HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET MØTEPROTOKOLL

Transkript

1 Administrerende direktør Kirkegt. 2 N-7600 LEVANGER E-post: post@hnt.no Telefon: Telefaks: Org.nr: Styrets medlemmer Vår ref.: Deres ref.: Arkiv: Dato : 2009/ / Innkalling til styremøte Møtedato: Torsdag 22. januar 2009 kl Møtested: Sykehuset Namsos - Store møterom - Psykiatrisk klinikk Sak 1/2009 Godkjenning av møteprotokoll fra styremøte Sak 2/2009 Sak 3/2009 Sak 4/2009 Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge Implementering av psykisk helsevern uttalelse fra Helse Nord-Trøndelag Årlig melding Orienteringssaker 1. Møteprotokoll styret i Helse Midt-Norge Andre orienteringer Med hilsen Steinar Aspli Styreleder Sign. Kopi: Styrets varamedlemmer SYKEHUSET LEVANGER Kirkegt. 2, N-7600 LEVANGER Telefon / Telefaks E-post: postmottak-le@hnt.no SYKEHUSET NAMSOS Serviceboks 1001, N-7809 NAMSOS Telefon / Telefaks E-post: postmottak-na@hnt.no

2 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET MØTEPROTOKOLL Møtetid: kl Møtested: Sykehuset Namsos Saksnr.: 45/ /2008 Arkivsaksnr: 2008/2636 Møteleder: Steinar Aspli Møtende medlemmer: Steinar Aspli Inger Marit Eira-Åhren Siw Bleikvassli Reidar Viken Torgeir Schmidt-Melbye Asbjørn Hofsli Jørgen Selmer Inger Anne Holm Peter Himo Skjalg Ytterstad Forfall: Bertha Skjelstad Fra Brukerutvalget møtte: Svein Grindstad Fra Samarbeidsutvalget møtte: Fra administrasjonen møtte: Adm. direktør Ass. direktør Helsefaglig rådgiver Økonomisjef Prosjektleder Informasjonssjef Arne Flaat Mads Einar Berg Øivind Stenvik Tormod Gilberg Kari Bratland Totsås Trond G. Skillingstad (referent) Merknader til møtet: Ingen merknader Innkalling utsendt pr. e-post Saksframlegg publisert på internettløsningen for styresaker. Side 1 av 5

3 Sak 45/2008 Godkjenning av møteprotokoll fra styremøte 19. og Protokoll Ingen merknader til protokollen. Protokollen ble underskrevet. Styret for Helse Nord-Trøndelag HF gjorde slikt Vedtak Møteprotokoll fra styremøte 19. og godkjennes uten anmerkninger. Sak 46/2008 Budsjett 2009 Adm. direktørs forslag til vedtak: Basert på gitte styringssignaler fra eier godkjenner styret framlagt forslag til driftsbudsjett for 2009 med et årsresultat på 31,1 millioner kroner. Adm. dir. gis fullmakt til å foreta evt. tekniske justeringer av budsjettet i forbindelse med kvalitetssikring av enkelte budsjettposter. Styret godkjenner det framlagte forslag til prioritering av investeringsbudsjett for Investeringene gjennomføres innen den finansieringsrammen som fastsettes av Helse Midt- Norge RHF. Inntekter ved salg av eksisterende bygningsmasse forutsettes å øke investeringsrammen tilsvarende. Protokoll Administrerende direktør gikk gjennom status for Helse Nord-Trøndelag i Helse Nord- Trøndelag kommer svært godt ut av alle målinger knyttet til omdømme, arbeidsmiljø, pasienttilfredshet mv, samtidig som det er oppnådd et godt økonomisk resultat i forhold til budsjett Vesentlige forhold som basis for budsjett 2009: Bygge videre på positivt resultat, salg av eiendom gir investeringer i 2009, transportprosjektet gir resultat, inntaksprosjektet vil gi resultat, det vurderes å ta over aktiviteten som i dag kjøpes ved Betania.. Administrerende direktør varslet også en gjennomgang av den kirurgiske og medisinske aktiviteten i Helse Nord-Trøndelag. Økonomisjef Tormod Gilberg gikk gjennom de tallmessige forholdene som ligger til grunn for budsjett 2009, slik de er gjengitt i saksframstillingen for styret. Gilberg gikk gjennom konkrete tiltak for effektivisering i de enkelte klinikkene. Administrerende direktør gikk gjennom brev fra hovedverneombudet i tilknytning til budsjettprosessen i Helse Nord-Trøndelag, samt protokolltilførsel fra drøfting av budsjett med tillitsvalgte. Administrasjonen vil invitere tillitsvalgte og hovedverneombud til møte med klinikkledere tidlig i 2009 med fokus på forbedringspunkter i samhandlingen. Helsefaglig rådgiver Øivind Stenvik orienterte om effekten av samhandlingstiltak som er iverksatt (DMS Stjørdal) og undersøkelser som viser betydelige gevinster både innen kvalitet og effektivitet gjennom forbedret samhandling med kommunene. Styret drøftet innrettingen av budsjett for 2009, både på drifts- og investeringssiden. Styret ønsker å følge omstillingen tett, og ber om at administrasjonen forbereder en sak som viser standard på medisinsk-teknisk utstyr og generelt vedlikeholdsbehov. Side 2 av 5

4 Styret for Helse Nord-Trøndelag HF gjorde slikt Vedtak Basert på gitte styringssignaler fra eier godkjenner styret framlagt forslag til driftsbudsjett for 2009 med et årsresultat på 31,1 millioner kroner. Adm. dir. gis fullmakt til å foreta evt. tekniske justeringer av budsjettet i forbindelse med kvalitetssikring av enkelte budsjettposter. Styret godkjenner det framlagte forslag til prioritering av investeringsbudsjett for Investeringene gjennomføres innen den finansieringsrammen som fastsettes av Helse Midt- Norge RHF. Inntekter ved salg av eksisterende bygningsmasse forutsettes å øke investeringsrammen tilsvarende. Asbjørn Hofsli forlot møtet. Sak 47/2008 Høring Tilbudet til syke barn i Helse Midt-Norge Adm. direktørs forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Nord-Trøndelag HF slutter seg til den regionale arbeidsgruppens forslag til løsningsalternativ nr Styret i Helse Nord-Trøndelag HF ønsker at alle tjenester gies på et høyt faglig nivå. Det er da en forutsetning at de premisser som beskrives i rapporten Tilbudet til syke barn i Helse Midt-Norge må være oppfylt. Protokoll Administrerende direktør gjorde rede for utredning av behandlingstilbud i Helse Midt-Norge knyttet til syke barn. Utredningen er et ledd i prosessen Helse Midt-Norge Utvalget har hatt representanter fra alle foretak i Midt-Norge. Utvalget har konkludert med at dagens struktur på barneavdelinger skal ligge fast, og det bør skje en sterkere sammenbinding av ressursene som er på ulike sykehus innen foretakene. Innstillingen innebærer ikke geografisk flytting av legestillinger innen Helse Nord-Trøndelag. Steinar Aspli fremmet følgende tilleggsforslag: Styret i Helse Nord-Trøndelag presiserer at høringsutkastets alternativ 2 er en uakseptabel løsning når det gjelder nærhet til tjenestetilbudet, samt behovet for å sikre faglig utvikling av tjenestene og rekruttering av fagpersonell på våre sykehus. Tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Styret for Helse Nord-Trøndelag HF gjorde slikt Vedtak 1. Styret i Helse Nord-Trøndelag HF slutter seg til den regionale arbeidsgruppens forslag til løsningsalternativ nr Styret i Helse Nord-Trøndelag HF ønsker at alle tjenester gies på et høyt faglig nivå. Det er da en forutsetning at de premisser som beskrives i rapporten Tilbudet til syke barn i Helse Midt-Norge må være oppfylt. Side 3 av 5

5 3. Styret i Helse Nord-Trøndelag presiserer at høringsutkastets alternativ 2 er en uakseptabel løsning når det gjelder nærhet til tjenestetilbudet, samt behovet for å sikre faglig utvikling av tjenestene og rekruttering av fagpersonell på våre sykehus. Sak 48/2008 Orienteringssaker 1. Møteprotokoll styret i Helse Midt-Norge Referat fra møte i brukerutvalget Referat fra møte i samarbeidsutvalget Referat fra møte mellom styret i HNT og brukerutvalget 5. Referat fra møte mellom styret i HNT og foretakstillitsvalgte 6. Samhandlingsprosjektet mellom Helse Nord-Trøndelag og rehabiliteringsinstitusjoner 7. Driftsrapport november Andre orienteringer Protokoll 1. Møteprotokoll styret i Helse Midt-Norge a. Styreleder viste til utsendt protokoll. 2. Referat fra møte i brukerutvalget a. Svein Grindstad orienterte fra brukerutvalgets møte 12. desember Protokollen ble delt ut i styremøtet. 3. Referat fra møte i samarbeidsutvalget a. Torgeir Schmidt-Melbye orienterte fra samarbeidsutvalgets møte 5. desember Protokollen ble delt ut i styremøtet. 4. Referat fra møte mellom styret i HNT og brukerutvalget a. Styreleder viste til utsendt protokoll 5. Referat fra møte mellom styret i HNT og foretakstillitsvalgte a. Styreleder viste til utsendt protokoll 6. Samhandlingsprosjektet mellom Helse Nord-Trøndelag og rehabiliteringsinstitusjoner a. Prosjektleder Kari B. Totsås ga en statusrapport i prosjektet. Prosjektets overordnede mål er å skape bedre og mer effektiv helsetjeneste gjennom økt samhandling mellom Helse Nord-Trøndelag og de fire rehabiliteringsinstitusjonene i Nord-Trøndelag. Prosjektet er initiert og finansiert av Helse Midt-Norge. Prosjektet avsluttes ved årsskiftet. Det er blant annet arbeidet med standardisering av pasientforløp (hofte, kneledd, kols, hjerneslag), hvorav standardiserte forløp for hofte og kneledd er iverksatt fra oktober Det er etablert samhandlingsavtale og deltagelse i Samarbeidsutvalget, IKTløsninger som legger til rette for enklere samhandling, samordning av ferieavvikling, etablering av nye henvisningsrutiner med en felles henvisningsadresse mv. 7. Driftsrapport november 2008 a. Administrerende direktør Arne Flaat gikk gjennom drift i november. Økonomisk resultat er om lag to millioner foran budsjett. Foretakets drift viser forbedring på en rekke kvalitetsindikatorer. 8. Andre orienteringer a. Ambulansetjeneste: Administrerende direktør orienterte om kontakt med Roan kommune angående ny struktur for ambulansetjenesten i området. Det avventes tilbakemelding fra Osen kommune før videre prosess i saken. Side 4 av 5

6 b. Syketransport: Administrerende direktør viste til avtaler som er inngått mellom transportleverandører og Helse Midt-Norge for pasienttransport i Nord- Trøndelag. En klage er kommet inn. c. Besøk ved DMS Stjørdal: Administrerende direktør orienterte fra besøk på DMS Stjørdal av statsminister Jens Stoltenberg og helseminister Bjarne Håkon Hanssen. Steinar Aspli Inger Marit Eira Åhren Asbjørn Hofsli Jørgen Selmer Inger Anne Holm Siw Bleikvassli Torgeir Schmidt-Melbye Skjalg Ytterstad Peter Himo Reidar Viken Side 5 av 5

7 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 2/2009 Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge Implementering av psykisk helsevern, uttalelse fra HNT Saken behandles i: Møtedato Saksnr. Styret 22. januar /2009 Saksbeh.: Tormod Gilberg Arkivkode: 012 Arkivsaksnr.: 2009/101 ADM.DIREKTØRS INNSTILLING: Forslaget til ny finansieringsmodell synes ikke optimal for finansiering av psykiatriske enheter. Styret anbefaler derfor at dagens modell videreføres for psykiatriske enheter. 1

8 SAKSUTREDNING: Sak 2/2009 Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge Implementering av psykisk helsevern, uttalelse fra HNT Trykte vedlegg: 1. HNT s notat av om Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge Implementering av psykisk helsevern, uttalelse fra HNT Utrykt vedlegg: 1. HMN s rapport av om Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norges Implementering for psykisk helsevern 2. Protokoll fra drøftingsmøte med tillitsvalgte BAKGRUNN Alle inntekter (faste og variable) henføres i prinsippet til de regionale helseforetakene som selv fastsetter modell/prinsipp for finansiering av sine helseforetak. I perioden ble HF-ene i Midt-Norge finansiert ved en basisramme basert på historiske kostnader i de enkelte HF-ene i tillegg til at de fikk beholde egne aktivitetsbaserte inntekter (ISF og poliklinikk). I 2006 og 2007 ble en del av basisrammen beregnet ut fra nye kriterier der befolkningens behov/befolkningsstørrelse var et hovedkriterium. Styret for Helse Midt-Norge RHF har vedtatt at ny finansieringsmodell for fordeling av basisrammer til helseforetakene i Helse Midt-Norge skal omfatte både somatisk virksomhet og psykisk helsevern (jf. styresak 01/07). For den somatiske virksomheten ble modellen første gang tatt i bruk for fordeling av basisrammer for For psykisk helsevern forutsettes modellen tatt i bruk første gang for budsjett 2010 (jf. styresak 19/08). Det er nå arbeidet med utvidelse av finansieringsmodellen til å omfatte psykisk helsevern i tillegg til somatisk virksomhet. Arbeidet er gjennomført med utgangspunkt i at styret for Helse Midt- Norge RHF ønsker å fordele basisrammer til HF-ene etter følgende kriterier: Planlagt kapasitet eller ønsket volum på pasientbehandlingen for HF-ene Akseptabelt kostnadsnivå målt ved modellens kostnadsindeks for HF-ene Akseptabelt økonomisk resultat ved HF-ene 2. PROSESS Ledelsen av arbeidet med finansieringsmodellen er lagt til regionforetakets økonomiavdeling i samarbeid med fagavdelingen. Ansvaret for det faglige innholdet og oppdatering av modellen er lagt til HMN. Det er opprettet en egen referansegruppe for finansieringsmodellen. Gruppens mandat er å diskutere forslag til endringer i modellen og generelt å komme med råd og innspill til utvikling og bruk av modellen. Referansegruppen er tenkt som en permanent ordning så lenge finansieringsmodellen benyttes til fordeling av basisrammer for HF-ene i regionen. 2

9 Arbeidet med å utvide og implementere modellen for bruk i psykisk helsevern i tråd med prinsippene nevnt innledningsvis, er gjort i samarbeid med en arbeidsgruppe bestående av representanter fra fagfeltet. 3. FORSLAG TIL NY MODELL I HMN s rapport av forklares og begrunnes forslaget til ny finansieringsmodell. Forslaget til ny finansieringsmodell innebærer at Sørge-for -ansvaret prinsipielt og praktisk stopper på regionnivå Den generelle delen av basisrammen foreslås fastsatt ut fra følgende tre hovedstørrelser: o Dimensjonerende aktivitet o Kostnadsindeks o Krav til driftsresultat Ny modell betyr at Helse Midt-Norge ikke lenger vil legge befolkningsgrunnlaget til grunn ved fordeling av økonomisk ramme, men i større grad ønsker å påvirke aktiviteten gjennom krav til produktivitet og økonomisk resultat i helseforetakene. Hovedelementet aktivitet i psykiatrien forutsettes fastsatt på grunnlag av følgende tre faktorer: Antall liggedøgn (50 %) Antall utskrevne pasienter (50 %) Antall refusjonsberettigede konsultasjoner (i poliklinikk) 4. DRØFTING Vi mener at en i arbeidet med å komme fram til et forslag til ny modell for finansiering av psykisk helsevern, for tidlig lander på foreslåtte løsningsforslag uten at en i tilstrekkelig grad drøfter hvordan dagens modell virker og hva en ønsker å påvirke gjennom en ny modell. Dette er forsøkt belyst i vedlagte drøftingsnotat av I notatet drøftes bl.a. 1. Hvordan ønsker vi å utforme instrumentene for styring av HF-ene? Hva bør styres gjennom finansieringsmodellen (finansieringsincentiv), og hva bør styres gjennom andre instrument i konsernstyringen (foretaksmøte, oppdrags-/styringsdokument, krav til resultat innen økonomi, aktivitet, kvalitet m.v.)? 2. Hvilke målsettinger i den psykiatriske behandlingen ønsker vi at finansieringsmodellen skal fremme? Sykehusene har i tidligere perioder vært finansiert på grunnlag av kurdøgn (før 1980), fast ramme ( ) og (i somatikken) en kombinasjon av ramme og varierende andel stykkpris fra Alle modeller virker. Hva ønsker vi å oppnå? Hva ønsker vi å stimulere? 3. Hva er sterke og svake sider ved dagens modell, og hvordan vil forslaget til ny modell endre dette? Produktivitet vs. effektivitet. 5. KONKLUSJON Forslaget til ny finansieringsmodell der den delen av rammen som i dag fastsettes på grunnlag av befolkning/behov, endres til en bestilling på x antall pasientbehandlinger og til å finansiere denne 3

10 bestillingen etter en enhetspris, vil bidra til økt fokus på produksjon av denne pasientmengden til lavest mulig pris. Dette vil imidlertid kunne stimulere til: mange og lette opphold/konsultasjoner for å produsere antall pasientkontakter så billig som mulig nedprioritering av aktiviteter (forebygging, samhandling, forskning m.v.) som ikke måles i finansieringsmodellen Forslaget til ny finansieringsmodell vil kunne bidra til økt produktivitet, men kanskje lavere effektivitet fordi modellen ikke i tilstrekkelig grad legger vekt på effekten av den aktiviteten som utøves i form av kvalitetsmål knyttet til helsetilstand, sykelighet, ventetid osv. Vi mener dagens modell er best egnet til å nå de samlede resultatkravene (både økonomiske, aktivitets- og kvalitetskrav) regionen har. Foreslåtte nye modell vil kunne bidra til at målene blir mer fragmenterte og at det blir vanskeligere for regionen som helhet å oppnå samlede resultatkrav. Målsettingene for psykiatrien i regionen er fortsatt noe uklare. Det må arbeides med å utforme slike mål i aktuelle styringsverktøy i tillegg til finansieringsmodellen. Med et fortsatt videreført ansvar til HF-ene for befolkningens helse og helsetilbud bør mest mulig av basisrammen fordeles etter sosioøkonomiske kriterier der befolkningsstørrelse veier tungt. Levanger, 13. januar 2009 Arne Flaat adm. dir. sign. 4

11 HELSE NORD-TRØNDELAG HF NOTAT Til: HMN Fra: adm. dir. Arne Flaat, HNT Dato: Emne: Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge Implementering av psykisk helsevern, uttalelse fra HNT Grunnlag og prosess HNT har med brev av fått oversendt rapport av om Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge Implementering av psykisk helsevern, til uttalelse. En representant fra HMN presenterte rapporten for foretakets ledere innen voksenpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri. I etterkant er rapporten drøftet i eget møte med aktuelle avdelinger. Innspill fra disse avdelingene og fra foretakets deltakere i arbeidsgruppe og referansegruppe danner grunnlaget for foretakets høringsuttalelse. Rapport og høringsuttaleser blir/er drøftet med tillitsvalgte forut for behandling i foretakets styre 22. januar Aktuelle problemstillinger 1. Hvordan ønsker vi å utforme instrumentene for styring av HF-ene? Hva bør styres gjennom finansieringsmodellen (finansieringsincentiv), og hva bør styres gjennom andre instrument i konsernstyringen (foretaksmøte, oppdrags-/styringsdokument, krav til resultat innen økonomi, aktivitet, kvalitet m.v.)? 2. Hvilke målsettinger i den psykiatriske behandlingen ønsker vi at finansieringsmodellen skal fremme? Sykehusene har i tidligere perioder vært finansiert på grunnlag av kurdøgn (før 1980), fast ramme ( ) og (i somatikken) en kombinasjon av ramme og varierende andel stykkpris fra Alle modeller virker. Hva ønsker vi å oppnå? Hva ønsker vi å stimulere? 3. Hva er sterke og svake sider ved dagens modell, og hvordan vil forslaget til ny modell endre dette? Produktivitet vs. effektivitet. Skrevet av Side 1 Sist lagret: :32 K:\Direktør\2009 Styremøter\220109\Finansieringsmodell HMN- Høringsuttalelse HNT.doc

12 Ang. pkt. 1; Styring gjennom finansieringsmodell og/eller annen form for konsernstyring I innledningen til rapporten fastslås at (sitat) Arbeidet er gjennomført med utgangspunkt i at styret for Helse Midt-Norge RHF skal fordele basisrammer til HF-ene etter følgende kriterier: Planlagt kapasitet eller ønsket volum på pasientbehandlingen for HF-ene Akseptabelt kostnadsnivå målt ved modellens kostnadsindeks for HF-ene Akseptabelt økonomisk resultat ved HF-ene Hensikten med å benytte disse prinsippene for fordeling av basisrammene til HF-ene, er å gi styret mulighet til å fordele inntektsrammene i tråd med den funksjons- og aktivitetsfordeling som er ønskelig i regionen. Videre gis styret også en mulighet til å stille krav til eventuelle endringer i HF-enes kostnadsnivå eller resultat gjennom denne modellen. Finansieringsmodellen kan derfor sies å være mer tilpasset de behovene for endringer i funksjoner og pasientstrømmer som oppstår enn det den gamle modellen var. Styret for HMN har her gitt klare føringer for hva det ønsker å vektlegge ved tildeling av basisramme til HF-ene i regionen. I tillegg til økonomisk resultat, som er et vanlig styringsmål fra eier, presiserer styret at det ønsker å tildele foretakene ressurser ut fra klare mål om aktivitetsvolum og kostnadsnivå. 3-8 i lov om spesialisthelsetjenesten m.m. fastslår at sykehus særlig skal ivareta følgende oppgaver: 1. pasientbehandling, 2. utdanning av helsepersonell, 3. forskning, og 4. opplæring av pasienter og pårørende. I tillegg til disse oppgavene vet vi at det fokuseres stadig mer på forebyggende arbeid og på samhandling med primærhelsetjenesten. Når oppgavene til foretakene/sykehusene er så mangeartede, kan det føre til uønskede vridninger mellom oppgavene dersom finansieringen knyttes opp til én av disse oppgavene (pasientbehandling) og til tre indikatorer (liggedøgn, utskrevne pasienter og polikliniske konsultasjoner) innen denne oppgaven. Finansieringsmodellen bør være så generell og åpen at den gir rom for alle de oppgavene sykehusene skal ivareta. Dersom modellen utformes slik at foretakenes prioriteringer og drift ett år påvirker tildeling av ressurser for senere år, vil den kunne føre til uønskede vridninger innen pasientbehandlingen og mellom denne og øvrige oppgaver. Et foretak (A) som vektlegger forebygging, samhandling og ambulante tjenester vil få en høyere kostnadsindeks enn foretak (B) som nedprioriterer disse oppgavene og vektlegger de aktivitetene som blir målt (liggedøgn m.v.). Dersom ett av målene er å redusere den målte kostnadsindeksen, vil foretak A tape i framtidig ressurstildeling. Denne problemstillingen berører også spørsmålet om grad av autonomitet til HF-ene, men problemstillingen er også uavhengig av dette. Utfordringen er å finne den rette kombinasjon av styring gjennom finansiering og krav til økonomisk resultat på den ene side og øvrig Skrevet av Side 2 Sist lagret: :32 K:\Direktør\2009 Styremøter\220109\Finansieringsmodell HMN- Høringsuttalelse HNT.doc

13 konsernstyring på den annen side. Forslaget til ny finansieringsmodell legger opp til at mer av styringen skal skje via elementer i finansieringsmodellen. Vi tror det er uhensiktsmessig og umulig for RHF-et å legge så mange målsettinger inn i en finansieringsmodell. RHF-et vil nå sine mål bedre gjennom å fokusere på indikatorer innen målområdene aktivitet, produktivitet og kvalitet gjennom målkrav og rapportering i den øvrige konsernstyringen. Ang. pkt. 2; Hvilke målsettinger i den psykiatriske behandlingen ønsker vi at finansieringsmodellen skal fremme? Dagens modell gir HF-ene relativt stort ansvar for å dekke innbyggernes behov for spesialisthelsetjenester, herunder prioritering av pasientbehandlingen. Forslaget til ny modell vil redusere dette ansvaret for HF-ene og øke det for RHF-et. Vi tror ikke at en sentralisering av avgjørelsesmyndighet til RHF-et og en avgrensing av HF-enes ansvar og myndighet til først og fremst å knyttes opp til et fastsatt produksjonsvolum vil virke effektivitetsfremmende. RHF-et bør gjennom sin konsernstyring bidra til effektive strukturelle løsninger gjennom samordning og fordeling av oppgaver av regional karakter. Under RHF-et bør HF-ene langt på vei ha ansvar for de samme områdene som RHF-et, men innenfor et avgrenset geografisk område. Som nevnt under pkt. 1, er det mange oppgaver sykehusene skal ivareta. Finansieringsmodellen må utformes slik at den i utgangspunktet ikke forfordeler mellom disse oppgavene. Modellen må heller ikke utformes slik at den virker konserverende på behandlingsform. Vi mener at forslaget til ny finansieringsmodell ikke tilfredsstiller disse to kravene. Finansieringsmodellen må være tilstrekkelig generell og robust slik at den virker dynamisk i forhold til endringer i behandlingstilbud og behandlingsformer. Modellen bør for eksempel ikke stimulere til et høyt antall liggedøgn dersom ambulant virksomhet og samarbeid med primærhelsetjenesten hadde gitt et bedre behandlingsresultat. Finansieringsmodellen bør derfor primært baseres på objektive kriterier som befolkningsgrunnlag (evt. korrigert for sosioøkonomiske faktorer), alternativt bør en vesentlig del av basistilskuddet fordeles etter slike kriterier. En slik modell vil gi rom for mer dynamikk i behandlingsformer og vil også ivareta hensynet til øvrige oppgaver i henhold til lov om spesialisthelsetjenesten. Ang. pkt. 3; Produktivitet og effektivitet Det formelle sørge for -ansvaret er lagt til RHF-et, men i dagens modell er utøvelsen av dette ansvaret videreført til det enkelte HF. Dette bidrar til at HF-ene blir stimulert til å foreta en helhetsvurdering av tiltak (forebygging, opplæring, mestring, behandlingsopplegg, pleie, habilitering, rehabilitering, samhandling m.v.) for å gi et best mulig bidrag til innbyggernes helse innenfor gitte økonomiske rammer. Dagens modell bidrar til å fokusere på effektivitet (å gjøre de riktige tingene ) i forhold til måloppnåelse for innbyggerne i HF-ets område. Forslaget til ny finansieringsmodell fokuserer på aktivitet og produktivitet (det som gjøres, skal gjøres på riktig måte ). Forslaget legger opp til at HF-ene får et begrenset leveringsansvar for x antall liggedøgn, y antall utskrevne pasienter og z antall polikliniske konsultasjoner i psykiatrien. HF-ene vil ikke lenger ha samme motivasjon for en Skrevet av Side 3 Sist lagret: :32 K:\Direktør\2009 Styremøter\220109\Finansieringsmodell HMN- Høringsuttalelse HNT.doc

14 helhetsvurdering av pasienttilbudet. HF-enes fokus vil i en slik modell bli å levere de oppdrag/bestillinger som RHF-et gir, til lavest mulig kostnad og uten samme fokus på tilgrensende forhold som kan være mer effektive, men som det ikke knyttes finansieringsindikatorer til. RHF-et blir ene-ansvarlig for sørge for -ansvaret (herunder omfang av ventelister og ventetider) og vil måtte vurdere behov for kjøp av eksterne pasientplasser og dekke kostnader ved det (gjestepasientoppgjør). RHF-et og HF-ene er tjent med at de riktige tingene (effektivitet) gjøres på riktig måte (produktivitet). Effektivitetsmålet ivaretas godt i dagens modell, men modellen har i seg selv ikke sterkt nok fokus på produktivitet. Krav til produktivitet kan og bør ivaretas i den øvrige konsernstyringen. Konsernet kan og bør vedta strukturer som sikrer produktiv behandling og også stille krav til kostnadsproduktivitet, men uten at dette legges inn i finansieringsmodellen. Konklusjon Forslaget til ny finansieringsmodell der den delen av rammen som i dag fastsettes på grunnlag av befolkning/behov, endres til en bestilling på x antall pasientbehandlinger og til å finansiere denne bestillingen etter en enhetspris, vil bidra til økt fokus på produksjon av denne pasientmengden til lavest mulig pris. Dette vil imidlertid kunne stimulere til: mange og lette opphold/konsultasjoner for å produsere antall pasientkontakter så billig som mulig nedprioritering av aktiviteter (forebygging, samhandling, forskning m.v.) som ikke måles i finansieringsmodellen Forslaget til ny finansieringsmodell vil kunne bidra til økt produktivitet, men kanskje lavere effektivitet fordi modellen ikke i tilstrekkelig grad legger vekt på effekten av den aktiviteten som utøves i form av kvalitetsmål knyttet til helsetilstand, sykelighet, ventetid osv. Vi mener dagens modell er best egnet til å nå de samlede resultatkravene (både økonomiske, aktivitets- og kvalitetskrav) regionen har. Foreslåtte nye modell vil kunne bidra til at målene blir mer fragmenterte og at det blir vanskeligere for regionen som helhet å oppnå samlede resultatkrav. Målsettingene for psykiatrien i regionen er fortsatt noe uklare. Det må arbeides med å utforme slike mål i aktuelle styringsverktøy i tillegg til finansieringsmodellen. Med et fortsatt videreført ansvar til HF-ene for befolkningens helse og helsetilbud bør mest mulig av basisrammen fordeles etter sosioøkonomiske kriterier der befolkningsstørrelse veier tungt. Arne Flaat adm. dir. Skrevet av Side 4 Sist lagret: :32 K:\Direktør\2009 Styremøter\220109\Finansieringsmodell HMN- Høringsuttalelse HNT.doc

15 Sak 3/2009 Årlig melding 2008 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Saken behandles i: Møtedato Saksnr. Styret /2009 Saksbeh: Kristian Eldnes Arkivkode: 012 Saksmappe: 2009/101 ADM. DIREKTØRS FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Nord-Trøndelag HF vedtar det framlagte forslag til Årlig melding som styrets rapport for 2008 og styrets plandokument for perioden

16 SAKSUTREDNING: Sak 3/2009 Årlig melding 2008 VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Årlig melding 2008 Utrykt vedlegg: ØBAK pr.30.nov. GJELDENDE FORUTSETNINGER Årlig melding skal leveres i henhold til styringsdokumentet for BAKGRUNN Årlig melding omhandler helseforetakets rapport om oppfølging av overordna resultatkrav og styringssignaler, gitt gjennom styringsdokumentet for 2008 og protokoll fra foretaksmøter i Disse dokumentene bygger på gjeldende strategier og handlingsprogram vedtatt av styret for Helse Midt-Norge RHF, og i tillegg på de krav til Helse Nord-Trøndelag som Helse- og omsorgsdepartementet stiller gjennom Oppdragsdokument 2008 og Protokoll fra foretaksmøte 23.januar Helse Nord-Trøndelag tar utgangspunkt i de mål styret for Helse Midt-Norge RHF har fastsatt i Overordnet strategi for Helse Midt-Norge og henviser spesielt til de seks satsingsområdene som er fastsatt frem mot 2010: Psykisk helsevern og rusbehandling Sammenheng i behandlingstilbudet Kronisk syke og syke eldre Trygghet og tilgjengelighet ved akutt sykdom Dokumentasjon og synliggjøring av kvalitet Bedre bruk av tilgjengelige ressurser Videre henvises det til mål, strategier og tiltak knytta til hver av de seks satsingsområdene. Øvrige regionale strategier og handlingsplaner ligger selvfølgelig også til grunn for helseforetakets Årlige melding. Årets Årlige melding er oppbygd med en ny mal og inneholder tre punkter: 1. Innledning 2. Rapport for Styrets plandokument Disse punktene vil omtales i det videre saksforelegget. DEL 1 INNLEDNING Her gjennomgås helseforetakets strategiske grunnlag i form av visjon, virksomhetside, oppgaver og verdigrunnlag. Helse Nord-Trøndelag har lagt til grunn de nasjonale verdier og Helse Midt-Norges (konsernets) visjon og virksomhetside. Disse er beskrevet og delvis vist hvordan de kan operasjonaliseres i Årlig melding. 2

17 Avslutningsvis i del 1 i Årlig melding er det laget et sammendrag av positive resultater og uløste utfordringer slik en opplever det ved utgangen av Dette er da områder for styring og videre oppfølging. De positive områdene er: Kontroll på økonomien, med overskudd ut over konsernets krav Sykefraværet er redusert med om lag 10 % i 2008 Epikrisetiden er kommet opp på 70 % Sterk reduksjon av andel strykninger av elektive operasjoner: Red. fra 9,1% (jan) til 5,6 % (nov) Opptrappingsplan psykiatri: Sluttføring av opptrappingsplanen innen psykiatri. Psykiatrisk klinikk er ISO-sertifisert, og gir tjenester gjennom sykehusavdelingene i Namsos og Levanger, samt de oppbygde distriktspsykiatriske sentrene i Stjørdal og Kolvereid (DPS) Betydelig forskningsaktivitet i forhold til sammenlignbare helseforetak o 2 doktorgrader og 33 vitenskapelige artikler er produsert i 2008 Samhandlingen gir resultater De uløste utfordringene er: Foretaket har et investeringsbehov både i forhold til medisinsk teknisk utstyr og bygninger. Tilføring av nye oppgaver ift flere prosesser og tidligere forslag Kompetansehevende tiltak Rekruttering av spesialister DEL II -RAPPORT FOR 2008 Dette er en oppfølging av styringsdokument 2008 og protokoll fra foretaksmøte av I del 2 punkt 3 er det internkontroll og styrets arbeid som er omtalt Dette gjelder både ledelsens gjennomgang av kvalitetsarbeidet/internkontrollen, hvilke systemer som er etablert som sikrer at aktiviteten planlegges, organiseres, utføres og videreføres i samsvar mad fastsatte krav (internkontroll) samt at sentrale styresaker for 2008 er listet opp. Videre har en i del 2 punkt 4 rapporteringen i forhold til styringsdokumentet og foretaksprotokollen for Her har en fulgt strukturen for styringsdokumentet og foretaksmøteprotokollen med henvisninger til de orginale punktene i disse dokumentene. Alt dette etter omforent mal fra Helse Midt-Norge RHF. Her kvitterer foretaket ut alle mål og tiltak vi var pålagt å gjennomføre. Helse Nord-Trøndelag har tatt utgangspunkt i de ni (9) styringskravene som det rapporteres tertialvis på til styret. Disse er gjennomgått med resultat og korte kommentarer. Videre har en gjennomgått alle punktene i styringsdokumentet og i foretaksprotokollen som ikke ellers er kommentert. På denne måten skulle del to i Årlig melding gi et grunnlag for status ved utgangen av 2008 i Helse Nord-Trøndelag. Som utterligere dokumentasjon er vedlagt statistikkgrunnlag fra november ØBAK data. Disse inneholder både økonomidata og en del kvalitetsindikatorer. 3

18 DEL III STYRETS PLANDOKUMENT Denne delen inneholder to punkter. I punkt 5 redegjøres det for utviklingstrekk en ser og forventede ressursmessige konsekvenser av dette i form av økonomi, personell og spesialkompetanse. I forbindelse med Årlig melding for neste år vil en sammen med Helse Midt-Norge RHF gjøre revisjon/nyinnsamling av materiale som viser utviklingstrender innen demografi, medisin, teknologi, infrastruktur m.v som ville kunne få betydning for Helse Nord-Trøndelag. Kapittel 6 i Årlig melding peker på de områder strategier og tiltak - styret i Helse Nord-Trøndelag mener det blir viktig å satse på i fremtiden. Administrerende direktør peker på følgende fokusområder de nærmeste årene i Helse Nord- Trøndelag hvis man skal realisere de strategier og planer som er lagt av eier: Fortsatt kontroll på økonomien, med overskudd som kan disponeres til å sikre foretakets realverdier i Helse Nord-Trøndelag og en noe større andel av overskuddet som kan brukes til utviklingstiltak(forskning, innovasjon, kompetanseheving) Det er dokumentert et behov for satsing på investeringer/oppgraderinger av medisinskteknisk utstyr og bygninger. Her er det et etterslep som betinger noe større bevilgninger som er påpekt blant annet i forbindelse med budsjett for Sykefraværet ned til 6 %, aktuelle tiltak iverksettes i perioden Styrking av det medisinske og kirurgiske fagmiljøet. Administrerende direktør setter ned arbeidsgrupper for å gjennomgå medisinsk og kirurgisk virksomhet i Helse Nord-Trøndelag. Gjennomgangen skal legge basis for en framtidsrettet organisering av aktiviteten med sikte på å styrke tjenestene og fagmiljøene Kvalitetsforbedringer i tjenestene o 80 % av epikrisene skal ut innen 7 dager o Fortsatt reduksjon av andel strykninger av elektive operasjoner o Psykiatri og russatsing videreføres o Kvalitetskostnader skal reduseres, avvik håndteres bedre og forbedringsarbeid gjennomføres i hele organisasjonen o Vurdere ISO-sertifisering av foretaket Økt satsing på forskningsaktivitet o Avsette 3 % av omsetningen/budsjettet til FoU-aktivitet i løpet av 2-3 år. Samhandling i PRAKSIS o DMS Stjørdal videreutvikles med blant annet tilslutning fra flere kommuner o Rehabiliteringsprosjektet avsluttet med felles henvisningsadresse og avtale med de fire private rehabiliteringsinstitusjonene en mulig nasjonal modell som kan videreutvikles 4

19 o Samhandlingsreformens vugge : Helseministerens reform for økt samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten er sterkt inspirert av løsninger i Nord- Trøndelag. Arbeidet videreføres. o DMS Inn-Trøndelag på Steinkjer. o Deltakelse i Helsekommuner i Nord-Trøndelag o Forsøksfylke i Nord-Trøndelag i regi/samarbeid med helsedepartementet der en har en felles helsetjeneste. Blant annet med kommunelegene inkludert. o Samarbeidsutvalget og samarbeidskonferansene. o Samhandlingsenhet i foretaket etter modell fra St.Olav Hospital vurderes. Tilføring av nye oppgaver Helse Nord-Trøndelag la vesentlig vekt på å utvikle modeller for å ivareta en økt andel av regionens tjenesteproduksjon. Som ledd i prosessen Helse Midt-Norge 2010 ga Helse Nord-Trøndelag klare råd om overføring av oppgaver til Helse Nord- Trøndelag, som vil bidra til å styrke foretakets rekrutteringsevne og opprettholde gode lokalsykehustjenester i Nord-Trøndelag. Dette står ved lag fra Helse Nord- Trøndelags side. Kompetansehevende tiltak I perioden fremover bør det vurderes avsatt noe mer midler til kompetansehevende tiltak, enten på regionalt eller på HF nivå. Selv om en ikke forventer at helseforetakene skal komme opp på et nivå med de beste virksomhetene i verden, som bruker % av budsjettene til utviklingstiltak, så vil en satsing her gi konkurransefortrinn i fremtiden. Utarbeidelse av årlig melding Arbeidet med årlig melding skal bidra til å gi lokale ledere og lokalt HF styre muligheten til en helhetlig oppsummering av resultater sett opp mot de mål og krav som var satt ved begynnelsen av året. Samtidig er tanken at dette materialet sammen med en plandel der foretakets styre ser framover og beskriver behov, utfordringer og ressursbehov skal kunne sammenfattes av RHF og meldes til HOD som innspill ifm rullering av nasjonal helseplan. (Revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjett.) I tillegg er intensjonen at Årlig melding brukes som grunnlag for arbeidet med langtidsbudsjett og budsjett i Helse Midt-Norge RHF. Arne Flaat Adm.direktør Saksbehandler: Spesialrådgiver Kristian Eldnes 5

20 6