v/ Hild Mari H. Kristoffersen Klinisk ernæringsfysiolog Fagdag om ernæring hos eldre Haugesund sjukehus,

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "v/ Hild Mari H. Kristoffersen Klinisk ernæringsfysiolog Fagdag om ernæring hos eldre Haugesund sjukehus, 26.05.2016 1"

Anita Lauritzen
8 år siden
Visninger:

1 v/ Hild Mari H. Kristoffersen Klinisk ernæringsfysiolog Fagdag om ernæring hos eldre Haugesund sjukehus,

2 Ingen universelt akseptert grense for når alderdommen inntrer. WHO opererer med følgende def.: Eldre: > 65 år Gamle: > 75 år Meget gamle: > 85 år Aldring kan defineres som tiltagende funksjonstap av kroppens vev og organer med årene. Aldringsprosessen omfatter alle kroppens celler og vev, men skjer ikke med lik hastighet i alle vev. (store norske leksikon, medisin) Haugesund sjukehus,

funksjonstap av kroppens vev og organer med årene.

3 Underernæring defineres som en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller andre næringsstoffer forårsaker en målbar ugunstig effekt på kroppssammensetning og funksjon, samt klinisk resultat (Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Helsedirektoratet 2009) Haugesund sjukehus,

kroppssammensetning og funksjon, samt klinisk resultat (Nasjonale faglige

4 Hjemmeboende eldre: ca. 5 % Hjemmeboende syke eldre: % Eldre pasienter i sykehus og sykehjem: % Utsatte grupper: De eldste eldre, demente og de som lever med kronisk sykdom. Haugesund sjukehus,

sykehus og sykehjem: 50-70 % Utsatte grupper: De

5 Friske eldre i Norge har gjennomsnittlig et sunnere kosthold sammenliknet med yngre (mer fisk, mer grønnsaker og frukt). Men de har færre måltider, og et lavere energiinntak enn yngre. Sykdom er hovedårsaken til underernæringogså hos de gamle. Underernæring svekker livskvaliteten og forverrer prognosene ved de fleste sykdomstilstander! Sår gror dårligere, skader leges saktere Nedsatt toleranse for visse typer behandling, f.eks. cellegift Økt infeksjonsfare Generell svakhet og redusert funksjonsnivå (både fysisk og kognitivt) Haugesund sjukehus,

Underernæring svekker livskvaliteten og forverrer prognosene ved de fleste sykdomstilstander!

6 Sår gror dårligere, skader leges saktere Nedsatt toleranse for visse typer behandling, f.eks. cellegift Økt infeksjonsfare Generell svakhet, redusert funksjonsnivå (både fysisk og kognitivt) og økt risiko for fall Haugesund sjukehus,

cellegift Økt infeksjonsfare Generell svakhet, redusert

Store individuelle variasjoner genetiske faktorer sosialt og fysisk miljø Ofte uklare skillelinjer mellom naturlige aldersrelaterte endringer og

7 Store individuelle variasjoner genetiske faktorer sosialt og fysisk miljø Ofte uklare skillelinjer mellom naturlige aldersrelaterte endringer og patologiske prosesser (forårsaket av sykdom). Biologisk alder av større relevans for ernæringsstatus enn kronologisk alder. Haugesund sjukehus,

patologiske prosesser (forårsaket av sykdom).

8 Fysisk form og styrke Skjelettforandringer Væskebalanse og nyrefunksjon Endringer i immunsystemet Endringer i GI-traktus Haugesund sjukehus,

9 Generelt medfører aldringsprosessen: aktiv cellemasse væske beintetthet fettmasse Kroppshøyden reduseres med gj.snittlig 2 cm per tiår etter fylte 40 år. Haugesund sjukehus,

10 Normal KMI for eldre, over 70 år: kg/m² (mot kg/m² hos yngre) Stigende mortalitet sees ved KMI under 22 kg/m². Studier tyder på at eldre med moderat overvekt (KMI 25-29,9 kg/m²) har best helse og livskvalitet, og lavest mortalitet. (Bl.a. Tromsø-studien og HUNT) Haugesund sjukehus,

Studier tyder på at eldre med moderat overvekt (KMI 25-29,9 kg/m²) har best

Uunngåelig konsekvens av aldring Graden av muskeltap påvirkes av bl.a. ernæring og fysisk aktivitet. Gjennomsnittlig tap av muskelstyrke fra 20 år til 80 år: 35 %-45 %.

11 Uunngåelig konsekvens av aldring Graden av muskeltap påvirkes av bl.a. ernæring og fysisk aktivitet. Gjennomsnittlig tap av muskelstyrke fra 20 år til 80 år: 35 %-45 %. Uttalt aldersrelatert muskelatrofi: sarkopeni Predisponerer for funksjonssvikt, immobilitet, fall Innebærer reduserte proteinreserver til perioder med økt behov, som ved katabole prosesser og inflammasjon. Haugesund sjukehus,

Uttalt aldersrelatert muskelatrofi: sarkopeni Predisponerer for funksjonssvikt, immobilitet, fall

12 Nettotap av beinmasse starter ved omkring år. Estimert beintap fra peak til 80 års alder, er tilsvarende tapet av muskelstyrke i samme periode, dvs. mellom 35% og 45%. 99,5 % av kroppens kalsium er lagret i skjelettet. Ved lave plasmakonsentrasjoner av kalsium eller vit D, redistribueres kalsium fra beinmassen til blodet. (Styrt av PTH) Å opprettholde god kalsium- og vitamin D-status er essensielt for å bevare et sterkest mulig skjelett livet ut. Haugesund sjukehus,

99,5 % av kroppens kalsium er lagret i skjelettet.

13 Energibehovet reduseres noe med alderen, men mindre enn mange tror! Eks. på gjennomsnittlig e-behov: Alder Menn, kcal/d Kvinner, kcal/d over Haugesund sjukehus,

14 Normalt at appetitten minsker i eldre år, som et svar på redusert behov. Men visse rammes av mer uttalt appetittløshet enn andre. Endret produksjon av og følsomhet overfor hormoner som styrer sult- og metthetssignaler (eks. leptin, ghrelin, CCK, testosteron). Nedsatt smaks- og luktesans minsket interesse for mat/spising. Forsinket tømming av magesekken, og redusert motilitet i tarmen økt/forlenget metthet. Haugesund sjukehus,

Endret produksjon av og følsomhet overfor hormoner som styrer sult- og metthetssignaler (eks.

15 Stort sett uendret, bortsett fra vitamin D- behov, som er økt. God vitamin-og mineralstatus av betydning for utvikling av flere aldersrelaterte sykdommer. Demens Osteoporose Kreft Haugesund sjukehus,

16 Anbefalt inntak: Voksne < 75 år: 10 µg Voksne > 75 år: 20 µg Porsjoner som inneholder 10 µg Vitamin D: 5 ml tran 100 g fet fisk (laks, ørret, makrell, sild) 125 g smør/margarin, tilsatt vitamin D 16 dl ekstra lett melk, beriket m/vitamin D Haugesund sjukehus,

(laks, ørret, makrell, sild) 125 g smør/margarin, tilsatt vitamin D

17 Eldre har betydelig økt risiko for dehydrering. Kroppens totale vanninnhold er redusert. Tynnere hud økt væsketap via huden. Nyrenes evne til å konsentrere urinen avtar, i tillegg til at GFR reduseres. Svekket tørstfølelse drikker for lite. Hyppig bruk av vanndrivende medikamenter. Haugesund sjukehus,

Nyrenes evne til å konsentrere urinen avtar, i tillegg til at GFR reduseres.

18 Reduseres i alderdommen Færre T-celler Svekket evne til å gjenkjenne og reagere på antigener fra virus og bakterier Endringene forsterkes ved underernæring Haugesund sjukehus,

19 Munn: Antall smaksløker oftest intakt, men deres sensitivitet og derav evnen til å identifisere ulike smaker er svekket. Søt- og saltsmak forvinner først. Nedsatt spyttsekresjon, oftest forårsaket av sykdom, dehydrering, medikamentbruk. Tannstatus varierer. Økt karies, infeksjoner. Svelg og spiserør: Nedsatt svelgfunksjon er vanlig blant eldre, men antas være forårsaket av sykdom snarere enn aldringsprosessen alene. Haugesund sjukehus,

Nedsatt spyttsekresjon, oftest forårsaket av sykdom, dehydrering, medikamentbruk. Tannstatus varierer.

Magesekk: Hyppig forekomst av kronisk atropisk gastritt (hos inntil 50 % i studier av eldre)medfører nedsatt gastrisk sekresjon (pepsin, syre, intrinsic factor) hos mange. Forsinket magesekkstømming.

20 Magesekk: Hyppig forekomst av kronisk atropisk gastritt (hos inntil 50 % i studier av eldre)medfører nedsatt gastrisk sekresjon (pepsin, syre, intrinsic factor) hos mange. Forsinket magesekkstømming. Bakteriell overvekst i magesekk og øvre del av tynntarmen. Nedsatt opptak av visse mikronæringsstoffer som er ph-avhengige; folat, B12, kalsium, jern og betakaroten. Tynntarm: Tarmslimhinnens immunologiske funksjon er redusert økt risiko for infeksjoner i tarmen. Tykktarm: Kronisk obstipasjon Divertikulitt Haugesund sjukehus,

Nedsatt opptak av visse mikronæringsstoffer som er ph-avhengige; folat, B12, kalsium, jern og betakaroten.

21 Endringer i én hormon-akse har ofte innvirkning også på andre deler av hormonsystemet. Eksempler på aldersrelaterte hormonelle endringer: Insulin IGF-1 Testosteron, østrogen Haugesund sjukehus,

22 Ensomhet Depresjon Sorg Bekymring Økonomi Vaner Trivsel Haugesund sjukehus,

23 Selv om personer i alle aldre kan få kroniske sykdommer, rammes eldre oftere. Sykdom, svekket fungering og medisinbruk er alle risikofaktorer mht. ernæringssvikt. Eldre har generelt mindre rest-kapasitet, og dermed ikke samme muligheter til å kompensere for nedsatt funksjon i et organ grunnet skade/sykdom. Eldre tåler akutte sult-episoder dårlig: mangler den automatiske oppreguleringen av appetitten etter en periode med lavt energiinntak, som yngre har. Det kan lede til en nedadgående spiral. Haugesund sjukehus,

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring gir klare føringer: Alle skal vurderes for ernæringsmessig risiko Ved

24 Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring gir klare føringer: Alle skal vurderes for ernæringsmessig risiko Ved innleggelse, innskriving eller vedtak Ukentlig i spesialisthelsetjenesten Månedlig i sykehjem/institusjon Månedlig i hjemmesykepleien Haugesund sjukehus,

25 Omtales i Kosthåndboken, kap. 9 Haugesund sjukehus,

26 Godt samarbeid og god kommunikasjon Ernæringsrelaterte oppgaver Samarbeid med instanser/faggrupper Dialog og samarbeid med bruker og pårørende Vurdere ernæringsstatus Kartlegge matvaner og måltider Hjemmetjenesten: Planlegging, innkjøp og praktisk hjelp til matlaging Sykehjem: Tilrettelegge og iverksette tiltak ved behov Haugesund sjukehus,

27 Ledelsesforankring Nok mat Strukturelle tiltak Nok mat Riktig mat God mat God mat Matglede Haugesund sjukehus,

28 Kan øke livskvalitet og gi helsefordeler hos den enkelte Bevarer muskelmasse Bedrer appetitt Bevarer bevegelighet Færre komplikasjoner Mindre bruk av medikamenter Færre sykehusdøgn og re-innleggelser på sykehus Lavere mortalitet og morbiditet Gir flere krefter Gir større muligheter til å klare mer selv Gir bedre humør Gir bedre overskudd Bedrer livskvalitet Haugesund sjukehus,

29 Gir óg økonomisk gevinst for samfunnet Norske beregninger, basert på data fra Sverige og Storbritannia, tyder på at ubehandlet underernæring koster millioner helsekroner årlig. Ergo har vi mye å vinne på å ta underernæring på alvor! Takk for oppmerksomheten Haugesund sjukehus,

30 Brownie S. International Journal of Nursing Practice 2006; 12: Why are elderly individuals at risk of nutritional deficiency? Chernoff R. Geriatric Nutrition. Jones & Bartlett 2014, 4. ed. Thomas B, Bishop, J. Manual of Dietetic Practice. Blackwell Publishing 2007, 4.ed. Kosthåndboken- veileder i ernæringsarbeid i helse-og omsorgstjenesten. (Helsedirektoratet 2012) Nasjonale, faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. (Helsedirektoratet 2009) Haugesund sjukehus,

Like dokumenter

God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus

God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus Agenda Aldring, fysiologiske endringer og ernæringssvikt Hva er god ernæringspraksis Helsedirektoratet