Møteinnkalling. Kommunestyresalen, Rødberg

Transkript

1 ore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Møtested: Formannskap Dato: Tidspunkt: 13:00 Kommunestyresalen, Rødberg Politisk administrativ ledergruppe. TEMA: Kommuneplanarbeidet, status og veien videre. Oppsummering og kommentarer fra 5 folkemøter ved Invida AS Dag Åsmund Bilstad og Monica Tjentland. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. ore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Saksnr: PS 67/09 Fylkesdelplan for Hardangervidda. Innspill fra lokal planprosess i Nore og Uvdal kommune PS 68/09 Søknad om lån - Miljøringen AS. PS 69/09 Overføring av bevilgninger fra 2009 til PS 70/09 Søknad om kjøp av tilleggsjord fra Nore og Uvdal kommuneskog - Søkere Erling og Kjell Hole PS 71/09 Styringsgrunnlag og virksomhetsområder for Nore og Uvdal kommuneskoger KF PS 72/09 Møteplan 2010 PS 73/09 Salg av kommunale boliger. Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 123 Saksmappe : 2009/543 Avd. : Kommuneplanlegger Saksbehandler : Grete Blørstad Fylkesdelplan for Hardangervidda. Innspill fra lokal planprosess i ore og Uvdal kommune FORELØPIG MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /09 Kommunestyret Saken gjelder: Innspill til utarbeidelse av forslag til Fylkesdelplan for Hardangervidda. Fakta: Bakgrunn for oppstart av fylkesdelplan for Hardangervidda Arbeidet med fylkesdelplan for Hardangervidda gjennomføres med utgangspunkt i brev fra Miljøverndepartementet datert Planen skal fastsette en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene med influensområder. Planen vil være retningsgivende for kommunal planlegging og gi føringer for statlig og fylkeskommunal sektorplanlegging. Planene skal være et ledd i oppfølgingen av regjeringens samlede politikk for fjellområdene. Samferdselsdepartementets problematikk knyttet til vinterbrøyting av vegnettet over Hardangervidda har også vært med å understreke behovet for en felles og helhetlig plan for området. Fylkesdelplan for Hardangervidda er en revisjon av fylkesdelplan for Hardangervidda Aust vedtatt av Miljøverndepartementet, MD i 1998 og ny fylkesdelplan for vestlig del av Hardangervidda. Organisering av planarbeidet

4 Arbeidet med fylkesdelplan for Hardangervidda er organisert som et 3-årig prosjekt i regi av de tre berørte fylkeskommunene, med sekretariatet i Buskerud fylkeskommune. Leder av styringsgruppa, Lars Bjaadal, er fylkesvaraordfører i Telemark. Viktig prinsipper i organisasjonsmodellen for arbeidet er: En topptung politisk styringsgruppe (på ordfører/fylkesordførernivå), supplert med fylkesmennene og den statlige villreinnemnda for å sikre samordning med statlige ansvarsområder og hensyn til villreinen spesielt At kommunene også deltar i administrativ gruppe, og dessuten jobber med konkret planutforming i egen kommune At regionale myndigheter deltar aktivt i både styringsgruppe og i administrativ gruppe Bred deltakelse av interessegrupper i referansegruppe Bred forankring i alle berørte miljøer som skal sikre god lokal forankring og forpliktende samarbeid og oppfølging Planprogram Planprogrammet er utarbeidet etter reglene i plan- og bygningsloven, og viser rammer, utredningsbehov og opplegg for selve gjennomføringen av planarbeidet. Planprogrammet er utarbeidet gjennom en bred prosess med drøftinger i administrativ gruppe, i arbeidsutvalget (AU) og i styringsgruppa med etterfølgende høring. I forbindelse med høringen, ble det invitert til åpent møte på Skinnarbu. Planprogrammet er sist revidert og vedtatt av Fylkesutvalgene i Buskerud, Telemark og Hordaland i møter i februar Formål Hovedformålet med fylkesdelplanen er å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av arealer som er viktige leveområder for villreinen eller påvirker villreinens leveområder. Særlig sentralt vil det være: å sikre villreinen tilstrekkelige leveområder og langsiktig gode livsvilkår. å sikre lokalsamfunnene rundt Hardangervidda gode muligheter for nærings- og bygdeutvikling. å legge til rette for friluftsliv og naturbasert næringsliv. Bruk og vern av nasjonalparken og andre verneområder er fastsatt i egne forskrifter og forvaltningsplaner, og inngår ikke i denne planens vurderingsområde. Utredningsområde Styringsgruppa vedtok i mars 2009 fylkesdelplanens utredningsområde. Grensen for utredningsområdet ble fastsatt etter innspill fra vurderinger og forslag fra hver enkelt kommune. Kommunenes vurderinger tok utgangspunkt i følgende prinsipper, fastsatt av AU i møte i januar: 1. Alle villreinens leveområder (jfr. Villreinsenterets kartlegging) skal være innenfor planområdet. 2. Planområdet skal dessuten inkludere alle arealer der villreinen på Hardangervidda vil være en naturlig del av vurderingsgrunnlaget, og skal også gi

5 muligheter for friluftsliv og næringsutvikling. Topografiske forhold vil naturlig påvirke avgrensningen av planområdet. 3. Plangrensen skal møte andre fjellfylkesdelplaner og andre villreinområder for å unngå glipper mellom disse. Tilsvarende bør fylkesdelplanens yttergrense legges inn til grensen for verneområder der det vurderes som naturlig. 4. Avgrensning av gjeldende kommunedelplaner og reguleringsplaner skal ikke være førende for yttergrensen. Styringsgruppa presiserte i sitt vedtak at grensen ble trukket slik under forutsetning av at dette skal være en mulighetenes plan": Styringsgruppa vedtar forslag til ytre grense for utredningsområdet i samsvar med kart datert , men revidert ved Fønnebøfjorden etter nytt innspill fra Nore og Uvdal kommune. Grensen trekkes på nåværende tidspunkt under forutsetning av at dette skal være en mulighetenes plan, jfr. formålene skissert i planprogrammets kap. 1. Endelig plangrense trekkes av styringsgruppa, etter innspill fra kommune, før endelig planforslag legges fram, jfr. planprogrammets kap Villreinens biologiske leveområde Her kommer et avsnitt om innspill fra Nore og Uvdal kommune i prosessen fram mot Villreinsenteres fastsetting av villreinens potensielle biologiske leveområde. Lokale planprosesser I løpet av 2009, er det gjennomført lokale prosesser i alle ni kommunene. I samarbeid med Nore og Uvdal Næringsselskap gjennomførte Nore og Uvdal kommune totalt 9 åpne møter i perioden mai til juli. Frammøte og engasjementet har vært meget bra. På det første møte 12. mai, var det rundt 80 frammøtte. Saksbehandlers vurdering: Med ståsted Nore og Uvdal, er det likt syn på villreinens verdi og ulikt syn på næringsutvikling. Utfordringen i den lokale prosessen, var hvordan vi skulle klare å håndtere alle disse ulike interessene og synspunktene og samtidig få til gode, langsiktige løsninger og livskraftige bygder. Politisk ble det gitt aksept for at den lokale prosessen er viktig, dvs administrasjonen fikk bruke tid, noe som selvsagt skyver andre oppgaver ut i tid. Nore og Uvdal næringsselskap var positive til et samarbeid med kommunen, så vi leide i samarbeid inn kompetanse til å bistå aktørene. På møtene poengterte vi at Nore og Uvdal kommune sitt mål er at den lokale prosessen skal resultere i et best mulig grunnlag for konkret næringsutøvelse knyttet til planområdet. Vi skal se helheten i området, og sammenhengen i de prosesser som går. Og planen skal være en mulighetsplan Hva kreves av deltakerne?

6 Gjensidig respekt,- alle må respektere hverandres interesser. Partene må være villige til å inngå kompromisser, for å komme fram til gode utviklingsmuligheter for flere. Alle interessegrupper må få slippe til. Sist, men ikke minst er det en forutsetning at deltakerne har tillit til planprosessen. For Nore og Uvdal kommune var det viktig å få fram hva næringsutøverne ønsker å drive med, hva er viktig,- nå og i et langsiktig perspektiv. Innspillene skulle være så konkret som mulig, for å ha et best mulig grunnlag og jobbe videre med. Staten har gitt nye signal når det gjelder forvaltning av norsk natur i og rundt verneområder. Fra vern og konservering av norsk natur uten økonomiske virkemidler på 1960-tallet til økt fokus på tilrettelegging og næringsutvikling i verneområder og viktige naturområder med økonomiske virkemidler. Miljøverndepartementet har fått økte budsjettrammer de siste årene. Innspillene kan deles inn i 4 hovedkategorier. 1. Utnyttelse av setermiljø i utleiesammenheng Restaurering og gjenoppbygging Mulighet for oppføring av nye utleiehytter innenfor eksisterende setermiljø Gjelder også for husvære knyttet til jakt, fiske og skogsdrift 2. Utfordringer - synkende folketall - næringsliv Landbruk Annen næring byggebransje (planlegging, gjennomføring, tjenesteproduksjon etter byggefase) Kommunalt handlingsrom. Innspill tar høyde for laaaaang tid. Bruk rekkefølgekrav. 3. Reiselivsutvikling - Dagalifjellområdet Dagalifjellet er i dag tatt i bruk som tungt reiselivsområde Dagalifjellet er i dag et svært attraktivt og tungt friluftsområde Kanalisering av ferdsel bort fra villreinens leveområde Utbygging knyttet til eksisterende utbyggingsområder (leiligheter og hytter) 4. Yttergrense for planområde Klart og unisont krav til styringsgruppa: Ta på alvor vedtaket om at nåværende yttergrense gjelder gitt at dette blir en mulighetenes plan! Innspillene som er kommet inn gjennom den lokale prosessen i Nore og Uvdal, viser at aktørene har vist styringsgruppa tillit gjennom å komme med konstruktive innspill. Alle innspillene er vurdert i forhold til skjema 1 Forslag om arealbruk, skjema 2 Konsekvenser for miljøkvaliteter og skjema 3 Konsekvenser for lokalsamfunnsutvikling. Skjemaene legges fram for formannskapet 7. desember. Vurdering av innspillene i forhold til de 4 områdene, Dagalifjellet, Jønndalen-Tøddøl, Imingfjell og Haugåsen legges fram for formannskapet 7. desember.

7 Rådmannens forslag til vedtak: Legges fram for formannskapet 7. desember Vedlegg: 1. Innspill, dok nr i sak 9/543. Papirkopi er sendt formannskapet og gruppelederne. I tillegg ligger dokumentene til gjennomsyn hos politisk sekretær B!! 2. Vurdering av innspillene, skjematisk. Legges fram for formannskapet Saksdokument 1. Planprogram, datert Plankart datert , grense for vurderingsområde fastsatt av styringsgruppa Norsk Villreinsenter, NVS-Notat 1/2009 med temakart villreinens biologiske leveområde, sommerbeite, vinterbeite og kalvingsområde, datert NINA Rapport 412 Lufsjåtangen og Dagalitangen på Hardangervidda Per Jordhøy og Olav Strand 5. Kommentarer til NINA Rapport 412 fra Tessungdalen Utmarkslag, datert

8 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 416 Saksmappe : 2004/1390 Avd. : Rådmann Saksbehandler : Frank Pedersen Søknad om lån - Miljøringen AS. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /09 Kommunestyret /09 Saken gjelder: Søknad om lån - Miljøringen AS. Fakta: I oversendelse datert fra Miljøringen SA (selskap under stiftelse) er det mottatt søknad om lån på inntil fem millioner kroner til å kunne legge inn bud på kjøp av Uvdal Alpinsenter. Det ses som kjent at senteret etter konkursen høsten 2008 har vært eid av hovedkreditor Sparebank1. Det vises videre til den orienteringen som ble gitt i kommunestyrets møte i oktober Ordfører og administrasjonen har holdt seg løpende oppdatert om utviklingen i og rundt alpinsenteret og blant annet deltatt i møter med banken og Innovasjon Norge. Unntak fra offentlighet. Deler av søknaden er begjært unntatt offentlighet etter Offentleglova kap 3. Offentleglova slår i 13 fast at Opplysningar som er underlagde teieplikt i lov eller i medhald av lov, er unnatekne frå innsyn. Forvaltningsloven 13 fastslår at det påhviler forvaltningen taushetsplikt blant annet om tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som

9 opplysningen angår. Administrasjonen har etter en konkret vurdering kommet til at deler av det oversendte grunnlaget inneholder opplysninger av konkurransemessig betydning som omfattes av Offentlighetslovens 13 og Forvaltningslovens 13. På denne bakgrunn er sentrale og detaljerte budsjettoppstillinger unntatt i vedlagte dokumenter. Fullstendig dokumentasjon er gjennomgått og kvalitetssikret i administrasjonen og vil bli framlagt i møtene. Låneformål og forretningside. Foretaket Miljøringen ble stiftet i september Formålet er å skape et samarbeid mellom grunneiere og utviklingsaktører i området som muliggjør en samlet utvikling i området ved blant annet å knytte alpinsenteret og alpinparken sammen. Mye av grunnlaget for forretningsideen er lagt i det tidligere masterplanarbeidet Uvdal2015 og prosjektene Solsiden og øvre Uvdal. Miljøringen har i skrivende stund 30 andelseiere som ved private avtaler og felles avtale i utmarkslag har forpliktet grunneiere og utbyggere til å finansiere satsingen. Utbyggingsavtaler ses som en forutsetning for vellykket satsing. Næringsfondet har i sine retningslinjer blant annet følgende bestemmelser som får anvendelse: Lån er hovedvirkemiddel til investeringer. Lånet er et ansvarlig lån og kan gjøres rentefritt i hele låneperioden og avdragsfritt i maksimum 5 år. Investeringslån kan normalt gis med inntil 20% av kostnadsoverslag når det kan oppnås annen offentlig finansiering og inntil 30% når dette ikke oppnås. Normalt må minimum kostnadsoverslag utgjøre kr før søknad om lån behandles. Beholdningen i næringsfondet er nå på om lag to millioner kroner. Lånet kan sikres med pant i Uvdal Alpinsenter inkludert næringsbygget med prioritet etter andre finansieringsinstitusjoner. For øvrig vises til vedlegg med søknad, beskrivelse av tiltaket og forretningsplanen og vedtekter. Vurdering: Søknadsbeløpet på inntil fem millioner kroner må utvilsomt ses som stort og må veies opp mot de fordeler kommunens innbyggere og næringsliv kan oppnå. Rådmannen konstaterer at det gjennom snart 20 års drift har vært til tider stor aktivitet og store planer for senteret, men at de i liten grad har blitt realisert fullt ut. Området har antakelig stor og ubrukte muligheter, men det må fastslås at aktiviteten ble kraftig oppbremset ved den siste konkursen og at det har vært en meget begrenset aktivitet det siste året. Den framlagte planen for grunneierdeltakelse og rammer for tilbakeføring av deler av omsetningen til områdeutvikling synes som et kjernepunkt i videre utvikling og deltakelse. Videre antas det at potensialet ved langsiktig verdiskaping overstiger det som i dag kan ses som realistisk markedsverdi.

10 Nore og Uvdal kommune har en negativ befolkningsutvikling og det synes nødvendig å styrke befolknings- og næringsgrunnlaget. Det har gjennom planer og annet arbeid blitt lagt til rette for utvikling av turisme og reiseliv i kommunen og det later til at mye av innholdet og forretningsideen i Miljøringen kan svare på mange av de utfordringene kommunen står overfor. Selskapet legger stor vekt på at det er viktig å komme i dialog med nåværende eier av Uvdal Alpinsenter og at det er viktig å kunne legge inn et realistisk bud i løpet av kort tid. Som en oppsummering vil rådmannen legge vekt på at forretningsideen synes å være godt gjennomarbeidet og i vesentlig grad retter opp de manglene som tidligere aktivitet har hatt, den samsvarer godt med mange av kommunens utfordringer og føringer som er lagt, det vil etter alt å dømme være vanskelig å oppnå annen finansiering, Innovasjon Norge støtter prosjektet og det er viktig å sette selskapet i stand til å handle raskt. Videre legges det til grunn at et utvidet tilbud innenfor reiseliv og turisme kan ha store ringvirkninger for annen aktivitet og øvrig næringsliv i kommunen. Til søknadsbeløpet er å bemerke at fem millioner kroner er et stort uttak og at det neppe er nok midler i fondet til å dekke hele lånebeløpet. Det foreslås derfor at overskytende som ikke lar seg dekke av næringsfondet kan lånefinansieres. Belastningen er ikke lagt inn i årsbudsjett/økonomiplan. Rådmannens forslag til innstilling: Miljøringen SA gis tilsagn om lån på fem millioner kroner for å legge inn bud på kjøp av Uvdal Alpinsenter. Lånet skal nedbetales over ti år og det innrømmes rente- og avdragsfrihet i tre år. Lånet sikres med pant. Lånet belastes næringsfondet og eventuelt manglende dekning i fondet finansieres ved låneopptak. Vedlegg: Søknad Prosjektbeskrivelse Vi slår ring rundt øvre Uvdal av Vedtekter for Miljøringen SA

11 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 145 Saksmappe : 2009/985 Avd. : Økonomikontoret Saksbehandler : Anne Rudi Overføring av bevilgninger fra 2009 til MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /09 Kommunestyret /09 Saken gjelder: Jfr gjeldende regnskapsforskrifter skal alle bevilgninger gjøres i budsjettet det året prosjektet blir realisert. Vi må derfor overføre rest midlene til det året tiltaket blir ferdigstilt. Fakta: Drift Det er bevilget midler til kommuneplanen i driftsbudsjettet for 2009 med kroner. Kommuneplanen ferdigstilles i Det foreslås derfor at midler som ikke blir brukt i 2009 overføres til Investering Flere av prosjektene i kommunens investeringsbudsjett for 2009 blir av forskjellige årsaker ikke ferdigstilt i Hvor stor del av prosjektet som ikke blir utført i løpet av året er det vanskelig og forutse på nåværende tidspunkt. Det bes derfor om at resterende bevilgning pr på de prosjekter som ikke ferdigstilles overføres til Oversikten viser status pr på aktuelle prosjekter: Sentrale styringsorganer og fellesutgifter: Rest bevilgning Kommentarer

12 8102 Tak Nore kirke Ombygging kommunehus BLiNK Skole, barnehage og kultur: 8200 IT-utstyr og programvare Rødberg barnehage Prosjekt uteskole - utstyr Utsmykking kommunale bygg Utomhusarbeide Rødberghallen Scene med Tak fritidsparken Ballbinge - kommunens andel Kulturarvstyret: 8505 Nore og Uvdal bygdetun, stuebygning Smia etter Hans Aas Parkering/trafikksikkerhetsplan Bygdetun Rødungsaga, mølle Øktodden, kvern Kråkefoss, Granhaug fotosamling Lager Bygdetun Noen mindre arbeider må utføres i Resterende beløp, ca kr , kan utsettes og må da sees i sammenheng med foreslått bevilgning i Bredbåndsutvikling er på det nærmeste sluttført og beløpet antas brukt i sin helhet. Investeringer i elevpcèr pågår - prioritert område NMK arbeider med tegninger og kostnadsoverslag kroner er delt ut på skolene etter plan/søknad - også kjøpt inn to gapahuker Komiteen arbeider med utsmykking Rødberg skole - det vil ikke bli brukt av midlene før i 2010 Planer er utarbeidet - men vil ikke bli realisert i 2009 Arkitekt Friis har levert skisse til løsning - kostnadsoverslag under utarbeidelse Det meste klart for binge ved Rødberg skole - gjenstår avklaring i tilknytning til nabovarsel Mindre utvendige arbeider gjenstår. Har avventet faglige utredninger om type overflatebehandling. Samtale/avklaring om plassering pågår med Statkraft. Storskola med tomt er anskaffet. Parkering opparbeides neste år. Utsatt. Sees i sammenheng med foreslått bevilgning i Har avventet løsning på parkeringssaken. Lager-bygning er innkjøpt. Oppføring i Pleie, rehabilitering og omsorg: 8318 Elektronisk internkontrollsystem Avsluttes i januar 2010 Næring, miljø og kommunalteknikk: 8222 Skolebygg Uvdal, Nore og Tunhovd Bergtun omsorgsenter Numedal Utmarkssenter Overføres til SBK-budsjettet, jfr. foreslått bevilgning for 2010 og Mindre sluttarbeider er bestilt. Avklaringer omkring sanitæranskaffelser pågår fortsatt. Utviklingsprosjekt. Igangsatt men forsinket grunnet mye arbeid med andre prosjekter Fritidspark på Rødberg - Overført til SBK-budsjettet 8553 Kulturminnekart - formidling Arbeidene går mot slutten. Forsinket grunnet bemanningssituasjonen. Ferdigstilles tidlig i Forprosjekter Til fortløpende prosjektering av mindre arbeider Kjøp av grunn Grunnerstatning komm. veger, samt grunnerverv for gangveg Rødberg Infiltrasjonsanlegg i Øvre Uvdal Arbeider er godt igang. Forventet kostnadsramme redusert til kr Videre utbygging i Overvåkning vann- og avløpsanlegg Nytt utstyr er bestilt. Forventet kostnadsbehov på kr i 2009/2010. Må videreføres f.o.m Rehabilitering avløpsanlegg Rehabilitering av avløpsnett på Rødberg er forsinket. Utføres i 2010.

13 8639 Vannforsyning Øvre Uvdal - Dagalifjell Vannbehandlingsutstyr/rehab. Ledninger Ny grunnvannsbrønn er etablert. Testing av kvalitet/kapasitet pågår i vinter. Overføringsledning må bygges i Avventer Matilsynets godkjenning av nye klausuleringssoner for Hvammen vannverk. Tiltak utføres i Digitale tema og beredskapskart Arbeider godt igang. Må sluttføres i Tømmestasjon bobiler Rødberg Utbedring kommunale veger Gjennomføringstiltak Rødbergplanen Tankanlegg anskaffet. Sluttføres i 2010, med et restbhov på kr Forventet forbruk på kr. 1,4 mill i år. Videreføres i Avventer videre beslutning i plankomiteen. Tiltak forventes utført f.o.m Trafikksikkerhetsplanen - tiltak Arbeider pågår. Rest videreføres i Utviklingsprosjekt i Tunhovd Boligfelt Nordskogen Utskifting lysarmatur pga PCB Avsluttet, men tilbakesendt plankomiteen for videre arbeid, etter vedtak i kommunestyret. Forprosjektkostnader. Detaljplan utføres i år. Utbygging i 2010 og 2011 Gatelysarmaturer anskaffes i år. Monteres i 2010 etter avtale med e-verkene Ungbo Bortsatt på anbud. Bygging i 2010 Plan, regulering utbygging Grevsgårdområdet utlån Utlån til Grevsgård Utbyggingslag BA Planlegging/regulering Tunhovdåsen og Breivikåsen Befaringer foretatt. Samarbeid med nabogrunneiere innledet. Videreføres i Sum investeringer Rådmannens forslag til innstilling: 1. Bevilget midler til investeringsprosjekter som ikke er brukt i 2009 overføres til 2010 med inntil 16,6 millioner kroner. Bevilgningen overføres med samme finansiering som i Bevilget midler til kommuneplanen i driftsbudsjettet 2009 som ikke brukes i år overføres til 2010.

14 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 126/5 Saksmappe : 2009/353 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Bent Roger Hegg Søknad om kjøp av tilleggsjord fra ore og Uvdal kommuneskog - Søkere Erling og Kjell Hole MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommuneskogstyre /09 Formannskap /09 Kommunestyret /09 Saken gjelder: Kjøp av areal til formål utmarksbeite fra Nore og Uvdal kommuneskog Søkere er Erling og Kjell Hole. Fakta: Erling og Kjell Hole driver i dag eiendommen gnr/bnr 119/1 Breivik Nordre i Tunhovd. Produksjonen er i dag på 20 ammekyr med tillegg av ungdyr. For å utvikle produksjonsgrunnlaget ønsker søkerne å utvide dyreantallet til ammekyr. I denne planen inngår det å sette opp et tilbygg til eksisterende fjøs. Gammelfjøset blir anvendt til ungdyravdeling. I dag går dyrene løst på utmarksbeite og streifer over store områder. Søkerne ønsker å kjøpe et areal tilsvarende 228 daa av kommuneskogen på nedsiden av fylkesvei 120 mot Pålsbufjorden. Dette arealet ønsker man å gjerde inn til utmarksbeite for blant annet å begrense det vidsøkte beitemønsteret til dyrene. Det er et ønske at kommuneskogen avskoger arealet før eventuelt salg. Saksbehandlers vurdering: Etter saksbehandlers mening er det flere momenter som må gjennomgåes før det vurderes salg av det aktuelle skogarealet.

15 Ut ifra kommuneskogens syn er dette skogområdet viktig fremover med tanke på skogproduksjon. Området består av over 50 % yngre produksjonsskog som befinner seg i alderssegmentet år gammel skog. Dette er en skog som med riktig skogskjøtsel på sikt vil utløse en del verdier. Arealet det her er snakk om er på ca 228 daa og av dette er ca 205 daa produktivt skogareal og 23 daa annet areal. Skogsgrunnen i dette område er for det meste på lav og middels bonitet. Skogen består av 13 % hogstmoden skog i hogstklasse 4 og 5, 50 % av skogen er yngre produksjonsskog i hogstklasse 3 og ungskogarealet i hogstklasse 1 og 2 utgjør 26 %. Resten er uproduktiv skogsmark. Skogstyret har forøvrig vært på befaring av området i sommer. Et annet moment som må vurderes er at søkers gårdsbruk er en av ca 20 gårdsbruk i Tunhovd som har beiterett i kommuneskogen. Ved inngjerding og evt. salg av dette arealet innebærer det at de andre beiterettshaverne ikke får anvendt beiteretten sin i dette området. Disse må uansett samtykke i at arealet opphører som beitesameiets havneareal. Det er noe forunderlig at søker som allerede har beiterett i dette området vil kjøpe arealet og fortsatt bruke det som utmarksbeite. Saksbehandler ser samtidig at søker kan ha behov for mer forgrunnlag for sine dyr fremover med den planlagte satsingen. Kommuneskogen kan i den forbindelse være interessert i å få fremlagt en helhetlig plan på hvordan søker tenker seg dette. Det kan være aktuelt å avhende noe areal til fulldyrkningsformål. Etter saksbehandlers mening vil det være uheldig å gjerde inn dette området ut ifra friluftshensyn og atkomst ned til fjorden i dette området. Rådmannens forslag til innstilling: Nore og Uvdal kommunestyre vil ikke avhende og selge det omsøkte areal til beiteformål. Dette på grunnlag av at det omsøkte arealet fortsatt skal anvendes til skogbruksformål med dagens beiting og at inngjerding helt ned mot Pålsbufjorden er uakseptabel ut fra friluftshensyn. Det oppfordres at søker legger frem en helhetlig plan på hvordan det er tenkt å øke forgrunnlaget for produksjonen fremover, da særlig med tanke på behov for nydyrkningsareal. Vedlegg: Søknad og kart

16 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 611 Saksmappe : 2005/117 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Bent Roger Hegg Styringsgrunnlag og virksomhetsområder for ore og Uvdal kommuneskoger KF MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommuneskogstyre /09 Formannskap /09 Kommunestyret /09 Saken gjelder: Styringsgrunnlag og virksomhetsområder for Nore og Uvdal kommuneskoger KF, gjennom utarbeidelse av vedtekter for selskapet. Fakta: I kommunestyresak 11/09 ble det vedtatt at kommuneskogeiendommen og drifta av denne skulle omdannes til et kommunalt foretak. (KF) Saksbehandlers vurdering: Det er i denne saken lagt frem forslag til vedtekter for Nore og Uvdal kommuneskoger KF. Det må tas en avgjørelse på hvilke virksomheter som skal innlemmes eller ikke i det kommunale foretaket. Etter saksbehandlers mening er det naturlig at kommuneskogforetakets primæroppgaver skal være å drive eiendomsforvaltning knyttet til skogsdrift, utleie av jakt og fiske, skogshusvære, festetomter, innløsning av festetomter, utvikling av nye hytteområder, næringsutvikling og andre grunneiendomsrelaterte oppgaver tilhørende skog og utmarkseiendommen. Hva gjelder forvaltningen av kommunale boliger, kommunale bygg og næringsarealer er disse etter saksbehandlers syn helt på utsiden i forhold til primæroppgavene til kommuneskogen.

17 For disse forvaltningsenhetene vil det være naturlig å opprettholde dagens forvaltning eller organisering. Nore og Uvdal kommuneskoger KF vil ha behov for administrative ressurser i forhold til å løse de oppgavene som er forespeilet lagt til foretaket. Etter saksbehandlers mening vil det i første omgang være behov for en daglig leder i ca 40 % stilling, samt eiendomsforvalter festetomter/hytteplaner i % stilling og utmarksforvalter i ca 10 % stilling. Dette behovet kan fort endre seg over tid avhengig av arbeidsmengde og økt aktivitet m.m. Det er i dag muligheter å leie inn ansatte i kommunen som allerede jobber med de nevnte saksområdene. I tilegg er det nødvendig å leie inn noe juridisk bistand i forbindelse med krav om innløsning av festetomter. For å komme i gang med prosessen med å ansette daglig leder i foretaket vil saksbehandler tilrå at rådmannen bistår styret med dette. Med denne arbeidsinnsatsen lagt til grunn vil den direkte lønnskostnaden for foretaket ligge omtrent på brutto kr med påslag av sosiale utgifter. I forhold til leie av kontorplass, nødvendig utstyr m.m er dette anslått til å ligge i størrelsesorden kr/år. Disse tallene må justeres inn i kommuneskogens årsbudsjett for Dette vil det komme en egen sak på i første del av I forhold til dagens styre i kommuneskogen vil saksbehandler tilrå at representantene blir sittende ut valgperioden frem til neste kommunevalg i Rådmannens forslag til vedtak: Vedtektene til Nore og Uvdal kommuneskoger KF godkjennes og foretaket registrerer seg i enhetsregisteret snarest. Det settes i gang en prosess med å ansette daglig leder og videre leie inn administrative ressurser utover dette til bruk innen eiendomsforvaltning og utmarksforvaltning, totalt inntil 100 % stilling. Det legges frem en egen sak til kommunestyret i forhold til justering av kommuneskogens årsbudsjett i 2010 med bakgrunn i ringvirkninger som denne saken har. Vedlegg: - Vedtekter for ore og Uvdal kommuneskoger KF - Kopi av kommunelovens kapittel 11

18 Vedtekter for ore og Uvdal kommuneskoger KF 1. avn Nore og Uvdal kommuneskoger er et kommunalt foretak (KF) som er opprettet med hjemmel i kommunelovens kap. 11. Kommunestyre er foretakets generalforsamling. 2. Kontorkommune Nore og Uvdal kommune er foretakets kontorkommune. 3. Rettslig status Nore og Uvdal kommuneskoger KF er ikke et eget rettsobjekt, men organisert som et eget KF som eies av Nore og Uvdal kommune. 4. Formål og ansvarsområde Nore og Uvdal kommuneskoger KF omfatter følgende eiendommer: Navn på skogteig Gnr/bnr Totalareal i daa Prod. skog i daa Vedhus skog 163/1, daa 2241 daa Fjølabu skog 213/11 og 206/ daa 3659 daa Pålsbu skog 125/2 mfl daa daa Rotegård skog 124/2,11,21, daa 8117 daa Halldalen NogU 126/ daa 1575 daa Halldalen i Ål 126/ daa 2561 daa kommune Imingfjell 27/ daa + areal 0 daa hytteområdet Flatåker 42/8 63 daa 53 daa Sum daa daa Nore og Uvdal kommuneskoger KF har som formål å forvalte skog og utmarkseiendommene tilhørende foretaket på en langsiktig forsvarlig måte som både kan gi et tilfredsstillende økonomisk utbytte, samtidig som en søker å ta vare på de natur og miljøkvaliteter som finnes på eiendommene. Dette innebærer at foretaket skal planlegge å gjennomføre aktiviteter samt drive aktiv eiendomsforvaltning knyttet til skogsdrift, utleie av jakt og fiske, skogshusvære, festetomter, utvikling av nye hytteområder, næringsutvikling og andre grunneiendomsrelaterte oppgaver på de nevnte eiendommer. Der det er aktuelt skal kommuneskogen være en aktiv pådriver innen grunneierorganisering Det skal legges til rette for at eiendommene kan bidra til å øke tilgjengeligheten til jakt og fiske for kommunens innbyggere og ansatte. Virksomheten skal ta sikte på å oppnå bedriftsøkonomisk og miljømessig optimal drift og drives etter sunne forretningsmessige prinsipper. 5. Styret Til styret velges de som er best skikket til å gjennomføre selskapets formål. Styret skal ha minimum 3 medlemmer bestående av leder, nestleder og styremedlem. Det velges også 2 varamedlemmer. Alle velges av kommunestyret etter hvert kommunevalg og styrets funksjonstid settes til fire år.

19 Styret er ansvarlig for foretakets økonomiske resultat innenfor de rammer som fastsettes i kommunens økonomiplan. Styrets hovedoppgave er å vedta strategier for drift og utvikling av foretaket i tråd med selskapets formål. For øvrig skal styret føre tilsyn med foretakets drift og daglig leder sine disposisjoner. Styregodtgjørelse pr år settes til kr for styreleder, kr til styremedlemmer. Det gis i tillegg møtegodtgjøring pr. møte i henhold til kommunale retningslinjer. 6. Styrets møter Styremøtet sammenkalles og ledes av styreleder. Styret fatter vedtak med alminnelig flertall. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Ved stemmelikhet teller styreleder sin stemme dobbelt. Styrets leder sørger for at det blir ført protokoll fra styremøtene. Kommunelovens regler om habilitet skal følges ved behandling av saker i styret. 7. Daglig leder Foretaket skal ha en daglig leder som skal forestå den daglige drift i henhold til lov, retningslinjer og vedtak fattet av styret. Daglig leder ansettes av styret. Styret skal sammen med daglig leder utarbeide nærmere instruks for stillingene. 8. Budsjett og regnskap Nore og Uvdal kommuneskoger skal ha en økonomiforvaltning i henhold til gjeldene lover og forskrifter. Det skal utarbeides eget budsjett og regnskap for foretaket. Foretaket skal legge frem de nødvendige budsjett- og regnskapstall slik at Nore og Uvdal kommune kan legge dette inn i sin økonomiplan. Hvert år legger styret frem en beretning for virksomheten foregående år. 9. Representasjon/fullmakt Styret og daglig leder representerer styret utad slik som fastsatt i kommunelovens 73. Foretakets styre og daglig leder representerer kommunen som grunneier i henhold til ansvarsområder nevnt i vedtektenes 4. Det gis også fullmakt til styret å kunne kjøpe/selge mindre areal inntil 100 daa innenfor rammene av hvert enkelte års budsjett og økonomiplan. Saker med spørsmål om kjøp eller salg av areal over denne størrelse må opp til behandling i kommunestyret. 10. Endring av vedtekter Vedtektene kan endres ved at kommunestyret gjør vedtak om dette. Styret for kommuneskogen skal få anledning til å uttale seg om forslag til endringer før de vedtas av kommunestyret. 11. Registrering og oppløsning Foretaket skal registreres i Foretaksregisteret. Kommunestyret kan ensidig oppløse foretaket. Styret for kommuneskogen plikter og melde fra om oppløsning til foretaksregisteret. 12. Kommuneloven For øvrig gjelder bestemmelsene i den til enhver tid gjeldene kommunelov.

20 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 033 Saksmappe : 2004/1248 Avd. : Politisk sekretariat Saksbehandler : Unni Wetlesen Møteplan 2010 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /09 Formannskap /09 Kommunestyret /09 Saken gjelder: Møteplan for 2010 for kommunestyre, formannskap, kulturarvstyret, energiutvalget og hovedutvalgene. Fakta: I henhold til reglement for Nore og Uvdal kommunestyre 3, jfr. reglement for godtgjøring og arbeidsvilkår for folkevalgte i Nore og Uvdal kommune, skal kommunestyrets ordinære møter avholdes i samsvar med en møteplan som omfatter et helt år. Det samme gjelder for formannskap og hovedutvalgene, jfr. 2 i reglementene for de ulike utvalg. Saksbehandlers vurdering: Møter i formannskap og hovedutvalg vil i stor grad styres av kommunestyremøtene. Det er derfor naturlig at kommunestyret vedtar møteplan for alle utvalgene, jfr. Reglement for folkevalgte i Nore og Uvdal, pkt. 4 under kommunale møter.

21 I henhold til reglement skal gruppemøter / møter starte tidligst kl Tid for gruppemøtene vil variere fra møte til møte / fra utvalg til utvalg. Møtesekretær avtaler starttidspunkt for gruppemøtene med de ulike ledere / gruppeledere for utvalgene. Ordførerens forslag til vedtak: Møteplan for kommunestyre, formannskap, administrasjonsutvalg, hovedutvalgene, kulturutvalget, energiutvalget og politisk ledergruppe vedtas i henhold til oppsatte plan. Behandling Formannskap : Saken utsettes. Innstilling Formannskap : Saken utsettes til neste møte i formannskapet 7. desember. Vedlegg: Forslag til helårsplan 2010

22 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 613 Saksmappe : 2009/989 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Ottar Huseby Salg av kommunale boliger. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /09 Kommunestyret Saken gjelder: Plan for salg av kommunale boliger. Fakta: I økonomiplan for perioden ble det vedtatt å selge boliger for kr ,- hvert år i planperioden. Det er i perioden fra 2003 frem til våren 2009 solgt følgende boliger: - Dyrlegebolig Langodden, Norefjord - Vassbotten 1, Gvammen - Vassbotten 2, Gvammen - Bakkehaugan 1, Uvdal Det ble i K-sak 97/08 bedt om at det fremlegges sak for kommunestyret med plan for salg av kommunale boliger. Boligmassen varierer mye både i alder og tilstand. De eldste boligene er fra og 60-tallet, og omsorgsboligene i Uvdal fra Vedlagte oversikt viser byggeår og vurdering av tilstand på de enkelte boligene.

23 Saksbehandlers vurdering: Vedlagt følger en oversikt som viser byggeår, kort hva som er utført av større arbeider og hva som bør gjøres. Det konkluderes med om behovet for renovering/vedlikehold er lite, noe eller stort. Som grunnlag for tilstandsvurderingene ligger befaringsrapporter utført av oppsynsmann ved skifte av leietakere, tilstandsrapporter for kommunale boliger og administrasjonens egne vurderinger. Generelt kan det sies at flere av boligene trenger etterisolering i vegger og tak. Enkelte av boligene har fått kjøkken og bad renovert, og noen boliger/leiligheter er tilnærmet fullrenovert. Om en tar utgangspunkt i at det skal være kommunale utleieboliger på Norefjord, Rødberg, i Uvdal og Tunhovd, er det kun Norefjord og Rødberg som har såpass mange boliger at det er aktuelt å vurdere noen for salg. Det er ikke nødvendigvis de boligene med størst behov for renovering/vedlikehold som foreslås vurdert solgt. Dette er fordi underetasjen i flere av boligene på Rødberg med fordel kan bygges om til hybel/leilighet. Dette gjelder Kirkevollen 1 og 2, og Utsikten Nedre 1 og 2. Kirkevollen 1 og 2 er i tillegg klargjort for installering av fjernvarmeanlegg fra Bergtun. Ved å selge noen boliger kan for eksempel inntekter fra salget nyttes til denne ombyggingen. Antall boenheter opprettholdes, og en vil ha flere hensiktsmessige utleieobjekter til tross for salg av andre. Norefjord er godt dekket med 4 omsorgsboliger og 7 utleieenheter i trygdeboliger, i tillegg til lærerbolig ved Nore skole og på Langodden. Lærerboligen på Langodden foreslås solgt, og det bør vurderes om trygdeboligen på Langodden med sine to boenheter kan gå over til ordinær kommunal utleiebolig. Biblioteket i Tunhovd har tilhold i første etasje i det som kalles Hagaboligen/Solstad. Det har i lang tid vært diskutert om biblioteket bør flyttes og huset rives for å frigjøre plass til parkering. Fordi huset innehar offentlig funksjon, finner en det ikke riktig å ta dette med i sak om salg av kommunale utleieboliger. En anbefaler at det eventuelt fremmes som egen sak for kommunestyret. Følgende boliger er ikke tatt med i vurderingen. Norefjord: - Trygdeboliger Hellemo, 5 stk. - Omsorgsboliger Norefjord, 4 stk. Rødberg: - Bergtun omsorgssenter, 16 stk omsorgsleiligheter i ny fløy. - Trygdeboliger, 2 stk boliger á 8 leiligheter. Uvdal: - Omsorgsboliger, 4 stk. Tunhovd: - Solstad (Hagaboligen). Bibliotek 1.etg., leilighet 2. etg. En anbefaler etter dette at følgende boliger, i prioritert rekkefølge, vurderes solgt: 1. Lærerbolig Langodden, Norefjord, gnr 160, bnr Stein, Tannlegev. 14/16, Rødberg, gnr. 109, bnr Svingen, Liav. 31, Rødberg, gnr. 109, bnr. 141.

24 4. Bakketun, Bergtunv. 1, Rødberg, gnr. 109, bnr. 71. Det anbefales at eiendommene selges i løpet av 2010 og En anbefaler videre at rådmannen gis fullmakt til å sette salget bort til eiendomsmegler eller kommunens advokat. Rådmannen gis også fullmakt til å akseptere bud såfremt dette ikke fraviker vesentlig fra takst. Boligene selges til høystbydende uten forkjøpsrett for noen. Det utarbeides tilstandsrapport med takst for de eiendommer som skal selges. Kriterier for budrunde og salgsvilkår utarbeides av rådmannen eller eiendomsmegler/kommuneadvokat, og deles ut til budgiver sammen med tilstandsrapport og takst. Det er 7 boenheter som berøres. Leietakerne varsles om at boligen legges ut for salg. Ordinær oppsigelsestid på 3 mnd. varsles når behovet melder seg. Kommunen vil, om den har ledige boliger for leie, tilby leietakere å leie annen kommunal bolig. Budsjettet må ta opp i seg de endringer salg av kommunale boliger fører med seg. Leieinntektene vil bli redusert vesentlig mer enn utgiftene til vedlikehold. Dette skyldes at kostnader til vedlikehold av kommunale boliger ikke har vært prioritert i budsjettbehandling gjennom flere år. Gjennomsnittlig leieinntekt pr. eiendom som vurderes solgt er ca kr ,- pr. år. Med fratrekk for kommunale avgifter for renovasjon m.m., ca kr ,- pr. år, og vedlikeholdsutgifter, ca kr ,- pr. år, gir det et budsjettmessig netto inntektstap på ca kr ,- pr. solgt eiendom pr. år. Som nevnt kan salg av kommunale boliger gi økonomisk handlingsrom for ombygging av boliger på Rødberg. Nore og Uvdal kommune har blitt anmodet av Integrerings- og mangfoldighetsdirektoratet, IMDi, å bosette 15 flyktninger i Dette behandles som egen sak i kommunestyret og er ikke hensyntatt i vurderingene ved salg av kommunale boliger. En vil imidlertid anta at det på kort sikt ikke har betydning for bosettingen av flyktningene om disse kommunale boligene selges. Boligene er ikke ledige for utleie i dag, og det er heller ikke aktuelt å si opp leietakerne med begrunnelse at de skal leies ut på nytt til flyktninger. Rådmannens forslag til innstilling: Følgende boliger vurderes solgt i prioritert rekkefølge: 1. Lærerbolig Langodden, Norefjord, gnr 160, bnr Stein, Tannlegev. 14/16, Rødberg, gnr. 109, bnr Svingen, Liav. 31, Rødberg, gnr. 109, bnr Bakketun, Bergtunv. 1, Rødberg, gnr. 109, bnr. 71. Eiendommene selges i løpet av 2010 og Rekkefølgen kan omprioriteres ved ledighet i boligene. Rådmannen gis fullmakt til å sette salget bort til eiendomsmegler eller kommunens advokat. Rådmannen gis også fullmakt til å akseptere bud såfremt dette ikke avviker vesentlig fra takst. Eiendommene selges til høystbydende uten forkjøpsrett for noen. Det utarbeides tilstandsrapport med takst for de eiendommer som skal selges. Kriterier for budrunde og

25 salgsvilkår utarbeides av rådmannen eller eiendomsmegler/kommuneadvokat, og deles ut til budgiver sammen med tilstandsrapport og takst for eiendommen. Reduserte husleieinntekter får budsjettmessige konsekvenser og må korrigeres etter salg. Vedlegg: 1. Boligoversikt