigbarhet og en likebehandling i støtten til nye mastergradsstudier. Rektors merknad: Mitt forslag om tildeling til mastergradsstudiene opprettholdes. I høringsrunden fremkom følgende kommentar knyttet til tildeling til overføring fra doktorgradsstudiene til biblioteket: AF: Vi registrerer at det er overført til biblioteket henholdsvis kroner og kroner for doktorgradsstudium i kulturstudier og økologi som skal dekke stipendiatenes bibliotekkostnader. Baserer disse overføringene seg på reelle kostnader, eller er det budsjettall fra langtidsbudsjettet som var med i søknadsgrunnlaget for godkjenning av doktorgradsstudiene? Vi forutsetter at blant annet utgiftene doktorgraden i økologi har hatt de siste årene på vel kroner til bibliotek databaser heretter dekker i sin helhet av biblioteket. Rektors merknad: Stipulerte bibliotekskostnader er fremskaffet av biblioteket. Jeg forventer at det enkelte doktorgradsutvalg og biblioteket avklarer seg i mellom hva som skal dekkes av biblioteket fra Doktorgradsstudium i kulturstudier kr Doktorgradsstudiet ble godkjent i februar 2012, og er et samarbeid mellom AF og EFL. AF er gitt det faglige og det administrative ansvaret, og det overordnede lederansvaret er lagt til avdelingens dekan. I budsjettet for 2012 ble det gitt tildeling for å dekke to professorstillinger, samt øvrige driftskostnader, totalt 2,75 mill. kroner. I budsjettet for 2013 (S-sak 116/12) ble tiltaket styrket med en ny 50 % administrativ stilling med virkning fra Denne stillingen er gitt helårsvirkning i budsjettet for I tiltakets budsjett for 2014 er det trukket ut kroner som er overført til biblioteket. Dette skal dekke stipendiatenes bibliotekkostnader. Tildelingen for 2014 blir med dette 3,35 mill. kroner. Doktorgradsstudium i prosess-, engergi- og automatiseringsteknikk kr Det vises til langtidsbudsjett for perioden (S-sak 130/11), der kostnadsberegningen for doktorgradsstudiet i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk fremkommer på s. 6. I budsjettet for 2012 ble det satt av 7,5 mill. kroner til studiet. I budsjettet for 2013 ble det avsatt 7,73 mill. kroner. I

20 15 tiltakets budsjett for 2014 er det trukket ut kroner som er overført til biblioteket. Dette skal dekke stipendiatenes bibliotekkostnader. Tildelingen for 2014 blir med dette 7,23 mill. kroner. Doktorgradsstudium i økologi kr Doktorgradsstudiet i økologi ble godkjent i november 2010 og startet opp høsten Kostnadsberegning for studiet ligger i langtidsbudsjett for perioden , s. 7 (S-sak 130/11). I budsjettet for 2012 ble det bevilget 3,084 mill. kroner til studiet. Dette dekker blant annet to professorstillinger. I budsjettet for 2013 ble studiet styrket med en ny 50 % administrativ stilling fra Stillingen er gitt helårsvirkning i budsjettet for I tiltakets budsjett for 2014 er det trukket ut kroner som er overført til biblioteket. Dette skal dekke stipendiatenes bibliotekkostnader. Tildelingen for 2014 blir med dette 3,25 mill. kroner. Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge kr Et sentralt mål for mastergraden er å utvikle kompetanse til å forstå og fortolke barn og unge på bakgrunn av deres psykososiale og kulturelle kontekst. Dette skal bidra til handlingskompetanse i forhold til de nye utfordringene som barn og unge står ovenfor. Samarbeidsrelasjoner med barn og unge og deres familier er sentralt. For øvrig henvises det til S-sak 118/06. Mastergradsstudiet er etablert uten basisfinansiering. Det foreslås bevilget kroner til dette tiltaket for 2014, hvilket er i samsvar med langtidsbudsjettet for perioden (S-sak 117/12). Mastergradsstudium i pedagogikk, med vekt på didatikk og ledelse kr Mastergradsstudium i pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse ble igangsatt høsten Studiet er viktig som faglig satsingstiltak i forbindelse med høgskolens oppfølging av grunnskolelærerutdanningene. Mastergradsstudiet er etablert uten basisfinansiering. Det foreslås bevilget kroner til dette tiltaket for 2014, hvilket er i samsvar med langtidsbudsjettet for perioden (S-sak 117/12). Mastergradsstudium i økonomi og administrasjon kr Mastergradsstudium i økonomi og administrasjon starter opp høsten Studiet er etablert uten basisfinansiering. I henhold til kostnadsberegning for studiet, som ble lagt fram for styret i forbindelse med etablering av professorat i bedriftsøkonomiske fag i styremøtet 18. september 2012 (S-sak 74/12), har tiltaket et udekket budsjettbehov på kroner for Senter for omsorgsforskning sør kr Senter for omsorgsforskning Sør ble tildelt HiT og Universitetet i Agder (UiA) i 2008 etter utlysning og konkurranse i regi av NFR og Helsedepartementet. Senteret ved HiT/ UiA er ett av fem regionale sentre for omsorgsforskning, og har en koordinerende rolle i forhold til alle fem sentrene. Alle omsorgssentrene har siden oppstarten fått et eget øremerket tilskudd via statsbudsjettet, samt et eget tilskudd knyttet til bistand til Utviklingssentre. Statstilskuddet administreres via Helsedirektoratet. Ved etableringen i 2008 forpliktet UiA og HiT seg til å bidra med en egeninnsats tilsvarende kroner hver per år. I budsjettet for 2014 tildeles senteret kroner for å dekke den egeninnsatsen HiT forpliktet seg til ved etableringen. 1.2 Utviklingstiltak E-læring kr I henhold til strategisk plan skal HiT være langt framme innenfor høyere utdanning når det gjelder å ta i bruk e-læring og ny teknologi innen primærvirksomheten og støttetjenestene.

21 16 Formålet med e-læring er blant annet å: Øke kvaliteten på undervisningen Øke fleksibiliteten for studenten Gjøre HiT til en mer attraktiv og moderne høgskole Det er utarbeidet en egen handlingsplan for e-læring for perioden De viktigste målene i handlingsplanen er: Etablere et internt e-læringsnettverk og avklare tilhørende roller/ansvar Øke kompetanse og motivasjon knyttet til e-læring i avdelingene Etablere/anskaffe nødvendig infrastruktur/verktøy Tilrettelegge for etablering av e-læringsprosjekter i avdelingene Øke tilførselen av eksterne midler knyttet til e-læring Utvide samarbeid med andre institusjoner Etablere forskernettverk innenfor nettbasert undervisning Handlingsplanen skal være gjenstand for årlige konkretiseringer og justeringer. Satsningen på e-læring er økt fra kroner for 2012, 1,8 mill. kroner for 2013 til 2,95 mill. kroner i budsjettet for I høringsrunden fremkom følgende: AF: Vi er tilfredse med e-læringssatsningen og det kan synes som at her kan HiT lykkes med å få til et godt tverrfaglig samarbeid på tvers av fakultetsgrenser. EFL: EFL har de siste årene satset betydelig på oppbygging av infrastruktur og kompetanse for å kunne tilby nettstudier. Satsing på nettundervisning er i tråd med Strategisk plan kap IV pkt 6 hvor det heter «HiT skal utvide og forbetre tilbodet av fleksible studium og spesielt bruken av e-læring. Dette gjeld også etter- og videreutdannningar».på lik linje med at flere campusstudenter kan medføre økte kostnader til fysiske klasserom, vil flere nettstudenter medføre høyere lisenskostnader. Når denne undervisningsformen nå er etablert i HiT, er det etter vårt syn naturlig å betrakte lisenskostnadene som nødvendig infrastruktur ved HiT. EFL har notert utsagn fra direktør om at lisenskostnadene vil legges inn som felleskostnad fra 2015, men er skuffet over at dette ikke gjøres allerede for Fakultetet anmoder om at dette blir vurdert på nytt før endelig budsjettildeling. Rektors merknad: Jeg opprettholder beslutningen om at lisenskostnader legges inn som en felleskostnad fra Kvalitetssikringssystem kr Etter NOKUTs evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved HiT i 2009, er det gjennomført endringer i kvalitetssikringssystemet de senere årene. I budsjettet for 2014 foreslås det bevilget kroner til å gjennomføre forbedringer i kvalitetssikringssystemet. 1.3 Øremerkede tiltak Desentralisert høgskoletilbud kr HiT mottok i 2006 et øremerket tilskudd fra KD til desentralisert høgskoletilbud. Tilskuddet ble lagt inn i den ordinære grunnbevilgningen med ca 1,2 mill. kroner fra og med I perioden har støtten til desentralisert høgskoletilbud ligget på om lag samme nivå, årlig justert for lønns- og prisstigning. Det foreslås at støtten videreføres på samme nivå. Dette utgjør 1,631 mill. kroner i budsjettet for 2014, og det foreslås samtidig tilsvarende fordeling mellom EFL og HS som for tidligere år.

22 17 Forkursklasser ingeniørutdanning kr HiT overtok i løpet av år 2000 ansvaret for to forkursklasser for ingeniørutdanningen fra Telemark fylkeskommune (60 plasser). Aktivitetene foregår ved TF, og HiT har siden år 2000 øremerket midler til forkursklassene i det interne budsjettet, med årlig justering for lønns- og prisstigning. Midlene videreføres i budsjettet for 2014 på tilsvarende nivå som i perioden , totalt 2,944 mill. kroner. Midlene overføres TF. Nye studieplasser og videreføring av studieplasser, basisfinansiering kr HiT har fått tildelt nye studieplasser i statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett 2009, statsbudsjettet 2011, revidert nasjonalbudsjett 2012 og i forslag til statsbudsjett for Midler knyttet til disse studieplassene tildeles som øremerkede midler til fakultetene. I forslag til statsbudsjett 2014 fordeles det midler til om lag 400 nye studieplasser fra høsten 2014 for å imøtekomme behov for økt opptakskapasitet og spesifikk kompetanse innenfor særskilte fagområder. I forslag til statsbudsjett 2014 er HiT tildelt: 20 studieplasser bachelor ingeniør, kategori E, 3 år (halvårseffekt i 2014) 24 strategiske studieplasser, kategori D, 4 år (halvårseffekt i 2014) HiT har 135 studieplasser i tilknytning til barnehagelærerutdanningen i Drammen som fra høsten 2014 overføres til Høgskolen Buskerud Vestfold. Disse studieplassene er trukket ut fra høsten Kuttet på 4,387 mill. kroner på grunn av avvikling av virksomheten i Drammen er lagt på institusjonsnivå. Fra 2014 tildeles TF 20 nye studieplasser innen bachelor ingeniør, med opptrapping over 3 år. EFL tildeles 24 strategiske studieplasser, med opptrapping over 4 år. Når det gjelder 24 nye studieplasser som tildeles EFL, vil fakultetet ikke bli tilført ekstra basisfinansiering for disse. Det forutsettes at fakultetet selv omdisponerer midler som frigjøres etter avvikling i Drammen, til basisfinansiering for disse nye studieplassene. EFL vil som nevnt ikke få trekk i grunnbevilgningen som følge av avvikling av studietilbudet i Drammen, og fakultetets basisfinansiering vil med dette opprettholdes på uendret nivå.

23 18 Tabellen under viser fordelingen av studieplasser mellom fakultetene i forslag til budsjett for 2014: Videreføring økt opptak Budsjett 2014 Fakultet høst 2013 høst 2014 Endring høst AF 2011 Frie studieplasser kat. D, 4 år Frie studieplasser kat. D, 4 år - omfordelt for 2 år Sum AF EFL 2009 Førskolelærerutdanning/ barnehagelærerutdanning, 3 år (Drammen) Grunnskolelærerutdanning (GLU), 4 år Videreutdanning i barnehagepedagogikk (PBU), 1 år Videreutd. pedagogisk utviklingsarbeid for førskolelærere, 1 år Frie studieplasser kat. D, 4 år - omfordelt for 2 år Lærerutdanning, 4 år Strategiske studieplasser kat D, 4 år Sum EFL HS 2009 Grunnutdanning innen helsefag, 3 år Sykepleierutdanning, 3 år Sum HS TF 2009 Bachelor i ingeniør- og informasjonsteknologi, 3 år Master i ingeniør- og informasjonsteknologi, 2 år Teknologiske fag, 4 år Bachelor i ingeniør- og informasjonsteknologi, 3 år Sum TF Sum per år

24 19 Den budsjettmessige effekten for det enkelte fakultet blir følgende i budsjettet for 2013: Budsjett 2014 Fakultet Budsjett 2013 Lønnspriskomp Viderf. og nye studiepl. Budsjett 2014 AF 2011 Frie studieplasser kat. D, 4 år 2011 Frie studieplasser kat. D, 4 år - omfordelt for 2 år Sum AF EFL 2009 Førskolelærerutdanning, 3 år Grunnskolelærerutdanning (GLU), 4 år 2009 Videreutdanning i barnehagepedagogikk (PBU), 1 år Videreutd. pedagogisk utviklingsarbeid for førskolelærere, 1 år Frie studieplasser kat. D, 4 år - omfordelt for 2 år Lærerutdanning, 4 år Strategiske studieplasser kat D, 4 år Delsum EFL Kategoriendring GLU i Sum EFL HS 2009 Grunnutdanning innen helsefag, 3 år 2009 Sykepleierutdanning, 3 år - Delsum HS Kategoriendring barnevernped.utd Sum HS TF 2009 Bachelor i ingeniør- og informasjonsteknologi, 3 år Master i ingeniør- og informasjonsteknologi, 2 år Teknologiske fag, 4 år (RNB NB! Ikke i budsjett 2012) Bachelor i ingeniør- og informasjonsteknologi, 3 år Sum TF Sum per år HiT har etablert et prinsipp om av 70 % av basisbevilgningen knyttet til opprettelse og videreføring av nye studieplasser tildeles direkte til fakultetene. De resterende 30 % av finansieringen fra KD går til å dekke felleskostnader som husleie, drift av bygninger og infrastruktur, studieadministrasjon, felles administrasjon med videre. Kategoriheving som medfører økt basisfinansiering følger samme prinsipp. Grunnskolelærerutdanningen (GLU) fikk en kategoriheving fra E til D fra og med høsten Basisfinansieringen økte tilsvarende endringen fra kategori E til D. Økt basisfinansiering er gjort gjeldende fra høsten 2011, med opptrapping over fire år. I forslag til statsbudsjett 2014 er det lagt inn en kategoriheving fra kategori F til E for barnevernspedagogutdanningen. Det er fortsatt en viss usikkerhet knyttet til Stortingets behandling av denne posten. I den interne budsjettfordelingen er midler knyttet til kategoriheving lagt inn i rammen til HS, men vil bli trukket ut igjen hvis det skulle vise seg at finansieringen ikke blir vedtatt av Stortinget.

25 20 I høringsrunden fremkom følgende: AF: Fremstillingen i høringsnotatet viser tydelig at den budsjettmessige effekten for AF er svært dårlig i forhold til de øvrige fakultetene. AF har fått 35 av 347 studieplasser siden Vi har tidligere argumentert for at frie studieplasser bør tildeles AF, blant annet fordi vi ikke tilbyr profesjonsutdanninger i henhold til departementets definisjon. Vi mener fakultetet burde fått 10 av de 24 strategiske studieplassene til vårt nye masterstudium på Institutt for økonomi og informatikk (siviløkonomiutdanningen). Ett annet alternativ kan være å bruke verdien av de studieplassene for 2014 til utvikling av femårige lektorløp. Når arbeidet er gjort og studieplanene er klare, tildeles de 24 strategiske studieplassene forholdsvis til de fakultetene som bidrar i lektorutdanningen. Rektors merknad: Jeg har forståelse for AFs syn, men velger å opprettholde forslaget om at 24 nye strategiske studieplasser tildeles EFL. De 24 strategiske studieplassene er ment som erstatning for studieplasser som bortfaller i Drammen. EFL: I forkant av budsjettfordelingen 2013 signaliserte EFL behov for økonomisk støtte til innføring av ny barnehagelærerutdanning (BLU). Det ble ikke funnet rom for å gi slik støtte. I budsjettsaken for 2013 heter det imidlertid: «Det tas sikte på å vurdere en begrenset støtte til etablering av barnehagelærerutdanning i revidert budsjett for EFL må utarbeide et godt dokumentert underlag for kostnader knyttet til implementering og kvalitetssikring for vurderingen». Dokumentasjon ble fremlagt i ephorte sak 2011/ , men det ble likevel ikke funnet rom for noen støtte til tiltaket i revidert budsjett. EFL tok opp igjen saken i budsjettseminar i mai-13, og senere i møte med økonomidirektør Fakultetet ble på nytt bedt om å legge fram oversikt over merkostnader ved innføring av ny BLU. Dette ble oversendt Vi er skuffet over at det heller ikke i budsjettforslaget for 2014 er funnet rom for noen form for støtte til etableringen av ny BLU, og finner det riktig nok en gang å peke på de ressursmessige konsekvensene pålegget om ny utdanningsmodell har for fakultetet. Det er her snakk om reelle merkostnader i budsjettårene på til sammen vel 5 mill. kroner. Rektors merknad: Jeg tar EFLs skuffelse til etterretning, men opprettholder mitt standpunkt. 1.4 Fellestiltak Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne kr Midlene brukes til blant annet innkjøp av spesialtilpassede læremidler, innleie av personer til å lese inn lydbøker etter behov, relevante kurs/konferanser med videre. Det foreslås at det bevilges kroner til dette tiltaket for Kurs for studenttillitsvalgte kr Det arrangeres årlig kurs for studenttillitsvalgte. Det foreslås at det bevilges kroner til dette tiltaket for I høringsrunden fremkom følgende: AF: AF har gjennom årenes løp blitt tillagt oppgaven med å gjennomføre dette kurset. Høsten 2013 var det ca. 90 studenter som deltok. De siste årene har det vært en stadig økning i deltakelsen. Dette er positivt for HiT, og den helgen kurset gjennomføres er så vidt vi er kjent med en av få arenaer mange studenter fra samtlige fakultet er i lag samtidig og kan utveksle erfaringer. De reelle kostnadene for

26 21 årets kurs vil nærme seg kroner (kost, losji, reiser og lønn). Fakultetet foreslår at det settes av kroner på institusjonsnivået i Rektors merknad: Jeg opprettholder mitt forslag om en tildeling på kroner til dette tiltaket. Før tildelingen eventuelt vurderes økt, må kursopplegget gjennomgås og evalueres. Sosialrådgivningstjeneste og læringsmiljø (SiTel) kr HiT og SiTel har avtale om sosialrådgivningstjeneste og læringsmiljøkonsulent. HiT betaler 2/3 av kostnadene knyttet til 1,0 årsverk til sosialrådgivningstjeneste og 1,0 årsverk innenfor læringsmiljø. Det foreslås at ordningen videreføres på samme nivå som i perioden , korrigert for lønnsog prisstigning. Midlene overføres direkte til SiTel. Studentorganisasjonen i Telemark (SoT) kr Høgskolen dekker organisasjonssekretær i 100 % stilling og honorar for lederverv. SiTel er arbeidsgiver for organisasjonssekretær. I tillegg tildeles SoT et driftstilskudd. Støtten foreslås videreført på samme nivå som i 2012, korrigert for lønns- og prisstigning. Dette utgjør kroner i budsjettet for Studentpresttjeneste kr Ordningen med studentprest videreføres på samme nivå som tidligere år, og det foreslås en bevilgning på kroner i budsjettet for Klagenemnda kr Midlene nyttes til honorar for eksterne medlemmer av Klagenemnda. Honoraret fastsettes ut fra medgått tid til møter og forberedelse. Antall møter og møtetid varierer i stor grad ut fra antall saker og deres kompleksitet. Budsjettet for 2014 er lagt på samme nivå som tidligere år, med kroner. Skikkethetsnemnda kr Skikkethetsnemnda er et lovpålagt tiltak. Midlene nyttes til honorar for eksterne medlemmer av Skikkethetsnemnda. Antall møter og møtetid varierer i stor grad ut fra antall saker og deres kompleksitet. Budsjettet for 2014 er lagt på samme nivå som tidligere år, og det foreslås bevilget kroner til tiltaket. 1.5 Utdanningsseksjonen Utdanningsseksjonen Budsjett Budsjett Beløp i kr Lønnskostnader Andre driftskostnader Sum Viserektor for utdanning har ansvar får studieadministrasjon, og markeds- og kommunikasjonsarbeid. Markeds- og kommunikasjonsenheten er en egen budsjettenhet som står omtalt under kapittel 3.

