Stiftelsen KIM-senteret

Transkript

1 1 Stiftelsen KIM-senteret KIM-senteret ble etablert ved hjelp av prosjektmidler fra Extraspillet gjennom Helse og Rehabilitering i Samme år opprettet prosjekteieren Mental Helse Sør-Trøndelag en stiftelse som nå har navnet Stiftelsen KIM-senteret. Stiftelsen fikk som oppgave å drive prosjektet og legge til rette for videre drift etter den treårige prosjektperioden som ble avsluttet 31. mars Stiftelsen, som nå driver i ordinær drift, ble i 2001 godkjent av Arbeidsdirektoratet som tiltaksarrangør for Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og fikk i 2003 også to tilretteleggerstillinger i tiltaket Arbeid med Bistand (AB). Lokalisering: KIM-senteret har sin virksomhet i Trondheim, fordelt i lokaler på tre forskjellige steder i midtbyen, Fjordgata 19, Fjordgata 40 og Kjøpmannsgata 33.

2 2 Stiftelsens formål... 2 Daglig leder har ordet... 3 Oppdragsgivere... 4 Bruk av plassene... 4 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet - APS... 5 Rehabilitering medarbeidere sluttet sin arbeidspraksis i KIM-senteret i Arbeid med Bistand - AB... 6 Avklaring og motivasjon med data som verktøy... 6 Ventelister... 7 Avklaring til uføretrygd... 7 De viktigste samarbeidspartnerne... 7 Hjerterom - TV-aksjonen Gjestebud Besøk av HKH Kronprinsesse Mette Marit I TV-aksjonens kjølvann Kjøp av Brygga Opprusting av våre lokaler Ny virksomhet Sammenligning legemeldt sykefravær 2003 til Likestilling Økonomi - Arbeid for å sikre forutsigbare tilskudd Fremtidsutsikter Helt til slutt Mestret angsten Stiftelsens formål KIM-senteret ble i 1998 stiftet for å utvikle en helhetlig forståelse for rehabilitering av mennesker med psykisk problemer og lidelser. Stifteren, interesseorganisasjonen Mental Helse Sør-Trøndelag, hadde i mange år samlet sine medlemmers erfaringer og ønsker om innhold i egen rehabilitering og attføring. Denne erfaringsbaserte kunnskapen og all tilsvarende kunnskap samlet i de årene stiftelsen har eksistert, ligger til grunn for alt arbeid i KIM-senteret. Samfunnet deler fortsatt inn tiltak for mennesker i en tilfriskningsprosess inn i 1) Sykdom med behandling, 2) Rehabilitering og 3) Attføring. På tross av at en i Inkluderende Arbeidsliv nå etterhvert tenker helhetlig forløp med tidlig gjennopptak av aktivitet er ikke dette innført i rehabiliteringsforløpet for mennesker med psykiske problemer utenfor arbeidslivet. KIM-senterets mål er å utvikle brukerperspektivet. Brukernes erfaring viser at det beste er at denne prosessen gjennomføres som ett løp hvor den enkelte kommer i aktivitet så tidlig som mulig. Den ene fasen bør automatisk går over i neste etterhvert som en er klar for det. Dette innebærer også at noen kanskje må ta pauser i rehabiliteringsforløpet, for eks. på grunn av midlertidig forverring av sykdommen. Likemannsarbeid er sterkt vektlagt fra det offentliges side. Interesseorganisasjonene for og av funksjonshemmede har drevet slikt arbeid i årtier og får nå offentlige midler til dette. Erfaringene fra likemannsarbeidet ble lagt til grunn da KIM-senteret ble utviklet for gruppen mennesker med psykiske problemer og lidelser. Erfaringsutveksling for å få bedre grunnlag for mestring i å leve et godt liv med psykiske problemer er en av de viktigste grunnsteinene i KIM-senteret. Alle som ønsker å prøve ut eller øve opp arbeidsevnen sin skal kunne benytte seg av KIM-senteret, - ikke bare de som har fått godkjent attføring av Aetat. Derfor samarbeider KIM-senteret også med alle andre instanser innen det offentlige som har ansvar for mennesker med psykiske problemer sin behandling og rehabilitering. Alle kan søke inn deltakere for arbeidspraksis. Det er også anledning for den enkelte person å søke seg inn på egen hånd. Arbeidsledighet, problemer med skolegang og sosiale problemer kan også gi psykiske problemer. Derfor er også dette en målgruppe vi tar inn som medarbeidere hvis de ønsker å prøve seg hos oss.

3 3 Målet for alle som søker seg til KIM-senteret er å komme ut i jobb. Vi legger derfor opp arbeidspraksisen slik at den skal passe til det ordinære arbeidsliv når det gjelder muligheter for yrkesvalg etter endt opphold hos oss. Daglig leder har ordet Det er i motbakke det går oppover - har et spøkefullt, men sannsynligvis også klokt menneske sagt. Dette har vi erfart stemmer i året som gikk. På tross av sviktene økonomi har KIM-senteret økt sitt omdømme og bedret sin innsats og resultater har i enkelte sammenhenger vært et vanskelig år. Spesielt vanskelig ble høsthalvåret da vi på grunn av manglende finansiering måtte redusere antallet praksisplasser kraftig med derpå følgende permittering av deler av ansattegruppa. Det er på sin plass å rette en stor takk til både medarbeidere og ansatte for pågangsmotet og den store viljen til å stå på som ble vist i hele På mange andre områder har KIM-senteret dette året befestet og også utvidet sin stilling. Gjennom vår deltaking i TV-aksjonen 2004 Hjerterom fikk vi stor mediaomtale og ble kjent ut over det ganske land. Jan Helge, en av våre medarbeidere, ble plukket ut som en av fem gjennomgangspersoner som profilerte aksjonen gjennom media. Dette gjorde han på en beundringsverdig måte og ble dermed også en flott ambassadør for KIM-senteret. Utvikling av nye arbeidsområder som gir KIM-senteret bedre egeninntjening og flere arbeidsoppgaver for medarbeiderne har stått i fokus også dette året. Det er viktig for våre medarbeidere at arbeidsområdene skal kunne gi kompetanse som etterspørres i det ordinære arbeidsliv. Å ha flere forskjellige arbeidsoppgaver å velge mellom har vært KIM-senterets styrke. Dette skal vi fortsette å utvikle i årene som kommer. Styret i 2004 Styremedlemmer oppnevnt av MHST: Tore Jo Nilsen (leder), Dagfinn Bjørgen, Elisabeth Paulsen og Alf Rune Hasselø MHN: Torbjørn Garberg Ansatte i KIM-senteret: Berit Lysø Medarbeidere i KIM-senteret: Siv Evadatter Berg ut mars 04 og Geir Skikstein resten av året Trondheim kommune: Eirik Roos, St. Olavs Hospital Psykisk Helsevern: Åse Riaunet,

4 4 Oppdragsgivere Våre oppdragsgivere er fordelt over alle nivå innen det offentlige hjelpeapparatet. I tillegg har vi også en del som søker på egen hånd uten å gå via en instans. KIM-senteret legger vekt på å gi samtlige søkere et likt tilbud, både i søknadsbehandlingen og i praksisperioden. I hovedsak er dette våre oppdragsgivere: Aetat Trygdeetat Helse og velferdstjenesten i Trondheim kommune Spesialisthelsetjenesten Slik har fordelingen av søknader på innsøkende instanser vært i årene 1998 til 2004: Egen søknad Spesialisthelsetjenesten Trondheim kommune Trygdekontor Aetat I 2004 kom det inn 52 søknader på arbeidspraksis i KIM-senteret. Av disse har: 20 startet arbeidspraksis 18 har ikke benyttet tilbudet 14 ventet ved årsskiftet på oppstart Bruk av plassene 87 medarbeidere har vært i KIM-senteret i løpet av 2004.Dette tallet er litt lavere enn foregående 2 år og skyldes i at vi ikke hadde finansiering til like mange praksisplasser som foregående år. Slik har antallet vært siden oppstarten høsten 1998:

5 5 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet - APS APS er et attføringstiltak hvor Aetat alene er den som disponerer plassene. KIM-senteret har i løpet av siste år hatt 48 medarbeidere på APS-plasser. Ved utgangen av året hadde vi 23 medarbeidere i tiltak. De 25 som gikk ut fra APS-tiltaket hadde følgende sluttårsaker: U f ø r e 1 6 % R e h a b ilite r in g 8 % A n n e t 4 % S ta r te t A B 2 4 % A n n e n a ttf ø r in g 2 0 % Jo b b 4 % H o s p ite r in g 8 % S ko le 1 6 % Deltakerne på APS er så langt mulig fordelt på de ulike avdelingene etter søknadsønske. Kontoravdelingen har hatt langt de fleste deltakerne men også Sirkulus er en populær avdeling. Slik har fordelingen i 2004 vært: K u rs a v d e lin g e n 3 A P S Kafé Kontakt 4 A P S A vd. K o n to re t 2 2 A P S A v d. D a ta d rift 3 A P S A vd. R V T 5 A P S Rehabilitering I KIM-senteret kan man også starte i arbeidspraksis uten på forhånd å være godkjent for yrkesrettet attføring. Mange av de som søker seg inn til oss går på rehabiliteringspenger eller er uføretrygdet, og ønsker å øve opp eller prøve ut arbeidsevnen sin. De fleste som blir søkt inn til oss fra oppdragsgivere utenom Aetat befinner seg i denne gruppen. Spesielt har Trygdeetaten i 2002 og 2003 søkt inn mange til arbeidspraksis i KIM-senteret for å prøve ut om de var klare for yrkesrettet attføring. 61 % av søkerne i 2004 hadde i utgangspunktet ikke attføring da de søkte seg inn. Endringer har skjedd underveis i arbeidspraksisen. Det er et mål for de fleste å kunne bli godkjent for yrkesrettet attføring, men noen blir også avklart for uføretrygd eller ser at det er best å gå tilbake til rehabilitering uten arbeidsrelatert aktivitet for en periode. Av de 87 medarbeidere som har vært i tiltak i 2004 har 43 opprinnelig blitt søkt inn fra trygdeetat, Trondheim kommune eller spesialisthelsetjenesten. Slik er situasjonen for disse ved årsskiftet 04/05: Spesialisthelse Trondheim Søkt inn fra: Trygdekontoret tjenesten kommune Videre i KIM med rehab Videre i KIM med attføring Sluttet - attføring utenfor KIM 2 6 Sluttet - gått til jobb 2 Sluttet - ekstern hospitering 1 B ru k th a n d le rie t Sluttet - avklart til uføretrygd 1 2 Sluttet - rehab uten aktivitet 3 3

