Styrets beretning 2. Master i Tropical Ecology and Management of Natural Resources 7. Master i Utmarksbasert næringsutvikling 8

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Styrets beretning 2. Master i Tropical Ecology and Management of Natural Resources 7. Master i Utmarksbasert næringsutvikling 8"

Transkript

1

2 Innhold Styrets beretning 2 Master i Tropical Ecology and Management of Natural Resources 7 Master i Utmarksbasert næringsutvikling 8 Forvaltning av nasjonalparker i Botswana 10 Skogvern kan lønne seg 12 Økt skogvern i Norge økonomiske konsekvenser for skogbruk og skogindustri 14 Organisasjon og personale 18 Undervisning 20 Hovedfagsoppgaver 22 Forskerutdanning 26 Vitenskapelige publikasjoner 27 Forskningsformidling 34 Referee for internasjonale vitenskapelige tidsskrift REDAKSJON: ARILD VEIDAHL, INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING BAKGRUNNSFOTO: SVEIN GRØNVOLD/NN OMSLAGFOTOS: ELEFANT: STEIN R. MOE, STUDENTER: SIGMUND HÅGVAR, ØVRIGE FOTOS: SVEIN GRØNVOLD/NN, BAKGRUNN FORSIDE: BJØRNEMOSE (POLYTRICUM COMMUNE) GRAFISK UTFORMING: SVEIN GRØNVOLD, SKI TRYKK: NIKOLAI OLSENS TRYKKERI AS, KOLBOTN 2004

3 Styrets beretning FOTO: HÅKON SPARRE, NLH Av Instituttleder Hans Fredrik Hoen Virksomhetsmål Institutt for naturforvaltning skal drive undervisning, forskning og formidling av forskningsresultater om biologiske systemer og naturprosesser og deres utnyttelse, samt å analysere og gjøre kjent hvordan denne viten kan anvendes for å sikre en bærekraftig forvaltning (bruk og vern) av natur og naturressurser. Sentrale fagområder er: Bevaringsbiologi, biodiversitet, bioøkonomisk modellering, evolusjonsgenetikk, fisk- og viltforvaltning, ressursregistrering og skogtaksasjon, ressursøkonomi, skogskjøtsel, skogpolitikk, skogteknologi, økofysiologi, og økologi. Instituttet er opptatt av prosesser av betydning for vern av planteog dyrearter, av hvordan naturens mangfold kan brukes til ulike formål og av naturens og skog- og utmarkssektorens plass i samfunn og næringsliv. Institutt for naturforvaltning (INA) ble etablert høsten 2003 ved en sammenslåing av tidligere Institutt for biologi og naturforvaltning (IBN) og Institutt for skogfag (ISF). Årsmeldingen for 2003 er således den første for INA og vi har valgt å lage en samlet framstilling for det nye instituttet. Ved utgangen av 2003 var 100 medarbeidere knyttet til INA og de fordelte seg på stillingskategorier som vist i tabell 1. INA har en delt lokalisering og medarbeiderne fra det tidligere IBN har arbeidsplass i Urbygningen mens de fra det tidligere ISF har lokaler i Sørhellingabygget. Høgskolestyret ved NLH har vedtatt ( ) at INA skal samlokaliseres i Sørhellinga og i 2003 har det vært jobbet med å utrede nødvendig grunnlagsdokumentasjon og utvikle forslag til hvordan Sørhellinga kan tilrettelegges for virksomheten ved INA. En vesentlig del av både undervisningen og forskningen ved INA forutsetter at det etableres nye laboratorier i Sørhellinga. Ressursinnsats Den samlede omsetning var på 51,5 mill. kr. Det betyr en økning på 5,6% om vi sammenligner med den omsetningen IBN og ISF hadde til sammen året før. Omsetningen delt på det antall årsverk som var knyttet til INA ved utgangen av året var kr. per årsverk. Høgskolestyret (HS) bevilget 32,2 mill. kr. (63%) av de samlede inntektene. Lønnsandelen utgjorde 93 % av bevilgningen fra HS, mens den resterende delen av omsetningen i hovedsak bestod av prosjektmidler fra offentlig kilder. Tabell 2 viser hvordan virksomheten ved INA ble finansiert i Tabell 1. Personale ved INA fordelt på stillingskategorier Stillingskategori Antall personer Professor 17 F. amanuensis 13 Midlertidige vitenskapelige * 19 Teknisk/administrative 16 Stipendiater 35 Sum 100 * Herav 5 prof-ii i 20%-stilling I tråd med tidligere praksis bevilget UFD om lag 2,5 mill. kr. til ISF i 2002 som var øremerket til kjøp av undervisningstjenester fra SKOG- FORSK. Ved utgangen av året var det et underforbruk på om lag kr på denne posten. Dette skyldes dels tidsforskyvninger i faktureringen og dels omstillinger knyttet til oppstart av nye emnetilbud i forbindelse med kvalitetsreformen. Undervisning INA har en omfattende undervisning slik det framgår av tabell 3. INA har ansvaret for to treårige Bachelor of Science studier; BSc i Økologi og Naturforvaltning og BSc i Skog, miljø, industri. Til opptaket i 2003 var det mulig å søke på fire masterprogrammer ved INA; Master i økologi, Master i naturforvaltning, Master i skogfag 1 og Master i skogindustriell økonomi. Ved studiestart i 2003 startet 60 studenter på bachelorprogrammet i økologi og naturforvaltning, mens 27 studenter startet på bachelorprogrammet i skog, miljø, industri. Aktiviteten på masterprogrammene er under opptrapping og i løpet av 2005 venter vi å ha denne på fullt nivå, samtidig som den 5-årige kandidatutdanningen fases ut. Både i 2002 og 2003 ble det nedlagt et stort arbeid i fagmiljøene ved INA for å tilpasse og utvikle undervisningen i tråd med omlegginger som følge av Kvalitetsreform for høyere utdanning (St.meld. 27, 2001). Det skogfaglige miljøet ved INA har utviklet et nytt 1 Ved opptaket i 2003 het denne Master i Skog, miljø og industri og dette navnet ble endret høsten 2003 til Master i skogfag. 2 Institutt for naturforvaltning

4 LÅGURT-EIKESKOG, STRAUMEN EDELLØVSKOGRESERVAT. FARSUND. VEST-AGDER. FOTO: SVEIN GRØNVOLD/NN Tabell 2. Omsetning etter budsjettkilde 2001, 2002 og 2003 i kr Kilde 2003 % 2003 Ordinær kilde 1 (HS) Interne kostnader Posteringsfullmakter 0 0 Statlige foretak Norges forskningsråd Kommuner og fylker 11 0 Nordiske stiftelser 59 0 Utenlandske stiftelser Private foretak Bidrag/oppdrag over Bioparken 0 0 Sum NLH - Skogforskavtalen Årsmelding

5 Tabell 3. Emnetilbudet og hovedfagsoppgaver ved INA i 2003 Antall grunnfagsemner 6 Antall mellomfagsemner 27 Antall hovedfagsemner 24 Sum antall emner 56 Antall studiepoeng 506 Antall studenter totalt på emnene 1383 Antall hovedfagsoppgaver 57 Masterprogram i skogindustriell økonomi som hadde første opptak i Tre studenter ble tatt opp direkte til dette masterprogrammet ved immatrikuleringen i august 2003, og i tillegg er det flere av studentene som allerede er i gang ved NLH, som ønsker å følge det nye opplegget. Forskning og forskningsformidling Publiseringsaktiviteten ved INA var i 2003 omtrent på samme nivå som det IBN og ISF har hatt til sammen de to foregående år. Aktiviteten i eksternfinansierte prosjekter er økende. Et relativt stort prosjekt med navnet «Land-use and Ecosystem function in Norwegian forest landscapes» startet opp i 2003, med professor Mikael Ohlson som prosjektleder. I dette 5-årige prosjektet, som er finansiert av NFR, vil forskere fra INA samarbeide med kollegaer fra Institutt for økonomi og ressursforvaltning (IØR) ved NLH, Universitetet i Bergen, NIKU, Sveriges lantbruksuniversitet og University of Minnesota. Tilnærmingen er tverr- og flerfaglig og omfatter betydelige komponenter basert på historiske analyser og modell-studier. Forskerutdanning I løpet av 2003 ble det arrangert 7 doktordisputaser (Dr.Scient.) ved INA og i to av dem var en kvinne i hovedrollen. Antallet Dr.Scient.-disputaser er lavere enn hva vi skulle hatt om doktorgradsstudiene ble gjennomført etter normert tid som tilsvarer tre år med studier på full tid. Det arbeides systematisk med tiltak for å bidra til at doktorgradsstudentene blir ferdige til planlagt tid. Internasjonalisering INA har en stor internasjonal aktivitet gjennom studentutveksling og forskningsaktivitet. Det er 11 studenter med utenlandsk bakgrunn som arbeider med doktorgradsstudier ved instituttet. 21 studenter tok deler av studiet i utlandet i mens 8 utenlandske studenter besøkte INA for å studere. INA deltar i flere forskningsprosjekt på europeisk basis, herunder såkalte COST Actions som er EU-finansierte forskernettverk. Professor Shivcharn S. Dhillion deltar i EU-prosjektet EUROLAN som studerer marginalisering av rurale områder i forskjellige Europeiske land med ulik historie og ulik tilknytning til EU. Aktiviteten i det EU-finansierte prosjektet «Himalyan Degradation» som ble startet opp i 2002 ble videreført. Instituttet har også hatt besøk av gjesteforskere fra flere land, bl.a. India og Tsjekkia. INA deltar i samarbeid om forskning og forskerutdanning med flere afrikanske land, både Botswana, Tanzania og Uganda. Professor Kåre A. Lye er sentral i dette arbeidet. Det er videre prosjektaktivitet i Thailand og Vietnam knyttet til kartlegging og forvaltning vedrørende biodiversitet. Professor Ole Hofstad avsluttet et gjesteforskeropphold (12 mnd.) ved University of California, Berkeley sommeren KYSTFURUSKOG PÅ JELØYA, MOSS, ØSTFOLD. FOTO: SVEIN GRØNVOLD/NN 4 Institutt for naturforvaltning

6 Tabell 4. Vitenskapelige publikasjoner Tekst Totalt Totalt Totalt Artikler i vitenskapelige tidsskrifter med referee Artikler i andre vitenskapelige tidsskrifter, antologier og bøker Publiserte foredrag/posters fra vitenskapelige konferanser Foredrag/posters fra vitenskapelige konferanser med og uten abstracts Rapporter, kompendier og doktoravhandlinger Artikler i fagtidsskrift, bransjetidsskrift og populærvitenskapelige tidsskrift Faglige og populærvitenskapelige foredrag Monografier, lærebøker og antologier GRÅORSKOG, SYVERUD, ÅS, AKERSHUS. FOTO: SVEIN GRØNVOLD/NN Årsmelding

7 Skogen INA har ansvaret for forvaltningen av NLH-skogen som skal tjene flere formål. Skogen produserer trevirke for salg, samtidig som den utnyttes som et «grønt laboratorium» og øvelsesområde for studenter og forskere ved INA og flere andre institutter ved NLH. I Nordskogen, som grenser til høgskoleområdet, er det bygd opp et arboret hvor besøkende kan studere fremmede treslag som vokser i bestand. Det foregår også langsiktige skogøkologiske forsøk i skogen. Skogen er flittig brukt til friluftsliv, rekreasjon og fysisk trening. Det går en lysløype gjennom Nordskogen og den kunne igjen benyttes til sitt tiltenkte formål i og med de gode snøforholdene på Ås vinteren Høsten 2003 hadde skigruppa i Ås I.L. flere dugnader i løypetraseen hovedsaklig med rydding av greiner og kvist. Forvaltningen av skogen bygger på moderne metoder for langsiktig planlegging og en nøye tilpasset skogskjøtsel slik at en kan avveie ulike hensyn på en konsistent måte. Fagsosial aktivitet for INA Etableringen av INA byr på både muligheter og utfordringer for de ansatte. En utfordring er å skape mer kontakt mellom medarbeiderne fra de to tidligere instituttene. Det vil selvsagt ta tid for oss å bli bedre kjent med hverandre og noen aktiviteter er gjennomført for å støtte opp om dette. I september ( ) hadde vi den første INA-festen, også omtalt som «Bryllupsfesten» i lokalene til Skogforsk. I oktober ble det arrangert en fotball-dag for ansatte og studenter og 11. desember hadde vi det første INA-julebordet. I oktober ble det første INA-seminaret arrangert. INAseminarene arrangeres med flere formål for øyet, både av reint faglig karakter og også som et tiltak for utvikle felles kultur og identitet ved instituttet. Ås, 24 mars 2004 for Styret ved Institutt for naturforvaltning Hans Fredrik Hoen FOTO: SVEIN GRØNVOLD/NN 6 Institutt for naturforvaltning

8 Institutt for naturforvaltning vil fra høsten 2004 tilby to nye masterprogram: Master i Tropical Ecology and Management of Natural Resources Av Espen Arestøl og Christina Qvam Heggertveit Arbeidet med utvikling av et engelskspråklig studietilbud i tropisk økologi og forvaltning startet sommeren Det daværende Institutt for biologi og naturforvaltning (IBN) hadde på den tid allerede i flere år mottatt ønsker fra utenlandske studenter, spesielt fra samarbeidende institusjoner i tropiske land, om et utdanningstilbud innen økologi på mastergradsnivå. I år 2000 kom det også en oppfordring fra NLHs ledelse om at fagmiljøene burde se på mulighetene for å videreutvikle sine studietilbud for å tiltrekke flere studenter til høgskolen. Med bakgrunn i dette, samt NLHs strategiske plan og nasjonale føringer, så IBN det som strategisk riktig å satse på et engelskspråklig mastergradsprogram. FOTO: SVEIN GRØNVOLD/NN I NLHs strategiske plan heter det at NLH skal: være en utfordrende medspiller i det internasjonale samfunn, med et spesielt ansvar for utviklingsland og land med overgangsøkonomi, satse på kvalitativ institusjonsutvikling ved et utvalg av universiteter i utviklingsland og i land med overgangsøkonomi, integrere internasjonal forskning og undervisning som en regulær del av instituttenes langsiktige virksomhet, øke fagmiljøenes bistandskompetanse og kapasitet, videreutvikle og styrke samarbeidet med internasjonale forskningsinstitusjoner. I St.meld. nr 27 står bl.a.: Departementet ønsker økt internasjonalisering i de norske utdanningsinstitusjonene. Dette kan fremmes ved å legge økt vekt på deltakelse i internasjonale programmer og institusjonsforankrede utvekslingsavtaler. Det bør stilles som et krav at alle høyere utdanningsinstitusjoner skal kunne tilby studenter som ønsker det, et studieopphold i utlandet som en del av et gradsstudium. Departementet ønsker samtidig å stimulere til at flere utenlandske studenter tar høyere utdanning i Norge studenter både fra industrialiserte land og fra utviklingsland. Departementet legger vekt på at institusjonene og de tilsatte utnytter muligheter til å delta i internasjonalt forskningssamarbeid. Både institusjonene og den enkelte tilsatte har et ansvar for å legge til rette for deltakelse i slikt samarbeid. Departementet mener det er viktig at de norske universitetene og høyskolene fortsetter å bygge opp fagtilbud på engelsk. For en ytterligere internasjonalisering av studietilbudene og studentmiljøene bør disse tilbudene være åpne både for utenlandske og for norske studenter og kunne inngå som en del av en norsk grad. Studiedirektør ba instituttet vurdere tilbudet opp mot Noragrics mastergrader. Etter at instituttet hadde avklart det faglige innholdet mot Noragrics tilbud, og påvist at det ikke var noe overlapp i disse to tilbudene, ble IBN i HS-vedtak 192b/01 bedt om å videreutvikle ovennevnte mastergradsprogram. Internasjonalt finnes det svært få mastergradsprogram med fokus på tropiske omgivelser. IBN har i 14 år tilbudt et studieprogram for norske studenter. Det nye tilbudet er en videreutvikling hvor Institutt for naturforvaltning (INA) nå ønsker å tilby et to-årig engelskspråklig program. Målgruppen for studiet er både norske og internasjonale studenter. Programmet gir et tilbud med en profil som er unik i Norge, men som også er spesiell i internasjonal sammenheng. Et økt antall utenlandske kandidater vil ikke ha innvirkning på konkurransesituasjonen i det norske arbeidsmarkedet, noe som må sees på som positivt når instituttet ønsker å ta opp flere studenter innenfor samme fagområde som tidligere. Årsmelding

9 Master i Utmarksbasert næringsutvikling Med mandat fra NLHs Studienemnd jobbet en arbeidsgruppe med å kartlegge behovet for et eget masterstudium ved NLH innenfor næringsutvikling i utmark og naturbasert reiseliv i Leder for gruppa var prorektor Anne Marte Tronsmo. Gruppa har hatt representanter fra Institutt for skogfag, Institutt for biologi og naturforvaltning (den ble Institutt for skogfag og Institutt for biologi og naturforvaltning slått sammen til Institutt for naturforvaltning), Institutt for økonomi og samfunnsfag, Institutt for landskapsplanlegging, en studentrepresentant, Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund og Norskog. Arbeidsgruppa konkluderte med at det er behov for et masterprogram ved NLH som gir kompetanse innen utmarksbasert næringsutvikling. Institutt for naturforvaltning har, i samarbeid med Institutt for økonomi og ressursforvaltning og Institutt for landskapsplanlegging, fått ansvaret for å videreføre arbeidet med det nye masterprogrammet frem mot oppstart høsten Med utmarksbasert næringsutvikling menes et bredt spekter av næringer der utmarksressurser er grunnlaget for næringen, for eksempel opplevelses-/ bygdeturisme, jakt og fiske, mikrokraftverk, bioenergi, m.m. Hvorfor et nytt studieprogram? I november 2002 arrangerte Norges forskningsråd ved programmene «Marked og samfunn» og «Skog ressurser og verdiskapning» et seminar om kunnskaps- og forskningsbehov i utmarksnæringen. Seminaret tok for seg hvilke behov vi har for videre kunnskap og forskning innen utmarksnæring, med bakgrunn i at tradisjonelt jordbruk og skogbruk betaler seg dårlig. Landbruksminister Sponheim konkluderte med at det er behov for å investere i ny kunnskap innen utmarksnæringer. Stortinget har gjennom Landbruksmeldingen (St.meld.nr. 19 ( )) sagt at: «For å styrke inntektsgrunnlaget for landbruket, mener Regjeringen det er nødvendig at landbruksnæringen sikres muligheter til økt næringsmessig utnyttelse av utmarka». I brev datert henvendte Norges Bondelag seg til NLH, og ga uttrykk for et behov for ny kompetanse hos dagens naturressursforvaltere. Reiseliv er i dag en av verdens største næringer. Bare i Norge var det samlede turistkonsumet 60 milliarder kroner i For turistene er natur og naturbaserte aktiviteter svært avgjørende for valg av Norge som feriemål. Norge har med sine utmarksressurser et godt utgangspunkt i reiselivssammenheng. Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund konkluderer i et treårig prosjekt, «Næringsutvikling og driftsplanlegging i utmark ( )», med at prosjektledere tilknyttet næringsutvikling og driftsplanlegging i utmark ofte er en utmarkskonsulent med naturfaglig studiebakgrunn. En reiselivsfaglig bakgrunn mangler i de fleste tilfellene. For de med reiselivsbakgrunn er det en kunnskapsbrist om naturgrunnlaget, utmarksforvaltning og de produkter som kan tilbys her. Stortingets næringskomité understreker at et godt økonomisk utbytte fra en bærekraftig bruk av utmarksressursene nærmest er en forutsetning for engasjerte rettighetshavere og ivaretakelse av det biologiske mangfoldet i behandlingen av Reiselivsmeldingen (St.meld.nr. 15 ( )), der det fremkom at: «Økte muligheter for grunneiere til utvikling av et naturbasert reiseliv vil samtidig styrke interessen for å ta vare på miljøkvaliteter som urørt natur og biologisk mangfold». I «Fjellteksten», St.prp. 65 står det følgende om «Politikk for økt miljøbasert turistmessig bruk av våre verneområder»: «Reiselivsnæringen har gjennom en rekke år markedsført Norge som turistobjekt med utgangspunkt bl.a i de store naturog kulturhistoriske verdiene vi finner i fjellområdene. Turistene oppgir fjordene, fjellene og den uberørte naturen som hovedgrunner til å komme til Norge. Etter hvert som andelen av villmark reduseres ellers i Europa, har særpreg ved norske fjellområder som store sammenhengende områder med tilnærmet urørt natur og fravær av støy fått økt oppmerksomhet fra utenlandske turister. Hvis vi klarer å ta vare på de natur- og kulturhistoriske kvalitetene som preger den norske fjellheimen, ikke minst i verneområdene, ser Regjeringen store muligheter for økt miljøbasert og miljøtilpasset næringsutvikling og turisme i våre fjellområder. Miljøtilpasset turisme knyttet til utnytting av våre fjellområder der større verneområder inngår kan, dersom den utvikles på riktig måte, både ivareta ønsker fra turistene om opplevelser av høy kvalitet og ønsker om verdiskaping i lokalsamfunn, samtidig som verdiene innenfor og utenfor verneområdene ivaretas og videreutvikles. Internasjonal erfaring viser at et sted eller en regions sjanse til å hevde seg i en stadig mer global utvikling er å dyrke frem det som er spesifikt stedsbestemt, med vekt på det som gjør den annerledes og særpreget. Nøkkelen ligger i samspillet mellom natur, kultur og næringsliv. Norges landbrukshøgskole er høyeste faglige instans innenfor landbruksutdanning i Norge, og har et godt utgangspunkt for å opprette et studietilbud med fokus på næringsutvikling i utmark og et naturbasert reiseliv. 8 Institutt for naturforvaltning

10 Innhold i master for Utmarksbasert næringsutvikling Masterprogrammet skal i grove trekk ha fundamenter innen fagområdene eiendoms- og rettslære, planfag, økologi og naturforvaltning, økonomi og organisasjon, turisme og reiseliv. NLH har en bred kompetanse innen alle fagfelt, utenom turisme og reiseliv. For å etablere et godt fundert masterprogram er det viktig å etablere et fagmiljø, med forsknings- og undervisningsansvar i tilknytning til masterprogrammet. Utfordringene som er knyttet til næringsutvikling i utmark ser man også utenfor Norges grenser. Et masterprogram i utmarksbasert næringsutvikling kan gjøres internasjonalt ved å knyttes opp mot forskning og undervisning i andre land, blant annet gjennom utvekslingsavtaler, gjesteforelesere og forskning. Opptakskrav til masterprogrammet er minimum 20 studiepoeng med økologiske emner. Det er utarbeidet utkast til hvilke emner som skal inngå i masteren. De er fordelt på tre profiler med arbeidstitlene «Energi», «Areal» og «Natur». Innhold i «Energi» Kode Emne SP Forutsatte forkunnskaper BUS240 Vareproduksjon og logistikk 10 Ingen BUS370 Næringsutvikling og entrepreørskap II 15 ECN262, BUS210, BUS220, AOS232, AOS120, AOS240 ECN210 Mikroøkonomi I - konsument, produkt, 10 ECN120, MATH010 marked og velferd ECN262 Nærings- og distriktspolitikk 5 ECN120 ECN280 Energiøkonomi I 10 Mikroøkonomi ECN380 Energiøkonomi II 10 BUS220, BUS230, BUS330, ECN200, ECN213, ECN271, ECN280 AOS200 Bygdesosiologi 10 Ingen THT283 Bioenergy and organic waste handling 5 FYS270 Energifysikk 10 FYS115, FYS125 RØP301 Kapitalforvaltning i skog- og jordbruk 5 FØ101, RØP201, eller FØL201 SKOG201 Skogforvaltning I+II 10 Ingen SIØ200 Forest Products Marketing 5 MF101 Mastergradsoppgaven 30 SUM 135 Innhold i «Areal» Kode Emne SP Forutsatte forkunnskaper AOS200 Bygdesosiologi 10 Ingen AOS220 Markedsbasert produkt- og konseptutvikling 5 Ingen BUS370 Næringsutvikling og entrepreørskap II 15 ECN262, BUS210, BUS220, AOS232, AOS120, AOS240 NATF200 Vern og forvaltning av norsk natur 5 Ingen JUS220 Regulerings- og miljørett I 5 JUS100 JUS211 Tingsrett II 15 JUS100 EIE220 Eiendomsutforming 5 Ingen APL201 Kommuneplanlegging 5 APL102 APL211(221) Konsekvensanalyser i arealplanlegging 5 APL201 SKOG201 Skogforvaltning I+II 10 Ingen RØP301 Kapitalforvaltning i skog- og jordbruk 5 FØ101, RØP201, eller FØL201 REIS200 Reiseliv som fenomen og næring 10 REIS300 Naturbasert reiseliv 10 REIS200 Mastergradsoppgaven 30 SUM 135 Innhold i «Natur» Kode Emne SP Forutsatte forkunnskaper AOS200 Bygdesosiologi 10 Ingen AOS220 Markedsbasert produkt- og konseptutvikling 5 Ingen BUS220 Finansiering og investering 10 Grunnleggende finansregnskap, kostnadsregnskap BUS370 Næringsutvikling og entreprenørskap II 15 ECN262, BUS210, BUS220, AOS232, AOS120, AOS240 ECN210 Mikroøkonomi I - konsument, produkt, 10 ECN120, MATH010 marked og velferd NATF200 Vern og forvaltning av norsk natur 5 Ingen NATF* Viltbiologi og forvaltning 10 GN100, ØKOL100, ZOOL210, NATF100 NATF* Praktisk naturforvaltning 5 NATF200 NATF* Viltforvaltning 10 NATF230 RØP301 Kapitalforvaltning i skog- og jordbruk 5 FØ101, RØP201, eller FØL201 REIS200 Reiseliv som fenomen og næring 10 REIS300 Naturbasert reiseliv 10 REIS200 Mastergradsoppgaven 30 SUM 135 *NATF Kan enten være viltforvaltningsemner, fiskeforvaltningsemner eller skogemner. Årsmelding

11 Forvaltning av nasjonalparker i Botswana Av Stein R. Moe, Prosjektkoordinator for BONIC, NLH Botswana kan, som et av få land i Afrika, vise til en meget vellykket elefantforvaltning. Mens elefantbestandene i mange afrikanske land har blitt sterkt desimert på grunn av krypskyting, habitatfragmentering og politiske konflikter, har antall elefanter i Botswana økt med rundt seks prosent årlig de siste tiårene. På syttitallet hadde Botswana en målsetning om maksimum elefanter. De seneste tellinger viser at det nå er godt over elefanter i landet. Selv om en så stor elefantbestand tilsynelatende er et uttrykk for en suksessfull forvaltning, har den høye bestandstettheten også brakt med seg nye utfordringer for botswanske myndigheter. Det har i lang tid vært sterke grupper i Botswana som ønsker å redusere elefantbestanden, med det hovedargument at den nåværende elefantbestanden har en ødeleggende effekt på vegetasjonen og på biodiversitet generelt. FOTO: STEIN R. MOE For å belyse disse spørsmålene nærmere tok Department of Wildlife and National Parks (DWNP) i Bostswana kontakt med Norges landbrukshøgskole (NLH) og Norsk Institutt for naturforskning (NINA). Denne kontakten resulterte i en felles søknad til NORAD om støtte til forskning og kompetansebygging. Programmet ble innvilget, og finansieringen delt mellom NORAD og DWNP. Gjennom 5 år har mer en 20 forskere fra DWNP, NINA og NLH studert effekter av elefanter på økosystemet i Chobe Nasjonalpark i nordøstlige Botswana. På NLH har INA og Noragric vært hovedaktører i dette samarbeidet. I mars 2003 hadde BONIC* en avslutningskonferanse i Kasane i Botswana hvor forskningsresultatene ble presentert. Et viktig budskap til forvaltningen er den historiske konteksten elefantproblemstillingene bør settes inn i. Det faktum at elefantbestanden i det nordlige Botswana var sterkt desimert på slutten av tallet er godt dokumentert. Utstrakt jakt som følge av høye priser på elfenben gjorde at elefantbestandene var svært lave over store deler av Afrika for hundre år siden. På slutten av tallet ble også den fatale kvegpesten introdusert til Etiopia. Fra Etiopia spredde epidemien seg raskt og nådde det sørlige Afrika i Kvegpesten hadde svært dramatiske effekter på både ville og tamme planteetere. En meget lav bestand av ville planteetere, samt svært få elefanter reduserte beitepresset over store deler av det afrikanske kontinent, og åpnet dermed for en sterk regenerering av skog i mange områder. En av INAs PhD studenter, Lucas P. Rutina, med et radiomerket impala lam. I nordlige Botswana har både elefantbestanden og andre ville planteetere økt gradvis gjennom hele 1900-tallet. Ved å analysere flybilder fra 1960 og fram til i dag har vi vist at områdene langs Chobe-elva hadde et relativt kontinuerlig skogdekke for 40 år siden, mens disse områdene i dag er svært fragmentert på grunn av elefantbeiting. Den kontinuerlige vakre elveskogen, som Chobe tidligere var berømt for, er nå nesten borte. Mer detaljerte vegetasjonsstudier viser at store, relativt sentvoksende trær nå har blitt erstattet av kortere, men hurtigvoksende arter. Selv om noen arter av trær har blitt borte, er det altså ikke Inntakt elveskog i Chobe. FOTO: STEIN R. MOE 10 Institutt for naturforvaltning

12 Elefanter beiter ned skogen langs Chobeelva. FOTO: STEIN R. MOE snakk om noen total avskoging. I stedet ser vi et skifte fra en dominans av høytvoksende treslag til mer kortvokste arter som har et buskaktig preg som følge av intens beiting både av elefanter og andre mindre planteetere. Prosjektet har heller ikke kunnet dokumentere store negative virkninger på dyrelivet i området. Vi har i stedet sett at hønsefugler, samt impala stort sett foretrekker områder som er relativt sterkt påvirket av elefanter. Impalapopulasjonen i området har også økt kraftig samtidig med økningen i elefantbestanden. På 1970-tallet fantes det bare noen få individer av impala innenfor vårt studieområde, mens det i dag er rund 60 impalaer pr km 2 i dette området. utgangspunktet, før kvegpesten og før nedskytingen av elefanter. Biologisk er det imidlertid ingen ting i veien for at Botswana kan høste av sin elefantbestand, selv om utstrakt høsting er vanskeliggjort på grunn av internasjonale pressgrupper. Botswanas store elefantbestand skaper også relativt få problemer for lokalbefolkningen. Dette skyldes i stor grad Botswanas lave befolkningstetthet med halvannen million innbyggere i et land på størrelse med Frankrike. I og med at Botswana har en såpass sterk vekst i elefantbestanden er det heller ikke noe problem å fjerne dyr i områder hvor de skaper store konflikter. I tillegg til å fokusere på forskning har BONIC også i stor grad drevet med kompetansebygging i form av utdanning på hovedfags- og doktorgradsnivå. Totalt 7 MSc kandidater har blitt utdannet på prosjektet. To PhD kandidater er ferdige, mens ytterligere to holder på å avslutte sine arbeider. Både hovedfags- og doktorgradsstudenter har arbeidet integrert i prosjektets generelle forskningsaktiviteter, noe som har skapt gode synergieffekter mellom forskning og utdanning. *Botswana-Norwegian Institutional Cooperation and Capacity Building Project BONIC Prosjektet har også dokumentert eksperimentelt at manglende rekruttering av mange treslag i stor grad skyldes beiting av impalaantiloper. Det vil si at selv om elefantbestanden i området blir redusert, så vil ikke det nødvendigvis bedre rekrutteringen av skog, fordi store tettheter av impala og andre mellomstore herbivorer hindrer mange treslag i å etablere seg. Konklusjonen på våre studier er at vi ikke har funnet noen økologisk grunn til at elefantbestandene i Botswana bør desimeres. Snarere ser vi det slik at systemet er i ferd med å vende tilbake til Elefantpåvirket område som tidligere var tett elveskog, men som nå er omdannet til buskmark. FOTO: STEIN R. MOE Årsmelding

13 Skogvern kan lønne seg Av Knut Veisten En ny doktorgradsavhandling, av Knut Veisten, gir en økonomisk tilnærming til barskogvern som er noe annerledes enn den sedvanlige utlegningen om erstatninger. Erstatninger og framgangsmåten for gjennomføring av vern er selvfølgelig svært viktig, men den økonomiske analysen handler først og fremst om hvorvidt vern er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det meste av debatten omkring en eventuell økning av andelen vernet barskog eller andre restriksjoner på virkeproduksjonen har dreid seg om hvor «kostbart» dette er, i tillegg til alle konfliktene tilknyttet påståtte hemmelige registreringer av verneverdige områder og hogst av skog som kunne fryktes å bli båndlagt. I økonomisk analyse, derimot, så vil en veie kostnader opp mot nytte. Da er det faktisk slik at noen billige tiltak egentlig kan være ulønnsomme hvis nytten er tilnærmet null, mens kostbare tiltak kan være lønnsomme hvis nytten er høy. Dette økonomiprinsippet har nærmest vært fraværende i vernedebatten. Betalingsvillighet og nytte Økonomisk verdi måles ut ifra folks betalingsvillighet, og det forstår de fleste når en snakker om melk og brød eller om plank og sponplater. Betalingsvillighet er uttrykk for at vi har nytte (tilfredsstillelse, behovsdekking, velferd) av å få mer av et gode. Prisene på markedsgoder speiler vår betalingsvillighet, selv om vår egen påvirkning blir svært liten når vi samhandler med så mange andre aktører. Det kan likne litt på vår påvirkning ved politiske valg vi teller med selv om det ikke synes slik. Det blir for snevert å anta at vi ikke har betalingsvillighet for fellesgoder goder som ikke omsettes i butikk og på børs. Det er heller ikke urimelig å anta at vi har betalingsvillighet for miljøgoder, som det å bevare uberørt naturskog. Det betyr verken at den foreslått verna skogen nødvendigvis skal selges, hvorvidt det skulle være til Naturvernforbundet eller WWF, eller at verdien av vern ikke kan begrunnes med annet enn kroner og øre. Det betyr heller ikke at betalingsvilligheten nødvendigvis er stor nok til at det er økonomisk lønnsomt å verne alt som blir foreslått fra ulike hold. Den økonomiske tilnærmingen vil rett og slett dreie seg om hvorvidt en endring i andelen vernet areal gir større nytte enn kostnadene ved å verne skogen. Kostnad og kostnad, fru Blom Skogverndebattene er også blitt fordunklet av en forfeilet framstilling av kostnaden av vernet. Mange foretrekker tilsynelatende en beskrivelse av den økonomiske analysen som om den bare gjaldt fastsettelsen av et erstatningsbeløp. Det kan godt hende at erstatningsbeløpet indikerer størrelsen på den samfunnsmessige kostnaden, men det kan også være påvirket av forhold som ikke avspeiler denne. Hvis kostnaden ved å verne skog er gitt ved tapt inntekt fra virkeproduksjonen, skulle det gå klart fram at vernekostnadene er lavere for areal med lav bonitet, for bratt terreng og arealer som ligger langt unna treforedlingsindustri. I tillegg vil en i en nyttekostnadsanalyse også kunne regne inn det en kan kalle en offentlig administrasjonskostnad («skattekostnad»). Hva er så tallenes tale? I doktorgradsavhandlingens første artikkel beskrives en nyttekostnadsanalyse av å gjennomføre flere konkrete restriksjoner på virkeproduksjonen, deriblant økt skogvern, for å sikre overlevelsen til de plante- og dyreartene som vurderes som trua og sårbare. Mer bestemt omfattet dette vern av 5 % skog innenfor alle bonitetsklasser og gjensetting av 10 «livsløpstrær» pr hektar (1 livsløpstre pr mål) ved hogst på det øvrige skogområdet, samt et minimumsnivå på andelen gammelskog og buffersoner på meter (flerbruksrestriksjoner). Kostnadsestimeringen var basert på nasjonal planleggingsmodell for virkeproduksjon (ved navn Gaya-JLP) med data fra Landskogstakseringen, der de nevnte restriksjonene legges inn som skranker i en problemstilling der en søker å maksimere verdien av hogstutbyttet over tid. Nytteestimeringen var basert på såkalt «betinget verdsetting» en økonomimetode som simpelthen går ut på å spørre folk direkte om hvor mye de vil betale for en forbedring av et fellesgode. Selv om kostnadsestimeringen for en slik nasjonalt aggregert skog er svært usikker, så er det nok nytteestimeringen som de fleste vil være skeptiske til. Kan en få ut økonomiske verdier gjennom et intervju, slik en får ut økonomiske verdier ved å registrere hva som kjøpes i et marked? Vil folk forstå hva de blir spurt om, og vil de forstå hva de svarer? Og om de forstår, vil de ha interesse av å snakke sant? Nyttekostnadsanalysen indikerer at et vern- og flerbruksprosjekt er økonomisk lønnsomt selv om en baserer seg på betalingsvillighetstall som er nedjusterte, ved først å fjerne de som oppgir «urimelig» betalingsvillighet i for- 12 Institutt for naturforvaltning

14 hold til inntekt og uttrykte holdninger, og deretter halvere dette gjennomsnittet (etter en enkel «kalibreringsnøkkel» benyttet av National Oceanic and Atmospheric Administration i USA). Årlig nytte ville med dette tilsvare 722 millioner, mens den årlige kostnaden ville tilsvare 533 millioner (1992-kroner). Selv om en legger på 20 % skattekostnad så forblir nyttekostnadsbrøken større enn 1. Selv om en ikke går inn på de metodiske problemene, vil det generelt være usikkerhet i slike estimeringer. Tar vi høyde for dette, vil ikke nytten entydig være høyere enn kostnaden. Imidlertid gir tallene en pekepinn på at selv krav om ganske strenge restriksjoner på virkeproduksjon for å sikre høy sannsynlighet for at alle plante- og dyrearter i skogen overlever, kan være økonomisk lønnsomt. Metodiske tester i avhandlingen To av de andre artiklene i avhandlingen analyserer hvorvidt det folk sier de vil betale er som forventet ut ifra økonomisk teori. Resultatene fra disse gir en klar indikasjon på at folk ikke slenger ut tilfeldige tall i løse lufta. De fleste reagerer som forventet på fellesgodets størrelse, og beløpene kan endatil være robuste i forhold til ulike verdsettingsrekkefølger noe à la det at vi er oss bevisst at vårt samla budsjett for mat er det samme om vi kjøper melk og brød sammen, eller om vi først kjøper melken og så kjøper brødet. Med grunnlag i en sammenlikning av oppgitt betalingsvillighet for å verne mindre skogområder i Oslomarka og faktisk innsamling av pengene til et fond, blir det i en artikkel diskutert i hvilken grad forskjellen mellom disse beløpsstørrelsene kan minskes. Vi vet i utgangspunktet at et hypotetisk spørsmål om betalingsvillighet via et fond en helt frivillig betalingsmekanisme vil gi «for høye» estimater, siden de som synes tiltaket er positivt ikke vil se noen begrensninger når de oppgir sitt beløp. Samtidig vet vi at ved faktisk innsamling av penger til et fond for et fellesgode vil gi «for lave» estimater, siden folk vil ha en tendens til å holde litt tilbake ved frivillige innsamlinger i påvente av å se om de andres betaling er tilstrekkelig til at fellesgodet sikres (skogen vernes). Selv om eksperimentet som beskrives ikke lykkes helt i å utlikne differansen, så antyder den mulige framgangsmåter for å gjøre denne mindre. En videreføring av den slags type sammenlikninger kan bidra til å utvikle en spørremetodikk som kan gi «tilnærmet sanne» økonomiske verdier for fellesgoder. Den siste artikkelen går inn på selve den økonomiske teorien for hvordan folk vurderer verdien til et gode. Der blir det argumentert for at mye av kritikken mot det å spørre om betalingsvillighet bygger på ulike oppfatninger om hva den økonomiske teorien setter som grenser for atferd og preferanser. Holdningen til om det er mulig å «få tak i» økonomiske verdier gjennom intervju vil i stor grad speile selve holdningen til vitenskap. Betydningen av avhandlingen for vernedebatten Kanskje det aller viktigste i vernedebatten er å få senket konfliktnivået. Men det vil også være viktig å få klarlagt de ulike grupperingers motiver og ønsker. Debatten kan ofte fortone seg som en polarisert skyttergravsdebatt med «grådige skogeiere» mot «uegennyttige miljøvernere». Snarere dreier det seg om at ulike grupper har ulike preferanser for hvordan skogen skal behandles. FOTO: SVEIN GRØNVOLD/NN Årsmelding

15 Økt skogvern i Norge økonomiske konsekvenser for skogbruk og skogindustri Av Torjus Folsland Bolkesjø og Birger Solberg Økt skogvern er et omdiskutert tema innen norsk naturforvaltning. Skogvern bidrar til å bevare truede arter og sikrer rekreasjonsverdiene som finnes i urørt skog, men innebærer samtidig store omveltninger for berørte skogeiere og betydelige offentlige utgifter til erstatninger. Vern av økonomisk drivverdig skog vil også påvirke markedene for tømmer og skogprodukter, og dermed produksjon og priser. I denne artikkelen belyses de markedsmessige konsekvensene av å øke skogvernet. Bakgrunn Norsk institutt for naturforskning (NINA) publiserte i 2002 en rapport som vurderer behovet for økt vern av skog i Norge med tanke på å bevare det biologiske mangfoldet (Framstad et al. 2002). I rapporten hevdes det at fra et biologisk synspunkt bør skogvernet økes fra dagens nivå på 1-1,5 til minst 4,6 % av produktivt skogareal. Tømmer omsettes i et rimelig velfungerende marked hvor prisen bestemmes av rådende tilbud og etterspørsel. Når produktiv skog settes av til verneformål, blir det mindre tømmer tilgjengelig i markedet. Dette betyr at for samme pris vil skogeiersiden samlet sett tilby mindre tømmer enn før, og markedet klareres med en høyere tømmerpris og et lavere avvikningsnivå (fig. 1). Tømmer omsettes imidlertid i et internasjonalt marked, så mulighetene for import vil bidra til å dempe endringene i markedslikevekten. i tømmermarkedet. I denne studien har vi anvendt en økonomisk analysemodell, NTM II, som består av fire delmodeller: En modell for tømmertilbudet hvor avvirkingsnivået er en stigende funksjon av tømmerprisen, og tilbudet endres periodevis som følge av endringer i det stående volumet. En modell for skogindustriproduksjonen hvor det antas at bedriftene maksimerer profitt og dermed øker produksjonskvantumet til kostnaden for å produsere siste enhet er lik inntektene av den siste enheten. Produksjonen endres over tid som følge av endrede rammevilkår for eksisterende industri, kapasitetsutvidelser eller nedleggelser. En modell for etterspørselen etter skogindustriprodukter hvor konsumet øker med synkende priser. Etterspørselen endres over tid som følge av generell økonomisk vekst. En modell for handelen med tømmer og sluttprodukter mellom regionene. Handel mellom regioner medfører at prisforskjellene mellom regioner aldri blir større enn transportkostnaden pr enhet mellom de to regionene. Formålet med denne artikkelen er å vurdere de økonomiske konsekvensene for skogbruket og skogindustrien i Norge av økt vern i det omfang som pr i dag diskuteres. For å vurdere effektene av et økt vernomfang er det nødvendig å analysere samspillet mellom skogbruk, trelast- og treforedlingsindustri, og å ha kunnskap om prisfølsomheten på tilbuds- og etterspørselssiden Figur 1. Prinsippskisse for endret markedsløsning når skogvernet økes. 14 Institutt for naturforvaltning

16 I modellen er markedet delt i 22 regioner - 19 norske, Sverige, en region for import fra andre land enn Sverige og en region for eksport til andre land enn Sverige. Produktspekteret i norsk skogsektor er aggregert til i alt 19 produkter: 6 tømmersortimenter, 3 trelastprodukter, 2 platetyper, 3 massekvaliteter og 5 papirtyper. Modellen anvender faktiske priser og kvantum fra basisåret 2000, prisfølsomhetsestimater som er statistisk beregnet ut fra historiske data, og innsamlet informasjon om kostnads-strukturen i skogindustrien. Likevektsløsningen i første periode gir (for alle tømmersortimenter og produkter i alle regioner) sammen med endringer i tømmertilbud, kostnadsnivå, kapasiteter og etterspørsel inngangsdata for beregning av likevektsløsningen i neste periode. En nærmere beskrivelse av modellen og inngangsdata er gitt i Bolkesjø & Solberg (2002) og Bolkesjø & Solberg (2003). Forutsetninger Fire alternativer for fremtidig skogvern ble analysert: Basis: Ingen økning fra dagens situasjon 4,6 % i Norge: Skogvernet i Norge øker til 4,6 % av produkt skogareal 4,6 % i utlandet: Ingen økning i norsk barskogvern, men våre handelspartnere øker vernet med 4,6 %. 4,6 % i Norge og utlandet: «4,6 % i Norge» + «4,6 % i utlandet» Framstad et al. (2003) skiller mellom Øst-, Vest-, Midt- og Nord-Norge med hensyn til behov for økt vern. I vår analyse tok vi utgangspunkt i de regionale tallene, og antok at skog som vernes har gjennomsnittlig tetthet i de respektive regionene. Vernet ble implementert i modellen som en endring i det stående volumet tilgjengelig for avvirkning. Basert på statistiske analyser antok vi en volumelastisitet på 1,0 (det vil si at når stående, drivbart volum minker med én prosent så minker tømmertilbudet med én prosent, alle andre faktorer like). Det må understrekes at de fire alternativene representerer svært omfattende skogvern sammenlignet med dagens situasjon. I St.meld.nr. 25 ( ) anslås de samlede kostnadene til erstatninger og prosesskostnader til 1,8 mill. kroner pr km 2 produktiv skog som vernes. Ut fra dette estimatet vil det anslagsvis koste 4,5 5 milliarder kroner å øke vernet til å omfatte 4,6 % av produktivt skogarealet. Til sammenligning ble det bevilget 58 millioner til formålet over statsbudsjettet for Generelle miljøhensyn som setter restriksjoner på ressursutnyttelsen (f.eks. Levende skog-standarder) vil imidlertid påvirke markedet på samme måte som økt vern. Resultater Modellen predikerer priser og omsatte kvanta for alle produkter i alle regioner, samt handelsstrømmer mellom regionene. I det følgende presenteres noen av hovedresultatene på et aggregert nasjonalt nivå. Tømmerpriser, avvirkningskvantum og inntekt til skogeiersiden Tabell 1 viser predikert endring i nettoprisen på ett av tømmersortimentene (sagtømmer gran) og totalt avvirkningsnivå for alle vernealternativene sammenlignet med basisalternativet. Som ventet gir økt skogvern økte tømmerpriser (jmf. fig. 1), men effekten er relativt liten (i størrelsesorden 1,1 %) ved bare vern i Norge. Dette skyldes at importkvantumet øker. Avvirkningsnivået i Norge synker imidlertid betydelig for alternativene der vernearealene i Norge økes. Dette skyldes både at et lavere kvantum norsk virke er tilgjengelig (fordi det er satt av til verneformål) og at norsk skogindustri øker importen når norsk virke blir dyrere. Økt vern blant våre handelspartnere gir høyere tømmerpriser og økt avvirkning i Norge fordi norsk skogindustri bedrer sin konkurranseevne, relativt sett, og fordi importert virke blir dyrere. Den samlede inntekten for skogeierne i Norge påvirkes som vist i tredje kolonne i tabell 1. Det er her tatt utgangspunkt i gjennomsnittlige bruttopriser levert bilvei for hvert sortiment. Inntekten fra tømmersalg reduseres med vel åtte prosent hvis vern gjennomføres kun i Norge, mens vern kun i utlandet øker norske skogeieres inntekt fra tømmersalg med vel åtte prosent. Det må understrekes at vi har antatt at det ikke legges noen restriksjoner på skogsdrift i de «verneverdige» arealene i basisscenariet. I praksis vil det ofte være visse begrensninger på ressursutnyttelsen i slike områder (MiS, Levende skog, etc.) Implikasjoner for norsk skogindustri Høyere kostnader som følge av økte tømmerpriser gir redusert produksjon, og i følge våre resultater vil alternativet med 4,6 % økning av skogvernet i Norge redusere trelastproduksjonen med rundt 5 % (tabell 2). Økt vern i utlandet påvirker imidlertid norsk trelastproduksjon lite. Produksjonsnivået i treforedlingsindustrien, som stort sett ligger på full kapasitetsutnyttelse, er generelt sett mer robust overfor rammevilkårsendringer av denne typen, og endres ubetydelig i modellberegningene. Tabell 1. Prosentvis endring i nettoprisen (rotpris) på sagtømmer gran og totalt avvirkningsnivå (i forhold til basis) Alternativ Endring Endring Endring i samlet Pris sagtømmer gran avvirkning i Norge inntekt fra tømmersalg Basis ,6 % i Norge 1,1-9,7-8,8 4,6 % i utlandet 4,8 5,0 +8,4 4,6 % i Norge og utlandet 5,9-4,7-0,5 Årsmelding

17 Tabell 2. Prosentvis endring i norsk trelastproduksjon (i forhold til basis) Alternativ Import Når norsk tømmer blir dyrere, vil norsk skogindustri øke importen. Som vi ser av figur 2 er importkvantumet størst med vern kun i Norge, og et uendret verneomfang i utlandet («4,6 % i Norge»). En ringvirkning av økt norsk skogvern er m.a.o. intensivert skogsdrift i andre land, og økte transportavstander. Hvis vernet øker kun i våre naboland, vil norsk skogindustri relativt sett bedre sin konkurranseevne. I følge våre resultater vil treforedlingsindustrien øke importen i dette scenariet sammenlignet med basisalternativet, selv om importvirket blir dyrere. Trelastindustrien vil derimot redusere importen noe (sees ved å sammenligne søyler for «basis» og «4,6 % i utlandet»). Importen til Norge bestemmes i modellen av en eksogent gitt tømmertilbudselastisitet i Europa som ble satt til 0,8 (dvs. at avvirkningen stiger med 0,8 % når prisen øker med 1 %), og transportkostnadene for importert tømmer. Hvis den faktiske priselastisiteten er høyere (lavere) enn vårt estimat vil importen øke (minke) mer enn Trelastproduksjon Basis 0 4,6 % i Norge -4,7 4,6 % i utlandet -0,8 4,6 % i Norge og utlandet -6,1 resultatene vist i figur 2, og dermed dempe (øke) prisvirkningene av økt vern i forhold til våre resultater. Implikasjoner av økt etterspørsel som følge av «miljømessig goodwill» Det blir hevdet at økt skogvern kan gi skogbruket et bedre «miljøimage» og øke konsumentenes preferanser for skogprodukter. Det ble derfor utført en følsomhetsanalyse der en ekstra etterspørselsvekst ble lagt inn i vernealternativene. Resultatene i tabell 3 forutsetter en ekstraordinær etterspørselsvekst på 1 % pr år, og at den ekstraordinære veksten vedvarer i 5 år fra Det må understrekes at denne forutsetningen er hypotetisk og at vi mangler gode estimater på denne størrelsen. Det fremgår at økt etterspørsel etter papir og trelast vil øke etterspørselen etter tømmer og dermed tømmerprisene. Økte tømmerpriser øker avvirkningen, og resultatene som er gjengitt i tabell 3 viser at en eventuell etterspørselsvekst som følge av økt vern kan medføre et like høyt norsk avvirkningsnivå som et basisalternativ uten vern og etterspørselsvekst. Figur 2. Importert kvantum grantømmer per år for de ulike vernealternativene (i 1000 m 3 ). Konklusjon Det er selvsagt knyttet usikkerhet til resultatene fra analyser med relativt komplekse modeller som NTM II. For det første kan det være avvik mellom modellens forutsetninger om aktørenes adferd og faktisk adferd. For det andre kan det være feil eller mangler ved datainput som gir feil også i modelløsningen. Vi har imidlertid validert modellen mot basisåret 2000 og funnet at modellen beskriver den faktiske situasjonen godt. I tillegg har vi her benyttet modellen til å se på differansen mellom alternative utviklingsforløp, og usikkerheten i denne type differansekalkyler vil være mindre enn i absolutte prognoser over sektorens utvikling, siden eventuelle feil vil gå igjen i begge alternativene som analyseres. Til tross for usikkerheten anser vi følgende konklusjoner som plausible: Hvis vi antar at norsk skogvern økes, mens konsumentenes preferanser for skogprodukter forblir uendret, vil tømmerprisene øke marginalt. Avvirkningsnivået i Norge vil synke, og importen øke. Skogeiere som ikke utsettes for vern vil øke avvikningsnivået pga. høyere tømmerpriser. Skogeierne vil i gjennomsnitt komme bedre ut økonomisk ved økt skogvern, forutsatt at skogeiere som får arealer vernet får tilstrekkelig kompensasjon noe en kan forutsette hvis det gjennomføres frivillig vern. I tillegg er det grunn til å tro at økt vern vil dempe konfliktnivået. Skogvern innebærer økte kostnader for skogindustrien, grunnet høyere tømmerpriser. Et eventuelt økt skogvern blant våre handelspartnere gjør importert tømmer dyrere, og skogindustrien vil bruke relativt mer norsk tømmer. Økt miljøfokus i en region innebærer med andre ord at (deler av) miljøproblemene «eksporteres» til andre regioner. Hvis økt skogvern medfører «miljømessig goodwill» som øker konsumet av skogprodukter, kan det totale avvirkningsnivået i Norge bli like stort (eller større) som hvis skogvernet ikke økes. Det betyr at arealer som ikke er vernet vil bli hardere utnyttet. Både skogeiersida og skogindustrien vil i dette alternativet øke fortjenesten og produksjonsnivået. 16 Institutt for naturforvaltning

18 Tabell 3. Prosentvis endring i norsk avvirkningsnivå i 2010 i forhold til basisscenariet 1 Alternativ Prosentvis endring Basis 0 4,6 % i Norge -9,7 4,6 % i Norge - økt etterspørsel -6,0 4,6 % i Norge og utlandet -4,7 4,6 % i Norge og utlandet - økt etterspørsel -2,0 1 Alternativene «4,6 % i Norge» og «4,6 % i Norge og utlandet», uten etterspørselsvekst, er tatt med for sammenligningens skyld. Litteratur Bolkesjø, T. F. & Solberg, B. (2002). Produksjon, kostnader og priser i norsk skogsektor. Notat, Institutt for skogfag, NLH. Bolkesjø, T. F. & Solberg, B. (2003). Beskrivelse av skogsektormodellen NTM II. Notat, Institutt for skogfag, NLH. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T Evaluering av skogvernet i Norge. NINA Fagrapport 54: Sluttnote Analysene som denne artikkelen bygger på utgjør et del-studie i prosjektet «Virkninger på norsk skogsektor av endringer i sentral rammevilkår», som i hovedsak er finansiert av Norges forskningsråd, med supplement fra Landbruksdepartementet, Skogbrand Forsikringsselskap og Trelastindustriens Landsforening. Prosjektet har som hovedmål å analysere konsekvenser for den norske skogsektoren av sannsynlige endringer i noen utvalgte sentral nasjonale og internasjonale rammevilkår, for slik å gjøre sektoren bedre rustet til å møte endringene i disse rammevilkåra. Prosjektet avsluttes i løpet av 2004, og resultatene vil bli presentert på en konferanse på Håndverkeren i Oslo 7. og 8. november. Fullstendig program for konferansen vil bli annonsert. FOTOS: SVEIN GRØNVOLD/NN Årsmelding

19 Organisasjon og personale Institutt for naturforvaltning ble etablert , etter en sammenslåing av Institutt for biologi og naturforvaltning og Institutt for skogfag. Instituttstyret Instituttleder: Hoen, Hans Fredrik Stedfortredende leder: Swenson, Jon Styremedlemmer: Hofstad, Ole Haldorsen, Sylvi, Institutt for planteog miljøvitenskap Lie, Marit Røstad, Ole Wiggo Hauglin, Knut Marius, stud. repr. Knagenhjelm, Maria C., stud. repr. Observatør: Johnsen, Øystein, Skogforsk Sekretær: Veidahl, Arild Vararepresentanter: Høibø, Olav Totland, Ørjan Riise, Gunnhild, Institutt for planteog miljøvitenskap Nyrud, Anders Qvale Vollan, Kari Helland, Nina K.S., stud. repr. Reisz, Asbjørn, stud. repr. Hanssen, Kjersti Holt, Skogforsk Styret har i 2003 avholdt 3 møter og behandlet 23 saker. Undervisningsutvalget Representanter: Dale, Svein, leder Gauslaa, Yngvar, nestleder Frank, Jon Sivertsen, Mari Sand Greve, Peter, stud. repr. Sjølie, Hanne, stud. repr. Sekretærer: Arestøl, Espen Heggertveit, Christina Qvam Vararepresentanter: Selås, Vidar Hågvar, Sigmund Frivold, Lars Helge Nielsen, Anders Sandemose, Pernille, stud. repr. Koller, Anne Lise, stud. repr. Forskningsutvalget Representanter: Borgstrøm, Reidar, leder Næsset, Erik, nestleder Totland, Ørjan Bergseng, Even Dokk, John Gunnar Hovland, Helge, stud. repr. Rødland, Kjetil, stud. repr. Sekretær: Granerud, Tone Vararepresentanter: Heun, Manfred Eid, Tron Dhillion, Shivcharn Lexerød, Nils Watsend, Bjørn Magne, stud. repr. Rekstad, Ingvill, stud. repr. Innstillingsrådet: Ohlson, Mikael (repr. for Ås Forskerforening) Frank, Jon (vararepr. for Ås Forskerforening) Zwilgmeyer, Tone (repr. for STAFO LANDBRUK Adm. personale) Dokk, John Gunnar (repr. STAFO LANDBRUK Tekn. personale) Høibø, Olav (arbeidsgivers representant) Sonerud, Geir (vararepr. for arbeidsgivers repr.) Hoen, Hans Fredrik/Veidahl, Arild (leder) Verneombud Zwilgmeyer, Tone Sørhellinga Dokk, John Gunnar Urbygningen FOTO: SVEIN GRØNVOLD/NN 18 Institutt for naturforvaltning

20 PERSONALE pr Etternavn Fornavn Stilling Utdanning Fast vitenskapelig personale: Bjørndalen Jørn E. F.aman. Cand.real. Borgstrøm Reidar Professor Dr.agric. Brække Finn Professor Dr.agric. Baardsen Sjur F.aman. Dr.scient. Dale Svein F.aman. Dr.philos. Dhillion Shivcharn S. Professor Ph.D. Eid Tron F.aman. Dr.scient. Eikenes Birger Professor Siv.øk./cand.agric. Frank Jon F.aman. Dr.scient. Frivold Lars Helge F.aman. Dr.scient. Gauslaa Yngvar Professor Dr.agric. Heun Manfred Professor Ph.D./dr.habil. Hjeljord Olav F.aman. Dr.agric. Hoen Hans Fredrik Professor Dr.scient. Hofstad Ole Professor Dr.scient. Høibø Olav F.aman. Dr.scient. Hågvar Eline B. Professor Dr.agric. Hågvar Sigmund Professor Dr.philos. Lye Kåre Professor Cand.real. Midtgaard Fred F.aman. Dr.scient. Næsset Erik Professor Dr.scient. Ohlson Mikael Professor Dr.philos. Rosseland Bjørn Olav Professor Dr.philos. Selås Vidar F.aman. Dr.agric. Solberg Birger Professor Dr.agric. Solhaug Knut Asbjørn F.aman. Dr.scient. Sonerud Geir A. Professor Dr.philos. Swenson Jon Professor Ph.D./dr.habil. Totland Ørjan F.aman. Dr.scient. Vestøl Geir Isak F.aman. Dr.scient. Midlertidig vitenskapelig personale: Ask Jon Andreas Forsker Cand.agric. Bolkesjø Torjus Folsland Forsker Cand.agric. Brittain John E. Prof. II Ph.D./dr.philos Christiansen Erik Prof. II Dr.scient. Elgersmaa Anna Martha Forsker M.Sc. Gobakken Terje Post.doc. Dr.scient. Granhus Aksel Post.doc. Dr.scient. Hanssen Kjersti Holt Forsker Dr.scient. Hobbelstad Kåre Prof. II Dr.scient. Nelleman Christian Forsker Dr.agric. Nybakken Line Post.doc. Dr.scient. Nyrud Anders Qvale F.aman. Dr.scient. Overgaard Hans Post.doc. Dr.scient. Petersen Ann Kristin Forsker Cand.agric. Rogne Sissel Prof. II C.real./dr.philos. Roos Anders F.aman. Ph.D. Sankhayan Prem Lall Forsker M.Sc. agric.econ. Solheim Halvor Prof. II Dr.scient. Wam Hilde Karine Forsker Cand.scient. Stipendiater: Antonsen Hilde Stipendiat Cand.scient. Bach Lisbet Holm Stipendiat Cand.scient. Bergseng Even Stipendiat Cand.agric. Bollandsås Ole Martin Stipendiat Cand.agric. Eldegard Katrine Stipendiat Cand.agric. Eriksen Marit Stipendiat Cand.real. Grønli Katinka E. Stipendiat Cand.scient. Etternavn Fornavn Stilling Utdanning Hegland Stein Joar Stipendiat M.Sc. Hovstad Knut Anders Stipendiat Cand.agric. Klanderud Kari Stipendiat Cand.scient. Lexerød Nils Stipendiat Cand.agric. Lie Marit Helene Stipendiat Cand.scient. Lindstad Berit Hauger Stipendiat Cand.agric. McEvoy Maria Stipendiat M.Sc. Molteberg Dag Stipendiat Cand.agric. Nielsen Anders Stipendiat Cand.scient. Sande Jon Bingen Stipendiat Cand.agric. Sandnes Arne Stipendiat Cand.agric. Sivertsen Mari Sand Stipendiat Cand.agric. Steifetten Øyvind Stipendiat Cand.scient. Støen Ole-Gunnar Stipendiat Cand.agric. Sønstebø Jørn Henrik Stipendiat Cand.scient. Vistnes Ingunn Stipendiat Cand.agric. Aasen Solveig Stipendiat Cand.scient. Kvotestipendiater: Aleper Daniel Stipendiat Beshah Zerihun Desta Stipendiat Masunga Gaseitsive Stipendiat Namaalwa Justine Stipendiat Olet Eunice Stipendiat Pradhan Narendra Stipendiat Rutina Lucas Stipendiat Shrestha Prasanna Man Stipendiat Shrestha Rinjan Stipendiat Upadhyay Thakur Prasad Stipendiat Wijesekara Renuka Stipendiat Teknisk/Administrativt personale: Arestøl Espen Stud.veil. Cand.scient. Delbeck Grethe Konsulent Handelsskole Dokk John Gunnar Led. f.tekn. Utmarkstekn. Granerud Tone Avd.ing. Cand.agric. Heggertveit Christina Qvam Stud.veil. Cand.agric. Kopperud Cor. Avd.ing. Kjemiing. Odde Hans Sen. f.tekn. Skogtekniker Ombustvedt Anne Sekretær Røstad Ole Wiggo Overing. Cand.real. Slette Bjørn Led. f.tekn. Solsvik Mette F.sekretær Handelsskole Tronstad Gry Konsulent Handelsskole Veidahl Arild Kontorsjef Bedriftsøk. BI Vollan Kari Overing. Cand.scient. Zwilgmeyer Tone Konsulent Gymnas Aasen Annie Led. f.tekn. Gymn./fagskole Professor emeritus: Eid John Prof. emer. Cand.econ. Haveraaen Oddvar Prof. emer. Dr.scient. Heide Ola M. Prof. emer. Dr.agric. Kielland-LundJohan Prof. emer. Dr.agric. Nissen Per Prof. emer. Ph.D./dr.philos. Skaar Reidar Prof. emer. M.Sc. (USA) Svendsrud Asbjørn Prof. emer. M.Sc. (USA) Wegge Per Prof.emer. Ph.D. Årsmelding

Institutt for Naturforvaltning (INA)

Institutt for Naturforvaltning (INA) Institutt for Naturforvaltning (INA) Institutt for Naturforvaltning (INA) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 VISJON 2013-2016 INA skal være et sterkt utdanningsog forskningsmiljø for kunnskapsutvikling

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium Institutt for miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Opptak 214 Ettårig grunnstudium Studiet er på 6 studiepoeng (sp) og går over to semestre. 3 sp må være realfag og 3 sp samfunnsfag/økonomifag.

Detaljer

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Hanne K. Sjølie (UMB) Greg Latta (OSU) Birger Solberg (UMB) Skog og Tre Gardermoen 5. juni 2013 2111 2005 Outline Albedo i boreal skog

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Tettere samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner - hva gjør vi for å imøtekomme dette?

Tettere samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner - hva gjør vi for å imøtekomme dette? Tettere samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner - hva gjør vi for å imøtekomme dette? Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap Intro Institutt for

Detaljer

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2013

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2013 UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium 213 K:/felles/_ipm/undervisning/studieplaner/213-14/GRUNN Ettårig grunnstudium Nedenfor finner du forslag på eksempelplaner

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

STUDIEPROGRAM. Ph.d.-programmet i naturforvaltning. PhD programme in Ecology and Natural Resource Management HOVEDMÅL

STUDIEPROGRAM. Ph.d.-programmet i naturforvaltning. PhD programme in Ecology and Natural Resource Management HOVEDMÅL NATURFORVALTNING For denne utdanningen gjelder Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet. Forskriften omhandler mål, ansvarsforhold, opptak, gjennomføring

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium Institutt for miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Opptak 21 Ettårig grunnstudium Studiets omfang og krav Studiet er på 6 studiepoeng (sp) og går over to semestre, med oppstart i høstsemesteret.

Detaljer

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet

Detaljer

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2011

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2011 UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium 211 K:/felles/_ipm/undervisning/studieplaner/211-12/GRUNN Ettårig grunnstudium Nedenfor finner du forslag på eksempelplaner

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Skogressursene i Norge øker kraftig

Skogressursene i Norge øker kraftig Rammevilkår for naturbaserte virksomheter Skog - muligheter på rot Årsmøte FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven 15. febr. 2012 Alf Daniel Moen Skogressursene i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske

Detaljer

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp

Detaljer

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2009/2010

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2009/2010 UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium 29/21 H:/studieplaner/29-1/GRUNN Ettårig grunnstudium Ettårig grunnstudium passer for deg som har generell studiekompetanse

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

MØTEBOK. Møte i Studienemnda 29.05.2013. Til stede: Mari Sundli Tveit (MST) Prorektor for utdanning Kolbjørn Christoffersen (KC)

MØTEBOK. Møte i Studienemnda 29.05.2013. Til stede: Mari Sundli Tveit (MST) Prorektor for utdanning Kolbjørn Christoffersen (KC) STUDIENEMNDA MØTEBOK 1302 1901 UTKAST 29.05.2013 GODKJENNING. VARIGHET: 11.00-13.45 MØTEBOK Møte i Studienemnda 29.05.2013 Til stede: Mari Sundli Tveit (MST) Prorektor for utdanning Kolbjørn Christoffersen

Detaljer

DET LEVENDE UNIVERSITET

DET LEVENDE UNIVERSITET Internasjonalisering i ingeniørutdanningene 6. Desember 2011 www.umb.no 2 1 Den høiere Landbrugsskole paa Aas: 1859 Norges landbrukshøgskole: 1897 Norges første vitenskapelige høgskole med rett å tildele

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT Torill Olsson, 23 oktober 2012 REISELIVETS FIRE BEN OPPLEVELSE Andre bransjer Aktiviteter Overnatting Servering Transport FORSTUDIE I TILBUD OG MARKED OPPSUMMERING OPPLEVELSESTILBUD

Detaljer

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012 1302 1901 US-SAK NR: 27/2012 SAKSANSVARLIG: MARI SUNDLI TVEIT SAKSBEHANDLER(E): TOR ÅGE DISERUD ARKIVSAK NR:2011/1452 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN Fullmaktssak: -US-sak

Detaljer

Høgskolen i Telemark Avdeling for allmennvitenskapelige fag

Høgskolen i Telemark Avdeling for allmennvitenskapelige fag Høgskolen i Telemark Avdeling for allmennvitenskapelige fag Åshild R. Kise Internt notat Journalnr: 2007/2063 Dato: 28.05.2010 Gjennomgang av studieporteføljen ved Høgskolen i Telemark - Utkast til sluttrapport

Detaljer

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Kort om prosjektet og Menon Prosjektets hovedproblemstillinger Måling av økonomisk

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF Skogvern til leie - Muligheter i en stagnert prosess Arnodd Håpnes WWF Spørreundersøkelse i 12 europeiske land (WWF, februar-mars 2003): - 86 prosent av nordmenn mener skogvern er viktig eller meget viktig.

Detaljer

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL)

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Heltid og deltid

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1952 Professor 1960 Professor/Instituttleder 1947 Professor 1955 Professor 1970 Førsteamanuensis

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2010/2011

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2010/2011 UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium 21/211 K:/felles/_ipm/undervisning/studieplaner/21-11/GRUNN Ettårig grunnstudium Ettårig grunnstudium passer for deg

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg a. Notat fra instituttleder ved IØR om Handelshøyskolen ved UMB Formalisering av navnet

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg a. Notat fra instituttleder ved IØR om Handelshøyskolen ved UMB Formalisering av navnet US-SAK NR: 59/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: ASS UNIVERSITETSDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): JAN OLAV AASBØ ARKIVSAK NR:2009/13 Endelig fastsetting

Detaljer

HANDELSHØGSKOLEN VED UMB

HANDELSHØGSKOLEN VED UMB 1 HANDELSHØGSKOLEN VED UMB SCHOOL OF ECONOMICS AND BUSINESS Institutt for økonomi og ressursforvaltning Instituttleder Ragnar Øygard 17. November 2010 Litt historie Økonomifaget ved UMB Fra 1866- Driftsøkonomi

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1957 Professor* 1969 Førsteamanuensis Professor* 1948 Førstelektor Førsteamanuensis (50%) 1948 1955

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Førsteamanuensis 1959 Førsteamanuensis 1961 Professor 1963 Førsteamanuensis b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Studieprogram B-ØKAD, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:36 Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid:

Detaljer

Universitetet i Agder Institutt for naturvitenskapelige fag. Førsteamanuensis Lars Korslund

Universitetet i Agder Institutt for naturvitenskapelige fag. Førsteamanuensis Lars Korslund Universitetet i Agder Institutt for naturvitenskapelige fag Førsteamanuensis Lars Korslund Universitetet i Agder Institutt for naturvitenskapelige fag 30 4 Undervisning: Årsstudium i biologi Bachelorprogram

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger

Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger 1 Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger Jan Vidar Haukeland, UMB Nettverkseminar Naturbasert reiseliv Rica Holmenkollen Park Hotell, 26.-27.3. 2012.

Detaljer

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Allemannsretten en ressurs og et ansvar

Allemannsretten en ressurs og et ansvar Allemannsretten en ressurs og et ansvar v/ Knut Almquist Adm.dir. NHO Reiseliv Foredrag på Konferanse om allemannsrettens og friluftslivets framtid 26. og 27. november 2007 arrangert av FRIFO NHO Reiseliv

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi 1. Master i ledelse, innovasjon 1.1. Introduksjon Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi

Detaljer

FKT prosjektet 2011-2014

FKT prosjektet 2011-2014 FKT prosjektet 2011-2014 Presentasjon av fellesprosjekt Beitekonferansen 2012, Oppdal Bakgrunn De siste to årene gjennomført flere kontaktmøter mellom organisasjonene Behov for å samordne innsatsen i rovviltarbeidet

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Målet med bachelorprogrammet

Detaljer

EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby?

EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby? EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby? Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Harry P. Andreassen dekan 24.05.2012 Fra Høgskole til Universitet Innlandsuniversitetet Høgskolene i Lillehammer,

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I HISTORIE (IHR)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I HISTORIE (IHR) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I HISTORIE (IHR) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1953 Professor 1951 Førsteamanuensis 1947 Professor 1948 Professor 1945 Professor 1949

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Forskergruppe Etologi og husdyrmiljø

Forskergruppe Etologi og husdyrmiljø Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Forskergruppe Etologi og husdyrmiljø Forskergruppeleder: Bjarne O. Braastad Forskergruppe etologi og husdyrmiljø professor

Detaljer

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske. Vedlegg 5 Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013 Kunnskapsdepartementet innførte fra 2013 endringer i styringsdialogen mellom departementet og institusjonens styre. Dette innebærer at Samisk høgskole

Detaljer

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Saksnummer: 49/2013 Opptaksrammer studieåret 2013/2014

Saksnummer: 49/2013 Opptaksrammer studieåret 2013/2014 US-SAK NR: 49/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIREKTØR SIRI-MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØR OLE- JØRGEN TORP OG OPPTAKSLEDER BENEDIKTE

Detaljer

Forvaltning av skogens ressursar

Forvaltning av skogens ressursar Forvaltning av skogens ressursar Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Seminar om landbruksmeldinga (St.meld. 9, 2011-212) Steinkjer, 16. januar 2012 Avgrensing

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

LUNSJSEMINAR. Skog og landskap, Høgskoleveien 8, det store møterommet ved resepsjonen. Vi serverer frukt og drikke til matpakka. 10.

LUNSJSEMINAR. Skog og landskap, Høgskoleveien 8, det store møterommet ved resepsjonen. Vi serverer frukt og drikke til matpakka. 10. Tid Mandag 27. februar kl 11.30 12.15 Terje Gjengedal: Fornybarfamilien Kan flere former for fornybar energi fungere sammen på en komplementær måte uten å konkurrere? Og har bioenergien en tydelig plass

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

Norges oppfølging av internasjonale beslutninger og anbefalinger knyttet til skogsektoren. Kommentarer til INA fagrapport nr.

Norges oppfølging av internasjonale beslutninger og anbefalinger knyttet til skogsektoren. Kommentarer til INA fagrapport nr. Landbruks- og matdepartementet Pb 8007 Dep Oslo, 24. januar 2005 0030 Oslo Norges oppfølging av internasjonale beslutninger og anbefalinger knyttet til skogsektoren. Kommentarer til INA fagrapport nr.

Detaljer

Østmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka

Østmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner Opprettet i 1966 50 år i 2016 Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner har som formål å bevare Østmarka som natur- og friluftsområde for dagens og kommende

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,

Detaljer

Perspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30.

Perspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30. Perspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter 2013 Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30. oktober 2013 Norge Global Partner 2009-13 Styrke forskning om og med land i Sør Styrke

Detaljer

HØGSKOLEN I ØSTFOLD PROTOKOLL STYREMØTE. Dato: 27. september 2007. Hans Petter Wille, Karin Herft og Lene Merete Osvik. Forfall:

HØGSKOLEN I ØSTFOLD PROTOKOLL STYREMØTE. Dato: 27. september 2007. Hans Petter Wille, Karin Herft og Lene Merete Osvik. Forfall: HØGSKOLEN I ØSTFOLD PROTOKOLL FRA STYREMØTE Dato: 27. september 2007 Sted: Styrerommet A2 229 på Remmen i Halden Kl. 08:30 11:30 Medlemmer: Elin Nesje Vestli, Hans Blom, Vigdis Abrahamsen Grøndahl, Terje

Detaljer

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING Sogndal, 15. juli 2010 Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 1, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet

Detaljer

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING 3.11.1 INNLEDNING 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING SIDE 185 Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Medlemmene av ekspertgruppen Torbjørn Hægeland (leder), forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Velkommen til eierskiftemøte!

Velkommen til eierskiftemøte! Møre og Romsdal Velkommen til eierskiftemøte! Anne Karine Folge, Innovasjon Norge og Eierskiftealliansen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal EIERSKIFTEALLIANSEN i Møre og Romsdal 06.08.2013 2 Møre og Romsdal

Detaljer

Naturbasert reiseliv og naturveiledning ved NMBU. Parkmøte, Norske parker, Solund, 11.-12. mai 2015 Knut Fossgard, NMBU

Naturbasert reiseliv og naturveiledning ved NMBU. Parkmøte, Norske parker, Solund, 11.-12. mai 2015 Knut Fossgard, NMBU Naturbasert reiseliv og naturveiledning ved NMBU Parkmøte, Norske parker, Solund, 11.-12. mai 2015 Knut Fossgard, NMBU Naturbasert reiseliv og naturveiledning ved NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat Forskerlinje i helseog sosialfag En presentasjon av arbeidsgruppens notat Bakgrunn Forskerlinje igangsatt i 2002 ved de 4 medisinske fakultetene for å motvirke sviktende forskerrekruttering Ordningen ble

Detaljer

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant

Detaljer