Brennhet sykehusdebatt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brennhet sykehusdebatt"

Transkript

1 fresk INTERNMAGASIN FOR HELSE NORD-TRØNDELAG NR Brennhet sykehusdebatt Side 12 17

2 NTE er strømleverandør til Helse Nord-Trøndelags sykehus og institusjoner Ditt lokale energiselskap I tillegg til energiproduksjon har NTE lang erfaring med installasjon og oppbygging av elektriske anlegg. NTE har butikker i hele Nord-Trøndelag, som kan tilby det meste av elektriske produkter til konkurransedyktige priser. Kommunikasjon NTE kan også tilby komplette løsninger innen tele/data.våre fagfolk prosjekterer slik at du får riktig utstyr og programvare tilpasset ditt behov for nettverk. Automasjon NTE har en dyktig stab av fagfolk innen flere fagfelt. Automatisk styring og regulering av maskiner, varme- og ventilasjonsanlegg er bare noe av det vi kan tilby. Lokal fagkompetanse der du bor Besøksadresse: Sjøfartsgt. 3, Steinkjer Postadresse: 7736 Steinkjer E-post: Internett: Telefon: Telefaks: I 2002 har vi gjort bevisste grep for å bli enda bedre i 2003! Avd. Verdal: Arnfinn og Roar Våre kunder vil høste fordeler av de grep vi har gjort. Større sortiment, flere leverandører og totalløsninger vil være noen av fordelene. Når vi sier totalløsninger, snakker vi ikke bare om det å levere møbler, men også kontormaskiner, tekstiler og gardiner, for å nevne noe. Det gjør at vi kan skreddersy løsninger med farger og design som skaper helhetlig atmosfære til glede både for ansatte, besøkende, pasienter og pårørende. Ikke rart vi er stolte av det vi har å tilby! Nå retter vi blikket fremover og takker våre forbindelser for året som ligger bak oss. Vi ønsker alle en riktig God Jul og et Godt Nyttår Avd. Namsos: Hallvard og Geir Namsos Steinkjer Verdal Tlf Tlf Tlf Trio Media 2 FRESKMELDINGA

3 JUL PÅ MÅNETOPPEN De er nisser hele gjengen, men der stopper også harmonien. Blånissene og rødnissene skuler på hverandre, kaster beskyldninger, finner på historier. Men de er ikke så rent lite nysgjerrige på hverandre heller. Det virker som de er litt redde for den andre fargen, uten at de vet særlig om de andre nissene. I år etter år har de levd side ved side, og med varsomhet unngått å ha særlig med hverandre å gjøre. Hver sin teig, hver sin lojalitet og tradisjon, hver sin fargede enhet. Helt til blåbærsaken. Rødnissene har rasket med seg all blåbæra fra Månetoppen, og det har fått begeret til å flyte over for blånissene. Det toppet seg her om dagen, da unge rødnisser og blånisser sto på hver sin side og kastet snøball på hverandre. FreskMeldinga følger ivrig med videre episoder av Månetoppen og tar jul. Vi har nå lagt bak oss tre utgaver av internmagasinet. Nå senker vi skuldrene mange hakk og gjør oss klar til julehøytid. Vi anbefaler det samme for dere som leser dette. Vi har nemlig alle fortjent det har vært det første året med et statlig foretak i Nord-Trøndelag. Det har vært et temmelig spesielt jobb-år for de fleste av oss. Å samle to ærverdige sykehus i Nord-Trøndelag til ett rike er nemlig ikke noe som går enkelt og stille for seg. Vi skal omstille oss. Bli mer effektive. Spare inn haugevis av millioner. Tilby bedre og raskere behandling. Gi bedre service. Gjøre mer for mindre uten å bli syke. Alt for å møte utfordringer fra eier, fra spesialiseringen, fra pasienter, fra primærlegene, fra internasjonale trender KRAV, KRAV og atter KRAV. Vi ser nok ikke tilbake på det mest positive år, historisk sett, for de ansatte i våre sykehus. Både kravene fra oven og utspill i media om at vi må bli bedre, har nemlig en slagside når det tolkes i våre hoder: Vi er ikke gode nok. Hvor dårlige er vi egentlig? Uten å konkludere verken i positiv eller negativ retning, kan vi trygt si at det er skapt en usikkerhet. FreskMeldingas redaksjon lener seg tilbake i julestilling og trykker politiske tenkere til vårt bryst. Leser vi mellom linjene på alle krav og utfordringer vi ansatte får presentert, ser vi at ressursen, det er vi; medarbeiderne. Sykehus inneholder mye utstyr og mange kvadratmeter, men det er først og fremst kompetansen vår det handler om. Hvis Helse Nord-Trøndelag skal vinne i konkurransen om pasientenes og Helse Midt-Norges gunst, er det de ansatte som må vinne kampen. Spørsmålet blir; hvordan skal ledelsen gjøre ressursen enda bedre? Da holder det neppe bare med pisk. Gulrot i ulike varianter må tilbys for å få fart på den enorme energi arbeidsstokken besitter. FRESKMELDINGA Nr. 3 desember 2002 Internmagasin for Helse Nord-Trøndelag Ansvarlig utgiver: Helse Nord-Trøndelag HF I redaksjonen: Hilde Pettersen, 7600 Levanger e-post: tlf.: Trond G. Skillingstad, 7800 Namsos e-post: tlf.: Sats og layout: Trio Media, 7800 Namsos Opplag: 3000 Distribusjon: Sendes til alle ansatte i Helse Nord-Trøndelag m. fl. Papir: Trykt på resirkulert papir Redaksjonen forbeholder seg retten til å korte ned eller redigere mottatt stoff. Innlegg står for innsenderens eget syn og deles ikke nødvendigvis av redaksjonen. Det bør imidlertid ikke bare være lederne som forsøker å skape en ny organisasjon i sitt bilde. Den omstillingen vi nå er inne i skaper rom også for hver enkelt av oss til å forme noe nytt og fremtidsrettet. Ledelsen sier de skal være lyttende test dine ideer og se om de hører på deg. Kunnskapen og entusiasmen som ligger i de 2300 ansatte i Helse Nord-Trøndelag bør ikke ligge med pustevansker og vente på hvilket vedtak som blir gjort neste gang. Det tjener verken ansatte, pasienter, ledelse eller eier på. Til slutt tar vi med litt rosiner i blåbærsafta: Midt i all virak med endringer, fakkeltog, folkemøte og effektivisering har ansatte i Levanger og Namsos beholdt pasientfokus. Dere har gitt råd, veiledning, behandling, pleie og omsorg i våre rundt pasientkontakter. Det står det respekt av. God jul og godt nyttår! INNHOLD: Leder Direktørspalten Inspirert av Rimi-Hagen Jordmorglede og jordmorkinn Ubevæpnet kjærlighet Viktigst at noen bryr seg Mørk høst PC-tipset Møtet med pasienten Duellen Smånytt Sykehus i barnesinn Vår kunst Jubilanter og nytilsatte På tampen FRESKMELDINGA

4 DIREKTØRSPALTEN En arena for alle Sykehusene er en arena for alle. Store og små, gammel som ung har en mening om sykehuset sitt. Det merket vi under navnedebatten hvor barn tok til orde for at sykehusenes navn var en viktig sak. Det har vi til fulle erfart i høst med fakkeltog i Namsos og offensiv debatt blant så vel landets øverste politikere som engasjerte brukere av sykehusene, om de endringer som er i støpeskjeen i Helse Nord-Trøndelag. For ledelsen og medarbeiderne i helseforetaket er det krevende at alle skal ha en mening om det vi foretar oss. Men tenk på alternativet! Det er viktig at vi som arbeider i sykehusene er inneforstått med at debatten som foregår i media og i offentlighetens rom, er verdifull for oss. Det er et gode i et demokratisk samfunn som vi verdsetter høyt i Norge. At det i enkelte tilfeller kan få uheldige utslag i form av medieoppslag om saker de ansatte burde kjent til før offentligheten, er prisen vi må betale. For ledelsen er det et mål å orientere medarbeiderne først om viktige saker. Et spennende år er nå tilbakelagt. Spennende fordi: reformen har brakt ny energi inn i organisasjonen vi har fått nye utfordringer i sykehusene vi har fått nye perspektiv og nye muligheter Å gå fra 2 sykehus til 1 helseforetak vil ta tid. Vi har nådd ut med budskapet om at det er retningen vi jobber mot. Men den nye organisasjonen skal også fylles med innhold. Det vil ta mange år før vi kan se tilbake på de forestillingene vi hadde om ting før endringene kom. Vi mener vi staker ut riktig kurs for Helse Nord-Trøndelag, og tror endringene som gjøres etter hvert blir sett på som selvfølgelige. Medarbeiderne i helseforetaket har fått et velfortjent lønnshopp i år. Det er etter vår mening ikke uttrykk for en grådighetskultur. Derimot er det en virkning av at faggrupper, som har ligget langt etter kolleger i statlige organisasjoner, nå får samme lønn for samme jobb. Vi har redusert gapet mellom KS-området og det statlige området, og vi mener; det skulle bare mangle Et par nye elementer er kommet inn i vår organisasjon dette året. Det er opprettet et brukerutvalg som skal ha direkte innflytelse i sykehusene ved at pasientene kommer til orde gjennom sine organisasjoner. Vi håper på en god dialog med brukerne gjennom utvalget. I tillegg er det etablert et samarbeidsutvalg med kommunene for å få en tettere dialog og bedre samhandling med kommunehelsetjenesten. Det er viktig å ha klart for seg at det året vi legger bak oss har vært en overgangsfase. Vi har etablert den øverste ledelsen. Nå utformes et nytt klinikkledersjikt på foretaksnivå. Tidlig i 2003 skal trolig fem eller seks nye klinikkledere (avhengig av endelig klinikkstruktur) sammen med direktørene utgjøre den nye toppledelsen i Helse Nord-Trøndelag. Deretter kommer utfordringen med å forme god ledelse under dette nivået. Først når dette er på plass, er vi i stand til å få fart på utviklingsarbeidet. Det satses hardt på å få gode ledere i helseforetaket. Med det mener vi ledere som er synlige og har et verdigrunnlag. Det betyr at våre ledere skal ha en ekte interesse for å ta vare på medarbeiderne, og de skal være utviklingsorientert. Ikke minst tror vi det er viktig for Helse Nord-Trøndelag å få flere kvinner i toppledelsen. God jul og Godt nytt år ønskes dere alle! 4 FRESKMELDINGA

5 INSPIRERT AV RIMI-HAGEN Ved Sykehuset Østfold har lederen for spesialistsenteret i Sarpsborg, Liv Jorunn Tofteberg Holer, latt seg inspirere av alt annet enn tradisjonelle kliniske miljø. Hun gikk like godt til Rimi-Hagen og hans folk da hun fikk i oppgave å bygge opp Spesialistsenteret bestående av 24 fagområder. Liv Jorunn Tofteberg Holer var én av tre som koordinerte senterprosessen ved Sykehuset Østfold da denne startet for halvannet år siden. Vi er det første sykehus i landet som organiserer en poliklinisk virksomhet på en måte som kan minne om det private. Jeg tror at vi i sykehusene har mye å lære av privat næringsliv, og derfor oppsøkte jeg kjøpesentrene i Fredrikstad for å få noen tips. Målet er 500 i løpet av 2002, mens kapasiteten ligger rundt 700. Det tror Liv Jorunn er en realitet i overskuelig fremtid. For samlet sett tilbyr Spesialistsenteret større fag- og spesialistkompetanse enn det gamle sykehuset. Legene og sykepleierne deltar i en rotasjon fra alle klinikker ved Sykehuset Østfold. Det er dette som er så flott med Spesialistsenteret, og samtidig så utfordrende å få til, sier Liv Jorunn. Vi har markedsført oss godt i Fredrikstad og Sarpsborg. Nå må vi gjøre det samme i de andre delene av Østfold. Vi må få østfoldingene til å forstå at sykehus er noe mer enn akuttmottak og sengeplasser, avslutter hun. Av Hilde Pettersen Forretningshemmeligheter Liv Jorunn ble meget godt mottatt og fikk mange råd. Ettersom hun ikke akkurat ble ansett som konkurrent fikk hun innblikk i flere forretningshemmeligheter som har vært nyttige. Så som logistikk, fargebruk i lokalene, servicepolicy m.m. Begreper som kunder og markedsføring oppleves fortsatt som fremmedartet i sykehusmiljøet, men for Liv Jorunn og Spesialistsenteret i Sarpsborg, gir det mening. Internservice, likeså. Kremmeren Liv Jorunn Tofteberg Holer ved Spesialistsenteret Sykehuset Østfold har innført begrepene kunder og markedsføring etter å ha vært i lære hos Rimi-Hagen. Kundeorientering Ett konkret utslag av kundeorienteringen er at senteret tilrettelegger for god pasientinformasjon. Det er blant annet et klart mål å gi pasienten tidspunkt for eventuell operasjon eller annen behandling allerede under første besøk. Uansett gjelder at kundene pasientene skal møte et oversiktlig senter med profesjonelle, trygge og vennlige ansatte. Det gjør de her. Ingen tvil om at vi har pasienter her, men vi betjener dem som våre kunder, presiserer Liv Jorunn. Leger og sykepleiere i rotasjon Siden åpningen i oktober 2001 har Spesialistsenteret vært oppe i 400 polikliniske besøk pr. dag. FRESKMELDINGA

6 JORDMORGLEDE Mange er på stadig jakt etter ny jobb med mer status, mer penger og mer innhold. Men ikke Turid Solbakk (43). Hun har vært jordmor i snart 20 år og er fast bestemt på å forbli det. Jeg føler meg priviligert som får lov til å jobbe med livet. Det er så mye glede på vår avdeling. Jordmoren sitter og stråler litt på fødeavdelinga ved Sykehuset Namsos hvor hun har vært siden I en tid da mange fokuserer på jobbytte, klatring eller ny utdannelse, er Turid kanskje blant unntakene. Først og fremst er det innholdet i jobben som gjør at jeg trives så godt. Yrket er både spennende og givende. Før en fødsel bygger det seg opp en forventning, og når ungen kommer opplever jeg en glede som er vanskelig å beskrive. Turid ble sykepleier for 22 år siden. I 1983 tok hun jordmorutdannelse i Oslo, og begynte etter hvert ved fødeavdelinga i Sarpsborg. Med unntak av tre perioder med svangerskapspermisjon i forbindelse med egne fødsler, har hun vært i jobb hele tida. For meg er det inspirerende å jobbe med kvinner som skal føde. Det er utrolig hvordan de kan hente frem styrke under en fødsel. Og gleden når jeg kan være til hjelp slik at mor opplever fødselen som berikende, gir meg påfyll og inspirasjon. Tårene kommer lett, sier Turid. Med tre barn på hjemmebane er det ikke vanskelig å koble over fra arbeidssituasjonen når hun kommer hjem. Men det finnes dager hvor det ikke er så lett å slippe taket. Det hender at jeg ikke klarer å glemme når jeg kommer hjem. Spesielt hvis jeg har jobbet med en fødende under hele vakta, og må forlate henne før fødselen har kommet skikkelig i gang. Da hender det at jeg tar en telefon. For å ha noe å gi på jobben prøver Turid å fylle opp lagrene på fritiden. For meg er det god avkobling å reise til familiens fritidsbolig i Nærøy. Der kan vi boltre oss på et stort område med grønnsakshage og andre vekster. Hele familien nyter å reise ut dit. Dersom jeg ikke hadde blitt jordmor, kunne gartner vært et alternativ, smiler Turid. Jeg føler meg privilegert som får lov til å jobbe med livet, sier Turid Solbakk og holder godt om ei lita jente som hun har hjulpet til verden Trude og Turids trivselstips Sosialt fellesskap utenom jobb gir felles referanser og noe å le av sammen Kursing og faglig oppdatering kan være en vitamininnsprøyting Skap et miljø hvor alle er like viktige Bruk rolige perioder til å snakke sammen og ta vare på hverandre Unngå å kose med misnøyen. Fokuser på positive og kreative elementer Gi av deg selv uten å alltid kreve noe tilbake. Mange henger seg opp i dårlig inneklima eller stygt møterom, selv om de egentlig trives på jobb Debriefing som rutine når noe ikke går som planlagt i avdelingen Selv om vi opplever noe trist på jobben, er det viktig å kunne slå en vits 6 FRESKMELDINGA

7 .OG JORDMORKINN Vi kan se på hverandre når vi jordmødre har hatt fødsel. Da er kinnene lettere rødblusset og det lyser energi av oss. Vi er både sliten og glad på samme tid. Vi kaller det jordmorkinn, forklarer Trude Slottemo Lyngstad. Tenk å få ta del i dansen mellom mor og barn, oppleve symbiosen og alle de positive ord tilknyttet svangerskap og fødsel. Overvære den inderlighet som utspiller seg mellom mor, far og barn, gleden, hengivenheten og lykken. Det må være verdens beste jobb. Det er det. Og du har rett i at det er mye jordmorglede i dette miljøet. Men det hender jo at det ikke er en lykkelig utgang. Det kan også være vonde, eller såre følelser forbundet med jordmoryrket. Men det er hovedsakelig en veldig trivelig jobb som aldri blir en vane, bedyrer Trude. Firebarnsmamma og 80 prosent stilling som jordmor ved Sykehuset Levanger gir henne en meningsfull hverdag. Noe travelt er det, men Trude henter energi i jobben sin. Jeg gleder meg alltid til å gå på jobb. Ikke en dag er lik. Det kan være stor spenning knyttet til arbeidsdagen. Jeg vet aldri hva som venter når jeg kommer. Men jeg føler meg privilegert som stadig får være med på det store miraklet i menneskenes liv, nemlig en barnefødsel. Trude Slottemo Lyngstad har arbeidet som jordmor i åtte år, og er full av respekt for kvinnene hun daglig møter i jobben. Hennes egen rolle skal tones ned. Det er de fødende kvinner hun så gjerne trekker frem: Jeg er oppmerksom på at vi kan virke som en autoritet på kvinner som kommer til oss i en veldig sårbar situasjon. De er engstelige, føler seg avkledd og er redd for smertene. Da må vi ta i bruk hele sanseapparatet og være bevisst på vår rolle som hjelper, sier Trude. For meg er det viktig å vise den fødende at jeg er tilstede for henne og jeg forsøker å få henne til å tro på seg selv og sine egne krefter. I forhold til følelser har Trude en leveregel: Jeg forsøker ikke å gråte mer enn den nybakte mor når fødselen er over og det har gått bra. Gledestårene kommer ofte og det er mange fantastiske stunder på fødestuene hos oss. Vi er heldige som får ta del i dette, sier hun lavmælt. I jordmorgleden er kontakten med fødende kvinner og deres barn et høydepunkt. For Trude utgjør dette en del av et trivelig arbeidsmiljø. Gode kolleger som støtter hverandre gjennom teamarbeid, og en ledelse som skaper trygghet ved å tilrettelegge for faglig påfyll, skaper også trivsel på arbeidsplassen. Og så var det humøret da: Vi ler mye, og forsøker å holde en lett tone både oss kolleger imellom og i kommunikasjonen med kvinner i fødsel. Tross smerter og tøffe tak, klarer vi å le sammen. Det er alltid god medisin. Av Hilde Pettersen Når vi har hatt en fødsel er kinnene litt rødblusset, og vi er både sliten og glad på samme tid. Vi kaller det jordmorkinn, forteller Trude Slottemo Lyngstad og holder tett om et nytt lite liv som hun har hatt gleden av å ta imot FRESKMELDINGA

8 Ubevæpnet kjærlighet den sterkeste makt i verden I en julepreken til undertrykte fargede sørstatsborgere, sa den kjente fredsprisvinneren, baptistpresten og borgerrettslederen Martin Luther King jr. følgende: Cæsar disponerte over et palass, Kristus over en krybbe og et kors. Men det er Kristus som har delt historien i to: før Kristus og etter Kristus. Luther King opplevde mer urett og trakassering enn de fleste i sin tid. To ganger ble hjemmet hans bombet, daglig ble han og familien truet på livet, tolv ganger ble han satt i fengsel. Men i likhet med en annen frihetskjemper, Nelson Mandela, ga han avkall på hevn og bitterhet. Midt i de ytre farene følte han en indre ro. Når frykten ville lamme han, gjorde troen på Kristus at kjærligheten drev frykten bort, og fortvilelsen ble forvandlet til trassig håp. I en juletid da soldater og tanks ruller over Betlehemsmarkene og våpengny overdøver julesangen fra Fødselskirken, må vi ikke miste perspektivet og troen på at rettferdigheten skal seire over uretten, håpet overvinne mismotet og kjærligheten fortrenge frykten og hatet. I en mørk, forvirret verden kan fremdeles Gud ta bolig i menneskers hjerter, sa Luther King. Og han gir verdens kirker og oss alle denne sterke utfordringen: I en verden som støtter seg til makt og fremtvinger tyranni og blodig vold, er du kalt til å følge kjærlighetens vei. Da vil du oppdage at ubevæpnet kjærlighet er den sterkeste makt i verden. Av sykehusprest Iver Fagerli 8 FRESKMELDINGA

9 Gode kombinasjoner skaper større trivsel og utbytte Når personlig service, gode opplevelser og faglig utbytte betyr mest, er Hotell Vertshuset Grong stedet - et annet sted Kurs/seminarer, kick-off, teambygging og skreddersydde pakker. Hos oss får du prøve: Body-rafting Skyting Øksekasting Laksecamp og mye, mye mer HOTELL VERTSHUSET GRONG 7870 Grong Tlf E-post: Oppkobling av primærleger Oppkobling av primærleger til Midt-Norsk Helsenett er nå i full gang. Eterra i Trondheim vil stå for den praktiske gjennomføringen ute på hvert legekontor. Totalt vil rundt 200 legekontor i Midt-Norge bli koblet opp innen nyttår. Et selskap i Merkantildatagruppen Stiklestadveien 3, 7489 Trondheim, Tlf: , Fax: , Hojem Trykkeri - det tradisjonsrike trykkeriet i Namsos fyller år! Gjennom 75 år har vi vært en trofast leverandør av trykksaker i Nord-Trøndelag. Vi takker for tilliten og ønsker våre gamle og nye kunder et godt samarbeid også i årene som kommer. Hojem Trykkeri as Søren R.Thornæs veg 10 Postboks Namsos Telefon: Telefaks: E-post: Besøk våre hjemmesider på internett: FRESKMELDINGA

10 VIKTIGST AT NOEN BRYR SEG Når man er seksten år, er man verken barn eller voksen. Da det var Psykiatridag i Levanger, satt om lag 400 av denne sorten i salen på Festiviteten. Etterpå møtte vi fem av dem, for å få rede på hva de hadde lært. Jeg synes temaet Å bry seg er veldig viktig å sette på dagsorden. Det å få en vekker på det planet er sunt for alle. Dessuten snakket ingen i gåter; de brukte et greit og godt språk som appellerer til oss unge, mener Ida. Samtidig ble det gitt bra eksempler på hva som ligger i de forskjellige faguttrykkene. Vi har jo tøtsja borti sånt på skolen også, men der har vi aldri gått i dybden sånn at vi har fått noen egentlig forståelse av hva det innebærer. Det bidrar jo faktisk bare til å øke avstanden til sånne problemer; at det bare blir en solid bunke med farlige og rare ord, filosoferer Kristin. Vi trenger grenser selv om vi holder på å gro oss store Linn Kristin B. Hovd Ungdommene er begeistret for måten dagen er lagt opp. Ingen av framleggene ble for lange, og kommunikasjonen mellom sal og scene var god. Opplegget i dag var skikkelig ålreit! Spesielt var forestillinga kjempebra, det var lurt å brekke opp praten med noe som visualiserer problematikken. Å få det servert på denne måten bidro til å forsterke informasjonen, og da sitter stoffet bedre også. Dessuten var det lurt å lage en konkurranse til slutt, for å friske opp det vi hadde lært, mener de fem. Det føles trygt når noen spør hvordan jeg egentlig har det Kristin Aakervik Foto: Leif Arne Holme De medgir at det er vanskelig å snakke med noen som har psykiske problemer. Dette gjelder ikke kun de unge, dette er noe vi alle kan ha vansker med. Det er dessverre, tross mye og godt opplysningsarbeid, mange fordommer som henger igjen etter tidligere tiders tabuer når det kommer til vår psykiske helsetilstand. 10 FRESKMELDINGA

11 FAKTA OM PSYKIATRIDAGENE Vi håper at ungdommene etter en sånn skoledag skal føle seg bedre rustet til å forholde seg til psykiske problemer, egne eller andres! Representanter fra prosjektgruppa for årets Psykiatridager, fra venstre: Marianne Elstad, Tone Bye Richardsen, Olga Marie Midtaune og Torill Holten. Psykiatridagene er et firedagers arrangement i regi av Sykehuset Levanger. Lagt opp som turne, i år på henholdsvis Verdal, Stjørdal, Levanger og Steinkjer. Arrangert for femte gang, i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse. Tema for årets arrangement: Å bry seg om. Nordtrønderske tiendeklassinger fikk oppleve en annerledes skoledag. Informasjon om ulike psykiske lidelser er vektlagt i håp om å oppnå større åpenhet rundt et fremdeles tabubelagt tema. Opplysninger om hvor man kan henvende seg hvis man trenger hjelp, fulgt av en lysbildeserie som bidrar til å avmystifisere de psykiatriske avdelingers indre. Et av framleggene satte fokus på skolevegring/skoleangst. Forskjellige virkemidler ble tatt i bruk; lysbilder, sterke historier om unge mennesker med ulike diagnoser. Inderøy videregående skoles linjer for musikk, dans og drama presenterte en times forestilling basert på temaet. Til slutt en uhøytidelig kunnskapskonkurranse, hvor man repeterte fra dagens tema. Prosjektgruppa er sammensatt av fagpersonell fra Voksenpsykiatrisk avdeling og Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Sykehuset Levanger. Prosjektet er unikt på landsbasis. Vi ser det i skolegården hver dag. Noen som står aleine. Det er så vanskelig å nærme seg! Etter å ha lært litt mer om hvilke tegn man skal se etter, tror jeg at det kan bli litt lettere å bry seg også, sier Hågen, og får støtte av Linn og Eli. De mener at det kan bidra til å bryte en barriere hvis noen starter en slags trend når det gjelder det å ta initiativ. Hvis jeg oppdager noen som har helt klare symptomer på at noe er i veien, tror jeg at jeg vil prøve å få med flere som kan hjelpe. Og da må man vise at man virkelig mener det, stille opp hundre prosent, sier Ida, og fortsetter: Jo lenger man venter med å strekke ut handa, dess vanskeligere vil det bli å ta initiativ. For kanskje har den som lider forandret seg sånn underveis at det til slutt blir helt håpløst. Derfor er det viktig å ha øynene med seg, og ikke gå som katta rundt den varme grauten. Det er nok større åpenhet omkring psykisk helse nå enn tidligere, men sannelig henger det igjen mye av det gamle også! Etter denne dagen kommer jeg til å tenke litt mer på hvordan de andre omkring meg har det. Det hadde vært godt å ha flere helse- og miljøfolk stasjonert i skolene Hågen Buran Tiendeklassinger står midt i et av livets største utviklingstrinn, overgangen fra barn til voksen. Det er så lett å undervurdere dem. Og så er det da så lett å glemme at kua engang var kalv Foreldre tror ikke at barna deres går med så dype tanker som vi i virkeligheten gjør, mener Kristin: Når mamma og pappa spør meg om hva jeg tenker og føler, blir jeg gjerne litt sur og vrang først. Jeg veit ikke hvorfor, men sånn er det bare. Etterpå ønsker jeg mest av alt at de skal fortsette maset sitt, det er så viktig for meg at de gjør det! Da først kjenner jeg meg skikkelig trygg, for vi skjønner det så inderlig vel at det er fordi dere bryr dere at dere maser så fælt, sier hun. Mobbing og spiseforstyrrelser er nok de mest utbredte problemene Ida Okkenhaug Vi trenger grenser sjøl om vi holder på å gro oss store. Voksne er kanskje ikke alltid så flinke til å bruke følehorna når det er snakk om ømme punkter, men kom igjen! Mas i vei, det er kjent og kjært, istemmer Linn hjertelig. Jeg synes det burde vært flere å snakke med ute i skolene. Vi har helsesøster der en gang iblant, men det er mange som trenger å prate med henne om ting de sliter med. Men det å stå i en sånn kø, og kanskje heller ikke slippe inn på grunn av tidsmangel du må jo faktisk være litt sterk i utgangspunktet for å klare bare det, reflekterer Hågen. Mobbing og spiseforstyrrelser er nok de mest utbredte problemene, sier Ida. Det er jo også disse problemene samt angst vi har sneia borti i undervisninga. Og som sagt, vi ser jo ting etterhvert som vi forstår mer og mer, men som det er så vanskelig å ta tak i. Derfor hadde vi følt oss tryggere med flere å spille på. Du får jo tildelt noen lapper med telefonnummer på, da. Sånne du kan ringe hvis du behøver å lire av deg ei lekse, men det blir liksom så upersonlig, at de fleste jeg har snakka med om det, ikke gidder. Sånn sett hadde det også vært en fordel hvis det hadde vært stasjonert et voksent medmenneske på skolen, en som også observerer og hjelper uten at man må klare å søke hjelp først sjøl, sier Kristin. Det er ikke alt du vil snakke med foreldre eller lærer om, heller, for eksempel når foreldre skiller lag, supplerer Eli: Vi har sett flere vi kjenner bli stille og innesluttet i sånne sammenhenger. Alt forandres. Foreldrene krangler kanskje, og enkelte skal overgå hverandre på snillhetsskalaen, kjøpe ungene med ting og frie tøyler. Hvis noen tror at dette føles snilt, må de tro om igjen. Enda en ting som forresten var fint å få peiling på i dag, er hvor man kan henvende seg hvis man trenger hjelp. Sånne ting går du liksom ikke rundt og vet, sier Linn. Vi unge forstår mer enn dere tror Eli Helene Hagerup Vet du; jeg tror faktisk at jeg har lært at hvis jeg våkner opp og har en dårlig dag, så er det alltids noen som har det verre enn meg! Etter at vi har fått dypere perspektiv på disse tingene i dag, kommer jeg til å tenke litt mer på hvordan andre rundt meg har det. Denne dagen ga ordene mening, avslutter Kristin. Av Solbjørg Emilie Espestøyl FRESKMELDINGA

12 MØRK HØST I Østfold ble fem sykehus til ett i løpet av få og intenst bitre år, med tusenvis i demonstrasjonstog og gravemaskiner som dunket i møtevegger. I Nord-Trøndelag gikk det et knapt år før vi fikk fakkeltog og folkemøte. Følelsene er i full sving. De første månedene med foretaksmodell og regionalt konsern gikk rolig for seg, med en avventende ulming både innenfor og utenfor sykehusenes vegger. Flytting av mikrobiologisk laboratorium var det som skulle til for å blåse liv i flammene i Namsos. Det ulmer i Levanger også. Et lite vindpust kan være nok til å få flammene til å blusse opp. Stortingsrepresentanter kaster seg inn i debatten med dystre framtidsbilder. Jordmødre aksjonerer for å beholde fødeavdelingen, og administrerende direktør blir oppnevnt diktator etter å ha stanset aksjonen. Avisene skriver spaltemeter om et lukket foretak som råkjører med to av fylkets viktigste bærebjelker, et foretak som har vært utsatt for et statsautorisert ran og er så økonomisk sulteforet at styrelederen stiller spørsmål om det er penger til å betale ut lønn. Sykehusene i Namsos og Levanger er knyttet sammen i toppen, men ser ut til å sprike stadig mer lenger ned. Utspill i media granskes med lupe, fortolkes, feiltolkes, vris og vendes. Praten går og går. Høstmørket kom fort i Nord-Trøndelag i år. Er det noen som går seg vill i natten? Av Trond G. Skillingstad 12 FRESKMELDINGA

13 HVA NÅ, LARS PEDER? Vervene har vært mange for Lars Peder Brekk. Politikeren som er næringslivsmann og endog har et par ukers sittetid i fiskeriministerens stol, har havnet i et av sine mest krevende verv. Og han har seg selv å takke. Vi ber han se tilbake på sitt første år som styreleder, men det tar kun kort tid før samtalen er dreiet over på framtida. Men læringskurven har vært bratt for Brekk i Helse Nord-Trøndelags første år. Det har vært en stor utfordring for meg med enormt mye læring. Jeg er kommet i en posisjon hvor jeg møter fagfolk med høy kompetanse og sterke meninger, alle med et like intenst ønske om å gjøre en god jobb for pasienten. Jeg kan summere opp mitt første år som spennende, utfordrende og slitsomt. Men møtet mellom spesialisthelsetjenesten og oss med erfaring fra næringslivet tror jeg bringer fram noe positivt, sier Brekk. I morgen Brekk vil videre. Ja, det gjøres en god jobb i dag. Ja, vi har to svært gode sykehus i dag. Men han vil snakke om framtida. Hvordan skal sykehusene fortsette å være gode? Dagens løsninger holder ikke i morgen. Det som kanskje har overrasket meg mest er den harde motstanden mot nødvendige endringer. Det handler både om teknologi, arbeidsmåter og spesialisering som nødvendigvis må føre til endringer i sykehusene. Hvis ikke det skjer, vil de forvitre, sier Brekk. To ting står sentralt hos Brekk: Helse Nord-Trøndelag må bli mer kostnadseffektivt og mer foretrukket som behandler. Styreleder Lars Peder Brekk (til høyre) hadde ikke noen enkel oppgave da han tegnet framtida for Helse Nord-Trøndelag på folkemøtet i Namsos. Men støtten er klinkende klar fra den Adresseavisen har utnevnt som midtnorsk Helsekonge, administrerende direktør i Helse Midt-Norge, Paul Hellandsvik. Kostnadseffektiviteten sier seg selv. Foretaket har ikke penger til å opprettholde den aktiviteten vi skal holde. Men det gjelder også respekten for pasienten: Hvordan hun blir tatt i mot, at det skjer til avtalt tid, at det ikke går for lang tid med smerter før behandlingen, at behandlingen holder høy kvalitet, at omsorgen er god. Bli valgt Et viktig grep er å bli så god på enkelte områder at folk velger å la seg behandle hos oss. Det blir bare viktigere etter som andelen som aktivt velger sykehus, stadig blir større, sier styrelederen. For å få det til, vil han bygge miljøer i Levanger og Namsos med behandlingsvolum og fagruppe som er bred og attraktiv. Pasienter kommer til å velge sykehus hvor behandlingen foregår jevnt og trutt, heller enn sykehus som sporadisk utfører en type behandling, sier Brekk. Farligst er ingenting Hvordan bruke mindre penger og samtidig kutte ventetid og heve kvaliteten? Styreleder Brekk har ingen enkel utfordring. Premisset har han imidlertid helt klart for seg. Bygg på det gode og gjør det bedre. Vi må videreutvikle de to sykehusene vi har, skape en balanse i aktivitet, funksjoner og kompetanse og utnytte ressursene innenfor en felles ramme. Den største faren for foretaket er at vi nå ikke makter å videreutvikle Namsos og Levanger. Uten utvikling er det langt mer sannsynlig at aktiviteten flyttes over på andre leverandører utenfor Nord-Trøndelag. Pasientene ville komme til å svikte oss, sier Brekk. Det er neppe den største frykten Lars Peder Brekk noen gang har opplevd. Han mener nemlig at utgangspunktet er svært godt. Vi har ansatte som står på for å gi pasientene et godt tilbud. Det har de alltid gjort, selv om det har krevd omstillinger opp igjennom tida. Selv om det er turbulens i helseforetaket, ser jeg at jobben som gjøres i sykehusene kanskje er bedre enn den noen gang har vært. Det gjør meg trygg på at vi takler utfordringene som ligger foran oss også, sier Brekk. FRESKMELDINGA

14 Fylkestinget er borte som sykehusenes myke, politiske vern. Sykehusfrykten i Nord-Trøndelag har allerede vært på bordet til den første politikeren du støter på i det nye foretakssystemet: Helseministeren. Men hva vet egentlig stortingsrepresentantene om omstillingen i Helse Nord-Trøndelag? Har de noen meninger om utviklingen og har de overhodet noen mulighet til å påvirke? FreskMeldinga har spurt en justert medlemsutgave av Nord-Trøndelagsbenken. LOKALSYKEHUSET FORSVINNER ARNE LYNGSTAD (KRF) Framtida for sykehusene i Nord- Trøndelag er avhengig av at de klarer å gi et trygt og godt tilbud. Det vil fortsette å være to sykehus med fødeog akuttfunksjoner, men de vil bli mer spesialisert. Det klassiske lokalsykehuset som dekker alt, tror jeg ikke overlever. Noen funksjoner forsvinner, og noen forblir, tror Lyngstad. Han tror også på ei framtid der småsykehusene enda sterkere kan ta i bruk ny teknologi, slik at inngrep for eksempel kan gjøres under veiledning fra en person som sitter et annet sted. Sykehusene er veldig viktig for livskvaliteten. Trygghet. At man har et godt tilbud når man trenger det. Sykehusene i Nord-Trøndelag har en positiv ressurs i eierforholdet som befolkningen har til dem, men de må også tåle utfordringer. Selv mener han stortingsrepresentantene har tre roller i forhold til sykehusene. Vi legger nasjonale føringer for helsepolitikken gjennom helseplaner, for eksempel innen psykiatri og kreftomsorg, og retningslinjer for akuttilbudet. Dernest bevilger vi penger gjennom statsbudsjettet. Det tredje er ombudsrollen. Vi er ombud for befolkningen og blir kanaler opp mot overordna myndighet, det vil her si helseministeren. I VERSTE FALL INGE RYAN (SV) Jeg følger nøye med. Det er et av de desidert viktigste fellesgodene vi har. Ryan får informasjon gjennom media, arbeidet i Stortinget og ved å snakke med folk. Og folk er opptatt av sykehus. Jeg får innspill fra ansatte, pasienter og politikere om sykehusene, både om hva de liker og ikke liker. Ryan har allerede skapt sjokkbølger. I Namdals-Avisa fryktet han at sykehuset i Namsos er ei sykestue om fem år. Verstefallstenkning ja men han tror Helse Nord- Trøndelag får det skikkelig tøft framover. Det blir en tøff kamp om ressurser. Styrelederne og administrerende direktør vil sykehusene godt, det er garantert. Problemet er ikke dem. Hvis de får for lite ressurser, må de spare. Og når innsparingen kommer, kutter man nesten uten unntak der det er minst folk. Styrene kommer til å tvinges til å gjøre slike valg. Ryan har ikke særlig tro på den spesialiserte spesialisthelsetjenesten, små sykehus som blir knallgode på ett område og kutter det meste annet. Fabrikker er interessant som forretning. Sykehuset i Namsos kan for eksempel operere øyer for hele Norge, ja hele Norden. Det er ikke det befolkningen trenger. De trenger sykehus med mange funksjoner. Selvfølgelig er jeg enig i at en viss spesialisering kan skje i tilfeller det er veldig få av, så jeg er ikke kategorisk på det. VET FOR LITE MARIT ARNSTAD (SP) Hva som skjer framover? Marit Arnstad vet ikke. Hun synes det er vanskelig å tolke det som skjer. Styret i Helse Midt-Norge sier at de vil opprettholde tilbudet, men så har vi den økonomiske situasjonen. Jeg vet heller ikke hva som menes med spesialisering. Hvor langt skal den gå? Hun synes det var positivt at folk fikk møte ledelsen i Helse Midt-Norge under folkemøtet. Det er urettferdig når de blir kalt arrogant. Jeg vil heller si engasjert. Hellandsvik ville jo svare på spørsmålene han fikk, men han ble klippet av. Arnstad merker usikkerheten blant folk og har også selv flere spørsmål enn svar. Særlig når glasskula dras fram. Jeg føler meg usikker på hvilke langsiktige planer de har, blant annet om spesialisering. Og blir det akuttfunksjoner ved sykehusene i Nord-Trøndelag i framtida? Det synes jeg er et helt betimelig spørsmål. 14 FRESKMELDINGA

15 LEVANGER OG NAMSOS STÅR STERKT PER SANDBERG (FRP) Jeg er opptatt av sykehus og får mange henvendelser på tvers av politiske partigrenser. Jeg står på for at begge sykehusene i Nord-Trøndelag skal bevares. Men vi må innse at de ikke har akkurat de samme oppgavene i framtida som nå. Å jobbe for begge sykehus er ikke sikkert jeg gjør i andre fylker, hvor de har sykehus om ikke på hvert gatehjørne, så ligger de i hvert fall tett. Makt er flyttet over til pasientene. De velger og velger bort. Nå kan man velge sykehus hvor som helst i landet. Jeg ser også for meg en internasjonal konkurranse etter hvert. De dyktigste sykehusene vil være sikre sykehus. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at sykehuset i Namsos og Levanger vil bli sterke i en slik konkurranse. Sandberg kommer hele tiden tilbake til Namsos, selv om han like enkelt nevner kvaliteter ved Sykehuset Levanger. Grunnen er enkel. Hvis krigen mellom sykehusene hadde fortsatt, ville et av dem forsvinne ganske fort. Alle skjønner hvilket sykehus det ville vært, nemlig det i Namsos. Foreldrene til Sandberg bor i Levanger. Hovedårsaken er nærheten til sykehuset. Det er grunnleggende at man får hjelp ved sykdom, og derfor er også sykehusene så viktige. De gir trivsel basert på trygghet. TRENGER KLIMA FOR ENDRING BJARNE HÅKON HANSSEN (AP) Det finnes ikke noe knivskarpt skille mellom hva som er foretakenes bord og hva Stortinget kan gripe inn i. Hanssen kan gi noen åpenbare tilfeller, som for eksempel om vi skal ha ett eller to sykehus i Nord-Trøndelag og om de skal fortsette å være akuttsykehus. Det hører åpenbart hjemme hos statsråden og jeg føler meg svært fri til å ta opp slike ting i Stortinget. Annerledes er det i saker som den med mikrobiologisk laboratorium. Det er ingen sak for Stortinget. Hanssen mener Stortinget må styre i det store, legge linjer og politiske føringer som foretakene har å forholde seg til. Dette skal vi bli tydelig på. For eksempel når det gjelder akuttfunksjoner, fødetilbud og så videre. Hanssen var på folkemøtet i Namsos. Han liker engasjementet, men mener det er uhyre viktig at det blir et klima for endring rundt sykehusene i Nord-Trøndelag. Hvis alt skal bli som nå, frykter jeg at vi ender med et dårligere sykehustilbud til nordtrønderne. Sykehusene må tørre å la noe gå, og heller satse mer på noe annet. Hvis ikke, kan man bli halvgod på alt, og da er det en fare for at alt blir mistet. For framtida tror jeg det er viktig at vi bevarer to akuttsykehus. Samtidig både tror og håper jeg at sykehusene kan bli landsledende innen enkelte områder, men da må helseforetaket ta de strategiske valgene som er nødvendige. Ta for eksempel øye, ortopedi, gastrokirurgi og psykiatri. Når jeg er rundt i landet hører jeg at sykehusene i Nord-Trøndelag har både et godt rykte og gode framtidsmuligheter på blant annet disse områdene. Mange kontakter Hanssen om sykehus. Men faktisk er de fleste fra andre steder enn Midt-Norge. Vi er ombudsmenn, og jeg ønsker at folk skal ta kontakt med meg. Det er bedre å ta en telefon for mye enn en for lite. EN HIMMEL FULL AV STJERNER? TRINE SKEI GRANDE (V) Vi stemte mot denne reformen, og det som har skjedd viser at noe av det vi fryktet, slo til. Folkemøtet i Namsos er det første møtet jeg har vært på som ønsker politikerne tilbake. Hun tror helseforetakets ledelse har en stor utfordring, nemlig å skape trygghet. De må være dyktigere til å tegne jord, ikke bare himmel. De fortalte om nasjonale linjer og utfordringer, men vi trenger en visjon for det enkelte sykehuset. Hva skal sykehuset i Namsos og sykehuset i Levanger bli best på? Slike jordnære visjoner tror hun vil være med på å skape en større trygghet. Det samme mener hun om medvirkning: Ansatte føler seg tryggere når de er med i en prosess hvor de føler seg hørt. Samtidig må jeg si at ingen politisk makt i dette land kan for eksempel legge ned sykehuset i Namdalen. Helseministeren blir kastet av dette hus (Stortinget, red.anm.) hvis han hadde sagt ja til noe slikt. Men selv om nedlegging ikke er så truende, finnes det usikkerhet. Energien bør brukes på å tegne sikkerhet. Man kan ikke for eksempel satse på å bli best på føde og akutt. Blir et lite sykehus blant de beste innen et område, vil det ha sterke positive effekter. Man tåler beskjed om at man ikke skal drive med noe, hvis man samtidig skal bli best på noe annet. Hun vet hvor viktige hjørnesteiner sykehusene er i Levanger og Namsos, og får mange bekymrede telefoner. Når man kan mobilisere så mange på et så uklart grunnlag, viser det hvor viktige sykehusene er. Jeg har diskutert mye med helseministeren, og han er obs på dette. FRESKMELDINGA

16 EN GOD HELHET TILLITS- PROBLEM KRISTIAN HVEEM Ansatterepresentant i styret for Helse Nord-Trøndelag I Namsos fikk vi fakkeltog mot å legge ned noe foretaket har sagt ikke skal legges ned. Det sier noe om hvor tørt graset er og om hvor engasjert og bekymra befolkninga er for sykehuset sitt. Kulturene innen foretaket er ulike. Ansatte i Levanger er også veldig bekymra for framtida, men uttrykker det kanskje på en noen annen måte. Hveem synes det var en grei utblåsning på folkemøtet. Det var nødvendig for befolkninga å si i fra, og de ansvarlige i Helse Midt-Norge og Helse Nord-Trøndelag kunne høre og føle det direkte. Samtidig må vi etterhvert ta inn over oss at virkeligheten har endret seg, at sykehusene har fått nye eiere og en noe annen kultur. Det er ikke minst viktig at vi nå står sammen i konkurransen med resten av Helse-Norge. Han kan være enig i at ledelsen holder et høyt tempo, kanskje høyere enn tjenlig i en så komplisert omstillingsprosess Endringene kommer nå så raskt at de ansatte har store problemer med å sette seg inn i dem før de allerede er gjennomført. Namdals-avisa skrev i en lederartikkel om sykehussituasjonen at nå trenger man flere venner og ikke flere fiender. Vi må innse at de ansatte i Namsos og Levanger er i samme båt, og vi trenger og en god dialog mellom lederne og de ansatte i helseforetaket, understreker Hveem. Vi må føle at ledelsen har tillit til de ansatte og deres skjønn, ikke minst i en høykompetanse-bedrift som et sykehus hvor det først og fremst dreier seg om pasientbehandling og kvaliteten på den Vi er bekymret for at endringene som foreslås er for dårlig fundert. Medisinerne har strenge krav på seg når det gjelder evidence-based medicine, det vil si behandling basert på vitenskapelig dokumentasjon. Det er på samme måte viktig med størst mulig grad av evidence-based management. Jeg frykter at vi ikke når de gevinster vi ønsker med omstillingene som nå er på trappene hvis grunnlagsundersøkelser ikke er gjort grundig nok. De ansatte ønsker større klarhet i hvorfor og hvilke gevinster endringene skal gi, blant annet når det gjelder utkastet til ny klinikkstruktur. Hveem ser at det gjennomføres store endringer over hele landet, og ganske ulike modeller blir valgt. Flere velger heller å legge ned store klinikker framfor å opprette dem. Forslag til endringer må ha rot i organisasjonen. Hvis ikke blir det en form for overstyring, hvor de ansatte ikke har et eierforhold til endringer som blir vedtatt. INGEGJERD SANDBERG Ansatterepresentant i styret for Helse Midt-Norge RHF Nord-Trøndelag ligger godt an når det gjelder å gjøre grep for å møte utviklinga, for eksempel når det gjelder mer poliklinisk behandling og å ta i bruk ny teknologi. Fakkeltog og folkemøte tror hun tyder på at ting går for fort og uten at det er stor nok medvirkning. Prosessene er ikke gode nok, slår Sandberg fast og sammenligner de to trøndelagsfylkene. I Sør-Trøndelag er det svære prosesser på gang. Men der ser vi ikke de samme utspillene, selv om det også der handler om store forandringer. Tempo må ned og medvirkning opp, mener hun. Forandringene må drøftes med tillitsvalgte. Da vil ansatte se helheten på en ganske annen måte enn de gjør hvis de bare blir informert om hva som skal skje. De får informasjon om hva som ligger bak. Hvilket sykehusvesen ønsker det regionale helseforetaket å skape? Pasienter blir stadig mer bevisst på å velge det beste tilbudet. Og det er viktig: Pasienten skal ha et godt tilbud. Jeg vet at det ikke er populært, men kanskje kan man ikke gjøre alt på alle sykehus, men spesialisere seg og dermed heve kvaliteten. Er det vanskelig å sitte i styret? Jo, det er til tider veldig vanskelig og det innebærer store utfordringer. Ansatterepresentanter er på mange måter i en helt annen situasjon enn andre styrerepresentanter og jeg føler en sterk forpliktelse til å bringe stemninger og synspunkter fra organisasjonen inn i styrerommet. På den annen side har alle styrerepresentanter et felles ansvar, ikke minst for økonomien. Og alle vet hvilken utfordring som ligger i det. Men det betyr ikke sentralisering i den forstand at alt går til St. Olavs Hospital. Ansatterepresentanten føler at hun blir respektert og tatt på alvor i det regionale styret, selv om hun ikke alltid får sin vilje gjennom. Gissel er hun ikke, men sparer på kruttet til anledningene hvor det trengs mest. Det handler egentlig om hvordan du gjør ting. Jeg markerer uenighet når jeg finner det nødvendig. Hvordan går det med sykehusene i Nord-Trøndelag? De har framtida for seg. God styring på budsjett og er stadig i utvikling. Begge sykehusene kommer til å bestå, men vil utvikle seg videre sammen. 16 FRESKMELDINGA

17 KAN IKKE VENTE REIDAR TESSEM Adm.dir. Helse Nord-Trøndelag Vi har gått fra 2 til 1 innen både stab og lærings- og mestringssenter. Når vi så går fra 2 til 1 innenfor det kliniske, blir uroen sterk. Han er ikke akkurat overrasket. Tessem har nemlig en fortid på den andre siden. På 70-tallet jobbet han både i kulissene og på barrikadene for å få til utbygging av Namdal sykehus. Men han merker at uroen er sterk, satt på første benk under folkemøtet og følte salens stemning i nakken. Samtidig forstår han ikke den frykten som er virvlet opp, spesielt i Namsos. Se bare på sykehuset utover 90-tallet. Sykehuset har vært svært flink til å omstille seg. Dette er en kvalitet som burde få folk i Namsos til å se positivt på utviklinga framover. Namsos har stor dyktighet i sykehuset og har evnen til endring. Han tror helseforetaket balanserer mellom sunn og usunn uro. En viss uro avføder nye ideer og ny energi. Blir den for sterk kan den virke handlingslammende og destruktivt. Jeg tar selvkritikk på at vi ikke har vært god nok i forhold til tillitsvalgte. Det skal bli bedre. Uten de tillitsvalgte har vi ingen sjanse i den omstillinga vi er inne i. Og hvor skal dette ende? La meg først si at dette ikke er noen hestekur som plutselig settes inn, og like plutselig settes ut av spill igjen. Vi må ha sykehus som er i stand til å endre seg kontinuerlig, fordi samfunnsendringene rundt oss går i stadig raskere takt. Et viktig skritt på vegen er virkelig å se våre to sykehus i sammenheng. Helse Nord-Trøndelag har et naturlig nedslagsfelt på mennesker. Hvordan skal sykehusene dele arbeidet seg imellom for å gi de menneskene et best mulig tilbud med ressursene våre? I etableringa av Helse Nord-Trøndelag tar vi utgangspunkt i nordtrønderperspektivet når vi skal gi innhold i de to sykehusene. Tessem trekker fram egenskaper og fag ved begge sykehusene som burde gi selvtillit i prosessen videre: En forskningsinnsats på Levanger som vinner nasjonal anerkjennelse, etablering av senter for spiseforstyrrelser i regionalt perspektiv. I Namsos trekker han først og fremst fram omstillingsevnen og viljen som sykehusets ressurs. Samtidig ser han enkeltfag som utmerker seg og trekker til seg pasienter fra mange fylker, nettopp fordi tilbudet opp gjennom tida har hatt et kvalitetsstempel knytta til seg. Det viktigste er at vi må gjøre en del grep nå. Den største feilen vi kan gjøre, er å ikke gjøre noe. NOE SPRIKER INGER-ANNE HOLM Ansatterepresentant i styret for Helse Nord-Trøndelag HF Tillitsvalgt NHS Problemet er at ansatte ikke har hatt drøftingsmøter. Vi har fått informasjon, men ikke drøftet sakene. Og så hører jeg at ansatte får informasjon gjennom media, og det er uheldig. Jeg har også opplevd å få nyheter når jeg møter i styremøtene. Hun frykter at den sterke innsparinga kommer til å gå ut over behandlinga som skal gis til pasienter. Hun vet at utviklinga går raskt, men vil vite hvilke konsekvenser det har på de to sykehusene. Må vi stenge senger når hverdagen stort sett er full belegg uke som helg? Siden jeg som tillitsvalgt ikke har fått drøftingsmøter, vet jeg ikke konsekvensene. Hun beundrer de ansatte som jobber og står på, selv om mye blir tredd ned over hodene deres. Nå frykter hun at begeret kan være fylt. Jeg er redd for at ansatte blir sykemeldt fordi det blir mer kjør på mange måter. Stemninga er litt både og. Jeg tror ansatte har mistet en del tillit til den øverste ledelsen, og da blir jeg bekymra. Hvordan går det med sykehusene i Nord-Trøndelag? Vi skal få til et godt helsetilbud med de to sykehusene vi har i Nord-Trøndelag gjennom dialog med lederskapet. Akkurat nå tror jeg det er dårlig kommunikasjon mellom aktører som må kommunisere godt for å nå felles mål. Vi har mange dyktige folk som kan få det til i lag, men nå virker det som noe spriker. FRESKMELDINGA

18 PC-TIPSET Raske nummer Nå har du en rask og enkel måte å finne fram til telefonnummer via din pc. På intranett kan du først og fremst søke internt på personer i Helse Nord-Trøndelag. FreskMeldinga har testet ut noen søkemuligheter, men slett ikke alle. Konklusjonen er i hvert fall at det ligger en rask, enkel og brukervennlig tjeneste til allmenn forlystelse på intranett. Du kan også bruke Telenors opplysningstjeneste. All informasjonen er lagret i Helse Nord-Trøndelag og blir jevnlig oppdatert. Har du bruk for å finne fram til noen eller telefonnummeret deres, er 1881-tjenesten på intranett rask og grei. Hjelperen Word, og sikkert mange andre program, har bygget inn vår gode hjelper. Den mest intuitive måten å be om hjelp på er å trykke på hjelp oppe i rullegardinene. Du kan enten søke med enkle ord, skrive inn spørsmålet ditt eller sveipe over skjermen med pila di og få forklaring på alt du klikker på. Oppsida på dette er at det ligger mye god og nyttig informasjon som er til hjelp. Nedturen kan være at man ikke alltid skjønner forklaringen. HELSEBOT, LIVSKVALITET OG TRENINGSTILBUD Temperaturen i Oasen er omtrent det samme som i Tyrkia, men til en brøkdel av prisen. For kr 290,- kan du besøke Oasen hver dag en hel måned og du er garantert badetemperatur i vannet og god temperatur i lufta. Hva i huleste er å boote? I noen engelske programmer kan du få beskjed om å reboote maskinen. Dette betyr bare at du må laste operativsystemet inn i minnet på nytt. På godt norsk skal du slå maskinen av og på igjen! Slå av! Når nettene blir lange, kulda setter inn, magasinene blir tomme og strømprisen fyker i været da kan det være lurt å slå av pc-en når du går hjem for dagen. Som ekstrabonus kan du vite at du får med deg alle endringer i systemene, blant annet fullt oppdatert anti-virus-program..doc.com.jpg Både programmer, notater som du skriver, bilder eller nettsider for den saks skyld har sitt trygge hjem i ei datafil. Dette notatet er lagret på min maskin som pctips.doc. Etter filnavnet ser du noen bokstaver, doc. Dette kalles filendelsen. Disse bokstavene bruker datamaskinen din til å finne ut hvilken type fil det er. Typiske filendelser er:.doc = dokument (typisk word dokument).xls = excel regneark.bmp,.tif,.jpg,.pcx = bildeformat (det finnes mange flere bildeformat).exe,.com,.bat = filene starter opp programmer VI KAN TILBY: 50 meters basseng Varmebasseng Boblebad Stupetårn Kiosk/kafe Treningssenter Spør legen din om det er smart å besøke Oasen jevnlig. Vi tror vi vet svaret VELKOMMEN! At du i tillegg slipper å reise bort fra dine hjemlige omgivelser gjør livskvaliteten enda bedre MANDAG FREDAG LØRDAG SØNDAG www-tipset Det sier seg selv: Tiden er inne for å besøke julenissen. Sammen med nissemor har han laget sitt eget nettsted. Her er det side opp og side ned som er så julete i både innhold og utseende at det er verdt et besøk før 24. desember. For alle barn er det nok en like stor opptur å besøke 18 FRESKMELDINGA

19 HELSEMINISTEREN OM møtet med pasienten Det handler om å bli sett og møtt som et unikt menneske med det menneskeverd jeg har. Det handler om å sette seg i det andre menneskets sted grunnlaget for all barmhjertighet og hjelpetjeneste Det handler om å møte pasienten som et helt menneske, med kropp, sjel og ånd Med disse ord innledet helseminister Dagfinn Høybråten 5. november en konferanse i regi av legeforeningen og Informasjonsforum for sykehus med tema kommunikasjon i helsevesenet. Mange mennesker føler seg maktesløse i møtet med helsetjenesten. Møtet mellom pasienten og helsetjenesten er selve testen på om helsetjenesten er både menneskelig og etisk forsvarlig. Som helseminister får jeg mange brev fra folk flest om problemer i forhold til helsevesenet. Det er interessant å se at flertallet av disse brevene ikke dreier seg om kritikk av selve behandlingen men om manglende tilgjengelighet til helsetjenesten, manglende informasjon til pasienten og mangel på respekt, poengterer Høybråten. Helsetjenesten ligger etter Helseministeren var klinkende klar fra talerstolen på Soria Moria, legeforeningens konferansesenter: Fremtiden handler om høyt utdannede mennesker i et kunnskapssamfunn som allerede har innhentet helsetjenesten. Mange pasienter søker selv informasjon om sin lidelse på internett, og er de mest opplyste pasienter i historien. De er krevende pasienter ja vel, men de er pasienter som har forutsetninger for å forstå, for å velge, for å medvirke i behandlingen og mestringen av sin egen sykdom. Vi må se pasienten som en viktig ressurs i behandlingen og som selve hovedpersonen, sier Høybråten. Dersom noen skulle være i tvil om realitetene i begrepet fritt sykehusvalg, er tiden nå overmoden for å innse at makten er forskjøvet fra leger til pasienter. For regjeringen og helseministeren er det et prioritert mål å sikre pasienter reelt fritt sykehusvalg. Nasjonal enhet for fritt sykehusvalg Retten til fritt sykehusvalg skal nå utvides til også å gjelde private sykehus under visse forutsetninger. Sosial- og helsedirektoratet har fått ansvar for å etablere en nasjonal enhet for fritt sykehusvalg innen 1. mai Enheten skal samle, koordinere og formidle eksisterende Helseminister Dagfinn Høybråten mener MØTET mellom helsepersonell og pasient er selve testen på om helsetjenesten er menneskelig og etisk forsvarlig. ventetidsinformasjon og annen relevant informasjon, slik at den enkelte pasient enkelt kan få informasjon som grunnlag for å velge sykehus. Denne etablering vil gjøre pasienten selv, i samråd med fastlegen, bedre i stand til å velge riktig behandlingssted, fastslår Dagfinn Høybråten. Av Hilde Pettersen Et godt møte med kirurgisk dagenhet Edit Liadal fra Levanger har opplevd møtet med Sykehuset Levanger på ulike måter etter tre operasjoner i hendene. Hun plages med at nerver ligger i klem i begge håndleddene, noe som forårsaker smerter og gir henne motoriske problemer. Etter åpningen av kirurgisk dagenhet i november, var Edit Liadal en av de første pasientene avdelingen tok imot. Og dette møtet med kirurgisk dagenhet ble en positiv opplevelse for Edit. Jeg kjente meg godt mottatt og ivaretatt. Ikke minst var det betryggende å føle roen og den gode tonen jeg ble møtt med. Både sykepleierne og legen tok seg god tid til å informere om det som skulle skje, forteller Edit og beskriver møtet med dagkirurgisk enhet som udelt positivt. Det var heller ingen hast med å få meg hjem. Jeg fikk selv bestemme når jeg ville dra og følte ikke noe press. Men det som gjorde mest inntrykk på Edit i møtet med sykehuset, var telefonen dagen etter operasjonen. Jeg ble ringt opp og spurt om jeg hadde det bra, og om det var noe jeg lurte på i forbindelse med behandlingen. DET er å ta pasientene på alvor, noe jeg satte stor pris på, sier en fornøyd levangerdame. Edit Liadal fra Levanger berømmer Brit Hallan (til venstre) og Nina Gravaune og øvrig personale for måten de tok imot henne på da hun ble behandlet ved kirurgisk dagenhet på Levanger. FRESKMELDINGA

20 DUELLEN Det er 10 år siden Sosialdepartementet mente at tiden var moden for å innføre røykfrie helseinstitusjoner. I løpet av de årene som er gått, er kunnskapen om helseskadene ved både aktiv og passiv røyking økt. 1. mars 2003 innfører Helse Nord-Trøndelag røykeforbud for medarbeiderne i arbeidstiden. Leder for gruppen som har arbeidet med tiltak rettet mot røykestopp ved sykehusene, Ingrid Hallan, går i duell med selvbestemt røyker og medarbeider ved Sykehuset Levanger siden 1985, Mette E. Leira: Mette E. Leira Forsyningstjenesten Helse Nord-Trøndelag Vi blir oppfordret om å bevege oss bort fra PC-en noen ganger om dagen, og røre litt på oss. Noen tar da en kaffekopp, andre går i kiosken og jeg går ut og tar en røyk. Jeg har like stor rett til å ta en røyk som andre har til å gå i kiosken og kjøpe cola og sjokolade Vi har alle et ansvar for egen helse. Hva med leger som røyker på kontorene sine? Hvilke signaler gir det? Jeg blir provosert av overformynderiet overfor røykere, og jeg mener at voksne mennesker har rett til å bestemme selv, også sykehusansatte. Men man trenger ikke stå i hvite klær åpenlyst ved sykehusets innganger. Det går an å være litt diskrét... Er det en rettighet for ansatte å få røyke mens de er på jobb? Sykehusansatte som røyker har signaleffekt. Er det et problem? Det kan kanskje være til hjelp når/hvis jeg selv bestemmer meg for å trappe ned, eller slutte. Men da må jeg ha kommet til den erkjennelsen selv ut fra egne vurderinger. Det er ingen ting som har effekt ved tvang Er røykeavvenningskurs reelt til hjelp for ansatte som ønsker å slutte? Jeg lurer på om det er lov å kreve dette gjennom et arbeidsreglement, juridisk sett? Røykere blir da stemplet som B-arbeidstakere/uegnet. Er vi det, da? Arbeidsavtaler som krever røykfrihet i arbeidstiden. Er det å gå for langt? Jeg kan se et poeng i det, og er helt enig i at det ikke skal røykes inne i sykehus. Men jeg er spent på hvordan ansattes røykeforbud skal håndheves. Og om det vil bli gjort forskjell på de ulike faggrupper i sykehusene med tanke på sanksjoner? Er det viktig at sykehusene blir røykfrie før restauranter og serveringssteder? 20 FRESKMELDINGA

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS Grunnen til at jeg har endre ordtaket slik er på bakgrunn

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON 2014-2018 KJÆRE MEDARBEIDER, Du holder nå Stortingets strategi for de neste fire årene i hendene. Foto: Caroline Teinum Strategien skal være en levende del av vår

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Et veldig nyttig foreldremøte

Et veldig nyttig foreldremøte Et veldig nyttig foreldremøte Av John Roald Pettersen Hva er foreldre opptatt av når de får anledning til å snakke om egen oppdragelse? Vi har vært med på foreldremøte i Hosle barnehage. TYDELIGE VOKSNE

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg?

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg? Hva er indre ro? Indre Ro (IR) er en behandlingsform som er utviklet av Keyhan Ighanian se www.indrero.com, og som Hans-Olav Håkonsen er utdannet til å hjelpe mennesker med. Behandlingen starter med å

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Visdommen i følelsene dine

Visdommen i følelsene dine Visdommen i følelsene dine Tenk på hvilken fantastisk gave det er å kunne føle! Hvordan hadde vi vært som mennesker hvis vi ikke hadde følelser? Dessverre er det slik at vonde opplevelser og stressende

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN HVA ER EN BARNEHAGE? Barnehager er så vidt forskjellig at det er uråd å fortelle alt om barnehagen i et skriv som dette. Men alle har likevel noe til felles. For å

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen. I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Se på Jesus! Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO September 2011

Se på Jesus! Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO September 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO September 2011 Se på Jesus! Viktig å ha rett fokus! Tiden går, årene går... du ber og venter på Guds under i ekteskapet. Det er ikke alltid like lett å være tålmodig i

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook. 1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 4 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 4 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 4 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 EXT. UTENFOR HUSET TIL - KVELD Line står utenfor huset til Even. Skal hun banke på? Hun går mot

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Emilie 7 år og har Leddgikt

Emilie 7 år og har Leddgikt Emilie 7 år og har Leddgikt Emilie vil danse selv om hun har leddegigt. Hun drømmer om at være med i et rigtigt danseshow. Leddegigten giver Emilie meget ondt i kroppen af og til. Lægerne vil prøve noget

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer