Samme begrep, ulik betydning?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samme begrep, ulik betydning?"

Transkript

1 Samme begrep, ulik betydning? En studie av begrepet folkhemmet i en sosialdemokratisk og en nasjonalistisk diskurs Hjemmeoppgave i Antall ord: 5880 STV4104B - Tekstanalyse Våren 2012 av Lars Petter Berg

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Data og problemstilling Diskursanalyse Vitenskapssyn Diskursanalyse - forskjellen fra andre tilnærminger Diskursanalysen som bidragsyter Laclau og Mouffes diskursteori Analysens hovedbegreper Folkhemmet i en sosialdemokratisk diskurs Modell av folkhemmet i en sosialdemokratisk diskurs Den første egenskapen likhet: Den andre egenskapen trygghet Den tredje egenskapen delaktighet Den sosialdemokratiske diskurs som avleiret makt Folkhemmet i en nasjonalistisk diskurs Modell av folkhemmet i en nasjonalistisk diskurs Den første egenskapen likhet/identifikasjon Den andre betydningen trygghet Den tredje betydningen delaktighet Diskursteoriens utfordringer Validitet Reliabilitet Forskerens rolle Veien videre Avslutning

3 Sammendrag Samfunnsvitenskapen og særlig statsvitenskapen, kjennetegnes ofte av å ha et ukritisk forhold til det å studere tekst. Denne oppgaven vil forsøke å gjøre noe med dette, ved å ta utgangspunkt i metaforen om det svenske folkhemmet, for å se i hvilken grad begrepet tillegges forskjellig mening i to ulike kontekster. Sentralt i oppgaven er å vise at Folkhemmet kan oppfattes som et nodalpunkt og en flytende betegner et sentralt begrep som andre begreper organiserer seg i forhold til, og at det fylles med forskjellig innhold, avhengig av hvilke aktører som bruker det. Dette vil gjøres med utgangspunkt i en sosialdemokratisk og en nasjonalistisk diskurs. Med dette som utgangspunkt, vil det først gis en innføring i diskursanalyse. Oppgaven vil deretter redegjøre for diskursteoriens vitenskapelige forankring, for så å gi en forklaring av de mest sentrale begrepene som vil anvendes i analysedelen. Etter dette vil det kort nevnes hvor datamateriale er innhentet. Deretter vil begrepet folkhemmet analyseres i en sosialdemokratisk og en nasjonalistisk diskurs. Betraktinger rundt validitet, reliabilitet og veien videre etterfølger, før oppgaven rundes av med en konklusjon. 1.0 Innledning Per Albin Hansson användte ordet i sitt arbete när Sverige byggdes upp från fattigsverige till Det Svenska Folkhemmet. Ordet tilhør arbetarrörelsen! (Dalademokraten, 23. desember, 2011). Noen ord og uttrykk vekker sterkere følelser og gir mer gjenklang enn andre. I Sverige er det ett begrep mange knytter et spesielt sterkt forhold til: Folkhemmet. Begrepet folkhemmet knyttes først om fremst til sosialdemokrat og tidligere statsminister Per Albin Hansson. I 1928 holdt han den etterhvert så berømte Folkhemstalen der han tok i bruk begrepet for første gang 1. Folkhemmet skulle vise seg å bli det svenske sosialdemokratiets samlende metafor gjennom hele tallet (Sejersted 2005: 166). 1 Det er riktig at talen fra 1928 var første gang begrepet virkelig fikk sin betydning, men første gang begrepet ble brukt av Hansson skal ha vært i en tale i september 1921 (Westberg 2003: 48). 3

4 For de fleste forbindes begrepet med den svenske etterkrigstiden og sosialdemokratiets storhetstid, men i det siste har folkhem -begrepet fått et delvis nytt innhold i den svenske debatten (Hellström 2010a: 93). Nylig har man kunnet observere at begrepet har blitt tatt tilbake i den politiske debatten av det høyreradikale partiet Sverigedemokraterna (SD) (Smålandsposten 2011). 2.0 Data og problemstilling I og med at SD er forankret i en annen ideologisk tradisjon enn Socialdemokraterna, søker denne oppgaven å analysere hvilken mening Sverigedemokraterna legger i begrepet folkhemmet. Dette vil gjøres ved hjelp av tekstanalyse, nærmere bestemte diskursanalyse. For å kunne gjennomføre en god samfunnsvitenskapelig tekstanalyse, forutsettes det at ideer, tanker og perspektiver kan leses på en meningsfull måte gjennom tekst (Bratberg 2012a). Oppgavens problemstilling blir som følger: I hvor stor grad og på hvilken måte forsøker Sverigedemokraterna å gi folkhemmet -begrepet en ny betydning? Til tross for rik litteratur om folkhemmets historie, er det gjort få nylige systematiske studier av hvordan begrepet kan forstås komparativt 2. Oppgaven søker derfor å analysere den definisjonskampen som en finner i politikken, der aktører søker å gi deres virkelighetsforståelser hegemoni, slik at dette kan legge føringer for deres konkrete beslutninger. Dette vil analyseres ved hjelp av diskursanalyse, da dens formål nettopp er å kartlegge kampen om betydningstilskrivelse (Bratberg 2012b). Oppgavens innhentede datamateriale består hovedsakelig av to taler, partiprogrammer og noe tekst fra aviser. Talen til Hansson fra 1928 er valgt som utgangspunkt i den sosialdemokratiske diskurs, og talen til Jimmie Åkesson i 2011 fra Almedalen er valgt som utgangspunkt i den nasjonalistiske diskurs 3. Analysen av den nasjonalistiske diskursen vil i tillegg suppleres med utdrag fra partiprogrammer og 2 Det er riktignok gjort enkelte komparative historiske studier av forholdet mellom Kjellén og Hanssons forståelse av folkhem -begrepet (Dahlqvist 2002; Lagergren 1999; Westberg 2003), men det er gjort få forsøk på en sammenligning mellom en sosialdemokratisk og en nasjonalistisk forståelse av begrepet. 3 Åkessons tale fra Almedalen er valgt ettersom den såkalte Almedalsveckan lenge vært en tradisjon som politisk møteplass for partiene i Sverige. Det forventes derfor at de temaer som tas opp der, er de mest sentrale temaene på hvert parti sin politiske dagsorden. For mer informasjon, se 4

5 notater fra 2005, 2007 og Dette begrunnes med at retorikken rundt folkhemmet -begrepet anvendes såpass rikelig i de nevnte utdragene, noe som også vil bidra til å øke oppgavens validitet. Socialdemokratenes partiprogram fra 1928 og 1932 omtaler ikke konkret folkhemmet, og analysen vil derfor suppleres med kilder som har skrevet om Hansson og hans visjon om folkhemmet. 3.0 Diskursanalyse 3.1 Vitenskapssyn Diskursanalysen har sin forankring i et sosialkonstruktivistisk vitenskapssyn. De skiller seg dermed fra empirister og såkalte logiske positivisters syn på vitenskap. Der de to sistnevnte ofte vil hevde at vetenskapligt grundad kunskap kan erhållas med hjälp av ett neutralt observationsspråk (Bergström & Boreus 2005: 22), vil en konstruktivist ikke skille mellom språk og virkelighet. Antakelsen er at man via språket kan skape representasjoner av virkeligheten som aldri bare avspeiler den allerede eksisterende virkeligheten, men som også aktivt bidrar til å skape den 4 (Jørgensen & Philips 1999: 17). Dette er ikke det samme som å si at virkeligheten ikke finnes. Oppgaven tar hverken utgangspunkt i Foucaults tanker om at man aldri kan nå frem til sannheten (Jørgensen og Phillips 1999: 23) eller sofistenes sannhetsrelativisme (Kjeldsen 2006: 30). Poenget er snarere at den fysiske verden den virkelige verden får sin betydning gjennom diskursen. Oppgavens hovedanliggende er ikke å finne frem til hva som faktisk er sant, men å analysere hvordan de ulike diskursene skaper og opprettholder såkalte sannhetseffekter (Jørgensen & Phillips 1999: 23). Diskursanalysen skiller seg fra andre samfunnsvitenskapelige tilganger. Den er ikke først og fremst opptatt av det værende, men det vordende (Neumann 2001: 14) og hvorfor og hvordan ting fremtrer som de gjør. Hvordan vi kan ha kunnskap om verden (epistemologi) er det sentrale, mens hvordan verden faktisk er (ontologi) trenges i bakgrunnen (Neumann 2001: 14). 4 Ordene er ikke kursivert i originalteksten til Jørgensen & Phillips. 5

6 Diskursanalysen baserer seg også i stor grad på tolkning, og tar dermed avstand fra forestillinger om at politikk kan studeres som objektivt gitte fakta (Bergström & Boreus 2005: 318). 3.2 Diskursanalyse forskjellen fra andre tilnærminger Sentralt i diskursanalysen er verdien av å studere betydning i kontekst, og hvordan denne forandres over tid. Since meanings are bounded by context, DA does not expect a word like market to mean the same thing whenever and wherever it is uttered (APSA 2004: 31). Dette gjør at diskursanalysen skiller seg fra andre tekstanalytiske tilnærminger som for eksempel innholdsanalysen, der mening og betydning forventes å være konsistent og kontekst spiller en marginal rolle (APSA 2004: 20). Diskursanalysen skiller seg også fra idé- og ideologianalyse som ofte retter et sterkere fokus på betydningen kausalitet, til forskjell med diskursanalysen. Der idéog ideologianalysens formål gjerne er å argumentere for hvordan beslutninger og utfall kan spores tilbake til ideer, er slike kausale argumenter stort sett uinteressante i diskursanalysen. Dette gjelder også for denne oppgavens analyse. 3.3 Diskursanalysen som bidragsyter Mathisen (1997: 3) definerer diskursanalysen som analyse av språkbruk i en samfunnsmessig kontekst, med fokus på hvordan de ideer og begreper som produseres i denne konteksten tolker og er med på å forme (et visst utsnitt av) den samfunnsmessige virkeligheten. Jørgens og Phillips (1999: 17-18) prøver å forklare en diskurs ved å henvise til fenomenet oversvømmelse. Oversvømmelse, som blant annet innebærer at vannet faktisk stiger, er så reell og virkelig som det kan få blitt. Men, når en forsøker å sette oversvømmelsen inn i en sammenheng, har man allerede tredd inn i diskursen. Noen vil kanskje karakterisere oversvømmelsen som naturfenomen. Noen vil se på det som et resultat av regjeringens ansvarsløse politikk. Noen vil kanskje til og med legge skylden på Gud, og da tre inn i religiøs diskurs. Oversvømmelsen tilskrives altså mening ut i fra forskjellige perspektiver, eller diskurser om du vil (Jørgensen og Phillips 1999: 18). 6

7 Denne oppgavens hovedanliggende må forstås på samme måte. På 1920-tallet eksisterte det en fattig majoritet i Sverige. Det er et reelt faktum. I 2010 var det innvandrere i Sverige (Immigrant Institutet 2012). Kall det gjerne et materielt faktum. Når man forsøker å sette disse to forholdene inn i meningsgivende sammenheng, er man i følge Jørgensen og Phillips (1999: 17) ikke lenger utenfor diskursen. For en sosialdemokrat på 1920-tallet i Sverige, ville kanskje den fattige majoriteten vært et resultat av en borgerlig arbeidsmarkeds- og sosialpolitikk. En borgerlig politiker neppe ville ha argumentert på samme måte. En sosialdemokrat i Sverige i 2010 ville kanskje oppfattet antall innvandrere som en kulturell berikelse for samfunnet, mens et medlem av Sverigedemokraterna kanskje ville ha forstått det som en trussel mot den svenske identiteten og nasjonen. Når ulike diskurser da utpeker ulike handlinger som er relevante for å forstå situasjonen, vil den diskursive forståelse [få] sociale konsekvenser (Jørgensen og Phillips 1999: 18). Dette blir spesielt relevant i studiet av politikk, da de ulike diskursenes forståelse fører til sosiale konsekvenser i form av hvordan folket forstår virkeligheten. 3.4 Laclau og Mouffes diskursteori Laclau og Mouffes diskursteori har røtter i fransk poststrukturalisme. Argumentet er at diskurser konstruerer den sosiale verden i betydning, og at betydning aldri kan fastlåses på grunn av språkets ustabilitet. Ulike diskurser vil derfor hele tiden kjempe mot hverandre for å oppnå hegemoni, i et forsøk på å fastlåse språkets betydning på deres egen måte (Jørgensen og Phillips 1999: 15). På grunn av Laclau og Mouffes brede fokus, er deres diskursteori godt egnet som teoretisk grunnlag for å utføre en diskursanalyse. Det diskursteorien derimot ikke gjør, er å overrekke praktiske redskaper for å utføre selve analysen (Jørgensen og Phillips 1999: 34). Analysen av folkhemmet i en sosialdemokratisk og en nasjonalistisk diskurs, vil derfor anvende de begrepene som oppfattes som mest sentrale i Laclau og Mouffes diskursteori. 3.5 Analysens hovedbegreper I følge Jørgensen og Phillips (1999: 36) kan en diskurs forstås som en fastlæggelse av betydning inden for et bestemt domæne. De tegnene som inngår i diskursen kalles momenter. Disse får sin betydning ved at de er forskjellige fra hverandre på bestemte måter. Diskursen etableres gjerne 7

8 omkring såkalte nodalpunkter, som er spesielt privilegerte tegn som de andre tegnene kobles til og får sin betydning i forhold til (Jørgensen og Phillips 1999: 37). En diskurs anses som fastlagt når hvert tegn har blitt et moment, noe de blir ved å utelukke andre betydninger de kunne hatt, eller andre måter de kunne vært relatert til hverandre på (Jørgensen og Phillips 1999: 37). Diskursen forsøker dermed å skape klarhet, og må ses på som en reduksjon av muligheter, da den forsøker å stanse tegnenes glidning i forhold til hverandre. De mulighetene som utelukkes samles i det diskursive felt (Jørgensen og Phillips 1999: 37), som defineres som et reservoir av betydningstilskrivninger, som tegn har haft eller har i andre diskurser, men som ignoreres i den specifikke diskurs for at skabe entydighed (Jørgensen og Phillips 1999: 37). Ettersom Laclau og Mouffes diskursteori er litt uklar i hva som ligger i det diskursive felt, vil oppgaven i likhet med Jørgensen og Phillips (1999: 38) benytte diskursorden fremfor det diskursive felt. Dette for å tydelig kunne betegne et avgrenset antall diskurser som kjemper i samme område. Innenfor diskursorden eksisterer det elementer som er tegn som ikke har fått sin endelige betydning de er foreløpig flertydige. En diskurs prøver alltid å gjøre disse elementene om til momenter, slik at de blir entydige. Dette gjøres gjennom lukning (Jørgensen og Phillips 1999: 38). Her er vi ved hovedpoenget, som gjør diskursanalysen så spesiell: Ettersom diskursen hele tiden får etablert sin betydning i forhold til det den utelukker det diskursive felt er aldri lukningen helt total, og momenter risikerer alltid å bli elementer (Jørgensen og Phillips 1999: 38). Man kan aldri ta noe som objektivt og gitt. Sentralt for oppgavens analyse, er flytende betegnere. Dette er elementer som i stor grad er åpne for å tillegges forskjellig betydning. Flytende betegnere er de tegn som ulike diskurser kjemper om å fylle med innhold på sin egen måte (Jørgensen og Phillips 1999: 39). Et siste sentralt begrep er antagonisme. Det er diskursteoriens begrep for konflikt, og oppstår når forskjellige identiteter forhindrer hverandre (Jørgensen og Phillips (1999: 60). Diskursanalysens formål blir derfor å kortlægge de processer, hvori vi kæmper om, hvordan tegnenes betydning skal fastlægges, og hvor nogle betydningsfikseringer bliver så konventionaliserende, at vi opfatter dem som naturlige (JP 1999: 36). 8

9 4.0 Folkhemmet i en sosialdemokratisk diskurs 5 Folkhemmets opprinnelse kan spores så langt tilbake som til slutten av 1800-tallet, da man drev omfattende oppbygging av steder i byene der fattigfolk kunne komme for å lese aviser og få annen samfunnsinformasjon til redusert pris (Brandal m. fl 2011: 63). Per Albin Hansson ble statsminister i Sverige i 1932, og innledet med dette en lang periode med sosialdemokratisk hegemoni i Sverige (Sejersted 2005: 165). Utover 1920-tallet ble det ensidige fokuset på klassekamp tonet ned, til fordel for en mer folkelig og nasjonal retorikk (Dahlqvist 2002: 458). I følge Jacob Westberg (2003: 50) benyttet Hansson folkhemmet som metafor for å påvise et relasjonsmønster, der det gode samholdet som kjennetegner familien ble overført til nasjonalt nivå. Kombinasjonen av et sterkt familiesamhold med en nasjonal fellesskapsfølelse, utgjorde dermed kjernen i Hanssons folkhem - begrep. 4.1 Modell av folkhemmet i en sosialdemokratisk diskurs I et forsøk på å skape en oversikt over Hanssons idé om folkhemmet, vil det nå presenteres en modell. Modellen er basert på en modell utviklet av Jacob Westberg (2003: 68), der han forsøkte å forklare folkhemmet -begrepet ved å vise hvordan de gode familieegenskapene ble overført til nasjonalt nivå. Modellen er revidert, og i motsetning til Westberg, vil oppgavens modell forklares ut i fra diskursteoretisk termer. En bemerkning er at Socialdemokraterna på 1920-tallet var i det som kan kalles anti-incubent opposition (Schedler 1996: 303). De var i tydelig opposisjon mot den sittende makten, representert av en borgerlig regjering. Den sosialdemokratiske diskurs har derfor et klart avgrenset diskursorden bestående av borgerlige regjeringen og deres diskurs. De potensielle antagonismene til venstre, representeres også av de borgerlige interesser. 5 Folkhem -begrepet kan opprinnelig spores tilbake til den konservative politikeren Rudolf Kjellén. Oppgaven har bevisst valgt å ikke fokusere på dette, blant annet fordi Kjelléns politiske retorikk ikke kan knyttes like sterkt til folkhem -begrepet, som den sosialdemokratiske og den nasjonalistiske diskursen. Fredrika Lagergren (1999: 95) argumenterer for at Kjellén snakket om Sverige som et framtidas folkhem, men ifølge Dahlqvist (2002: 455) benyttet Kjellén begrepet én gang, og da for å understøtte sitt nasjonalistiske argument. Det er også utelatt for å tydelig få frem likheter og kontraster mellom den sosialdemokratiske og den nasjonalistiske diskursen. 9

10 Figur 1: Den sosialdemokratiske diskursen 4.2 Den første egenskapen likhet Vi leva under en ordning, där den stora massan saknar verkligt inflytande på ledningen av vårt ekonomiska liv ( ) Det måste en gång bli så, att klassamhället Sverige avlöses av folkhemmet Sverige (Hansson 1928). Sverige på 1920-tallet bar preg av sterke klasseskiller og stor ulikhet. Folket kunne hovedsakelig deles inn i to grupper: Et velstående mindretall, representert av de borgerlige partiene og en fattig majoritet, med sosialdemokratene på sin side (Westberg 2003: 53). Motsetningene mellom det politisk mektige mindretallet og massene kommer frem i Folkhemtalen fra 1928: Hemmets grundval är gemensamheten och samkänslan. Det goda hemmet känner icke till några privilegierade eller tillbakasatta, inga kelgrisar och inga styvbarn. Där ser icke den ene ner på den andre, där försöker ingen skaffa sig fördel på andras bekostnad, den starke trycker icke ned och plundrar den svage. I det goda hemmet råder likhet, omtanke, samarbete, hjälpsamhet. Tillämpat på det stora folk- och medborgarhemmet skulle detta betyda 10

11 nedbrytandet av alla sociala och ekonomiska skrankor, som nu skilja medborgarna i privilegierade och tillbakasatta, i härskare och beroande, i rika och fattiga, besuttne och utarmade, plundrade och utplundrade (Hansson 1928). For Hansson er først og fremst det goda folkhem kjennetegnet av at folk er like likhet i betydningen av et samfunn som ikke er inndelt etter klasser (Dahlqvist 2002: 460). Klasseegoismen måtte vike for en ny känsla av gemenskap med andra medborgargrupper (Karlsson 2009: 3). Dette illustreres til høyre i modellen. Likhet forsøkes å gjøres til et moment i den sosialdemokratiske diskursen forstått som økonomisk og sosial likhet, slik Hansson omtaler det i forbindelse med folkhemmet : Det svenska samhället är ännu icke det goda medborgarhemmet. Här råder visserligen en formell likhet, likheten i politiska rättigheter, men socialt består ännu klassamhället och ekonomiskt råder fåtalets diktatur (Hansson 1928). Begrepet likhet har potensielt mange betydninger og vil i enhver diskurs være truet av andre betydningsfastsettelser fra diskursordenen. Den sosialdemokratiske diskursens oppgave var derfor å forsøke en lukning av begrepet, der likhet kun måtte forstås som sosial og økonomisk likhet, når det ble omtalt i forbindelse med folkhemmet. Som vist til venstre i modellen, er likhetens potensielle antagonisme de borgerliges klasseinteresser. Sosial og økonomisk likhet er uforenlig med klasseinteresser. Det er valgt å bruke potensielle antagonismer, ettersom modellen ikke viser når de to identitetene støter sammen. Som man ser i modellen, utgjør Folkhemmet det vi kan kalle et metaforisk nodalpunkt i den sosialdemokratiske diskursen - de andre tegnene i diskursen fyller folkhemmet med mening, samtidig som de selv får sin betydning i forhold til begrepet. 4.3 Den andre egenskapen trygghet Etterhvert skulle folkhem -begrepet omfatte mer enn bare utjevningen av et klassesamfunn. Gjennom utbyggingen av et felles forsikringssystem, skulle det skapes et samfunn basert på mer trygghet for alle gruppene i samfunnet: Den känsla av trygghet til existensen, som förvissningen om bistånd vid arbetslöshet, sjukdom och annan olycka samt på ålderdomen skänker, gör den enskilde mera medveten om 11

12 sitt medborgarskap. Den alstrar också den samhörighet med det allmänna, den hemkänsla, som är kännetecknande för en god demokrati (Hansson 1928). Trygghet som moment i den sosialdemokratiske diskurs kan knyttes opp mot de kjennetegn som ofte forbindes med velferdsstaten et system som tar vare på deg, uavhengig av klasse og bakgrunn. For Hansson bestod folkhemmet av en trygghet som handlet om å ha en følelse av delaktighet i samfunnet. Dette gjaldt særlig for de mest utsatte gruppene i samfunnet (Westberg 2003: 50). Arbeidsledighetstrygden som senere skulle komme, kom som et resultat av den uroen og utryggheten som arbetaren känner inför hotet 6 att berövas möjligheten att forsörja sig själv och sin familj (Westberg 2003: 58). Trygghetens antagonisme er derfor representert av den borgerlige politikken, og da i hovedsak deres arbeidsmarkeds- og sosialpolitikk (Westberg 2003: 69) som kun tilgodeså de privilegerte og ikke folket som helhet. Også her vil tryggheten som moment stadig utfordres av elementer i diskursorden. Trygghet for den borgerlige diskursen på 1920-tallet var etter alt å dømme noe helt annet et sosialdemokratenes minstetrygghet som skulle tilgodese alle. 4.4 Den tredje egenskapen delaktighet Jacob Westberg (2003: 61) siterer en tale holdt av Hansson i 1935, der Hansson poengterer at det som hindrer Sverige fra å bli det goda hemmet for alle svensker, er folkets passivitet og likegyldighet. Innføringen av allmenn stemmerett i 1921 gjorde det mulig for alle å bidra til å påvirke nasjonens politikk. Ideen om at samarbeid måtte til for fellesskapets beste, kan også spores i Hanssons tale fra 1928: Den stora uppgiften för ärlig demokratisk politik är, så som redan sagts, att göra vårt land till det goda medborgarhemmet, med tryggad existens för dem, som där bygga och bo, med allas samverkan för gemensamt bästa (Hansson 1928). Folkhemmet i den sosialdemokratiske diskursen kan forstås som et samarbeidsprosjekt. I det goda hemmet er alle like mye verdt, alle er delaktige og alle har en viss trygghet om at andre vil hjelpe til når det trengs (Westberg 2003: 59). 6 Hotet er trusselen oversatt til norsk. 12

13 Sammen med likhet og trygghet, søker den sosialdemokratiske diskursen å gjøre delaktighet til moment gjennom lukning, ved å utelukke alternative betydningstilskrivelser fra diskursorden. Ettersom den borgerlige diskurs representerer en folkelig minoritet, vil delaktighet mest sannsynlig ikke forstås som en oppfordring til at flertallet må bidra i valg. Den potensielle antagonisme for delaktighet som identitet, er passivitet. Det svenske folk kan ikke være delaktige og passive samtidig, og når de støtet sammen oppstår det et antagonistisk forhold mellom disse to identitetene. 5.0 Den sosialdemokratiske diskurs som avleiret makt Nietzsche sa at alt som sies om noe, vokser fra generasjon til generasjon bare fordi folk tror på det, til det gradvis vokser inn i tingen og til sist blir tingens egen kropp (Berg Eriksen 1989: 141). Noen diskurser kan nemlig på enkelte historiske tidspunkt fremstå som helt selvfølgelige, og stå nærmest uimotsagte. De diskurser som er så fast etablerte at man tar dem for gitt, blir betegnet som objektive (Laclau 1990: 34). Denne objektiviteten oppfattes som en avleiret diskurs, ettersom den er et resultat av politisk kamp og politiske prosesser (Jørgensen og Phillips 1999: 48). Folkhemsbegreppet har förvandlats till en egen storhet, något som har givits ett abstrakt liv och mening i sig, som en sorts underliggande och sedan lång tid tillbaka oföränderlig svensk mentalitet (Dahlqvist 2002: 446). Fire år etter folkhemstalen i 1928 ble Per Albin Hansson valgt til statsminister, og folkhemmet ble en samlende for det svenske sosialdemokratiet (Sejersted 2005: 166). Spesielt på 50- og 60-tallet skulle Socialdemokraterna i Sverige ha sine glansdager og ryktene om en den svenske modellen begynte å spre seg, også utenfor landets grenser (Frenander 2007: 5). Socialdemokraternas hegemoniske posisjon i Sverige etter Hansson kan derfor ses på som objektiv og som en avleiret diskurs - man tok deres posisjon i svensk politikk for gitt. Men som Jørgensen og Phillips (1999: 60) argumenterer for, så er det alltid en risiko for at momenter igjen kan bli til elementer, og dermed gjenstand for nye artikulasjoner. I årene mellom 1974 og 1996 opplevde man i Sverige at folkhemmets inntil da sosiale, økonomiske og politiske hegemoni var i gradvis nedgang (Frenander 2007: 2). Folkhemmet -begrepet så ut til å ha mistet sin 13

14 betydning, og det gav ikke lenger gjenklang i den politiske debatten. Socialdemokraterna har gjort spede forsøk på å skape liv i begrepet igjen, blant annet gjennom Göran Person og Mona Sahlins idé om det gröna folkhemmet (Aftonbladet 2005), men uten hell. 6.0 Folkhemmet i en nasjonalistisk diskurs För oss handlar det om en idé en vision. En vision om Sverige som vårt gemensamma hem, Folkhemmet (Åkesson 2011). For mange oppfattes det som direkte provokasjon, når høyreradikale SD bruker folkhemmet som metafor (Hellström 2011: 11). Det kommer ikke som noen overraskelse at SD benytter seg av metaforen, da de i partiprogrammet fra 2011 argumenterer for at nasjonen er den viktigste, eldste og mest naturlige menneskelige fellesskapet etter familien (Sverigedemokraterna 2011). SD ser på seg selv som den logiske arvtakeren til ideen om folkhemmet (Åkesson 2011), og den kommende analysen vil forsøke å vise hvordan SD definerer begrepet. 6.1 Modell av folkhemmet i en nasjonalistisk diskurs Følgende modell tar utgangspunkt i samme modell som ble presentert i den sosialdemokratiske diskurs. Modellens begreper er derfor forsøkt tilpasset de begreper brukt i forrige modell med andre ord en slags deduktiv tilnærming til data, der det er forsøkt å tilpasse innhentet data om SD til modellens allerede eksisterende begreper. Til forskjell fra modellen i den sosialdemokratiske diskursen, omtales nå folkhemmet som nodalpunkt og som flytende betegner. Dette er fordi folkhemmet har vært et element etter slutten på Socialdemokraternas hegemoni, som SD nå forsøker å fylle med innhold og gjøre til moment igjen. I tillegg er diskursorden til den nasjonalistiske diskurs ikke begrenset til ett parti, men til alle andre partier som ikke er enige med Sverigedemokraterna. I motesetning til Socialdemokraterna, kan Sverigedemokraterna sies å være i en anti-political-establishment opposition (Schedler 1996: 303). I motsetning til Sosialdemokratene på 1920-tallet, er ikke Sverigedemokraterna i opposisjon mot ett bestemt parti de er i opposisjon mot alle. Det gjør at deres diskursorden er mindre avgrenset, og kampen om betydningstilskrivelse fra andre diskurser er større. 14

15 Figur 2: Den nasjonalistiske diskursen 6.2 Den første egenskapen likhet/identifikasjon Sverigedemokraterna definierar den svenska nationen i termer av lojalitet, gemensam identitet, gemensamt språk och gemensam kultur (Sverigedemokraterna 2011). Folkhemmet for SD defineres av at folket har en rekke sentrale fellestrekk. Det kan se ut til at det er svenskheten som er det definierande drag som särskiljer vilka som har företrädesrätt till det svenska hemmet (Hellström 2010a: 99). Hva utgjør denne svenskheten for SD? I deres principprogram fra 2005, utdypes viktigheten av at [m]an ska ( ) kunna känna igjen varandra såsom tillhörande samma nation. Nationen utgörs av folket och dess särart. Felles kultur er sentralt for å kunne identifisere seg som svensk og i følge Hellström (2011: 3) er SDs mål å gjøre Sverige om til et land bestående av kulturelt homogene individer. SD strävar efter att skåpa (återskapa, enligt den egentlige terminologin) ett samhälle präglat av kulturell homogenitet och kulturellt lika människor som ska förenas i en 15

16 solidaritetskänsla för det egna folket och för den egna nationen (Hellström 2010a: 94). Betydningen av felles kultur knyttes også opp mot velferdsstaten, ettersom den solidariteten som holder samfunnet gående er basert på identifikation och en stärk känsla av gemenskap (Sverigedemokraterna 2011). Likhet er for SD, i likhet med sosialdemokratene, en viktig egenskap i folkhemmet, men begrepet brukes svært forskjellig. SDs likhetstanke, og tanken om en svenskhet basert på etnisk og kulturell likhet, forsøkes å gjøres til et moment i den nasjonalistiske diskursen gjennom lukning, der begrepets betydning fastsettes. Dette gjøres ved å utelukke begrepets potensielle betydninger som ligger i diskursorden. Socialdemokraterna for eksempel, vil i den nasjonalistiske diskursen befinne seg i diskursorden og vil derfor hele tiden utfordre SDs betydning av likhet i folkhemmet. Hvis man antar at Socialdemokraterna i dag benytter en forholdsvis lik retorikk som under Hanssons tid, vil deres folkhem bestå av sosial og økonomisk likhet fremfor etnisk og kulturell likhet. Ulikhet i form av etnisitet og kultur utgjør potensielle antagonismer for den likhetsfølelsen og identifikasjonen som SD anser som viktig i folkhemmet. För att längsiktig kunne slå vakt om folkhemstanken och välfärdsstaten måste man också slå vakt om den nationella sammanhållingen. Det måste finnas en gemensam identitet i botten ( ) Av denne anledning finns det också en inneboende motsättning mellan välfärd och mångkulturalism (Sverigedemokraterna 2011). Kort oppsummert oppstår det en interessant forskjell og kontrast i de ulike diskursenes syn på hva som kjennetegner folkhemmet : En nasjonalistisk diskurs der forståelsen av folkhemmet bygger på nasjonal og kulturell likhet, mot en sosialdemokratisk diskurs der sosial og økonomisk likhet og inkludering fremstår som de viktigste kjennetegnene (Karlsson 2001: ). 6.3 Den andre betydningen trygghet Under talen i Almedalen i 2011, kritiserer Jimmie Åkesson Fredrik Reinfeldt og den nåværende regjering for ikke å snakke nok om trygghet (Åkesson 2011). Hva SD definerer som trygghet i folkhemmet skiller seg betydelig fra Hansson og sosialdemokratenes forståelse av begrepet. Som det kommer frem av modellen, er det satt en pil mellom likhet og trygghet. Grunnen er at disse to begrepene ofte nevnes sammen, da trygghet for SD 16

17 ser ut til å forutsette likhet. De har en felles antagonisme i multikulturalismen og den økte innvandringen (også eksemplifisert med en pil som knytter de to sammen). SD er ikke motstandere av innvandring per se, men argumenterer for en innvandringspolitikk basert på assimilering. Grunnen er en frykt for et samfunn kjennetegnet av multikulturalisme, som vil føre til segregering, utrygghet og mindre velferd (Sverigedemokraterna 2011). Sverige kan åter bli det goda hemmet ( ) utan utbredd otrygghet ( ) utan gettoliknande stadsdelar där bilar brinner och stenar kastas mot dom som vi betraktade som några av våra främsta samhällsbärare ( ) (Åkesson 2011). SDs bruk av folkhemmet skiller seg fra Hansson, da folkhemmet for SD ser ut til å innebære tanken om et hjem for de som er etnisk homogene, der trygghet kun oppstår dersom vi er like hverandre (Lodenius og Wingborg 2009: 33). I Hanssons sosialdemokratisk diskurs forstås Folkhemmet hovedsakelig som en inkluderende metafor de som holdes utenfor hemmet har en rett til å komme seg inn. Ut i fra en nasjonalistisk diskurs, er det mer nærliggende å forstå begrepet ekskluderende de som allerede er innenfor kan bli, men de som holdes utenfor har ikke automatisk noen rett på å komme inn. Trygghet forsøkes å gjøres til moment i diskursen ved å fokusere på hva trygghet ikke er. Trygghet i den nasjonalistiske diskursen er trygghet fra noe. Trygghet fra etnisk heterogenitet, trygghet fra multikulturalisme, trygghet fra innvandring. Dette skiller seg igjen fra Hanssons tid, der trygghet ble oppfattet som trygghet til. Trygghet til å kunne ha arbeid, trygghet til et minimum av velferdsgoder. Det er ikke dermed sagt at SD ikke bryr seg om denne formen for trygghet, noe de mest sannsynlig gjør. Men, i relasjon til hvordan trygghet forsøkes å gjøres til moment i forhold til folkhemmet som nodalpunkt i den nasjonalistiske diskursen, er det preget av en trygghet fra-argumentasjon. 6.4 Den tredje betydningen delaktighet SD snakker ikke om delaktig i samme grad som Hansson gjorde på 20-tallet, og begrepet kan derfor virke malplassert i den nasjonalistiske diskursen. Det er allikevel tatt med for illustrere et sentralt poeng. SD deler opp folket i to enheter: folket og eliten. Der Hansson og fortidens sosialdemokrater lykkes med å forene folket, har 17

18 de nå i følge SD sviktet folket og selv blitt den nye eliten (Hellström 2010a: 95). Det delaktige folket i en nasjonalistisk diskurs er ikke kun de som stemmer ved valg, men en betegnelse for mannen i gata og folk flest : The SD champions the rights of every Swedish citizen to express themselves freely on issues pertaining national identity, immigration and integration. In their view the man on the street has realized something that the political and cultural elites have neglected and failed to respect (Hellström and Wennerhag 2011: 17-18). SD deler folket opp i den delaktige befolkningen som gjør sin samfunnsplikt ved blant annet å gå på jobb hver dag, og i den ikke-delaktige befolkningen, kjennetegnet av kriminalitets-tilbøyelighet og oppførsel som betegnes som ikke-svensk (Hellström 2011: 19). Den siste kategorien gjelder da stort sett innvandrergrupper, som i følge SD og Åkesson bare vil øke på grunn av elitens passivitet og naivitet: Det har gällt ( ) att göra Europas mest extrema invandringspolitik ytterligare lite extrem. Dit världen går dit går Sverige, sa Fredrik Reinfeldt i måndags. Nja, i det här avseendet är det väl snarare tvärtom. Dit Europa går när det gäller invandringspolitiken pekar regeringen ut som ett ondskans näste och tar istället ett stort kliv i rakt motsatt riktning (Åkesson 2011). SD forsøker å gjøre delaktighet til moment i den nasjonalistiske diskursen ved å referere til folk flest og mannen i gata og hvordan de blir betegnet som oversett av den politiske og naive eliten, og tilsidesatt i spørsmålene omkring for eksempel innvandring. Den potensielle antagonismen - den naive elitens - mål om å skape et pluralistisk samfunn har medfört ett allvarligt hot mot den svenske nationen och dess homogena sammensättning (Sverigedemokraterna 2005). Som det har fremkommet av analysene, blir folkhemmet fylt med forskjellig betydning i de to ulike diskursene. SD forsøker å gjenoppta bruken av begrepet ved å fylle det med nytt innhold. Dette understøtter argumentet om å analysere tekst i sin kontekst, da man ikke nødvendigvis kan ta noe som objektivt og gitt. Et begrep som lengde ble definert som sosialdemokratenes begrep, har nå i diskursteoretiske termer blitt et element, og som er åpen for betydningstilskrivelse. Dette prøver SD bevisst å utnytte i sin politiske retorikk. 18

19 7.0 Diskursteoriens utfordringer 7.1 Validitet Om en forskare ökar förståelsen av sin förförståelse, t.ex genom att lära sig mer om sin egen vetenskapskultur och den sociala kontext i vilken undersökningarna äger rum, ökar också möjligheten till god validitet i studierna (B&B 2005: 35). I følge Hellevik (2006: 183) betegner validitet datas relevans for problemstillingen i undersøkelsen. Til tross for at oppgaven i stor grad er basert på tolkning, anses validiteten som forholdsvis god, da det forventes at de taler og partiprogrammer som er henvist til, er relevante for å forstå begrepet folkhemmet i en sosialdemokratisk og en nasjonalistisk diskurs. I mangel av originaltekster, har oppgaven referert til allerede empirisk arbeid og supplert med annen type tekst, som omfatter blant annet partiprogrammer. Dette vil også bidra til å øke oppgavens validitet. Som Neumann argumenterer(2001: 54) er det i praksis umulig, og en uoverkommelig oppgave, å oppfylle Foucalts råd om å lese alt [og] studere alt. Oppgaven støtter seg derfor til akkurat dét og argumenterer for at det har blitt lest nok, selv om man ikke har lest alt (Neumann 2001: 55). 7.2 Reliabilitet Uavhengig av vitenskapsteoretisk ståsted bør man som forsker være nøye med å forklare hvordan man har kommet frem et konkret resultat (Bergström & Boreus 2005: 353). For de fleste typer tekstanalyser gjør tolkningsaspektet at det stilles spørsmålstegn med oppgavens reliabilitet (Bergström & Boreus 2005: 35). I slike tilfeller blir åpenhet og gjennomsiktighet, i både fremgangsmåte og datainnsamling, desto viktigere. En redusert etterprøvbarhet kan imidlertid hovedsakelig motvirkes ved grundig dokumentasjon av datamaterialet og stringente resonnementer (Jupskås 2008: 69). Bergström & Boreus (2005: 36) argumenterer for at leseren i prinsippet skal kunne rekonstruere den analysen forskeren har gjort, for deretter å trekke egne slutninger. Dette øker oppgavens repliserbarhet (King, Keohane og Verba 1994: 27). For å oppnå dette, kreves det at tolkninger underbygges med sitater og referater fra tekster. 19

20 Denne oppgaven har på redelig vis, forklart hvorfor og hvordan data har blitt innhentet. Oppgaven har i tillegg benyttet et bredt utvalg av kilder, med gjentatt bruk av sitereringer og referering til taler, avisartikler, artikler og bøker. I likhet med Ted Hopf (2002: 29) vil det argumenteres for at den tolkning som er gjort ikke bør anses som mindre fortrolig enn tilsvarende tolkning gjort av andre, med samme kildemateriale. Hvis kildene som er benyttet i denne oppgaven overleveres til en kollega, vil det forventes en stor grad av samsvar mellom de respektive tolkningene, noe som ville gitt oppgaven økt intersubjektivitet (Hellevik 2006: 184). 7.3 Forskerens rolle En annen utfordring knyttet til denne typen oppgave er forskerens rolle. Bryman (2004: 284) påpeker at kvalitativ forskning generelt preges av lite struktur, noe som gjør det at tolkning alltid vil være påvirket av forskerens subjektivitet. Laclau of Mouffes diskursteori ser ikke ut til å bry seg om utfordringen, men det bør allikevel adresseres. Som forsker er man ofte en del av den kulturen man undersøker, og utfordringen blir dermed å fremmedgjøre seg i mest mulig grad fra det materialet man jobber med (Jørgensen og Phillips 1999: 32). Da det ikke legges skjul på at denne oppgavens forsker befinner seg langt fra Sverigedemokraterna på det politiske kartet, kunne det bidra til å problematisere oppgavens argumentasjon, i form av en ensidig fokusering på visse aspekter ved SDs politikk, for å få dem til å passe best mulig inn i eget analyseskjema. Sagt annerledes tolkningen kunne blitt fortolkning til eget beste. Som allerede argumentert for under forrige avsnitt, er oppgavens fordel er derfor at den nettopp benytter andre kilder som støtter opp om egne påstander, og det forventes høy grad av reliabilitet. 7.4 Veien videre På grunn av oppgavens avgrensning i både tid og rom, er det flere ting som ikke lot seg gjøre. I en eventuell senere analyse av begrepet folkhemmet, vil analysen kunne suppleres med Faircloughs begreper om intertekstualitet og interdiskursivitet. Argumentet er at man gjennom kommunikasjon, aldri kan unngå å bruke ord som andre har blitt brukt før (Jørgensen og Phillips 1999: 84). Dette er ikke kun en selvfølgelighet - poenget er snarere at man er interessert i å finne ut i hvilken grad diskurser reproduseres og forandres, ved å trekke på tidligere betydningsdannelser. I en slik oppgave vil det falle naturlig å tillegge oppgaven en konservativ diskurs, og 20

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Å jobbe med språk - om diskursanalyse og tekster som data. Anniken Hagelund

Å jobbe med språk - om diskursanalyse og tekster som data. Anniken Hagelund Å jobbe med språk - om diskursanalyse og tekster som data Anniken Hagelund Presentasjonen Diskursanalyse, diskurs hva er... Tre typer diskursanalyse (etter Winther-Jørgensen og Phillips) Enda flere typer

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

STV4104B Vår 2013. Tekstanalyse. Kort om emnet. Hva lærer du?

STV4104B Vår 2013. Tekstanalyse. Kort om emnet. Hva lærer du? STV4104B Vår 2013 Tekstanalyse Kort om emnet Hvordan forholder statsvitenskapelig forskning seg til tekst? Emnets formål er å gi en innføring i ulike tilnærminger der tekst benyttes som empirisk materiale.

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

VALGFRIHETENS KVALER

VALGFRIHETENS KVALER Temanotat 2003/4: VALGFRIHETENS KVALER En presentasjon av rapporten Valfrihet och dess effekter inom skolområdet, Skolverket 2001 Det svenske Skolverkets tredje rapport om fritt skolevalg ble publisert

Detaljer

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Frafall eller bortvalg?

Frafall eller bortvalg? Kristian Moss Mathisen Frafall eller bortvalg? Nyere begrepsendringer i omtale av frafallsproblematikken i videregående opplæring Masteroppgave i sosialt arbeid 2011 Høgskolen i Oslo, Avdeling for samfunnsfag

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Tale til Sametingets plenumsforsamling

Tale til Sametingets plenumsforsamling Organization for Security and Co-operation in Europe H igh Commi s sioner on Nation al Minorities Tale til Sametingets plenumsforsamling av Knut Vollebaek OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter Karasjok,

Detaljer

Det farlige demokratiet

Det farlige demokratiet Finn Olstad Det farlige demokratiet Om folkestyrets vilkår i Norge gjennom to hundre år Om forfatteren: FINN OLSTAD (født 1950) er dr.philos. i historie og professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

Kommentarer til anførsler fra Tele 2 og Network Norway.

Kommentarer til anførsler fra Tele 2 og Network Norway. Kommentarer til anførsler fra Tele 2 og Network Norway. Professor Tommy Staahl Gabrielsen, Bergen 9. mai 2012 Forord Telenor Norge AS har engasjert meg for å kommentere anførsler til min rapport fra januar

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

Ikke bare si at det er et spill for det er noe

Ikke bare si at det er et spill for det er noe Ikke bare si at det er et spill for det er noe En Goffmaninspirert casestudie av sosial identitet og utfordrende atferd i et bofellesskap for utviklingshemmede Per-Christian Wandås Vernepleier med mastergrad

Detaljer

En bedre kultur for læring - for hvem?

En bedre kultur for læring - for hvem? En bedre kultur for læring - for hvem? En dekonstruksjon av begrepet mangfold sin diskursive flertydighet i St.meld.nr.30 (2003-2004)Kultur for læring Masteroppgave PED 4390 Nina Lewin Vår 2007 Universitetet

Detaljer

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM

Detaljer

Om filosofifagets egenart

Om filosofifagets egenart Noen vanlige betydninger av ordet filosofi : Et standpunkt til en person eller en gruppe. ( Vår filosofi er... ). Ofte vil ha konsekvenser for hvordan man tenker eller prioriterer i sin handling. Livsfilosofi:

Detaljer

Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport

Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport Dag Petter Svendsen 02.10.2012 www.emind.no Folkets og pressens dom over

Detaljer

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Innhold i presentasjonen-artikkelen Målet for artikkelen Demokratisk kompetanse Om, med og til-perspektiver

Detaljer

Hvordan påvirke en politiker. Heidi Nordby Lunde

Hvordan påvirke en politiker. Heidi Nordby Lunde Hvordan påvirke en politiker Heidi Nordby Lunde Hvem skal du påvirke? En revidert presentasjon for deltakere på Frogner Høyres medlemskveld. Uten mailene J Heidi Forutsetning for gjennomslag Hvem er vi?

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04.

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Innholdsfortegnelse: Innledning Oppsummering. Problemstilling Metode og prosess. Egen gruppeprosess. Presentasjon av bedriftene Teori: Data: Drøfting. Metarefleksjon.

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell

Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell Hensikten med en prosjektbeskrivelse Komme i gang med tankearbeidet (valg av tema, problemstilling, teori og empiri) Legge

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer

Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus)

Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Sist oppdatert 05.09.13 Artikkel (_sjanger, _sakprosa) En saklig, informativ

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Ingrid Stock (phd-kandidat, NTNU) Forskerskole på Skrivesenter 2013 Motivasjon hvorfor Kildebruk

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2011. Laggabraxxarna. Lagdeltakere:

FIRST LEGO League. Härnösand 2011. Laggabraxxarna. Lagdeltakere: FIRST LEGO League Härnösand 2011 Presentasjon av laget Laggabraxxarna Vi kommer fra Timrå Snittalderen på våre deltakere er 1 år Laget består av 0 jenter og 0 gutter. Vi representerer Laggarbergs skola

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Undervisningsplan (uvexfac10 - Vår 2012)

Undervisningsplan (uvexfac10 - Vår 2012) Undervisningsplan (uvexfac10 - Vår 2012) Alle forelesninger i GS, Aud I Forelesninger onsdager kl. 10.15-12 Forelesninger torsdager kl. 14.15-16 Dato Undervises av Sted Tema Kommentarer / ressurser 18.01.2012

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Sannsynlighetsbegrepet

Sannsynlighetsbegrepet Sannsynlighetsbegrepet Notat til STK1100 Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Januar 2004 Formål Dette notatet er et supplement til kapittel 1 i Mathematical Statistics and Data Analysis

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland.

Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland. Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland. Dette utdraget er hentet fra lærerheftets innledning, i tillegg til den det pedagogiske arbeidet i tilknytning

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Morsmålet er hjertets språk

Morsmålet er hjertets språk Har morsmålet en egenverdi eller er det kun et verktøy for å lære seg norsk? Vi ser på Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsløftet og Strategiplanen, likeverdig opplæring i praksis!

Detaljer

Intervju som datainnsamlingsmetode Allmenngjøring, segmentering og frihandelsavtalen med Colombia

Intervju som datainnsamlingsmetode Allmenngjøring, segmentering og frihandelsavtalen med Colombia STV 4020: Forskningsmetode og statistikk Øyvind Bugge Solheim Intervju som datainnsamlingsmetode Allmenngjøring, segmentering og frihandelsavtalen med Colombia Høst 2011 Oppgave i forskningsmetodologi

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Politisk påvirkning - under mindretall og flertall Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Kjernen i å lykkes med politisk påvirkning Politisk påvirkning dreier seg om å hevde seg i mengden

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener? Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?» Akademisk pyntesyke En misforståelse at en tekst blir mer akademisk

Detaljer

Apr-13-08. Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008

Apr-13-08. Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008 Apr-13-08 Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008 Apr-13-08 2 Dokumentasjon De voksne sin dokumentajon Barna sin dokumentasjon 1. Observasjon 2. Barneintervju 3. Film 4. Foto 5. Loggbok 6. Bok/perm

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Pengespill i nyhetene

Pengespill i nyhetene Pengespill i nyhetene - en statistisk diskursanalyse Innspill til diskusjon - Bryter statistisk diskursanalyse med Foucaults diskursanalyse? Epistemologisk? Metodisk? I så fall, hvordan? Teoretisk fundament

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

Om å skrive vitenskapelige rapporter

Om å skrive vitenskapelige rapporter Om å skrive vitenskapelige rapporter Per Åge Ljunggren (september 2002) Nysgjerrighet er utgangspunktet for all læring Anonym I den akademiske verden Den vitenskapelige angrepsmåten er viktig Alt arbeid

Detaljer

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects)

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ects) RLE1021 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ects) RLE1022 Etikk (5 stp/ects) Evalueringsform Skrive en bokrapport

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

Maktens tekster. Kjell Lars Berge, Siri Meyer og Tom Are Trippestad (red.) AKADEMISK

Maktens tekster. Kjell Lars Berge, Siri Meyer og Tom Are Trippestad (red.) AKADEMISK Maktens tekster Kjell Lars Berge, Siri Meyer og Tom Are Trippestad (red.) AKADEMISK INNHOLD Siri Meyer SOM DET STÅR SKREVET... Tekst og makt: en introduksjon Noen utviklingstrekk... Makt og tekstproduksjon:

Detaljer

Thomas Kuhn ( )

Thomas Kuhn ( ) Thomas Kuhn (1922-1996) Fysiker og vitenskapshistoriker Hovedverk The Structure of Scientific Revolutions (1962). Hevdet at vitenskapsteori har gitt et svært idealisert bilde av vitenskapene 1 Thomas Kuhn

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Pappa, kom hjem. En diskursanalyse av debatten om fedrekvoten. Charlotte Vartdal. Veileder Jørn Cruickshank

Pappa, kom hjem. En diskursanalyse av debatten om fedrekvoten. Charlotte Vartdal. Veileder Jørn Cruickshank Pappa, kom hjem En diskursanalyse av debatten om fedrekvoten Charlotte Vartdal Veileder Jørn Cruickshank Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Universitetet i Agder og er godkjent som

Detaljer

Høgskolen i Telemark. Quislings gyngehest - Synne Nyhus Asprusten. Mastergradsoppgave

Høgskolen i Telemark. Quislings gyngehest - Synne Nyhus Asprusten. Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Synne Nyhus Asprusten Quislings gyngehest - En diskursanalyse av debatten rundt Quisling-utstillingen vist på Telemark Museum 2007-2008 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Global arkitektur et sted for meg?

Global arkitektur et sted for meg? Global arkitektur et sted for meg? Innlegg på konferansen «Et sted for deg et sted for meg? Bomiljø i spenningsfeltet mellom marked og politikk», arrangert av NFR, 26.8.14 Per Gunnar Røe Professor ved

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Deliberativ politikk

Deliberativ politikk Erik Oddvar Eriksen (red.) Deliberativ politikk Demokrati i teori og praksis TANO Innhold Forord 9 1 Introduksjon til en deliberativ politikkmodell 11 av Erik Oddvar Eriksen Et nytt klima 11 Normative

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

God matematikk og regneopplæring, fra barnehage til ungdomsskole. Innlandets utdanningskonferanse Tirsdag 11. mars 2014

God matematikk og regneopplæring, fra barnehage til ungdomsskole. Innlandets utdanningskonferanse Tirsdag 11. mars 2014 God matematikk og regneopplæring, fra barnehage til ungdomsskole Innlandets utdanningskonferanse Tirsdag 11. mars 2014 Internasjonale tester har løftet opp spørsmålet om hva god matematikkundervisning

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03 1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

Mytenes makt Ligger gårsdagens sannheter til grunn for dagens samferdselspolitikk?

Mytenes makt Ligger gårsdagens sannheter til grunn for dagens samferdselspolitikk? Mytenes makt Ligger gårsdagens sannheter til grunn for dagens samferdselspolitikk? Eivin Winsvold 11. November 2011 Hvorfor vedtar politikerne planer som gir vekst i biltrafikken? Alle er enige om at økende

Detaljer

Kurs i lesesirkler. http://bibliokurs.wordpress.com/ Sandane, 11. september 2013. Foto: Marit Fidje

Kurs i lesesirkler. http://bibliokurs.wordpress.com/ Sandane, 11. september 2013. Foto: Marit Fidje Kurs i lesesirkler http://bibliokurs.wordpress.com/ Sandane, 11. september 2013 Foto: Marit Fidje Litt om meg Camilla Sørbye Rådgiver ved Buskerud fylkesbibliotek - litteraturformidling og inkludering

Detaljer

Denne PowerPointen må ikke kopieres eller distribueres uten forfatterens samtykke

Denne PowerPointen må ikke kopieres eller distribueres uten forfatterens samtykke Denne PowerPointen må ikke kopieres eller distribueres uten forfatterens samtykke Tone Horntvedt Flerkulturelle studier Høgskolen i Oslo og Akershus identitet Idem = å være lik identitet Relasjonell Kontekstuell

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Utvalgsaksiomet, velordningsprinsippet og Zorns lemma

Utvalgsaksiomet, velordningsprinsippet og Zorns lemma Utvalgsaksiomet, velordningsprinsippet og Zorns lemma Dag Normann Universitetet i Oslo Matematisk Institutt Boks 1053 - Blindern 0316 Oslo 13. mars 2007 I dette notatet skal vi gi et bevis for ekvivalensen

Detaljer

Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia

Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia AORG 103 Politikk og forvaltning Pensum Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia *Abbott, Andrew (1988): The system of professions. Chicago: University of Chicago Press.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Per Morten

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 18.03.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200102-41 Per Jarle Stene 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: SPØRSMÅL FRA KONTROLLUTVALGSMEDLEM

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

Kode/emnegruppe: IFO 100 Interkulturell forståelse

Kode/emnegruppe: IFO 100 Interkulturell forståelse Kode/emnegruppe: IFO 100 Interkulturell forståelse IFO 102 Fattigdom og bistand (10 studiepoeng) Dato: Onsdag 03.11.2010 KL 09:00 Gjør rede for hva som menes med godt styresett, og drøft hvordan Norge

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Johannes Bergh & Henning Finseraas 6. mars 2012 Innledning Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har gjort et direkte kjøp av

Detaljer

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612.

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. 14.06.04 Mastergradskurset i sosialpolitikk SA 309 Høstsemesteret 2004 v/steinar Stjernø Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. Eksamen består av en semesteroppgave på ca 15 sider. Denne blir utlevert 8.12

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY100 Årsstudiet i psykologi

Kode/emnegruppe: PSY100 Årsstudiet i psykologi Kode/emnegruppe: PSY100 Årsstudiet i psykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY112 Biologisk og kognitiv psykologi (10 studiepoeng) Dato: Onsdag 12.2. 2014 Kl: 09:00 Gjør rede for sentralnervesystemets oppbygning

Detaljer