Miljø- og økonomigruppa

Transkript

1 ÅRSRAPPORT FOR 2003 Miljø- og økonomigruppa 1. Oppsummering av dei viktigaste resultata frå verksemda Dei viktigaste aktivitetane og resultata frå miljø- og økonomigruppa si verksemd i 2003 er: Dei to første delprosjekta i prosjektet Verkemiddel for forvaltning av biologisk mangfald i skog og våtmark er avslutta og vert trykt som TemaNord-rapportar. Det første delprosjektet av prosjektet Economic Instruments for Decoupling Environmental Pressure and Economic Growth er avslutta. Dette delprosjektet viser blant anna status i Norden når det gjeld analyser av økonomisk vekst og vern av miljøet (fråkopling/ decoupling ) i Norden. Gruppa sin rapport The Use of Economic Instruments in Nordic Environmental Policy (Tema Nord 2002: 581) vart spreidd internasjonalt til blant annet EU-kommisjonens miljø- og økonomigruppe (ENVECO), OECD og FNs klimasekretariat. Ei brosjyre om prosjektet Gjenvinning av batterier i Norden vart spreidd i dei nordiske landa. Gruppa har vedtatt at den neste rapporten om bruk av økonomiske verkemiddel i miljøpolitikken skal omfatta dei baltiske landa i tillegg til dei nordiske landa, jf. utkast til arbeidsprogram for Gruppa samarbeider med klimagruppa, som har bidratt økonomisk til prosjektet Economic Instruments for Decoupling Environmental Pressure and Economic Growth. Hovudtrekka i prosjektet vart presentert på klimagruppa sitt møte i Reykjavik i august Både klimagruppa og Miljøovervåkings- og datagruppa er representert i referansegruppa for prosjektet. Det har også vore meir sporadisk kontakt med andre grupper. 2. Oppfylling av den nordiske miljøhandlingsplanens mål, aktivitet og forventa resultat Miljø- og økonomigruppa disponerer DKK pr. år til nye prosjekt over eige budsjett (rammeløyving) i tillegg til eksterne midlar (om lag DKK i 2003). Gruppa sette i 2002 i gang to forholdsvis omfattande prosjekt som skal gå over tre år ( /2005), og som dekker sentrale tema i det nordiske miljøhandlingsprogrammet: Verkemiddel for forvaltning av biologisk mangfald i skog og våtmark Hovudmålet med prosjektet er å oppnå auka innsikt i effekten av ulike verkemiddel retta mot vern av biologisk mangfald i barskog, edellauvskog og våtmark. Blant anna skal verkemidla vurderast i forhold til kostnadseffektivitet. På bakgrunn av desse vurderingane skal prosjektet koma med forslag og råd om endringar i eksisterande verkemiddel og bruk av moglege nye verkemiddel for forvaltning av det biologiske mangfaldet. Prosjektet skal bidra til å styrka og samordna verkemiddelbruken i dei nordiske landa si forvaltning av det biologiske mangfaldet i skog (barskog og edellauvskog) og våtmarker. Prosjektet vil vera eit bidrag til å oppfylla mål for det nordiske samarbeidet innafor biologisk mangfald og genetiske ressursar slik det framgår av Det nordiske miljøhandlingsprogrammet

2 ( ). Prosjektet vil bidra til å oppnå det overordna målet om å bevara mangfaldet av planteog dyreartar og deira leveområde. Det vert vist til vedlegg for nærare omtale av kva mål, aktivitetar og resultat prosjektet er venta å bidra med når det gjeld oppfølgjing av miljøhandlingsprogrammet og den nordiske strategien for ei berekraftig utvikling Delprosjekt 1 (Operasjonalisering av biologisk mangfald) og delprosjekt 2 (Nordisk status) vart avslutta i 2003 og vil bli trykt som TemaNord-rapportar på nyåret Delprosjekt 1 identifiserer særskilte eigenskapar ved biologisk mangfald i skog og våtmark i dei nordiske landa som kan nyttast som indikatorar, herunder førekomst av spesielle skogartar og spesielle miljøforhold eller førekomst av habitatelement som er av stor verdi for det biologiske mangfaldet. Det vert konkludert med at boreale lauvskogar, eddellauvskogar, sump/myrskogar, rike barskogar, fjellnære og nordlege barskogar og kystskogar er spesielt verdifulle skogar i Norden. Myvatn på Island, islandske kildefloder og marine lavvannsområde framstår som særleg verdifulle i internasjonal samanheng. Delprosjekt 2 viser at politikken for forvaltning av biologisk mangfald i skog til dels er svært ulik. I Finland, Norge og Sverige, der det er betydeleg grad av spenning mellom omsynet til økonomisk utnytting og omsynet til vern, vert i hovudsak pålegg om freding nytta som det fremste verkemiddelet. Det er konflikter knytta til freding, og både Finland og Sverige prøver ut alternative verkemiddel. Blant anna prøver Finland ut eit anbudssystem som kan stimulera til at vern av det biologiske mangfaldet skjer til lågast moglege kostnader. I Danmark og Island er omfanget av skog og skogartane forskjellig frå dei tre andre nordiske landa. I Danmark vert det i hovudsak gjeve tilskot for å gjenoppretta skog og verna skog som er underlagt spesielle (gamle) skjøtselformer. Island har både mål om å verna bjørkeskog og om å auka skogarealet. Når det gjeld våtmarker, har alle dei nordiske landa ambisjonar om auka vern, og alle land unntatt Norge har mål om å reetablera våtmark, og det vert gjeve tilskot til dette. I tillegg vert område freda ved pålegg mot kompenasjon/offentleg erverv. Economic Instruments for Decoupling Environmental Pressure and Economic Growth Prosjektet tek sikte på å identifisera og evaluera på kva måte politikken bør utformast for å oppnå både økonomisk vekst og vern av miljøet. Hovudmålet ved prosjektet er såleis å bidra til det som på engelsk vert kalla "decoupling of environmental pressure and economic growth" ( fråkopling av miljøbelastning og økonomisk vekst). Prosjektet skal bidra til å oppfylla mål for Det nordiske miljøhandlingsprogram og den nordiske strategien for ei berekraftig utvikling, jf. vedlegg. Prosjektet har som mål å dekka to sentrale tema i miljøhandlingsprogrammet; verkemiddel for å oppnå fråkopling av økonomisk vekst og miljøbelastning når det gjeld klima og sur nedbør. Ein rapport over status for fråkopling i dei nordiske landa vil bli ferdigstilt vinteren 2004, medan resultat frå hovuddelen av prosjektet vil foreliggja utover året 2004 og i Konkrete innspel til møte i EK-M, MR-M, EK-F og MR-F Gruppa er ikkje bedt om og hadde ingen konkrete innspel til EK-M, MR-M, EK-F og MR-F sine møte i Gruppa reknar imidlertid med å koma med innspel i dei komande åra i lys av prosjekt som pågår.

3 4. Konkrete innspel til internasjonalt miljøsamarbeid Miljø- og økonomigruppa bidrog ikkje direkte med innspel til internasjonalt miljøsamarbeid i Gruppa sin rapport The Use of Economic Instruments in Nordic Environmental Policy (Tema Nord 2002: 581) vart imidlertid spreidd internasjonalt til blant annet EU-kommisjonens miljø- og økonomigruppe (ENVECO), OECD og FNs klimasekretariat. Fleire av miljø- og økonomigruppa sine medlemmer deltek i internasjonale samarbeidsfora på miljøfeltet, blant anna i EU og OECD. Det vil bli arbeidd med sikte på å formidla viktige resultat frå gruppa si verksemd til desse fora. 5. Informasjonsverksemd I og med at miljø- og økonomigruppa har sterk fokus på å greia ut miljøpolitiske verkemiddel, særleg økonomiske verkemiddel som kan sikra kostnadseffektive løysingar på miljøproblem, vil forvaltninga vera ei viktig målgruppe for dei fleste av gruppa sine prosjekt. Miljø- og økonomigruppa arbeider med å vidareutvikla miljø- og økonomigruppa si nettside, ( Alle sentrale dokument og viktig informasjon vert lagt ut. Informasjonen rettar seg både mot gruppa sine medlemmer, andre arbeidsgrupper under NMR, offentleg forvaltning m.fl. Gruppa sitt mandat er no tilgjengeleg på engelsk. Det er lagt auka vekt på informasjonsformidling ved inngåing av nye prosjektkontraktar, blant anna ved å forplikta prosjektleiinga til å arrangera seminar (jf. arbeidsseminaret om prosjektet Økonomiske verkemiddel for forvaltning av biologisk mangfald i skog og våtmark i mars 2003) og å arbeida for publisering internasjonalt. Rapporten The Use of Economic Instruments in Nordic Environmental Policy (Tema Nord 2002: 581) vart spreidd internasjonalt vinteren 2003, jf. punkt 4 ovafor. Gruppa utarbeidde vinteren 2003 ei enkel brosjyre om prosjektet Gjenvinning av batterier i Norden, som vart spreidd i dei nordiske landa. Dei to første delrapportane frå prosjektet Verkemiddel for forvaltning av biologisk mangfald i skog og våtmark vil bli trykte som TemaNord-rapportar på nyåret Når den tredje og siste rapporten er avslutta (2004), vil det bli utarbeidd ei brosjyre med hovudresultat frå heile prosjektet, og anna publisering av resultat vurdert nærare. 6. Samarbeid med andre grupper og sektorar Gruppa samarbeider med klimagruppa, som har bidratt økonomisk til prosjektet Economic Instruments for Decoupling Environmental Pressure and Economic Growth. Prosjektet vart presentert på klimagruppa sitt møte i Reykjavik sommaren Både klimagruppa og miljøovervåkings- og datagruppa er representerte i referansegruppa for prosjektet. Kor vellukka samarbeidet vil bli, avhenger blant annet av kor godt prosjektleiinga greier å trekkja på ressurspersonane i referansegruppa. Det er for tidlig å evaluera erfaringar fra samarbeidet. Miljø- og økonomigruppa har også hatt meir sporadisk kontakt med andre grupper, blant anna jordog skogbruksgruppa, produkt- og avfallsgruppa og Natur-, friluftsliv- og kulturmiljøgruppa (NFK). Blant anna deltok sekretæren for NFK på forskarseminaret om prosjektet Verkemiddel for forvaltning av biologisk mangfald i skog og våtmark i mars Prosjektkatalog

4 Det vert vist til den samla prosjektkatalogen på heimesida, der prosjekta er skildra med følgjande informasjon: Prosjektets namn Kontaktpersonar Løpetid Deltakande land Arbeidsgruppe Prosjektgruppe Kopling til det nordiske miljøhandllingsprogrammet, mål og forventa resultat Kopling til strategien for berekraftig utvikling Kort skildring Forslag til formidling Samarbeidsrelasjonar, andre arbeidsgrupper og sektorar Søkeord 8. Samansetjing av gruppa Det vert vist til gruppa si web-side vedrørande gruppa sitt mandat. Miljø- og økonomigruppa er rådgjevande i forhold til embetsmannskomiteane (EK) for miljø og finans, som godkjenner gruppa sitt arbeidsprogram, budsjett og prosjektforslag. Gruppa har ei tverrfagleg samansetjing med representantar frå både miljø- og finansdepartementa i kvart av dei nordiske landa. Dette har bidratt til eit fruktbart samarbeid på det miljøøkonomiske området, og bidrar til å oppretthalda eit verdifullt nettverk på embetsmannsnivå. Medlemmene i gruppa har ei viktig oppgåve i å bidra til å formidla nasjonale synspunkt som er relevante for gruppa sitt arbeid, sikra ei nasjonal forankring av arbeidet og følgja opp gruppa sitt arbeid nasjonalt, blant anna i forhold til informasjonsstrategien for det nordiske miljøsamarbeidet. Det er oppretta referansegrupper for dei to pågåande prosjekta. Referansegruppene har det faglige tilsynet med prosjekta. 9. Økonomisk oversyn Tabell 1: Budsjett og rekneskap for Danske kroner (ved omrekning frå norske kroner er det nytta ein vekslingskurs på 1,04 NOK pr. DKK) Godkjent budsjett for 2003 Rekneskap for 2003 Avvik INNGÅANDE BALANSE FOR Sekretariat - lønn reiser og administrasjon (reiser) Prosjekt - Verkemiddel biologisk mangfald ) - Economic Instruments for Decoupling ) - Gjenvinning av batterier i Norden )

5 - Trykking av rapportar ) ) Uforutsette utgifter/seminar/prosjektreserve ) -- 6) Sum Eksterne inntekter ) UTGÅANDE BALANSE ) 1) Differansen mellom rekneskap og budsjett er som venta. Det har samanheng med forsinka oppstart av prosjektet, som medførte at hovuddelen av bevilgningane til prosjektet kom før hovuddelen av utgiftene. I 2003 var imidlertid dei budsjetterte utgiftene vesentleg større enn budsjetterte bevilgningar til prosjektet. Dei faktiske utgiftene har vore i samsvar med budsjetterte utgifter. Utbetaling til Universitetet i Island for 2003 ( DKK) skjedde i januar 2004 pga. forsinka fakturering. 2) Prosjektet vart avslutta i 2002, men siste utbetaling skjedde i januar Utgifta vart dekt av overførte midlar frå ) Trykkeutgiftene er knytta til prosjekt som vart avslutta i 2002 (og som det var tatt høgde for i budsjettet for 2002), men utgiftene vart først belasta i 2003, jf. årsrapporten for ) Det er avtalt med leiinga for prosjektet Verkemiddel for forvaltning av biologisk mangfald i skog og våtmark at trykking av delrapport 1 og 2 frå prosjektet (hausten 2003) vert dekt over prosjektet sitt budsjett, medan sluttrapport frå heile prosjektet og ei brosjyre (2004) skal dekkast av miljø- og økonomigruppa. Budsjetterte midlar til trykking i 2003 vert difor overført til ) Miljø- og økonomigruppa sitt forslag til budsjett for 2003 vart redusert med DKK. Dette kuttet i budsjettet var ikkje fordelt på post, og reint teknisk er kuttet tatt under posten uforutsette utgifter/seminar/prosjektreserve. 6) Miljø- og økonomigruppa deltok på seminaret om miljø og helse i regi av NMR i Malmø i januar Den reisa var ikkje med på gruppa sitt budsjett for Utgifta til reisa er ført under posten (reiser og administrasjon). 7) Miljø- og økonomigruppa mottok eksterne midlar frå NMRs fond for berekraftig utvikling ( DKK) og frå klimagruppa ( DKK) til prosjektet Economic Instruments for Decoupling Environmental Pressure and Economic Growth ) og frå det norske miljøverndepartementet ( NOK) til finansiering av prosjektet Verkemiddel for forvaltning av biologisk mangfald i skog og våtmark. 8) Midlar som er overført til Dei skal blant anna dekka differansen på DKK mellom budsjetterte utgifter og budsjetterte inntekter for 2004 og 2005 for prosjekta Economic Instruments for Decoupling Environmental Pressure and Economic Growth og Verkemiddel for forvaltning av biologisk mangfald i skog og våtmark. Tematisk oppstilling av samla utgifter Tematisk oppstilling av samla utgifter ut frå dei tre tema i Den nordiske miljøstrategien: Samla utgifter 2003 DKK Prosjekt vedrørande Prosent Norden 75 Det nordiske nærområdet 10 1 Europa/internasjonalt Omfattar prosjektet om verkemiddel i forvaltinga av biologisk mangfald i skog og våtmarker og prosjektet Economic instruments for decoupling environmental pressure and economic growth Desse problemstillingane er aktuelle også for dei baltiske landa. 2 Skjønnsmessig anslag, jf. omtale av det internasjonale perspektivet knytta særleg til prosjektet Economic instruments for decoupling environmental pressure and economic growth

6 Vedlegg til punkt 2 (Oppfylling av den nordiske miljøhandlingsplanens mål, aktivitet og forventa resultat) Prosjektet Verkemiddel for forvaltning av biologisk mangfald i skog og våtmark Prosjektet er tredelt. Den første delen vil visa korleis eigenskapar ved biologisk mangfald som knyter seg til dei ulike naturtypane ved bruk av indikatorar kan representerast blant anna ved utvikling av indikatorar - på ein måte som er eigna for forvaltning ved aktuelle verkemiddel. Den andre delen av prosjektet skal gje ei oversikt over status i dei nordiske landa når det gjeld forvaltninga av det biologiske mangfaldet i skog og våtmarker. I den tredje og mest omfattande delen av prosjektet skal alternative verkemiddel vurderast. Prosjektet vil vera eit bidrag til å oppfylla mål for det nordiske samarbeidet innafor biologisk mangfald og genetiske ressursar slik det framgår av Det nordiske miljøhandlingsprogrammet ( ). Prosjektet vil bidra til å oppnå det overordna målet om å bevara mangfaldet av plante- og dyreartar og deira leveområde. Spesifikke mål og forventa resultat som prosjektet kan bidra til (jf. side i miljøhandlingsprogrammet): at fremme beskyttelsen av naturen og truede biotoper og arter samt bevaringen af en repræsentativ andel af de forskellige nordiske naturtyper å gi gode eksempler på beskyttelse av natur, truede biotoper og arter, samt bevarelse af repræsentative nordiske naturtyper Det er lagt opp til at prosjektet skal bidra til å oppfylla mål for Det nordiske miljøhandlingsprogram når det gjeld det tverrsektorielle samarbeidet. Det vert vist til følgjande mål, aktivitetar og forventa resultat, slik dette er formulert side i miljøhandlingsprogrammet: Styrke gennemførelsen af miljøøkonomiske analyser på områder, hvor Norden har fælles interesser (mål) Spræde fælles information og analyser af miljøøkonomiske spørgsmål i de nordiske lande og nærområderne, internationalt og især EU (mål) Udarbejde analyser om integrering af miljøhensynet i økonomiske sektorpolitikker og i andre sektorpolitikker (aktivitet) Fortsætte samarbejde vedrørende økonomisk vurdering af miljøressourcer og resourceeffektivitet (aktivitet) Øget viden om miljøøkonomiske spørgsmål i de nordiske lande, nærområderne og EU (aktivitet) Øget erfaringsutveksling og samarbejde med kolleger og forskningsinstitutioner inden for Norden (forventa resultat) Øget spredning af information og gennemførte analyser, rapporter m.v. (forventa resultat) Forvaltning av det biologiske mangfaldet er eitt av satsingsområda i den nordiske strategien for ei berekraftig utvikling, jf. punkt 13.3 ( Biologisk mangfoldighed i land- og skovbrug ) der det går fram at det er eit mål at udvikle et miljøvenligt land- og skovbrug i Norden, som tager vare på og styrker den biologiske mangfoldighed. Forvaltning av det biologiske mangfaldet var også eit prioritert område i det norske formannskapsprogrammet for Det er nedsett ei referansegruppe for prosjektet med deltakarar frå alle dei nordiske landa. Referansegruppa skal primært ha eit fagleg tilsyn med prosjekta, rapportera til miljø- og

7 økonomigruppa ved eventuelle avvik frå prosjektbeskrivelsen og eventuelt bidra til å evaluera prosjekta når dei er avslutta. Det er vidare lagt opp til kontakt med skog- og jordbruksgruppa og natur-, friluftsliv- og kulturmiljøgruppa (NFK-gruppa) under Nordisk ministerråd. Miljønytten av prosjektet er at det vil gje innsikt i dei biologiske verdiane som eksisterer i nordiske skogar og våtmarker. Vidare vil det gje innsikt i korleis offentlege verkemiddel kan nyttast til å sikra eit rasjonelt vern av desse verdiane. Prosjektet vil først og fremst kunna vera til hjelp for dei politiske organa som fastset mål og verkemiddel i forvaltinga av det biologiske mangfaldet, og for dei organa som utøver politikken. Resultata bør vidare vera av interesse for skogeigarane sine organisasjonar og for forskarar som arbeider på dette feltet. Det vil bli arrangert eit forskarseminar i mars Det vil vidare bli utarbeidd ein rapport retta mot forvaltninga i dei nordiske landa der alle viktige funn vil bli dokumentert. Delar av rapporten vil foreliggja i 2003 (delprosjekt 1 og 2). Det er planlagt minst éin internasjonal artikkel. Prosjektet Economic Instruments for Decoupling Environmental Pressure and Economic Growth Prosjektet skal greia ut samanhengar mellom økonomisk vekst og belastning på miljøet og korleis økonomiske verkemiddel kan nyttast til å fråkopla økonomisk vekst og miljøbelastning eller redusera miljøbelastninga ved økonomisk vekst. Prosjektet tek sikte på å identifisera og evaluera på kva måte politikken bør utformast for å oppnå både økonomisk vekst og vern av miljøet. Hovudmålet ved prosjektet er såleis å bidra til det som på engelsk vert kalla "decoupling of environmental pressure and economic growth" ( fråkopling av miljøbelastning og økonomisk vekst). I første fase av prosjektet, som vart avslutta i 2003, vart det gjeve ei oversikt over eksisterande forsking/utgreiing på området (blant anna vil begrepet fråkopling bli drøfta), over analytisk arbeid, over indikatorar (Norden og internasjonalt), og over i kva grad fråkopling har funne stad i dei nordiske landa. I den andre fasen av prosjektet skal det etablerast eit verktøy (ein økonometrisk modell) for å overvåka om fråkobling finn stad, ved å relatera miljødata til økonomiske variable på ein måte som kan betra grunnlaget for politikkutforming. Eit arbeidsnotat skal etter planen føreliggja hausten Tredje fase i prosjektet vil fokusera på politikkutforming og etablering av incentivmekanismar som skal bidra til å fråkopla økonomisk vekst frå auka belastning på miljø- og naturressursene. Analyseapparatet frå den andre fasen i prosjektet vil bli nytta til å analysera verknadene av ulike politikkutformingar overfor blant anna utslepp av klimagassar. Ein del av prosjektet vil vurdera spesielt utviklinga over tid i CO 2 -utsleppa i nokre utvalte industrisektorar i Norden med sikte på å analysera i kva grad dei ulike landa si politikkutforming har medverka til å redusera utsleppa i desse sektorane. Det er lagt opp til at eit abeidsnotat om den tredje fasen av prosjektet skal vera avslutta sommaren 2005.

8 Prosjektet vil konsentrera seg om nokre av dei viktigaste miljøutfordringane som dei nordiske landa står overfor, først og fremst klimautfordringa (jf. Kyoto-protokollen) og miljøskadelege utslepp til luft (jf. Gøteborg-protokollen), og som er fokusert både i det nordiske miljøhandlingsprogrammet, den nordiske strategien for ei berekraftig utvikling og det norske formannskapsprogrammet for Prosjektet tek sikte på å styrka kunnskapsgrunnlaget og den nordiske innsatsen i den internasjonale debatten om ei berekraftig utvikling. Prosjektet vil særleg retta seg mot forvaltninga og arbeidet med å utvikla kostnadseffektive verkemiddel for å følgja opp internasjonale miljøforpliktelsar og nasjonale miljømål. Det er lagt opp til at prosjektet skal bidra til å oppfylla mål for Det nordiske miljøhandlingsprogram Det vert vist til følgjande mål, aktivitetar og forventa resultat for det tverrsektorielle samarbeidet, slik dette er formulert side i miljøhandlingsprogrammet: Styrke gennemførelsen af miljøøkonomiske analyser på områder, hvor Norden har fælles interesser (mål) Spræde fælles information og analyser af miljøøkonomiske spørgsmål i de nordiske lande og nærområderne, internationalt og især EU (mål) Gennemføre analyser om optimal anvendelse af styringsmidler, herunder især med henblik på økonomiske styringsmidler (aktivitet) Bidrage og supplere (internationale) økonomiske analyser vedrørende klimaspørgsmål (aktivitet) Udarbejde analyser om integrering af miljøhensynet i økonomiske sektorpolitikker og i andre sektorpolitikker (aktivitet) Fortsætte samarbejde vedrørende økonomisk vurdering af miljøressourcer og resourceeffektivitet (aktivitet) Øget viden om miljøøkonomiske spørgsmål i de nordiske lande, nærområderne og EU (aktivitet) Øget erfaringsutveksling og samarbejde med kolleger og forskningsinstitutioner inden for Norden (forventa resultat) Øget spredning af information og gennemførte analyser, rapporter m.v. (forventa resultat) Følgjande mål frå strategien for et berekraftig Norden er relevante for prosjektet: Nordisk samarbeid på klimaområdet (avsnitt 2.7) Økonomiske verkemiddel (avsnitt 8.10) Utvikling og bruk av miljøøkonomiske metodar og verkemiddel (avsnitt ) Analytiske metodar og verkemiddel (avsnitt ) Indikatorar for ressurseffektivitet (avsnitt )