Høringsuttalelse fra Musikernes fellesorganisasjon (MFO) Rullering av skolebruksplanen 2016.

Transkript

1 Høringsuttalelse fra Musikernes fellesorganisasjon (MFO) Rullering av skolebruksplanen Ad kap.1 - Generelt Siden MFOs medlemmer blant ansatte i Østfold fylkeskommune med få unntak er ledere og undervisningspersonale ved utdanningsprogrammet Musikk, dans, drama (MD), vil denne høringsuttalelsen i hovedsak, men ikke utelukkende, konsentrere seg om dette utdanningsprogrammet. MFO er glad for at det i høringsutkastet fremheves at kostnadseffektivitet ikke nødvendigvis er synonymt med billigst mulig drift, men også forutsetter riktig/god nok kvalitet. Hva som er riktig og godt nok vil være åpent for vurdering, men følgende faktorer må anses å være grunnleggende for denne avveiingen: Fullført og bestått Kvalitativt gode fagmiljøer At elevene har reelle utdanningsvalg Færre elever som får innfridd førstevalget vil utfordre målsetningen om at flest mulig skal fullføre og bestå. Selv om det i høringsutkastet påstås at det faller utenfor skolebruksplanens rammer å ta stilling til hvilke tiltak som må settes inn for å motarbeide dette, er dette et aspekt som vil kunne medføre uforutsette utgifter. Kvalitativt gode fagmiljøer kjennetegnes like mye av en samarbeidende gruppe lærere med kompetanse innen ulike fag, som av mange lærere med overlappende kompetanse. Det er tidkrevende å etablere godt fungerende samarbeidsstrukturer, og det fordrer også et kontinuerlig arbeid å holde dem ved like. Dette taler for å opprettholde tilbud som fungerer godt. Jernbaneutbygging medføre bedrede kommunikasjoner og kortere reisetider i østlandsregionen. Det vil etter MFOs syn være viktig at Østfold reelt kan tilby et mangfoldig videregående opplæringstilbud, slik at det vil være attraktivt å bosette seg i fylket. Ad kap.2 - Prognoser for elevtallsutvikling Avgjørelser som fattes nå får betydning på lengre sikt. Høringsutkastet anslår elevtallet til å være omtrent det samme i 2022/23 som i dag, etterfulgt av en relativt sterk elevtallsvekst, som forventes å være sterkest i Nedre Glomma. MFO vil derfor advare mot å la kortsiktige konjunktursvingninger få stor innvirkning på de valgene som gjøres med tanke på fremtidig dimensjonering av ulike tilbud. Ad kap.4 - Utredning av et eventuelt salg av Greåker vgs til Sarpsborg kommune Uavhengig av utredningene av et eventuelt salg av Greåker vgs og/eller samlokalisering med kulturskolen i Sarpsborg, er MFOs syn at Nedre Glomma trenger et MD-tilbud. I tillegg til at MDtilbudet på Greåker vært en suksess fra opprettelsen i 1977 til i dag, er elevene i hovedsak rekruttert fra fylkets to største byer med omland. Det ligger utenfor rammene til denne høringsuttalelsen å ta stilling til fremtidig plassering av MDtilbudet i Nedre Glomma, men MFO vil likevel peke på at en flytting av tilbudet, uavhengig av årsak, genererer betydelige investeringskostnader for å erstatte allerede fungerende lokaler på Greåker.

2 Greåker har status som knutepunktskole for blinde og svaksynte, og har en samarbeidsavtale med Statped sørøst på fagområdet Syn. Skolen har egen synspedagog med ansvar for oppfølging og tilrettelegging for elevene, og flere av skolens fellesfagslærere og lærere på ulike utdanningsprogrammer har bygget kompetanse om disse elevenes læringsbetingelser og behov for tilrettelegging gjennom kurs, erfaringer og erfaringsutvekslinger. Skolen gir disse elevene, i tillegg til mobilitetstrening, opplæring i tekniske hjelpemidler og punktskrift, samt punktskriftsnoter for MD-elever. Skolen tar også i mot elever med gjesteelevsgaranti fra andre fylker, og for disse elevene har skolen et eget hus med 4 møblerte hybler for leie. MFO vil uttrykke bekymring for kontinuiteten i samarbeidet med Statped og tilbudet til blinde og svaksynte elever ved et eventuelt salg av Greåker eller en flytting av noen av skolens utdanningsprogrammer. Ad kap.5 - Elevtall pr klasse MFO har vanskelig for å se at stortingsflertallets intensjon bak fjerning av klassedelingstallet skulle være å finansere nye skolebygg på bekostning av det pedagogiske tilbudet. MD på Greåker vgs har allerede noe erfaring med klassestørrelser på 33 og 34. I noen grad medfører en slik klassestørrelse økte utfordringer knyttet til særskilte tiltak overfor enkeltelever som ellers ville ha blitt løst ved hjelp av ordinære pedagogiske grep. Ad kap Musikk/dans/drama (MD) Utdanningsmuligheter og samfunnsbehov Kompetansekravene for å undervise i fag (Udir ) har blitt skjerpet i forhold til tidligere, og for blant andre musikkfaget på ungdomstrinnet kreves det nå 30 relevante studiepoeng for fast tilsatte lærere som er utdannet etter 1. januar Det har i lang tid vært stor mangel på kvalifiserte lærere i musikk i grunnskolen. Musikkutdanning som gir undervisningskompetanse kan en i dag ta ved Norges Musikkhøgskole, universitetene, og ved lærerhøyskolene. MD-tilbudet i videregående skole er viktig for rekrutteringen til denne utdanningen, som skoleverket vil ha økt behov for ved nytilsettinger i fremtiden. "Musikklinjene" ved de videregående skolene i Østfold har gjennom årene opparbeidet seg et godt omdømme innen høyere musikkutdanning. Tidligere MD-elever fra Østfold utgjør en forholdsmessig stor andel av studentene ved både Norges Musikkhøgskole, musikkvitenskapelig institutt ved Universitetet i Oslo og andre musikkutdanningsinstitusjoner, sett i forhold til elevtallet. Programfaget Instruksjon og ledelse gir elevene grunnleggende ledererfaringer som har stor overføringsverdi til andre fag og yrker. Programfaget Musikk i perspektiv utvikler elevenes reflekterende og analytiske evner, og øker deres kulturelle forståelse også i et flerkulturelt og globalt perspektiv. Dans og Drama har tilsvarende programfag som utvikler ledelses- og refleksjonskompetanse. MFO vil derfor påpeke at MD-elevenes studiekompetanse inneholder kvaliteter som ST-elevene ikke får muligheten til å utvikle, siden det innen ST ikke tilbys tilsvarende programfag med tilsvarende grad av estetisk innhold. Videre spiller MD-elevene og -lærerne en viktig rolle i regionenes kulturliv, som deltagere og instruktører i det frivillige kulturlivet, som profesjonelle utøvere, i tillegg til skolenes egne konserter og oppsetninger som kommer publikum til gode. MFO mener at bredde og kvalitet på MD-tilbudet må sikres for at dette skal kunne fortsette.

3 Tilbudsstruktur MFO synes det er beklagelig at tilbudet i Halden foreslås innstilt, og vil utrykke bekymring for ringvirkningene dette vil ha for kulturlivet i Halden-regionen. MFO slutter seg til Fylkesrådmannens forslag med tilhørende begrunnelse om å opprettholde tilbudet i Askim på dagens nivå. MFO vil anbefale at MD fortsatt skal ligge på to skoler i "ytre", og vil forøvrig slutte seg til fylkesrådmannens anbefaling om videreføring i Moss (Kirkeparken) og på Greåker. Disse skolene holder begge svært høy kvalitet, med høyt kvalifisert undervisningspersonale og et stabilt godt og resultatrikt læringsmiljø for elevene. Dette vil også sikre tilbudet en fornuftig geografisk spredning i forhold til folketallet i de ulike regionene. Uavhengig av konjunktursvingninger har MD-tilbudene ved Greåker, Moss og Askim hatt flere primærsøkere enn plasser. For et så vidt ressursintensivt tilbud er dette en ønsket situasjon. Samtidig er det verdt å legge merke til at andelen MD-elever i Østfold fylkeskommune har gått ned fra 3% av samlet elevtall i skoleåret 2008/09 til 2,6% inneværende skoleår. Til sammenligning er landsgjennomsnittet i år 3,1% (kilde: Kostra). MD (og utdanningsprogrammets forløpere) er både her i Østfold og i resten av landet en utdanningspolitisk suksesshistorie, med tanke på så vel søkning som elevenes kvalifikasjoner, motivasjon og resultatoppnåelse. Kostratallene for skoleåret viser at MD på landsbasis er det utdanningsprogrammet med høyest andel fullført og bestått på 86%. Til sammenligning viser den samme statistikken en fullføringsgrad på 77% for studiespesialiserende utdanningsprogram (ST). Østfold fylkeskommunes egne tall for samme skoleår viser at MD på Greåker har en andel bestått utdanningsløp med vitnemål (før utsatte eksamener) på 88%, etterfulgt av Kirkeparken med 83%. MFO vil påpeke at gjennomføringsgraden også er knyttet til innholdet i skolehverdagen. Gjennom instrumentalopplæringen og øvrige veiledningsbaserte undervisningsformer kan elevers psykiske og sosiale utfordringer oppdages tidlig og følges opp tett. Pedagogiske erfaringer tilsier at det gode læringsmiljøet som skapes gjennom arbeidet med de estetiske programfagene har svært positiv innvirkning på arbeidet også med fellesfagene. Denne erfaringen støttes av internasjonal forskning som viser at god opplæring i estetiske fag er læringsfremmende også for andre fag, se for eksempel UNESCO-rapporten The Wow Factor av Anne Bamford (2006). En ønsket videreutvikling for det MD-faglige miljøet er primært knyttet nettopp til økt samarbeid mellom fellesfagslærere og programfaglærere. Dette vil utgjøre en kunstfaglig parallell til fylkeskommunens satsning på det nasjonale FYR-prosjektet innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, som har som målsetting å utvikle fellesfagenes relevans for opplæringen i de ulike programfagene. I høringsutkastet vises det til at i overkant av 60% av MD-elevene er jenter. Siden kjønnsfordelingen er jevnere i søkermassen, vil en reduksjon kunne medføre en ytterligere skjevfordeling mellom kjønnene, og at i særdeleshet færre gutter får innfridd førsteønsket sitt. MFO frykter på bakgrunn av de ovennevnte punktene at et redusert omfang av MD i Østfold vil bidra til økt frafall i videregående skole. MFO vil, forutsatt at tilbudet i Halden legges ned, av geografiske årsaker se det som mest nærliggende at tilbudet i Drama legges til Greåker (subsidiært, forutsatt flytting av MD/samlokalisering med kulturskole, St.Olav/annet sted i Nedre Glomma). Å legge Drama til en skole

4 hvor det ikke finnes andre programområder innen MD, vil verken medføre økonomiske, arealmessige eller skolefaglige gevinster i form av sambruks- og synergieffekter. Det har vært gjort store investeringer på Greåker de siste årene, knyttet til den midlertidige omplasseringen av St.Olav-elever. En av sideeffektene av disse investeringene har gjort arealene godt egnet til den MD-virksomheten som Greåker har hatt siden opprettelsen av den daværende musikklinjen i Om MD bare skal finnes ved to skoler i Østfold vil MFO stille spørsmål ved at det i høringsutkastet antas at det vil være mest hensiktsmessig å videreføre tilbudet bare i Moss og Askim. Nedre Glomma har det største elevgrunnlaget, og høyest prognoser for fremtidig elevtallsvekst fra Om de to gjenværende tilbudene begge skal ligge i ytterkanten av fylket, vil man i så fall måtte regne med at flere elever får betraktelig lengre daglig skolevei, som igjen medfører en økt belastning for de elevene det vil gjelde, samt økte utgifter til skoleskyss. En vesentlig neddimensjonering av MD-tilbudet vil medføre en betydelig problematikk knyttet til overtallighet blant høyt utdannet, men spesialisert personale. Dette vil i sin tur få negativ betydning for kulturlivet i lokalmiljøene, både ved at kompetansen etter hvert vil forsvinne, og på grunn av skolenes aktivitet som kulturtilbyder. Slik vil dette i særdeleshet påvirke det frivillige kulturlivet i negativ forstand, men også gi et smalere tilbud for publikum. I Østfold vil dette merkes spesielt godt. Bortsett fra Akershus, er Østfold det fylket med lavest netto driftsutgifter til kultur pr. innbygger, og ligger godt under landsgjennomsnittet også når det gjelder brutto driftsutgifter pr. innbygger (Kostra). Østfold har allerede i dag ikke noen kraftig satsing på MD sammenlignet med andre fylker, og andelen elever i MD i Østfold har som tidligere nevnt allerede gått ned fra 3% skoleåret 2008/09 til 2,6% inneværende skoleår. En ytterligere nedskalering av omfanget, som skissert i høringsutkastets "minimumsløsning", vil med stor margin gjøre Østfold til fylket med færrest MD-plasser i hele Østlandsregionen, og bare undergått av Hordaland og Finnmark på landsbasis (Kostra). Konsekvensen av en slik reduksjon av antall musikkplasser vil være at ungdom i Østfold får et langt dårligere tilbud enn om de var bosatt i et annet fylke på Østlandet. MFO vil advare mot å dimensjonere MD-tilbudet i fylket basert på kortsiktige konjunktursvingninger og en ensidig vektlegging av at et antatt potensiale for arealeffektivisering. MFO vil likevel ikke, gitt at den økonomiske situasjonen ikke bedrer seg vesentlig, anbefale noen volumvekst innen MD utover dagens nivå når den antatte store elevtallsveksten kommer i Ad kap. 7 - Valgfag i praktisk-estetiske fag MFO vil slutte seg til Fylkesrådmannens vurdering på dette punktet, med en bemerkning: Siden det i gjeldende læreplanverk ikke finnes noen valgfagsordning, blir det spesielt viktig å ikke underdimensjonere de utdanningsprogrammene som inneholder praktisk-estetiske fag: DH, KD, MD og MK (sistnevnte er utelatt i høringsutkastets oversikt over utdanningsprogram med praktiskestetiske fag). Den tidligere nevnte UNESCO-rapporten (Bamford 2006) underbygger dette. 28.april 2016 Jan Ragnar Storheim for Musikernes Fellesorganisasjon (MFO)

5 Sarpsborg Til Egil Olsen: Innspill til høringsrunde av Skolebruksplanen. Bibliotekarforbundet (BF) Skolebibliotektjenesten er en ressurs som er til for alle elever. Våre to hovedoppgaver, støtte til utvikling av informasjonskompetanse hos elevene og støtte til utvikling av leseferdigheter, blir viktigere og viktigere. De to NOU ene om «Fremtidens skole», NOU 2014:7 og 2015:8, understreker at kildekritisk vurderingsevne og digital dannelse er temaer som må bli mer sentrale i skolen i årene framover, og Østfold fylkeskommunes strategi «Læring og mestring med digitale tjenester» stadfester at ledelsen ved skolene skal legge til rette for at skolebibliotekenes kompetanse brukes inn i dette arbeidet. Det ser ut til at nye læreplaner vil legge økt fokus på disse temaene, og med skolebiblioteket som en støtte for lærerne i dette arbeidet, legger skolen til rette for at alle elever får en grunnleggende og likeverdig opplæring. Skolebibliotekets arbeid med lesestimulering er vesentlig og nødvendig i en tid da forskningen viser at mange norske elever mangler funksjonelle leseferdigheter. På flere skoler legger skolebiblioteket til rette for mengdelesing i form av leseprosjekter for hele årstrinn. På alle skoler (antar jeg?) gis det tilbud om bokprat for klasser, og bibliotekarene driver formidlingsarbeid rettet mot enkeltelever. I tillegg til disse to store og krevende oppgavene, har skolebiblioteket ansvar for utlånet av samlingen av trykte læremidler, et arbeid som krever fokus i større eller mindre grad hele skoleåret. Viktigst av alt for å kunne gjennomføre dette arbeidet er tid. Vi må derfor ikke miste ressurser, selv om det skulle være sånn at noen ansatte velger sammenslåingstidspunktet til å gå av. Hans-Petter Storemyr Tillitsvalgt Bibliotekarforbundet.

6 Kristin Hermansen Josefsen Fra: Sendt: Til: Emne: Viktighet: Innspill til rullering av skolebruksplanen. Klassestørrelser Delta er sterkt bekymret for forslaget i skolebruksplanen der det foreslås å endre elevtallet til 20 elever på yrkesfag og til 34 elever på studieforberedende/studiespesialiserende program. I møte med tillitsvalgte, onsdag 11. mai 2016, vises det til forskning som sier at dette kan fungere bra. Visse forutsetninger må ligge til grunn i denne forskningen. Mitt spørsmål er derfor; ligger de samme forutsetningene til grunn hos de videregående skolene i Østfold fylkeskommune? At det kan fungere bra er ikke godt nok. Delta oppfordrer arbeidsgiver til å lytte til de som hver dag jobber med elevene ute på skolene. De som kjenner det på kroppen. De som i dag tilrettelegger og gjør en stor jobb for å få elevene til å fullføre og bestå. De er de best kvalifiserte til å uttale seg om ev. økning av elevtallet. En økning av elevtallet vil også legge større press på lærerne. Årene med videregående utdanning er viktige år for elevene. Det viktigste i videregående opplæring må være å gjøre skolen interessant for alle elevene, levere kvalitet i undervisningen til alle elevene, og sørge for at flest mulig elever fullfører og består. Delta tror dette blir vanskelig å gjennomføre dersom elevtallet øker, og fraråder derfor dette. RM og MD Undertegnede er av den oppfatning av at det vil være meget uheldig dersom både RM og MD blir nedlagt ved Halden videregående skole. Halden er en kommune helt i ytterkant. Nettopp av den grunn burde Halden videregående skole få inneha en viss bredde i sitt tilbud, dvs. de burde også kunne tilby praktisk, estetiske fag. Halden innehar en sterk identitet til musikk og drama. Det er et særdeles stort musikkmiljø i Halden som preger bybilde i særdeles stor grad. MD elevene har i mange år vært viktige bidragsytere til det lokale kulturlivet, og de setter et stort positivt preg på byen. Interessen for musikk og drama starter i ung alder gjennom tilbud som kor og korps m.m., men også gjennom bl.a. Halden kulturskole, Veslefrikk barne og ungdomsteater, Rockehuset, Halden talentet en årlig sangkonkurranse mellom ungdomskolenes elever, det årlige arrangementet «Unge Folk I Halden» i Fredrikshalds teater som viser frem byens unge talenter for fullsatte saler, det årlige arrangementet «Folk I Halden» som spiller for fulle hus i Brygga kultursal flere dager til ende, og som viser frem bredden av Haldens musikere, den årlige julecd`en som blir gitt ut hver jul, «Jul I Halden», med Haldens talenter unge som eldre. Musikk og drama interessen for de unge i Halden starter altså lenge før de kommer til videregående opplæring, og av den grunn burde ungdommen også ha en mulighet til denne utdanningen i egen by. En by som er stolt av og verner om sitt kulturliv. Elevene på MD samarbeider bl.a. også med opera Østfold og Det Norske Blåseensemble. Mvh Ine Merete Kvitnes fylkestillitsvalgt Delta Østfold fylkeskommune Telefon: Direkte Mobil Mailadr.: inekvi@ostfoldfk.no 1

