STUDIEPLAN. Rehabilitering. for helsepersonell med videregående opplæring

Transkript

1 STUDIEPLAN Rehabilitering for helsepersonell med videregående opplæring 1

2 1 GENERELT OM FAGSKOLEUTDANNING I HELSE- OG SOSIALFAG MÅL MED UTDANNINGENE INNE HELSE- OG SOSIALFAG BEGREPSAVKLARINGER Rehabiliteringsbegrepet Verdighetsbegrepets innhold HOVEDMÅL FOR UTDANNING INNEN REHABILITERING Læringsutbytte for utdanningen Rehabilitering Skjematisk oversikt over læringsutbytte for utdanningen Rehabilitering... 9 Yrkesutøvelse i tråd med dette VERDIGRUNNLAG OG KUNNSKAPSSYN MÅLGRUPPE FOR UTDANNINGEN Bruk av kompetanse etter gjennomført videreutdanning OPPTAKSKRAV REALKOMPETANSEVURDERING ORGANISERING AV STUDIET SKJEMATISK GJENNOMFØRINGSMODELL FOR REHABILITERING, DELTID OVER 2 ÅR; TEORETISKE STUDIER OG ERFARING/PRAKSIS I GJENSIDIG UTVIKLING ARBEIDSFORMER OG METODER I STUDIET Konkretisering av læringsutbytte Problembasert læring (PBL) Ansvar for egen læring (AFL) Basisgrupper/Kollegagrupper VEILEDNING Andre arbeidsformer VURDERING VURDERINGSGRUNNLAG GJENNOMFØRING AV VURDERINGSPROSESSEN FØLGENDE VURDERINGSFORMER BENYTTES Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn Mappevurdering KRITERIER FOR VURDERING AV STUDIEKRAVENE Krav til skriftlig arbeid Følgende kriterier anvendes ved vurdering Vurdering av praksisperioden OVERSIKT OVER MODULER OG DEL EMNER MED MÅL, SENTRALE TEMA OG LITTERATUR MODUL 1: GENERELL DEL Overordnet læringsutbytte modul MODUL 2: MÅLGRUPPER FOR REHABILITERING Overordnet læringsutbytte modul MODUL 3 REHABILITERING SOM VIRKSOMHET, REHABILITERINGSPROSESS OG INDIVIDUELL PLAN Overordnet Læringsutbytte modul MODUL 4 ORGANISERING, SYSTEM OG LEDELSE

3 5.4.1 Overordnet læringsutbytte MODUL 5 FORDYPNINGSARBEID/HOVEDPROSJEKT Overordnet læringsutbytte: PRAKSIS/PROSJEKTARBEID/UTVIKLINGSARBEID PÅ EGEN ARBEIDSPLASS Overordnet læringsutbytte for prosjekt/praksisperioden PRAKSISGJENNOMFØRING STUDIEKRAV I TEORIMODULENE MODUL 1 GENERELL DEL Tema: Teoretiske perspektiver og teorier, etikk og samhandling Tema: Veiledning, sosiologi og psykologi Refleksjonsnotat MODUL 2 MÅLGRUPPEN FOR REHABILITERING Tema: Funksjonshemming og funksjonsnedsettelse Tema: Deltakelse og likestilling Refleksjonsnotat MODUL 3 REHABILITERING SOM VIRKSOMHET, REHABILITERINGSPROSESS OG INDIVIDUELL PLAN Prosjekt gjennom modul Tema: Hva er habilitering og rehabilitering? Tema: Lovverk og aktører og tiltak Tema: Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid rundt enkeltpersoner og individuell plan Refleksjonsnotat MODUL 4 ORGANISERING SYSTEM OG LEDELSE Tema: Aktører i pasientforløpet Tema: Arbeid i en tverrfaglig kontekst og ivaretakelse av brukeren og deres pårørendes utfordringer og behov, og gi nødvendig veiledning Refleksjonsnotat TILBAKEMELDING PÅ STUDIEKRAV PRAKSISGJENNOMFØRING EVALUERING AV STUDIET AKTUELL LITTERATUR TILLEGGSLITTERATUR VEDLEGG 1: KONKRETISERT AV LÆRINGSUTBYTTE FOR DEN ENKELTE MODUL KONKRETISERT LÆRINGSUTBYTTE MODUL KONKRETISERT LÆRINGSUTBYTTE MODUL KONKRETISERT LÆRINGSUTBYTTE MODUL KONKRETISERT LÆRINGSUTBYTTE MODUL VEDLEGG 2: PROBLEMORIENTERT ARBEIDSMETODE, PROSJEKTARBEID

4 1 GENERELT OM FAGSKOLEUTDANNING I HELSE- OG SOSIALFAG Fagskolens opplæringstilbud i Norge er omfattende, p.d.d 11 nasjonale planer, og skal være tilpasset samfunnets behov for svært mange typer fagkompetanse. Utdanningene er organisert i en rekke fagretninger med fordypninger. Plan for utdanning Rehabilitering på fagskolenivå kom i stand som følge av prioriteringer fra Helse- og sosialdepartementet gjennom Handlingsplan for helse- og sosialpersonell , Rett person på rett plass. Denne studieplanen bygger på sosial- og helsedirektoratets plan for Videreutdanning i Rehabilitering, juli 2004 IS I tillegg er det tatt med en ny modul (4) fra revidert nasjonal plan for helse og aldring - aktiv omsorg, da denne var ønsket av kommunene som var med å utvikle denne studieplanen. Helse- og sosialsektoren står overfor store utfordringer i årene framover. Grunnet både demografiske forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helseog sosialtjenester, er det av avgjørende betydning for vårt velferdssamfunn at vi klarer å rekruttere, utdanne og beholde kompetent personell. Brukerne stiller også store krav til kvalitet på tjenestene og muligheter for egenutvikling. Fagskoleutdanning for helse- og sosialpersonell vil kunne gi en spisskompetanse for ansatte i sektoren. Sentrale styringsdokumenter legger føringer for en satsing på kompetanseheving i den kommunale helsetjenesten. Stortingsmelding nr. 25 (2006) - Mestring, muligheter og mening, også kalt Omsorgsplan 2015, fokuserer på fem strategier for å møte dagens omsorgsutfordringer: Kapasitetsvekst og kompetanseheving Samhandling og medisinsk oppfølging Planlegging, forskning og kvalitetsutvikling Aktiv omsorg med vekt på kultur og sosiale forhold Partnerskap med familie og lokalsamfunn Omsorgsplanens delplan Kompetanseløftet 2015 tar utgangspunkt i strategi nr 1, kapasitetsvekst og kompetanseheving. Denne strategien omhandler både økning av antall ansatte generelt, og er spesielt rettet mot å øke andelen med helsefaglig grunn- og videreutdanning med kompetanse på videregående og høgskole nivå. Dette vil være nødvendig for å kunne håndtere de mange utfordringene som den kommunale pleie- og omsorgstjenesten i større grad vil møte i framtiden. Noen av de kommunale utfordringer er: Økning av antallet og endring i brukergruppene/ tjenestemottakerne. Endring i oppgavefordelingen mellom nivåene Konkurranse om arbeidskraft Kvalitativt tjenestetilbud, kunnskaps- og forskningsbasert praksis Tilstrekkelig grunn- og spiss kompetanse for å møte behovet. 4

5 Stortingsmelding nr. 47 (2009) - Samhandlingsreformen, blir også kalt Kommunereformen fordi den foreslår store endringer spesielt i kommunens helsefaglige oppgaver. Denne reformen har fem hovedgrep: Klarere pasientrolle. Det innebærer at pasienten skal oppleve en større helhet og sammenheng i tjenestetilbudet. Helsetjenesten må derfor ha et sterkere fokus på samarbeid og samhandling. Ny fremtidig kommunerolle. Det innebærer et nytt og tydelig ansvar for at kommunene i større grad skal satse på forebygging, både primært og sekundært. Det foreslås at kommunen får ansvaret for pasientforløpet i sterkere grad etter BEONprinsippet, dvs. beste effektive omsorgsnivå. Det innebærer å planlegge helhetlig, dvs. fokus på forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging. Etablering av økonomiske insentiver. Blant annet foreslås det at kommunen får medfinansieringsansvar av spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kun skal konsentrere seg om de spesialiserte helsetjenestene. Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer. Det er foreslått at Nasjonal helseplan skal bli mer operativ og et redskap for tydeligere prioriteringer. Hovedutfordringene for kommunene i tråd med Samhandlingsreformen blir blant annet: Samhandling og bedre koordinerte tjenester Nødvendig kompetanse for å ta imot nye og mer kompliserte brukergrupper Endret og mer variert tilbud De faglige føringer i Omsorgsplanen og Samhandlingsreformen er søkt innarbeidet i studieplanen i Rehabilitering. Fagskoleutdanningene innen helse- og sosialfag går normalt over ett år som heltidsstudium. Alle som fullfører og består utdanningen, vil få vitnemål. Studiet består av én generell del og én fagspesifikk del på fire moduler, samt praksisperioden. Fagskolen Innlandet tilbyr fagskoleutdanningen i Rehabilitering som deltidsstudium over 4 semestre. Lov om fagskoleutdanning ble vedtatt i 2003, revidert i Loven gjelder for den som tilbyr fagskoleutdanning, og som har NOKUT-godkjenning. I Lov om fagskoler slås det i 1. Formål og virkeområde, fast hva som menes med fagskoleutdanning: Med fagskoleutdanning menes yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring, eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Med yrkesrettet utdanning menes utdanning som gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFHS) ble etablert i Den generelle delen, som er felles for alle planene, er utarbeidet av NUFHS. Ifølge utvalgets mandat skal NUFHS være ansvarlig for framtidige revisjoner og eventuelle nye planer. Hovedintensjonen med nasjonale planer er å sikre et ensartet faglig nivå, og gjøre de enkelte fagskoleutdanningene innen hvert fagområde likeverdige i hele landet. Samtidig skal nye revideringer av nasjonale utdanningsplaner innen helse- og sosialsektoren være i overensstemmelse med nivået på tilsvarende internasjonale utdanninger. 5

6 Fagskoleutdanningene er tverrfaglige, og har et klart brukerperspektiv. Med begrepet tverrfaglig i denne sammenheng, menes at utdanningen er rettet mot arbeidstakere med ulik faglig bakgrunn innen helse- og sosialfagene i videregående opplæring. Betegnelsen bruker benyttes gjennomgående og omfatter både begrepene bruker og pasient. Yrkesutøvelsen foregår i et samspill mellom praktiske erfaringer og relevant teori. Holdninger utvikles gjennom refleksjon rundt helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse som er basert på en kombinasjon av praktiske erfaringer fra arbeid med mennesker og nyere relevant kunnskap om det helse- og sosialfaglige området. I tillegg er det nødvendig at man gjør vurderinger og fatter beslutninger på et rettslig og etisk holdbart grunnlag. Som nevnt er studieplanen i Rehabilitering en av flere i en serie helsefaglige fagskoleutdanninger som er bygget over samme lest, hvor Modul 1, Generell del, er felles for alle utdanninger innen sosial- og helsefagene. Denne generelle delen skal bidra til at studentene utvikler nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og sosialtjenestene. Dette er et fundament for utvikling av felles holdninger og ferdigheter. En sentral begrunnelse for en generell del er også ønsket om et bedre samarbeid mellom alle ansatte innen helse- og sosialsektoren. I tillegg er det et mål at studentene oppnår en breddekompetanse på tvers av faggrensene. Fag- og emneområdene i Modul 1 danner basis og skal gjennomføres før oppstart på de fagspesifikke modulene. 1.1 Mål med utdanningene inne helse- og sosialfag Utdanninger innen helse- og sosialfag har et felles hovedmål: Utdanningene skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Målet for utdanningene vurderes i forhold til områdene vist i skjemaet til under: Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Omfatter: intellektuelle ferdigheter, faktakunnskap, begreper, teorier, prinsipper og metoder. Målene indikerer også hvordan Omfatter: ferdigheter, håndlag og bruk av teknisk utstyr og hjelpemidler. Målene viser hva man kan. Det vurderes om: kunnskapen kan tilpasses og anvendes i nye situasjoner, og til å løse problemer. Det vurderes om: - studenten har oppnådd avanserte ferdigheter som viser mestring og nyskaping, noe som kreves for å løse - studenten har avansert kunnskap innen et arbeidsområde eller et studiefelt som omfatter en kritisk forståelse av teorier og prinsipper komplekse og uforutsigbare problemer i et spesialisert yrke eller studiefelt. Omfatter: normer, filosofi, etikk og holdning, og er basis for handlinger. Det vurderes om: - studenten har oppnådd og kan gjennomføre komplekse mellommenneskelige, tekniske eller faglige aktiviteter eller prosjekter. - studenten tar beslutningsansvar i uforutsigbare yrkes- eller studiesammenhenger - studenten tar ansvar for å administrere faglig utvikling for seg selv, individer og grupper. 6

7 1.2 Begrepsavklaringer Ved Fagskolen Innlandet sees rehabilitering som noe mer enn å oppnå funksjonsdyktighet, hvor fokus må legges mot en utvidet rehabiliteringsforståelse med vekt på brukerens opplevelse av verdighet både i tiltak og prosessen. Denne forståelsen er bygger på de begrepsavklaringer som er gjengitt under Rehabiliteringsbegrepet Innholdet i begrepet har vært gjenstand for diskusjon blant fagfolk. I rehabiliteringsmeldinga blir rehabilitering formelt lansert som et overordnet begrep både for det som tidligere ble kalt medisinsk rehabilitering, sosial rehabilitering, psykososial rehabilitering og yrkesrettet attføring. Også habilitering, som i rehabiliteringsmeldinga blir foreslått reservert for tiltak rettet mot barn, omfattes av det overordnede rehabiliteringsbegrepet. Habilitering og rehabilitering er definert som individuelle samarbeidsprosesser som tar utgangspunkt i den enkelte persons ressurser, behov og preferanser. Det er hans eller hennes ønsker og mål som er utgangspunkt for tjenesteyternes samarbeid om å yte helhetlig, koordinert og planlagt bistand Innholdet i bistanden vil derfor måtte være forskjellig fra person til person. I et slikt perspektiv er det ikke noen prinsipiell forskjell mellom habilitering og rehabilitering. De fleste definisjoner er likevel enige om at rehabilitering innebærer et planmessig, systematisk arbeid og at fagarbeidet er organisert tverrfaglig. Selve ordet rehabilitering kan ha to betydninger: Sette i funksjonsdyktig stand igjen Gi æresoppreisning, gi tilbake tidligere verdighet (Bokmålsordboka Universitetsforlaget, 1986) Helsesektoren har i lang tid hatt fokus på den betydningen som går på gjenvinning av funksjon. I det senere har derimot også verdighetsbegrepet fått større plass. Ut i fra tradisjon og forståelse av begrepet rehabilitering, får begrepet forskjellig innhold. Begrepet gir rom for tolkning. Det betyr ikke at en tolkning er riktigere enn en annen. Stortingsmelding 21 også kalt Rehabiliteringsmeldinga definerer rehabilitering slik: tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukeren sin eigen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltaking sosialt og i samfunnet. Den definisjonen som ligger i Stortingsmeldinga gir oss likevel, uansett tolkning, en del nøkkelord om hva rehabilitering skal inneholde. Det er et godt utgangspunkt. 7

8 1.2.2 Verdighetsbegrepets innhold «Mennesket er i seg selv unikt med hensyn til å kunne tenke, ha autonomi og verdighet» (Sindig, Halvorsen og Barbosa da Silva, 2009) Rehabilitering betyr arbeid med gjenvinning av verdighet for brukeren. Kronprins Haakon tok initiativet til Global Dignity. Tanken bak Global Dignity er å sette fokus på den universelle retten alle mennesker har til å leve et verdig liv.(kongehuset.no) «Fem prinsipper om verdighet: 1. Alle mennesker har rett til å leve et verdig liv. 2. Et verdig liv er å kunne bruke sine ressurser som menneske. En forutsetning for dette er å ha tilgang til et tilfredsstillende nivå av helsetjenester, utdanning, inntekt og sikkerhet. 3. Verdighet er å ha frihet til å ta avgjørelser og treffe valg som berører eget liv og oppleve at denne rettigheten blir møtt med respekt. 4. Verdighet bør være det styrende prinsipp for alle handlinger. 5. Vår egen verdighet henger nøye sammen med andres verdighet.»(kongehuset.no) Verdighet kan betraktes fra en objektivt og en subjektiv side. Når en jobber med rehabilitering handler mye av prosessen om verdighet. Fokus på ikke bare hva man gjør, men også mot hvordan blir helt essensielt. Den objektive verdigheten er den iboende verdigheten alle mennesker har i kraft av å være mennesker. Dette er uttrykt i Verdenserklæringen om menneskerettigheter Den subjektive verdigheten er det enkeltmennesket opplever som verdig for seg. For å oppleve seg selv som verdig, må man også behandles på en verdig måte av andre. Hvilke områder som gir den enkelte opplevelse av verdighet, er forskjellig fra person til person. Dette fordi vi har forskjellige interesser, roller og verdier dvs områder som er viktig for oss viktighetsområder. Tilsynelatende samme funksjonstap vil derfor få ulike konsekvenser, alt etter innvirkningen det får på personens viktighetsområder. Betydningen av rehabilitering som å sette i funksjonsdyktig stand er i tråd med en medisinsk tradisjon der en har lagt vekt på bedring av kroppsfunksjon og mestring av dagligdagse aktiviteter, mens rehabiliteringsforståelse med vekt på verdighet har en sosial dimensjon der individets ære og verdighet i samfunnet har betydning. (Bredland, Linge og Vik 2011:31). 1.3 Hovedmål for utdanning innen Rehabilitering Yrkesutøvere med fagskole i Rehabilitering, skal ha grunnleggende forståelse for hva det innebærer å skape mer systematisk og effektivt rehabiliterings og habiliteringsarbeid for brukerne på deres premisser. Forskrift om habilitering og rehabilitering, samt forskrift om individuelle planer etter helselovgivningen er styrende for rehabiliteringsarbeidet. Videre skal yrkesutøveren ha kompetanse i å planlegge, organisere og iverksette rehabiliterende og habiliterende arbeid med vekt på individuelle behov og brukerens individuelle opplevelse av verdighet, brukerens nærmeste relasjoner, samt det sosiale og det fysiske nærmiljøet. 8

9 Kunnskap Ferdigheter Læringsutbytte for utdanningen Rehabilitering Læringsutbytte for de enkelte modulene er beskrevet under hver enkelt modul senere i dette dokument. Læringsutbytte er konkretisert i forhold til kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Fagskoleutdanningen i Rehabilitering, bygger på et helhetlig menneskesyn, der grunnverdiene likeverd, respekt, nestekjærlighet, lojalitet og ansvarlighet står sentralt. Studiet vektlegger utvikling av studentens yrkesutøvelse i tråd med dette. Mennesket har evne til å utvikle ansvarlighet både overfor seg selv og andre. Det enkelte individ skal derfor ha mulighet til å ta egne beslutninger i forhold som angår en selv Skjematisk oversikt over læringsutbytte for utdanningen Rehabilitering Yrkesutøvelse i tråd med dette. Studenten; har god kjennskap til felles kunnskapsgrunnlag, referanseramme, verdier og lovverk for helse og sosialfagene. har kunnskap om ulike årsaker til funksjonshemming og funksjonsnedsettelse, og hva dette innebærer for enkeltmennesket har kunnskap om habilitering og rehabilitering i historisk, nåværende og fremtidsrettet perspektiv har kunnskaper om hvilke stønader, tjenester, hjelpemidler og tiltak som kan iverksettes for å gi brukeren et godt helhetlig tilbud fra ulike instanser, etater og (interesse)organisasjoner har kunnskap om aktørene i pasientforløp i rehabiliteringsarbeid, og er bevisst på hvordan både egen og andres kompetanse er nødvendig og utfyller hverandre for å gi best mulig kvalitet på tjenestetilbudet har fordypet seg innenfor et valgt tema, har innhentet, vurdert og bearbeidet teori, og drøftet sammenhengen mellom teori og praksis setter teoretisk kunnskap fra utdanningen i sammenheng med praktiske ferdigheter innen rehabilitering Studenten; kommuniserer profesjonelt med brukere, pårørende og medarbeidere og tar medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndighet om hjelpebehov og virkning av tiltak Kan legge til rette for aktiv deltagelse og samhandling med brukeren, slik at dennes innflytelse på egen rehabiliteringsprosess styrkes og bruker opplevelse verdighet ivaretas. kan delta i utredningsarbeid og forstå forskjellen på rehabilitering versus forebygging, behandling, pleie og omsorg Kan legge til rette for ivaretakelse av brukernes sammensatte behov for omsorg og pleie under behandling og i rehabiliteringssituasjonen på en verdig har kompetanse til å ivareta daglig faglig ledelse av mindre arbeidsgrupper og enheter kan systematisere, utvikle og formidle erfaringsbasert kunnskap ser betydningen av tverrfaglig samhandling og synliggjør egen kompetanse, samt kommunisere eget fags særegenhet i en tverrfaglig kontekst 9

10 Generell kompetanse Studenten; identifiserer etiske utfordringer og dilemmaer, reflekterer over egen praksis og begrunner sine vurderinger faglig, etisk og juridisk har generell kompetanse om samarbeid og nytter denne i sitt samarbeid med brukeren og pårørende på en måte som ivaretar brukermedvirkning og mestring, samt behovet for meningsfull aktivitet. har kunnskaper om individuelle prosesser hos brukeren og kunne utarbeide og være koordinator for gjennomføring av individuell plan og legge til rette for tverrfaglig samhandling kan delta i faggrupper for å kvalitetssikre og videreutvikle kunnskaper og ferdigheter i og forståelse for fagfeltet på egen arbeidsplass har kompetanse til å undervise enkeltpersoner og grupper om temaer innenfor eget arbeidsområde, og til å veilede i bruk av aktuelle verktøy og metoder knyttet til fagfeltet har utviklet or er bevist sin profesjonelle kompetanse, sin kreativitet of sitt mot, og forvakter kompetansen og bidrar til utvikling på egen arbeidsplass har utviklet relasjonskompetanse i forhold til brukere, pårørende og kolleger 1.4 Verdigrunnlag og kunnskapssyn Omsorg og pleie er en tjeneste som innebærer å hjelpe mennesker som ikke selv kan ta hånd om sine omsorgsaktiviteter. Hjelpen må utføres på en slik måte at mennesket gjenvinner og / eller opprettholder sin selvstendighet, brukermedvirkning og egenomsorg for å fremme livskvalitet. Studiet er tilrettelagt etter voksenpedagogiske prinsipper, med utgangspunkt i studentaktive læringsformer. Studiet tar sikte på å forene fagspesifikk teori med yrkesrettede og praksisnære tilnærminger. Studiet legger vekt på integrasjon av teoretisk kunnskap og praktiske erfaringer gjennom praksis/prosjektperioden som i hovedsak gjennomføres etter Modul Målgruppe for utdanningen Målgruppen for utdanningen er personer med videregående opplæring (fagbrev og/eller autorisasjon) innen helse- og sosialsektoren Bruk av kompetanse etter gjennomført videreutdanning Studentenes kompetanse etter denne utdanningen kan blant annet benyttes innen(listen er ikke utfyllende): kommunal sosial- og helsetjeneste som for eksempel innen hjemmebasert omsorg, sykehjem og andre institusjoner, bokollektiv og lignende. grunnskole, barnehage, SFO, voksenopplæring og videregående skoler rehabiliteringssentre og andre lignende institusjoner psykisk helsevern og andre spesialisthelsetjenester og det statlige pedagogiske støttesystem 1.6 Opptakskrav Fullført og bestått videregående opplæring fra utdanningsprogram for helse- og sosialfag, aktivitørutdanning eller tilsvarende. 1.7 Realkompetansevurdering Søkere kan også tas opp til studiet på bakgrunn av realkompetansevurdering. 10

11 Søker må ha minst fem års relevant yrkespraksis eller skolegang. Vurderingen baseres på gjeldende utdanningsprogram for utdanningen. Det må også kunne dokumenteres tilstrekkelig grunnlag i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i VG 1 og VG 2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Søkerens egenvurdering, jfr. egenerklæringsskjema, som fås ved henvendelse til skolen Studiet er delt inn i moduler. Det er også mulig for studenten å søke om fritak for en eller flere moduler dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende moduler fra før. 2 ORGANISERING AV STUDIET Utdanningen i Rehabilitering er et 38 ukers heltidsstudium som gjennomføres som et deltidsstudium over 76 uker, tilsvarende fire semestre. Gjennomføringsmodell for Rehabilitering, er deltid over 2 år. 2.1 Skjematisk gjennomføringsmodell for Rehabilitering, deltid over 2 år; MODUL normert tid; Antall uker deltid over 2 år; Timer tilrettelagt undervisning; 6t/uke Timer til veiledning i basisgrupper; 2t/uke Timer pålagte selvstudier; 8t/uke Modul 1; 9 uker 18 uker 108 timer 36 timer 144 timer Modul 2; 4 uker 8 uker 48 timer 16 timer 64 timer Modul 3; 12 uker 24 uker 144 timer 48 timer 192 timer Modul 4; 5 uker 10 uker 60 timer 20 timer 80 timer Modul 5; 8 uker 16 uker 96 timer 32 timer 128 timer Totalt: 38 uker utenom praksis Praksis 25 % av samlet studietid = 10 uker 76 uker 456 timer 152 timer 608 timer 1216timer Praksis 25 % av samlet studietid = 10 uker to samlinger i perioden 12 timer Tre samtaler ute i praksis 6 timer pr. stud. 248 timer med veileder fra praksisplassen 80 timer totalt 346 timer Totalt inkludert praksis 86 uker 468 timer 406timer 688 timer 1562 timer 3 TEORETISKE STUDIER OG ERFARING/PRAKSIS I GJENSIDIG UTVIKLING Studier av teori har til hensikt å gi studenten den teoretiske kunnskapen som er nødvendig for at han/hun skal bli funksjonsdyktig innen fagområdet. Formålet er også å utvikle holdninger til egen yrkesutøvelse gjennom en refleksjon rundt forholdet mellom teori og praksis. Kunnskapen blir prøvet gjennom arbeid med studiekrav, avsluttende eksamen med muntlig redegjørelse, og i praksis. Valgt litteratur står oppført under hver teorimodul. Annen aktuell litteratur som omhandler temaet er og aktuell. Teoriundervisningen og veiledningen har et 11

12 omfang på ca 8 timer /uke. Studenten har som oppgave å følge med og delta aktivt i teoriundervisningen og veiledningen. I studiet legges det vekt på forholdet mellom teoretiske studier og praksisstudier for å synliggjøre det gjensidige avhengighetsforholdet mellom disse kunnskapstypene. Dette synliggjøres gjennom arbeidsformene som benyttes i læringsarbeidet. 3.1 Arbeidsformer og metoder i studiet Undervisningen bygger på moderne pedagogiske prinsipper, med fokus på studentaktive læringsformer. Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er at studentene har ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Skolens rolle består i vesentlig grad av tilrettelegging for læring og å støtte/veilede studenten i læreprosessen. Det legges vekt på å få frem nye kunnskaper, ferdigheter og erfaringer, samt trene aktivt i kunnskapssøkning, kritisk tenkning og problemløsing. Dette innebærer arbeidsformer som fordrer aktiv deltakelse fra studentene. Et overordnet prinsipp i studiet er derfor å aktivisere studentenes egne tanker, kunnskaper og erfaringer knyttet til helsearbeid generelt, og rehabilitering spesielt. Læring skjer som en konsekvens av studentenes egen motivasjon og innsats, alene og i samhandling med andre. Studentens læring vil bli fulgt opp gjennom individuell veiledning og gruppeveiledning. Studenten vil få konstruktiv tilbakemelding på status for læringsarbeidet. Variasjon i valg av læringsmetoder og arbeidsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse i forhold til kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen til hver enkelt student. Arbeidsmetoder som anvendes i studiet er: forelesninger, dialogpreget undervisning, gruppearbeid, prosjektarbeid med tverrfaglig fokus, rollespill, studentundervisning, selvstudium, obligatorisk praksis, veiledning, presentasjoner, studiekrav og studieoppgaver i praksis. Det gis nettstøttet læring ved bruk av Fronter eller en annen digital læringsplattform Konkretisering av læringsutbytte Studenten skal aktivt delta i konkretisering av læringsutbytte. Det er beskrevet overordnet læringsutbytte for den enkelte modul. For å nå dette skal student i samarbeid med lærer konkretiser læringsutbytte i forhold til modulens emner. Oppnåelse av konkretisert læringsutbytte skal som helhet føret til oppnåelse av det overordnede læringsutbytte for modulen Problembasert læring (PBL) Som et viktig pedagogisk prinsipp ligger en problembasert læringsform som innebærer at tilegnelse av kunnskap, tar utgangpunkt i egne erfaringer fra arbeidslivet og andre arenaer (casebasert). Et fundament for læring er at den er mest effektiv når studenten er aktivt involvert og at læringen foregår i en kontekst der individuelle læringsmål er styrende for læringsarbeidet. På den måten søkes det å gjøre læringen til noe meningsfullt for den enkelte student, noe som kan nyttiggjøres i den praktiske hverdagen. 12

13 PBL kjennetegnes ved bruk av oppgaver som utfordrer studenten til å stille spørsmål ved eget kunnskapsgrunnlag og motivere dem til å innhente nødvendig kunnskap de selv mangler. Denne læringsformen har vist seg å være godt egnet for voksne med yrkes- og livserfaring, som derfor har nødvendig forforståelse til å sette teori i perspektiv mot praksis Ansvar for egen læring (AFL) Ansvar for egen læring stiller krav til studenten om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Det er ikke synonymt med selvstudium. Ansvar for egen læring som pedagogisk prinsipp, innebærer i langt større grad aktiv samhandling med andre aktører i læringsmiljøet for å kunne hente ut og nyttiggjøre seg læringspotensialet. Mange av studentene har tidligere lang yrkespraksis. Denne forforståelsen gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte opplæringsformer, hvor den kompetansen som finns blant studentene, aktivt nyttes i det felles undervisningsarbeidet. Videre er det forventet at studenten setter egne læringsmål for læringsutbytte og er aktive i forhold til planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv ta aktivt del i veiledningsprosessene og selv ta initiativ til innhenting av nødvendig veiledning fra skolens faglærer Basisgrupper/Kollegagrupper Ved studiestart etableres tverrfaglige basisgrupper på 4-6 studenter i hver gruppe. Gruppene skal fortrinnsvis være i virksomhet gjennom hele studiet, noe som i stor grad også tilsvarer forhold arbeidslivet. Gruppenes funksjon og arbeidsform vil veksle og være avhengig av hvilke temaer som står i fokus. Disse kan anvendes i tilrettelagt undervisning, arbeid med studiekrav, arbeid med oppsatt litteratur, refleksjon over egen læring og evaluering av studieopplegget. Lærere er knyttet til basisgruppene som veiledere. Kollegagruppene er også et viktig redskap for personlig vekst og utvikling der gruppeprosessen er vektlagt. Arbeidet i basisgrupper/kollegagruppene er obligatorisk og forpliktende. Det skal gi rom for refleksjon, og stimulere til utvikling og bevisstgjøring av så vel god etiske generell kunnskap samt evnen til å benytte dette i egen yrkesutøvelse. Hensikten er at studentgruppene skal være: produkt- og prosessorienterte arbeidsgrupper utgangspunkt for å fokusere på gruppedynamikk, og hvordan ulikt ståsted kan styrke beslutningsprosessene redskap for egen vekst og utvikling plattform for tilbakemeldinger og utvikling Dette vil gjøres ved at det i studiet legges til rette for: bruk av ulike pedagogiske tilnærmingsmåter vektlegging av arbeidsformer som fordrer aktiv deltakelse fra studentene studentmedvirkning i beslutningsprosessene i forbindelse med gjennomføringen av studiet at arbeidsformene skal være nært til studentenes egne arbeidsformer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori at arbeidsformene støtter studentenes egne initiativ, og møter deres ståsted 13

14 økt kunnskap om andres ståsted, noe som vil være med å øke forståelsen og respekten for eget fagfelt og andres fagfelt at studenten motiveres til egen videreutdanning og utvikling, gjennom selvrefleksjon og fagforståelse å se samhandling med andre som nødvendig og bidra til at studentene opplever nytte og gjensidighet gjennom faglig samarbeid 3.2 Veiledning Lærerens rolle i fagskoleutdanningen, er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Målet er å virke som en kompetansejordmor (Storå 2000) og få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større referanseramme. I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjektarbeid, praksis og i gruppeprosessene skal veiledning fokusere på hvordan ny kunnskap kan benyttes mest mulig i bredden av sin gamle og nye kunnskap Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppens utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen praksis Andre arbeidsformer Forelesninger benyttes også i teorimodulene. Skolen inngår avtale med ansatte fra ulike arbeidsplasser innen studiefeltet som eksterne forelesere til undervisning i forskjellige emner. Dette er en viktig del av utdanningens faglige profil for å sikre en praksisnær kompetanse. Foreleserne samarbeider med lærerne, og utveksler gjensidig informasjon om faglig innhold og arbeidsformer. Utover de arbeidsformene som er beskrevet, benyttes også videoopptak, film og kreative læringsmetoder som rollespill, musikk, collage, ulike gruppeøvelser og samhandlingsteknikker. Målet er å stimulere følelser og personlig engasjement som en del av læringsprosessen 4 VURDERING 4.1 Vurderingsgrunnlag Det skal foretas en helhetlig vurdering av kompetansen (kunnskap, ferdighet og generell kompetanse) som studenten har tilegnet seg gjennom hele studiet. Det skal foretas en vurdering av de enkelte modulene i henhold til oppsatte rammer for studiekrav og fastsatte kriterier. Det settes dermed en modulkarakter for hver modul som avsluttes. Det skal foretas en egen vurdering av praksisperioden innenfor de rammer som gjelder for den. Det skal også foretas en egen modulvurdering av avsluttende fordypingsmodul, selv om denne i hovedsak vil utgjøre den skriftlige delen av eksamen. 4.2 Gjennomføring av vurderingsprosessen Det skal foretas både underveisvurdering og sluttvurdering. Den skal være både muntlig og skriftlig og være dokumentert. 14

15 Underveisvurderingen har til hensikt å gi lærerne og studentene informasjon om studentenes kompetanse, slik at veiledning kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studentene til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Studentene må selv medvirke aktivt i vurderingen dersom de skal lære av underveisvurderingen. Sluttvurdering brukes både som vurdering av den enkelte modul og den endelige vurderingen av studiet som helhet. Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte og oppnådde kompetanse etter endt opplæring. 4.3 Følgende vurderingsformer benyttes Karakterskalaen A-F Bestått eller ikke bestått (gjelder praksisperioden) Mappevurdering som metode I fordypingsmodulen inngår en avsluttende fordypingsoppgave som danner grunnlag for eksamen Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn En kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn legges til grunn for karaktersetting. Den skal beskrive kjennetegn på grad av måloppnåelse for kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Studenten skal kunne omsette teoretisk kunnskap til handlingskompetanse i sitt arbeid med pasienter og pårørende. Karakterskalaen synliggjør studentens kompetansenivå som betegnes med en bokstavkarakter. Karakterbetegnelsen Bestått/Ikke bestått benyttes ved vurdering av praksisstudiet. Det skal benyttes bokstavkarakter fra A til F. Karakteren A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Det foretas en redegjørelse individuelt eller individuelt i gruppe, av fordypningsoppgaven etter at sensuren er offentliggjort. Nivå Symbol Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier Over middels grad av A Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten har svært gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. måloppnåelse B Meget god prestasjon. Studenten har meget gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. C Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Middels grad av måloppnåelse Under middels grad av måloppnåelse D E F Studenten har gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten har nokså gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten har oppfylt minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten har ikke bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder kunnskaper, ferdigheter eller generell kompetanse. 15

16 4.3.2 Mappevurdering Mappe er en systematisk samling av arbeider som viser innsats, framskritt og prestasjoner innen ett eller flere områder. Dette forutsetter studentens medvirkning når det gjelder valg av innhold, utvalgskriterier og vurderingskriterier. Mappen skal også vise studentens egne refleksjoner. Studentene skal ha mulighet til å forbedre seg gjennom hele studiet, fordi det er studentenes samlede kompetanse ved slutten av opplæringen som skal danne grunnlaget for sluttvurderingen. Mappevurdering er en form for vurdering som gir studentene gode muligheter til å lære ved å granske, reflektere, vurdere seg selv og andres arbeid ut fra veiledning og oppsatte kriterier. Mappevurdering er en metode både for vurdering av læring og vurdering for læring. Mappen er en elektronisk mappe der studentens arbeid og egne refleksjoner er samlet. Fronter eller annen digital læringsplattform skal brukes. Dette er en dokumentasjon av studentens utvikling. Mappevurdering gir studentene mulighet til å være mer aktive i alle ledd i læringsprosessen for eksempel gjennom å planlegge, følge opp, samle inn, velge ut, gjennomføre, vurdere og reflektere. Etter mappeinnlevering kan studenten åpne mappen igjen og endre/rette opp på bakgrunn av tilbakemelding fra læreren og fortsette arbeidet mot høyere måloppnåelse. Sluttvurdering Studiekravene i modulen skal inn i vurderingsmappen, og her kan det også ligge en mulighet til å velge ut noen arbeider som kan forbedres. Andre arbeider som studenten har utført i løpet av modulen kan, om studenten ønsker det, legges ved i utvalgsmappen. Utvalgsmappen samt studentens deltagelse, aktivitet og samarbeid med sine medstudenter, danner grunnlag for sluttvurderingen i modulen. Med en vurdering av utvalgsmappen, vil sluttvurderingen være basert på et bredt vurderingsgrunnlag som studenten har hatt mulighet til å forbedre. Mappen skal inneholde et utvalg av mappearbeider fra arbeidet i modulen og et refleksjonsnotat. I notatet skal studenten reflektere over styrker og svakheter i utvalgte arbeider samt en refleksjon over egen innsats sett i relasjon til oppnådd læringsutbytte. 4.4 Kriterier for vurdering av studiekravene Vurderingskriteriene har en viktig rolle for å sikre rettferdig vurdering og som veiledning i den formative vurdering. Eksplisitte kriterier for vurdering innebærer en skriftlig tydeliggjøring for studentene hva de forventes å lære. Kriteriene skal være en støtte for studentene når de arbeider med egne besvarelser eller eventuelt gir respons til medstudenter Krav til skriftlig arbeid Fordypningsoppgaven utgjør i hovedsak den skriftlige delen av utdanningens avsluttende eksamen, og skal vurderes i forhold følgende kriterier: Faglig rettet Oppgaven skal gjenspeile problemområder innen fordypningsområdet (f. eks. rehabilitering). Kompetanse fra studentenes basisfag skal komme til uttrykk. Metodisk redegjøringskrav Det skal gjøres rede for metodevalg og vise evne til å finne fram til kildestoff, bruke kilder i behandlingen av eget materiale, og til å vise saklig kildekritikk. Oppgaven må være utført i samsvar med gjeldende etiske retningslinjer. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med Fagskolen Innlandet sine retningslinjer for oppgaveskriving. 16

17 Metodebok: Prosjekt- og problembasert læring: Åse Brinchman-Hansen (2007), kan benyttes. Selvstendighet Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. Oppgavelikhet Besvarelsen må ikke ha påfallende likhet med andre besvarelser, eller annet publisert materiale. Karakterer Det skal benyttes bokstavkarakterer fra A-F. Karakteren A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått Følgende kriterier anvendes ved vurdering 1. Faglig profil Oppgaven beskriver hvordan helsearbeiderens funksjons- og ansvarsområder kommer frem i forhold til aktuelle problemstillinger for fordypningsområdet rehabilitering. 2. Kunnskap Oppgaven viser at studenten kan finne frem i pensum og annen relevant litteratur på en måte som viser forståelse for dokumentert arbeid og kunnskapsbasert praksis som støtter egne funn. Kunnskapen anvendes og dokumenteres med kildehenvisninger i teksten og litteraturlisten. 3. Selvstendighet og drøfting Oppgaven bærer preg av selvstendige vurderinger og viser evne til å analysere og tolke på bakgrunn av faglige vurderinger. Sammenheng mellom teori og praksis belyses ved hjelp av praksiseksempler. 4. Etiske overveielser Etiske momenter i forhold til problemstillingen belyses og drøftes. 5. Fremstilling Oppgaven bærer preg av god skriftlig fremstilling og har klart og entydig språk. Den er forskriftsmessig oppbygd og følger retningslinjer for oppgavetekniske forhold. Den anvendte litteratur refereres nøyaktig og korrekt både i teksten og i litteraturlisten. (Se også pkt 4.4.1) Vurdering av praksisperioden Vurdering av studentens innsats i praksisperioden foregår kontinuerlig. Den fortløpende vurderingen skal ta hensyn til studentenes forkunnskaper, rammefaktorer for praksis, studiets mål, studentenes planlagte læringsmål, veiledningens innhold og valg av læresituasjoner. Praksisperioden gjennomføres over ti uker. Studenten får veiledning på egen yrkesutøvelse, av kvalifiserte helsearbeidere og av lærer. Veiledningen skjer i forhold til studieplanen, studentenes planlagte mål og personlige faglige utgangspunkt. Halvveis i praksisperioden gjennomføres en underveisvurdering. Både underveisvurdering og sluttvurdering forholder seg til bestemte arbeidskrav knyttet til praksis, Og oppsatte kriterier for bestått praksis. Målene for praksisperioden skal være nådd ved fullført periode, og de danner grunnlag for vurdering av bestått/ikke bestått praksisperiode. Tre praksisoppgaver skal leveres. Logg, refleksjonsnotat, utviklingsprosjekt, hospitering, ekskursjoner og andre måter kan benyttes i læringsarbeidet. 17

18 Vitnemål utstedes for fullført studium. Vitnemålet skal omfatte de modulene som inngår i utdanningen og de karakterene som er oppnådd. Hvis studenten har tatt enkeltmoduler, eller ikke har fullført eller bestått hele utdanningen, utstedes det modulbevis. På vitnemålets bakside beskrives innholdet i de gjennomførte modulene i samsvar med fagplan. Etter fullført modul utstedes det modulbevis/kompetansebevis på forespørsel fra studentene. Modulkarakterer bekjentgjøres etter FI sitt kvalitetssystem (Rutine for offentliggjøring av modulkarakter). 18

19 5 OVERSIKT OVER MODULER OG DEL EMNER MED MÅL, SENTRALE TEMA OG LITTERATUR Utdanningstilbudet består av følgende fem teorimoduler og en praksis-/ prosjektmodul på 10 uker. 5.1 Modul 1: Generell del Overordnet læringsutbytte modul 1 Studenten: 1. har god kjennskap til felles kunnskapsgrunnlag, referanseramme, verdier og lovverk for helse og sosialfagene. 2. kommuniserer profesjonelt med brukere, pårørende og medarbeidere og tar medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndighet om hjelpebehov og virkning av tiltak. 3. identifiserer etiske utfordringer og dilemmaer, reflekterer over egen praksis og begrunner sine vurderinger faglig, etisk og juridisk. Semester Arbeidsformer Læringsutbytte 1. semester Ulike former for arbeid i grupper, prosjektarbeid, prosjektarbeid, PBL, rollespill m/evt. Bruk av video, forelesninger, veiledning og selvstudium med nettstøtte Studenten og lærer skal i felleskap konkretisere læringsutbytte for teamene i modulen som felles bygger opp studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse, slik at overordnet mål får modulen kan bli nådd Emner Grunnelementer i helse- og sosialfagarbeidet Helse- og sosialfagenes historie og utvikling Teorier og begreper innen helse- og sosialfagene Aktuelle verdier og normer i samfunnet og i helse- og sosialfagene, hvordan de henger sammen og gjensidig påvirker praktisk handling Etikk: Verdier og verdioppfatninger, livssyn Menneskesyn og menneskerettighetene Yrkesetikk Etikk og moral, etiske dilemmaer Etiske refleksjon og refleksjonsmodeller Forholdet mellom frivillighet, makt, tvang og kontroll Taushetspliktens etiske sider Samfunnsmessige perspektiver og utfordringer i helse- og sosialsektoren sett i forhold til gjeldende verdier og normer Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning: Kommunikasjonsteori Relasjonskompetanse Samhandling og konfliktløsning 19

20 Tverrkulturell kommunikasjon og samhandling Kommunikasjon i ett hjelperperspektiv Rollekonflikter Oppøving av evne til samarbeid Veiledningsteori og pedagogiske prinsipper ved veiledning og formidling Samfunnsfaglige emner Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk: Samfunnets og velferdsstatens utvikling, helse- og sosialpolitiske prioriteringer Samhandlingsreformen st.meld. 47 og konsekvenser for helse og sosialtilbudene Lovverket som regulerer helse- og sosialsektorens virkefelt, spesielt Folkehelseloven, Helse- og omsorgsloven. Levekår og folkehelse Helse- og sosialsektoren på kommunalt, regionalt og statlig nivå Offentlig og privat ansvar og omsorg Frivillig arbeid og likemannsarbeid Profesjonalisering i helse- og sosialsektoren Kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling Finansiering av tjenestene og brukerbetaling Sosiologi og psykologi: Familien som sosial og kulturell institusjon Helse- og sosiale ulikheter og kulturelt mangfold Normalitet og avvik Utviklingsteorier livsløpet Emosjoner, behov og motivasjon Roller, makt avmakt Holdninger Forsvarsmekanismer og kriseteori Gruppepsykologi og nettverksteori Studiekrav Vurderingsfor m Litteratur Gjennomføre gruppearbeid ut fra gitte temaer knyttet til modulens innhold. Gruppearbeid avsluttes med framlegg, eller individuell egenrefleksjon. Studiekrav: to skriftlige oppgaver; en individuell og en i gruppe Refleksjonsnotat: etter endt modul skal studenten levere et refleksjonsnotat om sine tanker rundt læringsutbytte, egen innsats og den veiledning som er gitt. Studenten samler sine skriftlige arbeider i egen mappe. Det gis skriftlig tilbakemelding fra lærer på studiekravene, ellers muntlig tilbakemelding. Andersen, Erling S og Schewenche (2001) Prosjektarbeid en veiledning for studenter Hansen og Lingås (2005), Etikk og kommunikasjon Renholen, Åse (2008), Forståelse av mennesket Innføring i psykologi for helsefag 20

21 Befring (2007) Jus i helse- og sosialtjenesten, Eide, Hilde og Tom Eide (2007) Kommunikasjon i relasjoner. Samhandling, konfliktløsning og etikk Helse og sosiallover Aktuelle nasjonale planer utgitt av departement og direktorat. 5.2 Modul 2: Målgrupper for rehabilitering Overordnet læringsutbytte modul 2 Studenten 1. har kunnskap om ulike årsaker til funksjonshemming og funksjonsnedsettelse, og hva dette innebærer for enkeltmennesket. 2. kan legge til rette for aktiv deltagelse og samhandling med brukeren, slik at dennes innflytelse på egen rehabiliteringsprosess styrkes og bruker opplevelse verdighet ivaretas. 3. har generell kompetanse om samarbeid og nytter denne i sitt samarbeid med brukeren og pårørende på en måte som ivaretar brukermedvirkning og mestring, samt behovet for meningsfull aktivitet. Innhold Semester Arbeidsformer Læringsutbytte Emner Modul 2 skal bidra til at studentene får kunnskap om ulike årsaker til funksjonshemming og funksjonsnedsettelse, og hva dette innebærer for enkeltmennesket. Modulen skal gi studentene kunnskap og ferdigheter om hvordan de kan styrke brukerens innflytelse og deltakelse i egen rehabiliteringsprosess.. 2. semester Ulike former for arbeid i grupper, prosjektarbeid, PBL, veiledning, forelesninger og selvstudium med nettstøtte osv. Studenten og lærer skal i felleskap konkretisere læringsutbytte for teamene i modulen som felles bygger opp studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse, slik at overordnet læringsutbytte får modulen kan bli nådd Funksjonshemming og funksjonsnedsettelse Forståelsen for funksjonshemming i et historisk og framtidsretter perspektiv Funksjonshemming og funksjonsnedsettelse i forhold til barn, unge, voksne og eldre Funksjonsnedsettelse av fysisk, sansemessig, miljømessig, atferdsmessig, psykisk og sosial karakter Verdighet, deltakelse og likestilling FNs standardregler for funksjonshemmede Ekskludering og diskriminering Inkludering og integrering Myndiggjøring (empowerment) og frigjøring Sammenhengen mellom samfunnsskapte barrierer og rehabiliteringsbehov Studiekrav Gjennomføre gruppearbeid og individuelle oppgaver ut fra gitte temaer 21

22 knyttet til modulens innhold. Gruppearbeid avsluttes med framlegg eller individuell egenrefleksjon Studiekrav: to oppgaver, individuelt og i grupper Refleksjonsnotat: etter endt modul skal studenten levere et refleksjonsnotat om sine tanker rundt oppnådd læringsutbytte i forhold til egen innsats og den veiledning som er gitt. Studenten samler sine skriftlige arbeider i egen mappe. Vurderingsform Skriftlig tilbakemelding fra lærer på oppgavene, ellers muntlige tilbakemeldinger Litteratur Bredland m/fl. (2011) Det handler om verdighet, ideologi og praksis i rehabiliteringsarbeid kap.1, kap. 2, kap. 5 og kap.7 Andersen, Erling S og Schewenche (2001) Prosjektarbeid en veiledning for studenter NKI Forlaget 3.utgave 7 opplag 2008 Corneliussen m/fl. (2006), Afasi og samtale: gode råd om kommunikasjon Lingås (2005) Ansvar for likeverd Normann m/fl. (2008). Om rehabilitering Tuntland, Hanne (2005) Forebygging, rehabilitering og omsorg Tuntland, Hanne ( 2006) En innføring i ADL Wekre, Lande m/fl. (2004) Lærebok i rehabilitering: når livet blir annerledes Helse- og sosiallover Nasjonale planer fra departement og direktorat 5.3 Modul 3 Rehabilitering som virksomhet, rehabiliteringsprosess og individuell plan Overordnet Læringsutbytte modul 3 Studenten. 1. har kunnskap om habilitering og rehabilitering i historisk, nåværende og fremtidsrettet perspektiv 2. har kunnskaper om hvilke stønader, tjenester, hjelpemidler og tiltak som kan iverksettes for å gi brukeren et godt helhetlig tilbud fra ulike instanser, etater og (interesse)organisasjoner. 3. kan delta i utredningsarbeid og forstå forskjellen på rehabilitering versus forebygging, behandling, pleie og omsorg 4. kan legge til rette for ivaretakelse av brukernes sammensatte behov for omsorg og pleie under behandling og i rehabiliteringssituasjonen på en verdig måte 5. har kunnskaper om individuelle prosesser hos brukeren og kunne utarbeide og være koordinator for gjennomføring av individuell plan og legge til rette for tverrfaglig samhandling 6. kan delta i faggrupper for å kvalitetssikre og videreutvikle kunnskaper og ferdigheter i og forståelse for fagfeltet på egen arbeidsplass 22