På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping"

Transkript

1 Offentlig ISBN nr På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping Region midt Januar 2013 THEMA Rapport

2 Side ii

3 Om prosjektet Om rapporten: Prosjektnummer: MCS Rapportnavn: På nett med framtida -Region midt Prosjektnavn: Verdiskaping på vent Rapportnummer: Oppdragsgiver: Mulitklient ISBN-nummer Prosjektleder: Håkon Taule Tilgjengelighet: Offentlig Prosjektdeltakere: Guro Gravdehaug Roger Grøndahl Silje Harsem Åsmund Jenssen Eivind Magnus Christoffer Noreng Kristine Fiksen Ferdigstilt: Januar 2013 Om Øvre Vollgate Oslo Foretaksnummer: NO tilbyr spesialistkompetanse innenfor markedsanalyse, markedsdesign og strategirådgivning for energi- og kraftbransjen. Side iii

4 Side iv

5 FORORD Norge står foran et tiår med store investeringer i kraftsystemet, både i ny produksjon og i nettet. Kraftnettet er en kritisk infrastruktur, som all økonomisk aktivitet i er avhengig av. Hvorfor og hvordan vi bygger ut kraftnettet, er derfor viktig for velstands- og velferdsutviklingen i det norske samfunnet. har på initiativ fra Energi Norge og Statnett analysert sammenhengen mellom utbyggingen av kraftnettet og ulike samfunnsmål, som verdiskaping, kutt i utslippene av klimagasser og en sikker energiforsyning. Resultatene av analysene er dokumentert i én nasjonal rapport og 5 regionale delrapporter. Delrapportene er utført for Region nord (Finnmark, Troms og Nordland), Region midt (Nord- Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal), Region vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland), Region øst (Hedmark, Oppland, Buskerud, Akershus, Oslo, Østfold) og Region sør (Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder). Vi vil takke følgende selskaper og organisasjoner som har finansiert prosjektet og deltatt i styringsgrupper og arbeidsgrupper på nasjonalt og regionalt nivå: Nasjonalt: Energi Norge, Statnett, NHO, Statkraft, Norsk Industri, Norsk Hydro, Statoil, The Norwegian Smartgrid Centre, BKK og Gassco Region nord: Troms Kraft, Lofotkraft, SKS og Vesterålskraft Nett Region midt: Trønderenergi, Tafjord Kraft, Istad Kraft Region vest: Sogn og Fjordane Energi, SKL, Sunnfjord Energi og Sognekraft Region sør: Lyse, Agder Energi, Skagerrak Nett Region øst: Hafslund Nett, Eidsiva Nett Sammen med Norsk Industri har også Finnfjord, Elkem, Alcoa og Fesil deltatt i arbeidsmøter. I tillegg har enkelte regionskontorer i NHO deltatt i arbeidsmøter. Vi har også hatt gleden av en referansegruppe hvor WWF, Bellona, Norwea og Småkraftforeninga har gitt gode innspill gjennom prosessen. s prosjektteam har bestått av Eivind Magnus, Kristine Fiksen, Åsmund Jenssen, Guro Gravdehaug, Roger Grøndahl, Silje Harsem, Christoffer Noreng og Magnus Solli Haukaas. Håkon Taule Prosjektleder for Oslo, januar 2013 Side v

6 Side vi

7 INNHOLD SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER INNLEDNING OG BAKGRUNN Kraftintensiv industri og petroleumsvirksomhet har stor betydning for verdiskapningen HVA DRIVER BEHOVET FOR ØKT NETTKAPASITET Region midt har et betydelig kraftunderskudd Periodevis store forskjeller i områdepriser Nye storforbrukere av kraft kan ikke kobles på nettet i Region midt Svak forsyningssikkerhet i regionen Store vindkraftprosjekter mangler nettilgang Stort behov for økt nettkapasitet i nord-sør retning Store deler av nettet i regionen har en høy alder DET ER PLANLAGT BETYDELIGE NETTINVESTERINGER Nettinvesteringer for å øke nord-sør flyten og styrke forsyningssikkerheten Fosenledningen er en forutsetning for å bygge ny vindkraft Oppsummering av sentralnettsprosjekter Planlagte investeringer i regional- og distribusjonsnett NETTINVESTERINGENE SKAPER VERDIER Innledning Kostnader og nytte av planlagte nettinvesteringer i Region midt Kan man risikere ubalanse mellom behov og nettutbygging? Ringvirkninger REFERANSER Side vii

8

9 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Et robust kraftnett er avgjørende for langsiktig verdiskaping og velferdsvekst. Uten de påbegynte og planlagte nettforsterkningene legges det sterke begrensninger på mulighetene og næringsutviklingen i Region midt. De kvantifiserte kostnads- og nyttevirkningen som er gjennomført gir samlet sett et positivt resultat med god margin. Norge står foran et tiår med store investeringer i kraftsystemet, både i ny produksjon og i distribusjons-, regional- og sentralnettet. Et robust kraftnett er avgjørende for langsiktig verdiskaping og velferdsvekst. Årsaken er at elektrisitet er den viktigste infrastrukturen i et moderne samfunn fordi alle gjøremål og all annen infrastruktur avhenger av sikker tilgang til strøm. Dette prosjektet har som formål å øke forståelsen om sammenhengene mellom nettutbygging og samfunnsmål, både for landet som helhet og de ulike regionene. Denne rapporten tar for seg sammenhengen mellom nettinvesteringer og samfunnsnytten i Region midt. Region midt omfatter fylkene Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal. I Region midt bor det rundt personer og den samlede verdiskapingen var i 2009 i underkant av 210 milliarder kroner. Kraftforbruket i alminnelig forsyning er størst i og rundt Trondheim by. Møre og Romsdal er et industrifylke, her står industrien for over 20 prosent av verdiskapingen og 60 prosent av kraftforbruket. Den viktigste utfordringen i kraftsystemet er knyttet til kraftunderskuddet i regionen, da spesielt i Møre og Romsdal. Kraftunderskuddet innenfor flaskehalsene har vært opp til 8 TWh de siste årene. Forbruket har økt kraftig uten at det har blitt investeringer i et sterkere nett. Det er begrenset potensial for ny vannkraft i regionen, og ingen utsikter til å øke magasinkapasiteten. Dagens overføringskapasitet inn til området har ikke tilstrekkelig kapasitet til å sikre forsyningen i alle situasjoner. Det er et økende behov for kraft i den eksisterende industrien og petroleumsvirksomhet, og det utvikles nye industriprosjekter i regionen, men dette kan ikke realiseres med dagens anstrengte kraftsituasjon. For å øke overføringskapasiteten og for å bedre forsyningssikkerheten i regionen, bygger Statnett derfor nå en ny 420 kv overføringsforbindelse gjennom Sogn og Fjordane og inn til Sunnmøre (Ørskog-Fardal). Det er et stort potensial for ny vindkraft i Region midt, men store deler av dette kan ikke realiseres uten en ny sentralnettledning ut til Fosen og Snillfjord der de konsesjonsgitte vindkraftprosjektene er lokalisert. Et annet prioritert tiltak for Statnett er derfor å bygge en ny ytre forbindelse nord-sør over Fosen dersom vindkraftprosjektene på Fosen og i Snillfjord blir realisert. Det er et overskudd av kraft i Nordland det meste av året, samtidig som det er et stort potensiale for utbygging av ny vann- og vindkraft. En realisering av dette potensialet er imidlertid betinget av et sterkere nett sørover. For å øke kapasiteten i nord-sørlig retning, er det planer om å oppgradere dagen nett mellom Nordland og Sør-Trøndelag slik at man får to parallelle 420 kvledninger og et sterkt nord-sør nett gjennom Midt-Norge. En styrking av nettet både nordover og sørover vil gjøre kraftforsyningen til Region midt mer robust enn i dag. Kraftnettet har på alle nettnivå i regionen en høy alder, og nesten 50 prosent av de planlagte investeringene fram til 2020 er reinvesteringer. Det er et særlig stort behov for oppgradering av distribusjonsnettet. Vi har analysert den samfunnsmessige nytten av de samlede nettinvesteringne i Region midt opp mot de samlede kostnadene. Nettonytten er estimert til 5,1 milliarder kroner, basert på de behovene vi har antatt vil oppstå i perioden mot Denne nytten er i særlig grad knyttet til bedret forsyningssikkerhet for eksisterende forbruk og betalingsvilje for nytt forbruk. Også nytteverdi ved reduserte klimagassutslipp fordi økt forbruk på Nyhamna kan forsynes fra kraftnettet i stedet for ved gasskraftverk som vi har antatt som et alternativ. Nytteverdien av Fosenledningen vil kun bli bygget dersom det også blir besluttet å bygge minst MW vindkraft på Fosen og i Snillfjord. I sum er kost-nytte for vindkraft i dette omfanget og Fosenledningen anslått til null, men utbyggingen vil ha regionale ringvirkninger. Side 1

