MØTEINNKALLING SAKSLISTE 73/15 15/967 BETALING FOR VARER OG TJENESTER - GEBYRREGULATIV FOR 2016

Transkript

1 Leirfjord kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Lihøve, kommunehuset, Leland Møtedato: Tid: 09:00 MØTEINNKALLING Det innkalles med dette til møte i Leirfjord formannskap. Innkallingen sendes alle faste representanter og 1. vararepresentant på hver valgliste. Lovlige forfall meldes til servicetorget på telefon Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 67/15 15/973 MØTEPLAN 1. HALVÅR /15 15/482 TRENINGSROM - HELSESENTER 69/15 15/838 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEIER 70/15 15/94 NYE OMSORGSBOLIGER PÅ LELAND 71/15 15/480 BUDSJETTREGULERING - INVESTERING /15 15/978 OPPRETTILNG AV LEGEHJEMMEL 73/15 15/967 BETALING FOR VARER OG TJENESTER - GEBYRREGULATIV FOR /15 15/935 ÅRSBUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN /15 11/1459 FRAMTIDIG KOMMUNESTRUKTUR - VIDERE PROSESS Leirfjord,

2 Ivan Haugland ordfører

3 Sak 67/15 MØTEPLAN 1. HALVÅR 2016 Saksbehandler: Grete Nygård Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/973-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 67/15 Formannskapet / Plan- og næringsutvalget / Kommunestyret Innstilling: Møteplan for kommunestyre, formannskap og plan- og næringsutvalg for 1. halvår 2016 vedtas. Saksutredning: I henhold til kommuneloven 32 og vedtekter for utvalgene, skal møter i folkevalgte organer holdes på de tidspunkter som er vedtatt av organet selv, kommunestyret eller når organets leder finner det påkrevd eller minst 1/3 av medlemmene krever det. Vedlagt følger forslag til møteplan for formannskap, plan- og næringsutvalg og kommunestyre for 1. halvår Møter i andre styrer, råd og utvalg avholdes ved behov og tilpasses denne møteplanen så langt det er nødvendig. I vedlagte møteplan er det lagt opp til omtrent samme møtehyppighet som for 1. halvår Det er tatt hensyn til skolerute og andre kjente møter og arrangement som berører kommunen. Vedlegg: Forslag til møteplan 1. halvår 2016 Side 3 av 33

4 Sak 68/15 TRENINGSROM - HELSESENTER Saksbehandler: Kjell Olav Lund Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 15/482-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 68/15 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Treningsrommet ved Leirfjordhallen disponeres av fysioterapeutene mellom kl for behandling av pasienter. Mellom kl og brukes rommet som før. Ordningen evalueres i løpet av høsten Saksutredning: Treningsrommet ved Leirfjordhallen/helsesenteret kan benyttes av alle som kjøper adgangskort. Rommet er tilgjengelig for bruk mellom kl alle dager (med unntak av 1. nyttårsdag, 1. påskedag og 1. juledag). I tillegg brukes rommet av fysioterapeutene til behandling av pasienter innenfor normal arbeidstid. Det er ingen som har tilsyn med rommet, og heller ingen vaktordning. Det har i lengre tid vært antydet at det forekommer bruk/omsetning av illegale dopingmidler ved treningsrommet. Administrasjonssjefen vil understreke at dette er udokumenterte påstander, men det gir allikevel grunn til bekymring. En måte å motvirke at det eventuelt foregår slik virksomhet vil være å tilknytte seg Antidoping Norge, men dette krever at man har en ressurs (20-30% stilling) som følger opp de krav Anti-doping Norge har til sine samarbeidspartnere. Alle brukerne av treningsrommet vil da måtte underskrive en kontrakt der de forplikter seg til å avlegge dopingprøver ved behov. Et annet moment ved driften av treningsrommet slik den er organisert i dag, er at det vanskeliggjør fysioterapeutenes behov for bruk av rommet. Det er nesten umulig for de å benytte rommet til behandling av pasienter når det er andre brukere til stede, og spesielt gjelder dette ved behandling av barn. Fysioterapeutene har to (veldig små) behandlingsrom, men disse kan man kun bruke til behandling der pasienten ligger på benk. Fysioterapeutene uttrykker et klart ønske om, og behov for, å kunne disponere treningsrommet fra kl mandag til fredag for å kunne gi behandling til sine pasienter. Treningsrommet er et viktig tilskudd til kommunens folkehelsearbeid og er et godt tilbud til veldig mange. Det er derfor et ønske om at tilbudet videreføres. Det må derfor tilstrebes å finne en balanse mellom kommunens behov for behandlingsfasiliteter og innbyggernes behov for treningstilbud. Vedlegg: Side 4 av 33

5 Sak 69/15 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEIER Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: Q14 Arkivsaksnr.: 15/838-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 69/15 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Leirfjord kommune vedtar nye bestemmelser og retningslinjer for Sommer- og vinterdrift av offentlige og private veger i Leirfjord kommune , samt vedlegg til denne. Bestemmelsene og retningslinjene for kommunal vei trer i kraft fra 1. mai For veger som kommer inn under de vedtatte kriteriene, og med henvisning til veglovens 1 og 5 andre ledd, samt plan- og bygningslovens 18-1 femte ledd eller etter særavtale, anses disse å være kommunale. For sideveier (S) i henhold til bestemmelsene står kommunen ansvarlig bare for vinterdrifta. Med utgangspunkt i vedtatte bestemmelser og retningslinjer 2016 vedtar Leirfjord kommune, med henvisning til veglovens 1 og 7 tredje ledd, omklassifisere følgende veier om til private veier: - Gårdsvei Lagli. Etter brua til Lagli, Bardal - Blysetveien fra kryss ved Nyseth til Elvstrand, Bardal - Vei fra fv 808 i Bardal til Sommerro gbnr. 89/4, Bardal - Vei fra fv 216 fram til pelsdyrområde, Tovåsen - Nonshaugveien - strekningen fv17 - snuplass på Åsbakken - Gårdsvei til Langås fra fv 17, Leland - Gårdsvei Simsø fra fv 214 til gbnr. 57/12 - Kvalnes. Forlengelse av fv220 til snuplass i grense 112/13 og 112/25, Sundøy. - Vei til Vassmyr. Fv78 til veikryss i Vassmyr, Nyland. - Vei fra fylkesvei 220 ved Forsland opp til gnr. 68/3 (Zahl). - Åkvika. Strekningen fv220 til fv220, Sundøy - Sund. Sidevei til snuplass ved Vikran, Sundøy - Sund. Sidevei til snuplass ved Engberget (Støver), Sundøy - Vei mellom Nerveien og Åsveien i Levang - Øvre Dagsvik. Vegkryss fra fv 220 fram til avkjørsel gnr. 74 bnr.1, Otting. - Veg fra bom ved Tangen (Lading) etter gamle fv78 til kommunegrense Vefsn. - Vei fra gamle fv 78 ved Ranelva etter fv 213 fram til ny fv 78, Leira Omklassifiseringen av de navngitte veistrekningene gjøres gjeldende fra 1. mai Saksutredning: Bakgrunnen for saken er at det i budsjettprosessen foreslåes tiltak om reduksjoner i det kommunale veibudsjettet.. Inneværende driftsperiode avsluttes våren Ny anbudsperiode skal neste år legges ut på anbud for perioden sommeren 2016 til våren Bestemmelser og Side 5 av 33

6 Sak 69/15 vedtak i denne saken vil også få betydning for neste 5-årsperiode, med de følger det får for kommende årsbudsjett og økonomiplan. Eksisterende bestemmelser og retningslinjer for kommunal drift av veier ble behandlet av formannskap og kommunestyre i arkivsak 08/179. I forbindelse med forberedelsene til dette vedtaket ble det nedsatt en politisk arbeidsgruppe, da kommunelovens 10 gir grunnlag for dette. Det ble da utarbeidet retningslinjer for hvilke veier som kommunen skulle ha ansvaret for vedlikeholdet og drifta av. Rettslig grunnlag I forbindelse med vurderinger om en vei skal være ivaretatt av kommunen eller være privat vei kommer bestemmelser i vegloven til anvendelse, da spesielt veglovens 1, 5 andre ledd og 7 tredje ledd. Vegloven 1.Offentlig veg er veg eller gate som er open for allmenn ferdsel og som blir halden ved like av stat, fylkeskommune eller kommune etter reglane i kap. IV. Alle andre vegar eller gater blir i denne lova å rekne for private. Til veg blir òg rekna opplagsplass, parkeringsplass, haldeplass, bru, ferjekai eller anna kai som står i beinveges samband med veg eller gate. 5.Alle vegar som utan å vere tatt opp som bygdevegar etter den tidligare veglova, var haldne ved like av ein kommune, er kommunale vegar etter denne lova, dersom ikkje anna blir fastsett med heimel i lova. Kommunen kan gjere vedtak om å ta opp privat veg som kommunal veg. Jamvel om slikt vedtak ikkje er gjort, er ein veg å rekne for kommunal veg når kommunen har tatt over vedlikehaldet etter reglar i plan- og bygningslova. (andre ledd) 7.Etter at fylkeskommunen - i Oslo kommunen - har uttala seg, kan departementet gjere vedtak om at riksveg skal leggjast ned eller gjerast om til fylkesveg eller til kommunal veg. Etter at kommunen har uttala seg, kan fylkeskommunen gjere vedtak om at fylkesveg skal leggast ned eller gjerast om til kommunal veg. Kommunen kan gjere vedtak om at kommunal veg skal leggast ned. (tredje ledd) Vedtak etter første og andre ledd kan likevel ikkje settast i verk utan at vegen oppfyller tekniske krav etter nærare retningsliner gitt av departementet. I forbindelse med kommunalt vedlikehold og drift av veier i regulerte boligfelt kommer planog bygningsloven til anvendelse, jfr. 18-1, 5. ledd. Plan- og bygningsloven Krav til opparbeidelse av veg og hovedledning for vann og avløpsvann I regulert strøk kan grunn bare bebygges eller eksisterende bebyggelse utvides vesentlig eller gis en vesentlig endret bruk, eller eiendom opprettes eller endres, dersom: a) offentlig veg er opparbeidet og godkjent så langt den er vist i planen, fram til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Med veg forstås kjørebane med fortau og snuplasser, busslomme, gangveg, sykkelsti, turveg, gatetun og offentlig plass. Det kan kreves at vegen legges ut i en bredde av inntil 10 meter med nødvendige tillegg for fylling og skjæring, og opparbeides til en effektiv vegbredde av inntil 6 meter. For eiendom der bebyggelse etter planen helt eller delvis skal tjene annet enn boligformål, Side 6 av 33

7 Sak 69/15 og for eiendom hvor planen tillater boligblokker på 4 etasjer eller mer, skal plikten gjelde en vegbredde av inntil 20 meter med nødvendige tillegg for fylling og skjæring. Det kan ikke kreves opparbeidelse av veg hvor private avkjørsler ikke blir tillatt. b) hovedavløpsledning, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Kommunen kan godta avløpsforbindelse til annet hovedavløpsanlegg. c) hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Kommunen kan godta vannforsyning fra annen vannledning. Kommunen kan gi kommuneplanbestemmelser om utførelsen av arbeid etter første ledd. Kommunen kan også stille krav til løsninger og produktvalg, innenfor gjeldende bestemmelser og så langt det er nødvendig for å sikre rasjonell drift og vedlikehold av anlegget. Kommunen kan gi tillatelse til tiltak som nevnt i 20-1 første ledd bokstaver a, d og m på vilkår av at arbeidene etter første ledd blir utført før tiltaket ferdigstilles. Utsettelse for tiltak som nevnt i 20-1 første ledd bokstav a og d kan gjøres betinget av tinglyst erklæring. Utsettelse for tiltak som nevnt i 20-1 første ledd bokstav m eller midlertidig dispensasjon for opparbeidelsen ved slike tiltak skal være betinget av tinglyst erklæring. Ved bygging kan kommunen kreve at det stilles sikkerhet for kostnadene ved ferdigstillelse. I område som i kommuneplan er avsatt til utbygging eller til råstoffutvinning, kan kommunen sette som vilkår i tillatelse etter 20-2 at tiltak etter første ledd er gjennomført. Veg, hovedavløpsledning og hovedvannledning som er lagt av grunneier eller fester etter denne paragraf, holdes ved like av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Det skal holdes overtakelsesforretning. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidet i full bredde etter første ledd bokstav a. (femte ledd) Kommunen kan kreve å overta anlegget tidligere, mot selv å ferdigstille anlegget. Er eiendom opprettet eller endret, eller byggverket tatt i bruk, må tiltakshaver dekke utgiftene til ferdigstillelse. Kommunen trer inn i en forholdsmessig del av refusjonskravet der slikt krav foreligger. Vurderinger Administrasjonssjefens budsjettforslag medfører innsparinger på veibudsjettet. En arbeidsgruppe har gjennomgått eksisterende retningslinjer, og vurdert disse med tanke på nødvendige innsparinger. Kommunen har i 2015 fått overført veger fra Nordland fylkeskommune som følge av ny fylkesvei 78 gjennom Tovtunellen,, dette øker de økonomiske utfordringene for kommunen Arbeidsgruppen har utarbeidet en bedre kategorisering av veiene ut fra formål og funksjon. Veiene er ut fra dette delt inn i veier og plasser som har betydning for den kommunale tjenesteproduksjonen/virksomheten (K), veier og plasser vedtatt i regulerte områder (R), hovedveier (H) og private sideveier (S). Begrepet sideveier er ellers i lovverket også omtalt som samleveier, da de har funksjon med å lede trafikk inn på hovedveier og/eller over på fylkesvei/riksvei. Arbeidsgruppen har gjennomgått kriteriene angitt i eksisterende bestemmelser. Det er i de nye bestemmelsene foreslått krav til lengde på hovedveier (H) på 1000 meter og minst 5 fastboende med tilknytning til denne. I tillegg er det foreslått lengde på sideveien (S) på minst 300 meter og minst 5 fastboende husstander langs disse. Side 7 av 33

8 Sak 69/15 Når det gjelder regulerte områder (R), mener arbeidsgruppen at hvilke veier som skal opptas som kommunale veier framkommer av innholdet og bestemmelsene i den enkelte reguleringsplan. Disse styres som kjent av kommunestyret når de vedtar reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven. Det er derfor ikke foreslått noen krav til veilengde og fastboende i de nye bestemmelsene slik det er bestemt i de eksisterende bestemmelsene i tilknytning til arkivsak 08/179. I tillegg til kriteriene foreslår administrasjonssjefen å kun ha vinterdrift på de vegene som er definert som sidevei. Det betyr i så fall grunneierne og brukerne av disse veien må stå for drifta/vedlikeholdet sommersesongen. Arbeidsgruppen kategoriserte alle veiene og plasserte dem i kategori etter de angitte formål osv., og ut fra om veiene var kommunal veg som følge av reguleringsplan. Resultatet av denne sorteringen gav også en vurdering av hvilke veier som kunne nedlegges som kommunal veg. Oversikt over alle veiene framkommer som vedlegg til det utarbeidede forslaget for retningslinjer og kriterier og denne sak. Resultatet er at det i henhold til kriteriene blir færre veier og færre lengdemeter som er definert som kommunal veg. Enkelte av veiene som er foreslått nedlagt som kommunal vei krever særskilt omtale. I forslaget er Ottingsveien foreslått delt opp i to veistrekninger. En veistrekning fra gamle fv 78 ved Lading og fram til krysset ved gnr. 74/1 på Otting. Denne tilfredsstiller de foreslåtte kriteriene til hovedvei. Den andre strekningen blir fra krysset ved fv 220 mot Sundøy på Øvre Dagsvik og fram til krysset på Otting ved gnr. 74/1. Denne veistrekningen vil da komme utenfor kriteriene, noe som gir grunnlag for en nedklassifisering. Dette gir også besparelser i vedlikeholdet av denne veien, da spesielt bakken ned mot Dagsvikelva mot brua til Otting er kostbar i vedlikehold. Endringene i disse veiene får også betydning for organiseringen av skoleskyssordningen som går over dagens vegtrase over Otting. Nordland fylkeskommune gjennom Statens vegvesen har nedklassifisert gamle fv 78 fra ferjeleiet i Dagsvik fram til kommunegrense mot Vefsn. Den er overtatt av kommunen. Langs vegen er også to tuneller. Samlet lengde på strekningen er 7200 meter. I administrasjonssjefens forslag er denne vegstrekningen delt opp ved bom ved Tangen med strekning på 2100 meter. Veistrekning fra ferjeleiet ved Dagsvik tilfredsstiller status som hovedvei. Veistrekning fra Tangen mot kommunegrensa Vefsn, med en lengde på 5100 meter, vil komme utenfor kriteriene. Det er en fastboende i Leirfjord kommune langs denne strekningen Nordland Fylkeskommune har også nedklassifisert fylkesvei 213 fra gamle fv 78 ved Ranelva i Leira og fram til ny fv 78. Denne strekningen er på 960 meter og har to fastboende husstander knyttet til veien. I forslaget faller også denne utenfor kriteriene for kommunal veg. Veien i Åkvik på Sundøy med sine 1500 meter tilfredsstiller kriteriet til hovedvei, men blir også foreslått nedklassifisert pga at den med 4 fastboende ikke tilfredsstiller kravet til antall fastboende på minst 5 husstander i henhold til de foreslåtte kriteriene. Her vil det også bli innsparinger i vedlikeholdet da bakkene ned mot Åkvik har vært krevende holde i stand, og da spesielt bakken i vest. Vedlegg: Side 8 av 33

9 Sak 69/15 Forslag til nye bestemmelser og retningslinjer for kommunal drift og vedlikehold av veier i Leirfjord kommune Oversikt over veger i henhold til foreslåtte bestemmelser og kriterier. Side 9 av 33

10 Sak 70/15 NYE OMSORGSBOLIGER PÅ LELAND Saksbehandler: Kjell Olav Lund Arkiv: 233 H41 Arkivsaksnr.: 15/94-5 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/15 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Med henvisning til Forskrift om offentlige anskaffelser 2-1 (2) a, vedtar Leirfjord kommunestyre å inngå avtale med Leirfjord boligstiftelse om bygging av omsorgsboliger for heldøgns omsorg og pleie. Det bygges 14 nye boliger beliggende mellom «Rødsenteret» og Leirfjord sykehjem, slik at disse byggene knyttes sammen. Etter ferdigstillelse kjøper Leirfjord kommune fellesarealene i det nye bygget. Det inngås avtale om bygging, drift, eierforhold og disposisjonsrett mellom kommunen og boligstiftelsen. Administrasjonssjefen gis fullmakt til å inngå slik avtale. Saksutredning: Saken antas å være relativt godt kjent. Det er behov for et formelt vedtak i tråd med forslaget. Når det gjelder de juridiske problemstillinger knyttet til saken er KS-advokatene konsultert, og deres konklusjon er at angjeldende bestemmelse i anskaffelsesforskriften kan benyttes i saken. Videre mener de at kommunens anvendelse av investeringstilskuddet er innenfor regelverket. For øvrig er tegninger og plassering forelagt og diskutert med Husbanken, og de har gitt klarsignal for videreføring av prosjektet med det grunnlag som foreligger. Vedlegg: Side 10 av 33

11 Sak 71/15 BUDSJETTREGULERING - INVESTERING 2015 Saksbehandler: Kjell Olav Lund Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 15/480-9 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar regulering av investeringsbudsjett for 2015 i henhold til tabell i saksutredning. Saksutredning: Nr. Konto Opprinnelig Inntekt Inntekt Nytt budsjett budsjett ned/utgift opp opp/utgift ned Utg.mva.komp.inv Reserverte bevilgninger Mva.komp påløpt invest Bruk av lån Edbprogramvare Utg.mva.komp. inv Mva komp påløpt invest Bruk av lån Bruk av lån Bruk av ubund. Invest.fond Ombygging Utg.mva.komp.inv Mva komp påløpt invest Bruk av lån Edbprogramvare Side 11 av 33

12 Sak 71/15 Utg.mva.komp.inv Mva komp påløpt invest Bruk av lån Bygn.messige arbeider Utg.mva.komp.inv Mva komp påløpt invest Bruk av lån Bruk av ubundne invest.fond Overføring til andre Tilskudd fra fylket Ombygging Utg.mva.komp.inv Mva komp påløpt invest Bruk av lån Innred. Og utstyr Utg.mva.komp.inv Mva komp påløpt invest Bruk av lån Kjøp av bygg Avsetn. Ubund. Inv.fond Salg av bygg Nyanlegg vann Rør og rørdeler Kjøp av tjen. fra private Utg.mva.komp.inv Mva komp påløpt invest Bruk av lån Bruk av ubund. Invest.fond Teknisk utstyr Side 12 av 33

13 Sak 71/15 Utg.mva.komp.inv Mva komp påløpt invest Bruk av lån Maskiner Nyanlegg vei Utg.mva.komp.inv Tilskudd fra fylket Mva komp påløpt invest Bruk av lån Datakomm Utg.mva.komp.inv Mva komp påløpt invest Bruk av lån Reg.opparb Salg av tomt Bygg, anlegg kostnad Utg.mva.komp.inv Mva komp påløpt invest Bruk av lån Avsetn. Bundne inv.fond HK Renter Kontrollsummer Punkt 1 4: Gjelder midler tiltenkt bruk ved flom, frostskader. Ikke vært bruk for. Punkt 5 8: Gjelder investering IKT. Behov for mindre enn antatt. Punkt 9 10: Gjelder Leland barnehage. Mer bruk av lån, mindre bruk av fond. Punkt 11 14: Gjelder Tverlandet oppvekstsenter. Mindre behov enn antatt. Punkt 15 18: Gjelder fellesutgifter grunnskole. Behov mindre enn antatt. Punkt 19 23: Gjelder LBU. Behov mindre enn antatt. Punkt 24 25: Tilskudd fra fylkeskommunen som videreformidles. Punkt 26 29: Gjelder ombygging Kulturhus. Behov mindre enn antatt. Punkt 30 33: Gjelder treningsrom. Behov mindre enn antatt. Punkt 34 36: Gjelder salg av boliger til boligstiftelsen gjelder kjøp av bolig som videreselges til boligstiftelsen til samme pris. Inntekter for salg av øvrige boliger blir høyere enn budsjettert. Punkt 37 43: Gjelder høydebasseng, tilstandsrapport vannledninger og tilskudd til private vannverk. Høydebasseng og tilstandsrapport er flyttet til 2016, og det er tildelt i tilskudd i Det er ikke tillatt å lånefinansiere tilskudd (kommuneloven 50), det er derfor endret til bruk av fond. Punkt 44 47: Gjelder frigjøringsutstyr til brannvesenet. Utstyret var dyrere enn antatt. Side 13 av 33

14 Sak 71/15 Punkt 48 53: Gjelder innkjøp av steamkjele, gang og sykkelveier og ekstraordinært veivedlikehold. Steamkjele er kjøpt, veivedlikehold gjennomført, gang- og sykkelveier er flyttet til Punkt 54 57: Gjelder fiberkabel. Flyttet til Punkt 58 59: Gjelder kjøp og salg av tomter. Ikke budsjettert. Punkt 60 63: Gjelder gulv i idrettshall. Tas opp etter at vurdering foreligger i Punkt 64 65: Gjelder renter fra Helgeland kraft, som blir lavere enn budsjettert. Vedlegg: Side 14 av 33

15 Sak 72/15 OPPRETTILNG AV LEGEHJEMMEL Saksbehandler: Kjell Olav Lund Arkiv: 411 Arkivsaksnr.: 15/978-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 72/15 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Leirfjord kommune vedtar å søke om å få opprette 50 % hjemmel som fastlege og 20 % hjemmel som kommunal lege for asylsøkere og flyktninger Saksutredning: Leirfjord kommune har i dag 2 fast tilsatte leger. Kommuneoverlege i 60% stilling (inkludert 20% sykehjemslege) Fastlege i 40% stilling (samme person som kommuneoverlege) Fastlege i 90% stilling Helsestasjonslege 10% stilling Ved utgangen av 3.kvartal 2015 hadde kommunen 2217 innbyggere. De to legene har til sammen 1996 pasienter på sine lister. Dette er egentlig 46 flere enn det bør være. Det skal regnes 300 pasienter per kurative dag per uke. En lege i 90 % stilling arbeider 4,5 dager per uke: 4,5 x 300 = 1350 pasienter. 40 % stilling gir 300 x 2 = 600. Til sammen blir dette 1950 pasienter det er plass til på legenes lister. 221 (+ 46 for mange på listene) av kommunens innbyggere har altså ikke fastlege i Leirfjord. De har enten ikke fastlege i det hele tatt eller så har de fastlege i en annen kommune. Ved opprettelse av mottak for enslige mindreårige asylsøkere i kommunen (48 plasser) ser en for seg at det vil bli betydelig økning i etterspørselen av legetjenester fra beboerne der. Leirfjord har i tillegg en relativt stor andel flyktninger bosatt i kommunen. Forskrift om fastlegeordningen 4 sier: Det kommunale ansvaret for organisering av fastlegeordningen Kommunen skal organisere fastlegeordningen og sørge for at personer som ønsker det, får tilbud om plass på fastleges liste, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-1c og forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen 2. Kommunen skal sørge for at et tilstrekkelig antall leger deltar i fastlegeordningen. I merknadene til forskriftens 4 står det: Andre ledd presiserer at kommunen, for å oppfylle sitt ansvar etter første ledd, må sørge for at et tilstrekkelig antall fastleger deltar i fastlegeordningen. Kommunen må sørge for at den totale kapasiteten i ordningen er stor nok til å sikre pasient- og brukerrettighetene, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-1c og forskrift om pasient- og brukerrettighetene i fastlegeordningen 2, 6 og 7. Kapasiteten må blant annet være stor nok til at mulighetene for å bytte fastlege er tilstede. Det må også være kapasitet nok til å sikre mulighet for en «second opinion». Side 15 av 33

16 Sak 72/15 Det vurderes at det er behov for å opprette 50% fastlegestilling privat praksis, og 20% kommunal tilpliktelse tilknyttet denne. De 20 % er tiltenkt arbeid med asylsøkere og flyktninger bosatt i kommunen. I forhold til 50 % privat praksis vil ikke kommunen få økte kostnader av betydning. Kommunen gir et driftstilskudd (etter fastsatte satser per listepasient) og legen betaler dette tilbake til kommunen som dekning for husleie, helsesekretær o.l. 20 % stilling som lege for asylsøkere og flyktninger dekkes av tilskudd kommunen mottar som følge av opprettelse av asylmottaket. Dette vil gi alle innbyggerne i kommunen mulighet til å få fastlege i kommunen, samtidig som kommunen oppfyller kravene i fastlegeforskriften. Vedlegg: Side 16 av 33

17 Sak 73/15 BETALING FOR VARER OG TJENESTER - GEBYRREGULATIV FOR 2016 Saksbehandler: Kjell Olav Lund Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 15/967-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 73/15 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar gebyrregulativ for 2016 slik det framgår av saksutredningen. Saksutredning: Gebyrene er stort sett økt med 3 %. Unntak er vannavgift/-abonnement som er økt med 10%. Dette siste for å nærme seg selvkost på dette området. Innen Pleie og omsorg er ikke betalingssatsene endret siden TEKNIKK OG KULTUR Teknikk 1. Gebyr for saksbehandling av boligbygg etter Pbl Bolighus og fritidshus inntil 2 etasjer Leiligheter og lignende boenheter 7313 per boenhet 7313 for 1. boenhet 5047 per påfølgende boenhet 2. Gebyr for saksbehandling av andre typer tiltak etter Pbl Naust, garasjer per m² BRA 53 Tilbygg, påbygg, underbygg per m² BRA 53 Hovedombygging per m² BRA 42 Riving per m² BRA 32 Minimumsgebyret er 1339 For tiltak som ikke kan måles etter areal, så som forstøtningsmurer, fasadeendringer, tekniske installasjoner og lignende betales minimumsgebyret. Saksbehandlingsgebyr for fradeling, arealoverføring, grensejustering og punktfeste. For delingssaker som krever dispensasjon, skal det beregnes eget gebyr for dispensasjon Gebyr for saksbehandling av større bygninger Forretnings-/industribygg ol opptil BRA=200m² 7313 Forretnings-/industribygg ol over BRA=200m² 30 per m²bra overstigende 200 m² kr Gebyr for saksbehandling av tiltak som kan forestås av tiltakshaver etter 20-2 Alle tiltak unntatt rivning og fasadeendring 1751 Rivning 1133 Fasadeendring Gebyr for politisk behandling Behandling av disp. fra lov eller forskrift 2009 Behandling av disp. fra plan 2781 Side 17 av 33

18 Sak 73/15 6. Gebyr for utslippstillatelse Behandling av utslippstillatelse Gebyr for tilsyn og befaring Gjennomføring av tilsyn og befaring Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse Ferdigattest 618 Midlertidig brukstillatelse Bruksendring For bruksendring betales 50% av gebyret etter reglene i punkt 2. Minimumsgebyret er Andre tillatelser Rammetillatelse betales som for vanlig byggesak. Igangsettingstillatelse 618 Endringstillatelse 927 Tillatelse etter Pbl Tiltaksplan etter Forurensningsforskriften Behandling av tiltaksplan Gebyr for utskrift av søknadspapirer og dokumenter For byggesak 0 For salg av eiendom og/eller bygning Konsulentbistand Selvkost minstebeløp Seksjonering etter Eierseksjonsloven For 2016 er rettsgebyret Kr 860,-. Tre ganger gebyret utgjør dermed Kr 2580,- og fem ganger gebyret utgjør Kr 4300,- Uten befaring - tre ganger rettsgebyret. Med befaring fem ganger rettsgebyret. 15. Avsluttende bestemmelser A. Der hvor samlet gebyr framstår som åpenbart urimelig i tiltakshavers disfavør, kan kommunens administrasjon foreta en skjønnsmessig nedjustering av gebyret. B. Ved avslag på byggesøknad, halveres samtlige behandlingsgebyr. C. Ved igangsetting av arbeid før søknad er innsendt/behandlet/godkjent betales dobbelt gebyr, grunnet merarbeidet som påfaller kommunen ved oppfølging av slike saker. Gebyrer for plansaker Med henvisning til Plan- og bygningslovens 33-1 gjøres følgende gebyrregulativ gjeldende for Leirfjord kommune: 1-1 Utarbeidelse av privat reguleringsplan a) Alt arbeid som må utføres på et privat planutkast før det tas opp til første gangs behandling, skal dekkes av forslagsstiller. Dette kan omfatte konvertering av kart til gjeldende SOSIformat, konvertering av tekstdokument og rettelser i kart og bestemmelser. b) Konsekvensutredninger og andre tjenester som kommunen ikke kan levere, bekostes i sin helhet av tiltakshaver. c) Dersom planforslaget avvises ved 1. gangs behandling og forslagstiller leverer et nytt korrigert forslag beregnes gebyrgrunnlaget uavhengig av tidligere behandling. d) Eventuelle kostnader til behandling i organ utenfor kommunen vil bli belastet forslagstiller direkte. e) Gebyret skal betales før politisk eller administrativ behandling finner sted og vil bli belastet forslagstilleren direkte. f) Når kommunen er ansvarlig godkjenningsmyndighet for søkers konsekvensutredninger, skal det betales gebyr for kommunens arbeid. Gebyret omfatter behandling av planprogram og Side 18 av 33

19 Sak 73/15 konsekvensutredning. I tillegg kommer utgifter som kommunen måtte hatt til fagkyndig bistand og andre eksterne utgifter. For alle saker betales et minstegebyr på KR ,- 1-2 Behandling av privat reguleringsplanforslag jmf. PBL 12-8, 12-9, og a) Plan som er i samsvar med overordnet plan og med areal under 5 daa 5777 b) Plan som er i samsvar med overordnet plan og med areal over 5 daa 8345 c) Plan som ikke er i samsvar med overordnet plan og med areal under 5 daa d) Plan som ikke er i samsvar med overordnet plan og med areal over 5 daa Søknad om dispensasjon fra lov, forskrift eller arealplan, PBL kapittel 19 Behandling av dispensasjon fra Lov eller forskrift 2009 Behandling av dispensasjon fra plan Avslutning av planprosess inkl. KU før endelig vedtak Redusert gebyr for avbrutt KU og planprosess før planvedtak etter tiltakshavers ønske Avbrutt før første gangs vedtak skal det betales: 25% Avbrutt før andre gangs vedtak skal det betales: 50% Avbrutt før endelig vedtak skal det betales: 75% 1-5 Avkorting av gebyr a) Dersom det tidligere er betalt gebyr for behandling av reguleringsplan for det aktuelle arealet og med samme reguleringsformål, skal det for behandling av detaljregulering bare betales 60 % av gjeldende gebyr. b) For forslag til regulering i tråd med overordnet arealplan, som planutvalget ikke vil fremme eller som kommunestyret ikke vedtar skal 50 % av påløpt/tilhørende gebyr betales. Dersom planforslaget er i strid med overordnet plan skal gebyr betales fullt ut. c) Dersom det under politisk eller administrativ behandling gjøres tillegg eller fradrag i planforslagets innhold og/eller omfang, gir ikke dette grunnlag for å endre gebyret. d) Framsetter administrasjonen et alternativt forslag til det innsendte forslaget, og dette blir vedtatt kan gebyret reduseres med innstill en tredjedel. 1-6 Urimelig gebyr Der hvor samlet gebyr framstår som åpenbart urimelig i tiltakshavers disfavør, i forhold til det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan kommunens administrasjon foreta en skjønnsmessig nedjustering av gebyret. 1-7 Digitale geodata Kartgebyr for uttrekk og levering av kart i SOSI-format på egnet medium (diskett,cdrom,dvd etc): Grunnkart kr. 15,35 per dekar + mva Ortofoto/raster kr. 2,78 per dekar + mva I tillegg faktureres det for anvendt tid til tilrettelegging og datakopiering med timepris kr. 500,- Vannavgift og Kloakkavgift Vannavgift bolig med areal m² 2270 Vannavgift bolig med areal m² 5624 Vannavgift bolig med areal m² 8993 Vannavgift bolig med areal m² Vannavgift bolig med areal 1101 m² og over Kloakkavgift bolig med areal m² 901 Kloakkavgift bolig med areal m² 2876 Kloakkavgift bolig med areal m² 4145 Kloakkavgift bolig med areal m² 5433 Kloakkavgift bolig med areal 1101 m² og over 6391 Vannavgift fritidshus 1137 Kloakk fritidshus 465 Side 19 av 33

20 Sak 73/15 Vann andre bygg med areal m² 2272 Vann andre bygg med areal m² 5624 Vann andre bygg med areal m² 8993 Vann andre bygg med areal m² Vann andre bygg med areal 1101 m² og over Abonnement vannavgift med areal m² 2294 Abonnement vannavgift med areal m² 4587 Abonnement vannavgift med areal m² 9174 Abonnement vannavgift med areal m² Abonnement vannavgift med areal 1101 m² og over Abonnement vann fritidshus 1147 Abonnement kloakk med areal m² 800 Abonnement kloakk med areal m² 1598 Abonnement kloakk med areal m² 3193 Abonnement kloakk med areal m² 4786 Abonnement kloakk med areal 1101 m² og over 6391 Vann leilighet 2272 Kloakk leilighet 901 Avløp andre bygg med areal m² 901 Avløp andre bygg med areal m² 2876 Avløp andre bygg med areal m² 4145 Avløp andre bygg med areal m² 5433 Tilkobling vann fritidshus 5952 Tilkobling vann bolighus Tilkobling vann andre bygg Tilkobling avløp bolighus Tilkobling avløp andre bygg Målt forbruk vann per m³ 10,88 Målt bruk avløp per m³ 3,30 Vannmålergebyr 369 Slambehandling < 4 m³ 1040 Slambehandling > 4 m³ 2081 Alle priser er eks. mva. Feiing: Feieavgift 325 Renovasjon Kommunalt tillegg 95 Kaiavgifter: Pr kg lastet/losset over kommunal kai 11 Gebyrer etter Jordloven Med bakgrunn i forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker og delingssamtykke etter jordlov, vedtatt 14. desember 2011 av Statens landbruksforvaltning, gjelder følgende gebyrsatser: Konsesjonssaker (enkle/kurante saker) 1530 Delingssaker (enkle/kurante saker) 1020 I saker det søkes om konsesjon ved inngått leie eller bruksrett til eiendom for lengre tid enn 10 år, hvor det samtidig kreves behandling etter delingsforbudet i 12 i jordloven, kreves det kun inn ett gebyr tilsvarende konsesjonsgebyret. Det skal ikke kreves gebyr når nære slektninger Side 20 av 33

21 Sak 73/15 eller odelsberettige søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle lovbestemt boplikt, jfr. konsesjonsloven 5 andre og tredje ledd og 9 fjerde ledd. Kommunen kan etter søknad, helt eller delvis frita for gebyr dersom særlige grunner foreligger. Fylkesmannen er klageinstans for kommunens avgjørelser av søknad om å frita for gebyr, jfr. gebyrforskriftens 4. Gebyrer etter matrikkelloven Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1.1 Oppretting av matrikkelenhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² areal fra m² areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da 1603 (maks 17000) Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m² areal fra m² areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra 0 50 m² 4930 areal fra m² 7393 areal fra m² 9857 areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. volum fra m³ volum fra 2001 m³ økning pr. påbegynt 1000m Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. 1.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Viser til 1.1.1, 1.1.2, og I tillegg kan komme tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.1 og Grensejustering Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra m² 3698 areal fra m² Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ volum fra m³ 9241 volum fra m³ Arealoverføring Side 21 av 33

22 Sak 73/ Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal fra m² 9241 areal fra m² arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² 2464 medfører en økning av gebyret på Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra m³ volum fra m³ volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ 742 medfører en økning av gebyret på 1.5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter 2464 For overskytende grensepunkter, pr. punkt Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter 4930 For overskytende grensepunkter, pr. punkt 1844 Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. 1.7 Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde 2464 For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde 617 Billigste alternativ for rekvirent velges. Alternativt kan gebyr fastsettes etter medgått tid. (minimum 3 timer) 1.8 Timepris Timepris for arbeider etter matrikkelloven Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr Betalingsbetingelser Gebyrene fastsettes etter det regulativ som gjelder på rekvisisjonstidspunktet. Gebyret skal kreves inn etterskuddsvis Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider 216 Matrikkelbrev over 10 sider 432 Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen. Side 22 av 33

23 Sak 73/15 Kultur Utleie Leirfjordhallen, trening og turneringer: Hel hall per time 160 2/3 hall per time 130 1/3 hall per time 100 Leie av skytebane per år 6250 Kantine/kantinekjøkken: Kantine inkl. kjøkken 1150 Kantine ekskl. kjøkken 575 Kjøkken 575 Arrangement i kommunal regi betaler ikke leie. Arrangementer (ikke inntektsbringende) Hel hall /3 hall 880 1/3 hall 575 Kantine 575 Kjøkken 575 Pris småarrangement (f.eks. bursdag inntil 4 timer skal ikke overstige 500,-) Arrangement (inntektsbringende): Hel hall per døgn/per helg 1600/2600 2/3 hall per døgn/per helg 1300/2100 1/3 hall per døgn/per helg 1000/1700 Utleie stoler, bord og scene Per stol 6 Per bord 35 Hel scene 1300 Hver platt enkeltvis 70 Betalingssatser svømmehall Barn 0 18 år 30 Voksne fra 19 år 65 Familiepris maks 180 Klippekort barn (20 klipp) 450 Klippekort voksen (20 klipp) 975 Private lag og foreninger 375 Skoleklasser fra andre kommuner 375 Trimrom, adgangskort Ukekort 150 Månedskort 250 Halvårskort 1200 Årskort 2000 Årskort kommunalt ansatte 1200 Tapt eller ødelagt kort erstattes mot en avgift på 125,- Betalingssatser kulturskolen Elever gruppe Elever gruppe Elever gruppe Voksen 1225 Instrumentleie 310 Materiell, noter mm inntil 360 Side 23 av 33

24 Sak 73/15 Materiell ballett 215 Materiell Fyret 125 Kortkurs o.l. Avhengig av kursets kostnader Det innrømmes 50% moderasjon for alle søsken Det innrømmes 25% moderasjon ved deltakelse i flere tilbud Salg av tjenester til barn, unge og voksne 100% av kostnadene Betalingssatser barnehage Hel plass 2655 Halv plass 1327 Enkeltdag 180 Betalingssatser SFO Hel plass over 13 timer 1900 Hel plass med leksehjelp /3 plass (inntil 13 timer) /3 plass (inntil 8 timer) 630 Enkeltdag 210 Pleie og omsorg Praktisk bistand (hjemmehjelp) Inntekt under 2G endres i tråd med makspris i forskrift Inntekt mellom 2 3G 100, maks 700 per måned Inntekt mellom 3-4G 120, maks 900 per måned Inntekt mellom 4 5G 155, maks 1100 per måned Inntekt over 5G 188, maks 1400 per måned Matombringing Stor porsjon 70 Liten porsjon 60 Trygghetsalarm Per måned (per år 2880,-) 240 Korttids-/dagopphold Reguleres i henhold til makspris i forskrift Servicetorget Skjenkebevilling enkelt anledning 350 Vedlegg: Side 24 av 33

25 Sak 74/15 ÅRSBUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 15/935-2 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 74/15 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: ÅRSBUDSJETT 2016: 1. Kommunestyret vedtar budsjett for 2016 med sum driftsutgifter kr ,- og sum driftsinntekter på kr ,- 2. Kommunestyret vedtar slik fordeling av nettorammer for 2016: Administrasjonssjefen : kr ,- Virksomhet servicetorget : kr ,- Virksomhet Leland barnehage : kr ,- Virksomhet Leines barnehage : kr ,- Virksomhet Tverlandet oppvekstsenter : kr ,- Virksomhet Ulvangen oppvekstsenter : kr ,- Virksomhet Leirfjord barne og ungdomsskole : kr ,- Virksomhet velferdstjenester : kr ,- Virksomhet helsetjenester : kr ,- Virksomhet omsorgstjenester : kr ,- Virksomhet teknikk og kultur : kr ,- INVESTERING: 3 Kommunestyret vedtar investeringsbudsjettet for 2016 med en total investering på Kr ,- finansiert med et låneopptak på kr ,-. Administrasjonssjefen delegeres fullmakt til å ta opp lån og godta rentebetingelser og øvrige betingelser, samt undertegne lånedokumentene. Avdragstiden tilpasses bestemmelsene i kommuneloven 50 nr 7. ØKONOMIPLAN. 4 Kommunestyret vedtar økonomiplan for SKATT: 5 Skatt på inntekt og formue utskrives for 2016 etter de maksimale satser som Stortinget vedtar. EIENDOMSKATT: Side 25 av 33

26 Sak 74/15 6 I medhold av eiendomsskatteloven 3 og 4 videreføres i 2016 utskriving av eiendomsskatt på verk og bruk. I tillegg videreføres eiendomsskatt i resterende del av kommunen, eiendomsskatt settes til 7 promille for hele kommunen, med unntak av boliger og fritidseiendommer som skal ha en promillesats på 5,5. Som grunnlag benyttes 100% av taksten. 7 I medhold av eiendomsskattelovens 7 bokstav b fritas bygninger som har historisk verdi for eiendomsskatt. Nyoppført bygning som helt eller delvis brukes som bolig fritas etter eiendomsskattelovens 7 bokstav c i 10 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 8 Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 a fritas Lysam AS og Leirfjord boligstiftelse for eiendomsskatt for Eiendomsskatten skal betale si 2 terminer: og For verker og bruk legges ny skattetakst fra 2015 til grunn for utskriving av eiendomsskatt. For resterende del av kommunen benyttes tidligere vedtatte skattetakster. Saksutredning: Administrasjonssjefen viser til vedlagte forslag til budsjett for 2016 og økonomiplanen for Årsbudsjettet for 2016 er første år i økonomiplanen. De økonomiske utfordringene med budsjett for 2016 og økonomiplan har vært presentert i formannskapet samt på arbeidsmøte med kommunestyre Det vil bli avviklet møter i barne- og ungdomsråd, rådet for funksjonshemmede og AMU for uttalelser til budsjettforslaget og disse vil ettersendes, så snart de foreligger. Utgangspunktet for utarbeidelse av budsjett for 2016 og økonomiplan for er gjeldende økonomiplan for Administrasjonen har utarbeidet et konsekvensjustert budsjett som danner utgangspunktet for det nye budsjettforslaget. Konsekvensjustert budsjett viser en økning på kr ,- fra Dette er midler som vi gjennom effektiviserings/nedskjæringstiltak må finne inndekning for i rammen for Foreslåtte investeringer i administrasjonssjefens innstilling til investeringsbudsjett, vil gi en økning i renter og avdrag med 0,- i 2016, kr ,- i 2017, kr ,- i 2018 og kr ,- i I tillegg kommer evt konsekvenser på driftsbudsjettet. Årsaken til at det er 0,- i 2016 er at lånene opptas på slutten av året og gir dermed ingen konsekvens for første år i perioden. DRIFTSBUDSJETTET: Alle virksomheter i kommunen har i flere år meldt om nye/økte behov, både i fht bemanning, inventar/utstyr og på generelle driftsutgifter. Dette er behov og ønsker som blir vurdert gjennom budsjettprosessen. Inneværende år ble det gjort 2 politiske vedtak, med store økonomiske konsekvenser, som for 2015 ble inndekket gjennom bruk av fond. Disse må fra 2016 finnes rom for i ordinært driftsbudsjett. Dette gjelder drift av 3 nye barnehageavdelinger på Leland, samt drift av norskundervisning i egen regi gjennom Leirfjord voksenopplæring, til sammen ca 6 mill kr. Side 26 av 33

27 Sak 74/15 Det har også i 2015 vært gjennomført en prosess, for å se på mulige kutt og/eller effektiviseringstiltak, for å finne rom for denne omfordelingen. I foreliggende forslag til økonomiplan er det funnet rom for ganske mange av disse meldte behovene, både på investering og driftssiden, gjennom at deler av de nedskjæringstiltakene som ble foreslått fra virksomhetene er tatt inn som inndekning. Administrasjonssjefen legger i år frem et budsjettforslag som er preget av denne innstramming/omfordelingen. Fom er det innført en reduksjon i foreldrebetaling i barnehager gjennom - Redusert betaling: ved inntekt under ,- betales maks 6% av inntekten - Gratis kjernetid: ved inntekt under ,- og med barn som er 4 eller 5 år: 20timers gratis opphold Dette vil føre til en betydelig reduksjon i inntekter for kommunen, og er innarbeidet i budsjettet gjennom en stipulering av tapte inntekter. Erfaringstall gjennom et par år vil gi oss et sikrere bilde på dette. Kommunal og regionaldepartementets anbefaling er at kommunene skal budsjettere med minst. 1,75 % overskudd. Dette vil for Leirfjord kommune tilsi kr ,-. Budsjettforslag legges frem med et overskudd for perioden i hht følgende tabell: Overskudd , , , ,- Dette foreslås avsatt på ubundet disposisjonsfond. INVESTERINGSBUDSJETTET Investeringstakten økes i fht gjeldende økonomiplan. Det foreslås investeringer for kr ,-,-i planperioden, med et låneopptak på kr ,-i fireårsperioden. I tillegg er det lagt inn overføring av tilskudd/kjøp av fellesarealer for kr ,- (i 2017) til realisering av 14 omsorgsboliger i tilknytning til sykehjem/eldresenter. Noen av prosjektene som ble vedtatt gjennomført i 2015, og som av ulike årsaker ikke er realisert, foreslås overført til Av større investeringsbehovene kan her nevnes: - Videre ombygging/utbygging Storåsen - Ombygging/utbygging sykehjemmet - Fiberkabel - Mobilmats Levang - Ventilasjon kulturhuset - Nytt høydebasseng,vannverket - Tilstandsrapport vannledninger - Sykkel og gangstier - Biler til virksomhet teknikk og kultur - Utskifting av Pc er/smart-board til skoler og omsorgstjenesten - Tilskudd Helgeland Museum - Nye instrumenter til kulturskolen - Renovering inne/utearealer i Leines barnehage og Tverlandet oppvekstsenter - Nytt pasientringeanlegg sykehjemmet Side 27 av 33