Hvem er jeg? Faglig forsvarlighet. 3 fokus viktig samspill. Faglig forankring. Forebygge Håndtere Ettervern

Transkript

1 Faglig forsvarlighet ved Bruk av makt og tvang Hvordan kvalitetssikre minst mulig inngripende tiltak Pål-Erik Ruud NAFO Hvem er jeg? Faglig forsvarlighet Bruk av makt og tvang Pål-Erik Ruud Faglig forankring 3 fokus viktig samspill Etisk Faglig Forebygge Håndtere Ettervern Funksjonelt Trygt 1

2 Atferd og tiltak Likeverdig fokus Integritet og sikkerhet Alv orlig aggress iv Aggress iv Ak tiv Pass iv Medgjørlig Nødverge Fysisk intervensjon Interv ens jon Kommunik asjon Kontaktmetoder Lær å mestre vanskelige situasjoner Mestringsmodellen Motivasjon Positiv erfaring Trygghet Kunnskap Fer digheter Tr ygghet Tr yggh et og mest r in g for ebygger sin n e og fr ykt, og u t vider vår t handlingsrom i møte med utfordrende atferd Situasjonsmestring Grunnleggende mestring 9 Trygghet Arbeidsmodellen Mine trygghet Din trygghet Lojalitet Arbeidsmodellen Målsetting Mestring Faglig forankring Oppgaver Endring av atferd Trygghet Personlig egnethet Utfordrende Tjenstemottake rs atferd behov Min atferd Din atferd Kunnskap Historikk Arbeidstaker Tjenestemottaker TRYGGHET & TRIVSEL Pål-Erik Ruud

3 Kontaktmetoder Farlig mageleie Farlig mageleie (posisjonert kvelning ), er en kjent risiko ved bruk av makt og tvang. En person kan som følge av; utmattelse, rus, overvekt og liggende posisjon på magen, med vekten fra personen(e) som holder, bli kvalt. Bruk av fysisk makt skal avsluttes så snart som mulig, og personen bør flyttes til sittende posisjon (gjerne på en stol). Aktiv skjerming Trygg bistand Trygg bistand Krav til forebygging Helse- og omsorgstjenesteloven Arbeidsmiljøloven 3

4 Hva fokuserer vi på? Negativ personalatferd 60-80% av sinne, aggresjon og vold Intervensjonspyramide Hva kan vi gjøre Intervensjon og konsekvenser Struktur, regler, avtaler og klare forventninger Relasjon Metode Positiv oppmerksomhet, anerkjennelse, ros, og mestring Målsetting Relasjon Airiin Demir Analyse av over 1000 forskningsstudier, Orlinsky et al. (2004) konkluderte med (1) klientens opplevelse av relasjonen er den viktigste faktoren for resultatet, og (2) Klientens aktive deltakelse er sentral for en sterk relasjon. Det ser ut til at relasjonen er en vesentlig viktigere faktor i variasjonen av resultater, enn den samlede verdien av det spesifikke innholdet (Wampold, 2001, p.158) Faglig forankring Det du GIR av deg selv, gjenspeiles i hva du får tilbake Motivere Gjøre noe La vær å gjøre noe Tvinge Stoppe Innvirkende faktorer: Tid Sted Nødvendighet 4

5 Handlingsalternativer Arbeidsmiljø, kultur og praksis Praksis EXIT Formell forankring Ignore re Offe r Utfordrende atferd Tilkalle hjelp Rammebetingelser STOPPE Peer van der Helm 3 reaksjoner på trussel eller fare Den sårbare hjernen 1. Nyere hjerne Flight Freeze Fight Pl a n l e g g e v i k ti g e fu n k s j o n e r Op p me rk s o mh e t Ev n e ti l å v e l g e ri k ti g h a n d l i n g Se l v re fl e k s j o n Pro b l e ml øs n i n g Må l o g mo ti v a s j o n 2. Eldre pattedyr hjernen p å ta n k e r o g føl e l s e r Følelser Territorial Frykt Sinne Mors- og farskjæ rlighet Sosiale bånd Sjalusi 3. Reptilhjernen Reflekser og instinkter Kamp, flukt, frys Hormoner Temperatur Sult/tørst Sex Pust Hjerterytme Atferdsmodellen Atferd For ebygge Håndter e Aggr esjon Sinne Omgivelser L i k e s å rb a r s o m i s i n n e fa s e n Tilrettelegge for alternativ atferd Så rb a r i fo rh o l d ti l k o n s e k v e n s e r Te n k e o ms o rg, i k k e k o n s e k v e n s e r Nor m aliser ing Fr ustr asjon Handlingsr om / læ r ing Kontekst Utfordrende atferd Relasjon L æ r n y -/a l te rn a ti v a tfe rd Bl i r i k k e s e tt, h ørt e l l e r fo rs tått Få r d e t i k k e s o m j e g v i l Au to n o me re a k s j o n e r Va rs e l s i g n a l e r Kompetanse Selvkontr oll Atfe rd re tte t mo t å d e k k e e g n e øn s k e r o g b e h o v Fa re s i g n a l e r Personal Etter ver n- / læ r ing Depr esjon Læ r ingsr om 5

