Oppvekst og utdanning. Kvalitetsmelding. Grunnskolen i Trondheim Læring i fellesskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppvekst og utdanning. Kvalitetsmelding. Grunnskolen i Trondheim 2008-2009. Læring i fellesskap"

Transkript

1 Oppvekst og utdanning Kvalitetsmelding Grunnskolen i Trondheim Læring i fellesskap

2 Forord I mangfoldet av kommunale tjenester har grunnskolen en helt spesiell plass. Den favner alle barn i en svært avgjørende periode av livet. Kommuneplanen for Trondheim fastslår at barn, ungdom og studenter er byens viktigste ressurs, og dette er et bærende perspektiv i plandokumenter, bystyrets prioriteringer og føringer i løpende vedtak. St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen presiserer at hovedoppgaven framover er å tilrettelegge et godt læringsmiljø og øke læringsutbyttet for elevene. Det er en stor oppgave å møte det enkelte barn og gi en skolegang som stimulerer til lærelyst og gir faglige utfordringer tilpasset forutsetninger og muligheter. Barn skal oppleve skole og skolefritidsordning som sentrale arenaer der de møter engasjerte voksne som lærere og veiledere på veien til et godt voksenliv. Trondheim kommune har valgt Læring i fellesskap som hovedstrategi for å sikre og utvikle kvalitet i læring og utvikling for barn og unge. Trondheim kommune gir opplæring ved 35 barneskoler, 12 ungdomsskoler, 6 kombinerte skoler, samt en kulturskole. Alle skoler med barnetrinn har skolefritidsordning, mens seks skoler har mottak for nyankomne minoritetsspråklige elever. Skolene er i stadig utvikling, og det brukes store ressurser på kvalitetsheving av det pedagogiske miljøet gjennom etter- og videreutdanning av lærere og rehabilitering og nybygging av skoler. Etter opplæringslovens 13-1 har Trondheim kommune plikt til å sørge for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp. Ansvarsomfanget defineres i opplæringslovens Denne paragrafen ble 19. juni 2009 endret slik at det nå presiseres at det årlig skal utarbeides en rapport om tilstanden i grunnopplæringen. Rådmannen har siden 2002 årlig rapportert funn fra ulike undersøkelser på skoleområdet til bystyret. Kvalitetsmelding for grunnskolen 2008/2009 følger opp denne tradisjonen, samtidig som den svarer på det endrede kravet i opplæringsloven. Meldingen utvikles stadig og innfrir en rekke av de etterspurte punktene fra fjorårets behandling av Kvalitetsmeldingen. Meldingen oppsummerer tilstanden i den offentlige grunnskolen i Trondheim og gir skoleeier dokumentasjon som er en del av grunnlaget for å vurdere om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylte. Sammenholdt med blant annet økonomiplanen legger meldingen føringer i forhold til videre oppfølging av resultatene. Meldingen gir også et generelt bilde av tilstanden i trondheimsskolen som informasjon til elever, foresatte og ansatte. Trondheim 23. november 2009 Jorid Midtlyng Kommunaldirektør for oppvekst og utdanning

3 Innholdsfortegnelse Innledning 5 Norsk skole i et internasjonalt perspektiv 5 Om kvalitetsmeldingen 6 Strukturkvalitet 7 Nøkkeltall 7 Sammenligning med ASSS-kommunene 8 Skolebygg 10 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 11 Skolefritidsordningen 12 Trondheim kommunale kulturskole (TKK) 13 Spesialpedagogisk tilrettelegging 13 Minoritetsspråklige elever i Trondheim 14 Skolering av lærere 14 Prosesskvalitet 16 Elevundersøkelsen 16 Trivsel 16 Elevdemokrati 17 Fysisk læringsmiljø 17 Arbeidsmiljø 18 Mobbing 19 Urettferdig behandling/diskriminering 20 Motivasjon 21 Faglig veiledning 22 Medbestemmelse 22 Karriereveiledning 22 Forebygging av frafall 23 Fullføring av videregående utdanning 23 Fravær 23 Hvordan Trondheim kommune har snudd en økende forekomst av mobbing 23 Systemarbeid 23 Kompetanseheving 24 Fokus 24 Videre arbeid for å redusere mobbing 25 Utviklingsarbeid og prosjekter skoleåret 2008/09 25 Bedre vurderingspraksis 25 Resultatkvalitet 26 Kartleggingsprøver våren Nasjonale prøver høsten Deltakelse 28 Engelsk lesing på 5. trinn 28 Norsk lesing på 5. trinn 29 Regning på 5. trinn 30 Engelsk lesing på 8. trinn 31 Norsk lesing på 8. trinn 33 Regning på 8. trinn 34 Nasjonale prøver på 8. trinn tilbakeført til avgiverskole 35 Grunnskolepoeng, standpunkt- og eksamenskarakterer 37 Grunnskolepoeng 37 Standpunktkarakterer 38 Eksamenskarakterer 38 Oppsummering 40 3

4 4

5 Innledning Trondheimsskolen som helhet preges på de fleste områder av stabilitet og relativt små variasjoner over tid. Når man sammenligner resultatene i Trondheim over tid, blir dette særlig tydelig. Det positive med stabilitet er at det skaper forutsigbarhet i planleggingen, men stabilitet kan også være et uttrykk for at nødvendige endringer ikke går så raskt som vi ønsker. Skoler som arbeider målrettet med læringsmiljøet, oppnår i de fleste tilfeller bedre læringsresultater. Samtidig ser vi at det å bedre gjennomsnittsresultatet for Trondheim slik at det monner, krever langsiktig og omfattende innsats. Reformen Kunnskapsløftet (KL06) er en struktur- og en læreplanreform. Den ble innført høsten 2006 på trinn og for Vg1, og er fra og med høsten 2008 innført for alle trinn. Mål og prinsipper for grunnopplæringen er nedfelt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), som er gjennomgående for grunnskolen og videregående opplæring. Læreplanene for fag har mål for elevenes kompetanse etter hovedtrinnene. Det er innført nye læreplaner i alle fag, og det er laget ny fag- og timetallsfordeling med kompetansemål for 2., 4., 7. og 10. trinn. Norsk skole i et internasjonalt perspektiv Norge deltar i flere internasjonale undersøkelser, og resultatene fra to av disse ble lagt fram i løpet av skoleåret : Trends in International Mathematics and Science Study (TIMMS 2007) og Teaching And Learning International Survey (TALIS 2008). I 2008 ble resultat fra TIMMS 2007 om elevenes læringsutbytte i matematikk og naturfag på 4. og 8. trinn, lagt fram. For første gang viser en internasjonal undersøkelse klare forbedringer i norske elevers faglige prestasjoner. Det er klar framgang i både matematikk- og naturfagsprestasjoner på 4. trinn. I tillegg er det klar fremgang i matematikkprestasjoner på 8. trinn. Samtidig må det understrekes at forbedringen skjer fra et forholdsvis lavt nivå i internasjonal sammenheng, og at Norge har få elever på de høyeste nivåene. Videre viser undersøkelsen svake kunnskaper på enkelte områder innenfor matematikkfaget og svake kunnskaper i fysikk på begge trinn. Det drives utstrakt individualisert undervisning og lite oppfølging og tilbakemelding på elevenes leksearbeid. Mange lærere i matematikk og naturfag har lav faglig kompetanse. Når det gjelder oppfølging av leksearbeid og lærerkompetanse har det likevel skjedd en bedring fra Det understrekes at de norske elevene som deltok hadde fulgt læreplanen L97 fram til sommeren 2006, da LK06 ble innført. Matematikkoppgavene i TIMSS 2007 var bedre tilpasset norske læreplaner enn naturfagsoppgavene, og oppgavene i begge fagene var bedre tilpasset den norske læreplanen på fjerde trinn enn oppgavene på åttende trinn. TALIS 2008 er den første undersøkelsen som sammenligner undervisning og læring i ulike land, og som gir en grunnleggende innsikt i viktige forutsetninger for kvalitet i skolen. Sentrale funn om skoleledelse i TALIS 2008 oppsummeres slik 1 : Lærere mener at samarbeidsklimaet mellom elever og lærere er bedre i Norge enn i noe annet TALIS-land Skoleledere på mer enn hver tredje skole internasjonalt sier at undervisningen på skolen blir hemmet av mangelen på kvalifiserte lærere. I Norge er andelen 30 prosent. Lærere har stort behov for profesjonell utvikling og tilbakemeldinger fra egen skoleledelse. Samtidig er norske lærere i særklasse når det gjelder trivsel og tiltro til at de bidrar til elevenes læring med sin undervisning. Skoleledelsen er overveiende av administrativ karakter, og norske skoleledere gir lærere mindre vurdering eller konkret tilbakemelding på deres pedagogiske arbeid enn gjennomsnittet i TALISlandene. 1 5

6 Flertallet av norske lærere mener at vurdering av lærere har liten innvirkning på måten det undervises på. Dårlig utført arbeid synes å bli tolerert i Norge i høyere grad enn i andre land, og en kvalitetsog evalueringskultur med det formål å forbedre resultater er svakere utviklet i Norge. Om kvalitetsmeldingen Mens de fleste årsmeldinger oppsummerer tilstanden innenfor et kalenderår, oppsummerer Kvalitetsmelding for grunnskolen 2008/2009 tilstanden i den offentlige grunnskolen i Trondheim for skoleåret Det betyr at det i enkelte tilfeller vil være slik at man har data som er nyere enn det som framgår av meldingen. Eksempler i så måte er GSI og nasjonale prøver. Meldingen følger opp endringen i opplæringslovens Ansvarsomfang fra 19. juni i år:... Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Samtidig følger meldingen også opp bystyrets vedtak i sak 0194/02 der Rådmannen bes om årlig å rapportere funn fra ulike undersøkelser på skoleområdet. Meldingen bygger på data fra GSI, Kostra, PAS (Prøveadministrasjonssystem), samt ulike undersøkelser vedtatt i Plan for skolevurdering i trondheimsskolen. Meldingen er organisert i tre hoveddeler: Strukturkvalitet, Prosesskvalitet og Resultatkvalitet og gir et bredt grunnlag for diskusjoner om utfordringer for skolen og behandlingen av budsjett og økonomiplan. 6

7 Strukturkvalitet Strukturkvalitet beskriver virksomhetenes ytre forutsetninger, som organisasjon og ressurser forstått i bred forstand. Strukturkvalitet vurderes ved hjelp av styringsdata fra blant annet GSI og KOSTRA, samt ved at data fra Trondheim kommune sammenlignes med data fra ASSS-kommunene 2. Nøkkeltall Nøkkeltallene gir bakgrunnsinformasjon om hvordan ressurstilførselen til skolene gir seg utslag i strukturer som legger til rette for læring. Tallene tar utgangspunkt i GSI-rapporteringen som gjøres 1. oktober det aktuelle skoleåret. Tallene som brukes i Kvalitetsmeldingen ble rapportert høsten Tabell 1: Utviklingen i nøkkeltall for den offentlige grunnskolen i Trondheim Antall elever Antall skoler Antall lærere Sum årsverk undervisning Årsverk undervisningspersonale til annet enn undervisning Antall lærere med kontaktlærerfunksjon Lærertetthet (gruppestørrelse 1) 16,5 16,0 16,2 15,4 15,0 Lærertetthet i ordinær undervisning (gruppestørrelse 2) 19,2 19,3 18,9 18,1 18,0 Nøkkeltallene viser at antallet elever i den kommunale grunnskolen har gått ytterligere ned i Samtidig har antall lærere og sum årsverk for undervisningspersonale økt med i underkant av fire prosent i den samme perioden. Økningen i antall årsverk for undervisningspersonale disponert til annet enn undervisning har fortsatt og 97 årsverk undervisningspersonale disponeres til annet enn undervisning. Figur 1: Utviklingen i Lærertetthet på trinn (Kilde: GSI) 18,0 17,0 16,0 15,0 14,0 13,0 12, trinn 16,1 15,8 14,6 13,5 14, trinn 16,1 15,7 15,7 15,2 15, trinn 16,4 15,8 16,0 14,8 14, trinn 16,9 16,0 17,1 16,6 15,2 I alt 16,4 15,8 16,2 15,3 15,0 2 ASSS = Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner; består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. 7

8 Både Lærertetthet og Lærertetthet i ordinær undervisning har forbedret seg i Begge indikatorene er beregnet med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Indikatoren Lærertetthet inkluderer timer til spesialundervisning, og andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter, mens indikatoren Lærertetthet i ordinær undervisning ikke inkluderer timer til spesialundervisning eller andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Forbedringen i lærertetthet i skyldes styrkingen på ungdomstrinnet. Samtidig har lærertettheten blitt dårligere på 1. trinn, noe som gir grunn til bekymring med tanke på den styrkingen det legges opp til gjennom satsingen på trinn. Ved behandlingen av Ot.prp.nr.67 ( ) ble de tidligere reglene om klassedeling i opplæringsloven opphevet. Klassedelingstallet i den gamle loven (18 elever på 1. trinn, 28 på trinn og 30 på trinn) skulle imidlertid fortsatt ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsen om klassedelingstallet er opphevet. På makronivå tildeles ressursene til trondheimsskolen ut fra disse reglene. De gamle klassedelingstallene gjenspeiles ikke i prioriteringen av trinn. Lærertettheten på 1. trinn er ikke så lav som en ressurstildeling tilsvarende et delingstall på 18 elever skulle tilsi. Samtidig er lærertettheten den samme på ungdomstrinnet som på trinn. Dette skyldes delvis lokale prioriteringer ved den enkelte skole, og delvis at fordelingsmodellen de siste årene har prioritert ungdomstrinnet. Rådmannen har ønsket å kartlegge hvorvidt fordelingen mellom trinnene kan forstås ut fra at spesialundervisning er med i Lærertetthet. I Lærertetthet i ordinær undervisning er spesialundervisning holdt utenfor, men det har er ikke mulig å få brakt på det rene hvordan denne gruppestørrelsen varierer på trinn. Dette skyldes måten dette rapporteres i GSI 3. Formannskapssaken om Nye befolkningsprognoser for Trondheimsregionen september 2009 viser at Trondheim kommune må forberede seg på en høyere befolkningsvekst enn tidligere antatt. Dette vil innebære en økning i antallet barn i skolepliktig alder. Det knytter seg imidlertid en viss usikkerhet til hvordan denne veksten vil fordele seg mellom offentlige og private skoler. Tabell 2: Andelen barn i private grunnskoler i Trondheim (Kilde: GSI) Antall elever i grunnskolealder i Trondheim kommune (Tall fra folkeregisteret per 1.1.) Antall elever i private grunnskoler Andel elever i private grunnskoler i prosent av antall elever i grunnskolealder 2,7 3,3 4,0 4,3 4,6 Andelen barn i private grunnskoler i Trondheim har økt de siste årene. Vi nærmer oss nå en situasjon der 5 prosent av barna i grunnskolealder går i private skoler. Denne utviklingen gir Trondheim kommune utfordringer, da andelen varierer mellom ulike opptaksområder og fordi antallet varierer fra år til år innenfor de enkelte opptaksområdene. Denne uforutsigbarheten gjør det utfordrende å utforme en hensiktsmessig skolestruktur. Sammenligning med ASSS-kommunene Hovedfokus for arbeidet i ASSS-nettverket er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata. Analysene bygger på kommuneregnskapene, Kostra-tall og ulike spørreundersøkelser (brukere og medarbeidere). ASSS-nettverket har over tid arbeidet med å utvikle tjenesteprofiler for de ulike medlemskommunene, og sammenlignet med fjorårets kvalitetsmelding er det derfor en viss endring i utvalget av indikatorer. 3 Omfanget og fordeling av ressursene i skolen registreres i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Denne databasen innholder grunnlagstall for å beregne Lærertetthet (Samlet elevtimetall på trinn fordelt på årstimer til undervisning (unntatt morsmålsundervisning og finsk) på hvert trinn) på alle trinn. Lærertetthet i ordinær undervisning (Som Lærertetthet, men det er gjort fradrag for spesialundervisning og særskilt norsk) kan beregnes for hele grunnskolen, men ikke på hvert enkelt trinn. Årsaken er at det ikke finnes grunnlagstall for omfanget (timetallet) av spesialundervisning på det enkelte trinn. Registreringen gjøres samlet for de elevene som har enkeltvedtak. 8

9 Tabell 3: Status for grunnskolen sammenligning av indikatorer mellom Trondheim kommune og ASSS (Kilde: ASSS) Trondheim ASSS Utgiftsbehov 0,8694 0,9141 Netto driftsutgifter konsern, på KOSTRA-funksjon pr.elev Kr Kr Gjennomsnittlig gruppestørrelse (alle undervisningstimer) 14,5 14,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse (alle undervisningstimer) 14,3 14,0 Andel elever med spesialundervisning 4,7% 5,9% Årstimer pr. elev til spesialundervisning 118 t/år 120 t/år Sykefravær -07 8,4% 7,2% Sykefravær -08 8,4% 4 7,3% 4 I tjenesteprofilene til de ulike kommunene framstilles disse resultatene grafisk. Høy score (høye søyler) betyr for de fleste ASSS-indikatorene høy ressursbruk eller gode resultater. Her har en imidlertid noen unntak. Høy søyle for sykefravær betyr høyt fravær, og er således lite ønskelig. Når det gjelder indikatorene for gjennomsnittlig gruppestørrelse betyr høye søyler store grupper, og altså lav ressursbruk. Figur 2: Status for grunnskolen sammenligning av indikatorer mellom Trondheim kommune og ASSS (Kilde: ASSS) Behov Utg. per elev Gr.st Gr.st. 1-4 Andel spes.underv Årstimer spes. Sykefravær - Sykefravær - underv Trondheim Snitt nettverk Høyest nettverk Behovsindikatorene (Behov) er beregnet ut fra kriterier i inntektssystemet, og for grunnskole er andel innbyggere 6-15 den viktigste (vektet med 85%). Resten er sammensatt av kriterier knyttet til reisetider, spredd bebyggelse etc. altså kriterier som sier noe om mulighetene for stordriftsfordeler. Indikatoren sier noe om størrelsen på det totale utgiftsbehovet til skole i forhold til andre tjenesteområder. Behovsindikatoren og indikatoren for driftsutgift per elev (Utg. per elev) er ikke direkte sammenlignbar. For eksempel gir stor andel av befolkningen i skolepliktig alder høy behovsindeks, mens indikator for driftsutgifter er beregnet per elev. En kan altså ikke si at lav behovsindikator og høy indikator for driftsutgifter betyr en forholdsvis høy prioritering av skole, og omvendt. I Trondheim kommune ligger utgifter per elev 4% under snitt ASSS. Utgiftsveksten fra i fjor har vært nær snittet i ASSS (6,6% mot 7,2%). Gjennomsnittlig gruppestørrelse ligger på snittet i nettverket for grunnskolen sett under ett, og 2% over snittet for småskolen (1.-4.). Dermed har Trondheim kommune generell lærertetthet som snitt ASSS. For småskolen (1.-4.), har en relativt litt større grupper og lavere lærertetthet enn snittet. Andel spesialundervisningselever ligger 20% under snittet for nettverket, og er fremdeles lavest i nettverket. Kommunen har imidlertid økt andelen fra 3,7% i 2006 til 4,7% i Årstimer per elev som får spesialundervisning ligger 2% under snittet, og har gått noe ned de siste 4 I ASSS-rapporten for 2008 er sykefraværet i Trondheim kommune oppgitt å være 8,8 %. Dette er feil jf https:// intranett.trondheim.kommune.no/content.ap?thisid= &language=0. 9

10 årene. Andel årstimer totalt til spesialundervisning har økt noe de siste årene, men er blant de laveste i nettverket. Trondheim kommune har, i likhet med mange andre kommuner, en målsetting om å redusere antall spesialundervisningselever gjennom en satsing på tilpasset opplæring. En forklaring på økningen antas å være behovet for en justering av et omfang som kan ha kommet for lavt. Justeringen kom etter fylkesmannens tilsyn i Det er verken i Trondheim eller i de øvrige ASSS-kommunene gjort målinger som gir god kunnskap om effekten av spesialundervisningen. På samme måten som de andre ASSS-kommunene, oppfordres også Trondheim til å settes fokus på læringsutbytte av spesialundervisningen sett i sammenheng med utbytte av den ordinære undervisningen. Sykefraværet ligger 15% over snittet, og er høyest i nettverket. Sammenlignet med gjennomsnittet av ASSS-kommunene er dette en svak bedring, men Trondheim har fremdeles en utfordring her. Tabell 4: Utviklingen i sykefravær for ansatte i skolen 1.kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal Totalt ,8% 8,9% 6,3% 8,5% 8,4% ,4% 8,2% 7,6% 8,6% 8,8% ,8% 7,2% 6,8% 8,9% 8,4% ,3% 8,3% 6,7% 9,1% 8,4% ,7% 7,8% Tabellen viser hvordan sykefraværet har variert de siste årene. Det ble i fjorårets melding beskrevet et betydelig sykefravær i juli, men i år synes dette fraværet å nærme seg det som er normalt for resten av året. Det er igangsatt prosjekter for å redusere sykefraværet, med målrettet innsats mot enheter med de største utfordringene. Man kan derfor anta at sykefraværet for 2009 vil reduseres. Skolebygg Skolebygget er en viktig del av strukturkvaliteten. Som tidligere år har Trondheim kommune satset store midler på rehabilitering og nybygg. Rådmannen la høsten 2009 fram et forslag til framtidig skolestruktur for grunnskolen (arkivsaksnr: 08/36412). I denne saken belyser rådmannen blant annet nye beregninger av befolkningsgrunnlaget i Trondheim, hvilke utfordringer skolen står overfor i forhold til driftsutgifter på bygg og viktigheten av å skjerme og sikre lærertettheten og dermed kvaliteten på skole. undervisningen. Jo mer av de økonomiske ressursene som bindes opp i kapitalkostnader og driftsutgifter på bygg og administrasjon, jo mindre blir det til skolens kjernevirksomhet. Nye Nardo skole og barnehage ble offisielt åpnet av statsråd Trond Giske våren Skolen er etablert med godt nærmiljøanlegg og lokaler som er lagt til rette for Trondheim kommunale kulturskole. Nye Rosenborg ungdomsskole er innflyttingsklar i januar 2010, nedre bygg på Flatåsen skole er ferdig rehabilitert våren 2010, mens nye Ranheim skole er under bygging og tas i bruk fra skolestart høsten Det er vedtatt reguleringsplan for nye Spongdal. Skolebyggene i Trondheim har i dag en kapasitet som dekker behovet, med en kapasitetsutnyttelse på prosent. Utnyttelsen er størst på ungdomstrinnet. 10

11 Rapporter tyder på at de forskriftsmessige krav til ventilasjon og miljø stort sett er ivaretatt ut fra forutsetningene som lå til grunn da skolene ble bygd. Trondheim kommune har ca 20 skoler med byggeår som ikke er rehabiliterte, og der den tekniske infrastrukturen nå er mellom år. Skolebyggene gjennomgår for tiden en omfattende branndokumentasjon med hensyn til både personsikkerhet og verdibevaring. Trangboddhet, garderobefunksjoner og toalettforhold er de største utfordringene som løftes fram i blant annet elevundersøkelsene når det gjelder miljø. Gjennom forprosjektering ved rehabilitering og ved skolestart for funksjonshemmede elever blir det synliggjort omfattende mangler med hensyn til tilgjengelighet, garderobe- og toalettforhold og oppstillingsplasser for tekniske hjelpemidler. Samlebevilgningen til investeringstiltak i de ordinære budsjettene og regjeringens tiltakspakke har gitt mulighet for å oppgradere flere skolebygg og uteområder. Dette er mindre prosjekter som går parallelt med de tunge rehabiliteringsprosjektene. Bystyrets vedtak om at rehabilitering skal gå foran plassmangel, har gitt et økende antall paviljonger ved flere av skoleanleggene. Samtidig har kommunen et etterslep i forhold til vedlikehold, rehabilitering og nybygg. De siste årene er det utarbeidet flere rapporter om offentlige bygg, standarder og vedlikehold. Det strekker seg fra Riksrevisjonens undersøkelse av kommunens ansvar for den kommunale bygningsmassen ( ), via konsulentutredninger til offentlige utredninger om eiendomsforvaltningen i kommunene. Alle peker på store etterslep på vedlikeholdsområdet og et omfattende behov for utskifting og rehabilitering. Trondheim kommune vil fortsatt ha et betydelig investeringsbehov knyttet til skoleanlegg. I skolestruktursaken er det årlige investeringsbehovet på skolebygg beregnet til 268 mill kr pr år. Et av formålene med saken er å bryte den onde sirkelen og tilføre de nødvendige ressurser og få en bedre eiendomsforvaltning av de anlegg vi må ha. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Den teknologiske utviklinga på IKT-området går raskt. Generelt kan en si at PC-er og annet IT-utstyr blir mer teknisk avansert og får flere og flere bruksområder, samtidig som anskaffelsesprisene blir lavere. I Trondheim utgjør kostnader til drift en større utfordring enn investeringskostnader. Rådmannen har i 2009 ferdigstilt tildelingen av bærbare PC-er til lærerne. Alle lærere i minimum 50% stilling disponerer nå egen bærbar PC. Alle kombinertskoler og ungdomsskoler, samt noen barneskoler har fått etablert trådløst nettverk. Det er behov for å utvide disse nettverkene med flere aksesspunkter for å bedre dekningen på de skoler som har trådløst nett, samt å få etablert trådløst nett på de skolene som mangler dette. Fordi kostnadene til oppgradering har blitt vurdert å være for høye, har Rye, Spongdal, Nypvang og Bratsberg en dårligere infrastruktur enn resten av trondheimsskolene. En utvidelse av strukturert kabelnett for tele/data gjennomføres på skoler som melder behov for dette. Det er etablert et eget nettsted: Skolesidene på der de ulike ressurser som er tilgjengelig via internett er samlet. Bruk av interaktive tavler øker, og på enkelte skoler er kjøp av slikt IKT-utstyr høyt prioritert. Skolene bruker læringsplattformen FRONTER. Skoleåret er avtalen om læringsplattform ute på anbud. En læringsplattform gjør det mulig for lærer, elev og foreldre å kommunisere enkelt via internett. Bruken er høyere på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. Det er stor variasjon mellom skolene, og også store forskjeller i bruken internt på den enkelte skole. 11

12 Figur 3: Utviklingen i antall elever per PC Antallet PC-er per elev øker fortsatt. Mens 8,2 elever i gjennomsnitt delte hver PC i 2004, delte 4,4 elever hver PC i PC- tettheten på ungdomstrinnet er god, men det er behov for å øke antall PC-er på barnetrinnet. De siste årene er det blitt mer vanlig å bruke bærbare PC-er fremfor stasjonære PCer. PC-ene utsettes for hard slitasje og utdateres på grunn av den teknologiske utviklingen. Eldre PC-er skiftes kontinuerlig ut etter 4-5 år, så standarden på PC-ene er bra. Rådmannen står for hoveddelen av investeringene i IKT-utstyr, men mange skoler bruker i tillegg av egne midler til å kjøpe inn mer utstyr. Det er dermed forskjell mellom skolene, både når det gjelder utstyrssituasjonen, læreres kompetanse og bruk av IKT i undervisninga. Det er ingen tester som viser hva elevene har tilegnet seg av IKT-ferdigheter, selv om bruk av IKT er en av de fem basisferdighetene eleven skal tilegne seg. Rådmannen har i økonomiplanen prioritert utvikling av et kartleggingsredskap som skal dekke dette behovet. I elevundersøkelsen gir elevene tilbakemelding om sin oppfatning om hvor ofte de bruker IKT i opplæringa. Det synes å være en positiv bedring i PC-bruken på skolene. Resultatene viser likevel store forskjeller mellom skolene, og store forskjeller internt på den enkelte skole. 66 prosent av elevene bruker PC/data til arbeid på skolen en gang i uken eller mer. Dette er en økning på 9 prosentpoeng fra i fjor. 3/4 av elevene rapporterer at det ofte eller svært ofte er mulig for dem å bruke PC/data/internett på skolen når de trenger det (73 mot 62 prosent i fjor). 29 elever rapporterer at de ikke har PC/data på skolen (mot 71 i fjor). Flere elever rapporterer at de bruker PC/data til skolearbeid hjemme en gang i uken eller mer (62 mot 55 prosent i fjor). Det blir stadig færre elever som rapporterer at de ikke har PC/data hjemme (33 mot 77 elever i fjor). Bruken av pc/data til arbeid på skolen er marginalt lavere i Trondheim enn i landet for øvrig. Det er fortsatt på 10. trinn at elevene rapporterer om relativt sett litt lavere bruk enn landet for øvrig, mens 7. trinn rapporterer om marginalt høyere bruk. Forskjellen mellom 10. trinn og landet for øvrig er likevel halvert fra i fjor. Skolefritidsordningen Det har vært en kraftig økning i andelen elever i skolefritidsordning (SFO) de senere årene. Andelen 6-9 åringer i SFO har økt fra 67 prosent i 2004 til 77,5 prosent i Dekningsgraden er nå 12% høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. 12

13 Skolefritidsordningen har, gjennom eget utviklingsprosjekt, satset på kompetanseheving av de voksne for å skape bedre tilbud til barna. Prosjektet ble avsluttet sommeren 2009 etter vedtak i revidert budsjett for Det er etablert nettverk i bydelene som fortsatt samarbeider om kvalitetsutvikling og erfaringsdeling. Trondheim kommunale kulturskole (TKK) Trondheim kommune har en av de høyeste dekningsgradene av alle ASSS-kommunene. 18 prosent av kommunens elever får opplæring i Trondheim kommunale kulturskole. Trondheim har relativt høye driftskostnader til musikk- og kulturskolen i Dette skyldes først og fremst at mange barn og ungdommer får opplæring. Kommunen hevet satsene for brukerbetaling i kulturskolen til gjennomsnittet for ASSS-kommunene fra 1. august Samtidig ble friplassordningen vesentlig forbedret. Effekten av økte brukerbetalinger på driftskostnadene vil ikke vises i ASSSstatistikken før i TKK er en viktig premissleverandør til utviklingen av en storbymodell av prosjektet Kreativt OppvekstMiljø (KOM!) i regi av Musikk- og kulturskolerådet. Fra Trondheim deltar 8 grunnskoler sammen med TKK i det treårige utviklingsprogrammet som fokuserer på å utvikle kulturdimensjonen i grunnopplæringen. Fire barnehager ble inkludert i dette prosjektet i Dette ses i sammenheng med Den kulturelle skolesekken (DKS), som TKK fikk gjennomføringsansvaret for i Våren 2009 behandlet bystyret ny plan for Trondheim kommunale kulturskole. Hovedutfordringen framover er å bidra til en bedre sosial profil ved å inkludere elever fra flere samfunnsgrupper. Visuelle kunstfag og teater prioriteres i videre utvikling av undervisningstilbudet. Samarbeid med andre kommunale enheter som for eksempel Kulturenheten og Biblioteket skal ivaretas og videre utvikles. Det vil være viktig å følge med på konsekvensene av bystyrets vedtak. Spesialpedagogisk tilrettelegging Elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har ifølge 5-1 i opplæringsloven rett til spesialundervisning. De siste årene har trondheimsskolene arbeidet med å forbedre sin spesialpedagogiske praksis. Dette har resultert i økt fokus på tilpassa opplæring innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Samtidig har tallet på elever med enkeltvedtak økt fra 3,8% i 2007 til 4,7% i Det er fortsatt store forskjeller mellom kjønn når det gjelder spesialundervisningen, i 2008 er over 70% av vedtakene gitt til gutter. Det er stor forskjell mellom skoler når det gjelder andelen elever som får spesialundervisning. Det er fortsatt slik at den laveste andelen elever med rett til spesialundervisning er på 1.klassetrinn hvor det i 2008 er 54 elever som har vedtak mens det er økt til 130 på 10.trinn. Det spesialpedagogiske arbeidet i trondheimsskolen vurderes for tiden, og rådmannen fremmer en sak for bystyret før årsskiftet om dette. 13

14 Minoritetsspråklige elever i Trondheim Ifølge opplæringsloven 2-8 første ledd har elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk og samisk rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig kunnskap i norsk til å følge den vanlige opplæringen i norsk. Fra skoleåret ble det innført en ny læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Den kan brukes både i grunnskolen og i videregående opplæring. Opplæringen etter denne læreplanen skal fremme tilpasset opp læring i henhold til gjeldende bestemmelser i opplæringsloven og ivareta språklige minoriteters behov for særskilt norskopplæring. Skoleeieren eller skolen velger om den særskilte norskopplæringen skal gis etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller i form av særskilt tilpasning innenfor den ordinære læreplanen i norsk. Det er 1429 minoritetsspråklige elever i den offentlige grunnskolen i Trondheim høsten Som tabellen under viser er tallet økende. Antall elever som får særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring er også økende. Tabell 5: Utviklingen i forhold til minoritetsspråklige elever i Trondheim (Kilde: GSI) Skoleår N-2, grunnleggende norsk Opplæring i morsmål Tospråklig fagopplæring på morsmål Morsmål som andre fremmedspråk 2004/ / / / / Minoritetsspråklige elever med manglende ferdigheter i norsk, starter ved en av byens seks mottaksskoler (barneskolene Kattem, Saupstad og Ila, samt ungdomsskolene Åsheim, Huseby og Rosenborg). Her får elevene intensiv språkopplæring og overføres til sin hjemmeskole når norskferdighetene tillater det. Det er et uttalt mål at minoritetsspråklige elever inkluderes i gruppen av jevnaldrende både ved mottaks- og hjemmeskolene og deltar i opplæringen sammen med de ordinære elevene i den grad det er mulig. Opptaksgrensene knyttet til den enkelte mottaksskole er opphevet i tråd med politisk vedtak, og Oppvekstkontoret foretar fordeling av elever ved de ulike skolene ut fra en totalvurdering av elevens behov og skolenes kapasitet. Opplæringen for de minoritetsspråklige elevene i Trondheim i 2008 har vært gjennomgått av en delegasjon fra OECD som har gitt tilbudet positiv tilbakemelding i en rapport 6. Skolering av lærere Trondheim kommune har etter tusenårsskiftet brukt store beløp på skolering av sine lærere. Dette arbeidet foregår på mange områder samtidig. De nærmeste årene vil vi ha stort behov for nye lærere. Derfor er vi aktive medspillere i utvikling av nye metoder for praksis gjennom nært samarbeid med byens utdanningsinstitusjoner. Forpliktende samarbeidsavtaler er på plass og kvalitetssikring av arbeidet har høy prioritet. For å bedre overgangen til praksis og sikre at nyutdannede lærere forblir i jobb i skolen, ønsker rådmannen å delta i tiltak der de nye og de erfarne skal dele kunnskap og utvikle hverandre. 5 Endringene i antall elever med Morsmål som andre fremmedspråk fra skoleåret 2006/07, skyldes omlegginger i forbindelse med innføring av Kunnskapsløftet. 6 Taguma, Miho, Claire Shewbridge, Jana Huttova and Nancy Hoffman (2009): Reviews of Migrant Education. OECD. 14

15 Kvalitetsmelding - Grunnskolen i Trondheim Hovedfokus for kompetanseutviklingen er kvalifisering av lærere som allerede er i jobb. Trondheim har dyktige lærere med høyt utdanningsnivå, men de behøver faglig fornying og oppdatering. Årlig brukes store beløp på videreutdanning, spesielt innenfor real- og språkfag. Helt spesiell er satsingen på teknologi, hvor rådmannen, i samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), har utviklet et spennende studium som kombinerer entreprenørskap og teknologisk kunnskap. Det har gjennom års arbeid blitt skapt en trondheimsmodell for etterutdanning av lærere. Sentrale faktorer er: Prosjektlederne direkte tilknyttet kommunaldirektøren for å sikre helhet og sammenheng Nettverk mellom skoler opptatt av samme utviklingsprosjekt der nettverkene er forankret hos en prosjektleder og rundt en moderskole Faglig påfyll i stadig større grad til hele personalet på en skole, hvor prosjektlederne utvikler kurspakker og har et korps av egenutdannede lærere som holder kurs Kursdager for flere skoler for å få tilførsel av kunnskap utenfra Erfaringskonferanser hvor skolene i byen har hatt ansvar for innholdet 15

16 Prosesskvalitet Prosesskvalitet omfatter opplæringens innhold, metodisk tilnærming, lærernes anvendelse av egen kompetanse og muligheter til utvikling av denne i arbeidet, samt læringsmiljøet. Prosesskvalitet vurderes gjennom ulike nasjonale brukerundersøkelser. Mest sentral blant disse er Elevundersøkelsen. Skolene gjennomfører uavhengig av denne etter behov egne undersøkelser rettet mot ulike kvalitetsområder. Et eksempel på dette er at flere skoler jevnlig gjennomfører egne mobbeundersøkelser for å kunne sette i verk hensiktsmessige tiltak. Trondheim kommune har tidligere gjennomført to kommunale undersøkelser: En brukerundersøkelse for området skole/hjem annet hvert år og en ekstern vurdering der åtte skoler vurderes hvert år. I tilknytning til prosjektsatsingen Kunnskapsløftet fra ord til handling har en gruppe skoler gjennomført ståsteds- og organisasjonsanalyser. Videre har ytterligere 10 skoler arbeidet med utprøving av LOV Læring og vurdering et kartleggings og utviklingsverktøy. Vi er midt inne i en revidering av kommunens Plan for skolevurdering. Et sentralt spørsmål knyttet til denne revideringen, er om det, for å få gode nok styringsdata for skoleeier, er behov for flere undersøkelser i kommunal regi. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er en nasjonal, nettbasert undersøkelse i regi av Utdanningsdirektoratet. Undersøkelsen gjennomføres årlig på 7. og 10. trinn og kartlegger elevers opplevelse av ulike sider ved det å være elev. I Prop. 1 S ( ) oppsummerte Regjeringen elevenes læringsmiljø på følgende måte: Den sosiale trivselen i skolen er generelt høg. Eit klart fleirtal av elevane gir uttrykk for at dei ikkje blir mobba og ikkje mobbar andre. Omtrent 5 pst. av elevane seier at dei blir mobba ein eller fleire gonger i veka. Dette tilsvarer om lag av dei totalt elevane som svarte på undersøkinga våren Delen elevar som seier dei blir mobba, er svært samanfallande for 2008 og Det er ikkje alle elevar som opplever høge krav til læring. Rundt 25 pst. av elevane opplever at dei ikkje får nok faglege utfordringar. Ein stor del av elevane opplever dessutan at opplæringa berre er tilpassa nivået deira i nokre eller få fag. Elevundersøkinga stadfestar tidlegare studiar om at vurderingskulturen framleis er for svak i skolen. Det er berre rundt 50 pst. av elevane som rapporterer at dei får faglege tilbakemeldingar i mange eller dei fleste fag. Når det gjeld det fysiske læringsmiljøet, er elevane minst fornøgde med garderobe, dusj og toalett, samt temperaturen og lufta i klasseromma. Om lag halvparten av elevane er svært fornøgd eller fornøgd med skolebygget. I det følgende presenteres årets Elevundersøkelse der hovedkonklusjonen er at trondheimselevene skårer omtrent på landsgjennomsnittet på de fleste områder. Den videre fremstillingen kommenterer endringene over tid, forskjellene mellom 7. og 10. trinn, forskjeller mellom skoler, variasjoner mellom kjønn, samt Trondheim i forhold til ASSS-kommunene. Strukturen bygger på Utdanningsdirektoratets indekser 7. Hver indeks har en skala fra 1-5 der 5 er best. Unntaket er mobbing der skalaen er snudd og 1 er best. Trivsel Utdanningsdirektoratets indeks for trivsel viser elevenes generelle trivsel på skolen, inkludert trivsel sammen med medelever og lærere 8. 7 En indeks sammenfatter svarene på flere spørsmål i en skåre. Hensikten er å redusere det samlede antallet spørsmål til et sett med samleskårer som gir bedre oversikt over helheten i datamaterialet. 8 Indeksen består av fire spørsmål: Trives du godt på skolen? Trives du sammen med elevene i gruppa/klassen din?

17 Tabell 6: Utviklingen i trivsel for 7. og 10. trinn (Kilde: Elevundersøkelsen) 7. trinn 10. trinn Trondheim ASSS Norge Trondheim ASSS Norge Våren ,2 4,3 4,3 4,1 4,1 4,1 Våren ,3 4,3 4,3 4,1 4,1 4,1 Våren ,3 4,3 4,3 4,2 4,1 4,1 Indeksen viser at de fleste elevene trives på skolen. For Trondheim er det en liten bedring på 10. trinn. Barneskolene varierer mellom 3,9 og 4,8, mens ungdomsskolene varierer mellom 3,7 og 4,3. Trivselen går marginalt ned fra 7. til 10. trinn og det er liten forskjell mellom gutter og jenter. En gruppe på 36 elever på 7. trinn (2,0%) og 82 på 10. trinn (5,2%) sier de ikke trives noe særlig eller ikke det hele tatt. Her har det vært en gledelig forbedring fra i fjor da andelene var henholdsvis 2,6% og 7,3%. Elevdemokrati Utdanningsdirektoratets indeks for elevdemokrati viser elevenes vurdering av elevrådsarbeidet ved skolen og om skolen hører på elevrådet sine forslag 9. Tabell 7: Utviklingen i elevdemokrati for 7. og 10. trinn (Kilde: Elevundersøkelsen) 7. trinn 10. trinn Trondheim ASSS Norge Trondheim ASSS Norge Våren ,5 3,6 3,6 3,1 3,1 3,1 Våren ,6 3,6 3,6 3,0 3,1 3,1 Våren ,5 3,6 3,6 3,0 3,1 3,1 Indeksen viser at elevene i trondheimsskolen er i litt overkant av middels fornøyde med elevdemokratiet. Elevene synes å være litt mindre fornøyde i Trondheim enn i landet for øvrig. Trivselen går dessuten ned med 0,5 poeng fra 7. til 10. trinn. Barneskolene varierer mellom 2,9 og 4,4, mens ungdomsskolene varierer mellom 2,5 og 3,5. Jentene synes å være noe mer fornøyde enn guttene, både på 7. og 10. trinn, og nedgangen mellom 7. og 10. trinn er omtrent like stor for gutter og jenter. Dette korresponderer med det nasjonale resultatet. Det ble i 2008/09 utviklet en ny veiledende lokal plan for elevrådsarbeid i trondheimsskolen. Den fokuserer på arbeidet med klasse- og trinnråd for å sikre bredere engasjement og mulighet for involvering. Det kan se ut til at elevrådsarbeid engasjerer noen få elever og ikke når ut til den store mengden. Fysisk læringsmiljø Utdanningsdirektoratets indeks for fysisk læringsmiljø viser elevenes vurdering av ti forhold ved det fysiske læringsmiljøet 10. Tabell 8: Utviklingen i fysisk læringsmiljø for 7. og 10. trinn. (Kilde: Elevundersøkelsen) 7. trinn 10. trinn Trondheim ASSS Norge Trondheim ASSS Norge Våren ,0 3,2 3,2 2,5 2,6 2,7 Våren ,1 3,1 3,1 2,7 2,6 2,6 Våren ,1 3,2 3,2 2,7 2,7 2,7 Indeksen viser ingen endringer fra skoleåret Trondheim skårer som landsgjennomsnittet for 10. trinn og litt under for 7. trinn. Det er likevel forskjeller mellom Trondheim og det nasjonale resultatet på enkeltspørsmål. For eksempel er trondheimselevene på 7. trinn mer misfornøyde med toalettene Trives du i friminuttene/fritimene? Trives du sammen med lærerne dine? 9 Indeksen består av to spørsmål: Hvor godt arbeid synes du elevrådet gjør på skolen? Hører skolen på elevenes forslag? 10 Elevene blir spurt hvorvidt de er fornøyde med Luften i klasserommene, Temperaturen i klasserommene, Klasserommene ellers, Lærebøker og utstyr, Skolebibliotek, Toaletter, Garderobe og dusj, Skolebygget, Renhold/ vasking og Uteområdet elevene kan bruke i friminuttene. 17

18 enn det nasjonale snittet. Tilsvarende er elevene på 10. trinn mer fornøyde med luften i klasserommet, klasserommene ellers og skolebygget, mens de er mindre fornøyde med renhold/vasking og uteområdet. Elevenes vurdering av det fysiske læringsmiljøet går ned med 0,4 poeng fra 7. til 10. trinn. Guttene er marginalt mer fornøyde enn jentene på begge trinn. Denne forskjellen handler om vurderingen av uteområdet på 7. trinn og om vurderingen av temperaturen i klasserommet og garderobe og dusj på både 7. og 10. trinn. Barneskolene varierer mellom 1,9 og 4,1, mens ungdomsskolene varierer mellom 1,9 og 3,5. Elevene er mest fornøyde med Steindal på 7. trinn og Charlottenlund ungdomsskole på 10. trinn. Resultatene indikerer størst potensial for forbedring av det fysiske læringsmiljøet ved Åsveien, Spongdal, ungdomstrinnet på Flatåsen, ungdomstrinnet på Lade, Rosten, Sunnland, Ranheim og Ugla. Arbeidsmiljø I fjorårets Kvalitetsmelding ble det pekt på at det syntes å være mulig å starte timene raskere, samt å gi elevene bedre arbeidsro når timene først var kommet i gang. For å gi et mer utfyllende bilde av elevenes arbeidsmiljø har rådmannen i år valgt å presentere alle åtte spørsmålene i Elevundersøkelsen knyttet til dette temaet. Tabell 9: Utviklingen i arbeidsmiljø for 7. trinn andel på de to laveste trinn på skalaen (Kilde: Elevundersøkelsen) TK% Nasj.% TK% Nasj.% TK% Nasj.% Er du hyggelig mot lærerne dine? 3,0 2,4 1,4 2,0 1,2 1,8 Er lærerne dine hyggelige mot deg? 7,3 5,0 3,8 4,6 3,9 4,2 Kommer lærerne presis til timene/arbeidsøktene? 13,1 8,7 5,5 8,0 6,7 7,2 Må lærerne bruke mye tid på å få ro i klassen? 48,8 46,0 44,8 45,7 49,3 45,1 Følger du med og hører etter når lærerne snakker? 4,0 3,0 2,2 2,8 1,9 2,8 Forstyrrer du andre elever når de arbeider? 7,5 7,9 7,1 7,8 7,5 7,7 Kommer elevene i din gruppe/klasse for sent til timene? 27,0 20,1 25,6 21,2 26,8 20,6 Blir du forstyrret av at andre elever lager bråk og uro i arbeidsøktene? 29,7 26,9 28,8 28,3 32,9 28,5 Når det gjelder 7. trinn, så er det en positiv tendens at forholdet mellom elever og lærere viser en positiv utvikling. Andelen på de to laveste trinnene på skalaen har vist en jevn bedring de siste tre årene. Samtidig er andelen lavere i Trondheim kommune enn den er nasjonalt. Det samme gjelder spørsmålet om hvorvidt elevene følger med når læreren snakker. På de øvrige fem spørsmålene ser det ut som om resultatet har gått litt ned sammenlignet med fjoråret. Dette betyr at situasjonen oppleves som verre av 7. trinn i årets undersøkelse. Sammenlignet med det nasjonale resultatet ser man at trondheimsskolen har særlige utfordringer knyttet til bråk og uro og elever som kommer for sent. Tabell 10: Utviklingen i arbeidsmiljø for 10. trinn andel på de to laveste trinn på skalaen (Kilde: Elevundersøkelsen) TK% Nasj.% TK% Nasj.% TK% Nasj.% Er du hyggelig mot lærerne dine? 3,7 3,4 3,1 3,4 2,4 3,2 Er lærerne dine hyggelige mot deg? 8,2 7,3 7,9 7,4 5,3 7,0 Kommer lærerne presis til timene/arbeidsøktene? 11,1 11,7 11,6 11,3 6,8 10,0 Må lærerne bruke mye tid på å få ro i klassen? 44,0 45,0 44,4 45,0 40,7 42,3 Følger du med og hører etter når lærerne snakker? 5,7 5,6 4,7 5,5 4,0 5,3 Forstyrrer du andre elever når de arbeider? 13,0 11,4 12,5 11,0 9,7 10,4 Kommer elevene i din gruppe/klasse for sent til timene? 45,7 40,0 46,6 41,2 42,3 39,3 Blir du forstyrret av at andre elever lager bråk og uro i arbeidsøktene? 34,7 33,2 35,0 33,8 34,5 32,7 18

19 På 10. trinn er tendensen mer positiv sammenlignet med fjoråret. Det er bedring å spore på alle åtte spørsmålene. Det er også gledelig at trondheimselevene rapporterer om en tilstand som er bedre enn nasjonalt på de seks første spørsmålene. Utfordringen sammenlignet med det nasjonale resultatet synes å være størst knyttet til elever som kommer for sent til timene og elever som lager bråk og uro i arbeidsøktene. Mobbing Utdanningsdirektoratets indeks for mobbing viser andelen elever som har blitt mobbet på skolen de siste månedene. Tabell 11: Utviklingen i mobbing for 7. og 10. trinn sammenlignet med ASSS og nasjonalt resultat. (Kilde: Elevundersøkelsen) 7. trinn 10. trinn Trondheim ASSS Norge Trondheim ASSS Norge Våren ,4 1,5 1,4 1,4 1,4 1,4 Våren ,4 1,4 1,4 1,5 1,4 1,4 Våren ,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 Indeksen viser at det på 10. trinn har skjedd en liten bedring, mens situasjonen på 7. trinn er uendret. Det er ingen forskjell i gjennomsnitt mellom de to trinnene. Barneskolene varierer mellom 1,0 og 1,7, mens ungdomsskolene varierer mellom 1,2 og 1,7. Andelen jenter og gutter som oppgir at de mobbes er lik på 7. trinn, mens det er flest gutter som mobbes på 10. trinn. Tabell 12: Utviklingen i mobbing i Trondheim for 7. og 10. trinn (Kilde: Elevundersøkelsen) 7. trinn 10. trinn Gj. snitt Antall Andel Gj. snitt Antall Andel Våren , ,1 1, ,8 Våren , ,9 1, ,5 Våren , ,0 1, ,1 Studerer man gjennomsnittstallene for mobbing i Trondheim nærmere, ser man en marginal bedring, også på 7. trinn. Både antallet elever og den relative andelen som rapporterer at de har blitt mobbet omtrent en gang i uka eller mer de siste månedene i denne gruppa viser bedring på begge trinn. På 10. trinn er det også en tendens til at andelen som rapporterer at de mobbes flere ganger i uken er høyere enn andelen som rapporterer at de mobbes omtrent en gang i uken. Det kan med andre ord se ut som om den mobbingen som rapporteres har et mer alvorlig omfang på 10. trinn. Tabell 13: Mobbing i Trondheim 2009 for relatert til kjønn (Kilde: Elevundersøkelsen) 7. trinn 10. trinn Gj. snitt Antall Andel Gj. snitt Antall Andel Gutter 1, ,8 1, ,1 Jenter 1, ,2 1, ,1 Det er liten forskjell mellom gutter og jenter på 7. trinn i hvem som rapporterer å ha blitt mobbet en gang i uka eller mer de siste månedene, mens forskjellen er markert når vi kommer til 10. trinn. Tabell 14: Utviklingen i forhold til hvem som mobber elever på 7. trinn Elever i gruppa/ klassen Andre elever på skolen En eller flere lærere Andre voksne på skolen Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Våren ,9 51 2,9 51 2,9 35 2,0 Våren ,6 42 2,5 23 1,4 17 1,0 Våren ,5 39 2,2 28 1,6 17 1,0 19

20 Når elevene på 7. trinn blir spurt om hvem som har mobbet dem en gang i uka eller mer, rapporterer de om bedring i omfanget av mobbing av elever, mens omfanget av voksenmobbing er fortsatt relativt lavt. Tabell 15: Utviklingen i forhold til hvem som mobber elever på 7. trinn relatert til kjønn Elever i gruppa/klassen Andre elever på skolen En eller flere lærere Andre voksne på skolen Gj. snitt Antall Prosent Gj. snitt Antall Prosent Gj. snitt Antall Prosent Gj. snitt Antall Prosent Gutter 1,3 32 3,7 1,3 18 2,1 1,1 17 2,0 * * * Jenter 1,3 30 3,3 1,2 21 2,3 1,1 11 1,2 1,1 7 0,8 * Publiseringsreglene i Skoleporten sier at resultatet ikke kan offentliggjøres. Når det gjelder kjønnsfordelingen, så synes det å være en liten overvekt av gutter som rapporterer om at voksne mobber. Ellers er forskjellen liten forskjell mellom gutter og jenter når det gjelder mobbing utført av elever. Tabell 16: Utviklingen i forhold til hvem som mobber elever på 10. trinn Elever i gruppa/klassen Andre elever på skolen En eller flere lærere Andre voksne på skolen Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Våren ,4 67 4,3 75 4,8 67 4,3 Våren ,1 77 5,1 83 5,6 59 3,9 Våren ,3 47 3,1 52 3,4 44 2,9 Elevene på 10. trinn rapporterer om en meget positiv tendens. Det er en til dels betydelig nedgang i både antallet og andelen elever og voksne som mobber. Tabell 17: Utviklingen i forhold til hvem som mobber elever på 10. trinn relatert til kjønn Elever i gruppa/klassen Andre elever på skolen En eller flere lærere Andre voksne på skolen Gj. snitt Antall Prosent Gj. snitt Antall Prosent Gj. snitt Antall Prosent Gj. snitt Antall Prosent Gutter 1,3 26 3,5 1,3 25 3,4 1,3 35 4,8 1,2 30 4,1 Jenter 1,3 22 2,8 1,2 20 2,6 1,2 14 1,8 * * * * Publiseringsreglene i Skoleporten sier at resultatet ikke kan offentliggjøres. Når det gjelder kjønnsfordelingen, så synes andelen gutter som rapporterer at voksne mobber, å være større en den tilsvarende andelen blant jenter. Forskjellen er mindre når det gjelder mobbing utført av elever. Urettferdig behandling/diskriminering 11 Utdanningsdirektoratet har ingen egen indeks for urettferdig behandling/diskriminering. Rådmannen har likevel valg å rapportere resultatene fra Elevundersøkelsen knyttet til denne tematikken. Hovedspørsmålet er om elevene har blitt utsatt for urettferdig behandling/diskriminering på skolen på grunn av kjønn, funksjonshemming, nasjonalitet, religion eller livssyn og/eller seksuell orientering. Tabell 18: Utviklingen i rapportering om urettferdig behandling/diskriminering for 10. trinn. (Kilde: Elevundersøkelsen) Gj. snitt Antall Prosent Gj. snitt Antall Prosent Gj. snitt Antall Prosent Kjønn 1,4 84 5,4 1,5 92 6,1 1,4 75 4,9 Funksjonshemming 1,2 53 3,4 * * * 1,1 37 2,4 Nasjonalitet 1,2 53 3,4 1,3 64 4,3 1,2 43 2,8 Religion eller livssyn 1,2 58 3,7 * * * 1,2 38 2,5 Seksuell orientering ** ** ** ** ** ** 1,2 46 3,0 * Spørsmålet ble ikke stilt i ** Nytt spørsmål fra Det er kun elevene på 10. trinn som er spurt om urettferdig behandling/diskriminering. Elevundersøkelsen kartlegger ikke urettferdig behandling/diskriminering på grunnlag av etnisitet. 20

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Oppvekst og utdanning. Kvalitetsmelding. Grunnskolen i Trondheim 2007-2008. Læring i fellesskap

Oppvekst og utdanning. Kvalitetsmelding. Grunnskolen i Trondheim 2007-2008. Læring i fellesskap Oppvekst og utdanning Kvalitetsmelding Grunnskolen i Trondheim 2007-2008 Læring i fellesskap Forord Barn og unge er en viktig ressurs for Trondheim, i dag og i framtida. De skal oppleve barnehage, skolefritidsordning

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2010 PS sak: Utvalg Møtedato 27/11 Komite for liv og lære 04.05.2011 Arkivsak: 11/1991 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 29 PS sak: Utvalg Møtedato 14/1 Komite for liv og lære 28.4.21 Arkivsak: 1/246 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 07.05.2014 PS 17/14 Innstilling

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 27 PS sak: Utvalg Møtedato 24/8 Komite for liv og lære 8.4.28 Arkivsak: 8/839 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Spørsmålene er revidert høsten 2013. Vær oppmerksom på følgende: o Der (5 7) eller lignende er lagt inn i parentes

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Oppvekst og utdanning. Kvalitetsmelding. Grunnskolen i Trondheim 2010-2011. Læring i fellesskap

Oppvekst og utdanning. Kvalitetsmelding. Grunnskolen i Trondheim 2010-2011. Læring i fellesskap Oppvekst og utdanning Kvalitetsmelding Grunnskolen i Trondheim 2010-2011 Læring i fellesskap 2 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Trondheim 2007/2008 FORORD Læring i fellesskap er trondheimsskolens overbygning.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/3606 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2012 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato Behandling i Komite for liv og lære

Detaljer

Saksframlegg. 2. Formannskapet støtter det foreslåtte budsjett for bruk av kompetansemidler 2008

Saksframlegg. 2. Formannskapet støtter det foreslåtte budsjett for bruk av kompetansemidler 2008 Saksframlegg Program for kvalitetsutvikling i trondheimsskolen 2008 Arkivsaksnr.: 08/17305 Forslag til vedtak: 1.Formannskapet støtter de prioriteringer som er gjort i Program for Kvalitetsutvikling i

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

22114 Levekårsutvalget 11.09.2014 42114 Kommunestyre 23.09.2014 Tilstandsrapport for skoler, barnehager og bibtiotek

22114 Levekårsutvalget 11.09.2014 42114 Kommunestyre 23.09.2014 Tilstandsrapport for skoler, barnehager og bibtiotek LOPPA KOMMUNE Oppvekst- og kulturavdelingen Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.08.2014 20141470-0 I Liv Beate Karlsen liv.b.karsen@loppa.kommune.no Saknsnr Utvalg Møtedato 22114 Levekårsutvalget 11.09.2014

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2008) Bakgrunn

Elevundersøkelsen (2007-2008) Bakgrunn Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Sagvåg skule Vår 2008 63 61 96,83 06.05.2008 Elevundersøkelsen (2007-2008) Bakgrunn Gutt Jente Er du gutt eller jente? 27 34 Trivsel

Detaljer

Grunnskole Elevundersøkelsen. Læringsmiljø - Elevundersøkelsen. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn. Christi Krybbe skole Vetrlidsallmenningen 1 5014 Bergen

Grunnskole Elevundersøkelsen. Læringsmiljø - Elevundersøkelsen. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn. Christi Krybbe skole Vetrlidsallmenningen 1 5014 Bergen Grunnskole Elevundersøkelsen Læringsmiljø - Elevundersøkelsen Christi Krybbe skole Vetrlidsallmenningen 1 5014 Bergen Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Offentlig skole Grunnskole 1.-7. trinn christikrybbe.skole@bergen.kommune.no

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole

Elevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole Nedenfor følger en analyse av årets elevundersøkelse. Vi mener prikkesystemet gjør det vanskelig å finne gode svar på flere av spørsmålene, da der er umulig å si frekvensfordelingen av de svarene som er

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2013 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 19.05.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Minoritetsspråklige elever

Minoritetsspråklige elever Skoleeiernettverk Larvik 12. mai 2014 Minoritetsspråklige elever Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Oppvekstkontoret Hvem er vi? Oppvekstkontoret er et drifts- og forvaltningskontor innenfor avdeling Oppvekst

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Tilstandsrapport for. Grunnskolen i Hammerfest

Tilstandsrapport for. Grunnskolen i Hammerfest Tilstandsrapport for Grunnskolen i Hammerfest 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Hammerfest Innhold Forord... 3 1. Innledning... 4 2. System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling... 5 3. Definisjon

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2012 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning...2 Definisjon av kvalitet...4 2. Hovedområder og indikatorer...6 2.1. Elever og undervisningspersonale...6 2.1.1. Antall

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2012 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE 1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune Innhold 1. Sammendrag.4 2. Hovedområder og indikatorer 5 2.1 Elever og ansatte i skolesektoren..5 2.1.1

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter Nyheter høsten 2015 Fra og med høsten 2015 starter Elevundersøkelsen med en introduksjonstekst til elevene om formålet med og premissene for undersøkelsen,

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2014 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning...2 2. Hovedområder og indikatorer...6 2.1. Elever og undervisningspersonale...6 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk...6

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen STAVANGERSKOLEN Helhet og sammenheng i opplæringen Nye driftsstyremedlemmer 04.02.2015 Læringsmål for innlegget: Gi nye driftstyremedlemmer kunnskap om Stavangerskolen inklusive skolefritidsordningen Motivere

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 20. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen høsten 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Torsdag 25. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Evenes kommune Tilstandsrapport

Evenes kommune Tilstandsrapport Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes 2013 Forord Det vises innledningsvis til opplæringslovens 13 10: (..)Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC

Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC Dette notatet er en sammenstilling av et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen. Mobbing Spørsmål:

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: o o o Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 37325/2010, saksnr. 2010/4723 Klassering: A20 Gradering: Dato: 23.03.2010 Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 Tirsdag

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

Skole. Samla budsjett i 2008 var kr. 103 742

Skole. Samla budsjett i 2008 var kr. 103 742 ÅRSMELDING 2008 2 Skole Innledning/økonomi Skoletilbudet er forankret i Opplæringsloven og læreplanverket Kunnskapsløftet (LK06) Skolene har ansvar for å gi barn og unge de beste muligheter til å utvikle

Detaljer

Dønna kommune Tilstandsrapport. Grunnskolen i Dønna 2013

Dønna kommune Tilstandsrapport. Grunnskolen i Dønna 2013 Dønna kommune Tilstandsrapport Grunnskolen i Dønna 2013 Dønna kommune oktober 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HJEMMEL... 3 2. SKOLE... 5 2.1 SKOLENS SATSINGSOMRÅDER... 5 2.1.1 Mål... 5 2.1.2 Evaluering (Skolebasert

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvalg Utvalgssak Møtedato Eide kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2013/1145-69 Saksbehandler: Henny Marit Turøy Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utredning av eideskolene 2015 - høringsnotat Rådmannens innstilling Kommunestyret

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10 Namdalseid kommunes kvalitetssystem etter opplæringslovens 13-10 August 2009 2 Bakgrunn Opplæringslovens 13-10 annet ledd sier følgende: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeier for privat skole skal etter

Detaljer

xxx Kvalitet i Ullensakerskolen vignett KVALITET I ULLENSAKERSKOLEN Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 xxx

xxx Kvalitet i Ullensakerskolen vignett KVALITET I ULLENSAKERSKOLEN Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 xxx vignett Kvalitet i xxx xxx Ullensakerskolen av xxx - tilstandsrapport for grunnskolen 2014-15 KVALITET I ULLENSAKERSKOLEN Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 1 Kvalitet i Ullensakerskolen Tilstandsrapport

Detaljer

Ståstedsanalyse for Herøy Sentralskole 2010

Ståstedsanalyse for Herøy Sentralskole 2010 Ståstedsanalyse for Herøy 2010 Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering jf. 2-1 i forskriften til opplæringsloven og

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

2015 RAPPORT OPPFØLGING MARKER SKOLE

2015 RAPPORT OPPFØLGING MARKER SKOLE 2015 RAPPORT OPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN - 2015 Ragnar Olsen 29.09.2015 Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE SKOLEÅRET -2015... 2 INNLEDNING... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE...3

Detaljer

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO)

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Brukerundersøkelsen 2009 Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen s. 4 2. IKT s. 14 3. Tilpasset opplæring s. 21 4. Mobbing/ vold /rasisme s. 31 samfunn 5. Kunst-

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer