Senter for Interkulturell Kommunikasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Senter for Interkulturell Kommunikasjon"

Transkript

1 Senter for Interkulturell Kommunikasjon Misjonsmarka 12, 4024 Stavanger, Norway P.O.Box 226, 4001 Stavanger, Norway Phone (+47) Homepage: ISBN: Title: ISSN: Authors : Sigurd Haus MIKS Inkludering og mestring i en flerkulturell kontekst. Johannes Læringssenter 2009/2010 Projec t numb er: Compl etion date: Repor t numb er: Editor : Center for Intercultural Communication (SIK) July 2011 Publisher: Misjonshøgskolens forlag Abstract: Johannes læringssenter is a centre within Stavanger municipality. The main tasks are language training and information about the Norwegian society for refugees and immigrants, both children and grown-ups. The program Inclusion and Coping in a Multicultural Context was an organizational learning program developed to give all the employees (226) at Johannes læringssenter a common professional platform related to their core tasks. The program lasted for one and half year and each of the three semesters covered different topics: 1Language Training and Inclusion, 2 Communication, Language and Culture and 3 The Multicultural Organization. The program managed to involve the staff in broad discussions about their practice based on their own experiences and input from internal and external professionals. The evaluation from the participants was positive. The program was also approved by the University of Stavanger to give formal competence (30 points) for those who wanted. About 30 used this opportunity. Key words: språklæring, kultur, flerkultur, arbeidsplass, kompetanse, organisasjonslæring, organisasjonsutvikling, inkludering, mestring 1

2 Forord Prosjektet Inkludering og mestring i en flerkulturell kontekst skulle gi ansatte ved Johannes Læringssenter et felles faglig løft knyttet til de mest sentrale oppgavene ved senteret. Prosjektet var en bestilling fra Johannes Læringssenter til Universitetet i Stavanger og Senter for interulturell kommunikasjon (SIK), men ble utviklet og gjennomført i et svært nært samarbeid mellom de tre institusjonene. Det var en faggruppe som stod for den daglige drift av prosjektet og en styringsgruppe som hadde det overordnede ansvaret for framdrift og kommunikasjon mellom de involverte institusjonene. Begge disse gruppene, som delvis var overlappende, var sammensatt av representanter fra alle de tre organisasjonene. I denne rapporten gis en oppsummering av prosjektet som etter hver t ble kalt hvert ble kalt MIKS: Mangfold - Inkludering - Kulturelt - Samspill. Rapporten er styringsgruppens rapport. Den er også drøftet i faggruppen og framstår derfor også som faggruppens rapport. Styringsgruppen har registrert at MIKS-prosjektet har blitt vel mottatt ved Johannes Læringssenter og vil gjerne takke alle som har bidratt til å gjøre dette til et faglig og sosialt vellykket prosjekt. Stavanger juli

3 Styringsgruppen: Sigurd Haus (SIK) Knut J. Tveit (JLS), Marit Gjerseth (JLS), John Reynier (JLS) Hallvor Lyngstad (UiS), Eilef Gard (UiS), Geir Skeie (UiS), Øystein Lund Johannessen (SIK) Faggruppen: Eilef Gard (UiS) Marit Gjerseth (JLS) Anna Panfilova(JLS) Gölin K. Nilsen (JLS) Anne Løe Matic (JLS) Sigurd Haus (SIK) Øystein Lund Johannessen (SIK) Gunhild Odden (SIK) Hildegunn Fandrem (UiS) Margrete Vistnes (UiS) Innhold: Misjonsmarka 12, 4024 Stavanger, Norway...1 P.O.Box 226, 4001 Stavanger, Norway...1 Sigurd Haus...1 Forord...1 Bakgrunn...3 DEL I Mål, oppbygging og organisering...4 Mål for prosjektet...4 Kompetanseutviklingsprosess...4 Oppbygging...4 Emne 1: Språklæring og inkludering...5 Emne 2: Kommunikasjon, språk og kultur...5 Emne 3: Den flerkulturelle arbeidsplassen...5 Organisering av MIKS-prosjektet...5 Kvalitetssikring og deltakerevaluering...7 Deltakelse - kursbevis...7 DEL II Prosesser og sentrale tema...8 Utvikling av prosjektet...8 Sentrale tema semester: Språklæring og inkludering semester: Kommunikasjon, språk og kultur semester: Den flerkulturelle arbeidsplassen...9 Drøftingstemaer...10 Formell og uformell læring...10 Hva er Johannes læringssenter sin hovedoppgave?...10 Rollen til de flerspråklige ansatte...11 Kommunikasjon og samhandling internt Kunnskap om senteret og hverandre...12 Familielæring...12 Kulturbegrepet

4 Arbeidet med kulturbegrepet i MIKS...13 DEL III Evaluering og oppsummering...17 Arbeidsmåter for å realisere målsettingene...17 Individuelle målsettinger...17 Organisatoriske målsettinger...18 Deltakerevaluering...18 Oppsummering...19 Prosjektbeskrivelse MangfoldInkluderingKultureltSamspill Inkludering og mestring i en flerkulturell kontekst Johannes Læringssenter 2009/ Innhold...28 Videreutdanning for Inkludering og mestring i en flerkulturell kontekst 30 studiepoeng 2009/2010 Universitetet i Stavanger...30 Arbeidskrav...33 Arbeidskrav...34 Innhold...35 Arbeidskrav...36 Semesterplan høsten 2009 Emne 1: Språklæring og inkludering...38 Virksomhetsrapport/kvalitetsrapport for MIKS-prosjektet etter første semester, høsten 2009 Emne 1: Språklæring og inkludering...49 Notat fra ansattegruppen...51 Semesterplan våren 2010 Emne 2 : Kommunikasjon, språk og kultur Virksomhetsrapport/kvalitetsrapport for MIKS-prosjektet etter andre semester, våren 2010 Emne 2: Kommunikasjon, språk og kultur...62 Emne 3 : Den flerkulturelle arbeidsplassen Semesterplan høsten Virksomhetsrapport/kvalitetsrapport for MIKS-prosjektet etter tredje semester, høsten 2010 Emne 3: Den flerkulturelle arbeidsplassen...75 Bakgrunn Hovedoppgaven for Johannes Læringssenter (JLS) er å gi innvandrere og flyktninger opplæring i språk og andre grunnskolefag, informere om det norske samfunnet og stimulere til aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Senteret gir også et pedagogisk tilbud til personer med særskilte behov. Johannes Læringssenter 4

5 samarbeider nært med barnehager, skoler, kulturinstitusjoner og næringsliv for å realisere sine mål. MIKS-prosjektet ville videreutvikle Johannes Læringssenters kompetanse i å håndtere de utfordringer organisasjonen står overfor både eksternt i forhold til brukerne og internt i forhold til egne ansatte. Målgruppen for prosjektet var alle de 226 ansatte ved Johannes Læringssenter (pr desember 2010). En særlig utfordring var å gi alle ansatte bedre oversikt over og innsikt i de ulike avdelingers og enkeltansattes oppgaver og kompetanse, slik at en kunne utnytte synergieffekter mellom avdelinger og enkeltansatte. JLS arbeider innenfor både førskole-, grunnskole- og voksenopplæringsfeltet. Senteret har følgende fire avdelinger: Førskole: Innføringsbarnehage, avdeling for flerspråklige assistenter og rådgivingstjeneste. Grunnskole: Innføringsskole for årstrinn, avdeling for flerspråklige lærere og sosialpedagogisk rådgivingstjeneste. Voksenopplæring: Norskopplæring for innvandrere og flyktninger, Introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger, Kvalifiseringsprogram for innvandrere, spesialpedagogisk opplæring, grunnskole for voksne ( årstrinn), fagstøtte innen data, syn og hørsel, rådgivingskontor for hørselshemmede, sosialpedagogisk rådgivingstjeneste, utdannings- og yrkesrådgivingstjeneste, inntaks- og registreringskontor. SenterDrift: HMS-arbeid, utleie, kurs, konferanser, mediatek, resepsjon, merkantile tjenester, IKT-støtte, kantine, vaktmestertjeneste, renhold, transport og tilsyn. MIKS ble utviklet i et samarbeid mellom Universitet i Stavanger (UiS), Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK) og Johannes Læringssenter. I det følgende gis det i Del I først en relativt kortfattet beskrivelse av mål, oppbygging og organisering av prosjektet. I Del II beskrives prosesser og sentrale tema, mens del III inneholder evaluering og oppsummering. 5

6 DEL I Mål, oppbygging og organisering Mål for prosjektet MIKS-prosjektet hadde som mål å utvikle en felles faglig basis for arbeidet ved Johannes Læringssenter og samtidig framelske et arbeidsmiljø hvor den enkelte ansatte kan bidra med sine kunnskaper og erfaringer. Prosjektet skulle legge til rette for at deltakerne sammen kunne reflektere over egen praksis i møte med sentrale faglige perspektiver. Etter prosjektets avslutning skulle organisasjonen være i stand til å utnytte individuelle kunnskaper og ferdigheter hos enkeltansatte og grupper på en bedre måte og utvikle organisasjonen i lys av nye kunnskaper og erfaringer. På denne måten ville man sette organisasjonen i stand til å gi brukerne et bedre faglig tilbud. Kompetanseutviklingsprosess Det sentrale virkemiddel har vært en styrt utviklingsprosess med læringsmål både på det individuelle og det organisatoriske plan. Det ble også utviklet en studieenhet ved Universitetet i Stavanger på 30 poeng som var åpen for de av de ansatte som ønsket det og samtidig hadde de nødvendige formelle kvalifikasjoner. Denne studieenheten ble utviklet med henblikk på bruk i MIKS-prosjektet, men den vil også kunne brukes i andre sammenhenger. De overordnede læringsutbytte-målene på individ- og organisasjonsnivå ble formulert slik: Etter MIKS-prosjektet skal deltakerne være i stand til: - å gjøre rede for egen organisasjons målsettinger, aktiviteter og rolle i samfunnet - å gjøre rede for teori om inkludering, flerkulturelle arbeidsplasser og kommunikasjon - å vurdere hvordan brukernes individuelle bakgrunn og historie påvirker læring og utvikling og tilpasse undervisningssituasjonen til dette - å vurdere hvordan brukernes nåværende livssituasjon påvirker læring og utvikling og tilpasse undervisningen til dette - å vurdere kritisk hvordan forestillinger om kulturelle forskjeller dannes og brukes i samfunnet og på egen arbeidsplass - å analysere egen praksis i lys av faglige, organisatoriske og samfunnmessige forhold - å formidle egne erfaringer og refleksjoner til det faglige og sosiale fellesskapet på arbeidsplassen Etter MIKS-prosjektet skal Johannes Læringssenter som organisasjon være i stand til: - å gi elevene et bedre faglig tilbud - å utnytte individuelle kunnskaper og ferdigheter hos enkeltansatte og grupper på en bedre måte 6

7 - å tilpasse organisasjonen til nye kunnskaper og erfaringer Prosjektet gikk over tre semestre, med oppstart høsten 2009 og avslutning høsten Det ble avholdt totalt 33 samlinger. I tillegg kom Kick-off - samling i mai 2009 og avslutningssamling i januar Det ble arbeidet med emnenes innhold og mål gjennom felles forelesninger, selvstendig litteraturstudium, deltakerpresentasjoner, diskusjonsfora og gruppearbeid. En viktig del av arbeidet med studiet skjedde i mindre grupper. Det ble i samlingene spesielt lagt vekt på å arbeide med faglige perspektiver som kunne bidra til økt bevisstgjøring og innsikt i egen rolle. Øvelse i refleksjon og analyse av egen arbeidsplass foregikk både i smågrupper og større grupper. Materialet fra disse gruppene ble i stor grad samlet inn og kunne så danne grunnlag for diskusjoner på de såkalte storsamlingene, der hele personalgruppen var samlet. Oppbygging MIKS inneholdt tre hovedemner: Emne 1 Emne 2 Emne 3 Språklæring og inkludering, Kommunikasjon, språk og kultur, Den flerkulturelle arbeidsplassen, I Emne 1 sto den pedagogiske settingen og den nære konteksten til brukergruppene i fokus. I Emne 2 ble perspektivene utvidet til hvordan migrasjon og innvandring aktualiserer problemstillinger knyttet til kulturforskjeller og kulturell identitet og hvordan dette skaper politiske, ideologiske og faglige debatter rundt integrering eller inkludering. I Emne 3 ble disse temaene samlet igjen for å undersøke deres relevans i forhold til et organisatorisk perspektiv. I dette emnet ble det derfor tatt utgangspunkt i organisasjonsteori for å forstå organisasjonens pedagogiske praksis og ideologiske og organisatoriske rammebetingelser. Med dette som basis ble mulige endringer av praksis gjort til gjenstand for brede drøftinger i organisasjonen. Under følger en kort beskrivelse av de tre emnene. 1 Emne 1: Språklæring og inkludering I dette emnet ble selve språkopplæringen satt i sentrum. Innvandrerens bakgrunn og nåværende situasjon i den lokale konteksten ble sett på som viktig for å forstå hvordan vedkommende kan gjøre seg best mulig nytte av språkopplæringen. Språkopplæringen ble vurdert med tanke på å kunne bidra til mestring og inkludering inn i nettopp denne konteksten. Emne 2: Kommunikasjon, språk og kultur I dette emnet ble makroperspektiver introdusert gjennom fokus på globalisering og internasjonal migrasjon. Dette perspektivet dannet et viktig grunnlag for det som var 1 For nærmere beskrivelser av læringsutbytte og pensumlitteratur henvises til prosjektbeskrivelse og studieplan 7

8 emnets hovedfokus, nemlig hvordan kulturforskjeller og forestillinger om kulturforskjeller stadig dannes og omdannes i kommunikative prosesser og samspill. Kulturforskjeller ble her dels sett på som relativt stabile mønstre i personers væremåter og oppfatninger, dels som flyktige konstruksjoner og fortolkninger som aktualiseres og brukes i sosialt samspill. Emnet tok opp hvordan ulike begreper kan bli forstått forskjellig fordi ulike personer har ulik bakgrunn, og drøftet hvordan dette kan påvirke språklæring og informasjon. Videre tok emnet opp hvordan språkbruk knyttet til kultur og kulturforskjeller kan bidra til å hemme eller fremme mestring og inkludering. Emne 3: Den flerkulturelle arbeidsplassen I dette emnet ble det tatt utgangspunkt i organisasjonsteori for å forstå organisasjonens pedagogiske praksis og ideologiske og organisatoriske rammebetingelser. Spesielle utfordringer knyttet til flerkulturelle arbeidsplasser stod sentralt. Fokus var på hvordan organiseringen kan bidra til å oppfylle organisasjonens målsettinger og visjoner og samtidig bidra til et psykososialt arbeidsmiljø som er preget av åpenhet i forhold til den enkeltes erfaringer og kompetanse. Sentralt i denne sammenheng var å tilrettelegge for læring både på et individuelt og et organisatorisk plan. Organisering av MIKS-prosjektet Universitetet i Stavanger, Senter for interkulturell kommunikasjon og Johannes Læringssenter samarbeidet nært i gjennomføringen av MIKS. Det ble nedsatt tre grupper som sto for gjennomføringen av prosjektet; en styringsgruppe, en faggruppe og en intern kvalitetssikringsgruppe ved Johannes Læringssenter. Det ble gjort vedtak om følgende mandat for de to førstnevnte gruppene: Mandat styringsgruppe: Styringsgruppen består av to-tre repr. fra UiS, to repr. fra SIK og tre repr. fra Johannes Læringssenter. Oppgaver: 1. Gi overordna føringer ang. undervisningsprogrammet 2. Ha det overordnede ansvaret for undervisningsprogrammet 3. Gi uttalelser om studieplaner og undervisningsopplegg 4. Motta og bearbeide informasjon gjennom programmet som kan bidra til organisatorisk læring. Foreslå tiltak overfor ledelsen ved Johannes læringssenter. 5. Stå for den formelle kommunikasjon mellom studieprogrammet og UiS, SIK og Johannes læringssenter. 6. Gi halvårlige skriftlige oppsummeringer/rapporter av framdrift og erfaringer til UiS og Johannes læringssenter. 7. Evaluere programmet Mandat faggruppe: Faggruppen består av 9 personer, sammensatt av representanter fra UiS, SIK og Johannes Læringssenter. Oppgaver: 8

9 1. Utarbeide studieplaner. Ferdigstille utkast innen 1.april Endelig godkjenning innen 1.mai Organisere undervisningen 3. Stå for en vesentlig del av undervisningen 4. Gjennom undervisningsprogrammet å samle erfaringer som kan bidra til organisatorisk læring og videreformidle disse til styringsgruppen. 5. Gi en skriftlig oppsummering hvert halvår. 9

10 Kvalitetssikring og deltakerevaluering Det ble gjennomført deltakerevaluering etter hvert emne. I tillegg ble det som nevnt valgt representanter for de ansatte som hadde regelmessige møter for å ta opp spørsmål som gjaldt prosjektets kvalitet. Etter gjennomføring av hvert emne ble det utarbeidet en kort kvalitetsrapport/semesterrapport. Deltakelse - kursbevis Dette var et obligatorisk kursprogram for alle ansatte i full stilling ved Johannes Læringssenter. De som har deltatt i prosjektet ble ut fra fastsatte kriterier tildelt et kursbevis. Det ble utdelt 148 kursbevis. 10

11 DEL II Prosesser og sentrale tema Utvikling av prosjektet Utviklingen av prosjektet foregikk høsten 2008 og våren Det sentrale premiss for utviklingsarbeidet var at dette prosjektet skulle gi et felles faglig løft til hele organisasjonen Johannes Læringssenter og omfatte alle ansatte. JLS gjennomførte i prosjektet Vi er alle norsklærere og hadde derfor erfaringer med prosjekter av denne type. Dette prosjektet ble vurdert som svært vellykket. Et felles faglig løft ble tidlig i utviklingsarbeidet forstått som å inneholde en kombinasjon av en individuell og en organisatorisk dimensjon. MIKS-prosjektet skulle bidra til at den enkelte kunne styrke sin kompetanse innenfor viktige områder for JLS. Derfor ble det også utarbeidet en studieplan som ble godkjent med 30 studiepoeng ved UiS. Samtidig var det klart at ansatte ved senteret har svært forskjellig utdanningsmessig bakgrunn, og at i hvert fall deler av innholdet som blei tatt opp ville være kjent for flere. Det var derfor viktig å understreke at dersom dette skulle bli et felles løft, var en kollektiv tankegang også viktig. En slik tankegang reiser spørsmål som: Hvordan blir den individuelle kompetansen utnyttet? Hvordan skjer erfaringsutveksling og læring i det daglige? Hvordan kan jeg som ansatt ved JLS vite hvilken kompetanse andre på senteret har og utnytte denne i konkrete situasjoner? Slike spørsmål, som en gjerne kan si faller inn under begrepet organisasjonslæring, ble derfor viktige i MIKS-prosjektet, og slik ble både individuell læring og organisasjonslæring sentrale element i utviklingsarbeidet. I MIKS-prosjektet ble det også formidlet kontakt til andre studenter ved UiS som arbeidet med problemstillinger knyttet til JLS sitt virksomhetsfelt. For å kunne bidra til et felles faglig løft, var det også viktig at prosjektet hadde en klar forankring i den virkelighet som JLS og den enkelte ansatte møter. Det ble derfor tidlig klart at refleksjon knyttet til egen praksis var sentralt i den pedagogiske tilnærmingen. Modeller som den individuelle læringssirkelen og den organisatoriske læringssirkelen ble både lagt til grunn i det faglige arbeidet i MIKS og også tematisert i forelesninger og pensumlitteratur. I utgangspunktet var prosjektet en bestilling fra Johannes læringssenter til UiS Pluss og SIK. Det ble imidlertid tidlig slått fast at det var både ønskelig og nødvendig å samarbeide svært nært med Johannes læringssenter i utvikling og gjennomføring av prosjektet. Dette kom dels av at senteret har kompetanse på områder som ikke kunne dekkes av UiS/SIK, dels som et resultat av ønsket om å tilrettelegge innholdet i prosjektet slik at det ble opplevd mest mulig relevant for deltakerne. Utfordringen var på den ene siden å holde en klar struktur med avklarte tema og tider for samlinger etc., samtidig som man hadde den nødvendige fleksibilitet til å tilpasse innholdet til de problemstillinger som ble reist underveis på den andre. Dette krevde et nært samarbeid mellom de ulike aktørene. Det ble derfor, som tidligere nevnt, nedsatt grupper med representanter fra JLS, UiS og SIK for å ivareta planlegging og gjennomføring av prosjektet. Johannes læringssenter besluttet også å engasjere en av de ansatte ved senteret i 50% stilling for å følge opp MIKS internt og samtidig 11

