FORUTSETNINGER FOR ØKT BRUK AV NATURGASS TIL INDUSTRIELLE FORMÅL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORUTSETNINGER FOR ØKT BRUK AV NATURGASS TIL INDUSTRIELLE FORMÅL"

Transkript

1 Industriutvikling Nordland: FORUTSETNINGER FOR ØKT BRUK AV NATURGASS TIL INDUSTRIELLE FORMÅL Foto: Statoil og Alcoa

2 2

3 FORORD I 2010 ble det gjennomført en mulighetsstudie vedrørende økt bruk av naturgass i en industriell sammenheng i Nordland. Prosjektgruppen, bestående av personer fra større industrikonsern og FoUinstitusjoner i fylket, analyserte 51 prosesser. I disse prosessene er naturgass en innsatsfaktor som råvare, energibærer, eller begge deler. Den faktabaserte studien viste at 29 av disse prosessene er lønnsomme basert på en LNG-pris på to kroner. Mulighetsstudien påviste lønnsomme industriklynger med en beregnet produksjonsverdi fra 7,4 til 25,8 mrd. kroner og en sysselsettingseffekt på til ansatte alt etter hvilket scenario som ble lagt til grunn. Som oppfølging av mulighetsstudien engasjerte Nordland fylkeskommune den samme prosjektgruppen, utvidet med verksdirektør Arve Ulriksen ved Salten Verk, for å finne ut hva som skal til for å realisere dette verdiskapingspotensialet. Det har lenge vært en politisk målsetting om å øke anvendelsen av naturgass i Norge fra dagens ca. 1 % til 10 %, men det er i dag lite som tyder på at dette vil skje. Det har ikke vært utarbeidet en industrimelding på 16 år. Det faktum at det er fire departementer som er involvert rammebetingelsene for en industrielle utvikling basert på naturgass er en utfordring i forhold til å holde fokus på denne målsettingen. Prosessindustrien i Nordland er verdensledende når det gjelder fokus på miljø og miljøteknologi. Aluminiumsindustrien i Norge reduserte sine klimautslipp med over 60 % i perioden Skal vi beholde og videreutvikle disse konkurransefortrinnene er det viktig å få mulighet til å bruke gass i norsk industri. Vi som har arbeidet med denne utredningen har hatt som mål å fremskaffe en årsaksanalyse og et grunnlag for de politiske beslutningene som er nødvendige for å oppnå målsettingen om at inntil 10 % av gassproduksjon skal anvendes på land i Norge. Prosjektet har knyttet til seg Bernt Reitan (tidligere Alcoa), Hallgeir Storvik (Yara), Samuel Jonsson (LKAB), Frank Andersen (LO) og Bror Yngve Rahm (Norsk Industri) som rådgivere. Flere av disse representerer internasjonale industrikonsern som er sentrale i Nordland. Vi takker alle fagpersoner som har stilt opp i møtene samt gitt oss innspill gjennom arbeidet med utredningen. Mosjøen, November 2011 Torbjørn Jørgensen Bjørn Bjørkmo Arve Ulriksen Finn Nordmo Eivind Sommerseth Terje Nordvåg Ola Torstensen Trine Fredriksen Terje Gustavsen 3

4 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG 5 1 INNLEDNING Formål Bakgrunn Politiske vedtak i Nordland Mulighetsstudie 2010 Økt bruk av naturgass i Nordland Organisering og mandat Organisering Mandat 10 2 INDUSTRIEN I NORDLAND Bakgrunn og historikk Sentrale industriaktører og miljø i Nordland Prosessindustri i Nordland Mineralindustri i Nordland 13 3 POLITISKE FORUTSETNINGER FOR INDUSTRIELL BRUK AV GASS Industriell bruk av gass i et klimapolitisk perspektiv Industriell bruk av gass i et energipolitisk perspektiv Industriell bruk av gass i et næringspolitisk perspektiv Tiltak knyttet til klima, energi- og industripolitikk 19 4 MARKEDSMESSIGE FORUTSETNINGER FOR INDUSTRIELL BRUK AV GASS Sentrale aktører i petroleumssektoren i Nord-Norge Olje- og energidepartementet, Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet Petoro AS Gassco AS Utfordringer og tiltak sentrale aktører i petroleumsvirksomheten Tilgjengelige gassvolumer Dagens gassfelt i Norskehavet Nye leteområder og utviklingen framover Utfordringer og tiltak tilgjengelighet tilgjengelige gassvolumer Transport, infrastruktur og kostnader Samfunnsøkonomiske vurderinger Utfordringer og tiltak; transport, infrastruktur og kostnader Gasspriser og markedsutvikling Pris og markedsforhold Utfordringer og tiltak gasspriser Tiltak markedsmessige forhold 32 5 VEIEN VIDERE 33 4

5 Sammendrag Bakgrunn Norge har spesielt gode forutsetninger for utvikling av gassbasert industri. Regioner som Nordland har gassressurser rett utenfor kysten, sterke industrimiljø, infrastruktur og naturressurser på land. Potensialet for økt verdiskaping er stort ved å koble disse ressursene. Nordland fylkeskommune ønsker i denne rapporten å sette fokus på hva som skal til for å realisere dette potensialet. Hva skal til for at bruk av gass skal kunne gi økt verdiskaping og sysselsetting i industrien. Forløperen til denne rapporten er Mulighetsstudie 2010 Økt bruk av naturgass i Nordland. Mulighetsstudien er en grundig gjennomgang av industrielle prosesser basert på gass som råstoff, og en sammensetning av aktuelle industriprosesser til industriklynger. Disse klyngene har en beregnet produksjonsverdi fra 7,4 til 25,8 mrd. kroner og en sysselsettingseffekt på til ansatte alt etter hvilket scenario som legges til grunn. I verdenssammenheng er Norge en av de største gassprodusentene, men til tross for dette er den industrielle anvendelsen av gass i Norge kun 1 %. I over 10 år har vi hatt en politisk målsetting om å øke denne andelen til 10 %, uten resultat. I denne rapporten beskrives og drøftes forutsetninger som vil ha betydning for å realisere en industriell utvikling basert på gass. Kapittel 1 og 2 gir bakgrunnen for en slik utvikling, og beskriver noe av ressursgrunnlaget i fylket. I kapittel 3 og 4 går vi inn på de politiske og markedsmessige forutsetningene som må ligge til grunn for å realisere verdiskapingspotensialet. Forutsetninger for industriell utvikling basert på gass En av utfordringene i forhold til å realisere regjeringens mål om verdiskaping basert på gass i industrien er at ansvarsfordelingen for dette er delt på tre departement. Olje- og energidepartementet (OED), Miljøverndepartementet (MD) og Nærings- og handelsdepartementet (NHD) har alle ansvarsområder innenfor feltet. Det handler om energi-, klima- og næringspolitikk. Det gjør det utfordrende å finne gode løsninger, og det har vist seg at det industripolitiske perspektivet har lett for å forsvinne mellom de energi- og klimapolitiske interessene. I tillegg er det et stort fokus på råvarebasert verdiskaping og eksport innenfor petroleumssektoren. Alternative løsninger hvor naturressurser som gass og mineraler blitt brukt til langsiktig industriell verdiskaping i distriktene blir i liten grad utredet. Klimapolitiske forutsetninger Det er bred politisk enighet om at Norge skal ta ansvar for å redusere det globale klimagassutslippet. Klimaforliket mellom regjeringspartiene og opposisjonspartiene fra 2008 legger ambisiøse mål for dette. Forliket har som mål at 2/3 av utslippsreduksjonen skal skje gjennom reduksjon av innenlands utslipp. Den resterende tredjedelen skal dekkes gjennom bidrag internasjonalt. Industrien skal være en stor bidragsyter for å nå målsettingene om reduserte klimautslipp. Industrien i Norge har allerede gjennomført betydelige kutt i klimagassene, og vist at sektoren tar ansvar. Industrien har redusert klimagassutslippene med 35% fra 1990 til Dette er et resultat av god dialog og avtalebaserte løsninger mellom myndighetene og industrien. Dialogen mellom politikere og industrielle aktører bør videreføres også i forbindelse med rammebetingelser som gjør det mulig å realisere en gassbasert industri. Klimaforliket bidrar til å redusere Norges utslipp av CO 2. Samtidig hindrer det etablering av nye industriprosjekter i Norge basert på bruk av gass. Prosjekt som heller etableres i utlandet der utslippene blir betydelig større. Vi må finne løsninger som hindrer en slik karbonlekkasje, og sikrer både globale klimagevinster og norsk industriell verdiskaping. Norsk industri er ledende innen miljøteknologi og gitt nødvendig tid til omstilling vil industrien kunne innføre nødvendige teknologiendringer for å oppnå ønskede miljømål. 5

6 I løpet av 2011 har klimaforliket fått økt oppmerksomhet, og flere sentrale aktører har gått inn for at mål og virkemidler i forliket bør revideres. Vi bør ha en politisk gjennomgang av klimaforliket for å sikre både globale miljøgevinster og industriell verdiskaping. Energipolitiske forutsetninger Slik petroleumsressursene forvaltes i dag sikrer de først og fremst økonomisk vekst for Norge gjennom en stadig maksimering av inntektene i oljefondet. Vi har fått industriell vekst gjennom utviklingen av en sterk leverandørindustri. Men når det gjelder målsettinger om økt industriell bruk av gass på land kan det synes som om de forsvinner i krysningspunktet mellom målet om rask inntektsmaksimering og klimamessige krav. Dette er hovedutfordringene for å kunne realisere industriell bruk av gass i Norge i dag. Oljeselskapene må få sterkere politiske føringer i forhold til utredning og tilrettelegging av norsk gass til industrielle formål. Plan for utbygging og drift (PUD) krever ikke utredning av landføring av bruk av gass som råvare for industrielle formål. Et krav om en slik utredning bør komme for å utfordre et ensrettet fokus på råvareeksport, og aktualisere landbasert verdiskaping. For å følge opp et slikt krav må statlige fora og virkemidler brukes. Det globale energimarkedet er i sterk endring, og nært knyttet opp mot klimamessige problemstillinger som vil legge sterke føringer for energipolitikken både i Europa og i Norge. Det er viktig at vi i Norge legger opp til en energipolitikk som både bidrar til gode klimaløsninger, og gjør det mulig å skape økt verdi og sysselsetting gjennom en gassbasert industriutvikling. Næringspolitiske forutsetninger Det er viktig å få økt fokus på industrisektoren, som er svært sentral for norsk verdiskaping. Norsk industri bidrar sterkt, både målt i eksportkroner, i sysselsetting og ikke minst i forhold til å skape gode miljø for innovasjon og teknologiutvikling. Evnen til å utvikle og ta i bruk nye og miljøvennlig produksjonsteknologier og prosesser har vært en avgjørende forutsetning for at norsk prosessindustri har kunnet etablere og styrke sin konkurransedyktige posisjon i et stadig mer konkurranseutsatt verdensmarked. Økt utnyttelse av naturgass er for norsk, og nordnorsk, industri en viktig forutsetning for å kunne ta del i den globale industrimuligheten naturgass og klima representerer. Dagens organisering og ansvarsfordeling mellom NHD, OED og MD, som gjør det utfordrende å se helhetsbildet, koble viktige naturressurser og slik gi økt samfunnsmessig verdiskaping av de rike ressursforekomstene vi har både innenfor energi- og industrisektoren. Vi etterlyser klare rammer og næringspolitiske virkemidler som gjør det mulig å nå regjeringens mål om økt bruk av naturgass til industriell verdiskaping. Det er viktig at regjeringen og NHD tar initiativ til en industrimelding. Både for å belyse industriens behov, og for å legge langsiktige strategier som ivaretar etablerte miljøer og fortsatt industriell utvikling og innovasjon i Norge. En slik melding bør vektlegge strategier for bruk av gass til industrielle formål i Norge. Markedsmessige forutsetninger for industriell utvikling basert på gass Selskapene og andre sentrale aktører innenfor norsk petroleumssektor handler på basis av juridiske, økonomiske og praktiske rammebetingelser innenfor norsk oljepolitikk. Markedsmessige forutsetninger for en gassbasert industri i Norge handler om å gjøre gassen tilgjengelig gjennom infrastruktur. Det handler også om hvem som skal finansiere infrastrukturen, og om å utvikle prismekanismer som gir fordeler med å bruke kortreist gass. Å realisere en industriell utvikling basert på gass i Norge og Nordland vil kreve endringer i disse rammene, som må komme fra politisk hold. Infrastruktur for gass Med store gassressurser og høy gassproduksjon er det et betydelig potensial for industriell verdiskaping. En av utfordringene ligger i å gjøre gassen tilgjengelig for industri på land i Norge i form av langsiktige leveranser. Gass har vært tilgjengelig på land på Vestlandet, men det har vært lite 6

7 industripolitisk fokus på å få industrien til å ta i bruk gass som industrielt råstoff. I et nordområdeperspektiv vil det være interessant å få en grundig utredning av verdiskapingspotensialet som ligger i å koble kortreiste ressurser som mineraler og petroleum mot eksisterende industrikompetanse og infrastruktur. Utenriksminister Jonas Gahr Støre har tatt til orde for en ny rørledning fra Barentshavet/Finnmark knyttet opp mot eksisterende rørnett i Norskehavet. En slik løsning med installering av et gitt antall T- stykker vil kunne muliggjøre industriell bruk av gass i Nordland, Troms og Finnmark, og kan være et alternativ til full ilandføring. Men det må da finnes gode finansieringsløsninger for å knytte T- koblingene til bedrifter og aktører på land. Det bør etableres et transport- og distribusjonssystem for gass til innenlands bruk. Dette kan skjer i regi av Gassco AS eller ved etablering av et nytt statlig kontrollert selskap. Målet må være at det bygges opp som en infrastruktur som tjener industri- og samfunnsinteressene i størst mulig grad. Beslutnings- og finansieringssystemet Prosjektgruppen mener at landbasert verdiskaping ikke tas med i vurderingen når gassinfrastruktur bygges ut. Gassco ser dette på en annen måte da de sier at det i deres industrimandat arbeides for at riktig informasjon er tilgjengelig til rette parter til rett tid. De mener derfor at landbaserte industrimuligheter vil kunne være mulig dersom kommersielle aktører finner en slik løsning interessant. Ifølge Gassco står deres arkitektmandat sentralt, der de skal finne de beste løsningene for sine samarbeidspartnere. En gradvis utbygging av infrastrukturen gir effektivitetsgevinster, men står i veien for å ta gassen til land. Dagens finansieringssystem hvor rørkostnader belastes lisensen gir etter prosjektgruppens vurdering ikke nødvendig rom for å tenke overordnet samfunnsmessig verdiskaping i form av gassbasert industri på land. Det er bør også utredes alternative finansieringsløsninger for transport/infrastruktur av gass slik at lisensen ikke sitter med kostnadene alene. En mulighet er å etablere en nasjonal infrastruktur der brukerne betaler etter reell transport, og ikke som i dag etter forventet transport. Dette vil også kunne føre til en mer effektiv og dynamisks bruk av transportnettet. Utfordringen blir da hvem som skal betale for eventuell ubenyttet transportkapasitet, men dette må kunne løses gjennom de til en hver gjeldene tariffer. Gasspris og prisutvikling For å få realisert gassbasert industri i Norge er gassprisen sentral. Men det er ikke snakk om subsidiering. Det bør være mulig å utvikle prismekanismer som gjør at regional industri blir tilgodeskrevet transportkostnader ved å ta i bruk kortreist gass. Lisensene betaler i dag for rettigheter til å bruke rørledninger, ikke for bruk. Dette gjør at lisensene ikke får reduserte transportkostnader dersom en selger gassen lokalt. Industri som utvikles i nærhet av gassproduksjonen må få nyte godt av det prismessig. Veien videre Arbeidet både med Mulighetsstudie 2010 og denne rapporten har vist at det må politiske prosesser og vedtak til om vi skal realisere visjonene og målene om en gassbasert industri i Norge. Politiske rammer og virkemidler må på plass både innen energi-, klima- og næringspolitikken. Vi må ha helhetlige og langsiktige strategier som gjør det mulig å få en økt samfunnsmessig verdiskaping og sysselsetting ved å koble petroleumsressursene opp mot industri og naturressurser på land. I disse prosessene er det viktig at alle aktører er med i en dialog om de gode løsningene. Både petroleumsindustrien, industri på land og sentrale myndigheter må samles rundt bordet for å jobbe med dette. Langsiktighet må inn i perspektivene for en gassbasert industri. Vi må begynne å tenkte løsninger for infrastruktur og tilgjengelighet av gass allerede i dag for å kunne realisere en industriell utvikling lenger 7

8 fram. Enten det gjelder løsninger for CO 2 -håndtering eller andre utfordringer med å ta i bruk gassen er dette områder som jobbes med, og som vil kunne løses med nye teknologiske løsninger. For å kunne utvinne petroleumsressursene som fins på den norske kontinentalsokkelen, må det letes etter, og påvises ressurser. Leteaktiviteten er en viktig indikator på framtidig produksjon. Generelt tar det flere år fra det blir avgjort at en skal lete etter ressurser til eventuelle funn kan settes i produksjon år er ikke uvanlig. Utformingen av letepolitikken er derfor en viktig del av langsiktig norsk ressursforvaltning. Som et av Norges største industrifylker er dette arbeidet sentralt for Nordland fylkeskommune, og vi vil fortsette arbeidet med å løfte dette temaet på den politiske agendaen. Sammen med sentrale aktører i fylket, og nasjonalt. Vi samarbeider også med flere aktører i utviklingsprosjekter som ser på mulige bruksområder og teknologiske løsninger for gass i industrien. 8

9 1 Innledning 1.1 Formål Våren 2010 ble rapporten Mulighetsstudie 2010 Økt bruk av naturgass i Nordland presentert. Mulighetsstudien var utarbeidet på oppdrag av Nordland fylkeskommune, og avdekket betydelige muligheter for industriell virksomhet basert på naturgass i fylket. Etter at studien ble presentert ble det klart at det er viktige politiske og markedsmessige forutsetninger som må oppfylles før disse mulighetene kan realiseres. Denne rapporten skal peke på og drøfte utfordringer og forutsetninger som må møtes for å få til en industriell utvikling basert på naturgass i Nordland. 1.2 Bakgrunn Olje- og gassaktiviteten på norsk sokkel er på vei nordover og det er allerede stor aktivitet utenfor Helgelandskysten. Kombinasjonen av petroleumsressurser, rike mineralressurser og industriell kompetanse gir store muligheter for verdiskaping og synergieffekter Politiske vedtak i Nordland Fylkestinget i Nordland vedtok følgende punkt den 6. juni 2011 i sak 078/11: Industriell utnyttelse av gass (Ringvirkningsstrategi for Nordland innen petroleum): Videreføre prosessen i Industriutvikling Nordland for å konkretisere og kommunisere mulighetene for industrietablering og utvikling basert på ilandføring av gass. Arbeidet for industriell bruk av gass skal være en del av framtidige planer for utvinning og drift av offshore felt. Disse punktene gir en tydelig føring på at fylkestinget i Nordland ønsker at industripolitikk og petroleumspolitikk må sees sammenheng Mulighetsstudie 2010 Økt bruk av naturgass i Nordland Formålet med mulighetsstudien var å gi en oversikt over muligheter for anvendelse av naturgass i industriell sammenheng i Nordland, som en oppfølging av det nasjonale Gassmaksprogrammet. Gassmaks ble opprettet som et nytt forskningsprogram av Norges Forskningsråd i 2007 med en varighet på 8 10 år. Den overordnede målsetningen er å Øke verdiskapningen i naturgasskjeden, gjennom grunnleggende kompetansebyggende forskning og industrielt rettet FoU. Gassmaks skal bidra til at Norge blir en ledende nasjon innen de prioriterte temaer i programmet. I Nordland var det ingen aktivitet i dette programmet, og Nordland fylkeskommune tok derfor initiativet til denne mulighetsstudien. Prosjektgruppen som gjennomførte mulighetsstudien besto av personer som har høy kompetanse innen prosess- og mineralindustri, olje- og gassindustri og FoU-virksomhet. Utgangspunkt for arbeidet var å identifisere de fleste kjente industrielle prosesser hvor innsatsmaterialet er naturgass. For å anskueliggjøre hva scenarioene kan bety økonomisk og sysselsettingsmessig, representerer industriklyngene en produksjonsverdi fra 7,4 til 25,8 mrd. kroner og en sysselsettingseffekt på til ansatte, alt etter hvilket scenario som legges til grunn. Det betyr at ilandføring av gass kan representere en verdiskaping på minst samme nivå som den samlede prosessindustri utgjør i Nordland i dag. Det vises for øvrig til Mulighetsstudie 2010 Økt bruk av Naturgass i Nordland. 9

10 Etter å ha presentert mulighetsstudien så vi også behovet for å konkretisere og synliggjøre forutsetningene som må ligge til grunn for å kunne realisere de mulighetene som ble skissert i studien. Denne rapporten er derfor en direkte oppfølging av mulighetsstudien. 1.3 Organisering og mandat Organisering Prosjektgruppen som har jobbet med Industriutvikling Nordland har representanter fra alle industrimiljøene i Nordland, forskningsmiljø og fylkeskommunen. Med utgangspunkt i Mulighetsstudie 2010 Økt bruk av naturgass i Nordland har gruppen jobbet videre med å konkretisere og synliggjøre forutsetningene for å kunne realisere mulighetene som ble skissert i studien. Prosjektgruppen for Industriutvikling Nordland består av: Torbjørn Jørgensen Bjørn Bjørkmo Finn Nordmo Terje Nordvåg Arve Ulriksen Eivind Sommerseth Ola Torstensen Trine Fredriksen Terje Gustavsen Industri Vekst Mosjøen (Leder) Mo Industripark Meløy Næringsutvikling NORUT Narvik Elkem Salten Norsk Forskningsråd Nordland fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nordland fylkeskommune Prosjektgruppen har knyttet til seg Bernt Reitan (Alcoa), Hallgeir Storvik (Yara), Samuel Jonsson (LKAB), Frank Andersen (LO), Bror Yngve Rahm (Norsk Industri) som rådgivere. Flere av disse representerer internasjonale industrikonsern som er sentrale i Nordland Mandat Industriutvikling Nordland har følgende mandat for arbeidet: Utarbeide en rapport som viser de industripolitiske og markedsmessige utfordringene og mulighetene man står overfor for å kunne ta i bruk naturgass til industrielle formål i Nordland. Rapporten skal visualisere hvilket potensial som ligger ved å ta i bruk naturgassen, og konsekvenser ved ikke å gjøre det. Rapporten skal konkretisere argumentene som skal være Nordlands stemme i arbeidet med å få en endring i nasjonal politikk som stimulerer til økt bruk av naturgass. 10

11 2 Industrien i Nordland 2.1 Bakgrunn og historikk Nordland er industrifylket i Nord-Norge, med et av de sterkeste industrimiljøene i Norge. Vi har en svært konkurransedyktig og effektiv industri, og sterke industrielle tradisjoner. Industrieventyret startet for over 100 år siden, på basis av de rike vannkraftressursene som ble bygd ut. Industrien i Nordland er i stor grad bygget opp på foredling av naturressurser som kraft, mineraler og fisk. Hovedprodukter er blant annet aluminium, sement, gjødsel, forskjellige typer ferrolegeringer, stål, silisiummetall og wafere. I tillegg har den internasjonalt orienterte prosessindustrien avledet oppbygging av en konkurransedyktig leverandørindustri som er vant til krevende kunder. Eksportverdien er mer enn 10 mrd. kroner, industrien står for over 60 % av den totale eksporten fra Nordland, og sysselsetter i dag over personer 1. Industrien i Nordland har vist stor evne til omstilling, og Nordlands prosessindustri fremstår i dag som en av verdens ledende når det gjelder fokus på miljø og miljøteknologi. Kunnskap, effektivitet og lave klimautslipp er de fremste konkurransefortrinnene til denne industrien. Historisk har prosess- og mineralindustrien vært råvareleverandører til verdensmarkedet, men det er en utvikling innenfor denne industrien og man ser nå blant annet en økning i antall sluttprodukter. Solcelleindustrien i Glomfjord og Narvik er eksempel på denne trenden. For øvrig må det nevnes her at solcelleindustrien, som flere mener har en lysende fremtid i Norge, settes under kraftig kostnadspress som følge av fallende priser i markedet. Dette er miljøer med høyt fokus på forskning, utvikling og innovasjon, som vil være svært sentrale i videreutviklingen av kunnskaps- og teknologiintensive arbeidsplasser i fylket. Å ta vare på og videreutvikle de sterke industrimiljøene er særdeles viktig for å kunne skape slike spin-off effekter og nye teknologiske arbeidsplasser også i fremtiden. Å fase ut kompetanse går raskt, å bygge den opp igjen tar veldig lang tid. Industrien i Nordland har vist stor evne til omstilling. Aluminiumsindustrien, her representert ved Alcoa Mosjøen, er verdensledende på miljøteknologi og reduserte sine klimautslipp med over 60 % i perioden Foto: Are Andersen 1 Hovedgruppe Industri og bergverksdrift fra Pandadatabasen, tall fra

12 2.2 Sentrale industriaktører og miljø i Nordland Prosessindustri i Nordland Helgeland Mo Industripark finnes det sterke kompetansemiljøer og en avansert infrastruktur som har lagt grunnlaget for omlag 110 bedrifter og ca arbeidsplasser. Celsa Armeringsstål AS produserer armeringsstang og kveilede armeringsprodukter basert på smeltet skrap, og er landets største gjenvinningsbedrift. Bedriften omfatter et stålverk og et kombinert valseverk for rett stang og kveilet materiale. Produksjonskapasiteten er på ca. 1 mill. tonn stålemner i stålverket og tonn armeringsprodukter i kombiverket. Markedet omfatter primært Norden og EU. Selskapet har ca. 326 ansatte. Vale Manganese Norway AS er et heleid datterselskap av det brasilianske Vale-konsernet og er en del av konsernets mangandivisjon, og fram til sommeren 2009 var navnet Rio Doce Manganese Norway AS (RDMN). Bedriften i Mo i Rana produserer manganlegeringer i to smelteovner med en kapasitet på tonn pr. år. Vale Manganese Norway AS er hovedkontor for Vale-konsernets virksomhet i Norge. Selskapet sysselsetter ca. 80 ansatte. Alcoa Mosjøen er et aluminiumssmelteverk med en årlig produksjonskapasitet på ca tonn. Alcoa Mosjøen er en del av Alcoa Norway, som foruten aluminiumssmelteverket i Mosjøen har en fabrikk på Lista. I dag er disse to fasilitetene 100 % eid av Alcoa og blir drevet med strøm fra ren vannkraft. Verket i Mosjøen produserer i dag spesiallagede valseemner og lavjerns støpelegeringer. Med moderne støperiteknolog og rent elektrolysemetall, leverer Alcoa Norway til europeiske valseverk, ekstruderingsverk og støperier. Fabrikken i Mosjøen teller omlag 335 ansatte. Alcoa Mosjøen Anode ANS er et selskap som produserer (baker) anoder som brukes i elektrolyseproduksjon av aluminium. Selskapet eies av Alcoa Norway. Fabrikken ligger i Mosjøen og har omlag 90 ansatte. Anlegget er et av de største og mest moderne i verden, og er bygget for å kunne fremstille anoder på en effektiv og mest mulig miljøvennlig måte. Som energikilde for fyring av ovnene i anodefabrikken blir det brukt naturgass. Fabrikken som ble startet opp i 2007 produserer tonn anodekull hvert år, og med en anodevekt på 1 tonn tilsvarer dette anoder pr. år. Kundemassen er i hovedsak Alcoa Mosjøen (ca tonn) og Alcoas nye smelteverk på Fjardaal på Island (ca tonn). FESIL AS, Rana Metall produserer ferrosilisium, FeSi. Årskapasiteten er på tonn, der alt foredles til granulerte og raffinerte produkter. FeSi benyttes som tilsetningsmateriale ved stålproduksjon. Et viktig biprodukt er silika som selges til sementindustrien. Kundene befinner seg i Europa, USA og Japan. Bedriften teller 85 ansatte. Salten Elkem Salten er en av verdens største silisiumprodusenter, og er lokalisert i Straumen ca. 15 km nord for Fauske. Elkem produserer silisium og ferrosilisium i varierende renhetsgrader til forskjellige bruksområder. Produktene går til stål-, kjemisk-, elektronikk- og aluminiumindustrien. Sysselsetter ca. 200 medarbeidere. Elkem AS ble kjøpt opp av China National Bluestar Group i 2010 for ca. 12 mrd. NOK. Glomfjord Industripark teller om lag 900 personer. I industriparken er det prosessindustrien som utgjør kjernevirksomheten, men det finnes også en betydelig tjenesteproduksjon. Yara Glomfjord er en del av konsernet Yara International ASA som er verdensledende leverandør av mineralgjødsel, med produksjon, salg og distribusjon over hele verden. Yara Glomfjord er en enhet i datterselskapet Yara Norge AS, og har ca. 170 ansatte. Her produseres det årlig omlag tonn NPK-gjødsel og kalksalpeter. Produksjonsanlegget i Glomfjord er verdens nordligste gjødselfabrikk. 12

13 REC Wafer er en solcelleprodusent som er lokalisert i Glomfjord med to avdelinger, REC Mono Glomfjord og REC Multi Glomfjord. REC Wafer er en del av solenergikonsernet Renewable Energy Corporation ASA (REC). REC er delt i tre enheter; Silisium, Wafer og Solar. Konsernet har også fabrikker i Moses Lake (Montana, USA), Singapore, Herøya og Narvik. Fabrikken i Glomfjord produserer mono- og multikrystallinske silisiumwafere til solcelleindustrien. Bedriften er høsten 2011 i en nedbyggingsfase der produksjonen mulitwafere sannsynligvis avvikles. Etter denne nedbyggingen vil bedriften ha om lag 200 ansatte i Glomfjord. SiC Processing AS er et selskap med 80 ansatte. Selskaper er lokalisert i Glomfjord og er en del av SiC Processing AG som er et verdensledende selskap innen prosessering og gjenvinning av skjærevæske for saging av wafere i solcelleindustrien. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Bayern, Tyskland, og foruten bedriften i Glomfjord har SiC Prosessing AG etablert datterselskapet SiC Processing AS, med fabrikk på Herøya i Porsgrunn. Si Pro AS er et selskap som renser og bearbeider avkapp fra ingotene i ulike bearbeidingsprosesser før det resirkuleres i waferproduksjonen til REC Waferbedriftene (Mono og Multi) i Glomfjord. Bedriften som er lokalisert i Glomfjord ble stiftet i 2005 og teller i dag 30 ansatte. Scan Crucible AS er et selskap i Glomfjord som produserer kvartsdigler for solcelleindustrien. Scan Crucible har 17 ansatte. Ofoten REC ScanCell er en solcelleprodusent som er lokalisert i Narvik, og er en del av solenergikonsernet Renewable Energy Corporation ASA (REC). Fabrikken i Narvik åpnet i 2003 og produserer høykvalitets og høyeffektive multikrystallinske silisiumwafere til solcelleindustrien. Markedene til REC ScanCell har hovedsakelig vært Europa. Pågående prosesser tyder på at REC vil legge ned sin aktivitet i Narvik, men det arbeides lokalt og regionalt med alternativer. Innotech Solar (ITS) er et selskap som etablert i mars 2008, og som ved utgangen av 2009 har 42 ansatte fordelt på hovedkontor og produksjonsavdeling i Narvik, administrasjon og teknologiutvikling i Oslo, salgskontorer i Tyskland og Kina, samt et prosjektutviklingskontor i Sveits. ITS virksomhetsområde omfatter innkjøp av B-vare solceller fra store internasjonale solcelleprodusenter som ITS med egenutviklet teknologi og produksjonsprosess, oppgraderer solceller for salg og anvendelse i egne produkter. Produksjonsanlegget til ITS er lokalisert i Narvik. Norcem AS, Kjøpsvik er en av landets to sementfabrikker. Virksomheten ligger i Kjøpsvik i Tysfjord kommune ca. 100 km sør for Narvik. I 1999 ble Norcem innlemmet i det tyske HeidelbergerCement Group, som betyr at Norcem inngår i verdens tredje største sement- og byggevareselskap. Konsernet Norcem er Norges eneste sementprodusent, og det meste av sementen blir solgt innenlands, bare en liten del (7 %) blir solgt i utlandet. Til sammen produserer selskapets to sementfabrikker i Brevik og Kjøpsvik årlig 1,9 mill. tonn sement. Norcem har omlag 450 ansatte (inkludert datterselskaper) Mineralindustri i Nordland Helgeland Rana Gruber AS ble etablert i 1936 og er en gruve- og oppredningsbedrift der gruvedriften er lokalisert ved Storforshei og hvor oppredning og prosessering foregår på Mo. Gruveselskapet produserer to typer jernmalm, hematitt til stålproduksjon og magnetitt til pulvermetallurgi. Produksjonen i 2005 var 1,49 mill. tonn råmalm, tonn slig (jernkonsentrat). Konsernet har en samlet omsetning på ca. 640 mill. kr. i året med 200 ansatte. 13

14 Seljeli Dolomitt AS i Elsfjord (Vefsn kommune) produserer dolomitt som i hovedsak skipes til MoKaDo i Mo Industripark som produserer brent kalk til stålindustrien på Mo. Dolomitten har spesielle egenskaper som gjør den særdeles egnet til slik produksjon. Bedriften sysselsetter 5-6 personer. Brønnøy Kalk AS er et heleid datterselskap av norskeide Hustadkalk AS. Selskapet produserer ca. 2 mill. tonn kalkstein til Hustadmarmor på Elnesvågen ved Molde. Brønnøy Kalk er lokalisert på Akselberg i Brønnøy kommune. Selskapet ble etablert i 1997 og sysselsetter ca. 90 personer. Salten Hammerfall Dolomitt AS i Sørfold kommune produserer nedknust dolomitt til jordbruksformål og til fyllstoff i produkter som plast, gummi, maling og glass. All drift foregår i dag under jord, og bedriften sysselsetter ca. 25 personer. Mårnes Kvartsittbrudd AS eies av Elkem AS og ligger i Gildeskål kommune. Selskapet produserer to forskjellige kvaliteter kvartsitt, der A-kvaliteten går til Elkem Salten AS i Sørfold som råstoff til produksjon av silisiummetall. Samlet produksjon er ca tonn pr. år. Noe av kvartsitten går også til Vale Manganese Norway, LKAB og Norcem Kjøpsvik. Ofoten Norwegian Crystallites AS er lokalisert på Drag i Tysfjord kommune, og produserer superrent kvartspulver til optisk industri, spesial lampeglass, solcelleindustrien og elektronikkindustrien. Bedriften er verdensledende innen sitt område. Kvartspulveret eksporteres til kunder over hele verden, med de viktigste markedene i Japan, Kina og Vest-Europa. Bedriften teller 50 ansatte. LKAB Narvik/Kiruna er et svensk gruvedriftsselskap som bryter jernmalm i Kiruna og Malmberget i Nord-Sverige. LKAB er et høyteknologisk mineralkonsern, verdensledende produsent av foredlede jernmalmsprodukter for ståltilvirkning og en voksende leverandør av mineralprodukter til andre industribransjer. Hoveddelen av jernmalmproduktene blir solgt til europeiske stålverk. Andre viktige markeder er Nord-Afrika, Midtøsten og Sydøst-Asia. Mesteparten av jernmalmen blir transportert med tog til Narvik, og skipes derfra ut til land over hele verden. Årlig går det ca. 20 mill. tonn malm over utskipningshavnen i Narvik. Franzefoss Bruk AS i Hekkelstrand (Ballangen kommune) produserer nedknust dolomitt til jordbruksformål og til fyllstoff i en rekke produkter. Bedriften har de siste årene gått fra dagbrudd til underjordsdrift, og sysselsetter ca. 30 ansatte. Forskningsinstituttet NORUT Narvik som har et bra miljø innen metallurgi og materialteknologi (fysikk, kjemi og overflateteknologi) som også fokuserer på malm, mineraler og gass i tillegg til solcelleteknologi. Høgskolen i Narvik utdanner ingeniører, sivilingeniører og doktorer innen teknologi. 14

15 3 Politiske forutsetninger for industriell bruk av gass I Norge bruker vi i dag under 1 % av gassressursene til landbasert industri. I over 10 år har vi hatt en politisk målsetting om å øke denne andelen til 10 %, men denne målsettingen er ikke blitt fulgt opp med nødvendige rammebetingelser og virkemidler. I dag er ansvaret for rammebetingelsene for en gassbasert industriutvikling delt på tre departement, OED, MD og NHD. Dette fører til en fragmentering av ansvaret, slik at det industripolitiske perspektivet har lett for å forsvinne mellom de energi- og klimapolitiske interessene. I tillegg er det et stort fokus på råvarebasert verdiskaping og eksport. Alternativt kunne naturressurser som gass og mineraler blitt brukt til langsiktig industriell verdiskaping i distriktene. 3.1 Industriell bruk av gass i et klimapolitisk perspektiv Det er bred politisk enighet om at Norge skal ta ansvar for å redusere det globale klimagassutslippet. Klimaforliket er betegnelsen på et politisk kompromiss i 2008 om Norges klimapolitikk mellom regjeringspartiene SV, Ap og Sp, og opposisjonspartiene Høyre, KrF og Venstre. Klimaforliket legger ambisiøse mål for Norges bidrag til å redusere globale utslipp av klimagasser innen Det legger også opp til at Norge skal satse på å bli karbonnøytralt i 2030 i stedet for Klimaforliket har videre som mål at 2/3 av utslippsreduksjonen skal skje gjennom reduksjon av innenlands utslipp, mens den resterende tredjedelen skal dekkes gjennom bidrag internasjonalt. Det grunnleggende prinsippet er at forurenser skal betale for forurensning, eller at forurensning regnskapsføres der forurensningen oppstår, dvs. der produksjonen foregår. Våren 2011 har klimaforliket fått økt oppmerksomhet, og flere sentrale aktører har gått inn for at mål og virkemidler i forliket bør revideres/justeres. Naturgass står i dag for om lag 20 % av verdens energiforsyning, og etablerte ressurser er ventet å vare i 100 år eller mer med dagens forbruksrate. Selv under forutsetning av sterkt reduserte klimagassutslipp er gassbruken på verdensbasis ventet å øke fram mot IEA venter for eksempel at naturgassbruken vil øke med 42 % fram til Med redusert tillit til kjernekraft i land som Tyskland og Italia kan bruken av naturgass ventes å stige ytterligere. Samtidig vil økende klimakvotepris gi stadig sterkere incentiv til å redusere utslipp fra bruk av gass. Eksempelvis vil Alcoa Mosjøen fra 2013 med dagens CO 2 priser ha en kvotekostnad knyttet til sin bruk av LNG på om lag 20 millioner kroner i året. Dette vil fort kunne nærme seg 50 millioner i For Elkem Salten viser beregningene at CO 2 -kostnader (ved full produksjon) vil ligge opp mot 15 mill. kr. pr. år fra 2013, gitt dagens tolkning av regelverket. Uavhengig av om industrien får gratiskvoter eller må kjøpe dem er incentivet til utslippsreduksjon like sterkt selskapet kan selge utbrukte kvoter i markedet. I dette bildet vil det internasjonalt være sterkt økende etterspørsel etter kompetanse og teknologi som kan realisere redusert klimagassutslipp fra bruk av naturgass. I mars 2011 publiserte Gassco rapporten Industriarena en møteplass for industriell bruk av gass i Norge. 3 I denne rapporten tilkjennegir de en del av de utfordringene norsk industri har når det gjelder særnorske reguleringer. Eksempelvis viser de til at etylen produsert i Norge kan få en CO 2 avgift på 22 % av produksjonsprisen mens den i EU kun får en CO2 avgift på mellom 3 % og 7 %. For ammoniakk kan tillegget bli på 213 %, mens den i EU vil ligge på mellom 22 % og 67 %. 4 Nasjonale vs. globale utslippsreduksjoner Konsekvensene av klimaforliket er at det ikke kan settes i gang ny virksomhet i Norge som gir nye utslipp av CO 2. 2 World Energy Outlook 2009 Fact Sheet, IEA ( Gassco legger til grunn en CO2 avgift i Norge på kr per tonn, mens de legget til grunn en pris på mellom 20 og 60 Euro per tonn i EU. 15

16 Dette reiser to prinsipielle problemstillinger: 1) Hvor bør produksjon foregå der den forurenser minst eller mest? 2) Hvor bør forurensning regnskapsføres hos produsent elle forbruker? 1) Hvor bør produksjon foregå Norge bør se klimapolitikken i et globalt perspektiv. Dette kan illustreres med et eksempel fra aluminiumsindustrien. I 1991 inngikk aluminiumsindustrien i Norge en avtale med Staten om en halvering av CO 2 -utslippene i løpet av 15 år. Da prosjektet ble evaluert i 2006 viste tallene at aluminiumsindustrien hadde redusert CO 2 -utslippene med nesten 60%, altså en overoppfylling av kravet på 50%. Se også grafer fra Elkem Aluminium Mosjøen (i dag Alcoa Mosjøen) nedenfor. CO2-ekv utslipp ved EAM per kg Al produsert kg CO2ekv/kg Al Ovnsgass Blussgass Støperi Produksjon Primær Al (tonn/år) Figur 1 CO 2 -ekvivalenter utslipp ved Elkem Aluminium Mosjøen (i dag Alcoa Mosjøen) Et anlegg fyrt på kull i Kina med samme produksjonskapasitet ville gitt åtte ganger så høye utslipp som i Mosjøen. Ved bruk av naturgass i et tilsvarende anlegg i Norge ville uslippene fremdeles vært bare 50 % i forhold til i Kina. Globalt øker etterspørselen etter aluminium med 2-4 % i året. I løpet av 25 år vil produksjonen være fordoblet. Om en stor andel av denne produksjonsøkningen kom i Norge, vil det gi en positiv utvikling i de globale CO 2 -utslippene. 3.5 CO2ekv-utslipp ved EAM - Ulike energikilder Elektrolyse og støperi mill tonn CO2ekv/år Vannkraft Gasskraft Kullkraft Figur 2 CO 2 -ekvivalenter utslipp ved EAM - ulike energikilder 16

17 Figur 2 viser at vannkraft gir den mest miljøvennlige aluminiumsproduksjonen. Bruk av gass gir betydelig mer utslipp enn vannkraft, men fremdeles bare halvparten av kullkraft. Norsk prosessindustri er verdensledende innen miljøteknologi og dersom man bruker naturgass til utvikling av norsk prosessindustri vil dette gagne det globale utslippet av CO 2. Bildet vil være tilsvarende for fesi (Rana Metall) og silisiumindustrien (Elkem Salten). 2) Hvor bør forurensning regnskapsføres Etter at klimaforhandlingene i København endte uten nevneverdige resultater har lite skjedd i forhold til internasjonal enighet om klimamål. Det er lite som tyder på et gjennombrudd i klimaforhandlingene med det første. Derimot har flere toneangivende aktører innen klimapolitikk luftet synspunkter om å flytte prisen for forurensning fra produksjon til forbruk. Dette vil skape en logikk som på den ene siden premierer produksjon med lav forurensning (lavere sluttpris og bedre konkurransedyktighet). På den andre side priser den forbruk og derved skaper intensiver til reduksjon i forbruk. Det vil være bra for kloden og bra for en råvareprodusent som Norge som samtidig er best i klassen i lavutslipps produksjon. Globale klimaeffekter og lokal verdiskaping Norges miljøpolitiske målsettinger uttrykt gjennom klimaforliket er basert på internasjonal miljøpolitikk, og det er lagt opp til at industrien skal være en viktig bidragsyter for å få ned klimautslippene. For å sikre både en global klimagevinst og industriell verdiskaping og sysselsetting i Norge, bør politikere og industrielle aktører ha en nær dialog om hvilke tiltak som vil fremme dette. I Nordland jobber fylkeskommunen aktivt med industrielle aktører, teknologi- og forskningsmiljø for å finne gode løsninger på bruk av naturgass industrielt uten ytterligere klimautslipp. I et industrielt perspektiv er det av stor interesse å få etablert flere forsknings- og utviklingsprosjekter hos prosess- og mineralindustrien i Nordland som kan generere ny forsknings- og industrikompetanse nasjonalt, og bidra til gode klimaløsninger i industrien. Klimaforliket slik det fungerer i dag reduserer Norges utslipp av CO 2, men ser ikke i tilstrekkelig grad på det globale utslippet. Avtalebaserte løsninger mellom myndighetene og industrien har tidligere vist seg å gi gode resultater. Norsk industri er ledende innen miljøteknologi og gitt nødvendig tid til omstilling vil industrien kunne innføre nødvendige teknologiendringer for å oppnå ønskede miljømål. Hvis vi ikke får til dette samarbeidet risikerer vi utflytting av etablert industri og forhindrer nyetableringer. En utflytting kan føre til økte globale utslipp, dersom ikke de strengeste miljøstandardene også brukes i utlandet. Det er viktig med en tydelig og forutsigbar politikk på klima, også knyttet til industrien. Klimapolitikken må sørge for at Norge tar sin del av klimagassutslippene, men ikke at vi flytter dem andre steder i verden. Så lenge en global klimaavtale, med felles CO 2 - reguleringer for hele verden, ikke er på plass står vi i fare for å miste viktig teknologisk kompetanse, mange tusen arbeidsplasser og muligheter for å skape ny industriell innovasjon. Industrien i Norge har allerede gjennomført betydelige kutt i klimagassene, og vist at sektoren tar ansvar. Industrien har redusert klimagassutslippene med 35 % fra 1990 til Det er viktig at konkurranseutsatt industri får samme vilkår i Norge som i resten av Europa. Vi bør ha en politisk gjennomgang av klimaforliket for å sikre både globale miljøgevinster og industriell verdiskaping. I utviklingen av krav og tiltak for å sikre klimagevinster er det viktig med en tett dialog mellom myndigheter og industri. 3.2 Industriell bruk av gass i et energipolitisk perspektiv Petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel reguleres i dag gjennom et omfattende rammeverk basert på samhandling mellom myndigheter og oljeselskap, med verdiskapning som overordnet mål. Petroleumsloven gjelder for petroleumsvirksomhet knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster underlagt norsk jurisdiksjon, det vil i praksis si på kontinentalsokkelen. Petroleumsloven sier i 1-2 Ressursforvaltningen: Petroleumsressursene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv slik at de kommer hele det norske samfunn til gode. Herunder skal ressursforvaltningen gi landet inntekter og bidra til å sikre velferd, sysselsetting og et bedre miljø og å styrke norsk næringsliv og industriell utvikling samtidig som det tas nødvendige hensyn til distriktspolitiske interesser og annen virksomhet. 17

18 Slik petroleumsressursene forvaltes i dag sikrer de først og fremst økonomisk vekst for Norge gjennom en stadig maksimering av inntektene i oljefondet. Vi har fått industriell vekst gjennom utviklingen av en sterk leverandørindustri. Men når det gjelder målsettinger om økt industriell bruk av gass på land kan det synes som om de forsvinner i krysningspunktet mellom målet om rask inntektsmaksimering og klimamessige krav. Dette er hovedutfordringene for å kunne realisere industriell bruk av gass i Norge i dag. Oljeselskapene må få sterkere politiske føringer i forhold til utredning og tilrettelegging av norsk gass til industrielle formål. Når det gjelder prismessige forutsetninger i forhold til bruk av gass i norsk industri, er det ikke snakk om subsidiering. Det bør være mulig å utvikle prismekanismer som gjør at regional industri blir tilgodeskrevet transportkostnadene man sparer ved å ta i bruk kortreist gass. Det er bør også utredes alternative finansieringsløsninger for transport/infrastruktur av gass slik at lisensen ikke sitter med kostnadene alene. En mulighet er å etablere en nasjonal infrastruktur der brukerne betaler etter reell transport, og ikke som i dag etter forventet transport. Dette vil også kunne føre til en mer effektiv og dynamisks bruk av transportnettet. Utfordringen blir da hvem som skal betale for eventuell ubenyttet transportkapasitet, men dette må kunne løses gjennom de til en hver gjeldende tariffer. Både i Regjeringens Soria-Moria erklæring og i Nordområdestrategien er det lagt inn mål om at en større andel av gassen skal tas i bruk i Norge, og at den skal stimulere til industriell virksomhet på land. I juni 2011 kom Petroleumsmeldingen, som skal danne plattform for norsk petroleumspolitikk i årene framover. Denne meldingen mangler perspektiver på industriell anvendelse av petroleumsressursene i Norge. Dermed vil etter all sannsynlighet dette perspektivet også mangle i den langsiktige energi- og petroleumspolitikken som nå skal legges opp. Regjeringen har gitt Gassco et industrimandat som skal se på mulighet til økt bruk av naturgass til industriell anvendelse i Norge. Bakgrunnen for å etablere denne industriarenaen er at de selskapene som driver olje- og gassvirksomhet (oppstrømsaktivitet) i all hovedsak er forskjellige fra de som driver industrivirksomhet (nedstrømsaktivitet). For at industriselskap skal kunne vurdere gassbaserte industrimuligheter i Norge, er det viktig med god informasjonstilgang og godt nettverk, noe dene industriarenaen skal ivareta. Gjennom mandatet jobber Gassco derfor med rettighetshaverne på sokkelen, gasskrafteiere (inkl. konsesjonsinnehavere for nye kraftverk), petrokjemisk industri, smelteverksindustri, annen industri som sementindustri, distribusjonsselskaper for naturgass og andre utvalgte representanter for industrien og relevante organisasjoner. Det globale energimarkedet er i sterk endring, og nært knyttet opp mot klimamessige problemstillinger som vil legge sterke føringer for energipolitikken både i Europa og i Norge. Det er viktig at vi i Norge legger opp til en energipolitikk som både bidrar til gode klimaløsninger, og tar vare på våre nasjonale konkurransefortrinn og verdiskaping. 3.3 Industriell bruk av gass i et næringspolitisk perspektiv Nærings- og Handelsdepartementet (NHD) er ansvarlig for industripolitiske mål og virkemidler for norsk landbasert industri. Forvaltningen av gassressursene hører inn under Olje- og Energidepartementet (OED), mens de klimatiske konsekvensene og mål for klimautslipp ivaretas av Miljøverndepartementet (MD). Som nevnt i innledningen av kapittel 3 fører dette til en fragmentering av ansvaret for realisering av målet om økt bruk av gass i et industrielt perspektiv. I dag er det i stor grad OED og MD som legger premissene for industriell utvikling basert på norsk naturgass. Regjeringen har vært kritisert for å mangle en industripolitisk profil, og det er 16 år siden sist det kom en industrimelding. Norge har spesielt gode forutsetninger for utvikling av gassbasert industrivirksomhet. Regioner som Nordland har gassressurser rett utenfor kysten, og sterke industrimiljø og ressurser på land. Mulighetene til verdiskaping er store. I presentasjonen av Mulighetstudie 2010 var et av motargumentene at vi har hatt gass på land i mange år i Norge uten å lykkes med industriell verdiskaping i stor grad. Gassco presenterer i sin industriarenarapport tre ulike strategier for for industriell bruk av gass i Norge: 1) Industriutvikling ved eksisterende gassprosesseringsanlegg på land, 2) Videreutvikling av eksisterende gassbasert industri og 3) Etablering av nye 18

19 ilandføringsalternativ. For Nordlands del er det viktig at den siste strategien sees i lys av at vi har konkurransefortrinn som høy industriell kompetanse, infrastruktur og andre naturressurser tilgjengelige. Prosessindustrien er vant til å håndtere energikrevende prosesser, og er derfor en viktig faktor for Nordland med tanke på å ta i bruk naturgass som energikilde og industriråstoff. Denne industrien vil være et godt grunnlag for å utvikle nye produkter basert på naturgass. I Nord-Norge er det også flere spennende mineralbedrifter med råvarer som kan brukes i industrielle prosesser (Rana Gruber, LKAB, Syd-Varanger, og flere produsenter av industrimineraler). Bruk av naturgass i industrien i Norge har så langt begrenset seg til bruk av noe gass som input i petrokjemisk industri, samt omdanning av naturgassen til LNG, som så distribueres til forbruksstedene med bil eller spesialbåt. LNG i industrien benyttes som energi til oppvarming, ofte som substitutt for olje eller propan. De største innenlandske forbrukere av LNG er metallurgisk industri, eksempelvis aluminiumsverkene i Mosjøen og Sunndalsøra. I Norge er også etter hvert noen supplybåter og ferger drevet av LNG. Dette gir gode resultater mht. NOX-utslipp. Industrien i Nordland jobber i et internasjonalt marked, og står overfor store utfordringer framover. Kjennetegn ved bransjen i dag er bygging av store anlegg i Asia, pga. råvarepriser og nærhet til marked. Det er i de siste årene bygget store anlegg i land med mye gass, som Saudi-Arabia og Quatar. De har per i dag ikke et lønnsomt transportalternativ, og industrien får dermed svært gunstige gasspriser. Dette kan endres ved utbygging av LNG-kapasitet i dette området. Denne industrien er storforbrukere av energi, dermed er rammebetingelsene rundt kraft- og gasspriser sentrale. Evnen til å utvikle og ta i bruk nye og miljøvennlig produksjonsteknologier og prosesser har vært en avgjørende forutsetning for at norsk prosessindustri har kunnet etablere og styrke sin konkurransedyktige posisjon i et stadig mer konkurranseutsatt verdensmarked. Økt utnyttelse av naturgass er for norsk, og nordnorsk, industri en viktig forutsetning for å kunne ta del i den globale industrimuligheten naturgass og klima representerer. Det er viktig å få fokus på en sektor som er svært sentral for norsk verdiskaping, både målt i eksportkroner, i sysselsetting og ikke minst i forhold til å skape gode miljøer for innovasjon og teknologiutvikling. Dagens organisering og ansvarsfordeling mellom NHD, OED og MD gjør det utfordrende å se helhetsbildet. Kobling av viktige naturressurser kan gi økt verdiskaping og skape synergieffekter av de rike ressursforekomstene vi har innenfor energi- og industrisektoren. Vi etterlyser klare rammer og virkemidler som gjør det mulig å nå regjeringens mål om økt bruk av naturgass til industriell verdiskaping. En industrimelding er viktig for å belyse industriens behov, og for å legge langsiktige strategier som ivaretar sentrale miljøer som finnes i dag, og for å sikre nyetableringer og industriell utvikling i Norge. 3.4 Tiltak knyttet til klima, energi- og industripolitikk Følgende tiltak bør iverksettes for å øke den samlede verdiskapingen og innovasjon basert på Norges gassressurser: I valg av løsninger for utbygging og transport bør det arbeides for å velge de beste samfunnsøkonomiske løsningene, ikke bare de beste bedriftsøkonomiske. Klimakrav må knyttes opp til å velge løsninger som er best for det globale miljø, nasjonale målsetninger bør tilpasses. Klimaregnskapet bør på sikt overføres fra produksjon til forbruk. Det bør koste mer å kjøpe produkter som er laget med store klimautslipp enn produkter laget med mindre utslipp. Muligheter for å bruke deler av produksjonen i de enkelte felt til industriformål må utredes på lik linje med andre områder. De ulike departementer som er involvert politikk knyttet opp til økt bruk av gass bør i større grad enn i dag samhandle for å få de beste langsiktige løsninger som både ivaretar innovasjon, industriutvikling, ressursforvaltning og miljø 19

20 4 Markedsmessige forutsetninger for industriell bruk av gass 4.1 Sentrale aktører i petroleumssektoren i Nord-Norge Olje- og energidepartementet, Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet OED s hovedoppgave er å tilrettelegge en samordnet og helhetlig energipolitikk. Et overordnet mål er å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene. Uten god konkurranseevne, effektiv ressursbruk og lønnsomhet i energisektoren skapes ikke de arbeidsplasser og inntekter som er nødvendige for å sikre velferd og sysselsetting. Energipolitikken må legges opp slik at man innenfor miljømessig forsvarlige rammer, best mulig utnytter den samlede tilgangen på arbeidskraft, kunnskap, kapital og naturressurser. Som sekretariat for den politiske ledelse vil departementets mål utvikle seg med regjeringens energipolitiske målsettinger som blant annet er gjengitt i aktuelle meldinger og proposisjoner til Stortinget. Oljedirektoratet (OD) er underlagt OED, og deres overordnede mål er også å bidra til å skape størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten gjennom forsvarlig ressursforvaltning. OD setter rammer, fastsetter forskrifter og fatter vedtak der dette er delegert. OD har ansvar for å føre måleteknisk tilsyn og kreve inn avgifter fra petroleumsvirksomheten. Sammen med OED har OD beredskapsansvar for leveringssikkerhet. Petroleumstilsynet (tilsvarende arbeidstilsynet) ivaretar tilsynsoppgavene i industrien med ansvar for sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø Petoro AS Petoro AS er et statlig aksjeselskap som forvalter Den Norske Stats egen olje og gass, samt eierandeler i tilknyttede anlegg i havet og på land. Disse eierandelene kalles Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og omfatter en tredel av Norges olje- og gassreserver, 40 felt i produksjon, den største eierandelen i transportrørledningene til havs og 137 utvinningstillatelser pr februar Petoros formelle rolle er å være rettighetshaver, det vil si opptre som eier på vegne av staten. Petoro hadde i 2010 en omsetning på om lag 159,3 milliarder kroner, til sammenligning hadde Statoil samme år en omsetning på 137,2 milliarder kroner. Det ligger som en sentral forutsetning for etableringen av Petoro at selskapet skal være et forretningsmessig selskap i sin ivaretakelse av statens eierandeler. Petoro; mål, visjon, verdier 5 : Forvalterselskapets (Petoros) virksomhet vil imidlertid være av rent forretningsmessig art. Det vil kunne svekke forvalterselskapets forretningsmessige styrke dersom medkontrahenter får grunnlag for å anta at selskapet også skal ivareta sektorpolitiske formål. Det anses at staten har tilfredsstillende adgang til å ivareta politiske målsetninger og behov gjennom petroleumslovgivningen. Det er da ønskelig å holde statens forretningsmessige virksomhet gjennom forvalterselskapet og statens politiske og forvaltningsmessige virksomhet klart adskilt, slik at en unngår en sammenblanding av disse roller i forvalterselskapets virksomhet. I den nylig framlagte petroleumsmeldingen er det forslått at Petoro skal styrkes, men det er ingen signaler på at selskapets rolle skal bli vesentlig endret Gassco AS Gassco ble stiftet av Olje- og energidepartementet 14. mai 2001 og overtok operatøransvaret for transport av all gass fra den norske kontinentalsokkelen fra 1. januar Før dette ble gasstransporten utført av flere selskap. Opprettelsen av Gassco var en del av den omfattende reorganiseringen av den norske olje- og gassektoren som fant sted rundt Opprettelsen av

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 1 1 MULIGHETSSTUDIE 2010 Økt bruk av naturgass i Nordland 2 Synliggjorde stort verdiskapingspotensial

Detaljer

SAMMENDRAG 4 1 INNLEDNING 7. 1.1 Formål 7

SAMMENDRAG 4 1 INNLEDNING 7. 1.1 Formål 7 1 2 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG 4 1 INNLEDNING 7 1.1 Formål 7 1.2 Bakgrunn 7 1.2.1 Politiske vedtak i Nordland 7 1.2.2 Mulighetsstudie 2010 Økt bruk av naturgass i Nordland 7 1.3 Organisering og mandat

Detaljer

Industristrategi for Nordland. kraftforedlende- mineral og tilhørende leverandørindustri

Industristrategi for Nordland. kraftforedlende- mineral og tilhørende leverandørindustri Industristrategi for Nordland kraftforedlende- mineral og tilhørende leverandørindustri 1 Stort industrifylke nest største industricluster Norcem Kjøpsvik LKAB Narvik Glomfjord Elkem Salten Alcoa Mosjøen

Detaljer

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen

Detaljer

Mineraler i Nordland verdisetting og arealfesting av forekomster

Mineraler i Nordland verdisetting og arealfesting av forekomster Mineraler i Nordland verdisetting og arealfesting av forekomster Ola Torstensen, fylkesgeolog 23.04.2014 Foto: Bjarne Eriksen Mineralindustri i Nordland: Rana Gruver, Rana LKAB, Narvik Brønnøy Kalk, Brønnøy

Detaljer

Olje- og energiminister Ola Borten Moe Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Bergen 26. juni 2012

Olje- og energiminister Ola Borten Moe Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Bergen 26. juni 2012 Olje- og energiminister Ola Borten Moe Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Bergen 26. juni 2012 STORTINGSMELDING OM ØKT VERDISKAPING I NATURGASSKJEDEN Norsk Gassforum er opptatt av

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE 2010 ØKT BRUK AV NATURGASS I NORDLAND

MULIGHETSSTUDIE 2010 ØKT BRUK AV NATURGASS I NORDLAND MULIGHETSSTUDIE 2010 ØKT BRUK AV NATURGASS I NORDLAND Oppdragsgiver Nordland fylkeskommune Forfattere Finn Nordmo, Bjørn Bjørkmo, Ola Torstensen, Torbjørn Jørgensen, Terje Nordvåg, Ross Wakelin, Rune Nilsen,

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Gasscos industriarena, er det grobunn for ny industriell utvikling basert på naturgass?

Gasscos industriarena, er det grobunn for ny industriell utvikling basert på naturgass? Gasscos industriarena, er det grobunn for ny industriell utvikling basert på naturgass? Molde 20. juli 2011, Ola Nestaas Regjeringen ønsker å legge til rette for økt industriell bruk av gass i Norge Petroleumsmeldingen

Detaljer

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass?

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2 (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Ny infrastruktur og global utvikling Et gass rør fra Barentshavet

Detaljer

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna Presentasjon av: Helgeland Gass AS 8700 Nesna Daglig leder: Jan I. Gabor Telefon: 90 74 60 46 Epost: jan.gabor@helgelandgass.no Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune 1 Helgeland Gass AS jobber for

Detaljer

Muligheter for industrien ved bruk av gass Gasskonferansen Bergen 2010

Muligheter for industrien ved bruk av gass Gasskonferansen Bergen 2010 Muligheter for industrien ved bruk av gass Gasskonferansen Bergen 2010 Dir. Svein Sundsbø, Norsk Industri Kort disposisjon Rammebetingelser for bruk av gass, intensjoner og lovverk Politisk vilje kommunikasjon

Detaljer

Industristrategi for Nordland

Industristrategi for Nordland Komite for næring Sak 043/13 Industristrategi for Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget har som mål at Nordland skal ha en konkurransedyktig og teknologisk ledende industri basert

Detaljer

Mineraler en offensiv satsing på fylkesnivå Innledning

Mineraler en offensiv satsing på fylkesnivå Innledning Fylkesrådsleder Odd Eriksen Tale på GeoNor konferansen Mo i Rana, 31. januar 2013 Mineraler en offensiv satsing på fylkesnivå Innledning (Lysark 1) Som arrangør, sammen med SINTEF og Norges geologiske

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Konferanse om bærekraftig utvikling

Konferanse om bærekraftig utvikling Konferanse om bærekraftig utvikling Finansdepartementet 20.2.03 Adm.dir. Per Terje Vold Prosessindustriens Landsforening (PIL) Bærekraftig økonomisk utvikling (2) Oljefond Olje Verdigap Trad. industri

Detaljer

Energilandskapet Olje og gass

Energilandskapet Olje og gass Energilandskapet Olje og gass Anette Smedsvig og Caroline Hustad 23. Januar 2015 Hvem er vi? Hvem er dere? 2 3 Vi vil besvare: Har verden behov for olje og gass i fremtiden? Hva med klima? Dagens oljepris

Detaljer

Nordlandskonferansen FOU for en bærekraftig framtid. Arve Ulriksen Verksdirektør Elkem Salten

Nordlandskonferansen FOU for en bærekraftig framtid. Arve Ulriksen Verksdirektør Elkem Salten Nordlandskonferansen FOU for en bærekraftig framtid Arve Ulriksen Verksdirektør Elkem Salten Agenda Om Elkem og Elkem Salten Status Elkem Salten Hva ønsker vi fra våre politikere? 2 Elkem s visjon: å være

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Litt om Mo Industripark og strategi for videre industriutvikling i Nordland og på Helgeland. Arve Ulriksen Adm.dir Mo Industripark AS

Litt om Mo Industripark og strategi for videre industriutvikling i Nordland og på Helgeland. Arve Ulriksen Adm.dir Mo Industripark AS Litt om Mo Industripark og strategi for videre industriutvikling i Nordland og på Helgeland Arve Ulriksen Adm.dir Mo Industripark AS www.mip.no/en/ 2015 .litt om Mo Industripark Mo Industripark En ledende

Detaljer

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing 1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg ved Norsk olje og gass dialogmøte Bodø, 04.april 2013 Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing Bilde 1 Først vil jeg takke for invitasjonen til dette møtet

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den

Detaljer

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013 Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013 Elkem er blant verdens ledende selskaper innenfor miljøvennlig produksjon av metaller og materialer

Detaljer

Nordlands politikk og strategi for styrking av Nordland som industriregion

Nordlands politikk og strategi for styrking av Nordland som industriregion Fylkesråd for næring Arve Knutsen Åpning av Næringspolitisk konferanse Bodø, 21.-22.august 2013 Nordlands politikk og strategi for styrking av Nordland som industriregion Kjære alle sammen, velkommen til

Detaljer

Næringslivet I Nordland. Odd Henriksen Regiondirektør NHO Nordland

Næringslivet I Nordland. Odd Henriksen Regiondirektør NHO Nordland Næringslivet I Nordland Odd Henriksen Regiondirektør NHO Nordland Nordland Fylke Geografisk størrelse NHO Næringslivets Hovedorganisasjon Nordland: 1200 medlemsbedrifter 21 500satte Norge: 19 900 medlemsbedrifter

Detaljer

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland Klimakur 2020 Lars Petter Bingh Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland Klimamål 2030 Karbonnøytralitet: Norge skal sørge for globale utslippsreduksjoner

Detaljer

Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Per Sandberg, Sekretariatsleder www.gronnkonkurransekraft.no Standard Norge 3 mai 2016 Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft skal lage forslag til nasjonal strategi

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Fremtidens olje- og gassnæring i et samfunnsperspektiv

Fremtidens olje- og gassnæring i et samfunnsperspektiv Fremtidens olje- og gassnæring i et samfunnsperspektiv Statssekretær Oluf Ulseth (H) Desemberkonferansen 2004 Kristiansund 02.12.04 Et av verdens mest nyskapende land.. Norge skal være et av verdens mest

Detaljer

Langsiktig kompetansebygging er et konkurransefortrinn. Energiforskningskonferansen 22. mai 2014

Langsiktig kompetansebygging er et konkurransefortrinn. Energiforskningskonferansen 22. mai 2014 Langsiktig kompetansebygging er et konkurransefortrinn Energiforskningskonferansen 22. mai 2014 ET VERDENSLEDENDE SELSKAP MILJØVENNLIG PRODUKSJON AV METALLER OG MATERIALER Grunnlagt av Sam Eyde i 1904

Detaljer

Petroleumsrettet industri,

Petroleumsrettet industri, Petroleumsrettet industri, 11 internasjonalisering, sysselsetting og teknologiutvikling Industriutvikling og internasjonalisering Sysselsetting i Petroleumsvirksomheten Teknologiutviklingens betydning

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Fornybar energi og miljøteknologi. Status og utvikling 2004-2013. Creating Green Business together. www.oreec.no

Fornybar energi og miljøteknologi. Status og utvikling 2004-2013. Creating Green Business together. www.oreec.no Fornybar energi og miljøteknologi Status og utvikling 2004-2013 Litt om rapporten I Norge er det 1.777 selskaper med en omsetning på 171 mrd kroner og verdiskaping på 69 mrd kroner innen fornybar energi

Detaljer

Norsk petroleumsvirksomhet

Norsk petroleumsvirksomhet Olje- og energidepartementet Norsk petroleumsvirksomhet Mette Karine Gravdahl Agerup 27. mars 2019 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011

Detaljer

Sentrale saker sett fra OLF. Petropolen, Kristiansund 16. juni 2011 Bengt Eidem Fagsjef samfunnskontakt, Oljeindustriens Landsforening

Sentrale saker sett fra OLF. Petropolen, Kristiansund 16. juni 2011 Bengt Eidem Fagsjef samfunnskontakt, Oljeindustriens Landsforening Sentrale saker sett fra OLF Petropolen, Kristiansund 16. juni 2011 Bengt Eidem Fagsjef samfunnskontakt, Oljeindustriens Landsforening 1 Agenda for innledning og diskusjon 1. Norsk olje og gass i 40 år,

Detaljer

Rettidig energiforsyning i en industriell Nordområdsatsing: Samlet strategisk satsing eller svarteperspill?

Rettidig energiforsyning i en industriell Nordområdsatsing: Samlet strategisk satsing eller svarteperspill? Seminar: Nordområdemeldingen, forsyningssikkerhet og muligheter for kraftbransjen, Tromsø 8.9.2011 Rettidig energiforsyning i en industriell Nordområdsatsing: Samlet strategisk satsing eller svarteperspill?

Detaljer

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2 Østfoldkonferansen Agenda Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS Bedriftspresentasjon Sammen bedre på klima Hva kan moderne miljøvennlige vedovner

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Jubileumsseminar Forskningsparken i Narvik Narvik 12. april 2010 NARVIK SOM TEKNOLOGIMOTOR I NORDLAND

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Jubileumsseminar Forskningsparken i Narvik Narvik 12. april 2010 NARVIK SOM TEKNOLOGIMOTOR I NORDLAND Fylkesråd for næring Arve Knutsen Jubileumsseminar Forskningsparken i Narvik Narvik 12. april 2010 NARVIK SOM TEKNOLOGIMOTOR I NORDLAND Startbilde/Bilde 1: Først vil jeg takke for invitasjonen til holde

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Er det reell vilje til å satse på solcelleindustrien i oljenasjonen Norge? Statssekretær Anita Utseth, OED. SINTEF-seminar 13.

Er det reell vilje til å satse på solcelleindustrien i oljenasjonen Norge? Statssekretær Anita Utseth, OED. SINTEF-seminar 13. Er det reell vilje til å satse på solcelleindustrien i oljenasjonen Norge? Statssekretær Anita Utseth, OED. SINTEF-seminar 13. mars 2007, Oslo Solceller er næring i vekst Installert over 3000 MW i verden

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Sak 130/12 Utbygging av Aasta Hansteen-feltet

Sak 130/12 Utbygging av Aasta Hansteen-feltet Komite for næring Sak 130/12 Utbygging av Aasta Hansteen-feltet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Nordland fylkesting er tilfreds med at det legges fram en plan for utbygging av Aasta Hansteen (PL218

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Arkivsak-dok. 12/00129-30 Saksbehandler Trond Schrader Kristiansen Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 08.12.2015 UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Fylkesrådmannens forslag til vedtak

Detaljer

Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning

Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning SINTEF/NTNU 22. april 03 Statsråd Einar Steensnæs Forskning små oppdagelser - store muligheter Energi prognosene

Detaljer

Klynger og Norsk Næringsliv

Klynger og Norsk Næringsliv Klynger og Norsk Næringsliv En gjennomgang av ulike teoretiske tilnærminger, med praktiske eksempler fra landsdelen Jan Terje Henriksen Krister Salamonsen Jan Oddvar Sørnes UiN-rapport nr. 12-2012 VRI

Detaljer

Nordlands politikk og strategi for styrking av Nordland som industriregion

Nordlands politikk og strategi for styrking av Nordland som industriregion Fylkesrådsleder Odd Eriksen Åpningstale på Nasjonal industrikonferanse i Bodø Bodø, 19. mars 2013 Nordlands politikk og strategi for styrking av Nordland som industriregion BILDE 1 Kjære alle sammen, velkommen

Detaljer

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn

Detaljer

«Hvis et bilde er verd tusen ord, så er et geologisk kart verd en million».

«Hvis et bilde er verd tusen ord, så er et geologisk kart verd en million». Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Innlegg - Geonor17 21. mars 2017, Mo i Rana «Hvis et bilde er verd tusen ord, så er et geologisk kart verd en million». Det konkluderte US Geological Survey med i en kost-nytte-analyse

Detaljer

Innspill energimelding Nordland fylkeskommune Terje Stabæk 09. desember 2015

Innspill energimelding Nordland fylkeskommune Terje Stabæk 09. desember 2015 Innspill energimelding Nordland fylkeskommune Terje Stabæk 09. desember 2015 Foto: Hans Erik Elmholdt Fokus på verdiskaping og grønn konkurransekraft Rammebetingelser som legger til rette for verdiskaping

Detaljer

Hvor viktig er egenkapitalens opphav?

Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Agenda Mulighetene i nord Hva trenger vi mest Kapital kreativitet (gründer) Egenkapital, hva søker den? Egenkapital fra Utland Norge Nord-Norge Likhet og ulikhet Nord-Norge

Detaljer

Fylkesrådsleder Odd Eriksen Petroleumsaktivitet og næringsutvikling i Nord-Norge Stokmarknes mars 2009

Fylkesrådsleder Odd Eriksen Petroleumsaktivitet og næringsutvikling i Nord-Norge Stokmarknes mars 2009 1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Petroleumsaktivitet og næringsutvikling i Nord-Norge Stokmarknes 26-27 mars 2009 Olje og gass drivkraft for utvikling i nord Det er en glede å ønske velkommen til kontaktmøte

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING Når det gjelder arbeidsplasser - skal vi vite! Det hjelper ikke å tro.

KONSEKVENSUTREDNING Når det gjelder arbeidsplasser - skal vi vite! Det hjelper ikke å tro. KONSEKVENSUTREDNING Når det gjelder arbeidsplasser - skal vi vite! Det hjelper ikke å tro. Konsekvensutredning av Nordland VI, Nordland VII og Troms II Grunnlaget for verdiskaping er tilgang på nytt areal

Detaljer

Solenergi. Alf Bjørseth Kraft i handling, NMBU 2017

Solenergi. Alf Bjørseth Kraft i handling, NMBU 2017 Solenergi Alf Bjørseth Kraft i handling, NMBU 2017 Agenda» Kort om Scatec» Solenergiutviklingen har vært eventyrlig» Utvikling og veien videre» Hva kan vi gjøre i Norge» Teknologikompetanse og marked»

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Presseinformasjon. Wintershall utvider kontinuerlig satsingen i Norge

Presseinformasjon. Wintershall utvider kontinuerlig satsingen i Norge Presseinformasjon Wintershall utvider kontinuerlig satsingen i Norge CEO Rainer Seele på ONS 2012 i Stavanger: «Norge er definitivt en av våre kjerneregioner» 30. august 2012 Verena Sattel Tlf. +49 561

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Saksutredning: VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Europeisk politikk påvirker oss sterkt både generelt i Norge

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016 Eidsiva Energi AS Presentasjon til Hedmark fylkesting. april 6 Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Norges femte største energiselskap Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 3 millioner kroner i utbetaling

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

INFRASTRUKTUR FOR GRØNN INDUSTRIELL VEKST I E12-REGIONEN Næringslivets behov i et langsiktig perspektiv. Arve Ulriksen, Administrerende direktør

INFRASTRUKTUR FOR GRØNN INDUSTRIELL VEKST I E12-REGIONEN Næringslivets behov i et langsiktig perspektiv. Arve Ulriksen, Administrerende direktør INFRASTRUKTUR FOR GRØNN INDUSTRIELL VEKST I E12-REGIONEN Næringslivets behov i et langsiktig perspektiv Arve Ulriksen, Administrerende direktør MO INDUSTRIPARK EN AV NORGES STØRSTE INDUSTRIPARKER Nord-Norges

Detaljer

Utvinning av basemetall i Norge og industriell vidareforedilng

Utvinning av basemetall i Norge og industriell vidareforedilng Den norske regjeringa Statministerne sitt kontor Glacisgata 1 0150 OSLO Deres ref. Arkivsakid-doknr: 2011000525 - Saksbeh: Harald Jordal Arkivkode: Dato: 26 Journalpostid: 2015000495 Telefon: 53 65 40

Detaljer

Uten industri ingen fremtid

Uten industri ingen fremtid Uten industri ingen fremtid Offshore Strategikonferansen 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Krise i verden- hva med Norge? GIEK Eksportfinans Innovasjon Norge ENOVA Avskrivningsats Skatteutsettelse

Detaljer

Todelingen i norsk økonomi Perspektiver fra metallindustrien. Alf Tore Haug Manifestasjon 2013

Todelingen i norsk økonomi Perspektiver fra metallindustrien. Alf Tore Haug Manifestasjon 2013 Todelingen i norsk økonomi Perspektiver fra metallindustrien Alf Tore Haug Manifestasjon 2013 Grunnlagt av Sam Eyde i 1904 Eid av China National Bluestar siden 2011 2400 ansatte hvorav ca 1500 i Norge

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Etablering av SINTEF Helgeland AS? Jack Ødegård, Forskningsdirektør, SINTEF Materialer og Kjemi

Etablering av SINTEF Helgeland AS? Jack Ødegård, Forskningsdirektør, SINTEF Materialer og Kjemi Etablering av SINTEF Helgeland AS? Jack Ødegård, Forskningsdirektør, SINTEF Materialer og Kjemi Signatur: "Sirkulær Økonomi og Bærekraft" Teknologi for et bedre samfunn 1 Hvorfor etablering på Helgeland

Detaljer

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling?

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? JazzGass 2010 Terje Lien Aasland Leder av Næringskomiteen Energinasjonen Norge 1900 Sam Eyde: Drømmen

Detaljer

SINTEF Materialer og kjemi Mineralkompetanse

SINTEF Materialer og kjemi Mineralkompetanse SINTEF Materialer og kjemi Mineralkompetanse Mineralkarakterisering Mineralprosessering Mineralforedlingsprosesser Overskuddsmaterialer Miljø og samfunn Mineralkompetanse i SINTEF I Norge og internasjonalt,

Detaljer

Hva gjør vi etter Mongstad?

Hva gjør vi etter Mongstad? Hva gjør vi etter Mongstad? Hvordan utvikle leverandør- og teknologiindustrien relatert til CCS? SINTEF-seminar 13. mars 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen Norsk Industri Veikart for reduksjon av klimagasser

Detaljer

... Herøya Industripark har gode vekstvilkår

... Herøya Industripark har gode vekstvilkår Herøya Industripark har gode vekstvilkår Mangfoldig og robust En av Norges ledende industriparker Vår visjon: Vår visjon: Vinnende virksomheter VINNENDE VIRKSOMHETER Vårt bidrag er effektiv infrastruktur,

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Næringspolitisk verksted,

Detaljer

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Klimaforliket 1. Forurenser betaler (avgift og kvoter) 2. Kostnadseffektivitet 3. Andre virkemidler kan vurderes, men skal som hovedregel unngås

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

Nordland fylkes muligheter som det neste store petroleumsfylket

Nordland fylkes muligheter som det neste store petroleumsfylket Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg på olje og gasskonferansen i Sandnessjøen 11. juni 2010 Nordland fylkes muligheter som det neste store petroleumsfylket Forsidebilde: Først vil jeg takke for invitasjonen

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Industriutvikling for fremtiden. Karsten Nestvold Direktør Innovasjon Norge Nordland

Industriutvikling for fremtiden. Karsten Nestvold Direktør Innovasjon Norge Nordland Industriutvikling for fremtiden Karsten Nestvold Direktør Innovasjon Norge Nordland Bred definisjon på innovasjon Innovasjon = å skape ny verdi Innovare (lat.) = å fornye Innovasjon er en ny vare, tjeneste,

Detaljer

Velkommen til energifylket Nordland

Velkommen til energifylket Nordland Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på olje og gasskonferansen i Sandnessjøen 10. juni 2010 Velkommen til energifylket Nordland Det er en glede for meg å ønske velkommen til fylket vårt, og til denne konferansen.

Detaljer

Hvilke politiske grep og virkemidler må til for å skape en grønn økonomi i Norge?

Hvilke politiske grep og virkemidler må til for å skape en grønn økonomi i Norge? Hvilke politiske grep og virkemidler må til for å skape en grønn økonomi i Norge? Seminar om grønn økonomi i Norge hva er det egentlig, og hvordan får vi det til? Hotel Continental, Oslo 28. februar 2012

Detaljer

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Petro Arctic 380 medlemsbedrifter Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Hovedoppgaver Kontaktformidling, informasjon Leverandørutvikling Næringspolitisk

Detaljer

Norsk solenergiindustri - Renewable Energy Corporation En suksesshistorie. Efiks - oktober 2007. Alf Bjørseth

Norsk solenergiindustri - Renewable Energy Corporation En suksesshistorie. Efiks - oktober 2007. Alf Bjørseth Norsk solenergiindustri - Renewable Energy Corporation En suksesshistorie Efiks - oktober 2007 Alf Bjørseth Agenda Kort om Scatec Solenergi REC og ScanWafer Scatecs plattform Visjon Vi skaper verdier og

Detaljer