10 Nettutviklingen i regionen vil også legge til rette for behov utover det vi har kvantifisert over, og behov som kan oppstå etter En slik ekstranytte vil oppstå dersom industriutviklingen og omfanget av petroleumsvirksomhet blir større enn antatt. Samlede investeringer i nett og produksjon for Region midt er estimert til 30 milliarder kroner i perioden 2012 til Investeringsplanene bidrar til økt verdiskaping og i snitt 2500 årlige arbeidsplasser i investeringsfasen og 850 arbeidsplasser i slutten av perioden etter de nye anleggene er satt i drift. Både ringvirkningene og sysselsettingseffektene vil fordeles på regionale og nasjonale aktører. Side 2

11 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN Norge står foran et tiår med store investeringer i kraftsystemet, både i ny produksjon og i distribusjons-, regional- og sentralnettet. Et robust kraftnett er avgjørende for den langsiktige verdiskapingen og velferdsutviklingen. Årsaken er at elektrisitet er den viktigste infrastrukturen i et moderne samfunn fordi alle gjøremål og all annen infrastruktur avhenger av sikker tilgang til strøm. Spørsmålet om investeringer i nett er imidlertid svært komplekst, både med hensyn til nyttevirkninger og kostnader. Dette prosjektet har som formål å illustrere sammenhengene mellom nettutbygging og samfunnsmål, både for landet som helhet og de ulike regionene. Med denne rapporten tar vi for oss sammenhengen mellom nettinvesteringer og samfunnsnytten i Region midt. I denne regionen bor det rundt personer og den samlede verdiskapingen var i 2009 i underkant av 210 milliarder kroner. Industri og petroleum er viktige næringer i regionen, særlig i Møre og Romsdal. Det reflekteres også i kraftforbruket, og industribedrifter står for over halvparten av kraftforbruket i Region midt. 1.1 Det skal investeres mye i kraftsystemet det neste tiåret Norge står overfor en periode med store investeringer i kraftsystemet. Viktige årsaker til investeringsøkningen er målene om å redusere klimagassutslipp og unngå en global temperaturøkning over 2 grader. EUs fornybarmål tar utgangspunkt i dette globale klimamålet, og Norge har inngått en avtale med EU om å øke fornybarandelen i landet fra omtrent 61 prosent i 2010 til 67,5 prosent innen En slik økning innebærer en betydelig økning i ny kraftproduksjon i Norge. Det er forventet at det svensk-norske elsertifikatsystemet vil utløse investeringer i fornybar kraftproduksjon i størrelsesorden milliarder kroner i Norge. I sentralnettet og regionalnettet gir dette et behov for nye investeringer for å knytte denne kraftproduksjonen til nettet. Kapasitetsutnyttelsen i sentralnettet har økt kraftig de siste årene, og det vil være behov for forsterkninger og økt kapasitet for å koble til nytt forbruk og ny produksjon flere steder i landet. I enkelte regioner er forsyningssikkerheten i dagens situasjon ikke tilstrekkelig med dagens forbruk. Forsterkninger i sentralnettet vil fjerne flaskehalser og redusere risikoen for økte forskjeller i områdepriser mellom de ulike regionene. Store deler av nettet er bygget på 60-tallet slik at det nå er et stort behov for modernisering og oppgradering av eksisterende infrastruktur for å opprettholde dagens kapasitet. Også i regional- og distribusjonsnettet er det et omfattende investeringsbehov, både som følge av økte krav til leveringspålitelighet og fornybarsatsingen, men også som følge av et aldrende nett med økende behov for fornyelse og reinvesteringer. I tillegg til investeringer i selve nettet, er det vedtatt en utrulling av avanserte måle- og styresystemer (AMS) innen En god nettpolitikk er dermed nødvendig for å realisere viktige samfunnsmål. Hvis vi gjør de gale valgene, risikerer vi redusert forsyningssikkerhet, redusert verdiskaping og unødvendig kostbare utslippskutt. Vi kan få svekket velferdsvekst og økte prisforskjeller mellom landsdeler. Samtidig er det viktig at nettinvesteringene og naturinngrepene ikke blir unødvendig høye. 1.2 Prosjektet skal øke kunnskapen om nytteverdien av nettinvesteringer Spørsmålet om investeringer i nett er imidlertid svært komplekst, både med hensyn til nyttevirkninger og kostnader. Det er derfor en betydelig utfordring å finne de riktige prosjektene og riktige investeringstidspunkter. Skal vi kunne gjøre de riktige valgene, må vi utvikle mer kunnskap om sammenhengene mellom nettutbygging og samfunnsmål. Formålet med prosjektet er å øke kunnskapen om den samfunnsmessige betydningen av investeringer i elnettet på regionalt og nasjonalt nivå frem mot 2020 og Denne kunnskapen er beskrevet i rapporter med et allment publikum som målgruppe. Prosjektet er delt i to hovedløp: Side 3

12 Nasjonalt løp: Her går vi gjennom den historiske utviklingen av det norske kraftsystemet med vekt på nettet og sammenhengen mellom kraft og verdiskaping. På det grunnlaget beskriver vi investeringsplanene for nettet de neste tiårene og drøfter de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å gjennomføre planene herunder kostnadene ved ikke å investere i henhold til planene. Avslutningsvis drøfter vi hvordan en nasjonal strategi for nettutviklingen kan utformes Regionalt løp: En gjennomgang av hva som er de bakenforliggende årsakene til økt behov for nett i de ulike regionene og hvilke nettprosjekter som er planlagt. Den samfunnsøkonomiske verdien av de samlede nettinvesteringene er beskrevet, og de viktigste faktorene er kvantifisert. Ikke-kvantifiserte nyttevirkninger er også diskutert. Vi drøfter også risikoen og overordnet om konsekvensene ved en ubalansert utvikling, dvs der det ikke er samsvar mellom faktiske nettbehov og realiserte nettinvesteringer. Det er utarbeidet en nasjonal rapport som omhandler utviklingen av det norske kraftsystemet og sammenhengen mellom nettutbygging og verdiskaping i samfunnet på et overordnet nivå. I tillegg er det utarbeidet en rapport for hver av regionene Nord, Midt, Vest, Sør og Øst. I disse rapportene har vi basert oss på offentlig tilgjengelige dokumenter. Alle vurderinger og beregninger står for s regning alene. Denne rapporten tar for seg Region midt som inkluderer fylkene Nord- og Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal Kraftintensiv industri og petroleumsvirksomhet har stor betydning for verdiskapningen I 2009 hadde Region Midt et samlet bruttoprodukt på 210 milliarder kroner og i underkant av sysselsatte. Figur 1.1 viser et utvalg næringers bruttoprodukt i de tre fylkene som andel av samlet verdiskaping. Samlet bruttoprodukt er omtrent 90 milliarder årlig for både Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, mens Nord-Trøndelag har rundt regnet en tredjedel av dette. Figur 1.2 viser tilsvarende tall for sysselsettingen der totalen for alle næringer er henholdsvis 60, 150 og 120 tusen sysselsatte for Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. 1 Vi har valgt å avgrense regionene i dette prosjektet etter fylkesgrenser. I Statnetts Nettuviklingsplan og ulike analyser av kraftsystemet er inndelingene oftest gjort på basis av flaskehalser i nettet. Side 4

13 Industri Elektrisitets-, gassog varmtvannsforsyning Primærnæringer Utvinnning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Industri Elektrisitets-, gassog varmtvannsforsyning Primærnæringer Utvinnning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Andel av samlet bruttoprodukt Andel av samlet sysselsetting THEMA-Rapport : På nett med framtida Figur 1.1. Næringers andel av samlet bruttoprodukt Figur 1.2. Næringers andel av samlet sysselsetting 25% 20% 15% 20 % 16 % 12 % Landsgjennomsnitt Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal 10% 5% 0% 8 % 4 % 0 % Kilde: SSB I Nord-Trøndelag er primærnæringene mer utbredt enn det vi ser på landsbasis, men også her finnes det industribedrifter. Noen eksempler er Norske Skog på Skogn, Södra Cell i Follafoss, Moelven Industrier i Namsos og Kværners verft på Verdal. Nord-Trøndelag er tynt befolket, og de største befolkningssentrene er Namsos og Steinkjer. Sør-Trøndelag kjennetegnes ved mye aktivitet innen undervisning og forskning, samt vitenskapelig og teknisk tjenesteyting slik at en stor andel av verdiskapingen skriver seg fra de tjenesteytende sektorene. Trondheims rolle som landsdelssenter har også en betydning for næringssammensetningen i fylket. Det finnes også allsidig industri i fylket, konsentrert til Trondheimsområdet. Eksempler på større kraftforbrukende enkeltbedrifter er Elkem Tamshavn, Holla Metall på Kyrksæterøra, Washington Mills på Orkanger som produserer silisiumkarbid og Petersons papp- og papirproduksjon på Ranheim i Trondheim. Møre og Romsdal har et stort innslag av industri, men også av fiske og havbruk. Industrien stod i 2009 for et bruttoprodukt på 18 milliarder kroner eller over 21 prosent av fylkets verdiskapning. Det er også godt over 10 prosent av all industri i landet 2. Produktene spenner fra næringsmidler rundt Stranda, via møbler og raffinerte oljeprodukter, til foredlet aluminium. Møre og Romsdal har mest kraftintensiv industri i landet. Noen viktige industribedrifter er Hydro Sunndalsøra og Hustadmarmor i Fræna. Petroleumsvirksomheten i Midt-Norge omfatter i dag mottaksanleggene for gass på Tjeldberg-odden og Nyhamna. På Tjeldbergodden transporteres gass inn fra Heidrunfeltet. Gassen anvendes hovedsakelig som innsatsfaktor i en metanolfabrikk som eies av Statoil. På Nyhamna behandles gassen fra Ormen Lange-feltet for videre transport gjennom gassrøret Langeled til Storbritannia. Fra Ålesund og sørover finnes det også en del skipsverft, spesielt nevnes kan Kleven Verft, Ulstein Group og Rolls-Royce Marine med tidvis høyt kraftforbruk. Ålesund er Møre og Romsdals største by. 2 Industri slik ssb definerer det inkluderer ikke onshore olje- og gassrelatert virksomhet. Side 5

14 2 HVA DRIVER BEHOVET FOR ØKT NETTKAPASITET Den viktigste utfordringen i kraftsystemet er knyttet til kraftunderskuddet i regionen, og da spesielt i Møre og Romsdal. Kraftunderskuddet har vært opp til 8 TWh de siste årene. Forbruket har økt kraftig uten at det har blitt bygget tilsvarende kapasitet med ny produksjon eller investert i et sterkere nett. Region midt har lav vannkraftproduksjon og begrenset magasinkapasitet. Produksjonen varierer derfor fra år til år avhengig av tilsig. Det er økende behov for kraft i eksisterende industri og petroleumsvirksomhet. Det utvikles også nye industriprosjekter i regionen. Verken økninger i eksisterende virksomheter eller nyetableringer kan skje i dagens kraftsituasjon. Det er begrenset potensial for ny vannkraft i regionen, og ingen utsikter til å øke magasinkapasiteten. Det er imidlertid et stort potensial for ny vindkraft, men store deler av dette kan ikke realiseres uten en ny sentralnettsledning ut til Fosen og Snillfjord der disse prosjektene er lokalisert. Generelt sett har kraftnettet på alle nettnivå i regionen en alder som tilsier et høyt reinvesteringsbehov de neste årene. I dette kapittelet vil vi beskrive de overordnede og viktigste driverne og behovene for nettuvikling i regionen. Kraftsystemet er komplekst, og skal håndtere alle driftssituasjoner som oppstår og kan oppstå i en region. Vi har derfor ikke beskrevet alle behov knyttet til nettutvikling, men fokuserer på de vi mener er de viktigste på et overordnet nivå. 2.1 Politiske føringer er et viktig premiss for nettutviklingen framover Politiske føringer gitt i Nettmeldingen Myndighetene har gitt føringer for nettutbyggingen i Stortingsmelding 14 ( ) den såkalte Nettmeldingen. Formålet med meldingen er å få best mulige beslutninger og god framdrift i nettprosjektene på sentralnettsnivå. Følgende overordnede føringer ble gitt i Nettmeldingen: Overordnet er målet at planlegging og utbygging av nettet skal være samfunnsmessig rasjonell, jf. energiloven. Regjeringen har følgende mål som har konsekvenser for modernisering og utbygging av strømnettet: Sikker tilgang på strøm i alle deler av landet. Høy fornybar elektrisitetsproduksjon. Legge til rette for næringsutvikling som krever økt krafttilgang, som kraft fra land til petroleumsvirksomhet og industrivirksomhet. Tilstrekkelig overføringskapasitet mellom regioner, slik at det blant annet ikke blir langvarige store forskjeller i strømpris mellom områder. Et klimavennlig energisystem som tar hensyn til naturmangfold og lokalsamfunn Krav om innføring av AMS (Avanserte måle- og styringssystemer) Det er besluttet at alle sluttbrukere skal ha fått installert AMS innen 1. januar I følge NVE (2011), vil AMS ha følgende nyttevirkninger i det norske kraftsystemet: Endringer i arbeidsprosessene innenfor nettvirksomheten Øke effektiviteten i kraftmarkedet, gjennom en mer fornuftig bruk av elektrisk kraft og en bedre styring og bruk av nettet Bedre data i beredskapssituasjoner Side 6