27 22 2 Forskning Viserektor for FoU gis helhetlig ansvar og myndighet for midler knyttet til tiltak under pkt. 2.1 Utviklingstiltak; pkt. 2.2 Øremerkede midler (unntatt tiltaket Senter for kultur- og idrettsstudier som overføres til AF), pkt. 2.3 Fellestiltak, pkt. 2.4 FoU-seksjonen, samt pkt. 2.5 Biblioteket. I myndigheten ligger det også at Viserektor for FoU kan omdisponere internt mellom de ulike tiltakene og lønns- og driftsmidlene i løpet av året. 2.1 Utviklingstiltak Forskningsstipend kr Formålet med å tildele forskningsstipend er å gi tilsatte hel eller delvis permisjon med lønn for å drive forskningsarbeid som bygger opp den faglige kompetansen for den enkelte, instituttet, avdelingen og/ eller institusjonen som helhet. Midlene lyses ut internt og fordeles etter søknad fra fakultetene. I vurderingen av søknadene legges det vekt på potensialet for vitenskapelig publisering, merverdi for fagmiljøet, mulighet for samarbeid med andre fagmiljø, samt resultat fra tidligere FoU-arbeid og mulighet for eksternt støtte. Ordningen administreres av Viserektor for FoU. I budsjettet for 2012 ble det avsatt 1,45 mill. kroner til forskningsstipend, og det samme beløpet var lagt inn i langtidsbudsjettet for perioden (S-sak 130/11). I budsjettet for 2013 foreslås det en vesentlig økning i forskningssatsningen knyttet til bruken av forskningsstipend. Økt satsning er finansiert gjennom avvikling av HiTs to forskningsklynger. Forskningsklyngene ved HiT ble opprettet i 2009 og ble evaluert i 2012 (S-sak 51/12). Avvikling av forskningsklyngene frigjorde ca. 2 mill. kroner per år, og i saksframlegget til styret ble det foreslått at de frigjorte midlene ble omdisponert til forskningsstipend. Det foreslås å bevilge 3,5 mill. kroner til forskningsstipend i budsjettet for Dette er på samme nivå som for Internasjonalisering kr Midlene til internasjonalisering går særlig til tilskudd til reiser for internasjonalt utdannings- og FoUsamarbeid etter søknad fra fakultetene. Det gis også vesentlige bidrag til fakultetene til språkkurs i norsk for utenlandske studenter (de som ikke først har gått NUS), sosiale tiltak rettet mot utenlandske studenter, årlig internseminar om internasjonalisering for HiTs tilsatte, kontingent til Sjømannskirken for beredskapsordning, tilskudd til HiTs lokale organisasjon av International Student Union, utarbeiding og trykking av informasjonsmateriell på engelsk og oversettelse av nye studie- og emnebeskrivelser på nettsidene. I tillegg setter internasjonalt utvalg av strategiske midler og driftsmidler (i hovedsak reisemidler) til medarbeiderne ved Internasjonalt kontor og IUs leder/nestleder. Internasjonalisering er et satsingsområde. Internasjonaliseringsbudsjettet ble økt fra 1,35 mill. kroner for 2012 til 1,72 mill. kroner for For 2014 er det budsjettert 1,84 mill. kroner. Det er blant annet lagt inn finansiering av driftsmidler til to kvotestudenter som er tatt opp til PhDstudiene i økologi ved AF fra , samt en fra Kvoteordningen er en stipendordning for studenter fra fattige land, finansiert av Lånekassa. HiT har 22 slike plasser. De fleste fordelt til mastergradsstudiene, men fra studieåret 2012/2013 er det også besluttet at plassene kan disponeres til PhD-studenter. De tre som er tatt opp kommer fra University of Pune, India. Kvoteordningen gir bare støtte til livsopphold/bolig/studiemateriell (lån etter samme satser som norske studenter). For at Ph.D.- studenter med kvotefinansiering skal få tilnærmet samme driftsforhold som ordinære Ph.D.-studenter, ble det i samband med tildeling av kvoteplasser til Ph.D.-studiet i økologi forutsatt at det skulle stilles ekstra driftsmidler til disposisjon for disse studentene. Det er lagt til grunn at det tildeles kr. til hver student for ett driftsår. Tiltakets varighet er

28 23 Kina-samarbeidet kr Det er inngått avtale med UiA og Høgskolen i Gjøvik (HiG) om videreføring av Kinasamarbeidet i tre år. Prosjektet er et samarbeid mellom universiteter/høgskoler, regionalt næringsliv og offentlige myndigheter og er rettet mot undervisning og forskning. Prosjektet har hatt en økende aktivitet i hele perioden, og vurderes som vellykket. Det regnes som et foregangsprosjekt i sektoren, og har bl.a. kommet med innspill som er blitt fulgt opp av både NFR (strategier for FoU-samarbeid med Kina) og UHR ( China Meetingplace ). Samarbeidsmodellen har vært så vellykket at det vurderes om den kan utvides til også å gjelde samarbeid med andre land. Det foreslås at bevilgningen til tiltaket videreføres på samme nivå som tidligere år, justert for lønnsvekst. Dette innebærer bl.a. en koordinator i ca. 30 % stilling og noen fellesutgifter til drift av egne nettsider, infobrosjyrer og felles reiser for koordinator. Alle andre reiseutgifter eller andre kostnader dekkes av de respektive samarbeidspartnerne i prosjektet. Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet kr Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet skal bidra til å skape bedre forutsetninger for inntektsgivende prosjekter i samarbeid med privat næringsliv, offentlig sektor og frivillige organisasjoner. Dette kan for eksempel være bidrags- og oppdragsforskning, etter- og videreutdanningstilbud eller konsulentoppdrag. Midlene lyses ut internt og fordeles etter søknad fra fakultetene. Det foreslås å bevilge 1,0 mill. kroner til tiltaket i budsjettet for Støtte for å søke EU-midler kr HiT har en utfordring når det gjelder institusjonell forankring av internasjonalisering innen FoU, samt støtte til fagmiljøene når det gjelder å søke midler fra EU/ EØS-kilder. Dette er et område der det strengs spesiell kompetanse. Dagens internasjonale kontor har ikke kapasitet, og det er bare en person som jobber på FoU-siden. Det foreslås å bevilge kroner i budsjettet for 2014 for å styrke innsatsen når det gjelder å søke EU-midler. Midlene kan brukes til kjøp av spesiell kompetanse, midlertidig engasjement av spisskompetanse i prosjektstilling eller annen støtte til fagmiljøene. Stimulering av vitenskapelig publisering kr En rekke Open Access-tidsskrift har innført forfatteravgift for publisering. Denne avgiften er dekket på institusjonsnivå. Det foreligger usikkerhet både ved at avgiften for å publisere i ulike Open Accesstidsskrift varierer og hvor stort antall publikasjoner som kan forventes. I budsjettet for 2011 ble det bevilget kroner til dette tiltaket. Dette beløpet ble økt til kroner i budsjettet for 2012, og for 2013 foreslås det en ytterligere økning til kroner. Tidligere har HiTs skriftserie vært et eget tiltak, men dette beløpet er nå lagt inn i potten for stimulering av vitenskapelig publisering. 2.2 Øremerkede tiltak Senter for kultur- og idrettsstudier kr Senter for kultur- og idrettsstudier ble etablert som en permanent enhet ved HiT med virkning fra Telemarksforskning dekker 20 % av utgiftene ved senteret, mens resterende kostnader fordeles likt mellom AF og institusjonsnivået. Støtten fra høgskolen sentralt foreslås videreført på samme nivå som i perioden , korrigert for lønns- og prisstigning. I budsjettet for 2014 utgjør dette kroner. Midlene overføres direkte til AF.

29 24 Små driftsmidler kr Ordningen med øremerkede små driftsmidler ble etablert av KD i 2006 som en midlertidig ordning. Midlene kom til fordeling via Norges forskningsråd. Hensikten var å avhjelpe mangelen på små driftsmidler for forskere og forskergrupper gjennom å avsette særskilte midler i en overgangsperiode fra Fra og med 2011 ble midlene overført som en del av institusjonenes grunnbevilgning. HiT har valgt å videreføre ordningen internt gjennom å øremerke midler. Tildelingen til tiltaket ble økt fra 2012 til For 2014 foreslås bevilgningen videreført på samme nivå. Det er budsjettert med 1,7 mill. kroner til små driftsmidler i budsjettet for Stipendiatstillinger kr Høgskolen har i budsjettet for 2013 totalt 22 stipendiatstillinger. For 2014 har høgskolen fått tilført en ny stipendiatstilling fra KD. Denne er tildelt fra

30 25 Følgende tabell gir en oversikt over fordelingen av stipendiatstillinger ved høgskolen i 2014: Fagområde for stillingene Fakultet Periode Budsjett 2014 Social organization in brown bears and its effects on individual fitness AF Opplevelse av politikk - en studie av mening og makt i anlegg for idrett og fysisk aktivitet AF Wildlife effects on biogeochemistry of soil and surface water (Pyrowater) AF Population dynamics and genetics of naturally fragmented populations of rock ptarmigan (lagopus mutus) in southern Norway AF Fettsyreproduksjon hos mikroalger AF Komparativ kulturpolitikkforskning AF Atferdsøkologi og genetikk hos pattedyr. AF Påregnelige ekstreme verdier for flomestimat AF Sum AF Musikk, materialitet og læring EFL Pedagogikk med vekt på ledelse og arbeidsplassbasert opplæring i førskolelærerutdanning EFL Kreativitet, kultur og utdanning læreprosesser i kunst og håndverksfaget i småskolen. EFL Enabling better learning through place pedagogies in early childhood and primary education EFL Sum EFL Elderly persons in transition HS Psykisk helsefremmende arbeid blant eldre HS Sum HS Modellbasert prosessregulering TF Virtuelt sensornettverk for monitorering og kontroll av groing og energitap i rørsystemer TF Chemical reaction monitoring of CO2 capture solvents based on Raman spectroscopy and multivariate regression TF Design og optimalisering av gassinfiseringsreaktor i kombinert varme- og kraftanlegg (CHP) basert på biomasse fra tømmerdrift TF Optimalisering av energiforbruk i bygninger ved bruk av sensor- og aktuatornettverk TF Sum TF Erstatning for 7 stipendiatstillinger som er bevilgningsmessig ferdigfinansiert pr Erstatning for 3 stipendiatstillinger som er bevilgningsmessig ferdigfinansiert pr ny stilling tildelt Prop. 1 S ( ) Sum Stipendiat innen marine sediment (samarbeid UiA, NIVA m.fl) kr I samarbeid med UiA, NIVA og eventuelt Hydro og Havforskningsinstituttet, har HiT gått inn for å opprette en stipendiatstilling innen marine sediment. I første omgang søkes stillingen fullfinansiert gjennom samarbeidspartnerne. I neste omgang er det aktuelt å søke om ekstern finansiering. HiT bevilget midler tilsvarende 1/3 av kostnaden, kroner, i budsjettet for Korrigert for lønnsstigning, utgjør dette kroner for 2014.

31 Fellestiltak Forskningsdagene kr Forskningsdagene er en nasjonal, årlig festival der alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner inviteres til å vise fram sin virksomhet for allmennheten på nye og spennende måter. Norges forskningsråd har det nasjonale sekretariatet. Dette har utviklet seg til å bli Norges største arena for allmennrettet forskningsformidling. I Telemark samarbeider høgskolen med Telemark fylkeskommune, forskningsinstitusjoner og andre organisasjoner i regionen om arrangementet. Forsker Grand Prix arrangeres som en del av forskningsdagene. Her deltok HiT for første gang, og som eneste høgskole, i Det foreslås å bevilge kroner til Forskningsdagene, inkludert Forsker Grand Prix og forskningspris, i budsjettet for Karrieredagene kr Det arrangeres årlige karrieredager ved HiT og hovedmålet med arrangementene er å fremme kontakten mellom studentene på høgskolen og potensielle arbeidsgivere. På karrieredagen 2012 som ble arrangert i Porsgrunn, deltok 46 bedrifter med stand og 16 av bedriftene holdt bedriftspresentasjoner. I tillegg ble det gjennomført jobbsøkerkurs for studenter ved alle fakultetene. I 2013 arrangerte studiestedene sine egne karrieredagarrangement. Tildelingen til tiltaket videreføres på kroner i budsjettet for FoU-seksjonen FoU-seksjonen Budsjett Budsjett Beløp i kr Lønnskostnader Andre driftskostnader Sum Biblioteket Biblioteket kr Tiltak Budsjett 2012 S-sak 129/11 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2014 i LTB Planrammer 2014 Budsjett Bibliotek Desentralisert bibliotek Lønnskostnader Andre driftskostnader Overføring fra doktorgradsstudiene RFID-innføring ved Biblioteket i Porsgrunn 265 Sum Biblioteket Det er besluttet at bibliotekskostnader knyttet til doktorgradsstudiene skal overføres fra rammen til det enkelte doktorgradsstudium til rammen til biblioteket. Dette utgjør: For doktorgradsstudium i prosess-, energi og automatiseringsteknikk, kroner For doktorgradsstudium i økologi, kroner For doktorgradsprogram i kulturstudier, kroner

32 27 I forbindelse med utbygging av høgskolebiblioteket i Porsgrunn er det i samarbeid mellom bibliotekledelsen og byggeledelsen tatt en strategisk beslutning om at høgskolebiblioteket skifter teknologi for utlån og sikkerhetsmerking fra tradisjonelle strekkoder til ny løsning RFID. Anskaffelsen har en samlet kostnad kroner og byggeprosjektet dekker kroner. Det resterende beløpet på kroner tilføres biblioteket i budsjettet for I høringsrunden fremkom følgende: EFL: Det er lagt inn kroner til desentralisert bibliotek i Drammen i budsjettet for På grunn av avviklingen av HiTs engasjement på Papirbredden fra , foreslås det å halvere dette beløpet slik at tiltaket får halvårseffekt. Rektors merknad: Jeg opprettholder bevilgningen til desentralisert bibliotek, blant annet for å dekke avviklingskostnader i Drammen.

33 28 3 Samfunnskontakt Viserektor for utdanning gis helhetlig ansvar og myndighet for midler under dette punktet. I myndigheten ligger det også at Viserektor for utdanning, i samråd med rektor, kan omdisponere internt mellom de ulike tiltakene i løpet av året, og mellom lønns- og driftsutgifter. 3.1 Fellestiltak Informasjonstjeneste kr Informasjonsbudsjettet dekker blant annet profilering og nettsideutvikling. Profilering utenom den tidsavgrensede markedsførings-/ studentrekrutteringskampanjen dekkes over dette budsjettet. Kostnader knyttet til nettsideutvikling omfatter blant annet utstyr, kompetanseutvikling, kjøp av tjenester, drift av nettgruppa med mer. I forbindelse med den økt fokus på markeds- og kommunikasjonsarbeid, ble budsjettet økt fra kroner for 2012 til kroner for Bevilgningen for 2014 opprettholdes på kroner. Intranettprosjektet kr HiT lanserte et nytt intranett i Etter lansering vil det fortsatt være behov for videreutvikling, og det foreslås å bevilge kroner i budsjettet for Internettprosjektet kr I budsjettet for 2014 er det avsatt kroner for å starte opp et internettprosjekt ved høgskolen. Markedsføringskampanje og studentrekruttering kr Tiltaket foreslås videreført med samme beløp som i perioden , dvs. en bevilgning på 2,552 mill. kroner i budsjettet for Studentrekruttering kr Tiltaket dekker studiekatalog, nettbaserte studieomtaler, messedeltakelse, rådgiverkonferanse og profileringsutstyr. Budsjettet skal også dekke lisensavtaler for nettbaserte studieomtaler (Nexus), byråutgifter og trykking av studiekatalog, profileringsutstyr. Det foreslås bevilget tilsvarende beløp som i , justert for lønns-/og prisvekst, totalt kroner for Studiestart kr Høgskolens offisielle åpning av studieåret ambulerer mellom studiestedene i fylket, og er et arrangement med spesielt inviterte gjester og talere, blandet med kulturelle innslag. Det arrangeres en lunsj etterpå for gjestene. Tiltaket foreslås videreført på samme nivå som de senere årene som er en bevilgning på kroner. 3.2 Markeds- og kommunikasjonsenheten Markeds- og kommunikasjonsenheten Budsjett Budsjett Beløp i kr Lønnskostnader Andre driftskostnader Sum

34 29 4 Forvaltning Direktør gis helhetlig ansvar og myndighet for midler knyttet til tiltak under pkt. 4.1 Utviklingstiltak, med unntak av Utredning UiA og reserveposten, pkt. 4.2 Fellestiltak, med unntak av Styret, pkt. 4.5 Direktørens stab, pkt. 4.6 Driftstjenesten og pkt. 4.7 IT-tjenesten. I myndigheten ligger det også at Direktør kan omdisponere internt mellom de ulike tiltakene og lønns- og driftsmidlene i løpet av året. Rektor selv har ansvar og myndighet for postene Utredning UiA og reserveposten under pkt. 4.1 Utviklingstiltak, Styret under pkt. 4.3 Fellestiltak, samt pkt. 4.4 Rektors stab. Tiltak under pkt. 4.2 Øremerkede tiltak fordeles direkte til de respektive fakultet iht. formål. 4.1 Utviklingstiltak Utredning UiA kr I S-sak 69/11 gjorde styret bl.a. følgende vedtak: For å videreføre prosessen mellom de to institusjonene vedtar styret for HiT å igangsette et institusjonelt forankret prosjekt på inntil tre år, med sikte på både å utvikle og realisere flere konkrete fellestiltak av faglig og administrativ karakter mellom de to institusjonene og å utrede grunnlaget for å kunne ta stilling til fusjon. Prosjektet skal bidra til å: videreutvikle universitetsfunksjonene både i Agder og i Telemark, styrke og utvikle profesjonsutdanningene ved de to institusjonene, og understøtte begge institusjoners konkurransekraft. For budsjettårene 2012 og 2013 er det bevilget 2,0 mill. kroner til tiltaket. Bevilgningen opprettholdes på samme nivå i Reserve kr Dette er en udisponert reservepost uten bindinger som disponeres av rektor. Førstelektorprogram kr førstelektorprogram i Formålet med førstelektorprogrammet er å heve kompetansen innen undervisning, læring, FoU og kunstnerisk virksomhet på særskilte områder som er nedfelt i høgskolens gjeldende strategiske plan. Bevilgningen til tiltaket er styrket fra kroner for 2013 til kroner for Kompetanseutviklingsplan kr I dette tiltaket ligger postene kompetanseutvikling, lederutvikling, gjennomføring av medarbeidertilfredshetsundersøkelse, HMS og kostnader til Datakortet. I budsjettet for 2013 og 2014 er tiltaket tildelt kroner. Studiepermisjon kr Reviderte retningslinjer for studiepermisjon med lønn for teknisk- administrativt tilsatt ble fastsatt av styret (S-sak 9/12). Bevilgningen videreføres på samme nivå som tidligere år. Dette utgjør kroner for Likestilling kr I Strategisk plan er det definert konkrete likestillingsmål. I samsvar med langtidsbudsjettet er det satt av kroner til tiltaket i 2014.

