Ås kommune Miljø, mangfold og muligheter

Transkript

1 Ås kommune Årsmelding TATT TI L ORIENTERING I KOMMUNESTYRET 16. JUNI 2010 Freskuka var en suksess og vil bli en årlig tradisjon Investering i ny løypemaskin har gitt innbyggerne mange fine skiopplevelser Massevaksinasjon av kommunens innbyggere mot Svineinfluensa Frydenhaug barnehage er utvidet og rehabilitert Ås kommune Miljø, mangfold og muligheter

2 INNHOLD 1 INNLEDNING MED SAMMENDRAG FELLES FORUTSETNINGER OG UTFORDRINGER Økonomiske analyse Befolkningsutvikling Felles målkart FOKUSOMRÅDE SAMFUNN God fysisk og psykisk helse blant innbyggerne Gode sosiale og fysiske miljøer Bærekraftig forvaltning av arealer og teknisk infrastruktur FOKUSOMRÅDE BRUKERE Barn og unge Voksne FOKUSOMRÅDE MEDARBEIDERE Godt arbeidsmiljø God ledelse Kompetente medarbeidere Organisering av arbeidet Lønns- og arbeidstidsordninger Effektive og anvendbare støttesystemer og verktøy FOKUSOMRÅDE ØKONOMI Tilfredsstillende netto driftsresultat God økonomistyring Effektiv tjenesteproduksjon God forvaltning av aktiva...51 VEDLEGG...52 Vedlegg 1: Oppfølging av vedtak...52 Vedlegg 2: Status i arbeidet med planer...65 Vedlegg 3: Status for større investeringsprosjekter...66 Vedlegg 4: Sykefravær i...68 Vedlegg 5: Antall medarbeidere...71 Vedlegg 6: Likestilling i kommunen

3 1 INNLEDNING MED SAMMENDRAG Årsmeldingen er en tilbakerapportering på målsettinger i vedtatt handlingsprogram og økonomiplan ( 2012). Den beskriver status for år. Årsmeldingen er bygd opp etter samme struktur som handlingsprogrammet. I årsmeldingen rapporteres det på følgende: Handlingsprogrammets fokusområder samfunn, brukere, økonomi og medarbeidere Oppfølging av politiske vedtak Planoversikt Nedenfor gis et kort sammendrag av sentrale saker i. Kommunens økonomiske situasjon Den økonomiske analysen for viser at Ås kommune har fått en redusert gjeldsbelastning, og høyere skatteinntekter pr. innbygger enn i Imidlertid har vi fortsatt en gjeldsbelastning godt over gjennomsnittet i Follo og skatteinntekter pr. innbygger som ligger lavere enn gjennomsnittet i Follo. Utfra at omgivelsenes forventninger til hva Ås kommune skal levere må antas å være ganske sammenfallende med de øvrige Follokommunene, innebærer denne situasjonen en betydelig utfordring for kommunen. Situasjonen vil sannsynligvis ikke endres de nærmeste årene. Det betyr at skal Ås kommune få et netto driftsresultat på linje med andre kommuner i Follo, må vi ha en del lavere utgiftsnivå enn disse kommunene i tiden framover. Et positivt netto driftsresultat er viktig for å bygge opp reserver. Skal Ås kommune klare å bygge opp reserver i tilstrekkelig grad må følgende skje: Økonomistyringen må være bedre enn det den har vært i Kommunens utgiftsnivå må trolig reduseres ved kommende rullering av økonomiplan. Klima og energiplanen er vedtatt Klima- og energiplan for Ås kommune ble vedtatt av kommunestyret 23. september. Prioriterte områder i planen er å innarbeide klimaaspekter i arealplanlegging og byggesaksbehandling, samt redusere utslipp fra kommunal virksomhet. Følgende tiltak er gjennomført som oppfølging av planen: Klima er lagt inn som et viktig tema ved rulleringen av kommuneplanen. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Dyster Eldor II er det startet opp en utredning av klimavennlig arealutvikling og boligbygging, som ferdigstilles 1. kvartal Søråsteigen barnehage ble miljøfyrtårnsertifisert i juni og sertifiseringen av de øvrige barnehagene startet opp høsten med planlagt sertifisering i løpet av våren Fire nye butikker i Vinterbrosenteret og firmaet H. Fjeldstad ble miljøfyrtårnsertifisert i. Arbeidet med å få på plass ny renovasjonsavtale for kommunal virksomhet med økt grad av kildesortering startet opp høsten, med sikte på å få på plass avtalen i løpet av våren Det ble søkt og gitt tilsagn om midler fra Transnova til etablering av ladepunkter for ladbar motorvogn i november. Etablering vil skje våren Høsten ble det søkt om midler fra Enova til energieffektivisering og omlegging i kommunale bygg, men søknadene ble ikke innvilget. 3

4 Rullering av kommuneplanen er i gang Arbeidet med rullering av kommuneplanen i gjeldende kommunestyreperiode startet opp høsten. Formannskapet vedtok på møte prosjektplan og milepælplan for arbeidet. Disse dokumentene beskriver bakgrunn, mål, framdrift og budsjett for arbeidet, samt hvordan arbeidet skal organiseres. Milepælplanen er utarbeidet med sikte på å få kommuneplanen vedtatt i inneværende valgperiode, i løpet av 1. tertial Kommunestyret behandlet forslag til planprogram for arbeidet med kommuneplan i oktober og det ble sendt på høring i perioden november og desember. Kommunen fikk inn 56 innspill. De fleste innspillene var forslag til arealbruksendringer. I forbindelse med høringen ble det arrangert folkemøte i Ås sentralområde og i Nordby. Kvalitetskommuneprogrammet er avsluttet En rekke prosjekter og aktiviteter er gjennomført som del av kvalitetskommuneprogrammet i skolene, barnehagene og i enhet for pleie og omsorgstjenester, bl a: Det er utarbeidet 21 lokale helseplaner og en helseplan for kommunen Friskvernombud er utpekt i alle barnehagene, skolene og i enhet for pleie- og omsorgstjenester, i alt 26. Friskvernuke for ansatte ble arrangert Prosjekt Rett person på rett plass i pleie og omsorg er gjennomført Prosjekt Heltid eller deltid frihet til å velge er gjennomført Det er arrangert kontaktmøter mellom ansatte og administrativ og politisk ledelse Presentasjoner i kommunestyret av ulike tjenesters møte med brukerne Ansattes helse er innarbeidet som tema i medarbeidersamtalen Freskuka ble arrangert i tidsrommet De aktivitetene som er gjennomført i regi av kvalitetskommuneprogrammet har gitt gode resultater, selv om målet om reduksjon i sykefravær ikke er nådd. Sykefraværet er ikke redusert med 20% i forhold til 2007, men var i lavere enn året før, og arbeidet med sykefravær må ses som et langsiktig arbeid. Målet om bedre helse hos ansatte kan heller ikke måles på kort sikt. Vi vet bl a at fysisk aktivitet er en faktor som på sikt kan gi bedre helse og redusert sykefravær og dermed kan gi effekter i form av bedre arbeidsmiljø, høyere effektivitet og kvalitet på tjenesten. Kvalitetskommuneprogrammet har bidratt til å sette fokus på betydningen av å ha en helsefremmende arbeidsplass og den enkelte ansattes og arbeidsgivers ansvar for å utvikle en slik arbeidsplass. Ansattes helse har som følge av programmet blitt et viktig tema i kommunens styringsdokumenter og det vil bli jobbet systematisk med helse som et strategisk satsingsområde i årene framover. Det er lagt til grunn en forståelse i organisasjonen for at ansattes helse er en viktig faktor for et godt arbeidsmiljø. De prosessene som er gjennomført i forbindelse med utarbeidelsen av helseplanene og oppfølgingen av disse, har økt forståelsen av at helse både er et individuelt og et felles anliggende. Trepartsamarbeidet har vært et bærende element i Kvalitetskommuneprogrammet. I dette samarbeidet har de tre likeverdige partene bestått av politikere, representanter fra administrasjonen og fagforeningene representert ved Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet og Utdanningsforbundet. De gode erfaringene man har høstet i arbeidet med Kvalitetskommuneprogrammet skal videreføres også i andre prosjekter og oppgaver i kommunen. 4

5 Barnehagekapasitet Regjerningens definisjon av full barnehagedekning er at alle barn som har søkt til hovedopptaket og er fylt ett år (født før 1. september) har rett til plass. Kommunen hadde derfor i full barnehagedekning. Kommunen har allikevel ventelister. Mange barn kommer tilflyttende i løpet av året og mange foreldre som har barn født på høsten (men etter 1. september) ønsker barnehageplass. I tillegg er det noen foreldre som kun ønsker en spesifikk barnehage. Mange foreldre i Nordby-området ønsker ikke barnehageplass i sentralområdet og finner heller andre løsninger i påvente av ledig plass i nærområdet. I ble Frydenhaug barnehage rehabilitert, og i august stod 2 nye avdelinger ferdig. Barnehagen har nå plass til ca 100 barn. Inntil Solbergtunet barnehage åpner høsten 2010 er det mangel på barnehageplasser i Nordby. I sentralområdet har kommunen overkapasitet og har siden august holdt en avdeling i Frydenhaug barnehage og en avdeling i Tunveien barnehage stengt. Ungdomspolitikken evaluert Prosjektet hadde mye av klubbenes fokus i første del av. Rapporten vise bl.a. at ungdom etterspør den type muligheter som blir gitt gjennom fritidstilbudene, men at mange allikevel ikke bruker dem. Dette har ført til mer informasjonsarbeid og møter med ungdom også utenfor klubbkveldene, bl.a. i skolene. Rapporten peker også på behov for noe omorganisering i fritidstiltakene. Dette arbeides det videre med. Massevaksinasjon av kommunens innbyggere Svineinfluensa Verdens helseorganisasjon (WHO) varslet den 24. april om den nye influensaen, influensa A (H1N1), og 11. juni hevet WHO beredskapsnivået til fase 6. Altså en pandemi. Fra gjennomførte kommunen ukentlige vaksinasjonsdager ved Moer sykehjem. Først var dette et tilbud til personer i risikogruppene, og etter hvert var det åpent for alle. Siste vaksinasjon i var 15.12, og da hadde alle innbyggere fått flere tilbud om vaksine. Pr var 40 % av innbyggerne i Ås kommune vaksinert. Det ble lagt ned ca 1200 kommunale arbeidstimer og 350 frivillige timer i vaksinasjonsarbeidet i. Kommunen høstet mange nyttige erfaringer både i forhold til kommunikasjon, organisering av ekstraordinære tiltak og beredskap med dette arbeidet i. Utfra de tilbakemeldinger som er registrert evnet kommunen å gjennomføre og håndtere situasjonen godt. Temaplan for helse og omsorg 2015 er vedtatt Temaplan for helse og omsorg 2015 har som mål å sette kommunen i stand til å møte veksten i behovet for pleie-, omsorg- og rehabiliteringstjenester sett i sammenheng med den demografiske utviklingen. Antall brukere innen ovennevnte tjenester vil øke i løpet av de neste ti årene. Det vil bli en vekst av eldre, og dermed flere omsorgsoppgaver for kommunen. Arbeidet med temaplan ble gjennomført i helse og sosialetaten første halvår av, og planen ble vedtatt 2. halvår. Planarbeidet ble organisert med en hovedprosjektplan og 6 delprosjektplaner. Arbeidet var i sin helhet gjennomført med etatens/kommunens egen kompetanse og arbeidskraft, og det ble benyttet til sammen ca 2 årsverk til planarbeidet i prosjektperioden. 5

6 Vurdering av kommunens eiendomsavdeling Kommunestyret vedtok i handlingsprogrammet at det skulle foretas en vurdering av kommunens eiendomsavdeling. Prosjektplanen ble vedtatt av formannskapet i møte Det ble nedsatt en arbeidsgruppe bestående av politikere, administrasjon en tillitsvalgt fra fagforbundet og det ble engasjert konsulent som rådgiver og sekretær. Gruppa la fram statusrapport rundt årsskiftet. Rapporten peker på at det blir utført mye godt praktisk arbeid fra eiendomsavdelingen, men avdelingen lider under mangel på eiendomssjef. Det er mangelfull kommunikasjon mellom eiendomsavdelingen og brukere av bygningsmassen og mellom eiendomsavdelingen og kommunestyret som eier av bygningsmassen. Regjeringens tiltakspakke mot finanskrisen Som et ledd i regjeringens tiltakspakke mot finanskrisen ble det vedtatt å gjennomføre nødvendig brannsikring av rådhuset slik at bruken av huset kunne opprettholdes. Det ble senere også vedtatt å ta opp lån med rentekompensasjon for å gjennomføre omfattende vedlikehold/rehabilitering ved aktivitetsbyggene ved Ås ungdomsskole og Rustad skole. Plankomiteen utarbeidet skisseprosjekt/forprosjekt med kostnadsoverslag. Kostnadene var vesentlig større enn bevilgningen gitt gjennom tiltakspakken, men kommunestyret økte kostnadsramma og bevilget nødvendige midler til å gjennomføre prosjektet. Før årsskiftet ble det klart for rådmannen at prosjektene skulle gjennomføres før utgangen av april. Kulturhuset ble da delt i to der fase en skulle være ferdig før fristen. Fase 1 består i å montere ventilasjonsaggregat på taket og legge nødvendige ventilasjonskanaler. En del midler ble overført til utbedring av aktivitetsbygget vev Ås ungdomsskole. Fase 1enved kulturhuset forventes ferdig innen utgangen av april, fase to begynner umiddelbart etter og vil ferdigstilles innen utgangen av Arbeidene ved Ås ungdomsskole vil være ferdig i løpet av april

7 2 FELLES FORUTSETNINGER OG UTFORDRINGER 2.1 Økonomiske analyse Ås kommune klarte ikke å bygge opp reserver i Figur 1: Netto driftsresultat de fire siste årene for Ås kommune. Netto driftsresultat regnes ofte som den viktigste indikatoren for kommunens økonomi. Netto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter, minus netto renteutgifter og avdrag. Netto driftsresultat viser hvor mye som er igjen for å investere eller bygge opp reserver. Det er denne indikatoren som sier noe om handlefriheten til en kommune. For er netto driftsresultat minus 6,3 mill. kroner eller minus 0,8 prosent av driftsinntektene. Dette er et svakt resultat i forhold til fylkesmannens anbefaling om et netto driftsresultat på minst 3 prosent, men klart bedre enn resultatet for Bedringen i resultatet skyldes reduserte netto finansutgifter som følge av lavere rentenivå og høyere avkastning for everksmidlene. Det negative netto driftsresultatet for er dekket inn av midler som er frigjort som følge av at likviditetsreserven har opphørt fra Dette var midler som var budsjettert avsatt til fond, slik at det skulle øke kommunens reserver. I opprinnelig budsjett er netto driftsresultat 0,7 prosent av driftsinntektene mens tilsvarende tall i revidert budsjett er 1,2 prosent. Årsaken til at netto driftsresultat ble dårligere enn budsjettert skyldes for en stor del budsjettavvik på etatene, jf. omtale under Oversikten nedenfor viser at netto driftsresultat for Ås kommune er lavere enn for andre kommuner i Follo og Akershus. Tallene for Follo og Akershus er gjennomsnittstall, og det er betydelige forskjeller mellom de ulike kommunene. Det er kun to kommuner i fylket som har lavere netto driftsresultat enn Ås kommune og det er Ski og Ullensaker kommuner. Ås kommune Andre Follo-kommuner Gjennomsnitt for Akershus - 0,8 prosent 1,3 prosent 3,7 prosent 7

8 2.1.2 Økonomistyringen var ikke tilfredsstillende Figur 2: Avviket den enkelte etat har mellom regnskap og revidert budsjett Totalt sett er det et merforbruk på etatene med 17 mill. kroner eller -2,1 prosent av de totale driftsutgiftene. Til sammenligning var det samlede avvik i 2007 og 2008 for etatene mellom regnskap og revidert budsjett rundt 0,5 prosent, målt i forhold til de totale driftsutgiftene (merforbruk i 2007 og mindreforbruk i 2008). Stort merforbruk for ble varslet i k-sak 4/10. I denne saken framgår det at helse og sosial, samt og teknikk og miljø ville få et merforbruk. Helse og sosial har et merforbruk på 8,3 mill. kroner. Den største delen av merforbruket er knyttet til institusjonsopphold under pleie og omsorg. Merforbruket på disse områdene er 7,6 mill. kroner. Det er flere årsaker til merforbruket. I perioder har kommunen hatt flere pasienter med behov for 1:1 bemanning enn budsjettert. Noen av tiltakene er ikke blitt fanget opp gjennom rapporteringene og heller ikke kompensert gjennom budsjettreguleringer. I tillegg har det vært vakanser gjennom hele. Dette har medført kjøp fra vikarbyrå og overtidsbruk. Sosial og barnevern har også et merforbruk. I k-sak 4/10 blir det pekt på at NAV Ås ikke har hatt kapasitet til å nå målet med å få tilstrekkelig personer over fra sosialhjelp og til kvalifiseringsprogrammet før helt mot slutten av. I tillegg har utgiftene til barnevern blitt større enn budsjettert. Teknikk og miljø framstår med et merforbruk på 9,3 mill. kroner, hvorav Eiendom står for 6,1 mill. kroner av dette beløpet. En vesentlig årsak til merforbruket under eiendom er at det er brukt 2,8 mill. kroner mer enn budsjett på ansvarsområdet vedlikehold. En annen vesentlig årsak er at det er brukt 1,8 mill. kroner mer enn budsjett på ansvarsområdet energi. Også ansvarsområdene drift av kommunale eiendommer, forsikringer samt renhold har merforbruk av en viss størrelse. Sektoren vann, avløp og renovasjon (VAR-sektoren) viser et merforbruk på 2,9 mill. kroner. Merforbruket på dette området skyldes i hovedsak at inntektene er blitt mindre enn det som er budsjettert. Sektoren er et selvkostområde, og budsjettavviket forstyrrer hovedtallene for hvor stort budsjettavvik har vært i, men har ellers ingen virkning for kommunens faktiske økonomiske situasjon. 8

9 Sentraladministrasjonen har et merforbruk på 1,2 mill. kroner. Av dette er 0,6 mill. kroner knyttet til utgiftsføring av syke- og fødselspenger for 2008 som viste seg ikke å være reelle. I tillegg er det et merforbruk under økonomi både for selve driften av avdelingen og for fellesposter. Oppvekst og kultur har et mindreforbruk på 1,8 mill. kroner. Mindreforbruket er knyttet til skjønnsmidler barnehager. Som nevnt ovenfor forstyrrer VAR-sektoren hovedtallene for hvor stort budsjettavviket har vært i. Budsjetteringen av momskompensasjon fra drift påvirker også hovedtallene på tilsvarende måte. Det er i utgangspunktet budsjettert med 12 mill. kroner i momskompensasjon fra drift. Beløpet står i opprinnelig budsjett under ansvarsområdet skatt, rammetilskudd, renter og avdrag. Gjennom året blir budsjettbeløp overført til de enkelte enheter for å nøytralisere inntektseffekten av momskompensasjonen. Dette medfører at etatenes nettorammer reduseres gjennom året. I løpet av er det trukket ut beløp fra etatene som i sum er 2,2 mill. kroner mer enn opprinnelig budsjett. Dersom opprinnelig budsjett for momskompensasjon hadde vært med i etatenes budsjetter, hadde etatenes nettorammer i sum vært 2,2 mill. kroner større. I sum kan budsjetteringen for VAR-sektoren og momskompensasjon forklare 5 mill. kroner av etatenes budsjettavvik på 17 mill. kroner. I tillegg bør det også nevnes at man i forbindelse med budsjettregulering 1. tertial trakk ut/eller ikke kompenserte lønnsvekst på til sammen 6,7 mill. kroner. Uansett om det er faktorer som kan forklare deler av budsjettavviket, så er merforbruket som har vært i uakseptabelt. Forholdet har ledet til en gjennomgang og skjerping av rapporterings-rutiner, budsjettfokus og konkretisering av tiltak på kort og lang sikt for å styrke styring og kontroll samt korrigere utviklingen, jf. k-sak 4/10 (Regnskap konsekvenser for budsjett 2010) og f-sak 21/10 (Rutiner budsjettoppfølging) Avkastningen for e-verksmidlene var 8,6 prosent Ås kommune plasserte 170 mill. kroner i aktiv kapitalforvaltning i 2001 etter salget av everket. I tillegg kommer midler avsatt på bufferfond. Samlet avkastning for midlene var 8,6 prosent i. E-verksmidlene har nå blitt forvaltet i ni år. En alternativ plassering ville være å nedbetale lån. Gjennomsnittlig avkastning for hele perioden har vært 1,5 prosentpoeng høyere enn rentenivået på kommunens låneportefølje. For de siste fire årene har tilsvarende tall vært 0,6 prosentpoeng høyere. For har avkastningen vært 4,6 prosentpoeng høyere enn rentenivået på kommunens låneportefølje. Oversikten nedenfor viser at 84,5 prosent av midlene var plassert i rentemarkedet pr Aksjer*) Rentepapirer 15,5 prosent 84,5 prosent *) 44,5 prosent av aksjeplasseringen var i utlandet Figur 3 viser at avkastningen av e-verksmidlene varierer en del selv om aksjeandelen er lav. Den dårlige avkastningen i 2008 tærte på bufferfondsmidlene i betydelig grad. Som følge av svakt resultat for har man ikke klart å sette bygge opp bufferfondsmidlene i henhold til budsjett. Bufferfondsmidlene var pr på 2,6 mill. kroner, noe tilsvarer tallet året før. 9

10 Figur 3: Avkastningen av e-verksmidlene i prosent de fire siste årene Lavere investeringsnivå enn tidligere år Figur 4: Investeringer målt i prosent av driftsinntektene de fire siste årene for Ås kommune. Ås kommune har tidligere hatt et investeringsnivå som har vært høyere enn andre kommuner i Follo og Akershus. Figuren viser at var året med lavest investeringsutgifter i perioden. Dette skyldes dels at investeringene i nytt sykehjem ble gjennomført i 2006 og 2007, og dels vedtatte investeringer som ennå ikke er gjennomført/fullført. Oversikten nedenfor viser at investeringsnivået i var lavere enn både gjennomsnittet av de andre kommunene i Follo og Akershus. Ås kommune 8 prosent Andre Follo-kommuner 12 prosent Gjennomsnitt for Akershus 12 prosent 10

11 2.1.5 Ås kommune har fortsatt høy lånegjeld Figur 5: Utviklingen for kommunens langsiktige lånegjeld ekskl. startlån i prosent av driftsinntektene de fire siste årene. Låneopptaket for 2008 ble gjennomført i begynnelsen av, men inngår i tallet for Lavt netto driftsresultat fører til lav egenfinansiering av investeringer. Kommunen har derfor de siste årene finansiert en stor del av investeringene gjennom lån, noe som har ført til at lånegjelden har økt betydelig. Ås kommune har 918 mill. kroner i lånegjeld. Av lånegjelden er rundt 300 mill kroner knyttet til låneopptak for selvfinansierende prosjekter. Dette er prosjekter hvor kommunens renteutgifter motsvares av inntekter fra tilskudd eller avgifter. Pr var andelen fastrente for lån ekskl. selvfinansierende prosjekter 27 prosent. I henhold til reglement for finansforvaltning, jf k-sak 3/04, skal andelen på fastrente ligge i intervallet prosent. E-verksmidlene bidrar til at Ås kommune har en betydelig arbeidskapital som kan sees opp mot total lånegjeld, jf Oversikten nedenfor viser lånegjeld minus arbeidskapital i prosent av driftsinntektene i. Ås kommune Andre Follo-kommuner Gjennomsnitt for Akershus 72 prosent 56 prosent 47 prosent Tabellen sier noe om den faktiske gjeldsbelastningen til kommunen når det tas hensyn til arbeidskapitalen. Jo lavere tallet er desto bedre vil situasjonen for kommunen være. Ås ligger høyere enn gjennomsnittet både for de andre kommunene i Follo og Akershus, men avstanden har minket noe i som følge av at de andre kommunene har fått høyere gjeldsgrad. 11

12 2.1.6 Ås kommunes utgiftsnivå må reduseres Figur 6: Netto driftsutgifter pr. innbygger i Ås og gjennomsnitt for andre kommuner i Follo og Akershus. Figuren viser at Ås kommune hadde netto driftsutgifter pr. innbygger i som var på samme nivå som gjennomsnittet for de andre kommunene i Follo, men lavere enn for gjennomsnittet i Akershus. Netto driftsutgifter pr innbygger er korrigert for inntekter fra momskompensasjon generert i investeringsregnskapet. Ås kommune ligger om lag 150 kroner høyere enn de andre kommunene i Follo, og om lag kroner lavere enn gjennomsnittet i Akershus. I 2008 lå Ås kommune om lag 100 kroner lavere enn Follo og kroner lavere enn Akershus. Slike beregninger vil alltid være beheftet med en viss usikkerhet. Differansen mellom Ås kommune og gjennomsnittet for Follo er så pass liten at man ut fra tallene verken kan si noe om at netto driftsutgifter pr. innbygger ligger høyere i Ås kommune enn Follo eller at veksten fra 2008 til har vært sterkest i Ås kommune. Ås kommune har et utgiftsnivå som ligger på nivå med de andre kommunene i Follo, men ut fra nivået på skatteinntektene burde kommunen ligge en del under. I var skatteinntektene pr. innbygger i Ås 95,9 prosent av landsgjennomsnittet. Dette er en økning på 1,9 prosentpoeng fra Likevel har Ås kommune betydelig lavere skatteinntekter enn både gjennomsnittet i Follo og gjennomsnittet for Akershus, jf oversikten nedenfor. Ås kommune Andre Follo-kommuner Gjennomsnitt for Akershus 95,9 prosent 110,2 prosent 115,5 prosent I Follo er det to andre kommuner med folketall og skatteinntekter pr. innbygger som har vært om lag på samme nivå som Ås kommune og det er Vestby og Nesodden kommuner. Begge kommunene hadde et utgiftsnivå i som var lavere enn i Ås. I gjennomsnitt lå utgiftsnivået 5,5 prosentpoeng lavere. I tillegg hadde begge kommunene et skatteinntektsnivå pr. innbygger som var høyere. I snitt var dette tallet 4 prosentpoeng høyere. 12

13 Den økonomiske analysen for viser at Ås kommune har fått en redusert gjeldsbelastning, jf. omtale under 2.1.5, og høyere skatteinntekter pr. innbygger enn i Imidlertid har vi fortsatt en gjeldsbelastning godt over gjennomsnittet i Follo og skatteinntekter pr. innbygger som ligger lavere enn gjennomsnittet i Follo. Det må kunne antas at denne situasjonen vil gjelde også de nærmeste årene. Det betyr at skal Ås kommune få et netto driftsresultat på linje med andre kommuner i Follo, må vi ha en del lavere utgiftsnivå enn andre kommuner i Follo i tiden framover. Et positivt netto driftsresultat er viktig for å bygge opp reserver. Skal Ås kommune klare å bygge opp reserver i tilstrekkelig grad må følgende skje: Økonomistyringen må være bedre enn det den har vært i Kommunens utgiftsnivå må trolig reduseres ved kommende rullering av økonomiplan. 2.2 Befolkningsutvikling Befolkningsveksten i Ås var i på 3,2 %, som tilsvarer 523 nye innbyggere. I hadde kommunen en prognose som viste 2,7 % vekst. Tabellen viser befolkningsveksten fra 2004, samt befolkningsprognosen for. Som figuren viser er det et relativt stort avvik mellom prognosen for og befolkningsstatistikken for. Befolkningsveksten i aldersgruppen 1-5 år har vært høyere enn det prognosen for viser. Veksten i denne aldersgruppen har utfordret tjenestekapasiteten knyttet til barnehage. Solbergtunet barnehage som skal stå ferdig i slutten av 2010, vil føre til at kapasiteten nord i kommunen bedres. Kapasiteten i sentralområdet er i øyeblikket bra. Antall elever i skolen har gått noe ned i. Økningen i barnetallet spesielt rundt Solberg skole vil imidlertid være en utfordring i årene framover. Befolkningsveksten i aldersgruppene år viser også et avvik fra prognosen. Prognosen har undervurdert veksten i denne aldersgruppen. Avviket har imidlertidig ikke fått betydning for tjenestekapasiteten i kommunen. SSB Prognose Statistikk Diff ifht. prognose Over Sum befolkning Absolutt vekst Vekst i % 1,0 0,4 2,1 3,0 3,5 2,7 3,2 Tabell 1: Tabellen viser befolkningsveksten fra 2004, samt befolkningsprognosen for. 13

14 2.3 Felles målkart Rapporteringssystemet til kommunen skal vise resultatene av det kommunen leverer og gi et grunnlag for prioritering av ressursbruk. Sentralt er kommunens felles målkart som inneholder de fire fokusområdene Samfunn, Brukere, Økonomi og Medarbeidere. Disse fokusområdene viser hva som er de viktigste områdene for kommunens virksomhet. Under hvert av disse er hovedmålene i gjeldene kommuneplan plassert. De kritiske suksessfaktorene viser hvilke områder kommunen må lykkes med for å nå hovedmålene. Måleindikatorene viser hva som skal måles ved for eksempel spørreundersøkelser og statistikk. Til hver kritisk suksessfaktor defineres et resultatmål som sier noe om hva som er forventede resultat. Resultatmålene er delt inn i kategoriene: Ønsket Godt nok Svakere enn forventet For å nå de resultatmålene som er fastsatt, må det settes i verk tiltak. Dette gjelder særlig på de områdene hvor resultatene er svakere enn forventet. Sentralt i plan- og rapporteringssystemet er spørreundersøkelser. Spørreundersøkelsene er delt i tre kategorier og gjennomføres med foreskjellige intervaller etter kategori: innbyggerundersøkelser; hvert fjerde år brukerundersøkelser; hvert andre år innenfor utvalgte tjenesteområder medarbeiderundersøkelser, ca hvert år Ås kommune benytter et system for spørreundersøkelser utarbeidet av KS. Resultatene fra undersøkelsene rapporteres gjennom tertialrapporter og årsmelding. I tillegg følges resultatene opp via medarbeidersamtaler og oppfølgingsplaner hvor utfordringer, mål og tiltak synliggjøres. Det ble gjennomført en medarbeiderundersøkelse i november/desember Neste undersøkelse gjennomføres våren Det ble gjennomført brukerundersøkelser innenfor følgende tjenesteområder i : Skole Barnehage SFO Hjemmetjenesten Moer sykehjem Psykisk helse Resultatene av undersøkelsene rapporteres i kapittel 4. 14

15 Fokusområder Samfunn Kommuneplanens -Ås kommune har en bærekraftig hovedmål samfunnsutvikling som sikrer Hva vi vil oppnå? livskvalitet. -Ås kommune forvalter arealressurser, eiendommer og teknisk infrastruktur på en bærekraftig måte Kritiske suksessfaktorer (KSF) Hva må vi lykkes med? S1 God fysisk og psykisk helse blant innbyggerne S2 Gode sosiale og fysiske miljøer S3 Bærekraftig forvaltning av arealer og teknisk infrastruktur Måleindikatorer (MI) Hva skal vi måle? S1.1 Levekårsindeks S2.1 Andel barn/unge under 25 år som er medlem i en forening S2.2 Antall utlån av alle medier på biblioteket S2.3 Antall åpne arrangementer i kulturhuset S2.4 Tilfredshet med kommunens nettsider S2.5 Andel nærmiljøtiltak som er gjennomført ihht plan S2.6 Turnover på utleieboliger S3.1 Antall dispensasjoner fra kommuneplanen S3.2 Vannkvalitet i Årungenvassdraget indikert ved siktdyp S3.3 Andel avfall til restavfall S3.4 Energiforbruk pr m2 i kommunale bygg S3.5 Antall miljøsertifiserte virksomheter i Ås Brukere -Barn og unge har et variert oppvekst- og læringsmiljø som gir trygghet og utfordringer Medarbeidere -Kommunen har kompetente medarbeidere og en hensiktsmessig organisasjon -Voksne som har behov for kommunale tjenester har et selvstendig og verdig liv. B1 Tilstrekkelig tjenestetilbud med riktig kvalitet M1 Godt arbeidsmiljø M2 God ledelse M3 Kompetente medarbeidere M4 Organisering av arbeidet M5 Lønns- og arbeidstidsordninger B1.1 Brukertilfredshet M1.1 Medarbeidertilfredshet med tjenestene B1.2 Dekningsgrad for med arbeidsmiljø M1.2 Sykefravær tjenester B1.3 Resultat fra nasjonale prøver B1.4 Antall brukere av de kommunale fritidstilbudene for ungdom B1.5 Saksbehandlingstid/ svartid B1.6 Antall påklagde vedtak som er omgjort av fylkesmannen B1.7 Antall brukere pr korttids/avlastningsplass M2.1 Medarbeidertilfredshet med nærmeste leder M3.1 Medarbeidertilfredshet med kompetanse og læringsmuligheter i jobben M3.2 Andel fagstillinger som er besatt med rett formell kompetanse M4.1 Medarbeidertilfredshet med organisering av oppgaver og arbeid M4.2: Medarbeidertilfredshet med innhold i jobben M 5.1 Medarbeidertilfredshet med systemer og ordninger for lønn og arbeidstid Tabell 2: Felles målkart 15 Økonomi -Kommunen har en økonomi som gir handlefrihet Ø1 Tilfredsstillende netto driftsresultat Ø2 God økonomistyring Ø3 Effektiv tjenesteproduksjon Ø4 God forvaltning av aktiva Ø1.1 Netto driftsresultat Ø2.1 Avvik i forhold til budsjett Ø2.2 Stabilitet i øk. rammer Ø3.1 Netto driftsutgifter pr innbygger Ø4.1 Vedlikeholds-/rehabil iteringsmidler ifht bygningsmasse, veganlegg m.m. Ø4.2 God forvaltning av aktiva

16 3 FOKUSOMRÅDE SAMFUNN Kommunestyret har gjennom kommuneplanen definert 2 hovedmål under dette fokusområdet: Ås kommune har en bærekraftig samfunnsutvikling som sikrer livskvalitet. Ås kommune forvalter arealressurser, eiendommer og teknisk infrastruktur på en bærekraftig måte På de områdene kommunen har oppnådd et resultat dårligere enn forventet kommenteres dette under tabellen. Hva vi må lykkes med (Kritiske suksessfaktorer) S1 God fysisk og psykisk helse blant innbyggerne Hva vi skal måle Hvordan vi måler (Måleindikatorer) (Målemetoder) S1.1 Levekårsindeks1 S2 Gode sosiale og fysiske miljøer S3 Bærekraftig forvaltning av arealer og teknisk infrastruktur generasjoner Resultatmål Rapport Ønsket Godt nok Registrering ved SSB 3,4 3,5 - S2.1 Andel barn/unge under 25 år som er medlem i en forening. S2.2 Antall utlån av alle medier fra folkebibliotek per innbygger S2.3 Antall åpne arrangementer i kulturhuset S2.4 Tilfredshet med kommunens nettsider S2.5 Andel nærmiljøtiltak som er gjennomført ihht plan S2.6 Turnover på utleieboliger S3.1 Antall dispensasjoner fra kommuneplanen Registrering ved kommunen 71% 70% 62% Registrering ved KOSTRA 5,6 pr innbygger 5,5 pr innbygger 5,1 pr innbygger Registrering ved kommunen 25 arrangementer 20 arrangementer 35 arrangementer Registrering ved Norge.no 6 stjerner 4 stjerner 5 stjerner Registrering ved kommunen 100% 80% 100% Registrering ved kommunen Registrering ved kommunen dispensasjoner 10 dispensasjoner 0 dispensasjoner S3.2 Vannkvalitet i Årungenvassdrage t indikert ved siktedyp meter Registrering ved kommunen 2 meter 1,5 meter 1,0 meter S3.3 Andel avfall til restavfall Registrering ved Follo ReN 45% 50% 43% 180 Kwh/m2 190 Kwh/m2 184 Kwh/m2 1 kommunal virksomhet 1 kommunal virksomhet 1 kommunal virksomhet og 5 eksterne S3.4 Energiforbruk Registrering ved kommunen pr m2 i kom. bygg S3.5 Antall Registrering ved miljøsertifiserte kommunen virksomheter i Ås Tabell 3: Målkart for fokusområdet Samfunn 1 Levekårsindeks Indeks for levekårproblem blir ikke lenger publisert. Fra og med har SSB avgjort å ikke lenger publisera indeks for levekårproblem. Årsaken er at indeksen har metodiske svakheter. 16

17 Til grunn for tallene er en befolkning på 5538 barn/unge 0-25 år. Av disse var 3404 medlemmer i en forening, noe som utgjør 62 %. Dette er noe mindre enn ønsket. Antall utlån av alle medier fra folkebiblioteket per innbygger er 5,1 mot 5,2 i Kommunen ligger høyere enn gjennomsnittet i Akershus (4,4), men lavere enn snittet i landet (5,2). Det er usikkert hva årsakene til nedgangen er. Siktedypet er fortsatt dårligere enn ønsket. Andre indikatorer tyder på at vannkvaliteten er under bedring. 3.1 God fysisk og psykisk helse blant innbyggerne Folkehelse Tiltak i Handlingsprogram Legge til rette for og initiere samarbeidsprosjekter mellom kommunen og lag, foreninger og arbeidsliv som kan bidra til å bedre innbyggernes fysiske og psykiske helse. Rapport Det er etablert en tverretatlig folkehelsegruppe som har ansvar for å: Være en kompetanse- og nettverksgruppe som skal bidra til å sette folkehelse på dagsorden i kommunens virksomheter. Legge til rette for og initiere samarbeidsprosjekter mellom kommunen og lag, foreninger og næringsliv som kan bidra til å bedre innbyggernes fysiske og psykiske helse. Disponere kr pr år som skal fordeles til helsefremmende prosjekter som lag, foreninger eller næringsliv ønsker å samarbeide med kommunen om. Folkehelsegruppa har gjennomført 2 prosjekter i : 1. Etablere Aktiv på dagtid i Ås. Prosjektet er ferdigstilt og Aktiv på dagtid er etablert. Kommunen har i handlingsprogram satt som mål om minimum 40 deltakere i Aktiv på dagtid i Ås. Tilbudet finansieres av kommunen, NAV Ås og idrettsrådet via idrettslagene i form av instruktører, lokaler etc. 2. Gjennomføre en Freskuke for alle innbyggere og ansatte i Ås kommune. Uka ble gjennomført med i alt 34 ulike aktiviteter og kurs, hvor helse og fysisk aktivitet var tema. Kommunen har som mål å gjennomføre en slik uke hvert år. Mer informasjon om uken finnes også på 17

18 Friluftsliv, nærmiljø og idrett Tiltak i Handlingsprogram Merke turveier i samarbeid med velforeninger Gjennomføre kortsiktige og langsiktige tiltak som kan bidra til sikrere skolevei. Rapport Skiforeningen merker og rydder turstier og løypetraseer ihht avtale. Søke muligheter for realisering av treningshall i samarbeid med Ås Fotball/Ås Idrettslag. Søke muligheter for realisering av nytt garderobehus ved Nordby Idrettsplass i samarbeid med Nordby Idrettslag. Bygd nytt fortau i krysset Moerveien/Skoleveien. Kr i tilskuddsmidler fra Staten. Det er etablert fartsdempere på enkelte veier. Det har ikke vært budsjettmidler til større tiltak. Tre skoler har fått tildelt Følgesvenn-midler i for å bedre trafikksikkerheten på elevenes skolevei. Dcet arbeides med trafikksikring rundt Sjøskogen skole og Vinterbrosenteret. Detaljprosjektering av hallen pågår Ikke fullfinansiert 3.2 Gode sosiale og fysiske miljøer Kulturliv Tiltak i Handlingsprogram Legge forholdende til rette slik at det blir enkelt for lag og foreninger å bidra med frivillig innsats. Søke muligheter som gjør at kulturhuset fortsatt kan være åpent. Rapport Kulturskolen har bidratt til etableringen av et nytt samarbeidsorgan for kulturlivet i Ås: Ås kulturforum Skolene leies i stor grad ut til foreninger og lag om ettermiddagene og på kveldstid. Noen skoler har så stor pågang at skolene ikke greier å imøtekomme behovet. Etablert avtale med Ås Fotball om vintervedlikehold av kunstgressbanen på Ås stadion. Avtale med Ås Fotball om detaljprosjektering av ny treningshall ved Ås stadion. Biblioteket har holdt åpnet som vanlig i hele Øke samarbeidet med UMB og studentsamfunnet om kulturaktiviteter. Det har ikke vært samarbeid med UMB og studentsamfunnet om konkrete Kulturaktiviteter i. Utvikle frivilligsentralen til en nærmiljøsentral og vurdere muligheten for å lokalisere frivillighetssentralen i kulturhuset. Frivilligsentralen samarbeider med lag og foreninger om mange nærmiljøtiltak. Eksempler på prosjekter i er: Aktiv på dagtid et samarbeid med nav, idrettslaget og Ås kommune. Pc-opplæring på eldresenteret et samarbeid med elever fra IB-linjen på Ås vdg skole Strikking inn i skolene et samarbeid med Ås bygdekvinnelag Dyreassistert terapi et samarbeid med Sanitetsforeningen i Ås Natteravnene i Ås og Nordby et samarbeid med foreldre i Ås Bakegrupper et samarbeid med kvinnegruppa i Lions og enkeltfrivillige i Ås Sorggrupper et samarbeid med Sorg og omsorg i Follo I forbindelse med igangsatt prosjekt om kulturhuset blir mulighetene for lokalisering av frivilligsentralen vurdert. 18

19 Ås Gj.snitt Follo Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Ad notam: Utgifter for årene 2006, 2007 og 2008 er oppjustert til kostnadsnivå for Folkebibliotek - KOSTRA-tall Gj.snitt Akershus 246 Kommentarer KOSTRA-tall Budsjettene til biblioteket har blitt strammere de siste årene og antall innbyggere i Ås har økt. Gj.snitt Kultur - KOSTRA-tall Ås Follo År Andre kulturaktiviteter Netto driftsutgifter til museer per innbygger. Enhet: kroner Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger. Enhet: kroner Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger (funksjon 385 og 386). Enhet: kroner Ad notam: Utgifter for årene 2006, 2007 og 2008 er oppjustert til kostnadsnivå for Gj.snitt Akershus Kommentarer KOSTRA-tall Avvikene skyldes endringer i hvorledes ting blir postert. Medvirkning og dialog Tiltak i Handlingsprogram Styrke dialogen og samarbeidet mellom kommunens politikere og administrasjon, innbyggere og frivillige organisasjoner, næringsliv og UMB i utviklingen av lokalsamfunnet, gjennom aktiv bruk av folkemøter og andre arenaer hvor disse aktørene kan møtes. Styrke dialogen med brukerne, foresatte og pårørende i utviklingen av kommunens tjenester, bl.a. gjennom bruk av brukerundersøkelser Ta i bruk demokratiportalen for å øke tilgjengeligheten til beslutninger og saksgrunnlag Etablere rutiner for håndtering og gjenfinning av alle typer henvendelser til kommunen. Rapport I forbindelse med oppstart av arbeidet med kommuneplanen ble det arrangert folkemøte i Ås sentralområdet og i Nordby. I forbindelse med arbeidet med klima- og energiplanen ble det arrangert et folkemøte i Ås sentrum. Følgende brukerundersøkelser ble gjennomført i : Brukerundersøkelsen for foreldre/foresatte i barnehagen Brukerundersøkelsen for foreldre/foresatte i SFO Brukerundersøkelsen for brukere av hjemmetjenesten (egen på demens) Brukerundersøkelsene for beboere og pårørende ved Moer sykehjem Brukerundersøkelsen for brukere av tjenester fra enhet for psykisk helse I tillegg gjennomføres egne brukerundersøkelser på skolene i regi av utdanningsdirektoratet. Resultatene av undersøkelsene er presentert under de respektive tjenesteområdene. Sakspapirer, protokoller og postlister publiseres fortløpende på Internett. Demokratiportalen er foreløpig ikke tatt i bruk på grunn av oppstartsproblemer. Flere rutiner er på plass, men det er ikke avklart hvilke program som skal benyttes på servicetorget til gjenkjenning av henvendelser. 19

20 Medvirkning og dialog Tiltak i Handlingsprogram Utarbeide en informasjonsstrategi. Ta kontakt med UMB med sikte på å få til årlige strategimøter mellom formannskapet og styret ved UMB (jfr kommunestyrets vedtak ) Rapport Plan for overordnet informasjonsstrategi er ferdig utarbeidet og blir behandlet politisk i 1. tertial Første strategimøte vil bli arrangert i mars Servicetorget Tiltak i Handlingsprogram Utvikle kommunens nettside i samsvar med kvalitetskriteriene til Norge.no Tilby elektroniske tjenester til innbyggerne og næringslivet gjennom henholdsvis Minside og Altinn (internettportal for elektronisk dialog mellom næringsdrivende og det offentlige.) Tilby autentisering ved hjelp av Min Id. Rapport Ny nettside ble tatt i bruk i juni. Denne har oppbygging i følge LOS strukturen, noe som medfører at oppbyggingen er i forhold til tjenester til innbyggerne og ikke i forhold til kommunens administrative organisering. Det er videre lagt stor vekt på kvalitetskriteriene som Norge.no setter til internettsider. I årets test fra Norge.no oppnådde nettsiden 5 av 6 stjerner. Det vil også i 2010 være et mål å forbedre kommunens nettside. Dette arbeidet har blitt forsinket pga. de statlige løsningene innenfor sikkerhet. Disse vil komme nå når ny løsning for MinID har blitt lansert. Dette arbeidet gjør Ås kommune sammen med de andre Follo kommunene. Ikke påbegynt Arbeidsliv og næringsliv Tiltak i Handlingsprogram Bidra i oppfølgingen av strategisk næringsplan for Follo Utarbeide en næringspolitisk handlingsplan for Ås Rapport Arbeidet med iverksetting av strategisk næringsplan for Follo har kommet godt i gang. Et viktig oppfølgingstiltak er å arrangere Follokonferansen som er en årlig møteplass for kunnskapsmiljøene, næringslivet og beslutningstakerne i Follokommunene. Både politikere og administrasjon fra Ås var representert på årets konferanse. Arbeidet med en næringspolitisk handlingsplan integreres i kommuneplan Sikre nødvendige utviklingsmuligheter for UMB, NVH og VI og stimulere til vekst og etablering av nye næringer med tilknytning til forsknings- og universitetsmiljøet. Statsbygg presenterte forslag til utviklingsplan for lokalisering av Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet på møte i formannskapet Denne planen viser alternative lokaliseringer. Planen skal ligge til grunn for Statsbyggs arbeid med en reguleringsplan for lokalisering av Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet. Styrke Ås sentrum som et bolig-, nærings-, service- og kultursenter, samt sikre de grønne områdene i sentrum. Fullføre arbeidet med en kommunedelplan for Vinterbroområdet, samt følge opp denne. Plan for utearealene i Ås sentrum ble behandlet i. De deler av planen som ikke krever reguleringsendringer prioriteres. Brannstasjonstomta er ferdig regulert Ny regulering av sentrum nord vedtatt. Rammetillatelse for utbygging av del av området godkjent. Siste byggetrinn i E-verkshagen er igangsatt. I forbindelse med innsigelsene som ble fremmet til kommunedelplan for Vinterbro er det gjennomført meklingsmøte. Meklingen førte ikke fram. Planforslaget omarbeides for å forsøke og imøtekomme innsigelsene. 20