VANNRESSURSER I VESTMARKA

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "VANNRESSURSER I VESTMARKA"

Håvard Aune
8 år siden
Visninger:

1 VANNRESSURSER I VESTMARKA ULVSVANN VANNVERK fra Byminner nr 19 MED GAMLE KART GJENNOM SKIENS HISTORIE Thor Inge Rødseth og Tor Kjetil Gardåsen 1984 Å skaffe byen, og senere de tettbygde strøk omkring, en tilfredsstillende vannforsyning ble etter hvert en maktpåliggende oppgave for de kommunale myndigheter. Fra gammelt av hadde folk i byen tatt sitt vann til vask og husholdning enten i vannkilder på forskjellige steder i byen, eller i elva. Gårdene i Gjerpen og Solum hadde som regel sine egne brønner. Likevel var det først og fremst av hensyn til brannvernet i de tettbygde strøk at arbeid med vannverk ble satt i gang. Det var Ulvsvann som ble valgt ut som kilde for Skiens første vannverk, og verket ble tatt i bruk i Vannverket er forøvrig omtalt i forbindelse med kartet over vannledningene i Skien og Gjerpens Vannverk er omtalt forbindelse med kartene over Ørnstjern og Tvittingene. Vannverkskartene er gjerne tatt opp i forbindelse med planleggingen av verkene. De inneholder en nøyaktig kalegging av vannbassengene, av og til med beregninger over vannareal og volum ved ulike vannstander. På noen av kartene er ledningsløp inntegnet. Kartene over vannverks' bassengene er gjerne gode eksempler på nøyaktig og forseggjort kartleggingsarbeid og uttegning fra tiden omkring århundreskiftet. Skiens første vannverk: «Kart over Skiens Vandverksreservoir Ulvsvandet» «Optaget i Mars 1896 af Hans Vasdal». Ulvsvann er dannet i krysset mellom flere forkastninger, noe som formen på vannet og terrenget rundt bærer tydelig preg av. Ved Ulvsvann lå tidligere Ulvsvannsplassen, som skal ha vært ryddet i 1700-årene, og dessuten skal en av Løvenskioldene på 1700-tallet ha hatt en lysthus på en øy ute i Ulvsvann. Ulvsvann har flere bukter, en av disse er Breigangsbukta som går inn mot Breigangen, en av Fos sum jernverks største gruver. Ved anlegget av Skiens vannverk omkring 1860 ble Ulvsvann demmet opp og bl.a Ulvsvannsplassen ble liggende under vann. Hans Vasdals kart over Ulvsvann viser foruten vannet med de nærmeste omgivelser også vanninntaket ved dammen i den østre delen av vannet i noe større målestokk med både plan og snitt av dammen med damhusene. Her er innteg net de to damhusene som ennå ligger her, det eldste fra 1863 og det yngste fra 1887.

Fra gammelt av hadde folk i byen tatt sitt vann til vask og husholdning enten i vannkilder på forskjellige steder i byen, eller i elva. Gårdene i Gjerpen og Solum hadde som regel sine egne brønner.

2 Plan- og snittegningene av de to lukehusene viser de innretninger som disse husene inneholdt på denne tiden. Først ligger en lukkeventil, deretter en grovsil og et kort rør som går over i en finsil. Så kommer et rør med sluseventil og omkobling, og herfra går rør ut på nettet. Ved sluseventilen og omkoblingen kan vannet stenges av, f.eks. ved reparasjoner. Under bybrannen i 1886 hadde det kilt seg fast en stor sten i vannrøret oppe ved Ulvsvann. Av denne grunn kom det heller ikke den vannmengden det skulle gjennom ledningen til byen, noe som i stor grad forhindret slukkingen. Vannrøret med denne stenen er i dag utstilt på Brekke Museum som et minne om de vansker man hadde å stri med under bybrannen i ULVSVANDET. Opptaget mars 1896 af Hans Vasdal Areal: Høieste vandstand: 75 moh m 2 Laveste vandstand: 72 moh m 2 Største disponible vannmasse:

Under bybrannen i 1886 hadde det kilt seg fast en stor sten i vannrøret oppe ved Ulvsvann.

3 Fra Ulvsvannsdammen, Vi ser damhusene, det eldste fra 1863 og det yngste fra 1887, KART TVITINGERNE «Kart over Tvitingerne» «Optaget i mai 1900 af Th. Fossum». Mens både Skien og Porsgrunn i 1S60-årene hadde opprettet vannverk, vel mer av hensyn til brannvernet enn til befolkningens øvrige behov, kom Gjerpens vannforsyning til å trekke i langdrag. Siden vanntilførsel for å forhindre større brannkatastrofer ikke var så presserende i Gjerpen, ble det lenge betraktet som et privat anliggende å skaffe vann. De som bodde langs elver og vann forsynte seg der, og mange hadde brønner. Spørsmålet om kommunal vannforsyning for Gjerpen, i første rekke for de mer tettbygde strøk nær byene, fikk imidlertid aktualitet i slutten av 1SS0-årene, og i

langdrag. Siden vanntilførsel for å forhindre større brannkatastrofer ikke var så presserende i Gjerpen, ble det lenge betraktet som et privat anliggende å skaffe vann.

4 1890årene ble det arbeidet med saken. Man forsøkte først å få til en løsning med Skien kommune, med dette viste seg vanskelig, og herredsstyret anmodet derfor vannverkskomiteen om å tilveiebringe et overslag over omkostningene med en vannledning fra Tvittingene sørvest for Ulvsvannet over Gulset gjennom byggekommunen og videre forbi Gjerpen kirke langs hovedveien forbi Ballestad til veikrysset ved Buer. Dette ble utarbeidet av ingeniør Bretteville og forelagt herredsstyret i 1S99. Formannen i vannverkskomiteen, Gunnar Sem, gikk inn for at man straks tok opp forhandlinger med grunneierne, ervervet kongelig resolusjon for ekspropriasjonsadgang og forberedte saken. Det er på denne tiden at landmåler Th. Fossums kart over Tvittingene er tatt opp. Kartet er i målestokk 1:2000 (her forminsket) og viser vannet og det nærmeste terrenget omkring. Vannets areal ved ulike vannstander er utregnet. Ellers er eiendommer, herreds- og eiendomsgrenser inntegnet, foruten stedsnavn rundt vannet. Forslaget om Tvittingene som vannverk ble imidlertid ut satt i herredsstyret, og man var like etter 1900 begynt å arbeide med et annet prosjekt, nemlig Venstøptjern, som lå tydelig høyere enn Tvittingene. I mellomtiden dukket Norgaards private vannverk opp, og av denne grunn ble Gjerpens vannverksplaner skrinlagt for lange tider frem til man begynte å arbeide med planene for Ørnstjern som Gjerpens vannverk, som vi senere skal se. Situasjonskart over Norgård Vannbassiner med Ledninger og Nedslagsdistrikt i Gjerpen «Gomsruds Opmaaling» Tracet ½ av N. Sandsodden. I 1890-årene og fremover til etter århundreskiftet ble det gjort flere bestrebelser i Gjerpen for å skaffe vannforsyning, særlig med tanke på de mer tettbebygde delene av bygda. Det kom imidlertid ikke til noen resultater, og det var i denne situasjonen at Aasmund Norgaard på søndre Mæla, sønnesønn av den kjente byggmester fra Vest-Telemark med samme navn, trådte frem med et privat initiativ for å søke å løse problemet. Aasmund Norgaard var en driftig og iderik mann som også hadde betydelige kulturelle interesser. Norgaards første plan gikk ut på et vannverk med vann fra Skyerløken, men etter nye undersøkelser bestemte han seg for å ta vann fra Alet jern ved Gulset, og i 1906 begynte anleggsarbeidet. To år senere kunne så de første abonnenter i Mælaområdet få springvann, og flere kom til.

vannledning fra Tvittingene sørvest for Ulvsvannet over Gulset gjennom byggekommunen og videre forbi Gjerpen kirke langs hovedveien forbi Ballestad til veikrysset ved Buer.

5 SITUASJONSKART over NORGÅRDS VANNBASSINER MED LEDNINGER OG NEDSLAGSDISTRIKT I GJERPEN ÅLETJERN m/ sommerledning fra Nordre Trytetjern I 1910 ble 42 hus forsynt fra Norgaards vannverk, og i 1920 var antallet steget til 284. Ledningene var da ført frem til Rising og Gjerpen prestegård. Kartet viser området øst og sørøst for Ålet jern der vannverket hadde sine bassenger, ledninger og sitt nedslagsdistrikt. Også i dag kan vi finne spor i terrenget etter vannverkets anlegg. Ved Åletjerns søndre og østre armer ble det bygget dammer, og fra den østre armen gikk vannledningen ut. Her er inntaket for ledningen avmerket. Det meste av denne dammen ble ødelagt aven gangvei i 1978, og i dag kan vi bare se rester etter dammen. Damhuset er også borte. Fra Åletjern ble det lagt sommerledning til Nordre Trytetjern for å sikre tilstrekkelig vann i tørre somre. Vannledningen fra Ålet jern til Gulsetbassenget gikk omtrent der hvor gangveien i dag går. Det gikk jernrørsledningen over Gampedalen frem til Kavlemyr (Buskmyr) og damanleggene langs Skjoldebekken. I traseen for vannledningen var det nemlig lagt inn små hjelpedammer som fikk vannet til å stige opp til nødvendig nivå for å komme over forhøyninger i terrenget. Samtidig ble det flere vannmagasiner. Slike dammer er tegnet inn vest for Gulsetbassenget, og ved enden av Buskmyr er avmerket en nedlagt dam. Rester av disse dammene kan vi ennå se i terrenget. Fra Limitjern i nord kom en annen forgrening. Limitjern tok opp vannet i bekken som kom fra Langgangstjern ennå lenger nord. Fra Limit jern ble vannet ført på åpne trerenner sydover. Her er lendet relativt flatt, men for å få vannet frem ble det bygget opp «aquadukter» av torv, stein og jord over de lave strekningene, f.eks. ved Kreppamyr og over Størrmyr (Tinnkollmyr). Her ser vi også jordvollen avmerket på kartet. Høydedraget ble overvunnet ved å lede vannet gjennom de nedlagte langstrakte gruvegangene. Åletjern var imidlertid utilstrekkelig som vannforsyning for Gjerpens sterkt økende befolkning, og det kom derfor ikke til samarbeid om videre utbygging av vannverket mellom Norgaard og Gjerpen kommune. Heller ikke kom det til noen kommunal overtakelse av vannverket. I årene frem til omkring 1920 ble det arbeidet med vannverkssaken i Gjerpen, og omsider ble Ørnstjern valgt som hovedvannkilde for kommunen.

Kartet viser området øst og sørøst for Ålet jern der vannverket hadde sine bassenger, ledninger og sitt nedslagsdistrikt. Også i dag kan vi finne spor i terrenget etter vannverkets anlegg.

6 Kommunen informerer nå slik: Skiens VANNVERK I DAG: Skien kommune har ett hovedvannverk som leverer vann til 90% av abonnentene. I tillegg leverer kommunen vann til et mindre antall abonnenter fra borehull. Hovedvannverket ligger i Steinsvika og tar vann fra Norsjø. Norsjø er en av Norges største og beste drikkevannskilder. Det første vannverket i Steinsvika ble satt i drift i På Meierkollen er det plassert et stort vanntårn knyttet til dette. Dagens vannbehandling ble satt i drift i Vannverket stod klar våren 2009 etter ombygging. Det blei gjennomført for å tilfredstille kravene i drikkevannsforskriften om to hygieniske barrierer.

Norsjø er en av Norges største og beste drikkevannskilder. Det første vannverket i Steinsvika ble satt i drift i 1962.

Like dokumenter

KILDESIKRING I PRAKSIS

KILDESIKRING I PRAKSIS Vannforeningen 2007 05.11.2007 TORE FORSETH Mattilsynet - Distriktskontoret for Gauldal KILDESIKRING I PRAKSIS - DISPOSISJON Hva er små vannforsyningssystem? Utfordringer Grunnvann