Concept STUDENTOPPGAVER I CONCEPT STATLIGE INVESTERINGSPROSJEKTER

Transkript

1 Concept 2013 STUDENTOPPGAVER I CONCEPT STATLIGE INVESTERINGSPROSJEKTER Forskningsprogrammet Concept ønsker å knytte til seg studenter som skal skrive prosjekt- og masteroppgave. Vi kan tilby: Forslag til oppgavetema, basert på vår kjennskap til problemstillinger i statlige investeringsprosjekter. Oppgaven kan direkte eller indirekte knyttes til programmets pågående forskningsprosjekter. Veiledning (du må ha hovedveileder utenfor programmet) Tilgang til empiriske data om investeringsprosjekter Tilgang til et nettverk av nøkkelpersoner i akademia, offentlige etater, rådgiverbransjen og andre aktører som jobber med statlige investeringsprosjekter. Mulighet for økonomisk støtte til dekning av reiseutgifter etc. ved gjennomføring av oppgaven Offentlige investeringsprosjekter Det offentlige Norge investerer årlig mange titalls milliarder kroner i infrastruktur og materiell. Vegvesenet bygger veier, Jernbaneverket bygger jernbane, Statsbygg bygger høyskoler og museer, Forsvaret kjøper nye jagerfly og NAV investerer i nytt datautstyr. De offentlige investeringene danner grunnlaget for blant annet å kunne levere mer og bedre velferd og tilrettelegge for et effektivt og konkurransedyktig næringsliv. Investeringene skal også gjøre landet forberedt til å møte fremtidige utfordringer slik som økt befolkningsvekst, eldrebølgen, miljøproblemer og konkurranse i internasjonale markeder. Det er flere gode formål enn det er midler til å prioritere. Det er derfor viktig at vi investerer i de rette prosjektene og gjennomfører dem så effektivt som mulig, slik at samfunnet får mest mulig igjen for pengene.

2 Hva er Concept programmet Concept programmet er et forskningsprogram finansiert av Finansdepartementet, med hensikt å utvikle og formidle kunnskap om investeringsprosjekters livsløp fra ideen oppstår til prosjektet er gjennomført og effektene er realisert, med vekt på tidligfasen. Dette involverer mange ulike fagdisipliner som prosjektledelse, samfunnsøkonomi, statsvitenskap, ingeniørvitenskap, miljøfag og arkitektur. Problemstillinger i Concepts arbeid er i hovedtrekk orientert om spørsmålene: Behov og samfunnsnytte; Hvorfor skal det investeres? Hva er det beste prosjektkonseptet? Investeringsbeslutningen; Besluttes prosjektene gjennomført på riktig informasjonsgrunnlag? Planlegging og gjennomføring av prosjekter; Planlegges og gjennomføres prosjektene på en effektiv måte? Effekter; Ga investeringene de forventede gevinstene for samfunnet? Concept er en faglig rådgiver i utvikling av Finansdepartementets ordning for kvalitetssikring av store statlige investeringsprosjekt. Programmet har her som oppgave å systematisk samle og analysere data om store offentlige investeringsprosjekter som har vært igjennom ordningen, slik at denne kan videreutvikles og forbedres. Concept jobber også med utvikling av verktøy og metoder for analyse av vurdering av prosjektalternativer i tidlige faser, beslutningsprosesser, styring av prosjekter samt evaluering av prosjektenes påvirkning på samfunnet. 2

3 Studentoppgaver i Concept programmet I utgangspunktet kan studenter fra alle fakultet og institutter ved NTNU skrive prosjekteller masteroppgaver i Concept programmet. Samarbeid med studenter fra andre læresteder er også mulig. Studenter som ønsker tilknytning til programmet i sitt arbeid må forholde seg til følgende: Studenten må bekrefte at Concept kan benytte oppgaven eller deler av denne til annen forskningsaktivitet. Studenten vil selvsagt oppgis som medforfatter der dette er relevant. Den ferdige oppgaven må leveres Concepts forskningssjef i word / pdf-format. Studenten må ha hovedveileder ved det instituttet han/hun er tilknyttet, og kan i tillegg ha en biveileder ved Concept programmet. Direkte utgifter knyttet til arbeidet med oppgaven kan dekkes av Concept. Dette gjelder i praksis utgifter til reise og enkel overnatting. Billigste reisemåte skal benyttes (buss/tog/flybilletter til lavpris). Alle utgifter skal være avtalt med biveileder /forskningssjef i forkant. Fremragende studentoppgaver vil bli lagt ut på Concepts hjemmeside i sin helhet, og kan også inngå i større forskningsprosjekter som publiseres i programmets rapportserie. Som medforfatter i Conceptstudier vil du bli lagt merke til blant de viktige kompetansemiljøene innen prosjekt- og økonomistyring i Norge. Ta kontakt Dersom du synes dette virker interessant og ønsker å diskutere det nærmere, kan du ta kontakt med en av de følgende to kontaktpersoner i Concept-programmet: Gro Holst Volden Forskningssjef i Concept Tlf E-post: gro.holst.volden(-a-)ntnu.no 3

4 Vedlegg: Forslag til oppgaver i Concept Under følger noen forslag til prosjekt- og masteroppgaver. Med oversikten ønsker vi kun å formidle noen overordnede ideer til oppgaver innenfor ulike kategorier, samt å illustrere hva slags type problemstillinger og oppgaver som er relevante. Studenter som har egne forslag, eller alternative vinklinger på oppgavene foreslått under, er velkommen til å legge fram disse. 1 Prosjektmodeller Ordningen med ekstern kvalitetssikring av statlige investeringsprosjekter (KS-ordningen) omtales gjerne som statens prosjektmodell. Mange større virksomheter i privat sektor har egne prosjektmodeller med beslutningspunkter mellom de ulike fasene. Ta for deg en eller flere prosjektmodeller fra privat sektor og drøft hva KS-ordningen kan lære av disse. Stikkord: prosjektledelse, overordnet prosjektstyring 2 Usikkerhet i store statlige investeringsprosjekter 3 Finansieringsformers innvirkning på effektiviteten i prosjektgjennomføringen Identifisering og vurdering av usikkerhet er viktig ved fastsetting av budsjettrammer for store investeringsprosjekter (inkl. usikkerhetsavsetning). I ettertid er det interessant å vite i hvilken grad man greide å identifisere de mest relevante usikkerhetsfaktorene. Ta for deg et utvalg avsluttede KSprosjekter med sikte på å undersøke dette. Viktige datakilder er usikkerhetsanalysen som ble gjort i forkant (KS2), sluttrapport og intervju med personer som kjenner prosjektet. Stikkord: prosjektledelse, kostnadsestimering Offentlige investeringsprosjekter i Norge finansieres i dag som hovedregel gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet. For flerårige prosjekter vil dette påvirke mange praktiske forhold ved gjennomføringen av prosjekter slik som produksjonsplanlegging, kontraktstørrelser, og utøvelse av kostnads- og fremdriftsstyring. Ta for deg et lite utvalg statlige investeringsprosjekter og se på hvilke direkte og indirekte kostnader en ikke-optimal og/eller uforutsigbar bevilgningstakt kan ha medført. Drøft hvilke alternative finansieringssystemer som finnes for å oppnå god effektivitet. Stikkord: Prosjektledelse, samfunnsøkonomi 4 Kostnadsramme med kuttliste Kostnadsrammen for statlige investeringsprosjekter over 750 mill. kroner er normalt basert på p85- estimat fratrukket en liste over mulige forenklinger og reduksjoner (såkalt kuttliste). Dette er tiltak som isolert sett ikke er ønskelige, men som kan gjennomføres dersom en ser at kostnadsrammen står i fare for å overskrides. Gå igjennom anbefalte kostnadsrammer for et utvalg ferdigstilte KS-prosjekter og se på forslaget til kuttliste ex ante samt faktisk bruk av kuttlisten ex post. Hvilke typer av kutt velger man å realisere og hvilke realiseres ikke? Hva kan forklare funnene? Stikkord: prosjektledelse, kostnadsestimering 5 Konfliktløsning i offentlige prosjekter 6 Tidlige kostnadsestimater «alltid» for lave I mange offentlige prosjekter oppstår det konflikter både mellom byggherre og entreprenører, byggherre og interessenter, internt mellom de offentlige etater, osv. Hva slags konflikter oppstår hyppigst? Hva er årsakene? Hvordan kan konflikter forebygges og håndteres (løses) i store offentlige prosjekter? Ta gjerne utgangspunkt i et utvalg sluttførte statlige investeringsprosjekter. Stikkord: Prosjektledelse, tidligfasevurderinger, innkjøpsledelse/ kontrakt Erfaringer har vist at tidlige kostnadsanslag for statlige investeringsprosjekter kronisk er for lave. En kan i teorien skille mellom tekniske årsaker (feil i estimeringen, høyere prisvekst enn antatt eller lignende) og andre «strategiske» forhold som ikke inkluderte følgekostnader, underestimering av behov (for eks trafikkvekst), eller økende forventninger til kvalitet på prosjektresultatet. Ta for deg et utvalg store statlige investeringsprosjekter og undersøk avviket mellom tidlig kommuniserte kostnadstall og faktiske kostnader. Drøft årsaken til avvikene og hvordan tidlige kostnadsestimater kan forbedres i fremtiden. Stikkord: prosjektstyring, tidligfasevurdering, kostnadsestimering 7 Bruken av kostnadsdata i kostnadsestimering Mange både private og offentlige organisasjoner har sett verdien av å ha et arkiv eller en database med erfaringstall for kostnader, til bruk ved kostnadsestimering av senere prosjekter. Ta for deg et utvalg statlige investeringsprosjekter (og tilhørende virksomheter) og finn ut om en har basert kostnadsestimatet på erfaringstall. I hvilken grad har dette medført bedre estimater? Hvilke fallgruver 4

5 finnes ved bruk av database? Hvordan bør en slik database utformes og hvilke rutiner må organisasjonen ha for å holde databasen vedlike og relevant? Svarer nytten til kostnaden? Oppgaven må i stor grad besvares ved bruk av intervjudata. Stikkord: Prosjektstyring, tidligfasevurderinger 8 Industriens tidligfasemetoder Det er utviklet mye metodikk for evaluering av prosjektforslag og sammenlikning av ulike alternativer. Eksempler er nytte-kostnadsanalyse, flermålsanalyse, verktøy for visualisering, simulering, sensitivitetstesting, erfaringsoverføring, etc. Departementer og etater har gjerne utviklet modeller og systemer for utredning og planlegging av statlige prosjekter i tidlig fase. Modellene kan ofte bygge på metodikk og elementer fra privat sektor. Gjennomfør en systematisk kartlegging og gjennomgang av modeller og verktøy som benyttes i store industribedrifter. Hva gjør de dyktigste industribedriftene? Hvordan benyttes disse modellene? Hva kan overføres til offentlige prosjekter? Stikkord: Investeringsanalyse, tidligfasevurderinger, samfunnsøkonomi, prosjektledelse 9 Presentasjon av beslutningsunderlaget Valg av verktøy og modeller for å evaluere et investeringsforslag er én problemstilling. Hvordan beslutningsgrunnlaget presenteres for beslutningstakerne er en annen. Ved statlige investeringsprosjekter er beslutningstakerne de politiske myndighetene (departement og regjering). Ta for deg et utvalg KVU- og KS1-rapporter og kartlegg hvordan informasjon er presentert. Fokuser på spørsmål som transparens, kompleksitet, hvorvidt forutsetninger og prognoser fremgår og er begrunnet, detaljnivå etc. En mulig utvidelse av oppgaven kan være å undersøke hvordan presentasjonen av beslutningsgrunnlaget påvirker beslutningstakeres tillit til og bruk av slike analyser. Dette må baseres på intervju. Stikkord: samfunnsøkonomi, tidligfasevurderinger 10 Fleksibilitet ved planlegging og gjennomføring av store, statlige investeringsprosjekter 11 Relasjoner og incentivproblematikk på ulike nivåer i et stort, statlig investeringsprosjekt Alle prosjekter må forholde seg til større eller mindre grad av usikkerhet i rammebetingelser. En stor utfordring ligger i å håndtere behovet for tilpasning og endringer i prosjektets omfang underveis, samtidig som man klarer å holde fokus på leveransen og resultatmål som tid og kostnad. Fleksibilitet er her blitt et sentralt tema i styring av prosjekter fra tidlig fase til ferdigstilling. Hvordan håndtere behovet for fleksibilitet i planleggingen av store offentlige prosjekter? Hvordan sikre at de riktige beslutningene blir tatt på rett tidspunkt? Drøft dette med utgangspunkt i et lite utvalg av statlige investeringsprosjekter, herunder intervju med personer som kjenner disse. Stikkord: Prosjektledelse, prosjektstyring, tidligfase I store statlige investeringsprosjekter er mange aktører involvert. Eier og bestiller er «samfunnet» eller folkevalgte politikere på folkets vegne. Politikere setter utforming og gjennomføring av prosjektet ut til en etat, som i sin tur ofte setter det ut til en eller flere leverandører, som i sin tur har underleverandører. Ta for deg en eller flere etater eller sektorer. Drøft hvilke ulike prinsipal-agent problemer som kan oppstå i en slik kjede. Hva er optimal styringsform/ kontrakt mellom de ulike leddene, og hva avhenger dette av? Stikkord: Samfunnsøkonomi, statsvitenskap, sosiologi, prosjektledelse 12 Prosjektporteføljer Statlige etater har ofte mange prosjekter i sin portefølje. For å sikre en optimal forvaltning av investeringsmidler og andre ressurser, bør styring av det enkelte prosjekt ses i sammenheng med resten av porteføljen. Ett viktig aspekt ved dette er prosjektets bidrag til investors samlede risiko. Et annet er at valg av rekkefølge på oppstart av prosjekter kan påvirke samlet lønnsomhet av prosjektene. Ta utgangspunkt i en etat eller bedrift, kartlegg hvilke metoder, verktøy og praksis denne har for å vurdere og ta hensyn til dette. Stikkord: Samfunnsøkonomi, prosjektstyring, tidligfasevurderinger 13 Konsistens i prosjektevaluering over tid Enkelte prosjektforslag har en tendens til å overleve over lang tid, selv om en ikke oppnår statlig finansiering i første omgang. Dette gjelder blant annet i samferdselssektor. Ta for deg ett eller flere slike prosjektforslag og kartlegg analyser, begrunnelser, prosjektets innhold og mest sentrale interessenter over tid. Er det konsistens over tid eller endrer prosjektet form og begrunnelse? Drøft mulige årsaker, hvorvidt dette er et problem og i så fall hva som kan gjøres (hvordan greie å legge dårlige prosjekter døde og gå videre). Stikkord: Samfunnsøkonomi, tidligfasevurderinger, incentiver 5

6 14 Prognoser og scenarier Mange statlige investeringsprosjekter (f.eks. infrastruktur) er ment å vare i flere tiår og kanskje hundreår. På investeringstidspunktet er det stor usikkerhet knyttet til både utviklingen i behov, mulighetene for å hente ut brukerfinansiering, utviklingen i drifts- og vedlikeholdskostnader etc. over tid, dvs. lønnsomheten og levedyktigheten til prosjektet er svært usikker. Kartlegg relevante metoder og verktøy for å analysere langsiktig usikkerhet, herunder prognoseverktøy og scenarioanalyse. Ta for deg et antall konkrete investeringsprosjekter og redegjør for hvilke verktøy som er benyttet. Gjennomfør også intervju med planleggerne og kartlegg evt. mangel på gode verktøy. Stikkord: Usikkerhetsanalyse, tidligfasevurdering, samfunnsøkonomi 15 Motivasjon for forbedring, incentiver og atferd 16 Effektevaluering av ferdigstilte investeringsprosjekter 17 «Wider impacts» (produktivitetsgevinster) av samferdselsprosjekter 18 Regionale økonomiske og sysselsettingsmessige gevinster av samferdselsprosjekter i distriktene Alle gjør feil, men hvorfor unngår vi ikke kjente feil? Hva skal til for å unngå å gjøre feilene igjen og igjen? Hvorfor blir ikke tilgjengelige retningslinjer fulgt? Hvordan bør incentivene forbedres? Ta utgangspunkt i et utvalg statlige investeringsprosjekter under én utvalgt etat og benytt intervju som viktigste datakilde. Kartlegg hva som har gått galt i prosjektene, hvorvidt feilene kunne vært unngått og hva etatene har foretatt seg for å unngå at det samme skjer på nytt. Stikkord: Statsvitenskap, atferdsøkonomi, prosjektledelse Statlige investeringsprosjekter iverksettes på bakgrunn av et uttalt behov og en forventet samfunnsnytte. En evaluering av den reelle effekten av prosjektet etter ferdigstillelse vil kunne gi svar på om behovene er tilfredsstilt og forventet samfunnsnytte realisert. Ta for deg 2-3 statlige investeringsprosjekter og lag et forslag til hvordan disse kan evalueres i etterkant. Hva kan vi lære av dette? Stikkord: Effektevaluering, samfunnsøkonomi, prosjektledelse De siste årene har kritikere ment at tradisjonelle nytte-kostnadsanalyser ikke inkluderer alle realøkonomiske nytteeffekter av økt mobilitet. Spesielt har økte størrelser på arbeidsmarkeds- og boregioner blitt trukket fram som viktige produktivitetsgevinster som analysene ikke fanger opp. Disse beskrives gjerne som netto ringvirkninger, dynamiske effekter eller på engelsk: wider impacts. Gi en oversikt over hva litteraturen sier om hvordan slike virkninger kan inkluderes i analysen. Ta deretter for deg et valgt samferdselsprosjekt og lag et forslag til hvordan prosjektet kan evalueres ex post med sikte på å måle denne typen produktivtetsgevinster. Stikkord: Samfunnsøkonomi, tidligfasevurderinger En viktig (men ikke alltid uttalt) begrunnelse for samferdselsprosjekter i distrikts-norge er å opprettholde spredt bosetting. Indikatorer på suksess vil derfor være folketall, sysselsettingstall, lokal og regional verdiskaping etc. Ta for deg et utvalg investeringsprosjekter og lag et forslag til hvordan disse kan evalueres ex post med sikte på å måle regionale og sysselsettingsmessige gevinster. Gjennomfør deretter analysen. Viktige datakilder kan være SSB-statistikk og intervjuer. Drøft også muligheten for at deler av gevinsten er å anse som netto produktivitetsgevinster (wider impacts). Stikkord: Samfunnsøkonomi, regionaløkonomi, tidligfasevurderinger 19 Prestasjonsmåling Å måle prestasjoner og resultatoppnåelse er ikke alltid enkelt, spesielt ikke i offentlig sektor. Forskning har også vist at mennesket både bevisst og ubevisst tilpasser atferd etter det, og de metoder det blir målt etter. Ta utgangspunkt i ett eller flere prosjekter under en utvalgt etat og drøft følgende: Hvordan ansvarliggjøre gjennomførende part og øke kvaliteten på ytelsene ved hjelp av prestasjonsmåling? Hvilke key performance indicators bør benyttes i store statlige investeringsprosjekt? Hvilken vurdering vil du gi de ulike metodene og virkemidlene? Stikkord: Sosiologi, atferdsøkonomi, psykologi, prosjektledelse 20 Anskaffelsesregelverket og innovasjon i prosjekter 21 Anskaffelsens effekt på konkurransen i Lov og forskrift om offentlige anskaffelser regulerer innkjøp for offentlige aktører i Norge. Regelverket blir ofte oppfattet som rigid og demper mulighetene for et effektivt og innovativt samspill mellom den offentlige innkjøper og leverandører / entreprenører. Hvilke spillerom har offentlige aktører i utarbeiding av kontraktstrategier som muliggjør innovasjon og et godt samspill med leverandør? Hvordan utnyttes dette spillerommet? Ta utgangspunkt i et utvalg prosjekter under en eller flere etater. Stikkord: Prosjektledelse, innkjøpsledelse, innovasjon, jus Store offentlige investeringsprosjekter utgjør gjerne en betydelig innkjøper i de aktuelle leverandørmarkedene, og har dermed potensielt stor innvirkning på konkurranse i markedene. Et marked med svekket konkurranse betyr høyere priser og dårligere kvalitet for andre kjøpere i 6

7 leverandørmarkedene markedet, og også for etaten selv i neste prosjekt. Hvordan påvirker kontraktsomfang, -varighet og evt. andre aspekter ved kontrakten, konkurransen i leverandørmarkedene? Hvilke grad av bevissthet har statlige etater på dette? Stikkord: Samfunnsøkonomi, innkjøpsledelse, prosjektledelse, 22 Arkitektkonkurranser Arkitektkonkurranser avholdes ofte i tidligfasen av statlige byggeprosjekter. Konkurransene legger viktige føringer for prosjektene, og det kan stilles spørsmål ved om de kommer for tidlig slik at de begrenser mulighetsrommet med hensyn til konseptvalg. Hva er erfaringene med arkitektkonkurranser i prosjekter som har vært underlagt Finansdepartementets kvalitetssikringsordning? Hvilken rolle og funksjon har arkitektkonkurransene i et tidligfaseperspektiv? Hvilken effekt har disse på generering av konsepter, avgrensning av utfallsrommet, behovsanalyser og målsettinger i prosjektene? Stikkord: Arkitektur, tidligfase, prosjektledelse, innkjøpsledelse, kvalitetssikringsordningen 23 Ditt eget tema Kom gjerne til oss med ditt eget forslag til oppgave! 7