Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter kan også møte.

Transkript

1 Møteinnkalling Eldres råd Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 10:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter kan også møte. Møtet holdes sammen med rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Støren, den Margret Innset Buberg sekretær Kopi: ordfører rådmann Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 14/13 RS 2/13 RS 3/13 PS 15/13 PS 16/13 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Uttalelse fra Samtingets eldreråd - Organisering av helsetilbudet for eldre - transport for eldre i forbindelse med reiser Invitasjon til dag-konferanse 7. juni 2013 på Quality hotel, Tiller Regulering av timesats som grunnlag for beregning av betalingssatser/egenandel for pleie- og omsorgstjenester i hjemmet Kriterier for tildeling av omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune 2013/ / / /1377 PS 17/13 Samarbeidsutvalg for Pleie og omsorg Midtre Gauldal 2013/762 Mulige andre saker. Gøran Johansson (IT-sjef) vil orientere om status TV-overføring fra kultursalen til sykehjemmet Siri Solem, prosjektleder for sentrum Støren, deltar på starten av møtet. Viser til nedenforstående notat fra henne: I forbindelse med stedsanalyse for Støren kom det frem at en «mangel» for å skape et attraktivt Støren sentrum for innbyggere og besøkende i og rundt Støren sentrum er uformelle møteplasser/treffpunkter for ulike grupper av befolkningen. Tema for møte med eldres råd og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne er derfor møteplasser/treffpunkter på Støren. Målet med møte er å få en oversikt over hva gruppene dere representerer mener er styrker og svakheter med dagens møteplasser i Støren, og med bakgrunn i dette hvilke muligheter og trusler/utfordringer for utvikling av eksisterende eller nye møteplasser ser dere fremover? Se vedlagte dokumenter for beskrivelse av hva som menes med møteplasser/treffpunkter, samt en nærmere beskrivelse av selve SWOT-analysen med skjema. Det er en fordel om dere ser på dette før møte og setter inn momenter i de ulike rubrikkene, slik at vi kan diskutere dette i fellesskap og komme frem til hva dere mener er det viktigste å tak i fremover. Håper på positiv respons og gode diskusjoner i møte med dere!:-) Side3

4 SWOT-analyse (Styrker, Svakheter, Muligheter og Trusler) Innføring: Analysen får frem styrker/svakheter per i dag samt muligheter/trusler (utfordringer) fra omgivelsene i fremtiden. Styrker/svakheter er altså en kartlegging av dagens situasjon, mens muligheter/trusler(utfordringer) tar innover seg fremtidige aspekter og eksterne påvirkningsfaktorer. Det kan hende at en nåværende svakhet også innebærer en fremtidig mulighet (ved at f. eks det ikke er etablert gode møteplasser i forbindelse med Gaula gjør at vi har alle tenkelige muligheter for hvordan vi ønsker at Støren skal utvikle seg videre på dette området). Skriv dine tanker inn i kolonnen under der du mener dem passer best. Det viktigste er at du er ærlig og spesifikk. For eksempel gir det ingen mening å skrive inn Nye møteplasser ved Gaula på både muligheter og trusler uten noe mer utdyping, selv om det kan være begge deler. Et eksempel for hvordan dette kan gjøres på en mer utfyllende måte er: Mulighet nye møteplasser ved Gaula: møteplasser ved Gaula vil kunne gi muligheter for turmål, tilrettelegge for aktiviteter, folkehelse osv. Trussel nye møteplasser ved Gaula: møteplasser ved Gaula vil kunne være flomutsatt å kan være til fare for liv og helse, en ny møteplass kan være en trussel for de biologiske verdiene ved Gaula i og med at den er vernet osv. Aktuelle temaer å tenke på i tillegg er: integrering, folkehelse, attraktivt sentrum, variasjon i typer av møteplasser, omdømmebygging og mye mer. Bruk skjema på neste side! Side4

5 SWOT Møteplasser Støren sentrum Styrker Svakheter Muligheter Trusler Side5

6 SWOT analyse møteplasser (treffpunkter) Hovedmål: «Støren sentrum skal utvikles til et tydelig og attraktivt kommune- og regionsenter for næringsliv, besøkende og innbyggere». Delmål på møteplasser: Støren sentrum er et flerkulturelt samfunn som skal ha møteplasser felles for flere beboere, aldersgrupper og interessefelt. Sentrum skal ha møteplasser inne og ute, til ulike anledninger, arrangementer og begivenheter. Uterom skal utformes for felles aktivitet eller for naturopplevelse og stillhet. Hva er en møteplass? Møteplasser er steder som nærer samvær og menneskelig kontakt for ulike aldersgrupper og yrkesgrupper. En møteplass kan oppleves ulikt ut i fra hensikten med et møte, om det er planlagt eller det er av en mer tilfeldig karakter. På disse stedene føler fremmede seg hjemme. Aktiviteten på disse stedene er først og fremst konversasjon. Folk smiler, hilser og gir hverandre et klapp på skulderen, her er det den enkeltes sjarm og personlighet som teller. Det er ikke noe som mer tydelig indikerer en møteplass enn at det er livlig, engasjert, fargerik, munter og underholdende samtale. Møteplasser med adgang for alle uavhengig av rang er inkluderende og her er ingen kriterier for medlemskap eller eksklusjon. På offentlige uformelle samlingssteder utvides muligheten for å bli kjent med mennesker fra ulike miljøer noe som gjør møteplasser inkluderende. Innledende spørsmål til temaet møteplasser (SWOT analyse): Hvor møtes dere på Støren i dag? Hva er bra med disse møteplassene? Hva er dårlig med disse møteplassene? Hvorfor? Hvor ønsker dere å møtes fremover? Hvorfor? Hvordan skal det evt. tilrettelegges for at ulike mennesker skal møtes her? (alene, sammen med flere osv.) Ser dere noen vanskeligheter med å etablere disse møteplassene? Side6

7 Kartet under viser møteplasser i forbindelse med Stedsanalysen for Støren. I stedsanalysen er møteplasser definert til å omfatte møter der det er naturlig å oppholde seg en viss tid, og som er lagt til rette for å møtes for sosialt samvær. Det vil si steder for planlagte møter og treff. Dette blir da en forenkling av hvordan begrepet møteplass er beskrevet ovenfor. Side 7

8 Side8

9 PS14/13Referatsaker Side9

10 «Sdo_AMNavn» «Sdo_AMPostAdr» «Sdo_AMAdr2» «Sdo_AMPostNr» «Sdo_AMPoststed» ÁSSJEGIEHTADALLE /SAKSBEHANDLER DIJÁ SIEV./DERES REF. MIJÁ SIEV./VÅR REF. BVE./DATO «Sbr_Navn», «Sbr_Tlf» «Sdo_AMReferanse» «Sdo_ArkivSakID» - «Sdo_DokNr» «Sdo_DokDato» «Sbr_ » Almmuda gå válda aktijvuodav/ Oppgis ved henvendelse Organisering av helsetilbud for eldre- transport for eldre i forbindelse med reiser Sametingets eldreråd har i sitt møte i sak 09/13 behandlet saken Organisering av helsetilbud for eldre transport for eldre i forbindelse med reiser. Vedlagt følger saken med eldrerådets vedtak. Innledning Sametingets eldreråd registrerer at transporttilbud til eldre som skal på sykehus, røntgen eller legebesøk til en annen kommune enn hjemkommunen, ikke er tilfredsstillende. De fleste eldre må fra tid til annen ha legesjekk, røntgen el. l. Helsetilbudet er ganske godt utbygd, men avstandene mellom pasient og helsesenter/ sykehus/ røntgen er ganske lange for mange. For noen konsultasjoner er det snakk om 30 mil en vei, dvs. 60 mil tur retur. Kollektivtransport i de nordligste fylkene er meget begrenset og noen steder helt fraværende. Dette medfører at man har valget mellom å kjøre selv eller få legen til å rekvirere taxi. I de tilfeller man får taxi, medfører det ofte til at en taxi fylles opp med pasienter som skal til samme sted. Mange ganger må pasienten vente hele dagen på de andre, fordi det ikke er koordinering av timer til de som kommer f ra samme sted. For eldre er det veldig slitsomt å sitte og vente hele dagen på et sykehus. Dette er ikke akseptabelt. Sametingets eldreråd behandler saken og sender den videre til fylkeshelsesjefene og departementet. Sametingets eldreråd ber om at saken tas opp til behandling slik at man finner gode løsninger som er til beste for de eldre. Saken oversendes Helse og omsorgsdepartementet, Fylkeskommunene i Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, Fylkeseldrerådene, kommunene i de 5 fylkene, NAV, Helse nord og statssekretær for samiske saker. Side10

11 Sametingets eldreråd har fått henvendelser fra samiske eldre om saken, og saken er også tatt opp av media. For mange eldre er pasientreiser i seg selv en stor belastning, og når reiseforholdene enda blir så vanskelige, føles det ekstra tungt for mage eldre. Derfor velger Sametingets eldreråd å behandle saken på styremøte og sende saken over til fylkeshelsesjefene og departementet. Mearradus Sámedikki vuorrasiidráđđi lea oaidnán ahte vuorasolbmuid sáhttu go galget buohccivissui, røntgenii dehe doaktára lusa nuppi suohkanis, ii leat dohkálaš. Eanas vuorasolbmot fertejit soames geardde doaktára lusa, røntgenii dehe nu. Dearvvašvuođafálaldaga leat dán áigge oalle buorit, muhto leat hui guhkes gaskkat oallugiidda pasieantta ja dearvvašvuođafálaldaga gaskkas. Muhtun fálaldat lea 30 miilla duohken ovtta guvlui, ja nu šaddá 60 miilla dat mátki. Oktasašsáhtut dain davimus fylkkain leat oalle heajut, ja muhtun sajiin eai oba leatge. Dat mielddisbuktá ahte olmmoš ferte ieš vuoddjit dehe oažžut doaktára diŋgot táksi. Go olmmoš oažžu táksi, de dávjá lea nu ahte devdet olbmuid ovtta biilii geat ain galget ovtta sadjái. Máŋgga geardde fertejit olbmot vuordit olles beaivvi daid earái, go eai leat ovttastahttán doavtter- dehe røntgendiimmuid daidda olbmuide geat bohtet ovtta sajis. Vuorasolbmuide lea hui lossat čohkkat ja vuordit buohcciviesus. Dát ii leat dohkálaš. Sámedikki vuorrasiidráđđi lea meannudan ášši ja sádde dan dákko bokte viidáseappot fylkkadearvvašvuođadoaktárii ja departementii. Sámedikki vuorrasiidráđđi bivdá ahte ášši meannuduvvo nu ahte gávdnoše dohkálaš čovdosat mat leat maiddái vuorasolbmuide buoremusat. Ášši sáddejuvvo Davvi dearvvašvuhtii, Dearvvašvuođa ja fuolahusdepartementii, fylkkasuohkaniidda Finnmárkkus, Romssa, Nordlánddas, Davvi-Trøndelagas ja Lulli - Trøndelagas, NAV, Davvi dearvvašvuohta, ja sámi áššiid stáhtačállái. Dás sáddejuvvo kopiija Sámediggeráđđái, suohkaniidda dain 5 davimus fylkkain ja fylkkavuorrasiidráđiide. Vedtak Sametingets eldreråd registrerer at transporttilbud til eldre som skal på sykehus, røntgen eller legebesøk til en annen kommune enn hjemkommunen, ikke er tilfredsstillende. 2 Side11

12 De fleste eldre må fra tid til annen ha legesjekk, røntgen el. l. Helsetilbudet er ganske godt utbygd, men avstandene mellom pasient og helsesenter/ sykehus/ røntgen er ganske lange for mange. For noen konsultasjoner er det snakk om 30 mil en vei, dvs. 60 mil tur retur. Kollektivtransport i de nordligste fylkene er meget begrenset og noen steder helt fraværende. Dette medfører at man har valget mellom å kjøre selv eller få legen til å rekvirere taxi. I de tilfeller man får taxi, medfører det ofte til at en taxi fylles opp med pasienter som skal til samme sted. Mange ganger må pasienten vente hele dagen på de andre, fordi det ikke er koordinering av timer til de som kommer f ra samme sted. For eldre er det veldig slitsomt å sitte og vente hele dagen på et sykehus. Dette er ikke akseptabelt. Sametingets eldreråd har behandlet saken og sender den herved videre til fylkeshelsesjefene og departementet. Sametingets eldreråd ber om at saken tas opp til behandling slik at man finner gode løsninger som er til beste for de eldre. Saken oversendes Helse og omsorgsdepartementet, Fylkeskommunene i Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, NAV, Helse Nord, og statssekretær for samiske saker med kopi til Sametingsrådet, kommunene i de 5 fylkene og Fylkeseldrerådene. Varrudagáj /Med hilsen Rune Fjellheim direktevra/direktør Inga Margrethe Eira Bjørn seniorráđđeaddi/seniorrådgiver 3 Side12

13 Til alle kommunale Eldreråd i Sør-Trøndelag. Invitasjon til dag-konferanse 7. juni 2013 på Quality Hotel, Tiller Sør-Trøndelag fylkeskommunes Eldreråd har gleden av å invitere medlemmene i alle kommunale eldreråd i Sør-Trøndelag til dag-konferanse på Quality Hotel Panorama, Tiller Vi har satt sammen et program med aktuelle eldre-politiske tema, og vi har engasjert meget gode foredragsholdere til konferansen, jfr vedlagt program for dagen. Eldrerådet i Sør-Trøndelag fylkeskommune ønsker å lage en slik årlig dag-konferanse for eldrerådene i fylket, og håper at vi gjennom disse konferansene fokuserer på aktuelle eldrepolitiske saker. Prisen pr deltaker for konferansen er kr og inkluderer kaffe/møtefrukt og hotellets utmerkede lunsjbuffet. Hvert kommunale råd betaler kursavgiften for sine deltakere til hotellet på konferansedagen, eller ved å levere deltakerliste og fakturaadresse til kommunen til hotellet. Påmelding skjer til Sør-Trøndelag fylkeskommune v/rådgiver Asbjørn Leraand, e-postaciresse asb.ornieraand stfk.no eller via mobiltlf Vår postadresse er Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Regut, Postboks 2350 Sluppen, 7004 Trondheim. Hjertelig velkommen! freda 7. 'uni 2013 kl Mary Pauline Hopsø Leder i,, Stig Roald Amundsen Vedle : Konferanse ro ram. Fagleder Side13 Side 1 av 1

14 Saksframlegg Arkivnr. 231 Saksnr. 2013/947-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 15/ Utvalg for helse og omsorg 13/ Formannskapet 49/ Kommunestyret 38/ Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 15/ Formannskapet 56/ Saksbehandler: Lars Inge Maurbakk Regulering av timesats som grunnlag for beregning av betalingssatser/egenandel for pleieog omsorgstjenester i hjemmet Saksopplysninger Bakgrunn for saken Kommunen kan selv fastsette regler for betaling av egenandel og betalingssatser for pleie- og omsorgstjenestene praktisk bistand og opplæring etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6, b, herunder brukerstyrt personlig assistanse som ikke omfatter personlig stell og egenomsorg. Ved beregning av brukerbetalingen/egenandelen benyttes en timesats/-lønn som fastsettes av kommunen selv. Denne timesatsen er ikke regulert siden 2002, og det foreslås nå at dette gjøres på bakgrunn av pris- og lønnsvekst. Faktiske opplysninger Etter Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester av 6. januar 1995 avgjør kommunen selv om den vil kreve betaling for hjemmetjenester, herunder fastsette betalingssystem og betalingssats/egenandel. Forskriften stiller imidlertid vilkår for adgangen til å kreve betaling/beregning av egenandel. Etter forskriftens 8-3 andre ledd kan ikke beregnet betalingssats/egenandel overstige kommunens faktiske utgifter til tjenesteytingen. Prinsippet om selvkost kommer altså til anvendelse. Betales tjenesten etter en abonnementsordning kan ikke brukerbetalingen overstige kommunens samlede utgifter til tjenesteytingen i den måneden abonnementet omfatter. Kommunens utgifter beregnes ut fra en fastsatt timelønn/-sats der sosiale utgifter og administrasjonskostnader tilsvarende 10 % av timelønnen/-satsen. Vurdering Side14

15 Ut fra prinsippet om en forsvarlig økonomiforvaltning anses det som viktig også å vurdere kommunens muligheter for inntekter/dekning av påløpne kostnader. Timelønnen/-satsen for ovennevnte hjemmetjenester er ikke regulert i henhold til pris- og lønnsvekst siden Pr. i dag benyttes en timesats på 160 kr, mens den reelle timelønnen for en hjemmehjelpsutøver i dag ligger på gjennomsnittlig 250 kr inklusive sosiale utgifter og administrasjonskostnader. På denne bakgrunn foreslås det at den timesatsen som benyttes ved beregning av brukerbetaling av for hjemmetjenester som nevnt i saksframlegget settes til 250 kr. Prinsippet om selvkost skal følges. Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommune følger prinsippet om selvkost for praktisk bistand og opplæring etter helse og omsorgstjenesteloven og fastsetter timeprisen for hjemmetjenester i 2013 til kr 250, inkl sosiale utgifter og administrasjonskostnader, med virkning fra Deretter reguleres prisen årlig med virkning pr Side15

16 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 16/ Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 14/ Utvalg for helse og omsorg 12/ Kommunestyret 40/ Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Kriterier for tildeling av omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune Dokumenter i saken: 1 S Kriterier for tildeling av omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune Saksopplysninger Bakgrunn for saken Som et ledd i arbeidet med omstilling og effektivisering innenfor pleie og omsorg er kriteriene for tildeling av omsorgstjenester i Midtre Gauldal gjennomgått. Forslag til reviderte/endrede kriterier legges med dette fram til politisk behandling. Forslag til kriterier går fram av eget vedlegg til saken. Faktiske opplysninger Mandatet for arbeidet Kommunestyret vedtok i forbindelse med behandlingen av Handlingsprogram med økonomiplan , sak 87/12, at det skulle utarbeides en plan for effektivisering av rammeområde 4 og 7 innen På denne bakgrunn nedsatte rådmannen en prosjektgruppe med følgende mandat gitt i notat av : Med utgangspunkt i nåværende og framtidige oppgaver og rammer for enhet pleie og omsorg evaluer dagens organisering i forhold til innledningsvis følgende: a) korrekt bemanning (bemanningsplan) Side16

17 - hvilken kompetanse har enheten behov for - vikarpool b) Struktur/organisering av ny enhet - omsorgskontoret - soneorganisering og herunder tilrettelegge for bo- og dagsentertilbud c) Tildelingskriterier tjenester d) prosjekt/framdriftsplan Utarbeide framdriftsplan innen 1. april Gruppen rapporterer direkte til rådmannen og avklarer prinsipielle forhold underveis med han. Kriteriene for tildeling av tjenester og bruken av disse er styrende for hvilke tjenester som skal gis til hvilke brukere og omfanget på tjenesteytingen; altså legges fundamentet for spørsmål knyttet til kompetanse og ressursbruk gjennom disse kriteriene. Prosjektgruppen har på denne bakgrunn funnet det riktig å starte sitt arbeid med å utarbeide et samlet forslag til tildelingskriterier for pleie- og omsorgstjenester både de hjemmebaserte og institusjonsbaserte tjenestene. Verdigrunnlaget i pleie- og omsorgstjenestene Gjennom behandlingen av pleie- og omsorgsplanen Egenmestring Trygghet Livskvalitet (rullert ), har Kommunestyret vedtatt hvilket verdigrunnlag som skal ligge til grunn for tjenesteytingen i Midtre Gauldal. Her slås fast at målet er at alle skal ha muligheten til å bo hjemme så lenge som mulig, med tilrettelegging og hjelp til å mestre dagliglivets gjøremål i forhold til behov og ut fra LEON-prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå). Det henvises ofte til det som omtales som omsorgstrappa når de ulike tjenestenivåene og LEONprinsippet skal anskueliggjøres. Hensikten er å tildele tjenester ut fra det hjelpebehov den enkelte bruker har, men på så lavt trappetrinn som mulig for å bygge opp om og ha fokus på brukerens egne ressurser og derved bidra til størst mulig grad av selvhjulpenhet og livskvalitet. Figuren over viser omsorgstrappa. Mottakere av pleie- og omsorgstjenester er ofte brukere av tjenester/tilbud på flere trinn i trappa samtidig, og ofte i ulike kombinasjoner. Side17 2

18 IPLOS For å kunne gi tilrettelagte tjenester som kan imøtekomme tjenestemottakers behov, trengs god kunnskap om brukerens funksjonsnivå. IPLOS (individbasert pleie og omsorgsstatistikk)er et verktøy i denne funksjonsvurderingen. I kriterier for tildeling av tjenester vektlegges det ulike variabler som gir opplysninger om søkers/tjenestemottakers behov for bistand ut fra grad av funksjonsnedsettelse. Det er redegjort for de ulike variablene og de vurderinger som foretas i vedlagte hefte Kriterier for tildeling av omsorgstjenester Midtre Gauldal kommune. Her går det også fram hvilke tjenester som omfattes av IPLOS-registeret/når IPLOS ikke skal brukes. I kommunene er IPLOS en del av den relevante og nødvendige dokumentasjon for saksbehandling og utøvelse av tjenestene, og bruken av IPLOS ble obligatorisk i alle landets kommuner i Registeret er et nasjonalt med data som beskriver ressurser og bistandsbehov til dem som søker eller mottar nærmere definerte kommunale pleie- og omsorgstjenester. Målet med IPLOS er å bidra til - systematisk kunnskap og statistikk til kommunene og sentrale myndigheter - kvalitetsutvikling av tjenesten - god ressursutnyttelse, samt likeverdige og virkningsfulle tjenester Praksis for tildeling av tjenester Gjennom SSBs KOSTRA-tall får vi informasjon om gjeldende praksis for tildeling av tjenester i Midtre Gauldal. Tall pr , pleie og omsorg Hjemmetjenester: Tjenester til hjemmeboende andel av netto driftsutgifter Mottakere av hjemmetjenester, pr innbyggere år Mottakere av hjemmetjenester, pr Innbyggere 80 år og over Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over MG 2012 Kostragr Sør-Tr.l Landet ,2 45,0 37,8 41,2 Andel beboere i bolig med heldøgns bemanning 50 49,8 47,9 48,9 Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning 9,5 6,2 2,9 3,7 Institusjonsbruk: Plasser i institusjon i % av innbyggere 80 år over 22 17,4 19,8 18,7 Andel innbyggere 67 og over som er beboere på institusjon 6,2 5,5 6,6 5,8 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere 17,1 13,2 16,2 14,1 3 Side18

19 på institusjon Fra Iplos: Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr. uke praktisk bistand Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr. uke hjemmesykepleie 5,6 8,7 7,4 7,7 2,0 4,6 3,1 4,5 Tallene viser at flere av innbyggerne i Midtre Gauldal mottar hjemmetjenester enn i Sør- Trøndelag og landet for øvrig. Samtidig er kostnadene pr. bruker lavere enn i sammenlikningskommunene. Dette betyr at kommunen yter små tjenester/tjenester med mindre omfang til mange brukere. Det er flere av innbyggerne som har plass i institusjon enn i sammenlikningskommunene. Gjeldende regelverk Det er først og fremst Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester som regulerer kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenestene. Her beskrives hvilke tjenester kommunen har plikt til å tilby alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, hvilke rettigheter brukerne/pasientene har og hvilke tjenester som skal være gratis. Lovens bestemmelser utfylles gjennom Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Tildeling av tjenester skjer gjennom enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen. Lover som regulerer kommunale tjenester åpner i stor grad for skjønnsutøvelse og lokale vurderinger. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapitel 4 tar for eksempel for seg kravet til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet: Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlig. Ulike faggrupper kan ha ulik tilnærming til og vurdering av behovet hos samme bruker; noen kan ha stort fokus på rehabilitering og hjelp til selvhjelp, mens andre faggrupper kan ha en tilnærming som innebærer å overta mer av omsorgen. Statistikk fra SSB viser forskjeller i ressursbruk basert på ulik faglig vurdering, skjønnsutøvelse og politisk prioritering. Dette innebærer at kommunen innenfor det til enhver tid gjeldende nasjonale regelverk har et handlingsrom til selv å bestemme hvilken profil en ønsker å ha på tjenesteytingen. Etter nærmere regler er det er adgang til å kreve egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester som gis både i og utenfor institusjon. Fastsetting av egenandeler og betalingssatser omfattes ikke av denne saken. Vurdering Kommunen skal gi pleie- og omsorgstjenester til kommunens innbyggere i henhold til gjeldende lover og forskrifter, statlige føringer, gjeldende planer og individuell vurdering. De statlige føringene for de neste årene er at det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse,.. Gjennom pleie- og omsorgsplanen Egenmestring Trygghet Livskvalitet er det politisk vedtatt at målet for helse- og omsorgstjenestene i Midtre Gauldal er at brukerne skal kunne bo hjemme så lenge som mulig og i størst mulig grad mestre dagliglivets gjøremål. Side19 4

20 Her slås også fast at det skal tas det utgangspunkt i omsorgstrappa for tildeling av tjenester. Kapasiteten/alle tiltak i omsorgstrappa sett under ett vurderes til å være tilstrekkelig til å dekke innbyggernes behov pr. i dag. Ressursene kan imidlertid utnyttes mer effektiv hvis en tar hensyn til LEON prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå) i enda større grad enn det som er tilfellet i dag. Målsettingen er at tjenester skal tildeles ut fra den enkelte brukers funksjonsnivå og på et så lavt nivå som mulig. Dette betyr å bygge opp om og ha fokus på brukernes egne ressurser, bidra til størst mulig grad av selvhjulpenhet og livskvalitet. Den kommunale tjenesteytingen bør altså dreies enda mer mot å gi bistand/opplæring/tilrettelegging og hjelp til å mestre dagliglivets gjøremål heller enn å motta hjelp, altså å prioritere tjenester på de laveste nivåene/trinnene i omsorgstrappa en dreining fra å tenke hjemmesykepleie til mer praktisk bistand og opplæring. Terskelen for å tildele hjemmesykepleie bør altså heves. I dette inngår også å prøve ut nye/andre måter å kombinere/sette sammen tjenestetilbudet til en bruker på. Dette innebærer å gjøre vedtakene mer spesifikke i forhold til sammensetning av tjenestene, altså hvorvidt det gis praktisk bistand og/eller hjemmesykepleie. Samtidig bør det generelt vurderes å heve terskelen noe for at kommunal tjenesteyting skal kunne utløses. Sett under ett handler dette om en praksis som gjør det mulig å kanalisere en større del av ressursbruken til de brukerne som har størst behov. Målsettingen om en utsettelse av institusjonsinnleggelse/at flere skal kunne bo lenger i egen bolig, få som konsekvens at det blir flere brukere i hjemmetjenesten som vil ha behov for mer omfattende tjenester i form sykepleiefaglig kompetanse, ofte i kombinasjon med teknisk kompetanse (betjening av smertepumper, dialyse, osv.). Det er vesentlig at det er aksept blant ansatte, brukere og pårørende for at omfang og varighet på hjemmesykepleie (og andre typer tjenester) skal vurderes kontinuerlig. Kvalitetssikrede rutiner for en slik kontinuerlig vurdering er sentral. Tildelingen av tjenester innefor pleie og omsorg blir gjort med utgangspunkt i ett sett med vurderings-/tildelingskriterier. Kriteriene i seg selv og anvendelsen av dem er avgjørende for innholdet i de vedtak om tildeling av tjenester som til enhver tid fattes. De danner altså grunnlaget for utformingen av pleie- og omsorgstilbudet i kommunen. Målsettingen med en helhetlig gjennomgang og framstilling av tildelingskriteriene er å synliggjøre kriteriene for politikere, ansatte og brukere. Videre synes det viktig å bidra til en klargjøring av hvilke tjenester kommunen er pliktig til å yte, samt hvilke vurderinger som gjøres når søknader om ulike tjenester behandles. Det aller viktigste er likevel å bidra til å sikre at søkere om kommunale tjenester får en tverrfaglig, helhetlig og likeverdig behandling. På bakgrunn av vedtatte tildelingskriterier vil det bli nødvendig med en gjennomgang av prosedyrer og rutiner knyttet til bruken av dem. Det bør også arbeides aktivt med forventningsavklaringer overfor innbyggerne/brukerne, og serviceerklæringene må revideres. Målsettingen er at dette skal være gjort innen Det understrekes at alle vedtak fattes på bakgrunn av en individuell og helhetlig vurdering av søkerens totale livssituasjon. Oppsummert vil en dreining i bruken av tildelingskriteriene som skissert i saksframlegget bety at terskelen for tildeling av pleie- og omsorgstjenester som hovedtrekk heves i forhold til dagens praksis. Side20 5

21 Økonomiske konsekvenser Arbeidet med en klargjøring av tildelingskriteriene har ikke omfattet en beregning av økonomiske konsekvenser ved en dreining av tjenesteytingen som skissert i saksframlegget. Hensikten er at både ressursbehov og bruk skal bli mer oversiktlig enn før, og at man totalt sett innenfor pleie og omsorg skal kunne redusere ressursbruken. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar forslag til kriterier for framtidens pleie- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal. Kriteriene tas i bruk fra Rådmannen gis fullmakt til å foreta nødvendige justeringer for at kriteriene til enhver tid samsvarer med gjeldende lover og forskrifter. Ved omfattende endringer legges der fram sak for Kommunestyret. Side21 6

22 KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGSTJENESTER MIDTRE GAULDAL KOMMUNE VEDTATT AV KOMMUNESTYRET: UTGAVE PR Side22

23 KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGSTJENESTER Midtre Gauldal kommune Kommunens tjenestetilbud innen pleie og omsorg skal dekke et bistandsbehov basert på en individuell vurdering av brukerens funksjonsevne og som er tilpasset den enkeltes behov for tjenester. Hensikten med kriterier for tildeling av tjenester er først og fremst å sikre søkerne en helhetlig, tverrfaglig og likeverdig vurdering i forhold til de ulike omsorgstjenestene som tilbys. Målet er at det fattes vedtak om tjenester som bidrar til å ivareta og utvikle den enkeltes evne til å mestre dagliglivets utfordringer både i og utenfor hjemmet. I kommunens vedtatte pleie- og omsorgsplan tar en utgangspunkt i omsorgstrappa for tildeling av tjenester. Tjenestene skal tildeles etter det som kalles LEON-prinsippet, dvs. at tjenestene skal tildeles ut fra det hjelpebehov den enkelte bruker har, og på det lavest mulige trappetrinn/lavest effektive omsorgsnivå. Målet er å bygge opp om og ha fokus på brukerens egne ressurser og derved bidra til størst mulig grad av selvhjulpenhet og livskvalitet. Det er ikke rigide skiller mellom nivåene i omsorgstrappa; det kan til dels være flytende overganger og enkelte brukere vil kunne få vedtak om tjenester som hver for seg tilhører forskjellige nivå. Kommunens ansvar for omsorgstjenester: Helsetjenester i hjemmet Personlig assistanse, herunder praktisk bistand, opplæring og støttekontakt Plass i institusjon, herunder sykehjem og avlastning Tildelingskriterier for pleie og omsorgstjenesten 2 Side23

24 1. TRYGGHETSALARM Formål Trygghetsalarm skal bidra til økt trygghet i hjemmesituasjonen og forebygge behov for andre tjenester: Mulig å tilkalle helsefaglig kompetanse 24 timer i døgnet Trygghetsalarm skal gjøre det mulig å komme i kontakt med alarmmottak ved Støren bo- og dagsenter ved hjelp av en utløserknapp. Alarmmottaket varsler videre til hjemmetjenesten. Tjenesten er på laveste trinnet i omsorgstrappa. Omfatter Leie av trygghetsalarm gjennom abonnement fra kommunen Knyttet til 24 timers alarmmottak Hjelp/bistand/veiledning av helsefaglig kompetanse 24 timer i døgnet Kriterier Bruker opplever utrygghet ved å bo i sitt eget hjem: o Bevege seg innendørs o Sykdomsrelatert utrygghet Total livssituasjon: o Familie o Nettverk o Bosted Søker må ha fasttelefon eller være villig til å installere telefon Søker må være villig til å få montert nøkkelboks Søker må kunne bruke telefon/mobiltelefon og alarm Tildelingskriterier for pleie og omsorgstjenesten 3 Side24

25 Formål 2. Matombringing Tjenesten er primært innrettet mot hjemmeboende eldre innbyggere i kommunen. Den skal bidra til å sikre et variert og ernæringsmessig riktig kosthold. Omfatter Tilkjørt varm middag alle hverdager (mandag fredag) Matombringing på helg ved at maten kjøres ut på fredager Bistand og tilrettelegging ved måltider for brukere tilknyttet bo- og dagsentrene Kriterier for tildeling Helhetlig individuell vurdering. Områder som kartlegges og vurderes i forhold til funksjonsevne (*IPLOS-vurdering): Skaffe seg varer og tjenester Ivareta egen helse Lage mat 12 * For å kunne gi tilrettelagte tjenester som kan imøtekomme tjenestemottakers behov, trengs god kunnskap om bistandsbehovet. IPLOS, individbasert pleie- og omsorgsstatistikk, er et verktøy i denne vurderingen. IPLOS består av et sett variabler som brukes ved vurdering av brukerens funksjonsevne. Bruken av IPLOS ble obligatorisk i alle landets kommuner i Den enkelte funksjonsvariabel er nummerert. Side25 Tildelingskriterier for pleie og omsorgstjenesten 4

26 3. Tekniske hjelpemidler i hjemmet Formål Tjenesten skal bidra til at flest mulig kan bo lengst mulig i egen bolig og i størst mulig grad klare seg selv. Det vil bli aktuelt å ta i bruk stadig flere tekniske hjelpemidler etter hvert som moderne velferdsteknologi utvikles. Omfatter Hjelpemidler som NAV hjelpemiddelsentralen leverer: o Til syn og hørsel o Til forflytning (rullator/rullestol/prekestol/krykker) o Til soverom og bad (håndtak/forhøyere) Bistand til å søke om hjelpemidler Tilsending, tilrettelegging og tilpassing av hjelpemidler i hjemmet Pårørende/bruker er selv ansvarlig for å levere tilbake hjelpemidlene til kommunen etter bruk. Når kommunen må hente hjelpemidler utstedes et gebyr på kroner 250. Kriterier for tildeling Helhetlig individuell vurdering. Områder som kartlegges og vurderes i forhold til funksjonsevne (*IPLOS-vurdering): 1 Alminnelig husarbeid 7 Spise 13 Beslutninger i dagliglivet 2 Skaffe seg varer og tjenester 8 Bevege seg innendørs 14 Sosial deltakelse 3 Personlig hygiene 9 Bevege seg utendørs 15 Styre adferd 4 På og avkledning 10 Ivareta egen helse 16 Syn 5 Toalett 11 Hukommelse 17 Hørsel 6 Lage mat 12 Kommunikasjon Side26 Tildelingskriterier for pleie og omsorgstjenesten 5

27 4. Støttekontakt Formål Tjenesten er et lavterskeltilbud og skal bidra til å øke brukerens opplevelse av livskvalitet gjennom sosial kontakt og samvær med andre. Omfang Tildeles på bakgrunn av individuell vurdering og kan variere fra person til person Innhold og omfang beskrives gjennom enkeltvedtak Tildeles personer over 18 år Kriterier for tildeling Behov for bistand til sosial kontakt på grunnlag av fysisk/psykisk funksjonsnedsettelse, sosiale problemer eller rusmisbruk Behov for sosial trening Behov for å ivareta interesser og ferdigheter som en del av den totale livskvaliteten Områder som kartlegges og vurderes i forhold til funksjonsevne (*IPLOS-vurdering): Beslutninger i dagliglivet 2 8 Bevege seg innendørs 14 Sosial deltakelse 3 9 Bevege seg utendørs 15 Styre egen adferd Syn 5 11 Hukommelse 17 Hørsel 6 12 Kommunikasjon Avlastningsopphold - sykehjem Formål Pårørende og andre som har et særlig tyngende omsorgsarbeid for pleietrengende personer skal ha mulighet for å få avlastning fra omsorgsarbeidet. Side27 Tildelingskriterier for pleie og omsorgstjenesten 6

28 Omfang Tidsbegrenset opphold som reguleres gjennom avtalte datoer for innleggelse og utskrivning Individuell vurdering og omfanget vil derfor variere Kriterier for tildeling Personen som får avlastning må ha et særlig tyngende omsorgsarbeid. Områder som kartlegges og vurderes i forhold til funksjonsevne (*IPLOS-vurdering): 1 Alminnelig husarbeid 7 Spise 13 Beslutninger i dagliglivet 2 Skaffe seg varer og tjenester 8 Bevege seg innendørs 14 Sosial deltakelse 3 Personlig hygiene 9 Bevege seg utendørs 15 Styre atferd 4 På og avkledning 10 Ivareta egen helse 16 Syn 5 Toalett 11 Hukommelse 17 Hørsel 6 Lage mat 12 Kommunikasjon 6. Dagopphold - sykehjem Formål Forebyggende tiltak for personer med helsesvikt og som trenger sosial stimulering og aktivisering og/eller har pårørende som trenger avlastning. Omfang Opphold på sykehjemmet på dagtid Felles frokost, kaffe og middag Sosialt fellesskap og aktivisering Henting og bringing Tilbudet gis alle mandag til fredag Side28 Tildelingskriterier for pleie og omsorgstjenesten 7

29 Kriterier for tildeling Helhetlig individuell vurdering. Områder som kartlegges og vurderes i forhold til funksjonsevne (*IPLOS-vurdering): 1 Alminnelig husarbeid 7 Spise 13 Beslutninger i dagliglivet 2 Skaffe seg varer og tjenester 8 Bevege seg innendørs 14 Sosial deltakelse 3 Personlig hygiene 9 Bevege seg utendørs 15 Styre atferd 4 På og avkledning 10 Ivareta egen helse 16 Syn 5 Toalett 11 Hukommelse 17 Hørsel 6 Lage mat 12 Kommunikasjon 7. Dagsenter Formål Dagsentrene skal bidra til sosial stimulering og aktivisering for hjemmeboende eldre. Besøk/deltakelse på aktiviteter ved dagsentrene kan bidra til at flere eldre kan bo i eget hjem lenger. Omfang Inntil 3 dager pr uke Individuell vurdering Kriterier for tildeling Helhetlig individuell vurdering. Områder som kartlegges og vurderes i forhold til funksjonsevne (*IPLOS-vurdering): 1 Alminnelig husarbeid 7 Spise 13 Beslutninger i dagliglivet 2 Skaffe seg varer og tjenester 8 Bevege seg innendørs 14 Sosial deltakelse 3 Personlig hygiene 9 Bevege seg utendørs 15 Styre atferd Side29 Tildelingskriterier for pleie og omsorgstjenesten 8

30 4 På og avkledning 10 Ivareta egen helse 16 Syn 5 Toalett 11 Hukommelse 17 Hørsel 6 Lage mat 12 Kommunikasjon 8. Praktisk bistand - daglige gjøremål - hjemmehjelp Formål Gjennom praktisk bistand til dagliglivets gjøremål, bidra til at flest mulig kan bo i eget hjem lengst mulig, og slik utsette behovet for institusjonsplass. Opprettholdelse av brukerens egenomsorg skal være sentral, noe som betyr at tjenesteutøver ikke skal overta gjøremål som den enkelte bruker kan utføre selv. Kriterier Individuell vurdering, som også innbefatter en helhetsvurdering av situasjonen når søker bor sammen med andre/en helhetsvurdering av husstandens situasjon Helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp Funksjonsvurdering av bolig - kan søker med tilrettelegging i eget hjem klare å ivareta sin egenomsorg? Områder som kartlegges og vurderes i forhold til funksjonsevne (*IPLOS-vurdering): 1 Alminnelig husarbeid 7 13 Beslutninger i dagliglivet 2 Skaffe seg varer og tjenester Lage mat Side30 Tildelingskriterier for pleie og omsorgstjenesten 9

31 9. Korttidsopphold Formål Rehabilitering og bedring av funksjonsnivå ut fra individuelle mål. Oppholdet er en tidsavgrenset og planlagt prosess der tverrfaglig team samarbeider og gir assistanse/veiledning/trening som skal stimulere til egeninnsats. Omfang Individuell vurdering Tilbudet gis ved Midtre Gauldal sykehjem Kriterier for tildeling Sannsynligheten for at pasienten responderer positivt på den trening/stimuli som gis under oppholdet Områder som kartlegges og vurderes i forhold til funksjonsevne (*IPLOS-vurdering): 1 Alminnelig husarbeid 7 Spise 13 Beslutninger i dagliglivet 2 Skaffe seg varer og tjenester 8 Bevege seg innendørs 14 Sosial deltakelse 3 Personlig hygiene 9 Bevege seg utendørs 15 Styre atferd 4 På og avkledning 10 Ivareta egen helse 16 Syn 5 Toalett 11 Hukommelse 17 Hørsel 6 Lage mat 12 Kommunikasjon 10. Tidsbegrenset opphold for utredning, vurdering og behandling Formål Utredning av evnen til egenomsorg og vurdering av eventuelt behov for kommunale tjenester. Tilbudet kan også gis til enkeltpersoner som for en periode trenger omfattende tilsyn og hjelp på grunn av redusert helsetilstand. Side31 Tildelingskriterier for pleie og omsorgstjenesten 10

32 Omfang Individuell vurdering Tilbudet gis ved Midtre Gauldal sykehjem Kriterier for tildeling Områder som kartlegges og vurderes i forhold til funksjonsevne (*IPLOS-vurdering): 1 Alminnelig husarbeid 7 Spise 13 Beslutninger i dagliglivet 2 Skaffe seg varer og tjenester 8 Bevege seg innendørs 14 Sosial deltakelse 3 Personlig hygiene 9 Bevege seg utendørs 15 Styre atferd 4 På og avkledning 10 Ivareta egen helse 16 Syn 5 Toalett 11 Hukommelse 17 Hørsel 6 Lage mat 12 Kommunikasjon 11. Praktisk bistand opplæring daglige gjøremål Formål Opplæring av enkeltpersoner til selv i størst mulig grad å kunne mestre dagliglivets oppgaver og gjøremål; husarbeid og matstell, personlig hygiene og påkledning. Omfang Individuell vurdering Tjenesten tilbys hovedsakelig mandag til fredag Kriterier Potensialet for opplæring og forventet resultat vurderes (boevne) Områder som kartlegges og vurderes i forhold til funksjonsevne (*IPLOS-vurdering): 1 Alminnelig husarbeid 7 Spise 13 Beslutninger i dagliglivet 2 Skaffe seg varer og tjenester 8 Bevege seg innendørs 14 Sosial deltakelse Tildelingskriterier for pleie og omsorgstjenesten 11 Side32

33 3 Personlig hygiene 9 Bevege seg utendørs 15 Styre adferd 4 På og avkledning 10 Ivareta egen helse 16 Syn 5 Toalett 11 Hukommelse 17 Hørsel 6 Lage mat 12 Kommunikasjon 12. Omsorgslønn Formål Lønn/kompensasjon til personer som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid, et omsorgsarbeid som kommunen ellers hadde måttet utføre. Ordningen tar ikke sikte på å gi de som har særlig tyngende omsorgsarbeid full lønn for de timene de faktisk arbeider, men er en mulighet for kommunen til å kunne gi kompensasjon for ivaretakelse av omsorgsoppgaver i hjemmet. Ingen har rettslig krav på å få innvilget omsorgslønn. Kriterier Individuell vurdering Søker skal være omsorgsyter eller den som selv trenger hjelp. Det er den som yter hjelp som kan tilstås omsorgslønn Den hjelpetrengende skal tilfredsstille kriteriene for innvilgelse av praktisk bistand og/ eller hjemmesykepleie Omsorgsarbeidet som ytes skal være definert som særlig tyngende. Følgende skal vurderes: o Omfang av omsorgsarbeidet angitt i timer pr. uke o Grad av fysisk/psykisk belastende omsorgsarbeid sett i forhold til normalsituasjonen o Graden av nattarbeid avbrudd i søvn o Fordelingen av omsorgsarbeidet over tid; om det foregår i perioder eller hele tiden o Om omsorgsarbeidet fører til sosial isolasjon og mangel på ferie og fritid Side33 Tildelingskriterier for pleie og omsorgstjenesten 12

34 o Om søker har omsorgsplikt. Kun foreldre har omsorgsplikt for mindreårige barn. Det vil kun være aktuelt med omsorgslønn dersom omsorgen klart overstiger vanlig omsorg for barn på samme alder o Inntektstap er ikke vilkår for tildeling av omsorgslønn. God betalingsevne brukes ikke som årsak til avslag. 13. HJEMMESYKEPLEIE Formål Sykepleiefaglig hjelp/omsorg i eget hjem på grunn av akutt eller kronisk sykdom og/ eller funksjonshemming. Tjenesteyter skal ikke overta funksjoner som tjenestemottaker selv kan utføre, men bidra til å opprettholde og forbedre tjenestemottakers funksjonsnivå slik at vedkommende kan bo lengst mulig hjemme. Omfang Individuell vurdering Kriterier Sviktende egenomsorg /manglende evne til å ivareta egen helse, men tilfredsstillende livskvalitet kan opprettholdes i eget hjem gjennom tilbud om hjemmesykepleie Søker må bo eller midlertidig oppholde seg i Midtre Gauldal kommune Områder som kartlegges og vurderes i forhold til funksjonsevne (*IPLOS-vurdering): 1 7 Spise 13 Beslutninger i dagliglivet 2 8 Bevege seg innendørs 14 Sosial deltakelse 3 Personlig hygiene 9 Bevege seg utendørs 15 Styre adferd 4 På og avkledning 10 Ivareta egen helse 16 Syn 5 Toalett 11 Hukommelse 17 Hørsel 6 Lage mat 12 Kommunikasjon 18 Side34 Tildelingskriterier for pleie og omsorgstjenesten 13

35 14. Heldøgns bemannet omsorgsbolig Formål Pleie og omsorg i kommunal bolig til personer med omfattende behov for pleie og omsorg, altså et behov for kommunale tjenester som vanskelig kan imøtekommes i hvilken som helst privat bolig rundt om i kommunen. Tjenesten/tilbudet kjennetegnes ved boligen er beboerens eget hjem, og det gis hjelp/bistand ut fra den enkeltes helsetilstand. Ved behov kan det gis hjelp/bistand hele døgnet. Leietaker betaler husleie og kan motta bostøtte etter vanlige regler. Det betales egenandel for helsetjenester som legetjenester, medisiner, fysioterapi m.m. Leietaker beholder sin fastlege og har samme rettigheter som alle andre som bor i eget hjem. Omfang Leie av kommunal bolig der det er helsefaglig bemanning 24 timer i døgnet Kriterier for tildeling Somatisk helsesvikt, funksjonsnedsettelse og/eller demensdiagnose som gir behov for omfattende pleie og tilsyn som ikke kan ytes i eget hjem, men som heller ikke krever plass i institusjon. Områder som kartlegges og vurderes i forhold til funksjonsevne (*IPLOS-vurdering): 1 Alminnelig husarbeid 7 Spise 13 Beslutninger i dagliglivet 2 Skaffe seg varer og tjenester 8 Bevege seg innendørs 14 Sosial deltakelse 3 Personlig hygiene 9 Bevege seg utendørs 15 Styre adferd 4 På og avkledning 10 Ivareta egen helse 16 Syn 5 Toalett 11 Hukommelse 17 Hørsel 6 Lage mat 12 Kommunikasjon Side35 Tildelingskriterier for pleie og omsorgstjenesten 14

36 Formål 15. Langtidsopphold i institusjon Behandling, pleie og omsorg til personer med omfattende og døgnkontinuerlig behov for slike tjenester på grunn av alder og/eller sykdom, og der det ikke er mulig å tilby tilfredsstillende helsehjelp på annen måte. Ved langtidsopphold i institusjon betaler kommunen alle utgifter som bruker/pasient har til sitt livsopphold, og det kreves derfor vederlag/betaling for oppholdet. Retten til å kreve vederlag er hjemlet i Forskrift om vederlag for opphold i institusjon. Vederlaget skal dekke kost og losji, omsorg, nødvendig tannbehandling, medisiner og helsetjenester som kommunen har ansvaret for. Grunnlag for beregning av vederlag er den enkeltes inntekt. Omfang Tjenesten gis ved Midtre Gauldal sykehjem på Støren Omsorgs- og helsetjenester 24 timer i døgnet Kriterier for tildeling av sykehjemsplass Somatisk helsesvikt og/eller demensdiagnose som gir behov for omfattende medisinsk behandling og pleie som ikke kan ytes i hjemmet Områder som kartlegges og vurderes i forhold til funksjonsevne (*IPLOS-vurdering): 1 Alminnelig husarbeid 7 Spise 13 Beslutninger i dagliglivet 2 Skaffe seg varer og tjenester 8 Bevege seg innendørs 14 Sosial deltakelse 3 Personlig hygiene 9 Bevege seg utendørs 15 Styre adferd 4 På og avkledning 10 Ivareta egen helse 16 Syn 5 Toalett 11 Hukommelse 17 Hørsel 6 Lage mat 12 Kommunikasjon Side36 Tildelingskriterier for pleie og omsorgstjenesten 15

37 Side37 Tildelingskriterier for pleie og omsorgstjenesten 16

38 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/762-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 14/ Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 16/ Eldres råd 17/ Eldres råd Saksbehandler: Målfrid Bogen Samarbeidsutvalg for Pleie og omsorg Midtre Gauldal 1 S Samarbeidsutvalg for Pleie og omsorg Midtre Gauldal Saksopplysninger Det har lenge vært etterspurt et brukerutvalg eller pårørendeforening i kommunen. Formålet med et slikt organ bør være å fungere som et bindeledd mellom brukere og kommunen, samt å bidra til at brukerne og deres pårørendes interesser blir ivaretatt på en god måte. Blant annet er behovet for å formidle informasjon et viktig område. Erfaringer viser at en pårørendeforening kan være vanskelig å få til å fungere på en god måte fordi motivasjonen naturlig nok avtar dersom brukeren faller fra, og da blir det for sårbart. Andre kommuners praksis varierer. Orkdal kommune har et Samarbeidsutvalg sammensatt av politisk valgte medlemmer, repr. fra Frivilligsentralen, samt pårørende og ansatte ved sykehjemmet. Utvalget har faste møter 4 ganger pr. år, og har som oppgaver bl.a. å arrangere sosiale treffpunkt ved sykehjemmet som konserter, julefest, sommerfest og hyggekvelder (3-4 g. pr. år), og skal være et bindeledd mellom brukere/ pårørende og kommunen. Formål Samarbeidsutvalget opprettets for å ivareta brukernes rettigheter og skal arbeide for å ivareta brukernes / beboernes og pårørendes interesser overfor lokale og regionale myndigheter i nært samarbeide med kommunens administrasjon. Brukerutvalget skal være et bindeledd mellom brukere/ pårørende og kommunen. Oppgaver for utvalget Styrking av informasjon mellom brukere, beboere, pårørende, personale og administrasjon. Arrangere regelmessig sosiale treffpunkt i samarbeid med de ulike avdelingene og Frivilligheten Et brukerutvalg bør ikke være for stort, men heller ikke så lite at det blir for sårbart Side38

39 Vurdering Det foreslås opprettet et samarbeidsutvalg for pleie og omsorg sammensatt av politisk valgte medlemmer, representanter fra de pårørende og Frivilligsentralen. Styrets sammensetning og valg: Leder: velges fra UHO Nestleder velges fra Eldres råd Det velges personlige vararepresentanter for leder og nestleder. Vararepr. medlem fra rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Styremedlemmer: 3 styremedlemmer og 3 varamedlemmer velges av og blant de pårørende ved Midtre Gauldal sykehjem/støren Bo-og dagsenter/ brukere i boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 2 styremedlemmer og 2 varamedlemmer velges av og blant de ansatte 1 styremedlem og varamedlem velges fra Frivilligsentralen Leder for PLO eller den hun/han bemyndiger møter fast i brukerutvalget som sekretær. Valg av brukerutvalg følger valgperioden. Nødvendig suppleringsvalg kan foretas årlig Det velges personlige varamedlemmer for styremedlemmene. Økonomiske konsekvenser Rådmannens innstilling Det opprettes et samarbeidsutvalg for pleie og omsorg Styrets sammensetning og valg: Leder: velges fra UHO Nestleder velges fra Eldres råd Det velges personlige vararepresentanter for leder og nestleder. Styremedlemmer: 3 styremedlemmer og 3 varamedlemmer velges av og blant de pårørende ved Midtre Gauldal sykehjem/støren Bo-og dagsenter/ brukere i boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 2 styremedlemmer og 2 varamedlemmer velges av og blant de ansatte 1 styremedlem og varamedlem velges fra Frivilligsentralen Leder for PLO eller den hun/han bemyndiger møter fast i brukerutvalget som sekretær. Valg av brukerutvalg følger valgperioden. Nødvendig suppleringsvalg kan foretas årlig Det velges personlige varamedlemmer for styremedlemmene. Side39