ÅRSPLAN. for Tingvang barnehage 2015/2016. Trivsel, tryggleik og fellesskap

Transkript

1 ÅRSPLAN for Tingvang barnehage 2015/2016 Trivsel, tryggleik og fellesskap 1

2 FORORD INNHALDSLISTE 1.0 Visjon (inkludert Styringsdokumenta) s GENERELT OM BARNEHAGEN OG TILSETTE s Plandagar 2.2 Barnegruppa 2.3 Tilsette 3.0 DAGSRYTME s BARNEHAGENS SATSNINGOMRÅDE s DAGLEGE GJEREMÅL/KVARDAGSAKTIVITEAR s Levere og hente 5.2 Garderobe 5.3 Måltid 5.4 Frileik 5.5 Hygiene og stell 5.6 Søving og kvile 5.7 Samling 6.0 BARNEHAGENS INNHALD s Barnehagens verdigrunnlag 6.2 Leik og læring 6.3 Omsorg og oppdragelse 6.4 Sosial Kompetanse 6.5 Barns medverknad 7.0 FAGOMRÅDA I RAMMEPLANEN s Kommunikasjon, språk og tekst 7.2 Kropp, rørsle og helse 7.3 Kunst, kultur og kreativitet 7.4 Natur, miljø og teknikk 7.5 Etikk, religion og filosofi 7.6 Nærmiljø og samfunn 7.7 Antall, rom og form 8.0 FORELDRESAMARBEID s Foreldreråd og samarbeidsutval 9.0 DOKUMENTASJON OG VURDERING s OVERGANG SKULE BARNEHAGE s ÅRSKALENDER s 22 2

3 FORORD Til foreldre og føresette Velkommen til eit nytt, spennande, barnehageår i Tingvang barnehage. Ting blir litt annleis i år, ettersom dei «midlertidige» brakkene er borte etter 8 år. Me skal ha alle under eit tak på godt og vondt. Ein årsplan viser dei store generelle linjene for heile barnehagen, kva er me opptatt av og korleis vil me jobbe. Han skal gje ei oversikt over det pedagogiske innhaldet gjennom heile året. Meir detaljerte planar får de gjennom månadsplan. Årsplanen skal vere eit bindeledd mellom personalet, foreldre og kommunen som eigar og andre samarbeidspartar og interesserte. Den er dei tilsette sitt viktigaste reiskap for å sikre samanheng og progresjon i arbeidet og at barnehagen arbeider etter ei bevisst og uttalt retning. Vi har delt inn i mål delmål metode når det gjeld innhald og aktivitetar. Dette for å lettare kunne evaluere arbeidet, både for dykk og for dei tilsette. Alle aktivitetar, opplegg og stimulering vil bli tilpassa barnas alder og modningsnivå.. For barnehageåret 2015/16 er satsingsområdet framleis til alle barnehagar i Valdres: Barns trivsel vaksne sitt ansvar. Men det er sett ekstra fokus på språutvikling og kvardagsspråket. Utdanningsdirektoratet har utarbeida ein rettleiar som heiter: Språk i barnehagen, mykje meir enn berre prat. Denne vil væra eit godt grunnlag for vidare arbeid med språk. Kommunikasjon på e-post. Alle planer og felles beskjeder blir sendt pr e-post. Dette har foreldra gitt uttrykk for fungerer bra. Vi ynskjer fyrst og fremst å snakka direkte med dykk, men ved enkelte høve kan det væra like bra med ein e-post. Er det noko de lurer på eller ikkje er nøgde med, ta kontakt med meg eller personalet med ein gong! Godt barnehageår! Tingvang barnehag Med helsing Anne-Kari Gjerdalen Styrar 3

