På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping"

Transkript

1 Offentlig ISBN nr På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping Region midt Januar 2013 THEMA Rapport

2 Side ii

3 Om prosjektet Om rapporten: Prosjektnummer: MCS Rapportnavn: På nett med framtida -Region midt Prosjektnavn: Verdiskaping på vent Rapportnummer: Oppdragsgiver: Mulitklient ISBN-nummer Prosjektleder: Håkon Taule Tilgjengelighet: Offentlig Prosjektdeltakere: Guro Gravdehaug Roger Grøndahl Silje Harsem Åsmund Jenssen Eivind Magnus Christoffer Noreng Kristine Fiksen Ferdigstilt: Januar 2013 Om Øvre Vollgate Oslo Foretaksnummer: NO tilbyr spesialistkompetanse innenfor markedsanalyse, markedsdesign og strategirådgivning for energi- og kraftbransjen. Side iii

4 Side iv

5 FORORD Norge står foran et tiår med store investeringer i kraftsystemet, både i ny produksjon og i nettet. Kraftnettet er en kritisk infrastruktur, som all økonomisk aktivitet i er avhengig av. Hvorfor og hvordan vi bygger ut kraftnettet, er derfor viktig for velstands- og velferdsutviklingen i det norske samfunnet. har på initiativ fra Energi Norge og Statnett analysert sammenhengen mellom utbyggingen av kraftnettet og ulike samfunnsmål, som verdiskaping, kutt i utslippene av klimagasser og en sikker energiforsyning. Resultatene av analysene er dokumentert i én nasjonal rapport og 5 regionale delrapporter. Delrapportene er utført for Region nord (Finnmark, Troms og Nordland), Region midt (Nord- Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal), Region vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland), Region øst (Hedmark, Oppland, Buskerud, Akershus, Oslo, Østfold) og Region sør (Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder). Vi vil takke følgende selskaper og organisasjoner som har finansiert prosjektet og deltatt i styringsgrupper og arbeidsgrupper på nasjonalt og regionalt nivå: Nasjonalt: Energi Norge, Statnett, NHO, Statkraft, Norsk Industri, Norsk Hydro, Statoil, The Norwegian Smartgrid Centre, BKK og Gassco Region nord: Troms Kraft, Lofotkraft, SKS og Vesterålskraft Nett Region midt: Trønderenergi, Tafjord Kraft, Istad Kraft Region vest: Sogn og Fjordane Energi, SKL, Sunnfjord Energi og Sognekraft Region sør: Lyse, Agder Energi, Skagerrak Nett Region øst: Hafslund Nett, Eidsiva Nett Sammen med Norsk Industri har også Finnfjord, Elkem, Alcoa og Fesil deltatt i arbeidsmøter. I tillegg har enkelte regionskontorer i NHO deltatt i arbeidsmøter. Vi har også hatt gleden av en referansegruppe hvor WWF, Bellona, Norwea og Småkraftforeninga har gitt gode innspill gjennom prosessen. s prosjektteam har bestått av Eivind Magnus, Kristine Fiksen, Åsmund Jenssen, Guro Gravdehaug, Roger Grøndahl, Silje Harsem, Christoffer Noreng og Magnus Solli Haukaas. Håkon Taule Prosjektleder for Oslo, januar 2013 Side v

6 Side vi

7 INNHOLD SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER INNLEDNING OG BAKGRUNN Kraftintensiv industri og petroleumsvirksomhet har stor betydning for verdiskapningen HVA DRIVER BEHOVET FOR ØKT NETTKAPASITET Region midt har et betydelig kraftunderskudd Periodevis store forskjeller i områdepriser Nye storforbrukere av kraft kan ikke kobles på nettet i Region midt Svak forsyningssikkerhet i regionen Store vindkraftprosjekter mangler nettilgang Stort behov for økt nettkapasitet i nord-sør retning Store deler av nettet i regionen har en høy alder DET ER PLANLAGT BETYDELIGE NETTINVESTERINGER Nettinvesteringer for å øke nord-sør flyten og styrke forsyningssikkerheten Fosenledningen er en forutsetning for å bygge ny vindkraft Oppsummering av sentralnettsprosjekter Planlagte investeringer i regional- og distribusjonsnett NETTINVESTERINGENE SKAPER VERDIER Innledning Kostnader og nytte av planlagte nettinvesteringer i Region midt Kan man risikere ubalanse mellom behov og nettutbygging? Ringvirkninger REFERANSER Side vii

8

9 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Et robust kraftnett er avgjørende for langsiktig verdiskaping og velferdsvekst. Uten de påbegynte og planlagte nettforsterkningene legges det sterke begrensninger på mulighetene og næringsutviklingen i Region midt. De kvantifiserte kostnads- og nyttevirkningen som er gjennomført gir samlet sett et positivt resultat med god margin. Norge står foran et tiår med store investeringer i kraftsystemet, både i ny produksjon og i distribusjons-, regional- og sentralnettet. Et robust kraftnett er avgjørende for langsiktig verdiskaping og velferdsvekst. Årsaken er at elektrisitet er den viktigste infrastrukturen i et moderne samfunn fordi alle gjøremål og all annen infrastruktur avhenger av sikker tilgang til strøm. Dette prosjektet har som formål å øke forståelsen om sammenhengene mellom nettutbygging og samfunnsmål, både for landet som helhet og de ulike regionene. Denne rapporten tar for seg sammenhengen mellom nettinvesteringer og samfunnsnytten i Region midt. Region midt omfatter fylkene Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal. I Region midt bor det rundt personer og den samlede verdiskapingen var i 2009 i underkant av 210 milliarder kroner. Kraftforbruket i alminnelig forsyning er størst i og rundt Trondheim by. Møre og Romsdal er et industrifylke, her står industrien for over 20 prosent av verdiskapingen og 60 prosent av kraftforbruket. Den viktigste utfordringen i kraftsystemet er knyttet til kraftunderskuddet i regionen, da spesielt i Møre og Romsdal. Kraftunderskuddet innenfor flaskehalsene har vært opp til 8 TWh de siste årene. Forbruket har økt kraftig uten at det har blitt investeringer i et sterkere nett. Det er begrenset potensial for ny vannkraft i regionen, og ingen utsikter til å øke magasinkapasiteten. Dagens overføringskapasitet inn til området har ikke tilstrekkelig kapasitet til å sikre forsyningen i alle situasjoner. Det er et økende behov for kraft i den eksisterende industrien og petroleumsvirksomhet, og det utvikles nye industriprosjekter i regionen, men dette kan ikke realiseres med dagens anstrengte kraftsituasjon. For å øke overføringskapasiteten og for å bedre forsyningssikkerheten i regionen, bygger Statnett derfor nå en ny 420 kv overføringsforbindelse gjennom Sogn og Fjordane og inn til Sunnmøre (Ørskog-Fardal). Det er et stort potensial for ny vindkraft i Region midt, men store deler av dette kan ikke realiseres uten en ny sentralnettledning ut til Fosen og Snillfjord der de konsesjonsgitte vindkraftprosjektene er lokalisert. Et annet prioritert tiltak for Statnett er derfor å bygge en ny ytre forbindelse nord-sør over Fosen dersom vindkraftprosjektene på Fosen og i Snillfjord blir realisert. Det er et overskudd av kraft i Nordland det meste av året, samtidig som det er et stort potensiale for utbygging av ny vann- og vindkraft. En realisering av dette potensialet er imidlertid betinget av et sterkere nett sørover. For å øke kapasiteten i nord-sørlig retning, er det planer om å oppgradere dagen nett mellom Nordland og Sør-Trøndelag slik at man får to parallelle 420 kvledninger og et sterkt nord-sør nett gjennom Midt-Norge. En styrking av nettet både nordover og sørover vil gjøre kraftforsyningen til Region midt mer robust enn i dag. Kraftnettet har på alle nettnivå i regionen en høy alder, og nesten 50 prosent av de planlagte investeringene fram til 2020 er reinvesteringer. Det er et særlig stort behov for oppgradering av distribusjonsnettet. Vi har analysert den samfunnsmessige nytten av de samlede nettinvesteringne i Region midt opp mot de samlede kostnadene. Nettonytten er estimert til 5,1 milliarder kroner, basert på de behovene vi har antatt vil oppstå i perioden mot Denne nytten er i særlig grad knyttet til bedret forsyningssikkerhet for eksisterende forbruk og betalingsvilje for nytt forbruk. Også nytteverdi ved reduserte klimagassutslipp fordi økt forbruk på Nyhamna kan forsynes fra kraftnettet i stedet for ved gasskraftverk som vi har antatt som et alternativ. Nytteverdien av Fosenledningen vil kun bli bygget dersom det også blir besluttet å bygge minst MW vindkraft på Fosen og i Snillfjord. I sum er kost-nytte for vindkraft i dette omfanget og Fosenledningen anslått til null, men utbyggingen vil ha regionale ringvirkninger. Side 1

