Volda Kommune Årsbudsjett 2009 Økonomiplan

Transkript

1 Volda Kommune Årsbudsjett 2009 Økonomiplan Administrasjonssjefen sitt budsjettframlegg

2 INNHALD 1 GENERELL KOMMENTAR/OPPSUMMERING ØKONOMISKE RAMMEVILKÅR FINANS FONDSMIDLAR NETTO DRIFTSRESULTAT OG RESULTATGRAD STATSBUDSJETTET FOR FRIE INNTEKTER GENERELLE STATSTILSKOTT KOSTRA (Volda kommune samanlikna med andre kommunar) MÅL OG RAMMESTYRING INNLEIING BUDSJETTRAMMER SAMORDNING OG UTVIKLINGSSTABEN LØN OG PERSONALSTABEN ØKONOMISTABEN SERVICEKONTORET SKULEAVDELINGA BARNEHAGEAVDELINGA HELSEAVDELINGA NAV BARNEVERNSAVDELINGA PLEIE OG OMSORGSAVDELINGA EIGEDOMSAVDELINGA LANDBRUKSAVDELINGA KULTUR- OG NÆRINGSAVDELINGA KOMMUNALTEKNISK KART, OPPMÅLING OG BYGGESAK BRANN OG REDNING ANSVARSOMRÅDE 80 (FELLES UTGIFTER OG INNTEKTER) INVESTERINGSBUDSJETTET...68 VEDLEGG

3 1 GENERELL KOMMENTAR/OPPSUMMERING 25 september 2008 handsama kommunestyret saka Strategi og rammer for arbeidet med årsbudsjett 2009/økonomiplan (heretter forkorta til strateginotatet). Tabellen under (samandrag av obligatorisk budsjettskjema 1A.som er å finne lengst bak i dokumentet) viser netto budsjettramme for avdelingane dei neste 4 åra i høve til administrasjonssjefen sitt budsjettforslag. Alle avdelingar har fått kompensasjon for løn - og prisstigning. Endringar utover ordinær løn og prisstigning blir nærare kommentert i kapittel 3. Mange av desse endringane er det allereie gjort greie for i strateginotatet. Tabell nr 1: Administrasjonssjefen sitt forslag til netto budsjettrammer for avdelingane År Administrasjonssjef Samordning- og utvilkingsstaben Løns- og personalstaben Økonomistaben Servicekontoret PP-Tenesta Hamna dagsenter Skuleavdelinga Barnehageavdelinga Helseavdelinga Sosialavdelinga Barnevernsavdelinga Pleie- og omsorgsavdelinga Eigedomsavdelinga Landbruksavdelinga Kultur og næringsavdelinga Kommunalteknisk avdeling Oppmålings- og bygningsavdelinga Brannavdelinga Felles utgifter/inntekter Sum Neste tabell syner kor stor økonomisk ramme Volda kommune har i tidsrommet

4 Frie inntekter ( ) ( ) ( ) ( ) + Generelle stststilskott ( ) ( ) ( ) ( ) =Sum frie disponible inntekter ( ) ( ) ( ) ( ) Renteutgifter Avdrragsutgifter Utbytte Tussa/verdiauke aksjer ( ) ( ) ( ) ( ) Verdiauke aksjar og obligasjonar ( ) ( ) ( ) ( ) -Renteinntekter ( ) ( ) ( ) ( ) =Netto finanskostnader Økonomisk ramme før bruk av ( ) ( ) ( ) ( ) dispfond Bruk av disposisjonsfond ( ) ( ) ( ) ( ) Bruk av pensjonsfond ( ) = Økonomisk ramme ( ) ( ) ( ) ( ) - Netto løyving avdelingane = Resultat 0 0 (0) (0) Tabellen viser balanse for kvart år i økonomiplanperioden, og tilfresstillar kommunelovens krav til økonomisk balanse. Alle 4 åra i komande økonomiplanperiode er saldert med bruk av disposisjonsfond. Disposisjonsfondet utgjorde kr pr Kommunestret har vedtatt å bruke kr i budsjettet for inneverande år. Dei resterande kr er brukt til å saldere driftsbudsjettet i dei komande 4 åra i dette framlegget til årsbudsjett og økonomiplan er delvis saldert med bruk av Volda kommune sitt ubundne pensjonsfond. Volda kommune har eit pensjonsfond på kr Intensjonen til fondet er at det skal vere med på å dekke det akkumulerte premieavviket som utgjer på kr pr (og som skal utgiftsførast over dei neste 15 åra). Kommunen er ikkje pliktig til å ha eit slikt fond (sjølv om det er veldig fornuftig), og kan bli innløyst dersom ein har underskott i rekneskapen. Disposisjonsfondet var kr for lite, og må difor dekkast av det ubundne pensjonsfondet i staden. Vi har etter dette ein buffer på kr som ikkje er brukt i dette framlegget til årsbudsjett 2009/økonomiplan Verdensøkonomien er prega av stor uro for tida. Den globale finanskrisa kom for alvor i haust, og har sjølvsagt også fått konsekvensar for Norge. Verdiane på Oslo børs fall med 45% berre i september og oktober månad. Oslo børs hadde toppnotering på over 520 poeng i juni månad. Ved utgangen av oktober var verdiane på børsen meir enn halvert i høve til denne toppnoteringa. Dette har sjølvsagt også konsekvensar for Volda kommune. Ved utgangen av oktober er det bokført eit (ikkje realisert) netto tap på kr hittil i år. Vi gjekk over til ei portefølje med langt mindre risikoprofil for 2 år sidan. Utan denne endringa ville (det ikkje realiserte) tapet vore langt større. Det er ikkje mogleg å vite om botnen er nådd. Tysdag 4. november var den sjette dagen på rad med oppgang på Oslo børs. I løpet av desse 6 dagane viste hovudindeksen ei oppgang på 28%. 2 dagar seinare (torsdag 6 november) sank børsen med nesten 10% (den tredje verste dagen på Oslo børs gjennom tidene). Dette illustrerer kor ustabil situasjonen er. Det er verdien plasseringane våre ved utgangen av året som vert ført i 4

5 rekneskapen for det einskilde året. Verdiauke på plasseringane våre vert ført som ei inntekt, medan verdireduksjon vert ført som ei utgift. Korleis situasjonen er pr er sjølvsagt ikkje mogleg å vite Som nemnt ovanfor var verdien av plasseringar kr mindre verdt ved utgangen ev oktober 2008 enn Dersom dette er situasjonen ved komande årsskifte så må vi føre kr som ei utgift i driftsrekneskapen. Vi må bruke disposisjonsfondet for å dekke driftsunderskottet som dette vil medføre. Som nemnt før har vi ein estimert buffer på ca 8.3 mill kr basert på føresetnadane vi har tatt. Vi har hatt ein stor nedgang hittil i år, men det vil før eller sidan ta seg opp igjen. Når oppgangen kjem, og kor sterk den blir, er sjølvsagt uvisst Økonomiske nøkkeltal viser at Volda kommune er ein kommune med store utfordringar i høve til økonomisk balanse. Det er eit overordna mål at kommunane skal ha netto driftsresultat på 3-5% av brutto driftsinntekter. Talet for Volda kommune i 2005 var ikkje høgare enn 0,8%! I 2006 var det tilsvarande talet litt meir respektable 3,1% (skuldast i all hovudsak høge frie inntekter og veldig bra avkastning på børsen). Netto driftsresultat er estimert til å bli negativ i komande økonomiplan periode. Hovudforklaringa til at Volda kommune kjem så dårleg ut samanlikna med andre kommunar, er den høge lånegjelda. Volda kommune hadde i 2007 ei lånegjeld (inkluderer ikkje startlån og pensjonsplikter) på kr pr innbyggjar. Ved utgangen av 2008 er det t tilsvarande talet estimert til å bli kr pr innbyggjar. Det er lagt opp til investeringar på kr samla for økonomiplanperioden. Av dette er kr knytt til investeringar innan vatn og avlaup som er sjølvfinansierande. 2 av investeringsprosjekta (Dalsfjord skule og Volda kyrkje) vil truleg kome inn under ordninga med rentekompensasjon. (men neppe heile beløpet basert på erfaringane frå eksisterande ordning). Volda kommune har dei siste åra avslutta rekneskapen med overskott Veldig stor avkastning på børsen og gunstige kommuneopplegg har gjort dette mogleg. Ein bør vurdere tiltak for å få økonomisk handlefridom. Dette kan vere: å auke inntektene (til dømes innføring av eigedomsskatt som vil gje årlege millioninntekter) redusere tenesteproduksjon (kvalitet og/eller kvantitet) vurdere om det er mogleg å effektivisere organisasjonen Det vil betre økonomistyringa dersom alle viktige økonomiske disposisjonar skjer i samband med den årlege handsaminga av årsbudsjett og økonomiplan. Heilt naudsynte aktivitetsendringar i løpet av året, bør så langt som det er mogleg, verte handsama i samband med tertialrapportane. Ein kommune med sunn økonomi bør ha eit positivt netto driftsresultat som er 3-5% av driftsinntektene. Dette er viktig for å kunne ha noko eigenfinansiering av investeringar, og for å kunne møte hendingar som ein ikkje har tatt høgde for (auka renter, nedgang på børsen, dyrare lønsoppgjer enn kva som var føresetnaden etc). I tidsrommet ligg Volda kommune an til å få negativt netto driftsresultat som vert finansiert ved bruk av fond. Vi må betre resultatet med ca mill kr pr år dersom vi skal oppnå netto driftsresultat som er 3-5% av brutto driftsinntekter, og dermed ein sunn økonomi. Sakshandsamar meiner heilt klart, at innføring av eigedomsskatt ikkje er til å unngå dersom Volda kommune skal få ein sunn og balansert økonomi 5

6 2 ØKONOMISKE RAMMEVILKÅR Vi skal i dette kapitelet sjå på faktorar som er avgjerande for vår økonomiske handlefridom: Finans Fondsmidlar Frie inntekter Generelle statstilskott Vi skal i tillegg sjå på Volda kommune i høve til andre kommunar( KOSTRA). 2.1 FINANS Langsiktig gjeld : Volda kommune har ein slik samansetjing av langsiktig lånegjeld pr : Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktingar Lånegjeld Sum langsiktig gjeld Dei kommunale rekneskapsreglane vedkommande pensjon blei endra i Som eit resultat av dette er pensjonsforpliktingar nå definert som langsiktig gjeld i balanserekneskapen til kommunen, jfr tabellen ovanfor. Ein kan grovt sagt seie at den langsiktige lånegjelda til kommunesektoren kan delast inn i 2 kategoriar, sjå tabellen under. Vi har ordinære lån som vert nytta til å finansiere investeringane til kommunen. Desse utgjer over 510,6 mill kr ved slutten av året. Den andre kategorien er formidlingslån (eller Startlån som det no heiter), og er husbanklån som etter bestemte vilkår blir lånt ut vidare til innbyggjarane. Avdrag og renteutgifter vi betalar til Husbanken skal i prinsippet vere lik avdrag og renter vi mottar frå låntakarane. Volda kommune si langsiktige gjeld til låneinstitusjonar er som vist i tabellen under: Langsiktig lånegjeld ordinære lån ,00 Formidlingslån ,00 Sum langsiktig lånegjeld , ,00 Største långjevar er Kommunekreditt (56%), verdipapirmarknaden (34%) og Kommunalbanken (10%). Da ser vi bort frå formidlingslåna Husbanken), samt ca lån på 8 mill kr i Husbanken som ikkje er formidlingslån. 6

7 Det er ikkje heile den ordinær langsiktig lånegjelda som belastar økonomien til kommunen. Vi kan vise det ved å ta ta utgangspunkt i tabellen under: Ordinære langsiktig lånegjeld Omsorgssatsing , ,00 VAR-området , ,96 Grunnskolereform , ,00 Lån som belaster kommunens , ,04 økonomi Sum , , ,00 Det er abonnentane som gjennom avgiftene betaler finanskostnadene innanfor VAR.området. Ca 36,1 mill kr av den ordinære lånegjelda er knytt til VAR (Vann, Avløp Renovasjon)- lån. Fram til 2017 vil vi få nesten 9,8 mill kr (+renter) i kompensasjon frå staten vedk investeringar i samband med grunnskulereforma 97. Dei neste 30 åra vil vi få tilskott på ca 60,3 mill kr (+ renter) frå staten i samband med investeringar i omsorgsbustader og omsorgssenteret. Vi får i tillegg rentekompensasjon i 20 år (på grunnlag av et eit beløp opphavleg 24,6 mill kr) vedk investeringar i skulebygg. Men vi får ikkje avdragskompensasjon her, og beløpet er derfor ikkje med i tabellen ovanfor. Tabellen under viser korleis den langsiktige gjelda vil utvikle seg i neste økonomiplan periode dersom administrasjonssjefen sitt forslag til investeringar i perioden vert vedteken. Tabellen inkluderer ikkje startlån (formidlingslån) Ordinær lånegjeld (*) Planlagte ordinære låneopptak Minimunsavdrag = Estimert lånegjeld (**) (*)= ved inngangen til året (**)= ved utgangen av året Volda kommune vil ved utgangen av 2008 ha ei estimert ordinær lånegjeld på kr pr innbyggjar ved utgangen av inneverande år (føreset 8406 som innbyggjartal). Volda kommune ligg på Norgestoppen i lånegjeld pr innbyggjar KOSTRA_ tala for 2007 viser at Volda kommune har ei lånegjeld som er 72,8% høgare enn samanliknbare kommunar. 7

8 Finansutgifter Renter investeringslån Renter formidlingslån Sum renter Avdrag investeringslån Sum finansutgifter Renteutgifter investeringslån Den korte renta (3M nibor) er venta å komme ned på et lågare nivå enn vi har sett i inneverande år. Dette framgår av den såkalla forward-renta der det vert konvertert priser på 3M nibor for tidspunkt som ligger frem i tid. Dersom dagens kvoteringar vert lagt til grunn til grunn kan man anta følgjande utvikling i den korte renta Dec-08 Mar-09 Jun-09 Sep-09 Dec-09 Mar-10 Jun-10 Sep-10 Dec-10 Mar-11 Jun-11 Sep-11 Dec-11 Mar-12 Jun-12 Sep-12 Dec-12 Mar-13 Jun-13 Sep-13 Series1 Renteutgifter. Dersom den ovenfor skisserte renteutviklingen benyttes som basis, vil kommunens renteutgifter i økonomiplanperioden bli slik: Tabellen ovanfor viser estimerte renteutgifter i neste økonomiplanperiode. Gjennomsnittleg rente er 4,7%, 4,5%, 4,5% og 4,6% for dei respektive 4 åra. Renteutgifter Startlån Kommunane formidlar Startlån frå Husbanken. Rentene kommunen betalar til Husbanken er noko høgare enn det låntakarane betalar til kommunen. Renteutgiftene er derfor budsjettert kr høgare enn renteinntektene (sjå neste tabell). Avdrag investeringslån 8

9 Volda kommune budsjetterer med minimumsavdrag på sine langsiktige lån. Verdien av anleggsmidlane (bygningar, transportmidlar etc) og levetida til desse, er avgjerande for kor mykje vi må betale i årlege avdrag. Minimumsavdrag kan bli rekna ut ved 2 ulike metodar, forenkla metode og avansert metode. Volda kommune nyttar metoden som gir den lågaste avdragsbelastninga pr år (avansert metode). Det endelege talet vil først vere klart ved avslutning av rekneskapen. Minimumsavdraget var litt over 14 mill kr i 2007, og er forventa å utgjere ca 14,5 mill kr i 2008 og I tidsrommet er minimumsavdraget estimert til å utgjere 15,5 mill kr pr år. Auken på 1 mill kr pr år skuldast den planlagde renoveringa av Dalsfjord skule i Finansinntekter Tabellen under viser dei budsjetterte finansinntektene for dei neste 4 åra: Renteinntekter formidlingslån ( ) ( ) ( ) ( ) Ordinære renteinntekter ( ) ( ) ( ) ( ) Utbytte Tussa ( ) ( ) ( ) ( ) Nominell verdiauke ( ) ( ) ( ) ( ) aksjar/obligasjonar Sum ( ) ( ) ( ) ( ) Renteinntekter Startlån (Husbanken) Renteinntektene er det låntakarane betalar i renter. Dette skal samsvare nokolunde med det kommunen har i renteutgifter til Husbanken. Men det viser seg at renteinntektene har vore lågare enn renteutgiftene. Ordinære renteinntekter Ordinære renteinntekter budsjettert med same beløp som i Utbytte Tussa Det er budsjettert med same utbytte per aksje som det vi har fått i faktisk utbytte i Verdiauke aksjar og obligasjonar Kommunestyret vedtok å endre finansreglementet på slutten av Endringa inneber vesentleg mindre eksponering på Oslo Børs. Vi går dermed glipp av festen på Oslo børs i gode tider, men får langt mindre tap i dårlege tider. Utan denne endringa ville (det ikkje realiserte) tapet hittil i år vore langt større. Hausten 2008 har hittil vore veldig dårlig på børsen, og skuldast i all hovudsak den globale finanskrisa. Pr utgangen av oktober har verdiane på Oslo Børs blitt meir enn halvert sidan toppnoteringa i juni månad Tabellen under viser dei ulike plasseringane og verdiutviklinga 9

10 ved utgangen av oktober månad. Vi ser av tabellen at det er ein netto verdireduksjon på kr hittil i år (9,14%). Kr av dette er tap som har oppstått i september og oktober månad. Det er ikkje mogleg å vite om botnen er nådd. Tysdag 4 november var 6 dagen på rad med oppgang på Oslo børs. I løpet av desse 6 dagane viste hovudindeksen ei oppgang på 28%. 2 dagar seinare (torsdag 6 november) sank børsen med nesten 10% (den tredje verste dagen på Oslo børs gjennom tidene). Dette illustrerer kor ustabil situasjonen er. Vi har hatt ein stor nedgang hittil i år, men vil før eller sidan ta seg opp igjen. Når oppgangen kjem, og kor sterk den blir, er sjølvsagt uvisst. Det er budsjettert med nominell verdiauke på 5,2 mill kroner på plasseringane våre i aksjar og obligasjonar for kvart av dei neste 4 åra. Type plassering Saldo Endring hittil i år (*) Endring i år i % Aksjefond norske Odin Norge II ( ) -49,26 % Alfred Berg Norge ( ) -53,50 % Aksjefond nordiske Holberg Norden ( ) -47,56 % Aksjefond globale SKAGEN Global ( ) -34,27 % KLP Aksje Global Indeks ( ) -36,60 % Obligasjonsfond DnB NOR Obligasjon 20 (II) ,20 % Storebrand Global Obl. A ,11 % Pengemarknadsfond korte DnB NOR Pengemarked (I) ,92 % Storebrand Likviditet ,20 % Storebrand Rente+ (BUNDNE ( ) -2,35 % FOND) Totalt ( ) -9,14 % (*)= tal i parentes indikerer inneber verdireduksjon. 2.2 FONDSMIDLAR Volda kommune hadde ved utgangen av 2007 nesten 102,7 mill kr på ulike fond: Ubundne driftsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Sum

11 Det er 4 ulike fond i kommunerekneskapen: Ubundne driftsfond (inkludert disposisjonsfond) Ubundne investeringsfond Bundne driftsfond Bundne investeringsfond Ubundne driftsfond Ubundne driftsfond er sett saman slik pr : Fond ungdomsrådet Kvalifiseringskommuneprogrammet Pensjonsfond Disposisjonsfond Sum Disposisjonsfond kan nyttast fritt på både investering og driftsbudsjettet. Eit viktig føremål til disposisjonsfondet er å kunne møte svingingar på børsen. Volda kommune hadde ved årsskiftet verdiar for ca 99 mill kr i obligasjon og aksjemarknaden. I 2001 og 2002 var det generell verdinedgang på desse marknadene, medan det i det 4 siste åra har vore sterk oppgang. I tillegg til framtidige svingingar på børsen, bør disposisjonsfondet også vere ein støtdempar mot framtidig renteoppgang. Volda kommune ligg langt over alle gjennomsnittstal for lånemasse pr. innbyggar i kommune- Noreg. 1 %-poeng renteoppgang inneber nokså nøyaktig kr 5 mill i meirutgifter for Volda kommune sine innlån. Eit bufferfond for oppgang av lånerente bør med dagens rentenivå vere minimum 1 %-poeng av samla lånemasse. Disposisjonsfond utgjer kr ved utgangen av Det blei ved handsaminga av budsjettet for 2008 ( desember 2007) vedtatt at disposisjonsfondet skal bli nytta til å saldere drifta i inneverande økonomiplanperiode. Basert på føresetnadane i dette framlegget til årsbudsjett og økonomiplanen, vil disposisjonsfondet vere oppbrukt i Volda kommune har eit pensjonsfond på kr Intensjonen til fondet er at det skal være med på å dekke det akkumulerte premieavviket som utgjer på kr pr (og som skal utgiftsførast over dei neste 15 åra). Kommunen er ikkje pliktig til å ha eit slikt fond (sjølv om det er veldig fornuftig), og kan bli innløyst dersom ein har underskott i rekneskapen. I tabellen ovanfor står fondet med kr I juni 2008 ved handsaminga av rekneskapen for 2008 vart det vedtatt å tilføre fondet kr av rekneskapsoverskottet Fondet utgjer etter dette kr Kr av dette beløpet er foreslått brukt til å saldere Ubundne investeringsfond 11

12 Ubundne investeringsfond kan nyttast til eigen /del finansiering av kommunale investeringsprosjekt. Dei ubundne investeringsfonda til Volda kommune skriv seg i hovudsak frå sal av Volda kommunale el-verk og Tussa-aksjar. Fonda utgjer 63,83 mill kr ved , og er redusert med ca 1 mill kr samanlikna med året før. Dei ubundne investeringsfonda er sikra ved eigne avsetjingar (bank, aksjefond og renteberande fond).ved eventuell bruk av investeringsfonda til å finansiere investeringar må plasseringa i obligasjon- og aksjemarknaden bli tilsvarande redusert. Bundne investeringsfond Bundne investeringsfond kan berre brukast til bestemte formål i investeringsrekneskapen. Desse har blitt redusert med ca 13 mill kr pr Forklaringa til det er forsikringsoppgjeret etter brannen på Austefjord skule. Ved inngangen til 2007 var 12,5 mill kr av forsikringsoppgjeret ubrukt, men vart i sin heilskap brukt i løpet av året.. Bundne driftsfond Bundne driftsfond kan berre brukast til bestemte formål i driftsrekneskapen. Pr hadde Volda kommune ca14,1 mill kr i bundne driftsfond (fordelt på 97 ulike fond). Dei store fonda her er: Sjølvkost områda (vatn, kloakk, feiing) på til saman over 6,1 mill. kr. Fond for kompensasjonsmidlar for næringslivet i Volda (auka arbeidsgjevaravgift) utgjorde 3,85 mill. kr Konsesjonsfond for kraftverk utgjorde 1,15 mill.kr Premiefond for Storebrand (pensjon) kr Det er elles verdt å merke seg at ved siste årsskifte hadde Volda kommune forskottert vel 5,7 mill. kr. for busetnad og allmennsoga for Volda. Dei bundne fonda var sikra ved avsetjing på eigen bankkonto ved utgangen av året. 2.3 NETTO DRIFTSRESULTAT OG RESULTATGRAD Netto resultatgrad illustrerer kor stor del av driftsinntektene som kan bli brukt til finansiering av investeringar og avsetningar. Vi får netto resultatgrad ved å sjå netto driftsresultat i % av driftsinntektene. Tabellen under viser netto resultatgrad for For perioden er tala estimerte. 12

13 Netto driftsresultat (*) Netto driftsresultat i % 4,30 % 0,80 % 3,10 % 2,61 % -1,9 % -0,80 % -0,55 % -1,20 % -1,30 % av driftsinntekter (*)= alle tall i hele tusen kroner Fylkesmannen tilrår at netto resultatgrad bør vere 3-5%, blant anna for å ha noko eigenfinansiering av investeringar, og for å kunne møte hendingar som ein ikkje har tatt høgde for (auka renter, nedgang på børsen, dyrare lønsoppgjer enn kva som var føresetnaden etc,). Vi ser av tabellen at netto resultatgrad går ned frå 4,3% i 2004 til 0,8% i Her er det viktig å vere merksam på at netto driftsresultat var kunstig høgt i Veldig høg momskompensasjon generert frå bygging av omsorgssenteret var med å gi eit høgt netto driftsresultat i Dersom vi korrigerer for slike forhold vil netto resultatgrad i 2004 og 2005 vere nokså like. I 2006 var netto driftsresultat 3,1%, og vart redusert til 2,61% i Netto resultatgrad var også kunstig høg i Også her er veldig høg momskompensasjon forklaringa Renovering/utbygging av Fjordsyn og gjennomoppbygging av Austefjord skule førte til veldig høg momskompensasjon dette året. I perioden er estimert netto driftsresultat negativt. Vi er ikkje i nærleiken av å ha positivt netto resultatgrad på 3-5% som er målet vårt. Netto resultatgrad er ein god indikator når ein skal vurdere den økonomiske situasjonen til ein kommune. 2.4 STATSBUDSJETTET FOR 2009 Regjeringa la fram forslaget til statsbudsjett 7. oktober. Her er hovudpunkta Samla inntekter Inntektene aukar med 8,4 milliardar kroner for kommunesektoren samla. Dette er større vekst enn varsla i kommuneproposisjonen i vår. Frie inntekter Frie inntekter aukar med ca 4,66 milliardar. Av dette går ca 3,8 milliardar til primærkommunane.. Prisvekst Prisveksten er anslått til å bli 4,5% for kommunesektoren samla. Rentekompensasjonsordning Det vert innført ny kompensasjonsordning for skule og svømmeanlegg, og har ei total ramme på 15 mrd kr over dei neste 8 åra. Rentekompenasjon for investering i kyrkjebygg er utvida med 800 mill kr. Auka timetal i skulen 13

14 Timetalet på barnetrinnet vart frå og med hausten 2008 auka (1-4 årstrinn) med 5 timer i veka (2 timar til norsk, 2 timar til mattematikk og 1 time til engelsk Dette innebar at rammetilskotet vart auka med 270 mill kr i 2008 (utgjorde kr for Volda kommune). Vi får heilårseffekt i 2009, og det er lagt inn i innbyggjartilskotet til kommunane 2.5 FRIE INNTEKTER Det overordna formålet med inntektssystemet er å gjere det mogleg for kommunane å gi et likeverdig tenestetilbod til innbyggjarane sine. For å oppnå dette målet vert det ved fordelinga av rammetilskottet teke omsyn til strukturelle ulikskapar i kommunane og fylkeskommunane (utgiftsutjamning) og ulikskapar i skatteinntektene (inntektsutjamning). Rammetilskottet utgjer saman med skatteinntektene dei frie inntektene som kommunane fritt disponerer innanfor gjeldande lover og forskrifter. Det gis også eit skjønnstilskott for å korrigere for forhold som ikkje blir ivaretekne godt nok i fordelingssystemet elles. Inntektssystemet inneheld i tillegg verkemiddel som utelukkande er grunngjevne med regionalpolitiske målsetjingar. Tabellen under viser kor mykje Volda kommune kan vente å få i frie inntekter i Alle talla blir forklarte nærmare: Innbyggjartilskott Utgiftsutjamning Overgangsordning ( ) Utenom overgangsordning Inntektsutjamning Skjønnstilskott Bykletrekket (24.000) Sum rammetilskott Skatteinntekter Sum frie inntekter Brutto innbyggjartilskott I utgangspunktet vert innbyggjartilskotet fordelt med likt beløp per innbyggjar for alle kommunane. Innbyggjartilskotet er kr per innbyggjar i Stoltenberg regjeringa sitt budsjettframlegg, og utgjer kr for Volda kommune i Dette talet er endeleg fordi det er innbyggjartalet per som er grunnlaget for innbyggjartilskotet. Det samla innbyggjartilskottet vert fordelt om mellom kommunane ved at det takast omsyn til utgiftsutjamning, inntektsutjamning, samt ein delandre forhold. Overgangsordning 14

15 Overgangsordninga består av oppgåve endringar og innlemming av øyremerka tilskott i åra Reformer i inntektssystemet vert gjerne gjennomført over ein periode på 5 år. Dette punktet inneheld ein del andre endringar. Overgangsordninga gir samla sett eit trekk på kr i 2009 for Volda kommune. Utanfor overgangsordninga Dette relaterer seg til 2 område: Frukt og grønt i skular som har ungdomstrinn vart innført i og Volda kommune vert tilført kr Innlemming av øyremerka tilskott for minoritetsspråklege elevar., basert på rekneskap stal frå 2006 (kr ) Desse 2 reformane gjer ein samla inntekt på kr i Skjønnstilskot Skjønnstilskotet skal kompensere for forhold som ikkje vert fanga opp av kostnadsnøkkelen. Volda kommune får kr i skjønnstilskott i 2009, og er det same nominelle tilskottet som vi fekk i Utgiftsutjamning Skilnadene mellom landets kommunar er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur, demografisk samansetning mv. Både etterspørselen etter kommunale tenester og kostnadene ved produksjonen vil derfor variere kommunane i mellom. Målet med utgiftsutjamninga er å fange opp slike variasjonar. Ein tar frå dei relativt sett lettdrivne kommunane og gir til de relativt sett tungdrivne. Med lettdriven/tungdriven meiner ein kommunar som vurdert etter objektive kriteria er rimelegare/dyrare i drift enn gjennomsnittskommunen. Objektive kriteria er forhold som kommunen i prinsippet ikkje kan påverke, for eksempel alderssamansetjing, busetjingsmønster. reiseavstand, tal på skilte og separerte, arbeidsløyse, mortalitet, tal på psykisk utviklingshemma osb. For å finne ut om ein kommune er meir lettdriven eller tungdriven enn gjennomsnittet, er det gjort omfattande analysar av kva for faktorar som har mykje å seie for variasjonen i kostnadene ved tenesteproduksjonen i kommunal sektor. Kostnadsnøklane for kommunane og fylkeskommunane består av objektive kriteria for utgiftsbehov, og er basert på faglege analysar av både kostnads- og etterspørselsforhold for kommunal og fylkeskommunal tenesteproduksjon. Ein kommune som er på landsgjennomsnittet har ein indeks på 1. Volda kommune har ein indeks på 1, Dette inneber at Volda kommune har høgare utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet (8,01 %). Volda kommune blir etter dette vurdert som ein relativt tungdriven kommune, og får kr i utgiftsutjamning i Inntektsutjamning 15

16 Utjamning av skatteinntekter skjer løpande gjennom året. Dette medfører at kommunane 7 gonger i året får utjamna sine skatteinntekter. Systemet fungerer slik: Kommunane får kompensert 57 % av differansen mellom eige skattenivå og skattenivået på landsbasis. Kommunar med skatteinntekter over landsgjennomsnittet blir trekt 57% av differansen mellom eige skattenivå og landsgjennomsnittet. Kommunar som har skatteinntekter under 90% av landsgjennomsnittet, får i tillegg kompensert 35% av differansen mellom eigne skatteinntekter og 90% av landsgjennomsnittet. Ordninga blir finansiert ved at alle kommunar får eit trekk tilsvarande det tilleggskompensasjonen kostar. I budsjettframlegget til regjeringa er skatteinntektene kr per innbyggjar på landsbasis. Tilsvarande tal for Volda kommune er kr per innbyggjar (80,7% av landsgjennomsnittet), og gjer ein kompensasjon på kr (jmfr første kulepunktet ovanfor). Volda kommune får også tilleggskompensasjon (sjå tredje kulepunktet ovanfor) fordi vi har skatteinntekter som er under 90 % av landsgjennomsnittet. Tilleggskompensasjonen utgjer kr Alle kommunar blir trekt kr 285 per innbyggjar for å finansiere tilleggskompensasjonen. Vi får dermed eit trekk på kr for Volda kommune. Netto inntektsutjamning etter dette blir kr Det er viktig å presisere at dette er ei prognose. Dei endelege skattetala for 2009 (og dermed inntektsutjamninga) er ikkje klare før februar Skatt på formue og inntekt Det er i 2008 budsjettert med skatteinntekter på 143 mill kroner. Tall hittil i år indikerer at skatteinntektene blir fleire mill kr høgare. I 2009 er det budsjettert med ca 156 mill i skatteinntekter Dei frie inntektene er budsjettert med nøyaktig same beløpet som i GENERELLE STATSTILSKOTT Under følgjer ei oversikt over dei generelle statstilskotta (prognose)

17 Andre generelle statstilskudd 2008-prognose Integreringstilskott Gr.97/investering i skulebygg Omsorg Sum Grunnskulereform 97/Investering i skulebygg Det er ei statleg finansieringsordning vedkommande investeringane som blei gjort i samband med Grunnskolereform 97 (både rente og avdragskompensasjon ). Dette utgjer kr i I 2001 blei det vedtatt ei ordning med rentekompensasjon for skulebygg, med ei total ramme på 15 milliardar over 8 år. Volda kommune investerte for 24,5 mill kr.. Husbanken refunderer i høve til kva som er gjennomsnittleg p.t. rente for dei 3 første kvartala, og er budsjettert på same nivået som den faktiske kompensasjonsrenta i 2008 (5,6%) I 2009 er det budsjettert med kompensasjon (samla for begge ordningane) på litt i overkant av 2,5 mill kroner. Sjukeheim/omsorgsbustader Vi får både avdrag og rentekompensasjon ved bygging av sjukeheim og omsorgsbustader. Dette er berekna til å utgjere over 5,4 mill kr i Også her er føresetnaden kompensasjonsrente på 5,6 %. Integreringstilskott I 2009 er målet å busetje 35 jf. gjeldande vedtak og førespurnad frå staten v/imdi. Hittil i år er det busett 21, inkludert familiesameiningar. Det er gjort avtale med IMDi om busetjing av 9 personar i desember. I oppstillinga under har eg teke høgde for slik busetjing i 2008 og 2009, og 2009-satsane for integreringstilskotet. Tal personar som utløyser integreringstilskot i 2009 vil då vere på Busetjingsår Tilskot pr. år pr. person Tal flyktningar Sum pr. busetjingsår (2009-satsar) ÅR1 (2009) Kr (vaksne) x 25 personar = ,- ÅR1 (2009) Kr (barn) x 10 personar = ,- ÅR2 (2008) Kr x 29 personar = ,- ÅR3 (2007) Kr x 25 personar = ,- ÅR4 (2006) Kr x 9 personar = ,- ÅR5 (2005) Kr x 9 personar = ,- Totalt 107 personar = ,- 17

18 I perioden er det forventa at vi får følgjande utvikling I oppstillinga under har eg teke høgde for busetjing av 35 flyktningar i 2009, 20 i dei tre påfølgjande åra i økonomiplanperioden, og 2009-satsane for integreringstilskotet. ÅR Tal flyktningar Sum tilskot , , ,- Utviding frå og med 2009 Det er opplyst lenger framme i budsjettdokumentet at ordningane med rentekompensasjon vedkommande investeringar i skulebygg og kyrkjebygg vert utvida frå og med Detaljane i ordninga er ikkje kjent enno. 2 av forslaga til investeringsprosjekt vil truleg kome inn under denne ordninga (Dalsfjord skule og Volda kyrkje). Inntektene som dette vil kunne medføre ligg ikkje inne i forslaget til budsjett og økonomiplan. 2.7 KOSTRA (Volda kommune samanlikna med andre kommunar) KOMMUNE STAT RAPPORTERING (KOSTRA) er et nasjonalt informasjonssystem for å få fram relevant styringsinformasjon om kommunal verksemd. Informasjonen om kommunale tenester og bruken av ressursar på ulike tenesteområde blir registrert og stilt opp på ein måte som bør være relevant og interessant for avgjerdstakarar, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tene til betre grunnlag for analyse, planlegging og styring, og såleis gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål blir nådd. KOSTRA tar sikte på forenkling av innrapportering frå kommunesektoren til staten med utgangspunkt i prinsippa om at data i størst mogleg grad skal vere nyttige for både kommunesektoren og staten og at data berre skal registrerast ein gang med sikte på å bli brukt fleire gonger. KOSTRA har som mål å bringe fram relevant, påliteleg aktuell og samanliknbar styringsinformasjon om kommunal verksemd. Informasjonen skal gi grunnlag for betre statleg og kommunal styring og betre dialog mellom kommunane og innbyggjarane. Forklaringar til tabellane under: Kolonna heilt til venstre er tala for Volda kommune. Tala for Ørsta kommune er i neste kolonne Deretter kjem gjennomsnitt for eigen kommunegruppe. Statistisk sentralbyrå (SSB) plasserer kommunane i grupper. Volda kommune er i gruppe 10 Gjennomsnitt for kommunane i Møre og Romsdal kjem i neste kolonne. Gjennomsnitt for landet utanom Oslo er i talkolonne nr 5. Gjennomsnitt for alle landets kommunar er i 6. og siste talkolonne. 18

19 Vi skal sjå på finansielle nøkkeltal, prioritering og dekningsgrader.. Finansielle nøkkeltal Volda Ørsta Gr 10 M.R fylke landet utenom Oslo Hele landet Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,7-1 0,7 0,3 1,5 1,5 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,6-2,8 0,6 0,3 1,9 2,3 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 239,2 225,1 191,8 185,5 173,7 168,3 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 33, ,8 26,8 26,5 25,7 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger (*) =ubrukte lånemidlar er ikkje med her. Her er kommentarar til nokre av tala: Brutto driftsresultat Volda kommune sitt brutto driftsresultat var i ,7% av driftsinntektene, og er vesentleg høgare enn for dei andre gruppene. Dette skuldast at Volda kommune har ekstraordinært store inntekter frå momskompensasjon i Renovering/utbygging av Fjordsyn., samt gjennoppbygging av Austefjord skule bidrar til at momskompensasjon frå investeringar var ca 13 mill kr i I eit normalår vil monskompensasjon frå investeringar utgjere 2-3 mill kr. Dersom 2007 hadde vore eit normalår, ville brutto driftsresultat i % av driftsinntektene vore ca 0,5%. Netto driftsresultat Netto driftsresultat inkluderer finansutgifter (både inntekter og utgifter). I 2007 var netto driftsresultat 2,6 % av netto driftsinntekter. Dette er ei nedgang i høve til 2006 (3,1%), men er høgare enn for dei andre gruppene (sjå tabellen ovanfor). Kommentarane i avsnittet ovanfor gjeld også her. Langsiktig gjeld/netto lånegjeld i kroner pr innbyggjar Hovudproblemet til Volda kommune er den svært høge lånegjelda. Dei høge rente og avdragsutgiftene fører til at vi har veldig låg økonomisk handlefridom. KOSTRA-tala for 2007 viser at Volda kommune har lånegjeld som er ca 72,80% høgare enn samanliknbare kommunar (gruppe 10). I 2006 var lånegjelda 73,8% høgare enn samanliknbare kommunar (pr innbyggjar). Prioritering 19

20 Volda Ørsta Gr 10 M.R fylke landet utenom Oslo Hele landet Prioritering Netto driftsutgifter per innb 1-5 år i kr, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per innb 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innb i kr, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innb i kr, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Kommentarar til tabellen ovanfor: Barnehage Vi har i 2007 netto driftsutgifter på kr pr innbyggjar (1-5år), Våre netto driftsutgifter er langt høgare enn gjennomsnittet i fylket og i gruppe 10. Slik var det også i 2006, men det motsette var tilfelle fram til og med Grunnskule Situasjonen for skule er uendra i høve til tidlegare år. Netto driftsutgifter er også i 2007 høgare samanlikna med dei andre gruppene i tabellen ovanfor. Kommunehelseteneste 2006 var første året netto utgifter var høgare enn gjennomsnittet for kommunane i gruppe 10..Vi har same situasjon i Pleie og omsorg Pleie og omsorg har ei auke pr innbyggjar samanlikna med På tross av dette har Volda kommune lågare driftsutgifter pr innbyggjar enn i alle andre grupper vi samanliknar oss med i tabellen ovanfor. Vi vil truleg få ein litt annan situasjon til neste år vil vere det første året med drift i 12 månader for det nyrenoverte Fjordsyn. Sosial tenesta Situasjonen er uendra for sosialtenesta. Netto driftsutgifter er også i 2007 mykje lågare enn i dei andre gruppene. Barnevern Utgiftene til barnevern har hatt ei veldig stor auke frå 2004 til Netto driftsutgifter er gått opp frå kr 2520 til kr 4797 pr innbyggjar på dei 3 siste åra. Vi har vesentleg høgare driftsutgifter enn gjennomsnittet i gruppe 10 og fylket. Administrasjon 20

21 Utgiftene til administrasjon er høgare i Volda kommune enn gjennomsnittet i gruppe 10, men er mindre enn kva som er gjennomsnittet for fylket. Dekningsgrad Volda Ørsta Gr 10 M.R fylke landet utenom Oslo Hele landet Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 92,7 87,9 84,8 85,8 84,9 84,3 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 7,3 5,4 6,9 5,7 6,3 6,3 prosent Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 8,2 11,2 8,9 9,4 9,1 9,1 Fysioterapiårsverk per innbyggere, 7,7 7,1 7,7 8,7 8,8 8,8 kommunehelsetjenesten Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner ,3 96,8 95,8 92,3 92 Andelen sosialhjelpsmottakere år, av innb år 2,3 2,7 3,3 2,9 3,6 3,7 Andel barn med barneverntiltak ift. innb år 4,2 3,1 3,9 4,4 3,9 3,9 Lengde kommunale veier og gater i km pr innbygger 12,7 13,2 9,4 11,1 9 8,1 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb. Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Årsverk i brann- og ulykkesvern pr innbyggere 0,3 0,4 0,5 0,5 0,6 0,6 Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgift i kr per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 12,2 12, ,4 13,2 13,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 13,1 14,6 15,5 14,6 14,9 15 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Gjennomsnittlig saksbh.tid, byggesaker (kalenderdager) Gjsn saksbehtid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbeh.tid, kartforretning (kalenderdager) Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Kommentar: Tabellen for dekningsgrader stadfestar mange av konklusjonane frå tabellen som viste prioritering. Dette ser vi til dømes ved at: Talet på sosialhjelpmottakarar er lågare enn hos dei andre gruppene. Gruppene (1-7 og 8-10) i grunnskulen er mindre enn hos alle dei andre kommunegruppene. 21

22 Det er fleire elevar som får spesialundervisning i Volda kommune enn hos dei andre gruppene. Ingen av gruppene har større barnehagedekning enn Volda kommune 22

23 3 MÅL OG RAMMESTYRING 3.1 INNLEIING 2009 er fjerde året Volda kommune skal praktisere mål og rammestyring. Vi har teke i bruk omgrepa hovudmål og resultatmål. Hovudmål Grunnlaget for utarbeiding av hovudmåla skal være satsingsområda for avdelinga, samt eventuelle tidlegare politisk vedtekne hovudmål, for perioden Måla skal vise strategival og ambisjonsnivå for avdelinga i økonomiplanperioden ( ). Resultatmål Resultatmåla skal omhandle år Grunnlaget for utarbeiding av resultatmåla skal være hovudmåla som er definert for avdelinga. Måla skal være målbare, og dei skal danne grunnlag for løpande resultatmåling gjennom året (tertialrapportene) og ved utgangen av året. Enkelte av resultatmåla har meir peg av å vere tiltak enn resultatmål. Her har vi framleis eit potensiale til å bli betre. 3.2 BUDSJETTRAMMER Då ein byrja å arbeide med budsjettet for 2009 vart det gjort følgjande føresetnader med omsyn til forventa løn og prisauke: Prosent Vekt Løn 5,0 % 0,67 Andre driftsutgifter 3,0 % 0,33 Sum 4,3 % 1 Prognosen på ei kommunal prisstigning på 4,3% (eller deflator som det kallast på fagspråket) er litt mindre enn prognosen i statsbudsjett (4,5%). Forklaringa til det er at statsbudsjettet opererer med større forventa auke på andre driftsutgifter. Budsjettrammene til avdelingane er framskrivne etter kva som står i tabellen overfor. Opphavleg budsjett for 2008 har vore utgangspunkt for framskrivingane. Det er i tillegg lagt inn ein føresetnad om at sektorinntektene skal aukast med 4,3%. Administrasjonssjefen har justert nokre av rammene for 2009 utover forventa løn og prisstigning:. Kart, byggesak og oppmåling 23

24 Det vart ved handsaminga av 1 tertialrapport 2008 vedteke å auke bemanninga med eit halvt årsverk med verknad frå og med 1 januar 2009 (kr Servicekontoret Det er stortingsval i 2009, og budsjettramma er auka med kr som følje av det. Kultur og næring Dei årlege kommunale utgiftene til drift av Dalsfjord fyrmuseum utgjer kr Løn og personalstaben Ramma til staben er auka med kr , og skuldast auka utgifter til OU-ordninga. Her vert det vist til tertialrapport nr for nærmare forklaring. Økonomistaben Etter at tidlegare skatteoppkrevjar slutta. har ei stilling ved innkrevjingsseksjonen stått vakant. I staden har vi kjøpt trekkontrollørteneste frå den interkommunale ordninga som vert administrert av Ørsta kommune. Av kapasitetshensyn har vi imidlertid berre fått kjøpt 7% av dei to stillingane, men her må ein kunne seie at den interkommunale tenesta ikkje har fungert optimalt. I praksis har dette medført at vi berre har hatt 4 trekkontrollar i snitt dei to siste åra. Dette er ein uhaldbar situasjon som også er påpeika av Skattefuten i M&R. I politisk sak 53/08 vedtok kommunestyret følgjande: Orienteringssak vedk. skatteoppkrevjarfunksjonen i Volda vert teke til vitande jfr kontrollrapport for 2007 frå Skatt-Midt Norge. Tilføring av ressurser til skatt -og innfordringsseksjonen bør vurderast på nytt Det må difor no tilsettast kvalifisert folk i stillinga.. Dette vil truleg koste ca kr (inkludert sosiale utgifter i 2009 dersom den nye personen tiltrer på vårparten. Ein ser for seg at stillinga vert finansiert på 3 måtar. For det første ser ein for seg at Volda kommune melder seg ut av den interkommunale ordninga. Her er det imidlertid oppseiingstid på 2 år (!!), og vi vil spare ca kr årleg frå og med For det andre er ein forvaltningsrapport vedkommande VA-området under utarbeiding. Dette vil kunne medføre auka inntekt til økonomistaben frå Vatn og Avlaups-området, Auka inntekt vil fullt og heilt gå med til å delfinansiere stillinga. Rapporten er forventa klar til politisk handsaming etter nyttår. For det tredje må ramma aukast. Kor mykje avhengar av punkt nr 2. Barnevern Barnevern fikk justert ramma med kr utover ordinær prisstigning i Pleie og omsorg (PLO) 24

25 Ramma er auka med 2 mill kr utover ordinær løn og prisauke. Auke i tunge brukarar er forklaringa.. Samordning og utvikling/landbruk/kultur og næring/kommunalteknisk Planseksjonen har i lengre tid vore underbemanna. I tillegg har no ein medarbeidar sagt opp stilling si. Denne stillinga vert no utlyst, men i tillegg ynskjer vi å gjere slikt grep: Kommunegartnarstillinga vert omgjort til ei stilling der 50% av ressursen vert brukt planfagleg, 20% vert brukt av Kommunalteknisk avdeling (kyrkjegardsdrift og gartnarfagleg rådgjeving), 15% på kulturavdelinga (ma spelemiddelsøknader) og 15% på landbruksavdelinga. Gartnarstillinga vert lyst ut som fagarbeidar. Stillinga vert å finansiere slik: På landbruksavdelinga er det ledig ei konsulentstilling. 80% av lønsmidlane vert overført S&U og 20% vert finansiert av KT. Budsjettrammene til dei 4 avdelingane er ikkje justert i tråd med kva som er omtalt ovanfor. Dette vil bli gjort dersom det vert vedtatt av kommunestyret. Samordning og utvikling Svangerskapspermisjon og sjukefråvær over lengre tid har ført til stor slitasje på attverande personell og ført til at ein ikkje har fått gjort det naudsynte når det gjeld integreringstiltak. Samanliknar vi vår bemanning med kommunar med same flyktningmottak, har vi over lang tid vore underbemanna. Skal vi klare å oppfylle Kommunestyret si målsetting om busetnad, må vi styrke seksjonen med ei 80% stilling. Stillinga ( ca. kr inkl. sos.utg.) vert å finansiere slik: Integreringstilskotet har fått ei rimeleg bra auke, og deler av dette vert å tilføre rammeområde S&U. Sal av konsesjonskraft er overført til fellesområdet. Skule Også på skuleavdelinga er det gjort justeringar utover ordinær løn og prisauke. Dette gjelder følgjande: Innlemminga av det øyremerka tilskotet til minoritetsspråklege elevar utgjer kr Kr av dette beløpet er det allereie tatt høgde for. Ramma til avdelinga er difor auka med kr Frå og med skuleåret 2008/2009 vert timetalet auka med 5 timer på klassetrinn 1-4. Dette gjer kr i auka utgifter for 2008 (5/12 effekt) vert første året med fullårseffekt. Dette er estimert til å medføre ytterlegare kr i auka utgifter. Det er i tillegg gitt ei rammeauke på kr NAV 25

26 Fram til etableringa av NAV hadde sosialavdelinga vår ein ressurs på 4,6 årsverk. Ved etableringa av NAV gjekk vi inn med 3,8 årsverk (merkantilfunksjonane vart ikkje med inn). Vår tidlegare sosialleiar som vart NAV - leiar, slutta brått, og vi sit no att med berre 2,8 årsverk. Sosialtenesta vår er difor no klart underbemanna, og klarer ikkje å få utført naudsynt teneste. Det blir hevda at betre bemannning vil kunne få folk fortare ut av sosialtenesta og tilbake til ordinært arbeid. Vidare deltek vi i Kvalifiseringsprogrammet som også har som målsetting å få brukarar over på ordinær arbeidsinntekt. Det vert difor foreslått å opprette ei ny, fast 80% stilling som sosialkurator ved NAV - kontoret. Kostnad er estimert til å utgjere kr inkl.sos.utg. Førebels vert det lagt til grunn at auka kvantitet og kvalitet på tenesta medfører reduserte sosialutbetalingar og at ein dekker kostnaden innafor tildelt ramme. Helseavdelinga Som kjent vil det bli oppretta asylmottak med 120 plassar i Volda kommune. Vi veit ikkje om - eller i kva grad - dette vil medføre ekstra trykk på kommunale tenester. Dette vil vi måtte ta undervegs. Men det vi veit ut frå erfaringar frå andre kommunar er at helsesøstertenesta og legetenesta umiddelbart vert belasta med ekstraarbeid. Alle asylsøkjarar skal igjennom ein omfattande helsekontroll med diverse prøvetakingar og vaksinasjonar der både lege og helsesøster er viktige aktørar.for å dekke kommunen sine meirutgifter ved asylmottak,får kommunen eit statstilskot på kr pr. år (grunntilskot) og eit tilskot på kr pr. år pr. plass. For Volda kommune vil eit asylmottak med 120 plassar då gje eit årleg tilskot på kr Administrasjonssjefen foreslår at kr av desse midlane vert overført helseavdelinga og at det der vert oppretta ei 60-80% helsesøsterstilling (kr inkludert.sosiale utgifter.) og at den kommunale legetenesta vert styrka med det resterande beløpet I opphavleg budsjett for 2008 var det ikkje tatt høgde for auke i tilskot til fysioterapeut, og det vart retta på dette i samband med handsaminga av tertialrapport nr Interkommunal legevaktordning er venta å kome i drift til neste år. Ramma er auka med kr som følje av dette. Ein vil kome tilbake med ei meir grundig talanalyse av dette i samband med 1. tertialrapport