35 30 Omstillingspakker (avtaler) kr Dette tiltaket omfatter kostnader knyttet til omstillingsavtaler med tilsatte. Bevilgningen på 1,663 mill. kroner går i sin helhet til å dekke forpliktelser knyttet til inngåtte avtaler. Seniorpolitikk kr Det er avsatt kroner til tiltaket i 2014 for å dekke faktiske kostnader. Seniorstipend kr Ordningen for seniorstipend ble vedtatt i S-sak 95/09. I budsjettet for 2014 foreslås det bevilget kroner til seniorstipend. Dette vil dekke ett stipend. Større utstyrskjøp og vedlikehold kr Styret vedtok i S-sak 11/00 kriterium for fordeling av tildelte midler til større utstyrskjøp og vedlikehold. Pkt. 3 i vedtaket ble justert i S-sak 10/08, pkt. 1, og lyder slik: Midler til større utstyrskjøp og vedlikehold skal ikke benyttes til mindre innkjøp som har karakter av vanlig vedlikehold. Nedre beløpsgrense settes til kr Total bevilgning til dette tiltaket var 5,0 mill. kroner i budsjettet for 2009, 4,5 mill. kroner i budsjettet for 2010, 4,774 mill. kroner i budsjettet for 2011 og 5,0 mill. kroner i budsjettet for I Statsbudsjettet for 2013 fikk HiT en engangsbevilgning fra KD på 1,0 mill. kroner til vitenskapelig utstyr til ingeniør- og teknologistudiene. Dette ble hensyntatt i fordelingen til TF. I tillegg ble bevilgningen til større utstyr og vedlikehold i budsjettet for 2013 øket med 0,5 mill. kroner slik at samlet sum for tiltaket ble 6,5 mill. kroner. For 2014 foreslår jeg å avsette 5,3 mill. kroner til dette tiltaket. HiT har fortsatt et stort gap mellom veldokumenterte behov for utstyr og vedlikehold i høgskolen og tilgjengelige midler til dette formålet. Dagens situasjon gir på lengre sikt høgskolen et etterslep på investeringssiden. Nedenfor følger et kort sammendrag og en tabellarisk oppstilling av de investeringsforslagene som jeg foreslår støttet ved den enkelte driftsenhet: Fakultet for allmennvitenskapelige fag kr AF har prioritert 8 investeringssøknader, med et totalt akkumulert beløp på kroner. I revidert budsjett for 2013 fikk AF tildelt kroner ekstra i investeringsmidler med merknad om at dette skulle tas hensyn til ved neste tildeling. Med den bakgrunn foreslås at AF tildeles totalt kr i investeringsmidler for 2014, hvilket vil dekke det meste av fakultetets søknader med prioritet 1, 2 og 3. Disse utgjør kroner. Benevnelse Prioritet Beløp Lokalisering Kommentar Behov for utskifting av gammelt Spektrofotometer INHM/Lab instrument. Vann og jordkjemisk Nødvendig utskifting av Lab ved INHM analyseutstyr gammelt utstyr (fra 80-tallet). Utskifting av slitt utstyr etter omfattende bruk: Havkajakker, Undervisningsutstyr/ Bø kanoer, kanotraller, lavvoer og sikkerhetsutstyr vintertelt samt annet verktøy og utstyr. SUM

36 31 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning kr EFL har prioritert 12 og har i tillegg 2 uprioriterte investeringssøknader. Totalt utgjør søknadene et akkumulert beløp på kroner. Det foreslås at EFL tildeles totalt kroner, hvilket vil dekke de 6 høyest prioriterte søknadene. Benevnelse Prioritet Beløp Lokalisering Kommentar Flisavsugsanlegg Lys til Store Galleri og Prosjektrom Sikkerhetspakke Gymsal Videostativer for ulikt bruk PC til opptakssenter SUM Store Galleri og Nye Prosjektrom IFK/Trearbeidssalen IFF/Videoverksted EFL/Opptakssenter Utskifting av gammelt slitent utstyr vil gi minsket helserisiko ift. svevestøv. Behov for tilfredsstillende belysning på utstillingene. Vil installere LED spot som også gir strøminnsparing. Nødvendig oppgradering av sikkerhetsutstyr: Klatreseler, klatretau, GPS, kasteline, søkestang, hjelm og «tjukkas». Stativene skal brukes innen filmog videoopplæring ved IFF. Investeringen styrker HiTs satsing nettundervisning og formidling av forelesninger via nettet. Søknaden gjelder 10 stk. pc og programvare for fjernstyring. EFL vil med dette utstyret kunne tilby andre fakulteter å gjøre opptak av sine forelesninger. Fakultet for helse- og sosialfag kr HS har prioritert 1 investeringssøknad, med et totalt beløp på kroner. Søknaden gjelder i sin helhet diverse utstyr til SimSenteret (del av Klinisk Ferdighetssenter). Nytt IKT-utstyr (software) brukt i læringsaktiviteter i telesykepleie, videobasert veiledning med gjensidig lyd/bildekommunikasjon, e- helse m.m., er estimert til ca kroner. Annet utstyr det er søkt om midler til beløper seg til ca kroner. Det foreslås at HS tildeles totalt kroner til bruk i SimSenteret, og fakultetet må selv prioritere å bruke midlene der det vurderes å være størst behov. Benevnelse Prioritet Beløp Lokalisering Kommentar Utstyr til Simuleringssenteret utstyr ved SimSenteret. Oppgradering og vedlikehold av SimSenteret SUM Fakultet for teknologiske fag kr TF har prioritert 11 investeringssøknader, med et totalt akkumulert beløp på kroner. I Statsbudsjettet for 2013 fikk HiT en engangsbevilgning fra KD på 1,0 mill. kroner til vitenskapelig utstyr til ingeniør- og teknologistudiene og dette ble hensyntatt i fordelingen til TF. Totalt ble TF

37 32 tildelt kroner i For 2014 foreslås at TF tildeles totalt kroner, hvilket vil dekke 2 av de høyest prioriterte søknadene. Benevnelse Prioritet Beløp Lokalisering Kommentar Laboratorieinnredning Fleksible undervisningsrom SUM Kjemilab i 1. etg. bygg E Datanettlab og elektronikklab i C-blokka Behov for utskifting av gammel innredning fra 80-tallet i forbindelse ombygging av bygg E. Bord i labene med strømuttak og dataswitch hvor studentene kan bruke sine egne bærbare PC-er og logge seg på server. Driftstjenesten kr Driftstjenesten har prioritert 15 investeringssøknader, med et totalt akkumulert beløp på kroner. Det foreslås at Driftstjenesten tildeles totalt kroner, hvilket vil dekke de 3 høyest prioriterte søknadene. For øvrig er det i tildelingen til tiltaket Ut- og ombygninger dekning for kjøp av kontormøbler ifm. ombygningen av bygg-e og tidligere Mentor i Porsgrunn. Benevnelse Prioritet Beløp Lokalisering Kommentar Follow-me utskrift for ansatte HiT Nytt låssystem Studiested Bø Undervisningsstoler Studiested Bø SUM Løsningen er innført for studentene og har fungert bra. Bedrer sikkerheten og gir en mer rasjonell utskriftspark. Nødvendig utskifting av gammelt låssystem. Utskifting av gamle og dårlige stoler i undervisningsrom. IT-tjenesten kr IT-tjenesten har prioritert 18 investeringssøknader, med et totalt akkumulert beløp på kroner. Det foreslås at IT-tjenesten tildeles kroner til full dekning av sine prioriterte søknader 1-4, 6-8 og 13. Tildelingen er vesentlig høyere enn for tidligere år, og skyldes kjøp av utstyr ifm. høgskolens strategiske satsing på e-læring. Det foreslås derfor noe endret prioritering. Benevnelse Prioritet Beløp Lokalisering Kommentar Nye kjernesvitsjer Bø og Notodden og Bø, Notodden og redundant 10 GB fiber Rauland Notodden Bø. Oppgradering av felles serverplattform HiT Utvide lagringskapasiteten i felles lagring og backup Nettundervisningsrom med plass for Maskinrom Porsgrunn Maskinrom Bø AF Oppgradering for å møte krav til høyere hastighet og sikrere drift. Nødvendig utskifting av gammelt utstyr. Utvidelse av lagringskapasiteten i felles lagring, spesielt hos ansatte (M:) og backup. Nødvendig utvidelse av kapasiteten som i dag er sprengt ved fakultetet.

38 33 Utvidet funksjonalitet felles lagring Oppgradering av nettundervisningsrom L-226 Notodden Nettrom med mulighet for celleforelesning Maskinrom Bø L-226 Notodden F-257c Notodden Nettundervisningsrom EFL/S-409 SUM Økt fleksibilitet, støtter flere plattformer og kan erstatte filservere og dermed redusere behovet for vedlikeholdsvindu. Rom L-226 ble bygget ut til enveis nettundervisning sist sommer. Nå viser det seg at kapasiteten for nettundervisning med campusstudenter til stede i rommet er sprengt (hybrid undervisning), og rommet må derfor bygges ut/oppgraderes. Øker kapasiteten for hybride klasser og minsker sårbarheten ved produksjonsstans. Rommet kan lett gjøres om til nettrom. Nødvendig utvidelse av kapasiteten som i dag er sprengt ved fakultetet. Fellesadministrasjonen (FA) kr 0 Totalt for FA har det kommet én prioritert søknad. Den er fra Biblioteket som søker om kroner til modernisering av utlåns- og sikkerhetssystem ved bruk av RFID (radio frequency Identification). Søknaden har forbindelse med utvidelsen av biblioteket i Porsgrunn. Midlene er tildelt biblioteket som eget tiltak. Oppsummering Oppsummert innebærer budsjettforslaget for 2014 følgende bevilgning til større utstyrskjøp og vedlikehold: Fakultet for allmennvitenskapelige fag Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Fakultet for helse- og sosialfag Fakultet for teknologiske fag Driftstjenesten IT-tjenesten Fellesadministrasjonen v/biblioteket 0 Totalt Ut- og ombygginger kr Økt antall studenter skaper utfordringer i forhold til bygninger og infrastruktur på studiestedene, jf. S- sak 119/05. Det vil påløpe betydelige kostnader til planlagte ut- og ombygginger i både Porsgrunn, Notodden og Bø de nærmeste årene. I Porsgrunn har det vært gjennomført vesentlig renovering/vedlikehold av bygningsmassen de siste år, men fremdeles er det bygg som har behov for renovering/vedlikehold. Bygging av nytt bygg i Porsgrunn ble igangsatt i 2013.

39 Øremerkede tiltak Generell støtte til HS kr I budsjettet for 2012 ble det lagt inn 2,7 mill. kroner i støtte til HS. Dette skulle være en midlertidig driftsstøtte for å avhjelpe fakultetets pressede driftsøkonomi. Ekstra tildelingen til HS ble i budsjettet for 2012 (S-sak 129/11) signalisert videreført i 2-3 år, med årlig vurdering i forbindelse med budsjettbehandlingen. I budsjettene for 2012 og 2013 er HS gitt en generell støtte på 2,7 mill. kroner. Plan for hele støtteperioden ligger i langtidsbudsjettet. For 2014 er støtten til HS redusert fra 2,7 mill. kroner til 2,2 mill. kroner. Kompensasjon for redusert uttelling i forskningskomponenten kr I perioden er publikasjonspoengene som legges inn i forskningskomponenten i finansieringsmodellen vektet to ganger. For å kompensere for feil uttelling er EFL og TF kompensert i budsjettene for 2013 og AF EFL HS TF SUM Tildelt Korrigert tildeling Differanse Kompensert i budsjettet Kompenseres i budsjettet Fellestiltak Fellesdrift diverse kr Tiltaket dekker diverse kostnader som bl.a. Norwaco, avtale om datafaglig saksbehandling, BONO (rammeavtale for digital utnyttelse kunstverk), personvernombudet for forskning, m.v. Tiltaket foreslås videreført på samme nivå som tidligere år, med en bevilgning på kroner for Felles reiseutgifter kr Tiltaket skal dekke reiseutgifter og bevertning til klagenemnda, internasjonalt utvalg, læringsmiljøutvalget, likestillingsutvalget, AMU, tilsettingsutvalg, informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøter, opptaksmøter, rekrutteringsgruppe, FoU-utvalget, utdanningsutvalget, ledergruppa, lederforum og -seminar, styringsdialogmøter, diverse arbeidsgrupper, valgstyret og møter og kurs arrangert av høgskolens ledelse. Tiltaket foreslås videreført med kroner for 2014, som er på samme nivå som tidligere år. Hovedverneombud og verneombud kr Tiltaket omfatter kompensasjon til respektive driftsenhetene for lønnskostnader knyttet til hovedverneombudet (0,2 årsverk) og verneombudene ved hhv. Bø og Notodden (0,1 årsverk hver) og Porsgrunn (0,2 årsverk). I budsjettet for 2014 foreslås det bevilget kroner til dette tiltaket. Kompensasjon for rett til forskning og faglig oppdatering kr 0 Dekaner og instituttledere som har hatt lederoppgaver tilsvarende 100 % stilling, og som er rekruttert internt eller fra annen statlig virksomhet, har rett til 100 % fri til forskning eller faglig oppdatering i ett semester etter den første åremålsperiodens utløp, i to semestre etter den 2. åremålsperiodens utløp og i

40 35 tre semestre etter den 3. åremålsperiodens utløp. I budsjettåret 2014 er det ingen som skal ha forskningstermin. Kompensasjon for tillitsvalgte kr Ordningen fungerer i praksis som en kompensasjon til de driftsenhetene der de hovedtillitsvalgte arbeider, og den er dermed med på å utjevne belastningen i form av fravær o.l. mellom driftsenhetene. Det er tidligere bevilget midler tilsvarende 2 årsverk som kompensasjon til tillitsvalgte. Det foreslås bevilget 1,268 mill. kroner til dette tiltaket for Kjøp av lønns- og økonomitjenester kr HiT bruker lønns- og personalsystemet SAP, med Direktoratet for statlig økonomistyring (DFØ) som tjenesteleverandør. Tiltaket skal dekke løpende teknisk drift av SAP med tilhørende selvbetjeningsmodul, programvarevedlikehold, utgifter til lønns-/reiseslipper og innmelding av nye brukere. Det er satt av kroner til tiltaket i budsjettet for Kunngjøringer kr Budsjettposten dekker annonsering av ledige stillinger. Kostnadene varierer følgelig mellom år, og ut fra hvilke kanaler som benyttes for annonsering. Budsjettet er videreført på samme nivå som tidligere år. Ledelsesinformasjonssystem kr HiT har per i dag ingen verktøy for å understøtte den helhetlige styringen internt ved høgskolen. Det er i denne forbindelse behov for et IT-verktøy for budsjett- og virksomhetsprosessene ved høgskolen. Et IT-verktøy skal blant annet kunne benyttes ved utarbeidelse, presentasjon og oppfølging av virksomhetsplanen og budsjettet for høgskolen, og for høgskolens oppfølging av underliggende virksomheter. Det foreslås å avsette kroner til tiltaket i budsjettet for Lærlingeordningen kr Høgskolen har per i dag fem lærlinger, herav fire knyttet til IT-tjenesten og en til AF. Ordningen har vært praktisert slik at den driftsenhet som har en lærling, får dekket lønnsutgifter til lærlingen. I tillegg får driftsenheten beholde de tilskudd som følger av ordningen som incitament til å ta inn lærling og som kompensasjon for andre utlegg driftsenheten måtte ha. I budsjettet for 2014 er det tatt høyde for å øke antallet lærlinger fra 4 til 6, og budsjettet er økt fra 1,01 mill. kroner for 2013 til 1,17 mill. kroner for Personalarrangement kr Midlene skal dekke et felles personalarrangement (inspirasjonsdag) i høgskolen. I tillegg har det vært avsatt midler til miljøpris. Miljøprisen er en påskjønnelse til studenter eller ansatte som har kommet med forslag til miljøtiltak eller har bidratt med konkrete miljøtiltak, som er med på å redusere miljøbelastningen ved høgskolens virksomhet. Miljøprisen deles ut hvert år på inspirasjonsdagen. Det foreslås at det bevilges kroner til dette tiltaket for 2014, der miljøprisen inngår i dette beløpet. Personalkantiner kr SiTel driver kantine for HiTs ansatte ved studiested Bø. HiT subsidierer deler av lønnskostnadene til SiTel i tillegg til fristasjonsbidraget. Det er gitt tilsvarende støtte til drift av personalkantine på studiested Notodden. I Porsgrunn er ordingen med personalkantine avviklet, men til erstatning er det investert i kaffemaskiner. Ansatte i Rauland mottar støtte i tilsvarende størrelsesorden. Det foreslås å bevilge kroner til personalkantiner for Skikkethetsansvarlig kr I budsjettet for 2014 er det lagt inn kroner som kompensasjon for vervet som skikkehetsansvarlig. Midlene overføres respektive driftsenhet.

41 36 Styret kr Det forutsettes at styret viderefører om lag samme aktivitetsnivå som de senere år, og at det bevilges 1,035 mill. kroner for Beløpet er justert i henhold til endringer i utvalgsgodtgjørelse til medlemmene i styret. Systemavgifter IT kr Bevilgningen skal dekke bl.a. UNINETT-medlemsavgift, drift av TROFAST-tjenester, Fronter-avgift inkl. plagiatkontroll, BIBSYS-avgift, ephorte-avgift, FS-avgift, tjenesteavgift FEIDE, kostnader for bestillings- og fakturasystemet, kostnader for rom- og timeplansystemet, lisens for rekrutteringsverktøyet Easycruit og kostnader for konkurransegjennomføringsverktøyet KGV. For 2014 er det også tatt høyde for sekretariat for informasjonssikkerhet i regi av Uninett. Ut fra konkrete beregninger foreslås det bevilget 5,855 mill. kroner til dette tiltaket for Universitets- og høgskolerådet (UHR) kr Det foreslås bevilget kroner i budsjettet for 2014 for å dekke kontingenten til UHR. Velferdsutvalgene kr Tiltaket foreslås videreført på samme nivå som tidligere år, korrigert for lønns- og prisstigning, totalt kroner. Fairtrade ved HiT kr Styret har vedtatt at HiT skal være en Fairtrade høgskole (S-sak 119/ 12). Tildelingen på kroner dekker hovedsakelig lønnskostnader med mer i forbindelse med prosjektet. Bedriftshelsetjeneste kr HiT inngikk i 2013 ny avtale om bedriftshelsetjeneste for hele institusjonen. Tidligere år har kostnader til bedriftshelsetjeneste vært belastet på fakultetsnivå. I budsjettet for 2014 er kostnaden budsjettert sentralt. Dersom det i løpet av 2014 blir vesentlige merkostnader knyttet til ett eller flere fakultet, vil det bli vurdert om merkostnadene skal viderefaktureres respektive enhet. Ordningen vil bli evaluert. 4.4 Rektors stab Budsjett Budsjett Beløp i kr Lønnskostnader Andre driftskostnader Sum Direktørens stab Budsjett Budsjett Beløp i kr Lønnskostnader Andre driftskostnader Sum Direktørens stab består her av Arkivet, PO-seksjonen og Økonomiseksjonen.

42 Driftstjenesten Tiltak Budsjett 2012 S-sak 129/11 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2014 i LTB Planrammer 2014 Høringsforslag Drift Husleie Strøm/oppvarming Lønn Andre driftskostnader (korrigert for driftsinntekter) Investeringer Sum Drift IT-tjenesten Tiltak Budsjett 2012 S-sak 129/11 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2014 i LTB Planrammer 2014 Høringsforslag IT Lønn Andre driftskostnader Investeringer Sum IT

43 38 5 Budsjett Budsjett for tiltak og realbudsjetterte enheter Tiltakene står omtalt under respektive kapitler tidligere i dokumentet. Beløp i NOK 1000 Tiltak INNTEKTER Budsjett 2012 S-sak 129/11 Budsjett 2013 S-sak 116/12 Budsjett 2014 i LTB Planrammer 2014 Budsjett 2014 Grunnbevilgning forrige år Lønns- og priskompensasjon Endring studieplasser Utdanningsincentiver (studiepoeng/ utvekslingsstudenter) Forskningsincentiver (omfordeling forskningsmidler) Nye studieplasser Nye rekrutteringsstillinger 313 Utstyrsbevilgning (1 000) (1 000) (1 000) Andre endringer (1 112) (4 387) Sum grunnbevilgning KOSTNADER 1. UTDANNING 1.1 Universitetssatsing Doktorgradsstudium i kulturstudier Doktorgradsstudium i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk Doktorgradsstudium i økologi Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge Mastergradsstudium pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse Mastergradsstudium i økonomi og administrasjon Senter for omsorgsforskning Sør Delsum Utviklingstiltak E- læring Evaluering av nettbasert grunnskolelærerutdanning 400 Kvalitetssikringssystem Delsum Øremerkede tiltak Desentralisert høyskoletilbud Forkursklasser ingeniørutdanningen Videreføring av nye studieplasser, basisfinansiering Sum øremerkede tiltak

44 Fellestiltak Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Kurs for studenttillitsvalgte Sosialrådgivningstjeneste og læringsmiljø (SiTel) Studentorganisasjonen i Telemark (SoT) Studentpresttjenesten Klagenemnda Skikkethetsnemnda Sum fellestiltak Utdanningsseksjonen Lønnskostnader Andre driftskostnader Sum Utdanningsseksjonen SUM UTDANNING FORSKNING 2.1. Utviklingstiltak Forskningsstipend Internasjonalisering Kina-samarbeidet Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet Støtte for å søke EU-midler Stimulering av vitenskapelig publisering Sum utviklingstiltak Øremerkede tiltak Senter for kultur- og idrettsstudier Små driftsmidler Stipendiatstillinger Stipendiat innen marine sediment, delfinansiering samarbeidsprosjekt Sum øremerkede tiltak Fellestiltak Forskningsdagene inkl. Forsker Grand Prix og forskningspris Karrieredagen Sum fellestiltak FoU-seksjonen Lønnskostnader Andre driftskostnader Sum FoU-seksjonen SUM FOU (eks. biblioteket) Bibliotek Desentralisert bibliotek Lønnskostnader Andre driftskostnader Overføring fra doktorgradsstudiene RFID-innføring ved Biblioteket i Porsgrunn 265

45 40 Sum Biblioteket SUM FOU SAMFUNNSKONTAKT 3.1 Fellestiltak Informasjonstjeneste Intranettprosjektet Internettprosjektet 400 Markedsføringskampanje studentrekruttering Studentrekruttering Studiestart Sum fellestiltak Markeds- og kommunikasjonsenheten Lønnskostnader Andre driftskostnader Sum Markeds- og kommunikasjonsenheten SUM SAMFUNNSKONTAKT FORVALTNING 4.1. Utviklingstiltak Utredning UIA, 3-årig prosjekt Reserve Førstelektorprogram Kompetanseutviklingsplan Studiepermisjon Likestilling Omstillingspakker (avtaler) Seniorpolitikk Seniorstipend Større utstyrskjøp og vedlikehold Ombygging uten husleiefinansiering, inventar og utstyr Sum utviklingstiltak Øremerkede tiltak Generell støtte til HS Omstillingsmidler EFL Organisasjonsutvikling og arbeidsmiljøtiltak HS 200 Kompensasjon for redusert uttelling i forskningskomponenten Sum øremerkede tiltak Fellestiltak Fellesdrift diverse Felles reiseutgifter Hovedverneombud og verneombud Kompensasjon for rett til forskning og faglig oppdatering Kompensasjon for tillitsvalgte Kjøp av lønns- og økonomitjenester Kunngjøringer

46 41 Ledelsesinformasjonssystem Lærlingeordningen Personalarrangement Personalkantiner Skikkethetsansvarlig Styret Systemavgifter og andre avtaler Nytt saks- og arkivsystem 581 Universitets- og høgskolerådet Velferdsutvalgene Fairtrade ved HiT Bedriftshelsetjeneste 350 Sum fellestiltak Rektors stab Lønnskostnader Andre driftskostnader Sum Rektors stab Direktørens stab (Arkiv, PO-seksjonen, Økonomiseksjonen) Lønnskostnader Andre driftskostnader Sum Direktørens stab Drift Husleie Strøm/oppvarming Lønn Andre driftskostnader (korrigert for driftsinntekter) Investeringer Sum Drift IT Lønn Andre driftskostnader Investeringer Sum IT SUM FORVALTNING SUM TILTAK OG REALBUDSJETTERTE ENHETER BUDSJETTFORDELINGSMODELLEN Fakultetene AF EFL HS TF SUM FAKULTETENE Sum kostnader BUDSJETTBALANSE INNTEKTER - KOSTNADER

47 Budsjettfordelingsmodellen Om budsjettfordelingsmodellen HiTs interne budsjettfordelingsmodell benyttes i fordelingen mellom fakultetene. Budsjettfordelingsmodellen ble vedtatt av styret i 2008 (S-sak 88/08) og justert i 2010 (S-sak 66/10). Budsjettfordelingsmodellen har følgende hovedkomponenter: 1. En undervisningskomponent på prosentpoeng av fordelingen til fakultetene, basert på: Studiepoengsproduksjon (40 % uttelling) i.h.t. KDs kategorisering, vekting og innplassering Ut- og innreisende studenter (3 mnd.) - med lokalt fastsatt pris Personalutveksling. Ut-/innreisende mer enn 1 uke. Kr pr. rapportert personalutveksling Tallet på uteksaminerte kandidater - med sentralt fastsatt pris (når dette evt. blir iverksatt) 2. En forskningskomponent på 5-10 prosentpoeng av fordelingen til fakultetene, basert på: Eksternt finansiert virksomhet - vekt: 0,4 FoU-resultat (publisering) vekt: 0,6, med følgende kategorier og vekting: Kategori Resultatbasert fordeling: 1A Publikasjonspoeng DBH nivå 2 6,00 1B Publikasjonspoeng DBH nivå 1 3,00 2 Fagbøker og lærebøker 1,50 3 Kapitler i fagbøker og lærebøker 1,00 4 Kunsterisk kreativ virksomhet, samme nivå som kat. 1 3,00 5 Kunsterisk kreativ virksomhet, samme nivå som kat. 2 1,50 6 Kunsterisk kreativ virksomhet, samme nivå som kat. 3 1,00 7 Avlagte doktorgrader 2,00 8 Foredrag og poster ved vit. Konferanser med referee 1,00 9 Åpen tilgang gjennom bruk av TEORA 0,50 3. En basiskomponent på prosentpoeng av fordelingen til fakultetene, beregnet som et prosentvis gjennomsnitt av opprinnelig total tildeling de tre foregående år korrigert for fakultetenes prosentvise andel av tildelingen fra KDs studieplassendringer. Hvordan øremerkede tiltak skal videreføres, håndteres i budsjettfordelingen hvert år.

48 43 Variable komponenter Styret fastsetter størrelsen på budsjettfordelingsmodellens komponenter i budsjettbehandlingen for det enkelte år. Tidligere år har følgende fordeling vært benyttet: Undervisningskomponent 34 % Forskningskomponent 8 % Basiskomponent 58 %. Tabellen under viser utviklingen i de ulike komponentene i HiTs grunnbevilgning over tid: I lys av den kraftige økningen i inntektene fra studiepoengproduksjonen de senere årene, foreslås det å justere opp den interne undervisningskomponenten fra 34 % til 35 % i budsjettet for 2014 slik at en noe større andel av inntektsøkningen går tilbake til de fakultetene som generert denne økningen. Tilsvarende justeres forskningskomponenten ned fra 8 % til 7 %. Basiskomponenten opprettholdes således uendret på 58 %. Rektor foreslår følgende fordeling mellom budsjettfordelingsmodellens komponenter i budsjettet for 2014: Undervisningskomponent 35 % Forskningskomponent 7 % Basiskomponent 58 %. Det er videre brukt en sats på kroner pr. rapportert personalutveksling og en sats på kroner pr. rapportert inn- og utreisende student.

49 44 Undervisningskomponenten Følgende forslag til fordeling fremkommer for undervisningskomponenten: Vekt AF EFL HS TF SUM 60-studiepoengsproduksjon i 2012 Kategori A 4,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Kategori B 3,00 0,00 47,80 0,00 0,00 47,80 Kategori C 2,00 0,00 0,00 0,00 119,50 119,50 Kategori D 1,50 100,20 558,20 33,70 0,00 692,10 Kategori E 1,25 419,60 902,60 627,90 497, ,90 Kategori F 1, ,90 50,60 160,80 0, ,30 Sum 60-studiepoengsenheter 1 589, ,20 822,40 617, ,60 Vektet 60-studiepoengsenheter 1 744, ,55 996,23 861, ,73 30 % 37 % 17 % 15 % Tildeling 60-studiepoengsproduksjon Utveksling Inn-/utreisende studenter 90,00 55,00 24,00 15,00 184,00 *) Personalutveksling 21,00 89,00 13,00 19,00 142,00 Tildeling inn-/utreisende studenter A. Sum undervisningskomponenten *) I tillegg er det registrert to på uspesifisert enhet.

50 45 Forskningskomponenten Følgende forslag til fordeling fremkommer for forskningskomponenten: AF EFL HS TF SUM b. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet % 26 % 14 % 35 % 100 % Tildeling eksternt finansiert virksomhet c. FoU-resultat (vektet) Kategori 1A 50,60 3,00 17,75 30,75 102,10 Kategori 1B 78,01 54,50 24,63 98,90 256,04 Kategori 2 1,50 2,25 0,00 3,00 6,75 Kategori 3 2,00 3,00 0,00 0,11 5,11 Kategori 4 0,00 9,00 0,00 0,00 9,00 Kategori 5 0,00 2,30 0,00 0,00 2,30 Kategori 6 3,00 7,74 0,00 0,00 10,74 Kategori 7 4,00 6,00 2,00 14,00 26,00 Kategori 8 2,14 24,57 5,29 5,35 37,35 Kategori 9 4,27 4,54 2,73 8,58 20,12 Sum vektede kategorier 145,52 116,90 52,39 160,69 475,50 31 % 25 % 11 % 34 % 100 % Tildeling resultatbasert Tildeling insentivbasert forskning Grunnlagsdataene er hentet fra følgende kilder: Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet er basert enhetenes økonomirapport for året FoU-resultat er hentet fra FORSKDOK og TEORA for året 2012.

51 46 Basiskomponenten Følgende forslag til fordeling fremkommer for basiskomponenten: AF EFL HS TF SUM Tildeling Tildeling Tildeling Gjennomsnittlig tildeling %-vis gjennomsnittlig tildeling 30,45 % 36,09 % 17,26 % 16,21 % 100,00 % a. Historisk bevilgning d. Øremerkede midler Delsum % 36 % 17 % 16 % 100 % Sum basistildeling Endringer totalt Historisk tildeling for årene er korrigert for følgende forhold: Dobbelt vekting av forskningskomponenten i den interne budsjettfordelingen i perioden Ulik håndtering av øremerket tildeling til HS i den interne budsjettfordelingen for 2012 og Engelskfag AF/EFL På bakgrunn av at AF overtok ansvaret for engelskundervisningen ved EFL ble det overført midler for 1 stilling fra EFL til AF i AF hadde ansvar for engelskundervisningen ved EFL ut juli 2011, da EFL igjen overtok ansvaret. For å reversere det som ble gjort i 2005, ble det lagt inn en overføring på kroner fra AF til EFL for en stilling i 5 mnd. i For 2012 ble det lagt inn en endring for de resterende 7 månedene fra AF til EFL. I tillegg ble det i 2006 overført kroner i basis fra EFL til AF, og kroner fra EFL til AF i De endringene som tidligere er lagt inn i basis i forhold til denne saken, skal tilbakeføres i sin helhet. For 2013 er det derfor lagt inn tilbakeføring av kroner fra AF til EFL. I budsjettet for 2014 var det forutsatt en tilbakeføring på kroner. Beløpene er ikke blitt lønns- og prisjustert siden avtalen kom i stand i Dette er kompensert i foreløpig budsjettfordeling for 2014 gjennom å oppjustere tilbakeføringen fra AF til AFL til kroner. Spørsmålet om riktigheten av å lønns- og

52 47 prisjustere tilbakeføringen vil søkt avklart i dialog mellom økonomidirektøren, AF og EFL, og eventuelle utilsiktede skjevheter vil bli justert i revidert budsjett Forslag til tildeling via budsjettfordelingsmodellen for 2014 AF EFL HS TF SUM A. Undervisningskomponent B. Forskningskomponent C. Basisbevilgning D. Skjønnskomponent Sum fordelt via modellen Ramme i kroner Ramme i % 30,05 % 36,08 % 16,88 % 16,98 % 100,00 % Oppsummert for fakultetene: AF EFL HS TF Endring % Endring % Endring % Endri ng % A. Undervisning ,0 % ,3 % ,0 % ,7 % B. Forskning ,5 % ,2 % ,2 % ,7 % C. Basis ,4 % ,1 % ,2 % ,4 % Delsum ,0 % ,8 % ,8 % Korreksjon Sum fordeling ,0 % ,8 % ,9 % ,8 %

53 Poster til revidert budsjett 2014 Følgende poster er utsatt til behandlingen av revidert budsjett 2014: Omlegging av telefoniløsning, kroner Entreprenørskapssatsing, kroner Nye stillinger, blant annet foreligger det behov innenfor biblioteket og IT-tjenesten I tillegg vil det bli vurdert ytterligere satsning på internettprosjektet.

54 Vedlegg 2 HØGSKOLEN I TELEMARK DISPOSISJONSREGLEMENT FOR DE ÅRLIGE ENHETSBUDSJETTENE 1. Saksbehandling sentralt Direktøren har ansvar for utarbeidelse av framlegg til årsplan for HiT. Framlegget skal være drøftet med tjenestemannsorganisasjonene i henhold til gjeldende lov- og avtaleverk om medbestemmelse før behandling i styret. Direktøren utarbeider årlig plan for arbeidet, som skal sees i sammenheng med og tilpasses arbeidet med budsjettfordeling og budsjettforslag. 2. Saksbehandling ved driftsenhetene Ledelsen for driftsenheten har ansvar for utarbeidelse av årsplan for enheten, og ledelsen skal legge den fram for enhetens styringsorgan for endelig behandling. 3. Ansvarsforhold Ledelsen for driftsenheten har ansvar for å tilpasse driften til den årlige fastsatte budsjettramme, som skal holdes fullt ut. Administrativ leder har et spesielt ansvar for den løpende budsjettoppfølging, eventuelt i samarbeid med Økonomiseksjonen. Dersom det er nødvendig å redusere aktiviteten for å holde seg innenfor de økonomiske rammer, skal direktøren ha grunngitt melding om dette hurtigst mulig. Ved disponering av midler til faste stillinger må driftsenhetene påse at de ikke binder seg opp ved lønnsforpliktelser som kan føre til problemer med å overholde budsjettrammen. 4. Omdisponering ved fakultetene (mellom instituttene) Fakultetsledelsen v/dekanen velger selv graden av delegert budsjettfordeling til instituttene der slike er etablert, og spesielle budsjettansvarlige, innenfor de rammer som framgår av fastsatt delegeringsreglement ved Høgskolen i Telemark. Omdisponeringer mellom underbudsjettene innenfor fakultetet som medfører vesentlige endringer i fakultetets virksomhet i forhold til tidligere, skal legges fram for direktøren. 5. Disponering av regnskapsmessige overskudd Viser enhetsregnskapet et netto overskudd ved årets slutt, skal dette som hovedregel stilles til disposisjon for enheten det påfølgende år. Beløpet som på denne måten stilles til disposisjon kommer i tillegg til det ordinære enhetsbudsjettet. 6. Dekning av regnskapsmessige underskudd Viser enhetsregnskapet et netto underskudd ved årets slutt, skal dette som hovedregel dekkes inn innenfor det ordinære budsjettet for enheten det påfølgende år. Orientering om dekningsmåte skal sendes direktøren innen 15. februar. Dersom det kan vises til at underskuddet har sammenheng med vesentlige endrede forutsetninger for enhetens virksomhet, kan hele eller deler av underskuddet dekkes innenfor høgskolens samlede ramme. 7. Endringer i driftsenhetens forutsetninger for virksomheten Dersom det i løpet av budsjettåret skjer vesentlige endringer i driftsenhetenes forutsetninger for virksomheten, plikter ledelsen ved enheten å ta dette opp med høgskolens ledelse med sikte på å få samsvar mellom virksomheten og de økonomiske rammer for enheten. 8. Disponeringsfullmakter - forholdet til overordnede målsetninger Disponeringsfullmaktene kan ikke brukes på en slik måte at de strider mot de retningslinjer og overordnede mål som gjelder for høgskolen.

55 Vedtatt av styret i S-sak 88/08, justert i S-sak 66/10 Vedlegg 3 Budsjettfordelingsmodell for Høgskolen i Telemark 1. Mål for fordelingsmodellen Fordelingsmodellen skal: I størst mulig grad tilpasses det ny finansieringssystemet som departementet legger til grunn for sin tildeling av ressurser til høgskolene. Bygge på enkle grunnprinsipper som klargjør hvilke tilpassinger som gir økt tilgang på ressurser. Bidra til en mest mulig formålseffektiv fordeling av ressurser. Premiere kvalitet og studentgjennomstrømming og resultater. Sikre universitetssatsingen Stimulere til raskere omstilling av kapasitet og studietilbud for å sikre tilpassing til markedet (studentsøkning og samfunnsbehov). Dette må vurderes i sammenheng med behovet for gradvis omfordeling mellom driftsenhetene, slik at det blir tid til tilpassing og effektivisering av driften i tråd med nye forutsetninger. Stimulere driftsenhetene til å skaffe eksterne inntekter. Danne grunnlag for analyse av ressursbruk og effektivitetsutvikling over tid. 2. Oppbygging av fordelingsmodellen 2.1 Prinsipper Fordelingsmodellen bygger på følgende prinsipper: Den enkelte driftsenhet får tildelt ressurser i forhold til klart definerte ansvarsområder. F.eks. skal fellestjenestene yte tjenester innenfor nærmere definerte områder, og fakultetene skal gjennomføre vedtatte studieprogram, inkl. tjenester for andre fakulteter (jf. bl.a. de årlige årsplanene vedtatt av styret). Den tildelte budsjettrammen skal dekke kostnader knyttet til iverksetting av styrevedtak, samt egne vedtak fattet innenfor tildelt myndighetsområde. Kostnader ved å gjennomføre vedtak fattet av organer med et avgrenset ansvarsområde som går på tvers av driftsenhetene, eller kostnader som påføres en driftsenhet på grunn av fellesoppgaver i høgskolen, dekkes av særskilt avsatte midler (strategiske satsingstiltak og fellestiltak).

56 2.2 Hovedtrinn Budsjettfordelingen skal skje ved fordeling til følgende tre hovedkomponenter: Fordeling av ressurser til fellestjenestene (Biblioteket, Driftstjenesten, Fellesadministrasjonen og IT-tjenesten) Fordeling til strategiske satsingstiltak, fellestiltak og øremerkede midler, herunder investeringsmidler Fordeling av ressurser til og mellom fakultetene Ved fordelingen av de årlige budsjettene skal overnevnte hovedkomponenter vurderes i sammenheng, slik at fordelingen til fakultetene i henhold til den foreslåtte tekniske fordelingsmodellen ikke blir en form for restdel etter realbudsjettering av overnevnte to første punkter. 2.3 Fordeling av ressurser til fellestjenestene - og mellom de ulike fellestjenestene Denne fordelingen skal skje ut fra følgende kriterier: 1. Realbudsjettering av bundne kostnader i fellestjenestene 2. Realbudsjettering av lønnsbehov i fellestjenestene 3. Utvikling i andel av budsjettet til fellestjenestene ut fra en samlet vurdering av: behov for de ulike fellestjenestene teknologiske muligheter til effektivisering av fellestjenestene nødvendige midler til fordeling til fakultetene 2.4 Fordeling av ressurser til strategiske satsingstiltak, fellestiltak og øremerkede midler - herunder investeringer Denne fordelingen skal skje ut fra følgende kriterier: 1. Realbudsjettering av strategiske satsingstiltak, fellestiltak og øremerkede midler 2. Realbudsjettering av midler til større utstyrskjøp og vedlikehold som et fellestiltak, med egen søknadsrunde i forkant av budsjettarbeidet 2.5 Mål for fordeling til og mellom fakultetene Fordeling av ressurser til og mellom fakultetene skal, i tillegg til de mål som framgår under pkt. 1, skje på en måte som bidrar til: Øking av studiekvaliteten Oppfylling av studiepoengs- og kandidatproduksjon Øking av faglig kvalitet og mer FoU Reduksjon av kostnadene Inntjening 2

57 2.6 Hovedstruktur/parametre i modellen for tildeling til fakultetene Modellen for tildeling til fakultetene skal inneholde følgende parametre: 1. En undervisningskomponent på prosentpoeng av fordelingen til fakultetene, basert på: Studiepoengsproduksjon (40 % uttelling i RBF) i.h.t. UFDs kategorisering, vekting og innplassering Ut- og innreisende studenter (3 mnd.) - med lokalt fastsatt pris Personalutveksling. Ut-/innreisende mer enn 1 uke. Kr pr. rapportert personalutveksling Tallet på uteksaminerte kandidater - med sentralt fastsatt pris (når dette blir iverksatt) 2. En forskningskomponent på 5-10 prosentpoeng av fordelingen til fakultetene, basert på: Eksternt finansiert virksomhet - vekt: 0,4 FoU-resultat (publisering) vekt: 0,6, med følgende kategorier og vekting: Kategori Kort beskrivelse Vekt 1 A Publikasjonspoeng i DBH publiseringsnivå 2. (Monografier, antologiog periodika-artikler) Rapporteres DBH (gir uttelling fra KD) 6,0 JA Kategori rapportering til ForskDok A11/A15/A22/ A25/B11 Nærmere beskrivelse av hvilken virksomhet kategorien dekker og event. søkekriterie i BIBSYS Opplysning om publikasjonspoeng finnes i DBH-databasen. Se: Disse arbeidene er med i beregningsgrunnlaget for publikasjonspoeng: Fagfellevurdert artikkel i internasjonalt vitenskapelig tidsskrift. Publiseringskanal (tittel på vitenskapelig tidsskrift) må hentes fra ITAR (ImportTjeneste og AutoritetsRegister) Fagfellevurdert artikkel i nasjonalt vitenskapelig tidsskrift. Publiseringskanal (tittel på vitenskapelig tidsskrift) må hentes fra ITAR Artikkel i vitenskapelig antologi. Publiseringskanal (vitenskapelig utgiver) må hentes fra ITAR Artikkel i vitenskapelig serie. Publiseringskanal (tittel på vitenskapelig serie) må hentes fra ITAR Vitenskapelig monografi. Publiseringskanal (vitenskapelig utgiver) må hentes fra ITAR 3

58 1 B Publikasjonspoeng i DBH publiseringsnivå 1 (Monografier, antologiog periodika-artikler) 3,0 JA A11/A15/A22/ A25/B11 2 Fagbøker og lærebøker 1,5 NEI B12-B Kapitler i fagbøker og lærebøker Kunstnerisk kreativ virksomhet på samme nivå som kat. 1 Kunstnerisk kreativ virksomhet på samme nivå som kat. 2 Kunstnerisk kreativ virksomhet på samme nivå som kat. 3 1,0 NEI A21/A23/A24 3,0 NEI 1,5 NEI 1,0 NEI Opplysning om publikasjonspoeng finnes i DBH-databasen. Se: Disse arbeidene er med i beregningsgrunnlaget for publikasjonspoeng: Fagfellevurdert artikkel i internasjonalt vitenskapelig tidsskrift. Publiseringskanal (tittel på vitenskapelig tidsskrift) må hentes fra ITAR (ImportTjeneste og AutoritetsRegister) Fagfellevurdert artikkel i nasjonalt vitenskapelig tidsskrift. Publiseringskanal (tittel på vitenskapelig tidsskrift) må hentes fra ITAR Artikkel i vitenskapelig antologi. Publiseringskanal (vitenskapelig utgiver) må hentes fra ITAR Artikkel i vitenskapelig serie. Publiseringskanal (tittel på vitenskapelig serie) må hentes fra ITAR Vitenskapelig monografi. Publiseringskanal (vitenskapelig utgiver) må hentes fra ITAR Fagbok Leksikon/oppslagsverk Lærebok Kapittel (i fag- og lærebok) Innførsel i leksikon/oppslagsverk Juryerte nasjonale og internasjonale utstillinger Offentlig og privat utsmykkingsoppdrag med profesjonelt kunstnerisk råd Offentlig innkjøp til kunstmuseum Separatutstilling første gangs fremvisning Konsert første gangs fremføring CD nytt materiale, egne verk som komponist eller utøver Teater-/dramaforestilling første gangs fremvisning Deltakelse på kollektivutstilling Deltakelse på felles konsert Bidrag på CD 4

59 7 Avlagte doktorgrader 2,0 NEI C Foredrag og poster ved vitenskapelige konferanser med referee Åpen tilgang (OA) gjennom bruk av HiTs institusjonsarkiv (TEORA) 1,0 NEI 0,5 NEI D13/D16/D19/ D23/D26/D29 Alle avlagte doktorgrader teller med både de som er avlagt av faste- og midlertidige ansatte (stipendiater). Konferansebidrag/faglig presentasjon ved nasjonal og internasjonal vitenskapelig konferanse med referee Poster ved nasjonal og internasjonal vitenskapelig konferanse med referee Det er kun ovennevnte aktiviteter som teller med i denne kategorien, og disse registreres i BibSys under hovedkategori Konferansebidrag/faglig presentasjon og deretter henholdsvis i underkategori Konferanseforedrag eller Konferanseposter Dokumenter som publiseres i TEORA 3. En basiskomponent på prosentpoeng av fordelingen til fakultetene, beregnet som et prosentvis gjennomsnitt av opprinnelig total tildeling de tre foregående år korrigert for fakultetenes prosentvise andel av tildelingen fra UFD av studieplassendringer. Hvordan øremerkede tiltak skal videreføres, håndteres i budsjettfordelingen hvert år. 2.7 Avsetning av midler til framtidige innkjøp Det kan avsettes midler til framtidige innkjøp/disponeringer på: Institusjonsnivået Driftsenhetsnivået 2.8 Rammetildelinger Rammetildelinger er hovedprinsippet for fordeling av midler til fakultetene i henhold til denne modellen. Modellen som skal brukes til å beregne de forskjellige kostnadselementene i de årlige rammetildelingene, skal således ikke legge føringer på fakultetenes disponering av disse midlene. 3.0 Konsekvensutredninger Alle driftsenhetene skal hvert tredje år angi konsekvenser ved en reduksjon på 3 % i forhold til tildelt ramme. Konsekvensene skal angis med beløp og i prioritert rekkefølge. Konsekvenslisten skal settes opp ut fra det den respektive leder for driftsenheten mener har minst betydning for HiT totalt sett. Konsekvensutredningen skal foretas etter at foreløpig tildeling er gitt for påfølgende år, første gang høsten

60 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: /13 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Pran 2012/1491 LANGTIDSBUDSJETT FOR PERIODEN Saken i korte trekk Saken omhandler forslag til langtidsbudsjett for perioden Langtidsbudsjett tar utgangspunkt i Strategisk plan , langtidsbudsjett (S-sak 117/12) og HiTs forslag til budsjettfordeling for 2014 (). Høgskolen utarbeidet langtidsbudsjett for første gang i 2008 for perioden (S-sak 132/08). Langtidsbudsjettet skal være et redskap som blant annet skal gi høgskolen: Et grunnlag for langsiktige prioriteringer, og vurdering av prioriteringenes økonomiske konsekvens. Et grunnlag for å vurdere status for opptrappingsplanen for universitetssatsingen og realismen i den videre satsingen basert på økonomiske vurderinger. Langtidsbudsjettet skal rulleres årlig. I utarbeidelsen av langtidsbudsjett er det foretatt spesielle vurderinger av forventede inntekter fra Kunnskapsdepartementet (KD), universitetssatsingen, samt planlagte utbyggings- og ombyggingstiltak. Fakultetene har de senere årene fått en økende andel av sin samlede bevilgning gjennom øremerkede tiltak. Flere faste oppgaver i fakultetenes portefølje som master- og doktorgradsprogram, basisfinansiering for studieplasser mv. er tildelt fakultetene gjennom spesifikke tiltak i budsjettet for I langtidsbudsjettet er det lagt til grunn en forutsetning om at tildelingen til fakultetene gjennom budsjettfordelingsmodellen videreføres på samme nivå som i budsjettet for Tiltakene som finansierer faste oppgaver på fakultetsnivå er også videreført uten reduksjon. Jeg finner det vanskelig å legge inn ytterligere midler til nye strategiske initiativ i dette langtidsbudsjettet, hvilket bl.a. innebærer at jeg ikke finner rom for å foreslå avsetninger til det fjerde doktorgradsstudiet. Det langsiktige kravet til stipendiater er 15 pr. doktorgradsstudium, dvs. at HiT som et minimum må kunne finansiere 45 stipendiater. HiT får tilført finansiering for 23 stipendiater fra KD. I langtidsbudsjettet vil det være svært utfordrende å nå stipendiatkravet uten vesentlig eksterne bidrag. Vår sektor har en finansieringsmodell som er problematisk i den forstand at økonomisk vekst og handlingsrom skapes gjennom vekst i antall studenter og den tilhørende økte studiepoengproduksjonen. Høgskolen i Telemark har vært dyktig over mange år og økt studenttallet hvert år, noe som har gitt oss et visst handlingsrom over tid. Samtidig fordrer en betydelig studentvekst over tid investeringer som gir varige kostnader. Vi vet at ungdomsmarkedet for høyere utdanning er i ferd med å flate ut, og selv om økt studietilbøyelighet og muligheter for å øke antall internasjonale studenter kan veie opp en nedgang i primærmarkedet, må vi forberede oss på en tid hvor inntekter fra økt studiepoengproduksjon ikke har det omfang det har hatt. Selv om HiT aldri har hatt flere studenter

61 2 enn inneværende år, gir årets opptak tydelige signaler om denne utviklingen. HiT har heller ikke fått tilført veldig mange nye studieplasser med grunnfinansiering, og har mange studier som har startet opp uten slik grunnfinansiering, noe som gjør dem lite robuste økonomisk. Mitt klare signal er at høgskolen må få på plass ekstern finansiering dersom HiT skal komme videre med faglig strategisk styrking og utvikling av universitetsfunksjoner. Gitt en situasjon med minst like høye krav til å bli universitet som i dag, vil økte tilslag på søknader til NFR, Oslofjordfondet, EU og andre være helt avgjørende for å sikre tilstrekkelig økonomisk grunnlag for satsingen. Flere eksternfinansierte prosjekter og andre inntekter vil også kunne avlaste det ordinære budsjettet, der midler som i dag øremerkes doktor- og mastergradsstudier kan overføres til andre deler av virksomheten. Det relativt stramme budsjettet ved fakultetene og i fellestjenestene, samt utviklingen i bruk av midler til større utstyrskjøp og vedlikehold er også bekymringer jeg vil fremheve. Som det fremgår av forslaget til langtidsbudsjett, har Høgskolen i Telemark et meget begrenset handlingsrom kommende år. Det betyr at vi i alle deler av høgskolen må være svært nøysomme, og jeg finner som nevnt ikke grunnlag for iverksetting av nye strategiske initiativ som går vesentlig ut over grunnbevilgningene til fakultetene da dette vil kunne redusere kvaliteten på den utdanningen HiT tilbyr. Tilråding Rektor tilrår at styret gjør følgende vedtak: Styret tar langtidsbudsjettet , iht. utkast av i vedlegg 1, til orientering med de merknader som kom frem i møtet. Vedlegg: 1. Langtidsbudsjett for perioden Kristian Bogen rektor S-sak 105/13

62 Høgskolen i Telemark VEDLEGG 1 Utkast av Notat Journalnr: 2012/1491 Dato: S-sak 105/13 Langtidsbudsjett Innhold 0 Innledning Oppsummering Forventninger til statsbudsjettet i langtidsperioden Utdanning Universitetssatsing Utviklingstiltak Øremerkede tiltak Fellestiltak Utdanningsseksjonen Forskning Utviklingstiltak Øremerkede tiltak Fellestiltak FoU-seksjonen Biblioteket Samfunnskontakt Fellestiltak Markeds- og kommunikasjonsenheten Forvaltning Utviklingstiltak Øremerkede tiltak Fellestiltak Rektors stab Direktørens stab Driftstjenesten IT-tjenesten Langtidsbudsjett Spesifisert langtidsbudsjett Fordeling til fakultetene Handlingsrom Postadresse Besøksadresse Kontakt Saksbehandler Postboks 203 Kjølnes Ring 56 Telefon Mari Pran 3901 Porsgrunn Telefaks Internett mari.pran@hit.no

63 2 0 Innledning 0.1 Oppsummering Saken omhandler forslag til langtidsbudsjett for perioden Langtidsbudsjett tar utgangspunkt i Strategisk, , langtidsbudsjett (S-sak 117/13) og HiTs forslag til budsjettfordeling for 2014 (). Forslag til budsjettfordeling 2014 i tar utgangspunkt i Prop. 1S ( ) for budsjetterminen 2014 fra KD, med utfyllende informasjon i heftet Orientering om forslag til statsbudsjettet 2014 for universiteter og høgskoler. Høgskolen utarbeidet langtidsbudsjett for første gang i 2008 for perioden (S-sak 132/08). Langtidsbudsjettet skal være et redskap som blant annet skal gi høgskolen: Et grunnlag for langsiktige prioriteringer, og vurdering av prioriteringenes økonomiske konsekvens. Et grunnlag for å vurdere status for opptrappingsplanen for universitetssatsingen og realismen i den videre satsingen basert på økonomiske vurderinger. Langtidsbudsjettet skal rulleres årlig. I utarbeidelsen av langtidsbudsjett er det foretatt spesielle vurderinger av forventede inntekter fra Kunnskapsdepartementet (KD), universitetssatsingen, planlagte utbyggings- og ombyggingstiltak. Det forventes en fortsatt økning i grunnbevilgningen på grunn av økt studiepoengproduksjon i budsjettet for Her er det lagt inn en forventet inntektsøkning på grunn av økt studiepoengproduksjon på 5,0 mill. kroner. Studentutviklingen forventes å flate ut. I tillegg får høgskolen fra og med 2016 effekten av utfasingen av studietilbudet i Drammen. Videre i langtidsperioden er det således ikke lagt opp til økning i studiepoengproduksjonen. Høgskolen har igangsatt flere nybyggings- og ombyggingsprosjekter. De store prosjektene kan enten finansieres gjennom husleieordningen eller gjennom direkte utbetaling i det året prosjektet ferdigstilles. I langtidsperioden er husleien lagt på stabilt nivå, men det er tatt høyde for årlige avsetninger på rundt 5,0 mill. kroner til ut- og ombygginger. Det er ikke lagt inn noen økning i universitetssatsingen utover det som er lagt inn i forslag til budsjett for 2014 (). Fakultetene har de senere årene fått en økende andel av sin samlede bevilgning gjennom øremerkede tiltak. Flere faste oppgaver i fakultetenes portefølje som master- og doktorgradsprogram, basisfinansiering for studieplasser mv. er tildelt fakultetene gjennom spesifikke tiltak i budsjettet for I langtidsbudsjettet er det lagt til grunn en forutsetning om at tildelingen til fakultetene gjennom budsjettfordelingsmodellen videreføres på samme nivå som i budsjettet for 2014, samt at tiltakene videreføres. HiT har 3 doktorgradsstudier. Det langsiktige kravet til stipendiater er 15 pr. doktorgradsstudium, dvs. at HiT som et minimum må kunne finansiere 45 stipendiater. HiT får tilført finansiering for 23 stipendiater fra KD. I langtidsbudsjettet vil det være utfordrende å nå stipendiatkravet uten vesentlig økning av eksterne bidrag, først og fremst fra økte tilslag på søknader til NFF-program, Oslofjordfondet (OFF), EU og andre. Langtidsbudsjett S-sak 105/13

64 3 Vår sektor har en finansieringsmodell som er problematisk i den forstand at økonomisk vekst og handlingsrom skapes gjennom vekst i antall studenter og den tilhørende økte studiepoengproduksjonen. Høgskolen i Telemark har vært dyktig over mange år og økt studenttallet hvert år, noe som har gitt oss et visst handlingsrom over tid. Samtidig fordrer en betydelig studentvekst over tid investeringer som gir varige kostnader. Vi vet at ungdomsmarkedet for høyere utdanning er i ferd med å flate ut, og selv om økt studietilbøyelighet og muligheter for å øke antall internasjonale studenter kan veie opp en nedgang i primærmarkedet, må vi forberede oss på en tid hvor inntekter fra økt studiepoengproduksjon ikke har det omfang det har hatt. Selv om HiT aldri har hatt flere studenter enn inneværende år, gir årets opptak tydelige signaler om denne utviklingen. HiT har heller ikke fått tilført veldig mange nye studieplasser med grunnfinansiering, og har mange studier som har startet opp uten slik grunnfinansiering, noe som gjør dem lite robuste økonomisk. Mitt klare signal er som i tilsvarende sak i fjor, at høgskolen må få på plass ekstern finansiering dersom HiT skal komme videre med faglig strategisk styrking og utvikling av universitetsfunksjoner. Gitt en situasjon med minst like høye krav til å bli universitet som i dag, vil økte tilslag på søknader til NFR, OFF, EU og andre være helt avgjørende for å sikre tilstrekkelig økonomisk grunnlag for satsingen. Flere eksternfinansierte prosjekter og andre inntekter vil også kunne avlaste det ordinære budsjettet, der midler som i dag øremerkes doktor- og mastergradsstudier kan overføres til andre deler av virksomheten. Det relativt stramme budsjettet ved fakultetene og i fellestjenestene, samt utviklingen i bruk av midler til større utstyrskjøp og vedlikehold er også bekymringer jeg vil fremheve. Som det fremgår av forslaget til langtidsbudsjett, har Høgskolen i Telemark et meget begrenset handlingsrom kommende år. Det betyr at vi i alle deler av høgskolen må være svært nøysomme, og jeg finner ikke grunnlag for iverksetting av nye strategiske initiativ som går vesentlig ut over grunnbevilgningene til fakultetene da dette vil kunne redusere kvaliteten på den utdanningen HiT tilbyr. 0.2 Forventninger til statsbudsjettet i langtidsperioden Beløp i NOK 1000 Tiltak Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 INNTEKTER Grunnbevilgning forrige år Lønns- og priskompensasjon Endring studieplasser Utdanningsincentiver (studiepoeng/ utvekslingsstudenter) Forskningsincentiver (omfordeling forskningsmidler) Nye studieplasser Nye rekrutteringsstillinger Utstyrsbevilgning (1 000) Avvikling Drammen (4 387) (4 387) Sum grunnbevilgning Nye studieplasser tildelt i statsbudsjettet for 2011, revidert nasjonalbudsjett 2012 og statsbudsjettet for 2014 forutsettes videreført inn i langtidsperioden. Langtidsbudsjett S-sak 105/13

65 4 Det forventes en fortsatt økning i grunnbevilgningen på grunn av økt studiepoengproduksjon i budsjettet for Her er det lagt inn en forventet inntektsøkning på grunn av økt studiepoengproduksjon på 5,0 mill. kroner. Studentutviklingen forventes å flate ut. I tillegg får høgskolen fra og med 2016 effekten av utfasingen av studietilbudet i Drammen. Videre i langtidsperioden er det således ikke lagt opp til økning i studiepoengproduksjonen. Antall avlagte doktorgrader var 5 i 2012, og det forventes 3 avlagte doktorgrader i 2013, 6 i 2014, 8 i 2015 og 10 i Dette er det tatt høyde for i den resultatbaserte forskningskomponenten. Det er ikke lagt inn forventning om nye stipendiatstillinger i langtidsperioden. Hvis HiT blir tildelt nye stipendiatstillinger over statsbudsjettet, vil det føre til tilsvarende kostnadsøkning. Tildelt stipendiatstilling i statsbudsjettet for 2014 med effekt fra , forutsettes videreført med helårseffekt fra budsjettåret Utdanning 1.1 Universitetssatsing Strategiske tiltak som understøtter universitetssatsingen gjelder bevilgninger til doktorgradsprogram, mastergradsprogram i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, mastergradsprogram i pedagogikk og nytt mastergradsprogram i økonomi og administrasjon. I tillegg kommer Senter for omsorgsforskning Sør. Det årlige budsjettet er basert på kostnadsberegning for det enkelte doktorgradsprogram. Tiltak Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett UTDANNING 1.1 Universitetssatsing Doktorgradsstudium i kulturstudier Doktorgradsstudium i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk Doktorgradsstudium i økologi Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge Mastergradsstudium pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse Mastergradsstudium i økonomi og administrasjon Senter for omsorgsforskning Sør Delsum Doktorgradsstudium i kulturstudier Doktorgradsstudiet ble godkjent i februar 2012, og er et samarbeid mellom AF og EFL. I den ordinære budsjettbehandlingen for 2012 ble det bevilget 1,6 mill. kroner for å finansiere en professorstilling ved hvert av fakultetene. I revidert budsjett for 2012 ble studiet tilført ytterligere 1,15 mill. kroner for å dekke oppstartskostnader og øvrige driftskostnader. Dette ga en samlet bevilgning på 2,75 mill. kroner for I budsjettet for 2013 ble studiet styrket med en ny 50 % administrativ stilling fra Den administrative stillingen er lagt til AF. Dette er en forskuttering i forhold til langtidsbudsjett (S-sak 130/11) der denne først er lagt inn fra Stillingen har fått helårsvirkning i Langtidsbudsjett S-sak 105/13

66 5 budsjettet for Det er foreslått 3,35 mill. kroner til doktorgradsstudiet i kultur i budsjettet for Samme beløp er videreført for hele langtidsperioden. Doktorgradsstudium i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk Det vises til langtidsbudsjett for perioden (S-sak 130/11), der kostnadsberegningen for doktorgradsstudiet i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk fremkommer på s. 6. I budsjettet for 2012 ble det satt av 7,5 mill. kroner og i 7,73 mill. kroner i budsjettet for På grunn av den stramme budsjettsituasjonen i 2014 er det foreslått 7,23 mill. kroner til studiet. Samme beløp er videreført i hele langtidsperioden. TF bør ha muligheter for å øke eksterne inntekter som følge av doktorgradsstudiet. Dette vil muliggjøre en reduksjon i overføringsbeløpet fra institusjonsnivået over tid. Tabellen nedenfor viser en oversikt over beregnede inntekter/kostnader, samt behov for finansiering av tiltaket i perioden : Informasjon om årlige kostnader: Lønnskostnader: Lønnskostnader (inkl. sos. utg): 2 Professorer a kr Tekniske medarbeidere a kr ,5 Administrativ medarbeider a kr Årlige driftskostnader utover lønn: - Reise- og møteutgifter (TF) Generelle investeringer (TF) Andre gen. dr.utg. inkl. progr.v. og utskiftn. PCmv (TF) Disputas, trykking, opponenter (TF) Andre kostnader; litteratur, abb., databaser (Biblioteket) Sum andre årlige kostnader Engangskostnader: - Kompetanseheving (Bibliotek) Litteratur (Bibliotek) IT kostnader (IT) Utstyr innenfor fagområdet (TF) Sum engangskostnader Delsum kostnader Kostnader ved tidligere dr.gradsutd. HiT-NTNU Totale kostnader Inntekter (indikatorer fra forskningskomponenten) - Doktorgradskandidater Vitenskapelig publisering SUM inntekter SUM - netto behov for finansiering Langtidsbudsjett S-sak 105/13

67 6 Doktorgradsstudium i økologi Doktorgradsstudiet i økologi ble godkjent i november 2010 og startet opp høsten Kostnadsberegning for studiet ligger i langtidsbudsjett for perioden , s. 7 (S-sak 130/11). I budsjettet for 2012 ble det bevilget 3,084 mill. kroner til studiet. Dette dekker blant annet to professorstillinger. I budsjettet for 2013 ble studiet styrket med en ny 50 % administrativ stilling fra Dette er en forskuttering i forhold til langtidsbudsjett (S-sak 130/11), der denne først er lagt inn fra Stillingen har fått helårsvirkning i budsjettet for På grunn av den stramme budsjettsituasjonen i 2014 er det foreslått en bevilgning på 3,25 mill. kroner til studiet. Samme beløp er videreført i hele langtidsperioden. Informasjon om årlige kostnader: Lønnskostnader: Lønnskostnader (inkl. sos. utg): 2,0 Professorer a kr Årlige driftskostnader utover lønn: - Reise- og møteutgifter for ansatte og doktorander Andre dr.utg.: kontorkostn., programvare og utskiftn. PC mv Drift av laboratorier og andre investeringer Disputas, trykking, opponenter Oppdatering av samling (Bibliotek) Kostnader; abb., databaser (Bibliotek) Sum andre årlige kostnader Engangskostnader: - Kompetanseheving (Bibliotek) Litteratur IT kostnader Utstyr innenfor fagområdet Ombygging/tilpasning kontorer Sum engangskostnader SUM kostnader Inntekter ( indikatorer fra forskningskomponenten) - Doktorgradskandidater EU-midler - Forskningsmidler - Vitenskapelig publisering Andre inntekter (spesifiseres) SUM inntekter SUM - Behov for finansiering Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge Et sentralt mål for mastergraden er å utvikle kompetanse til å forstå og fortolke barn og unge på bakgrunn av deres psykososiale og kulturelle kontekst. Dette skal bidra til handlingskompetanse i forhold til de nye utfordringene som barn og unge står ovenfor. Samarbeidsrelasjoner med barn og unge og deres familier er sentralt. For øvrig henvises det til S-sak 118/06. Mastergradsstudiet er etablert uten basisfinansiering. Det er foreslått å bevilge kroner til dette tiltaket i Bevilgningen dekker en professorstilling. Tiltaket er videreført på samme nivå i hele langtidsperioden. Mastergradsstudium i pedagogikk, med vekt på didaktikk og ledelse Mastergradsstudium i pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse ble igangsatt høsten Studiet er viktig som faglig satsingstiltak i forbindelse med høgskolens oppfølging av grunnskolelærerutdanningene. Mastergradsstudiet er etablert uten basisfinansiering. Langtidsbudsjett S-sak 105/13

68 7 Det er foreslått å bevilge kroner til dette tiltaket i budsjettene for 2014 og Deretter trappes støtten ned til kroner i budsjettet for 2016, og fases helt ut fra Mastergradsstudium i økonomi og administrasjon AF, ved Institutt for økonomi og informatikk, har søkt om å få akkreditert et nytt mastergradsstudium i økonomi og administrasjon. Det er et mål å kunne ta opp studenter til studiet høsten I henhold til kostnadsberegning for studiet, som ble lagt fram for styret i forbindelse med etablering av professorat i bedriftsøkonomiske fag i styremøtet 18. september 2012 (S-sak 74/12), må tiltaket tilføres finansiering fram til og med Fra 2017 skal studiet finansieres av resultatuttelling fra studiepoengproduksjonen. I budsjettet for 2013 ble studiet tilført 5 studieplasser med basisfinansiering fra og med høsten I langtidsbudsjettet er det lagt inn tilskudd til studiet på kroner for 2014 og 1,6 mill. kroner for Deretter trappes støtten ned til kroner for 2016, og fases helt ut i Senter for omsorgsforskning Sør Senter for omsorgsforskning Sør ble tildelt HiT og Universitet i Agder (UiA) i 2008 etter utlysning og konkurranse i regi av NFR og Helsedepartementet. Senteret ved HiT/UiA er ett av fem regionale sentre for omsorgsforskning, og har en koordinerende rolle i forhold til alle fem sentrene. Alle omsorgssentrene har siden oppstarten fått et eget øremerket tilskudd via statsbudsjettet, samt et eget tilskudd knyttet til bistand til Utviklingssentre. Statstilskuddet administreres via Helsedirektoratet. Ved etableringen forpliktet UiA og HiT seg til å bidra med en egeninnsats tilsvarende kroner hver per år. I budsjettet for 2014 er egeninnsatsen lønns- og priskorrigert til kroner. Egeninnsatsen er videreført på samme nivå i hele langtidsperioden. 1.2 Utviklingstiltak E-læring I henhold til strategisk plan skal HiT være langt framme innenfor høyere utdanning når det gjelder å ta i bruk e-læring og ny teknologi innen primærvirksomheten og støttetjenestene. Formålet med e-læring er blant annet å: Øke kvaliteten på undervisningen Øke fleksibiliteten for studenten Gjøre HiT til en mer attraktiv og moderne høgskole Satsningen på e-læring ble intensivert i 2013 gjennom å øke bevilgningen fra kroner for 2012 til 1,8 mill. kroner i budsjettet for I budsjettet for 2014 er det foreslått en tildeling til tiltaket på 2,95 mill. kroner. Dette er videreført i langtidsperioden. Fra og med budsjettåret 2015 er det i tillegg lagt inn kroner for å dekke lisenser for fjernundervisning. Kvalitetssikringssystem Etter NOKUTs evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved HiT i 2009, er det gjennomført endringer i kvalitetssikringssystemet de senere årene. I budsjettet for 2014 er det forslått bevilget kroner til videre arbeid med kvalitetssikringssystemet. Tiltaket er videreført med samme beløp i hele langtidsperioden. Langtidsbudsjett S-sak 105/13

69 8 1.3 Øremerkede tiltak Desentralisert høgskoletilbud HiT mottok i 2006 et øremerket tilskudd fra KD til desentralisert høgskoletilbud. Tilskuddet ble lagt inn i den ordinære grunnbevilgningen med ca. 1,2 mill. kroner fra og med I perioden har støtten til desentralisert høgskoletilbud ligget på om lag samme nivå, årlig justert for lønnsog prisstigning. Det foreslås at støtten videreføres på samme nivå, med 1,63 mill. kroner i budsjettet for Tiltaket er lagt inn med samme beløp i hele langtidsperioden. Det foreslås samtidig å videreføre tilsvarende fordeling mellom EFL og HS som for årene Forkursklasser ingeniørutdanning HiT overtok i løpet av år 2000 ansvaret for to forkursklasser for ingeniørutdanningen fra Telemark fylkeskommune (60 plasser). Aktivitetene foregår ved TF og HiT har siden år 2000 øremerket midler til forkursklassene i det interne budsjettet, med årlig justering for lønns- og prisstigning. Midlene videreføres i budsjettet for 2014 på tilsvarende nivå som i perioden , totalt 2,944 mill. kroner. Tiltaket er videreført med samme beløp i hele langtidsperioden. Videreføring av nye studieplasser, fordeling av basisfinansiering HiT har fått tildelt nye studieplasser i statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett 2009, statsbudsjettet 2011, revidert nasjonalbudsjett 2012 og statsbudsjettet for Midler knyttet til disse studieplassene tildeles som øremerkede midler til fakultetene. Tabellen under viser videreføring nye studieplasser med basisfinansiering pr. fakultet i langtidsperioden: Fakultet høst 2014 høst 2015 høst 2016 høst 2017 høst 2018 høst 2019 AF 2011 Frie studieplasser kat. D, 4 år Frie studieplasser kat. D, 4 år - omfordelt for 2 år Sum AF EFL Førskolelærerutdanning/ barnehagelærerutdanning, 3 år (Drammen) Grunnskolelærerutdanning (GLU), 4 år Videreutdanning i barnehagepedagogikk (PBU), 1 år Videreutd. pedagogisk utviklingsarbeid for førskolelærere, 1 år Frie studieplasser kat. D, 4 år - omfordelt for 2 år Lærerutdanning, 4 år Strategiske studieplasser kat D, 4 år (tildelt EFL uten midler) Sum EFL HS 2009 Grunnutdanning innen helsefag, 3 år Sykepleierutdanning, 3 år Sum HS TF 2009 Bachelor i ingeniør- og informasjonsteknologi, 3 år Master i ingeniør- og informasjonsteknologi, 2 år Teknologiske fag, 4 år Bachelor i ingeniør- og informasjonsteknologi, 3 år Sum TF Sum per år Langtidsbudsjett S-sak 105/13

70 9 HiT har innarbeidet prinsippet om at 70 % av basisbevilgningen knyttet til opprettelse og videreføring av nye studieplasser tildeles direkte til fakultetene. De resterende 30 % av finansieringen fra KD går til å dekke felleskostnader som husleie, drift av bygninger og infrastruktur, studieadministrasjon, personaladministrasjon med videre. Den budsjettmessige effekten for det enkelte fakultet blir følgende i langtidsperioden: Fakultet Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 AF 2011 Frie studieplasser kat. D, 4 år Frie studieplasser kat. D, 4 år omfordelt for 2 år Sum AF EFL 2009 Førskolelærerutdanning, 3 år Grunnskolelærerutdanning (GLU), år Videreutdanning i 2009 barnehagepedagogikk (PBU), 1 år Videreutd. pedagogisk utviklingsarbeid for førskolelærere, år Frie studieplasser kat. D, 4 år omfordelt for 2 år 2011 Lærerutdanning, 4 år 2014 Strategiske studieplasser kat D, 4 år Delsum EFL Kategoriendring GLU i Sum EFL HS 2009 Grunnutdanning innen helsefag, 3 år 2009 Sykepleierutdanning, 3 år Delsum HS Kategoriendring barnevernped.utd Sum HS TF Bachelor i ingeniør- og 2009 informasjonsteknologi, 3 år Master i ingeniør- og 2009 informasjonsteknologi, 2 år Teknologiske fag, 4 år (RNB NB! Ikke i budsjett 2012) Bachelor i ingeniør- og 2014 informasjonsteknologi, 3 år Sum TF Sum per år Fellestiltak Fellestiltak innenfor undervisningsvirksomheten er alle videreført på samme nivå som tidligere år, korrigert for lønns- og prisstigning. Fellestiltak innenfor utdanningsvirksomheten er: Langtidsbudsjett S-sak 105/13

71 10 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Kurs for studenttillitsvalgte Sosialrådgivingstjeneste og læringsmiljø (SiTel) Studentorganisasjonen i Telemark (SoT) Studentprest Klagenemnda Skikkethetsnemnda 1.5 Utdanningsseksjonen Viserektor for utdanning har ansvar får studieadministrasjon, og markeds- og kommunikasjonsarbeid. Markeds- og kommunikasjonsenheten er en egen budsjettenhet som står omtalt under kapittel 3. Lønnskostnader og driftsmidler for Utdanningsseksjonen er i langtidsperioden videreført på samme nivå som i budsjettet for Det er forutsatt uendret stillingsramme i perioden. 2 Forskning 2.1 Utviklingstiltak Forskningsstipend Formålet med å tildele forskningsstipend er å gi tilsatte hel eller delvis permisjon med lønn for å drive forskningsarbeid som bygger opp den faglige kompetansen for den enkelte, instituttet, avdelingen og/ eller institusjonen som helhet. Midlene lyses ut internt og fordeles etter søknad fra fakultetene. I vurderingen av søknadene legges det vekt på potensialet for vitenskapelig publisering, merverdi for fagmiljøet, mulighet for samarbeid med andre fagmiljø, samt resultat fra tidligere FoU-arbeid og mulighet for eksternt støtte. Ordingen administreres av Viserektor for FoU. I budsjettet for 2012 ble det avsatt 1,45 mill. kroner til forskningsstipend, og det samme beløpet var lagt inn i langtidsbudsjettet for perioden (S-sak 130/11). I budsjettet for 2013 er det foreslått en vesentlig økning i forskningssatsningen knyttet til bruken av forskningsstipend. Økt satsning er finansiert gjennom avvikling av HiTs to forskningsklynger. Avvikling av forskningsklyngene frigjorde ca. 2 mill. kroner per år, og i saksframlegget til styret ble det foreslått at de frigjorte midlene ble omdisponert til forskningsstipend. Fra budsjettet for 2013 ble bevilgningen økt til 3,5 mill. kroner. Tiltaket er videreført på samme nivå i hele langtidsperioden. Internasjonalisering Midlene til internasjonalisering går særlig til tilskudd til reiser for internasjonalt utdannings- og FoUsamarbeid etter søknad fra fakultetene. Det gis også vesentlige bidrag til fakultetene til språkkurs i norsk for utenlandske studenter (de som ikke først har gått NUS), sosiale tiltak rettet mot utenlandske studenter, årlig internseminar om internasjonalisering for HiTs tilsatte, kontingent til Sjømannskirken for beredskapsordning, tilskudd til HiTs lokale organisasjon av International Student Union, utarbeiding og trykking av informasjonsmateriell på engelsk og oversettelse av nye studie- og emnebeskrivelser på nettsidene. I tillegg setter internasjonalt utvalg av strategisk midler og driftsmidler (i hovedsak reisemidler) til medarbeiderne ved Internasjonalt kontor og IUs leder/nestleder. Internasjonalisering er et satsingsområde. Fra 2013 ble det lagt inn driftsmidler til to kvotestudenter som er tatt opp til PhD-studiene i økologi ved AF fra , og ytterligere en kvotestudent fra Kvoteordningen er en stipendordning for studenter fra fattige land, finansiert av Lånekassa. HiT har 22 slike plasser. De tre Langtidsbudsjett S-sak 105/13

72 11 som er tatt opp kommer fra University of Pune, India. Kvoteordningen gir bare støtte til livsopphold/bolig/studiemateriell (lån etter samme satser som norske studenter). Driftsmidler for hver av kvotestudentene beløper seg til kroner pr. år. I budsjettet for 2014 er det foreslått 1,84 mill. kroner til internasjonalisering. Samme beløp er lagt inn i budsjettene for Driftsmidler for to kvotestudenter er trukket ut fra 2016, og for den siste i Kina-samarbeidet Det er inngått avtale med UiA og Høgskolen i Gjøvik (HiG) om videreføring av Kinasamarbeidet i tre år. Prosjektet er et samarbeid mellom universiteter/høgskoler, regionalt næringsliv og offentlige myndigheter og er rettet mot undervisning og forskning. Prosjektet har hatt en økende aktivitet i hele perioden, og vurderes som vellykket. Det forutsettes at tiltaket videreføres gjennom langtidsperioden. Bevilgningen dekker blant annet en koordinator i ca. 30 % stilling og noen fellesutgifter til drift av egne nettsider, infobrosjyrer og felles reiser for koordinator. Alle andre reiseutgifter eller andre kostnader dekkes av de respektive samarbeidspartnerne i prosjektet. I budsjettet for 2014 er det foreslått en bevilgning på kroner. Tiltaket er videreført på samme nivå i hele langtidsperioden. Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet skal bidra til å skape bedre forutsetninger for inntektsgivende prosjekter i samarbeid med privat næringsliv, offentlig sektor og frivillige organisasjoner. Dette kan for eksempel være bidrags- og oppdragsforskning, etter- og videreutdanningstilbud eller konsulent oppdrag. Midlene lyses ut internt og fordeles etter søknad fra fakultetene. Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet er foreslått økt fra 0,9 mill. kroner i budsjettet for 2012 til 1,0 mill. kroner i budsjettet for Tiltaket er videreført med 1,0 mill. kroner pr. år i budsjettet for 2014 og i hele langtidsperioden. Støtte for å søke EU-midler HiT har en utfordring når det gjelder institusjonell forankring av internasjonalisering innen FoU, samt støtte til fagmiljøene når det gjelder å søke midler fra EU/ EØS-kilder. Dette er et område der det strengs spesiell kompetanse. Dagens internasjonale kontor har ikke kapasitet, og det er bare en person som jobber på FoU-siden. I budsjettet for 2013 ble det bevilget kroner for å styrke innsatsen når det gjelder EU-søknader. Tiltaket er videreført på samme nivå i budsjettet for 2014 og i hele langtidsperioden. Stimulering av vitenskapelig publisering En rekke Open Access-tidsskrift har innført forfatteravgift for publisering. Denne avgiften er dekket på institusjonsnivå. Det foreligger usikkerhet både ved at avgiften for å publisere i ulike Open Accesstidsskrift varierer og hvor stort antall publikasjoner som kan forventes. I budsjettet for 2011 ble det bevilget kroner til dette tiltaket. Dette beløpet ble økt til kroner i budsjettet for 2012, og ytterligere økt til kroner i budsjettet for 2013 Samme beløp er videreført i budsjettet for 2014 og videre i hele langtidsperioden. 2.2 Øremerkede tiltak Senter for kultur og idrettsstudier Senter for kultur- og idrettsstudier ble etablert som en permanent enhet ved HiT med virkning fra Telemarksforskning dekker 20 % av utgiftene ved senteret, mens resterende kostnader fordeles likt mellom AF og institusjonsnivået. Støtten fra høgskolen sentralt foreslås videreført på samme nivå som i perioden , korrigert for lønns- og prisstigning. I budsjettet for 2014 utgjør dette kroner som overføres direkte til AF. Bevilgningen til Senter for kultur og idrettsstudier er videreført på samme nivå gjennom hele langtidsperioden. Langtidsbudsjett S-sak 105/13

73 12 Små driftsmidler Ordningen med øremerkede små driftsmidler ble etablert av KD i 2006 som en midlertidig ordning. Midlene kom til fordeling via Norges forskningsråd. Hensikten var å avhjelpe mangelen på små driftsmidler for forskere og forskergrupper gjennom å avsette særskilte midler i en overgangsperiode fra Fra og med 2011 ble midlene overført som en del av institusjonenes grunnbevilgning. HiT har valgt å videreføre ordningen internt gjennom å øremerke midler. I budsjettet for 2011 og 2012 ble ordningen videreført på samme nivå. I 2012 ble det satt av 1,552 mill. kroner til små driftsmidler. I budsjettene for 2013 og 2014 er tildelingen til små driftsmidler økt til 1,7 mill. kroner. Tiltaket er videreført på samme nivå gjennom hele langtidsperioden. Stipendiatstillinger Høgskolen har de senere årene hatt 22 stipendiatstillinger. I statsbudsjettet for 2014 ble høgskolen tildelt en ny stipendiatstilling fra Denne er lagt inn med helårseffekt fra og med budsjettet for I langtidsbudsjettet er det for øvrig ikke lagt inn nye stipendiatstillinger verken på inntekts- eller kostnadssiden. Stipendiatstillingene er lagt inn på samme kostnadsnivå gjennom hele langtidsperioden. Stipendiat innen marine sediment (samarbeid UiA, NIVA m.fl) I samarbeid med UiA, NIVA, UiO og Havforskningsinstituttet, har HiT gått inn for å opprette en stipendiatstilling innen marine sediment. I budsjettet for 2013 ble det bevilget midler tilsvarende 1/3 av kostnaden. Dette utgjør kroner, og kostnaden er lagt inn i budsjettet for 3 år. 2.3 Fellestiltak Fellestiltakene innenfor FoU-virksomheten er videreført på samme nivå som i budsjettet for 2014 i hele langtidsperioden Dette gjelder følgende tiltak: Forskningsdagene Karrieredagene 2.4 FoU-seksjonen Lønnskostnader og driftsmidler for FoU-seksjonen er i langtidsperioden videreført på samme nivå som i budsjettet for Det er forutsatt uendret stillingsramme i hele perioden. 2.5 Biblioteket Desentralisert bibliotek De siste årene har det vært en betydelig satsing på desentralisert undervisning ved HiT. Satsingen gjør seg særlig gjeldende ved EFL. Fra og med høsten 2014 avvikles avtalen med Høgskolen i Buskerud om bibliotekstilbud for førskolestudentene i Drammen. Desentralisert bibliotekstilbud for EFLs studenter i Porsgrunn opprettholdes. I langtidsbudsjettet er det foreløpig lagt inn en bevilgning på kroner til desentralisert bibliotek. Beløpet må vurderes nærmere i forbindelse med budsjettet for Biblioteket Lønnskostnader og driftsmidler for Biblioteket er i langtidsperioden videreført på samme nivå som i budsjettet for Det er forutsatt uendret stillingsramme i hele perioden. Langtidsbudsjett S-sak 105/13

74 13 3 Samfunnskontakt 3.1 Fellestiltak Fellestiltakene innenfor markeds- og kommunikasjonsområdet er på samme nivå som i budsjettet for 2014 i hele langtidsperioden Dette gjelder følgende tiltak: Informasjonstjeneste Intranettprosjektet Internettprosjektet Markedsføringskampanje og studentrekruttering Studentrekruttering Studiestart 3.2 Markeds- og kommunikasjonsenheten Lønnskostnader og driftsmidler for Markeds- og kommunikasjonsenheten er i langtidsperioden videreført på samme nivå som i budsjettet for Denne posten må vurderes mht. oppjustering i langtidsperioden. Det er forutsatt uendret stillingsramme i hele perioden. 4 Forvaltning 4.1 Utviklingstiltak Reserve I langtidsbudsjettet er det lagt inn en udisponert reserve på 1,0 mill. kroner pr. år i hele perioden. Førstelektorprogram Formålet med førstelektorprogrammet er å heve kompetansen innen undervisning, læring, FoU og kunstnerisk virksomhet på særskilte områder som er nedfelt i høgskolens gjeldende strategiske plan. Ordning for kvalifisering til førstelektoropprykk ble vedtatt i I retningslinjene går det frem at fast tilsatte høgskolelektorer i minst halv stilling, som kan vise til konkrete planer/utviklingsprosjekter for kvalifisering til førstelektor, kan søke om å få innvilget en veiledningsressurs. Veiledningsressursen overføres til fakultetet hvor utviklingsprosjektet har sin forankring, og ressursen skal brukes til å frikjøpe en fagperson som kan veilede personen som ønsker å kvalifisere seg til å bli førstelektor. Det er gjort en forutsetning om at fakultetet avsetter tid til utviklingsprosjektet innenfor ordningen med arbeidsplaner for undervisnings- og forskningspersonalet. I budsjettet for 2014 er det foreslått en bevilgning på kroner. Tiltaket er videreført på samme nivå gjennom hele langtidsperioden. Kompetanseutviklingsplan I dette tiltaket ligger postene kompetanseutvikling, lederutvikling, gjennomføring av medarbeidertilfredshetsundersøkelse, HMS og kostnader til Datakortet. I budsjettet for 2014 er det foreslått en bevilgning på kroner til tiltaket. Tiltaket er videreført på samme nivå gjennom hele langtidsperioden. Studiepermisjon Reviderte retningslinjer for studiepermisjon med lønn for teknisk- administrativt tilsatt ble fastsatt av styret (S-sak 9/12). Det ble bevilget kroner til ordningen i budsjettet for 2012 (S-sak 129/11). Bevilgningen foreslås videreført med kroner i budsjettene for 2013 og Tiltaket er videreført på samme nivå gjennom hele langtidsperioden. Langtidsbudsjett S-sak 105/13

75 14 Likestilling I Strategisk plan er det definert konkrete likestillingsmål. På grunn av budsjettsituasjonen ble det kun bevilget kroner til dette tiltaket i budsjettet for 2012 (S-sak 9/12). I budsjettene for 2013 og 2014 er beløpet økt til kroner. Tiltaket er videreført på samme nivå gjennom hele langtidsperioden. Omstillingspakker (avtaler) Dette tiltaket omfatter kostnader knyttet til omstillingsavtaler med tilsatte. Kostnadene har tidligere år stått oppført i budsjettet under seniorpolitikk og bundet reserve, men er nå samlet under denne budsjettposten. Budsjettet for 2014 er i sin helhet bundet til forpliktelser knyttet til inngåtte avtaler. Tiltaket er videreført på samme nivå gjennom hele langtidsperioden. Seniorpolitikk I budsjettet for 2012 (S-sak 25/12) ble det bevilget kroner til å dekke seniorkurs. I budsjettet for 2014 foreslått en tildeling på kroner for å dekke reelle kostnader. Tiltaket er videreført på samme nivå gjennom hele langtidsperioden. Seniorstipend Ordningen for seniorstipend ble vedtatt i S-sak 95/09, og det ble i S-sak 125/09 bevilget kroner til tiltaket for Etter signaler fra arbeidstakerorganisasjonene, ble ordningen videreført på tilsvarende måte i 2011, og det ble bevilget kroner til dette tiltaket i budsjettet for Økningen i bevilgning til tiltaket 2011 ble gjort for å få et bedre grunnlag for å vurdere om ordningen virket etter hensikten. Det var 2 kvalifiserte søkere til 3 tilgjengelige stipender i 2011, og begge fikk tildeling. Ut fra budsjettsituasjonen ble det ikke bevilget nye midler til tiltaket i 2012 (S-sak 129/11). I budsjettet for 2014 er det foreslått bevilget kroner til seniorstipend. Dette vil dekke ett stipend. Tiltaket er videreført på samme nivå gjennom hele langtidsperioden. Større utstyrskjøp og vedlikehold De senere årene har bevilgningen til større utstyrskjøp og vedlikehold ligget rundt 5 mill. kroner. For å opprettholde nivået på høgskolens vitenskapelige utstyr og vedlikehold mener jeg det burde vært bevilget i størrelsesorden mill. kroner pr. år. I budsjettet for 2013 ble det lagt i 6,5 mill. kroner til større utstyrskjøp og vedlikehold, herav ble potten tilført 1,0 mill. kroner i særskilt utstyrsbevilgning fra KD. I begynnelsen av langtidsperioden vil det være utfordrende å øke bevilgningen til større utstyrskjøp og vedlikehold vesentlig. I langtidsbudsjettet er det lagt inn 6,0 mill. kroner pr. år til større utstyrskjøp og vedlikehold f.o.m Ut- og ombygginger Økt antall studenter de senere år har skapt utfordringer i forhold til bygninger og infrastruktur på studiestedene. I de første årene av langtidsperioden vil det påløpe betydelige kostnader til planlagte utog ombygginger i både Porsgrunn og Bø. I Porsgrunn har det vært gjennomført vesentlig renovering/vedlikehold av bygningsmassen de siste år, men fremdeles er det bygg som har behov for renovering/vedlikehold. Ut- og ombygging i Porsgrunn vil bli igangsatt i Nybyggingen medfører økt husleie. Videre er det behov for å foreta renovering/ vedlikehold av bygg E. Statsbygg har foretatt beregninger knyttet til en løsning der bygg E blir renovert for å tilfredsstille arbeidsmiljøforskriftene. Renovering av bygg E planlegges igangsatt i Langtidsbudsjett S-sak 105/13

76 Øremerkede tiltak Generell støtte til HS I budsjettet for 2012 ble det lagt inn 2,7 mill. kroner i støtte til HS for å avhjelpe fakultetets pressede driftsøkonomi. Ekstra tildelingen til HS ble i budsjettet for 2012 (S-sak 129/11) signalisert videreført i 2-3 år, men skal vurderes årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen. I budsjettet for 2014 er støtten til HS på 2,2 mill. kroner videreført. Deretter reduseres støtten til 1,35 mill. kroner for årene 2015 og 2016, og er helt ute i budsjettet for Fellestiltak Følgende fellestiltak er videreført i langtidsbudsjettet på samme nivå som i budsjettet for 2014: Fellesdrift diverse Felles reiseutgifter Hovedverneombud og verneombud Kompensasjon for tillitsvalgte Kjøp av lønns- og økonomitjenester Kunngjøringer Lærlinger Ledeleseinformasjonssystem Personalarrangement Personalkantiner Skikkethetsansvarlig Styret Systemavgifter IT Nytt saks- og arkivsystem Fairtrade Bedriftshelsetjenesten Universitets- og høgskolerådet (UHR) Velferdsutvalgene Følgende fellestiltak er lagt inn med endringer i løpet av langtidsperioden: Kompensasjon for rett til forskning og faglig oppdatering Dekaner og instituttledere som har hatt lederoppgaver tilsvarende 100 % stilling, og som er rekruttert internt eller fra annen statlig virksomhet, har rett til 100 % fri til forskning eller faglig oppdatering i ett semester etter den første åremålsperiodens utløp, i to semestre etter den 2. åremålsperiodens utløp og i tre semestre etter den 3. åremålsperiodens utløp. I langtidsbudsjettet er det lagt inn midler i henhold til forventede forpliktelser for det enkelte år. Langtidsbudsjett S-sak 105/13

77 Rektors stab Lønnskostnader og driftsmidler for Rektors stab er i langtidsperioden videreført på samme nivå som i budsjettet for Det er forutsatt uendret stillingsramme i hele perioden. 4.5 Direktørens stab Direktørens stab består av Arkivet, PO-seksjonen og Økonomiseksjonen. Lønnskostnader og driftsmidler for Direktørens stab er i langtidsperioden videreført på samme nivå som i budsjettet for Det er forutsatt uendret stillingsramme i hele perioden. 4.6 Driftstjenesten I langtidsperioden vil HiT ha en økning i husleiekostnadene i begynnelsen av perioden. I den forbindelse vises det til nærmere omtale under pkt. 4.1 Ut- og ombygginger. Hvilke følger ut- og ombyggingstiltakene vil ha for kostnader knyttet til drift av bygningene, er foreløpig usikkert. Driftstjenestens lønnskostnader er i langtidsperioden videreført på samme nivå som i budsjettet for Det er forutsatt uendret stillingsramme i hele perioden. 4.7 IT-tjenesten IT-tjenestens lønns- og driftskostnader er i langtidsperioden videreført på samme nivå som i budsjettet for Det er forutsatt uendret stillingsramme i hele perioden. Langtidsbudsjett S-sak 105/13

78 17 5 Langtidsbudsjett Spesifisert langtidsbudsjett Beløp i NOK 1000 Tiltak Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 INNTEKTER Grunnbevilgning forrige år Lønns- og priskompensasjon Endring studieplasser Utdanningsincentiver (studiepoeng/ utvekslingsstudenter) Forskningsincentiver (omfordeling forskningsmidler) Nye studieplasser Nye rekrutteringsstillinger Utstyrsbevilgning (1 000) Andre endringer (4 387) (4 387) Sum grunnbevilgning KOSTNADER 1. UTDANNING 1.1 Universitetssatsing Doktorgradsstudium i kulturstudier Doktorgradsstudium i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk Doktorgradsstudium i økologi Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge Mastergradsstudium pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse Mastergradsstudium i økonomi og administrasjon Senter for omsorgsforskning Sør Delsum Utviklingstiltak E- læring Kvalitetssikringssystem Delsum Øremerkede tiltak Desentralisert høyskoletilbud Forkursklasser ingeniørutdanningen Videreføring av nye studieplasser, basisfinansiering Sum øremerkede tiltak Fellestiltak Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Kurs for studenttillitsvalgte Sosialrådgivningstjeneste og læringsmiljø (SiTel) Studentorganisasjonen i Telemark (SoT) Langtidsbudsjett S-sak 105/13

79 18 Studentpresttjenesten Klagenemnda Skikkethetsnemnda Sum fellestiltak Utdanningsseksjonen Lønnskostnader Andre driftskostnader Sum Utdanningsseksjonen SUM UTDANNING FORSKNING 2.1. Utviklingstiltak Forskningsstipend Internasjonalisering Kina-samarbeidet Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet Støtte for å søke EU-midler Stimulering av vitenskapelig publisering (tidl. Open Accestidsskrift + HiT-skrift) Sum utviklingstiltak Øremerkede tiltak Senter for kultur- og idrettsstudier Små driftsmidler Stipendiatstillinger Stipendiat innen marine sediment, delfinansiering samarbeidsprosjekt Sum øremerkede tiltak Fellestiltak Forskningsdagene inkl. Forsker Grand Prix og forskningspris Karrieredagen Sum fellestiltak FoU-seksjonen Lønnskostnader Andre driftskostnader Sum FoU-seksjonen SUM FOU (eks. biblioteket) Bibliotek Desentralisert bibliotek Lønnskostnader Andre driftskostnader Overføring fra doktorgradsstudiene RFID-innføring ved Biblioteket i Porsgrunn 265 Sum Biblioteket SUM FOU SAMFUNNSKONTAKT 3.1 Fellestiltak Informasjonstjeneste Intranettprosjektet Langtidsbudsjett S-sak 105/13

80 19 Internettprosjektet Markedsføringskampanje studentrekruttering Studentrekruttering Studiestart Sum fellestiltak Markeds- og kommunikasjonsenheten Lønnskostnader Andre driftskostnader Sum Markeds- og kommunikasjonsenheten SUM SAMFUNNSKONTAKT FORVALTNING 4.1. Utviklingstiltak Utredning UIA, 3-årig prosjekt Reserve Førstelektorprogram Kompetanseutviklingsplan Studiepermisjon Likestilling Omstillingspakker (avtaler) Seniorpolitikk Seniorstipend Større utstyrskjøp og vedlikehold Ombygging uten husleiefinansiering, inventar og utstyr Sum utviklingstiltak Øremerkede tiltak Generell støtte til HS Kompensasjon for redusert uttelling i forskningskomponenten Sum øremerkede tiltak Fellestiltak Fellesdrift diverse Felles reiseutgifter Hovedverneombud og verneombud Kompensasjon for rett til forskning og faglig oppdatering Kompensasjon for tillitsvalgte Kjøp av lønns- og økonomitjenester Kunngjøringer Ledelsesinformasjonssystem Lærlingeordningen Personalarrangement Personalkantiner Skikkethetsansvarlig Styret Systemavgifter og andre avtaler Nytt saks- og arkivsystem Universitets- og høgskolerådet Langtidsbudsjett S-sak 105/13

81 20 Velferdsutvalgene Fairtrade ved HiT Bedriftshelsetjeneste Sum fellestiltak Rektors stab Lønnskostnader Andre driftskostnader Sum Rektors stab Direktørens stab (Arkiv, PO-seksjonen, Økonomiseksjonen) Lønnskostnader Andre driftskostnader Sum Direktørens stab Drift Husleie Strøm/oppvarming Lønn Andre driftskostnader (korrigert for driftsinntekter) Investeringer Sum Drift IT Lønn Andre driftskostnader Investeringer Sum IT SUM FORVALTNING SUM TILTAK OG REALBUDSJETTERTE ENHETER BUDSJETTFORDELINGSMODELLEN Fakultetene AF EFL HS TF SUM FAKULTETENE Sum kostnader BUDSJETTBALANSE INNTEKTER - KOSTNADER Langtidsbudsjett S-sak 105/13

82 Fordeling til fakultetene Høgskolen har i de siste årene hatt en jevn økning i studiepoengproduksjonen. For å sikre dette er det viktig å sikre den grunnleggende studiepoengproduksjonen i fakultetene. Tildelingene til fakultetene er relativt stram også i dette langtidsbudsjettet. Dette begrenser mulighetene for å avsette ytterligere midler til strategiske satsingstiltak og utvikling av universitetsfunksjoner. Usikkerhet om inntekter knyttet til bl.a. studiepoengproduksjon og forskningspublikasjoner forsterker dette bildet. Praksis der 70 % av basisbevilgningene knyttet til nye studieplasser fra KD fordeles direkte til de respektive fakultetene er forutsatt videreført i langtidsperioden. 5.3 Handlingsrom Jeg vil i påfølgende underpunkter forsøke å si noe om handlingsrommet i det vedlagte langtidsbudsjettet. Handlingsrom i forslag til avsetninger til fakultetenes grunnbevilgninger Jeg mener at det er et svært begrenset handlingsrom i fakultetenes grunnbevilgninger til ordinær drift med dagens studieportefølje. Et mulig grep, etter en grundig gjennomgang, er å legge ned eller endre potensielle ulønnsomme studieprogram. På denne måten kan HiT, forutsatt at lønnskostnadene på sikt kan bortfalle, redusere utgifter i større omfang enn inntektstapet som følge av bortfall av studiepoengproduksjon, slik at frigjorte midler kan omdisponeres i tråd med høgskolens strategi. Høgskolens tildelinger fra KD er imidlertid i stor grad basert på studiepoengproduksjon. Jeg mener derfor at ressurser som eventuelt frigjøres ved nedleggelse eller endring av ulønnsomme studieprogram i dagens studieportefølje, primært må tilføres andre potensielt lønnsomme studieprogram for å opprettholde eller aller helst øke studiepoengproduksjonen. Handlingsrom i forslag til avsetninger til fellestjenestene Fellestjenestene er realbudsjetterte. Dette innebærer at disse driftsenhetene kun tildeles grunnlønn i henhold til fastsatt organisasjon og ut fra faktiske lønnstrinn og andre faste sosiale utgifter. I tillegg tildeles en nøktern sum til variable lønnsutgifter og til diverse driftskostnader (reiser m.v.). Jeg mener at handlingsrommet i fellestjenestene også er svært begrenset. Høgskolens fellestjenester har en relativt beskjeden bemanning sett i forhold til den primærvirksomheten de skal støtte. Dette fremkommer også i en tverrinstitusjonell undersøkelse foretatt i sektoren i 2009, der det viser seg at det er kun to institusjoner som relativt sett avsetter mindre ressurser til det administrative støtteapparatet enn HiT (jf. S-sak 54/09). Jeg mener som tidligere nevnt at nivået til fellestjenestene alt er lavt, men jeg har ikke sett det som mulig å prioritere mer midler til fellestjenestene i langtidsperioden ut fra den stramme budsjettsituasjonen. Handlingsrom i forslag til avsetninger til tiltak Nedenfor følger en oversikt over tiltakene, der handlingsrommet i tiltakene er angitt ut fra ulike grader av faste utgifter som er knyttet til disse. Jeg har valgt å dele tiltakene opp i kategoriene: Vesentlige begrensninger Mindre begrensninger Liten eller ingen grad av begrensninger Langtidsbudsjett S-sak 105/13

83 22 Vesentlige begrensninger I denne kategorien har jeg tatt med tiltak der utgiftene i hovedsak enten er bundet opp i avtaler eller sterkt bundet opp i ordinær drift i høgskolen. Utgifter til følgende tiltak anser jeg som relativt bundet for langtidsperioden: Kompensasjon for rett til forskning og faglig oppdatering. Kompensasjon for tillitsvalgte. Sosialrådgivningstjeneste og læringsmiljø. Studentorganisasjonen i Telemark (SoT). Betaling av lønnstjenester. Systemavgifter. Studentrekruttering. Fellesdrift diverse. Felles reiseutgifter. Klagenemnda. Kunngjøringer. Lærlingeordningen. Hovedverneombud og verneombud. Sekretariatet for Universitets- og høgskolerådet. Skikkethetsnemnda. Styret. Senter for kultur- og idrettsstudier. Stipendiatstillinger. Ut- og ombygninger. Bedriftshelsetjeneste. Desentralisert høyskoletilbud. Forkursklasser for ingeniørutdanningen. Jeg vil ikke kommentere disse ytterligere. Mindre begrensninger I denne kategorien har jeg tatt med tiltak der jeg mener det foreligger mindre begrensninger. Jeg vil kommentere begrensningene for de ulike tiltak. Reserve Det foreligger ingen direkte bindinger for dette tiltaket. For å kunne håndtere uforutsette mindre behov på en smidig måte mener jeg likevel det er fornuftig at et begrenset beløp stilles til disposisjon for rektor for å kunne fatte raske beslutninger når det er påkrevet. Kina-samarbeidet Høgskolen har en avtale med UiA og HiG. Ordningen bør evalueres. Kurs for studenttillitsvalgte, Studentpresttjenesten, Studiestart og Velferdsutvalgene Det foreligger ingen direkte bindinger for disse tiltakene. Jeg mener likevel at dette er utgifter av begrenset omfang og som er direkte knyttet til høgskolens ordinære utdanningsvirksomhet. Personalarrangement og Personalkantiner Det foreligger ingen direkte bindinger for tiltaket Personalarrangement. Dekning av utgifter til årlige personalarrangementer er imidlertid et personalpolitisk tiltak av begrenset omfang som jeg mener høgskolen må kunne bidra med, og som det er vanlig at arbeidsgiver gir støtte til. Tilsvarende gjelder for tiltaket Personalkantiner, selv om høgskolen er noe mer bundet her på kort sikt ut fra egen samarbeidsavtale med SiTel. Langtidsbudsjett S-sak 105/13

84 23 Liten eller ingen grad av begrensninger Handlingsrommet ligger i hovedsak i de resterende tiltak: Alle de strategiske satsingstiltakene FoU-stipend Førstelektorprogram Kompetanseutviklingsplan Kvalitetssikringssystem Studiepermisjon E-læring Internasjonalisering Likestilling Seniorpolitikk Seniorstipend Stimuleringsmidler for ekstern virksomhet Større utstyrskjøp og vedlikehold Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Informasjonstjeneste Karrieredagen Markedsføringskampanje studentrekruttering Forskningsdagene Stimuleringsmidler for vitenskapelig publisering Små driftsmidler Fairtrade Etter mitt syn fremgår det også av denne oversikten at de enkelte tiltakene er viktige for å kunne oppfylle høgskolens samfunnsoppdrag, men noen av tiltakene bør vurderes nærmere gjennom særskilte evalueringer. Langtidsbudsjett S-sak 105/13

85 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: S-sak 106/13 Saksbehandler: Journalnummer: Morten Østby 2011/1830 S-SAK 106/13 FORLENGELSE AV HUSLEIEAVTALE FOR BYGG B OG C PÅ NOTODDEN Saken i korte trekk Leieavtalen for bygg B og C i Notodden utløper Våren 2012 ble det gjort en analyse av romsituasjonen i Notodden som konkluderte med at høgskolen kunne klare seg uten bygg B og C dersom det ble bygd ca. 30 nye kontorer i hovedbygget. Antall studenter har imidlertid økt fra 1148 høsten 2011 til 1465 høsten 2012 og bruken av klasserom har økt. Ny analyse gjort i høst konkluderer med at det ikke er realistisk for høgskolen å klare seg uten både bygg B og C. Det kan være mulig å operere videre med kun bygg C. Men prognosen fram til 2017 viser ca. 4 % årlig vekst i antall studenter hovedsakelig ved institutt for lærerutdanningsfag. Ved å beholde begge byggene får høgskolen en fleksibilitet som gir handlingsrom i framtiden. Både bygg B og C er i god stand og koster kun kr 550 per kvadratmeter per år, under halvparten av resten av bygningsmassen høgskolen leier av Statsbygg. Jeg anbefaler derfor å forlenge leieavtalen for bygg B og C med 3 år og viser til delegeringsreglementet pkt der styret må gi rektor fullmakt for leieavtaler ut over 3 år. Tilråding Med forbehold om mulig endring som følge av drøftingsmøte med organisasjonene , tilrår jeg at styret gjør slikt vedtak: Bakgrunn Styret beslutter å forlenge leieavtalen for bygg B og C på Notodden og gir rektor fullmakt til å undertegne slik avtale. Bygningsmassen på Notodden består i dag av hovedbygget med musikkbygg tett på og 3 mindre bygg B, C og D som ligger et stykke unna. Bygg D har høgskolen allerede besluttet at skal utgå av byggporteføljen ved årsskiftet. Bygget er i dag leid ut til Notodden kommune. I Bygg C og D er det 3 klasserom i hvert bygg og til sammen 28 kontorplasser. Bruken av klasserommene har til tider vært lav, men økende. Etablering av 28 nye kontorer i hovedbygget på Notodden er mulig, men koster ca 8 mill. kroner

86 2 Vurdering Historisk har det vært klart lavere bruk av generelle klasserom i Notodden enn i Bø og Porsgrunn. På grunn av økningen i antall studenter har dette endret seg. I de mest travle ukene i begynnelsen av semesteret er belegget nesten på høyde med Porsgrunn. Notodden er imidlertid kjennetegnet av store svingninger i rombelegget fra uke til uke. Dette skyldes både nett-studenter og praksisperioder. Hvis det er mulig å jevne ut belegget fra uke til uke og bedre romplanlegging, er det mulig å få inn noe flere klasser på Notodden enn i dag. Ved alle studiestedene til høgskolen er det stort potensial for økt bruk av klasserom fra kl 8 til 9 og mellom kl 15 og 17. EFL har utarbeidet en prognose for studentutviklingen de neste 4 årene med 4 % årlig vekst, se figuren under. Det er fortsatt antall nett-studenter som vil vokse mest. Økningen vil komme ved institutt for lærerutdanning hovedsakelig ved at grunnskolelærerutdanningene får flere årsklasser og ved etablering av mastergrad i utdanningsvitenskap. Følgende alternativer er analysert: 1. Beholde både bygg B og C 2. Beholde kun bygg C 3. Ikke beholde noen av byggene Det ble tidlig klart at alternativ 3 er umulig med dagens studenttall. Ved etableringen av servicetorget på Notodden er det frigjort arealer i hovedbygget, fløy L nedre plan. Her er det mulig å etablere 3-4 nye klasserom som vil kunne være en erstatning for undervisningsrommene i bygg B. Høstens analyse viser at det med dagens studenttall er mulig å beholde kun bygg C (alternativ 2). Det er også kapasitet til en viss økning i antall studenter. Men slår prognosen som foreligger til, vil det bli for trangt med alternativ 2 som også gir lite fysisk handlingsrom i framtiden. Det er heller ikke økonomiske argumenter for at høgskolen skal drive videre uten bygg B fordi husleien er lav og fordi det krever ombygging i hovedbyggets øvre plan rundt biblioteket til kontorer. Høgskolen vil spare ca. en mill. kroner per år i husleie og driftskostnader uten bygg B. Men utbygging av kontorer i hovedbygget vil koste ca 8 mill. kroner. En slik investering har lang tilbakebetalingstid. Jeg anbefaler derfor at høgskolen skriver under en leieavtale som forlenger dagens avtale fram til Avtalen vil da utløpe samtidig med avtalen for hovedbygget på Notodden. S-sak 106/13