12 være et bindeledd mot SIK og UiS. Et viktig kommunikasjonsverktøy i prosjektet har vært It`s learing. Alle typer skriftlig materiale har blitt lagt ut her: Presentasjoner, gruppeoppgaver, oppsummeringer, referater fra smågrupper, refleksjonsnotater, utvalgte eksamensbesvarelser osv. It`s learning har også vært brukt til innlevering av eksamensoppgaver og gjennomføring av evalueringene. Prosjektbeskrivelse og studieplan ble utviklet parallelt. Studieplanen ble forankret i Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Det Humanistiske fakultet på UIS og formelt godkjent i april Studieplan og prosjektbeskrivelse er i stor grad overlappende. I prosjektbeskrivelsen er også læringsmål for organisasjonen med, mens disse er utelatt i studieplanen. I studieplanen beskrives også arbeidskrav og eksamensordning for de som vil ta studiepoeng. Det ble lagt en hovedstruktur for samlinger i prosjektet som ble rullert alle tre semestrene MIKS varte. Hvert semester bestod av: To storsamlinger. Her var alle ansatte samlet til to heldagssamlinger, én i starten og en i slutten av semesteret Tre mellomsamlinger på onsdager I de to første semestrene foregikk det 3 parallelle samlinger hver av disse dagene. I siste semester var hele personalgruppen samlet på mellomsamlingene. Seks samlinger i smågrupper onsdager Første og siste semester var gruppene sammensatt avdelingsvis. Andre semester var gruppesammensetningen på tvers av avdelingene. I tillegg til dette var det en kick-off - dag 7. mai 2009 og én avslutningssamling 3.januar Sentrale tema I det følgende gis det en kortfattet beskrivelse av det mest sentrale faglige innholdet og hvordan det ble arbeidet med i hvert av de tre semestrene. Etter det vil noen av de temaene som det ble arbeidet mest med og hvor arbeidet foregikk over flere semester bli gitt en noe mer utførlig presentasjon. 1. semester: Språklæring og inkludering I første semester ble det fokusert på andrespråkslæring. For å belyse dette temaet ble det gitt forelesninger språktypologier, sammenligninger mellom språk på ulike nivåer, fonologisk, morforlogisk og syntaktisk. I denne sammenheng ble også begreper som språklige universalier (egenskaper alle språk har) og tendensielle universalier (egenskaper nesten alle språk har) gjennomgått. Disse begrepene ble brukt for å forstå hva som skjer under innlæringen av et andrespråk. Innlæring av andrespråk ble også kontrastert til innlæring av førstespråk og innlæring av fremmedspråk. Et sentralt begrep dette semesteret var mellomspråk, det språket personen bruker så å si på veien fra et språk til et annet. Det vil si at vedkommende tar med seg for eksempel ordstillinger eller endelser fra sitt førstespråk i praktiseringen av sitt andrespråk. En god forståelse av dette fenomenet vil kunne bidra til et bedre pedagogisk opplegg for den enkelte språklærende. 12

13 En svært sentral problemstilling dette semesteret var knyttet til begrepene formell og uformell læring. Tidlig i semesteret intervjuet alle deltakerne i prosjektet en eller to personer som hadde deltatt i denne type språklæring enten ved Johannes læringssenter eller i en annen kommune. Et sentralt element i oppsummeringen av disse intervjuene var at mange ønsket en sterkere fokus på tilrettelegging for mer uformell språklæring. Dette var også et tema som det ble arbeidet med teoretisk gjennom å undersøke om et sosio-kulturelt syn på læring kunne belyse virksomheten på Johannes læringssenter. Dette temaet vil bli drøftet nærmere senere. 2. semester: Kommunikasjon, språk og kultur Dette emnet ble innledet med fokus på globalisering og internasjonal migrasjon. Etter dette ble tre ulike temaer drøftet i mellomsamlinger og smågrupper. Identitet og tilpasning. Her ble særlig tilhørighet, identitet og tilpasning drøftet med utgangspunkt i tilpasningsproblemer hos skoleelever med utenlandsk bakgrunn. Et viktig perspektiv var at tilpasningsproblemene ofte kan forstås i relasjonen mellom minoritet og majoritet og ikke i karakteristika ved individets kulturelle bakgrunn. Kulturbegrepet. Ulike tilnærminger og definisjoner av kulturbegrepet ble gjennomgått. Men det ble særlig fokusert på bruken av begrepet, hvordan både folkelig og mer vitenskapelig bruk av begrepet ofte er uklar og inkonsistent, og kan bidra til å skape unødige skiller mellom folk. Hvordan kulturbegrepet blir brukt ved Johannes læringssenter ble arbeidet med over flere semestre og dette arbeidet blir derfor mer utførlig beskrevet senere. Konseptoversettelse. Begrepet referer til utfordringen med å gi innhold til begreper i et nytt språk. Gjennom å bruke sammenligninger med lignende fenomen fra personens hjemland kan en få fram en klarere forståelse av hva som ligger i for eksempel begreper som dugnad, skatt, taushetsplikt etc. Disse sammenligningene vil kunne gjøres av personer som har god kunnskap om væremåter og sosiale normer i begge land, og disse kan derfor utgjøre viktige ressurser i språklæringssammenheng. På storsamlingen på slutten av semesteret ble familielæring (at flere generasjoner lærer språket sammen) introdusert. 3. semester: Den flerkulturelle arbeidsplassen I dette semesteret ble det arbeidet med å tydeliggjøre Johannes læringssenter sin samfunnsmessige rolle. Som et eksempel kan nevnes at Sissel Østberg, leder for utredningen: Mangfold og mestring (NOU 2010:7), deltok i en mellomsamling. Andre temaer på samlingene var organisasjonsteori hvor det særlig ble understrekt hvor viktig det er at organisasjoner har en klar og felles oppfatning av hva som er deres oppgave. Videre ble ledelse og mangfold samt organisasjonslæring tematisert i samlingene. 13

14 Sentralt dette semesteret stod også arbeid med ulike tema som hadde blitt utkrystallisert de to foregående semestrene. Kort kan de beskrives slik: Formell og uformell læring Hva er Johannes læringssenter sin hovedoppgave? Rollen til de flerspråklig ansatte. Kommunikasjon og samhandling internt. Kunnskap om senteret og hverandre Kulturbegrepets plass på Johannes læringssenter Familielæring I det tredje semesteret fikk ledergruppen ved senteret en mer sentral rolle i gjennomføringen sammenlignet med de to foregående semestrene. Det ble avholdt flere planleggingsmøter sammen med ledergruppen og lederne hadde også ansvar for noen av smågruppesamlingene. Drøftingstemaer Gjennom de tre semestrene krystalliserte det seg ut en del temaer som ble gjort til gjenstand for bredere drøftinger i organisasjonen. Nedenfor gis en presentasjon av disse temaene. For å få fram et best mulig bilde at det som ble drøftet, og også vise noe av arbeidsmetodikken som ble brukt, vil noen av temaene også bli belyst med sitater fra notater og referater fra deltakerne. Formell og uformell læring Diskusjonen knyttet til formell eller uformell læring handlet i stor grad om hvilken plass såkalt uformell læring skulle ha i den pedagogiske tilnærming, både i beskrivelsen av denne og i praksis. Formell læring kan da forstås som læring i klasserommet, knyttet til strukturerte pedagogiske settinger. I barnehagen vil dette i særlig grad være situasjoner som styres av det pedagogiske personalet. Uformell læring kan forstås som læring som oppstår i settinger hvor en ikke har denne pedagogiske styringen av situasjonen, men hvor selve situasjonen bidrar til (språk)læring. Det kan være friminuttene på skolen, situasjoner på arbeidsplassen eller situasjoner i ulike fritidssettinger som for eksempel på fotballtreningen. I de intervjuene som ble gjort blant tidligere brukere av Johannes læringssenter, kom det fram at det var et ønske om å legge mer til rette for denne type læring. Tiltak som ble nevnt var mer bruk av praksisplasser, turer og aktiviteter utenfor klasserommet, hvordan få kontakt med nordmenn etc. Dette temaet var også sentralt i pensum første semester. Gjennom introduksjonen av et sosio-kulturelt syn på læring 2 fikk det også en teoretisk forankring. Säljö er opptatt av at læring skjer innenfor en kontekst, et virksomhetssystem, som bygger opp sine egne mønstre av kommunikasjoner. I et sosiokulturelt perspektiv er det karakteristisk for kunnskaper, ferdigheter og forståelse at de er forankret i et bestemt perspektiv og har gyldighet innenfor rammen av et virksomhetssystem (s 144). Og han ser skolen 2 Som pensumbok ble brukt: Säljö, Roger 2001: Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Oslo: Cappelen akademisk 14

15 som et eget virksomhetssystem, som kan være mer eller mindre koblet fra de virksomhetssystemene hvor læringen skal brukes. Problemet blir da at den læringen som skjer innenfor skolesystemet ikke - eller i liten grad - blir overført til de systemene der de er tenkt å bli brukt, for eksempel arbeidsplassen, vennegjengen eller familien. En løsning på dette problemet vil, i Johannes læringssenter sin sammenheng, være å koble de ulike virksomhetssystemene hvor språkpraktiseringen skal foregå, nært opp til virksomheten ved Johannes læringssenter. Denne koblingen skjer på mange ulike måter allerede innenfor senterets virksomhet. Det som ble drøftet i MIKSprosjektet var om denne virksomheten skulle få en klarere formell forankring, om arbeidet skulle systematiseres bedre og om det skulle økes. Temaet ble arbeidet med i ulike sammenhenger, blant annet i gruppediskusjoner, og det ble også gitt som eksamensoppgave. Alle diskusjonene ble oppsummert og presentert videre. Kanskje et sitat fra en eksamensoppgave kan oppsummere store deler av diskusjonen: Dersom skolen klarte å formidle og lage en kobling mellom skole, hjem og fritid, ville barna lettere få innpass i ulike fritidsaktiviteter, og trivsel og språklæring finne sted og utfylle hverandre. Samtidig ble det også påpekt hvor viktig den formelle læringssituasjonen er. Det kom også fram utfordringer knyttet til rollen til det pedagogiske personalet dersom det er ønskelig med en sterkere vektlegging på uformelle læringsarenaer og så å si hvor langt ansvaret til Johannes læringssenter strekker seg. De enkelte avdelinger har arbeidet videre med å konkretisere dette arbeidet. I september 2010 ble status innenfor de tre områdene barnehage, skole og voksenopplæring oppsummert i et eget skriv. Det har underveis i MIKS-perioden også blitt satt i verk flere tiltak. Hva er Johannes læringssenter sin hovedoppgave? Med utgangspunkt i senterets rolle ut fra nasjonale og lokale føringer og senterets egne erfaringer fra arbeidet, ble det dette semesteret også arbeidet med å drøfte og forsøke å finne en omforent kortfattet beskrivelse av senterets hovedoppgave. I litteraturen ble dette temaet særlig tatt opp i Bastøe mfl (2002) 3 Her påpekes det hvor viktig det er for en organisasjon å ha en klar formulering av hva som er organisasjonens oppgave eller hovedoppgave. Det skilles da mellom verdier, visjon og hovedoppgave. Mens verdier refererer til væremåter og holdninger som bør prege organisasjonen og en visjon beskriver en ønsket tilstand i framtiden, vil en formulering av en organisasjons hovedoppgave i større grad peke mot de konkrete oppgaver organisasjonen skal løse, og dermed de gjøremål som skal utføres. En formulering av hovedoppgaven vil bidra til å skape en felles oppfatning i 3 Bastøe, Per Øyvind, Kjell Dahl og Erik Larsen 2002: Organisasjoner i utvikling og endring. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag 15