10 Nettutviklingen i regionen vil også legge til rette for behov utover det vi har kvantifisert over, og behov som kan oppstå etter En slik ekstranytte vil oppstå dersom industriutviklingen og omfanget av petroleumsvirksomhet blir større enn antatt. Samlede investeringer i nett og produksjon for Region midt er estimert til 30 milliarder kroner i perioden 2012 til Investeringsplanene bidrar til økt verdiskaping og i snitt 2500 årlige arbeidsplasser i investeringsfasen og 850 arbeidsplasser i slutten av perioden etter de nye anleggene er satt i drift. Både ringvirkningene og sysselsettingseffektene vil fordeles på regionale og nasjonale aktører. Side 2

11 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN Norge står foran et tiår med store investeringer i kraftsystemet, både i ny produksjon og i distribusjons-, regional- og sentralnettet. Et robust kraftnett er avgjørende for den langsiktige verdiskapingen og velferdsutviklingen. Årsaken er at elektrisitet er den viktigste infrastrukturen i et moderne samfunn fordi alle gjøremål og all annen infrastruktur avhenger av sikker tilgang til strøm. Spørsmålet om investeringer i nett er imidlertid svært komplekst, både med hensyn til nyttevirkninger og kostnader. Dette prosjektet har som formål å illustrere sammenhengene mellom nettutbygging og samfunnsmål, både for landet som helhet og de ulike regionene. Med denne rapporten tar vi for oss sammenhengen mellom nettinvesteringer og samfunnsnytten i Region midt. I denne regionen bor det rundt personer og den samlede verdiskapingen var i 2009 i underkant av 210 milliarder kroner. Industri og petroleum er viktige næringer i regionen, særlig i Møre og Romsdal. Det reflekteres også i kraftforbruket, og industribedrifter står for over halvparten av kraftforbruket i Region midt. 1.1 Det skal investeres mye i kraftsystemet det neste tiåret Norge står overfor en periode med store investeringer i kraftsystemet. Viktige årsaker til investeringsøkningen er målene om å redusere klimagassutslipp og unngå en global temperaturøkning over 2 grader. EUs fornybarmål tar utgangspunkt i dette globale klimamålet, og Norge har inngått en avtale med EU om å øke fornybarandelen i landet fra omtrent 61 prosent i 2010 til 67,5 prosent innen En slik økning innebærer en betydelig økning i ny kraftproduksjon i Norge. Det er forventet at det svensk-norske elsertifikatsystemet vil utløse investeringer i fornybar kraftproduksjon i størrelsesorden milliarder kroner i Norge. I sentralnettet og regionalnettet gir dette et behov for nye investeringer for å knytte denne kraftproduksjonen til nettet. Kapasitetsutnyttelsen i sentralnettet har økt kraftig de siste årene, og det vil være behov for forsterkninger og økt kapasitet for å koble til nytt forbruk og ny produksjon flere steder i landet. I enkelte regioner er forsyningssikkerheten i dagens situasjon ikke tilstrekkelig med dagens forbruk. Forsterkninger i sentralnettet vil fjerne flaskehalser og redusere risikoen for økte forskjeller i områdepriser mellom de ulike regionene. Store deler av nettet er bygget på 60-tallet slik at det nå er et stort behov for modernisering og oppgradering av eksisterende infrastruktur for å opprettholde dagens kapasitet. Også i regional- og distribusjonsnettet er det et omfattende investeringsbehov, både som følge av økte krav til leveringspålitelighet og fornybarsatsingen, men også som følge av et aldrende nett med økende behov for fornyelse og reinvesteringer. I tillegg til investeringer i selve nettet, er det vedtatt en utrulling av avanserte måle- og styresystemer (AMS) innen En god nettpolitikk er dermed nødvendig for å realisere viktige samfunnsmål. Hvis vi gjør de gale valgene, risikerer vi redusert forsyningssikkerhet, redusert verdiskaping og unødvendig kostbare utslippskutt. Vi kan få svekket velferdsvekst og økte prisforskjeller mellom landsdeler. Samtidig er det viktig at nettinvesteringene og naturinngrepene ikke blir unødvendig høye. 1.2 Prosjektet skal øke kunnskapen om nytteverdien av nettinvesteringer Spørsmålet om investeringer i nett er imidlertid svært komplekst, både med hensyn til nyttevirkninger og kostnader. Det er derfor en betydelig utfordring å finne de riktige prosjektene og riktige investeringstidspunkter. Skal vi kunne gjøre de riktige valgene, må vi utvikle mer kunnskap om sammenhengene mellom nettutbygging og samfunnsmål. Formålet med prosjektet er å øke kunnskapen om den samfunnsmessige betydningen av investeringer i elnettet på regionalt og nasjonalt nivå frem mot 2020 og Denne kunnskapen er beskrevet i rapporter med et allment publikum som målgruppe. Prosjektet er delt i to hovedløp: Side 3

12 Nasjonalt løp: Her går vi gjennom den historiske utviklingen av det norske kraftsystemet med vekt på nettet og sammenhengen mellom kraft og verdiskaping. På det grunnlaget beskriver vi investeringsplanene for nettet de neste tiårene og drøfter de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å gjennomføre planene herunder kostnadene ved ikke å investere i henhold til planene. Avslutningsvis drøfter vi hvordan en nasjonal strategi for nettutviklingen kan utformes Regionalt løp: En gjennomgang av hva som er de bakenforliggende årsakene til økt behov for nett i de ulike regionene og hvilke nettprosjekter som er planlagt. Den samfunnsøkonomiske verdien av de samlede nettinvesteringene er beskrevet, og de viktigste faktorene er kvantifisert. Ikke-kvantifiserte nyttevirkninger er også diskutert. Vi drøfter også risikoen og overordnet om konsekvensene ved en ubalansert utvikling, dvs der det ikke er samsvar mellom faktiske nettbehov og realiserte nettinvesteringer. Det er utarbeidet en nasjonal rapport som omhandler utviklingen av det norske kraftsystemet og sammenhengen mellom nettutbygging og verdiskaping i samfunnet på et overordnet nivå. I tillegg er det utarbeidet en rapport for hver av regionene Nord, Midt, Vest, Sør og Øst. I disse rapportene har vi basert oss på offentlig tilgjengelige dokumenter. Alle vurderinger og beregninger står for s regning alene. Denne rapporten tar for seg Region midt som inkluderer fylkene Nord- og Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal Kraftintensiv industri og petroleumsvirksomhet har stor betydning for verdiskapningen I 2009 hadde Region Midt et samlet bruttoprodukt på 210 milliarder kroner og i underkant av sysselsatte. Figur 1.1 viser et utvalg næringers bruttoprodukt i de tre fylkene som andel av samlet verdiskaping. Samlet bruttoprodukt er omtrent 90 milliarder årlig for både Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, mens Nord-Trøndelag har rundt regnet en tredjedel av dette. Figur 1.2 viser tilsvarende tall for sysselsettingen der totalen for alle næringer er henholdsvis 60, 150 og 120 tusen sysselsatte for Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. 1 Vi har valgt å avgrense regionene i dette prosjektet etter fylkesgrenser. I Statnetts Nettuviklingsplan og ulike analyser av kraftsystemet er inndelingene oftest gjort på basis av flaskehalser i nettet. Side 4