4 1.0 VISJON Visjonen til Tingvang barnehage er TRIVSEL, TRYGGLEIK og RESPEKT. Alle ungar, foreldre og andre skal føle dei blir teke godt vare på her i barnehagen Våre styringsdokument er: Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Stortingsmelding nr. 41 Kvalitet i barnehagen Ikt plan for Valdres Kompetanseplan for Valdres Språk i barnehagen, mykje meir enn berre prat Barns trivesel voksnes ansvar Språk og språkmiljø 2.0 GENERELT OM BARNEHAGEN OG DEI TILSETTE 2.1 Plandagar 2015/16 Det er 5 plandagar gjennom bhg året desse dagane er barnehagen stengd. Fredag 14. august 2015 Måndag 17. August 2015 Måndag 4. Januar 2016 Fredag 6. Mai 2016 Fredag 17. Juni Barnegruppene 2015/16 Vi har to grupper, Solan og Ludvig, med til saman 33 barn. Det vil vere mykje samarbeid gruppene imellom, gjennom språk-, tur- leikog aktivitetsgrupper. 2.3 Tilsette i barnehagen Styrar : Anne-Kari Gjerdalen Pedagogisk leiar: Tone Klem Klevrud ansvar Solan Camilla Paulsrud - ansvar Ludvig Kari Melby - ansvar språkgrupper Spesial pedagog/ Barnevernspedagog: Lise Nystuen 4

5 Barne og ungdomsarbeidar/ Assistentar: Lærling: Anne Kristin Nordsveen Anita Rogne Manuel Sepulveda Elisabeth Grønning Solveig Hårdnes Camilla Høgsnes Hege Rødningen - har hovud base på Lidar skule dette året, men vil vere hjå oss i feriar. OBS! Det kan bli bytte på tilsette gjennom året, og det er stor muligheit for å bli kjend med forskjellige vikarar. Reinhaldar: Vaktmeister: Ramunè Balciunaite nyttar dei kommunale vaktmeistrane 3 DAGSRYTME Dagsrytma skal væra slik at ungane kjenner seg trygge på kva som skal skje. Den bør veksle mellom roleg og aktiv leik, og mellom styrt og ikkje styrt aktivitet. Det er viktig at barna får tid til å leike det dei sjølv vil. Dagsrytma er meint som ein mal for dagen, men ein må vise fleksibilitet innanfor den fastsette ramma. Kjernetida er frå kl Kjem de seinare enn 09.30, er sjuk eller har fri, må de ringe barnehagen og gje beskjed. Vi må og ha beskjed om det er andre enn dykk som hentar Barnehagen opnar. Fri leik og nokon vil kanskje ete frukost dei har med. Barn som kjem etter bør ha ete frukost heime Aktivitetane startar og barna bør ha kome i barnehagen. Vi deler barna i grupper og har ulike aktivitetar i løpet av kjernetida. Månadsplan inneheld informasjon om dette Ca Måltid m/frukt Fri leik, ev aktivitet i grupper. Soving Matpakke måltid Barnehagen stenger. Alle må vera ute av barnehagen. Det er no innført bot om de blir for seine ved henting, sjå vedtekter. Å vere forsein er å IKKJE vere UTE av barnehagen til Personalet skal kunne låse garderobedøra kl

6 4 BARNS TRIVSEL VAKSNE SITT ANSVAR. SPRÅK SPRÅKUTVIKLING, kvardagsspråket KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Kommunikasjon skjer i eit veksel mellom å ta imot og tolke eit bodskap og å sjølv vere avsendar av eit bodskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig å utvikle eit godt munnleg språk. Å få varierte og rike erfaringar er avgjerande for å forstå omgrep. Å samtale om opplevingar, tankar og kjensler er nødvendige for å utvikle eit rikt språk. Tekst omfattar både skiftlege forteljingar, poesi, dikt, rim, regler og songar. Viktige sider ved kulturoverføringa er knytte til kommunikasjon, språk og tekst. (Rammeplanen 2011, side 40). Språk det er mangt; vi har mange måtar å uttrykke oss på; song, musikk og dans, teater og drama, teikning, verbal og nonverbal. Det me oftast knytter til språk er det verbale det me seier. Når mottakar ser mimikk og kroppsspåk, høyrer tonefall og ord blir dette ei heil pakke. Då kan det vere interessant å vite at 7% er orda me seier, 60 % kroppsspråket me har og resten er tonefall. Me som vaksne er «stilasbyggera» for ungane si språkutvikling, me må hjelpe dei til å sette ord på opplevingar og følelsar dei har. Gjennom å lytte til ungane, bruke song, eventyr, rim og regler, teater, teikning og konstruksjon «leike oss» gjennom dagen, vil me utøve mykje språk. Me vaksne i barnehagen vil ta ungane på alvor, høyre kva dei har å si, dei skal ha medbestemmelse, det betyr IKKJE at dei bestemmer, men har innverknad på kvardagen. Lage grupper både til leik, lesing og samtale. Dette kan like godt gjerast ute som inne. Å ha felles opplevingar som ein kan snakke om i ettertid er eit godt utgangspunkt. 6

7 5.0 DAGLEGE GJEREMÅL / KVARDAGSAKTIVITETAR Dette er aktivitetar som gjentek seg kvar dag. Desse aktivitetane er med på å gi struktur og stabilitet gjennom dagen. Sidan desse aktivitetane gjev ei ramme, er det viktig at personalet har eit bevisst forhold til kva ein som vaksen formidlar i møte med barna. Det er i desse situasjonane pedagogikken og praksisen kjem til syne. Barnehagen skal støtte barna ut frå deira eigne kulturelle og individuelle bakgrunn. 5.1 Levere og hente Foreldre og barn skal kjenne seg velkommen i barnehagen Vaksne skal væra imøtekomande overfor barn og vaksne Så langt som råd møte barn og foreldre i garderoba Gi informasjon gjennom gjort i dag bok/lapp, plakater og evt digitale bilete/film Gi beskjed om det har skjedd noko spesielt Foreldre skal Gi seg til kjenne ved levering og henting. 5.2 Garderobe Garderobe skal væra oversiktleg og ryddig både for barn og vaksne Barna skal lære å verte sjølvstendige til å kle på for at barn kan lære: å halde orden på plassen sin og rydde etter seg å kle på seg i rett Rettleie barna ved rydding Bruke situasjonen aktivt til omgrepsog språkutvikling 7

8 seg Foreldre har ansvaret for at plassen er ryddig, og at ALT ryddes fredagar. Foreldra skal ha med rette klede og sko til årstida til barna rekkefølgje kva klede som passar til årstid og temperatur Ha kontakt med kvart enkelt barn Rettleie barna i høve til å kle på seg og gi dei tid Oppfordre dei til å hjelpe kvarandre Forledre skal: Tømme hyllene fredagar. 5.3 Måltid Måltidet skal væra ein hyggeleg stund for alle saman Barna skal læra bordskikk Barna skal lære å smørja sin eigen mat Barna skal lære om eit sunt og variert kosthald Barna skal bli kjent med bøker og få eit positivt forhold til tekst og bilete. Vaksne skal legge tilrett for at barn kan lære å: sitja på plassen sin ved bordet og snakke med kvarandre vera med på å dekke bord spørje om å få tilsendt det dei treng øve seg på å smørje med kniv sjølv hjelpa kvarandre vente på tur øve seg på å eta fint lære å vurdere kor mykje mat ein klarar å ete. Forsyne seg lite, men heller fleire gonger takke for maten utforske og erfare ulike smaker om kva mat som er sunn rettleie og hjelpe barna under måltidet oppmuntre til at dei klarar sjølv bevisst språkstimulering samtale med barna gi barna tid til å ete vere bevisste på sunn mat og formidle dette til barna utforske ulike smaker i lag med barna viktig med variasjon dagleg oppleve spenning og glede ved høgtlesing 8

9 5.4 Fri leik Utvikle sosial kompetanse gjennom leik. Alle skal ha nokon å leike med, når dei ønsker. Alle vaksne skal ha respekt for leikens eigenart. for at barn kan lære : å bestemme kva dei har lyst til å leike å setje i gang leik og halde på den å samarbeide i leik å gi og ta å inkludere andre å utvikle og oppretthalde vennskap ulik type leik å løyse konfliktar Ha oversikt over kvar barna er, kva dei leiker og med kven Vere der for barna Rettleie Sette i gang leik ved behov Vere tilgjengeleg 5.5 Hygiene / stell Barna skal lære om generell hygiene for at barn kan lære: å vaske hendene sjølv etter kvart do besøk og før alle måltider å gå på do med / utan hjelp av dei vaksne når dei er modne for det Bleiebarn blir sjekka regelmessig rettleie og hjelpe barna legge til rette for å tørke ansiktet etter kvart måltid eller ved behov oppmuntre barna til å gå på do ta seg den tid barnet treng og å væra romsleg i forhold til at dei kan ha uhell ha god kontakt med barnet på stellebordet bruke språket aktivt 9

10 5.6 Søvn / kvile At barna skal ha moglegheit til ein roleg stund for at barna kan lære: erfare at det er fint å veksle mellom roleg og aktiv aktivitet ha ei dagsrytme som gjev tid og rom for veksling av ulike aktivitetar 5.7 Samlingsstund Fellesskap felles opplevingar og den kan væra kvar som helst; inne og ute Ha det fint saman Lytte til andre Språkstimulering Kulturformidling gjennom ulike metodar Gi tryggheit og forutsigbarheit Medbestemming for at barna kan lære: delta i fellesskapet bli sett og høyrt koma med ynskjer om innhald; barns medbestemming kunne delta på ein positiv måte i lag med gruppa Samle gruppa før aktivitetar formidle informasjon ansvar for at denne stunda blir ei positiv oppleving ta barnas innspel på alvor rettleie språkstimulering aldri kome tomhendt» til ein samlingsstund 5.8 Rydding ute og inne Vi skal ha ein ryddig og oversiktleg barnehage De vaksne skal stimulere matematikk- og språkkunnskap. for at barn kan lære: å rydde etter seg, både private saker og det som tilhøyrer barnehagen samarbeid; hjelper vi kvarandre går det mykje fortare sortere leiker og lære kva plass dei ulike leikene har rettleie barna bevisst språkstimulering og matematikk kunnskap oppmuntre barna til å hjelpe kvarandre vere gode rollemodellar for ungane 10

11 6 BARNEHAGENS INNHALD 6.1 Barnehagens verdigrunnlag Barnehagens verdigrunnlag Vår menneskelege, faglege og praktiske forankring skal vera bygd på desse verdiane: 6.2 Leik og læring Leiken skal ha ein sentral plass i barnas kvardag. Den har ein eigenverdi og er ein viktig del av barnekulturen. Leik er ein grunnleggjande livs- og læringsform som barna naturleg uttrykkjer seg gjennom. Å delta i leik, skape gode relasjonar og å få venner er grunnleggjande for barnets trivsel og læring i barnehagen. I samhandling med andre legg ein grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og livslang læring. Barnas eigne interesser bør danne grunnlaget for tema og læring i barnehagen. Dei vaksne skal væra tilgjengelege for barna i å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deira leik. Vi deler barna inn i mindre leikegrupper slik at det blir lettare for dei å få vera med og delta i leiken. Det er viktig at dei blir sett, hørt og forstått. 11

12 6.3 Omsorg og oppdragelse Barn har rett til omsorg og skal møtast med omsorg. Dei tilsette har plikt til å handle omsorgsfullt overfor alle barn. Med det meinast at det stillast krav til dei tilsette om å væra oppmerksame og væra open overfor kvart einskild barn i alle situasjonar. Ein omsorgsfull relasjon er prega av at ein er lydhør, evne til å væra nær, innleving, empati og evne og vilje til samspel. Omsorg skal prege heile kvardagen. Omsorg og oppdragelse er to sider av sama sak. Desse skal prege kvardagen til barnet for at det skal få ei god allmenn helse som er viktig for barnets utvikling og læring. Me som ansette i ein barnehage har og plikt til å melde frå, til PPT og/eller barnevern, dersom me er bekymra for forhold som vedkjem barnets utvikling eller forskjellige typer omsorgssvikt. 12

13 6.4 Sosial kompetanse Barnehagen er ein viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse er kunsten å omgås kvarandre på ein positiv måte. Sosial kompetanse består av eit sett ferdigheiter som naturleg inngår i ein heilskap i barns samspel, for eksempel sjølvkjensle, empati, prososial atferd, hevde seg sjølv og sjølvkontroll. Oppleving av eigenverd og å få til noko, leik med barn på eigen alder og oppleva at ein høyrer til i eit positivt fellesskap. Personalet skal vere rollemodellar og rettleie barna i samhandling med andre. SJØLVKJENSLE: Å oppleva eigenverd, akseptere seg sjølv, kjenne seg akseptert, oppleve indre styrke og ha ei positiv haldning til seg sjølv SJØLVKONTROLL: å kunne tilpasse seg ulike situasjoner, takle konflikter og utsette eigne behov og ynskjer i situasjoner som krev turtaking, kompromiss og felles av avgjeringar SOSIAL KOMPETANSE EMPATI: å ha forståing for andre perspektiv, tankar og følelsar, kunne leve seg inn i andre sin situasjon, vise medføling og ta omsyn og kunne tolke og forstå følelsesuttrykk HEVDE SEG SJØLV: å kunne hevde seg sjølv og eigne meiningar på ein god måte, våge å stå i mot gruppepress, ta initiativ og bli med på leik og samtaler som allereie er i gang, delta uoppfordra og invitere andre PROSOSIAL ATFERD: Å ha positive, sosiale haldningar som å oppmuntre, bry seg om, vise omsorg, hjelpe til og dele med andre 13

14 6.5 Barns medverknad «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.» (Barnehageloven 3) Det er viktig at vi støtter barns nysgjerrigheit, vitebegjær og kreativitet. Kva barn kan medvirke på avhenger av erfaring og alder. Små barn vil meddele sine synspunkt ved kroppsholdningar, mimikk og andre følelsesuttrykk. Større barn tek i tillegg i bruk ord og uttrykk. Det skal vera ei balanse mellom enkeltindividets behov opp mot fellesskapets behov. Barnet lærer å ta ansvar for seg sjølv og omgjevnaden Barnet får vera med å påvirke sin kvardag Gir barnet sjøltillit Medvirkning støttar barnet sin motivasjon til læring Barnet føler seg spesiell og viktig Barns medverknad Barnet opplever at det blir sett og hørt Barnet blir sjølvstendig Medvirkning sikrar relevans i innhald og opplegg Medvirkning nokon som bryr seg alle har ei stemme sikrar demokrati Barnet lærer konsekvenser 14

15 7 FAGOMRÅDA I BARNEHAGEN 7.1 Kommunikasjon, språk og tekst Tidleg og god språkutvikling er ein viktig del av barnehagen sitt arbeid. Å få varierte og rike språkerfaringar er avgjerande for å forstå omgrep. Dei viktigaste sidene ved kulturoverføringa er knytt til kommunikasjon, språk og tekst. Barna skal ha eit godt og variert språkmiljø som er prega av ulike erfaringar gjennom samtaler, lyd, tekst og skrift slik at barn kan: Utvikle forståing av ulike omgrep Læra å bruke eit variert ordforråd Bruke språket til å uttrykke kjensler, ynskjer og erfaringar Løyse konfliktar og skape positive situasjonar i leik og samvær Lære eventyr eller ei historie og gjenfortelja den til barna, gjerne med lokal forankring Bruke Snakkepakken Bruke tekst, bilete, song, rim, regler, bøker og eventyr saman med barna. Desse kan godt væra lokalt forankra. Væra tydelege og gode språkmodellar Læra barna å løyse konfliktar språkleg Hjelpe barna til å setja ord på eigne opplevingar/ kjensler Ta barnas perspektiv og samtale om det dei er opptekne av Væra ein bevisst samtale partner Bruke tid i relasjonar med barna 15

16 7.2 Kropp, rørsle og helse Variert fysisk aktivitet både ute og inne er viktig for utvikling av motoriske dugleikar. Godt kosthald og god veksling mellom aktivitet og kvile er viktig for å utvikle ein sunn kropp. Gi varierte opplevingar som stimulerer til utvikling av motoriske dugleikar Få innsikt i kva som er sunn mat slik at barn kan: Få eit positivt sjølvbilete gjennom oppleving av meistring av motoriske utfordringar Ulike og varierte erfaringar og opplevingar gjennom rørsle Glede av å bruke naturen som arena Turar Lære om kva som er sunn mat Alle barn skal ha minimum 10 timar ute pr veke ved 100 % plass om forholda tillet det. Legge til rette for eit variert miljø som gir varierte motoriske opplevingar og ferdigheiter Sansestimulering Hjelpe barn til kroppsleg meistring Fokus på sunn og variert mat 7.3 Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen skal gi barna moglegheit til å oppleve kunst, kultur og til sjølve uttrykkje seg estetisk. Barn skapar sin eigen kultur ut frå sine opplevingar. Gi barna moglegheit til å oppleva kunst og kultur og å sjølve uttrykke seg estetisk Få varierte opplevingar og erfaringar slik at barna kan: Lage eit kunstverk/naturbile te ute i naturen ved hjelp av natur materialar Ta i bruk fantasi, kreativitet og skaparglede for å utvikle sine eigne uttrykk Kjennskap til ulike former for uttrykksformer Legge til rette for varierte opplevingar og erfaringar Motivere barna til å uttrykkje seg og gi dei moglegheiter for å finne eigne uttrykksformer Sjå til at barna har dagleg tilgang til bøker, bilete, utkledningsutstyr og variert 16

17 materiale for skapande aktivitet Veksle mellom barnestyrt og vaksenstyrt aktivitet 7.4 Natur, miljø og teknikk Naturen gir mange flotte opplevingar. Barn skal få ein begynnande forståing av berekraftig utvikling. Med det meiner ein kjærleik til naturen, forståing av samspelet i naturen og mellom menneske og naturen. Oppleva gleda av å vera ute i naturen og å få grunnleggjande innsikt i natur, miljøvern og samspelet i naturen slik at barna kan: Så eller plante Oppleva naturen gjennom alle årstidene Få kjennskap og kunnskap om dyr og vekstar og deira plass i naturen Inkludere friluftsliv og ute leik i kvardagen Nytte nærmiljøet sine moglegheiter for læring og opplevingar Stimulere til å bruke alle sansar og undre seg Undre seg saman med borna 17

18 7.5 Religion, etikk og filosofi er med på og forme måtar å oppfatte verden på Respektere det mangfaldet som er i barnehagen Bidra til at barna tilegner seg samfunnets grunnleggande normer og verdiar slik at barn kan: Utvikle toleranse og respekt for kvarandre Tid og ro til undring og samtale Markere dei kristne høgtidene og å få kjennskap til andre tradisjonar som er representert i gruppa Demokratiforståing Sjå og forstå at me ikkje alle er like Vere yrkesetiske bevisst og det mandat ein har som tilsett (jf Lov om barnehagar 1 og 2) Møte barnas undring med respekt Rettleie barn i konfliktsituasjonar og finne konstruktive løysingar Vere bevisste rollemodellar Bidra til forståing og toleranse for ulike kulturar og tradisjonar 7.6 Nærmiljø og samfunn Barna skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Ein skal legge vekt på å styrke kunnskap og å bli kjent i lokalsamfunnet. Gjennom barnas interesser i kvardagen, skal barna få innsikt og erfaring i deltaking i eit demokratisk samfunn. Bruke nærmiljøet aktivt Stimulere til aktivitetar som bryt med det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret Kjennskap til demokrati slik at barna kan: Bli kjent med nærmiljøet gjennom turar Oppleva at gutar og jenter har same moglegheiter Utvikle tillit til eigen deltaking i fellesskapet Bruke nærmiljøet sine ressursar til gode opplevingar Arbeide for likeverd mellom kjønn Følgje opp demokratiske prinsipp i kvardagen 18

19 7.7 Tal, rom og form Barna skal få ein grunnleggjande kunnskap innan dette fagområdet Vaksne skal væra bevisste på og bruke matte i alle situasjonar slik at barn kan: Erfare og utforske ulike former, mønstre, storleikar og å sortere og samanlikne Rim, regler; telje, mattematikk, omgrep og preposisjonar Borddekking; telje, omgrep og storleik Spel; telje, form, sortere og omgrep Rydde; telje, form, omgrep og sortere Baking; telje og mål I naturen; oppleve at der er det myke matematikk Bruke matematiske omgrep bevisst Styrke barns nysgjerrigheit og lyst til å utforske Bruke naturen som klasserom 8 FORELDRESAMARBEID Foreldra har ansvaret for barnets oppdragelse og barnehagen skal vere eit komplimenterande miljø i samarbeid med heimen. Samarbeidet må bygge på gjensidig respekt og forståing for kvarandre sitt ansvar og oppgåver. Foreldra og barnehagen har eit felles ansvar for barnets trivsel og utvikling. Barnehagen har ansvar for å invitere foreldra til medverknad. Barnehagen må vere lydhør for foreldra sine forventningar og ynskjer, både som enkeltpersonar og som gruppe. Personalet må arbeide for å finne ein balanse mellom respekt for foreldra sine prioriteringar og det å ta vare på rettane til barna og dei grunnleggjande fellesverdiane som barnehagen byggjer på. (Rammeplanen 2011 side 20). Det er foreldresamtaler i oktober og tilbod om ei ny samtale i april. Den daglege kontakten mellom barnehage og heim er viktig. Det er begge partar sitt ansvar at denne dialogen er god og at begge tek initiativ til dialog og samtale. Det er foreldremøte med foreldrerådsmøte to gonger i året; eit om hausten og eit om våren. 19

20 8.1 FORELDRERÅD OG SAMARBEIDSUTVALG 4 i Lov om barnehager: For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldre / foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget skal vere et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidstutvalget består av foreldre / foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. FUB = foreldreutval for barnehagar. Øystre Slide kommune oppfordrar barnehagane å danne eit lokalt FUB. Nett adresse for meir informasjon: DOKUMENTASJON OG VURDERING Ei bok/ark på kvar avdeling der vi skriv gjort i dag. Denne er tilgjengeleg heile tida Digitale bilete, video eller anna dokumentasjon ved spesielle høve Periodeplanar / månadsplanar Månadsbrev til foreldra Halvårsevaluering Kartleggingar og observasjonar; barnehagen nyttar bl.a «TRAS», «Alle med», «Askeladden» 20

21 Arbeidet i barnehagen skal vurderast, det vil seie beskrivast, analyserast og tolkast ut frå kriterium i barnehagelova, rammeplan og årsplan. Styraren har eit overordna ansvar for at den pedagogiske verksemda blir vurdert på ein planlagt, systematisk og open måte. Foreldrerådet og samarbeidsutvalet skal ha høve til reell påverknad på vurderingsprosessen. Erfaringane og synspunkta til barna skal og inn i prosessen. Informasjon og dokumentasjon skal gi grunnlag for refleksjon og diskusjonar. Resultata av vurderinga bør leggjast til grunn for arbeidet med den neste årsplanen OVERGANG BARNEHAGE - SKULE Overgangssamtale mellom skulen og barnehagen, i samarbeid med heimen, der det fokuserast på kva barnet meistrar og om det treng særskilt hjelp og støtte på skulen. Besøke skulen om våren. Informasjon til foreldre og organisering av dagen har skulen ansvaret for. Ein tilsett frå barnehagen kan bli med denne dagen. Oppfølging frå barnehagen utpå hausten for å høyre korleis det går, og om det er område barnehagen bør ha eit sterkare fokus på. 21

22 11.0 ÅRSKALENDER 2013/2014 Månad Periodebestemt innhald Foreldresamarbeid / anna August September Oktober November Desember 18. Fyrste dagen for ungane i nytt bhg år. Bli kjent gjennom leik og aktivitetar Fjelltur for 2010 og kullet Juletradisjonar; Adventsstund m.m. 11. Lucia 18. Nissefest 14 og 17 planleggingsdagar Barnehagen er stengt Forventingssamtale med nye foreldre 22 Foreldremøte Foreldresamtaler Foreldresamtaler Julefest. Foreldre til MAXI klubben arrangerer Stengt: 24, 25 og 31. Januar Stengt planleggingsdag - stengt Februar Karneval Mars Aktivitetsdag ute / Ski- og ake dag Påske Foreldremøte 18. Påskefrukost Stenger kl Stengd: 24, 25 og 28 April Vår Foreldresamtaler Mai Juni Vår 17. mai Sumaraktivitetar Småtroll rock Stengd: 5, 6, 16,17 6. plandag stengd Sumaravslutning- ta med sysken og besteforeldre! Juli Sumaraktivitetar GOD SUMAR E-post til: Pedagogisk leiarar; tone.klevrud@oystre-slidre.kommune.no kari.melby@oystre-slidre.kommune.no camilla.paulsrud@oystre-slidre.kommune.no Styrar: anne.kari.gjerdalen@oystre-slidre.kommune.no Adresse og telefonnr.: Tingvang barnehage Vindevegen Heggenes