7 Internett: Delta en arbeidstakerorganisasjon i YS. 2

8 Til Østfold fylkeskommunes politikere Skolebruksplanen bygger ned et miljø Forestillingen som i 2015 ble satt opp i forbindelse med byfeiringen var skrevet av Tord Akerbæk, og ble gjennomført i samarbeid med Halden vgs. avd. Risum. Utgangspunktet var en teaterforestilling om byens industrihistorie. Det som ble verdt å merke seg var to viktige punkt: 1. En oppsetning med et slikt omfang og egenart ville ikke latt seg gjennomføre uten dramaavdelingen ved Halden vgs. 2. Oppsetningen var mulig fordi Halden vgs. avd. Risum gjennom en årrekke har bygd opp et kontaktnett og en lokalkunnskap nettopp for slike formål. Gjennom en rekke lokale festivaler og produksjoner har Halden vgs. avd. Risum, bygd opp ikke bare sin egen, men også sine samarbeidspartneres kompetanse. Dette er med å drive et utøvende miljø som strekker seg langt utenfor skolens vegger. Skolen kan nå trekke på ressurser fra det samme miljøet; elevene på drama fikk gjennom oppsetningen anledning til å arbeide sammen med profesjonelle skuespillere, i direkte kontakt med dramatiker, scenograf og oppdragsgiver. Hvis de kreative linjene i Halden legges ned, vil et verdifullt pedagogisk og skapende miljø forsvinne. Vi er redd det vil ta lang tid å bygge opp noe tilsvarende. Skolen på Risum er godt over hundre år gammel. Istedenfor å stirre seg blind på bygningenes tilstand, bør man se det positive i en lang tradisjon. Selv om skolen formelt er underlagt Halden vgs, så utgjør den i praksis en selvstendig enhet med egen kultur, egne tradisjoner og stolthet. Disse tradisjonene bør det bygges videre på. Historien og den lange kontinuiteten er en umistelig ressurs. Det tar tid å bygge opp et godt fagmiljø. Det kan rives ned med et enkelt ubetenksomt vedtak. MDD på Risum har en stor betydning for lokalsamfunnet. Å samvirke med samfunnet rundt har vært og er en vesentlig del av skolens profil. Her har elevene lært å bli aktive samfunnsborgere - i tillegg til å bli habile kulturutøvere. Dette har skjedd gjennom kulturfestivalen Bom-kræsj-bang og deltakelse i et utall lokale kulturarrangementer. Dette samvirket gir positive vekselvirkninger mellom skolen, lokalsamfunnet og det lokale næringslivet, noe som er viktig for tilbakeflytting og befolkningsvekst i Halden kommune. Haldens kulturliv har endel kjerneinstitusjoner som alle står i fare; DNBE, Opera Østfold, Kulturskolen, Korpsmiljøet, Rockehuset, og MD på Risum. Faller Risum så er det store sjanser for at hele miljøet går under. Dette vil være fatalt for et allerede hardt prøvet lokalsamfunn. Slik vi ser det vil fylkeskommunen undergrave sin egen legitimitet ved å gå til angrep på et lokalsamfunn på denne måten. Istedenfor å strupe eller nedlegge miljøet ved Risum, bør det styrkes og utvides. Ikke bare må avdelingen styrkes. Den må få en garanti for forutsigbarhet og videre drift. Halden Kulturråd tar avstand fra ideen om å samlokalisere Halden Videregående Skole. Tvert imot bør Risum gjenopprettes som selvstendig skole med egen rektor

9 Skolebruksplanen bygger ned skoletilbudet i Halden Det er bekymringsverdig at skolebruksplanen nesten uten unntak omtaler Halden vgs. Avd Risum med negativt fortegn. Det brukes mye plass til å forsvare flytting av linjer, ved å henvise til teknisk stand, og kostnader for drift og vedlikehold. Selv i de få tilfellene det skisseres et forsøk på løsning som gagner Halden (som relokalisering på Porsnes), velger man i samme åndedraget å påpeke ekstrakostnader ved leie og begrensninger i mulighetene for utbygging av eksisterende bygningsmasse. Man sitter igjen med følelsen av at noens vilje overskygger alt annet. Bygningsmassen på Risum Det skrives mye om den dårlige standarden som er på bygningene på Risum. Det er det selvfølgelig vanskelig å argumentere mot, uten å være fagmann eller ha leid inne en sådan. Bygg C, som er basen for dans og drama, sto ferdig i 1997 og inneholder en fullt moderne Blackbox med påkostet lys- og lydanlegg. Videre er det to moderne dansesaler med lydanlegg og dempet dansegulv. Under tid er Blackbox påkostet med ytterligere profesjonelt lyd- og lysanlegg. Disse lokalene har ennå lang levetid. Å legge ned denne avdelingen med fullt fungerende moderne bygg fremstår som dårlig langtidsplanlegging og elendig økonomistyring. Konklusjon Halden Kulturråd stiller seg svært negativ til flyttingen av MD fra Halden vgs. avd. Risum til annen skole og by. Rådet mener derimot fortsatt at denne avdelingen burde styrkes og gis en mer selvstendig rolle. Det vil ikke bare ha betydning for Halden men for hele fylket. En flytting av hele utdanningsprogrammet vil sette kompetansen og miljøet mange år tilbake. Halden Styret i Halden Kulturråd

10 LY s kommentarer til høringssvar i forb. m rullering av Skolebruksplanen (klipp fra rektors kommentarer i kursiv) Mysen videregående skole LY på Mysen videregående skole stiller oss bak rektors tilsvar, men ønsker å kommentere ytterligere i forhold til de avdelinger der vi har medlemmer. Vi er bekymret over stadig redusering av klasser/tilbud i Indre Østfold. Som arbeidsgiver mener vi at Østfold Fylkeskommune forårsaker at lærerne i flere år har hatt et stort press og usikkerhet om endringer i tilbudsstrukturen. Dette skaper et dårlig arbeidsmiljø. Vi mener at lærerne har krav på mer forutsigbarhet enn dette. Dette har også tidvis ført til personalmessige konflikter, og uro vedrørende overtallighet. Pkt. 6.8, 6.12,7.0 Estetisk avd. på Mysen videregående skole er den eneste skolen i Østfold som har egnete spesialrom som sløydsal, keramikkrom, grafikkrom og fotostudio. Disse spesialverkstedene brukes av mange, i ulike oppgaveløsninger og vi har også lærere med stor fagkompetanse innenfor fagene. Vi finner det her naturlig å minne om departementets stortingsmelding nr. 28 om fag, fordypning og forståelse. Der blir det presisert at de praktisk estetiske fag er sentrale og en viktig del av opplæringen. Tradisjonelt har avdelingen på Mysen videregående skole vært en stor og viktig avdeling, og vi mener at dette er viktige argumenter for at disse fagene styrkes/ opprettholdes på Mysen. Det nye studieløpet Kunst, design og arkitektur (KDA) bør opprettes på Mysen. Dette er heller ikke et dyrt tilbud, da det er mest fellesfag i alle 3 årene. Tilbudet var lagt til Mysen videregående skole tidligere, men ble tatt vekk pga. få søkere. (Tilbudet den gang var vanskelig for elevene å orientere seg om da det ikke fremsto som søkbart da det var nytt, og «Bortgjemt» i katalogen over søkbare tilbud.) Elever i Indre Østfold regionen bør ha samme muligheter for nærhet til praktisk/ estetiske tilbud som elever i nedre Glomma regionen. Det er ikke praktisk mulig for elever å pendle pga. dårlige kollektive løsninger. (Vi har erfart at en del elever har forsøkt, men gitt opp på grunn av tungvinthet og for lang reisetid) Vi mener også det er viktig for alle elever på videregående skoler å kunne velge PFO på tvers av studieløp, derfor må vi ha en «grunnpakke» med tilbud for å kunne finne fleksible ordninger. Design og håndverk: Dette utdanningsprogrammet har over år hatt lave søkertall, og Mysen har gjennom de siste årene avviklet flere klasser. Som den eneste av skolene som tilbyr DH vg1, har Mysen for kommende skoleår flere primærsøkere til vg1 enn hva vi kan tilby av elevplasser.

11 Vi opplever at utdanningsprogrammet er under kontinuerlig vurdering, og dette er meget krevende for både lærere og elever. Fagmiljøet opplever at de har liten status i skolelandskapet, og at de blir en stadig salderingspost. Det er ikke å komme fra at tallene for sluttere og ikke-bestått er høyere på DH enn andre steder. Noe av forklaringen kan være at DH ikke vurderes som aktuelt for alle de som ønsker studiekompetanse. De har mulighet til å søke Kunst, design og arkitektur, men dette tilbys ikke på Mysen vgs. Skolen har kompetansen til å gi dette tilbudet, og det kunne være med på å øke status for fagene de representerer. Det nye medieproduksjonsfaget som tilbys fra august 2016, forventer vi skal gi et løft til Design og håndverk. Siden skolen har et godt utstyrt og godt fungerende tilbud innen Medier og kommunikasjon, vil forutsetningene for å lykkes være gode. I høringsbrevet fastslås det at tilbudet innenfor DH på Mysen er dyrt sammenliknet med Glemmen. Dette er skolen klar over, og for 2016 er det allerede iverksatt betydelige tiltak for å kutte kostnader. Disse vil bli fulgt opp og vurderes fram mot nytt budsjett for Skolen mener det er rimelig at det ikke skal være så store forskjeller på enhetskostnader mellom skolene, og tar til etterretning den bestillingen vi har fått med å se på kostnadsnivået. Videre i høringsbrevet fremmes det en mulighet for å flytte tilbud i vg3 Interiør fra Mysen til Glemmen. Vi har et godt fagmiljø med god kompetanse på området. Denne kompetansen benyttes også i vg2 Interiør og utstillingsdesign samt på Medieproduksjon. Reduksjon av en klasse vg3 Interiør vil derfor få konsekvenser også for de øvrige tilbudene. I mine innledende kommentarer har jeg omtalt den trenden i retning sentralisering som jeg mener er uheldig av flere grunner. Argumentene gjentar jeg ikke her, men jeg håper at det vurderes som en rimelig ordning at noen av spesialtilbudene også kan lokaliseres til indre Østfold. Når det gjelder det fremtidige tilbudet på DH, vurderes det i høringsbrevet at det kan gjennomføres ytterligere innskrenkinger og overføring elever til HO og RM. Slik jeg kjenner elevgrunnlaget per i dag tror jeg at det vil føre til økt frafall. Det er relativt ulike egenskaper hos elevene som skal utvikles hos elever på HO eller RM og DH. DH skiller seg på vesentlige områder fra de øvrige utdanningsprogrammene med sin vekt på kreative fag, og er et viktig tilbud til den elevgruppen som ønsker dette. De opplever ikke at andre alternativer er tilpasset deres ønsker og behov. Design og håndverk tilbys nå på 3 skoler. En videre nedbygging på Mysen vil svekke fagmiljøet og tilbudet ytterligere, og det kan stå i fare for å ikke ha livets rett dersom det reduseres til et minimum. Elevenes gjennomføringsevne vil svekkes tilsvarende. Jeg stiller meg det spørsmål om det er ønskelig at vi ender med 2 skoler som tilbyr DH, begge plassert i samme region. Det vil i så fall bety at mange av de elevene vi gir et tilbud på DH i dag, føler seg nødt til å søke annet utdanningsprogram. Pkt 6.5 Vi stiller oss bak rektors uttalelse om reelt 3 klasser VG1 og 1 klasse VG2 byggfag på Mysen. Vi mener også her at det bør klargjøres og tas til følge at det tidligere har vært presentert at byggfag skal styrkes /legges til Mysen. Bygg- og anleggsteknikk: I høringsbrevet står det at Mysen vgs skal tilby 2 klasser Bygg- og anleggsteknikk vg1 kommende skoleår, men det korrekte tallet er 3 klasser. På samme måte som for TIP ønskes en rask avklaring på tidsperspektivet for overføring. Som jeg omtaler under Service og

12 samferdsel er det svært viktig å kunne etablere egne lokaler til utdanningsprogrammet på hovedskolens område. Igjen vil jeg vise til at masterplanen for Mysen snarlig vil bli ferdigstilt, og at planer for etablering av hensiktsmessige undervisningslokaler ligger klare. For å lykkes med hovedmålet om at flest mulig skal gjennomføre og bestå med best mulig resultat, har det stor betydning at vi får ferdigstilt planer om bygg og overføring av utdanningsprogram mellom skolene. Jeg har ingen øvrige kommentarer til høringsbrevet. Pkt 8.0 Borg vgs avd for multifunksjonshemmede - Spesialpedagogikk. LY mysen videregående skole, finner det svært merkelig at det i høringsdokumentet ikke er nevnt at Mysen videregående skole også har en forsterket avdeling. Denne avdelingen er tidligere omtalt som et kompetansesenter for IØ, og skolen har prognoser som viser en tiltagende økning i elevmassen. Forsterket enhet/allmenpraktisk tilbud: I Skolebruksplanen som ble vedtatt i februar 2015, fikk Mysen ansvar for å være kompetansesenter for funksjonshemmede i indre Østfold. I dette høringsbrevet omtales tilbudet på Borg spesielt, men det er viktig for meg å påpeke at de samme rammevilkår som tenkes for gruppen på Borg vgs, også må gjelde for tilsvarende grupper ved andre skoler. Mysen vgs har de siste årene hatt en enorm vekst i elevgruppen på APR. På to år har elevtallet økt fra 13 til 37 elever. En av årsakene er at elever som tidligere fikk tilbud om videregående opplæring på Mortenstua skole, nå tilhører Mysen vgs. Denne elevgruppen har rettigheter og behov som vanskelig kan vurderes i et generelt innsparingskrav. Følgene av dette er at ressurser må hentes fra andre utdanningsprogram og områder for å gi elevene på APR det opplæringstilbudet de har krav på etter lovverket. Det ble først antatt at det kom en kortvarig betydelig vekst som skulle avta, men de siste tilbakemeldingene tilsier at vi må påregne en stor elevgruppe på APR over flere år. Kriminalomsorgen LY mener at den kompetanse Mysen videregående skole har ved ulike programområder, må opprettholdes og forsterkes. I et langsiktig og økonomisk perspektiv er vi tjent med at skolens nåværende kompetanse, og tilbud opprettholdes. Skolen er ansvarlig for undervisningsavdelingen, og vil få en stor vekst med den igangsatte byggingen av nytt fengsel. Undervisning i kriminalomsorgen/fengselsundervisningen: Mysen har ansvaret for undervisningen i kriminalomsorgen ved Indre Østfold Fengsel avdeling Eidsberg og Trøgstad. For tiden er avdelingen i Eidsberg under en omfattende ombygging siden de skal fungere som avlastningsfengsel for Oslo. Antall soningsplasser utvides fra 17 til 100, og undervisningsavdelingen ved Mysen vgs vil få en betydelig vekst. Denne avdelingen er godt organisert og drives meget kostnadseffektivt sammenliknet med andre. Mysen vgs har tidligere stilt seg åpne for drøftinger knyttet til en evt endring av ansvar for tilsvarende undervisning når Borg vgs skal avvikles. LY Mysen vgs Tove-Lill Grefslie, tillitsvalgt

13

14 Innspill vedrørende skolebruksplanen NITO representerer hovedsakelig lærere på yrkesfag innenfor Bygg- og anleggsteknikk, Elektro og Teknikk/industriell produksjon. Innspillene under vektlegger de faktorene som vil påvirke Nito s medlemmer i deres utførelse av det daglige arbeidet med elevene og undervisningen i verkstedet. Vedr. pkt.5: Elevtall pr. klasse Elevtallet på yrkesfag er i dag hovedsakelig elever pr. klasse, dette varierer noe avhengig av størrelsen på verksteder. Det er noe variasjon på skolene i forhold til verkstedenes areal, utforming og innredning. I skolebruksplanen blir det nevnt at forslaget om gjennomgående å øke antall elever i klassene til 20 elever, både er et skolefaglig og økonomisk bedre forslag enn å ha sammenslåtte klasser i fellesfag. Nito mener at en økning til 20 elever i klassene på utvalgte yrkesfag ikke er et godt forslag, hverken når det gjelder det sikkerhetsmessige aspektet eller det faglige og pedagogiske aspektet. I tillegg vil dette påvirke hverdagen til kontaktlærere og den enkelte faglærer i stor grad. Sikkerhet I skolebruksplanen er det innenfor TIP og BA ikke foreslått endring i elevtall. Punktene under peker derfor på utfordringer med sikkerhet innenfor elektro. - Kompetansemålene i læreplanene krever at alle elever skal gjennomføre praktisk arbeid i verkstedet som en del av opplæringen. - Dagens klassestørrelser på inntil 15 elever er utfordrende for faglærere i dag. Dette var svært merkbart allerede da man vedtok å øke fra 12 til 15 elever for en del år siden. - Våre elever er i aldersgruppen år, og har svært ulike forutsetninger for å gjennomføre praktisk arbeid på en forsvarlig måte, og mange elever må følges tett opp i praksis av faglærer for å unngå farlige situasjoner. - Det anbefales et antall på færre elever pr. faglærer ved praktisk arbeid enn det som praktiseres i dag, dette for å ha god oversikt og kontroll på det som skjer i verkstedet og for å ivareta sikkerheten til elevene. - Hvert år skjer det ulykker med strømgjennomgang i verkstedene, både i sterkstrømsfagene installasjon og automasjon, og i svakstrømsfaget data- og elektronikk. En økning på 5 elever i klassene vil ikke redusere ulykkesstatistikken, med mindre det er flere faglærere i verkstedet under praktisk arbeid. Det er ikke sikkerhetsmessig forsvarlig å jobbe med praktisk arbeid i verkstedene ved økt elevtall i klassene.

15 Faglig og pedagogisk kvalitet Elever velger yrkesfag fordi dette er et praktisk skoletilbud. Flere elever pr. klasse må nødvendigvis føre til en reduksjon i tid på praktisk arbeid pr. elev. Dette vil påvirke flere faktorer: - Mindre tid på praktisk arbeid fører til lavere motivasjon hos elevene. - Teorisvake elever blir tvunget til å gjøre flere teoretiske oppgaver, der disse elevene ofte scorer lavere på karakterskalaen enn i praksis. - Faglærer får vesentlig mindre tid til tilrettelegging og oppfølging av hver elev. - Sannsynligheten for at flere elever ikke vil få fullført og bestått er stor. - Mindre tid på praktisk arbeid i fagene gir elevene dårligere grunnlag for å utføre fagarbeid med god kvalitet. - Elever fra skoler i ØFK vil komme dårligere ut i arbeidsmarkedet i konkurranse med elever fra skoler i andre fylker. - Bedrifter har høye krav til de elevene som skal ut i praksis. En dårligere praktisk opplæring i skole senker det faglige nivået til elevene, noe som vil påvirke muligheten for at bedrifter vil ta imot våre elever. Økt elevtall vil føre til mindre praksis og mer teori i programfagene, noe som er svært uheldig for de elevene som søker yrkesfag. En økning er kun faglig og pedagogisk forsvarlig dersom elevene får utplassering i bedrift allerede fra Vg1 slik vekslingsmodellen legger opp til. Endringer for kontaktlærere og faglærere I skolebruksplanen er økonomiske innsparinger en av hovedårsakene til at det foreslås økte klassestørrelser. Det er nevnt at det vil bli noen kostnader i forbindelse med eventuelle ombygginger av verksteder og klasserom, og at det må påregnes noe ekstra midler for tilpasset opplæring innenfor utdanningsprogrammene Helse/oppvekst og Service/samferdsel. Det er ikke nevnt noe om hvordan økt elevtall i klassene vil påvirke hverdagen til både kontaktlærere og faglærere, og om det er tenkt noen ressurser til dette. Kontaktlærer En økning i klassene på 5 elever der det i dag er 15 er en økning på ca. 30%, noe som vil medføre et merforbruk av tid for kontaktlærer i samme størrelsesorden dersom kontaktlærer skal utføre kontaktlærerjobben slik den utføres i dag og slik instruksen sier. Kontaktlærerressursen i dag er 1,5 timer pr.uke i 38 uker, totalt 57 timer i året. Dette utgjør 3,8 timer pr.elev gjennom året på 15 elever.

16 En kontaktlærer bruker ca timer på å utføre jobben som kontaktlærer i et skoleår, vesentlig flere timer enn det ressursen tilsier. Arbeidet inkluderer: - Planlagte elevsamtaler - Uforutsette samtaler med elevene som påløper hver uke - All oppfølging med fravær og varselbrev - Konferansetimer - Foreldremøter - All kommunikasjon med foresatte utenom konferansetimer - Alle andre oppgaver kontaktlærer blir pålagt å gjennomføre i løpet av et skoleår. En kontaktlærer som får 30% økning i arbeid, må også få en tilsvarende økning i tidsressurs, eller en reduksjon i antall arbeidsoppgaver. Faglærer Faglærere som underviser i yrkesfag vil også få en arbeidsøkning på 30%. Underveisurdering av elevene både i teori og praksis tar mye tid. Det er viktig å understreke at en lærer som er kontaktlærer også er faglærer i egen klasse i tillegg til faglærer i en eller flere andre klasser. - En faglærer bruker i gjennomsnitt 20 min. pr. elev på å vurdere en teoretisk prøve, en innlevering eller et praktisk arbeid. Det gjennomføres et minimum på 6 vurderinger i et programfag i løpet av et år. - I tillegg skal det gis en skriftlig eller en muntlig tilbakemelding til elevene ved flere av vurderingene. Dette gjelder så å si alltid i praktisk arbeid, men også ved teoretiske besvarelser. - Faglærer skal ha minimum 2 fagsamtaler med elevene i løpet av et skoleår. - Med flere elever i klassen blir det mindre tid til faglig oppfølging og tilrettelegging for den enkelte elev. Med økt elevtall i klassene vil en faglærer som har 3-4 klasser få en arbeidsøkning i forbindelse med vurdering og fagsamtaler tilsvarende en ekstra klasse. Dersom faglærer skal løse dette innenfor eksisterende fag- og timefordeling vil det bety vesentlig mindre tid med hver elev. Det må bli færre vurderinger, færre tilbakemeldinger og samtaler med hver elev gjennom året. Mvh Christin Dahlby Karlsen Tillitsvalgt NITO, Østfold Fylkeskommune Faglærer elektro/glemmen vgs. Tlf.: /

17 Vedr rullering av Skolebruksplanen Norsk Lektorlag, avdeling Mysen vgs, takker for muligheten til å komme med innspill til Skolebruksplanen Denne henvendelsen gjelder situasjonen for Design/håndverk (heretter DH) på Mysen vgs. Bakgrunnen for bekymringen er punkt 6.8 i Skolebruksplanen. Her står det: «Vg3 interiør kan flyttes fra Mysen til Glemmen da det som et fylkesdekkende tilbud vil ligge mer sentralt og bedre posisjonert for rekruttering der.» DH har lange tradisjoner på Mysen og har lærere med høy kompetanse innen disse fagområdene. En eventuell flytting av studietilbud for Vg3 interiør til andre skoler i fylket, vil ramme vår skole og fjerne verdifull kompetanse. Det er enkelt å fjerne kompetanse, men en lang prosess å bygge det opp igjen. Vi frykter derfor at det gode fagmiljøet blir nedbygd. Interiørlinja ble startet her i 1998, og er godt innarbeidet ved vår skole. Søkningen for inneværende skoleår er bra (13 elever), og primærsøkere for neste år er pr i dag 12. Det slås i samme punkt (6.8) fast at «Design og håndverk skal ligge på følgende skoler: Kalnes, Mysen vgs og Glemmen vgs». Det er derfor merkelig at man foreslår en reduksjon på DH, for å «bidra til noe bedre søkning til f.eks HO og RM ved skolen.» Fylkesrådmannen legger også vekt på «kostnadseffektivitet og tilpasning til arbeidsmarkedets behov». Dette fungerer også utmerket på Mysen. Elevene får alle praksis i bedrifter og blir fulgt godt opp av faglærer. Dersom tilbudet om interiør flyttes til Glemmen, mister i realiteten våre elever denne muligheten, for avstanden til Indre Østfold blir for lang. Elever som tenker seg et studieløp mot interiør må da ta et annet valg, noe som igjen får ringvirkninger for Vg1 på DH. Å flytte en Vg3-klasse, vil altså kunne påvirke utviklingen for hele avdelingen. Det sies også i 6.8 at Glemmen ligger mer sentralt enn Mysen. For hvem? Ikke for elever i Indre Østfold. Det må være lov å minne om at det pågår en debatt om sammenslåing av fylker til større regioner. Det snakkes allerede i dag mye om en fusjon mellom Østfold og Akershus. Hvis det blir tilfelle, blir Indre Østfold liggende svært sentralt i en større region. Dette er foreløpig på drøftingsstadiet, men hvis kartet forandrer seg om kort tid, er det er viktig å ikke bygge ned tilbud som blir liggende sentralt i en ny region. Norsk Lektorlag, avd Mysen ved Geir Strøm (tillitsvalgt)

18

19 Kristin Hermansen Josefsen Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Takk for innspill. Som dere skjønner er det mange vurderinger som gjøres av framtidig skolestruktur og plassering av ulike linjer i hele fylket. Det er mange hensyn som skal avveies før fylkestinget fatter endelig vedtak i juni. Innspillet fra dere vil følge videre med i de vurderingene som nå skal gjøres. Med vennlig hilsen Odd Roald Andreassen Konstituert fylkesrådmann Mobil Fra: Anna Cecilie Rud Mustorp Sendt: 27. april :34 Til: Odd Roald Andreassen <oddand3@ostfoldfk.no> Emne: Rullering av Skolebruksplanen invitasjon til innspill Odd Roald Andreassen Fylkesrådmann Østfold Fylkeskommune Halden Rullering av Skolebruksplanen invitasjon til innspill Ad flytting av VG3 Apotekteknikk fra Halden videregående skole til Borg videregående skole Som faglærere ved Apotekteknikerlinja Halden videregående skole vil vi gjerne uttale oss om dette forslaget / vedtaket. Vi har blitt orientert om endringen, og er bekymret for konsekvensene for elevene. Bakgrunnen for vedtaket skal etter sigende være at de fleste søkerne de siste årene har kommet fra nedre Glomma området, og for å spare disse for lang reisevei skal linja heretter ligge i Sarpsborg. Linja har lang historie i Halden, den ble etablert i 1974, og har siden den gang utdannet de fleste av de apotekteknikerne som jobber på apotek i Østfold i dag. Elevene har reist hit fra Moss, Spydeberg, Mysen, Sarpsborg og Fredrikstad for noen er veien lang men vi har aldri fått tilbakemeldinger om at dette har gjort læringsutbyttet dårlig. Tilsvarende reiser jo elever fra Halden til Mysen for å gå på helsesekretær eller til Moss for å bli tannhelsesekretærer. Her i Halden har vi nye flotte lokaler, som er helt i tråd med hva elevene vil møte ute på apotek. Vi har et stort «apotek» med selvvalg, direkterreseptur og lab. Mye av interiøret har vi fått i forbindelse med omgjøring av apotek i Halden. Vi merker at elevene trives i dette rommet, og at det er motiverende for dem å jobbe her fordi det er som et «ekte apotek». At undervisningen er virkelighetsnær er viktig, spesielt for de svakeste elevene, og de har vi også mange av. 1

20 Vår bekymring går på hvilke rammer som vil møte oss når vi kommer til Borg, en skole som er planlagt nedlagt. Alt det flotte vi har etablert her i Halden gjennom 42 år (opprettet i 1974) skal strykes ut, og linja skal startes opp med blanke ark. Vi skal flyttes til nye lokaler på en ny skole som aldri tidligere har hatt et slikt tilbud, og av den grunn heller ikke har erfaring med hva som kreves for å drifte dette tilbudet. Er denne hasteoperasjonen til det beste for elevene? Har noen foretatt noen konsekvensanalyser rundt en flytting? Når nå også Helseservice ser ut til å forsvinne fra Halden vil tilbudet innenfor HO fag på skolen bli snevert. Konsekvensene vil følgelig bli at elever får mindre mulighet til å bli kjent med andre utdanningsvalg, og at kollegiet mister viktig fagkompetanse. At lærergruppa er sammensatt av personer med forskjellig bakgrunn / profesjon er nyttig og utviklende. Kan hende det er riktig at linja beveger seg mot sentrum av fylket, men hvorfor nå? Er det ikke bedre at dette planlegges, og at vi finner vår plass på den nye storskolen som skal bygges i Sarpsborg området? Den økonomiske gevinsten man forventer av denne flyttingen; å gjøre behovet for nye investeringer i sentrum mindre ved en kommende samling av skolen, vil allikevel ikke komme før denne samlingen er en realitet. Med vennlig hilsen Anne Berit Ingvoldstad og Anna C. Rud Mustorp Faglærere Apotekteknikerlinja Halden videregående skole 2

21 Kristin Hermansen Josefsen Fra: Sendt: Til: Emne: Skolelederforbundet registrerer at man i planen «Del 1: Generelle føringer for arbeidet fastslår»: «Effektivisering av tilbudsstrukturen og økt elevtall i klassene må på et skolefaglig grunnlag veies opp mot andre mulige alternativer for kostnadseffektivisering og redusert ressursinnsats innenfor videregående opplæring; f.eks på områder som vikarbruk, spesialundervisning, ledelse, læremidler etc.». Skolelederforbundet er bekymret for at man her foreslår det som kan ses som en mulig svekkelse av ledelsesleddet. Dette særlig med tanke på den situasjonen de videregående skolene i fylket befinner seg i forhold til resultatene på landsbasis knyttet til blant annet eksamen, samt målene fullført og bestått. Mvh Jens Nicolaisen Fylkestillitsvalgt ØFK Skolelederforbundet 1

22

23

24 Innspill til rullering av skolebruksplan Fra Line Ileby Sørensen Daglig leder i OK FRISØR OG DH-FAG. (Tidligere opplæringskontoret for Frisører i Østfold) Innspill til punkt 6.8: Design og håndverk er pr dags dato godt dekket opp i fylket vårt. Det var også svært gledelig da Kalnes vgs., i tillegg fikk etablere frisør, fordi det var nærliggende å tenke at vi da vill får søkere også fra Moss og omegn. I 2 år har vi hatt glede av å se at vi igjen har begynt å få lærlinger til Mosse-distriktet. Det har vært en utfordring lenge. Opplæringskontoret opplever at det har vært vanskelig for elever å pendle mellom Moss/ Fredrikstad og Moss/ Mysen. Det har igjen resultert i at det har vært vanskelig å få lærlinger til Moss og omegn. Vår bransje trenger svenner, generelt i hele fylket. Når lærlingene uteblir, preger det en bransje som skriker etter faglært arbeidskraft. Selv om det drypper noen lærlinger fra Akershus til Moss, er det på langt nær nok. Derfor er det synd at man ikke klarer å fylle opp en klasse på Kalnes skoleåret 2016/17. Og det er fristende å tenke at det må foreligge en eller anen årsak til dette akkurat i år. Jeg registrerer også at det står at dette kan bli permanent. Opplæringskontoret kommer til å jobbe for at det ikke skjer. Opplæringskontoret reagerer på den uttalelsen, da vi mener at dette må få en bedre sjanse til å sette seg i systemet. Vi trenger disse plassene som er nærmere Moss. Utfra mine kilder fikk de fleste som gikk vg2 frisør på Kalnes i2014/ 2015, læreplass i Tilbakemeldingene fra bedrifter som hat tatt inn lærling, fra Kalnes, de to siste årene, har også vært udelt positive. Jeg ser også at man spekulerer i å flytte DH/ Frisør til St.Olav. Det ser ikke opplæringskontoret på som en god løsning, nettopp pga argumentene over. Kortere reisevei for de som ønsker DH i Moss og omegn, må få større fokus! Glemmen er vår største «leverandør» av lærlinger og vi får dyktige folk herfra. Mysen lekker noen lærlinger til Akershus, men som nevnt tidligere går det begge veier. Vi ønsker, som det også er planer om, å opprettholde disse gode skoletilbudene. Generelt sett får vi dyktige lærlinger fra den offentlige skolen, i Østfold At design og håndverkklassene blir noe redusert i fylket, tror jeg ikke vil ha så stor betydning for vår rekrutering. Vi har notert at det har vært svært lavt karaktersnitt for å komme inn på DH. Med litt færre plasser håper vi at det vil løftes noe. Vi er avhengig av elever som har relativt gode karakterer, er gode på å reflektere, og å bruke allerede tillært kunnskap for å tenke nytt. I tillegg skal kunnskapen omsettes til godt håndverk. Mvh Line Ileby Sørensen Daglig leder i OK FRISØR OG DH-FAG

25

26

27

28 Halden Innspill til Østfold fylkes skolebruksplan. I 2015 feiret Halden sitt byjubileum. I den forbindelse fikk byen i gave fra Landsorganisasjonen, en helaftens teaterforestilling med utgangspunkt i byens industrihistorie. Undertegnede var involvert i oppsetningen, som henholdsvis produsent og forfatter. Det var tidlig klart at en produksjon i det omfanget vi ønsket, trengte flere aktører og mer profesjonell assistanse enn hva det regulære amatørmiljøet kunne bidra med. Forestillingen, en selvgående teatermaskin med tittelen «Spinn, spinn», ble derfor gjennomført i samarbeid med Halden videregående skole, avdeling Risum. Vi vil peke på to erfaringer: 1. En oppsetning av et slikt omfang og egenart ville ikke latt seg gjennomføre uten dramaavdelingen ved Halden vgs. 2. Oppsetningen var mulig fordi Halden vgs, avdeling Risum, gjennom en årrekke har bygd opp et kontaktnett og en lokalkunnskap nettopp for slike formål. Musikk og Drama ved Halden vgs er mer enn en tilfeldig gruppe elever og noen lærere som kan flyttes eller erstattes etter innfallsmetoden. Gjennom en rekke lokale festivaler og produksjoner har Halden vgs, avd Risum, bygd opp ikke bare sin, men også sine samarbeidspartneres kompetanse. Dette er med å drive et utøvende miljø som strekker seg langt utenfor skolens vegger. Skolen kan så, i sin tur, trekke på ressurser fra det samme miljøet: Elevene på drama fikk gjennom oppsetningen anledning til å arbeide sammen med profesjonelle skuespillere, i direkte kontakt med dramatiker, scenograf og oppdragsgiver. Hvis de kreative linjene i Halden legges ned, vil et verdifullt pedagogisk og skapende miljø forsvinne. Vi er redd det vil ta lang tid å bygge opp noe tilsvarende. Studieplassene kan kanskje flyttes, men hele det kreative omlandet vil være tapt for skolen. Vi kan ikke se at Østfold fylkes skolebruksplan har vurdert disse perspektivene. Planen mangler helt en analyse av de kreative linjenes rolle i lokalsamfunnet samt mulige synergieffekter i forhold til kulturlivet. Med disse manglene framstår skolebruksplanen som et dårlig beslutningsunderlag. Med vennlig hilsen Jan Tore Harlyng konsulent Tord Akerbæk dramatiker