Korn- og kraftfórpolitikken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Korn- og kraftfórpolitikken"

Transkript

1 Korn- og kraftfórpolitikken Gruppe 7 Susanne H. Løkkemoen, Helge Andre Mathisen, Stine Reitan & Solveig E. Wiger Innholdsfortegnelse

2 Bakgrunn....3 Hovedtrekk i norsk korn- og kraftfórpolitikk Utviklingen av norsk kornproduksjon og kraftfórimport Hva påvirket denne utviklingen?...8 Dilemmaer..11 Kilder...17 Bakgrunn En vesentlig del av kraftfôret produserer vi selv, men vi er også avhengig av å importere kraftfôr, spesielt kraftfôr med høyt protein og fettinnhold (soya og oljefrøvekster). I korn- og kraftfôrpolitikken må myndighetene avveie flere hensyn. Importert korn er for det første vesentlig billigere enn norskprodusert korn. Desto mer vi betaler norske kornprodusenter, desto 2

3 større blir budsjettstøtten til kornbønder, desto større vil kornareal og kornproduksjon bli, og desto mindre blir importandelen av kraftfor. Økt andel av norsk kraftfor gir (andre forhold likt) dyrere kraftfor som igjen gir høyere kostnadsnivå i husdyrproduksjonene og dermed dyrere norsk melkeog kjøttprodukter. Korn- og kraftfôrpolitikken er et sentralt verktøy i norsk landbrukspolitikk. Prisen på kraftforet bestemmer hvor lønnsomt det er å produsere grovfôr (gras) og dermed hvor mye areal som brukes til grovfôrproduksjon, hvor intensivt jorda blir dyrket etc. Det stilles også stadig flere krav til landbruket enn det tidligere gjorde. Miljøkrav, næringsinnhold, varierende sesonger gjør det stadig mer utfordrende å leve av jordbruket i dag. Hovedtrekk i norsk korn- og kraftfórpolitikk Etterkrigsårene holdt optimismen seg oppe i Norge, gårdsbruk ble omsatt til rekordhøye priser og mange tok opp lån for å finansiere modernisereringer og utviding av driftsapparatet. På begynnelsen av 1920-tallet så snudde denne trenden seg, prisene falt og de falt kraftig ned. Hveteprisen (i Oslo) falt med 60 øre per kg i 1917 til 46 øre i 1925 og 21 øre i Mange måtte legge selge, endte opp med tvangssalg da de ikke kunne betjene lån de hadde tatt for å oppgradere gårdsbruket sitt. I 1925 var det 2000 tvangsauksjoner på fast eiendom i bygdene 3

4 og på det høyeste var det 6500 tvangsauksjoner (1932). Gjeldsfrie bønder ble lite påvirket av synkende priser. På tidlig 1950-tallet var det igjen blitt en overproduksjon av husdyrprodukter i Norge, myndighetene valgte å løse dette ved å innføre den såkalte kanaliseringspolitikken. I praksis innebar dette at man endret prisforholdet mellom korn og melk, i kornets favør. Dette ble lønnsomt for mange bønder i flatbygdene (østlandet og trøndelag) som sluttet å produserer melk og heller gikk over til kornproduksjon. Kraftfór var rasjonert helt frem til 1956 hvor da denne ordningen ble erstattet av en kraftfóravgift. Denne ordningen ga da midler til blant annet å gi bonden rabatt på en viss mengde kraftfôr, formålet var å dempe produksjonsveksten og ordningen hadde en klar småbruksprofil. Det lønnet seg å være småbrukerbonde. Bondeorganisasjonene krevde inntektsjamstilling med industriarbeidere. På denne tiden hadde Norge akkurat blitt en oljenasjon (1973) så politikerne var veldig optimistiske til inntektskilden der, men samtidig så kom en internasjonal kornkrise. Kornprisene ble på veldig kort tid mangedoblet og dette styrket kravet om at Norge måtte bli mest mulig selvforsynt med korn (og andre matvarer), slik at vi kunne klare oss gjennom en eventuell ny matkrise internasjonalt. I 1975 vedtok Stortinget enstemmig at opptrappingsvedtaket skulle settes i gang. Bøndene skulle få økte inntekter ved hjelp av støtteordninger og styring av matvareprisene. Da skulle bøndenes inntekter heves opp på industriarbeiderlønn (i løpet av 6 år). 4

5 Figur fra Felleskjøpet. I henhold til de blå pilene kan man se at nå i dag er vi tilbake på det kornarealet vi hadde i Det er også lett å se at politikken har klart å endre kornproduksjonen gjennom tidene ettersom hva som har vært nødvendig. F.eks tidlig 1950-tallet da kanaliseringspolitikken kom, kan vi se en kraftig økende arealbruk til korn (økende produksjon). I 1993 vedtok Stortinget en ny landbrukspolitikk, som innebar i all hovedsak omlegging av korn- og kraftfôrpolitikken. Målet var å skape et mer robust jordbruk, altså et jordbruk som var mindre avhengig av et sterkt grensevern. Hovedelementet i omleggingen var en reduksjon i de avtalebestemte kornprisene, hvor inntektsbortfallet som fulgte av lavere kornpris ble bare delvis kompensert gjennom innføring av arealtilskudd i kornproduksjonen. Lavere kornpris førte da til billigere kraftfôr, derav kunne avtalepartene senke prisene på en rekke husdyrprodukter uten at lønnsomheten ble svekket. I 1991 er det en makrant knekk (se figur) og kornarealet faller. Gunhild Øyangen la opp landbrukspolitikken i 1991, Arbeiderpartiet mente dette var en bærekraftig kornpolitikk. De satte ned prisen på korn med ei krone per kilo, og ca 2/3 av dette ble kompensert i form av arealtilskudd til bøndene. 5

6 Fra 2006 opphørte terrorbalansen i norsk jordbruk hvor kornøkonomien stod stille mens økonomien i melkeproduksjonen, grovfôrproduksjonen og husdyr fikk seg et løft. Dette var en utfordring i forhold til kanaliseringspolitikken. Østlendingene (god matjord) ville da vurdere å heller bruke arealene sine til husdyrproduksjon (ammeku) eller grovfôrproduksjon da dette er mer lønnsomt. Utviklingen av norsk kornproduksjon og kraftfórimport I 1959 utgjorde areal med korn og oljevekster til modning 2,2 millioner dekar. Dette var da 22 prosent av jordbruksarealet i drift. Fra 1950-årene og framover har jordbrukspolitikken stimulert til kornproduksjon i de områdene av landet som har klima og topografi som er egnet til det. Dette gjelder det sentrale Østlandet og rundt Trondheimsfjorden, altså kanaliseringspolitikken som vi snakket om i sta. Korn- og oljevekstarealet økte årlig fram til først på 1990-tallet og nådde 3,7 millioner dekar. Senere har arealet minket litt og i 2011 lå det på 3,1 millioner dekar. Det er omkring 31 prosent av jordbruksarealet i drift. Det er ikke bare arealet i bruk, men også avlingene som har økt. Den totale kornavlinga ble omtrent fordobla fra begynnelsen av 1960-tallet til slutten av 1970-tallet. I denne perioden økte kornarealet med nesten 50 prosent, samtidig fikk man bedre dyrkingsteknikk, kornsorter, gjødsling og plantevern. Etter 1980 var det først en moderat økning av totalavlinga av korn, men de siste årene har den gått svakt tilbake. Dette skyldes dels nedgang i kornarealet og delt stagnerende avling per dekar. Innenfor kornsortene har det også forandret seg vesentlig. Dyrking av hvete har økt, men kvaliteten varierer betydelig fra år til år. I perioden 2007 til 2011 varierte andelen mathvete fra 79 prosent i 2007 til bare 15 prosent i Produksjonen av havre og bygg har også økt. 6

7 Figur: Råvareforbruk av kraftfôr Dataene fra figuren over har vi fått fra Felleskjøpet, men det lå ingen data der fra lenger tid tilbake enn 1981, men likevel illustrerer dette hvor mye vi faktisk trenger og forbruket vi nå har. Grunnen til at det ikke er noe i søylene for 1995 og-96 er at det ikke lå inne noe data til dette. De la om målingene sine litt i denne perioden for å få dem nøyaktige, men det lå ikke noe inne til disse årene var året hvor vi produserte den minste andelen av det vi brukte, het nedre i 53 %. i 2000 og 2001 var vi oppe i 84 %, og vi ser her at mengden vi produserte selv dette året er nesten like mye som forbruket rundt Denne produksjonsmengden har vi vært oppe i og over flere ganger, og det viser at vi har kapasitet til mye mer enn vi produserte i 2014! Forbruket av kraftfôr har økt relativt mye de siste årene. Grunnen til dette er fortrinnsvis økt forbruk av svin og fjørfe i mat, disse krever mye kraftfôr for å vokse raskest mulig til ønsket vekt. Vi ser store behov for kraftfôr, også i fremtiden, men vi kan med fordel produsere mer av den selv, det har vi mulighet til! 7

8 Hva påvirket denne utviklingen? På 1850-tallet falt verdensmarkedsprisene for korn relativt mye. I siste halvdel av 1800-tallet var det ingen eller beskjeden toll på jordbruksvarer. Handelsliberaliseringa starta i 1842 og kulminerte i Håndverk og industri beholdt noe tollvern, mens jordbruket stort sett måtte klare seg som best det kunne i konkurransen med utenlandsk korn. Omslaget på verdensmarkedet slo også sterkt ut for norske bønder. Konkurransen med tysk og russisk korn ble spesiell hard fra 1860-åra. Kornprisene i falt med 33% mellom 1859 og Billigere sjøtransport, jernbanen over det amerikanske kontinent og oppdyrkinga av den nord-amerikanske gjorde at billig amerikansk hvete kom på markedet fra 1880-åra. Norsk korndyrking ble altså utsatt for et sterkt ytre prispress. Samtidig var det en sterk økning i etterspørselen etter husdyrprodukter som følge av økningen i sysselsettinga i sekundær- og tertiærnæringene. Folketallet ble omtrent dobla fra i 1801 til i 1865, og det var en relativt kraftig vekst i befolkningen som livnærte seg fra industri-, handel og transport og såkalt immaterielt arbeid. Befolkningen tilknyttet sekundær og tertiærnæringene industri Handel og transport Immaterielt arbeid Lav avdrått og avlinger Avlingsnivået varierte sterkt fra landsdel til landsdel, avhengig både av klima, jordbunnsforhold og gjødslingsnivå. Rundt århundreskiftet var gjennomsnittsavlinga rundt 170 kg korn pr dekar (Strand 1989). Avlingsnivået var sannsynligvis noe lavere rundt Til sammenligning er dagens landsgjennomsnitt omlag 400 kg pr dekar. Dette var før kunstgjødslas tid, og for å opprettholde dette relativt beskjedne avlingsnivå var det nødvendig å drive med husdyrproduksjon basert på bruk av utmarksressurser. (Avlingsnivået i det 8

9 relativt spesialiserte præriejordbruket i Nord-Amerika var til sammenligning enda lavere, dvs. i underkant av 100 kg pr dekar). Hovedårsaken til det lave avlingsnivå var sannsynligvis de beskjedne tilførsler av gjødsel. Noe kan tilskrives dårligere kvalitet på plantemateriale (genetiske forutsetninger). Dette var før det ble startet systematisk planteforedling. Ugrasproblemer, skadedyr med videre kan sikkert også bidra til å forklare de lave avlingene. I et forsøk ved Norges landbrukshøgskole rundt århundreskiftet fikk man for eksempel 83 kg korn pr daa i en ugrasfull åker (og 240 kg ugras), mens man i den ugrasfrie åker fikk 220 kg korn. Ei gjennomsnittlig melkeku produserte i underkant av 1000 kg pr år, dvs. under 1/6 av hva gjennomsnittlig ytelse i dag. (Dalberg, 1947 del II). Mye må tilskrives relativt svak fôring med utmarksfôr som en dominerende del av dietten, men noe kan sikkert også forklares med at dette var før man startet opp med systematisk avlsarbeid. Det "gamle norske jordbruket" var med andre ord svært forskjellig fra det "industrialiserte jordbruket" vi kjenner i dag. Jordbruket var meget arbeidsintensivt og avlings- og avdråttsnivå var relativt lavt. I perioden skjedde det store forbedringer i jordbruksteknologien. Her nøyer vi oss med noen sentrale forbedringer i jordarbeidings- og høsteteknologi. Disse forbedringene la grunnlaget for driftsomlegging og mekanisering av det norske jordbruk. I Storbritannia og i flere land på kontinentet ble det utviklet stadig bedre ploger, med stålskjer og forbedra veltefjøl som to sentrale stikkord. Dette gjorde at plogene var bedre egna til å pløye opp eng. Dette la igjen det teknologiske grunnlaget for å gå over til vekselbruk mellom eng, korn og poteter på åkerarealene. Klima Med klimatisk gunstige år er Norge nær 80% selvforsynt med hvete av bakekvalitet. Ved å åpne opp konkurransen med mulig import fra andre land, ville vi kunne redusere produksjonsutgiftene, skaffe forbrukerne billigere mat og samtidig gjøre bonden i bedre stand til å tåle konkurranse fra utenlandske varer. Vi har jo for eksempel jordloven, som skal prøve å holde jordbruksjord i hevd. Konsesjon og odelsloven er der for at gården skal følge familien, og ikke blir noen økonomisk spekulasjon. Det ble tatt i bruk kunstgjødsel i

10 Import i 1890 årene. Flere flittige hender påvirket landbruket på 1800-tallet ved at flere og flere mennesker strømmet til. Vekstskifte mellom korn og poteter gav mye større avlinger Opplysningsvirksomheter gjennom reiseagronomene, landbruksskole, landbrukshøgskole og fagblad hadde sinvirkning, men den generelle økonomiske, befolkningsmessige og samferdsmessige utviklingen var avgjørende. Etter andre verdenskrig er landbruket blitt sterkt mekanisert gjennom teknologi. Færre folk i jobb, flere maskiner, høyere avlinger, økt bruk av kunstgjødsel og kraftfôr. Dilemmaer Helt siden overgangen fra et jakt- og fangstsamfunn og over til jordbruket, har grunnlaget for å dyrke denne ressursen vært essensielt for vår videre eksistens. Områdene med det beste næringsgrunnlaget, og som ga gode avlinger år etter år, har blitt til dagens tettsteder og byer. Tredemølleffekten har nok også hatt sin innvirkning på kornproduksjonen. Det har vært en relativ økning siden 1970 tallet med vesentlig lavere enn industriarbeiderne, men fikk en økning etter 10

11 1975 i forbindelse med opptrappingstiltaket, men gikk ned igjen på tallet. Årsaken er med andre ord at suksessen har presset ned prisen. Tredemølle-teorien: «Du produserer mer og mer, men kommer ingen vei. Du står på stedet hvil. I Norge går kornarealet gått nedover og nedover, fra 1991 til 2014, har arealet gått ned med 24%, noe som tilsvarer dekar. I de sentrale områdene av Akershus foregår det en heftig urban utvikling som strekker seg til Mosseregionen, Drammensområdet, Ringerike, og Romerrikets nordligste områder. De er i disse områdene at det gusnstigste jordsmonnet på Østlandet ligger lokalisert. I de beste områdene i dag er det 70% frafall. I dag er størrelsen på gkennomsnittsjordet på 10 dekar. Mange mekanismer har vært med å bidra nedgangen siden 90-tallet, og det er ingen spesifikk årsak til hvorfor de har skjedd. Disse mekanismene er: - Kornarealene blir i større grad brukt til andre formål. - De offentlige tilskuddene setter grasproduskjon og miljøtiltak foran kornproduksjonen. - Det er ikke lønnsomt å investere i produktivitetsøkning. - Kornproduksjon er noe som blir drevet med ved siden av husdyrproduksjon eller annet arbeid - Endrede handelsbetingelser i omleggingen av grensevernet gjennom WTO-avtalen i Figur:Grafen over viser fordelingen av grasprodukter i dag, der eng og andre forvekster er det dominerende eng og andre forvekster, som kan oversettes til grovfor og innmarksbeite. Utviklingen setter selve grunnsteinen i landbrukspolitikken, arbeidsfordelingen mellom kornområdene og distriktene, under kraftig press. Det eneste som kan snu den negative utviklingen er en kraftig økning på kornprisen" 11

12 - Sigur Enger, i Akershus Bondelag Figur: NILF/Driftsgranskningene Med lavere kornpris har man dermed noe man kan i mangel på bedre begrep; timelønna gått dramatisk ned, Som grafen viser har verdien gått helt ned til 40 kroner per time, som illustrasjonen over viser. Det norske kornforbruket har gått ned fra 1,4 millioner tonn til 1 million tonn. Importen på den andre side har gått opp fra 0,6 til 1,35 millioner tonn. Dette gir et gap på omlag tonn mellom import og egen produksjon. Kanaliseringspolitikken har ytterligere ført til at det ikke er gunstig å produsere korn i de sentrale områdene, der det er distriktene som har blitt tildelt denne oppgaven. Det stilles også særskilte krav til næringsinnhold i kornet, for at det skal brukes til kraftforproduskon. Dette bidrar ytterligere til at bøndene i sentrale områder heller vil benytte jordbruksområdene sine til grovfor for husdyrproduksjon. Den økte etterspørselen etter proteininnhold, har videre økt importbehovet for forråvarer i et akselerende tempo de siste årene. 12

13 Svein Arne Lie, statsviter og forfatter skriver på landbuk.no at: Virkemidlene i norsk landbrukspolitikk, settes i skyggen og pengene får det fulle fokuset. Videre hevder han at det er tre virkemidler som skal øke den norske matproduksjonen: Kornprisen Målprisene, altså prisene til kornprodusentene angitt i Jordbruksforhandlingene, bestemt av partene i jordbruksforhandlingene, utarbeidet mellom Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag og Norges Småbrukarlag. (De siste fem årene har Norges småbrukarlag trukket seg fra forhandlingene) Tilskudd og investeringer Avtalepartenes utforming og fordeling av tilskuddene og støtteordningene har blitt t til å byggeprosjekter Lie nevner at Innovasjon Norge har reist en rekke storfjøs - som ikke en gang banker vi finansiere Bøndenes organisasjoners ansvar for sentrale virkemidler Vi beveger oss vekk fra de politiske målene vi har satt oss felleskap. Ikke på tross av virkemidlene, men på grunn av de. De siste fem årene har Norges Småbrukarlag trukket seg fra forhandlingene. Regjeringen mener at for at man skal øke den norske kornproduksjonen må det: Bedret arealproduktivitiet Ansvaret ligger både hos råvareprodusenten og forskningen, gjennom oppbygning og formidling av kunnskap. Endre markedsreguleringsordningene Regjeringen ønsker å sette ned en arbeidsgruppe som skal endre dagens markedsreguleringsordning, med Norske felleskjøpet med hovedansvaret for endringen. Endringer i jordloven Ved å sette ned andelen leiejord (i dag på om lag 40 prosent), vil et eierforhold til jorda føre til en bedre ivaretakelse av jorda enn de en leier ville hatt. Dette omfatter fra gårsbruk som ute av full drift og til gårsbruk som er i drift. Det pekes også på at det er flere hensyn å ta enn bare til kornprodusentene. Husdyrprodusentene har en tredjedel driftskostnader i kraftfor, dermed styrer jordbruket i stor grad konkurransekraften 13

14 til husdyrprodusentene. Kornprisen skal settes på bakgrunn av en balansegang mellom løsnnomheten til forkornproduskjonen og kostandene i husdyrproduksjonen/husdyrholdet. Dagens import har økt, ettersom kraftforforbruket har økt mer enn det produksjonen har kunnet oppdrive, og dermed stjeler importen markedsandeler hvert år. Det er med andre ord en interessant problemstilling i korn- og kraftfôrpolitikken. Vi kan enten velge å importere kraftfor, som følge av lav kornpris og ugunstige produksjonsvilkår i eget land, eller vi kan heve kornprisene, og igjen gjøre det levelig å produsere korn, gras og kraftfor. Palmeoljen er en ressurs som har hatt en doblet etterspørsel de siste ti årene, og det forventes at det samme vil skje de neste ti årene. Samtidig stilles det også krav til en økning av produksjonen med 1% hvert år, gjennom stortingsmelding Nr Palmeolje, eller ikke? Vegetabilsk olje som utvinnes fra frukten i palmeoljen, er et av de mest produserte oljene i verden. Den har et næringsinnhold, og bruksområde som fører til økt etterspørsel på verdensbasis, noe som igjen fører til at stadig flere land satser på produksjon av palmeolje. Etterspørselen etter palmeolje har økt doblet seg bare de siste ti årene, og dermed har nye jordbruksområder blitt etablert, da spesielt i Sør-Øst-Asia og Sør-Amerika. Dette innebærer rydding av store regnskogsområder til fordel for palmeolje-jordbruk. Dette gjør det til et etisk og økonomisk dilemma for jordbruket. Vi dag ikke komme foruten denne ressursen, ettersom det stilles næringskrav til norsk kraftfor, og de importerte soyabønnene tilfredsstiller disse kravene. Den norske bruken av soyabønner har økt med tonn fra 1997 til i dag. Drøvtyggerne er den største konsumenten av kraftfor, og den er avhengig av å få i seg tilstrekkelig med fett, mineraler og protein, for at kuas bomiljø skal være gunstig nok for melkeproduksjon. Dette er heller ikke gode nyheter for de palmeoljebevisste konsumentene, som indirekte konsumerer det, via norsk kraftfor. Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland Agder, Felleskjøpet Nordmøre Romsdal, Norgesfôr og Fiskå Mølle har erklærte i 2014 at de ikke vil benytte seg av kraftfor basert på palmeolje, og at bruken av dette skal fases ut dette i løpet av en tre- til femårsperiode. Utfordringen blir å produsere en type kraftfor, som gir tilsvarende resultater dagens kraftfor gir. Dette vil føre til et lavere innhold av den nødvendige næringsinnhold som kreves for en effektiv husdyrproduksjon. eden økologiske produksjonen av kraftfor har allerede faset ut bruken av 14

15 palmeolje. Vi har allerede sett den ytterste konsekvensen av dette med var smørkrisa i 2011 et eksempel på at på for lav fettprosent i melka målt opp mot fettforbruket. Landbruksminister Sylvi Listhaug sier at hun ønsker at bonden selv skal få bestemme hva slags kraftfor han eller henne skal benytte, for å sikre god nok kvalitet på husdyrproduksjonen og råmelka. Selvforsyning vs import Figur: Selvforsyningsgraden og selvforsyning i Norge basert på jordbruksprodukter produsert på norsk fôr. Er vi i stand til forsyne oss selv i en eventuell matkrise? Selvforsyningsgraden vår er i dag på under 40 %, noe som ifølge regjeringen er direkte årsak til kravene det stilles til foret, og konkurranse fra importerte råvarer og kraftfor. FNs klimarapport fra 2014 slår fast at verdens matproduksjon vil gå ned med 2 prosent hvert tiende år, men samtidig vil behovet stige med 14 prosent hvert tiende år. Med urolighetene mellom Ukraina, og Russland, som er verdens ledende kornprodusenter kan vi ikke for alltid lene oss på import? Eller hva med flyktningstrømmer, som i dag er svært aktuelle temaer i nyhetsbildet? Dette er kanskje (langsiktig) det største dilemmaet i 15

16 kraftfôr- og kornpolitkken, gitt vår nåværende situasjon av hva selvforsyningsgrad, og kornpolitikk angår. I AgriAnanalyses rapport fra 2013; Korn og krise - Hvorfor Norge bør starte egen kornlagring Er budskapet om norsk selvforyning tydelig: Det anbefales en gjenopprettelse av av et nasjonalt kornlager på lik linje med den tidligere beredskapslagringen som ble avskaffet i Ettersom tilbudet avhenger av antall dekar dyrket mark, må dette selvølgelig økes, etter mange års nedgang. Klimaendringene som rammer Norge i form av store nedbørsmengder, nå og i fremtiden kan gi flere år med usikre avlinger Med Sylvi Listhaug i førersetet som landbruksminister har vi nye ordninger i vente for korn- og kraftfôrpolitikken i Om dette vil bedre dagens situasjon, vil tiden vise. Kilder 16

17 kk_marknadsregulering.pdf

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag Landbrukspolitikk Marit Epletveit, Rogaland Bondelag Rogaland Bondelag Største fylkeslag 6 376 medlemmar. Norges Bondelag 63 000 medlemmar. Viktige arbeidsområde: Politisk kontakt Medlemskontakt Organisasjonsarbeid

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Vikens kornproduksjon Når vi målet?

Vikens kornproduksjon Når vi målet? Landbrukets Utredningskontor Vikens kornproduksjon Når vi målet? Anne Bunger Eivinn Fjellhammer Chr. Anton Smedshaug Notat 2 2012 Forord Norsk kornproduksjon er kjernen i dagens norske landbruksmodell.

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%

Detaljer

Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den?

Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 12.02.2019 Schweigaardsgt. 34 E, Oslo Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den?

Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 14.01.2019 Schweigaardsgt 34 E, Oslo Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016 Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Disposisjon Hva har skjedd Hva skjer og hvorfor Blaff -- eller Cheap no more? (The Economist) 2 Det kongelige

Detaljer

Den norske jordbruksmodellen hva innebærer det?

Den norske jordbruksmodellen hva innebærer det? Den norske jordbruksmodellen hva innebærer det? Kurs i landbrukspolitikk Norsk Landbrukssamvirke 19.02.2019 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn

Detaljer

Hvordan skal vi få opp kornavlingene?

Hvordan skal vi få opp kornavlingene? Hvordan skal vi få opp kornavlingene? Ås, 5 sept 2011 Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Foto: Unni Abrahamsen Innenfor anvendt kornforskning skal Bioforsk være: Nasjonalt ledende og aktuell internasjonal

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Vestlandsjordbruket. vinn eller forsvinn? Hanne Margrete Johnsen Christian Anton Smedshaug

Vestlandsjordbruket. vinn eller forsvinn? Hanne Margrete Johnsen Christian Anton Smedshaug Vestlandsjordbruket vinn eller forsvinn? Hanne Margrete Johnsen Christian Anton Smedshaug Rapport 2 2016 Forfatter Hanne Margrete Johnsen og Christian Anton Smedshaug Tittel Vestlandsjordbruket vinn eller

Detaljer

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Mai 2015 Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 1 Det

Detaljer

Dale sjekket årsveksten

Dale sjekket årsveksten Dale sjekket årsveksten Nyhet Dato: 16.08.2016 Landbruks- og matdepartementet I forbindelse med at landbruks- og matminister Jon Georg Dale var invitert til å åpne messa Markens Grøde i Rakkestad benyttet

Detaljer

Den norske modellen, korn, kraftfôr, gras og kjøtt «Alt henger sammen med alt»

Den norske modellen, korn, kraftfôr, gras og kjøtt «Alt henger sammen med alt» Den norske modellen, korn, kraftfôr, gras og kjøtt «Alt henger sammen med alt» Kurs i landbrukspolitikk 22.06.2018 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

Tilbakeblikk på jordbruksforhandlingene Hurdalsjøen 27.januar 2013 Harald Milli.

Tilbakeblikk på jordbruksforhandlingene Hurdalsjøen 27.januar 2013 Harald Milli. Tilbakeblikk på jordbruksforhandlingene Hurdalsjøen 27.januar 2013 Harald Milli. Vanskelige forhold i landbruket på slutten av 1800-tallet Import av billig mat presset prisene til bøndene, og fortrengte

Detaljer

Potensialet i norsk kornproduksjon

Potensialet i norsk kornproduksjon Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk

Detaljer

Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016

Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016 Sjekkes mot framføring Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016 Gode årsmøte, tillitsvalgte gjester og ansatte. Velkommen til generaldebatt i Østfold Bondelag, velkommen til å bruke denne dagen på

Detaljer

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv

Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det 21. århundre? FNs klimapanels siste rapport tilsier at: Klimaendringer vil hindre veksten i matproduksjonen

Detaljer

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden

Detaljer

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013 Landbruksmarkedene ute og hjemme i 2012 25. februar 2013 Program 13:00 Første del Velkommen, Marit Jerven Utviklingen i verdens matproduksjon, Elin Røsnes Korn avlingssvikt og høye priser, Mona N. Østby

Detaljer

Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser

Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser HOVEDUTFORDRING FOR NORSK JORDBRUK: Vi vil ruste oss for tider med mer ekstremt klima, med både mer nedbør og mer tørke. Vi må derfor tilpasse

Detaljer

Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA

Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien Ønsker og behov Karin Røhne Optimeringssjef FKA Overordnet Vi lever av å selge varer i et marked enten vi er husdyrprodusenter eller planteprodusenter

Detaljer

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere

Detaljer

Landbrukets Utredningskontor. Korn og Klima. Hanne Eldby

Landbrukets Utredningskontor. Korn og Klima. Hanne Eldby Landbrukets Utredningskontor Korn og Klima Hanne Eldby RAPPORT 1 2012 Forord Prognoser for kornhøsten 2011 viser at årets høst er den dårligste siden 1994. Den viktigste enkeltårsaken var været. Sommeren

Detaljer

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold Verdiskaping fra jord til bord om landbruk og matindustri i Vestfold Selvforsyningsgrad Norge Bestillere: Vestfold Bondelag Vestfold Bonde- og Småbrukarlag LO NHO Fylkeskommunen Fylkesmannen Lansering

Detaljer

Økt matproduksjon på norske ressurser

Økt matproduksjon på norske ressurser Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimagasser fra norsk landbruk Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene

Detaljer

Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp

Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp Hvorfor øke proteinproduksjonen? Stor import av protein til kraftfôr Ønske om 100 % norsk i flere

Detaljer

Norsk jordbruk. Redusert arealbruk og fallende produksjon. Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer

Norsk jordbruk. Redusert arealbruk og fallende produksjon. Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer Rapport 8 2014 Forfatter Hanne Eldby og Eivinn Fjellhammer Tittel Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon

Detaljer

Velkommen til Kornmøte. Felleskjøpet Fôrutvikling Knut Røflo

Velkommen til Kornmøte. Felleskjøpet Fôrutvikling Knut Røflo Velkommen til Kornmøte Felleskjøpet Fôrutvikling Knut Røflo Agenda Litt generelt om korn og kraftfôr i Norge Trøndelag, korn, kraftfôr, matproduksjon Kan kornproduksjonen i Trøndelag bedre tilpasses behovet

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

Klimasmart matproduksjon

Klimasmart matproduksjon Seminar «Utnytting av beiteressurser i et rovdyrtett Nord-Trøndelag Stjørdal, 3. mars 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016 Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning til Hurtigruteseminaret 23. 24. november 2016 Hva skal jeg snakke om? Hvordan er hovedtrekkene i utviklingen i Norge og fylkesvis? Økonomien i melkeproduksjonen

Detaljer

1 Uansett hva som skjer med WTO runden vil landbruket antakelig være utsatt for et kontinuerlig press både internasjonalt og nasjonalt for å senke både toll og internstøtte. Det er klart at internasjonale

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag 1 av 5 Østfold og Akershus Bondelag Vår saksbehandler Karoline Fjeldstad 69 89 81 52 Deres dato Deres referanse Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Detaljer

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Oslo, 21. april 2009 1. Innledning For å nå regjeringas eget 15-prosentmål om økologisk produksjon og forbruk innen 2015 må det til et

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse

Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse Til Larvik kommune Stokke, 25.02.2015 Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse Viser til kommuneplanens arealdel

Detaljer

Endringene i norsk landbrukspolitikk på 1970-tallet som åpnet for norsk matkornproduksjon mål og resultater

Endringene i norsk landbrukspolitikk på 1970-tallet som åpnet for norsk matkornproduksjon mål og resultater Endringene i norsk landbrukspolitikk på 1970-tallet som åpnet for norsk matkornproduksjon mål og resultater Tidligere departementsråd Per Harald Grue Vitenparken Campus Ås 16. november 2016 Noen hovedpunkter

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 LANDBRUKSMELDINGA EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG MJØLKEBONDE OG KORNBONDE Landbrukets utfordringer Fø folk nær 7 mrd mennesker - mat I overkant av 1 mrd

Detaljer

ECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad

ECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad ECN260 Landbrukspolitikk - Hvorfor eget emne? Hvorfor fortjener dette politikkområdet et eget kurs? - Hva er «politikk»? Definisjoner - Hvordan? - Opplegget 2018 Sigurd Rysstad Tittel på presentasjon Norges

Detaljer

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015 Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken

Detaljer

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag EØS og landbruket Brita Skallerud Norges Bondelag Norsk landbruks betydning Eneste sammenhengende norskeide næringskjede 90 000 arbeidsplasser I primær- og industriledd Distriktsarbeidsplasser Ei produktiv

Detaljer

Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS

Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS Agenda Forbruk av råvarer i kraftfôrproduksjonen Dyrking av proteinvekster i Norge

Detaljer

Norsk jordbruk = suksess

Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser - Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Eks.dep.råd Per Harald Grue - Vi har nå den største selvforsyningsgraden

Detaljer

Eksamen i ECN260: Landbrukspolitikk 8/

Eksamen i ECN260: Landbrukspolitikk 8/ ECN260: LANDBRUKSPOLITIKK - EKSAMENSOPPGAVE Institutt: HH-NMBU Eksamen i: ECN260 Landbrukspolitikk emnekode emnenavn Tid: Mandag 8/12 2014 14.00-17.30 ukedag og dato kl. fra til og antall timer Emneansvarlig:

Detaljer

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås 25.3.2011 Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Rekordhøye råvarepriser på mat internasjonalt FAO og IMFs indekser, snitt 2002-2004=100 250,0 225,0

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

Muligheter for vekst i potetsektoren

Muligheter for vekst i potetsektoren Muligheter for vekst i potetsektoren Administrerende direktør, Statens landbruksforvaltning Jørn Rolfsen Bransjemøte i potet, 25. oktober 2012 Tema Kort om SLF hva gjør vi og mål for potetsektoren Verktøykassen

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET E N K O M P L E T T L O K A L B A N K

TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET E N K O M P L E T T L O K A L B A N K TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET Direktør Region sør Dag Hugo Heimstad Lokalbanken En drivkraft for vekst Norges 12. største sparebank av 108 banker 15 kontor i 13 kommuner på Helgeland Forvaltningskapital

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850)

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) To elementer: (i)lønnsomhet ved alternative produksjoner ved prisen i markedet (senteret) og (ii)

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Klimakonferanse Elverum, 2. november 2016 Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Situasjon og utfordringer i betydning i Trøndelag melkeproduksjon Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand,

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

Bærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Bærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Bærekraftig matproduksjon Storfe 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig matproduksjon? Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge

Detaljer

Korn og kraftfôrpolitikken

Korn og kraftfôrpolitikken Korn og kraftfôrpolitikken Eit vere eller ikkje vere for fjordabonden? AGRO NORDVEST 10.11.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Hovedmålene i korn og kraftfôrpolitikken er å: sikre avsetningen av

Detaljer

NORSK MATPRODUKSJON: BREMSEKLOSS ELLER PÅDRIVER FOR BÆREKRAFT Per Christian Rålm 25.04

NORSK MATPRODUKSJON: BREMSEKLOSS ELLER PÅDRIVER FOR BÆREKRAFT Per Christian Rålm 25.04 NORSK MATPRODUKSJON: BREMSEKLOSS ELLER PÅDRIVER FOR BÆREKRAFT Per Christian Rålm 25.04 FAO anslår at matproduksjonen vil øke med 0,9% i året fram til 2050, men Achieving such production increases will

Detaljer

Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg

Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg 1 av 7 Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg Uttalelse til Jordbruksforhandlingene 2011 Felles fagutvalg for korn, Akershus- og Østfold Bondelag. Innledning Nyhetsbildet

Detaljer

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo 03.09.08 Drivere i det globale spillet Etterspørselssida Demografi Økonomisk utvikling Energimarkedene Kvantumsmarked

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk?

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Norske Felleskjøp; temaseminar om matproduksjon og klima, 20. april 2016 Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Av Odd Magne Harstad, IHA ved NMBU Premisser for diskusjonen Stortingsmelding

Detaljer

Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon

Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon Grovfôrseminar - Fjellandbruket Tynset Kulturhus, 16. februar 2017 Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

Markedsordningen for korn

Markedsordningen for korn Markedsordningen for korn Kurs i korn og kraftfôrpolitikkeni 14.01.2019 Per Christian Rålm Gjennomsnittsjordet i Norge er på 10 dekar Sjølforsyningsgraden vår ligger stabilt under 50% og svinger med norsk

Detaljer

Dyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner

Dyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner Dyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner W. Waalen 1, U. Abrahamsen 1, A.K. Uhlen 2 & H. Stabbetorp 1 NIBIO Korn og frøvekster 1, NMBU 2 Hvorfor øke olje- og belgvekstproduksjonen? Stor

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

Framtidig marked for norsk korn

Framtidig marked for norsk korn Framtidig marked for norsk korn Korn 2018 Quality Olavsgaard Hotel 05.02.2018 Lars Fredrik Stuve Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 11 (2016-2017): Stortingsflertallet uttalte

Detaljer

Bærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes

Bærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes Bærekraft FKA Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes Bærekraft må sees i et helhetlig perspektiv Definisjon: Bærekraftig utvikling er «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus Landbrukspolitikk NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus 95 79 91 91 Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov.

Detaljer

Norsk korndyrking i framtida

Norsk korndyrking i framtida Norsk korndyrking i framtida Morten Lillemo Institutt for plantevitenskap NMBU-konferansen 28.05.2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hvor kommer brødet vårt fra? 20-75 % fra norske kornåkre

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: - Produksjonsvolum av mjølk og kjøtt og bruk av fôrressurser Litteraturhuset, 19 mars 2015 Laila Aass, Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt

Detaljer

Jordvern i matfylket Rogaland

Jordvern i matfylket Rogaland Jordvern i matfylket Rogaland Boligkonferansen Stavanger 2012 Bjarne Undheim, 26.10.12 Stavanger Aftenblad 18.7.1945 Matsituasjonen verst i Norge! Det forstår et stort arbeid for å organisere matforsyningen

Detaljer

Hvor kommer maten vår fra?

Hvor kommer maten vår fra? Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.

Detaljer

Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge

Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Husdyra,

Detaljer