1.1 Måling av reaksjonstid. Reaksjonstiden er gitt ved t = Cl 2s g

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1.1 Måling av reaksjonstid. Reaksjonstiden er gitt ved t = Cl 2s g"

Transkript

1 Forsøk av reaksjonstid Linjal Lommeregner Måling av reaksjonstid I dette forsøket skal du måle reaksjonstiden din. Dere må jobbe i par. Den ene skal slippe en linjal, og den andre skal fange den (se figuren). Det er viktig at den som skal fange linjalen, ikke flytter hånda i høyderetningen. Det kan være lurt å legge armen ned på et bord for å hindre dette. Reaksjonstiden er gitt ved t = l 2s g, der s er strekningen linjalen falt, målt i meter, og g er tyngdeakselerasjonen. Den setter vi til 9,8 m/s 2. Da kan reaksjonstiden skrives som t = 0,451 Ms 1 Slipp linjalen og les av hvor langt den falt før den ble fanget. Gjør det flere ganger og noter alle resultatene i en tabell. 2 Regn ut reaksjonstiden for hvert forsøk ved hjelp av formelen ovenfor. Noter verdiene i tabellen din. 3 Finn en best mulig verdi for reaksjonstiden din. Hvor mange siffer bør du ha med i svaret? Angi svaret med usikkerhet (se nedenfor). 4 Hvilke feilkilder tror du er av størst betydning i dette forsøket? Litt om forskjellen mellom feilkilder og usikkerhet Reaksjonstiden din ved slipp av linjal kan aldri måles helt nøyaktig. Det er fordi reaksjonstiden varierer med hvor oppmerksom du er. Det er ikke en feilkilde, men en usikkerhet i beregningen. En feilkilde, derimot, kan det være hvis du flytter hånda di oppover når linjalen er sluppet, eller om du ikke begynner ved null på linjalen hver gang. Skjønner du forskjellen? I dagliglivet benytter vi oss av måleapparater hele tiden. Når du kjøper epler i butikken, blir de veid for å beregne prisen du skal betale. Hvordan kan du vite at vekta er korrekt innstilt at det ikke er en feilkilde her? Hva om personen som veier opp, lener seg på vekta samtidig? Det er også en feilkilde! I Norge er det Justervesenet som kontrollerer at butikkvekter, bensinpumper og annet måleutstyr måler det de skal.

2 376 FORSØK Litt om beregning av usikkerhet Amanda og Martin har undersøkt reaksjonstidene sine ved å slippe linjal. Amanda har fått følgende verdier: Strekning (m) Reaksjonstid (s) 0,12 0,156 0,15 0,174 0,095 0,139 (fikk ikke fanget) 0,105 0,146 0,08 0,127 Legg merke til at hun ikke runder av svarene for t, men tar med ett siffer mer enn hun vil gi i det endelige svaret. Gjennomsnittsverdien for reaksjonstiden (t ) blir da t = (0, , , , ,127) s = 0,148 s 5 Den minste verdien, t min, er 0,127 s, og den største verdien, t maks, er 0,174 s. Usikkerheten ( t) skriver hun som t = t maks t min 2 = (0,174 0,127) s 2 = 0,02 s Usikkerheten regnet ut på denne måten blir kalt absolutt usikkerhet. Hun ser at usikkerheten ligger i hundredelene. Derfor tar hun bare med hundredelene, ikke tusendelene, både i t og i t. Amandas reaksjonstid gitt med absolutt usikkerhet blir da 0,15 s ± 0,02 s elevnettstedet Vil du vite mer om laboratoriearbeid? Noen ganger kan det være interessant å se hvor stor usikkerheten er i prosent av gjennomsnittsverdien. Det blir kalt relativ usikkerhet. Den relative usikkerheten i Amandas reaksjonstidsverdier er 0,02 s 0,15 s 100 % = 13 %

3 FORSØK 377 Vekt Porselensskål Fyrstikker Papir Stålull Digeltang Sprit Vernebriller elevnettstedet Vil du vite mer om sikkerhet i laboratoriet? 1.2 Forbrenning I dette forsøket skal du undersøke nærmere hva som egentlig skjer når noe brenner. 1 Skriv ned det du mener er kjennetegnene på at noe brenner, for eksempel lukt, røyk, flammer, vekt før og etter, osv. Du har nå laget en hypotese for «kjennetegn ved en forbrenningsreaksjon». 2 Legg litt papir i en skål. Vei skåla med papiret. Tenn på. Bruk sansene dine til å gjøre observasjoner. 3 Vei skåla med sluttproduktene. 4 Noter ned alle observasjonene dine. Må du forandre noe på hypotesen din i punkt 1? Brenner metall? Stålull er tynne tråder av jern. Du skal observere hva som skjer når du tenner på stålull. 5 Ta litt stålull i en skål og vei alt sammen. 6 Tenn på stålullen. Hold stålullen i en tang og blås på den. Bruk sansene dine og observer! 7 Vei skåla med sluttproduktene. 8 Noter ned alle observasjonene dine. Må du forandre noe på hypotesen din i punkt 1? Brenner sprit? Hvordan ser det ut når sprit brenner? 9 Hell litt sprit i en skål og vei det hele. 10 Tenn på spriten og observer! 11 Vei skåla til slutt. 12 Noter ned alle observasjonene dine. Må du forandre noe på hypotesen din i punkt 1? Plastilinklump med en gjenstand inni som læreren har skjult i plastilinet på forhånd Binders 1.3 Modeller av skjulte gjenstander I naturfag bruker vi ofte modeller for å forklare ting vi ikke kan se. Eksempler er atommodeller, molekylmodeller og modeller av DNA. I dette forsøket skal dere lage en modell av noe dere ikke kan se. Dere får utdelt forskjellige ting som er «pakket inn» i plastilin. Dere får ikke vite hva som er inni plastilinet. Det kan være en liten ball, en kloss eller liknende. Ved hjelp av en utbendt binders som dere stikker inn i plastilinet, skal dere lage en modell av det som er der inne. Dere får ikke lov til å skrape bort plastilin med bindersen!

4 378 FORSØK Var det enkelte gjenstander som var lette å lage modell av? Var noen spesielt vanskelige? Hvor trygg er du på at modellen din gir et godt «bilde» av gjenstanden? Forsøket er best om dere aldri får vite hva som var inne i plast ilinklumpene! Tre (eller flere) små akvarier (eller store glasskåler) Flytende plantegjødsel Andematplanter 2.1 Vekst i en plantepopulasjon 1 Fyll tre små akvarier med vann. Det ene tilsettes 3 ml plantegjødsel og i det andre heller du 10 ml plantegjødsel. Det siste akvariet skal inneholde bare vann. (Har du flere akvarier, kan du tilsette flere forskjellige mengder plantegjødsel, eller du kan velge en annen miljøfaktor som du vil undersøke effekten av.) 2 Legg 30 andematplanter i hvert akvarium og sett dem på et lyst sted. Andemat er en vannplante som finnes i enkelte dammer i Sør-Norge. Den kan også kjøpes i akvarieforretninger. Planten flyter på vannet, og den formerer seg ved rett og slett å dele seg. 3 Tell antall planter en gang i uka og tegn en vekstkurve for hvert akvarium. Hvor raskt vokser populasjonene? Hvor store er forskjellene mellom akvariene? Hvordan går det med populasjonene etter hvert? Forklar resultatene. 2.2 Suksesjon på en hogstflate Håndbok om planter (flora) Håndbok om feltarbeid Voksen skog er i stor grad med på å bestemme livsvilkårene for planter og dyr i et område. Når skogen hogges ned, skjer det en dramatisk endring av miljøet. 1 Dra til en hogstflate. 2 Beskriv området den ligger i, og finn ut hva slags skog som har vokst der. 3 Lag en liste over de planteartene du finner. Finn ut hvor i suksesjonen hogstflaten er. 4 Hvilke endringer kan man vente seg på denne hogstflaten de neste årene? Hvor lang tid vil det gå før det er voksen skog der igjen? Flora Målebånd 2.3 Gjengroing av et tjern De fleste tjern vil før eller seinere gro igjen og bli til myr. Det er en naturlig suksesjonsprosess som tar mange år. 1 Finn et skogstjern. Beskriv området det ligger i. 2 Beskriv vegetasjonen fra vannspeilet og innover mot skogen. Del

5 FORSØK 379 opp denne strekningen i fire deler. Hvilke forskjeller finner du? Forskjellene du finner fra vannspeilet og innover, gir en god beskrivelse av hvordan vegetasjonen endrer seg når et slikt tjern gror igjen. Matta nærmest vannet er ustabil og farlig å gå på. Gi en beskrivelse av hvordan torvmatta vokser utover i vannet. Stereolupe Håndbok om dyreliv i jorda Sorteringsduk (hvit plast) Hvit plastskål Lupe Pinsett Begerglass med lokk Petriskål med lokk Lampe (leselampe) Malerskrinpensel 2.4 Smådyr i jorda Det lever en mengde mikroskopiske dyr i vanlig jord. Mange av dem er nedbrytere; de lever av døde plante- og dyrerester. 1 Gå ut og ta en jordprøve. Ta litt av det øverste laget i en lauvskog, et blomsterbed eller liknende. Ha jordprøven i en plastpose som du tar med på laboratoriet. 2 Hell litt av jordprøven ut i en plastskål. Sett lampen inntil, slik at det blir varmt. Dyrene vil nå komme fram. Plukk dem opp med en pinsett eller pensel og putt dem i et beger glass med lokk. Noen av dyrene kan hoppe, så sett på lokket! 3 Se på dyrene med lupe. Ha dem i petriskål med lokk og tegn noen av dyrene. Prøv om du kan finne ut hva de heter. 4 Anslå omtrent hvor mange dyr det er i 10 g jord. 5 Sett opp en næringskjede der noen av dyrene du har funnet, er med. Farget papp i tre-fire farger Saks Lim Tusj 3.1 Molekylmodeller av næringsstoffene A Forenklede molekylmodeller i papp Her skal du lage forenklede molekylmodeller i papp av ulike næringsstoffer og demonstrere oppbygningen for deg selv og de andre i klassen. Modellene skal også kunne brukes når du forklarer hva som skjer med næringsstoffene i fordøyelsen (kapittel 4B). Karbohydrater 1 Klipp ut modeller av glukose (monosakkarid) som antydet på figuren på neste side. Du kan tegne karbonatomene på figurene hvis du vil. 2 Lag minst 15 modeller av glukosemolekyler ved at hver elev (eller to og to) lager én molekylmodell hver. Pass på at alle molekylene blir like store (ca cm i diameter), og at de kan hektes sammen ved karbonatom nummer en og fire (se figur). 3 Bruk modellene dine og vis hvordan monosakkarider, disakkarider og polysakkarider er bygd opp.

6 380 FORSØK Glukose H H N Aminosyre O H R OOH Lag varierende form og farge på denne biten OH OH OH O OH O OH Glyserol Fettsyrer Proteiner 4 Klipp ut modeller av aminosyrer som vist på figuren. Den delen av aminosyremolekylene som er forskjellig fra aminosyre til aminosyre, lager du ved å lime på kartongbiter av forskjellig størrelse, farge eller form. (Men ikke lag mer enn 20 forskjellige, og det er greit at noen er helt like. Kan du forklare hvorfor?) Lag én aminosyremodell hver eller minst 15 per klasse. 5 Hekt sammen aminosyrene til proteiner og vis hvordan et protein er bygd opp. Kan du lage forskjellige proteiner med disse aminosyrene? Fett 6 Lag modeller av et glyserolmolekyl og av fettsyrer i hver sine farger (se figuren). To og to elever kan lage ett glyserolmolekyl og tre fettsyrer hver. Lag noen mettede og noen umettede fettsyrer. 7 Demonstrer oppbygningen til fett, både mettet og umettet fett. I denne aktiviteten er det du som har koblet sammen byggesteinene til de ulike næringsstoffene. Hva kalles det som i cellene har en tilsvarende oppgave?

7 FORSØK 381 Molekylbyggesett B Modeller med molekylbyggesett I molekylbyggesettene er karbonatomer svarte, hydrogenatomer hvite og oksygenatomer røde. Du skal lage molekylmodeller av næringsstoffene karbohydrat, fett og protein. Bruk naturfagboka om nødvendig. 1 Bygg en modell av et glukosemolekyl, 6 H 12 O 6. Prøv først om du kan klare det på egen hånd. Få hjelp av læreren hvis du står fast. 6 H H OH 4 5 H OH H H O H H OH 1 3 OH OH 2 2 Alle i klassen går sammen og setter sammen alle glukosemolekylene til en lang kjede. OH-gruppen på glukosemolekylenes karbonatom nummer 1 kobles sammen med neste molekyls karbonatom nummer 4, osv. For å få det til må dere ta av et H-atom på OH-gruppen på det ene glukosemolekylet og hele OH-gruppen på karbonatomet på neste glukosemolekyl. Nå har dere tatt av to H-atomer og ett O-atom. Hva slags stoff får dere når disse tre atomene binder seg sammen? Hva slags stoff har dere fått når alle glukosemolekylene er koblet sammen i en lang kjede? 3 I dette forsøket er det dere som har koblet molekylene sammen til en kjede. Hva er det i levende celler som har en slik funksjon, og hva kaller vi slike stoffer? 4 Hvis denne lange kjeden skulle spaltes til enkle glukosemolekyler, hva måtte dere da gjøre? Prøv å utføre denne spaltningen med molekylmodellene dere har bygd. Hva kan dere si om den rollen vannet spiller i denne prosessen? 5 Gjør samme forsøk ved å bygge aminosyrer og sette dem sammen til proteiner. Bygg også fettsyrer og glyserol og sett dem sammen til fett (triglyserider). Hvilken rolle har vannet når proteiner og fett dannes, og når de spaltes i sine enkelte byggesteiner igjen? Tegn modell av molekylene.

8 382 FORSØK Glukose (druesukker) Fruktose (fruktsukker) Sukrose (rørsukker) Stivelse Fehlings væske, A og B Reagensglass Reagensglasstativ Vannbad (kjele eller begerglass, 500 ml, med varmt vann) Trefot, trådnett og gassbrenner Et utvalg næringsmidler; for eksempel hvetemel, skummet melk, kjeks, frukt, kjøtt eller fisk, eggehvite, brus Begerglass og skje Vernebriller 3.2 Karbohydrattest vi påviser og skiller mellom noen forskjellige karbohydrater Ved hjelp av en spesiell væske Fehlings væske kan vi si noe om hvilke karbohydrater vi har med å gjøre. En fargeforandring fra blått (u 2+ -ioner) til gulrødt (bunnfall av u 2 O) er en positiv test på et sukker som reagerer med Fehlings væske. Vær oppmerksom på at hvis det blir for mye Fehlings væske i forhold til sukker, kan den blå fargen dekke over den gulrøde. Her skal du først finne ut hvilke karbohydrater som reagerer med Fehlings væske, og hvilke som ikke gjør det. Deretter kan du teste ulike næringsmidler. Reaksjon med Fehlings væske Du skal undersøke hvordan Fehlings væske reagerer med glukose, fruktose, sukrose og stivelse. (Læreren har på forhånd laget i stand Fehlings væske ved å blande Fehling A og Fehling B i forholdet 1 : 1.) 1 Du har fire reagensglass. Ha en halv teskje glukose, fruktose, sukrose og stivelse i hvert sitt reagensglass. Hell litt vann (2 3 ml) i de fire reagensglassene og rist dem. 2 Hell litt Fehlings væske (2 3 ml) i hvert av de fire reagensglassene. Fehlings væske er en sterkt basisk løsning, så husk at du skal bruke vernebriller. Hvordan ser Fehlings væske ut? 3 Plasser reagensglassene i et vannbad med temperatur på om lag 90. Undersøk reagensglassene etter 5 minutter. Hvilke karbohydrater har reagert med Fehlings væske, og hvilke har ikke reagert? Karbohydrater i matvarer 4 Faste matvarer knuses eller knas med ca. 20 ml vann i et begerglass. Alle matvarer i flytende form kan testes som de er. Hell 2 3 ml av løsningen over i et reagensglass og utfør Fehlings test. 5 Lag en tabell over resultatene. Hva har du funnet ut? 3.3 Påvisning av stivelse i matvarer Stivelse er plantenes viktigste energireserve. Poteter inneholder for eksempel så mye som 16 % stivelse. Her skal du først undersøke hvordan stivelse reagerer med en jodløsning, og bruke resultatet til å påvise om det finnes stivelse i et utvalg matvarer. Forprøve. Reaksjon med jodløsning 1 Ha 3 4 ml stivelsesløsning i et reagensglass. Drypp noen dråper jodløsning oppi. Hva skjer?

9 FORSØK 383 Stivelsesløsning (1 %) Sukkerløsning (sukrose i vann) Jodløsning Reagensglass Dråpeteller Skål med utvalg av mat varer: stivelse (potetmel), brød, potet, eple, kokt eggehvite, kokt eggeplomme, hvetemel, glukose, banan, pølsebit, fett, og/ eller andre matvarer Vernebriller 0,5 M uso 4 (kobbersulfat) 2 M NaOH (natriumhydroksid) Næringsmiddel til forprøven (eggehvite fra et egg ristet med 100 ml vann) Matvareprøver (for eksempel gulost, brunost, hvetemel, fisk, pølse, kjøtt, druer, melk, brus, brød) Vernebriller 2 Drypp noen dråper jodløsning i et reagensglass med sukroseløsning. Hva ser du nå? Hvordan kan vi påvise stivelse? Hvilke matvarer inneholder stivelse? 3 Legg en liten bit eller en liten teskje av hver av de ulike matvarene på en stor skål. Drypp først litt jodløsning på stivelsen. Det du nå observerer, viser at det er stivelse til stede. Hva ser du? 4 Drypp deretter et par dråper jodløsning på de andre matvarene. Hvilke matvarer inneholder mye stivelse? 5 Sett resultatene dine inn i en tabell. Hvilke næringsstoffer er det mye av i de matvarene der du eventuelt ikke så tegn på stivelse? 3.4 Påvisning av protein (biurettest) Her skal du lære hvordan du kan påvise proteiner i laboratoriet. Proteintesten kan du bruke til å påvise proteiner i et utvalg næringsmidler/matvarer. Fargeforandring til lilla med kobbersulfat (som er blå) i basisk løsning kalles biuretreaksjonen, og den brukes som positiv test på at det er protein til stede. Forprøve. Biurettest Eggehvite inneholder mye protein. 1 Hell 1 ml eggehviteløsning i ett reagensglass og 1 ml vann i et annet. Tilsett 1 ml NaOH-løsning til hvert av glassene og rist forsiktig. Husk vernebriller! 2 Tilsett 3 4 dråper uso 4 -løsning til hvert av glassene. Rist forsiktig og sammenlikn glassene. Hva ser du i reagensglasset med protein? Matvareprøve 3 Mos faste matvareprøver med ca. 20 ml vann i et begerglass. Alle matvarer som er flytende, kan testes uten videre. 1 2 ml av løsningen helles over i et reagensglass. Det gjør ikke noe om det kommer noe grums med. 4 Test matprøven med proteintesten (biurettesten). Om prøven er lite vannløselig, må du kontrollere nøye om noe av grumset har fått den karakteristiske fargen.

10 384 FORSØK Potetgull Aceton Morter med pistill Porselensskål med diameter på ca. 10 cm Trakt Foldefilter To erlenmeyerkolber, 150 ml Målesylinder, 50 ml Kokeplate i avtrekk Parafilm eller kork til kolben Vekt Digeltang og/eller gryteklut Vernebriller 3.5 Bestemmelse av fettinnholdet i potetgull I forsøket skal vi trekke ut fettet fra potetgull ved å løse det opp i et organisk løsemiddel, aceton. Aceton er brannfarlig, som mange andre organiske løsemidler. Metoden med å trekke ut fettet ved å løse det i et egnet løsemiddel kalles ekstraksjon. Vi skal også måle fettprosenten i potetgullet og sammenlikne vår måling med det som er oppgitt i varedeklarasjonen. 1 Finknus en neve potetgull i en morter. Vei opp omtrent 5 g av det finknuste potetgullet og noter den nøyaktige massen. 2 Tøm potetgullet over i en erlenmeyerkolbe (pass på at alt potetgullet kommer over i kolben). 3 Mål opp 30 ml aceton i målesylinderen og hell det oppi kolben med potetgull. Dekk åpningen med en passende kork eller parafilm. 4 Rist kolben forsiktig et par minutter slik at det ikke kommer aceton på korken eller parafilmen. Fettet skal nå løse seg i acetonet. 5 Sett en trakt med et foldefilter i en ren erlenmeyerkolbe, og hell væsken fra kolben med potegullet i trakten. Hell forsiktig, slik at så mye potetgull som mulig blir igjen i kolben og ikke kommer over i filteret. 6 Hell 30 ml aceton på nytt i kolben med potetgullet og rist et par minutter slik det er beskrevet i punkt 4. Resten av fettet vil nå løses i acetonet. 7 Hell væsken fra kolben over i filteret på samme måten som i punkt 5. 8 Vei en tom porselensskål og noter vekten. 9 Hell all acetonløsningen over i porselensskåla. 10 Nå kan acetonet dampes inn, og fettet skal bli liggende igjen i porselensskåla. Inndampingen må foregå på kokeplate i avtrekk. Inndampingen skal foregå til det ikke lenger koker/bobler i skålen. Det tar 5 10 minutter. 11 Vei porselensskåla med fett i. Noter vekten. Nå kan vi finne massen til fettet vi fikk løst opp fra det innveide potetgullet, og regne ut fettprosenten: massen av fett massen av potetgullet 100 % 12 Studer næringsinnholdet som produsenten oppgir på potetgullposen. Regn ut fettprosenten der og sammenlikn med den du har funnet i ditt eksperiment. Hvilke feilkilder er det i denne måten å finne fettinnholdet på?

11 FORSØK % saltsyre (Hl) Pepsin Kokt eggehvite eller kjøtt Tre reagensglass og reagensglasstativ Eventuelt et varmeskap 4.1 Enzymvirkning i magesekken kunstig magesaft I magesekken eltes maten og blandes med magesaft. Magesaften inneholder enzymet pepsin og saltsyreløsning. Her skal du undersøke hvordan magesaft virker på proteiner i maten. 1 Lag tre løsninger (A, B og ) i hvert sitt begerglass (hvis ikke læreren har gjort det på forhånd). Løsning A: 2 ml 10 % Hl, 0,5 g pepsin og 100 ml vann Løsning B: 2 ml 10 % Hl og 100 ml vann Løsning : 0,5 g pepsin og 100 ml vann 2 Legg en bit av kokt eggehvite eller en liten kjøttbit, omtrent så stor som en ert, i hvert av tre reagensglass merket A, B og. 3 Hell litt av løsning A i glass A, litt av løsning B i glass B og litt av løsning i glass. 4 Dytt en bomullsdott i toppen på glassene og plasser dem i et varmeskap (37 ) eller på et lunt sted i 1 2 døgn (det tar lengre tid hvis glassene står i romtemperatur). Det kan være lurt å riste forsiktig på reagensglassene av og til. Hvordan har det gått med eggehviten (kjøttet) i glassene? Beskriv og forklar resultatene. Store peanøtter 50 ml begerglass Digeltang 25 ml målesylinder Termometer Nøyaktig vekt Stativ med klemme Fyrstikker (ev. også gassbrenner) Vernebriller Termometer Brennende peanøtt 4.2 Energi i peanøtter Peanøtter inneholder mye energi og mye proteiner og fett. En stor del av fettet er umettet. Du skal nå forsøke å måle hvor mye energi peanøttene avgir når de brenner. Da omdannes kjemisk energi i peanøttene til varmeenergi. Vi skal bruke energien som én peanøtt frigjør, til å varme opp vann, og ved å måle temperaturøkningen i vannet kan vi beregne energiinnholdet i peanøtter. Den energimengden som går med til å varme opp 1 g vann 1, ble tidligere kalt 1 cal (kalori). 1 cal er 4,2 J. Det trengs altså en energi mengde på 4,2 J for å øke temperaturen i 1 g vann 1. 1 Mål opp 25,0 ml vann og ha det i begerglasset. Mål temperaturen i vannet. 2 Montér begerglasset i stativet slik at bunnen av begerglasset er fritt. Ha gjerne termometeret stående i begerglasset. 3 Vei en stor og hel peanøtt med en nøyaktig vekt. Noter massen. 4 Hold peanøtten med digeltanga og tenn den med en fyrstikk eller gassbrenner.

12 386 FORSØK 5 Når peanøtten tar fyr, må den umiddelbart holdes under begerglasset med vann. 6 Med en gang peanøtten er utbrent, måles temperaturen i vannet på nytt. Regn ut temperaturøkningen i vannet. 7 Regn ut energimengden som er overført fra peanøtten til vannet: E = 4,2 25,0 (T slutt T start ) J Regn dette om til kj/g peanøtter og sammenlikn med det som er oppgitt i varedeklarasjonen og/eller matvaretabellen. 8 Hvilke feilkilder er aktuelle i forsøket ditt? Skriv en konklusjon. Hvordan ville du gå fram om du skulle forbedre metoden for å måle forbrenningsenergien i peanøtter? To 250 ml begerglass Vannbad (70 ) Flytende parafin og parafinvoks Oktadekanol Stearinsyre Trietanolamin Glyserol En eterisk olje Benzosyre Glasstav Vekt Termometer Vannbad Merkelapper Dramsglass Spatel 4.3 Hudkrem De fleste hudkremer er emulsjoner med vann i olje (vann/olje). Hovedbestanddelen er olje med vann finfordelt i olje fasen. Nå kan du lage din egen hudkrem. Oljefase Ha 20 g flytende parafin, 2,5 g parafinvoks, 2,5 g oktadekanol og 5 g stearinsyre i et 250 ml begerglass. Vannfase Ha 2,5 g trietanolamin, 5 g glyserol, en spatelspiss benzosyre og 45 ml vann i et 250 ml begerglass. Varm begge glassene til 70, og hell oljefasen langsomt over i vannfasen mens du rører kraftig. Fortsett å røre til kremen (emulsjonen) har fått romtemperatur. Tilsett en eterisk olje om ønskelig (parfyme). Ha kremen i et lite glass med lokk, for eksempel et dramsglass. Lag en merkelapp med opplysninger om hva kremen inneholder. Hvorfor tilsetter vi litt benzosyre? Hvor lenge tror du denne kremen vil holde seg?

13 FORSØK Spektre Håndspektroskop eller gitter Stearinlys Natriumflamme Lysrør Ulike gassrør (helium, neon osv.) Høyspenningskilde I dette forsøket skal du se på ulike spektre gjennom et håndspektroskop eller et gitter. Da blir de forskjellige bølgelengdene i den elektromagnetiske strålingen skilt fra hverandre slik at vi kan se fargene hver for seg. 1 Før du faktisk ser på spektrene, skal du ta stilling til om du tror du vil se et sammenhengende (kontinuerlig) spekter eller et linjespekter. Skriv ned det du tror du vil se når vi bruker alle de forskjellige lyskildene (lag gjerne en tabell). 2 Så studerer du spektrene gjennom et håndspektroskop eller et gitter. Skriv så ned hva du faktisk så, og en forklaring på hvorfor det ble denne typen spekter. Lysrør er gjerne fylt med kvikksølv, xenon eller argon. Vi antar nå at det er fylt med kvikk sølvgass. Når det går strøm gjennom røret, får atomene i kvikksølvgassen energi. Da hopper elektronene til skall lenger ute. Når de faller ned igjen, sender kvikksølvatomene ut UV-stråling som øynene våre ikke kan se. Men på innsiden av glasset i lysrøret er det et belegg som sender ut synlig lys når UV-strålingen treffer glassveggen. Kvikksølvgass er giftig, og kvikksølv brytes ikke ned i naturen, men hoper seg opp i næringskjeden. Derfor er det viktig at lysrør blir levert som farlig avfall på en miljøstasjon. Håndspektroskop eller gitter En pappsylinder på ca. 0,5 m En regulerbar spalte Et rettsiktig prisme En glødelampe eller et stearinlys 5.2 Absorpsjonslinjer i solspekteret Med et håndspektroskop eller et gitter kan du se på solspekteret. Lag en glip i gardinen og se mot glipen. Husk at du aldri skal se direkte på sola! Hva slags spekter ser du? Solspekteret har mange mørke absorpsjonslinjer som du vanligvis ikke kan se med håndspektroskop, men du kan lage et spektroskop som kan vise linjene.

14 388 FORSØK 1 Sett sammen spektroskopet som på figuren. Spalten foran skal ha ca. 1 mm åpning. Ved øyet ditt er det et rettsiktprisme. Se mot sola med spektroskopet ditt. Ser du noen mørke linjer, og i så fall, hvor mange kan du se? I hvilken del av spekteret ligger de sterkeste linjene? Hvilket grunnstoff tror du disse linjene hører til? (Dette forsøket kan du også gjøre i overskyet vær.) 2 Forklar hvorfor det er mørke linjer i solspekteret. 3 Rett spektroskopet mot en glødelampe eller en stearinlysflamme. Hva slags spekter ser du nå? Forklar. 5.3 Stjernehimmelen En stjerneklar kveld går du ut og observerer stjernebilder og stjernenes bevegelse. 1 Først finner du Karls vogna. Se nordover og let etter stjernene som er plassert slik figuren viser. Den nest siste stjerna i hanken er en synlig dobbeltstjerne (Mizar og Alcor). Ser du det? 2 Polarstjerna finner du ved å sikte langs linjestykket mellom de to stjernene til høyre i selve vogna. Ta 4 5 slike linjestykker etter hverandre oppover, så kommer du til Polarstjerna. Den er ikke så veldig lyssterk. 3 Legg merke til hvor Karlsvogna og Polarstjerna er plassert i forhold til deg. Etter noen timer finner du Karlsvogna og Polarstjerna igjen. Har de flyttet seg i forhold til deg? 4 Er det noen forskjell på stjernenes bevegelse på sør-, nord-, øst- og vesthimmelen? 5 Hvis du ser fra hanken i Karlsvogna til Polarstjerna og videre gjennom denne, kommer du til Kassiopeia. Dette stjernebildet ser ut som en skjev W. 6 Hvis du fortsetter videre gjennom Kassiopeia, kommer du til Andromedagalaksen. Dette er den eneste galaksen vi kan se med det blotte øyet fra den nordlige halvkule. Den er altså det eneste vi kan se utenfor vår egen galakse, Melkeveisystemet. Se etter stjerne bildet Pegasus. Finn den andre stjerna i «hanken» i Pegasus. Like over denne er Andromedagalaksen. Du må bruke prismekikkert. Galaksen ser ut som en tåkete dott. Den er 2,3 millioner lysår borte og inneholder ca. 100 milliarder stjerner!

15 FORSØK Prøv å finne stjernebildet Svanen. I dette stjernebildet ligger det et svart hull (som du selvfølgelig ikke kan se, men det kan være kjekt å vite J). På skrå fra Svanen er det en svært lyssterk stjerne som heter Vega. Omkring denne stjerna er det observert gassplaneter, og det er mulig at det også finnes jordliknende planeter der. 8 Hvis du observerer på vinteren, kan du finne stjernebildet Orion. Klarer du å se at Betelgeuse og Rigel har forskjellig farge? Hvorfor har de forskjellig farge? 9 Under beltet finner du Orions sverd. Her blir det dannet stjerner nå. Du ser faktisk inn i en galaktisk fødestue! 10 Ned til venstre for Orion ser du Sirius. Sirius er himmelens mest lyssterke stjerne (bortsett fra sola). Noen planeter kan være mer lyssterke enn Sirius. Kan du se noen planeter? I Almanakk for Norge får du informasjon om når og hvor du kan se de forskjellige planetene. Du kan også finne denne informasjonen på Internett. 11 Stjernehimmelen ser forskjellig ut avhengig av tidspunkt på året, tidspunkt på natten og hvilken breddegrad du observerer fra. Med et dreibart stjernekart (en planisfære) kan du lett orientere deg på stjernehimmelen. Du må ha et kart som er laget for din landsdel (dine breddegrader).

16 390 FORSØK Kokeplate Glassplate, min cm Plastfolie To termometre Sollys eller en annen lyskilde To like store plastbokser To isblokker To steinblokker Vann 5.4 Drivhuseffekt Drivhuseffekten er grunnlaget for livet på jorda. En jordklode uten drivhusgasser i atmosfæren ville ha hatt en gjennomsnittstemperatur på 19. Når drivhuseffekten blir omtalt som et problem i media, handler det om virkningene av en økning i drivhuseffekten. I dette forsøket skal du først undersøke hvordan drivhusgasser kan gi økt temperatur. Deretter skal du undersøke hva som skjer med havnivået dersom is smelter som følge av en økning i drivhuseffekten. Hvordan oppstår drivhuseffekten? Du skal undersøke hvordan synlig lys og varmestråling slipper igjennom en glassplate. 1 Hold en glassplate opp mot sollyset eller et lysstoffrør. Blir det synlige lyset hindret av glassplata? 2 Skru på en kokeplate på middels varme og vent til den blir varm. Hold hånden så nær plata som mulig, uten at du brenner deg. Be en av de andre elevene om å holde glassplata mellom kokeplata og hånden din. Merker du noen forskjell? Hvordan kan du forklare det du observerer, og hva har dette med drivhuseffekten å gjøre? 3 Legg to termometre i hver sin plastboks. Les av temperaturen etter en stund. 4 Strekk plastfolie over den ene boksen og gjør den så tett som mulig. Sett begge boksene i sollys eller under en lampe. Følg med på temperaturen i de to boksene. Hva ser du? Kan du forklare forskjellene? Hva skjer med havnivået når temperaturen stiger? Du skal undersøke hva som skjer med vannivået i to like store plastbokser når like store mengder is smelter. 5 Legg den ene isblokken ved siden av en steinblokk i en av plastboksene. Fyll på med lunkent vann helt opp til kanten av glasskaret. Hva tror du vil skje når isen er smeltet? 6 I den andre plastboksen legger du isblokken oppå steinblokken slik at isklumpen blir liggende delvis over kanten av karet. Fyll på med lunkent vann helt opp til kanten av boksen. Hva tror du vil skje når isen er smeltet? 7 La de to boksene stå i ro til all isen er smeltet, og observer hva som har skjedd. Hvordan kan du bruke dette forsøket til å forklare hva som skjer på Sørpolen og Nordpolen når temperaturen stiger?

17 FORSØK 391 Datalogger (Pasco Passport GLX) eller datamaskin med datastudio og USB-link UVA-sensor m/filter Solkrem Solbriller 5.5 Solkrem på glassplater Fotonene i UV-strålling har så stor energi at de kan skade arvestoffet i hudcellene. UV-strålene deles inn etter bølgelengden i tre hovedgrupper: UVA, UVB og UV. De tre strålingstypene har forskjellig evne til å trenge inn i huden. UVA-strålingen bruner det fargestoffet som allerede finnes i huden. Det er denne strålingen som trenger lengst inn i huden. UV-måling med datalogger Du skal måle UVA-stråling med en datalogger med UVA-sensor. UVAsensoren måler endringer i intensitet, ikke absolutte verdier. 1 Monter UVA-sensoren på dataloggeren eller USB-linken. Monter UVA-filteret på sensoren (hvis det ikke allerede er gjort). Start GLXen eller datamaskinen og velg enten «Tall» eller «Graf» som visning. 2 Mål UVA-intensiteten i klasserommet ved å trykke på start-knappen. Undersøk lyset fra ulike lyskilder og noter resultatene. 3 Ta med dataloggeren utendørs og mål UVA-intensiteten når du lar sollyset falle direkte inn mot sensoren. Hvordan er UVA-intensiteten i skyggen? Du kan eventuelt måle gjennom vinduet. Albedo når blanke overflater reflekterer strålene Albedo er latin og betyr «hvithet». Albedo er et tall som beskriver hvor mye lys som blir reflektert fra en overflate. Hvis ingen stråling blir reflektert, er albedoen null. En blank overflate har albedo lik 1. Da blir all stråling reflektert. Gress har en albedo på ca. 0,2. Nysnø har en albedo på ca. 0,8. Den solstrålingen vi utsettes for, kan øke dramatisk dersom sollyset blir reflektert av ulike gjenstander omkring oss. I denne delen av forsøket skal du undersøke hvordan ulike materialer reflekterer UVAstråling. 4 Undersøk hvordan ulike overflater (metallfolie, snø, vann) reflekterer strålingen fra en UV-lampe. Før resultatene inn i en tabell. 5 Bruk resultatene til å forklare hvorfor vi skal passe ekstra godt på når det er snø. Lag gjerne en tegning. Hvor godt beskytter solkremen? Du skal undersøke hvor godt solkrem beskytter mot UVA-stråling. 6 Merk av noen kvadratiske områder på en glassplate. Ta samme mengde solkrem fra forskjellige fabrikanter og med ulik solfaktor på glassplata, og fordel det jevnt utover hvert sitt område med en vattpinne.

18 392 FORSØK 7 Plasser glassplata mellom UV-lampen og UVA-sensoren. Foreta systematiske målinger av UVA-intensiteten for alle solkremene og før resultatene inn i en tabell. 8 Undersøk virkningen av å smøre forskjellig tykkelse med samme solkrem. 9 Undersøk hvor godt ulike solbriller beskytter mot UVA-stråling. 10 Hvorfor er det vanskelig å lage en solkrem som skjermer huden mot UVA, når den samtidig ikke skal synes? 6.1 Måling av stråling fra radioaktive kilder med geigerteller Du skal måle strålingen fra ulike radioaktive kilder med en geigerteller. Geigertelleren består av et geigerrør og en elektronisk teller (for eksempel en datalogger). Inne i geigerrøret er det en gass under lavt trykk. I midten av røret er det en metalltråd. Mellom den positive metalltråden og de negative metallveggene er det høy elektrisk spenning. Når en partikkel eller et foton trenger igjennom det tynne vinduet og inn i røret, vil noen av gassmolekylene bli ionisert slik at det dannes ladde partikler. De positive ladde molekylene trekkes mot metallveggene i røret. Elektronene blir tiltrukket av den positive metalltråden i midten. Det kan geigertelleren registrere som et svakt strømsignal. Geigertelleren er ikke like følsom for gammastråling som for beta- og alfastråling. Det skyldes at gammafotonene ikke ioniserer gassmolekylene så lett som elektroner og heliumkjerner.

19 FORSØK 393 Det tynne vinduet i geigerrøret går lett i stykker. Du må derfor ikke berøre det. Geigerteller Registrering av bakgrunnsstråling Geigertelleren registrerer radioaktiv stråling selv når det ikke er noen radioaktive kilder i nærheten. Denne radioaktive strålingen kaller vi bakgrunnsstråling. Når vi skal måle aktiviteten til en kilde, starter vi alltid med å måle bakgrunnsstrålingen. 1 Koble geigerrøret til geigertelleren. Registrer bakgrunnsstrålingen ved å måle antall signaler i løpet av 10 sekunder. Gjenta målingen et par ganger. 2 Hvor kommer bakgrunnsstrålingen fra? Hvor stor er bakgrunnsstrålingen i klasserommet? Hvordan forklarer du at to målinger av bakgrunnsstråling ikke alltid er like? Alfakilde Betakilde Gammakilde Geigerteller Papir, papp, glass, bok Aluminium, forskjellige tykkelser Bly, forskjellige tykkelser Tre radioaktive kilder Du skal undersøke radioaktive kilder som er godkjent til skolebruk. Du skal bruke en alfakilde, en betakilde og en gammakilde. De tre strålingstypene har svært forskjellig rekkevidde. Du kan først undersøke rekkevidden i luft. s 3 Du kan starte med alfakilden og holde den om lag s = 1,0 cm fra geigerrøret. Mål antall signaler registrert i løpet av 10 sekunder. Noter resultatene i en tabell. 4 Flytt alfakilden lenger vekk fra geigerrøret og noter avstanden. Mål antall signaler registrert i løpet av 10 sekunder. Noter resultatene i en tabell. Fortsett målingene med økende avstand til alfakilden inntil strålingen ikke er større enn bakgrunnsstrålingen. 5 Gjenta punkt 3 og 4 med betakilden og gammakilden. Hva kan du si om rekkevidden til de tre strålingstypene i luft?

20 394 FORSØK Hva skal til for å stoppe strålene? Du kan undersøke hva som skal til for å stoppe de tre typene radioaktiv stråling. Bruk for eksempel papir, papp, glass, en bok, aluminium og bly. Hva tror du stanser de radioaktive strålene best? 6 Du kan starte med alfakilden og holde den om lag 1,0 cm fra geigerrøret. Hold noen av de forskjellige gjenstandene mellom kilden og geigerrøret. Mål antall signaler i løpet av 10 sekunder. 7 Gjenta punkt 6 med betakilden og med gammakilden. Forsøk med forskjellig tykkelse aluminium og bly. 8 Hva skal til for å stoppe alfa-, beta- og gammastråling? Hvilke stoffer stopper radioaktiv stråling best? Stemmer resultatene dine overens med opplysningene i figuren på side 182? 6.2 Kan du påvise radongass med sporfilm? Radongass (Rn) er årsaken til de største stråledosene for befolkningen i Norge. Radon-222 sender ut alfastråling og danner polonium-218. Polonium-218 er også radioaktivt og danner bly-214. Bly-214 er også radioaktivt, og slik fortsetter det til vi kommer til bly-206, som er stabil. Vi kaller denne serien for radondøtrene. Omdanning radon-222 polonium helium-4 polonium-218 bly helium-4 bly-214 vismut elektron vismut-214 polonium elektron polonium-214 bly helium-4 bly-210 vismut elektron vismut-210 polonium elektron polonium-210 bly helium-4 Halveringstid 3,8 d 3,1 min 26,8 min 19,9 min 0,16 ms 22,3 år 5,0 d 138 d

21 FORSØK 395 Radongass siver opp fra berggrunnen. I friluft blir konsentrasjonen av radongass aldri stor, men inne i en bolig med utette gulv og dårlig utluftning kan konsentrasjonen av radongass fort bli et helseproblem: Vi kan puste radongass inn i lungene våre. Hvis radon-222 blir omdannet til polonium-218 inne i lungene våre, blir vi utsatt for alfastråling. Luftrørsgrenene (bronkiene) er derfor mest utsatt. Radon-222 blir omdannet inne i boligen. Radondøtrene som da blir dannet, er metaller (ikke gasser, slik som radon) som lett fester seg til støvpartikler. Disse støvpartiklene puster vi inn i lungene våre, der de bestråler bronkiene. Hvis du bor i en bolig med mye radongass, bør du tette gulv og grunnmur mot lekkasjer fra bergrunnen og sørge for god ventilasjon. Det er mange måter å foreta radonmålinger i privatboliger på. Den enkleste og billigste løsningen er å bruke en sporfilmsdetektor. Selve sporfilmen består av en spesiell plasttype som er veldig følsom overfor alfastråling. Hver gang en heliumkjerne treffer sporfilmen blir det en liten skade i overflatestrukturen. For at du skal kunne se slike skader (spor), må filmen «framkalles» i et laboratorium. Etter framkalling kan du rett og slett telle sporene og bruke en formel til å beregne radonkonsentrasjonen. Sporfilm (f.eks. fra Gamma data) Engangsplastbegre (70 mm høye og 65 mm i diameter) Lim eller dobbeltsidig teip Gummistrikk Plastfolie Liten pappeske til transport Gummistrikk Plastfolie Sporfilm limt fast til bunnen Sporfilmdetektor I dette forsøket skal du lage din egen sporfilmsdetektor og måle radon konsentrasjonen hjemme hos deg selv. Selve sporfilmen er spesiallaget og skal ligge i bunnen av et engangs krus av plast, se figuren. Ved å dekke til åpningen på kruset med plastfolie, sørger du for at det bare er radongassen som kommer ned til sporfilmen. Radongass kan nemlig lett passere (diffundere) gjennom den tynne plastfolien, slik at konsentrasjonen av radon i kruset blir den samme som i lufta utenfor. Plastfolien hindrer derimot radondøtrene, fuktighet, støv og annen forurensning i å komme ned til sporfilmen. Sporfilmene ligger i en radontett aluminiumspose. Den skal ikke åpnes før dere er klare til å starte forsøket. 1 Finn fram plastbeger, plastfolie og lim eller dobbeltsidig teip. Først nå åpner læreren pakken med alle sporfilmene (pass på at du ikke berører overflaten av filmen). Ta vare på aluminiumsposen. 2 På baksiden av sporfilmen (altså den siden som ikke har inngravert nummer og firkant) fester du litt dobbeltsidig teip (eller lim) og limer den fast i bunnen av plastbegeret. 3 Dekk til åpningen på begeret med plastfolie og fest folien med en gummistrikk. Sporfilmdetektoren er nå klar til bruk.

22 396 FORSØK 4 Ta med detektoren hjem så snart som mulig. (Transporter den gjerne i en liten pappeske.) Plasser begeret med sporfilmsdetektoren (med åpningen opp) i et soverom eller i et oppholdsrom. Pass på at det er fri luftsirkulasjon rundt detektoren og at det minst er 1,5 m til nærmeste vindu, dør eller lufteventil, og at den ikke står i nærheten av en varmeovn eller i direkte sollys. 5 Noter starttid (dato og klokkeslett) for målingene hjemme. 6 Etter avtalt tid (om lag 14 dager) noterer du nøyaktig sluttid når du fjerner detektoren fra rommet (dato og klokkeslett). Ta med sporfilmdetektoren tilbake på skolen så snart som mulig. 7 Demonter sporfilmsdetektorene, legg alle sporfilmene sammen tilbake i aluminiumsposen og teip posen godt igjen. Læreren sender sporfilmene til framkalling hos forhandleren slik at sporene blir synlige. Etterbehandling Når sporfilmene er framkalt og kommet i retur til skolen, skal du telle antall spor ved å studere sporfilmen i en stereolupe eller ved hjelp av en lysbildeprojektor. 8 Tell antall spor på sporfilmen. 9 Bruk formelen fra sporfilmleverandøren til å regne ut radonkonsentrasjonen i Bq/m Hvis radonkonsentrasjonen er over 200 Bq/m 3, er det lurt å foreta nye radonmålinger med mer nøyaktig utstyr. Hvis målingene fortsatt viser høye radonkonsentrasjoner, bør dere vurdere å sikre boligen. Krus med 20 terninger 6.3 Halveringstid med terningkast Halveringstiden til et radioaktivt stoff er avhengig av sannsynligheten for at de radioaktive atomkjernene blir spaltet i løpet av et visst tidsrom. For noen radioaktive stoffer er det stor sannsynlighet for at atomkjernene blir spaltet, og de har kort halveringstid. For andre radioaktive stoffer er det liten sannsynlighet for at atomkjernene blir spaltet, og de har lang halveringstid. Du kan bruke vanlige terninger til å simulere halveringstiden til et radioaktivt stoff. En sekser på terningen kan vi late som er en spalting av en atomkjerne. (Fordi skolen ikke har ubegrenset med terninger, kan hver gruppe bruke 20 terninger og gjennomføre i alt fem serier. Det blir det samme som å kaste 100 terninger én gang.) 1 Kast alle terningene samtidig. Plukk bort eventuelle seksere. Noter i tabellen hvor mange ikke-seksere du har igjen. Putt alle ikke-sekserne tilbake i kruset.

23 FORSØK Gjenta punkt 1 til du har kastet minst 10 ganger (eller til du har fått seksere på alle terningene). Noter i tabellen. 3 Gjør det samme i en ny serie med alle 20 terningene. 4 Framstill resultatene dine grafisk ved å sette av antall kast langs førsteaksen og antall terninger langs andreaksen, og merk av «halveringstiden» på kurven. 5 Forklar på hvilken måte terningkast kan brukes til å simulere halverings tiden til et radioaktivt stoff. Hvis vi tenker oss at terningene kastes én gang i minuttet, hvor lang er da halveringstiden? Antall terninger igjen etter kast nr.: 1. serie serie serie serie serie 20 I alt: 100 Sterilt vann (kjøpt på apotek) eller destillert vann Isopropanol 1 sprøyte som tar 20 ml En løk, hvitløk, banan eller kiwi Rivjern eller hvitløkspresse (eventuelt kjøkkenmaskin med kniv eller morter med pistill) Nal natriumklorid Natron (natriumhydrogenkarbonat) Sjampo Filtrerpapir og trakt (eller sentrifuge og sentrifugerør) Målesylinder Isbiter En trepinne eller en glasstav ca cm lang Et 100 ml begerglass To 250 ml begerglass En litt større skål som har plass til et 250 ml begerglass 7.1 Isolering av DNA fra frukt eller grønnsaker Alle DNA-analyser begynner med å isolere DNA fra celler. I dette forsøket skal du isolere DNA fra planteceller. 1 Sett isopropanolen i fryseboksen (eller i isbad). Den må være iskald for å kunne brukes i slutten av forsøket. 2 Mål opp 120 ml sterilt vann og hell vannet over i et begerglass. Tilsett 1/4 teskje (ca. 1,5 g) salt og en teskje natron (ca. 5 g). Rør rundt med en ren skje til alt er løst. Deretter tilsetter du 1 teskje med sjampo og rører igjen. Avkjøl løsningen ved å sette begerglasset oppi en større skål med isbiter og vann. (Nå har du laget en buffer som motvirker store endringer i surhetsgraden, ph, i vannet.) 3 Skjær grønnsaken eller frukten i biter, og mos den med rivjern, hvitløkspresse, morter eller kjøkkenmaskin. Hvis den blir litt tørr, kan du røre inn 1 2 spiseskjeer med kaldt sterilt vann. Mosen skal være jevn og glatt. (Nå ødelegger du veggene som omgir alle cellene i planten, og innholdet lekker ut.) 4 Overfør 3 teskjeer av mosen til et begerglass og tilsett 7 teskjeer av den nedkjølte bufferen (ca. 10 ml).

24 398 FORSØK 5 Rør kraftig rundt i minst 2 minutter. Hold mosen kald. Membraner inni cellen er bygd opp av fettstoffer. Såpen løser opp fettet og får cellens proteiner til å klumpe seg sammen. Men DNA-molekylene, som du skal ha tak i, er løst i bufferen. 6 Filtrer løsningen gjennom et filter og over i et nytt 100 ml begerglass. ellevegger og proteiner blir igjen på filteret. DNA-molekylene er usynlige og følger med bufferen gjennom filteret. Siden filtreringen ofte kan gå tregt, er sentrifugering av løsningen noen minutter et godt alternativ. Filtratet (som inneholder DNA) suges opp med en pipette, og overføres til et nytt glass. 7 Sug opp 10 ml iskald isopropanol i sprøyten. Sprøyt den forsiktig over bufferen, som inneholder usynlige DNA-molekyler. Fordi alkoholen er lettere enn vann, legger den seg på toppen. Det lønner seg å holde glasset litt på skrå og sprøyte langs innsiden av glasset. 8 Stikk pinnen ned i løsningen, og rør forsiktig rundt i minst ett minutt. Mens du rører, vil du se at det dannes tråder i glasset. Hvis du ikke ser noe særlig med tråder, kan du forsøke å tilsette litt mer isopropanol. Isopropanolen «dytter vekk» vannmolekylene som omgir DNA-molekylene. Og når DNA-molekylene ikke lenger er omgitt av vann, klumper de seg sammen. Dermed tvinnes de rundt hverandre til en megatråd som blir synlig for oss. 9 Dra pinnen forsiktig opp. Hvis du har gjort alt riktig, følger det med en slimete klump, som er en floke av DNA-tråder. Den seige klumpen inneholder hele oppskriften i milliarder av eksemplarer til grønnsaken eller frukten du startet med. Utrolig, men sant! Kilde: Bioteknologinemnda ( PT-papir og deg selv 7.2 Noen enkle arvelighetsforhold hos mennesket Vi skal undersøke fordelingen hos oss selv mellom ulike fenotyper og genotyper, som er lette å observere. Med fenotype mener vi egenskapen slik den kommer til uttrykk (for eksempel brun øyefarge), og med genotype mener vi hvilke arveanlegg (gener) et individ har for en egenskap. BB eller Bb er genotyper som begge gir brun øyefarge, fordi anlegg for brun farge (B) dominerer over anlegg for blå farge (b). De store bokstavene betegner dominante anlegg, og de små bokstavene betegner recessive (vikende) anlegg. Hvis vi for eksempel skriver B? eller B, betyr det at genotypen enten er BB eller Bb.

25 FORSØK 399 Egenskap Fenotype Genotype Kjønn Gutt xy Jente xx Øyefarge Brun B? Blå bb Tunge rulling Rulle T? Ikke rulle tt Øreflipp Fri F? Festet ff Foldede hender Høyre tommel øverst H? Venstre tommel øverst hh Lillefingers form Bøyd lillefinger L? Rett lillefinger ll Egen fenotype Egen genotype Follede hender 1 Fyll ut skjemaet med dine egne fenotyper og genotyper. Det eneste utstyret du trenger, er deg selv. 2 Bruk det «genetiske hjulet» og finn ut hvilket genotypenummer du har, på grunnlag av opplysningene i tabellen. «Det genetiske hjulet» består av seks ringer utenfor hverandre slik figuren viser. I dette forsøket skal du skravere den sektoren som passer til dine egenskaper. Sektoren snevres inn når du går utover i hjulet. Hvis du har den recessive egenskapen, skraverer du feltet med to små bokstaver, mens har du den dominante egenskapen, skraverer du feltet med en stor bokstav. Begynn i sentrum av hjulet og følg den veien utover som passer dine egenskaper og genotyper. Lag en oversikt over genotypenumrene til hele klassen. Har mange likt nummer? Lillefinger Noen arvelige egenskaper Det genetiske hjulet

26 400 FORSØK 3 For å skille de som har likt nummer fra hverandre, kan vi utvide forsøket med noen flere egenskaper. Her trenger du PT-papir (fenyltiokarbamid) til å smake på. Skyll munnen etter smakingen. Egenskap Fenotype Genotype PT-smak Smaker S? Smaker ikke ss Korslagte armer Høyre arm øverst K? Venstre arm øverst kk Hår på fingrenes «midt-ledd» Hår M? Ikke hår mm Egen fenotype Egen genotype Fregner Nese fasong Haike-tommel Irissirkel Hårlinje (i pannen) Fregner A? Ikke fregner aa Rett nesetipp N? Oppstopper nn Haike-tommel? Ikke haiketommel cc Irissirkel I? Ikke irissirkel ii Spiss H? Rett hh 4 Er det fortsatt noen som har helt like arveanlegg? Du kan utvide forsøket med følgende egenskaper: Dominant Ikke rødt hår Vanlig pannelokk Ikke nattblind Ikke nærsynt Hud med pigment Ikke diabetes Krusete, bølget hår Vide nesebor Fyldige lepper Hårvirvel som går med sola Grop i haka Recessiv Rødt hår Hvit pannelokk Nattblind Nærsynt Albinisme Diabetes Glatt hår Trange nesebor Tynne lepper Hårvirvel mot sola Ikke grop i haka

27 FORSØK Er det sannsynlig at to mennesker har helt lik genotype for alle egenskaper? 6 Finnes det eksempler på at to mennesker har like genotyper? Begrunn svaret. Steril blodlansett Bomull Objektglass Dråpeflasker med antistoff A og antistoff B (Eventuelt antistoff Rh (anti D) for å bestemme rhesus-type) 70 % sprit (eller 2 % klorin) Tannstikkere/fyrstikker Engangshansker 7.3 Bestemmelse av blodtype Når vi skal undersøke blod, må vi alltid ta hensyn til eventuell smittefare. Hvis du følger disse reglene og lærerens anvisninger, er det ikke farlig å utføre dette forsøket: Vask huden med sprit der du vil stikke. Del ikke utstyr med andre! Stikk selv hull på huden med sterile engangs blodlansetter. Sett plaster på såret etterpå. Legg brukte blodlansetter og glassutstyr i skåla læreren setter fram. Tørk opp eventuelt blodsøl på pulten med sprit eler klorin. Anti-B-serum Anti-A-serum Blodtype A B AB 0 1 Merk et objektglass med «anti-a» og et annet med «anti-b» (eventuelt et tredje glass merket med «anti-rh» hvis du også har antistoff mot rhesus-faktor). En dråpe av hvert antiserum overføres til hvert sitt objektglass. (Antiserum med antistoffer er blod uten blodceller og fibrinogen). Stikk hull i fingeren med en steril blodlansett og overfør en bloddråpe til hvert av de to objektglassene med forskjellig antiserum. 2 Rør rundt med en tannpirker eller en fyrstikk (NB! en for hvert antiserum). Studer dråpene på objektglassene etter en stund. Se etter om blodet har klumpet seg sammen (agglutinert). Hvis det er vanskelig å se klumpingen, kan du legge et dekkglass over blandingene og se på dem i mikroskopet eller gjennom en lupe. 3 Alt utstyr som har vært tilsølt med blod, samles inn av læreren, pakkes inn og kastes. Blodsøl vaskes av med sprit eller klorin. Bruk tabellen på neste side til å finne ut hvilken blodtype du har i AB0-systemet (+ betyr at blodet klumper seg og at det ikke klumper seg). Med rhesus er det bare to muligheter, rhesus pluss (Rh+) eller rhesus minus (Rh ).

Leppepomade et kosmetisk produkt

Leppepomade et kosmetisk produkt Leppepomade et kosmetisk produkt Innhold 1 kokosfett, fast stoff 1 parafinvoks perler 1 aroma/smak i brunt glass 1 dråpeteller 1 rørepinne 1 tørkepapir Sikkerhet Ingen tiltak Ekstra varmt vann Separat

Detaljer

Forsøk. 1.1 Usikkerhet og feilkilder i måling av reaksjonstid

Forsøk. 1.1 Usikkerhet og feilkilder i måling av reaksjonstid 236 Vi minner om at alle kapitlene har egne startaktiviteter som kommer i tillegg disse forsøkene. 1.1 Usikkerhet og feilkilder i måling av reaksjonstid 14 13 12 Linjal (minimum 0,5 m) Lommeregner I dette

Detaljer

4 % alkohol. Gjennomføring SKA AS

4 % alkohol. Gjennomføring SKA AS 4 % alkohol Organiske forbindelser som inneholder én eller flere OH-grupper kalles alkoholer og navnet ender på ol.. Polyvinylalkohol (PVA) er en alkohol med mange tusen OH-grupper i hvert molekyl. Løsningen

Detaljer

Strålenes verden! Navn: Klasse:

Strålenes verden! Navn: Klasse: Strålenes verden! Navn: Klasse: 1 Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser

Detaljer

KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet!

KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet! KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet! LISTE OVER EKSPERIMENTER Rødkålsmagi og ph Boblestreker Undervannsfyrverkeri Verdens sterkeste

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Temmet mat. Feltkurs i naturfag, Ernæring og helse MELK. Dato: Navn: www.natursenter.no

Temmet mat. Feltkurs i naturfag, Ernæring og helse MELK. Dato: Navn: www.natursenter.no : Feltkurs for videregående skole Temmet mat Feltkurs i naturfag, Ernæring og helse MELK Dato: Navn: www.natursenter.no Vg1 Naturfag, Ernæring og helse Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive

Detaljer

Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4

Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4 Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i listen. Det

Detaljer

Karbondioksid i pusten

Karbondioksid i pusten Karbondioksid i pusten Luften vi puster ut inneholder gassen karbondioksid. Hva skjer når gassen karbondioksid løses i vann? Vi bruker BTB-løsning som er en syrebaseindikator som er blå i basisk løsning

Detaljer

Slim atomer og molekyler

Slim atomer og molekyler Fasit for- og etterarbeid Slim atomer og molekyler Her finner du for- og etterarbeid: Fasit og enkle praktiske øvelser. Eget elevark finner du på www.vilvite.no. Forslag til utfyllende eksperimenter. Angis

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Advarsel. Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Tiltak Løsningen uskadeliggjøres eller tømmes på resteflaske for kobberioner.

Advarsel. Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Tiltak Løsningen uskadeliggjøres eller tømmes på resteflaske for kobberioner. En kjemisk reaksjon Hva kan vi observere ved en kjemisk reaksjon? Innhold 2 kobbersulfatløsning 2 stålull 1 tørkepapir Sikkerhet kobbersulfatløsning: Advarsel Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv

Detaljer

Påvisning av kobberioner

Påvisning av kobberioner Påvisning av kobberioner Kobberioner får en intens blå farge sammen med ammoniakk. Er det kobberioner på overflaten av kobbermetall? Innhold 4 bomullspinner 1 kobberplate (eller mynt) 1 ammoniakkløsning

Detaljer

Spis 10 g gulrot, fyll inn skjemaet og regn ut. Husk å ta tiden når du går opp og ned. Gjenta dette med 10 g potetgull.

Spis 10 g gulrot, fyll inn skjemaet og regn ut. Husk å ta tiden når du går opp og ned. Gjenta dette med 10 g potetgull. 1.3 POTETGULLFORSØKET Dato: Formål: Vise sammenheng mellom energi, arbeid og effekt. Du skal sammenlikne energiinnholdet i potetgull og gulrot ved å bruke opp energien fra 10 g av hver av disse matvarene.

Detaljer

Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr

Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr Trondheim, Bergen og Oslo 9. - 12. juni 2008 Brit Skaugrud Enkelt utstyr enkle aktiviteter Fokus på kjemien Mer tid til diskusjon (eller flere aktiviteter) Moderne

Detaljer

Kjemi på boks 2 for Høgskulen i Volda. Loen 27. og 29. november 2007

Kjemi på boks 2 for Høgskulen i Volda. Loen 27. og 29. november 2007 Kjemi på boks 2 for Høgskulen i Volda Loen 27. og 29. november 2007 Påvisning av nikkelioner... 2 Bruspulver... 4 Fem hvite stoffer... 6 Knokkelpulver... 8 Make-up fjerner... 10 Brennende seddel... 12

Detaljer

Spontane redoksreaksjoner

Spontane redoksreaksjoner Spontane redoksreaksjoner Hva skjer med kobberionene i en løsning når de kommer i kontakt med metallet jern (eller metallet magnesium)? Hva skjer med metallet? Kan vi skille oksidasjonen og reduksjonen

Detaljer

NATURFAG 5 Aschehoug forlag

NATURFAG 5 Aschehoug forlag NATURFAG 5 Aschehoug forlag FYBIKON A/S Utstyrsliste for elev forsøk i NATURFAG 5, utarbeidet av. Generelt sikkerhetsutstyr blir satt opp i siste avsnitt. Kapittel 1: Forskning 1.2 Forbrenning 15216 Såpefri

Detaljer

Sikkerhet Rester av kobbersulfatløsningen kan helles i vasken hvis vi skyller med minst 1 liter vann! 1. Beskriv stålullen og kobbersulfatløsningen.

Sikkerhet Rester av kobbersulfatløsningen kan helles i vasken hvis vi skyller med minst 1 liter vann! 1. Beskriv stålullen og kobbersulfatløsningen. En kjemisk reaksjon Hva kan vi observere ved en kjemisk reaksjon? Innhold 2 kobbersulfatløsning 2 stålull 1 tørkepapir Sikkerhet Rester av kobbersulfatløsningen kan helles i vasken hvis vi skyller med

Detaljer

Kjemisk reaksjon med kobberioner

Kjemisk reaksjon med kobberioner Kjemisk reaksjon med kobberioner Kobberioner får en intens blå farge sammen med ammoniakk. Er det kobberioner på overflaten av kobbermetall? Innhold 1 kobberplate (eller mynt) 1 bomullspinne med kobbersulfat,

Detaljer

Syrer og sure løsninger

Syrer og sure løsninger 8. årstrinn Syrer og sure løsninger I denne aktiviteten skal du prøve ut noen egenskaper til syrer og sure løsninger Innhold 1 BTB (bromtymolblått) i dråpeteller (blå) 1 saltsyre i dråpeteller med tynn

Detaljer

Kjemi på ungdomstrinnet

Kjemi på ungdomstrinnet Kjemi på ungdomstrinnet Oslo, 20.10.2017 Svein Tveit Skolelaboratoriet i kjemi Kjemisk institutt, UiO Epost: svein.tveit@kjemi.uio.no Tlf: 22 85 55 36 1 Innhold Program... 3 Fem hvite stoffer... 4 Ammoniakk...

Detaljer

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Jodklokke. Utstyr: Kjemikalier: Utførelse:

Jodklokke. Utstyr: Kjemikalier: Utførelse: Jodklokke Noe å veie i 2 stk 3L erlenmeyerkolber eller lignende 600 ml begerglass 2 stk 250 ml målesylindere Flasker til oppbevaring Stoppeklokke Stivelse, løselig HIO 3 (evt. KIO 3 ) Na 2 S 2 O 5 (evt.

Detaljer

Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103

Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103 Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103 Sollys Reflektert lys Absorbert lys Transmittert lys Når sollys treffer et grønt blad, blir noen bølgelengder av lyset

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

6.201 Badevekt i heisen

6.201 Badevekt i heisen RST 1 6 Kraft og bevegelse 27 6.201 Badevekt i heisen undersøke sammenhengen mellom normalkraften fra underlaget på et legeme og legemets akselerasjon teste hypoteser om kraft og akselerasjon Du skal undersøke

Detaljer

Syrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer

Syrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer Syrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste.

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere

Detaljer

Kjemi på boks 1 for Høgskulen i Volda. Loen 26. og 28. november 2007

Kjemi på boks 1 for Høgskulen i Volda. Loen 26. og 28. november 2007 Kjemi på boks 1 for Høgskulen i Volda Loen 26. og 28. november 2007 Slim...2 Hydrogengass...4 Oksygengass...6 Ammoniakk...8 Karbondioksid del 1: Påvisningsreaksjon...10 Karbondioksid del 2: Undersøkelse

Detaljer

Støvsuger 1600 watt. Bruksanvisning

Støvsuger 1600 watt. Bruksanvisning Støvsuger 1600 watt Bruksanvisning Introduksjon Støvsugerposer er den største utgiftsposten når det gjelder støvsugere. Denne støvsugeren brukes uten støvsugerpose. Luft og støv skilles av en syklon og

Detaljer

5:2 Tre strålingstyper

5:2 Tre strålingstyper 58 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon

Detaljer

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Grace McCleen I en annen verden Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Til engelen Dette er hva Herren Gud har sagt: «Den dagen jeg utvalgte Israel, da løftet jeg også min hånd til ed for Jakobs hus

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Valentinekake. Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig marsipanlokk. Melisglasur (Royal icing): ½ eggehvite 2 dl melis

Valentinekake. Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig marsipanlokk. Melisglasur (Royal icing): ½ eggehvite 2 dl melis Valentinekake 5 gelatinplater 1 dl kremfløte 250 g fruktyoghurt (to små beger, fortrinnsvis med røde bær) 1 ½ dl kirsebærkompott 1 sukkerbrødbunn Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVA ER EN KONSTELLASJON? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET HVA ER EN KONSTELLASJON? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: vite at stjernene i en konstellasjon er veldig langt fra hverandre vite at det du

Detaljer

Laboratorieøvelse 2 N 63 58 51 46 42 37 35 30 27 25

Laboratorieøvelse 2 N 63 58 51 46 42 37 35 30 27 25 Laboratorieøvelse Fys Ioniserende stråling Innledning I denne oppgaven skal du måle noen egenskaper ved ioniserende stråling ved hjelp av en Geiger Müller(GM) detektor. Du skal studere strålingens statistiske

Detaljer

Naturfagsrapport 2. Destillasjon

Naturfagsrapport 2. Destillasjon Naturfagsrapport 2. Destillasjon Innledning: Dette forsøket gjorde vi i en undervisnings økt med kjemi lab øvelser, onsdag uke 36, med Espen Henriksen. Målet med forsøket er at vi skal skille stoffene

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Ja takk, mer kake! Ritz-kake Ta med barna på blåbærtur i skogen, og disk opp med en himmelsk Ritz-kake som belønning til bærplukkerne.

Ja takk, mer kake! Ritz-kake Ta med barna på blåbærtur i skogen, og disk opp med en himmelsk Ritz-kake som belønning til bærplukkerne. Ja takk, mer kake! Etter en årstid med lette salater og småretter er det tid for å ta en skikkelig kakefest. Her er sensommerens beste kaker! Oppskrifter hentet fra boken «Det norske kakebordet» av Hege

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 7 Vi regner med ulike mål

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 7 Vi regner med ulike mål 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 7 Vi regner med ulike mål Innhold Del 7, Vi regner med ulike mål Kilo og gram 1 Liter og desiliter 10 Kvadratmeter 18 Tips til gruppeoppgaver

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez

Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez INNHOLD Et mysterium Hva betyr å løse et stoff? Hvor mye løser seg? Noen stoffer løser seg ikke Å løse et stoff er ikke å smelte Løsninger er nyttige Løsningen

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

Oppskrifter på fristende julegodteri

Oppskrifter på fristende julegodteri Brownies med karamell Oppskriften passer til ca. 6-8 personer Oppskrifter på fristende julegodteri 100 g mørk sjokolade 2 egg 2 dl sukker 1 dl hvetemel 1 dl kakaopulver 1 knivsodd salt 1/2 ts bakepulver

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre.

Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre. DNA HALSKJEDE Hensikt Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre. Bakgrunn Det humane genomet består av omtrent 2.9 milliarder basepar.

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER PRAKTISK ARBEID OG GJELDENE SIFRE

FLERVALGSOPPGAVER PRAKTISK ARBEID OG GJELDENE SIFRE FLERVALGSOPPGAVER PRAKTISK ARBEID OG GJELDENE SIFRE Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Praktisk arbeid 1 En elev trenger 17,3 ml av en standard løsning. Hva slags utstyr bør hun velge? A) 25 ml

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Syrer og sure løsninger

Syrer og sure løsninger Syrer og sure løsninger I denne aktiviteten skal du prøve ut noen egenskaper til syrer og sure løsninger Innhold 1 BTB (bromtymolblått) i dråpeteller (blå) 1 saltsyre i dråpeteller med tynn stilk 1 eddik

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Alkohol med mange OH-grupper

Alkohol med mange OH-grupper Alkohol med mange OH-grupper Organiske forbindelser som inneholder én eller flere OH-grupper kalles alkoholer og navnet ender på ol. Polyvinylakohol (PVA) er en alkohol med mange tusen OH-grupper i hvert

Detaljer

Alkohol med mange OH-grupper

Alkohol med mange OH-grupper 12. årstrinn Alkohol med mange OH-grupper Organiske forbindelser som inneholder én eller flere OH-grupper kalles alkoholer og navnet ender på ol. Polyetenol er en alkohol med mange tusen OH-grupper i hvert

Detaljer

10.201 Stjernehimmelen

10.201 Stjernehimmelen RST 1 10 Astrofysikk 59 10.201 Stjernehimmelen I denne øvingen skal du bli bedre kjent på stjernehimmelen studere forskjellige typer himmellegemer Forhåndsoppgave Fra gammel tid har en delt himmelen inn

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Formuleringer Tone Birkemoe, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Formuleringer Tone Birkemoe, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider Formuleringer, Nasjonalt Folkehelseinstitutt 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - formuleringer Innhold FORMULERINGER AV KJEMISKE BEKJEMPELSESMIDLER... 2 LØSELIG KONSENTRAT/EKTE

Detaljer

Hva inneholder startpakken, og hva brukes de forskjellige produktene til?

Hva inneholder startpakken, og hva brukes de forskjellige produktene til? Hva inneholder startpakken, og hva brukes de forskjellige produktene til? Akrylpulver og akrylvæske (Acrylic Liquid) De to hovedkomponentene. Disse blandes, og det dannes en akrylmasse som herder til et

Detaljer

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireRØD Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire rød er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

Creativ Candles. Lysstøping NORSK BRUKSANVISNING. Produktnummer: 3041 Bruksanvisningens versjonsnummer: - 1 -

Creativ Candles. Lysstøping NORSK BRUKSANVISNING. Produktnummer: 3041 Bruksanvisningens versjonsnummer: - 1 - Creativ Candles Lysstøping NORSK BRUKSANVISNING Produktnummer: 3041 Bruksanvisningens versjonsnummer: - 1 - Velkommen som kunde av teknotorget.no og eier av Creativ Candles fra Joustra! Vi takker for at

Detaljer

Brukerveiledning Elektrisk tepperenser

Brukerveiledning Elektrisk tepperenser Brukerveiledning Elektrisk tepperenser Les brukerveiledningen nøye før du tar produktet i bruk. Strekk alltid strømledningen helt ut før bruk. Behold denne veiledningen for fremtidig bruk og referanse.

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 4. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elevens ID: Elevspørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005

Detaljer

BESTE OPP SKrIfTEr. BARNEVENNLIG Hvis oppskriften blir klissete kan du skrive den ut en gang til. tips, ideer & trinn-for-trinn bilder

BESTE OPP SKrIfTEr. BARNEVENNLIG Hvis oppskriften blir klissete kan du skrive den ut en gang til. tips, ideer & trinn-for-trinn bilder BESTE OPP SKrIfTEr BARNEVENNLIG Hvis oppskriften blir klissete kan du skrive den ut en gang til tips, ideer & trinn-for-trinn bilder PALITELIGE Disse muffinsene blir både flotte og gode. Her er alt dere

Detaljer

Eksperimentering med CO 2

Eksperimentering med CO 2 Eksperimentering med CO 2 Erik Fooladi, Høgskulen i Volda Øystein Foss, Universitetet i Oslo Hva er CO 2? Kullsyre Karbondioksid En gass eller? Består av to ulike grunnstoff: et atom karbon; C to atomer

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen Side 203 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen med kjertler. Galleblæra er ingen kjertel,

Detaljer

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 minutter Å: vite at de åtte planetene har forskjellige størrelser lære navnene på planetene

Detaljer

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter

Detaljer

PKS BESTEMMELSE AV BAKTERIER OG SOPP I OLJEPRODUKTER MED MICROBMONITOR 2. Produktteknisk kompetanse- og servicesenter

PKS BESTEMMELSE AV BAKTERIER OG SOPP I OLJEPRODUKTER MED MICROBMONITOR 2. Produktteknisk kompetanse- og servicesenter PKS Produktteknisk kompetanse- og servicesenter BESTEMMELSE AV BAKTERIER OG SOPP I OLJEPRODUKTER MED MICROBMONITOR 2 Innhold 1 FORMÅL OG BEGRENSNINGER... 2 2 REFERANSEDOKUMENT... 2 3 DEFINISJONER...2 4

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for alle

Detaljer

Kjennetegn for fire fargeløse væsker

Kjennetegn for fire fargeløse væsker Kjennetegn for fire fargeløse væsker Innhold 1 eddik i dråpeteller 1 ammoniakkløsning i dråpeteller 1 saltvann i dråpeteller 1 vann i dråpeteller 4 begre 1 tørkepapir Sikkerhet Ingen tiltak Ekstra saks

Detaljer

BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer)

BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer) BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer) De blå sensorene koples via en USB-link direkte på USBporten på datamaskina. Vi får da følgende dialogboks: Klikk på Datastudio: Vi får automatisk opp

Detaljer

ADVARSEL! Pass på at ikke temperaturen stiger mer enn til 65 grader da kan den ta fyr. Dvs. ikke la det bli varmere enn at geleen akkurat smelter.

ADVARSEL! Pass på at ikke temperaturen stiger mer enn til 65 grader da kan den ta fyr. Dvs. ikke la det bli varmere enn at geleen akkurat smelter. Del 2 - Gelelys 1 Hva du trenger for å komme i gang: Avis eller gåpapir for å beskytte bordet du bruker når du skal lage lysene Glass i forskjellige fasonger. De behøver slett ikke å se ut som på bildene

Detaljer

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 87 Mat Næringsstoffer som gir kroppen energi. Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler og sporstoffer Matvare

Detaljer

6321721714ÿ 012345637812986ÿÿ ÿ71 ÿ 012ÿ4567ÿ89ÿ7ÿÿ251ÿ515ÿ89ÿ121ÿÿ2ÿ211ÿ8512ÿ ÿ12ÿ ÿ244ÿ ÿ541ÿ ÿ187ÿ ÿ ÿ8452ÿÿÿÿÿÿÿ841244ÿ ÿ244ÿ ÿ252ÿ ÿ!22467"12ÿ 62ÿ ÿ8452ÿÿÿÿÿÿÿ841244ÿ ÿ#78552ÿ ÿ252ÿ62ÿ71921ÿ15$ÿ2615ÿÿ2ÿ41ÿ8ÿ2851575ÿ

Detaljer

Rapport kildesortering og avfall 2011/2012.

Rapport kildesortering og avfall 2011/2012. Rapport kildesortering og avfall 2011/2012. Miljøråd: I dette prosjektet satte vi et miljøråd som bestod av en representant fra hver avdeling samt daglig leder, dvs 4 representanter i rådet. Vi har i løpet

Detaljer

Espresso-, cappuccino- og kaffemaskin

Espresso-, cappuccino- og kaffemaskin Espresso-, cappuccino- og kaffemaskin Oversikt over komponenter Se bilde side 2 i den originale bruksanvisningen for oversikt. A. Deksel for vannbeholder B. Vannbeholder C. Øvre beholder D. Knott E. Nedre

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten

Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten SOLOVN Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten Generell beskrivelse av aktiviteten: Elevene blir delt opp i flere

Detaljer

BRUKER MANUAL. Sous Vide maskin 220-240V, 50Hz 800W

BRUKER MANUAL. Sous Vide maskin 220-240V, 50Hz 800W BRUKER MANUAL Sous Vide maskin 220-240V, 50Hz 800W Viktig om sikkerhet Les bruker manualen ordentlig og ta vare på den. 1. Les alle instruksjonene før du bruker maskinen. 2. Ikke berør varme overflater.

Detaljer

Rannveig Leite Molven. Der skyene begynner. Roman

Rannveig Leite Molven. Der skyene begynner. Roman Rannveig Leite Molven Der skyene begynner Roman Han er fremdeles der da jeg kommer tilbake, sovende akkurat som noen timer tidligere. I halvmørket er ansiktet hans utydelig, men måten han puster på gjør

Detaljer

Bygg en sporfilmdetektor

Bygg en sporfilmdetektor Bygg en sporfilmdetektor En elevøvelse om radon Hvordan detektoren virker Detektoren består av en sporfilm plassert i bunnen av et plastbeger. Åpningen på begeret dekkes med plastfolie for å hindre radondøtre,

Detaljer

Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser?

Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser? Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser? Tidsbruk: 10 minutter Målet med denne øvelsen er at elevene skal vurdere ulike forklaringer, redegjøre for valgene sine og begrunne hvorfor ikke alle

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske Magne Andreassen Dato: 13.03-2012 NA154L - Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Sky i flaske Innhold 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode... 5 4. Resultater... 9 5. Drøfting... 9 Naturfagvitenskapelig

Detaljer

Varme innfrysning av vann (lærerveiledning)

Varme innfrysning av vann (lærerveiledning) Varme innfrysning av vann (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: liten Short English summary In this exercise we will use the data logger and a temperature sensor to find the temperature graph when water

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan

Detaljer

SERIGRAFI / SILKETRYKK

SERIGRAFI / SILKETRYKK SERIGRAFI / SILKETRYKK Serigrafi til papir eller tekstil! Nå kan du lage din egen design på klær, sengetøy, grytekluter, duker, puter osv. hjemme på kjøkkenbenken. Tegnesenteret har utstyret du trenger.

Detaljer

Mat fra naturen Feltkurs i kroppsøving vg 1

Mat fra naturen Feltkurs i kroppsøving vg 1 Mat fra naturen vg 1 1 Læreplanmål Friluftsliv Mål for opplæringa er at eleven skal kunne praktisere friluftsliv med naturen som matkjelde Dagens program I dag skal vi lære å lage ulike båltyper, koke

Detaljer