16 organisasjonen om hva som skal være dens prioriteringer og legge et grunnlag for å vurdere dens nåværende organisering og videre utvikling. Aktivitetene på Johannes læringssenter er ganske mangslungne, og det å finne en formulering som omfattet alle såkalte primæroppgaver (oppgaver knyttet direkte til hovedoppgaven) og som samtidig var relativt kortfattet og med et godt språk, bød på en del utfordringer. Senteret arbeider med språklæring, norsk og morsmål, fagopplæring på morsmål, grunnskolefag og informasjon om det norske samfunnet for flyktninger og innvandrere. Senteret gir også et pedagogisk tilbud til personer med særskilte behov. I tillegg bød det på utfordringer å finne en formulering som både betonte språklæring i formelle settinger (for eksempel språkundervisning) og den språklæring eller språktrening en legger til rette for og bidrar til i uformelle settinger. Den vekselvirkning en kan se mellom språklæring som bidrar til mestring og inkludering, og mestring og inkludering som bidrar til språklæring, var det et poeng å prøve å få fram i formuleringen av hovedoppgaven. Ulike forslag ble drøftet både i smågrupper og i storsamlinger. Temaet ble også gitt som eksamensoppgave. En foreløpig konklusjon ble gjort i Utviklingsplanen for senteret for Her ble hovedoppgaven formulert slik: Hovedoppgaven for Johannes Læringssenter er å gi opplæring i språk og andre grunnskolefag, informere om det norske samfunnet og stimulere til aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Senteret gir også et pedagogisk tilbud til personer med særskilte behov. Johannes Læringssenter samarbeider nært med barnehager, skoler, kulturinstitusjoner og næringsliv for å realisere sine mål. Rollen til de flerspråklige ansatte Flerspråklige ansatte ble her brukt som en samlebetegnelse på ansatte som arbeider med morsmålsopplæring i skoler og barnehager samt med fagopplæring på morsmål i skolen. Slik opplæring skjer internt på senteret, men senteret organiserer også denne virksomheten knyttet til de andre skolene og barnehagene i kommunen. Førskolen har en base for flerspråklige assistenter. I desember 2010 hadde basen 25 ansatte som representerte 21 forskjellige språk. Foreldrene søker om flerspråklig assistent for sitt barn. Barnehagene melder behovet til Johannes Læringssenter. Assistentene fordeles etter antall barn og bestilling. Normalt tildeles barnehagene en halv dag med assistent i hvert språk de søker. En assistent kan arbeide i opptil 9 barnehager hver uke samt delta på ukentlig møter og kurs på Johannes Læringssenter. Når det gjelder barnehagene ligger budsjettet for disse timene innenfor Johannes læringssenter sine rammer. Det betyr at praksis for tildeling blir relativt lik innad i kommunen. For skolene ligger styringen av disse midlene i hver enkelt skole. Skolene bestiller og betaler for timer i de aktuelle språkene. Det er altså opp til den enkelte skole å bestemme om den enkelte elev blir tildelt timer og hvor mange timer som eventuelt blir tildelt. Dersom det blir tildelt timer, er det som regel snakk om 1-2 timer pr uke. 16

17 Lærerne er tilsatt ved Johannes læringssenter. I desember 2010 underviste 53 lærere 758 elever i 31 forskjellige språk fordelt på 37 skoler. I MIKS-prosjektet kom arbeidsoppgavene til de flerspråklig ansatte i fokus. Det kom fram at de utfører et svært viktig arbeid når det gjelder å bidra til inkludering og mestring hos barna og deres familier. Samtidig som det ble arbeidet systematisk ved senteret for å videreutvikle arbeidet til denne gruppen, kommer det også fram at det er betydelige utfordringer her. For å gi et godt inntrykk av disse utfordringene siteres det en del (lange) utdrag fra refleksjonsnotater fra deltakerne, de fleste fra deltakere som selv er en del av denne gruppen. Refleksjonsnotatene ble skrevet med utgangspunkt i en pensumartikkel kalt Tospråklige lærere i den norske skolen av Saleh Mousavi 4. Vi vet at mange tospråklige lærere har en krevende jobb. De reiser mellom ulike bydeler og skoler og får sjelden pauser. Flere jeg har snakket med sier det er krevende fordi de ofte ikke vet hva elevene jobber med, noen opplever at elevene ikke ønsker opplæring i morsmål og andre igjen bruker mye tid på sosial kompetanse og foreldresamarbeid. De føler de bruker tiden på viktige ting, men kanskje ikke så ofte på språk og fag som de hadde ønsket. Vi må bli flinkere til å rose det arbeidet de gjør og passe på at vi ikke forventer at de skal gjøre mer enn vi selv er villige til å gjøre innenfor rammen av vår arbeidstid. Vi burde bli flinkere til å jobbe sammen og til å utnytte den kompetansen hver enkelt har. Gjennom MIKS har vi blitt bedre kjent med hverandre på tvers av avdelingene og det har vært positivt. Etter samlokaliseringen har nok mange mistet oversikten. Da blir det lett å klumpe seg sammen med de man kjenner best og jobber tettest sammen med. Da er det godt å bli pressa litt og få møtetidspunkt hvor alle er på huset og ikke farter rundt fra skole til skole. Lærere blir kasteballer mellom skolene hvor det mangler både prioritering, rutine og organisasjon. Rollen til tospråklige lærere diskuteres veldig mye her på JLS. Det er ingen tvil at morsmålslærernes profesjon spiller en viktig rolle på Johannes. Vi opplever at på vår arbeidsplass får morsmålslærere nøkkelrolle, både av kollegaer og av sine elevers foreldre. Denne rollen strekker seg mye lengre enn det som er naturlig å definere inn i lærers oppgaver og rolle. Språkkompetanse, kjennskap til elevens hjemland, tradisjoner gjør tospråklig læreren i stand å fungere som brobygger. Noen av oppgavene morsmålslæreren blir utfordret kan være vanskelig i forhold til lærernes mandat og ansvar. Ingen av morsmålslærere er kontaktlærere for sine elever, men oppgavene de jobber med er mange. Lærere får mange henvendelser som kan gjelde barnevernssaker, informasjon i forbindelse med skolestart og tolking både på Johannes og ute på skolene. En morsmållærer ønsker alltid å være behjelpelig, som en hver annen lærer, og setter elevens behov i sentrum. En strekker seg lang for egne elever. Det 4 Mousavi, Saleh 2006: Tospråklige lærere i den norske skolen. I Brock-Utne, B. og Bøyesen, L. Å greie seg i utdanningssystemet i nord og sør: innføring i flerkulturell og komparativ pedagogikk, utdanning og utvikling. Bergen: Fagbokforlaget kap 5, s

18 handler ofte om tid - tid til å gjøre jobben sin. Dersom man blir utfordret på andre områder og avbrutt jobben sin, vil det være vanskelig og frustrerende. Det føles ofte som om jeg kunne jobbe ubegrenset med en elev. Jeg jobber selv som tospråklig lærer ved JLS og i forskjellige skoler i kommunen. Når jeg leste dette kapittel var jeg veldig stolt av å jobbe på JLS for at mange av de utfordringene som Mousavi fant tospråklige lærere har, er saker JLS gjør noe med. Jeg ønsker å få en klar definisjon av hva jobben som morsmålslærer innebærer slik at jeg lettere skal kunne avgrense arbeidsoppgavene mine. I sin undersøkelse fant Mousavi blant annet at det blir en utrygg rolle for tospråklige lærerne på grunn av at verken ledelsen, kontaktlærere eller de tospråklige lærere selv hadde en tydelig mening om de tospråklige lærere sin rolle. Dette har jeg opplevd hele veien. Utenom en skole i Stavanger kommune var det ingen fra administrasjonene eller kontaktlærere som prøvde å forklare meg min rolle. Jeg fulgte bare min egen plan og arbeidsmåte. Det var noen kontaktlærere som tok elevene på tur uten å gi meg informasjon. For at alle opptrer profesjonelt til det gode for senteret det kan muligens være lurt å lage arbeidsavtale for morsmålslæreren hvor utfordringene man møter i jobben beskrives og tid avsettes for det. Som sitatene over indikerer og som det også kom fram gjennom eksamensbesvarelser ses denne gruppen som en betydelig ressurs ved JLS. Samtidig synes det vanskelig å få klart fram hva denne ressursen innbærer og hvordan den kan brukes på en best mulig måte. De flerspråklige ansatte er i hovedsak ansatt for å ivareta språktrening. Det viser seg imidlertid at de også utfører mange andre oppgaver som for eksempel tolking, megleroppgaver og kontakt med foreldre. Dette skjer både innenfor og utenfor arbeidstid. Det synes som dette uformelle arbeidet fyller en svært viktig funksjon. Ettersom det ikke er en del av arbeidsbeskrivelsen, fører det igjen til en uklar arbeidsrolle for mange i denne gruppen. I diskusjonene omkring denne tematikken kom det frem at en løsning kunne være å tydeliggjøre rollen som (kun) språklærere for barna. Men det ble også hevdet at i et mestrings- og inkluderingsperspektiv bør en heller se nærmere på denne nå uformelle delen av rollen, kartlegge den nærmere og se om disse arbeidsoppgavene eller deler av dem bør formaliseres og gis ressurser. Det ble konkludert med at dette bør være et viktig område for utviklingsarbeidet knyttet til denne gruppen. Kommunikasjon og samhandling internt. Underveis i MIKS-prosjektet kom det fram at for noen var det vanskelig å skrive referater fra gruppesamlinger. Dette førte igjen til en mer generell diskusjon rundt muntlig og skriftlig kommunikasjon internt og eksternt på senteret. Spørsmålet som ble stilt var: Hvordan gjøre Johannes læringssenter til et mønsterbruk når der gjelder kommunikasjon i et flerspråklig miljø? 18

19 Når det gjelder den skriftlige kommunikasjon ble det klart at denne var ekstra viktig i et flerspråklig miljø. Det er viktig at muntlig informasjon også blir skriftliggjort. På den måten kan en unngå mange misforståelser. Dette gjorde at det ble arbeidet med rutiner for å skriftliggjøre for eksempel referater fra interne møter i større grad enn tidligere. Det ble også konstatert at det var behov for å utarbeide skriftlige retningslinjer for hvordan ulike notater, brev, referater etc. bør utformes. Dersom en kan tydeliggjøre ulike formkrav til ulike typer skriftlige framstillinger, er det også enklere for folk å se hva de mestrer og hva de trenger å forbedre. Det ble også planlagt å tilby undervisning og trening for de som ønsker det. Videre ble det drøftet om de som har behov for det kunne få en språklig rådgiver som kunne bidra med råd angående strukturering av framstillinger og evt. språkvask. Når det gjelder den muntlige kommunikasjon ble det klart at gruppesamlinger på tvers av avdelingene i andre semester ble sett på som svært positivt. Det kjennskapet en fikk både til andres arbeidsoppgaver og til deres bakgrunn ble sett på som svært verdifullt. Dette skapte økt innsikt og det bidro til å skape faglige relasjoner som kan en kan dra nytte av i framtiden. Det er derfor planer om å fortsette med denne typen på-tvers grupper. Kunnskap om senteret og hverandre Det ble gjort flere tiltak for at ansatte ved senteret skal lære både hverandre og senteret bedre å kjenne. På den måten kan den enkelte føle seg mer hjemme i det store fellesskapet på arbeidsplassen og det er lettere å ta kontakt med andre for å samtale om faglige eller personlige spørsmål. Av tiltak som ble gjennomført kan nevnes smågrupper på tvers av avdelingene, quiz med spørsmål om ansatte og andre forhold ved senteret på storsamlingene, presentasjoner av planer og aktiviteter på storsamlingene og økt bruk av bilder av ansatte, for eksempel i utviklingsplanen for Familielæring Johannes Læringssenter har ofte framhevet det unike i det at senteret gir tilbud fra vugge til grav. Når det gjelder flyktningfamilier som kommer til Stavanger, kan hele familien (bortsett fra elever på ungdomstrinnet) få et tilbud ved senteret; barn i mottaksbarnehage og mottaksskole, de voksne i introduksjonsprogram eller grunnskole for voksne. Mange har påpekt at senteret må utnytte det at barn og foreldre er på samme sted. Familielæring er et samlebegrep for læringssituasjoner der flere generasjoner lærer sammen. Familiebegrepet kan defineres i vid forstand. Og de som lærer sammen, kan være foreldre, barn, søsken, tanter og onkler, og også venner, naboer og andre som i ulik grad og omfang opptrer i nære relasjoner 19

20 med hverandre, skriver Sigrun Aamodt i boka Familielæring 5 (Aamodt 2008:25) På Johannes Læringssenter har førskolen i lang tid jobbet med familielæring uten å ha definert det som en egen tilnærming. Mor-barn er et programfag i Introduksjonsprogrammet for mødre som har barn i barnehagen. Mødrene blir med i barnehagen på turer, eventyrstunder, baking, formingsaktiviteter og andre aktiviteter som mødre kan gjøre sammen med barna sine under ledelse av pedagogene i barnehagen. Mødrene kommer også med forslag til innhold. Tilbudet skal gi tid og rom for veiledning om grensesetting, kosthold og andre tema som mødrene er opptatt av eller som pedagogene ser nødvendigheten av. Tilbudet er en dag pr. uke. Mødrene trekker frem at den uformelle læringssituasjonen med fokus på samtale og aktiviteter er fint for å lære å ta norsk i bruk. De forteller at de løsriver seg litt fra å tenke grammatikk og korrekt norsk og fokuserer mer på selve bruken/kommunikasjonen. Mange sier også at dette er det eneste stedet utenfor klasserommet, hos lege og i butikken hvor de får bruke språket aktivt. Førskolen har over lang tid erfart at en del familier sliter med traumer, samspillsvansker og separasjonsvansker. Det ble for denne gruppen lagt til rette for at foresatte og barn i større grad var sammen. Foresatte er nå til stede hver dag etter lunsj sammen med barna sine. Dette foregår i en ti ukers periode med mulighet for utvidelse til nye ti ukers perioder ved behov. Foresatte i barnehagen er i hovedsak foreldre som er deltakere på introduksjonsprogrammet. De lærer mye samfunnsfag og norsk ved å delta på ulike arrangement, dialog ved hente/bringe-situasjonen og ved at de ofte kommer spontant og blir med på aktiviteter og for eksempel eventyrstunder. Julekvelden feieres for eksempel på forskudd med hele familien. Målet er at de skal lære om og oppleve den norske julen med alle sanser. Innholdet på kvelden er pinnekjøtt, julekaker, nisse, gaver, julelukter og andre ting som hører til på julekvelden. Personalet har ansvaret. Også andre store høytider som er representert i barnehagen blir feiret. Da er det foresatte, tospråklige assistenter og andre ansatte som er representanter fra gruppen, som har regien. Denne arbeidsmåten gir stort rom for uformell læring. Det er en forventning om at foresatte skal medvirke og engasjere seg i barnehage/skolehverdagen til barna, lære tradisjoner til medelever, noe som gir stort rom for spontansamtaler. Blant annet med bakgrunn i disse erfaringene internt ble det lagt til rette for en bredere diskusjon på senteret om denne tilnærmingen burde utvikles og utvides. Dette ble gjort ved å introdusere temaet i pensum og ta det opp på storsamlinger og i smågruppene. Her ble det også klart at dette er en tilnærming som brukes ved mange læringssentre og at det også er mulig å ta studiepoeng i Familielæring ved Høgskolen i Vestfold. Det er særlig førskolen ved JLS som til nå har sett nytten av en slik tilnærming og vært pådrivere i dette arbeidet. De la på siste storsamling fram ideer til noen aktiviteter: lesegrupper i barnehagen eller skolen med ungdommer/voksne deltakere? leksegrupper med foreldre/andre voksne eller ungdommer? aktivitetsgrupper (kafé, bruktsalg, foreldreveiledning)? felles åpen fest-dag der alle i Johannes-familien bidrar 5 Aamodt, Sigrun og Hauge, An-Magritt (red) (2008) Familielæring og andre modeller innenfor flerkulturelt pedagogisk arbeid. Oslo, Universitetsforlaget 20

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Familielæring. 17. september 2008, Kristiansand. Sigrun Aamodt

Familielæring. 17. september 2008, Kristiansand. Sigrun Aamodt Familielæring 17. september 2008, Kristiansand Sigrun Aamodt En flerkulturell barnehage og skole. kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge Herning, 27. mars 2006 Sissel Persen Sigrun Aamodt Nafo s mandat Bidra til at Strategiplanen implementeres i alle fylker og kommuner Styrke

Detaljer

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05)

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: SOSIALPEDAGOGIKK - MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER Kode: SO130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) Studieplan Skolebasert

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet

Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet Intercultural Understanding and Sociology for the Directorate of Customs and Excise Studieprogramkode: FKFSO 15 studiepoeng/ects

Detaljer

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Samfunnsfag Emnekode: BFD350_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: vår 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: vår 2013 Emnekode: Åpent for privatister Nei Åpent for

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Norge som innvandringsland. 4 emner à 15 studiepoeng

Norge som innvandringsland. 4 emner à 15 studiepoeng Norge som innvandringsland 4 emner à studiepoeng Emne 1: Det nye Norge: mangfold eller likhet? Emne 2: Interkulturell kommunikasjon Emne 3: Unge flyktninger Emne 4: Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser

Detaljer

Norsk som andrespråk. Studiet går over to semestre 30 studiepoeng. Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato:

Norsk som andrespråk. Studiet går over to semestre 30 studiepoeng. Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Norsk som andrespråk Studiet går over to semestre 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Kompetanseutvikling i utdanningene.

Kompetanseutvikling i utdanningene. Kompetanseutvikling i utdanningene. Utfordringer knytta til kompetansebygging og involvering I flerkulturelle problemstillinger. Høgskolen i Bergen 25.11 2014 Elisabeth Egeli Universitetet i Stavanger

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Kompetanse for mangfold. Bergen kommune

Kompetanse for mangfold. Bergen kommune 1 Føringer Utvelgelse av barnehager og skoler Kompetansebehov Tilbakemelding Utfordringer 2 Det lå flere føringer fra Kunnskapsdepartement om hvordan Kompetanse for mangfold skulle gjennomføres: Kompetanseløftet

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta 1 Nærmiljø og folkehelsearbeid - 15 studiepoeng Søknadsfrist Søknadsfrist er 15. mai,

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Hvordan kan denne

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets

Detaljer

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fagplan i kristendoms-, religions-, og livssynskunnskap (KRL010) studieåret 2004-2005 Fag: KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP Kode: KRL010 Studiepoeng:

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010,, HiAk Studium i Bedriftspedagogikk, 60 stp Ca 70 fra ASVL-bedrifter gjennomført 60 stp - Derav

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Erfaringer fra Dronning Maud studieåret 2011-2012

Erfaringer fra Dronning Maud studieåret 2011-2012 KOMPASS Erfaringer fra Dronning Maud studieåret 2011-2012 Målet er å gi tospråklige assistenter en innsikt i norsk barnehagetradisjon,,y yrkesetikk,,pedagogiske g refleksjoner og barnesyn. Studiet har

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Årsrapport 2011/ 2012 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2011/ 2012 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2011/ 2012 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta aktivt i kommunens

Detaljer

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnutdanning / bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 17.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse Til Folkehøgskolene ved (vær snill å send videre til) - Rektor, ass. rektor/inspektør - Tillitsvalgt i Folkehøgskoleforbundet - Alle øvrige ansatte Kopi til: - Lærerutvalget - Utvalg for praktisk personale

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Fagpersoner

Detaljer

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik Rådgivning Nasjonale føringer 10. november 2010 Lussi Steinum og Birgit Leirvik Hva skal vi si noe om? Skolens samfunnsoppgave og rådgivningens funksjon i skolen De siste forskriftsendringene Nye statlige

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn)

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) Emne GLU1042_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:14 Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1042_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer