E18 Lysaker - Ramstadsletta inkludert Bærumsdiagonalen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "E18 Lysaker - Ramstadsletta inkludert Bærumsdiagonalen"

Transkript

1 Kommunedelplan Reguleringsplan med konsekvensutredning FORNEBU LYSAKER STRAND HØVIK STABEKK N N Juni 2015 RAMSTADSLETTA BLOMMENHOLM E18 Lysaker - Ramstadsletta inkludert Bærumsdiagonalen Rapport forfase reguleringsplan

2 2 Revisjonsliste Rev Endringer

3 3 Innhold Innledning... 6 Bakgrunn... 6 Alternativer og tema for denne rapporten... 7 Sammendrag... 8 Oversikt over løsningene... 8 Hvilke endringer foreslås Oppfølging av kommunestyrets vedtak Prissatte konsekvenser Nytte - kostnadsanalyse Investeringskostnader Drift og vedlikehold Støy Luftforurensing Kollektivtransport Syklende og gående Ikke prissatte konsekvenser Landskap Nærmiljø og friluftsliv Kulturmiljø og kulturminner Naturmiljø Beskrivelse av optimalisert løsning Delområde Lysaker Delområde Lysaker Stabekk Delområde Stabekk- Strand Delområde mellom Strand og Ramstadsletta Delområde Ramstadsletta etappe Delområde Ramstadsletta etappe Delområde Gjønnes Avvikssituasjoner ved stengte tunneler Konsekvenser for prissatte tema Nytte kostnadsanalyse Investeringskostnader Støy Drift og vedlikehold Luftforurensing Kollektivtransport Syklende og gående Konsekvenser for ikke prissatte tema Landskapsbildet Delområde Lysaker Delområde Lysaker Stabekk Delområde Stabekk Strand Delområde mellom Strand og Høvik Delområde Høvik Delområde Ramstadsletta Delområde Gjønnes Avbøtende tiltak Landskap Nærmiljø og friluftsliv Delområde Lysaker Delområde Lysaker Stabekk Delområde Stabekk Strand Delområde mellom Strand og Høvik Delområde Høvik... 73

4 4 Delområde Ramstadsletta Delområde Gjønnes Kulturminner og kulturmiljø Delområde Lysaker Stabekk Delområde Stabekk Strand Delområde mellom Strand og Høvik Delområde Høvik Delområde Ramstadsletta Delområde Gjønnes Naturmiljø Delområde Lysaker Delområde Lysaker Stabekk Avbøtende tiltak for naturmiljø Grunnundersøkelser Anleggsgjennomføring Deponier Formingsveileder Ytre miljøplan Vedlegg Arbeidsnotater, oversikt... 98

5 5 FORORD Statens vegvesen Region Øst (SvRø) har fremmet kommunedelplan for ny E18 fra Lysaker til Slependen. Planområdet er delt inn i to kommunedelplaner med politisk behandling i Asker og Bærum. Planen i Bærum har ligget ute til offentlig høring fra begynnelsen av juli og fram til 14. oktober Kommunedelplan med konsekvensutredning for E18 Lysaker Slependen ble vedtatt i Bærum kommune juni I Asker kommune blir kommunedelplanen for E18 overlevert til Asker kommune høsten 2015 og forventes vedtatt våren Prosjektet inngår som en del av Vestkorridorprosjektet med bl.a. ny E18 fra Oslo til Asker. Grunnlaget for kommunedelplanen Lysaker - Slependen omfattet teknisk plan med konsekvensanalyse for hele strekningen. Grunnlaget er presentert i 4 rapporter datert april Hovedrapport med konsekvensutredning 2. Temarapport for ikke-prissatte konsekvenser 3. Illustrasjonsplan 4. Tegningshefte I etterkant av høringsperioden for kommunedelplanen arbeidet Statens vegvesen med å optimalisere løsninger for å imøtekomme ønske fra Ruter om bedre fremkommelighet for busser og bekymringer omkring negative miljøeffekter ved tiltaket. Optimaliseringen viste i hovedsak muligheter innenfor rammene av arealplanen i kommunedelplanen. Det er utarbeidet tre notater, datert april 2014: 1. Tilleggsnotat beskrivelse av optimaliserte løsninger 2. Tilleggsnotat alternativ 3B og 4B Stabekk- Strand 3. Tilleggsnotat Ramstadsletta I etterkant av vedtatt kommunedelplan har Statens vegvesen i en forfase for utarbeidelsen av reguleringsplanen arbeidet med ytterligere optimalisering av løsninger for bedre fremkommelighet for alle brukergrupper med vekt på fremkommelighet for busser. I tillegg er det arbeidet med løsninger ved Lysaker stasjon. Optimalisering av ny kollektivterminal på Lysaker stasjon innebærer ny løsning for videreføring av bussvegen inn i Oslo. Det vil bli utarbeidet planprogram, konsekvensutredning og reguleringsplan for denne strekningen. Dette er en forfaserapport som beskriver optimalisert løsning på strekningen Lysaker Ramstadsletta og Bærumsdiagonalen mellom Strand og Gjønnes i Bærum kommune samt forslag til løsninger mellom Vækerø og Lysaker i Oslo kommune. Tilhørende tegningshefte og arbeidsnotater må sees som grunnlag for denne rapporten. Liste over notatene finnes som vedlegg bak i rapporten. Optimaliserte løsninger skal ligge til grunn for utarbeidelse av reguleringsplaner for veganlegget. Alle rapporter er utarbeidet i regi av SvRø med Knut Gløersen som prosjektleder. En konsulentgruppe med Dr.Ing. A. Aas-Jakobsen AS som hovedkonsulent har bistått SvRø med planer og utredninger. Snorre Slapgård er oppdragsansvarlig for konsulentgruppen. Statens vegvesen Region øst. Juni 2015.

6 6 Innledning Bakgrunn Kommunedelplan med KU for E18, Lysaker Slependen ble lagt ut på høring sommeren Forslaget ble lagt ut i to alternativer alternativ 3 og alternativ 4. I høringsperioden for kommunedelplanen for E18 i Bærum ble løsningen optimalisert og det ble utarbeidet tre tilleggsnotater, datert april 2014: 1. Tilleggsnotat: Beskrivelse av optimaliserte løsninger 2. Tilleggsnotat: Alternativ 3B og 4B Stabekk- Strand 3. Tilleggsnotat: Ramstadsletta (Dokument nr , , i Bærum kommune). Kommunedelplanvedtaket i Bærum kommune: Kommunedelplan med KU for E18, Lysaker Slependen ble vedtatt i kommunestyret juni Planen er vedtatt med visse forutsetninger som må legges til grunn i det videre arbeidet: 1. Kommunedelplan for ny E18 Lysaker Slependen: Plankart for alternativ 4 (dok.nr ) og bestemmelser og retningslinjer for alternativ 4 (dok.nr ) vedtas. 2. Utredningsplikten for konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens 4-2 vurderes å være oppfylt. 3. Kommunestyret ber om at følgende føringer legges til grunn for det videre reguleringsplanarbeidet: 3.1 Det skal legges vekt på framkommelighet for buss. En gjennomgående bussvei som et alternativ til bussfelt langs hovedsamleveien skal vurderes. Bussveien må sikres gode koblinger til lokale busstraseer i Bærum. 3.2 Samleveien skal gis en utforming tilpasset lav hastighet og prioritering av myke trafikanter. 3.3 Følgende optimaliserte løsninger som vist i tilleggsnotatene fra Statens vegvesen, dokument nr , , , skal videreføres i reguleringsplanen: a. Stabekk: Forlenget lokk mot vest. b. Strand: Ny trasé for Bærumsdiagonalen med direktekobling mot samleveien uten ramper mot vest. Miljølokk over samleveien og Bærumsdiagonalen sør for Kveldsro terrasse. c. Ramstadsletta: Senket veianlegg, redusert antall kjørefelt, høy støyskjerm mot E18, miljølokk i vest og fortsatt bearbeiding som kan dempe belastningen på Sandviksveien 4. Bærum kommune ber Statens Vegvesen snarest legge frem et opplegg for planlegging og gjennomføring av innløsningsprosessen, inkludert muligheter for erstatningsboliger/tomter. 5. Det skal legges vekt på å sikre en skånsom anleggsgjennomføring med hensyn til støy- og luftforurensning, og som ivaretar trafikkflyt, god trafikksikkerhet og tilgjengelighet for alle trafikantgrupper. 6. Kommunestyret forutsetter at ved videre detaljplanlegging og bygging skal veianlegget tilfredsstille de nasjonale krav til luftforurensing som er gjeldende. Det må gjøres mer detaljerte utredninger og målinger av forurensningssituasjonen i reguleringsplanfasen.

7 7 7. Luftetårnene må konstrueres slik at de tar høyde for at en med ny teknologi kan rense utslipp i større grad enn i dag. Bærum kommune påpeker at luftforurensing blir et viktig tema i reguleringsplanen. Oppstart av områderegulering på strekningen Oslo grense til Ramstadsletta ble varslet 1. nov Arbeidet med reguleringsplan for prosjektet startet opp i slutten av Reguleringsplan for E18 skal omfatte: E18 som 6 felts motorvei i tunnel med dagstrekninger på Strand og Ramstadsletta. Dagens E18 blir samlegate i 4 felt med lyskryss/rundkjøringer. Bærumsdiagonalen, tunnel fra Strand til Gjønnes med to + to felt Vestre lenke, ny atkomstveg til Fornebu. Separat bussveg Separat hovedsykkelveg. I dag er det 7 kryss på denne strekningen, dette vil reduseres til 3. Grunnerverv Over 200 boenheter skal erverves. SVV har sendt ut brev til berørte i august Det er foreløpig satt av 290 mill. NOK til grunnerverv i statsbudsjettet. Foreløpig fremdriftsplan: Juni 2016 reguleringsplanforslag oversendes Bærum kommune Høst 2016 høring Vår 2017 vedtatt reguleringsplan Vår 2018 bompengeproposisjon fremmes for Stortinget Høst 2018 byggestart Byggetid 5-6 år. E18-korridoren i Oslo Denne rapporten gjelder forfasen for reguleringsplanen for E18 Lysaker- Ramstadsletta og beskriver bare anlegget i Bærum kommune. Optimalisering av ny kollektivterminal på Lysaker stasjon innebærer også behov for videreføring av bussvegen inn i Oslo kommune i en eller annen form. Kollektivsystemet i Bærum og Oslo må kobles sammen, og det er nødvendig å se på en samlet løsning i området. Statens vegvesen har et pågående arbeid med utarbeidelse av en mulighetsstudie for E18 Framnes Lysaker. Mulighetsstudiet ser på helhetlige løsninger for kollektivtrafikk, sykkel, gange og vegtransport på denne strekningen. Statens vegvesen arbeider også med en reguleringsplan for strekningen E18 Maritim-Lysaker som skal bygge både på mulighetstudien og planene for E18 i Bærum. Planforslaget er vurdert i henhold til plan- og bygningslovens første ledd, jf. 4-2 med tilhørende forskrift. Det vurderes at planforslaget utløser krav om konsekvensutredning og faller inn under forskriftens 2, områder som alltid skal behandles etter forskriftens e) områdereguleringer som fastsetter rammer for tiltak i vedlegg 1, nr. 15 Motorveger og andre avkjørselsfrie veger som er forbeholdt motorisert trafikk og nr.17 Veger og investeringer på mer enn 500 millioner kroner. Hovedutfordringer for planforslaget i Oslo er: Tiltakets visuelle påvirkning, nærføring til kulturminner, nærføring til eksisterende infrastruktur (veg og jernbane), tilpasning til planlagt byutvikling og endringer i kjøremønster samt videreutvikling av løsninger for kollektivtrafikk, sykkel, gange og vegtransport. Alternativer og tema for denne rapporten I kommunedelplanen er det alternativ 4 som er vedtatt. Det ble før vedtatt kommunedelplan utarbeidet et optimalisert forslag for alternativ 4 på strekningen Stabekk Strand. Dette kalles alternativ 4B. I tillegg ble løsningen på Ramstadsletta optimalisert. Alternativ 4B (og 3B) mellom Stabekk og Strand samt endringer foreslått på Ramstadsletta er beskrevet i tilleggsnotatene listet opp i kapittel 1.1.

8 8 I kommunestyrevedtaket (punkt 3.3) er det presisert at optimalisert løsning (alternativ 4B) skal videreføres i reguleringsplanen. Denne forprosjektrapporten tar for seg de optimaliserte løsningene for strekningen fra Lysaker til Ramstadsletta som Statens vegvesen vil legge til grunn for en mer detaljert teknisk vegplan og for utarbeidelse av reguleringsplanen. Forprosjektrapporten viser optimaliserte løsninger utarbeidet i perioden nov mars 2015 samt forslag til løsninger som foreslås videreført fra løsninger vist i tilleggsnotatene fra april 2014 og kommunedelplanen med KU, vedtatt juni Forprosjektrapporten inkluderer også en forenklet konsekvensanalyse av disse løsningene. En har valgt å beskrive løsningene slik de foreslås uten i særlig grad å forklare de ulike skrittene i forhistorien for å komme fram til løsningene. Sammendrag Oversikt over løsningene Det er utarbeidet skisser til et optimalisert veganlegg. Skissene viser veganlegget i dagen. Tunnelene er vist med stipling. I skissene er bussvegen vist med blå farge, hovedsykkelvegen er vist med rød farge, andre gang- og sykkelveger er vist med gul / oransje farge, mens E18 og samleveger er hvite. Skissene viser også grøntanlegg med trær som eksempel på løsninger. Skissene under viser strekningen fra Lysaker til Ramstadsletta som vil bli bygd i etappe 1. Etappe 2 er Ramstadsletta Slependen. I neste hovedkapittel er løsningene nærmere beskrevet for hvert delområde i etappe 1. En gjør oppmerksom på at alle skisser og tegninger er orientert slik at Oslo ligger mot venstre og Drammen mot høyre. Dette skyldes at E18 er definert som en veg fra Oslo mot Drammen i planleggingssammenheng. På denne strekningen fører dette til at nord er ned og sør opp på tegningene.

9 9 Figur 1 Optimalisert løsning på Lysaker

10 10 Figur 2 Optimalisert løsning Stabekk- Strand

11 11 Figur 3 Optimalisert løsning Strand-Høvik

12 12 Figur 4 Optimalisert løsning Høvik - Ramstadsletta

13 13 Bussveg og ny bussterminal Hovedtrekk Hvilke endringer foreslås Hovedtrekk i løsningene er: På Lysaker består løsningen i all hovedsak av nye tiltak for buss og sykkel samt forbedret lokalvegsystem. Ved Oksenøyveien etableres Vestre lenke, ny atkomstveg til Fornebu. Ved Vestre lenke legges E18 under et 500 m langt lokk. Miljølokket gir god tilgjengelighet for myke trafikanter på tvers av E18. Mellom Strand og Ramstadsletta legges E18 i en 2 km lang tunnel (Høviktunnelen). Bærumsdiagonalen blir en ny direkte vegforbindelse i tunnel fra Strand til Gjønnes. Det bygges en egen bussveg på hele strekningen med gode kontakter til øvrig vegnett. Det etableres en sammenhengende hovedsykkelveg uten konflikter med biltrafikk og med mange tilknytningspunkter. Omfattende støytiltak bygges langs E18 i dagsonene på Nedre Stabekk og Ramstadsletta. Det bygges et miljølokk på Strand. Dagens E18 mellom Strand og Ramstadsletta blir samlegate i 4 felt med lyskryss/rundkjøringer. Vegvesenet foreslår nå separat og eksklusiv bussveg på hele strekningen mellom Lysaker og Ramstadsletta. Det er lagt til rette for at bussene kan fortsette på egen bussveg til Slependen og videre vestover i Asker kommune. Dette gjør at busstrafikken langs korridoren kan gå uavhengig av trafikken på E18 og samlevegen. Med egen bussveg vil ikke bussene være berørt av kø og hendelser / avvikssituasjoner på E18 og kan ha god fremkommelighet og forutsigbarhet på strekningen. Det foreslås en enklere og mer effektiv bussterminal på Lysaker. Denne løsningen er videreutviklet i samarbeid med Ruter og andre berørte parter. Hovedsykkelveg Ved utbygging av ny E18 gjennomføres tiltak for å bedre fremkommeligheten og øke trafikksikkerheten for syklister og gående. Ny E18 med tilhørende anlegg vil følge opp intensjonene i nasjonale og lokale mål knyttet til satsing på sykkel. Tiltaket innebærer at det etableres en sammenhengende hovedsykkelveg langs E18 på hele strekningen. Dette vil være en vesentlig bedring av tilbudet til syklister sammenliknet med i dag. Det foreslås nå en løsning gjennom Lysaker hvor det ikke vil være kryssing i plan mellom syklister og biler og i veldig liten grad mellom syklister og gående. Det foreslås omfattende kapasitet for sykkelparkering på Lysaker. I tillegg mulighet for overbygd sykkelparkering ved øvrige bussholdeplasser. Miljøtiltak på Lysaker I forbindelse med ny bussterminal på Lysaker foreslås å øke kvaliteten på lokalvegsystemet og bruene over Lysakerelva.

14 14 Lilleakerveien foreslås forlenget til Frantzebråtveien. Gangveger på begge sider av Lysakerelva under E18 oppgraderes ved at E18 heves noe og det bygges nye bruer over Lysakerelva. Miljølokk og ny Bærumsdiagonal Stabekklokket forlenges mot vest og blir nesten 500 m langt. Forbindelsen mellom Prof. Kohts vei og samlevegen mot Fornebu blir liggende oppå lokket. Bærumsdiagonalen kobles direkte mot samlevegen uten ramper mot vest. Dermed reduseres inngrep i boligområdet nord for Strandkrysset betydelig. Det foreslås et nesten 200 m langt miljølokk over samlevegen og Bærumsdiagonalen sør for Kveldsro Terrasse. På lokket blir det bussveg, bussholdeplass og hovedsykkelveg samt forbindelse nord-sør for myke trafikanter under bussvegen. Utforming av samlevegen Det foreslås nå fartsgrense på 50 km/t på samlevegen fra Strand til øst for Ramstadsletta. Med separat bussveg, kan samlevegen utformes med smale bilfelt med midtrabatt og grøntsone med trerekker på begge sider. Dette fører til at vegkorridoren oppleves som mindre dominerende i landskapet. Tiltak på Ramstadsletta På Ramstadsletta senkes E18, samlevegen utgår og det etableres høy støyskjerming samt et miljølokk i vest i etappe 2. I etappe 1 vil løsningen bygges ferdig fram til Solvikveien. Vest for Solvikveien vil det være en midlertidig kobling mellom ny og eksisterende E18 fram til etappe 2 skal bygges. Gjønnes Løsningen på Gjønnes foreslås justert slik at en ivaretar viktige trafikkstrømmer for busser, gående og syklende på en effektiv og sikker måte. Det er lagt vekt på at en ikke berører eiendommene på sørsiden av Bærumsveien. Oppfølging av kommunestyrets vedtak Kommunestyret har i sitt vedtak til kommunedelplanen bedt om at en rekke føringer legges til grunn for det videre reguleringsplan-arbeidet, se kap For hvert av vedtakets punkter har vi nedenfor beskrevet hvordan dette ivaretas. 3.1 Det skal legges vekt på framkommelighet for buss. En gjennomgående bussvei som et alternativ til bussfelt langs hovedsamleveien skal vurderes. Bussveien må sikres gode koblinger til lokale busstraseer i Bærum. Det foreslås kontinuerlig og eksklusiv bussveg gjennom hele planområdet, dvs. fra Lysaker til vestre del av Ramstadsletta. Bussvegen vil ha koblinger til lokalt vegnett ved Lysakerelva, Vollsveien, Prof. Kohts vei, Oksenøyveien, Michelets vei på Strand, Høviksvingen på Høvik innenfor planområdet og deretter Blommenholmkrysset. 3.2 Samleveien skal gis en utforming tilpasset lav hastighet og prioritering av myke trafikanter. Samlevegen utformes med smale bilfelt med fartsgrense 50 km/t. Det vil være gangkryssing på bru og i plan ved Høvik sentrum og undergang for gående og syklende i krysset med Michelets vei. Samleveien foreslås utformet med tosidige trerekker og grønne rabatter.

15 Følgende optimaliserte løsninger som vist i tilleggsnotatene fra Statens vegvesen, dokument nr , , , skal videreføres i reguleringsplanen: 3.3 a. Stabekk: Forlenget lokk mot vest. Stabekklokket er forlenget så mye som mulig mot vest og er dessuten også trukket så langt østover som mulig. Total lengde på lokket er ca. 500 m. 3.3 b. Strand: Ny trasé for Bærumsdiagonalen med direktekobling mot samleveien uten ramper mot vest. Miljølokk over samleveien og Bærumsdiagonalen sør for Kveldsro terrasse. Denne løsningen benyttes i det optimaliserte forslaget. Miljølokket er trukket litt mot nord for å kunne bevare flest mulig boliger på sørsiden av lokket. 3.3 c. Ramstadsletta: Senket veianlegg, redusert antall kjørefelt, høy støyskjerm mot E18, miljølokk i vest og fortsatt bearbeiding som kan dempe belastningen på Sandviksveien Denne løsningen benyttes i det optimaliserte forslaget. I forfasen er plasseringen av veganlegget bare justert litt i forhold til løsningen som var vist i tilleggsnotatet. Dessuten er overgangen mellom ny og eksisterende E18 planlagt. E18 er foreslått å få sin endelige utforming fram til Solvikveien, mens det vil være en midlertidig overgangssone til eksisterende E18 i en lengde på ca. 400 m vest for Solvikveien fram til etappe 2 skal bygges. 4 Bærum kommune ber Statens Vegvesen snarest legge frem et opplegg for planlegging og gjennomføring av innløsningsprosessen, inkludert muligheter for erstatningsboliger/tomter. Statens Vegvesen har startet opp arbeidet med innløsning. Dette arbeidet vil pågå som en separat sak i forhold til reguleringsplanarbeidet. 5 Det skal legges vekt på å sikre en skånsom anleggsgjennomføring med hensyn til støy- og luftforurensning, og som ivaretar trafikkflyt, god trafikksikkerhet og tilgjengelighet for alle trafikantgrupper. Det er utarbeidet skissemessige faseplaner som beskriver hovedtrekkene i både vegomlegginger og arbeidsomfang under anleggsgjennomføringen. I så stor grad som mulig er det lagt vekt på at E18 skal ha samme antall felt og samme feltbruk som i dag i hele byggeperioden, dvs. 3 bilfelt vestover, mens det er 2 bilfelt og ett kollektivfelt østover. Fartsgrensen på E18 kan settes ned til 60 km/t der det er behov på grunn av kurvatur. En vil der det er mulig foreta få større vegomlegginger som gjør at trafikken kan gå i samme omlagte trase mens anleggsarbeidene i størst mulig grad kan skje på en rasjonell måte. Dette vil sikre at både bil- og kollektivtrafikken til-/fra og på E18 kan flyte på en mest mulig enkel, oversiktlig og trafikksikker måte. Det legges opp til at gang- og sykkeltrafikken også kan gå på en mest mulig uhindret, enkel og sikker måte. Hensyn til miljøforhold knyttet til støy-, støv- og andre ulemper fra anleggsvirksomheten vil vektlegges spesielt. Det blir utarbeidet en plan for ytremiljø (YM-plan) som definerer miljømål og hvordan målene skal nås. YM-planen beskriver også tiltak i anleggsfasen. 6 Kommunestyret forutsetter at ved videre detaljplanlegging og bygging skal veianlegget tilfredsstille de nasjonale krav til luftforurensing som er gjeldende. Det må gjøres mer detaljerte utredninger og målinger av forurensningssituasjonen i reguleringsplanfasen. Utredninger med hensyn på ventilasjon av tunneler og luftforurensing i dagen er startet opp med sikte på å besvare problemstillingen på en god måte.

16 16 7 Luftetårnene må konstrueres slik at de tar høyde for at en med ny teknologi kan rense utslipp i større grad enn i dag. Bærum kommune påpeker at luftforurensing blir et viktig tema i reguleringsplanen. Problemstillingen om hvordan en skal forholde seg til eventuell rensing av luft fra tunnelene er under utredning. Prissatte konsekvenser Nytte - kostnadsanalyse Det er ikke gjort nye kost- nytteberegninger i forbindelse med forfasen. Det er i denne fasen bare gjort forbedringer i de miljømessige og estetiske forholdene. Det er antatt at dette betyr svært lite med hensyn på kost-nytte. Investeringskostnader I forbindelse med utarbeidelsen av forslaget til kommunedelplan ble det utarbeidet en beregning av investeringskostnadene for hele strekningen Lysaker-Slependen basert på vegvesenets metode som kalles ANSLAG. Denne kostnadsberegningen er benyttet som grunnlag for et overslag over investerings-kostnadene for den nye optimaliserte løsningen. En har foreløpig bare beregnet kostnadene for etappe 1 i Bærum, dvs. strekningen fra Lysaker til Ramstadsletta. Strekningen i Oslo, dvs. fra Vækerø til Lysaker er ikke inkludert i kostnadsoverslaget. De totale kostnadene for den optimaliserte løsningen som er beskrevet i denne rapporten er tilnærmet like kostnadene for alternativ 4B og som ble presentert i kommunedelplanen. De totale kostnadene er i millioner 2013-kroner: for alt 4B for løsning fra forfasen Drift og vedlikehold En har tatt hensyn til drift- og vedlikehold i forbindelse med optimaliseringsarbeidet særlig ved at det settes av plass til snøopplag langs vegene og adkomst til vitale installasjoner. Ut over dette vil det bli arbeidet videre med drift- og vedlikehold i teknisk plan. Støy I forfasen er det ikke utført nye støyberegninger. Dette vil det være mulig å gjøre først etter at det er utarbeidet nye veg- og terrengmodeller i arbeidet med teknisk plan. Endringene i forfasen er forholdsvis moderate slik at en antar at de beregningene som ble utført for optimaliseringsfasen i 2014 for løsningen kalt alternativ 4B, er representative fremdeles. Luftforurensing Det er startet opp arbeid med nye beregninger av luftforurensingen i forbindelse med forfasen. Det vil i teknisk plan bli utarbeidet kart som vil vise forurensing langs hovedvegene innenfor planområdet. I den optimaliserte løsningen, alternativ 4B, er lokket på Stabekk forlenget til nesten 500 m. Det medvirker til at luftforurensingen på bakkenivå blir redusert i et større område enn i kommunedelplanens løsning. Kollektivtransport I forfasen er det utarbeidet et nytt forslag til utforming av Lysaker terminal. Terminalen ligger nå på bakkeplan som i dag. Det er lagt vekt

17 17 på at Lysaker skal fungere som et omstigningspunkt, med vende- og reguleringsmulighet for busser både fra øst og vest, og med en god direkte trasé for gjennomgående busslinjer. Videre er det sett nærmere på holdeplassbehov og lokalisering, blant annet med basis i innspill fra Ruter. I forhold til kommunedelplanens løsning er det nå foreslått en løsning med egen bussveg på hele strekningen fra Lysaker og vestover til og med Ramstadsletta. I kommunedelplan var det på store deler av strekningen bare foreslått bussfelt. Tiltaket vil gi vesentlige bedre forhold for busstrafikken i korridoren. Syklende og gående Ved utbygging av ny E18 gjennomføres tiltak for å bedre fremkommeligheten og øke trafikksikkerheten for syklister og gående. Tiltaket innebærer at det etableres en sammenhengende hovedsykkelveg langs E18 på hele strekningen. Dette vil være en vesentlig bedring av tilbudet til syklister sammenliknet med i dag. I forfasen til reguleringsplanen er det funnet en vesentlig bedre løsning for hovedsykkelvegen gjennom Lysaker enn i kommunedelplanens løsning. Alle gangkryssinger på tvers av E18 og atkomst til bussholdeplasser utformes som universelt tilgjengelige. Gangforbindelser på begge sider av vegkorridoren opprettholdes og tilgjengelighet på tvers av E18 blir i samme områder som i dag. Gangkryssing ved Vestre lenke og Strand blir via miljølokk. Gangkryssing av bussvegen blir planskilt bortsett fra på Høvik og Lysaker. Ikke prissatte konsekvenser Landskap Tiltaket innebærer en utvidelse/ombygging i eksisterende vegkorridor i tillegg til tunnelstrekninger og nye kryss. Konsekvenser for landskapsbildet er knyttet til utforming, linjeføring, terrenginngrep, eksponering samt lysforurensning som vil kunne bli forsterket med veganlegg i flere nivå. Frodig vegetasjon vil kunne dempe eksponering og inntrykket av veganlegget. Konsekvenser av tiltaket På strekninger der E18 blir liggende i dagen vil vegen stort sett følge eksisterende vegkorridor og ikke bli et nytt element i landskapet. Utvidelse av vegen med bussveg og hovedsykkelveg samt nye kryss vil eksponere seg mot omkringliggende områder og forsterke inntrykket av en dominerende veg. Lysforurensningen vil bli forsterket der veganlegget ligger i nivå høyere enn dagens veganlegg. Samlevegen vil få en grønnere og mer bymessig utforming med tosidige trerekker og nye støyskjermer som vil kunne øke kvaliteten på vegutformingen. Tiltaket vurderes å ha positive konsekvenser for senterområdet på Lysaker og Høvik. Luftetårn vil være visuelt eksponert og forstyrrende i landskapet. Det vil bli lagt vekt på plassering i terrenget som demper eksponeringen av luftetårnene og god estetisk utforming. Optimalisert løsning Lysaker Ensidig bussveg over Lysakerelva tilpasser seg strukturen i området og utvidelse av dagens bussterminal gir færre nivåer og en mindre kompleks løsning. Sammenhengen i landskapet langs Lysakerelva vil bli

18 18 bedre ved heving av E18. Optimalisert løsning er enklere og gir en ryddigere planløsning i området enn forslaget i kommunedelplanen og referansesituasjonen. Stabekk-Strand Ny E18 vil innebære et omfattende veganlegg i flere nivå med store terrenginngrep og direkte berøring av flere bygg. Optimalisert løsning vil bli en mer positive løsning for landskapsbildet enn alternativ i kommunedelplanen. Veganlegget blir mindre komplekst og vil gi et roligere helhetsinntrykk. Endringene er blant annet knyttet til et lengre miljølokk ved Vestre Lenke, Bærumsdiagonalen i en lengre tunnel og ingen kryss ved NC-bygget/Kveldsro terrasse. Ved Kveldsroveien-Strand vil miljølokk over samlevegen og Bærumsdiagonalen redusere eksponering av veganlegget og knytte terrenget på begge sider av vegen bedre sammen. Strand-Høvik Støyskjermen som i kommunedelplanen lå mellom samlevegen og hovedsykkelvegen, er nå foreslått plassert på utsiden av hovedsykkelvegen. Samleveg med tosidige trerekker og grønne rabatter gir vegen en egen karakter og landskapsmessig sammenheng gjennom området. På Høvik legges vegen så langt mot nord at anlegget ikke berører eksisterende anlegg på sørsiden av dagens E18. Tiltakets utforming og betydelig trafikkreduksjon vil styrke Høvik som senterområde. Bussvegen på bru sikrer visuell kontakt til stasjonsområdet og bedre sammenheng i landskapsrommet rundt stasjonen og denne delen av Høvik senter. Ramstadsletta etappe 1 E18 vil ligge under bakken til den kommer ut i dagen vest for Høvik kirke. Veganlegget flyttes nordover inn på dagens flate næringsareal på Ramstadsletta. Ny E18 legges 1-2 m lavere enn dagens terreng. Terrenget fylles opp ytterligere mot utsiden av støyskjermene for å dempe høyden på skjermen sett utenfra. Vegetasjonsetablering på begge sider av E18-korridoren vil kunne dempe den visuelle virkningen av høye støyskjermer langs veganlegget I etappe 1 vil bebyggelsen i Borgveien få større avstand til E18 korridoren. Arealer som ligger «brakk» ryddes og tilrettelegges for midlertidige grøntarealer. Øst for Solvikveien vil arealet på Ramstadsletta kunne utvikles som et nytt utbyggingsområde etter ferdig anlegg i etappe 1. Utforming i dette område vil endre karakteren i landskapet. Området vil kunne få en bedre struktur og helhetlig utforming. Gjønnes Tunnelpåslaget for Bærumsdiagonalen ligger under eksisterende rundkjøring og vil eksponere seg lite mot omgivelsene. Veganlegget vil bli noe mer arealkrevende, men vil stort sett underordne seg landskapets hovedform. Alternativ løsning vist i forfasen, med veg øst for Gjønneshallen, gir en bedre struktur i området og et veganlegg som er lettere å lese. Det er planer om mulig utbygging av arealet mellom Bærumsvegen og T- banestasjonen. Eventuell ny utbygging i dette området vil endre stedets karakter. Høyere terreng med frodig vegetasjon vil kunne dempe den visuelle dominans og eksponering av veganlegget og luftetårnet. Nærmiljø og friluftsliv Det er lagt vekt på at løsningene skal redusere dagens miljøulemper langs E18 og at løsningene legger til rette for stedsutvikling på Lysaker og Høvik. På tunnelstrekningene for E18 vil miljøbelastningen for tilgrensende nærmiljø bli sterkt redusert. Mindre trafikkerte veger vil gi mindre barriere og økt tilgjengelighet i tillegg til økt trygghetsfølelsen for myke

19 19 trafikanter. En sammenhengende hovedsykkelveg langs korridoren vil øke tilgjengeligheten for myke trafikanter i og mellom nærmiljøområder. På strekninger der E18 foreslås å ligge i dagen vil vegen følge eksisterende trasé. Utvidelse av vegkorridoren vil innebære arealbeslag og E18 som barriere vil bli forsterket. Dette gjelder hovedsakelig mellom Stabekk og Strand, i tillegg til ved Ramstadsletta. De aller fleste nærmiljøområdene vil få mindre støy. Der E18 går i tunnel vil trafikkreduksjon i dagen gi betydelig bedre boforhold. Ny E18 og spesielt etablering av Bærumsdiagonalen i tunnel til Gjønnes vil avlaste gjennomgangstrafikken i hele Østre Bærum og gi positiv virkning på nærmiljøområder langs vegene i området. Optimalisert løsning Lysaker Forslagene vil gi bedre tilgjengelighet på tvers av E18 på begge sider av Lysakerelva og på elvepromenaden under E18. Løsningen gir en mer trafikksikker sykkelveg uten kryssing i plan med lokalvegen i dette området. Utvidet bussterminal på nivå med eksisterende vil gi økt tilgjengelighet og bedre bruksmulighet for Lysaker stasjon som viktig knutepunkt for myke trafikanter. Hovedsykkelveg på egen bru forbi stasjonsområdet vil være mer trafikksikkert og gi mindre konflikter med andre trafikantgrupper. Stabekk-Strand Optimalisert løsning er mer positiv for nærmiljøet langs Michelets vei og Riiser Larsens vei enn løsningen i kommunedelplanen på grunn av lengre miljølokk som vil redusere støy og luftforurensing ytterligere samt gi god skjerming av dagsonen og bedre sammenheng på tvers av E18. Området nord for Strandkrysset blir ikke berørt og optimalisert løsning vil tilsvare referansesituasjonen i dette området. Strand-Høvik Hovedsykkelveg langs sørsiden av vegen gir økt tilgjengelighet for syklister fra Strand til Høvik. Samleveg med tosidige trerekker og grønne rabatter gir en bymessig utforming som er mer attraktiv å ferdes langs som myke trafikanter. På Høvik vil bussvegen delvis på bru redusere barrierevirkningen. Tilgjengelighet mellom senterområdet og stasjonen bli bedre. Tiltaket kan totalt sett bidra til å øke områdets attraktivitet og bruksmuligheter. Ramstadsletta E18 er senket i terrenget og det er planlagt høye støyskjermer på begge sider av vegen. Dette har gitt redusert trafikkstøy i tilgrensende områder i forhold til forslag i kommunedelplanen. Senkning av E18 har også lagt til rette for en gangbru over Solvikveien istedenfor undergang. Gjønnes Optimalisert løsning har flyttet Bærumdiagonalens portalsone noe lengre nord slik at boliger og gangvei sør for Bærumsveien ikke blir berørt. Det er planer om utbygging av området mellom Bærumsveien og T- banen som vil kunne påvirke løsningene for tilgjengelighet i området for myke trafikanter. Kulturmiljø og kulturminner Tema kulturminner og kulturmiljø begrenses til fysiske forhold som har betydning for kulturminner og kulturmiljøer langs vegtraséen. Konsekvensgraden er knyttet til rivning av kulturminner, redusert eller økt nærføring samt barrierevirkning. Miljølokket ved Kveldsro terrasse gi redusert støy og forurensing. Dagens gangbru erstattes med en undergang for myke trafikanter.

20 20 Konsekvenser av tiltaket Forslaget medfører tap av registrerte kulturminner og verneverdig bebyggelse langs store deler av vegstrekningen. E18 og samlevegen vil ligge i opprinnelig trasé, men vil øke i bredde og forsterke barrierevirkningen i kulturmiljøer langs vegen. Veganlegget vil gi økt nærføring til flere verneverdige bygninger innenfor planområdet. På enkelte strekninger vil det bli bedre plass mellom veganlegget og verneverdig bebyggelse enn i referansesituasjonen, noe som gir positive konsekvenser for bebyggelsen. Lysaker Ved heving av vegen og anleggelse av bussbru parallelt med jernbanen vil Lysaker bru ikke lenger ligge i sin opprinnelige sammenheng. Brua vil være mindre synlig fra E18, og portaleffekt vil reduseres, men steinbrua vil i mye større grad kunne oppleves av gående langs elva. Lysaker-Stabekk Tiltaket vil medføre tap av kulturhistorisk verdi ved rivning av en SEFRAK-registrert bygning (kontor i Solliveien 55). Bygningen har ikke et formelt vern, men ligger i et prioritert større kulturmiljø- Gamle Drammensvei. Bygningen har en markant beliggenhet i landskapet og kan sies å markere starten på det større kulturmiljøet. Forslaget berører for øvrig ikke kulturhistorisk verdi langs Lysakerelva. Det er kjent ett arkeologisk løsfunn en øks fra området. Funnstedet er ved Solliveien, og har status uavklart i Askeladden. Optimalisert løsning har minimale endringer fra alternativer i kommunedelplanen på denne strekningen. Stabekk-Strand Nytt Stabekk-kryss og tunnelportalene for E18 samt Bærumsdiagonalen vil bli dominerende anlegg som vil medføre terrenginngrep og sanering av hele og deler av boligområder med antikvarisk verdi på begge sider av dagens veg. Barrierevirkning i kulturmiljøet vil bli forsterket. Det vil bli nærføring til bygninger regulert til bevaring i Prof. Kohts vei ved tunnelportalen for bussvegen nord for Tjernsmyr. Optimalisert løsning vil bli mindre dominerende i kulturmiljøet enn forslag i kommunedelplanen på grunn av et lengre miljølokk over E18 og bedre terrengtilpassing av veganlegget. En del bebyggelse som var forutsatt revet i kommunedelplanen, kan bevares i den optimaliserte løsningen. Strand og Høvik Bussveg på nordsiden av E18 medfører nærføring til bevaringsverdig bebyggelse og inngrep i kulturmiljøet langs traseen. Nytt veganlegg vil få en større dimensjon som vil bli mer visuelt synlig. E18 går under bakken mens bussfelt og samleveg ligger innenfor dagens E18-trasé. Noe terrenginngrep ved etablering av sykkelveg langs kulturmiljøet ved Strand/ Holtet. Optimalisert løsning vil være mer positivt for kulturmiljøet på Strand enn forslag i kommunedelplanen fordi miljølokk over samlevegen og Bærumsdiagonalen vil gi en bedre historisk sammenheng på tvers av vegkorridoren. Bærumsdiagonalen ligger under bakken ved Strandkrysset og vil ikke berøre området nord for Strandkrysset. Optimalisert løsning vil innebære rivning av færre bygninger med bevaringsverdig verdi enn forslag i kommunedelplanen. Noen bevaringsverdige hus i dette området kan bli påvirket i anleggsperioden. Høvik Vegens utforming vil kunne gis en mer bymessig utforming som vil være positivt for helheten i kulturmiljøet. Både det optimaliserte alternativet og forslag i kommunedelplanen vil endre situasjonen rundt Høvik kirke og opplevelsen av denne. Veganlegget vil ha en mindre dominerende virkning i det optimaliserte alternativet, da kollektivfeltet er byttet ut med

21 21 bussveg nord for samlevegen, og sykkelvegen er lagt på en hylle i muren foran Høvik kirke. Sykkelvegen vil kunne få en skjermet og diskret plassering foran kirken. Ramstadsletta I den optimaliserte løsningen er veganlegget senket. Dette er positivt i forhold til løsningen i kommunedelplanen. Solvikveien Blommenholmkrysset Bebyggelsen sør for vegkorridoren, inkludert husgruppen Solvik/Birkeli (Sandviksv11), vil få større avstand til veganlegget. Planlagt grønn voll og støyskjerm vil også redusere eksponering av vegen mot bebyggelsen på deler av strekningen. E18 har i dette området samme dimensjon som i dag. Gjønnes Ingen av alternativene vil medføre at kjente kulturminner blir berørt. Naturmiljø Lysakerelva Tiltaket vil ikke berøre arealer med viktig terrestrisk natur, men kan påvirke Lysakerelvas nedre deler under anleggsperioden. Lysaker til Ramstadsletta Det er ingen vesentlige forskjeller mellom den optimaliserte løsningen og løsningen i kommunedelplanen.

22 22 Beskrivelse av optimalisert løsning Delområde Lysaker Arbeid i forfasen I forfasen har en søkt å finne en løsning for bussterminalen på Lysaker som i størst mulig grad tar hensyn til de kommentarer som Ruter, grunneierne, Bærum kommune, PBE og andre har hatt til den tidligere løsningen. Dette har ført til at en nå foreslår å legge bussterminalen på Lysaker nede på bakkeplan og at bussene mot Oslo går på egen bru over Lysakerelva nord for E18. Bussvegen Løsningen på Lysaker er basert på at: Bussene mot Oslo går i fjelltunnel eller på bru inn i Oslo. Avkjøringen fra E18 til Lilleakerveien stenges. Bussene mot vest vil gå i egen busstunnel under Vollsveien til Prof. Kohts vei og videre i bru over E18 til Oksenøyveien, se neste kapitel. Det foreslås å forlenge Lilleakerveien direkte ned til Frantzebråtveien. Dette oppnås ved at en senker rundkjøringen rett nord for jernbanebrua med omtrent 2 m samtidig som E18 heves over Lysakerelva som nevnt ovenfor. En vil dermed oppnå full frihøyde for Lilleakerveien under jernbanebruene, bussbrua, E18-bruene og gang-/sykkelvegbrua. En tenker seg at det bygges nye bruer for E18, bussvegen og gang- /sykkelvegen, og at en også kan etablere promenader langs begge elvebredder under bruene. Den eksisterende vegforbindelsen mellom Lilleakerveien og Strandveien vil bortfalle når Lilleakerveien forlenges, men det må etableres ny bru over Lysakerelva for Elveveien som er adkomst til stasjonsområdet. Denne brua vil bli liggende omtrent horisontalt, mens dagens bru ligger på fall. Dermed ligger det til rette for å bygge en bedre bru enn den som er der i dag. Promenadene langs elvebreddene føres opp til kryssing i plan med Elveveien på hver side av brua. Lysaker stasjon dagens løsning I dagens bussløsning stanser østgående busser (mot Oslo) langs E18. På denne bussholdeplassen er det kun oppstillingsplass for tre busser. I vestgående retning er det egen bussholdeplass på nordsiden av E18 som vist på Figur 5. Her er det plass til ca. 4 lokalbusser på nordsiden og 4 langdistansebusser på sørsiden av plassen. Figur 5 Flyfoto av dagens situasjon på Lysaker stasjon

23 23 Figur 6 Dagens situasjon, veger i området

24 24 Lysaker stasjon forslag til ny løsning I forfasen har en kommet fram til et forslag til ny bussterminal hvor denne ligger nede på bakkeplan som i dag. Løsningen er vist i Figur 8. I vestgående retning går bussene der lokalbussene går i dag, mens de østgående bussene går der hvor langdistansebussene går i dag. Det blir da plass til 7 bussoppstillingsplasser i begge retninger med en lengde på 20 m pr. plass. I tillegg kan en fortsatt ha bussholdeplasser i Vollsveien nær Lysaker Torg og langs/ved Lilleakerveien og Strandveien som i dag. Sentralt i terminalområdet vil det etableres midtøy mellom øst- og vestgående kjøreretning. Denne vil også fungere som mellomstopp for fotgjengerkryssing på bakkeplan. Vestgående bussfil med plattform følger stasjonsbygningens kurvatur fram til ca. siste plattform. Dette gir god plass til gangfelt mellom plattform og stasjonsbygning. Herfra går bussfilene østover i slak kurve, som direkte fortsettelse av terminalgeometrien, fram til «hjørnet» på avkjøringsfil mot Vollsveien og busstunnelens kulvertinngang. Østgående bussfil legges utenom kulverten som langdistansebussene disponerer under Bygg E i dag. Denne vil derfor kunne benyttes som del av gangtrafikk- og venteområdet. Ny posisjon for heis og trapp til Lysaker Torg bidrar også til at denne søndre del av terminalen blir romsligere enn i dag. I vest vil det være en rundkjøring på bussvegen hvor de fleste bussene kjører tvers igjennom, men hvor det er mulig for busser fra Oslo å snu for å kjøre tilbake og hvor bussene får adkomst til/fra Vollsveien og dermed øvrig vegnett. Bussterminalen på Lysaker kan på sikt fungere som et omstigningspunkt fra buss til T-bane og tog for passasjerer vestfra. Øst for selve bussterminalen vil en derfor anlegge en vendesløyfe under jernbanebrua med rundkjøring i Elveveien. Her kan busser snu, og det vil være reguleringsplasser med snuplass langs nordsiden av togstasjonen. Miljø- og trafikkforbedringstiltakene for Lysaker innebærer at det må etableres 5 nye bruspenn over Lysakerelva. Det er lagt vekt på å oppnå et rolig og harmonisk brubilde, med den gamle Steinhvelsbrua som sentralt element. En foreslår å organisere samtlige nye bruer, med unntak av E18, parallelt med denne. De nye bruene tenkes konstruert som kassedragere med nært slektskap til den nye jernbanebrua. Slik kan det dannes et homogent og luftig brumiljø over de oppgraderte utløpet til Lysakerelva. En ser det som fordelaktig at det etableres tydelige spalter mellom de ulike nye bruelementene. Slik vil også gangtrasé / trapp fra østre plattform få et åpent forløp. Disse spaltene kan også gjøre det lettere å forme bruene, samtidig som gangstrøket under E18 får bedre lysforhold. Sett fra syd vil Strandveibrua og sykkelbrua danne en rolig forgrunn mot den parallelle steinbrua. Elveveibrua slutter seg til dette systemet. Gangstrøkene på begge sider av elva er også organisert rundt steinbruas geometri. Øst for elva vil Lilleakerveien og gangstrøket danne et sammenhengende plan, med fall fra Elveveien ned mot bussbrua. Lilleakerveien vil imidlertid følge en noe annen, lavere vertikalkurvatur. En bred bankett danner overgang mellom bilvegen og gående, og fundament for søyleakser. Vest for elva vil gangstrøket stige svakt mot steinbrua, så stige i universelt tilgjengelig rampe mot vendehammer, se Figur 9. I tillegg leder en trapp fra rampen direkte opp til fotgjengerkryssing. Denne skal betjene både nord- og sydside av stasjonen, og er derfor plassert sentralt på tverrforbindelsen. Slik vil også utkjørende busser kunne stoppe for forgjengere uten å hindre trafikken i hovedfilene. Fotgjengerkryssingen vil gjøre det unødvendig å etablere nedgang fra vestgående plattform under tverrtverrforbindelsen. Det foreligger et forslag til reguleringsplan for stasjon for Fornebubanen, se illustrasjonsplan Figur 7. Forslaget til vendesløyfe for bussene vil medføre at Fornebubanens forslag må omarbeides noe. Stasjonsnedgang C og sykkelparkeringen under jernbanebrua, og vendesløyfe for bussene som er vist i Figur 8, kommer i konflikt med hverandre.

25 25 Jernbanen vil i enkelte situasjoner ha behov for å sette opp buss for tog. I tillegg er det behov for taxiholdeplass og «kiss and ride». Dette må det eventuelt finnes plass til på nordsiden av togstasjonen. Det foreligger dessuten planer for Oslo-navet (kollektivutredning for Osloområdet) som også vil kreve plass på nordsiden av dagens stasjon. Figur 7 Utsnitt fra illustrasjonsplanen for Fornebubanens stasjon på Lysaker

26 26 Figur 8 Forslag til ny bussløsning på Lysaker

27 27 Forlengelsen av Lilleakerveien sammen med de nye bruene muliggjør etablering av et åpent og generøst gangstrøk langs Lysakerelvas utløpsstrekning. Dette vil bidra til effektive, universelt tilgjengelige forbindelser mellom Lysakers trafikale, rekreative og kommersielle områder. Hovedsykkelveg Dagens sykkeltrasè gjennom Lysaker er vist i Figur 10. Den oransje linjen viser en trasé hvor en krysser Vollsveien i bru, mens de to lysere linjene viser hvor syklistene kjører sammen med bilene gjennom rundkjøringen i Vollsveien. Begge ruter har en rekke krysningspunkter mellom biler og syklister og mellom syklister og gående. Det er i forfasen vært lagt vekt på å finne en ny løsning hvor en prøver å unngå slike konfliktpunkter. Figur 9 Gangstrøk langs Lysakerelva. Figur 10 Dagens sykkeltrasè gjennom Lysaker

28 28 Forslag til ny sykkeltrasè er vist med rødbrun farge i Figur 12 og i snitt i Figur 14. Østfra kommer hovedsykkelvegen på bru over Lysakerelva og videre på den eksisterende nye brua opp mot lokket. Derfra går den på ny bru i fremkant av portalen for lokket og her i høyde med og ved siden av gangkryssingen, videre på bru på nordsiden av kontorbyggene over Vollsveien hvor den møter gang-/sykkelvegen langs Vollsveien. Videre vestover går den som beskrevet i neste kapitel. Det er en forbindelse rett inn på Lysaker Torg gjennom åpningen i det ene kontorbygget. Her er det ingen høydeforskjell mellom hovedsykkelvegen og torget. Her foreslås en stor bredde med plass til sykkelparkering. Dette er vist mer detaljert i Figur 11 som også viser at det er trapp ned til bussterminalen fra sykkelparkeringen og trapper ned fra torget til bussterminalen samt gangbru over bussvegen for dem som ikke ønsker å krysse bussterminalen i plan, se også Figur 12. Det er planlagt sykkelparkering ved hovedsykkelvegen ved lokal kobling til Lysakerlokket og på bakkeplan under jernbanen ved gangstrøket langs elva. I tillegg bør det være overbygd sykkelparkering og sykkelrom på begge sider av jernbanestasjonen. Figur 11 Utsnitt øvre plan Lysaker med sykkeltrasè

29 29 Figur 12 Forslag til ny sykkeltrasè gjennom Lysaker

30 30 Figur 13 Lengdesnitt A gjennom E18 og Lysakerelva

31 31 Figur 14 Snitt C Lysaker terminal

32 32 Figur 15 Snitt B Lysakerelva

33 33 Delområde Lysaker Stabekk I forfasen har en ikke gjort vesentlige endringer i dette området. E18 På strekningen fra Lysakerelva til Fornebukrysset er det ikke foreslått noen endringer i forhold til dagens situasjon. I selve Fornebukrysset endres enkelte av- og påkjøringer med formål å forbedre trafikksikkerheten og avviklingskapasiteten. Vestover føres det 3. feltet sammen med påkjøringsrampen fra Fornebu over forbindelsesrampen mellom Ring 3 og E18 (vestgående). Hensikten med dette er å sikre at trafikken på Ring 3 kommer inn som et eget felt på E18 uten å veksle i plan med trafikk som skal ta av fra E18 mot samlevegen i neste avkjøring. Videre vestover blir da feltbruken slik at felt 1 og 2 som kommer direkte fra Oslo og felt 3 som kommer fra Ring 3, fortsetter mot Høviktunnelen / Drammen og felt 4 som tok av fra E18 rett øst for Fornebukrysset fortsetter mot Bærumsdiagonalen og samlevegen mot Høvik. Fra Stabekkområdet i vest kommer E18 i 4 felt i retning mot Oslo. Felt 1 og 2 fortsetter inn under Lysakerlokket på E18 mot Oslo, mens felt 3 tar av til Ring 3. Det 4. feltet tar av fra E18 ca. 100 m lenger vest enn avkjøringen til Ring 3. Dette feltet splittes i to slik at høyre del går som rampe til Fornebu som i dag, mens den venstre delen fortsetter mot Lysaker. Her kommer også trafikk fra Fornebu inn og denne trafikken føres inn som det 3. feltet på E18. Påkjøringsrampen fra Lysaker avsluttes øst for Lysakerlokket og 3 felt fortsetter innover mot Skøyen. Det er lagt inn overkjøring mellom kjøreretningene rett øst for Stabekklokket. Det er også en tilsvarende overkjøring på Ramstadsletta. Disse gjør det mulig å ha toveis trafikk i et løp i Høvikstunnelen og under Stabekklokket. Dette er hovedsakelig tenkt benyttet ved renhold og vedlikehold av tunnelene. Lokalveger Vollsveien er flyttet et stykke mot vest for å gi plass til kobling mot bussvegen og til portal for busstunnelen. Bussveg Busser som skal opp Vollsveien eller vestover langs Prof. Kohts vei kobles til Vollsveien i rundkjøringen på bussvegen rett vest for Lysaker stasjon. Her kan også busser som kommer fra Oslo, velge å snu og kjøre tilbake om det er ønskelig. Mellom Vollsveien og Prof. Kohts vei går bussvegen i tunnel som i forslaget til kommunedelplan. Busstunnelen kommer ut i Prof. Kohts vei og er plassert slik at den ikke direkte berører boligene i Fagerhøy Terrasse 9 og 11 som begge er regulert til spesialområde bevaring. Bussvegen krysser Prof. Kohts vei i en rundkjøring. Dette gjør det mulig for busser å kjøre i flere mulige ruter mellom Bekkestua / Stabekk, Lysaker og Fornebu. Hovedsykkelveg Fra Lysaker og videre vestover ligger hovedsykkelvegen på sørsiden av Prof. Kohts vei frem til den møter bussvegen ved Tjernsmyr/Lysakermyra. Herfra følger hovedsykkelvegen bussvegen på bru over E18 til sørsiden av E18 ved Oksenøyveien.

34 34 Figur 16 Oversikt Lysaker Stabekk

35 35 Figur 17 Prinsippsnitt 1, Lysaker Figur 18 Prinsippsnitt 2, langs Vollsveien på Lysaker

36 36 Delområde Stabekk- Strand Arbeid i forfasen I forfasen er det arbeidet spesielt mye med denne strekningen. Holtekiltunnelen er en VA-tunnel som krysser rett over Bærumsdiagonalen. For å unngå store kostnader og ulemper med ombygging av denne tunnelen, er både Høviktunnelen og Bærumsdiagonalen senket. Dette er også en fordel på grunn av at berget ligger dypt under krysset mellom Michelets vei og Markalléen og der Bærumsdiagonalen krysser jordet nord for jernbanen. Senkingen har forbedret bergoverdekningen for tunnelene i dette området, noe som reduserer faren for tilleggskostnader i byggeperioden. Retningen og plasseringen av E18 foran NC-bygget og samlevegen forbi Kveldsro Terrasse er justert slik at det blir plass til å anlegge omlagte veger i byggefasen og slik at det ferdige veganlegget får en stram og god linjeføring i kombinasjon med at en sparer mest mulig bebyggelse i området. E18 E18 har felt på strekningen mellom Fornebukrysset og Høviktunnelen. Dette er en vekslingstrekning hvor E18 har felt som fortsetter i Høviktunnelen, mens det 4. feltet i begge retninger er kombinert på- og avkjøringsfelt for samlevegen mot Høvik i vest. etableres vegetasjon helt inn mot veganlegget. Lokket vil redusere støy i området og etablere en tverrforbindelse for gående og syklende over E18. Samleveg ut til Fornebu vil også gå over lokket. Lokket muliggjør også etablering av ny boligbebyggelse. Prof. Kohts vei er knyttet til samlevegen i en rundkjøring oppå Stabekklokket. Beliggenheten av rundkjøringen er bestemt av nødvendig lengde på ramper i begge retninger i veganlegget vest for rundkjøringen. Samlevegen og Bærumsdiagonalen Det blir samleveg mellom E18 på Stabekk og E18 på Ramstadsletta. Denne samlevegen får felt. Av- og på kjøringen mellom E18 og samlevegen skjer ved Holtet og har plass til 2 felt av hensyn til avvikssituasjoner når ett løp i Høviktunnelen er stengt og en ikke benytter toveis trafikk i motsatt løp. Bærumsdiagonalen går i tunnel mellom Kveldsro Terrasse og Gjønnes. Her vil det være felt med ett løp for hver kjøreretning. På deler av strekningen kan høyre kjørefelt bli forbeholdt buss. Løsningen på Gjønnes er beskrevet i 3.8. For å gjøre det mulig å koble Bærumsdiagonalen direkte til samlevegen ved Kveldsro Terrasse, har en valgt bort muligheten til å kjøre direkte mellom Høvik og Bærumsdiagonalen. Trafikkberegningene viser at denne trafikken er svært liten og heller kan betjenes av lokalvegnettet. Miljølokk og grøntområde på Nedre Stabekk Det er foreslått et nesten 500 m langt miljølokk på Nedre Stabekk. Området vil dermed kunne fremstå som forholdsvis grønt ved at det

E18 Vestkorridoren. Hans H Ruud Bekkestua

E18 Vestkorridoren. Hans H Ruud Bekkestua E18 Vestkorridoren Hans H Ruud Bekkestua 19.05.2015 27.05.2015 Status - ny E18 Lysaker Ramstadsletta (+ Oslo) Optimalisering Planlegging og gjennomføring av anleggsfasen Utbyggingsfaser - Tiltak mot støy

Detaljer

E18 Lysaker - Slependen

E18 Lysaker - Slependen Kommunedelplan med konsekvensutredning FORNEBU LYSAKER STRAND HØVIK RAMSTADSLETTA BLOMMENHOLM SANDVIKA SLEPENDEN April 2014 E18 Lysaker - Slependen Tilleggsnotat beskrivelse av optimalisert løsning Tilleggsrapport:

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

E18 Vestkorridoren. Bærum velforbund 27. oktober 2015 Knut Gløersen, Statens vegvesen

E18 Vestkorridoren. Bærum velforbund 27. oktober 2015 Knut Gløersen, Statens vegvesen E18 Vestkorridoren Bærum velforbund 27. oktober 2015 Knut Gløersen, Statens vegvesen 28.10.2015 E18 Lysaker- Ramstadsletta Agenda Tiden før og etter valget Hva skjer fremover hva gjør vi Ny inndeling av

Detaljer

E18 Vestkorridoren, Lysaker - Ramstadsletta

E18 Vestkorridoren, Lysaker - Ramstadsletta REVISJONSLISTE Rev Dato Endringer 00 2017.06.29 Første utkast 01 2017.09.24 Etter kommentar fra SVRØ 02 Kap.5.7 i samsvar med Anslag E18 Vestkorridoren, Lysaker - Ramstadsletta 02 Kap.5.7 i samsvar med

Detaljer

Oppstart reguleringsplan E18 Lysaker - Ramstadsletta. Hans Håkon Ruud, Statens vegvesen

Oppstart reguleringsplan E18 Lysaker - Ramstadsletta. Hans Håkon Ruud, Statens vegvesen Oppstart reguleringsplan E18 Lysaker - Ramstadsletta Hans Håkon Ruud, Statens vegvesen 13.11.2014 13.11.2014 E18 Lysaker - Slependen Kommunedelplan - alternativ 4 Ny E18 i Bærum Hva oppnår vi? Bedre levevilkår

Detaljer

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn Møte med kontaktgrupper 2016 Agenda 1. Velkommen 2. Presentasjon av løsningen 3. Gjennomgang av områdene ved prosjektleder Sølve

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

E18 Vestkorridoren Lysaker Slependen Lysaker skole 16.08.2013

E18 Vestkorridoren Lysaker Slependen Lysaker skole 16.08.2013 E18 Vestkorridoren Lysaker Slependen Lysaker skole 16.08.2013 Kommunedelplan Agenda Planens omfang viktige forutsetninger Gjennomgang av alternativene ++ Støy Andre viktige konsekvenser Statens vegvesens

Detaljer

Statens vegvesen. Fv 562 Juvik Ravnanger; vurdering av alternativ tunnelløsning

Statens vegvesen. Fv 562 Juvik Ravnanger; vurdering av alternativ tunnelløsning Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Hege Løtveit / 55 51 64 04 Vår dato: 19.01.2016 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: Askøy kommune, utvalg for teknikk og miljø Statens vegvesen Region vest,

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte om kommunedelplan for ny E18

Velkommen til informasjonsmøte om kommunedelplan for ny E18 Velkommen til informasjonsmøte om kommunedelplan for ny E18 Tidsramme: kl. 1800-2000 Agenda for kvelden: Velkommen v/møteleder kommunalsjef Arthur Wøhni, Bærum kommune Presentasjon av kommunedelplanen

Detaljer

E18 Asker Kommunedelplan Slependen-Drengsrud

E18 Asker Kommunedelplan Slependen-Drengsrud E18 Asker Kommunedelplan Slependen-Drengsrud Presentasjon i Asker rådhus 19.3.2015 Gunnar Bratheim Oppdragsleder Multiconsult Dagens temaer Vurderte løsninger og viktige konsekvenser av disse Endringer

Detaljer

Statens vegvesen. I henhold til planprogrammet skal to hovedprinsipper for E18 utredes: 1. Utvidelse av dagens E18 2.

Statens vegvesen. I henhold til planprogrammet skal to hovedprinsipper for E18 utredes: 1. Utvidelse av dagens E18 2. Statens vegvesen Faktaark Telefon: 24 05 82 99 Mobil: 95 14 71 31 Vår dato: 16.02.11 Vår referanse: Benedicte Petersen Silingsrapport for E18 korridoren i Bærum Den 16. februar overleverer Statens vegvesen

Detaljer

REGULERINGSPLAN 372R-1. Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Kommune: Kongsberg

REGULERINGSPLAN 372R-1. Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Kommune: Kongsberg REGULERINGSPLAN 372R-1 Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken Kommune: Kongsberg Region sør Skollenborg, anl 16.12.2014 E134 Damåsen Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Planbeskrivelse

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-12-02 Skrevet av: Eleanor Clark Kvalitetskontroll: Martin Mitchell VURDERING ALTERNATIVE VEILØSNINGER NORHEIM

Detaljer

KORTVERSJON: Forslag til områderegulering E18 Lysaker Ramstadsletta med tverrforbindelse Fornebu Gjønnes Juni 2016

KORTVERSJON: Forslag til områderegulering E18 Lysaker Ramstadsletta med tverrforbindelse Fornebu Gjønnes Juni 2016 KORTVERSJON: Forslag til områderegulering E18 Lysaker Ramstadsletta med tverrforbindelse Fornebu Gjønnes Juni 2016 Gjønnes Bærumsdiagonalen Busstunnel Lysaker Ramstadsletta Høviktunnelen Stabekklokket

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud...

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud... Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-11-16 Skrevet av: Eleanor Clark/Martin Mitchell Kvalitetskontroll: Martin Mitchell UTREDNING - STENGING AV

Detaljer

Forslag til kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, 1. gangs behandling PSN 11.2.2016 FMS 16.2.2016

Forslag til kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, 1. gangs behandling PSN 11.2.2016 FMS 16.2.2016 Forslag til kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, 1. gangs behandling PSN 11.2.2016 FMS 16.2.2016 Kommunedelplan for E18 med bussgate og sykkelvei Alternativene som følger planforslaget

Detaljer

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Mulighetsanalyse Larvik - Forstudie InterCity Larvik Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Alle innspillene fra møtet er referert i dette notatet. Vi tar med oss alle kommentarer videre inn

Detaljer

TILLEGGSNOTAT SANDNES

TILLEGGSNOTAT SANDNES Vedlegg til plan nr 2009-119 i Sandnes ViaNova AS/ Statens vegvesen TILLEGGSNOTAT SANDNES Reguleringsplan for fv.44 Gausel stasjon - Hans og Grete stien Kommuner: Sandnes og Stavanger Etter møte i Utvalg

Detaljer

10. Mulige forbedringer av vegløsningene

10. Mulige forbedringer av vegløsningene 10. Mulige forbedringer av vegløsningene 10.1 Innledning Underveis i arbeidet med kommunedelplan og konsekvensutredning har det kommet opp to mulige forbedringer av vegløsningene i planprogrammet. Den

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

E18 Vestkorridoren Møte med E18 utvalget 5.februar

E18 Vestkorridoren Møte med E18 utvalget 5.februar E18 Vestkorridoren Møte med E18 utvalget 5.februar E18 Lysaker- Asker Agenda «Framtidas Statens vegvesen» ved Grete Tvedt E18 Lysaker-Ramstadsletta Stopp /Pause i prosjektet Fremdriftsplan Kvalitetssikring

Detaljer

Kommunedelplan Holmen - Slependen. Vurdering av fremtidig veisystem

Kommunedelplan Holmen - Slependen. Vurdering av fremtidig veisystem Kommunedelplan Holmen - Slependen Vurdering av fremtidig veisystem Fremtidig veisystem Holmen Slependen Viktige føringer for kommunedelplanen Miljøbelastning og barrierevirkning fra veitrafikk skal reduseres

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser. 11.04.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser. 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bergen kommune. Etat for plan og geodata. Bybane sentrum til Åsane. Saksnr. 201125114

Detaljer

kommunedelplanens løsning der E39 har to gjennomgående kjørefelt i hver retning.

kommunedelplanens løsning der E39 har to gjennomgående kjørefelt i hver retning. Generelt 12 Forholdene omkring adkomst til Myrveien og Nordalssvingene er nærmere beskrevet i kap. 3.8. Variantene er illustrert på en enhetlig måte med håndtegnede skisser. Til grunn for disse ligger

Detaljer

Notat. Dato: Til: Fra: Tema: E6 Kolomoen-Moelv: Uthus-krysset, Brumunddalkrysset. Arkiv: 00/00 Offentlig: Ja / nei, hjemmel BAKGRUNN SAK

Notat. Dato: Til: Fra: Tema: E6 Kolomoen-Moelv: Uthus-krysset, Brumunddalkrysset. Arkiv: 00/00 Offentlig: Ja / nei, hjemmel BAKGRUNN SAK Notat Dato: 2017-01-11 Til: Regionalt Planforum Fra: Nye Veier AS Tema: E6 Kolomoen-Moelv: Uthus-krysset, Brumunddalkrysset og Moelv-krysset Arkiv: 00/00 Offentlig: Ja / nei, hjemmel BAKGRUNN Nye Veier

Detaljer

VEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSTERMINAL - HOLDEPLASSER. FBV / Mulighetsstudie / Knutepunkt Lysaker

VEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSTERMINAL - HOLDEPLASSER. FBV / Mulighetsstudie / Knutepunkt Lysaker VEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSERMINAL - HOLDEPLASSER LOKALISERING AV BUSSERMINAL - HOLDEPLASSER KORE GANGLINJER FOR OMSIGNING NÆRHE IL HOVEDVEINE BYLIV PÅ BAKKEPLAN NORD FOR LYSAKERELVA Akseptert avstand

Detaljer

Planprosjekt E6 Ranheim Værnes

Planprosjekt E6 Ranheim Værnes Planprosjekt E6 Ranheim Værnes Doble tunnelløp fire felt med midtdeler Nå har vi i prosjektgruppa i Statens vegvesen fått gjort mange viktige avklaringer om løsningene for vegstrekningen. Nå kan vi jobbe

Detaljer

Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE 1. INNLEDNING 1.1 Reguleringssaken Øvre Eiker kommune har utarbeidet forslag til regulering av Lerbergområdet i Hokksund. Figur 1 : Planområdet på

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling

Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling Presentasjon for kommunestyret i Asker 25.9.2012 Sølve Jerm planprosessleder Statens vegvesen Gunnar

Detaljer

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING. Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA Vestby. Reguleringsplan Del: Gjennomgang av alternative løsninger for gang- og sykkelvegforbindelse til IKEA. Dato: 2015-05-08 Skrevet av: Olav

Detaljer

Reguleringsplan. E39 Smiene-Harestad. Prosjektpresentasjon TUNGENESMØTET SEP.2014. Planleggingsleder Laila Løkken Christensen-Dreyer

Reguleringsplan. E39 Smiene-Harestad. Prosjektpresentasjon TUNGENESMØTET SEP.2014. Planleggingsleder Laila Løkken Christensen-Dreyer Reguleringsplan E39 Smiene-Harestad TUNGENESMØTET SEP.2014 Prosjektpresentasjon Planleggingsleder Laila Løkken Christensen-Dreyer , reguleringsplan Organisasjon Statens vegvesen er byggherre. Tor Geir

Detaljer

Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende bydeler

Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende bydeler DELRAPPORT TIL PLAN- OG KONSEKVENSUTREDNING FOR NY BYDEL I HAMAR STRANDSONE 24.11.2010, siste revisjon mars 2011. Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende

Detaljer

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen Notat daglinje langs Skrautvålvegen 2013-01-31 Oppdragsnr.: 5121013 00 31.01.2013 Notat til illustrasjonsplanen IVS KBO Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

NOTAT. Øya - Trafikkutredning

NOTAT. Øya - Trafikkutredning NOTAT Oppdragsgiver Tronrud Eiendom, Ellen Grønlund Oppdrag: Dato: 26.5.2014. Skrevet av: Hans Ola Fritzen, Kristin Strand Amundsen - Asplan Viak AS Planområdet ligger i nordre del av Hønefoss senter,

Detaljer

Forord. Formingsveilederen erstatter Formingsveileder E16 Hamang - Bjørum fra 1997. Oslo, mai 2005. Statens vegvesen

Forord. Formingsveilederen erstatter Formingsveileder E16 Hamang - Bjørum fra 1997. Oslo, mai 2005. Statens vegvesen Statens vegvesen Forord Statens vegvesen planlegger ny E16 som smal firefelts motorveg fra Sandvika i Bærum til Skaret i Hole kommune. Vegen skal framstå med et gjenkjennelig formspråk selv om utbygging

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS Solem:hartmann AS Saksvik Øvre - trafikkanalyse COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 3 Turproduksjon

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Ivar Thorkildsen, Henry Damman og Bjørn Åmdal, Statens vegvesen Bakgrunn

Detaljer

Folkemøte E18 Vestkorridoren Etappe 1 E18 Lysaker - Strand. Grete Tvedt Hans Håkon Ruud Trym Johannessen Thon Oslofjord hotell 6.2.

Folkemøte E18 Vestkorridoren Etappe 1 E18 Lysaker - Strand. Grete Tvedt Hans Håkon Ruud Trym Johannessen Thon Oslofjord hotell 6.2. Folkemøte E18 Vestkorridoren Etappe 1 E18 Lysaker - Strand Grete Tvedt Hans Håkon Ruud Trym Johannessen Thon Oslofjord hotell 6.2.2017 07.02.2017 07.02.2017 E18 Vestkorridoren Inndeling av prosjektet E18

Detaljer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer PLANPROGRAM - Del av reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm Kommuner: Verran og Steinkjer Region midt Steinkjer kontorsted Høringsutgave

Detaljer

Beskrivelse av etappe 1 Lysaker - Strand. Forslag til områderegulering E18 Lysaker - Ramstadsletta med tverrforbindelse Fornebu - Gjønnes

Beskrivelse av etappe 1 Lysaker - Strand. Forslag til områderegulering E18 Lysaker - Ramstadsletta med tverrforbindelse Fornebu - Gjønnes Beskrivelse av etappe 1 Lysaker - Strand Strandlokket sett mot Oslo Strandlokket sett mot Sandvika Portal Strandlokket sett mot Sandvika Strandkrysset sett fra Markalleen 22.12.2016 Forslag til områderegulering

Detaljer

LYSAKER VEL Boks 341 1326 LYSAKER

LYSAKER VEL Boks 341 1326 LYSAKER LYSAKER VEL Boks 341 1326 LYSAKER Etablert 1901 Leder: Dag Holmen, telefon 928 69 331 Til Bærum kommune Områdeutvikling 1304 Sandvika post@baerum.kommune.no Lysaker, 14.10.2013 Deres ref.: ARKIVSAK ID

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, Offentlig ettersyn. Beboermøter 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, Offentlig ettersyn. Beboermøter 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, Offentlig ettersyn Beboermøter 2016 Agenda 1. Velkommen ved kommuneplansjef Tor Arne Midtbø 2. Presentasjon av løsningen ved samferdselsplanlegger

Detaljer

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 365 Arkivsaksnr.: 14/9691-48 Dato: 26.05.2016

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 365 Arkivsaksnr.: 14/9691-48 Dato: 26.05.2016 DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 365 Arkivsaksnr.: 14/9691-48 Dato: 26.05.2016 REGULERINGSPLAN FOR E134 STRØMSÅSTUNNELEN - SLUTTBEHANDLING AV PLANPROGRAM ::: Sett

Detaljer

Langset bru Bruksmønster - Kapasitet - kjørebredde/gang-sykkelveg - Alternativer

Langset bru Bruksmønster - Kapasitet - kjørebredde/gang-sykkelveg - Alternativer Minnesund Vel Notat Langset bru Bruksmønster - Kapasitet - kjørebredde/gang-sykkelveg - Alternativer Det store trafikkbilde Før ny E6 RV 33 knyttet sammen med fv 177 til Vormsund og Trondheim, via 501,

Detaljer

Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig

Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig Trondheim, 6. desember 2010 Syklistenes Landsforening i Trondheim (SLF) er svært kritisk til konsekvensutredningen

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING RINGSAKER KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING Sluttbehandles i: Kommunestyret ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler:

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, Offentlig ettersyn. Beboermøter 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, Offentlig ettersyn. Beboermøter 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, Offentlig ettersyn Beboermøter 2016 Agenda 1. Velkommen ved kommuneplansjef Tor Arne Midtbø 2. Presentasjon av løsningen ved samferdselsplanlegger

Detaljer

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013 Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013 E18 (Drammensveien) - landets mest trafikkerte vei - gjennom landets tettest bebodde område Ringerike og Hole 37.000 innb. Oslo 620.000 innb.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2087 Q37 Tone Hiorth

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2087 Q37 Tone Hiorth SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2087 Q37 Tone Hiorth NY BUSSHOLDEPLASS I VIKERSUND RÅDMANNENS FORSLAG: Bussholdeplassen i Vikersund anlegges langs Vikersundgata, slik skisse

Detaljer

NCC Roads AS. Arna steinknuseverk trafikk og atkomst

NCC Roads AS. Arna steinknuseverk trafikk og atkomst Arna steinknuseverk trafikk og atkomst Utgave: 3 12.05.2016 Arna steinknuseverk trafikk og atkomst 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Arna steinknuseverk trafikk og atkomst Utgave/dato:

Detaljer

Vennesla kommune Tilleggsutredning kryss sentrum nord

Vennesla kommune Tilleggsutredning kryss sentrum nord Fv. 405 - Sentrumsvegen 3519/al 13.05.2016 Utarbeidet av ViaNova Kristiansand AS. FORORD I forbindelse med utbygging av områdene i og rundt Vennesla sentrum, har Vennesla kommune bestilt en vei- og trafikkfaglig

Detaljer

KRYSSUTFORMING Reguleringsplan for Vikhammer Øvre

KRYSSUTFORMING Reguleringsplan for Vikhammer Øvre Oppdragsnavn: Vikhammer Øvre, reguleringsplan Oppdragsnummer: 537645-01 Utarbeidet av: Ida Haukeland Janbu Dato: 11.12.2018 Tilgjengelighet: Åpen KRYSSUTFORMING Reguleringsplan for Vikhammer Øvre 1. KAPASITET...

Detaljer

Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære

Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære Utredning av alternativ linje (D2) forbi Sparbu sentrum Bakgrunn Vi viser til behandlingen i Formannskapet i Steinkjer kommune den 21. juni 2018 Sak 18/73. Formannskapet

Detaljer

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata 29.6.2016 Åpent møte på Øren skole 1 Åpent møte om planlegging av Rosenkrantzgata Dagens hovedtema er forslaget til Planprogram Hele prosessen

Detaljer

TRAFIKKANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN

TRAFIKKANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN TRAFIKKANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN Utarbeidet av Rev01, 10.02.2016 PlanID: 2015005, Bodø kommune TARFIKKANALYSE Oppdragsgiver Løding Gård AS Rapporttype Trafikkanalyse

Detaljer

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;

Detaljer

Reguleringsplan for E6 trafikksikkerhetstiltak Selsverket

Reguleringsplan for E6 trafikksikkerhetstiltak Selsverket Sel kommune Utskrift av møtebok Arkivsak: 2013/264-21 Arkiv: REG-886 Saksbehandler: Line Brånå Dato: 05.11.2014 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 114/14 Formannskapet 25.11.2014 76/14 Kommunestyret 12.12.2014

Detaljer

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Gang-

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT:

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Mulighet for etablering av miljøgater i Øvregaten - Nye Sandviksvei - Sandviksveien Prosess og kostnader 18.03.2014 Etat for plan og geodata Forord Konsekvensutredning

Detaljer

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16 Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole 0.04.206 Vegard Brun Saga Tone B. Bjørnhaug, Hans Ola Fritzen FJELL SKOLE TRAFIKKANALYSE INNHOLD

Detaljer

Kommunedelplan E18. Temamøte i Asker kommunestyre

Kommunedelplan E18. Temamøte i Asker kommunestyre Kommunedelplan E18 Temamøte i Asker kommunestyre 19.3.2015 Kommunedelplan E18 Prosess og politisk behandling hittil Opprinnelig planområde: Holmen-Drengsrud Planprogram vedtatt 30. august 2011 Rapport

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA Datert 6.12.2013... 1 Formål med reguleringsplanen 1.1 Formål Formålet

Detaljer

Det vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i 2012. Området det ble varslet oppstart over vises under:

Det vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i 2012. Området det ble varslet oppstart over vises under: NOTAT OPPDRAG Storvold/Frivoll - Detaljregulering DOKUMENTKODE Notat EMNE Trafikkvurderinger TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER IT-eiendomsutvikling AS OPPDRAGSLEDER Åslaug Iversen KONTAKTPERSON Per Gunnar

Detaljer

Statens vegvesen. Notat TRAFIKALE LØSNINGER SOM ER VURDERT I PLANPROSESSEN

Statens vegvesen. Notat TRAFIKALE LØSNINGER SOM ER VURDERT I PLANPROSESSEN Statens vegvesen Notat Saksbehandler/telefon: Sissel Amundsen +47 45670811 Vår dato: 06.04.2017 Vår referanse: TRAFIKALE LØSNINGER SOM ER VURDERT I PLANPROSESSEN Dette notatet omhandler de trafikale løsningene

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5.

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5. Sande kommune NVE, SVV, FiV, Vfk og naboer Dato: Vår ref.: Arkiv: Saksbeh: 25.06.2015 15/401-32 L12 - Henrik Langum BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG Vi viser til førstegangsbehandling

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Kimme Arnesen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Sildetomta Kongsberg vurdering av gangkryssing over E134

OPPDRAGSLEDER. Kimme Arnesen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Sildetomta Kongsberg vurdering av gangkryssing over E134 OPPDRAG Sildetomta Kongsberg - trafikkanalyse OPPDRAGSLEDER Kimme Arnesen DATO 5 OPPDRAGSNUMMER 15171001 OPPRETTET AV Stein Emilsen KONTROLLERT AV Kimme Arnesen Sildetomta Kongsberg vurdering av gangkryssing

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Reguleringsbestemmelser E134 Damåsen-Saggrenda, parsell Øvre Eiker kommune 15.01.2012 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSNING Reguleringsplanen er en detaljregulering etter Plan- og bygningsloven 12-3.

Detaljer

Overordnet vegnett. Innspillskonferanse, Bergen kommune 17.03.2016. Olav Lofthus Statens vegvesen

Overordnet vegnett. Innspillskonferanse, Bergen kommune 17.03.2016. Olav Lofthus Statens vegvesen Overordnet vegnett Innspillskonferanse, Bergen kommune 17.03.2016 Olav Lofthus Statens vegvesen Innhold Kort om status for hovedvegnettet Framover kommuneplanen. Biltrafikk sentralt i Bergen Ringveg øst

Detaljer

Status Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten 2013. Kart og illustrasjon

Status Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten 2013. Kart og illustrasjon Sykkelparkering og -trasé gjennom ny trafikkforplass Drammen stasjon Mye sykkelparkering er fjernet som følge av ombygging av trafikkforplassen på Drammen stasjon. I dette arealet vil sykkeltraseen forlenges

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR FV 84 X JERNBANEN X FV 212, NY GANG- OG SYKKELVEG REGULERINGSBESTEMMELSER

DETALJREGULERINGSPLAN FOR FV 84 X JERNBANEN X FV 212, NY GANG- OG SYKKELVEG REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERINGSPLAN FOR FV 84 X JERNBANEN X FV 212, NY GANG- OG SYKKELVEG REGULERINGSBESTEMMELSER Dato ArkivsakID Ringsaker kommune: 15/1697 Sist revidert Plan nr. 886 Vedtatt av kommunestyret, sak.

Detaljer

Prosjekt:Tjøme GS Lengde: 2850 m Trafikkmengde

Prosjekt:Tjøme GS Lengde: 2850 m Trafikkmengde Prosjekt:Tjøme GS Lengde: 2850 m Trafikkmengde Revidert 19.02.2015 (ÅDT): 2200 Kollektiv Sykkel Presterød, Teie, Tjøme og Hogsness Fastlandsforbindelse Bompenge Fartsgrense: 40-60 km x x Oversiktskart

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

Statens vegvesen VURDERING AV MIDTSTILT BUSSTRASÉ OG PARALLELFØRT SAMLEVEG I STRANDGATA SØR FOR ALTONA BRYGGE

Statens vegvesen VURDERING AV MIDTSTILT BUSSTRASÉ OG PARALLELFØRT SAMLEVEG I STRANDGATA SØR FOR ALTONA BRYGGE Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Vår dato: 20.04.2018 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: VURDERING AV MIDTSTILT BUSSTRASÉ OG PARALLELFØRT SAMLEVEG I STRANDGATA SØR

Detaljer

E136 Tresfjordbrua Vågstrandstunnelen. og Hjelvikbruene

E136 Tresfjordbrua Vågstrandstunnelen. og Hjelvikbruene Eksportvegen E136 Tresfjordbrua Vågstrandstunnelen og Hjelvikbruene 1 E136 Tresfjordbrua Vågstrandstunnelen Eksportvegen gjennom Møre og Romsdal Tryggere trafikk, kortere reisetid og bedre framkommelighet

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre

Detaljer

Saksbehandler: Kristina Frestad Jørgensen Arkivsaksnr.: 12/

Saksbehandler: Kristina Frestad Jørgensen Arkivsaksnr.: 12/ SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristina Frestad Jørgensen Arkivsaksnr.: 12/13038-1 Arkiv: Dato: 24.05.13 Q80 ENDRING AV BUSSTRASÉ PÅ GULSKOGEN â INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET/BYSTYRET Rådmannens forslag til

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013 Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør Informasjonsmøte 21. mai 2013 Dagsorden Velkommen Orientering om planprosessen Hva skal planlegges - orientering om prosjektet + video Innspill og spørsmål til planarbeidet

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, Offentlig ettersyn. Beboermøter 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, Offentlig ettersyn. Beboermøter 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, Offentlig ettersyn Beboermøter 2016 Agenda 1. Velkommen ved kommuneplansjef Tor Arne Midtbø 2. Presentasjon av løsningen ved samferdselsplanlegger

Detaljer

E134 Dagslett E18

E134 Dagslett E18 E134 Dagslett E18 E134 Dagslett Linnes - E18 Kort status Frem til våren 2018 ble det jobbet med to separate prosjekt E134 Dagslett Linnes klart til bygging E134 Linnes E18 kommunedelplan nesten klar E134

Detaljer

InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix. Orientering for formannskapet i Fredrikstad

InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix. Orientering for formannskapet i Fredrikstad InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix Orientering for formannskapet i Fredrikstad 16.05.2019 Varslet utredningsområde, delt opp i to strekninger Seut Rolvsøy Rolvsøy Klavestad Fremdrift

Detaljer

PLAN XXXXXXX DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 333 Espelandveien BESTEMMELSER. Utarbeidet av Statens vegvesen

PLAN XXXXXXX DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 333 Espelandveien BESTEMMELSER. Utarbeidet av Statens vegvesen PLAN XXXXXXX DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 333 Espelandveien BESTEMMELSER Utarbeidet av Statens vegvesen Høringsforslag datert: 29.1.2016 Dato for godkjenningsvedtak: Dato for siste

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 0361 SOLASPLITTEN (RV 510)

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 0361 SOLASPLITTEN (RV 510) REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 0361 SOLASPLITTEN (RV 510) I medhold av 26 og 27-2 i plan- og bygningsloven av 14.06.85 har Sola kommunestyre vedtatt denne reguleringsplanen med

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet Kommunestyret KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Høringsbrev fra Statens vegvesen 20.11.2014 F, K 2 KVU for

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2012/2936 15/1318-8 08.09.2015

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2012/2936 15/1318-8 08.09.2015 Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/2936 15/1318-8 08.09.2015 Bjugn kommune - Innsigelse til rundkjøring Fv.710 i Områderegulering

Detaljer

Veg- og tunnel- bygging i Fana bydel

Veg- og tunnel- bygging i Fana bydel informasjon E39 Svegatjørn Rådal Veg- og tunnel- bygging i Fana bydel august 2015 E39 Svegatjørn Rådal nærinfo nr. 1 Klar for byggestart Før byggestart er høyspentlinjen langs deler av Flyplassvegen lagt

Detaljer

PRESENTASJON AV PLANPROGRAM. Fv.283 Rosenkrantzgata Kommunedelplan med konsekvensutredning

PRESENTASJON AV PLANPROGRAM. Fv.283 Rosenkrantzgata Kommunedelplan med konsekvensutredning PRESENTASJON AV PLANPROGRAM Fv.283 Rosenkrantzgata Bakgrunn, eksisterende forhold Viktigste/Eneste inn-/ut-korridor vest for Drammen nord for Drammenselven Trafikkmengden er i dag på samme nivå som før

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Gretnes. Weber AS Fredrikstad kommune. Støy

Innholdsfortegnelse. Gretnes. Weber AS Fredrikstad kommune. Støy Weber AS Fredrikstad kommune Gretnes COWI AS Hvervenmovn 3511 Hønefoss Telefon 02694 wwwcowino Støy Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN 2 2 FORUTSETNINGER, UNDERLAG OG METODE 2 21 Plan 2 22 Trafikk 3 23 Metode

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

KONSEKVENSANALYSE AV FORHOLDENE FOR GÅENDE

KONSEKVENSANALYSE AV FORHOLDENE FOR GÅENDE REGULERINGSPLAN KONSEKVENSANALYSE AV FORHOLDENE FOR GÅENDE Prosjekt: E39 Sykkelstamveg Stavanger Forus/Lura Sandnes Delstrekning: Schancheholen - Sørmarka Stavanger kommune Plan 2507 Region vest Stavanger

Detaljer