13 Industri Elektrisitets-, gassog varmtvannsforsyning Primærnæringer Utvinnning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Industri Elektrisitets-, gassog varmtvannsforsyning Primærnæringer Utvinnning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Andel av samlet bruttoprodukt Andel av samlet sysselsetting THEMA-Rapport : På nett med framtida Figur 1.1. Næringers andel av samlet bruttoprodukt Figur 1.2. Næringers andel av samlet sysselsetting 25% 20% 15% 20 % 16 % 12 % Landsgjennomsnitt Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal 10% 5% 0% 8 % 4 % 0 % Kilde: SSB I Nord-Trøndelag er primærnæringene mer utbredt enn det vi ser på landsbasis, men også her finnes det industribedrifter. Noen eksempler er Norske Skog på Skogn, Södra Cell i Follafoss, Moelven Industrier i Namsos og Kværners verft på Verdal. Nord-Trøndelag er tynt befolket, og de største befolkningssentrene er Namsos og Steinkjer. Sør-Trøndelag kjennetegnes ved mye aktivitet innen undervisning og forskning, samt vitenskapelig og teknisk tjenesteyting slik at en stor andel av verdiskapingen skriver seg fra de tjenesteytende sektorene. Trondheims rolle som landsdelssenter har også en betydning for næringssammensetningen i fylket. Det finnes også allsidig industri i fylket, konsentrert til Trondheimsområdet. Eksempler på større kraftforbrukende enkeltbedrifter er Elkem Tamshavn, Holla Metall på Kyrksæterøra, Washington Mills på Orkanger som produserer silisiumkarbid og Petersons papp- og papirproduksjon på Ranheim i Trondheim. Møre og Romsdal har et stort innslag av industri, men også av fiske og havbruk. Industrien stod i 2009 for et bruttoprodukt på 18 milliarder kroner eller over 21 prosent av fylkets verdiskapning. Det er også godt over 10 prosent av all industri i landet 2. Produktene spenner fra næringsmidler rundt Stranda, via møbler og raffinerte oljeprodukter, til foredlet aluminium. Møre og Romsdal har mest kraftintensiv industri i landet. Noen viktige industribedrifter er Hydro Sunndalsøra og Hustadmarmor i Fræna. Petroleumsvirksomheten i Midt-Norge omfatter i dag mottaksanleggene for gass på Tjeldberg-odden og Nyhamna. På Tjeldbergodden transporteres gass inn fra Heidrunfeltet. Gassen anvendes hovedsakelig som innsatsfaktor i en metanolfabrikk som eies av Statoil. På Nyhamna behandles gassen fra Ormen Lange-feltet for videre transport gjennom gassrøret Langeled til Storbritannia. Fra Ålesund og sørover finnes det også en del skipsverft, spesielt nevnes kan Kleven Verft, Ulstein Group og Rolls-Royce Marine med tidvis høyt kraftforbruk. Ålesund er Møre og Romsdals største by. 2 Industri slik ssb definerer det inkluderer ikke onshore olje- og gassrelatert virksomhet. Side 5

14 2 HVA DRIVER BEHOVET FOR ØKT NETTKAPASITET Den viktigste utfordringen i kraftsystemet er knyttet til kraftunderskuddet i regionen, og da spesielt i Møre og Romsdal. Kraftunderskuddet har vært opp til 8 TWh de siste årene. Forbruket har økt kraftig uten at det har blitt bygget tilsvarende kapasitet med ny produksjon eller investert i et sterkere nett. Region midt har lav vannkraftproduksjon og begrenset magasinkapasitet. Produksjonen varierer derfor fra år til år avhengig av tilsig. Det er økende behov for kraft i eksisterende industri og petroleumsvirksomhet. Det utvikles også nye industriprosjekter i regionen. Verken økninger i eksisterende virksomheter eller nyetableringer kan skje i dagens kraftsituasjon. Det er begrenset potensial for ny vannkraft i regionen, og ingen utsikter til å øke magasinkapasiteten. Det er imidlertid et stort potensial for ny vindkraft, men store deler av dette kan ikke realiseres uten en ny sentralnettsledning ut til Fosen og Snillfjord der disse prosjektene er lokalisert. Generelt sett har kraftnettet på alle nettnivå i regionen en alder som tilsier et høyt reinvesteringsbehov de neste årene. I dette kapittelet vil vi beskrive de overordnede og viktigste driverne og behovene for nettuvikling i regionen. Kraftsystemet er komplekst, og skal håndtere alle driftssituasjoner som oppstår og kan oppstå i en region. Vi har derfor ikke beskrevet alle behov knyttet til nettutvikling, men fokuserer på de vi mener er de viktigste på et overordnet nivå. 2.1 Politiske føringer er et viktig premiss for nettutviklingen framover Politiske føringer gitt i Nettmeldingen Myndighetene har gitt føringer for nettutbyggingen i Stortingsmelding 14 ( ) den såkalte Nettmeldingen. Formålet med meldingen er å få best mulige beslutninger og god framdrift i nettprosjektene på sentralnettsnivå. Følgende overordnede føringer ble gitt i Nettmeldingen: Overordnet er målet at planlegging og utbygging av nettet skal være samfunnsmessig rasjonell, jf. energiloven. Regjeringen har følgende mål som har konsekvenser for modernisering og utbygging av strømnettet: Sikker tilgang på strøm i alle deler av landet. Høy fornybar elektrisitetsproduksjon. Legge til rette for næringsutvikling som krever økt krafttilgang, som kraft fra land til petroleumsvirksomhet og industrivirksomhet. Tilstrekkelig overføringskapasitet mellom regioner, slik at det blant annet ikke blir langvarige store forskjeller i strømpris mellom områder. Et klimavennlig energisystem som tar hensyn til naturmangfold og lokalsamfunn Krav om innføring av AMS (Avanserte måle- og styringssystemer) Det er besluttet at alle sluttbrukere skal ha fått installert AMS innen 1. januar I følge NVE (2011), vil AMS ha følgende nyttevirkninger i det norske kraftsystemet: Endringer i arbeidsprosessene innenfor nettvirksomheten Øke effektiviteten i kraftmarkedet, gjennom en mer fornuftig bruk av elektrisk kraft og en bedre styring og bruk av nettet Bedre data i beredskapssituasjoner Side 6

15 Nettselskaper og andre kan levere sine tjenester og gjennomføre sine oppgaver mer effektivt og med høyere kvalitet enn med dagens utstyr Bidra til å nå energilovens hovedmål gjennom å legge til rette for en riktig og mer effektiv avregning av kundene. Prosessen med bytte av strømleverandør blir enklere for sluttbruker, det vil bli mer effektiv styring av overføringsnettet, kunden får økt informasjon om priser og eget forbruk, samt økt konkurranse mellom kraftleverandører vil gi lavere priser og nye produkter. Videre kan AMS være viktig for etablering av noen funksjoner relatert til intelligent nettstyring (smart grid) Nettselskapene har ansvar for å installere AMS utstyr hos alle sine kunder, etablere en egnet kommunikasjonskanal for overføring av målerdata og håndtere alle målerdata. Innføringen betyr å erstatte gamle, mekaniske strømmålere med målesystemer basert på moderne teknologiske løsninger hos alle norske husstander og næringskunder som ikke allerede har slikt utstyr Fornybarpolitikk har stor betydning for utvikling av kraftsystemet På Klimatoppmøtet i København i 2009 ble partene enige om at den globale oppvarmingen er en av de største utfordringene i vår tid, og at den gjennomsnittlige temperaturøkningen må begrenses til 2 grader celsius (UNFCCC, 2009). Det internasjonale samfunnet har ikke kommet frem til en global avtale om å redusere klimagassutslipp. En rekke land og områder, inkludert Norge og EU, har likevel laget egne målsetninger for utslippsreduksjoner. EU spiller en hovedrolle i den internasjonale klimadebatten, og har gått foran i å utforme en regional politikk for utslippskutt. EUs klimapolitikk er ikke utelukkende begrunnet utfra klimahensyn. Forsyningssikkerhet spiller også en rolle. EUs langsiktige mål er at de samlede klimautslippene i EU-landene skal reduseres med minimum 80 prosent i forhold til 1990-nivået innen Til tross for økt energieffektivisering, er det forventet at kraftforbruket øker mot 2050 på grunn av konvertering fra fossilt brensel til strøm fra fornybare kilder. EUs klimapolitikk er viktig for Norge, særlig fordi politikkutformingen i EU direkte påvirker Norge gjennom EØS-avtalen. Fornybardirektivet legger føringer for at EU skal ha 20 prosent fornybar energi innen Norge har inngått en avtale med EU om å øke fornybarandelen i Norge fra ca. 60 til 67,5 prosent. På grunn av avtalen med EU om en betydelig økt fornybarandel i energibalansen, har svenske og norske myndigheter etablert et felles marked for elsertifikater. Formålet med elsertifikatmarkedet er å realisere tilstrekkelig mengder ny fornybar kraft til at begge land kan nå sine fornybarforpliktelser. Myndighetene har satt et mål om å oppnå 26,4 TWh ny fornybar kraft til sammen i Norge og Sverige. I det norsk-svenske kraftsystemet er det lite fossil 3 kraftproduksjon per i dag. Dermed vil ny kraftproduksjon komme på toppen av dagens kraftproduksjon, og ikke erstatte fossil kraft slik situasjonen er de fleste andre land i Europa. En økning i kraftproduksjonen på 26,4 TWh uten at forbruket øker tilsvarende, vil føre til et samlet kraftoverskudd i Norden de neste årene. Et kraftoverskudd i Norden kan delvis benyttes til å bistå land på Kontinentet med å redusere klimagassutslipp og samtidig skape verdier for norsk kraftproduksjon og deres offentlige eiere. Kraftoverskuddet kan også være en mulighet for økt forbruk både innen petroleum, transport og kraftintensiv industri. Reduserte kraftpriser som følge av et kraftoverskudd vil ha stor betydning for industriens konkurranseevne. Den høye fornybarandelen i det norske kraftsystemet, kan bli en konkurransefordel i et framtidig marked dersom det blir etablert globale klimaavtaler eller annet rammeverk som premierer produksjon med lavt klimafotavtrykk. I et slikt framtidsbilde er det sannsynlig at Norge kan tilby priser på fornybar kraft som er internasjonalt konkurransedyktige. 3 Med unntak av gasskraftverk på oljeplattformer på den norske sokkelen og enkeltanlegg som som Kårstø, Mongstad og Snøhvit Side 7

16 2.2 Region midt har et betydelig kraftunderskudd Historisk har underskuddet i regionen vært på inntil 8 TWh Kraftbalansen i et område beregnes her som differansen mellom middelproduksjon 4 og gjennomsnittlig sluttforbruk av kraft fra 2008 til 2010, justert for nettap 5. Figur 2.1 viser kraftbalansen for Midt-Norge, bestående av de to Trøndelagsfylkene, samt Møre og Romsdal. Merk at året 2010 var preget av en kald vinter. Nord-Trøndelag har en marginal negativ balanse, mens Sør- Trøndelag er noe verre stilt med underskudd på rundt 1 TWh. Kraftintensiv industri i Møre og Romsdal har et høyt kraftforbruk sammenlignet med kraftproduksjon i fylket. Møre og Romsdal har et underskudd på 3,4 TWh. Det gir Midt-Norge et samlet kraftunderskudd av størrelsesorden rundt 5 TWh i et normalår, eller oppimot én fjerdedel av regionens forbruk. Underskuddet er ikke like stort i hele regionen. Flaskehalsene i nettet oppstår ved Tunnsjødal i Nord-Trøndelag og ved Ørskog på Sunnmøre. Mellom disse flaskehalsene, har underskuddet variert mellom 5,3 og 8,1 TWh i perioden (Statnetts NUP 2011). Med et betydelig kraftunderskudd er regionen avhengig av import, spesielt i vinter-/vårperioden i tørre år. I tillegg er fleksibiliteten i regionens kraftproduksjon lav sammenlignet med resten av landet. Kraftbalansen varierer derfor mye i enkelte delområder, med underskudd om vinteren og overskudd i perioder med stor produksjon om våren og høsten. Belastningsfrakobling for industrien kan sikre en høyere kapasitet inn til Midt Norge. Figur 2.1. Kraftbalansen for de tre fylkene i Midt-Norge TWh Middelproduksjon Snittforbruk Balanse Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal MIDT Kilde: SSB, NVE og RKSU for Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal Lav kraftproduksjon og lav magasinkapasitet Midt-Norge har den minste andelen av Norges kraftproduksjon, med om lag 12 prosent. I tillegg har regionen den laveste andelen av landets magasinkapasitet, med 8 prosent. Figur 2.2 under viser middelproduksjon og magasinkapasitet per fylke, samt middelproduksjon per produksjonstype. Mesteparten av produksjonen er storskala vannkraft, som her er definert som kraftverk større enn 10 MW. Store vannkraftverk er i første rekke Aura kraftverk i Sunndal, Nea kraftverk i Tydal og Tunnsjødal kraftverk i Namsskogan. I tillegg har regionen noe uregulerbar kraftproduksjon ved småskala vannkraft og vindkraft. Magasinkapasiteten er som allerede nevnt, lav. 4 Beregnet, gjennomsnittlig årlig produksjon i vannkraftverk basert på tilsigsserien Forbrukstallene er hentet fra SSB s elektrisitetsstatistikk. Nettapet er snittet fra årene i henhold til NVEs årlig utgitte «Energi i Norge». Side 8

17 Snittforbruk [TWh] THEMA-Rapport : På nett med framtida Figur 2.2: Kraftproduksjon i Region Midt TWh Vindkraft Småskala vannkraft Storskala vannkraft Magasinkapasitet Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal MIDT Kilde: NVE, THEMA Consulting I tillegg til kraftproduksjonen som er vist i figuren over, finnes det mobile reservegasskraftverk på Nyhamna og Tjeldbergodden med samlet installert kapasitet på ca. 300 MW. De er eid av Statnett og skal bare brukes ved akutt kraftmangel. NVE gav i 2006 konsesjon for bygging av et gasskraftverk på 860 MW på Tjeldbergodden, men Shell og Statoil bestemte seg for ikke å benytte seg av konsesjonen. Det har vært diskutert om CO 2 fra gasskraftverk kan brukes som trykkstøtte i gassfelt på sokkelen. Statoil og Shell vurderte en slik løsning for det planlagte gasskraftverket på Tjeldbergodden, men lyktes ikke med å finne lønnsomhet i konseptet Industrien er en stor kraftforbruker Region Midt har hatt et gjennomsnittlig samlet årlig kraftforbruk på like over 19 TWh i perioden 2008 til Forbruket ligger normalt noe høyere siden Hydro på Sunndal ikke har gått for fullt i hele perioden. Figur 2.3 viser fordelingen for de ulike forbruksgruppene. Tallene er basert på gjennomsnittet av fylkenes energibruk i de tre årene. De desidert største uttakene finnes i industrien i Møre og Romsdal, samtidig som Trondheim by er største forbrukssenter innen alminnelig forsyning. Forbruket i alminnelig forsyning endres sakte, mer eller mindre i takt med befolkningsvekst. Industrien, og dermed industriens kraftforbruk, er avhengig av internasjonale konjunkturer og industriens konkurransekraft mot produsenter i andre deler av verden. Figur 2.3. Kraftforbruket i fylkene fordelt på ulike forbruksgrupper KII industri Bergverk og utvinning Annen industri Alminnelig forsyning Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal MIDT Kilde: SSB, Samlet forbruk i Nord-Trøndelag er rundt 3,4 TWh. Norske Skog står for omtrent 920 GWh av dette forbruket, også etter et energieffektiviseringsprosjekt som reduserte forbruket med rundt 20 prosent. En annen stor enkeltforbruker er Södra Cell som forbruker 100 GWh i et år med normal Side 9

18 produksjon. Det finnes også enkeltbedrifter utenfor kategorien kraftintensive som likevel bruker en del kraft, slik som Moelven Industrier og fylkets største enkeltbedrift, verftet Kværner Verdal. I Sør-Trøndelag utgjør industrien en mindre andel av det samlede forbruket. Noen av de største enkeltforbrukere er Elkem Thamshavn (nettoforbruk på 435 GWh/ år), Holla Metall (ca 700 GWh/ år) og Washington Mills (ca 300 GWh/ år). I Møre og Romsdal står industrien for over 60 prosent av det total kraftforbruket i fylket. I Sunndal finner vi landets største enkeltforbruker av kraft, Hydro Aluminium (ca GWh/ per år ved normal driftstid på ovnene). En annen stor forbruker er petroleumsanleggene på Nyhamna og Tjeldbergodden. Petroleumsanleggene bruker omtrent 1400 GWh per år. En annen stor industriforbruker i fylket er Hustadmarmor (ca 500 GWh/ år) Det er i perioder utfordrende å forsyne regionen via sentralnettet Deler av sentralnettet i Midt-Norge ble oppgradert på 2000-tallet. Øst-vest forbindelsen mellom Ørskog (på Sunnmøre) og Viklandet (i Sør-Trøndelag) ble spenningsoppgradert i Ledningen videre østover til Sverige (Nea-Järpströmmen) ble spenningsoppgradert i Begge disse ledningene har nå et spenningsnivå på 420 kv. Forbindelsen til Sverige har bidratt til en bedre forsyningssikkerhet i Midt-Norge ved import vinterstid. Figur 2.4: Sentralnettet i Sør-Norge Kilde: Statnett Bortsett fra øst-vest forbindelsen, vist med rødt i Figur 2.4, er dagens sentralnett inn til Midt-Norge svakt (som vist i blått og grått). Nord-Trøndelag er forbundet mot Nordland med to 300 kv ledninger. Normalt er det flyt inn til Midt-Norge på begge disse ledningene ettersom Nordland har kraftoverskudd både sommer og vinter. Sogn og Fjordane har også et kraftoverskudd hele året, og Midt-Norge importerer kraft også sørfra, men denne ledningen er svak (132 kv) og høyt belastet det meste av året. Området har dessuten forbindelser mot Østlandet via tre ledninger. Den største er en 300 kv ledning mellom Aura-Vågåmo. I tillegg finnes det to 132 kv ledninger mot sør-øst; Osbu-Vågåmo og Ulset-Savalen. Side 10

19 2.2.5 Regional- og distribusjonsnettet har en høy alder Regionalnettet består av ledninger med spenningsnivå på 66 og 132 kv. En del kraftproduksjon og større forbrukere er koblet på regionalnettet. Det største antall abonnenter er imidlertid knyttet til distribusjonsnettet som er på lavere spenningsnivå enn dette. Regional- og distribusjonsnettet i Region midt eies av en flere store og mindre nettselskaper. En oversikt over omfanget og verdien av regional- og distribusjonsnettet er vist i Tabell 2.1. I Nord- Trøndelag er det kun NTE som er regionalt nettselskap, mens de andre fylkene har flere aktører. De største netteierne er Trønderenergi, NTE, Istad, Tafjord, Tussa og Nordmøre Energiverk. Store deler av regionalnettet er gammelt, rundt prosent av luftledningene er bygget før Dette tyder på et stort reinvesteringsbehov i regionalnettet de neste 10 årene. Tabell 2.1: Oversikt over regional og distribusjonsnett i region midt Regionalnettet Distribusjonsnettet Ledninger Kabler Bokført verdi Antall målepunkt Bokført verdi 6 (km) (km) (mrd kr) (mrd kr) Nord-Trøndelag , ,2 Sør-Trøndelag , ,7 Møre og Romsdal , ,9 Region midt , ,8 Kilde: NVE, RKSUer 2.3 Periodevis store forskjeller i områdepriser På grunn av flaskehalsproblemene som er beskrevet tidligere, er Region midt et eget prisområde som i perioder har hatt høye kraftpriser sammenlignet med deler av Sør-Norge, særlig fra 2008 til I løpet av 2009 og 2010 betalte forbrukerne innenfor flaskehalsområdet i Region midt samlet sett nesten 1,2 milliarder kroner mer for kraftforbruket enn det de ville ha gjort med en kraftpris lik prisen på Østlandet (, 2011). Mot slutten av 2011 ble det innført prisområder i Sverige. Midt-Norge er etter dette koblet på prisområde 2 i Sverige, der prisene normalt er relativt lave. Det siste året har derfor prisene i Midt- Norge vært mer stabile og lavere enn det vi har sett de foregående årene. Et sterkere sentralnett mellom de ulike regionene i Norge vil generelt sett bidra til jevnere priser mellom de ulike prisområdene. 2.4 Nye storforbrukere av kraft kan ikke kobles på nettet i Region midt Industribedrifter venter på tilgang til ny kraft På grunn av dagens kraftsituasjon i Midt-Norge, er det ikke mulig for større nytt forbruk å koble seg på nettet i Midt-Norge. Det vil si at industriaktører som ønsker å utvide sin virksomhet, eller bygge ny industri i regionen, ikke kan gjøre det før Ørskog-Sogndal er på plass i Det samlede kraftforbruket i kraftintensiv industri Midt-Norge utgjør ca. 8 TWh, og ca. 10 TWh ved full drift på Hydro Sunndalsøra. I perioden fram til 2020 har Statnett identifisert et behov for økt kraft til kraftintensiv industri og petroleumsvirksomhet i regionen fra dagens nivå til nesten 13 TWh (, 2011). Dette er illustrert i Figur Bokført verdi Side 11

20 Figur 2.5: Prognose for kraftforbruket i kraftintensiv industri i Midt-Norge Kilde: Statnett Hydro Sunndalsøra er den største kraftforbrukeren i regionen. Den eldste av tre ovner (SU III) i aluminiumsverket har vært midlertidig ute av drift siden 2009 på grunn av et svakt verdensmarked for aluminium. Deler av driften ved SU III er nå startet opp igjen. Aluminiumsprisen og den globale lagersituasjonen for aluminium antas å være to av de viktigste faktorene i dette bildet. Kraftforbruket til SU III er på omtrent 1,4 TWh ved normal drift. THEMA (2011) identifiserte prosjekter for tradisjonell industri til en samlet investering på rundt 7 milliarder kroner som er satt på vent inntil kraftsituasjonen i regionen er bedret. Höganäs og LKAB vurderer å etablere et jernverk på Tjeldbergodden. Investeringsbeslutning kan tidligst tas i 2012, og prosjektet kan tidligst realiseres i Evonik Solar har tatt over FESILs prosjekt om å etablere et pilotanlegg for silisiumproduksjon til solcelleindustrien i Trondheim. Et eventuelt fullskalaanlegg er tenkt plassert på Orkanger. Om alle industriprosjektene fortsatt står på vent, er uavklart. Noen av prosjektene kan ha blitt lagt på is av andre årsaker enn manglende tilgang på kraft, f.eks. markedssituasjonen. Prosjekter kan også ha blitt uaktuelle fordi en kapasitetsøkning i produksjonen har skjedd andre steder på grunn av at det ikke var mulig å få til i tide i Trøndelag Behov for økt kraft til petroleumsindustri Stortinget vedtok i 1996 at kraftforsyning fra land skal utredes for alle utbyggingsplaner for olje- og gassfelt. Det gjelder både utbygging av nye felt og større modifikasjoner på eksisterende installasjoner. Både eksisterende og framtidig olje- og gassproduksjon fra feltene i Norskehavet krever et økt kraftforbruk. Det økte kraftforbruket er i første rekke knyttet til behovet for økt kompresjon på Ormen Lange-feltet, og bygging av en ny gassledning til Nyhamna i Aukra kommune, NSGI (Norwegian Sea Gas Infrastructure). En slik rørledning vil både føre til at gassproduksjonen fra påviste felt fremskyndes og at ny letevirksomhet i området stimuleres. Utbygging av feltene Aasta Hansteen og Linnorm er en forutsetning for at gassledningen blir bygd, men den kan også transportere gass fra andre felter. NSGI prosjektet omfatter en 500 km rørledning fra feltet Aasta Hansteen til Nyhamna med mulig oppkobling for feltene Linnorm og Zidane, og med oppkobling mot rørledningen Åsgard Transport. I tillegg omfatter NSGI kapasitetsutvidelser og tekniske løsninger ved prosessanlegget i Nyhamna. Endelig investeringsbeslutning for NGSI er planlagt i siste kvartal 2012, og planlagt oppstart er satt til 2016 (Gassco.no). Det økte kraftbehovet på Nyhamna er anslått til 100 MW (Shell, 2012). Statnett kan ikke koble opp et slikt kraftforbruk før Ørskog-Sogndal forbindelsen er på plass. En utsettelse av NSGI- Side 12

Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020. Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010

Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020. Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010 Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020 Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010 Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Alle deler av landet skal ha sikker levering

Detaljer

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS Kraftsituasjonen med økende pris? Ålesund 13. oktober 2010 Peter W. Kirkebø Tafjord Kraftnett AS Avgrensing av Midt-Norge og Møre & Romsdal Midt-Norge generelt og Møre og Romsdal spesielt: Kraftunderskudd

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping

På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-24-4 På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping Region nord Januar 2013 THEMA Rapport 2012-29 Side ii Om prosjektet Om rapporten: Prosjektnummer: MCS-2012-1

Detaljer

Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom Sauda og Samnanger. Sammendrag, desember Sentralnett Vestlandet

Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom Sauda og Samnanger. Sammendrag, desember Sentralnett Vestlandet Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom og Sammendrag, desember 2013 Sentralnett Vestlandet Konseptvalgutredning Sammendrag Hovedpunkter fra utredningen Utbygging av ny fornybar kraftproduksjon,

Detaljer

fredag 12. november 2010 Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge

fredag 12. november 2010 Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Alle deler av landet skal ha sikker levering av strøm Verdiskaping Klimaløsninger Vårt viktigste tiltak: Nytt sentralnett

Detaljer

På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping

På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-27-5 På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping Region sør Januar 2013 THEMA Rapport 2012-32 Side ii Om prosjektet Om rapporten: Prosjektnummer: MCS-2012-1

Detaljer

Kraftsystemet i Sør-Trøndelag og Nordmøre

Kraftsystemet i Sør-Trøndelag og Nordmøre Kraftsystemet i Sør-Trøndelag og Nordmøre 2020-2030 Sammendrag 2017 Denne analysen omfatter transmisjons- og 132 kv regionalnettet i den sør-vestre delen av Sør- Trøndelag og på Nordmøre, i perioden ca.

Detaljer

Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010

Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010 Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010 Dagens tema Dagens kraftsystem Potensialet for økt fornybar produksjon

Detaljer

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Tromsø 19. august 29 Gunnar G. Løvås Konserndirektør Divisjon Utvikling og Investering Agenda Drivkreftene De nære løsningene Visjonene som muliggjør enda mer vindkraft

Detaljer

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området Nett og verdiskaping Med fokus på BKK-området Hvordan kan ulike tiltak for å rette opp den anstrengte kraftsituasjonen i BKK-området påvirke verdiskapingen nasjonalt og regionalt? Viktige premisser i debatten

Detaljer

Neste generasjon sentralnett

Neste generasjon sentralnett Neste generasjon sentralnett Forsyningssikkerhet, verdiskapning og klima hånd i hånd Energiforum 6. oktober 2009 Auke Lont, Konsernsjef Statnett Agenda Drivere mot en bærekraftig utvikling Statnetts strategi

Detaljer

På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping

På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-25-1 På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping Region vest Januar 2013 THEMA Rapport 2012-30 Side ii Om prosjektet Om rapporten: Prosjektnummer: MCS-2012-1

Detaljer

Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge

Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge Hovedbudskap Utvikling av kraftnettet er nøkkelen for å nå klimamålene, sikre forsyningssikkerheten, og å bidra til grønn

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Nettutviklingsplan 2007-2025 Norske og nordiske nettutfordringer Grete Westerberg Statnett EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Hva er Nettutviklingsplanen? Bygger på Kraftsystemutredning for Sentralnettet, NVE-krav.

Detaljer

Analyse av Transportkanaler - foreløpige resultater. Eirik Bøhnsdalen

Analyse av Transportkanaler - foreløpige resultater. Eirik Bøhnsdalen Analyse av Transportkanaler - foreløpige resultater Eirik Bøhnsdalen Flere grunner til at vi investerer i nett Forsyningssikkerhet Reinvesteringer av gammelt nett Legge til rette for ny produksjon eller

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen

Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen Censes årskonferanse 14. oktober 2011 Seniorrådgiver Trond Jensen Statnett har ansvar for utvikling og drift av sentralnettet Statnett skal sørge for at produksjon

Detaljer

Behov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge. Anders Kringstad, 27. mai 2019

Behov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge. Anders Kringstad, 27. mai 2019 Behov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge Anders Kringstad, 27. mai 2019 Innhold Hovedretning, marked og system Europa, Norden og Nord-Norge Flaskehalser nord-sør og spørsmålet om økt nettkapasitet

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Hvilke tiltak er aktuelle, og kommer de tidsnok? 1. november 2006 Per Gjerde, Utvikling og Investering, Statnett SF. 1 Midt-Norge Norge Midt Midt-Norge i balanse for

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Nytt fra NVE. KSU-seminaret 2016

Nytt fra NVE. KSU-seminaret 2016 Nytt fra NVE KSU-seminaret 2016 Tilsynet! Kraftsystemutredninger 1 Hafslund 4 Eidsiva 6 EB 7 Skagerak 9 Agder Energi 11 Lyse 12 SKL 13 BKK 14 SFE 15 Istad 16 Trønderenergi 17 NTE 18 Helgelandskraft 19

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

Nettutvikling i sør og øst mot Anders Kringstad 9 mai 2017

Nettutvikling i sør og øst mot Anders Kringstad 9 mai 2017 Nettutvikling i sør og øst mot 2030-40 Anders Kringstad 9 mai 2017 Drivere for videre nettutvikling i sør og øst Forbruksvekst Forsyningssikkerhet Behov for fornyelse Ny produksjon Økt effekt i eksisterende

Detaljer

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover? Kluge / Norwea seminar Kjøp og salg av vindkraftprosjekter Oslo 14.februar 2012 Anders Gaudestad Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Gunnar G. Løvås, konserndirektør Nettutvikling, Statnett Presentasjon i Polyteknisk forening 30. september 2010 2010 09 17-2 Vi trenger både nett og alternativene

Detaljer

En landsdel på vent. Nett og verdiskaping i Midt-Norge og Sogn og Fjordane

En landsdel på vent. Nett og verdiskaping i Midt-Norge og Sogn og Fjordane En landsdel på vent Nett og verdiskaping i Midt-Norge og Sogn og Fjordane Multiklientstudie April 2011 En landsdel på vent - Nett og verdiskaping i Midt-Norge og Sogn og Fjordane 2 av 58 Om prosjektet

Detaljer

En landsdel på vent. Nett og verdiskaping i Midt-Norge og Sogn og Fjordane

En landsdel på vent. Nett og verdiskaping i Midt-Norge og Sogn og Fjordane En landsdel på vent Nett og verdiskaping i Midt-Norge og Sogn og Fjordane Multiklientstudie April 2011 En landsdel på vent - Nett og verdiskaping i Midt-Norge og Sogn og Fjordane 2 av 58 Om prosjektet

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Statnett. Presentasjon av oppdatert investeringsplan 2012

Statnett. Presentasjon av oppdatert investeringsplan 2012 Statnett Presentasjon av oppdatert investeringsplan 2012 Statnetts rolle er å levere på vårt samfunnsoppdrag Samfunnsoppdrag Forsyningssikkerhet Verdiskaping Klima Formelle rammer: Systemansvarlig; samfunnsøkonomisk

Detaljer

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU Fremtidens utfordringer for kraftsystemet Trond.jensen@statnett.no NTNU 27.06.2011 Statnetts oppgaver og hovedmål Statnetts er systemansvarlig nettselskap i Norge Ansvar for koordinering og daglig styring

Detaljer

På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping

På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-28-2 På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping Region øst Januar 2013 THEMA Rapport 2012-33 Side ii Om prosjektet Om rapporten: Prosjektnummer: MCS-2012-1

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Kraftsituasjonen i Midt-Norge. 7. april 2010

Kraftsituasjonen i Midt-Norge. 7. april 2010 Kraftsituasjonen i Midt-Norge 7. april 2010 Kraftsituasjonen i Norden Vi har sett svært høye priser på strøm. Det skyldes : Høyt forbruk på grunn av kulde i hele Norden Lavere tilbud Manglende svensk kjernekraft

Detaljer

Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge

Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge - Tiltak på kort og mellomlang sikt for å normalisere situasjonen Jazzgass 19. juli 2011, Molde Auke Lont, Konsernsjef Historisk utbyggingstakt og produksjon -

Detaljer

På nett med framtida. Kraftnettets betydning for verdiskaping

På nett med framtida. Kraftnettets betydning for verdiskaping På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping BRED DELTAKELSE SIKRET MANGE PERSPEKTIVER RESULTATENE ER VÅRT ANSVAR ALENE 1 nasjonal og 5 landsdelsrapporter På nett med framtida Kraftnettets

Detaljer

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Fornybar kraft utfordrer nett og system Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Agenda Utviklingstrekk i kraftmarkedet Koordinert utbygging av nett og produksjon Driftsmessige utfordringer

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

BKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen

BKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen BKK Nett AS BKK Vestlandets eget kraftselskap Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen Hva er Gjøa? Gjøa feltutbygging består av en stor, flytende plattform hvor olje og gass skal skilles og behandles.

Detaljer

Industrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet

Industrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet Molde, 7. oktober 2010 Industrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet Oppsummering Dersom man skal få en

Detaljer

Økonomiske og administrative utfordringer. EBLs temadager januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger

Økonomiske og administrative utfordringer. EBLs temadager januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger Økonomiske og administrative utfordringer EBLs temadager 21.-22. januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger Kort om BKK 175 000 nettkunder 19 500 km luftledninger og kabler

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge

En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge Åpningsinnlegg ved Olje- og energiminister Åslaug Haga Stjørdal 21. januar 2008 Økt etterspørsel etter el i Midt-Norge Fra 2003 til 2005 vokste elforbruket i Midt-Norge

Detaljer

Kraftkrisen i Midt-Norge

Kraftkrisen i Midt-Norge 1 Kraftkrisen i Midt-Norge Status, årsaker og mulige løsninger Hans H. Faanes, tidligere professor i elkraftteknikk ved NTNU utarbeidet for Industri Energi 25. oktober 2010 2 Sammendrag og konklusjon.

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

av gass et alternativ til nye kraftlinjer?

av gass et alternativ til nye kraftlinjer? Statnett Er bruk presentasjon av gass et alternativ til nye kraftlinjer? Gasskonferansen i Bergen - 30 april 2008 Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef Bruk av gass påvirker behovet for nye kraftlinjer Ny kraftproduksjon

Detaljer

Nettutvikling, Region midt. Håvard Moen, Nettutvikling NUP regionmøte, Trondheim

Nettutvikling, Region midt. Håvard Moen, Nettutvikling NUP regionmøte, Trondheim Nettutvikling, Region midt Håvard Moen, Nettutvikling NUP regionmøte, Trondheim 15.05.2019 Oversikt 1. Dagens kraftsystem Oversikt region midt Investeringsbesluttede tiltak 2. Drivere for nettutviklingen

Detaljer

Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram

Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram Er pålitelig strømforsyning en selvfølge? For svakt nett i

Detaljer

Samfunnsmål og effektmål Kraftsystemet i Sør-Rogaland, analyse av behov og tiltak. Underlagsrapport mål og rammer

Samfunnsmål og effektmål Kraftsystemet i Sør-Rogaland, analyse av behov og tiltak. Underlagsrapport mål og rammer Samfunnsmål og effektmål Kraftsystemet i Sør-Rogaland, analyse av behov og tiltak Underlagsrapport mål og rammer 1 Samfunnsmål og effektmål Innhold MÅL OG RAMMER...4 1 Samfunnsmål og effektmål... 5 2

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes

Detaljer

Innsatsgruppe Energisystemer. Energiforskningskonferansen IG Leder Terje Gjengedal Hotell 33

Innsatsgruppe Energisystemer. Energiforskningskonferansen IG Leder Terje Gjengedal Hotell 33 Innsatsgruppe Energisystemer Energiforskningskonferansen 15.2.2011 IG Leder Terje Gjengedal Hotell 33 IG Energisystemer: Organisering Ledergruppe Transmisjon Onshore/Offshore RPM Regulatoriske forhold

Detaljer

BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing

BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing Informasjon om BKKs melding til NVE om et gasskraftverk som mulig løsning for å styrke kraftsituasjonen i BKK-området. www.bkk.no/gass Melding til

Detaljer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Tilsig av vann og el-produksjon over året Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Konsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før Rune Flatby

Konsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før Rune Flatby Konsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før 2020 Rune Flatby Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i petroleumssektoren

Detaljer

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN?

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? NETTUTBYGGING ENESTE ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? Polyteknisk forening 30. september 2010 Ole Børge Yttredal Aktørene i Norsk Industri Industri som foredler fornybar energi Tradisjonell leverandørindustri

Detaljer

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen HIGHLIGTS Satsing på fornybar bidrar til at Norden får et samlet kraftoverskudd. Norden

Detaljer

Krafttak for riktig kraftbruk

Krafttak for riktig kraftbruk Krafttak for riktig kraftbruk Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Norges Naturvernforbund (Hele rapporten ligger på www.naturvernforbundet.no under Aktuelt og nyheter og Rapporter...

Detaljer

Grunnlagsnotat norske elsertifikatkvoter

Grunnlagsnotat norske elsertifikatkvoter Grunnlagsnotat norske elsertifikatkvoter Fastsettelsen av kvotekurven har vært gjort i dialog med NVE som fagmyndighet. Dette er svært markedssensitiv informasjon og dialogen har ikke vært offentlig. I

Detaljer

Nettutvikling, Region vest. Eirik Gullesen, Nettutvikling NUP regionmøte, Bergen

Nettutvikling, Region vest. Eirik Gullesen, Nettutvikling NUP regionmøte, Bergen Nettutvikling, Region vest Eirik Gullesen, Nettutvikling NUP regionmøte, Bergen 02.05.2019 Oversikt 1. Dagens kraftsystem Oversikt region vest Tiltak under gjennomføring Investeringsbesluttede tiltak 2.

Detaljer

Rammebetingelser som medspiller eller motspiller - Kraftsituasjonen i Midt-Norge. Trøndelagsrådet 5. november 2010 Ole Børge Yttredal, Norsk Industri

Rammebetingelser som medspiller eller motspiller - Kraftsituasjonen i Midt-Norge. Trøndelagsrådet 5. november 2010 Ole Børge Yttredal, Norsk Industri Rammebetingelser som medspiller eller motspiller - Kraftsituasjonen i Midt-Norge Trøndelagsrådet 5. november 2010 Ole Børge Yttredal, Norsk Industri Aktørene i Norsk Industri Industri som foredler fornybar

Detaljer

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett Forsyningssikkerhet - Redusert kvalitet 1200 Antall avvik pr. måned Trend 1000

Detaljer

Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett

Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett Industri2014, Bodø, 18. september 2014 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem Statnett drifter omkring 11 000

Detaljer

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning

Detaljer

Systemansvarliges virkemidler

Systemansvarliges virkemidler Systemansvarliges virkemidler Øivind Rue, Konserndirektør Statnett SF Virkemidler i henhold til FoS Hvilke virkemidler har Statnett og kan disse avhjelpe situasjonen? Vurdering av aktørenes oppgaver og

Detaljer

Nettutviklingsplan for sentralnettet 2010 Nasjonal plan for neste generasjon sentralnett

Nettutviklingsplan for sentralnettet 2010 Nasjonal plan for neste generasjon sentralnett Nettutviklingsplan for sentralnettet 2010 Nasjonal plan for neste generasjon sentralnett NEF-konferansen, 26.10.2010 Arne Dybdal, plansjef, divisjon i Nettutvikling t Utfordringer for sentralnettet Innhold

Detaljer

Nettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo

Nettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Nettplan Stor-Oslo Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Sentralnettet i Stor-Oslo må fornyes for å sikre trygg strømforsyning i fremtiden Gammelt nett og økt strømforbruk krever oppgradering til et mer

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt EnergiRikekonferansen 2007, Haugesund Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef, Statnett Disposisjonsutkast KRAFTFORSYNING

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

Kraftsituasjonen i Norden

Kraftsituasjonen i Norden Kraftsituasjonen i Norden Torsdag 25. februar 2010 Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Mitt mål: Alle i Norge skal ha sikker tilgang på energi, med lik pris på strøm og nettleie Kraftsituasjonen

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN 7-FJELLSKONFERANSEN, 31. MARS 2011 STORE MULIGHETER I EUROPA EUs energi- og klimapakke innebærer omfattende

Detaljer

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Næringspolitisk verksted,

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Nett og politikk NEF konferansen 2010 Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Småkraftforeninga: Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere av småskala vind og vannkraft Arbeider for at grunneierne

Detaljer

Trondheim NTVA møte 22. februar 2011 Energiforsyning i Norge

Trondheim NTVA møte 22. februar 2011 Energiforsyning i Norge Trondheim NTVA møte 22. februar 2011 Energiforsyning i Norge Are Tomasgard Spesialrådgiver Industri Energi som kraftaktør Organiserer ansatte innen kraftintensiv industri i hele landet Organiserer ansatte

Detaljer

Næringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april Nettpolitikk. Einar Westre, EBL

Næringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april Nettpolitikk. Einar Westre, EBL Næringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april 2009 Nettpolitikk Einar Westre, EBL Nettpolitikk ny diagnose, men samme medisin? Ny energi- og klimapolitisk dagsorden krever ny nettpolitikk Nettpolitikken

Detaljer

EnergiRike Temakonferansen 2004 Odd Håkon Hoelsæter, Konsernsjef Statnett

EnergiRike Temakonferansen 2004 Odd Håkon Hoelsæter, Konsernsjef Statnett Forsyningssikkerheten for elektrisk kraft i Norge og Norden mot 2010 EnergiRike Temakonferansen 2004 Odd Håkon Hoelsæter, Konsernsjef Statnett Forsyningssikkerheten ser ikke landegrensene Forsyningssikkerhetens

Detaljer

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010 % magasinfylling Markedskommentarer til 1. kvartal 21 1. Hydrologi Ved inngangen til 21 var fyllingsgraden i Norge 65 %, noe som er 6 prosentpoeng under medianverdien (1993-28). Særlig Midt-Norge og deler

Detaljer

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 SIKKER HMS: Nedgangen har stoppet opp - nye initiativ er satt i gang Driften En

Detaljer

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging Tredje kvartal 2018 Dette er en oversikt over Olje- og energidepartementets (OED), kommunenes og Norges vassdragsog energidirektorats (NVE) vedtak om konsesjon

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1 Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten 30.05.12 E N E R G I U T V A L G E T 1 Utvalgets oppdrag Utvalget skal skape bedre forståelse for de avveiningene vi står overfor i energipolitikken

Detaljer

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Agenda Om Troms Kraft Nett Forsyningssikkerhet Drivere for nettutvikling i landsdelen

Detaljer

Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår

Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Energirikekonferansen 8. august 2006 Tilstrekkelig tilgang på energi er

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012 rsk Energiforening F d t 10/10 2012 PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012 Med nett og ny produksjon skal landet bygges Torodd Jensen, NVE tje@nve.no Innhold Bakgrunn Status i konsesjonsbehandlingen

Detaljer

Rapport. Områder med redusert driftssikkerhet i Sentralnettet

Rapport. Områder med redusert driftssikkerhet i Sentralnettet Rapport Områder med redusert driftssikkerhet i Sentralnettet Sammendrag Statnett har besluttet ny Driftspolicy og har signalisert eksternt at driftsikkerheten er uakseptabel i områder av landet der en

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad

Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad Overordnede mål for vår avdeling Bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av kraftsystemet Være i posisjon

Detaljer