6 6 Finansiering av praksisplasser for personer som ikke er godkjent for yrkesrettet attføring er fortsatt et problem. I 2004 var kun 9 av praksisplassene finansiert av instanser som søker inn deltakere på rehabilitering. Ved hjelp av tilskuddet fra Sosial- og helsedirektoratet kunne vi heldigvis gi tilbud til mer en dobbelt så mange. 49 medarbeidere sluttet sin arbeidspraksis i KIM-senteret i Av disse gikk 33 videre til aktive tiltak så som jobb, skole eller annen attføring, 8 fikk innvilget uføretrygd, 4 gikk til rehabilitering mens 4 sluttet på grunn av flytting, svangerskap eller andre årsaker. Resultatene framstilt grafisk: A v k la r t U føre tr y g d 1 6 % R e h a b ilite r in g 8 % A r b e id s s øk e n d e 2 % S k o le 1 2 % H o s p ite r in g 4 % J o b b 6 % A n n e t 8 % A r b e id m e d B is ta n d 1 6 % A n n e n a ttførin g 2 8 % Arbeid med Bistand - AB KIM-senteret har hatt to tilretteleggere for Arbeid med Bistand siden august var dermed det første året vi har hatt dette tiltaket i full drift. Da vi søkte om dette tiltaket var det først og fremst ut i fra at vi så behov for en instans som kunne følge våre medarbeidere ut etter endt arbeidspraksis i KIM-senteret. Dette har vi langt på veg kunne gjøre, men vi har også fått søkere til AB som ikke har gjennomført arbeidspraksis i KIM-senteret først Hver tilrettelegger skal til enhver tid ha seks deltakere i tiltak. Den enkelte deltaker kan være i ABtiltaket i alt i tre år, men målet er selvsagt også her tidligst mulig overgang til lønnet arbeid eller også avklaring til ev. uføretrygd. I alt har vi i 2004 hatt 15 deltakere i tiltaket. 10 av disse har søkt seg til AB etter å ha vært i KIMsenteret, fem har søkt seg til AB uten foregående arbeidspraksis hos oss. Vi har hele tiden hatt ventelister, ved årsskiftet sto syv søkere på listen. Fire har i løpet av fjoråret sluttet i tiltaket, - samtlige søker om uføretrygd. Avklaring og motivasjon med data som verktøy KIM-senteret har hatt opplæring i data helt siden starten i Det har vært svært viktig for oss å kunne tilby opplæring i små grupper. Dette har vi også fulgt opp da vi i oktober 2002 la om dataopplæringen til utvidede kurs hvor målet i tillegg til at deltakerne lærer data er: avklaring i forhold til videre plan for attføringen å komme i praksis, enten i KIM-senteret eller i ekstern praksis avklare i forhold til skole/videreutdanning avklaring i forhold til uføretrygd sist, men ikke minst å komme i jobb I takt med de erfaringer vi har gjort oss under disse kursene har vi stadig finpusset på opplegget. Kursene gå nå over seks uker med undervisning mandag til torsdag, og inneholder 108 timer begynneropplæring innenfor de viktigste programmene innen Windows som filbehandling, Word, PowerPoint og Excel. Lære å bruke Internett og elektronisk post hører også med. Det er lagt stor vekt på at kursdeltakerne i tillegg til å lære seg data til bruk i hverdagen, bruker teoridelen på i alt 24 timer til å komme fram til hva de ønsker å jobbe med videre. I 2004 har vi holdt to kurs med i alt 10 deltakere. I tillegg ble siste del av et kurs som startet i oktober 2003 avsluttet i januar På dette kurset hadde vi syv deltakere. Slik var status etter endte kurs for deltakerne:

7 7 Annet 2 Uføretrygdet 1 Rehabilitering 1 Arbeidssøkene 1 Skole 1 AB 1 Annen attføring 4 APS i KIM Ventelister KIM-senteret har som mål at den enkelte søker skal kunne starte opp så fort som mulig når de selv ønsker det. Dette har det ikke vært mulig å oppfylle siden Det er flere årsaker til at søkere må stå på venteliste. Det kan være generelt stor innsøking slik det spesielt var i 2002, men det kan også skyldes at det er stor søknad til spesielle avdelinger med begrenset plass. Når søkere har oppgitt flere avdelinger som alternativ foreslår vi inntak til avdeling som er valg nr. to i første omgang. En del unngår dermed å stå for lenge på venteliste og får komme i gang tidligere. Hovedårsak til lang ventetid i 2004 var at Stiftelsen reduserte antall praksisplasser fra ca 50 til 24 fra 1. august. Dette ble som tidligere nevnt gjennomført på grunn av manglende finansiering av plassene med påfølgende permitteringer av ansatte. I årets tre siste måneder fikk vi tilskudd til flere plasser og kunne dermed ta inn 15 av søkerne fra ventelista. nye antall som Gjennomsnitt , , , ,3 Avklaring til uføretrygd En av oppgavene vi med jevne mellomrom får er å prøve ut søkere som har en usikker problemstilling i forhold til å få innvilget uføretrygd. Selv om de fleste som søker seg inn hos oss egentlig ønsker å kunne komme ut i en jobb, har også enkelte så dårlig helse at de har behov for å få tilkjent uføretrygd. Noen har flere diffuse plager eller diagnoser som alene ikke gir rett til trygdeytelser, men de makter ikke å stå i et arbeidsforhold. Da blir det vår oppgave å prøve ut søkeren for å finne holdepunkter for en god saksbehandling av trygdesøknaden. De viktigste samarbeidspartnerne Samarbeid med andre er nødvendig for å skape et godt, helhetlig tilbud til våre medarbeidere. Her vil vi spesielt nevne de som vi har mest direkte kontakt med i dette arbeidet. Vi har etterhvert opparbeidet et meget godt samarbeid med saksbehandlere, både i Aetat, trygdekontorene og i kommunen. Vi har lagt vekt på at en del av samarbeidsmøtene skal foregå i KIM slik at de forskjellige saksbehandlerne også blir bedre kjent med arbeidsplassen til den enkelte medarbeider. Dette har vi fått mange tilbakemeldinger på også har vært hensiktsmessig for saksbehandlerne. Vi setter pris på det gode samarbeidet og ser fram til å utvide dette i årene som kommer. Vi har også hatt mere og bedre samarbeid med forskjellige behandlere og med psykiatriske sykepleiere. Vil vi også nevne en annen gruppe som vi får mere med å gjøre etterhvert som vi får flere ut i Arbeid med Bistand. Vi setter pris på det gode samarbeidet vi har hatt med forskjellige bedrifter som stiller praksisplasser til rådighet og ser også fram til å bli kjent med enda flere i årene som kommer.

8 8 Hovedregnskap for 2004 Resultatregnskap Note DRIFTSINNTEKTER Tilskudd fra Aetat - APS Tilskudd fra Aetat - AB Tilskudd fra Trondheim kommune Tilskudd fra St.Olavs Hospital Psykisk helsevern Tilskudd fra SHD Andre tilskudd Salgsinntekter Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER Varekostnader Lønn, arbeidsgiveravgift m.m Honorarer Husleie, strøm og renhold Andre driftsutgifter Ordinære avskrivninger 1, SUM DRIFTSUTGIFTER Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER Renteinntekter /Trondosutbytte Rentekostnader og andre finanskostnader Netto finansinntekter og finansutgifter ÅRETS RESULTAT Overføres opptjent egenkapital Balanse per 31. desember Note EIENDELER Anleggsmidler: Bygninger Kjøpmannsgata Tomter Kjøpmannsgata Transportmidler Utstyr, inventar og EDB-utstyr Bygningsmessige forbedringer Sum anleggsmidler 1, Omløpsmidler: Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter: Kasse, bank og postgiro Sum omløpsmidler: SUM EIENDELER: GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital: Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld: Lån DnB NOR bank Sum Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld: Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk og arbeidsgiveravgift Skyldig lønn, feriepenger o.a Mottatte periodiserte tilskudd og annen gjeld Sum kortsiktig gjeld: Sum gjeld og egenkapital:

9 9 Regnskap for driftstilskudd APS Utgifter beregnes til 52 % av hovedregnskap. Denne prosenten er beregnet ut fra at antallet månedsverk i APS i 2004 er 52 % av utførte månedsverk av alle som har vært på tiltak. Totalt har 93 medarbeidere vært i tiltak i 2004, 46 av disse har vært på APS i hele eller deler av tiden. I alt har medarbeidere på APS hatt 261 månedsverk av totalt 501 for samtlige medarbeidere. Tilskuddet består av kr for 10 faste APS-plasser samt kr for 60 månedsverk midlertidige APS-plasser i tidsrommet juli til desember Driftsinntekter Tilskudd APS Lønnskostnader Lønninger inkl. sos. utg Andre driftskostnader Lokaler/lys/renhold Drift og vedlikehold Revisjon og andre honorarer Ordinære avskrivninger Sum andre kostnader Sum utgifter Regnskap for driftstilskudd AB Det er gitt tilskudd til 12 måneders drift i tiltaket Arbeid med Bistand. Kr til investeringer ved oppstart ble bevilget i 2003 og bruk i 2004 til oppussing og innredning av nye lokaler som ble leid inn fra årsskiftet. Driftsinntekter Tilskudd AB Investeringstilskudd Aetat Lønnskostnader Lønninger inkl. sos. utg Andre driftskostnader Lokaler/lys/renhold Istandsetting av lokaler m.m Drift og vedlikehold Revisjon og honorarer Sum andre kostnader Sum utgifter Hjerterom - TV-aksjonen NRKs TV-aksjon gikk i 2004 til Kirkens Bymisjon og Rådet for psykisk helse til bekjempelse av psykisk og sosial nød. Målet var å skape et Norge med større hjerterom slik at mennesker som sliter tungt kan få det litt bedre, skape et Norge som har plass til alle.

10 10 KIM-senteret var nevnt som en av eksemplene på romslige tiltak som TV-aksjonen ønsket å starte opp flere av rundt om i Norge. Dette førte til at vi ble satt i fokus på flere måter både i forarbeidet til oppstarten av aksjonen, hele aksjonsperioden på høsten fram til aksjonsdagen den 17. oktober og spesielt fredag 15. lørdag 16 og selve aksjonsdagen den 17. oktober i NRK. En av våre medarbeidere, Jan Helge Kristiansen, ble valgt ut til å være en av gjennomgangsfigurene i TV-aksjonen, - en jobb han gjennomførte med beundringsverdig ro og engasjement. Vi tar med et intervju med Jan Helge som ble presentert på NRK sine nettsider til slutt i årsmeldingen. Gjestebud En av TV-aksjonens markedsføringstiltak var å gjennomføre en rekke gjestebud over det ganske land. Ansatte og medarbeidere i KIM-senteret ble invitert til flere gjestebud av forskjellige arrangører. Selv arrangerte vi to, henholdsvis en gjestebudsfrokost og en gjestebudskveldsmat. Da inviterte vi representanter fra alle våre samarbeidspartnere, slekt og venner og medlemmer i Mental Helse. Det ble svært vellykket og vil bli gjentatt også ved andre senere anledninger i årene framover. Besøk av HKH Kronprinsesse Mette Marit Som ledd i markedsføringen av TV-aksjonen ble det laget flere filminnslag fra ulike miljø som viste hvor viktig det er at det finnes romslige tiltak for mennesker med rus og psykiske problemer. Tidlig på året fikk vi besøk av et filmteam og etter dette besøket ble Jan Helge spurt om å stille opp for aksjonen. Dette førte til mange oppdrag og reiser for han i løpet av aksjonen. Slik ble han også kjent med aksjonens høye beskytter HKH Kronprinsesse Mette Marit. I juni reiste hun og filmteamet på besøk rundt til de som var med å ga aksjonen ansikt, og slik fik også vi i KIM-senteret besøk av kronprinsessen. Vi fikk beskjed om at det var et privat besøk som skulle være beskyttet mot media, og vi forsøkte så godt vi kunne å holde munn om det meste som skulle skje. Men media har nok flere sanser enn oss vanlige mennesker og det ble etter hvert lagt stort trykk på oss for å få ut informasjon. Vi kan med en viss grad av stolthet si at besøket på Bruktbutikken Sirkulus var det svært få fra media som oppdaget, derfor ble også besøket svært rolig og avslappet. Vi hadde også ordnet med en gave til kronprinsessen og hennes familie, - fire blå dessertglass med samtlige familiemedlemmers navn inngravert, - alt utført av vår egen nye skiltavdeling. I TV-aksjonens kjølvann Vi fikk stor plass i media under hele TV-aksjonen 2004, både gjennom presse, radio og TV. Spesielt mye ble det i aksjonshelga oktober med stadige innslag med Jan Helge og med filmklipp fra bruktbutikken. Innsamlingsresultatet ble meget bra, hele 148,9 millioner ble samlet inn. Vi i KIM-senteret fikk også oppleve en annen side av TV-aksjonen straks etter at innsamlingsbøssene var lever inn og tv-en slått av. I flere uker etter aksjonsdagen fikk vi daglig telefoner, brev og e-post med spørsmål om hva vi kunne hjelpe folk i psykisk nød med. Den første uka gikk faktisk med til bare å besvare slike henvendelser for de ansatte som har arbeidsplassen sin i tilknytning til Administrasjonen og Attføringsfaglig team. Henvendelsene kom fra hele landet og vi fikk et dystert innblikk i hvor vanskelig det er for mange å finne fram til - og også å få - den hjelpen de har behov for. Kjøp av Brygga Våren 2004 besluttet vi å kjøpe Brygga i Kjøpmannsgata. Vi fikk et godt lånetilbud i DnB NOR, og med de lave rentene i markedet ville utgiftene ved å eie bli langt lavere enn å leie etter den kontrakten vi hadde inngått med huseier. Vi søkte Trondheim kommune om kommunal garanti, og den 25. mars vedtok Bystyret i Trondheim å stille simpel kausjon for hele lånebeløpet på kr Vi søkte også Stiftelsen UNI om tilskudd for å gjennomføre to store nødvendige tiltak ved brygga. Det ene var oppretting og stabilisering av grunn og peler under brygga, det andre var montering av sprinkleranlegg i hele brygga. Vi fikk i alt kr i støtte til dette arbeidet. Stabilisering av grunnen under brygga ble gjort ferdig i 2004 og forarbeidet til sprinkling ble påbegynt. Vi er svært

11 11 takknemlige for bidraget fra Stiftelsen UNI som har satt oss i stand til å gjennomføre disse forbedringene Opprusting av våre lokaler I samarbeid med huseier i Fjordgata 40 ble de gamle slitte teppene i nålefilt skiftet ut. Avdeling Reparasjon, Vedlikehold og Transport utførte oppdraget, huseieren betalte utgiftene og vi har nå fine lyse gulv i trelaminat. De nye gulvene har hatt stor innvirkning på arbeidsmiljøet gjennom både lettere renhold, bedre temperatur om vinteren (tettet for trekk) og de som var allergiske for teppegulv slipper nå å ta allergimedisin. Tilretteleggerne i Arbeid med Bistand hadde i oppstarten krøble kontorforhold. Da det ble ledige lokaler i kjelleren i Fjordgata 19 bestemte vi oss raskt for å leie disse lokalene som passet svært godt til vårt formål. Her fikk to av våre medarbeidere fritt spillerom med farger og møblering og med god hjelp fra avdeling Reparasjon, Vedlikehold og Transport ble kjelleren pusset opp til standsmessige lokaler for avdelingen. Her er det Jobbsøkerom, et lite møterom og kontorer for tilretteleggerne. Også kafeen vår hadde lenge ønsket seg en ansiktsløftning. Dette ble det anledning til å gjennomføre etter sommerferien. Igjen ble det vår medarbeider med sikker sans for interiør og farger som sto for designet, mens både folk fra avdeling Reparasjon, Vedlikehold og Transport og mange frivillige og ansatte svingte malerkostene. Kafeen var nesten stengt under det mest hektiske arbeidet, og vi kunne ha gjenåpning av lokalene med gjestebud for mange innbudte under TV-aksjonen. Selv om det gjenstår noen få ting enda så har både kafeen og kjøkkenet nå etter hvert tilfredsstillende standard til å kunne fungere som en koselig og rimelig liten bydelskafé for flere enn oss i KIM-senteret. Ny virksomhet Det ble igjen behov for praksisplasser innen grafisk design. Dette fikk vi startet opp igjen ved å opprette fire maskiner for dette i en av rommene i avdeling KLR. Arbeidsoppgavene har i hovedsak bestått i å lage nye brosjyrer for alle våre avdelinger og produksjonen av KIM-intern, vår egen husavis. Avdelingen er blitt svært populær og har nå lang venteliste. I mars opprettet vi en skiltavdeling innen avdeling Reparasjon, Vedlikehold og Transport. Her kan det produseres dørskilt i ulike typer metall og plast, ID-merker for dyr og navneskilt i plast med og uten logo. Det kan også graveres på glass og flasker. Tanken bak denne utvidelsen var å utvide området for arbeidsoppgaver i både avdeling Reparasjon, Vedlikehold og Transport og i kontoravdelingen som har fått jobben med bestillinger, fakturering og forsendelse. Avdelingen har allerede faste samarbeidspartnere gjennom flere dyreforretninger i Trondheim, men det er også lagt til rette for salg via internettsidene våre, en salgsform som øker jevnt og trutt. Personale Det ble nødvendig å innskrenke antallet praksisplasser fra august av fra ca 50 til 24 plasser da det viste seg at det ikke var mulig å få tilstrekkelige finanser for hele Dette førte igjen til at det ikke var arbeidsoppgaver for alle ansatte og vi måtte iverksette permitteringer slik at arbeidsstokken i de første høstmånedene ble halvert. Permitteringsplanen ble satt opp i samråd med representanter fra de ansatte som ønsket å fordele permitteringene med 50% på flest mulig i stedet for å ta ut en gruppe i 100% permittering. Dette viste seg å bli svært stressende både for ansatte og for medarbeiderne, og vi gikk etter en måneds tid vekk fra denne ordninger. Samtidig fikk vi også økonomisk hjelp fra Sosialog helsedirektoratet og vi fikk midlertidige APS-plasser fra Aetat. Noen permitteringer kunne da tilbakekalles mens tre ansatte gikk over til 100% permittering og en fortsatte i 50% permittering ut til årsskiftet. I alt ble noe over to årsverk innspart gjennom permitteringene. Det har vært en del langtids sykefravær også dette året og vi har hatt behov for vikarer. I sum har vikariatene utgjort 3/4 dels årsverk. I forbindelse med de lange sykefraværene har vi også i 2004 latt ansatte flytte arbeidssted og gjort bruk av aktiv sykemelding i den grad den enkelte var i stand til å komme på jobb.

12 12 I tråd med vedtak i styret ble det i 2004 ansatt regnskapssekretær for administrasjonen. Ved utgangen av 2003 konkluderte styret også med at det var behov for to arbeidsledere i hver avdeling. På grunn av reduksjonen av medarbeidere tidlig på høsten måtte bemanningen i stedet reduseres. Alternative planer for både avdelinger og bemanning lå klare for drøfting ved årsskiftet hvis vi ikke kunne komme fram til en finansiering av vanlig drift for Allerede i uke en i det nye året fikk vi positive signaler på økning i tilskuddene fra både Trondheim kommune og Aetat og vi kunne avblåse permitteringene og satse for fullt med alle ansatte og fullt antall medarbeidere igjen fra årsskiftet. Vi går derfor inn i det nye året med 19 faste stillinger samt en timelærer. Dette tilsvarer 17, 4 årsverk. Miljø (HMS) KIM-senterets lokaler ligger fordelt på tre adresser i Trondheim, i Fjordgata 19, Fjordgata 40 og Kjøpmannsgata 33 (Brygga). Bedriften har ingen aktivitet som forurenser eller påvirker det ytre miljøet i negativ retning. Det foregår hele tiden arbeid for å forbedre arbeidsmiljøet på de enkelte avdelingene. I 2004 ble det bl.a. lagt nye laminatgulv til erstatning for de gamle teppegulvene i lokalene i Fjordgata 40. Dette har forbedret innemiljøet her betraktelig. 1. juli ble kafeen i Fjordgata 19 røykfri i tråd med den nye røykeloven. Denne omleggingen har gått meget bra. I desember ble arbeidet med montering av sprinkelanlegg i Brygga i Kjøpmannsgata 33 påbegynt. I tillegg har vi foretatt et større arbeid med sikring av fundamentene under brygga. Det ble støpt fundamenter og en rekke stolper ble skiftet ut. Dette arbeidet ble muliggjort ved hjelp av tilskudd fra Stiftelsen UNI som bevilget oss hele til dette arbeidet. Bedriften har siden september 2003 vært innmeldt som IA-bedrift. Vi har hatt meget godt samarbeid med Trygdeetatens Arbeidslivssenter hvor vi har fått hjelp og veiledning ved behov. På grunn av at vi i 2003 hadde et meget høyt sykefravær igangsatte vi i 2004 en ordning med personlig tilskudd til trening eller behandlingsopplegg for den enkelte ansatte. Dette tilbudet benyttet alle ansatte seg av med relativt godt resultat. Sammenligning legemeldt sykefravær 2003 til 2004 Avtalte Tapte prosent År dagsverk dagsverk sykefravær , ,1 Også i 2004 har vi tatt i bruk skifting av arbeidsområder og aktiv sykemelding for å bedre situasjonen for den enkelte. Vi har fortsatt et sykefravær som ligger langt over landsgjennomsnittet i sammenlignbare yrker. Sykefraværet har imidlertid gått ned med 3,8% fra Dette vi ser på som meget positivt og vi arbeider for enda bedre resultat for neste år. Likestilling Stiftelsen har i 2004 hatt 13 kvinner og 10 menn ansatt. Av disse er 11 kvinner og 8 menn i faste stillinger mens to kvinner og to menn har hatt kortere engasjement i arbeider på timebasis. To avdelinger har lik fordeling mellom ansattes kjønn, to avdelinger har bare mannlige ansatte og en avdeling har flertall mannlige ansatte. To avdelinger har bare kvinner ansatt og i administrasjon og Attføringsfaglig team er det bare kvinner ansatt. Stiftelsens styre består av seks menn og tre kvinner. Gjennomsnittslønn for de kvinnelige ansatte er på årsbasis kr , mens tilsvarende for menn er kr

13 13 Økonomi - Arbeid for å sikre forutsigbare tilskudd Det er flere årsaker til at KIM-senteret i 2004 fikk store problemer med å skaffe finansiering til full drift i alle avdelinger. Statlige føringer la nå opp til flere arbeidspraksisplasser i ordinære bedrifter i stedet for å øke antallet APS-plasser, og det var fortsatt ikke mulig å få på plass forutsigbar finansiering av rehabiliteringsplasser som KIM-senteret hele tiden har hatt som den største av sine hjertesaker. Det ble søkt både til Aetat om midlertidige plasser, til Trondheim kommune om utvidet driftstilskudd og til Sosial- og helsedirektoratet om spesielt tilskudd til drift av praksisplassene for deltakere på rehabilitering. Vi tok også i bruk alle våre kontakter innen det offentlige og fra de politiske partiene, både lokalt og sentralt. Dette ført til at vi fikk en betydelig bevilgning på hele fra Sosial og helsedirektoratet, men det forhindret ikke at vi måtte iverksette en reduksjon av antall praksisplasser til det vi fikk tilskudd for i løpet av august måned. Rett før behandling av statsbudsjettet fikk vi tid for et møte med Sør-Trønderbenken på Stortinget. Det var et vellykket møte og vi møtte forståelse for vår sak, men som forventet førte ikke dette umiddelbart til større tilskudd i inneværende år. På høsthalvåret fikk vi imidlertid lovnad om større tilskudd fra Trondheim kommune for kommende år, og vi fikk tildelt midlertidige APS-plasser for resten av I etterkant av TV-aksjonen fikk vi også stor oppmerksomhet i media fordi vi slet økonomisk, noe som bl.a. førte til en gave på kr fra ansatte i Statoil som hvert år ga bort egenandelen sin ved julebordet til en organisasjon som de ønsket å støtte. Med alle store og små tilskudd, gaver, egeninntjening og innsparinger gjennom permitteringene var vi i stand til å gjøre opp årets regnskap med et underskudd på driften med kr. 190,788,- Fremtidsutsikter Tidlige signaler om økte tilskudd fra våre samarbeidspartnere har styrket vår tro på at jobben vi gjør er god og at vårt tilbud i rehabiliterings- attføringsfeltet er ønskelig og nødvendig. Det står fortatt mye arbeid foran oss med å sikre forutsigbare faste tilskudd, men veien dit synes litt lettere å gå i året som kommer. Styret finner at forutsetningen om fortsatt drift er til stede og årsregnskapet for 2004 er satt opp under denne forutsetning til tross for at det i år er et regnskapsunderskudd. Helt til slutt - - Trøndelag Personal Forum tildelte KIM-senteret CICIGNON-PRISEN 2004 for kreativitet og innsats i personal- og organisasjonsutvikling i bedriften. Prisen består av et kunstverk av Roald Wold og en plakett. Vi takker hjerteligst for prisen og den oppmuntring det er å bli annerkjent av en slik betydelig organisasjon.

14 14 Mestret angsten - Bare en som har overlevd en flystyrt kan forstå hvordan angstanfall føles, sier Jan Helge (25). Etter et år på KIM-senteret i Trondheim har han fått et grep på hverdagen sin,og håper snart å kunne ha en vanlig jobb Publisert :57. Oppdatert :11. Av Vibeke Hollekim Bruktbutikken Sirkulus er et paradis for alle som har et syn for det litt spesielle enten det er klær, møbler eller ting og tang. Butikken er en av arbeidsplassene på KIM-senteret i Trondheim, som står for Kontakt, Informasjon og Mestring. Dette har også blitt redningen for Jan Helge. Jeg har lært å mestre ting som tidligere virket helt uoverkommelig, sier Jan Helge. Overlever "flystyrt" 25-åringen har slitt med alvorlig angst og dype depresjoner siden tidlig i tenårene. Det største målet han tidligere kunne sette seg var å gå i butikken uten å få angstanfall. Anfallene får han fremdeles, men han har lært å takle det på en ny måte: - Uansett hvor forferdelig det oppleves, prøver jeg nå å stå løpet ut uten å flykte. Ved å flykte, farliggjøres angsten. Ved å stå stille blir jeg herre over den på en annen måte. - Nå har jeg lært av den erfaringen jeg har fått med angst gjennom mange år: Det går over, og det er bare å vente. Men det er vanskelig å beskrive hvor grusomt det er. Bare den som har opplevd en flystyrt og overlevd, kan sette seg inn i det. Man tror man skal dø hver gang. Bedre enn 10 psykologer Det var som 19-åring det gikk galt for alvor. Jan Helge klarte ikke stå opp og komme seg ut av senga. Han sluttet å stelle seg, han isolerte seg og orket ikke tanken på de minste, daglige gjøremål. Ti psykologer og syv år senere hadde Jan Helge fremdeles ikke fått noen hjelp som virkelig dugde. Jan Helge har tidligere ikke vært spesielt åpen om sine psykiske problemer. Jeg har følt skam. Psykiske lidelser blir sett på som en svakhet. Jeg har ikke villet bli stemplet som svak. Folk skal huske på at man ikke er dum fordi om man sliter psykisk. Mestring på egne premisser Jan Helge sendte selv en søknad til KIM-senteret. I mai i fjor fikk han plass. Det ble en revolusjonerende opplevelse: - Jeg ble sett som menneske og lyttet til. Jeg fikk et arbeidsopplegg på mine egne premisser. Samtidig ble det stilt krav til meg for å oppfylle den avtalen jeg selv hadde inngått. Vil jobbe med mennesker - Festing, uteliv og den slags har det ikke vært rom for i min ungdomstid. Jeg har hatt mer enn nok med å klare en dag av gangen. Selv om studietiden ble en enorm prøvelse, har Jan Helge klart å ta utdannelse som naturforvalter. - I løpet av dette året har jeg et mål om å komme ut i vanlig jobb. Drømmer om kjærlighet - Hvordan håper du livet ditt ser ut om fem år? - Da håper jeg at jeg har en leilighet i stedet for hybel, at jeg har en fast jobb, kanskje innen naturforvaltning, at jeg er engasjert i en organisasjon der jeg kan gjøre noe for andre psykisk syke, at jeg har fått styrket selvtillit og blitt glad i meg selv. - For det må jeg jo for at en annen skal kunne bli glad i meg - og for at jeg kan bli ordentlig glad i et annet menneske