6 Situasjonsvurdering Ikke-verbal kommunikasjon Atferd Innvir kende faktor er Handlings infor m asjon Kunnskap til å utelukke andre alternativer Sone-kommunikasjon Internkontroll Intim-sone 0-46 cm Personlig sone 46cm-1,2m Sosial sone 1,2-3,6m Offentlig sone 3,6m < Prosedyrebeskrivelser Opplæring av ansatte Kvalitetssikring av kompetanse Fokus på forebyggende tiltak Dokumentasjon av hendelser Evaluere egen praksis Hente inn nødvendig kompetanse Rutiner for ettervern og bearbeidelse av belastninger i hverdagen Teori er en god tjener, men en dårlig herre Praksis definerer oss? Verge Opplæring AS Hagalykkja Eidsvoll Tlf: E-post: post@ver ge.no 6

7 Utfordrende atferd Utfordrende atferd kan defineres som kulturelt avvikende atferd med intensitet, frekvens eller styrke som utsetter personen selv eller andre for fysisk fare, eller som i stor grad vil føre til begrenset bruk av eller tilgang på vanlig sosial deltakelse i samfunnet (Rose, 1996; Emerson mfl., 1996) Jarle Eknes (utviklingshemmede og psykisk helse 2003). Vold Hendelse hvor personer blir trakassert, utskjelt, truet eller angrepet i omstendigheter som har forbindelse til deres arbeid og som innebærer en åpenlys eller antydet trussel mot deres sikkerhet, velvære eller helse Clarkin, Cox, Griffiths, Wynne, - Guidance ontheprevention of violenceat work Hva er vold? Årsaker til aggressiv atferd Fysisk Selvskading Ps y k is k Intervensjon Grunnleggende Behov Latent VOLD Materiell Frustrasjon Negativ personalatferd Av makt Makt Sorg/Tap Smerte sykdom Ps y k iatri Seks uell Rus Alk ohol Provokasjon Per Isdal - Alternativ til vold Vold Aggresjon Sinne Vold UT Vold er en av de største truslene i verdens arbeidsliv! Frustrasjon Avmakt Årsak INN Per Isdal - Alternativ til vold 7

8 Juridisk forankring Bruk av makt og tvang; Sæ rlov e r Ka p. 9.5 Hjemmelsgrunnlag Me n n e s k e re tti g h e te ne Stra ffe p ro s e s s l o v en Arb e i d s mi l j øl o v e n Stra ffe l o v e n Juridiske krav Lovlig Nødvendig Forholdsmessig Rundskriv IS-10/2015 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 1 Helse- og omsorgstjenesteloven 9-5 a. b. c. Skadeavvergen d e tiltak i nødsituasjoner. Planlagte skadeavverge nd e tiltak i gjentatte nødsituasjoner, eller Tiltak for å dekke tjenestemottakers grunnlegge nd e behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og treningstiltak..! Vesentlig skade 9-5 Fysisk skade på egen person. Psykiske skader på egen person/hemming av egen utvikling. Sosialt fornedrende atferd. Fysiske skader på andres person. Krenkelse av personalets eller andres personlige integritet. Materielle skader på egne eller andres eiendeler. Konkret faresituasjon! 8

9 Helse- og omsorgstjenesteloven 9-5 Tvang og makt kan bare brukes når det er faglig og etisk forsvarlig. I vurderingen skal det legges særlig vekt på hvor inngripende tiltaket er for den enkelte bruker eller pasient. Tiltakene må ikke gå lenger enn det som er nødvendig for formålet, og må stå i forhold til det formålet som skal ivaretas. Tvang og makt kan bare brukes for å hindre eller begrense vesentlig skade. Straffelovens 17 Nødrett rett mot rett Straffelovens 18 Nødverge rett mot urett Skille mellom Rett og plikt Opplæringsloven Refleksjon Formålet med beskyttende maktbruk er kun å beskytte, ikke å straffe, bebreide eller fordømme. Marshall B. Rosenberg Ph.d. NOU 1995: særlig om skolepersonalets adgang til å bruke fysisk makt. Straffeloven 17 og 18 om nødrett og nødverge. Særlig plik t til oms org for elevene Yngre elever større krav til omsorg. Antas ik k e bare rett men plikt til å gripe inn fy s is k når fare for helse og sikkerhet, men også betydelige materielle verdier. 9

10 Ut_ :52 Side lov&rett Læreres rett og plikt til å avverge vold Av advokat VIDAR RAUGLAND edia har den siste tiden satt søkelys på vold i sko- Her vil vi omtale Mlen. noen juridiske aspekter ved lærerens rolle i den forbindelse, nærmere bestemt hvilken rett og plikt lærerne har til å gripe inn i voldelige situasjoner. Opplæringsloven 2-9 og 3-7 pålegger henholdsvis kommunen og fylkeskommunen å utarbeide ordensreglement for de enkelte grunnskoler og videregående skoler. Reglementet skal inneholde regler om atferd, regler om hvilke tiltak som skal kunne brukes mot elever som bryter reglementet, og regler om framgangsmåten når slike saker skal behandles. Av lovbestemmelsene går det videre frem at fysisk refsing eller annen krenkende behandling ikke må benyttes overfor elevene. Det er med andre ord ikke tillatt for lærerne å benytte makt for å refse elevene. Likedan setter straffeloven 228 om legemsfornærmelse straff for den som utøver vold mot andre. Like fullt har skolens personale en omsorgsplikt overfor elevene. Bestemmelsene i straffeloven 47 og 48 om nødrett og nødverge gir en viss adgang for skolens personale til å stoppe håndgemeng og slåssing mellom elever med fysisk makt og til å verge seg selv mot elever som opptrer truende eller voldelig. Bruk av fysisk makt for å hindre at elever skader enten seg selv eller andre eller skolens eller annens eiendom, vil altså etter omstendighetene kunne være rettmessig. For eksempel vil det være rettmessig å bruke makt for å hindre en elev i å gå ut på en vei hvor bilene suser forbi. For at handlingen skal være lovlig, må maktanvendelsen tilpasses omstendighetene; det kan ikke benyttes større kraft enn nødvendig for å avverge den farlige situasjonen, og når situasjonen er avverget, må maktanvendelsen opphøre. Skolens personale har ikke bare rett, men også en plikt til å gripe inn for å hindre skade på person eller eiendom. Etter opplæringsloven 1-2 skal alle som er tilknyttet skolen eller lærebedriftene arbeide for å hindre at elever, lærlinger og lærekandidater kommer til skade eller blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Bestemmelsen pålegger blant andre skolens ledelse å arbeide systematisk for å oppnå dette målet. I kraft av sin stilling har lærerne en særlig tilsynsplikt overfor elevene. Deler av denne tilsynsplikten er nedfelt i opplæringsloven 9a-3. Bestemmelsen fastsetter at hvis noen som er tilsatt ved skolen får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal vedkommende undersøke saken og varsle ledelsen. Men, dersom det er nødvendig og mulig, skal vedkommende ansatt selv gripe direkte inn. På samme måte som i nødretts- og nødvergesituasjoner, må en eventuell maktanvendelse tilpasses omstendighetene. Derfor vil svært lempelige former for maktbruk i visse tilfeller ikke kunne anses som straffbar legemsfornærmelse. Dersom en lærer for eksempel tar tak i armen og fører bort en elev som etter gjentatte muntlige instrukser har nektet å flytte seg, og det er nødvendig at eleven flytter seg straks, må det antas å ikke rammes av straffeloven 228 med mindre læreren har vært særlig hardhendt. Dessverre har det også hendt at lærere befinner seg i en situasjon hvor eleven opptrer så voldelig eller truende at vedkommende lærer (Foto: Erik M. Sundt) frykter for eget liv eller helse. Plikten til å gripe inn for å stanse vold vil i slike situasjoner bare strekke seg til det som er mulig å gjøre, og læreren vil ikke være pålagt å gå imellom dersom det innebærer fare for alvorlig skade for læreren selv. Læreren vil selvsagt ha en plikt til å forsøke å løse situasjonen på andre måter, for eksempel ved å tilkalle andre ansatte, eller i verste fall ved å tilkalle politiet. utdanning nr september Om bruk av tvang og makt i opplæring O pplæringsloven gir ikke hjemmel for bruk av fysisk tvang og makt verken overfor «vanlige» elever eller overfor psykisk utviklingshemmede. Dette er slått fast i forarbeidene til opplæringsloven. Forholdet til annet regelverk Forholdet til sosialtjenestelovens kap. 6A, om bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming er spesielt kommentert i forarbeidene (se pkt i Ot.prp. nr /98). Det ble understreket i debatten i Stortinget, både ved behandlingen av opplæringsloven 9. juni 1998 og ved behandlingen av kap. 6A i Lov om sosiale tjenester to dager senere, 11. juni 1998, at reglene i sosialtjenesteloven ikke gav hjemmel for bruk av tvang og makt verken i barnehage eller i skole. Sosialtjenestelovens kap. 6A gjaldt fra og med1999 til og med Reglene ble så noe endret og føyd til i samme lov i nytt kapittel 4A med virkning fra Fra og med ble reglene erstattet av helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Det har vært relativt små endringer i reglene om tvang og makt overfor personer med utviklingshemming siden de opprinnelige reglene ble vedtatt og fram til i dag. Rundskriv IS-10/2015 fra Helsedirektoratet klargjør hvordan reglene skal forstås. Definisjonen av hva som regnes som tvang og makt er uendret, og i helse- og omsorgstjenestelovens 9-2 er tvang og makt definert slik: «Som bruk av tvang eller makt etter reglene i kapitlet her regnes tiltak som brukeren eller pasienten motsetter seg, eller tiltak som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som bruk av tvang eller makt. Bruk av inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger skal alltid regnes som bruk av tvang eller makt etter reglene i kapitlet her. Alminnelige oppfordringer og ledelse med hånden eller andre fysiske påvirkninger av liknende art anses ikke som bruk av tvang eller makt». Etter Fylkesmannens syn må definisjonen ovenfor legges til grunn i vurderinger av om det blir utøvet ulovlig tvang innenfor virksomhet med hjemmel i opplæringsloven. Det er nyttig for alle som arbeider med opplæring, å sette seg inn i reglene i helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 for å få et grunnlag for nødvendige vurderinger i egen virksomhet i forhold til de definisjoner som denne loven legger til grunn. Nødverge og nødrett Også i opplæring kan det bli nødvendig å bruke tvang, men hjemmelen for dette vil i tilfelle være i straffelovens bestemmelser om nødverge og nødrett. Bruk av tvang i forbindelse med skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner er hjemlet i straffelovens 17 og 18 i ny straffelov ( 47 og 48 i tidligere straffelov). Nødrett defineres som en rett til å foreta en ellers ulovlig handling for å redde mennesker eller verdier fra en fare for skade som ellers ikke kunne avverges på rimelig måte. Det skal mye til for at nødrettsbestemmelsen kommer til anvendelse. Det kreves at faren for skade (skaderisikoen) er langt større enn skaderisikoen ved redningshandlingen, og det må dessuten foreligge en redningshensikt. Nødrett til fordel for en tredjeperson kan utøves selv om det ikke foreligger samtykke. Men nødhjelpen kan ikke ytes mot den andres vilje, bortsett fra når livet står på spill. I forarbeidene til opplæringsloven (Ot. prp. nr 46 kap 20) fremgår det som nevnt ovenfor, at loven ikke skal inneholde særregler for bruk av fysisk makt, ransaking eller lignende. Det fremgår imidlertid videre av forarbeidene at: Nødrett og nødverje gir en viss rett for personalet på skolen til å stoppe basketak og slåsting mellom elevar med fysisk makt og til å verje seg sjølv mot elevar som er trugande eller valdelege, jf. 47 og 48 i straffelova. Det kan altså ut fra forholda vere lovleg å bruke fysisk makt for å hindre at elevane skader seg sjølv eller andre, eller skader eigedommen til skolen eller eigedommen til andre. Skolepersonalet har dessutan ei særleg plikt til å ha omsorg for elevane på skolen. Personalet har såleis ikkje berre rett, men også plikt til å gripe inn for å hindre at elevar skader eller plagar andre elevar eller skader seg sjølv eller skoleeigedommen. I Opplæringslovens 2-9 er kommunen pålagt å gi forskrifter om ordensreglement. Her står det i tredje ledd at «fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast.» Vi har tilrådd kommunene å ta med et punkt om nødvergesituasjoner i ordensreglementet. Det kan for eksempel brukes formuleringer etter mønster av det som stod i tidligere forskrift til grunnskoleloven, 2-2.7: «Når det i heilt spesielle akutte situasjonar er fare for at ein elev kan skade seg sjølv eller andre, vil det vere nødvendig å stanse eleven, eventuelt skilje eleven frå resten av gruppa og plassere eleven i eit eige rom for ein kortare periode. Eleven skal då ha tilsyn av to vaksne. Når eit slikt tiltak blir sett i verk, skal ein straks melde frå til rektor, skolelegen og til foreldra. Rektor må føre opplysningar om slike tiltak og om årsaka til dei i elevmappa». Grensene for bruk av nødverge/nødrett En forutsetning for bruk av nødrett eller nødverge også i skolen, er at man ikke går lenger i bruken av tvang og makt enn det som er nødvendig for å avverge den 2 situasjonen som er oppstått. Gulating lagmannsretts dom av i ankesak nr (den såkalte Turid-saken) slår fast følgende om nødrettshjemmelen: «Strl 47 gir en sterkt begrenset adgang til å benytte tvangsmidler. Bestemmelsene åpner ikke for mer enn å benytte tvang i den utstrekning det er nødvendig for å avverge, eventuelt stanse, adferd som anses farlig, dvs. er egnet til å skade enten vedkommende selv eller andre. Tvangsbruken må begrenses til det minimum som antas å være nødvendig i den aktuelle situasjonen, den mest lempelige metode må benyttes, og tvangen må avbrytes så snart den akutte faren anses over. Det må dessuten være et rimelig forhold mellom graden av fare og omfanget av det inngrep tvangsbruken innebærer. Strl 47 gir ikke hjemmel for noen form for systematisk bruk av tvang med det formål å endre adferden. Det må også gjelde om tvangsbruken inngår i et behandlingsopplegg». Fylkesmannen vil understreke at straffeloven altså ikke gir hjemmel for planlagte tiltak med adferdsendrende formål. Om adferdsendrende tiltak Ved endringen i sosialtjenesteloven etter evalueringen av kap. 6A, ble hjemmelen for å bruke tvang som adferdsendrende tiltak fjernet. Det er presisert i helse- og omsorgstjenesteloven 9-5 tredje ledd bokstav c, at det nå bare er hjemmel for å anvende tvang i «tiltak for å dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og treningstiltak.» Rundskriv IS-10/2015 side 88 presiserer at opplærings- og treningstiltak først og fremst er tenkt i forhold til barn og unge, og at slike tiltak kun kan benyttes for å dekke tjenestemottakers grunnleggende behov og ikke for å endre atferd som er årsak til skadevoldende handlinger mot tredjepersoner. I skolen er tiltak for å redusere uønsket atferd ofte relevante både overfor Finvold, K.R. & Westad E. (2011) Det blir brukt ulovlig tvang i opplæringssektor, og elevene og personalet er derfor i en rettslig uavklart situasjon Det burde derfor være av interesse å vurdere denne situasjonen nærmere Arbeidsmiljøloven 4-3 (4) Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre «Verden fungerte ikke som den skulle...» En k v alitativ s tudie av hvordan skolen håndterer elever med utv ik lings hemning og utfordrende atferd. Masteroppgave. Institutt for spesialpedagogikk. Universitetet ioslo Arbeidsmiljøloven 4-2 b) I utforming av den enkeltes arbeidssituasjon skal arbeidet organiseres og tilrettelegges under hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger, Arbeidsmiljøloven 3-2 a) Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og at arbeidstaker får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig, 10

11 Internkontrollforskriften 5 pkt 6. kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene «må dokumenteres skriftlig»! 11