15 Nettselskaper og andre kan levere sine tjenester og gjennomføre sine oppgaver mer effektivt og med høyere kvalitet enn med dagens utstyr Bidra til å nå energilovens hovedmål gjennom å legge til rette for en riktig og mer effektiv avregning av kundene. Prosessen med bytte av strømleverandør blir enklere for sluttbruker, det vil bli mer effektiv styring av overføringsnettet, kunden får økt informasjon om priser og eget forbruk, samt økt konkurranse mellom kraftleverandører vil gi lavere priser og nye produkter. Videre kan AMS være viktig for etablering av noen funksjoner relatert til intelligent nettstyring (smart grid) Nettselskapene har ansvar for å installere AMS utstyr hos alle sine kunder, etablere en egnet kommunikasjonskanal for overføring av målerdata og håndtere alle målerdata. Innføringen betyr å erstatte gamle, mekaniske strømmålere med målesystemer basert på moderne teknologiske løsninger hos alle norske husstander og næringskunder som ikke allerede har slikt utstyr Fornybarpolitikk har stor betydning for utvikling av kraftsystemet På Klimatoppmøtet i København i 2009 ble partene enige om at den globale oppvarmingen er en av de største utfordringene i vår tid, og at den gjennomsnittlige temperaturøkningen må begrenses til 2 grader celsius (UNFCCC, 2009). Det internasjonale samfunnet har ikke kommet frem til en global avtale om å redusere klimagassutslipp. En rekke land og områder, inkludert Norge og EU, har likevel laget egne målsetninger for utslippsreduksjoner. EU spiller en hovedrolle i den internasjonale klimadebatten, og har gått foran i å utforme en regional politikk for utslippskutt. EUs klimapolitikk er ikke utelukkende begrunnet utfra klimahensyn. Forsyningssikkerhet spiller også en rolle. EUs langsiktige mål er at de samlede klimautslippene i EU-landene skal reduseres med minimum 80 prosent i forhold til 1990-nivået innen Til tross for økt energieffektivisering, er det forventet at kraftforbruket øker mot 2050 på grunn av konvertering fra fossilt brensel til strøm fra fornybare kilder. EUs klimapolitikk er viktig for Norge, særlig fordi politikkutformingen i EU direkte påvirker Norge gjennom EØS-avtalen. Fornybardirektivet legger føringer for at EU skal ha 20 prosent fornybar energi innen Norge har inngått en avtale med EU om å øke fornybarandelen i Norge fra ca. 60 til 67,5 prosent. På grunn av avtalen med EU om en betydelig økt fornybarandel i energibalansen, har svenske og norske myndigheter etablert et felles marked for elsertifikater. Formålet med elsertifikatmarkedet er å realisere tilstrekkelig mengder ny fornybar kraft til at begge land kan nå sine fornybarforpliktelser. Myndighetene har satt et mål om å oppnå 26,4 TWh ny fornybar kraft til sammen i Norge og Sverige. I det norsk-svenske kraftsystemet er det lite fossil 3 kraftproduksjon per i dag. Dermed vil ny kraftproduksjon komme på toppen av dagens kraftproduksjon, og ikke erstatte fossil kraft slik situasjonen er de fleste andre land i Europa. En økning i kraftproduksjonen på 26,4 TWh uten at forbruket øker tilsvarende, vil føre til et samlet kraftoverskudd i Norden de neste årene. Et kraftoverskudd i Norden kan delvis benyttes til å bistå land på Kontinentet med å redusere klimagassutslipp og samtidig skape verdier for norsk kraftproduksjon og deres offentlige eiere. Kraftoverskuddet kan også være en mulighet for økt forbruk både innen petroleum, transport og kraftintensiv industri. Reduserte kraftpriser som følge av et kraftoverskudd vil ha stor betydning for industriens konkurranseevne. Den høye fornybarandelen i det norske kraftsystemet, kan bli en konkurransefordel i et framtidig marked dersom det blir etablert globale klimaavtaler eller annet rammeverk som premierer produksjon med lavt klimafotavtrykk. I et slikt framtidsbilde er det sannsynlig at Norge kan tilby priser på fornybar kraft som er internasjonalt konkurransedyktige. 3 Med unntak av gasskraftverk på oljeplattformer på den norske sokkelen og enkeltanlegg som som Kårstø, Mongstad og Snøhvit Side 7

16 2.2 Region midt har et betydelig kraftunderskudd Historisk har underskuddet i regionen vært på inntil 8 TWh Kraftbalansen i et område beregnes her som differansen mellom middelproduksjon 4 og gjennomsnittlig sluttforbruk av kraft fra 2008 til 2010, justert for nettap 5. Figur 2.1 viser kraftbalansen for Midt-Norge, bestående av de to Trøndelagsfylkene, samt Møre og Romsdal. Merk at året 2010 var preget av en kald vinter. Nord-Trøndelag har en marginal negativ balanse, mens Sør- Trøndelag er noe verre stilt med underskudd på rundt 1 TWh. Kraftintensiv industri i Møre og Romsdal har et høyt kraftforbruk sammenlignet med kraftproduksjon i fylket. Møre og Romsdal har et underskudd på 3,4 TWh. Det gir Midt-Norge et samlet kraftunderskudd av størrelsesorden rundt 5 TWh i et normalår, eller oppimot én fjerdedel av regionens forbruk. Underskuddet er ikke like stort i hele regionen. Flaskehalsene i nettet oppstår ved Tunnsjødal i Nord-Trøndelag og ved Ørskog på Sunnmøre. Mellom disse flaskehalsene, har underskuddet variert mellom 5,3 og 8,1 TWh i perioden (Statnetts NUP 2011). Med et betydelig kraftunderskudd er regionen avhengig av import, spesielt i vinter-/vårperioden i tørre år. I tillegg er fleksibiliteten i regionens kraftproduksjon lav sammenlignet med resten av landet. Kraftbalansen varierer derfor mye i enkelte delområder, med underskudd om vinteren og overskudd i perioder med stor produksjon om våren og høsten. Belastningsfrakobling for industrien kan sikre en høyere kapasitet inn til Midt Norge. Figur 2.1. Kraftbalansen for de tre fylkene i Midt-Norge TWh Middelproduksjon Snittforbruk Balanse Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal MIDT Kilde: SSB, NVE og RKSU for Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal Lav kraftproduksjon og lav magasinkapasitet Midt-Norge har den minste andelen av Norges kraftproduksjon, med om lag 12 prosent. I tillegg har regionen den laveste andelen av landets magasinkapasitet, med 8 prosent. Figur 2.2 under viser middelproduksjon og magasinkapasitet per fylke, samt middelproduksjon per produksjonstype. Mesteparten av produksjonen er storskala vannkraft, som her er definert som kraftverk større enn 10 MW. Store vannkraftverk er i første rekke Aura kraftverk i Sunndal, Nea kraftverk i Tydal og Tunnsjødal kraftverk i Namsskogan. I tillegg har regionen noe uregulerbar kraftproduksjon ved småskala vannkraft og vindkraft. Magasinkapasiteten er som allerede nevnt, lav. 4 Beregnet, gjennomsnittlig årlig produksjon i vannkraftverk basert på tilsigsserien Forbrukstallene er hentet fra SSB s elektrisitetsstatistikk. Nettapet er snittet fra årene i henhold til NVEs årlig utgitte «Energi i Norge». Side 8

17 Snittforbruk [TWh] THEMA-Rapport : På nett med framtida Figur 2.2: Kraftproduksjon i Region Midt TWh Vindkraft Småskala vannkraft Storskala vannkraft Magasinkapasitet Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal MIDT Kilde: NVE, THEMA Consulting I tillegg til kraftproduksjonen som er vist i figuren over, finnes det mobile reservegasskraftverk på Nyhamna og Tjeldbergodden med samlet installert kapasitet på ca. 300 MW. De er eid av Statnett og skal bare brukes ved akutt kraftmangel. NVE gav i 2006 konsesjon for bygging av et gasskraftverk på 860 MW på Tjeldbergodden, men Shell og Statoil bestemte seg for ikke å benytte seg av konsesjonen. Det har vært diskutert om CO 2 fra gasskraftverk kan brukes som trykkstøtte i gassfelt på sokkelen. Statoil og Shell vurderte en slik løsning for det planlagte gasskraftverket på Tjeldbergodden, men lyktes ikke med å finne lønnsomhet i konseptet Industrien er en stor kraftforbruker Region Midt har hatt et gjennomsnittlig samlet årlig kraftforbruk på like over 19 TWh i perioden 2008 til Forbruket ligger normalt noe høyere siden Hydro på Sunndal ikke har gått for fullt i hele perioden. Figur 2.3 viser fordelingen for de ulike forbruksgruppene. Tallene er basert på gjennomsnittet av fylkenes energibruk i de tre årene. De desidert største uttakene finnes i industrien i Møre og Romsdal, samtidig som Trondheim by er største forbrukssenter innen alminnelig forsyning. Forbruket i alminnelig forsyning endres sakte, mer eller mindre i takt med befolkningsvekst. Industrien, og dermed industriens kraftforbruk, er avhengig av internasjonale konjunkturer og industriens konkurransekraft mot produsenter i andre deler av verden. Figur 2.3. Kraftforbruket i fylkene fordelt på ulike forbruksgrupper KII industri Bergverk og utvinning Annen industri Alminnelig forsyning Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal MIDT Kilde: SSB, Samlet forbruk i Nord-Trøndelag er rundt 3,4 TWh. Norske Skog står for omtrent 920 GWh av dette forbruket, også etter et energieffektiviseringsprosjekt som reduserte forbruket med rundt 20 prosent. En annen stor enkeltforbruker er Södra Cell som forbruker 100 GWh i et år med normal Side 9

18 produksjon. Det finnes også enkeltbedrifter utenfor kategorien kraftintensive som likevel bruker en del kraft, slik som Moelven Industrier og fylkets største enkeltbedrift, verftet Kværner Verdal. I Sør-Trøndelag utgjør industrien en mindre andel av det samlede forbruket. Noen av de største enkeltforbrukere er Elkem Thamshavn (nettoforbruk på 435 GWh/ år), Holla Metall (ca 700 GWh/ år) og Washington Mills (ca 300 GWh/ år). I Møre og Romsdal står industrien for over 60 prosent av det total kraftforbruket i fylket. I Sunndal finner vi landets største enkeltforbruker av kraft, Hydro Aluminium (ca GWh/ per år ved normal driftstid på ovnene). En annen stor forbruker er petroleumsanleggene på Nyhamna og Tjeldbergodden. Petroleumsanleggene bruker omtrent 1400 GWh per år. En annen stor industriforbruker i fylket er Hustadmarmor (ca 500 GWh/ år) Det er i perioder utfordrende å forsyne regionen via sentralnettet Deler av sentralnettet i Midt-Norge ble oppgradert på 2000-tallet. Øst-vest forbindelsen mellom Ørskog (på Sunnmøre) og Viklandet (i Sør-Trøndelag) ble spenningsoppgradert i Ledningen videre østover til Sverige (Nea-Järpströmmen) ble spenningsoppgradert i Begge disse ledningene har nå et spenningsnivå på 420 kv. Forbindelsen til Sverige har bidratt til en bedre forsyningssikkerhet i Midt-Norge ved import vinterstid. Figur 2.4: Sentralnettet i Sør-Norge Kilde: Statnett Bortsett fra øst-vest forbindelsen, vist med rødt i Figur 2.4, er dagens sentralnett inn til Midt-Norge svakt (som vist i blått og grått). Nord-Trøndelag er forbundet mot Nordland med to 300 kv ledninger. Normalt er det flyt inn til Midt-Norge på begge disse ledningene ettersom Nordland har kraftoverskudd både sommer og vinter. Sogn og Fjordane har også et kraftoverskudd hele året, og Midt-Norge importerer kraft også sørfra, men denne ledningen er svak (132 kv) og høyt belastet det meste av året. Området har dessuten forbindelser mot Østlandet via tre ledninger. Den største er en 300 kv ledning mellom Aura-Vågåmo. I tillegg finnes det to 132 kv ledninger mot sør-øst; Osbu-Vågåmo og Ulset-Savalen. Side 10

19 2.2.5 Regional- og distribusjonsnettet har en høy alder Regionalnettet består av ledninger med spenningsnivå på 66 og 132 kv. En del kraftproduksjon og større forbrukere er koblet på regionalnettet. Det største antall abonnenter er imidlertid knyttet til distribusjonsnettet som er på lavere spenningsnivå enn dette. Regional- og distribusjonsnettet i Region midt eies av en flere store og mindre nettselskaper. En oversikt over omfanget og verdien av regional- og distribusjonsnettet er vist i Tabell 2.1. I Nord- Trøndelag er det kun NTE som er regionalt nettselskap, mens de andre fylkene har flere aktører. De største netteierne er Trønderenergi, NTE, Istad, Tafjord, Tussa og Nordmøre Energiverk. Store deler av regionalnettet er gammelt, rundt prosent av luftledningene er bygget før Dette tyder på et stort reinvesteringsbehov i regionalnettet de neste 10 årene. Tabell 2.1: Oversikt over regional og distribusjonsnett i region midt Regionalnettet Distribusjonsnettet Ledninger Kabler Bokført verdi Antall målepunkt Bokført verdi 6 (km) (km) (mrd kr) (mrd kr) Nord-Trøndelag , ,2 Sør-Trøndelag , ,7 Møre og Romsdal , ,9 Region midt , ,8 Kilde: NVE, RKSUer 2.3 Periodevis store forskjeller i områdepriser På grunn av flaskehalsproblemene som er beskrevet tidligere, er Region midt et eget prisområde som i perioder har hatt høye kraftpriser sammenlignet med deler av Sør-Norge, særlig fra 2008 til I løpet av 2009 og 2010 betalte forbrukerne innenfor flaskehalsområdet i Region midt samlet sett nesten 1,2 milliarder kroner mer for kraftforbruket enn det de ville ha gjort med en kraftpris lik prisen på Østlandet (, 2011). Mot slutten av 2011 ble det innført prisområder i Sverige. Midt-Norge er etter dette koblet på prisområde 2 i Sverige, der prisene normalt er relativt lave. Det siste året har derfor prisene i Midt- Norge vært mer stabile og lavere enn det vi har sett de foregående årene. Et sterkere sentralnett mellom de ulike regionene i Norge vil generelt sett bidra til jevnere priser mellom de ulike prisområdene. 2.4 Nye storforbrukere av kraft kan ikke kobles på nettet i Region midt Industribedrifter venter på tilgang til ny kraft På grunn av dagens kraftsituasjon i Midt-Norge, er det ikke mulig for større nytt forbruk å koble seg på nettet i Midt-Norge. Det vil si at industriaktører som ønsker å utvide sin virksomhet, eller bygge ny industri i regionen, ikke kan gjøre det før Ørskog-Sogndal er på plass i Det samlede kraftforbruket i kraftintensiv industri Midt-Norge utgjør ca. 8 TWh, og ca. 10 TWh ved full drift på Hydro Sunndalsøra. I perioden fram til 2020 har Statnett identifisert et behov for økt kraft til kraftintensiv industri og petroleumsvirksomhet i regionen fra dagens nivå til nesten 13 TWh (, 2011). Dette er illustrert i Figur Bokført verdi Side 11

20 Figur 2.5: Prognose for kraftforbruket i kraftintensiv industri i Midt-Norge Kilde: Statnett Hydro Sunndalsøra er den største kraftforbrukeren i regionen. Den eldste av tre ovner (SU III) i aluminiumsverket har vært midlertidig ute av drift siden 2009 på grunn av et svakt verdensmarked for aluminium. Deler av driften ved SU III er nå startet opp igjen. Aluminiumsprisen og den globale lagersituasjonen for aluminium antas å være to av de viktigste faktorene i dette bildet. Kraftforbruket til SU III er på omtrent 1,4 TWh ved normal drift. THEMA (2011) identifiserte prosjekter for tradisjonell industri til en samlet investering på rundt 7 milliarder kroner som er satt på vent inntil kraftsituasjonen i regionen er bedret. Höganäs og LKAB vurderer å etablere et jernverk på Tjeldbergodden. Investeringsbeslutning kan tidligst tas i 2012, og prosjektet kan tidligst realiseres i Evonik Solar har tatt over FESILs prosjekt om å etablere et pilotanlegg for silisiumproduksjon til solcelleindustrien i Trondheim. Et eventuelt fullskalaanlegg er tenkt plassert på Orkanger. Om alle industriprosjektene fortsatt står på vent, er uavklart. Noen av prosjektene kan ha blitt lagt på is av andre årsaker enn manglende tilgang på kraft, f.eks. markedssituasjonen. Prosjekter kan også ha blitt uaktuelle fordi en kapasitetsøkning i produksjonen har skjedd andre steder på grunn av at det ikke var mulig å få til i tide i Trøndelag Behov for økt kraft til petroleumsindustri Stortinget vedtok i 1996 at kraftforsyning fra land skal utredes for alle utbyggingsplaner for olje- og gassfelt. Det gjelder både utbygging av nye felt og større modifikasjoner på eksisterende installasjoner. Både eksisterende og framtidig olje- og gassproduksjon fra feltene i Norskehavet krever et økt kraftforbruk. Det økte kraftforbruket er i første rekke knyttet til behovet for økt kompresjon på Ormen Lange-feltet, og bygging av en ny gassledning til Nyhamna i Aukra kommune, NSGI (Norwegian Sea Gas Infrastructure). En slik rørledning vil både føre til at gassproduksjonen fra påviste felt fremskyndes og at ny letevirksomhet i området stimuleres. Utbygging av feltene Aasta Hansteen og Linnorm er en forutsetning for at gassledningen blir bygd, men den kan også transportere gass fra andre felter. NSGI prosjektet omfatter en 500 km rørledning fra feltet Aasta Hansteen til Nyhamna med mulig oppkobling for feltene Linnorm og Zidane, og med oppkobling mot rørledningen Åsgard Transport. I tillegg omfatter NSGI kapasitetsutvidelser og tekniske løsninger ved prosessanlegget i Nyhamna. Endelig investeringsbeslutning for NGSI er planlagt i siste kvartal 2012, og planlagt oppstart er satt til 2016 (Gassco.no). Det økte kraftbehovet på Nyhamna er anslått til 100 MW (Shell, 2012). Statnett kan ikke koble opp et slikt kraftforbruk før Ørskog-Sogndal forbindelsen er på plass. En utsettelse av NSGI- Side 12

Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020. Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010

Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020. Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010 Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020 Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010 Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Alle deler av landet skal ha sikker levering

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS Kraftsituasjonen med økende pris? Ålesund 13. oktober 2010 Peter W. Kirkebø Tafjord Kraftnett AS Avgrensing av Midt-Norge og Møre & Romsdal Midt-Norge generelt og Møre og Romsdal spesielt: Kraftunderskudd

Detaljer

På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping

På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-24-4 På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping Region nord Januar 2013 THEMA Rapport 2012-29 Side ii Om prosjektet Om rapporten: Prosjektnummer: MCS-2012-1

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

fredag 12. november 2010 Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge

fredag 12. november 2010 Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Alle deler av landet skal ha sikker levering av strøm Verdiskaping Klimaløsninger Vårt viktigste tiltak: Nytt sentralnett

Detaljer

På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping

På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-27-5 På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping Region sør Januar 2013 THEMA Rapport 2012-32 Side ii Om prosjektet Om rapporten: Prosjektnummer: MCS-2012-1

Detaljer

På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping

På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-25-1 På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping Region vest Januar 2013 THEMA Rapport 2012-30 Side ii Om prosjektet Om rapporten: Prosjektnummer: MCS-2012-1

Detaljer

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området Nett og verdiskaping Med fokus på BKK-området Hvordan kan ulike tiltak for å rette opp den anstrengte kraftsituasjonen i BKK-området påvirke verdiskapingen nasjonalt og regionalt? Viktige premisser i debatten

Detaljer

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Tromsø 19. august 29 Gunnar G. Løvås Konserndirektør Divisjon Utvikling og Investering Agenda Drivkreftene De nære løsningene Visjonene som muliggjør enda mer vindkraft

Detaljer

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Nettutviklingsplan 2007-2025 Norske og nordiske nettutfordringer Grete Westerberg Statnett EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Hva er Nettutviklingsplanen? Bygger på Kraftsystemutredning for Sentralnettet, NVE-krav.

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Hvilke tiltak er aktuelle, og kommer de tidsnok? 1. november 2006 Per Gjerde, Utvikling og Investering, Statnett SF. 1 Midt-Norge Norge Midt Midt-Norge i balanse for

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover? Kluge / Norwea seminar Kjøp og salg av vindkraftprosjekter Oslo 14.februar 2012 Anders Gaudestad Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

En landsdel på vent. Nett og verdiskaping i Midt-Norge og Sogn og Fjordane

En landsdel på vent. Nett og verdiskaping i Midt-Norge og Sogn og Fjordane En landsdel på vent Nett og verdiskaping i Midt-Norge og Sogn og Fjordane Multiklientstudie April 2011 En landsdel på vent - Nett og verdiskaping i Midt-Norge og Sogn og Fjordane 2 av 58 Om prosjektet

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

En landsdel på vent. Nett og verdiskaping i Midt-Norge og Sogn og Fjordane

En landsdel på vent. Nett og verdiskaping i Midt-Norge og Sogn og Fjordane En landsdel på vent Nett og verdiskaping i Midt-Norge og Sogn og Fjordane Multiklientstudie April 2011 En landsdel på vent - Nett og verdiskaping i Midt-Norge og Sogn og Fjordane 2 av 58 Om prosjektet

Detaljer

På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping

På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-28-2 På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping Region øst Januar 2013 THEMA Rapport 2012-33 Side ii Om prosjektet Om rapporten: Prosjektnummer: MCS-2012-1

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Gunnar G. Løvås, konserndirektør Nettutvikling, Statnett Presentasjon i Polyteknisk forening 30. september 2010 2010 09 17-2 Vi trenger både nett og alternativene

Detaljer

Industrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet

Industrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet Molde, 7. oktober 2010 Industrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet Oppsummering Dersom man skal få en

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

BKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen

BKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen BKK Nett AS BKK Vestlandets eget kraftselskap Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen Hva er Gjøa? Gjøa feltutbygging består av en stor, flytende plattform hvor olje og gass skal skilles og behandles.

Detaljer

Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge

Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge - Tiltak på kort og mellomlang sikt for å normalisere situasjonen Jazzgass 19. juli 2011, Molde Auke Lont, Konsernsjef Historisk utbyggingstakt og produksjon -

Detaljer

Kraftsituasjonen i Midt-Norge. 7. april 2010

Kraftsituasjonen i Midt-Norge. 7. april 2010 Kraftsituasjonen i Midt-Norge 7. april 2010 Kraftsituasjonen i Norden Vi har sett svært høye priser på strøm. Det skyldes : Høyt forbruk på grunn av kulde i hele Norden Lavere tilbud Manglende svensk kjernekraft

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Fornybar kraft utfordrer nett og system Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Agenda Utviklingstrekk i kraftmarkedet Koordinert utbygging av nett og produksjon Driftsmessige utfordringer

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes

Detaljer

Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram

Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram Er pålitelig strømforsyning en selvfølge? For svakt nett i

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

av gass et alternativ til nye kraftlinjer?

av gass et alternativ til nye kraftlinjer? Statnett Er bruk presentasjon av gass et alternativ til nye kraftlinjer? Gasskonferansen i Bergen - 30 april 2008 Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef Bruk av gass påvirker behovet for nye kraftlinjer Ny kraftproduksjon

Detaljer

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN?

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? NETTUTBYGGING ENESTE ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? Polyteknisk forening 30. september 2010 Ole Børge Yttredal Aktørene i Norsk Industri Industri som foredler fornybar energi Tradisjonell leverandørindustri

Detaljer

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen HIGHLIGTS Satsing på fornybar bidrar til at Norden får et samlet kraftoverskudd. Norden

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett Forsyningssikkerhet - Redusert kvalitet 1200 Antall avvik pr. måned Trend 1000

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Fakta Myndighetenes vurderinger Strømkrise? Energibalanse Større hendelser

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN 7-FJELLSKONFERANSEN, 31. MARS 2011 STORE MULIGHETER I EUROPA EUs energi- og klimapakke innebærer omfattende

Detaljer

Nettutviklingsplan for sentralnettet 2010 Nasjonal plan for neste generasjon sentralnett

Nettutviklingsplan for sentralnettet 2010 Nasjonal plan for neste generasjon sentralnett Nettutviklingsplan for sentralnettet 2010 Nasjonal plan for neste generasjon sentralnett NEF-konferansen, 26.10.2010 Arne Dybdal, plansjef, divisjon i Nettutvikling t Utfordringer for sentralnettet Innhold

Detaljer

Rammebetingelser som medspiller eller motspiller - Kraftsituasjonen i Midt-Norge. Trøndelagsrådet 5. november 2010 Ole Børge Yttredal, Norsk Industri

Rammebetingelser som medspiller eller motspiller - Kraftsituasjonen i Midt-Norge. Trøndelagsrådet 5. november 2010 Ole Børge Yttredal, Norsk Industri Rammebetingelser som medspiller eller motspiller - Kraftsituasjonen i Midt-Norge Trøndelagsrådet 5. november 2010 Ole Børge Yttredal, Norsk Industri Aktørene i Norsk Industri Industri som foredler fornybar

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet

Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet Konseptvalgutredning (KVU) august 2015 4 Konseptvalgutredning Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet 2 Sammendrag Forord Det er flere store planer om

Detaljer

Rettidig energiforsyning i en industriell Nordområdsatsing: Samlet strategisk satsing eller svarteperspill?

Rettidig energiforsyning i en industriell Nordområdsatsing: Samlet strategisk satsing eller svarteperspill? Seminar: Nordområdemeldingen, forsyningssikkerhet og muligheter for kraftbransjen, Tromsø 8.9.2011 Rettidig energiforsyning i en industriell Nordområdsatsing: Samlet strategisk satsing eller svarteperspill?

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Agenda Om Troms Kraft Nett Forsyningssikkerhet Drivere for nettutvikling i landsdelen

Detaljer

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012 rsk Energiforening F d t 10/10 2012 PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012 Med nett og ny produksjon skal landet bygges Torodd Jensen, NVE tje@nve.no Innhold Bakgrunn Status i konsesjonsbehandlingen

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt EnergiRikekonferansen 2007, Haugesund Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef, Statnett Disposisjonsutkast KRAFTFORSYNING

Detaljer

Systemansvarliges virkemidler

Systemansvarliges virkemidler Systemansvarliges virkemidler Øivind Rue, Konserndirektør Statnett SF Virkemidler i henhold til FoS Hvilke virkemidler har Statnett og kan disse avhjelpe situasjonen? Vurdering av aktørenes oppgaver og

Detaljer

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Nett og politikk NEF konferansen 2010 Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Småkraftforeninga: Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere av småskala vind og vannkraft Arbeider for at grunneierne

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Rapport. Områder med redusert driftssikkerhet i Sentralnettet

Rapport. Områder med redusert driftssikkerhet i Sentralnettet Rapport Områder med redusert driftssikkerhet i Sentralnettet Sammendrag Statnett har besluttet ny Driftspolicy og har signalisert eksternt at driftsikkerheten er uakseptabel i områder av landet der en

Detaljer

Trondheim NTVA møte 22. februar 2011 Energiforsyning i Norge

Trondheim NTVA møte 22. februar 2011 Energiforsyning i Norge Trondheim NTVA møte 22. februar 2011 Energiforsyning i Norge Are Tomasgard Spesialrådgiver Industri Energi som kraftaktør Organiserer ansatte innen kraftintensiv industri i hele landet Organiserer ansatte

Detaljer

Veileder for betinget tilknytningsplikt for ny kraftproduksjon

Veileder for betinget tilknytningsplikt for ny kraftproduksjon Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-77-0 Veileder for betinget tilknytningsplikt for ny kraftproduksjon På oppdrag fra Energi Norge mai, 2015 THEMA Rapport 2015-19 Om prosjektet Om rapporten Prosjektnummer:

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Nettkonferansen 2010 Grete Westerberg, Direktør Nettplanlegging, Statnett

Detaljer

Nytt kraftnett i nord en forutsetning for utvikling. Nina Kjeldsen, Anskaffelser, Ofoten Hammerfest 15. April 2013

Nytt kraftnett i nord en forutsetning for utvikling. Nina Kjeldsen, Anskaffelser, Ofoten Hammerfest 15. April 2013 Nytt kraftnett i nord en forutsetning for utvikling Nina Kjeldsen, Anskaffelser, Ofoten Hammerfest 15. April 2013 Mrd. NOK (2010-kroner) Vi står overfor det største investeringsløftet på lenge Investeringer

Detaljer

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth Velkommen til PTK 2012 Administrerende direktør Oluf Ulseth Investeringer i fornybar energi gir grønn vekst Bransjen skal investere - behovet for effektive konsesjonsprosesser og raskere nettutvikling

Detaljer

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo»

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» Knut A. Mollestad, Statkraft WLN Windcluster Norway 15. mai 2014 Vindkraftsatsingen i Midt-Norge Krever omfattende nettutbygging

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Næringspolitisk verksted,

Detaljer

Verdal kommune. Lise Toll 28. februar 2013

Verdal kommune. Lise Toll 28. februar 2013 Verdal kommune Lise Toll 28. februar 2013 E.ONs verksamhet i Norden Naturgas Biogas Vattenkraft Kärnkraft Vindkraft Värme Värmekraft Elnät Drift & Service Försäljning & Kundservice Hvorfor satser E.ON

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 SIKKER HMS: Nedgangen har stoppet opp - nye initiativ er satt i gang Driften En

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet Odd Henning Abrahamsen Kvalitetskriterier i regionalnettet Kort om Lyse Elnett Identifisere behovet for investeringer Bli enige om ønsket kvalitet på

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Infrastrukturdagene i Bergen 10.02.2010 11.02.2010 Hva er Energi Norge? Hans Olav Ween Hva er Energi Norge? Interesseorganisasjon for energibedriftene i

Detaljer

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Samarbeidsseminar DN-NVE 18. november

Detaljer

Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong.

Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong. Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong. 1. Sammendrag Det hydrologiske underskuddet i Norden er ca 40 TWh pr mai 2010. Størstedelen av underskuddet er i Sør-Norge.

Detaljer

Bedre leveringspålitelighet i kraftforsyningen til Nyhamna

Bedre leveringspålitelighet i kraftforsyningen til Nyhamna Bedre leveringspålitelighet i kraftforsyningen til Nyhamna Konseptvalgutredning (KVU) Sammendrag 4 Konseptvalgutredning Bedre leveringspålitelighet i kraftforsyningen til Nyhamna Kortversjon 2 Sammendrag

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Nettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo

Nettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Nettplan Stor-Oslo Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Sentralnettet i Stor-Oslo må fornyes for å sikre trygg strømforsyning i fremtiden Gammelt nett og økt strømforbruk krever oppgradering til et mer

Detaljer

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Utbyggers roller, utfordringer og muligheter Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Agenda Bakgrunn Trenger vi mer fornybar energi? Sareptas vindprosjekter Leverandører og

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling VP Spot: Therese Gjerde 1 Agenda Prisområder i Sverige Hva trodde vi skulle skje med prisene? Hva har skjedd med prisene? Hvorfor har det blitt

Detaljer

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Aktuelle prosjekter i Innlandet Hva mener en vannkraftaktør om 2020-målene? Hva blir utfordringene

Detaljer

Vindkraft i Verdal. Et forsøk på å sette dette inn i en nasjonal og internasjonal politikk omkring klima, fornybar energi og verdiskaping

Vindkraft i Verdal. Et forsøk på å sette dette inn i en nasjonal og internasjonal politikk omkring klima, fornybar energi og verdiskaping Vindkraft i Verdal. Et forsøk på å sette dette inn i en nasjonal og internasjonal politikk omkring klima, fornybar energi og verdiskaping Norge står i en særstilling Rikelig tilgang på fornybar energi

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Kraftsystemet i Norge og Europa mot 2035. Anders Kringstad, seksjonsleder Analyse

Kraftsystemet i Norge og Europa mot 2035. Anders Kringstad, seksjonsleder Analyse Kraftsystemet i Norge og Europa mot 2035 Anders Kringstad, seksjonsleder Analyse Innhold Langsiktig markedsutvikling i Europa og Norden Mulig drivere og utfallsrom for nettbehov 2025-35 Langsiktig markedsanalyse

Detaljer

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 LØSNINGER FOR FREMTIDEN Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 NØKKELTALL NTE 2007 (2006) MILL KR. OMSETNING: 2209(1870) DRIFTSESULTAT: 465(465) TOTALKAPITAL. 8074 (7165) EGENKAPITAL: 4274(3791) NTE

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Nettmeldingen. Plenumsmøte om kraftsystemplanlegging. 19. september 2012 Helga Stenseth. Olje- og energidepartementet regjeringen.

Nettmeldingen. Plenumsmøte om kraftsystemplanlegging. 19. september 2012 Helga Stenseth. Olje- og energidepartementet regjeringen. Nettmeldingen Plenumsmøte om kraftsystemplanlegging 19. september 2012 Helga Stenseth Nettmeldingen fastlegger politiske føringer for nettinvesteringer 1. Klargjøring av behovet for økte investeringer

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer