Ullensaker kommune Regulering

Transkript

1 Ullensaker kommune Regulering SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 113/14 Hovedutvalg for overordnet planlegging /14 Kommunestyret DETALJREGULERINGSPLAN FOR MASSEMOTTAK PÅ GNR 7/1 LYSTAD, ULLENSAKER - SLUTTBEHANDLING Vedtak Med henvisning til plan- og bygningsloven vedtar Kommunestyret, KST, detaljreguleringsplan for massemottak på gnr 7/1, Lystad, plankart datert og bestemmelser datert Rett utskrift Kurt O. Kristoffersen Formannskapssekretær Sendt: Saksbehandler for videre forføyning. Saksnr. 2009/ Side 1 av 21

2 Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling Av 45 representanter var 43 til stede medregnet møtende vararepresentanter. Votering: Hovedutvalg for overordnet planleggings forslag ble enstemmig vedtatt. Saksprotokoll i Hovedutvalg for overordnet planlegging Ordfører tok opp spm om egen habilitet, ble enstemmig erklært habil. Behandling: Av 11 representanter var 11 til stede. Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak Med henvisning til plan- og bygningsloven vedtar Hovedutvalget for overordnet planlegging, HOP, detaljreguleringsplan for massemottak på gnr 7/1, Lystad, plankart datert og bestemmelser datert Saksnr. 2009/ Side 2 av 21

3 RÅDMANNENS INNSTILLING Med henvisning til plan- og bygningsloven vedtar Hovedutvalget for overordnet planlegging, HOP, detaljreguleringsplan for massemottak på gnr 7/1, Lystad, plankart datert og bestemmelser datert Ullensaker, Tor Arne Gangsø rådmann Saksnr. 2009/ Side 3 av 21

4 Saksbehandler: Atle Sander Vedlegg: 1. Plankart, datert Bestemmelser, datert ROS-analyse, datert Geoteknisk vurdering fra Løvlien Georåd, datert Brev fra Follo Prosjekt as, datert Teknisk plan, datert Prinsipptegning fangdam, datert Utforming kryss og normalprofil anleggsveg, datert Plan for nytt ledningsanlegg-103, sist datert Løvlien Georåd. Notat 3, datert NVE, mail der innsigelsen trekkes, datert Saksdokumenter: SAMMENDRAG: Det ble våren 2013 fremmet forslag til detaljreguleringsplan for Lystad Massemottak, med konsekvensutredning. Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn sommeren NVE fremmet innsigelse til planforslaget. Planmaterialet er nå korrigert, slik at NVE har trukket innsigelsen og detaljreguleringsplanen kan sluttbehandles. Planområdets størrelse er 100 daa. Hele planområdet foreslås regulert til midlertidig anleggsområde. Når midlertidig anleggsområde opphører vil regulering som jordbruksareal og reguleringsplan for gang- og sykkelveg fv. 454 Kløfta-Jessheim gjelde for området. Adkomsten til planområdet er lagt fra Trondheimsveien der eksisterende anleggsadkomst ligger. Det er beregnet at området kan fylles opp med maks m³ masser. Det stilles strenge krav til hvilke masser som kan deponeres og tidsrom for inntransport. Det settes krav om godkjenning av en teknisk plan for drift og avslutning av massemottaket. Teknisk plan, som bl.a. skal beskrive sikker arbeidsutførelse, er utarbeidet i samarbeid med geotekniker. Varigheten av massemottaket vil være avhengig av tilgangen på den type masser som tillates deponert. Det antydes inntil to år, og det er satt en frist i bestemmelsene til 1.mai BAKGRUNN: Tiltakshaver: Forslagstiller: Øynebråten Transport AS Follo Prosjekt a.s Øynebråten Transport AS har tidligere deponert ca m³ masser på Lystad i samsvar med tidligere godkjenning og etter avtale med grunneierne. Sommeren 2010 ble det igangsatt planlegging av utvidelse av deponiet. Det ble utarbeidet en geoteknisk rapport datert av Løvlien Georåd. Med bakgrunn i rapporten samt profilering og teknisk beskrivelse ble det i juni 2011 i regi av Asbjørn Kristiansen Ingeniørtjenester, innsendt en søknad om massedeponi til Ullensaker kommune. I brev av fra Ullensaker kommune, ble det redegjort for at rådmannen hadde kommet Saksnr. 2009/ Side 4 av 21

5 frem til at det omsøkte tiltaket krever regulering, og at tiltaket utløser krav om konsekvensutredning. Øynebråten Transport AS engasjerte derved Follo Prosjekt a.s. til å forestå reguleringsarbeidet som forslagstiller. Tiltakshaver Øynebråten Transport AS har inngått avtale med eiere av gnr. 7 bnr. 1 og gnr. 13 bnr. 3 og 4, om opprettelse av massemottak ved igjenfylling av en ravinedal på eiendommen. Tiltaket berører også eiendommene gnr. 7 bnr. 3, og gnr. 7 bnr. 7 og 17. Tiltakshaver skal inngå avtaler også med disse. Formålet er å etablere en permanent lagringsplass for overskuddsmasser fra anleggsarbeider, stabilisere området mot fremtidige masseras og ved avslutning; gjøre arealet egnet for jordbruk. I ravinedalen er det tidligere deponert ca m³ masser i samsvar med tidligere godkjenning. Planforslaget innebærer en fortsettelse/utvidelse av dette massemottaket sydover i ravinedalen og i østlig sideravine. Grovt beregnet gir det nye mottaksområdet plass til ca m². Massene vil bli transportert inn med lastebiler. Det er allerede foretatt delvis bekkelukking og nødvendig videre lukking vil være en fortsettelse av denne lukkingen. Det er et stort udekket behov for permanent mottak av overskuddsmasser fra anleggsarbeider. Oppfylling som ønsket vil gi en økning i areal på ca. 30 daa lettbrukt dyrket mark. Grunnundersøkelser er utført av Løvlien Georåd som har utarbeidet en geoteknisk rapport. Rapporten redegjør for grunnforholdene og gir anvisninger på hvordan en oppfylling bør utføres. Rapporten påpeker at det er grunn til å tro at eksisterende sideskråninger er svært nær labile/ustabile, og at ravinen bør fylles opp. De masser som er forutsatt deponert er rene jord-, leire-, grus- og steinmasser. I all hovedsak vil massene stamme fra anlegg på Romerike. Gjennom planprosessen med konsekvensutredning blir det lagt føringer for hvordan inntransport og utlegging av masser kan foretas på en sikker måte og til minst mulig ulempe for omgivelsene. Konsekvensutredning foreligger som en integrert del av plandokumentasjonen. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Planområdet ligger vest for Trondheimsveien ca. 3 km. nord for Kløfta sentrum. Avstanden til Leira i vest er ca 1,2 km. Det vises for øvrig til oversiktskart på side 4 i saksfremlegget. Planområdet er utvidet i forhold til det som ble varslet ved oppstart. Utvidelsen er på ca. 19 daa og er foretatt etter ønske fra grunneier Tore Leknesund. Utvidelsen berører bare denne grunneieren. Leknesunds ønske er først og fremst begrunnet i at han føler og observerer at massene i området er i bevegelse og ønsker å etablere en motfylling mot dette. Planområdets størrelse er ca. 100 daa. Innenfor planområdet er dagens arealbruk: ca. 47 daa dyrket mark ca. 24 daa naturområde/ravine ca. 28 daa anleggsområde/adkomst for eksisterende mottak som ikke er avsluttet ca. 1 daa fylkesveganlegg med planlagt gang- og sykkelveg. Som det fremgår drives det jordbruk på deler av området i dag. På noen steder er det vanskelig å drive pga. stigningsforhold og dårlig arrondering. Det arealet som er anleggsområde og adkomst er forutsatt å settes i stand til dyrket mark når anlegget avsluttes. Saksnr. 2009/ Side 5 av 21

6 Det er ingen bebyggelse i området. Planområdets beliggenhet vises på kartet over. EIERFORHOLD Planområdet berører seks grunneiendommer som vist i tabellen under: Gnr./bnr. Areal i da. 7/5, 11/4, 13/3 26,0 11/6, 13/4 14,0 7/3 12,6 7/7, 7/17 6,4 7/1 39,8 215/11, 215/8 veigrunn 1,0 Saksnr. 2009/ Side 6 av 21

7 Kartet viser planområdets begrensning. Planområdet utgjør 100 daa. Ønsket utfyllingsområde utgjør 51 daa og beregnet volum av fylling er ca m³. Eiendomsgrenser og gnr/bnr er vist med rødt. Alle grunneierne har sagt seg villig til å inngå avtale med tiltakshaver om etablering av massemottaket. Saksnr. 2009/ Side 7 av 21

8 PLANSTATUS I kommuneplanen har området status som LNF-område. Langs Trondheimsveien er det vedtatt en reguleringsplan for gang- og sykkelveg Jessheim - Kløfta. Planområdet berører denne planen. For øvrig er området uregulert. Det foreslåtte tiltaket med massemottak er et anleggsarbeid som i utgangspunktet ikke inngår i signaturen LNF-område. Anleggsarbeidet vil pågå i et begrenset tidsrom, og deretter vil planområdet igjen være LNF-område. Resultatet av anleggsarbeidet er imidlertid at det etableres ny dyrkingsjord og at arronderingen av eksisterende jorder bedres betydelig. Planforslaget og tiltaket berøres ikke direkte av rikspolitiske retningslinjer. Planområdet ligger imidlertid i nedslagsområdet til Leira som inngår i verneplan for vassdrag og derved omfattes av RPR T-1087 Vernede vassdrag. SAKSGANG Forespørsel om igangsetting av regulering ble sendt Ullensaker kommune ved brev av Forespørselen ble behandlet i Hovedutvalg for overordnet planlegging, HOP, den som sak 265/11. Utvalget foretok befaring og fattet deretter slikt vedtak: «Hovedutvalget for overordnet planlegging HOP kan anbefale oppstart av planarbeid på Lystad for gbnr 7/1 mfl., i henhold til plan- og bygningslov 12-8 og Videre områder for massedeponi bør vurderes i forbindelse med neste kommuneplanrevisjon». Oppstartsmøte ble avholdt den I etterskrift i referatet fremkommer det at kommunen opprettholder kravet om konsekvensutredning. Forskrift om konsekvensutredninger krever at forslagstiller skal utarbeide forslag til planprogram. Etter justeringer ble planprogram og kunngjøringstekst godkjent av kommunen ved e-post den Kunngjøring om igangsettelse av regulering med konsekvensutredning ble sendt berørte, naboer og høringsinstanser ved brev av og annonsert i Eidsvoll og Ullensaker Blad samt Romerikes blad den I annonsen var det henvisning til Follo Prosjekt a.s sin hjemmeside hvor forslag til planprogram var lagt ut. I kunngjøringen ble berørte og interesserte invitert til informasjonsmøte i Kløfta Velhus den Informasjonsmøtet ble gjennomført som annonsert. Forslagstiller og tiltakshaver informerte om prosjektet. Tilstede for øvrig var grunneiere, naboer og representanter fra kommunen. Planprogrammet ble fastsatt den i HOP. Som følge av at planområdet i løpet av prosessen ble utvidet ut over det som ble varslet i kunngjøringen, forlangte kommunen at en ny begrenset varsling måtte gjennomføres. Slikt varsel ble sendt ut den I denne runden innkom ytterligere 6 uttalelser. Fastsatt planprogram er vurdert å være dekkende for utredningskravene også etter utvidelsen av planområdet. Saksnr. 2009/ Side 8 av 21

9 UTTALELSER Ved offentlig ettersyn mottok kommunen 6 uttalelser: Uttalelse fra Direktoratet fra mineralforvaltning datert : Direktoratet fra mineralforvaltning har ingen kommentarer i saken. Uttalelse fra Akershus fylkeskommune datert : Akershus fylkeskommune viser til tidligere uttalelser datert og og har ingen ytterligere merknader knyttet til automatisk fredete eller nyere tids kulturminner. De har heller ingen kommentarer til andre regionale interesser. Uttalelse fra Jernbaneverket datert : Jernbaneverket viser til tidligere uttalelser og har utover dette ingen ytterligere merknader. Uttalelse fra Statens vegvesen datert : Statens vegvesen viser til tidligere uttalelser i saken. I tillegg bemerker de at det i den tekniske planen må oppgis en person med telefonnummer som kan kontaktes for rengjøring av fylkesvegen ved behov. Rådmannens kommentar: Dette er nå ivaretatt i den tekniske planen. Se vedlagt plan. Uttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert : Fylkesmannen har følgende merknader til planforslaget: Det kan ta lang tid før et slikt masseutfyllingsområde vil stabilisere seg. Jordbruksarealet, og området for øvrig vil være særlig erosjonsutsatt i lang tid. Reguleringsplan, øvrige planer for området og videre jordbruksdrift må ta hensyn til dette. Fylkesmannen forutsetter at det under generelle bestemmelser presiseres at formålet med tiltaket er oppfylling for stabilisering av grunn og tilbakeføring til jordbruksareal med god kvalitet for matproduksjon i et LNF-område. Fylkesmannen anbefaler at det settes en tidsfrist for avslutning av oppfylling på to år, og at planområdet skal være istandsatt med hydrotekniske anlegg og fullstendig tilbakeført til LNF innen 1. mai «Tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt» av april 1989 M-0584 bør legges til grunn for planene. Lange hellinger kan brytes med vegetasjon, forming av terrenget eller liknende for å hindre at overflatevann graver i overflaten. Forming av terreng og metoder for etappevis oppfylling bør vurderes. Fylkesmannen anbefaler at det fastsettes krav til slik erosjonsforebygging. Fylkesmannen forutsetter at teknisk plan godkjennes av kommunen før det gis tillatelse. Følgende punkter må også inngå i teknisk plan eller bestemmelsene: Krav til mottakskontroll for masser, herunder fremmede arter og floghavre. Krav til kvalitet på tilbakeføring til LNF-formål og jordbruksareal, erosjonsforebygging, herunder tiltak for å beskytte vannmiljø og hindre vannforurensing, blant annet: o Bevaring og tilbakeføring av matjordlag og øvrig jordsmonn o Tykkelse på matjordlag og øvrig jordsmonn o Krav til erosjonsforebyggende tiltak og hydrotekniske anlegg, herunder grøfteplan, terrengforming, fangdammer o Krav til maksimal helling (1:10 på dyrka jord) Før godkjenning av tiltaket skal kommunen stille krav om at det foreligger en tinglyst avtale som viser ansvarsforhold i forhold til oppfylling, tilbakeføring og etterkontroll med oppfylling/hydrotekniske tiltak. Fylkesmannen anbefaler at det opprettes et fond for å Saksnr. 2009/ Side 9 av 21

10 sikre at det finnes tilstrekkelig med midler for tilbakeføring til LNF-formål, og for oppfølging av området og anlegg i ettertid. Beredskapsstaben anbefaler at det tas inn i reguleringsbestemmelsene krav til at avtalen med grunneierne tinglyses på hver eiendom, og at dette foreligger før rammetillatelse gis. Rådmannens kommentar: - For å forebygge mot erosjon, beholdes fangdammen som etableres vest på planområdet også etter at oppfyllingen er ferdig. Dette vil også fordrøye vannet og sedimenter vil avsettes i fangdammen i stedet for i vassdraget. Se eget vedlegg med detaljtegning for opparbeidelse fangdam. - Bestemmelsene er endret i henhold til Fylkesmannens uttalelse slik at det under generelle bestemmelser nå står følgende: «Formålet med tiltaket er oppfylling for stabilisering av grunn og tilbakeføring til jordbruksareal med god kvalitet for matproduksjon.» - Maksimal helning på ferdig oppfylt terreng er nå 1:10. - Det er redegjort for bekkelukking og drenering av masser både under og etter ferdig oppfylling i teknisk plan og andre nye vedlegg. - Ny bestemmelse 1.8: «Det skal foreligge en tinglyst avtale som viser ansvarsforhold i forhold til oppfylling, tilbakeføring og etterkontroll med oppfylling/hydrotekniske tiltak før rammetillatelse kan gis.» - Det er også lagt inn i planbestemmelse 2.1 m) at planområdet skal være fullstendig tilbakeført til LNF innen 1. mai Innsigelse fra NVE datert : Deler av planområdet inngår i en kartlagt faresone (Holum) med lav faregrad og risikoklasse 3. Det er ikke avmerket hensynssoner på plankartet. Skråningene er svært nær labile og anleggsfasen er svært kritisk og det er helt nødvendig med detaljerte anvisninger om hvordan oppfyllingen og mellomlagring av masser skal foregå. En geoteknisk utredning for et oppfyllingstiltak av denne størrelsen, må inneholde en analyse av områdestabiliteten og stabilitetsberegninger for oppfyllingen med nærmere beskrivelse av teknisk utforming. Det er bebyggelse i nærheten av massedeponiet og innenfor kartlagt faresone, slik at det vil være fare for liv og helse dersom skråninger raser ut i samband med oppfyllingen. Disse forholdene må avklares og innarbeides i reguleringsplanen. Det må etableres tilstrekkelig drenering i fyllingen og langsmed rørene slik at ikke poretrykket øker i massene utenfor fyllingen. Dette vil igjen kunne påvirke områdestabiliteten i negativ retning. Det gis begrenset med informasjon om bekkelukkingen i planforslaget. En oppfylling av en ravine med bekkelukking, isolert sett, vurderes ikke å være i tråd med verneformålet (i verneplan III for Leiravassdraget). I dette området er det imidlertid svært ustabilt med fare for skade på blant annet bolighus, og en oppfylling med bekkelukking vil gi økt sikkerhet. NVE mener det er riktig å legge vekt på sikkerheten i forhold til skred i dette området, og at dette veier tyngst. Ved bekkelukking må følgende vurderes: o Innløp og utløp utformes slik at man unngår erosjon og graving o Kapasiteten i rørene utnyttes optimalt o Unngå at rørene tettes i f.eks. en flomsituasjon o Ristfang i innløp o Svært viktig at det etableres rutiner for regelmessig ettersyn og vedlikehold o NVE anbefaler at det dimensjoners for 200-års flom + sikkerhetsmargin o Nærmere beregninger av vannføringene i bekken for dimensjonering o Planforslaget dokumenterer ikke at valgte rørdimensjon er tilstrekkelig for å kunne ta unna en flomvannføring Saksnr. 2009/ Side 10 av 21

11 o Konsekvensene ved rørbrudd i kvikkleireområder kan bli store og uoversiktlige NVE fremmer innsigelse til planen på grunnlag av at den ikke dokumenterer tilstrekkelig sikkerhet i forhold til kvikkleireskred for oppfyllingen og oppfyllingsarbeidene. NVE fremmer innsigelse til planen på grunnlag av at den ikke dokumenterer at planlagt bekkelukking har tilstrekkelig sikkerhet i forhold til flomsituasjoner. Grunnlaget for innsigelsen vil kunne bortfall dersom følgende beskrives nærmere: o Områdestabiliteten o Stabiliteten til skråningene o Plan for oppfyllingsarbeidene basert på geotekniske forhold: Hvor skal oppfyllingen starte og hvordan skal den foregå, anvisning av hvor masser skal mellomlagres, hvordan anleggsveien skal bygges og hvordan dreneringen i fyllingen skal løses. o Vannføringer i bekken (flomvannføringer) o Henvise til plan for oppfyllingsarbeidene i planbestemmelsene o Krav til dimensjonering av bekkelukking framgår av bestemmelsene Rådmannnens kommentar: - Hensynssone er avmerket på plankart og det er knyttet nye bestemmelser til sonene. Se plankart og bestemmelser. - Område for mellomlagring av masser er vist på teknisk plan. - Løvlien Georåd AS har i rapport av beskrevet områdestabiliteten ytterligere og stabiliteten på skråningene. Teknisk plan er utarbeidet i tråd med denne rapporten. - Bekkelukking og drenering av masser er beskrevet under «redegjørelse for midlertidig anleggsområde» og i plan for nytt ledningsanlegg. Kulvert under gårdsvei sør for massemottaket er dimensjonert for 200-årsflom + sikkerhetsmargin. - Det er utarbeidet teknisk plan, detaljtegning for utforming av kryss, detaljtegning av fangdam og plan for nytt ledningsanlegg som viser hvordan dreneringen i fyllingen skal løses. Rapporten fra Løvlien Georåd AS og teknisk plan beskriver hvor oppfyllingen skal starte og hvordan den skal foregå. NVE, mail av NVE krever en redegjørelse for dimensjoneringen av nye rør etter bekkelukkingen sett i forhold til nedslagsfeltet og en 200 års flom, før de kan trekke innsigelsen. De andre punktene i innsigelse er tilstrekkelig avklart i dokumentasjonen som fulgte brev fra kommunen den Rådmannens kommentar: Forslagstiller Follo Prosjekt as har i mail den til NVE bekreftet at de foreslår 500 mm rør for å være dimensjonert for 200 års flom. NVE, mail av NVE trekker sin innsigelse mot at kravet til 500 mm rør blir endret i bestemmelsenes 2.1 o). Rådmannens kommentar: Bestemmelsene er endret for 2.1 o) og tegning 103 «Ledninger nye» er endret i tråd med dette. ENDRINGER ETTER OFFENTLIG ETTERSYN Etter uttalelser og innsigelse under offentlig ettersyn, er planforslaget endret og supplert på flere områder: Det er utarbeidet en teknisk plan, datert som beskriver og setter krav til drift og avslutning av massemottaket. På plankartet, datert er det lagt inn hensynsoner for rasfare. I bestemmelsene, datert er det gjort endringer når det gjelder; Saksnr. 2009/ Side 11 av 21

12 formålet med tiltaket, krav til teknisk plan, krav til tinglyst avtale om ansvarsforhold, spesifisering av krav til mellomlagring av masser og anleggsveger, krav til lagvis oppfylling og skråningshelninger, krav til bevaring av vegetasjon i randsonen, krav til dybde og helning på vekstjordlaget etter ferdig uttak, krav om at planområdet skal være tilbakeført til LNF innen 1.mai 2018, krav om 500 mm betongrør ved bekkelukking, krav til hensynssoner-fare for ras, krav om fjerning av gress og vegetasjon der det skal fylles for å unngå glidesjikt. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Plankart reguleringsformål mm. Hele planområdet reguleres til midlertidig anleggsområde. Den delen som utgjør fremtidig jordbruksområdet har underliggende signatur som areal for jordbruk. Den delen som overlapper reguleringsplan for gang- og sykkelveg fv. 454 Kløfta-Jessheim har samme bunnsignatur som denne planen. Det vedlegges en illustrasjonsplan i mål 1:1000 utarbeidet , som viser veisystem mm under drift av mottaket. Når midlertidig anleggsområde opphører vil regulering som jordbruksareal og reguleringsplan for gang- og sykkelveg fv. 454 Kløfta-Jessheim gjelde for området. Planområdets størrelse er 98,6 daa. Selve mottaksområdet har en overflate på 51,6 daa. Differansen utgjør arealer for transportveier og deponering av vekstjord. På plankartet er avgrensningen av selve fyllingen angitt. Nivået på ferdig fylling er videre angitt med stiplede koter med høydepåskrift. Adkomsten til planområdet foreslås lagt fra Trondheimsveien der eksisterende anleggsadkomst ligger. Planområdet i sydvest er utvidet for å gi plass til fangdam/ sedimentasjons-dam. Reguleringsbestemmelser. Det settes krav om egen teknisk plan for drift og avslutning av massemottaket. Teknisk plan, som bl.a. beskriver sikker arbeidsutførelse i forhold til geoteknikk og rasfare. Denne er utarbeidet og følger som vedlegg til sluttbehandling. Den skal også godkjennes som en del av byggesøknaden. Bestemmelsene stiller strenge krav til hvilke masser som kan deponeres, og tidsrom for inntransport. Videre legges det føringer på rydding og avslutning av massemottaket. Varigheten av massemottaket vil være avhengig av tilgangen på den type masser som tillates deponert. Det antydes inntil to år, men skal avsluttes senest 1.mai KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Miljøpåvirkning, trafikk, støy og luftforurensning Adkomstløsning til området Tidligere godkjent og eksisterende deponi har sin adkomst direkte fra Trondheimsveien fv Det foreslås at denne adkomsten opprettholdes som en midlertidig anleggs- Saksnr. 2009/ Side 12 av 21

13 avkjørsel også for det nye planområdet. Det er god frisikt på avkjørselsstedet. Årsdøgntrafikk, ÅDT, i Trondheimsveien er oppgitt til å være ca kjt/d. Det står i bestemmelsene at Statens vegvesen skal godkjenne en detaljplan for avkjørselen. Avkjørselen vil krysse over planlagt gang- og sykkelvei langs Trondheimsveien. Det må tas hensyn til gang/sykkelvegen, og den vil trolig bli bygd mens den midlertidige avkjørselen er i bruk. Forventet trafikkmengde Beregninger viser at det skal fylles opp maks m 3. Dette utgjør ca billass. Trafikkmengden vil variere sterkt avhengig av tilgangen på masser som skal deponeres. På maks dager kan det bli 100 lass, men det blir også lange perioder uten trafikk. Tiltakshaver regner med at oppfyllingen vil ta to år. Dette gir da en ÅDT i avkjørselen på 19 kjt/d. Trafikksikkerhet Det er først og fremst i avkjørselen til Trondheimsveien at ulykker kan skje. Dette er en på- og avkjørsel til en moderat trafikkert fylkesvei. Det er også gang- og sykkeltrafikk langs Trondheimsveien. Det foreligger ikke tall på mengden. Det skal bygges gang- og sykkelvei langs veien, avkjørselen vil krysse denne før den går ut i kjøreveien. Det er god frisikt i avkjørselen. Ved utforming av avkjørselen må det tas hensyn til at kjøretøy som skal ut på fylkesveien har en oppstillingsplass før avkjørselen som gir føreren god oversikt over trafikken på fylkesveien og gang- sykkelveien. Det skal være en klar forutsetning, og er nedfelt i bestemmelsene, at all lastebiltrafikk til og fra mottaket benytter Trondheimsveien mot nord. Da vil man unngå trafikksikkerhetsproblemer ved at trafikken går gjennom tettbebyggelsen på Kløfta. Konsekvenser av transport (støy og støv) Støv og støy fra transporten er først og fremst merkbar for de som bor i nærheten. Naboenes erfaringer med transport og drift av det eksisterende mottaket er ikke gode. Det er spesielt støvet som til tider har vært plagsomt. Støv som fyker i lufta oppstår i tørre perioder spesielt som følge av transporten. Det må være en klar betingelse for videre drift av massemottak på stedet, at det settes inn tiltak og etableres rutiner for effektiv støvdemping. Transporten til og fra massemottaket drar også leirmasser fra hjulene ut på Trondheimsveien. Dette fører til at asfalten kan bli sleip og klinete. Når massene tørker oppstår det et støvproblem. Aktuelle tiltak er at tilførselsveien asfalteres med gjenbruksasfalt og at det etableres rutiner for at den som drifter mottaket foretar rengjøring av denne og av fylkesvegen i området rundt avkjørselen når det er behov for dette. Ved at all lastebiltrafikk til og fra mottaket benytter Trondheimsveien mot nord vil man unngå miljøbelastning på mange boliger og på Kløfta sentrum. For øvrig vil det være et viktig tiltak å legge tidsbegrensninger på transporten, spesielt i sommerhalvåret når det er aktuelt for naboene å oppholde seg utendørs. Det foreslås videre at transporten skal begrenses til tidsrommet mellom kl på hverdager og ingen transport på lørdager, søndager eller helligdager. Saksnr. 2009/ Side 13 av 21

14 Konsekvenser av drift av massemottaket (støy og støv) Transport, tipping og utlegging av masser i selve mottaksområdet vil medføre støy fra maskiner. Det kan også ved dette arbeidet oppstå noe støv i lufta. I hvilken grad dette vil være til sjenanse for naboene vil være avhengig av vindretning og hvor i området arbeidet pågår. Overvann, drenering/avrenning under drift og etter avslutning Det er et begrenset nedslagsfelt rundt mottaksområdet. Kartet på neste side viser avgrensningen. Totalt er nedslagsområdet på ca. 280 daa. Nedslagsfeltet munner ut i en bekk som har utløp til Leira ca m mot vest. I bunnen av eksisterende mottak, og under eksisterende jorde, i sydlig del av planlagt nytt mottaksområde, er bekken lukket med 300 mm rør. Det planlegges å legge nye rør på 500 mm. Når mottaket blir avsluttet vil ikke dette røret føre mye vann. Det må etableres et nytt drenssystem nær overflaten som fanger opp overflatevannet, og det må legges jordbruksdrenering som tilknyttes dette. Leira inngår i verneplan for vassdrag. Hovedproblemet for Leira er tilførsel av fosfor fra avrenning fra landbruksområder med gjødselstoffer og erosjon av jordpartikler. Under drift av massemottaket og utlegging av masser, vil det i perioder med nedbør skje avrenning av jord- og leirpartikler fra området. For å forhindre at disse renner ut i nedenforliggende vassdrag og i Leira planlegges det å etablere en fangdam/ sedimenteringsbasseng i nedkant av mottaksområdet. Saksnr. 2009/ Side 14 av 21

15 Saksnr. 2009/ Side 15 av 21

16 Miljøpåvirkning etter avsluttet drift Etter at driften av massemottaket er avsluttet og overflaten er tatt i bruk som jordbruksområde, vil ikke området medføre noen negative påvirkninger av miljøet annet enn det som vanlig jordbruksdrift medfører. Fangdammen opprettholdes når massemottaket er avsluttet og overflaten er tatt i bruk som jordbruksareal. Erosjonsforebyggende tiltak Ulike tiltak under anleggsperioden og etterpå er tatt inn i bestemmelsene og i teknisk plan. Miljørisikovurdering etter forurensningsloven Det er en klar forutsetning at massemottaket kun skal tilføres rene stein- jord og leirmasser. F.eks. alunskifer og betongrester kan ikke aksepteres. Ved større bygge- og anleggsplasser foreligger det analyserapport på massene som skal transporteres ut. Det bør aksepteres at massene inneholder opp til 5% røtter. Masser der konsentrasjonen av helse- eller miljøfarlige stoffer overstiger normverdiene i vedlegg 1 til forurensningsforskriften, tillates ikke deponert. Med de restriksjonene som her pålegges massene som kan deponeres, må disse karakteriseres som tilnærmet inert avfall (avfall som er tilnærmet rent og uten miljøskadelig effekt). Tiltak som bunntetting og sigevannsoppsamling anses som unødvendige fordi det ikke skal deponeres miljøgifter. Det må være en forutsetning at massemottaket holdes forsvarlig stengt når tiltakshaver ikke har kontroll over dette, slik at ikke uvedkommende dumper forurensede masser. En stengning må etableres helt oppe ved avkjøringen fra Trondheimsveien. Grunnforhold, stabilitet og sikkerhet Generelt, dagens situasjon Det foreligger en geoteknisk undersøkelse av området utført av Løvlien Georåd. Rapporten har betegnelsen Geoteknisk rapport nr. 1, og er datert i oktober Det er etter offentlig ettersyn utarbeidet nytt notat fra Løvlien Georåd; Notat 3, datert Det er ikke funnet fjell etter boring til 30 m dybde. I ravineskråningene er det påtruffet kvikkleire, og massene er på steder sensitive. Det understrekes i rapporten at det er grunn til å tro at skråningene er svært nær labile/ustabile og at ravinen bør fylles opp helt eller delvis av sikkerhetsmessige grunner. Grunneier av gnr/bnr 7/5, 11/4, og 13/3 merker bevegelser i massene mot skråningen nordvest for gårdstunet. Han har derfor bedt om at mottaksområdet forlenges mot vest for å stabilisere denne skråningen. Dette er hensyntatt i planforslaget. Det er også mottatt bekymringsmelding fra eier av gnr/bnr 7/7 og 7/17. Han merker at det er vibrasjoner i grunnen når det passerer tog i stor hastighet på Gardermobanen, og er bekymret for at vibrasjonene skal utløse kvikkleireskred. Stabilitet og sikkerhet under drift av massemottaket Den geotekniske rapporten anbefaler at mold og skogbunn tas av i oppfyllingsområdet Saksnr. 2009/ Side 16 av 21

17 før deponering av masser. Detaljene vedrørende utførelse av dette må avklares nærmere med geoteknikerne slik at effekten av at rotsonen binder massene opprettholdes så lenge som mulig. Rapportens anbefalinger om en lagvis oppfylling med 2-3 meters høyde på lagene skal følges. Den avsluttende fyllingsfronten forventes å bli noe brattere enn de anbefalte 1:8 de første meterne. Det må da forutsettes at denne bygges opp med stabile steinmasser. Det er utarbeidet en teknisk plan/beskrivelse for sikker utførelse av arbeidene. Denne skal godkjennes ved byggesøknaden. Stabilitet og sikkerhet etter avslutning. Den geotekniske rapporten angir at områdestabiliteten vil forbedres ved en oppfylling av ravinen. Stabiliteten må sikres med en slak fyllingsfront mot vest. Geoteknikerne opplyser at skråninger ikke bør være brattere enn 1:8 og har gjort en vurdering av foreliggende planforslag og vurdert dette som greit. Fare for kvikkleireskred NVE uttaler i sitt innspill til planoppstarten at området inngår i en faresone med liten faregrad. Den geotekniske rapporten angir funn av kvikkleire. Hensynsonene er nå avmerket på plankartet. Biologisk mangfold og naturressurser Det er foretatt registreringer av biologisk mangfold og naturtyper i planområdet. Registreringer, vurderinger og konklusjoner er nedfelt i BioFokus-notat , datert Notatet vedlegges. Konsekvenser for biologisk mangfold Det ble ikke registrert spesielle arter. Mangfoldet sammenlignes med ordinære arealer som ikke er dyrket. Dvs. området har ingen spesiell verdi ut fra de arter som er registrert. Isolert sett i forhold til DN-Håndbok 13 vurderes området å være en uprioritert naturtype, siden det hverken er skogsverdier, eller kulturmark som gir høyt potensial for biologisk mangfold. Konsekvenser for naturressurser Ravinedal i seg selv er en naturtype som er under press og er kategorisert som sårbar på Norsk rødliste for naturtyper I notatet er det foretatt en konkret vurdering av planområdet ut fra parametere i faktaark for rødlistet naturtype. Vurderingene kommer ut med lav og middels verdi, og vurderes i sum å ha lav verdi. Noe av bakgrunnen for dette er at ravinen i dag kun er en liten rest av en tidligere sammenhengende ravinedal ned mot Leira. På flyfoto på neste side ser man hvordan denne resten står isolert igjen etter at det tidligere er foretatt oppfylling og nydyrking både i nord og i vest. Kulturlandskap og kulturminner tiltakets virkning på kulturlandskapet rundt Det vises til flyfoto. Dette er et typisk jordbrukslandskap på flatbygda på Romerike. De Saksnr. 2009/ Side 17 av 21

18 flate områdene mellom ravinedalene er i bruk som dyrket mark og er delt opp i gårdsbruk med hver sine gårdstun. Etter avslutning vil området for massemottaket bli en naturlig del av dette. Potensielle fornminner Planområdet berører ikke verneverdig bebyggelse eller andre konstruksjoner fra nyere tid. Det er ingen registrerte fornminner innenfor området. Området er ikke befart av fylkeskommunens arkeologer, men det vurderes at det ikke har noe spesielt potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. Grønnstruktur, landskap og fjernvirkning Påvirkning, endring og konsekvenser Som tidligere nevnt fremkommer landskapet som et jordbruksområde med ravinedaler, hvor de flate områdene i mellom er dyrket. I deler av ravinedalene er det kraftig vegetasjon, mens andre deler av ravinene i området bærer preg av at det foregår utrasing i skråningene slik at vegetasjon ikke fester seg. I tillegg til vegetasjonen langs og i ravinedalene preges landskapet av gårdstunene med dominerende løvtreteiger i forbindelse med disse og løvtrebelter over jordene i eiendomsgrensen mellom gårdene. Deponering og oppfylling som planlagt vil ikke medføre endringer som forandrer dette bildet. Den vegetasjon og grøntstruktur som forsvinner vil imidlertid medføre en endring for de nærmeste boligene langs Trondheimsveien. Det må legges opp til å bevare noe av den nærmeste vegetasjonen her. Også annen vegetasjon i randsonen av mottaksområdet kan bevares. Vegetasjon som skal bevares må sikres når anleggsarbeider pågår. Friluftsliv, naturvern og vassdrag Konsekvenser for friluftsliv, turveier, grøntdrag og vassdrag. Generelt er ikke området i bruk i friluftsøyemed og er heller ikke en del av et Saksnr. 2009/ Side 18 av 21

19 sammenhengende grøntdrag. Det er heller ikke registrert som viktig område i denne sammenheng. Bekken i bunnen av ravinedalen kan neppe karakteriseres som vassdrag, men den leder ut i Leira, som er et vernet vassdrag. For å redusere faren for at suspenderte jord- og leirpartikler fra anleggsarbeidene i massemottaket skal nå Leira, foreslås det å etablere en fangdam nedstrøms i anleggsperioden. For øvrig vil ikke Leira bli påvirket av tiltaket. Landbruksområder Konsekvenser for landbruk Noe av hensikten med massemottaket er å etablere ny landbruksjord. Det blir lagt til rette for etablering av ca. 30 daa nytt lettbrukt jordbruksareal. Ved ferdiggjøring av overflaten på allerede foretatt deponering inkluderes ytterligere ca. 25 daa. De nye arealene vil grense til eksisterende jorder og vil bli brukt som en sammenhengende del av disse. Eksisterende vekstjord i anleggsområdet vil bli tatt vare på for å legges tilbake på overflaten ved avslutning. Dette vil ikke være tilstrekkelig mengde, slik at området i tillegg må tilføres vekstjord. Det er for øvrig en forutsetning at det blir etablert en jordbruksdrenering. Samfunnssikkerhet og beredskap Sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn Det planlagte massemottaket har ingen innvirkning på den generelle samfunnssikkerhet og beredskap. Risiko og sårbarhetsforhold Det er gjennomført en Risiko- og sårbarhetsanalyse hvor de generelle risiko- og sårbarhetsmomentene er gjennomgått. Analysen konkluderer med følgende: Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig Følgende hendelser er vurdert i denne kategorien som lite sannsynlig, men svært alvorlig. Nr.43 Avkjørselspunkt til hovedvei er et potensielt ulykkespunkt. Tiltak er en god utforming av avkjøringen hvor det er god sikt langs fylkesveien fra oppstillingsplass hvor kjøretøy kan stoppe før de kjører ut i fylkesveien. Tiltak kan også være varselskilt langs fylkesveien og midlertidig reduksjon av tillatt hastighet. Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i fht. nytte Følgende hendelser er vurdert i denne kategorien som ubetydelig, men svært sannsynlig: Nr.30 Støv og støy fra transport og anleggsarbeider. Det er spesielt støv fra tørre veier som er et problem. Tiltak er støvdemping og renhold av veier. Det bør legges et fast dekke av gjenbruksasfalt på anleggsveien over jordet slik at lastebilene kan få kjørt av seg mest mulig leire før de kommer ut i fylkesveien. Dette må kombineres med rutinemessig renhold av både anleggs- og fylkesvei. Videre skal det innføres tidsbegrensning på transporten slik at det ikke støyer og støver på helger og helligdager og sene kvelder. Følgende hendelser er vurdert i denne kategorien som alvorlig men lite sannsynlig: Saksnr. 2009/ Side 19 av 21

20 Nr.1 Masseras. Det har tidligere skjedd større masseras/grunnbrudd i området. Geoteknisk undersøkelse viser at sideskråningene i ravinene er nær labile. Grunneiere er bekymret og merker bevegelse i massene. Oppfylling av ravinedalen er i seg selv det viktigste tiltaket for å unngå fremtidige ras. Tiltak mot at anleggsarbeider i forbindelse med oppfyllingen skal utløse masseras er å følge geoteknikernes anvisninger om lagvis oppfylling fra bunnen og at det ikke gjøres inngrep i rotsonen i skråningene før deponering. Økonomiske konsekvenser Planforslaget har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Tiltakshaver Øynebråten Transport AS er et selskap registrert i Ullensaker kommune. Virksomheten ved massemottaket må sees på som en lokal næringsvirksomhet som vil gi inntekter til Øynebråten som er skatteyter til Ullensaker kommune. Grunneierne vil få godtgjørelse for oppfyllingen, og grunneierne vil etter avslutning få økt dyrkingsjord med økt inntekt fra jordbruket. VURDERINGER / DRØFTINGER: I prinsippsaken i Hovedutvalget for overordnet planlegging, HOP, i 2011 fikk forslagstiller og tiltakshaver klarsignal til å starte opp reguleringsarbeid, med krav om en konsekvensutredning. Planoppstart ble varslet, og senere et varsel om utvidelse av planområdet. Planforslag, inkludert en konsekvensutredning, er utarbeidet og inngår i denne saksutredningen. En regulering til massemottak i dette området er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel, men vurderes å kunne skje uavhengig da deler av området allerede er oppfylt av ca m 3, og ravinedalen ikke lenger er intakt på grunn av bakkeplanering for flere tiår siden. Flyfoto i saksfremlegget viser at den delen av ravinen hvor bakkeplaneringen har skjedd, er fulldyrka jord nå, med bekken lagt i rør på denne strekningen. Naboene har måtte tåle trafikk, støy og støv fra deponeringen som allerede har skjedd de siste årene. Som krav i bestemmelsene til foreliggende planforslag, utarbeides det, nabovarsles og søkes om å få godkjent en teknisk plan som skal beskrive driften og hvordan avslutningen skal utføres. Det må her innføres rutiner og tiltak for blant annet støvdemping. Forslag til teknisk plan følger planen til sluttbehandling. Det er viktig at føringene fra geoteknikerne følges opp i teknisk plan og i driften. Supplerende utredninger kan bli nødvendig i forbindelse med den tekniske planen. Det må kun fylles lagvis 2 m fyllhøyde om gangen, og man må starte i bunnen. Nedenfor mottaksområdet skal det anlegges en fangdam som stanser høy vannføring og økt avrenning. Når det gjelder trafikksikkerheten, opprettholdes dagens avkjørsel. Dette vil være en midlertidig avkjørsel så lenge mottaket er i drift, senest til 1.mai Det blir krav til venteplasser slik at lastebilene ikke står i kø på Trondheimsvegen. Lastebilene skal komme fra Jessheim/E6 i nord, slik at de ikke skal kjøre gjennom Kløfta sentrum. Avkjørselen fjernes etter bruk. Bygging av gang/sykkelvegen mellom Kløfta og Jessheim er også tenkt å foregå de neste par årene. Som rekkefølgekrav skal plantegning for avkjørselen godkjennes av Statens vegvesen før bygging og nye mottak av masser. Venteplasser skal være opparbeidet, og matjord skal tas av Saksnr. 2009/ Side 20 av 21

21 oppfyllingsområdet. Anleggsvegen ned i bunnen av mottaksområdet, fangdam og en sikker motfylling skal være på plass før mottaket kan starte opp. KONKLUSJON: Rådmannen anbefaler at detaljreguleringsplanen vedtas. Melding om vedtak sendes: Saksbehandler Saksnr. 2009/ Side 21 av 21