FOTO: HORDALAND, VIDAR HERRE ÅRSMELDING OG REKNESKAP 2014

Transkript

1 FOTO: HORDALAND, VIDAR HERRE ÅRSMELDING OG REKNESKAP 2014

2 2

3 Innhald Regn, flaum og snø... 4 Kraftåret Styret si årsmelding... 6 Resultatrekneskap... 9 Balanse Notar Kontantstraumanalyse Revisjonsmelding Rekneskapstal for resultateiningar Verdirekneskap Tal frå verksemda

4 Regn, flaum og snø 2014 vart eit år med fleire vêrmessige utfordringar som fekk verknadar for både Voss Energi og innbyggjarane i kommunen. I slutten av oktober opplevde vossingane ein storflaum som vart karakterisert som ein 700-års flaum. Store mengder nedbør i eit stort område og over lang tid, førte til den største flaumen i nyare tid mange stader på vestlandet. Samanlikna med stader som Odda, Lærdal og Flåm, var skadane frå flaumen mindre, men mange fekk vatn inn i kjellarane i sentrale strok, kulturhuset, avishuset på Svartenakken, Park Hotel, idrettsanlegget og fleire andre. På det meste hadde Voss Energi 27 nettstasjonar samstundes utkopla under flaumen. Dei fleste vart kopla inn att relativt snart, medan nokre kundar ba om å avventa til dei hadde fått sjekka anlegga sine. Heile Evanger sentrum stod også under vatn. Samla sett så var heile Evanger og kring 200 husstandar på Voss utan straum under flaumen. I desember byrja ein av dei mest krevjande periodane med tanke på vanskelege vêrtilhøve. Perioden byrja 8.desember med det fyrste straumbrotet og heldt fram resten av månaden og inn i det nye året. Problema skuldast store snømengder og våt snø kombinert med vind. I tillegg var det ved fleire høve kraftig tordenvêr, noko som er relativt uvanleg på denne tida av året. Montørane stod på det dei makta for å gje innbyggjarane straumen tilbake, men enkelte stadar laut ein venta fleire dagar før feilen var retta. For å halda dialogen med kundane nytta ein hyppig oppdatering på kommunikasjonskanalar som facebook og sms. 4

5 KRAFTÅRET 2014 BRANSJE I ENDRING RAMMEVILKÅR, PRISUTVIKLING OG INVESTERINGSBEHOV Dei komande åra vil innebera nye og utfordrande oppgåver for selskapet og måten ein løyser oppgåvene på. Det vert frå styresmaktene si side sett strengare krav til nøytralitet for nettverksemda i høve til konkurranseutsett verksemd (kraftomsetnad, produksjon etc.). Olje- og energidepartementet har nyleg kome med framlegg til endringar i energilova som krev selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettverksemd og anna verksemd. Norges vassdrags- og energidirektorat gjennomfører ei rekkje forskriftsendringar som vil medføra endringar i korleis måledata frå straummålarane skal handterast og fakturerast. Krava frå styresmaktene vil medføra endringar i selskapsstruktur dei næraste åra, og våre måtar å løysa oppgåvene knytt til kundehandtering vert endra som følgje av pålegg om nasjonal måledatasentral og krav til ein faktura frå kraftleverandør som også skal innehalda nettleiga. Økonomisk vart 2014 eit godt år for selskapet. Vi er godt nøgde med resultatet som viser at selskapet hevdar seg godt i kraftmarknaden og at drifta i selskapet er god. Gode resultat for Voss Energi gir også god verdiskaping for samfunnet då over halvparten av selskapet si verdiskaping vert overført til det offentlege i form av utbytte og renter på ansvarleg lån, samt skattar og avgifter til både stat og kommune. Dei tilsette i selskapet har gjort ein god jobb og fortener stor takk og ros for innsatsen i Eg vil spesielt påpeika innsatsen i tilknyting til driftsforstyrringar i straumforsyninga som følgje av tordenvær, stor flaum og mykje snøfall. Feilretting under vanskelege værforhold er krevjande og utfordrande, og vurdering av mannskapet si sikkerheit må koma i første rekke sjølv om mange kundar sit utan straumforsyning. Prisnivået i kraftmarknaden er på eit langt lågare nivå enn det var for eit par år sidan, og noteringar på kraftbørsen for dei komande åra tyder på fortsatt låge prisar dei næraste åra. Konsekvensen av dette er at verdien av kraftproduksjonen er og vert lågare enn tidlegare, noko som igjen viser att på selskapet sitt årsresultat. Prisnivået får innverknad på lønsemda for nye kraftanlegg. Investeringsbehovet for forsterking av eksisterande og nye nettanlegg er stort dei komande åra. Nye småkraftanlegg og nye forbrukskundar skal tilknytast nettet. Nye transformatorar og nettanlegg på Evanger er under bygging og skal stå klare til å ta imot ny kraftproduksjon våren For å kunna forsyna komande utbygging i Myrkdalen og tilhøyrande kraftbehov, vert det i 2015 søkt om konsesjon for å byggja ny 132 kv kraftlinje frå Kjønnagard til Myrkdalen. Rune Nesheim ADM. DIREKTØR Styre Øyvind Lauritzen STYRELEIAR Solvor Dolve NESTLEIAR Bjørg Djukastein Thomas Hårklau Morten Helgaset valt av dei tilsette Håkon Bø OBSERVATØR valt av dei tilsette Varamedlemer: Varamedlemer valt av dei tilsette: 1. Arnfinn Gjerdåker 1. Rune Rønhovde 2. Bjarte Tolaas 2. Ole Reidar Flatby 3. Kari Tesdal 4. Per Fosse Revisjon Deloitte AS Postboks 6013, Postterminalen 5892 Bergen Bedriftsleiing Rune Nesheim ADM. DIREKTØR Jarle Lund ØKONOMISJEF Per Berge MARKNADSSJEF Yngve Tranøy PROSJEKT- OG UTVIKLINGSSJEF John Magne Herre NETTSJEF 5

6 STYRET SI ÅRSMELDING Voss Energi AS Voss Energi har ansvaret for straumforsyninga innan Voss kommune. Voss Energi er eigd av Voss kommune og vert drive frå Voss. Drifta omfattar produksjon, distribusjon og omsetnad av elektrisk kraft, samt det som naturleg høyrer til dette. Økonomi Rekneskapen for 2014 er gjort opp med eit årsresultat etter skatt på kr mot kr i Resultatet før skatt er kr , medan driftsresultatet er kr Totalkapitalen i selskapet er ved utgangen av året kr Eigenkapitalen er kr som gir ein eigenkapitalandel på 29,9 % mot 32,1 % pr Likviditeten i selskapet er kr med likviditetsgrad 1 på 1,4. Renteberande langsiktig pantegjeld er auka med kr og utgjer pr kr Gjennomsnittleg rente for den langsiktige pantegjelda er 2,9 %. Samla langsiktig renteberande gjeld er kr Vilkåra for ansvarleg lån frå eigar Voss kommune vart fornya med tilleggsavtale til gjeldande avtale med verknad frå Det er fastsett ny marknadsbasert fastrente for lånet i 10 år, avdragsfri periode er sett til 10 år og lånet skal deretter nedbetalast over 25 år frå Samla inntekt frå nettleige er rekneskapsført med kr Endeleg fastsetting av inntekts-ramme vart noko høgare enn føresett, mellom anna på grunn av korreksjon av feil i tidlegare års inntektsramme. Saldo for opparbeidd mindre-inntekt auka noko i løpet av året, og medrekna renter er akkumulert saldo for mindreinntekt pr kr Opparbeidd meirinntekt vil verta krevd inn over nettleiga dei komande åra. Nettariffane vart auka med verknad frå , og basert på gitte føresetnader vil akkumulert mindreinntekt vera krevd inn i løpet av Styret vil likevel vurdera å justera tariffane i løpet av 2015 dersom utvikling i kraftomsetnad og grunnlag for inntektsramme for 2015 skulle medføra auke mindreinntekt. Fortsatt drift Årsoppgjeret er avlagt under føresetnad om fortsatt drift av selskapet. Styret vurderer selskapet sin økonomi som god og at det er grunnlag for vidare utvikling av selskapet. Kraftmarknad Samla kraftomsetnad inklusiv nettap innan forsynings området vart 238,4 GWh mot 261,8 GWh i Samla overført kraftmengde til sluttkundar var 218,9 GWh, og av dette var selskapet sitt kraftsal 151,6 GWh mot 165,1 GWh i Gjennomsnittleg elspotpris i vårt område var 22,7 øre/kwh mot 29,2 øre/kwh i Prisnivået i kraftmarknaden var gjennom heile året jamt over lågare enn i Lågaste vekepris var i veke 21 på 11,7 øre/kwh, medan høgaste vekepris var 29,0 øre/kwh i veke 4. Til samanlikning er gjennomsnittleg elspotpris første to månader i 2015 er 25,6 øre/kwh. Selskapet følgjer nøye med i utviklinga i konkurransen i kraftmarknaden og tilpassar seg dei endringar som skjer. Selskapet sitt kraftsal skjer med basis i lokalmarknaden. Det er ikkje inngått avtalar om kraftlevering utafor selskapet sitt forsyningsområde. Produksjon Selskapet har tre kraftverk; Hodnaberg, Palmafossen og Rognsfossen. Førstnemnde er magasinkraftverk med Torfinnsvatn som magasin. Her har selskapet felles reguleringskonsesjon med BKK og tilhøyrande driftssamarbeid. Palmafossen og Rognsfossen er elvekraftverk utan mogelegheit for magasinering av vatn. Samla tilgjengeleg kraftproduksjon er i gjennomsnitt om lag 129 GWh medan produksjonen i 2014 var 128,7 GWh. Selskapet er medeigar i Bulko Kraft AS som har stått for utbygging av småkraftverk i Bulkoelvi. Voss Energi sin del i selskapet er 18,8 %. Kraftverket vart sett i drift i 21. april 2008 og gjennomsnittleg årsproduksjon er beregna til 8 GWh. Produksjonen i 2014 var 6,9 GWh. Konsesjonssøknad for opprusting og utviding av Palmafossen kraftverk vart i 2009 sendt NVE for handsaming. Med vedtak i NVE 17. desember 2010 vart søknaden avslått grunna vassdraget sin status som nasjonalt laksevassdrag og verna vassdrag. Selskapet anka avslaget inn for Olje- og energidepartementet (OED) då ein mellom anna meiner vedtaket er basert på feil faktagrunnlag. OED har starta sakshandsaminga av klagen. Våren 2014 vart det utarbeidd og presentert nye løysingar for korleis laksen kan vandra forbi kraftverket, og Miljøvernavdelinga hjå Fylkesmannen i Hordaland og Miljødirektoratet har på denne bakgrunn kome med fråsegn om at reviderte planar ikkje er i strid med regelverket knytt til nasjonalt laksevassdrag. OED fatta 6

7 STYRET SI ÅRSMELDING vedtak i saka den , og har no gitt selskapet konsesjon for opprusting og utviding av kraftverket som vil få ein årsproduksjon på ca. 15 GWh. Nett Selskapet har 6 transformatorstasjonar og 1 koplingsstasjon, 587 fordelingstransformatorar og totalt km linjenett der høgspenningsnettet utgjer 459 km. Antal feilsituasjonar i høgspentnettet vart som følgje av tordenvær i juli og august, haustflaum i oktober og kraftig snøfall i desember, ein god del høgare enn i I alt medførte feilsituasjonar og planlagde utkoplingar til kostnad for ikkje levert energi (KILE) på kr som til tross for mange feilsituasjonar er på nivå med åra Utvikling i driftsforstyrringar vert følgt nøye slik at det kan vurderast og iverksettast tiltak eller at planlagde fornyingar kan omprioriterast. Viktige driftsoppgåver er årleg linjebefaring og systematisk skogrydding. Linjebefaring for å oppdaga feil og avvik slik at desse kan rettast før dei fører til feilsituasjonar, og skogrydding for å halda linjetraséane ryddige og hindra at tre og greiner kjem i kontakt med linjene og medfører driftsforstyrringar. Skogrydding vert utført med innleigd skogsentreprenør. Vi registrerer også at styresmaktene etter dei siste års ekstremuvær rundt i landet har auka fokus på forsynings-sikkerheit og skogrydding spesielt. For å kunna imøtekoma det aukande energiuttaket som følgje av utbygginga i Myrkdalen er arbeid med å utarbeida konsesjonssøknad for ny linje frå Kjønnagard til Myrkdalen påbegynt. Konsesjons-søknaden er planlagt sendt til NVE i 2015, og linja er planlagt å koma i drift seinast i Fornying av linjenettet ligg på eit nivå som opprettheld leveringskvaliteten i nettet, og i 2014 vart mellom anna høgspenningslinja frå Hauge til Stalheim fornya. I tillegg til ein god del omleggingsarbeid som følgje av vegbygging i Skulestadmo, er det også bygd nye anlegg fram til nye hyttefelt og andre nye kundar. Ny fornybar Indre Hordaland Miljøverk IKS og Voss Energi AS eig båe 50% av aksjane i Hordaland Bioenergi AS. Hordaland Bioenergi sitt formål er produksjon av bioenergi basert på lokale råvarer, utbygging og drift av varmesentralar, samt det som naturleg høyrer til dette. To varmesentralar, ein på Framnes og ein i Myrkdalen, vart sett i drift i hausten Det er gjennomført forprosjekt for vurdering av etablering av varmesentral og fjernvarmenett i Voss sentrum, og det vert arbeidd vidare med prosjektet med sikte på realisering av varmesentral i tilknyting til nytt badeanlegg. Selskapet har 5 avtalar med grunneigarar om utvikling av småkraftprosjekt som det er sendt konsesjonssøknad for. NVE gav sommaren 2013 konsesjon til Gosland kraftverk. Styret har fatta investeringsvedtak og selskapet Gosland Kraft AS er stifta for å gjennomføra og stå for utbygginga. Kraftverket skal etter planen settast i drift våren 2016 og vil få ein årsproduksjon på vel 10 GWh. Anna verksemd Selskapet tilbyr i samarbeid med BKK Fiber AS breiband/ fibertilknyting av næringslivskundar i og rundt Voss sentrum. Omfanget og framtida for forretningsområdet vert vurdert. Selskapet tilbyr også sal, montering og vedlikehald av varmepumper. Selskapet har ansvar for drift og vedlikehald av kommunalt veg- og gateljos. Det er etablert 3 ladestasjonar for elbilar på Vangen, og ein ny hurtigladestasjon vert sett i drift våren Organisasjon, personale og arbeidsmiljø Selskapet er organisert i følgjande forretningsområde; produksjon, nett, marknad, DLE og ny fornybar med økonomi og IKT som stabsfunksjonar. Ved utgangen av året var det 47 tilsette, av desse er 4 lærlingar. Av dei tilsette er det 8 kvinner. Antal årsverk i 2014 var totalt 44. Styret vurderer likestillinga i selskapet som tilfredsstillande, og det er derfor ikkje sett i verk spesielle tiltak i høve til likestilling mellom kjønna. Verne- og miljøarbeidet i selskapet vert prioritert med arbeidsmiljøutval og internkontrollsystem med mellom anna årleg gjennomgang av driftsforskrifter for teknisk personale og årleg kontroll av løfteutstyr. Lovpålagde kurs og øvingar er gjennomført. Fokus på HMS-avviksmeldingar har halde fram også i 2014, og antal rapporterte avvik i 2014 vart 66 mot 78 i Det er meldt inn 1 skaderapport som medførte 7

8 STYRET SI ÅRSMELDING 9 fråværsdagar. Selskapet er tilknytt bedriftshelseteneste Bedriftshelse1 og har avtale med NAV som IA-bedrift. Bedriftshelsetenesta deltek i møta i arbeidsmiljøutvalet. Samla sjukefråvær i selskapet var 3,0 % i 2014 mot 4,6 % i Ytre miljø Produksjon og distribusjon av elektrisk kraft skjer i samsvar med lover, forskrifter og meddelte konsesjonar. Verksemda forureinar ikkje det ytre miljø utover det som normalt følgjer av energiverksemd. Voss Energi legg vekt på ta omsyn til miljø og estetikk ved utbygging og drift av nettet, mellom anna ved at luftlinjer vert lagt i kabel der tilhøve ligg til rette for det i samband med fornying av gamle anlegg og ved nyinvesteringar. Selskapet har rutiner for handsaming av avfall, og alt avfall vert kjeldesortert i container før levering til mottak. Demonterte koparliner vert nytta oppatt som jordelektrodar i framtidige grøfter og fundament. Framtidsutsikter Tidlegare års noteringar på kraftbørsen, med relativt låg framtidig kraftpris dei næraste fem åra, har halde fram også i Dette får innverknad på verdien av framtidig eigenproduksjon og på lønsemda for nye produksjonsanlegg. Ein må såleis rekna med at framtidige kraftinntekter kan verta låge dei komande åra. Styret vurderer selskapet sine mogelegheiter for vidare utvikling som gode, men påpeikar at det er viktig å halda rett balanse mellom selskapet sitt behov for kapital til komande investeringar sett i høve til aksjeeigar sitt krav om avkastning. Selskapet står framfor fleire større investeringar dei komande åra, og ein større andel av desse lånefinansierast. Disponering av overskot For å sikra eigar jamnare og meir føreseieleg utbytte vart det i samband med fastsettinga av rekneskapen for 2012 vedteke at grunnlaget for utbyttet vert fastsett til 60 % av gjennomsnittet av dei siste fem årsresultat, og ikkje kun siste årsresultat. Etter ei samla vurdering av selskapet si stilling og i tråd med prinsippet for fastsetting av utbytte, fremmar styret følgjande framlegg til disponering av selskapet sitt årsoverskot på kr : Avsett til utbytte: kr Overført til anna eigenkapital: kr Sum disponert: kr VOSS, 04. MAI 2015 Øyvind Lauritzen Solvor Dolve Bjørg Djukastein STYRELEIAR NESTLEIAR Thomas Hårklau Morten Helgaset Rune Nesheim ADM. DIREKTØR 8

9 RESULTATREKNESKAP 2014 Driftsinntekter 2 Notar Kraftsal Nettleige Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Aktivering eigne investeringsarbeid Kraftkjøp, nettleige og varekjøp Løns- og personalkostnader Ordinære avskrivingar Nedskrivinger Andre driftskostnader Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT Finanspostar Renteinntekter Rentekostnad Annen finanskostnad Netto finansposter RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD Skattekostnad ÅRETS RESULTAT Avsett til utbytte Overført til annan eigenkapital SUM DISPONERING

10 BALANSE PR EIGNELUTAR Notar Anleggsmiddel Immaterielle eignelutar Utsett skattefordel Sum immaterielle eignelutar Varige driftsmidlar Kraftverk, fordelingsnett m.v Transportmiddel, maskiner, inventar Anlegg i arbeid Sum varige driftsmiddel Finansielle anleggsmiddel Netto pensjonsmidlar kollektiv ordning Aksjer og andelar Obligasjonar og andre fordringar 7, Sum finasielle anleggsmiddel Sum anleggsmiddel Omløpsmiddel Lagerbehaldning Fordringar Kundekrav Akk mindreinntekt Andre kortsiktige krav Sum fordringar Kasse, bank Sum omløpsmiddel SUM EIGNELUTAR

11 BALANSE PR GJELD OG EIGENKAPITAL Notar Eigenkapital 13 Innskoten eigenkapital Aksjekapital, 59 aksjer a' kr Overkurs Sum innskoten eigenkapital Opptent eiegnkapital Anna eigenkapital Sum opptent eigenkapital Sum eigenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelse Pensjonsforpliktelse Utsatt skatt Sum avsetning for forpliktelsar Langsiktig gjeld Pantelån Ansvarleg lån 11, Tidsgrensa anleggstilskot Hodnaberg forskotsleige Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Akk merinntekt 8 Leverandørgjeld Betalbar skatt Skuldig off. avgift, feriepengar m.v Avsett utbyte Anna kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum Gjeld SUM GJELD OG EIGENKAPITAL VOSS, 04. MAI 2015 Øyvind Lauritzen Solvor Dolve Bjørg Djukastein STYRELEIAR NESTLEIAR Thomas Hårklau Morten Helgaset Rune Nesheim 11 ADM. DIREKTØR

12 NOTER 2014 NOTE 1 REKNESKAPSPRINSIPP Årsrekneskapen er sett opp i samsvar med rekneskapslova av 1998 og god rekneskapsskikk i Norge. Hovudregel for vurdering og klassifisering av eigedelar og gjeld Eigedelar bestemt til varig eige eller bruk er klassifiserte som anleggsmidlar. Andre eigedelar er klassifiserte som omlaupsmidlar. Fordringar som skal betalast attende innan eit år er klassifiserte som omlaupsmidlar. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarande kriterium lagde til grunn. Anleggsmidlar blir vurderte til innkjøpskost, men nedskrivne til gjenvinnbart beløp dersom dette er lågare enn bokført beløp og verdifallet er forventa ikkje å være forbigående. Anleggsmidlar med avgrensa økonomisk levetid blir avskrivne planmessig. Langsiktig lån blir balanseført til nominelt motteke beløp på etableringstidspunktet. Omlaupsmidlar blir vurderte til lågaste av innkjøpskost og verkeleg verdi. Kortsiktig gjeld blir balanseført til nominelt motteke beløp på etableringstidspunktet. Somme postar er vurderte etter andre prinsipp, sjå nedanfor. Salgsinntekter Inntektsføring ved salg av kraft, nettleige og varer skjer på leveringstidspunktet. Aktiverte renter Renter som er knytt til anlegg under oppføring, blir aktiverte som ein del av kostprisen. Anleggsaksjar Investering i anleggsaksjar der selskapet ikkje har betydeleg innverknad, blir balanseført til innkjøpskost. Investeringane blir nedskrivne til verkeleg verdi dersom verdifallet ikkje er forbigåande. Motteke utbyte blir inntektsførte som anna finansinntekt. Fordringar Kundefordringar og andre fordringar blir oppførte til pålydande etter frådrag for avsetnad til venta tap. Avsetnad til tap blir gjort på grunnlag av ei individuell vurdering av dei einskilde fordringane. I tillegg blir det gjort ein uspesifisert avsetnad for andre kundefordringar for å dekkja venta tap. Aksjar Aksjar som inngår i ein handelsportefølje blir vurderte til verkeleg verdi på balansedagen. Innkjøpskost blir ordna etter FIFO metode. Pensjonar Selskapet har kollektiv pensjonsordning for dei tilsette. Ordninga er ein ytingsplan, dvs. at selskapet har det økonomiske ansvaret for at dei tilsette får dei avtalte ytingane. Lineær oppteningsprofil og forventa sluttløn er lagt til grunn som oppteningsgrunnlag. Selskapet har også usikra pensjonsordning i form av tariffesta avtalefesta førtidspensjonsordning. For sikra pensjonar er samla forpliktingar vurdert opp mot samla pensjonsmidlar i pensjonsordninga. Ved verdsetjing av pensjonsmidlane og pensjonsforpliktingar vert estimert verdi brukt ved rekneskapsavslutninga. Dei estimerte verdiane vert korrigert kvart år i samsvar med berekning føreteke av aktuar. I balansen er sikra ordningar presentert under finansielle anleggsmidlar, mens usikra ordningar er presentert under avsetning for forpliktingar. For eigenkapitaldel i KLP vert kostprinsippet nytta. Det vil sei at det normalt berre er innog utbetalingar som påverkar balanseført verdi av innskotet. Det som vert investert i eigenkapital i KLP, er midlar som går inn på kundane sin eigenkapitalkonto, og vert kunden sin eigendel. Eigenkapitalinnskotet får kunden med seg ved eventuell flytting. Skattar Kraftnæringa er underlagt fire ulike skatteartar. Desse er vanleg skatt på overskot, eigedomsskatt basert på særskilde takseringsprinsipp for kraftverk, grunnrenteskatt og naturressursskatt. Eigedomsskatt er ikkje gruppert som skattekostnad i resultatrekneskapen, men er i samsvar med vanleg standard ført som driftskostnad. Overskotsskatt: Skattekostnaden vert samanstillt med rekneskapsresultat før skatt. Skatt knytt til eigenkapitaltransaksjonar vert ført mot eigenkapitalen. Skattekostnaden består av betalbar skatt (27% av grunnlag for betalbar skatt i resultatrekneskapen) og endring i utsett skatt (27% av endring i mellombels forskjellar). Utsett skatt og utsett skattefordel er presentert netto i balansen. Naturressursskatt: Kraftproduksjon er pålagt naturressursskatt med 1,1 øre pr. kwh til kommunen og 0,2 øre til fylket, totalt 1,3 øre pr. kwh. Grunnlaget for naturressursskatten er gjennomsnittleg kraftproduksjon dei siste 7 år. Naturressursskatten vert samordna med overskotsskatten slik at naturressursskatt som overstig overskotsskatten er ein forskotsbetalt skatt som vert framført med rentegodtgjering. I den grad naturressursskatten vert fullstendig motrekna, representerer den ingen kostnad. Grunnrenteskatt: Grunnrenteskatt er pålagt kraftverk med ei samla merkeyting på over kva. Dette er ein skatt som kjem i tillegg til allmenn skatt på overskot. Grunnrente er avkasting utover normalavkasting. For å skjerma normalavkastinga frå grunnrenteskatt, vert det gitt eit frådrag kalla friinntekt. Denne vert utrekna på basis av årets gjennomsnittlege skattemessige verdiar multiplisert med ei normrente. Inntektene i grunnrenta er normerte inntekter, hovudsakleg basert på spotprisar. Det kan derfor vera vesentlege forskjellar på denne inntekta og faktisk oppnådd inntekt. Skattekostnaden for grunnrente (skattesats 31%) består av betalbar skatt og endring i utsett skatt. I utsett skatt vert det teke omsyn til følgjande forhold: Midlertidige forskjellar mellom regnskapsmessige og skattemessige verdiar for kraftverk Akkumulerte negative grunnrenteinntekter Andre midlertidige forskjellar knytt til kraftproduksjon Meir-/mindreinntekt i samband med nettleige Nettvirksomheten blir regulert av myndighetene ved at Norges vassdrags-og energidirektorat (NVE) fastsetter årlige inntektsrammer for hvert selskap. Inntektsrammen fastsettes på bakgrunn av faktiske historiske kostnader, verdien av selskapets nettkapital og målt effektivitet sammenlignet med andre tilsvarende selskaper. Inntektene reguleres i tillegg i forhold til mengden leveringsavbrudd i løpet av året, samt generell pris og renteutvikling. Meir-/mindreinntekt er differansen mellom 12

13 NOTER 2014 inntektsramma og faktiske innbetalte tariffinntekter. Meirinntekt skal rentebereknast med ein rentesats fastsett av NVE og tilbakeførast nettkundane. Mindreinntekta kan tilsvarande rentebereknast og belastast nettkundane. Meir-/mindreinntekt vert i balansen ført under kortsiktig gjeld/omlaupsmidlar og påløpt/opptent rente vert ført som ein finanskostnad/finansinntekt i resultatrekneskapen. Vedlikehaldskostnader Det er utført naudsynt vedlikehald på alle anleggsdelar. Det er ikkje føreteke avsetjing for utsett vedlikehald av di kostnadene kjem til jamt over levetida. Vedlikehald/reinvestering som medfører vesentleg lengre levetid og inntening, vert aktivert. Anleggstilskot Anleggstilskot til investeringar, frå det offentlege og private, har gått til frådrag på aktiverte verdiar. Magasinbehaldning I samsvar med etablert praksis i bransjen er magasinbehaldning ikkje oppført i rekneskapen. Bruk av estimat Regnskapet er basert på føresetnader og estimat som påvirkar regnskapsført verdi av eigendeler, forpliktingar, inntekter og kostnader. Beste estimat ved tidspunkt for avlegging av regnskapet vert lagt til grunn, men faktiske tall kan avvika frå opprinnelege estimat. Prinsipp for kontantstraumoppstilling Kontantstraumoppstillinga er utarbeidd med basis i den indirekte metoden. Dette inneber at ein i analysen tek utgangspunkt i foretaket sitt årsresultat for å kunne presentera kontantstraumar tilført frå henholdsvis ordinær drift, investeringsvirksomhet og finansieringsvirksomhet NOTE 2 SALSINNTEKTER Kraftsal Nettleige Andre driftsinntekter Sum Alt sal er i Voss kommune NOTE 3 OVERSIKT OVER VARIGE DRIFTSMIDLER Biler/ transportmiddel Inventar/ EDB Kraftstasjon R-nett D-nett Bygning Televirksomhet Anlegg i arbeid Sum Hist kost Tilgang kjøpte driftsmidler Tilgang egentilvirkede driftsmidler Avgang i året Hist kost Herav renter på eigentilv. dr. midler Akk av og nedskr Bokført verdi Ordinære avskr Avskr sats 14-20% 5-20% 1,3-3% 1,3-3% 2-5% 2% 2-5% Alle dritsmidler avskives lineært 13

14 NOTER 2014 NOTE 4 LØNSKOSTNAD, TAL TILSETTE NOTE 5 ANDRE DRIFTSKOSTNADER Løn Arbeidsgjevaravgift Pensjonskostnader jfr. note Andre personalkostnader Sum Kostnader eigedom, leige maskiner og inventar Kjøp av materiell og utstyr Arbeid ved framande Kontorkostnader, telefon, porto mv Kostnader transportmiddel Gj.snitt tal årsverk 43,1 43,10 Ytingar til leiarar Dagleg leiar Styret Kostnader og godtgjersler reise, diett, bil etc Salgs-, reklame-, represenstasjonskostnader, kontingentar og gaver Løn Pensjonskostnader Eigedomsskatt og off. avgifter Øvrige driftskostnader Sum Kostnader til revisor Lovpålagt revisjon Skatterådgivning Andre attestasjonstjenester Andre revisjonsrelaterte tenester Sum NOTE 6 AKSJAR OG ANDELAR I ANDRE FØRETAK Anleggsmidlar Eigar andel Innkj kost Balanse verdi Hordaland Bioenergi AS *) 50,00 % Bulko Kraft AS 18,8 % Næringshagen på Voss AS 23,8 % Valider AS 1,4 % Sum NOTE 8 MEIR(-)/MINDREINNTEKT Inntektsramme fra NVE, inkl KILE Investeringstillegg Årets KILE kostnad Kostnader overliggende nett Eiendomsskatt Korreksjoner tidligere år Sum tillatt inntekt *) Kapitalauke i Hordaland Bioenergi AS på 2 mill i 2014 er vurdert som prosjektutviklingskostnad og der er foretatt nedskriving av aksjene med tilsvarende beløp i Tariffinntekt Årets merinntekt NOTE 7 OBLIGASJONAR Selskapets portefølje av obligasjoner er hovedsakelig knyttet til solide selskap innen kraftbransjen, som planlegges holdt til forfall Pålydende Anskaffelseskost Bokført verdi Industri Akkumulert meir(-)/mindreinntekt Årets merinntekt Årets beregnede renter på merinntekt Akkumulert meir(-)/mindreinntekt

15 NOTER 2014 NOTE 9 BUNDNE MIDLAR Av inneståande i bank er kr bundne skattetrekksmidlar. Beløpet dekker skyldig skattetrekk pr NOTE 10 AKSJEKAPITAL OG EIGARSTRUKTUR Aksjekapitalen i selskapet pr består av ein aksjeklasse og utgjer: Antall Pålydende Bokført Aksjar Alle aksjane er eigd av Voss kommune NOTE 11 LÅN Lån som forfell meir enn fem år etter rekneskapsårets slutt Gjeld til kredittinstitusjonar Gjeld til eigar NOTE 12 ANSVARLEG LÅNEKAPITAL Lånet på er ytt av selskapet sin aksjonær og er prioritert etter all anna gjeld. Lånet er gjeve utan sikkerheit i form av pant eller garantiar. Lånet skal vera avdragsfritt i 10 år og skal deretter nedbetalast over 25 år. Fast rente er fastsett med utgangspunkt i 10-årig statsobligasjonsrente per utbetalingsdagen tillagt 150 rente-punkt. NOTE 13 EIGENKAPITAL Aksje-kapital Overkursfond Annan EK Sum EK Eigenkapital Årets resultat Avsett utbyte Eigenkapital NOTE 14 PANTEGARANTIAR Bokført gjeld som er sikra ved pant: Gjeld til kredittinstitusjonar NOTE 15 MAGASINFYLLING Fyllingsgrad GWh % Torfinno (Hodnaberg) 89,13 76 % Bokført verdi av eignelutar stilt som garanti for bokført gjeld Kraftstasjonar D-nett Magasininnhald har ikkje innverknad på selskapet sin økonomi. I samsvar med avtale med BKK disponerer Voss Energi årleg 103 GWh frå Hodnaberg kraftverk, uavhengig av magasininnhald og tilsig i Torfinno. Bygningar Sum NOTE 16 HODNABERG FORSKOTTSLEIGE Er BKKs andel av reinvesteringskostnaden på Hodnaberg. Andelen til BKK vert å betrakte som forskotsleige, og vert inntektsført med 1/30 pr år. 15

16 NOTER 2014 NOTE 17 PENSJONSKOSTNADAR, -MIDLAR OG -FORPLIKTINGAR. Voss Energi AS er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) Selskapets pensjonsordninger tilfredstiller kravene i denne lov. Selskapets kollektive pensjonsordning (ytelsesordning) omfatter i alt 45 personar (per ). Ordningane gjev rett til definerte framtidige ytingar. Desse er i hovedsak avhengig av antall oppteningsår, lønsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytingane frå folketrygda. Selskapets sikra forpliktingar er dekka gjennom eit forsikringsselskap. Selskapet er også forplikta til å yte avtalefesta pensjon (AFP) etter fastsette satsar. Berekningane for ordninga er vist som usikra ordning. Økonomiske forutsetningar: Diskonteringsrente 2,30 % 4,00 % Forventa avkastning på fondsmidlar 3,20 % 4,40 % Forventa lønsregulering og pensjonsregulering 2,75 % 3,75 % Forventa G-regulering 2,50 % 3,50 % Årlig regulering av pensjoner under utbetaling 1,73 % 2,75 % Som aktuarmessige forutsetningar for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanleg benytta forutsetningar innan forsikring. Usikra og sikra ordning *) Sikra ordning Kollektiv Usikra ordning AFP Sum Noverdi av årets pensjonsopptening Rentekostnad av pensjonsforpliktinga Avkasting på pensjonsmidlar Administrasjonskostnader Resultatført planendring Resultatført aktuarialt tap (vinst) Resultatført pensjonskostnad Berekna pensjonsforplikting Pensjonsmidlar (til marknadsverdi) Ikkje resultatført estimatavvik Balanseført pensjonsforpliktelse Andre fordingar består av eigenkapitalandel i KLP balanseført til kr pr Fordringen har forfall seiener enn et år fra balansedato. *) Selskapet har byta aktuar i 2014, og selskapets ordningar er overført til KLP. KLP skil ikkje mellom sikra og usikra ordning tal angir samla forplikting knyta til usikra og sikra ordning. 16

17 NOTER 2014 NOTE 18 SKATTEKOSTNAD Spesifikasjon av grunnlag utsett skattefordel Allmenn inntekt Endring Varige driftsmidlar Mindreinntekt Netto pensjonsmidlar Sum skatteaukande forskjellar Fordringar Skattepliktige verdipapirer Underskot til framføring Sum skattereduserande forskjellar Grunnlag for utsett skatteforpliktelse Utsett skattfordel (+) / utsett skatteforpliktelse (-) allmenn inntekt (27%) Grunnrenteinntekt Endring Varige driftsmidlar Negativ grunnrenteinntekt til fremføring Pensjon (23% andel produksjonsvirksomhet) Sum grunnlag utsatt skattefordel grunnrenteinntekt Utsett skattfordel grunnrente (31%) Herav ikke balanseført Utsett skattfordel grunnrente

18 NOTER 2014 Grunnlag for skattekostnad, endring i utsett skattfordel og betalbar skatt Resultat før skattekostnad Permanente forskjellar Grunnlag for årets skattekostnad Endring i mellombelse forskjellar (grunnlag endring i utsett skattfordel) Skattepliktig allminnelig inntekt (grunnlag for betalbar skatt i balansen) Skattepliktig grunnrenteinntekt (grunnlag for betalbar skatt i balansen) Skattepliktig naturressursskatt (grunnlag for betalbar skatt i balansen) Fordeling av skattekostnaden Betalbar skatt (27% av grunnlag for betalbar skatt i resultatrekneskapet) 0 Betalbar skatt grunnrente (31% av grunnlag) Berekna naturressursskatt (1,3% av grunnlag) Naturressursskatt utlikna mot fellesskatt 0 Naturressursskatt til framføring Endring i utsett skatteforpliktelse Endring i utsett skattefordel grunnrente 0 Skattekostnad Avvik frå tidlegare år 0 Total skattekostnad Effektiv skattesats 50,73 % Betalbar skatt i balansen Betalbar allminnelig inntektsskatt (27%) 0 Grunnrenteskatt Naturressursskatt Betalbar skatt i balansen Utsett skattefordel knytta til grunnrente er pr balanseført med det beløp som antas reverseres innen definert tidshorisont (10 år). Unytta akkumulert frådrag naturressursskatt er oppført under andre kortsiktige fordringar i balansen med kr inkl renter. NOTE 19 TRANSAKSJONER OG MELLOMVÆRENDE MED NÆRSTÅENDE PARTER Resultatmessige transaksjoner med nærstående parter: Transaksjon/transaksjonsgruppe Tilhører resultatlinje Motpart Forhold til motparten Salg av kraft og nettleige Kraftsal/Nettleige Voss Kommune Eigar Gatelysteneste Kraftsal/Nettleige Voss Kommune Eigar Sum Ytterligere forklaring på mellomværende med nærstående parter: Gatelysteneste vert avrekna mot utbytte 18

19 KONTANTSTRAUMANALYSE 2014 Kontantstaum frå operasjonelle aktivitetar Årets resultat før skatt Ordinære avskrivingar Periodens betalte skatt Pensjonskostnad uten kontanteffekt Innbetaling til pesjonsordning inkl. betalt arbeidsgiveravgift Nedskriving av finansielle aleggsmiddel Endring i varer Endring i andre finansielle anleggsmiddel Endring i kundefordringar Endring i leverandørgjeld Endring andre omløpsmiddel og -gjeldspostar Netto kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar Kontantstraumar frå investeringsaktivitetar Innbetaling ved sal av varige driftsmidlar Utbetalingar ved kjøp av varige driftsmidlar Utbetalingar ved kjøp av finansielle anleggsmidel Netto kontantstraum frå investeringsaktivitetar Kontantstraumar frå finansieringsaktivitetar Utbetalingar av ved opptak av ny langsiktig gjeld Utbetaling av utbytte Netto kontantstraum frå finansieringsaktivitetar Netto endring i likvidar Likvidar pr Likvidar pr

20 REVISJONSMELDING 20