Utvalg for helse og omsorg

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for helse og omsorg Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann/sektorsjef. For Jorid E. Bjørnevold Sign. Støren, den Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 4/13 RS 3/13 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Nasjonale mål og prioriterte områder for 2013 innenfor helse- og omsorgsområdet 2013/189 RS 4/13 Prosjekt om fall sluttrapport 2012/796 RS 5/13 Høring - forslag til forskrift om nasjonal kjernejournal 2013/339 RS 6/13 Høring - Planprogram folkehelse 2013/183 RS 7/13 RS 8/13 Høring - Utvidelse av pasientskadelovens virkeområde til å omfatte barneboliger, kommunale rusinstitusjoner og aldershjem Høringsnotat - forslag til nasjonal standard for triagering av pasienter i masseskadesituasjoner og dekompenserte ulykker 2012/ /161 RS 9/13 Matombringing - Midtre Gauldal kommune 2012/3325 RS 10/13 Egenandel for deltagelse på dagsenter 2012/1130 PS 5/13 Årsbudsjett Pleie og Omsorg og NAV/Helse og Familie - rammeområder R4 og R5 2013/244 PS 6/13 Kommunale gebyrer og avgifter 2013/344 PS 7/13 Pleie- og omsorgsplan - Rullering /3302 Side3

4 PS4/13Referatsaker Side4

5 Side5 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side 1 av Sender over denne til deg. Skulle dette ha vært i ephorte, synes du? Ann J.Andersen arkivleder Midtre Gauldal kommune tlf Opprinnelig melding----- Fra: postmottak Sendt: 21. januar :53 Til: Arkiv Emne: VS: Nasjonale mål og prioriterte områder for 2013 innenfor helse- og omsorgsområdet -----Opprinnelig melding----- Fra: Nina Wavik Ytterstad [mailto:nina.wavik.ytterstad@helsedir.no] Sendt: 21. januar :37 Til: Postmottak (Ekstern post til arkivet) Emne: Nasjonale mål og prioriterte områder for 2013 innenfor helse- og omsorgsområdet Helsedirektoratet har nå publisert rundskrivet på sine nettsider IS 1/2013. Rundskrivet vil ikke bli trykt opp på papir for Rundskrivet er basert på satsninger i Prop. 1 S (statsbudsjettet) og departementets og direktoratets planer for helse- og omsorgsfeltet for Målgruppen for rundskrivet er administrativ og politisk ledelse i kommunene og fylkeskommunene samt administrativ ledelse i de regionale helseforetak og hos fylkesmennene. Budskapet er delt inn i egne underkapitler for de ulike mottakergruppene. Rundskrivet gir ikke en fullstendig oversikt over alle aktiviteter som aktørene har ansvaret for, men skal gi informasjon om de viktigste nasjonale målene og prioriteringene for Det forutsettes at mottakerne benytter rundskrivet i sine planer og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet i tråd med de føringer som er gitt. Vennlig hilsen Bjørn Guldvog helsedirektør

6 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Ingrid Karin Hegvold Sosial- og helseavdeling Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) / Deres dato Deres ref. Kommunene i Sør-Trøndelag Prosjekt om fall sluttrapport Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (Tidligere Helsetilsynet i fylkene) har i perioden et prosjekt om fallhendelser blant eldre. Prosjektet er gjennomført som en del av Helsetilsynets/Fylkesmannens tilsyns-aktivitet med tjenester til eldre og har fått økonomisk støtte fra Statens helsetilsyn. Arbeidet med innhenting og bearbeidelse av datamateriale er hjemlet i Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten 2. For gjennomføring av prosjektet ble det ansatt en prosjektmedarbeider i 60 % stilling for alle de tre årene. I tillegg var det siste året en prosjektmedarbeider i 40 % stilling. Det ble innledet et samarbeid med NTNU for faglig veiledning. Professor dr. med Olav Sletvold og professor dr. philos Jorunn L. Helbostad ved St. Olavs Hospital/NTNU har vært verdifulle bidragsytere i prosjektet. Prosjektet er gjennomført som en retrospektiv, deskriptiv kvalitetssikringsstudie med innsamling av pasientdata fra avviksmeldinger, sykehusenes pasientjournaler samt kommunenes omsorgs- og pleiejournaler i tidsperioden Det har vært en kontaktperson ved hvert av helseforetakene og berørte kommuner som har bistått ved innhenting av data. Vedlagt følger en samlerapport for fallprosjektet , som bl.a. beskriver hovedaktivitetene og funn i prosjektperioden. Delrapportene er lagt med som vedlegg til samlerapporten. Rapportene kan også finnes på: htt : www. lkesmannen.no Sor-Trondela N heter Fall ros'ektet-i-helsere ion-midt-nor e Vår prosjekt baserer seg på data fra 2008 og Vi er kjent med at det i de siste årene er mye ny kunnskap på området fall hos eldre og likedan hvordan medikamenter virker på den eldre befolkningen. Det er gitt mye råd og veiledning til leger og øvrig helsepersonell om dette. Likevel har Helsetilsynet/ Fylkesmannen ved tilsyn de siste årene avdekket at de funn som er vist i prosjektet fremdeles er relevant. Fallprosjektets tre del-rapporter synliggjør viktige områder for mulig forbedring av dagens praksis både innen første og andrelinjetjenesten. Vi oversender derfor Embetsledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbruk og Miljøvernadministrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling E-post: postmottak@fmst.no Internett: Organisasjonsnummer: Side6

7 rapportene til alle kommunene i de tre fylkene og ber om at virksomhetene gjennomgår rapportene med tanke på forbedringsarbeid for å sikre forsvarlig virksomhet. 1 2 Avslutningsvis vil vi takke alle som har bidratt til gjennomføring av prosjektet og håper at resultatene kan være et bidrag i arbeidet med å forebygge fall blant eldre. Med hilsen Jan Vaage (e.f.) fylkeslege Ingrid Karin Hegvold seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. 1 vedlegg Kopi: Statens Helsetilsyn Postboks 8128 Dep 0032 OSLO Side7

8 Side8

9 Side9

10 Side10

11 Se vedlagt høringsliste Deres ref Vår ref Dato 12/ Høring - Utvidelse av pasientskadelovens virkeområde til å omfatte barneboliger, kommunale rusinstitusjoner og aldershjem Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette Helsedirektoratets rapport Bør pasientskadelovens virkeområde utvides? - på høring sammen med departementets lovog forskriftsforslag til utvidelse av pasientskadelovens virkeområde. Utvidelsen omfatter følgende institusjoner under den kommunale helse- og omsorgstjenesten: barneboliger (herunder avlastningsboliger), rusinstitusjoner og aldershjem. Høringsfristen er satt til 20. februar Bakgrunn I forbindelse med ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester ble det vedtatt en endring av pasientskadeloven 1 første ledd bokstav a. Endringen innebærer at begrepet kommunehelsetjenesten er erstattet med begrepet den kommunale helseog omsorgstjenesten, slik at loven skal gjelde skade voldt i institusjon under spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Etter ordlyden innebærer endringen en utvidelse av pasientskadelovens virkeområde til også å omfatte institusjoner som tidligere var regulert i sosialtjenesteloven, dvs. barneboliger, kommunale rusinstitusjoner og aldershjem. I høringsnotatet til ny forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon av 4. juli 2011 ble det foreslått å presisere at barneboliger skulle regnes som institusjon etter pasientskadeloven (i tillegg til sykehjem som hele tiden har vært omfattet av loven). Institusjoner der formålet med oppholdet primært ikke er å motta helsehjelp, herunder aldershjem og kommunale rusinstitusjoner skulle etter forslaget fremdeles holdes utenfor. Mange av høringsinstansene var imot forslaget om at rusinstitusjoner og Postadresse Besøksadresse Telefon Helserettsavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Einar Gerhardsens Hanne Ramstad Jensen 0030 Oslo plass 3 Org no postmottak@hod.dep.no Side11

12 aldershjem ikke skulle omfattes av pasientskadelovens virkeområde. Motstanden var begrunnet i at det også ytes helsehjelp ved aldershjem og rusinstitusjoner og at alle kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner derfor burde omfattes av pasientskadeloven. I ettertid har det vist seg at det ikke er tilstrekkelig hjemmel til å gi en forskrift som regulerer virkeområdet til pasientskadeloven. Endringen i pasientskadeloven 1 er derfor ikke satt i kraft, jf. Kongelig resolusjon av 16. desember I resolusjonen fremgår det at departementet vil vurdere behovet for å utarbeide en forskriftshjemmel i pasientskadeloven slik at virkeområdet til loven kan presiseres i forskrift. 2. Utredning av behovet for og konsekvensene av å utvide pasientskadelovens virkeområde På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet i samarbeid med Norsk pasientskadeerstatning (NPE) utredet behovet for å presisere og utvide pasientskadelovens virkeområde. I vedlagte rapport fra direktoratet - Bør pasientskadelovens virkeområde utvides? - fra oktober i år, fremgår det at: Barne- og avlastningsboligene og aldershjemmene kan sammenliknes med sykehjem når det gjelder formål, personellsammensetning, tjenestetyper og risiko for pasientskader. For rusinstitusjoner etter helse- og omsorgstjenesteloven viser utredningen at det er stor variasjon når det gjelder formål, tjenestetyper og personellsammensetning. Vi ser imidlertid at helsehjelp er et stadig viktigere aspekt ved institusjonstilbudet etter helse- og omsorgstjenesteloven til personer med rusavhengighet. Helsedirektoratet foreslår derfor at barneboliger, kommunale rusinstitusjoner og aldershjem omfattes av pasientskadeloven og uttaler at dette vil bety et sterkere vern ved pasientskader under enkel helsehjelp gitt av for eksempel sosialfaglig personell, assistenter og vikarer og større vern ved skader som resultat av systemsvikt/skader der enkeltpersoner ikke kan stilles ansvarlig. Med enkel helsehjelp siktes det til helsehjelp som ikke nødvendigvis krever autorisert helsepersonell, for eksempel stell og pleie av pasienter. Dette er ikke et juridisk begrep. Økonomiske og administrative konsekvenser Pasientskadeloven gjelder for skader voldt av autorisert helsepersonell. Helsedirektoratets utredning viser at en stor andel av ansatte i barneboliger, og aldershjem er autorisert helsepersonell eller personell som opptrer på vegne av disse. Også når det gjelder rusinstitusjoner etter helse- og omsorgstjenesteloven er helsehjelp et stadig viktigere aspekt ved institusjonstilbudet. I den grad pasientene i disse institusjonene skades når de mottar helsehjelp fra dette helsepersonellet, vil pasientskadeloven få anvendelse allerede etter dagens regelverk. Det er en svært liten andel (ca. 10%) av NPEs saker som er knyttet til kommunehelsetjenesten. I perioden har det vært utbetaling i 15 saker knyttet Side 2 Side12

13 til sykehjem. Det er samlet utbetalt kr i disse sakene. Helsedirektoratets utredning viser at det er grunn til å anta at det er de samme omsorgsutfordringer og risiko for pasientskader man har i barneboliger og aldershjem som i sykehjem. Antallet plasser er også betydelig færre. To saker om pasientskade fra rusinstitusjoner innenfor spesialisthelsetjenesten har til nå fått medhold i perioden (utbetaling ca kr i hver sak). Ettersom det er mindre grad av helsehjelp i kommunale rusinstitusjoner enn i spesialisthelsetjenesten, og dermed mindre risiko for pasientskader, er det rimelig å anta at det vil oppstå færre skader her. I tillegg vil utbetalingene i saker som får medhold være forholdsvis små fordi mange personer med rusmiddelavhengighet i institusjon er uføretrygdede, slik at det i få saker vil være aktuelt å dekke inntektstap. På bakgrunn av dette antar Helsedirektoratet i sin rapport at en utvidelse av pasientskadeloven til å omfatte barneboliger, kommunale rusinstitusjoner og aldershjem vil få svært begrensede økonomiske konsekvenser. Departementet ber høringsinstansene spesielt om å uttale seg om økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget. 3. Departementets vurdering og lov- og forskriftsforslag Dagens regelverk viderefører det tradisjonelle, men i mange sammenhenger kunstige skille mellom helsetjenester og omsorgstjenester. Utviklingen i tjenestene de siste årene har medført at dette skillet ikke er like tydelig som tidligere og flere brukere har behov for både helsetjenester og omsorgstjenester. En del av bakgrunnen for ny helseog omsorgstjenestelov har vært å gi et rettslig grunnlag som sikrer muligheten for gode og hensiktsmessige løsninger i kommunene gjennom å fjerne det juridiske skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester. Utredningen som Helsedirektoratet har gjort i samarbeid med Norsk pasienterstatning (NPE) viser at barneboliger og aldershjem kan sammenliknes med sykehjem når det gjelder formål, personellsammensetning, tjenestetyper og risiko for pasientskader. Også for kommunale rusinstitusjoner er helsehjelp et stadig viktigere aspekt ved institusjonstilbudet. Ulik regulering av helse- og omsorgstjenesteinstitusjoner når det gjelder muligheten til å få pasientskade vil kunne medføre en tilfeldig forskjellsbehandling av institusjonsbeboere som i mange tilfeller mottar like tjenester. På bakgrunn av Helsedirektoratets rapport og ovenstående foreslår derfor Helse- og omsorgsdepartementet at det tilføyes et nytt tredje ledd i pasientskadeloven 1: Departementet kan i forskrift bestemme hva som skal regnes som institusjon under den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Side 3 Side13

14 Under forutsetning av at Stortinget vedtar lovendringen, foreslår departementet følgende endring i gjeldende forskrift av 16. desember 2011 nr om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon (endring i kursiv): 1 Institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven og institusjon under den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter pasientskadeloven Som institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c og institusjon under den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter pasientskadeloven 1 regnes: a) Institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for tjenester (barnebolig), herunder avlastningsboliger b) Institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige c) Aldershjem d) Sykehjem e) Døgnplasser som kommunen oppretter for å sørge for tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Forslaget innebærer ikke en omdefinering av tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven som tidligere har vært omsorgstjenester til nå å bli helsetjenester. Forslaget medfører ikke endringer i vilkårene for erstatning etter pasientskadeloven. Blant annet er ansvarsgrunnlaget regulert i loven 2 der hovedregelen for å ha rett på erstatning er at skaden skyldes svikt ved helsehjelpen. I 1 fremgår det at skader som er voldt i institusjon regnes som pasientskader dersom de er voldt under veiledning, undersøkelse, diagnostisering, behandling, ekspedisjon av legemidler fra apotek, pleie, vaksinasjon, prøvetaking, analyse av prøver, røntgen, forebygging av helseskader, medisinsk forsøksvirksomhet samt donasjon av organer, blod og vev. 4. Høringsfrist m.m. Departementet ber om eventuelle merknader til departementets lov- og forskriftsforslag og til Helsedirektoratets rapport Bør pasientskadelovens virkeområde utvides? innen 20. februar Høringsforslaget er lagt ut på Helse- og omsorgsdepartementets internettside på følgende adresse: Vi ber om at høringsuttalelsene fortrinnsvis sendes elektronisk til postmottak@hod.dep.no. Side 4 Side14

15 Høringsuttalelser kan også sendes i papirversjon til Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelsene vil bli offentliggjort fortløpende på departementets hjemmeside. Spørsmål til høringsbrevet med vedlegg kan rettes til avdelingsdirektør Elisabeth Salvesen på telefon eller e-post elis@hod.dep.no eller seniorrådgiver Hanne Ramstad Jensen på telefon eller e-post hrj@hod.dep.no. Med vennlig hilsen Kari Sønderland (e.f.) ekspedisjonssjef Elisabeth Salvesen avdelingsdirektør Vedlegg: Helsedirektoratets rapport Bør pasientskadelovens virkeområde utvides? Liste over høringsinstanser Side 5 Side15

16 Høringsinstanser etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/38-1 Saksbehandler: Bjørn Jamtli Dato: Høringsnotat - forslag til nasjonal standard for triagering av pasienter i masseskadesituasjoner og dekompenserte ulykker Helsedirektoratet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å koordinere den nasjonale oppfølgingen etter 22. juli 2011, med utgangspunkt i innstilling fra Den særskilte komité av 10. november 2012, NOU-rapporten fra 22. juli-kommisjonen, og Helsedirektoratets rapport IS-1984 «Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22. juli Læring for bedre beredskap», Oppfølgingen skal skje i samarbeid med de regionale helseforetak, fylkesmannsembeter, kommuner og andre berørte fagmiljøer. En gjennomgang av pasientene som ble brakt til sykehus og legevakt etter hendelsene den 22. juli viser at det ble foretatt gode prehospitale vurderinger og triageringer av pasientene både fra Regjeringskvartalet og Utøya. Dette tilskrives i stor grad at man på begge skadesteder hadde tilgjengelig et tilstrekkelig antall svært kvalifiserte helsepersonell. For å kunne håndtere liknende situasjoner uten tilgang på tilsvarende ressurser anses det som viktig å etablere enhetlige, dvs nasjonale retningslinjer for triagering av pasienter ved masseskade situasjoner og dekompenserte ulykker. I samarbeid med det akuttmedisinske fagmiljøet har Helsedirektoratet utarbeidet et utkast til nasjonale retningslinjer for triagering av pasienter i masseskade situasjoner og dekompenserte ulykker. Disse sendes med dette på høring. Høringsfrist: 10. april 2013 Innspill bes sendt elektronisk til Helsedirektoratet på epost: Horing.svar@helsedir.no og merkes «Høringssvar triage» i tittelfeltet Høringsdokumentene vil også bli lagt ut på vår hjemmeside Helsedirektoratet - Divisjon spesialisthelsetjenester Avdeling medisinsk nødmeldetjeneste Bjørn Jamtli, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass Besøksadresse: Pilestredet 28, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no Side16

17 Vennlig hilsen Cecilie Daae divisjonsdirektør Steinar Olsen seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk Vedlegg: Utkast til nasjonal standard for triagering av pasienter i masseskadesituasjoner og dekompenserte ulykker Side17

18 Høringsinstanser: De regionale helseforetakene Landets helseforetak Landets kommuner Landets fylkesmenn Landets pasientombud Helse- og omsorgsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Sametinget Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet Nasjonalt folkehelseinstitutt Statens helsetilsyn Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Statens strålevern Den norske legeforening Norsk sykepleierforbund Kommunenes Sentralforbund Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon (AMPY) Fagforbundet KOKOM NAKOS NKLM NBC-senteret OUS Norges Røde Kors Norsk folkehjelp Side18

19 Unntatt offentlighet Off. l. 13, jf FVL 13 nr. 1 Saksframlegg Arkivnr. F26 Saksnr. 2012/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 9/ Saksbehandler: Lars Inge Maurbakk/Målfrid Bogen Matombringing - Midtre Gauldal kommune Dokumenter i saken: 1 S Matombringing - Midtre Gauldal kommune Saksopplysninger Bakgrunn for saken. I hht. vedtatt pleie og omsorgsplan og prosjektet Middagsombringing og kjøkkendrift skal det bringes ut varm middag til hjemmeboende brukere i Midtre Gauldal. Kjøkkenet fakturerer maten til brukerne og ASVO utfører transport av maten fra kjøkkenet på Støren ut til bruker. Kostnader for matombringing utgjør ca pr år som utgiftsføres Hjemmetjenesten. Dette utgjør i dag en betydelig ekstra utgift for Hjemmetjenesten som bevilger tjenesten, og tilsvarer en kostnad på ca. kr. 50 pr. middagsporsjon pr. bruker. Vurdering: Matombringing er ikke en lovpålagt tjeneste, men et lavterskeltilbud nederst i omsorgstrappa på samme nivå som trygghetsalarm og dagtilbud. For mange brukere er det svært viktig at de får riktig ernæring, noe som kan forebygge sykdom og ha stor betydning for at brukeren skal kunne bo i egen bolig så lenge som mulig. Brukerne som har matombringing får enkeltvedtak på tjenesten ut fra individuell vurdering av behovet. Kommunen subsidierer tilbudet i dag med transport/ matombringing. Dersom kommunen ikke skal subsidiere denne tjenesten lengre, må bruker betale for kostnader knyttet til transport. Dette vil medføre en betydelig prisøkning pr bruker, og kan bety at flere ikke ønsker dette tilbudet, noe som igjen få uheldige konsekvenser for bruker. Tjenesten bør opprettholdes, men det må beregnes en egenandel av kostnadene for matombringing som belastes den enkelte bruker. Side19

20 Økonomiske konsekvenser Årlige kostnader knyttet til matombringing ligger på rundt kr Dette tilsvarer kr. 50 i ekstra kostnader pr. middagsporsjon pr. bruker. Middagsprisen er foreslått økt til kr. 70 pr. porsjon til hjemmeboende eldre fra Det foreslås at middagsprisen økes til kr. 95 pr. porsjon for hjemmeboende eldre som får maten bringt. De vil da betale 25 kr. i egenandel pr. porsjon for matombringing som er inkludert i middagsprisen, og som vil dekke ca. 50 % av kommunens utgifter. Kommunens kostnader for å opprettholde tjenesten middagsombringing vil likevel ligge på ca årlig. Rådmannens innstilling 1. Tjenesten matombringing bør opprettholdes. 2. Det beregnes en egenandel av kostnadene for matombringing på kr. 25 pr. porsjon pr. bruker som legges på middagsprisen og belastes den enkelte bruker. 3. Pris for middag bringt hjem til brukerne fastsettes til kr. 95,- (inkludert egenandel på transport) fra Side20

21 Saksframlegg Arkivnr. 231 Saksnr. 2012/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Ansettelsessaker delegert til rådmannen 2/13 Utvalg for helse og omsorg 10/ Saksbehandler: Målfrid Bogenk Egenandel for deltagelse på dagsenter Dokumenter i saken: 0 Y Informasjonsbrosjyre - Singsås bo og dagsenter. 1 I S V: da gs en ter U Si ri B us kl ei n Pr is til b u d fr a ta xi v e dr ør e n d e tr a 2 Jan Helge Engesmo Side21

22 ns p or t til d a gs e nt er. 3 U Pristilbud fra Støren Taxi vedrørende transport til Støren Bo og dagsenter La 4 X rs Jo nli Da 5 gs en ter et i dis tri kt se ntr u m ytt er øy - Le va ng er ko m m un e. I Pr is tr a ns p or t d Jan Helge Engesmo Side22

23 a gs e nt er 6 X Agenda- møte med aktivitørene i hjemmetjenesten - torsdag U In ns pil l i for ho ld til op pr ett els e av da gs en ter til bu d ve d Bu da l tje ne ste se nt er. I B e nt e E nl id In ns pi ll i fo rh ol d til o p pr 8 Enlid Bente Kaasen Side23

24 et te ls e a v d a gs e nt er til b u d v e d B u d al tj e n es te se nt er fr a sa ni te ts fo re ni n g e n i B u d al 9 I Dagsenter i MGK - innspill En ge 1 0 X Side24

25 n M ort en K ost na de r for tra ns po rt. 11 X Pi lo t - fo rs la g til o p pr et te ls e a v d a gs e nt er - Si n gs ås b o o g d a gs e nt er Side25

26 . 12 X Dagsenter Soknedal 1 X 3 Pr osj ek tsk iss e - Da ga kti vit ets til bu d for pe rs on er m ed de m en s i Mi dtr e Ga ul da l - da ter t I Et te rl ys er d a gt il b Budal sanitetsforening Side26

27 u d v e d B u d al b o- o g d a gs e nt er 15 S Egenandel for deltagelse på dagsenter 1 U Ve dr ør en d da gti lb ud Bu da l 6 B u d al sa ni te ts fo re ni n g Saksopplysninger Bakgrunn for saken: Saken om dagsenter er utredet tidligere. For å møte framtidige utfordringer innenfor pleie og omsorg er det behov for å styrke helsefremmende og forebyggende arbeid. Dette vil bidra til et mer aktivt liv, at brukerne kan greie seg lenger hjemme i egen bolig og for å utsette institusjonsinnleggelse. Helsefremmende og forebyggende arbeid og aktivitet påvirker egen evne til å mestre hverdagen, med nødvendig hjelp og tilsyn fra hjemmetjenesten. I henhold til vedtatt handlingsprogram og økonomiplan er rammene for å starte drift av dagsenter i Soknedal, Budal, Singsås og Støren avklart. Brukere ved dagsentrene får tilbud om tilrettelagte aktiviteter i hht. funksjonsnivå. Aktivitetene planlegges av aktivitør og skal være tilpasset brukerne. Det kan være inneaktiviteter som bingo, Side27

28 håndarbeid, bowling, lesing, treskjæring, etc., og uteaktiviteter tilpasset årstid (turer i nærmiljø, besøk på gård etc.) Dagsentrene vil være åpne: 2-3 dager pr. uke, inntil 5 timer pr. dag. Egenandelen for oppholdet dekker kaffe/kaffebrød, gevinster til bingo, transport ved utflukter samt innkjøp av diverse varer knyttet til aktiviteter. Bruker blir etterfakturert via kommunens faktureringssystem. Brukerne må selv besørge transport til og fra dagsentret. Brukers egenandel for deltagelse på dagsenteret kr. 65,- pr dag. Kostnader knyttet til de ulike aktivitetene vurderes, og brukerne må bidra for at aktivitetene skal bli varierte og vekke interesse for deltakerne. Brukerne får tildelt plass i hht. søknad og vedtak. Vurdering Midtre Gauldal kommunestyre kan vedta egenandel for dekning av utgifter knyttet til mat og aktiviteter. Det vedtas en egenandel på kr. 65,- pr dag for deltagelse på dagsenter i Midtre Gauldal kommune. Saken innarbeides i gebyrer 2013 som legges frem for kommunestyret. Økonomiske konsekvenser Tiltaket har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Rådmannens innstilling Side28

29 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/244-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 5/ Saksbehandler: Frode Larssen Årsbudsjett Pleie og Omsorg og NAV/Helse og Famile - rammeområder R4 og R5 Dokumenter i saken: 1 S Årsbudsjett Pleie og Omsorg og NAV/Helse og Famile - rammeområder R4 og R5 Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok tildeling av driftsrammer for rammeområdene i kommunestyremøte , sak nr. 87/12. Utvalg for Helse og Omsorg har, i kraft av delegasjonsreglementet, ansvar for å fordele driftsrammene til enhetene innenfor sine rammeområder. Videre er Rådmannen, av delegasjonsreglementet, gitt myndighet til å fordele enhetenes driftsrammer ned på de respektive arter. Rammeområde 4 Rammeområdet består av følgende: - Midtre Gauldal Sykehjem - Hjemmetjenesten - Fellesfunksjon for Pleie og Omsorg - Side29

30 Totalt for rammeområdet Budsjett Område Endring % R4 Fellesfunksjon Pleie og Omsorg % R4 Midtre Gauldal Sykehjem % R4 Hjemmetjenesten % *) Totalt % *)De av Kommunestyret vedtatte rammer er korrigert for overføring av Lysgården til Kultur, fritid og voksenopplæring. Beløpet utgjør Kr. 2,607 mill. Ref sak 2012/885. Midtre Gauldal Sykehjem Budsjett 2012 %-vis fordel %-vis fordel KOSTNADER: Lønn og sosiale kostnader % % 958 Øvrige driftskostnader % % Sum driftskostnader % % INNTEKTER: Brukerinnbetaling og salgsinntekter % % Refusjoner % % 132 Sum driftsinntekter % % -981 Driftsunderskudd For enheten Midtre Gauldal Sykehjem er det i budsjettrammene innarbeidet en midlertidig reduksjon med Kr. 1,373 mill. Reduksjonen gjelder avdeling «Blå» og må sees i sammenheng med de vedtatte investeringsplaner for ombygging av sykehjemmet til rom med en høyere standard bl.a. dusj/wc. I tillegg er det innarbeidet innsparinger med til sammen Kr. 0,671 mill. ved reduksjon av sykefraværet fra 11,3% til 10%. I dette beløpet er også forutsatt sparte vikarutgifter som en følge av en forventet høyere tilstedeværelsesprosent. Budsjettrammene kan forklares slik: Budsjett Konsekvens- Sum Budsjett Område Enhet 2012 juster tiltak 2013 R4 Midtre Gauldal Sykehjem Totalt Spesifikasjon av budsjett for 2013 Konsekvensjustert budsjett Tiltak (nettoeffekt) Nedfasing av avd. "Blå" pr Reduksjon i fravær samt sparte vikarutgifter Vedtatt ramme Side30

31 Hjemmetjenesten Budsjett 2012 %-vis fordel %-vis fordel KOSTNADER: Lønn og sosiale kostnader % % Øvrige driftskostnader % % Sum driftskostnader % % INNTEKTER: Brukerinnbetaling og salgsinntekter % % Refusjoner % % Sum driftsinntekter % % Driftsunderskudd For enheten er det innarbeidet en rammeutvidelse på ca. Kr. 7,0 mill. som bl.a. skal dekke merutgiftene til brukere med særskilte behov, barnebolig. I tillegg er rammene utvidet med Kr. 0,185 mill. for å kompensere inntektsbortfall ved endringer i Soknedal, samt Kr. 0,952 mill. som kompensasjon i forbindelse med endringene på sykehjemmet som nevnt ovenfor. På inntektssiden er det forutsatt Kr. 3,0 mill. som økte inntekter i forbindelse med særskilte brukere. Dessuten er det forutsatt økte inntekter ved matombringing med Kr. 0,250 mill. På utgiftssiden er det foretatt en rekke innsparinger, bl.a. omgjøring til dag-sentre med til sammen Kr. 0,360 mill., innsparing på vikarbudsjettet med Kr. 0,5 mill. i forbindelse med flytting av aktivitet, og Kr. 0,196 mill. ved stillinger som ikke erstattes i forbindelse med naturlig avgang. Videre avvikles nattevakt i Singsås og Soknedal pr Dette innebærer en besparelse i 2013 på Kr. 0,129 mill. I tillegg er det innarbeidet innsparinger med til sammen Kr. 0,857 mill. ved reduksjon av sykefraværet fra 11,3% til 10%. I dette beløpet er også forutsatt sparte vikarutgifter som en følge av en høyere tilstedeværelsesprosent. Bilparken som hjemmetjenesten disponerer vil nå bli overtatt fra leasingselskapet. Årlig innsparing er forventet å bli Kr. 0,185 mill. Det er p.t. ikke endelig avklart hvem som skal ha ansvaret for bilparken, enheten selv eller Eiendom og Kommunalteknikk. Kommunestyret har vedtatt en sammenslåing av Midtre Gauldal Sykehjem og Hjemmetjenesten under felles ledelse. Det er forventet at denne sammenslåingen skal gi mer effektiv og rasjonell drift. Side31

32 For fellesfunksjonen for Pleie og Omsorg er det forutsatt besparelser med Kr. 0,818 mill. for å synliggjøre innsparinger i bemanning i forbindelse med sammenslåingen av sykehjemmet og hjemmetjenesten. Budsjettrammene kan forklares slik: Budsjett Konsekvens- Sum Budsjett Område Enhet 2012 juster tiltak 2013 R4 Hjemmetjenesten Totalt Spesifikasjon av budsjett for 2013 Konsekvensjustert budsjett Tiltak (nettoeffekt) Økte refusjoner særskilte brukere Kompensasjon for 8 bruker i.f.m. nedfasing sykehjemmet 952 Økte inntekter matombringing -250 Overflødig personale kveld & helg -500 Bortfall av inntekter Soknedal 188 Naturlig avgang som ikke erstattes -196 Omgjøring til dagsentra -360 Kjøp av biler kontra leasing -185 Avvikling nattevakt Singsås og Soknedal pr Økte inntekter ressurskrevende tjenster Reduksjon i fravær samt sparte vikarutgifter Vedtatt ramme Korrigert ramme *) *)De av Kommunestyret vedtatte rammer er korrigert for overføring av Lysgården til Kultur, fritid og voksenopplæring. Beløpet utgjør Kr. 2,607 mill. Ref sak 2012/885. Side32

33 Rammeområde 5 Rammeområdet består av følgende enheter: - NAV - Helse og familie Totalt for rammeområdet Budsjett Område Enhet Endring % R5 NAV % R5 Helse og familie % *) Totalt % *)De av Kommunestyret vedtatte rammer er korrigert for overføring av Frivillighetssentralen til Kultur, Fritid og Opplæring. Beløpet utgjør Kr. 0,299 mill. Ref sak 83/12. NAV Budsjett 2012 %-vis fordel %-vis fordel KOSTNADER: Lønn og sosiale kostnader % % 760 Øvrige driftskostnader % % Sum driftskostnader % % INNTEKTER: Brukerinnbetaling og salgsinntekter 97 1 % 41 1 % -56 Refusjoner % % Sum driftsinntekter % % Driftsunderskudd Side33

34 For enheten NAV er det i rammene innarbeidet kutt i administrasjonen samt mindre utbetaling av sosialhjelp på Kr. 0,697 mill., samt rammeutvidelse med Kr. 0,200 mill. til lavterskeltilbud, samt Kr. 0,127 mill. til en 50% stilling som gjeldsrådgiver. Ansvar Rusomsorgen er tidligere overført fra NAV til Helse og Omsorg. Rammebeløpet er Kr. 0,268 mill. Budsjettrammene kan forklares slik: Budsjett Konsekvens- Sum Budsjett Område Enhet 2012 juster tiltak 2013 R5 NAV Totalt Spesifikasjon av budsjett for 2013 Konsekvensjustert budsjett Tiltak (nettoeffekt) Tilpasning i adm. samt reduserte utbetalinger til sosialhjelp -697 Lavterskeltilbud % stilling som gjeldsrådgiver Vedtatt ramme Side34

35 Helse og familie Budsjett 2012 %-vis fordel %-vis fordel KOSTNADER: Lønn og sosiale kostnader % % Øvrige driftskostnader % % Sum driftskostnader % % -892 INNTEKTER: Brukerinnbetaling og salgsinntekter % % 15 Refusjoner % % -231 Sum driftsinntekter % % -216 Driftsunderskudd For enheten Helse og familie er det i rammene innarbeidet kutt i prosjektet «Kjør for livet» med Kr. 0,226 mill, kutt i «Fysak» med Kr. 0,232 mill., dagsenter med Kr. 0,435 mill., ungdomsklubb med Kr. 0,257 mill. opprettholdes uendret. Budsjettrammene kan forklares slik: Budsjett Konsekvens- Sum Budsjett Område Enhet 2012 juster tiltak 2013 R5 Helse og familie Totalt Spesifikasjon av budsjett for 2013 Konsekvensjustert budsjett Tiltak (nettoeffekt) Fjerning av prosjektet "Kjør for livet" -227 Fjerning av prosjektet "FYSAK" Vedtatt ramme *) Korrigert ramme *) *)De av Kommunestyret vedtatte rammer er korrigert for overføring av Frivillighetssentralen til Kultur, Fritid og Opplæring. Beløpet utgjør Kr. 0,299 mill. Ref sak 83/12. Side35

36 Budsjett Konsekvens- Sum Budsjett Område Enhet 2012 juster tiltak 2013 R4 Fellesfunksjon Pleie og Omsorg Totalt Spesifikasjon av budsjett for 2013 Konsekvensjustert budsjett Tiltak (nettoeffekt) Innsparing 1,5 årsverk i.f.b. sammenslåing Hj.tjenesten/Sykehjemmet Vedtatt ramme I fellesfunksjon for Pleie og Omsorg er budsjettrammen fastsatt til Kr. 6,840 mill. Denne rammen skal dekke kommunens utgifter til samhandlingsreformen. Utgiftene til samhandlingsreformen er antatt å bli slik: a. Utgifter i.h.t. estimat fra KS Kr. 5,500 mill. b. Estimat på bøter utskrivningsklare Kr. 0,500 mill Totale utgifter Kr. 6,000 mill. Dette innebærer at Kr. 0,840 mill. kan disponeres til forebyggende tiltak. Midlene foreslåes disponert slik: a. Frisklivs-ko-ordinator ½ års effekt Kr. 0,450 mill. b. Miljørettet helsevern 20% stilling ½ års effekt Kr. 0,080 mill. (Interkommunalt samarbeid mellom 5 Kommuner i Trondheimsregionen) c. Hørselskontakt Hjemmetjenesten Kr. 0,030 mill. d. Velferdsteknologi Kr. 0,100 mill (Interkommunalt samarbeid) e. Generelle Skjønnsmidler Kr.-0,100 mill. (Brukes til finansiering av pkt d.) f. Kompetansheving Pleie og Omsorg Kr. 0,280 mill. Totalt disponert Kr. 0,840 mill. Side36

37 Rådmannens innstilling: 1. HO-utvalget vedtar følgende rammer for enhetene innenfor rammeområde 4 for 2013: Budsjett Område Endring % R4 Fellesfunksjon Pleie og Omsorg % R4 Midtre Gauldal Sykehjem % R4 Hjemmetjenesten % Totalt % 2. HO-utvalget vedtar følgende rammer for enhetene innenfor rammeområde 5 for 2013: Budsjett Område Enhet Endring % R5 NAV % R5 Helse og familie % Totalt % 3. HO-utvalget vedtar følgende disponeringer under Fellesfunksjon Pleie og Omsorg: a. Utgifter samhandlingsreformen Kr. 5,500 mill. b. Utgifter til utskrivningsklare pasienter Kr. 0,500 mill. c. Frisklivs-/ folkehelse-koordinator ½ års effekt Kr. 0,450 mill. d. Miljørettet helsevern 20 % stilling ½ års effekt Kr. 0,080 mill. (Interkommunalt samarbeid mellom 5 kommuner i Trondheimsområdet) e. Hørselskontakt Hjemmetjenesten Kr. 0,030 mill. f. Velferdsteknologi prosjekt) Kr. 0,100 mill (Interkommunalt samarbeid) g. Generelle Skjønnsmidler Kr.-0,100 mill. (Brukes til finansiering av pkt d.) h. Kompetanseheving Pleie og Omsorg Kr. 0,280 mill. Side37

38 Saksframlegg Arkivnr. 231 Saksnr. 2013/344-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 4/ Eldres råd 8/ Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 8/ Utvalg for helse og omsorg 6/ Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Frode Larssen Kommunale gebyrer og avgifter Dokumenter i saken: 1 S Kommunale gebyrer og avgifter 2 X Hefte - Kommunale gebyrer og avgifter 2013 Vedlegg 1 Hefte - Kommunale gebyrer og avgifter 2013 Saksopplysninger Kommunen krever inn gebyrer og avgifter som dels er regulert i lover og forskrifter. I forbindelse med K-sak 87/12 Handlingsplan med økonomiplan for ble det opplyst at Rådmannen arbeidet med en samlet oversikt over kommunens avgifter og gebyrer. Denne oversikten er vedlagt. Oversikten, som er organisert per rammeområde, vil bli gjort tilgjengelig for brukerne både i papirutgave samt via kommunens hjemmeside. Økonomiske konsekvenser Gebyrene og avgiftene vil først tre i kraft etter å ha blitt vedtatt. Side38

39 Rådmannens innstilling 1. Kommunale gebyrer og avgifter som vist i vedlagte hefte vedtas. Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst og kultur Vedtak Side39

40 Side40

41 Side41

42 Side42

43 Side43

44 Side44

45 Side45

46 Side46

47 Side47

48 Side48

49 Side49

50 Side50

51 Side51

52 Side52

53 Side53

54 Side54

55 Side55

56 Side56

57 Side57

58 Side58

59 Side59

60 Side60

61 Side61

62 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2012/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 9/ Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 7/ Utvalg for helse og omsorg 7/ Arbeidsmiljøutvalget Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Pleie- og omsorgsplan - rullering Dokumenter i saken: 1 S Pleie- og omsorgsplan - rullering 2 Pleie- og omsorgsplan- Egenmestring-trygghet- livskvalitet Saksopplysninger Bakgrunn: Pleie- og omsorgsplanen - Egenmestring-trygghet- livskvalitet ble vedtatt i kommunestyret , sak 2010/1489. Det ble vedtatt at planen skulle rulleres første gang i En revidert utgave legges med dette fram til politisk behandling. Faktiske opplysninger: I det nye plandokumentet er det oppdatert grunnlag og status over endringer som har skjedd innenfor pleie- og omsorgssektoren, både på statlig og kommunalt nivå. Samhandlingsreformen som ble iverksatt fra 2012, innebærer en endret rolle for kommunen, med hensyn til medfinansiering - og at kommunen må være i stand til å ta i mot utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten fra dag 1. Det er vedtatt og iverksatt nye helselover fra Oppdaterte befolkningsprognoser, samt statlige endringer i lover, regelverk og nasjonale føringer legges til grunn for den videre utvikling og vurderingene i denne planen. Rådmannen har fått innspill fra Eldres råd, utvalget for helse- og omsorg, samt enhetslederne i pleie- og omsorg. Side62

63 Vurdering Midtre Gauldal - i likhet de fleste andre kommuner, står overfor betydelige utfordringer når det gjelder å utvikle bærekraftige pleie- og omsorgstjenester i kommunen, noe som innebærer å balansere kvalitet, arbeidsmiljø og effektivitet. Kommunen skal også møte Samhandlingsreformens krav. Frem til i dag har hovedfokus i utviklings- og omstillingsarbeidet vært rettet mot spørsmål om kapasitet, og først og fremst om behovet for institusjonsplasser. For å komme videre med å utvikle bærekraftige tjenester i kommunen, synes det nødvendig å vektlegge arbeidsmiljø og spørsmålet heltid/ deltid og hva som utgjør brukeropplevd kvalitet i større grad. Dette er forsøkt synliggjort i planen. Det skisseres også at det i det videre arbeid må legges et helhetlig organisasjonsperspektiv på utviklingen av tjenestene. Dette innebærer i større grad enn før å ta tak i utfordringene slik de fremstår for arbeidsgiver, brukere og ansatte. Pleie- og omsorgstjenesten vil i framtida måtte yte tjenester til brukere med større og sammensatte behov, noe som vil kreve mer kompetanse for å gi gode og brukerorienterte tjenester. Samarbeidet mellom ulike tjenestested må styrkes for å få bedre koordinerte tjenester og bedre ressursutnyttelse. Økonomiske konsekvenser Før nye tiltak iverksettes må disse behandles særskilt og innarbeides i gjeldende økonomiplan og årsbudsjett. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar fremlagte forslag til rullering av pleie- og omsorgsplan Planen rulleres 1. halvår i 2016 og Tiltak som krever økonomiske bevilgninger forsøkes innarbeidet i kommunens økonomiplan/ årsbudsjett. Side63

64 Pleie- og omsorgsplan EGENMESTRING -TRYGGHET- LIVSKVALITET K-sak 66/10 sak 2010/1489 RULLERING Side64

65 Side65

66 Innhold Side 1. Innledning Statlige føringer Fremtidas omsorgsutfordringer Status og fremtidig behov for pleie- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal Ressursbruk / Kostnadsnivå Strategi og målsetting Vurdering Rådmannens forslag til tiltak PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side66

67 1. Innledning 1.1 Generelle kommentarer Etter at pleie- og omsorgsplan ble behandlet i november 2010, har det skjedd flere endringer både på statlig og kommunalt nivå. Det ble vedtatt nye helselover med forskrifter i 2011, med iverksettelse fra Samhandlingsreformen som gradvis ble iverksatt fra , innebærer en endret rolle for kommunen og nye oppgaver. Det forventes at kommunene har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse slik at unødige sykehusinnleggelser unngås, og at det gis et tilbud til utskrivingsklare pasienter fra 1.dag. Dette legges også til grunn for vurderinger og videre prioriteringer i denne planen. Det er inngått samarbeidsavtaler mellom kommunene og ST. Olavs hospital/ RUS Midt- Norge i2012. Midtre Gauldal kommune deltar i interkommunalt samarbeid om Samhandlingsreformen med kommunene Trondheim, Malvik, Melhus og Klæbu (i Trondheimsområdet). Av de lokale politiske vedtakene er den mest omfattende endringen, og som har tatt lengst tid å gjennomføre, nedfasing av langtidsplasser ved bo- og dagsentrene. Rullering av pleie- og omsorgsplanen bygger på oppdaterte befolkningsprognoser, innspill fra Utvalget for helse og omsorg og Eldres råd, samt innspill og vurderinger fra ledere og ansatte. 1.2 Verdigrunnlaget i pleie- og omsorgsplanen Ut fra en faglig vurdering og med hensyn til ressursbruken synes det riktig å stå fast ved forutsetningene og det definerte verdigrunnlaget i opprinnelig PLO-plan. Målet er at alle skal ha muligheten til å bo hjemme så lenge som mulig, med tilrettelegging og hjelp til å mestre dagliglivets gjøremål i fht. behov og ut fra LEON-prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå). Trygghet og forutsigbarhet er en forutsetning for egenmestring. Det innebærer at man får en individuell vurdering av behovet for hjelp, tilrettelegging og evt. opplæring, samt tilpassede omsorgstjenester. Dette gir følelse av både mestring og trygghet. Det henvises også til omsorgstrappa som beskriver de ulike nivå i omsorgskjeden. 1.3 Grunnlag for økonomisk planlegging Som grunnlag for økonomisk planlegging er det blant annet gjort beregninger i forhold til nedfasing av sykehjemsplasser og økning i antall boenheter. KOSTRA-tall viser at kommunen har forholdsvis god dekning på institusjonsplasser, og at det er flere innbyggere som mottar hjemmetjenester enn i resten av Sør-Trøndelag og landet, (tabell 1 s.13). Kommunen må forholde seg til statlige rammebetingelser og egen økonomi, og samtidig sørge for at tjenester tilpasses til beste for kommunens innbyggere innenfor disse rammene. Konkret vurdering og tilpasning skjer videre i Handlingsprogram/ økonomiplan og årsbudsjett. PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side67

68 1.4 Mandat Arbeidet med rullering av planen er gjort i samarbeid mellom rådmannen og berørte enhetslederne. Eldres råd og utvalget for helse og omsorg har kommet med innspill underveis i prosessen. Planen behandles politisk av kommunale råd og utvalg, og vedtas av kommunestyret. Med utgangspunkt i plandokumentet av nov og nye innspill, er følgende områder vurdert: - Enhetenes drift med hensyn til effektiv ressursutnyttelse og riktig omsorgsnivå, herunder sammenslåing av sykehjemmet og hjemmetjenesten. - Muligheter og begrensninger knyttet til heldøgns bemanning - Utfordringer og konsekvenser knyttet til Samhandlingsreformen - Vurdering og tilpasning av bygningsmassen ved MG sykehjem og bo- og dagsentrene i kommunen. - Behov og dekningsgrad når det gjelder tilrettelagte boenheter for unge funksjonshemmede i kommunen. Det vises også til Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal - Framtidig behov for institusjonsplasser - Arbeidsmilø/nærvær - videreføring av nærværsprosjekt - Arbeidstidsordninger herunder heltid-/ deltid 2. Statlige føringer Pleie- og omsorgstjenester utgjør en vesentlig del av kommunens tjenestetilbud og er i stor grad underlagt statlige føringer og regulert av lover, forskrifter og gjennom økonomiske føringer i form av statlige tilskudd. 2.1 Lovgrunnlag Kommunenes forpliktelser og lovpålagte oppgaver på disse tjenesteområdene reguleres gjennom en rekke lover og forskrifter ( ). Lover og forskrifter beskriver bl.a. pasientenes rettigheter, og tildeling av tjenester skjer gjennom enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen. PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side68

69 Nye helselover Ny Folkehelselov, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) er vedtatt av Stortinget og trådte i kraft fra I den nye kommunale helse- og omsorgstjenesteloven tydeliggjøres kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester ( sørge-for-ansvar ), uten at kommunene pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på. Helsepersonelloven (endret fra 2012) gjelder for alt personell som yter tjenester etter de nye helselovene. Brukerrettigheter er videreført og samlet i Pasient og brukerrettighetsloven for at rettighetene skal bli mer helhetlige for brukere som må forholde seg til flere deltjenester i kommunene og flere nivå i helsetjenesten. Kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid tydeliggjøres og fremheves i Folkehelseloven. Her legges det vekt på å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Folkehelseloven skal være et verktøy for kommunene for å motvirke sosiale helseforskjeller, møte demografiske utfordringer, økende livsstilsrelatert sykdomsutvikling, samt ivareta befolkningens helse. Loven omhandler blant annet krav til kommunene om å iverksette forebyggende tiltak for å møte helseutfordringene. Det skal utvikles en plan for iverksetting av loven om lokalt folkehelsearbeid, og fylkeskommunen har sendt forslag til planprogram på høring med frist I Nasjonal helse- og omsorgsplan er målet å sikre bedre samhandling innad i kommunen, men også mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Den skal også sikre god politisk styring gjennom å være et strategisk styringsdokument for helsetjenesten. 2.2 Lover og skjønnsutøvelse Lover som regulerer kommunale tjenester åpner i stor grad for skjønnsutøvelse og lokale vurderinger. Sosialtjenestelovens 4-3 viser at det er betydelig skjønnsutøvelse knyttet til begrepet hvem som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp. Ulike faggrupper kan ha ulik tilnærming til behovet hos samme bruker; noen kan ha stort fokus på rehabilitering og hjelp til selvhjelp, mens andre faggrupper kan ha en tilnærming som innebærer å overta mer av omsorgen. Statistikk fra SSB viser også forskjeller i ressursbruk basert på ulik faglig vurdering, skjønnsutøvelse og politisk prioritering. 3. Fremtidas omsorgsutfordringer Stortingsmelding nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening omtales som Omsorgsmeldinga. Hovedfokuset i meldingen er framtidas omsorgsutfordringer og regjeringens strategier for å møte dem. Meldingen trekker opp følgende perspektiver på utviklingen helt fram mot 2050: - Vekst i antall eldre i aldersgruppen år PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side69

70 - Vekst i antall tilfeller av alvorlige sykdommer (kreft) - Kompetansebehov i forhold til eldreomsorg, med spesielt fokus på demens, samt kroniske og sammensatte lidelser - Vekst i antall nye brukergrupper, unge voksne med nedsatt funksjonsevne - Rekruttering og tilgang på utdannet helsepersonell og frivillige omsorgsytere - Behov for bedre medisinsk behandling og tverrfaglig oppfølging - Fokus på helhetlige pasientforløp - Økt krav til aktiv omsorg vil utfordre tjenesten i forhold til større faglig bredde Regjeringens omsorgsplan er basert på 5 langsiktige strategier for å møte framtidas omsorgsutfordringer: Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kapasitetsvekst og kompetanseheving Bedre samhandling og medisinsk oppfølging Aktiv omsorg Partnerskap med familie og lokalsamfunn For å møte disse utfordringene er bl.a. Samhandlingsreformen vedtatt og iverksatt fra Målene med samhandlingsreformen er: Økt livskvalitet for den enkelte og redusert press på helsetjenesten gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet til det beste for pasientene. Mer helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av helsetjenesten gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp. Å sikre en bærekraftig utvikling av helsesektoren, gjennom å bidra til effektiv bruk av ressursene. Det legges betydelig vekt på forebyggende arbeid og at brukerne skal bli bedre i stand til å mestre egen helse. Samtidig med at den kommunale helse- og omsorgstjenesten styrkes og videreutvikles, omstilles spesialisthelsetjenesten. Utredning og behandling av hyppig forekommende tilstander skal desentraliseres der dette er mulig, mens utredning og behandling av sjeldent forekommende sykdommer skal sentraliseres der dette er nødvendig for å sikre god kvalitet og god ressursutnytting. PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side70

71 Utvikling av kommunehelsetjenesten stiller store krav til kommunal organisering og ledelse, men samtidig gir det mulighet for å utvikle gode tjenester til brukerne lokalt, noe som kommer befolkningen til gode. Samhandling med Helse Midt-Norge og St. Olavs hospital helseforetak Utfordringer og strategi Helse Midt-Norge skal sørge for å levere likeverdige spesialisthelsetjenester av god kvalitet. Styret for HMN har lagt til grunn følgende 4 hovedutfordringer for helsetjenesten i Strategi 2020 for de neste 10 år: 1. Befolkningens sammensetning og behov endres 2. Tydeligere krav til dokumentert kvalitet 3. Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor 4. Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten Styret for HMN har vedtatt følgende strategiske mål for perioden: 1. Styrket innsats for de store pasientgruppene 2. Kunnskapsbasert pasientbehandling 3. En organisering som underbygger gode pasientforløp 4. Rett kompetanse på rett sted til rett tid 5. Økonomisk bærekraft Spesialisthelsetjenesten skal ta medansvar for forebyggende helsearbeid samt habilitering/ rehabilitering i et gjensidig forpliktende samarbeid med kommunene, fylkeskommunene og brukerne. 4. Status og fremtidig behov for pleie- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal Etter at gjeldende pleie- og omsorgsplan ble vedtatt har det skjedd endringer både nasjonalt og lokalt. Dagens tjenestetilbud samt endring av behov beskrives for å få et oppdatert vurderingsgrunnlag for pleie- og omsorgsplanen. 4.1 De ulike typer tjenestetilbud definisjoner De ulike typer tjenestetilbud defineres ut fra definert grad av behov og omsorgsnivå (omsorgstrappa). Tjenester skal tildeles på laveste effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet). PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side71

72 Beskrivelse av de ulike omsorgsnivåene i Omsorgstrappa og kommunens tilbud Alle tjenester tildeles av omsorgskontoret, etter individuell vurdering og vedtak. Nivå 1 Trygghetsalarm, matombringing, andre praktiske hjelpeordninger. Nivå 2 Hjemmetjeneste - praktisk bistand (hjemmehjelp, opplæring) gis i brukerens hjem. Nivå 3 Hjemmesykepleie - bistand til å ivareta medisinske behov, personlig hygiene, medisinering, hjelp til medisinske prosedyrer i forbindelse med funksjonstap, skade eller sykdom. Omfanget av hjemmesykepleie varierer fra besøk annenhver uke til besøk flere ganger daglig, 7 dager i uka. Tjenesten gis i brukerens hjem, som også kan være omsorgsbolig eller bofellesskap. Hjemmesykepleie reguleres av Lov om helsetjenestene i kommunene. Tjenestemottaker betaler ikke for tjenesten. Nivå 4 Heldøgns pleie og omsorg er det høyeste omsorgsnivået i kommunen. Slike tjenester kan gis ved sykehjemmet eller i omsorgsbolig med heldøgns pleie og omsorg for personer som har et omfattende og sammensatt omsorgs- og pleiebehov, og i eget hjem. Det foreligger ingen nasjonal standard eller entydig definisjon på hvor tjenestene kan gis. Det er derfor store forskjeller mellom kommunene på hvordan tjenestene er organisert. Nivå 4 inneholder både omsorgstjenester fra middels behov - til de mest omfattende behov for omsorgstjenester for en kortere eller lengre periode. Heldøgns pleie og omsorg i bolig kan variere fra en til flere hjelpere tilstede i bygningen hele døgnet (fast bemanning). PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side72

73 Behovet for heldøgns omsorg oppfattes ofte som en langvarig eller permanent situasjon, men mange av disse brukerne trenger et midlertidig opphold i institusjon for et kortere tidsrom inntil behandling er iverksatt eller situasjonen har stabilisert seg eller forbedret seg. Korttidsopphold betyr det høyeste trinnet i omsorgstrappa i betydningen fordi det ytes omfattende og sammensatte tjenester i en tidsbegrenset periode. Vedtak om sykehjemsplass gis som et tidsbegrenset opphold i sykehjem, rehabilitering eller et langtidsopphold. Spørsmålet om bolig eller institusjon Mange brukere i målgruppen for heldøgns omsorg kan ikke lenger greie seg i egen bolig, men har behov for tilrettelagt bolig/ omsorgsbolig. Tilrettelagte boliger har flere benevnelser, hvor omsorgsbolig er mest brukt. Det kan være ulike boligtyper bygd med tilskudd via statlige ordninger. Det brukes benevnelser som bokollektiv eller bofellesskap når tilrettelagt bolig kombineres med heldøgns omsorg i et bofellesskap med fellearealer og felles bemanning. Fra 2012 regulerer den nye helse- og omsorgstjenesteloven driften av heldøgns omsorgstjenester. Sykehjem, som er heldøgns omsorgstjeneste i institusjon, regnes som et høyere nivå i omsorgstrappa enn heldøgns omsorgstjenester i tilrettelagt bolig/ omsorgsbolig. Dette skyldes blant annet at det som oftest er høyere bemanning, bedre kompetanse og mer avansert medisinsk utstyr i sykehjem. Kommunene har stor frihet til å organisere tjenestene som de selv ønsker, i fht. lover og forskrifter. Valg mellom institusjon eller bolig for heldøgns omsorgstjenester handler for en stor del om ideologi og egenomsorg, men også om å finne den rette balansen mellom menneskeverd, livskvalitet, myndiggjøring og faglig forsvarlighet. Det er også ulike forventningsnivå blant innbyggere, tjenestemottakere, pårørende og tjenesteutøvere. Mht. organiseringen av heldøgns omsorg. Eldre brukere tilbys i større grad heldøgns omsorg i institusjon, mens yngre brukere ofte mottar heldøgns omsorg i egen bolig i form av omsorgsbolig, bofellesskap eller lignende. 4.2 Omfang og organisering av tjenestetilbudet Midtre Gauldal Sykehjem og Hjemmetjenesten har vært organisert som selvstendige enheter med enhetsledere og avdelingsledere t.o.m Fra 2013 slås enhetene sammen til en enhet med felles leder. Status 2012 Tjenester 2012 Ansatte Årsverk Netto driftsbudsjett Midtre Gauldal sykehjem , Hjemmetjenesten (inkl. Enhet for funksjonshemmede) Sum , PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side73

74 Omsorgskontoret Omsorgskontoret er kommunens forvaltningskontor innenfor pleie, rehabilitering og omsorg med saksbehandlere med helsefaglig og merkantil kompetanse. Omsorgskontoret skal bidra til å ivareta og sikre brukerens rettigheter, samt sørge for likeverdig behandling av søknader. Det tilstrebes at alle innbyggere uavhengig av alder, tjenestebehov og bosted får individuelt tilpassede pleie- og omsorgstjenester på riktig tjenestenivå. Omsorgskontoret er pr. i dag organisert under hjemmetjenesten og sykehjemmet. Omfang av og utførelse av tjenestene vurderes i samarbeid med enhetene. Vedtaksmyndigheten ligger hos enhetslederne. Midtre Gauldal sykehjem Sykehjemmet har pr. i dag 76 plasser, derav 9 korttidsplasser og 67 langtidsplasser. Det er 3 dobbeltrom og 70 enerom på sykehjemmet. Det er vedtatt at sykehjemmet skal ha 66 plasser etter ombygging av den eldste fløyen (rød og blå avd.). Sykehjemmet har eget vaskeri og kjøkken. Kjøkkenet driver i tillegg to kantiner, en på sykehjemmet og en på Rådhuset. De 76 plassene ved sykehjemmet er fordelt på 4 avdelinger Gruppe 1, 2 og 3 Gruppe 4 Gruppe 5-6 Gruppe 7-8 Kjøkken Vaskeri 22 langtidsplasser (pleie, demens og psykogeriatri) 8 korttidsplasser (korttid: rehabilitering/pleie) 19 langtidsplasser 27 langtidsplasser Eget kjøkken som tilbereder all varm mat for sykehjemmets beboere, og middag som bringes ut til hjemmeboende brukere. Kjøkkenet driver kantine på sykehjemmet og på Rådhuset. Sykehjemmet har eget vaskeri for vask av beboernes privattøy. Sykehjemmet som er lokalisert i 1. etg. av helsesentret ble bygd i Senere er det gjort bygningsmessige forbedringer og utbygging. I 1996 ble legekontorets lokaler ferdig i sokkeletasjen, med 2 leiligheter på plan 1. I 2003 stod ny fløy mot nord ferdig med 30 plasser for pleie, aldersdemente, psykogeriatri og rehabilitering, samt kantine og kontorer for bl.a. enhetsleder ved sykehjemmet og fysio-/ergoterapitjenesten. I sokkeletasjen ved helsesentret er følgende funksjoner lokalisert: Hjemmetjenesten, Omsorgskontoret, Støren fysioterapi, Støren legesenter, Støren tannklinikk og helsestasjonen, sykehjemmets kjøkken, vaskeri, lagerplass, fryse- og kjølerom, bårerom og kapell, kontor renholdsleder og vaktmester, m.fl., garderober, etc. I 2. etg. nybygg er følgende lokalisert: Private næringsdrivende (Audiograf, kiropraktor, optiker, homøopat, Thai-massasje). Over tannklinikken (plan 1): 5 boenheter (bygd i 2009). Over legekontoret (plan 1): 2 leiligheter (1996) PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side74

75 Bygningsmessig standard fra utbyggingen i 2003 er meget bra. Bygningsmessig standard fra 1977 er ikke tilfredsstillende i fht. dagens krav og funksjoner. Det er 3 2-sengsrom, og det mangler dusj og WC på de fleste rommene som ble bygd i Det innebærer at brukere må kjøres gjennom en lang korridor for å få ta en dusj. Det har vært stort press på sykehjemsplasser de siste 2-3 år, men det er ikke ventelister til sykehjemsplass. Dette skyldes at man forsøker å finne en tilfredsstillende løsning om et tilbud for brukeren. Kommunen har hittil ( i 2012) stort sett greid å ta i mot utskrivningsklare pasienter fra St. Olavs hospital i løpet av kort tid. Hjemmetjenester Hjemmetjenesten omfatter følgende avdelinger og tjenester: Alderspensjonatet på Støren - er et bofellesskap med bemanning på dag og kveld for de som trenger tilsyn og lettere pleie, men ikke for de med omfattende behov for sykepleie. Snurruhagen bofellesskap - er et bofellesskap (bolig-, avlastnings- og aktivitetstilbud) med heldøgns bemanning for voksne med nedsatt funksjonsevne og stort hjelpebehov. Trygg framtid er et eget tilbud til en ung bruker med stort hjelpebehov. Tiltaket har egen personalgruppe hele døgnet, og er en del av Snurruhagen bofellesskap. Boveiledertjenesten Kalvtrøa er et bofellesskap med heldøgns bemanning for voksne med nedsatt funksjonsevne der det gis tjenester slik at brukeren kan klare seg i egen bolig. Det gjelder både praktisk bistand og i noen grad tilrettelagte fritidstilbud. Lysgården verksted dagtilbud med arbeid og opplæring for voksne med nedsatt funksjonsevne. Avdelingen er overført til enhet for kultur og voksenopplæring fra Hjemmesykepleie gis i brukerens hjem etter søknad og vedtak. Hjemmehjelp- praktisk bistand og opplæring, gis i brukerens hjem etter søknad og vedtak. Singsås og Soknedal bo- og dagsentre har pt. heldøgns bemanning til de brukerne som bor der, p.g.a. behovet for assistert evakuering ved brann. Trygghetsalarmer - tildeles etter søknad og vedtak. Matombringing - tildeles etter søknad og vedtak. Generelle tjenester Ledsagerbevis, støttekontakt, besøkshjem og avlastning. PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side75

76 Tabell 1. Mottakere av hjemmetjenester pr innb Midtre-Gauldal Sør-Tr.lag landet år år. 80 år og over. Midtre Gauldal har flere mottakere av hjemmetjenester enn Sør-Trøndelag og landet. Høsten 2012 ble langtidsplassene ved bo- og dagsentrene nedfaset. Det bygges 3 omsorgsleiligheter ved Soknedal bo- og dagsenter for brukere med behov for tilrettelegging og tilsyn, men som ikke trenger sykehjemsplass. På grunn av begrenset plass og kapasitet er det fortsatt kjøkkendrift ved Soknedal bo- og dagsenter. Det er vanskelig å forutsi omfanget av tjenestene som skal gis av hjemmetjenesten, da kommunen er pliktig til å gi tjenester til alle som har behov for det og som oppholder seg i kommunen. Tjenesteomfanget varierer, og ved behov for akutt hjelp må dette prioriteres uavhengig av allerede planlagte aktiviteter. I hjemmetjenesten har en mye fokus på praktisk bistand og pleie/ behandling. Helsefremmende og forebyggende tiltak bør prioriteres mer framover for å redusere behovet for både hjemmesykepleie og institusjonsplasser. Fagkompetansen fordeles slik at de samme medarbeiderne i størst mulig grad betjener de samme brukerne til enhver tid. Soneinndeling ble vurdert i 2011, og konklusjonen var da at det må tilføres mer ressurser for å få gjennomført en slik organisering. PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side76

77 4.3 Befolkningsutvikling 67 år og eldre. Tall og prognoser Tabell 2. Andelen av kommunens innbyggere i gruppen år vil øke jevnt i de kommende 10 år. Aldersgruppen over 80 år vil holde seg stabilt med en svak nedgang de kommende år, for så å øke fra Befolkningsutvikling - pleie og omsorg 67 år og eldre år 80+ år PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side77

78 4.4 Behov for pleie- og omsorgstjenester Tabell 3. Utvikling behovsgrupper Hovedgruppen brukere av pleie- og omsorgstjenester er eldre, og behovet for tjenester er økende med alderen. Kommunene får beregnet rammetilskuddet ut fra ulike behovskriterier. Antall Utvikling behovsgrupper år år 90 år og eldre Prognose for antall personer/alder 2010 til 2020 Midtre Gauldal : Endr år ,2 % år ,1 % Over 90 år ,1 % 4.5 Kvalitet og samarbeid Hjemmetjenesten og Midtre Gauldal sykehjem har et godt samarbeid, noe som er viktig på grunn av brukere som i perioder mottar tjenester fra begge enhetene. Brukerne ved sykehjemmet har ofte mottatt tjenester av hjemmetjenesten, og tett samarbeid er viktig for å sikre at brukerne får hjelp og omsorg preget av kontinuitet og helhet. Samarbeidet mellom tjenesteområdene må videreutvikles. Ukentlige samhandlingsmøter mellom sykehjemmet, hjemmetjenesten, lege, fysioterapeut, ergoterapeut og Omsorgskontoret styrker det tverrfaglige samarbeidet. Det er et mål at brukerne skal kunne få nødvendig tilrettelegging og individuelt tilpassede pleie- og omsorgstjenester i eget hjem eller omsorgsboliger så lenge som mulig. Det er viktig at det gjøres funksjonsvurdering av boliger for nødvendig tilrettelegging. Kommunen bør ha en aktiv rolle for å få dette gjort. Mer helsefremmende og forebyggende arbeid er nødvendig for at folk skal kunne bo hjemme lenger og unngå eller utsette innleggelse i institusjon. Det blir derfor svært viktig fremover å gi tjenester på riktig omsorgsnivå (Jf.omsorgstrappa). Erfaringer viser at det er nødvendig med en gjensidig avklaring mellom tjenesteutøver og tjenestemottakere om forventninger til innhold og kvalitet på de tjenestene som gis. Dette gjøres gjennom at det utarbeides tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer og at det lages tydelige vedtak på omfanget av tjenesten. Kvalitetssikring vil være sentralt på flere områder i tida som kommer. Dokumentasjon av arbeidsprosesser, vedlikehold av prosedyrer, samt implementering av system for avviksmeldinger og håndtering av disse er en omfattende oppgave som krever ressurser. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som har kvalitetsarbeid som en prioritert oppgave for å komme PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side78

79 videre med dette. En viktig forutsetning for å kunne lykkes med dette, er at ansatte har tilgang til og god kunnskap om bruken av PC og programvare. Det gjennomføres systematisk kartlegging av tjenestekvaliteten i form av brukerundersøkelser hvert annet år, noe som gir nyttige tilbakemeldinger. Enhetene får også tilbakemeldinger fra brukere og pårørende om den opplevde kvaliteten gjennom samtaler og dialog i hverdagen. Tilbakemeldingene viser at det er stor grad av tilfredshet med tjenestene i Midtre Gauldal, men avviksmeldinger, klager og observasjoner i hverdagen tyder også på at det er ulike forhold som kan bli bedre. Eksempler på dette er behov for bedre helhet og sammenheng i pasientforløpet og behov for bedre aktivitetstilbud for brukerne. I den forbindelse er Livsglede for eldre igangsatt, som et samarbeid mellom kommunen og Gauldal videregående skole. Tjenesteyterne opplever mer begrenset tid hos brukerne fordi antall brukere med flere diagnoser og med behov for mer omfattende tjenester øker. Kompetanseheving er nødvendig for å møte disse faglige utfordringene. 4.6 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi IKT er et sentralt virkemiddel for å løse framtidas helseutfordringer. Nye tekniske løsninger må på plass for at nødvendig informasjon skal være tilgjengelig der pasienten befinner seg for å kunne ivareta et helhetlig pasientforløp. Pasienten skal være informert - og så langt det er mulig, være en aktiv deltager i behandlingen. I utviklingen av IKT-løsninger er det en statlig målsetting at elektronisk kommunikasjon skal være den normale måten å kommunisere på. Dette gjelder både i forholdet mellom tjenesteyter/behandler og pasienter/brukere og innebærer bl.a. mulighet for elektronisk timebestilling, helseinformasjon, opplæring, online-konsultasjoner/ telemedisin og tilgang til pasientjournal. IKT er også et viktig verktøy i forhold til administrasjon og effektivstyring av virksomheten. Norsk Helsenett (NHN) er i dag en avdeling i Helsedirektoratet. Flere virksomheter som statlige helseforetak, kommuner og en stor del av fastlegekontorene er i dag tilknyttet NHN. Fagsystemet Gerica er tatt i bruk ved alle enheter i kommunen. Kontinuerlig opplæring er nødvendig, og det er fokus på utvikling av tiltaksplaner som beskriver de tiltak som er iverksatt for den enkelte bruker. For å kunne sikre god dokumentasjon gjennom bruk av fagprogrammet, må det finnes tilgjengelige PCer på alle avdelinger og gis opplæring i bruk av PC og programvare. Legene har nå tilgang til Gerica på legekontoret, noe som effektiviserer samhandlingen. Mulighetene ved fagprogrammet Gerica må tas i bruk av alle for å kunne overføre pasientinformasjon på en effektiv måte. PDA mobil pleie er tatt i bruk i Hjemmetjenesten og må bruken videreutvikles. Trådløst internett letter informasjonsutvekslingen. Elektroniske timelister er tatt i bruk og gir en mer effektiv administrering og drift. Det er likevel en utfordring å effektivisere driften slik at sykepleiere og hjelpepleiere får frigjort mer tid til omsorg for pasientene. PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side79

80 Turnusprogrammet Notus Turnusplan ble tatt i bruk i Notus portal, som administrerer innleie av vikarer, tas i bruk i løpet av planperioden. Dette er nyttige verktøy for å oppnå økt effektivitet i arbeidet med arbeidstidsplanlegging og vikarinnleie. Helse Midt-Norge/ St. Olavs hospital vil etter hvert komme med nye løsninger og rutiner for elektroniske pasientjournaler. I Stortingsmelding nr. 9 ( ) En innbygger en journal (Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren) beskrives en planlagt utredning av en felles journal på nasjonalt nivå, med endring av regelverk, mer strukturert informasjon og en gradvis innføring med mulig regional utprøving. På oppdrag fra Helsedirektoratet startes et pilotprosjekt i Trondheimsområdet med en kjernejournal. I første omgang vil en kjernejournal inneholde opplysninger om: Personalia, fastlege, kontaktliste i spesialisthelsetjenesten, faste medisiner/ utleverte legemidler fra apotek. Brukerne av kjernejournal vil være fastlege og helsepersonell som behandler pasienter ved legevakt og akuttmottak. Fastlege vil kunne legge inn kritisk informasjon som alvorlige lidelser og allergier. AMK-sentralen og ambulanse vil få tilgang til kjernejournalen for å få kritisk informasjon. Midtre Gauldal kommune har startet en prosess med innføring av Meldingsløftet, innføring av elektroniske meldinger internt i kommunen, og mellom kommunen og eksterne aktører/ spesialisthelsetjenesten (St.Olavs hospital, m.fl.) All nødvendig informasjon skal være tilgjengelig for helsepersonell ved behov der pasienten befinner seg, for å ivareta et helhetlig pasientforløp. 4.7 Arbeidsmiljø og effektiv drift Et godt arbeidsmiljø er viktig for å hindre sykefravær, bidra til tjenester av god kvalitet, oppnå god ressursutnyttelse og effektiv tjenesteproduksjon. Det jobbes kontinuerlig med arbeidsmiljøtiltak og nærvær ved alle enhetene. HMS-arbeid ved enhetene styrkes gjennom økt fokus og systematisk oppfølging. Utviklingssamtaler med alle ansatte gjennomføres årlig. Arbeidsmiljøprosjekt for pleie- og omsorgstjenesten med fokus på nærværsfaktorer og fleksible arbeidstidsløsninger videreføres i 2013 gjennom deltakelse i prosjektet Saman om ein betre kommune. PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side80

81 5. Ressursbruk / kostnadsnivå 5.1 Fordeling mellom rammeområdene Rammefordeling etter vedtatt økonomiplan : Tabell 4. Budsjett Tabellen viser fordelingen mellom rammeområdene. netto utgiftsramme 2013 i 1000 kr. R7 - Eiendom og kom.tek.; R6 - Næring, plan, forv.; 7571 R5 - Nav/Helse og fam.; R8 - spesielle tiltak/ytjenester; 8542 R1 - folkevalgt/stab; R2 - oppvekst; R1 - folkevalgt/stab R2 - oppvekst R3 - kultur/fritid R4 - pleie og omsorg R5 - Nav/Helse og fam. R6 - Næring, plan, forv. R7 - Eiendom og kom.tek. R8 - spesielle tiltak/ytjenester R4 - pleie og omsorg; R3 - kultur/fritid; 7120 Tabell 5. Tabellen viser at kostnadene pr. plass i institusjon er lavere i Midtre Gauldal enn Sør-Trøndelag og landet. Korr.bto. drift.utg. pr. plass i institusjon Midtre Gauldal Sør-Tr.lag Landet PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side81

82 Tabell 6. Kostnader pr. mottaker av hjemmetjenester er lavere enn i Sør-Trøndelag og landet. Dette samsvarer med at vi har flere tjenestemottakere; altså mange brukere med mindre omfattende tjenester. korr.bto.drift.utg. pr. mottaker hjemmetjenester Midtre Gauldal Sør-Tr.lag Landet Strategi og målsetting Følgende mål og strategier er nedfelt i kommuneplanen : 6.1 Strategier Kommunen bør fortsatt ha stor oppmerksomhet rettet mot tjenesteproduksjonen da dette vil være en vesentlig faktor i forhold til å være en attraktiv bostedskommune og også det området som krever en vesentlig del av kommunens ressurser. Omfang og organisering av tjenestene må tilpasses kontinuerlig gjennom vurdering av samlet behov og best mulig ressursbruk. Det bør være et kontinuerlig fokus på kvalitetssikring og kvalitetsutvikling, og dette må skje i nær dialog mellom brukere, ledere og ansatte og med utgangspunkt i kartlegging og dokumentasjon av tjenestekvalitet. Kommunen bør i økende grad ta i bruk digitale verktøy både for å bedre informasjon og tilgjengelighet overfor brukerne men også for å oppnå bedre effektivitet og kvalitetssikring i administrasjon og tjenesteproduksjon. God samhandling og tverrfaglige nettverk må sørge for best mulig samordning og bistand til enkeltmennesker. Bygninger til kommunal tjenesteproduksjon må tilrettelegges med tanke på universell utforming og mest mulig effektiv tjenesteproduksjon. Ikke minst er det viktig at bygningene framstår på en slik måte at både ansatte og brukere trives med omgivelsene. PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side82

83 6.2 Hovedmål for kommunale tjenester Kommunale tjenester skal ha et høyt service- og kvalitetsnivå Delmål Dette vil vi oppnå ved at: Det arbeides med en kontinuerlig kvalitetsforbedring av tjenestene ut fra kvalitetsmålinger og dialog med brukerne. Organisering av tjenestene vurderes jevnlig for å sikre god ressursutnytting. Digitale verktøy brukes i større grad for å bedre informasjon og tilgjengelighet for brukerne og for å effektivisere og kvalitetssikre virksomheten. Tjenestene samordnes på tvers av faggrupper for å tilrettelegge best mulig for den enkelte bruker. Kommunale bygninger skal tilrettelegges best mulig for gode arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon. 6.3 Mål for helse og omsorgstjenester Brukerne skal kunne bo hjemme så lenge som mulig og i størst mulig grad mestre dagliglivets gjøremål. Kommunen skal gi pleie- og omsorgstjenester til kommunens innbyggere i hht. gjeldende lover og forskrifter, statlige føringer, gjeldende planer og individuell vurdering. Tjenestene som gis skal være individuelt tilpasset den enkelte bruker, og på riktig nivå i forhold til omsorgstrappa. 7. Vurdering 7.1 Generell vurdering Den demografiske utviklingen betyr en kraftig økning av antall eldre i årene fremover. Den sterke økningen av de eldste eldre vil skje fra rundt år Samtidig som antallet eldre øker, blir det færre i yrkesaktiv alder til å yte omsorg. Dette gir utfordringer i forhold til kompetanse og rekruttering, og betyr konkurranse om arbeidskraft. Samhandlingsreformen har medført endret rolle og nye oppgaver for kommunen. Omsorgsmeldingen 2015 skisserer at fremtidens brukere vil ha andre behov og kreve et mer mangfoldig tjenestetilbud enn dagens tjenestemottakere. Kommunen må være i stand til å møte krav og utfordringer i Samhandlingsreformen. Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) omtaler den politiske kursen for helse- og omsorgstjenestene og folkehelsearbeidet de neste årene; det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Samhandlingsreformen ligger i bunnen som et retningsgivende kompass. PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side83

84 Helsefremmende og forebyggende arbeid på alle områder, og ikke minst i pleie- og omsorg, er svært viktig for å forebygge sykdom hos eldre, og i størst mulig grad unngå at de blir avhengig av omfattende pleie- og omsorgstjenester. Det bør legges til rette for at eldre skal få bo i egen bolig så lenge som mulig, med trygghet for at man får hjelp når man trenger det. Disse forhold gjør at det fortsatt er nødvendig med omstilling og effektivisering og at innsatsen må dreies fra tjenesteyting til forebygging og hverdagsrehabilitering. Kommunens økonomiske rammer tilsier at nye tiltak må gjennomføres ved endring av arbeidsrutiner og prioritering innenfor vedtatte rammer. KOSTRA-tall viser at i forhold til Sør-Trøndelag og landet yter kommunen mange små tjenester (praktisk bistand) til mange brukere. (Tabell 1 og 5) 7.2 Hjemmetjenesten Det bør i større grad enn i dag satses på hverdagsrehabilitering, helsefremmende og forebyggende arbeid som bidrar til at så mange som mulig kan klare seg i egen bolig. Målet er at brukerne skal kunne bo hjemme og mestre dagliglivets gjøremål med nødvendige tilpasninger og tjenester på laveste effektive omsorgsnivå, som praktisk bistand og opplæring, aktivitetstilbud/ dagtilbud og tilbud om matombringing. Derfor må det skje en dreining av innsatsen fra å motta hjelp til bistand/ opplæring/ tilrettelegging og hjelp til å mestre dagliglivets gjøremål. Eksempler på helsefremmende og forebyggende tiltak som bør etableres og/ eller videreutvikles: Besøk og kartlegging av behov hos hjemmeboende eldre over 75 år, som ikke mottar tjenester fra kommunen Funksjonsvurdering av boliger mht. livsløpsstandard, tilrettelegging i boligen og/eller utprøving av tekniske hjelpemidler. Livsglede for eldre - et aktivitetstilbud som er et samarbeid mellom Gauldal videregående skole og kommunen. Frisklivstilbud/ Lærings- og mestringstilbud - er tiltak rettet mot enkeltindivider og grupper for bl.a. å fremme god helseadferd og sosialt fellesskap. Dagsentre - dagtilbud for hjemmeboende eldre i tilknytning til bo- og dagsentrene i kommunen som et lavterskeltilbud. Inn på tunet - et dagtilbud til eldre med lettere form for demens, ved gårdsbruk i kommunen. Matombringing tilbys hjemmeboende brukere som har behov for det. Tiltak på de laveste nivå i omsorgstrappa kan bidra til å forebygge/ utsette behov for tiltak på høyere nivå. Nærmere beskrivelse av tiltakene: PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side84

85 Matombringing Matombringing er ikke en lovpålagt tjeneste, men et viktig tilbud for at eldre brukere som har behov for det, skal kunne greie seg lenger i eget hjem. Middag produseres ved kjøkkenet ved Midtre Gauldal sykehjem og bringes varm ut til brukerne (i hht. vedtak i HO). ASVO administrerer p.t. tjenesten og bringer maten ut til hjemmeboende brukere. Det bringes ut i gjennomsnitt ca. 50 porsjoner pr. dag 5 dager i uka. På helge- og høytidsdager bringes varm mat ut av hjemmetjenesten. Dagtilbud Dagtilbud for hjemmeboende eldre ved bo- og dagsentrene i kommunen med aktivitør er vedtatt i forrige PLO-plan, og bør iverksettes. Dagtilbud kan bidra til å utsette institusjonsopphold for eldre når brukerne får mulighet til sosial deltagelse og en meningsfull hverdag. For pårørende i en krevende omsorgssituasjon er dette viktig som avlastningstilbud. For brukere med demens eller andre langvarige sammensatte sykdomsforløp vil tilbudet også være av stor betydning. Pårørende får avlastning noen timer 2-3 dager pr. uke slik at de kan greie å ha sine hjemme lengre. Tilsyn fra hjemmetjenesten kan reduseres på dagtid da en kan effektivisere oppgaver som tilsyn og medisinering og vil gi en bedre ressursutnyttelse. Aktivitørressurs i hjemmetjenesten kan benyttes ved dagsenter/ dagtilbud. Det må organiseres felles skyss for de som skal benytte seg av dagtilbud, og bruker må betale for mat og transport. Det er startet et prosjekt Livskvalitet for eldre. Dette omfatter Livsglede for eldre et samarbeid mellom Gauldal videregående skole, Støren ungdomsskole og Midtre Gauldal helsesenter. Elevene har faste dager hvor de besøker brukerne på sykehjemmet, finner på aktiviteter og har kaffekos. En del av dette prosjektet er Inn På tunet, som skal være et dagtilbud til eldre med lettere form for demens. Det gjøres avtale med interesserte og aktuelle aktører. Det er utarbeidet en egen prosjektplan. Prosjektperioden er planlagt å gå over 3 år, med oppstart våren Frisklivstilbud - lærings- og mestringstilbud er tiltak rettet mot enkeltindivid og grupper med vekt på forebyggende arbeid og tiltak som skal bidra til at pasienter og brukere mestrer sine livssituasjoner, god helseadferd og sosialt fellesskap. Lærings- og mestringstilbud er et viktig tjenestetilbud for å styrke innsatsen innen forebygging og mestring til mennesker som har ulike kroniske sykdommer. Lærings- og mestringsarbeidet må struktureres og organiseres på en måte som gjør det mulig å hente ut god og ønsket informasjon og oversikt over helsetilstand, påvirkningsfaktorer og helseutfordringer hos befolkningen. Lærings- og mestringstilbud skal gi pasienter, brukere, pårørende informasjon, økt kunnskap og bistand til å håndtere langvarig sykdom og helseforandringer. Brukerne skal få utvidet innsikt om egen situasjon, bli styrket i sin mestring av hverdagen og slippe flest mulig sykehusinnleggelser. PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side85

86 Hensikten med lærings- og mestringstilbud er å forebygge bruk av helsetjenester. Det finnes lite forskning på den helseøkonomiske gevinsten og det meste av forskningen området er gjort utenfor Norge. Eks: En norsk doktorgrad (Gallefoss og Bakke) viser til at astmaopplæring førte til 70 % reduksjon i primærlegekonsultasjoner og 70 % reduksjon i sykemeldingsdager. Dette medfører også økonomiske besparelser. Frisklivssentralen skal være en del av kommunens helsetilbud og bidra til endring og mestring av livsstil og levevaner gjennom bl.a. samtaler, fysisk aktivitetstilbud, kostveiledning og tilbud om hjelp til røykeslutt. Tilbudet skal kunne styrke den enkeltes mestring av egen helse, primært gjennom endringsfokusert veiledning. Nasjonal veileder for kommunale frisklivssentraler beskriver kvalitetskrav og anbefalinger for etablering, organisering, videreutvikling og drift av kommunale frisklivssentraler og frisklivsresepten samt utviklingsområder for frisklivstilbudene. Grenseflaten mellom frisklivstilbud og læring og mestring er overlappende. Kommunens ansvar for å legge til rette for brukermedvirkning er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven, Målet er å utvikle tjenester og tilbud som er tilpasset brukergruppens behov. Boligutfordringer Høsten 2013 vil det stå ferdig 12 nye boenheter på Svartøymoen, med planlagt felles bemanning med Alderspensjonatet. Dette vil innebære en effektiv ressursutnyttelse og samtidig gi trygghet for brukerne. Ut fra vedtak om opphør av døgnkontinuerlig bemanning ved bo- og dagsentrene, vil brukere med behov for hjelp/ assistanse på kveld/natt få tilbud på Støren. Det er behov for tilrettelagte boliger til flere unge voksne med nedsatt funksjonsevne. Det er mangel på slike boliger i dag. Mange av disse brukerne trenger boveiledning, praktisk bistand og tilrettelegging. For best mulig ressursutnyttelse, gode fagmiljø og mer koordinerte tjenester, kan dette organiseres gjennom bofellesskap og samlokalisering. 7.3 Sykehjemsdrift I følge en nasjonal veiledende norm bør kommunene ha heldøgns pleie- og omsorgsplasser tilsvarende 25 % av befolkningen over 80 år. For Midtre Gauldal utgjør dette ca. 90 plasser med heldøgns pleie og omsorg i perioden , (sykehjemsplasser og tilrettelagte boenheter). Sykehjemsplass er et tilbud til de som trenger omfattende pleie og omsorg på det høyeste nivået i omsorgstrappa. Det er vedtatt i tidligere PLO-plan at sykehjemmet skal ha 66 institusjonsplasser og at det i tillegg skal være ca boenheter med heldøgns pleie og omsorg (alderspensjonatet og omsorgsboliger på Svartøymoen). Dette betyr at i perioden frem til ca. 2025, vil planlagt kapasitet når det gjelder institusjonsplasser være tilstrekkelig. Befolkningsprognosen viser at antall eldre over 80 år vil øke kraftig fra ca. 2025, noe som gjør at det må tas høyde for enten gjennom påbygg og/eller omdisponering av areal ved Midtre Gauldal helsesenter. PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side86

87 Kjøkkenet ved sykehjemmet trenger utbygging og modernisering, da det er lite funksjonelt både i fht. mengde mat som produseres og mht. ergonomiske løsninger for de ansatte. Bedriftshelsetjenesten har gjennomført en arbeidsplassvurdering ved kjøkkenet og konkludert med at en ergonomisk oppgradering av kjøkken og kantine i tråd med rapport, er et viktig bidrag for å forebygge sykemeldinger samt lette arbeidet for de ansatte. Det er ikke gjort nærmere vurdering eller kostnadsoverslag mht. oppgradering av kjøkkenet. 7.4 Demensomsorg Det er forventet at forekomsten av demenssykdommer vil øke i årene fremover. Demens gir seg ofte utslag i kognitive symptomer som nedsatt hukommelse, desorientering og nedsatt oppmerksomhet. Det har betydning for livskvalitet og omsorgsbehov for den enkelte, og er en belastning for pårørende. Diagnostisering av demenssykdommer på et tidlig stadium i utvikling av sykdommen er viktig for å kunne sette inn nødvendige hjelpetiltak og/ eller medisinsk behandling. Antallet demente med behov for hjelp og omsorg vil øke i de neste tiår. Ca. 80 % av dagens sykehjemspasienter har en demenslidelse og ca. 30 % av de som mottar hjemmetjeneste har kognitive problemer. Lykkes man med god demensomsorg vil en også langt på vei lykkes med å gi god eldreomsorg. Det er utfordrende for hjemmetjenesten å ivareta denne pasientgruppen på tilfredsstillende måte. Tilrettelegging i egen bolig kan være krevende da bruker ofte har vanskelig for å organisere hverdagen og ivareta sin egenomsorg selv om det tilbys hjelp fra hjemmetjenesten. Opprettelse av demensteam vil heve kvaliteten på demensomsorgen. Her ligger det også en mulighet for hjelp til pårørende. Demensteamet skal bistå med å diagnostisere demenssykdom for å kunne gi medisinsk behandling så tidlig som mulig for å forsinke utvikling av sykdommen. Det vurderes også å etablere dagsenter i tilknytning til sykehjemmet, eks. to dager i uken med et tilbud til 6 8 brukere. Dagsenteret kan drives av aktivitør/miljøarbeider. Bruk av eksisterende boligmasse med ombygging og strukturendringer av hjemmetjeneste, omsorgsboliger og institusjon. Det foreslås en større tilrettelagt demensavd. ved sykehjemmet. Økonomiske beregninger av dette er ikke gjort. Ombygging etter prinsippet Smått er godt vil kunne gi 4 grupper med 6 pasienter på hver gruppe. Her er også dagsenter inkludert sansehage. En slik organisering gjør at man kan differensiere demensomsorgen. Arbeidsgruppen har ikke pekt på tilbud/tiltak for yngre demente og for demente med minoritetsbakgrunn. Psykisk utviklingshemmede med demens vurderes ivaretatt i eksisterende tilbud. En ser ingen direkte samarbeidsløsninger med nabokommuner i forhold til demensomsorg i fremtiden, men utvikling av kunnskap og kompetanse kan være et felles treffpunkt. PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side87

88 7.5 Kreftomsorg Kreftplan Gjeldende kreftplan som ble lagt frem i forbindelse med rev. Pleie- og omsorgsplan Planens intensjon er å bidra til styrket kreftomsorg og en mer koordinert og helhetlig pasientbehandling, herunder Forebyggende kreftomsorg Styrking av organisering og samarbeid innad i kommunen Samhandling mellom ansatte i kommune og sykehus Kompetansehevende tiltak Palliative senger (lindrende behandling) Det er viktig med kommunale rehabiliteringstilbud når behandlingen er avsluttet i spesialisthelsetjenesten. Kommunale enheter som kan bidra til en mer helhetlig kreftomsorg har utarbeidet målsettinger og tiltak i planen for perioden Kompetanse og rekruttering En av utfordringene i planperioden blir å videreutvikle den faglige kvaliteten på de tjenestene som skal gis. Dette må gjøres ved en gjennomgang av kompetansebehov og fordeling av sykepleiere, helsefagarbeidere og andre, samt gjennom interne og eksterne kompetansehevende tiltak. Det gjennomføres årlige oppfriskningskurs for sykepleiere og hjelpepleiere i legemiddelhåndtering. Kompetanseheving med spesialopplæring og hospitering for kommunens sykepleiere ved St. Olavs Hospital er igangsatt, og flere medarbeidere har fått opplæring ved St. Olav i håndtering av medisinsk teknisk utstyr. Studiet Demensomsorgens ABC som ble gjennomført fra for 8 ansatte, har gitt kompetanseheving innenfor demensomsorgen, samt bidratt til økt samarbeid mellom sykehjemmet og hjemmetjenesten. Flere sykepleiere og helsefagarbeidere ønsker å ta videreutdanning innenfor bl.a. eldreomsorg og kreftsykepleie. Den demografiske utviklingen nasjonalt gjør at det vil bli økt konkurranse om arbeidskraft i årene framover. Nyrekruttering av helsepersonell vil derfor bli en utfordring. Det er behov for både sykepleiere og fysio-/ergoterapeuter med etter- og videreutdanning innenfor aktuelle områder /(eldreomsorg/demens, kreftomsorg/ lindrende behandling og folkehelsearbeid). Mulighetene for Midtre Gauldal når det gjelder konkurranse om arbeidskraft ligger både i omdømmebygging og gjennom at det legges til rette for inntak av helsefagarbeiderlærlinger, sykepleierstudenter og andre som trenger praksisplass innenfor helsefag. 7.7 Fleksible arbeidstidsordninger, arbeidsmiljø og nærvær Arbeidstidsordningene, særlig heltid og deltid bør gis stor oppmerksomhet når det gjelder den videre utvikling av pleie- og omsorgstjenesten. Det er et uttrykt nasjonalt mål både politisk og fra partene i arbeidslivet at flere skal arbeide i heltidsstillinger og færre i små deltidsstillinger. Et stort antall deltidsstillinger påvirker kvaliteten på tjenestene, arbeidsmiljøet, effektiviteten PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side88

89 og ressursbruken i negativ retning. Utfordringen er å finne fram til og gjennomføre tiltak som gjør det mulig å redusere uønsket deltid og tilby heltidsstillinger til flere. Forhold som kan styrkes dersom arbeidskraften nyttes i heltids- og større deltidsstillinger: Kvalitet: Større forutsigbarhet for bruker, færre forskjellige yrkesutøvere og flere yrkesutøvere som kjenner brukeren, bedre kontinuitet i tjenestene og en tjeneste som er mer tilpasset brukers døgnrytme. Arbeidsmiljø: Forutsigbarhet vedr. lønn og arbeidstid, jevnere fordeling av arbeidsbelastning og ubekvemme vakter og en organisering som gjør det mulig å stå i arbeid til avtalt pensjonsalder. Effektivitet: Et godt læringsmiljø, bedre omdømme, attraktiv arbeidsplass for å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft, myndiggjorte medarbeidere, engasjerte medarbeidere og tid til ledelse. Det er flere forklaringer på det store omfanget av deltidsarbeid i helsesektoren. Kort nevnt er noen av disse: rekruttering til sektoren og utvikling av en kultur (kombinasjon av familie og jobb), samt et arbeidskraftbehov som varierer i løpet av døgnet og uken, arbeidstidsforkortelse og helgearbeid, få turnus til å gå opp m.v. I flere kommuner gjennomføres det ulike prosjekter for å prøve ut forskjellige tiltak, samtidig som det gjennomføres relativt omfattende forskning på dette feltet. Erfaringer så langt viser at de fleste alternative arbeidstidsordingene er gode virkemidler for å redusere uønsket deltid. Det er likevel store forskjeller på hvilke muligheter de gir for å redusere tjenestenes behov for deltidsstillinger. Muligheten for Midtre Gauldal ligger i å hente inn andre kommuners erfaringer og læring, samt utvikle og prøve ut arbeidstidsordninger tilpasset egen virksomhet. En forutsetning for å lykkes med dette er et solid forarbeid og forankring hos arbeidsgiver, at deltidsproblematikken inngår i kommunens overordnede utviklings- og kompetansestrategier og at det settes tydelige mål når forsøk gjennomføres. (Kilde: Leif E. Moland og Ketil Bråthen: Hvordan kan kommunene tilby flere heltidsstillinger). Det er viktig å se dette i et helhetlig organisasjonsperspektiv. Dette innebærer at det må gjøres en kartlegging av situasjonen, sette et måltall på gjennomsnittlig akseptabel stillingsstørrelse for perioden, samt ta tak i utfordringene på enhetsnivå slik de fremstår for arbeidsgiver, brukere og ansatte. Kommunen har fått støtte fra KRD over en treårsperiode og skjønnsmidler (2012/-2013) for delta i prosjektet Saman om en betre kommune i fht. heltid/ deltidsproblematikken og arbeidsmiljø/nærvær/ sykefraværsarbeid. Prosjektet startes opp i Målet er å utvikle et godt arbeidsmiljø som skaper trivsel og økt nærværsfaktorer og dermed bidra til bedre pleie- og omsorgstjenester. Styringsgruppe og prosjektgruppe er etablert. PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side89

90 8. Rådmannens forslag til tiltak På bakgrunn av de vurderinger som er gjort, anbefales at følgende tiltak/ prosesser iverksettes: Utvikling av en helhetlig pleie- og omsorgstjeneste. Kommunestyret har vedtatt å slå sammen hjemmetjenesten og Midtre Gauldal sykehjem for å få en bedre ressursutnyttelse og bedre helhetlige pasientforløp. Det iverksettes en prosess for å komme frem til en hensiktsmessig organisasjonsstruktur. Helsefremmende og forebyggende arbeid Folkehelsekoordinator, frisklivstilbud og Lærings- og mestringstilbud sees under ett og det bygges opp slikt i planperioden med oppstart i Det lages en egen plan for arbeidet. Etablering dagtilbud for hjemmeboende eldre Det skal etableres dagtilbud ved bo- og dagsentrene ift. forebyggende arbeid og for å utsette institusjonsinnleggelse. Dagtilbudene lokaliseres ved bo- og dagsentrene og i tilknytning til Alderspensjonatet på Støren. Tilbudet kan strekke seg over 2-5 dager i uka, hvor 1-2 dager kan være forbeholdt en gruppe av hjemmeboende eldre med en lett til moderat demenssykdom. Botilbud til unge voksne med nedsatt funksjonsevne Planlegging og bygging av nytt bofellesskap for 4-6 brukere som trenger boveiledertjenester/ bemanning i bofellesskapet. Funksjonsvurdering av boliger Et viktig tiltak for å vurdere nødvendige bygningsmessige tilpasninger av bolig, samt tilrettelegging med hensiktsmessige teknologiske hjelpemidler. Demensomsorg Oppretting av demensteam. Følge opp øvrige intensjoner i demensplanen etter vurdering og prioritering av tiltak og nødvendige investeringer. Inn på tunet Etablere tilrettelagt dagtilbud for lett moderat demente 2-3 dager i uka, på gårdsbruk i kommunen. PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side90

91 Tilrettelegge for følgende tilbud ved sykehjemmet i perioden Type plass Antall Utredning/ observasjon/ lindrende Korttidsplasser behandling og evt. akuttplass 3 Plasser for rehabilitering 6 Korttidsplasser Avlastningsplass (somatisk) 1 Korttidsplass Pleie - demens (inkl. utredning, 26 Langtidsplasser observasjon og avlastning) Pleie - somatisk syke 30 Langtidsplasser Sum 66 Renovering av sykehjemmet (rød og blå avd. fra 1977) Det lages en gjennomføringsplan for arbeidet. Antall pasientrom vil bli redusert for å få oppgradert rommene til dagens standard med dusj/ WC på alle rom. Omsorgsboliger Det er igangsatt bygging av 12 tilrettelagte boenheter på Svartøymoen som skal stå ferdig høsten 2013, og ytterligere 6 boenheter er planlagt i Rekruttering- kompetanse Kompetanseheving for helsepersonell for å heve kvaliteten på tjenestene, eksterne kurs og systematisk intern opplæring i fht. behov. Kurs og årlig oppfriskingskurs i medikamenthåndtering for sykepleiere og helsefagarbeidere. Videre- og etterutdanning for sykepleiere og helsefagarbeidere innenfor eldreomsorg, demensomsorg, kreftomsorg/ lindrende behandling. Vri kompetansen fra behandling til helsefremmende og forebyggende arbeid. Jobbe med omdømmebygging for å kunne rekruttere fagpersoner. Heltid / deltid og arbeidsmiljø Det settes økt fokus på heltids-/ deltidsproblematikken, med mål å redusere uønsket deltid. I løpet av en treårsperiode skal antall deltidsstillinger reduseres. Måltall og konkrete tiltak utvikles og utprøves gjennom deltakelse i prosjektet Saman om ein betre kommune. I samme periode skal sykefraværet reduseres gjennom målrettede tiltak og kultur- og holdningsskapende arbeid. Dette vil bedre kontinuiteten og heve kvaliteten på tjenestene. PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side91